Transcript I vann og gjørme

Nr. 3
Sommernummer
2014
Nordberg
menighetsblad
Nordberg, Gaustad,
Korsvoll og Maridalen
Prøysen-kveld
Side 4-5
Bibelske myter
Side 10-11
Tone slutter
Side 15
- Ikke i vår favør
Side 16
I vann og gjørme
Kulturreisen
Side 18-19
Se side 6
på den annen side
En himmel over livet
Hvert år invaderer en gruppe ”tårnagenter” kirken. Det er
8- og 9-åringer som skal bli kjent med kirkebygget, løse noen
mysterier og medvirke ved en gudstjeneste. De har sin egen
kampsang. Refrenget avsluttes med strofen: ”Kom - og få en
himmel over livet”.
Trenger vi det – en himmel over livet?
Mange spør ikke slik. De vil heller si at det vi trenger, er hus
og mat, klær og jobb, familie og venner, slik vi alle gjør. Det
er tilstrekkelig til å gi livet mening og innhold. Vi trenger
ingen høyere himmel. Vi trenger ingen Gud.
De er ikke alene. Kirkesamfunnene i dagens Europa mister
oppslutning. Kristen verdibevissthet taper terreng. Kirkene
merker tilbakegang i oppslutningen om dåp og gudstjenester.
De som forsøker å holde kristen tro og arv levende i Norge,
ser med bekymring på at denne bjelken i vår historie er i ferd
med å miste sin bærekraft.
Men et samfunn kan ikke leve religionsløst eller ateistisk.
Det ser i alle fall ut til å være en historisk erfaring. Så må vi
velge. Det som tidligere preget vår kultur og formet vår historie, er ikke like selvsagt lenger. Det handler om menneske­syn,
menneskeverd, omsorg for de svake, toleranse for de som er
annerledes, rettferdig fordeling av godene i samfunnet. Slike
valg er ikke nødvendigvis et valg mellom religioner eller
mellom troende og ikke-troende, men slike verdier berører
kristen tro og bæres av den. Mannen fra Nasaret møtte både
rike og fattige, ledende menn og utstøtte kvinner. Og det var
de ydmyke, de sørgende, de som hungret etter rettferdighet og
de som skapte fred, han ga tro og håp.
Religion er også en personlig sak. Kjenner du religionen, så
åpner det veien til en undring over livets mysterier. Kristendommen har en rik tradisjon av kultur og historie, som gjør
at du kan kjenne deg like godt hjemme i en kirke i Roma og
Moskva - som på Røros. Der inne ser du ulike bilder, men de
er likevel gjenkjennelige når du kan din bibelhistorie og for
eksempel vet hvem ”den barmhjertige samaritan” er. Ritualene der inne er knyttet til liv og død, og gir oss et språk så vi
kan snakke om våre ytterste anliggender, om fødsel og død,
mening og meningsløshet. De gir oss en symbolikk det er
mening i, når du tenner et lys, mottar brød og vin, eller gir et
offer til mennesker som trenger hjelp. Religion hindrer våre
hjerter fra å tørke inn i steril intellektualisme.
Finnes Gud? Hans stemme hører vi ikke, men vi finner veier
overalt og spor i hjertene og stier med lavmælt lys, sier Rolf
Jacobsen.
Kanskje greier du ikke å tro og enda mindre svelge alt det
gale kirken har stått for gjennom tidene. Men kanskje aner
du likevel at det foregår noe viktig i alle de gudshusene som
menneskene har bygget. Kom innenfor! Sett deg på bakerste benk og hvil
ut. Kanskje finner du en vei til samling,
konsentrasjon og fordypelse.
Det handler om å få en himmel over
livet.
Gunnar Grøndahl
2
NORDBERG MENIGHET
Åpen kirke - med Jesus i sentrum
MARIDALEN KIRKE
Kirken i dalen og dalen i kirken
Kirketorget i Oslo
Kontakt Kirketorget når du skal ha
dåp eller bryllup.
Åpent alle hverdager kl 08.00-15.30
Telefonnummer: 2362 9009
Mail: [email protected]
Post-/ gateadresse: Grønlandsleiret 31, 0190 Oslo
Menighetens nettsider
Nordberg menighet har sine egne nettsider. De oppdateres
kontinuerlig. Der finner du omtale av aktuelle arrangementer i menigheten, sammen med nyttige ­opplysninger
om dåp, vielser og begravelser - og andre fakta om
­menigheten. Her er nettadressene:
www.nordbergmenighet.no
www.maridalenmenighet.no
twitter.com/nordbergmen
Menigheten har også laget et nettsted som skal bistå
foreldre, faddere og andre med trosopplæring for barn: www.barnogtro.no
nordberg
menighetsblad
Utgiver: Nordberg menighetsråd
Redaktør: Gunnar Grøndahl, Barlivn. 8A, 0874 Oslo,
Tlf. 913 54 815
E-post: [email protected]
Neste nummer utkommer omkring 2. september 2014.
Stoff til nummeret må leveres innen 20. august 2014.
Annonser:
Kontakt menighetskontoret.
Annonsepris: Kr. 6,10 pr. mm.
Gaver til menighetsbladet:
Bladet deles ut gratis til alle husstander i Nordberg menighet.
Vi er takknemlige for gaver til dekning av utgiftene.
Konto: 1645 02 27092
hva skjer?
Menighetens loppemarked
Siste uke i august avholdes det årlige loppemarked i og rundt Nordberg kirke. For de som
hjelper til, er det årets store dugnad. For de som
kommer innom, er det en mulighet til å skaffe seg
noe fint for en rimelig penge.
Vannhullet
- Arbeidet med Vettakollen høydebasseng skulle
vært ferdig på vårparten, men vi er blitt noe forsinket, sier Erik Gustav Øyen. Han er byggeleder
i Vann- og avløpsetaten.
Inne i fjellet er det bygget to
bassenger. Hvert av dem er på
100 meter og skal inneholde
23.000 m³ med drikkevann.
Det skal bidra til at bydelene
i Vestre og Nordre Aker får
stabilt og godt drikkevann og
at vanntrykket blir jevnere
gjennom døgnet. Hovedinngangen til bassengene ligger
øverst på Gaustad (se bildet).
Derfra er det ca 1 1/2 km inn
til bassengene inne i fjellet. Vannledninger i tunneler
skal kobles til eksisterende
hovedvannledninger. Så skal
det nye anlegget erstatte forsyningen fra Langlia vannbehandlingsanlegg som senere
kan fungere som reserveforsyning.
Status
Portalen til nødutgangen er
ferdig og betongarbeidene i
hallene er sluttført. Det pågår
Loppene samles inn og kan
leveres på kirkeplassen fra
mandag 25. til torsdag 29.
august. Selve salget foregår
fredag 30. kl 17-20.00 og lørdag 31. kl 10-16.00. Loppemarkedet vil muligens også
holde åpent søndag 1. sep-
tember etter kirketid.
Loppemarked betyr gjenbruk
og god ressursforvaltning.
Inntektene går dessuten til
en god sak, til kirkens arbeid
blant barn og unge - og til
menighetens diakoni.
Se ellers oppslag på side 32.
nå betongarbeider i portalen
mot Sognvannsveien, og arbeider med ventilasjon og
elektro. Arbeidene med nedstigningstårnet i Skogryggveien ved Vettakollen stasjon
er ferdig.
Fortsatt transport
- Det vil fortsatt være tungtransport i Gaustadveien, sier
Erik Øyen. Vi er ferdig med
all utkjøring av masse, men
nå er det komponenter som
skal inn. Vi regner med å holde på parkeringsforbudet ved
Sogn trafo og i Gaustadveien
ut september måned, av hensyn til sikkerheten. I oktober/
november skal vi rigge ned
og overlevere jordbruksaraelet på Gaustad slik det skal
være. Vi regner med å være
ferdig med det hele før jul,
sier byggeleder Erik Gustav
Øyen.
Gave til menighetsbladet?
Med dette nummeret av menighetsbladet følger det en giroblankett. Den eller nettbanken kan du bruke hvis du vil gi en
gave til menighetsbladet.
Bladet deles ut gratis til alle husstander på Nordberg, Korsvoll, Gaustad og i Maridalen. Det ligger mye frivillig gratisarbeid bak hvert nummer, med å skrive bladet og distribuere
det. Bladet utkommer seks ganger i året i et opplag på 7000.
Med en gave bidrar du til å dekke de utgiftene vi har til
trykkingen.
3
kultur
Prøysen 100 år
Alf Prøysen ble født
23. juli 1914 på Rudshøgda i Ringsaker. Det
er 100 år siden. Nå skal
den folkekjære dikteren feires og synges!
De fleste fortellingene og
sangene til Alf Prøysen foregår i et miljø som ligner på
bygda hvor han vokste opp,
på Hedmarken på 1920- og
1930-tallet, blant gårdsarbeiderne på storgårdene og
blant naboer og familiemedlemmer på husmannsplasser.
Det er spesielt de tidligste
tekstene hans som foregår
i gårdsarbeidermiljøet. På
1960-tallet handler sangene
og fortellingene mer og mer
om folk flest, uavhengig av
om de er rike eller fattige.
Kunstnerdrømmen
Da Alf var 24 år gammel,
skiftet han etternavn fra
Alf Olafsen til Alf Prøysen,
etter husmannsplassen der
­
familien bodde. På s­kolen
var han flink til å lese, skrive og tegne. Etter sju år på
folkeskolen gikk han på
fortsettelsesskole i Veldre
1929–30, deretter en vinter
på amtsskolen i Ringsaker.
Fra 1930 til -39 var han
sveiser og griskokk på flere
garder i Ringsaker. Drømmen fra barneårene om å bli
kunstmaler fulgte ham, og to
ganger på disse årene søkte
han Ringsaker kommune om
150 kroner i stipend for å gå
kunst- og håndverksskolen,
men fikk avslag.
Alf Prøysen skammet seg
over sin manglende utdannelse. Han kunne bare tre
grep på gitaren, og han snakket ikke engelsk.
- Det verste som kan skje
med meg, er at jeg i et selskap blir sittende med en
gitarvirtuos på den ene siden
og en som snakker engelsk
4
på den andre, sukket han.
Suksessen
Visesamlingen Drengestu’viser kom i 1948. Med god
hjelp fra radioen solgte den
100 000 eksemplarer innen
året var omme. Med suksessen fulgte også turnéliv, fulle
hus og stormende jubel.
- Det var det året je ble sjenni,
sa Prøysen senere.
To år etter kom Prøysens
eneste roman, Trost i taklampa. Romanen ble til teaterstykke på Det Norske Teatret
i 1952, den ble film i 1955 og
musikal i 1963. I dag spilles stykket igjen på teateret.
Alle versjonene var kommersielle suksesser. Hovedpersonen i romanen er den unge
dama Gunvor Smikkstugun,
som kommer hjem til bygda
på ferie fra jobben sin i byen.
Gunvor vil dels vise seg fram
og fortelle hvor fint hun har
fått det, og dels vil hun få
med seg de andre ungdommene i bygda inn til byen.
Mange synes at Gunvor forstyrrer freden i bygda.
Aftenposten spurte:
- Handlingen? Er det flukten
fra landsbygda?
Alf Prøysen:
- Nei, den handler om alle
dem som kommer tilbake.
Romanen kan også regnes
som Alf Prøysens hovedverk
og en nøkkel til hele forfatterskapet.
Småfortellinger
Han har skrevet en rekke
små fortellinger. Den første
boka han utga, var novellesamlingen Dørstokken heme
i 1945, med undertittelen
Prøysen i Maridalen kirke
Maridalen menighet og Oslo mållag har i årevis skipa til
forfattarkveldar i Maridalen kirke første søndagen i juni. I
år går den 14. av stabelen 1. juni klokka 19.00, med Alf
Prøysen som årets forfattar. Hadde han levt, ville han ha fylt
100 i år. Og han lever!
Forfattaren Ove Røsbak vil
halda føredrag om Prøysen,
vår mest folkenære og folkekjære forfattar og visesongar.
Ove Røsbak har skrive biografi om Prøysen og kan han
betre enn dei aller fleste.
Skodespelar og songar Tone
Ringen har eit langt og nært
forhold til Prøysen sine
tekstar og vil framføra fleire
av dei, både til tonefylgje frå
pianisten Torild Fimreite og
åleine.
Som vanleg vert det ljomande allsong, denne gongen
nokre av Alf Prøysen sine
treffande tekstar! Dessutan
byr maridøl Gunnar Bjune
på sitt tankevekkjande innleiingskåseri, det også om
Prøysen.
Og etterpå er det kyrkjekaffi
og eit rikt utval kaker på
kyrkjebakken. Alt dette får
du for skarve 100 kroner.
­”hedemarksfortellinger”. Alf
Prøysen skrev også mange
korte lørdagsstubber for Arbeiderbladet. I alt leverte han
742 lørdagsstubber fra 1951
til 1970. Nå i jubileumsåret
trykker Dagsavisen mange
av disse opp igjen.
De viktigste av Prøysens
fortellinger for barn er nok
eventyrene om Teskjekjerringa. Hun ble først utviklet
til barnesiden i bladet Kooperatøren i 1954, og kom i radio
i 1955 og i bokform i 1956 og
1957 – først i Sverige og året
etter i Norge. Teskjekjerringa
er til daglig et vanlig voksent
menneske, men noen ganger
blir hun ”lita som ei teskje”.
Når hun er en liten figur, kan
hun snakke med dyr. Da er
hun også en usynlig venn
som barn kan forholde seg til
som likeverdig.
og sliter Matja. Det er OK å
tenke, hvis han kan tenke slik
at ”verda forgylles”, mener
hun. ”Dænse, dænse dokka
mi” handler om den yre mannen som vil danse, mens kona
prøver å holde litt igjen. Her
er tekster med mye humor og
mye varme.
I 1962 meldte Alf Prøysen og
Bjarne Amdahl seg på i Melodi Grand Prix med ei visa
som rommet skikkelig bygderomantikk: ”Æille så ner
som a Ingebjørg”:
”I kvell er det brølløp på Solvang kafé, hele bygda er med
på det som ska skje…”
De vant ikke konkurransen,
men etterpå var dette sangen
alle snakket om!
Han mener at verden ikke
er større enn at ”Æille har
et sysken-bån på Gjøvik”.
Han skriver visa om ”Livets
gang”, om Even på Ås og
om sladrekjerringer av begge
kjønn.
Mer alvor og ettertanke er det
i ”Du ska få en dag i mårå”,
der Prøysen har fått den merkelige ideen at gutten skulle
tegne Babylon. ”Trestemt
sang” er en bedehusvise om
dobbeltmoral.
”Griskokktrøsta” skal fortelle oss at alt
ærlig arbeid er like fint og
Visedikteren Prøysen
Men det er som ­
visedikter
han er blitt allemannseie.
Han skriver om kvinner, om
”Mari, du bedåre”, om ”Hu
Klara på Dal”, om ”Alma
Assosiala” som vasker i
­
kommunens hus, og om
Matja Brattsveen i ”Kjerringkjeft”. Mens mannen hennes
sitter og tenker, så jobber
kultur
Fra Kythera til Mjøsa
Den svenske visesangeren Ulf Peder Olrog hadde skrevet en
sang som het ”Reisen til Kythera”. Den handlet om to ungdommer som flørtet og drømte om en sydenferie, mens de betraktet rokokkomaleren Watteaus verk fra 1717, om fabeløya
Kythera, der kjærlighetsgudinnen Afrodite ble født.
Olrog og Prøysen var enige om å bruke hverandres tekster og
melodier fritt. Prøysen plantet derfor Olrogs sang om til et
norsk og hverdagslig Hedmarksmiljø:
”Det finns så mange drømmer om engong å bli fri,
det fins så mange lengsler å spekulere i.
Mallorca, Rouen, med rødvin og sang.
Men støtt når vi får lyst og utferdstrang Så seile vi på Mjøsa i en sprøkkin holk…”
bra. Du skal ikke la noen se
ned på deg, selv om du steller
mat til grisene.
Alf Prøysens mor Julie ble
en gang spurt om hun mente
sønnen hennes skrev om bestemte personer. Hun svarte:
- Hæin har skrivi om oss
­æille, akkurat som vi er.
Inn i salmeboka
Alf Prøysen leste mye i Bibelen, forteller Eli Prøysen
om sin far. Julekveldsvisa
er et eksempel på det. I den
nye norske salmeboka framstår den for første gang som
salme.
- Det var litt stas, sier Eli
Prøysen.
”Nå sett vi øss og kvile og
puste på ei stund, imens je
rugge vogna, så’n bror din
får en blund,” står det i første
vers.
I Prøysens opprinnelige tekst
var det ”vogna” som ble
rugget. Men så kom visa på
trykk, og Borghild Rud laget en tegning med ei vakker
vogge. Prøysen ble spurt om
han ikke kunne gjøre om teksten. Det gjorde han, og slik
ble ”vogna” til ”vogga” i senere utgaver.
Det samme gjaldt ”små lamonger som gutten skulle
få.” Men gjeterguttene eier jo
ikke lammene. Derfor endret
Prøysen teksten til ”som gutten sku’ få sjå.”.
- Visa om kong Salomo og
Jørgen Hattemaker kunne
også ha havnet i salmeboka.
Den var vel bare ett vers
unna, mener Eli Prøysen.
Hun tenker antagelig på nest
siste vers, der Lea Lettvint
dukker opp, som en moderne utgave av dronningen av
Saba, for å gjøre Jørgen Hattemaker sin visitt.
Hvem skrev melodiene?
Alf Prøysen samarbeidet
med mange komponister:
Bjarne Amdahl, Finn Ludt,
Ulf Peder Olrog, Christian
Hartmann og Johan Øian.
Men ingen har skrevet så
mange melodier som trad..
Dette trad. betyr tradisjonell
Prøysen i radio
Utenfor NRKs lokaler på Marienlyst ligger Steinrøysa neri
bakken, et minne om Alf Prøysen som ble etablert i 1971 på
initiativ fra NRK. Steinrøysa består av én stein fra hver kommune i Norge.
Det startet høsten 1946, da Prøysen ble bedt om å lage en ny
julesang til Barnetimen. Da skrev han Musevisa. Radioen var
et fantastisk medium for Alf Prøysen, der han fikk anledning
til å boltre seg. I hele sin kunstneriske karriere senere var
Alf Prøysen en av NRK-Radios viktigste medarbeidere, med
faste innslag i Lørdagsbarnetimen, Barnetimen for de minste,
Visens Venner og Søndagsposten. De tre store: Alf Prøysen,
Anne Cath. Vestly og Thorbjørn Egner satte nye standarder for
norsk barnelitteratur, og har gitt voksne og barn en stor, felles
kulturskatt.
melodi uten kjent komponist.
Kanskje skrev han mange av
disse melodiene selv, men
siden noe kunne vært lånt av
andre, oppga han trad. for
sikkerhets skyld.
Tema og budskap
Er det noe samlende budskap
i fortellingene og sangene til
Alf Prøysen?
Det er det ulike meninger
om. Noen legger vekt på at
Prøysen er en koselig, lun og
snill forfatter som skriver om
hvordan det var i gamle dager.
Andre kan si at han er flink til
å vise hvorfor folk oppfører
seg som de gjør. Andre igjen
finner et opprør i Prøysens
diktning, et opprør mot klasseforskjellene på flatbygdene
mellom storbønder og husmenn. Under den smilende
overflaten aktualiserer han
allmennmenneskelige og eksistensielle grunnproblemer.
5
fotoalbum
Gjørmefest
Dette er et løp for de barske.
Vi andre holder oss vanligvis
unna vann og søle når vi går
tur i skogen. Men når Ready
arrangerer Råskinn-løpet ved
Sognsvann, er det nettopp
gjennom vann og gjørme
det går. 2600 deltagere, fra
6 år og oppover, lot seg ikke
skremme av utfordringene.
Den ene skoen ble sittende igjen et sted nede i
gjørma. Nå gjelder det å grave den fram!
6
kirkenytt
Nytt møtelokale
Et nytt, stort møterom i kirkekjelleren står nå
ferdig til å fylles med inventar, mennesker og liv.
Det skal først og fremst brukes av barn og unge.
Rehabiliteringen har bestått
av å rive vegger og rydde i
de gamle smårommene. Tak
og vegger er malt. Det er lagt
nytt laminatgulv med gulvvarme, ytterveggen er utforet og det elektriske anlegget
byttet ut. Alt har kostet arbeid
og penger. Berg, Nordberg og
Sogn Vel har gitt økonomisk
støtte. Det samme har Nordberg Lions og et privat ektepar som tilhører kirkens venner. Korsvoll Vel har bidratt
med en sum til inventar. Det
er menighetsrådet takknemlig
for!
Det elektriske arbeidet er
gjort av fagfolk, men ellers
har Tore Tveite og speiderne,
Eirik Salvesen Hansen og
Gunnar Grøndahl malt, snekret og lagt gulvet på frivillig
basis.
Kirkekjelleren kan bli enda
penere og mer anvendelig,
når inngangen og det rommet
som kalles Gildehallen får et
malingsstrøk. Dessuten er det
toaletter og et lite kjøkken i
kjelleren som også trenger
rehabilitering. Kontakt menighetskontoret hvis du har
lyst og krefter til å bidra!
Utmeldinger
Etter årets Kirkemøte i april, har menighetskontoret registret 26 utmeldinger av Den norske kirke
hittil. I hele fjor var det 18 som meldte seg ut.
- Vi har ingen oversikt over
hvorfor folk melder seg ut.
Men det er ingen tvil om at
Kirkemøtets behandling av
saken om vigsel av likekjønnede ligger bak mange av utmeldingene, sier direktøren i
Kirkerådet, Jens-Petter Johnsen, til avisen Vårt Land.
Det er ikke overraskende at
debatten om kirkens forståelse av ekteskapet skaper
engasjement, og at mange
lar dette engasjementet føre
til utmeldelse. Ulempen ved
å melde seg ut, er at man da
mister muligheten til å påvirke kirken innenfra.
Jens-Petter Johansen kommenterer utmeldingene slik:
- Kirken er ikke et fellesskap
der alle mener det samme, og
uten meningsbrytning kan
ikke kirken utvikle seg. Derfor er det trist at medlemmer
som er uenige i vedtak i kirkens ledende organer, velger
å melde seg ut.
Åpen Kirkegruppe for homofile har rådet sine medlemmer
til å forbli i kirken og arbeide
for å endre den innenfra.
Påskelyset
Hvert år tenner vi et nytt, stort påskelys i kirken.
Det står framme ved døpefonten. Og hver gang
det er dåp, får den døpte et lite lys som henter sin
flamme fra dette påskelyset.
Det er urgammel skikk å tenne lys i kirken påskenatt. Det
var om natten Jesus sto opp
fra graven, og det var ved
soloppgang den oppstandne
kunne feires. I ortodokse og
katolske kirker er denne natten en av de viktigste i kirkeåret. Menigheten er på en
måte samlet ved Jesu grav og
venter på Jesu oppstandelse.
Om natten tennes så et påskelys. Det bæres inn i en mørk
kirke i vest, der det er ”aller mørkest”. Så sprer dette
påskelyset sin flamme til alle
de små lysene som menigheten har fått, og snart stråler kirken av lys. ”Kristus er
oppstanden!” lyder det glade
budskapet.
I den eldste kirke var påskenatt også en tid for dåp. De
som skulle døpes, katekumenene, hadde blitt forberedt
på dåpen i forveien. De var
ikke regnet som fullverdige
medlemmer av kirken. De
deltok bare i gudstjenestens
første del, og de måtte forlate
kirkerommet når menigheten
skulle feire nattverd. Men så
ble de døpt denne natten da
Kristus oppstod. Og dermed
var nattverdbordet åpent også
for dem.
Årets fasteaksjon
Årets fasteaksjon før påske førte til at Nordberg menighet
kunne sende kr 110.872,- til Kirkens Nødhjelp. Det er ny
rekord!
Konfirmantene gikk med bøsser og gjorde en kjempejobb.
Og foreldrene stilte opp med å registrere bøssebærerne,
bake kaker og skape hyggelig stemning i kirkestua.
7
påsketid
Blant Ørnulf Ranheimsæters
bilder av Via Dolorosa - Jesu
lidelses vei til Golgata - har
tegninger fra skoleelevene fylt
veggene i kirkerommet i påsketiden.
Påskekunst i kirken
Før påske var 2.klasser fra Kringsjå, Tåsen og Korsvoll skoler på kirkebesøk.
Tegningene viser påskefortellingen slik
elevene har oppfattet den.
Palmesøndag
Denne dagen rir Jesus inn i Jerusalem og hylles av folket,
som legger palmegrener og kapper på veien der han kommer.
Inntoget palmesøndag,
slik Helena, 8 år, i 2 C på
Korsvoll skole mener det har
foregått.
Stella i 2 A på Korsvoll
skole har tegnet fire glade
mennesker og en glad Jesus
som rider inn i Jerusalem
palmesøndag.
Skjærtorsdag
Jesus holder sitt siste
måltid med disiplene og innstifter nattverden.
De var 13 rundt bordet på skjærtorsdag, men Eline i
2C på Korsvoll skole fikk kanskje ikke tid til å tegne
mer enn 6 av dem.
8
påsketid
Langfredag
Jesus på korset er det mest dramatiske, mest grusomme - og mest foretrukkede! motivet når elever skal tegne noe fra påsken.
Gard har tegnet Jesus på korset. Hvem det
er som holder en ballong (?) og jubler oppe i
hjørnet, overlater vi til teologene å fortolke.
Lynet slår og palmen sørger på tegningen til Oda.
- mens Jens i
2 C lar Jesus
bli korsfestet
i dobbelt forstand...
Ella i 2 C viser
oss en Jesus som
triumferer på korset,
slik han gjerne ble
fremstilt i tidlig middelalder -
Påskedag
Dette er dagen for Jesu oppstandelse. Disiplene finner graven
tom. De skjønner ikke hvor den døde er blitt av - før engelen
gir dem en forklaring.
Engelen med gullhåret er det
Selma som har tegnet.
Sindre viser to disipler som løper
til den tomme graven -
9
bibelhistorie
Myter i Bibelen
Skapelsesfortellingene, historien om ­syndefloden
og fortellingen om Babels tårn er myter i religions­
historisk forstand. Er de sanne? Både ja og nei.
Filmen ”Noahs ark” går nå
på norske kinoer. Den forteller historien om den store
flommen som rammet menneskeheten. Den var sendt
av Gud, som angret på at han
hadde skapt menneskene.
Det var blitt lovløse tilstander på jorden. Menneskene
tok ikke vare på jorden og
det Gud hadde skapt. Bare
den rettferdige Noa, hans
familie og ett par av alle verdens skapninger fant nåde
i Guds øyne. De reddet seg
unna flommen i den store
båten Noa hadde bygget. Alt
annet liv utslettet Gud. Deretter begynte livet på nytt.
Er det en sann fortelling,
i den forstand at dette har
hendt?
Mytenes karakter
Det tror de færreste bibellesere. Slike mytiske fortellinger er heller ikke ment å
skulle tas bokstavelig av de
som fikk historiene skrevet
ned. Vi skal ikke gjøre dem
dummere enn de var: Noa
døde 950 år gammel, står
det. Han brukte 120 år på å
lage båten. Det visste de var
en overdrivelse. De som laget slike bibeltekster, trodde
heller ikke at slanger kunne
snakke, selv om det står slik
i skapelsesfortellingen.
Myter kan ha et element av
faktisk historie i seg. Noen
tenker seg derfor at syndfloden er et minne om en
storflom som faktisk har
funnet sted. Det fremsettes
stadig nye teorier om hvor
og når en slik katastrofe kan
ha skjedd. Andre drar ut på
leting etter restene av Noas
ark. Andre igjen leser historien bokstavelig og spør:
10
- Hvordan fikk de lokket dyrene om bord? - Hvor stor
var båten, sa du? - Hvordan
skal en eneste DNA-familie
klare å befolke hele kloden
på nytt? - Dette kan da ikke
være sant?
Hva er budskapet?
Men spørsmålet er ikke om
historien om Noa er historisk
sann eller ikke. Spørsmålet
er hva myten vil fortelle oss.
Hva er budskapet?
En myte har sin egen tid som
ligger utenfor historiens grenser. Den handler om urtid og
endetid, det som ligger før
og etter historiens tid. Den
skal forklare hvordan vilkårene for menneskenes liv ble
fastsatt, hvordan forholdet er
mellom guder og mennesker,
og hvordan verdensforløpet
vil få en forståelig avslutning. Myter er ikke sanne i
en snever historisk forstand,
men det betyr ikke at de er
usanne.
Er Ibsens ”Et dukkehjem”
sann?
Det spørs hva vi mener, i
hvilket språkområde vi befinner oss. Hvis jeg går til
folkeregisteret for Kristiania
på slutten av 1800-tallet for å
få vite noe om Nora Helmer,
vil jeg oppdage at hun ikke
finnes. Men det betyr ikke
at ”Et dukkehjem” er usann.
Og det er hele poenget med
allegorier og myter. Sannhet
er forskjellige ting innenfor
naturvitenskap, litteratur og
religionshistorie.
En aktuell lesemåte
Hva kan myten om Noa si
oss i dag?
Håvard Nyhus, redaktør i
NATT & DAG, skrev en kronikk i Dagbladet 23. april der
han foreslo følgende: Flom-
men, ødeleggelsen, vannet
og kaoset er voldsomme metaforiske uttrykk for menneskets selvforskyldte destruksjon. Det har fått en helt ny
klangbunn mot vår tids største utfordring – klimakrisen.
Fortellingen kan vekke oss,
ikke til å resignere, men til å
ta ansvar, slik Noa hadde fått
mandat til å gjøre. Ansvarliggjøringen kan for eksempel
føre oss til å forpakte jorden
bedre eller til å utforske den
vitenskapelig. Og dessuten:
Det er et håp. En båt kan bygges. Og i enden av fortellingen finnes det en regnbue og
en pakt på at det nytter.
I bibelsk kontekst
I bibelsk sammenheng sier
syndeflodshistorien noe om
hvordan israelittene oppfattet Gud og verden. Den peker
på at Gud har makt til å ødelegge det han selv har skapt.
Han skapte kosmos av kaos.
Nå slipper ham kaoset til
”Syndfloden” av Winifred Margaret Knights. Noas ark ser vi
øverst til høyre. Knights har malt seg selv inn i bildet. Hun er
kvinnen i forgrunnen. (1921. Tate Britain)
bibelhistorie
igjen. Men dommen er ikke
total. Noa og hans familie
reddes. Og Gud sikrer verd­
ens orden ved et løfte: Etter
flommen lovet Gud Herren
Noa at han aldri vil forsøke
å utslette menneskeslekten
igjen. Nå skal naturlovene få
gjelde i all framtid.
Gilgamesj-eposet
Syndeflodsfortellingen bygger på eldre forestillinger i
fororienten, først og fremst
på den sumerisk-babylonske
syndefallsmyten i Gilgamesj-eposet fra ca 2000 år f.v.t..
Der handler det om Gilgamesj som leter etter planten som
kan løse dødens problem og
gi evig liv. Men senere i eposet handler det om vismannen
Utnapisjtim som overlever
den store flommen, og han og
hans hustru blir gitt udødelighet av gudene når flommen er
over.
Giusto de' Menabuoi:
Verdens skapelse. Ca 1378.
Skapelsesfortellingene
Det er i Bibelens første elleve kapitler vi særlig finner
slike mytologiske fortellinger. De to skapelsesfortellingene er ulike. Den første
har kosmologisk karakter og
forteller hvordan skapelsen
forløp. Gud skiller tingene
fra hverandre, ordner universet, jorden og alt liv i løpet
av sju dager. Dermed er det
blitt system i verden, i tråd
med ukas rytme der sabbaten, hviledagen, ligger på den
sjuende dag.
I den andre skapelsesmyten
står mennesket, dets forhold
til Gud og til tilværelsen, i
sentrum. Skapelsen er knyttet sammen med syndefallet
og paradiset. Vi er tydeligvis i et annet kulturområde:
Hvis vannet var truende i den
første skapelsesberetningen,
er det livgivende i denne. I
denne beretningen er det en
mengde forklaringer på forhold i verden: Hvorfor slangen er så annerledes andre dyr
og hvorfor det er fiendskap
mellom slangen og menneskene; kvinnenes smerte ved
svangerskap og fødselen og
hennes posisjon i forhold til
mannen, og mannens kamp
med jorden for føden. Og vi
får vite om dødens realitet:
”Av jorden er du tatt og til
den skal du vende tilbake.”
Vi kaller det opphavsmyter,
etiologiske myter. De skal
forklare hvordan ting er blitt
slik de er.
Mellom liv og død
Samtidig er hele Det gamle
testamentet gjennomsyret av
totalanskuelse av verden og
menneskene som myten uttrykker. Mennesket lever i
en spenning mellom kaos og
kosmos, i en kamp mellom
liv og død. Ved skapelsen
temmet Gud kaosmakten og
satte grenser for dens utfoldelse. Men etter syndefallet er det menneskets lodd å
leve i en utrygg tilværelse, i
Michelangelo: Syndefallet og utdrivelsen av Edens hage.
1509-10. Sixtinske kapell.
en truet verden, i spenningen
mellom Gud som gir trygghet
og det som truer - kaos.
Bibelens myter er ikke historie og ikke naturvitenskap. Er
de dermed unyttige og urealistiske?
Snusfornuften vil kanskje
mene det, fordi den ikke ser
at det finns andre sannheter i
livet.
Babels
tårn
Maler av Pieter Bruegel d.e.. 1563.
Fortellingen om Babels tårn er også en opphavsmyte, en myte
av etiologisk art. Den skal forklare hvorfor det er så mange
ulike språk og folkeferd spredd utover jorden - og hvorfor de
har så vanskelig for å snakke sammen.
Opprinnelig hadde hele jorden samme språk og samme ord,
heter det. De kom sammen og bestemte seg for å skaffe seg
berømmelse ved å bygge en by og et tårn som nådde opp til
himmelen. I Guds øyne var den slags overmot. Derfor forvirret han språket deres så den ene ikke forsto den andre og
spredte dem ut over hele jorden. Samtidig rommer myten et
annet motiv, - mennesket som gjør opprør mot Gud, vil storme
himmelen og blir straffet for det.
11
kirkenytt
Én menighet - to kirker?
I dag er Nordberg og Maridalen to sokn med
hvert sitt menighetsråd og hver sin sokneprest.
Bør de slås sammen til ett sokn med to kirker?
Det er Oslo bispedømmeråd sammen med Kirkelig fellesråd i
Oslo som foreslår en sammenslåing. Forslaget er en del av de
endringene som kirken foretar i Oslo for tiden, og som henger
sammen med endringer i befolkningsmønsteret. Soknegrensene
endres og kirker blir stengt eller utleid til andre, ofte under
sterke protester fra de menighetene det gjelder.
Nå er turen kommet til Vestre Aker prosti og til oss. Oslo bispedømmeråd har gjort følgende vedtak: "Nordberg og Mari­
dalen vurderes sammenslått til ett sokn: Nordberg og Mari­
dalen sokn. Nordberg og Maridalen er kirker i soknet".
Forslagene er sendt ut til høring med høringsfrist 20. mai.
­Saken avgjøres så i Oslo bispedømmeråd 19. juni 2014.
Både menighetsrådet i Maridalen og på Nordberg mener det
ikke er mye å tjene på en sammenslåing, og har gått imot forslaget.
Høringsuttalelse
Her er høringssvaret som menighetens årsmøte
på Nordberg vedtok å sende bispedømmeårdet:
Nordbergs høringssvar
Vi vil støtte de intensjonene
som Bispedømmerådet har for
å vurdere befolkningsstrukturen, de menneskelige og økonomiske ressurser i soknene i
Oslo, blant annet for å styrke
kirkens nærvær blant folk.
Når vi likevel ikke ønsker at
Nordberg og Maridalen menigheter skal slås sammen, er
det fordi vi ikke kan se at det
er i samsvar med disse intensjonene.
Maridalens særpreg –
kan det bevares?
De to menighetene har a­ llerede
12
et tett og godt samarbeid, med
samlokalisert stab, prester
som deler på gudstjenestene,
felles menighetsblad og enkelte felles arrangementer.
Det som taler mot en sammenslåing, er først og fremst
at menighetene er ulike:
Nordberg er en urban menighet, Maridalen en ”bygdemenighet”, med et sterkt særpreg
og en lokal entusiasme knyttet
til dalen, kirken, kirkeruinen
og friluftsområdet. Særpreget
viser seg også ved spesielle
gudstjenester (blomstergudstjenester, høsttakkefest, gudstjenester i kirkeruinen) og ved
samarbeid med gårder i dalen
og med Maridalens Venner.
Dette særpreget – som Bispedømmerådet også anerkjenner
– er verdifullt både for Nordberg som nabomenighet og
for kirken i Oslo. Vi frykter at
særpreget og det levende engasjementet vil svekkes ved
en sammenslåing, fordi utfordringene som de to menighetene har, er så ulike, og fordi
Nordberg vil bli dominerende
ved en sammenslåing. Vi ser
også at det kan skape lokale
spenninger, når Maridalen
ikke ønsker å bli en del av en
felles menighet.
Noen ”stordriftsfordeler” har
vi vanskelig for å se ved en
eventuell sammenslåing.
Hva med et menighets­
utvalg for Maridalen?
Kan et menighetsutvalg i et
sammenslått sokn erstatte dagens ordning, med to separate
menighetsråd - og Maridalens
særpreg sikres på den måten?
Det er antageligvis små sjanser for at kandidater fra Maridalen vil bli valgt inn i et felles
menighetsråd for Nordberg og
Maridalen. Det vil også være
usikkerhet knyttet til spørsmål om mandatet, uavhengigheten og oppnevningen/valget
av et slikt underutvalg. Vi legger vekt på at Maridalen selv
ikke ønsker seg et slikt utvalg
til erstatning for dagens ordning. Det kan føre til at det
blir vanskeligere å rekruttere
folk i dalen til menigheten og
kirken. Dessuten vil det være
synd å legge ned noe som
fungerer så godt i dag.
Vi ser også at Maridalen menighetsråd er opptatt av helt
andre saker enn menighetsrådet på Nordberg. For tiden
arbeider de med å reise nytt
tilbygg til Maridalen kirke.
Det er en oppgave Nordberg
gjerne ser at Maridalen fullfører på egen hånd…
En ”demokratisk
­utford­ring”
Vi forstår at det kan være et
”demokratiproblem” når en
liten menighet får samme
stemme og samme vekt i
Fellesrådet som de store menighetene med mange medlemmer. Men det vil neppe
gjelde saker der de kirkelige
organene har mulighet for å
vekte ulikt, for eksempel ved
ansettelser til kirkelige stillinger og når menighetsrådene
skal uttale seg i ulike saker.
Erfaringer fra Fellesrådet sier
vel også at Maridalen, med
sin spesielle struktur og sine
relativt enkle utfordringer,
ikke belaster Fellesrådet i
særlig grad på bekostning av
de store menighetene.
Konklusjon
Nordberg menighetsråd og
menighetsmøte
(avholdt
04.05.2014) foreslår at Nordberg og Maridalen opprettholdes som to sokn, etter dagens
ordning.
lokalstoff
Tårnagentenes helg
Helgen 10.-11. mai var kirken viet tårnagentene.
Femten 8- og 9-åringer brukte lørdagen til å utforske kirkehuset. Søndag var de med og forrettet gudstjenesten.
Norges største olabilløp
For 14. gang er olabilløpet Nordberg Grand Prix
avviklet, med rekordhøy deltagelse - 111 biler.
Kreativiteten er imponerende
når det gjelder å bygge bilene,
enten de er laget for å kjøre
fort eller for å sjarmerer jury
og publikum på andre måter.
Olav Thon åpnet arrangementet og beklaget at det
ikke fantes en klasse for folk
mellom 90 og 100 år.
Kirkesølvet var forsvunnet.
Enten var det stjålet, eller så
var det Elisabeth, trosopplæringslederen, som hadde
gjemt det. (Det var nok det
siste, ja!) Og nå måtte tårnagentene løse kryssord for å
finne sølvet.
Senere på lørdagen forberedte de søndagens gudstjeneste, blant annet ved å øve
inn "Tårnagentsangen".
Dåpskanna er funnet.
"Få en himmel over livet,"
sang de i refrenget:
"Vi skal jobbe for det gode,
bruke hjerte, bruke hodet.
Bibelen har gode ord,
vi skal sette gode spor."
De gikk i prosesjon, dekket
alteret og hjalp sokneprest
Ketil under nattverden.
"Lego-bilen"
De som arrangerer løpet, jobber frivilig og profesjonelt. I
år var den siste hårnålssvin-
gen sløyfet og sikkerheten
bedret. Her er storskjerm med
kameradekning hele løypa,
også fra et dronekamera. Det
er elektronisk tidtaking. Her
spilte strykeorkester og skolekorps.
Olabilløpet er til minst like
store glede for oppfinnsomme foreldre som for dristige
sjåfører. Og ikke minst til
stor glede og litt skrekk for
alle som ser på!
KNALLTILBUD
MICHELIN - CONTINENTAL - NOKIAN - YOKOHAMA
VI HAR OGSÅ:
DEKK/SLANGER TIL TILHENGER/TRILLEBÅR
KJELSÅS DEKK SERVICE A/S
Kjelsåsvn 140, 0491 Oslo (Bak Shell)
Tlf 22 15 43 51 - 22 15 43 82
13
til ettertanke
Mellom påske
og pinse
Gunnhild
Nordgaard
Hermstad
Det er ikke sant at kjærlighet gjør blind. Kjærlighet kan åpne øynene våre så vi ser.
Det er sjelden jeg ser så mange våte øyne på en gang som
søndag ettermiddag på Oslo S. De er overalt. Ofte står mennesker sammen to og to. Den ene skal dra og den andre skal
bli igjen. Vil ikke dra fra hverandre. Det er ikke lett å skilles
fra dem vi er glade i.
«Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten
stund igjen skal dere se meg.» sier Jesus.
Om en liten stund… Hvor lenge er det? Hva mener Jesus?
Disse ordene er en del av det som kalles Jesu avskjedstale.
Jeg får inntrykk av at dette er en viktig avskjed. Og jeg tenker
om avskjeder, at de noen ganger kan være befriende. Men at
avskjeder veldig ofte også kan være vonde. Og Jesus vet at
det kan være vondt og trist og sårt å måtte skilles fra mennesker han var glad i. Nå er han opptatt av å snakke om sin egen
avskjed. Og Jesus bruker mange ord. Forvirrende ord. Om en
liten stund…
Og så dette: Dere skal gråte og klage. Og så sier han: ”sorgen
skal bli forvandlet til glede” og ” hjertet deres skal glede seg,
og ingen skal ta gleden fra dere”.
Når noen har vært på besøk, og så reiser, blir det ofte et slags
avtrykk igjen når de drar. Noen ganger kan det være deilig,
som en ettervarme. Noen ganger er det mer tomt.
Når Jesus drar, bli det ikke tomt etterpå. ”Hjertet deres skal
glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere.” ”Fred etterlater
jeg dere”, sier Jesus.
Glede. Fred.
Jeg må si at jeg noen ganger kan slite litt med å finne den
freden Jesus sier at han skal etterlate. For en måned siden
ble 276 unge jenter kidnappet i Nigeria. I Syria er vergeløse
barn og fortvilte voksne mennesker drept. I Sør-Sudan dør
mennesker hver eneste dag fordi de blir fordrevet av regjeringshæren. Det er ikke fred i verden. Hva skal hjertet glede
seg over?
Og jeg tenker kanskje handler denne freden ikke om de ytre
tingene, men om de indre?
Jesus sier i den samme avskjedstalen: ”la ikke hjertet bli
grepet av angst og motløshet”.
Men mange av oss kan kjenne på angst og uro inni oss. Vi
preges av frykt for andre mennesker og vi blir i tunge tider
overmannet av angsten inni oss. Ofte har vi ikke akkurat fred
i sjela.
14
Jesus har tatt avskjed med disiplene.
I pinsen mottar de
det han har etterlatt
dem: Den hellige
ånd. (Giotto. 1305)
Likevel tror jeg at Jesus virkelig mener det han sier. At han
vil gi oss fred - både i verden og i sjela. Sin fred. Overalt.
Noe som gir grunn til å glede seg.
Men for at han skal kunne gi oss det, må han gå sin vei. Om
en liten stund må Jesus dø. Det er fordi han tar avskjed at vi
kan få fred. Det er grunn til å glede seg over at han drar.
For når Jesus drar fra vennene sine, når Jesus dør, da går Gud
selv inn i den største kampen som finnes. Kampen på liv og
død. Og der viker ikke Gud unna. Kjemper mot krigen, mot
angsten og mot døden. Mot alle dødsrikets krefter.
Jesus dør og han kjemper, og så står han opp igjen. Slik seirer
Gud over døden. Livet og det gode vinner. Livet er sterkere
enn døden.
Ennå preger krig og ufred verden rundt oss og i oss. Men en
dag, en dag skal vi fullt og helt, se og kjenne Jesu fred - både
i oss og omkring oss.
Hvordan kan jeg si dette? Og hvordan kan jeg si at det er Gud
og det gode som er sterkest? Hvordan kan jeg tror det?
Jo, jeg tror at det er sant, fordi jeg mener at vi, av og til, i små
glimt, kan se og forstå at det er det gode som har seiret, og at
Gud vil gi oss fred.
Kanskje ser vi det i et barns rolige lek, midt i en krigsherjet
gate i Syria. Kanskje er det i en venns gode smil. Kanskje i en
hjelpende hånd en gang vi ikke ventet det. Kanskje møter vi
det i en naturopplevelse eller et vakkert musikkstykke. Og i
ett sekund eller to kan vi vite at det er sant. Øyeblikket speiler
evigheten. Gud vant. Livet har vunnet. Freden er vår.
Det er Den hellige ånd som sier det. Igjen og igjen peker
Ånden på disse øyeblikkene og hvisker oss i øret: Gud vant.
Freden seiret. Håpet finnes.
Guds hellige Ånd forteller at Gud vil det gode. Gud vil fred. I
verden og i sjelen.
Ikke gi opp, fortsett kampen, og tro på at livet er sterkere enn
døden. Tro oppstandelsen. Hold ut. Håp. Kjemp for fred mellom mennesker. Se naturen. Lytt til musikken. Løft blikket.
Se Gud.
Det er ikke sant at kjærlighet gjør blind. I kjærlighet åpner
Ånden våre øyne så vi kan se. Se at den utrygge avskjeden
som skulle komme ”om en liten stund”, den ble til fred. Fred i
ufreden. Glede i sorgen.
Så vi kan holde ut i kampen. Det er ikke sant at kjærlighet
gjør blind. Kjærlighet kan åpne øynene våre så vi ser. Gud
vant. Freden er vår.
kirkenytt
Diakon Tone slutter
Etter 16 år som diakon i Nordberg menighet slutter nå Tone Warhuus. Søndag 25. mai var dagen
da menigheten offisielt tok avskjed med henne.
- En menighet skal være et
sted der folk kan møte og oppleve noe av Guds kjærlighet.
Et sted der vi ser og verdsetter
hverandre i vår ulikhet, der vi
kan være rause når ikke alt er
som vi skulle håpe og ønske,
for vi er alle underveis, sier
Tone Warhuus.
Hva har hun gjort?
Hun har hatt en rekke faste
oppgaver i menigheten: Onsdagskafeteria annen hver uke
og Trilletreff hver mandag
formiddag. Hun har organisert kirkekaffen etter gudstjenestene. Hun administrerer
gudstjenester og holder andakter på Nordberghjemmet.
Hun har drevet samtalegrupper for de som har opplevd
sorg og tap i livet. Hun har
lært konfirmanter hva diakoni
er. Sammen med diakonen i
577
Trykksak
"Jeg tror..."
- Jesus viser oss Guds vesen,
hans
grenseoverskridende
kjærlighet, hans syn for den
enkelte, hans ønkse om å ha
mennesker i sin nærhet og
leve livet sammen med oss.
Jeg tror på Jesu forkynnelse
av nestekjærlighet og hans
realistiske menneskesyn. Vi
er både uendelig verdifulle,
skapt til godhet og omsorg,
samtidig som vi trenger tilgivelse og nye muligheter,
fordi egoismen og grådigheten og ondskapen er blitt en
realitet i verden.
- Jeg tror på den Gud som
Jesus viser oss: en Gud som
er barmhjertig, som tar et
oppgjør med ondskapen, som
tilgir - og som vil være med
oss midt i hverdagens nød,
utfordringer og gleder.
Pensjonisten
Nå venter livet som pensjonist på Tone Warhuus. Hun
har ikke vært så nøye med å
holde arbeidstiden.
- Jeg har nok arbeidet mer
enn de 100 prosentene jeg
skal ha per måned i alle disse
årene, medgir hun.
Stillingen som diakon i Nordberg er finansiert av menigheten selv. Den ledige stillingen
etter Tone blir utlyst i disse
dager som en 100% stilling.
Følg med på menighetens
nettsider!
Gudsbilde
Hun har ofte møtt mennesker
i krise.
- Jeg har et dypt ønske om at
folk skal få se og leve med
Guds gode blikk over l­ivene
sine. Når noen sier at de
ikke kan tro på Gud, får jeg
innimellom lyst til å spørre:
"Hvordan er nå den Gud som
du ikke kan tro på?" Noen
ganger har jeg spurt og fått
Dette bladet er trykket av HA Grafisk
– totalleverandør av grafiske tjenester siden 1914
ØMERKE
ILJ
T
M
241
Grefsen har hun holdt treff
for mennesker med utviklingshemninger. Men mest
tid har hun brukt på slikt som
ikke synes så godt – på kontakt og besøk hos gamle og
syke.
- Det har vært fint og givende
å få møte og være sammen
med så mange mennesker i
forskjellige situasjoner og
sammenhenger, sier Tone.
høre om en Gud som er ond
og urettferdig og straffende
og kanskje smålig og livsbegrensende. Da sier jeg: "Nei,
en slik Gud tror heller ikke
jeg på."
- Men livet kan være tungt
og urettferdig og vanskelig,
og ondskap skjer. Vi kan lett
lage oss vrengebilder av Gud
uten å være klar over det. Og
slike gudsbilder er det lurt å
kvitte seg med eller å justere.
Det er ikke rart at det er slik,
for universets Skaper er i sitt
vesen ufattelig, et mysterium
for oss. Så vi kompenserer og
lager oss våre egne gudsbilder, legger hun til.
Dette er en svanemerket trykksak. Det innebærer at hele produksjonen følger
strenge miljøkrav fra råvarer til ferdig trykksak. Produksjonen oppfyller
miljømerkingskrav til valg av papirråvare, kjemikalier, løsningsmidler og
fargestoffer, og kan dokumentere redusert avfallsproduksjon og utslipp.
Haakon Arnesen AS
Ole Deviks vei 30, 0666 Oslo
Telefon: 23 19 40 60
[email protected]
15
lokalstoff
- Ikke i vår favør
Borgarting lagmannsrett har avsagt dom i
ankesaken om pensjonsutbetalinger mellom
­
Oslo kommune og tre private sykehjem, Sagene­
hjemmet, Nordberghjemmet og Frognerhjemmet.
Dommen gikk ikke i Nordberghjemmets favør.
Saken gjelder hvem som skal
betale utgifter til oppregulering av pensjonsrettighetene
som de ansatte i sykehjemmene har opparbeidet mens
sykehjemmene har drevet
sin drift for kommunen –
sykehjemmene eller Oslo
­
kommune. Sykehjemmene
krever erstatning for de utgiftene de har hatt til oppregulering i årene fra 2009 til
2013. For Nordberghjemmet
dreier dette seg om snaut 5
millioner kroner. Men sykehjemmene mener de må få
dekket også disse utgiftene
så lenge de driver sykehjem
for Oslo kommune, i tråd
med kommunens lovbestemte finansieringsansvar.
Lange forhandlinger
Partene har vært uenige om
innholdet i avtaler som gjort
i årenes løp, fra slutten av
1990-tallet. Da økte reguleringskostnadene slik, at KLP
måtte pålegge arbeidsgiverne en større andel av utgiftene. På slutten av 1990-tallet
gikk også kommunen over
16
til å lage driftsavtaler med de
enkelte sykehjem, med et årlig vederlag etter fast pris per
sykehjemsplass.
For Nordberghjemmets vedkommende var det vanskelige forhandlinger i de tre
årene det foregikk, og hjemmet drev sin virksomhet uten
noen avtale med kommunen
i disse årene. Forhandlingene
ble sluttført i 2003, og avtalene skulle vare i fire år. De
utløp i 2008.
Uenighet om driftsavtalene
I ettertid er det så blitt uenighet mellom kommunen og
sykehjemmene om hva disse
driftsavtalene egentlig betyr
for pensjonsutgiftene. Sykehjemmene mente at driftsavtalen ikke omfattet utgiftene
til reguleringspremien, og
krevde at kommunen fortsatte
å dekke disse utgiftene, også
for fremtiden. Oslo kommune hevdet at den ikke var ansvarlig for kostnader knyttet
til reguleringspremien. Den
viste til driftsavtalen, som
kommunen mente regulerte
hele kommunens ansvar for
sykehjemmenes drift, også
reguleringspremiene. Med
driftsavtalene har sykehjemmene fraskrevet seg retten å
få dekket disse utgiftene, mener kommunen. Men det bestrider altså sykehjemmene.
Gjennom rettsvesenet
Som menighetsbladet skrev
like før jul, er det en prinsipiell og komplisert sak det gjelder, med store konsekvenser
både for kommunen og de
private sykehjemmene. Saken har nå gått i rettsvesenet
siden Nordberghjemmet og
de to andre sykehjemmene
tok ut stevning mot kommunen i oktober 2011. Partene
møttes til hovedforhandling i
første runde i Oslo tingrett i
april 2012. Dommen falt 18.
juni 2012, der de tre sykehjemmene fikk medhold på
alle punkter.
Oslo kommune anket så
dommen, og ankesaken ble
behandlet i Borgarting lagmannsrett i slutten av januar
i år. De tre sykehjemmene
har etter hvert fått partshjelp
både av Fagforbundet og av
Hovedorganisasjonen Virke,
og de møtte også til forhandlingene i lagmannsretten.
Partshjelperne
Hovedorganisasjonen Virke,
som i 2011 skiftet navn fra
Handels- og Servicenæringens
Hovedorganisasjon
(HSH), mener at private virksomheter som utfører tjenester for det offentlige skal ha
betalt fullt ut. De skal ikke
sitte igjen med økonomiske
forpliktelser etter endt oppdrag. Da beregningen av
reguleringspremiene ble endret, fikk det svært negative
konsekvenser for private sykehjem, og forpliktelsen til å
betale reguleringspremie ble
i realiteten gjort evigvarende.
Dette var ikke tilstrekkelig
belyst i forarbeidet til endringen av forsikringsvirksomhetsloven, mener Virke.
Virke mener også at det er
urimelig at ideelle virksomheter som drives uten profittformål, skal belastes økonomisk i lang tid som følge av
tjenestene de har gitt kommunen.
Partshjelper
Fagforbundet
mener blant annet at arbeidstagernes pensjonsrettigheter er bedre sikret dersom
kommunen er ansvarlig for
reguleringskostnadene. Og
ansvaret for de kostnadene
bør plasseres der det hører
hjemme – hos kommunen.
Hvis det foreligger en ”skjult
dissens” i driftsavtalene, som
innebærer at ingen av partenes forståelse av avtalen
kan legges til grunn, mener
Fagforbundet at avtalen da
må fylles ut, først og fremst
av det lovbestemte finansieringsansvaret som påligger kommunen.
Dommen
Men verken sykehjemmene
eller partshjelperne fikk medhold i Borgarting lagmannsrett. Retten mener derimot
at avtalene mellom sykehjemmene og kommunen
er uttømmende. Det er mest
nærliggende å oppfatte brevvekslingen og avtalene som
en stadfestelse av at regule-
lokalstoff
ringspremien var omfattet av
driftsavtalene og ikke kunne
kreves dekket utenfor disse.
At det har vært usikkerhet
om hvor store disse kostnadene ville bli, mener retten
sykehjemmene burde tatt
høyde for når driftsavtalene
ble inngått med kommunen.
Lagmannsrettens dom ga
Oslo kommune fullt medhold.
Politiske spørsmål
Guri Ingvaldsen, som er styreleder for Stiftelsen Nordberghjemmet, kommenterer
dommen slik:
- Anken gikk ikke i vår favør.
Dette er en prinsipiell tung
sak, og lagmannsretten våget
ikke å ta de store prinsipielle
spørsmålene.
Hun sikter til at lagmannsretten innså at dommen ville
pålegge sykehjemmene store
økonomiske
forpliktelser,
særlig dersom det fører til at
sykehjemmene må avvikles.
De vil nærmest være ”låst”
til å drive for kommunen,
samtidig som de er svært utsatt for konkurranse fra andre
aktører som ikke har tilsvarende pensjonsforpliktelser.
Kommunen kan spare mye
på å overføre de kommunale
sykehjemsplassene til disse
aktørene.
Men denne problemstillingen
og de politiske spørsmålene
som det reiser, ønsket domstolen ikke å gå inn på.
Til høyesterett?
Sykehjemmene anket avgjørelsen inn for Høyesterett.
Begjæringen ble sendt 9.
april. Oslo kommune leverte
sitt tilsvar til anken i begynnelsen av mai. Nå skal Høyesterett vurdere både anken
og tilsvaret, og om noen uker
vil resultatet av begjæringen
foreligge.
ELEKTRIKER`N I NÆROMRÅDET
Vi utfører større og mindre oppdrag hos
mange fornøyde kunder i nærmiljøet.
Både boliger, borettslag/sameier og
­næringskunder. Ingen oppdrag er for små.
Planer om fornying, oppussing, nytt
sikringsskap, nye kabler, gulvvarme,
­belysning, reparasjoner eller annet?
Vi hjelper deg gjerne!
Det skal lønne seg å spørre oss
EN SIKKER KONTAKT
Kjelsås Elektro AS
Tlf. 22 22 10 40
[email protected] • www.k-e.no
Helsekontroll Senior
I Helsekontroll Senior får du en svært grundig
undersøkelse av det vi som fagpersoner mener er viktig
i aktuell alder. Vi har satt av god tid til samtale og
undersøkelser både hos sykepleier, lege og fysioterapeut,
slik at du skal oppleve å bli godt ivaretatt.
Ansvarlig lege: Björn Gillhagen
Timebestilling: Tlf. 22 95 75 50
mellom kl 08.00 og 16.00.
Helsesekretær svarer på spørsmål
og setter opp timeavtale.
INNGÅR I CAPIO EUROPA
Volvat Medisinske Senter AS,
Borgenveien 2A, Oslo.
www.volvat.no
17
reise
Høydepunkter
under kulturreise til Spania
Kulturreisen til Spania, arrangert av Nordre
Aker kirkeakademi ei uke før påske med 51 deltakere, hadde et innholdsrikt program. Gunnar
Grøndahl, Sverre Dag Mogstad og Egil Stray
Nordberg var godt forberedte reiseledere og dyktige formidlere.
Tekst: Lars Østnor
Foto: Per Fredrichsen
Madrid
Pradomuseet er et «must»
for enhver som besøker den
spanske hovedstaden. Her
finner vi flere kjente malerier
fra kunsthistorien. Vår vandring gjennom museets saler
inkluderte mesterverker av
bl.a. Murillo, Velázques, El
Greco og Goya y Lucientes.
Noen av oss fikk også med
oss deler av Reina Sofia-museet med kunst fra 1900-tallet. Størst inntrykk på meg
gjorde Picassos berømte
verk Guernica, en protest
mot bombingen av en baskisk landsby i 1937 under
den spanske borgerkrigen.
Toledo
Oppholdet i denne byen ga
18
følelsen av å være tilbake til
spansk middelalder. Vandringen til fots gjennom gamlebyen på en høyde, gjennom
trange gater og med gudshus
fra tre religioner, førte rett
inn i landets historie og kultur. I bydelen Juderia besøkte
vi synagogene El Tránsito
og Sancta María la Blanca,
minnesmerker etter den store
jødiske befolkningen i middelalderen.
Moskéen Christo de la Luz er
et vitnesbyrd om maurernes
styre i Toledo i tidsrommet
711-1085 e.Kr. Bygningen
stammer fra år 999 og viser
kvaliteten på islamsk arkitektur i byen.
Den gotiske katedralen ble
reist i årene 1226-1493. Den
er landets nest største og bygd
der de kristne vestgoterne
hadde ei kirke før muslimene
inntok byen. Med sine 750
mosaikkvinduer, 22 kapeller,
88 søyler og et enestående
hovedalter og korparti gir den
et imponerende inntrykk.
Fra nasridenes palass i Alhambra - med audioguide på øret.
Córdoba
I ca. 300 år fram til midten av
1000-tallet var Córdoba sentrum for vestlig, muslimsk
kultur og vitenskap. Byens
største severdighet er uten
tvil den store moské-katedralen (174 ganger 137 meter).
Moskéen ble bygd fra slutten
av 700-tallet der det tidligere
sto ei kirke, og utvidet over
et tidsrom på 200 år. Med
sine over 850 søyler og hesteskoformede buer står den i
dag som et monument over
fortidig storhet. Midt inne i
moskéen finner vi katedralen
som ble reist på 1500-tallet i
flere ulike stilarter. Da hadde
man revet 150 søyler for å gi
plass til det nye bygget.
Historisk sus er det også over
den romerske brua med 16
store buer som hviler på fundamenter fra romertida.
Noen av oss fikk også anledning til et besøk i det jødiske
museet hvor en ung, entusiastisk guide orienterte om
jødenes kultur og religiøse
praksis i Córdoba-området.
Gjennom appelsingården, på vei inn i den store moskéen, La
Mezquita, i Córdoba.
reise
Granada
Toppunktet under oppholdet
her var utvilsomt komplekset
Alhambra på en høyde over
byen. Stedet er bl.a. omtalt
som «høydepunktet av maurisk arkitektur i Vesten».
Bygningene ble oppført fra
midten av 1200-tallet og omfatter palasser med praktfulle
saler, gårdsplasser, hager,
festningsverker m.m. Herfra
styrte sultanene som ledet
det siste arabisk-muslimske
dynastiet i Spania i 250 år
fram til de katolske monarkene Isabella og Ferdinand
overtok makten over byen
i 1492. Like ved Alhambra
ligger Generalife, sultanenes
sommerpalass i form av et
omfattende og praktfullt hageanlegg.
Bydelen Albaicin med sine
trange og bratte gater har historie tilbake til maurertida og
har en særpreget atmosfære.
På toppen av åssiden ligger
ei kirke og en nybygd moské
fra 2003 side om side.
En av de siste opplevelsene
var palmesøndagens start på
påskefesten med prosesjonene som kombinerer kristen tradisjon med folkelig
engasjement. Prosesjonene
går fra ulike lokalkirker til
katedralen og tilbake, varer
flere timer, har stor oppslutning og skjer til minne om
Jesu lidelseshistorie. Sentralt
i prosesjonene er bæringen
av store «flåter» med statuer
av Jesus eller jomfru Maria.
Markeringen er et vitnesbyrd
om hvilken positiv og identitetsskapende verdi religiøse
tradisjoner kan ha for et folk.
Ettertanke
Kulturelt og religiøst er Spanias historie bestemt av ulike
folkegruppers nærvær og
innflytelse: romere, jøder,
kristne vestgotere, muslimer
og katolske kristne. Stundom
hevdes det at landet er et eksempel på hvordan religiøs
toleranse mellom jøder, kristne og muslimer ble praktisert
i middelalderen. Sameksistens preget enkelte områder
og tidsepoker, men historien
har også mange eksempler på
kristnes og muslimers undertrykkelse av den andre parten eller av jøder. Samtidig
var de religiøse aspektene så
sammenvevd med kulturelle
og økonomiske interesser og
med maktpolitiske målsettinger at det er vanskelig å
­sortere årsaksfaktorer.
Besøk i sultanens palassby.
Kirkeskyss og kirkekaffe
Det blir ikke arrangert kirkeskyss etter vanlig kirkekaffe i
skolens sommerferie. Fra 17. august er det vanlig kirkekaffe
igjen.
Dersom du skulle ha lyst til å lage i stand en svært enkel
kirkekaffe, så meld fra til kontoret eller møt frem litt før
kirketid. Det vil alltid være kjeks, kaffe, te etc. tilgjengelig
på kjøkkenet i kirken.
EU kontroll - Service - Mekanisk
Timeavtale: 22 15 06 88,
eller kom gjerne innom oss!
Kjelsåsveien 140 (venstre side av Shell bygningen)
www.sjekkpunkt.no
Samtalen as
Midttunveien 8
1177 Oslo
Sandakerveien 52
0477 Oslo
Parterapi
Samlivskurs
Familieterapi
Psykolog
www.samtalen.no
Telefon:
23 13 43 93
E-post:
post@samtalen .no
- for deg som vil leve livet levende
19
kirkestoff
Det henger endel gjenglemt
tøy og andre saker i garderoben ved kirkestuen. Hvis
dette ikke er hentet i løpet av
sommeren, blir det solgt på
loppemarkedet.
Gjenglemt tøy
Det gjelder også endel briller
av ulike typer, hansker og
andre saker. Kontakt menighetskontoret hvis du mener
noe av dette er ditt!
Knut Blom
Knut Blom er død, 84 år gammel. Med ham er en
av menighetens trofaste støttespillere gått bort.
Han var menighetens frivillige vaktmester, med sans
både for praktisk arbeid, styre og stell.
Frivillighetens lønn
I 2006 fikk han Kongens fortjenestemedalje i sølv, for sin
innsats i KFUM og i Nordberg menighet. Begge steder
har han vært frivillig medarbeider gjennom en mannsalder.
- Det er hyggelig at den slags
ikkelønnet innsats også får en
påskjønnelse. Så snart du er
villig til å være med på det,
så er det bruk for deg overalt,
sa han ved den anledning.
Behovet for frivillig innsats
blir ikke mindre, selv om det
kan bli vanskeligere å skaffe
folk.
- Nå spør folk: ”Får jeg betalt?” Men det er jeg som er
rikest! Den har gått glipp av
mye, som ikke har fått oppleve et arbeidsfellesskap på
frivillighetens premisser, la
han til.
Yrkeslivet
Knut Blom var utdannet murer og bygningsingeniør. Han
har vært med å bygge hus og
veier for Norad i Tanzania.
Han har vært ansatt i STK på
Økern. Han var administre-
20
rende direktør for Maskinentreprenørenes forbund. Hans
siste faste jobb var som vedlikeholdssjef i Kirkens bymisjon. Hans arbeidsliv har hele
tiden handlet om bygg, eiendom og vedlikehold.
I styre og stell
Det har også preget hans
innsats i Nordberg menighet. Han har sittet i styret for
Nordberghjemmet i noen tiår.
Siden begynnelsen av 1980tallet har han vært med i Stiftelsen Nordberg menighets
eiendommer, som har ansvaret for ungdomshuset, tre
presteboliger og kirkestuen.
- Her er det såpass store verdier, at det er nødvendig å
ta godt vare på dem. Det er
masse småting å rette på.
Hvis vi ikke fanger dem opp,
så blir de fort større, mente
Knut Blom.
Det var han som klatret opp
på stigen og malte kirkestuen
sommeren 2004, 74 år gammel.
30 år med lopper
Det startet med menighetens
loppemarked. Der har han
deltatt i 30 år.
- Dette er for mye! stønnet
han etter loppemarkedet i
2006, dyktig sliten etter å ha
jobbet hver dag hele uka.
- Men man tar seg jo inn
igjen, sa han et par måneder
senere. Da var han i full gang
med å planlegge neste loppemarked. Han var med også de
neste fire-fem årene, helt til
kroppen ikke klarte mer.
Han har skiftet lyspærer, reparert dører, ligget på kne og
skrapt tyggegummi av gulvene og bidratt til at flomlyset
utenfor kirken ble fornyet.
Sammen med sin kone Else
var han jevnlig i kirken på
søndagene.
Kirkebygget har mistet en av
husets viktigste beskyttere.
Nå er han ikke lenger i de levendes land.
KRIK Nordberg
Det sto feil i forrige nummer av menighetsbladet, men her
er riktig e-postadresse til Marius Bentzen, som er kontaktmann for KRIK Nordberg: [email protected].
Hvis du vil kontakte ham på telefon, er mobilnummeret
406 46 661.
Menighet og misjon
Menighetens misjonsprosjekt
Menighetens misjonsprosjekt har som tittel” Gi e­ vangeliet
videre i Blånildalen”. Vi støtter det arbeidet som Det norske misjonsselskap (NMS) driver i samarbeid med ­Mekane
­Yesus-kirken i Sirba Abaya, Asosa, Agalo/Kemashi i Blå­
nildalen og i Metekel, som ligger nord for Blånilen. De
som bor her, tilhører ulike minoritetsgrupper, blant annet
Gumuz. Målet er at disse skal høre evangeliet forkynt på
sitt eget språk. Pengene går til utdanning av menighetsarbeidere og prester og til bygging av kirker og et ungdomssenter. En lokal koordinator, Obsa Raga, er tilsatt og
flere prester er under utdanning. Det drives også et utstrakt
­arbeid med ledertrening og en rekke tiltak for å styrke
kvinners stilling i samfunnet.
Menigheten Kainan i Japan
ber for Nordberg menighet, og de ønsker vår forbønn.
Bilder og informasjon om menigheten ligger på hjemme­
sidens nyhetsarkiv.
Lokaler til leie
Nordberghjemmet har ulike, vakre lokaler som kan leies til
alle typer arrangementer, minnesamvær,
jubileumsfester, store og små sammenkomster.
Henvendelse kjøkkensjef Unni Bjeglerud,
tlf 22 70 12 00.
Vil du dra
på tur til Gjerdingen?
Stedet er supert for klasser, idrettslag, leirer og
utflukter!
Gjerdingen skole er finfin til turer for små og store grupper
fra 5 til 40 personer. Gjerdingen skole ligger nord i marka,
midt i smørøyet for store naturopplevelser. I uthuset har vi
et par kanoer og en liten robåt til fri benyttelse for dem som
bruker stedet. Med et av markas største og beste fiskevann
få meter fra døra, er du garantert en fin opplevelse.
Mer info på: www.gjerdingenskole.com. Interesserte kan ta
kontakt med Heidi Namløs på telefon: 97175085, e-post:
[email protected]
To sm
Jeg k
del på
retnin
solskJERMing INNE/ UTE!
• Plisségardin
• Persienner
• Lamellgardin
• Facette
• Silhouette
• Rullgardin
• Myggnetting
• Markiser
44
ÅRS
ERFARING
tCH
PRisMA
RADiAtoRDEksEl:
Lages etter mål
Priseks. 120x70 cm fra 4000,- til 6900,-
• Ved, 60 l bjerkeved • Strø • Is-smelt • Swix
• FISKARS snøredskaper • HONDA snøfresere
og aggregater • LEGO • NØKKELFILING
ye
se vår n
Kom og FLEx
LuxA
oP
nCE sH
ExPERiE
Du FåR DEt på RuNE’S – MåLtAGING – MONtERING!
Stort utvalg av farger og design – LUxAFLEx – Rask levering & god service, ALLtID!
Utstilling og bUtikk i kjelsåsveien 130. Åpent: 9–19 (18).
tlf. 22 15 30 50 • www.runes.no • [email protected]
“Like oss”
Runes på Kjelsås
21
Pris:
Her r
side,
over fl
rundt
Det g
3 000
4•3
annonse
GOD SOMMER!
- din lokale eiendomsmegler
Sognsveien 70 B | Ullevål | t: 23 00 65 60 | www.morud.no
22
Vurderer du
å selge din bolig?
Sommergudstjenester
i Maridalsruinene
BESØK VÅR NYE
BUTIKK I BUTIKKEN!
Direkte salg av glass, speil, hyller, dusjløsninger, fester
og beslag m.m. Egen utstilling av vinduer, dører og
rekkverk i glass/stål.
Velkommen til vår utstilling og en hyggelig glassprat
i Brobekkveien 104b på Alnabru.
Åpningstider man–fre 07.30 til 16.00.
Etablert 1968
29. mai, Kristi
Himmelfartsdag
Kl 12.15: Gudstjeneste i
kirkeruinene.
Samarbeid med Fredrik Ulseth
og Lambertseter menighet.
9. juni, 2. pinsedag
Kl 11.15: Prostigudstjeneste.
Prost Trond Bakkevig.
TLF: 815 45 277 • www.815GLASS.no
Tirsdag 29. juli, Olsok
Røde Kors
Kl 18.15: Olsokgudstjeneste
ved Egil Stray Nordberg.
Nordre Aker
Gudstjenester
i Grefsen kirke
Vi er der for mennesker i vårt nærmiljø
Kan du tenke deg å bli medlem?
Kontakt Anne-Britt Nilsen, tlf 22 22 43 33,
e-post: [email protected]
Vi har stadig behov for nye besøksvenner
Du vil glede et medmenneske hvis du har litt tid
å bruke på dette.
Opplæring blir gitt før du starter.
Interessert? Kontaktpersoner:
Bente Sand, tlf 915 95 861,
e-post: [email protected]
John Haugen, tlf 901 17 053,
e-post: [email protected]
Hvis du vil støtte oss med grasrotandelen fra
Norsk Tipping, er vårt org.nr. 993509272.
I sommer samarbeider prestene på Grefsen og
Nordberg om gudstjenestene. Det betyr at det er
guds­tjenester i Grefsen kirke, og ikke i Nordberg, på
søndag 29. juni, 13. juli og 27. juli.
Kfr. kirkekalenderen på side 30.
Gudstjenester og musikkandakter
på Nordberghjemmet
Tirsdag kl 11.30 i kapellet i 1. etasje:
Pinsegudstjeneste. Ketil Rosnes.
Musikkandakt. Tone Warhuus og
Ole Johannes Kosberg.
22. juli
Avdelingsandakt. Egil Stray Nordberg.
12. august Musikkandakt. Ketil Rosnes.
26. august Gudstjeneste. Ketil Rosnes.
10. juni
8. juli
Tåsen Bilverksted AS
Ditt lokale bilverksted!
Vi utfører:
•
•
•
•
•
EU-kontroll (PKK)
Service
Oljeskift
Clutch
Mekanisk
Tåsen Bilverksted
Maridalsveien 300, Oslo
Tlf: 22 58 77 15
•
•
•
•
•
Støtdempere
Bremser
Eksos
Dekk
Dekkservice
Åpningstider:
Mandag - fredag: 07 - 16
23
nytt om navn
DØPTE
VIELSER
Kristin Buvik Sivertsen
Maria Louise Osland
og Stian Bragtvedt
Vaglum
Kari Smeby
Agnes Engeseth
og Andreas Diederich
Julius Günterberg-Heyn
Ingvild Nyløkken
Ida Standal
og Hans Robin Kristensson
Jesper Bjørgo Opheim
Selja Victoria Novik
Erlend Strand Wergeland
ROLF WAGLE
A/SKIRKE
ÅPEN
Tuva Hytten Ekeland
Skipsmeglere
Nordberg kirke er åpen
Emil Vold
Osloalle dager kl 10.00-18.00.
DØDE
Olav Godtfred Kjeldsmo
små og store oppdrag
Per Anton Sveaas Andersen
HARRY MARTINSEN
A/S
Kringsjå Regnskap
Åslaug Engebretsen
VVS
RØRLEGGER
ENTREPRENØR
Ragnar Olav Moe
Tlf. 23 33 24 40
Etabl. 1923
Odd Magne Bakkestuen
Fax
23
33
24
41
Johan Petter Haukenes
E-post: [email protected]
Marianne Jutta Molander
Vakttelefon: 23 33 24 40
Ingrid Edvarda Monsen
Vilhelm Bernhoft
Nicolaysen
Gunhild Stensberg
AB. - NØKKELOG LÅSASSISTANSE
Inga Rønnaug
Alfei
LÅSSYSTEMER.
INNLÅSING.
Sidsel Kværness
MONTERING AV GODKJENTE SIKKERHETSLÅSER.
Rolf Michelsen
ELLERS ALL SLAGS LÅSARBEID.
Eva Brøther
Barbro Berntsen Telefon: 22 22 54 11
Johan Albin Bjercke
Gro Kari Gjerdrum
ADVOKATGÅRDEN
MNA
Norges eldste
En takkebønn
Nordberg hovedgård, Nordbergvn. 42
begravelsesbyrå
No stig vår
song, vår
takk12til01, Telefax
Telefon
22 23
22 18 22 10
Gud for denne heim,
Nordstrand:
Arv / Skifte / Dødsbo
vår jord,
ForretningsjusTlf 23 16 83 30
med barnesmil og voggeMajorstuen:
song og heite kjærleiksord!
Tlf
23 19 61 50
Vi Advokat
takkar for kvar
nyfødt Lise
dag Myklebust
Anne
- MNA
da våre sansar opnar seg,
www.wangbegravelse.no
Bregnevn.
40,
0855
Oslo
for tankens glans, for
Tlf./fax: 22 23 29 50 – mobil 93 22 23 97
hjarteslag,
og alle under på vårwww.myklebust.com
veg.
testamenter
- arv
- skifte - alm. praksis - hjembesøk
(Edvard
Hoem,
2007)
Bjølsen - Tåsen
Trafikkinstitutt
Maridalsv. 264
Kjøreopplæring Bil og MC
annonser
Telefon:
22 23 01 08 - 23 26 05 00
ROLF WAGLE A/S
Skipsmeglere
Oslo
ANTIKVARIATET
i ditt nærdistrikt
Kjøp - Salg - Bytte
www.bokmarkedet.no
Butikk; Grefsenveien 30
Telf. 990 37 345
TANNLEGE
PÅ FRYSJA
Erfarne advokater i Ullevål
Hageby
Knut S. Sunde MNTF
Advokattjenester
En oppkvikkende - Eiendomsmegling
Kjelsåsveien 174
styrkedrikk
Adresse:
Damplassen 21 og Møllesvingen
2
Tlf. 22 95 04 77.
Telefon:
23 20
00
Drikk
WEIFA-C,
en22
herlig
Dag- og kveldstimer
E-post: og
[email protected]
aromatisk
særdeles
Internett: www.adv-wsm.no
oppkvikkende
styrkedrikk.
De vil med en gang merke
Bjølsen - Tåsen
den velgjørende virkning av
Trenger
du
advokatbistand?
en kopp varm nypedrikk.
Trafikkinstitutt
WEIFA-C bringer Dem rett
Maridalsv. 264
Advokat
bistår med
til toppenFinn
av Kohmann
Kjøreopplæring Bil og MC
testamenter,
skifteoppgjør,
rådgivning
stimulerende velvære.
Telefon:
WEIFA-C
om skattfåes
og overalt.
fast eiendom,
alm.
22 23
01 08praksis.
- 22 23 05 60
Hilsen WEIFA
Tlf. 22 23 65 45 - Mob. 41 43 35 27
E-mail: [email protected]
1\GDOHQWOI
www.finn-senioradvokat.no
Nordberg, 6DJHQHWOI
Østhornvn. 10, 2. etg., 0874 Oslo.
6HQWUXPWOI
NYE GRAVSTEINER
SAMT TILFØYELSER
Besøk våre avdelinger på
Grorud,
Trondheimsvn.
22 80 30 70
- Arverett
- Testament 457,
tlf.:
- Opphavsrett
Heggeli, Heggelibakken
2, tlf.:
22 14 57 40
- Ektefelle/
- Eiendom/bolig
- Selskapsrett
samboer - Arbeidsrett
- Kontraktsrett
SIGVARTSEN
Pilestredet 75 D,STEININDUSTRI
2. etg.. Tlf 22 55 51 80
Adv. Eivind Bergh-Jacobsen privat (Nordberg) tlf 22 23 91 25
24KJELSÅS DEKKSERVICE
Kjelsåsveien 140
Kun førsteklasses dekk
NÅR DU SKAL HANDLE RETT
oppslagstavle
Onsdagskafeteria
Sted: Nordberg Kirkestue, Kringsjågrenda 1.
Salg av rundstykker og vafler, kaffe og te.
Kafeteriaen åpner kl 11.00
og programmet begynner kl 12.00.
4. juni: ”Sommer og hatteselskap!” Ved flere.
9. juli:
Enkel sommerkafetria.
Torsdag 19. juni: Sommertur til Finnerud Gård i Sørke­
dalen i Nordmarka. Fremmøte ved Nordberg kirke kl.10.00.
Tilbake ved kirken kl. 15.00.
Finnerud drives av Røde Kors og
tar imot besøksgrupper. Det er
godt tilrettelagt for eldre. Blant
annet er det en kort, asfaltert turvei omgitt av vakker sommereng,
som også er grei for rullator­
brukere.
Det serveres både kaffe og lapskaus og vi får høre
­Finnerud- og Nordmarkahistorier. Det blir sang og musikk.
Påmelding til kontoret ved diakon Tone innen onsdag
11. juni.
Pris ca kr. 220.
Bønn i kirken
Det er som vanlig bønn i kirken slik:
Onsdag er det bønn i kirkekjelleren kl.18.00 - 18.30.
Fredag bønn i kirken fra kl 09.00 - 09.30
Lørdag er det bønn i kirken kl 08.30 - 09.30
Søndag i bønnerommet i kjelleren kl 10.30 – 11.00.
Det er forskjellige bønnetema hver dag.
Onsdag: Voksne og eldre, handicappede.Barn og ungdom
Fredag: Internasjonalt arbeid og andre menigheter
Lørdag: Stab – menighetsråd – menighetsvekst
– bønnegrupper – forbønnslapper.
Søndag: Gudstjenesten
Bønnesamlingene er åpne for alle, og vi håper mange vil
komme og være sammen med oss i bønn for alle som bor i
vår menighet og for alt arbeid som drives i menigheten.
Velkommen til bønnefellesskap.
Lørdagskafé og fest
for mennesker med utviklingshemning,
deres familie og venner i Nordre Aker
24. mai kl.11.30-14: Sommerfest
i Nordberg kirkestue, Kringsjågrenda 1.
Første lørdagskafé til høsten:
Lørdag 20. september i Grefsen menighetssenter.
Spørsmål? Kontakt:
Tone Warhuus, diakon i Nordberg:
[email protected] el. 23 62 94 98
Anette Norman, diakon i Grefsen:
[email protected] el. 22 62 93 10
- treff
med babysang
Babysang er ved sanger og sangpedagog
Ellen Omdal Milsom.
I kirkestuen hver mandag kl 11.00-13.00.
Siste babysang før sommerferien: mandag 2. juni.
Programmet begynner 11.30.
Vi serverer rundstykker siste mandag i måneden.
Ellers kaffe, te og kjeks.
Inngangspenger kr. 30.
Vel møtt!
Første babysang til høsten:
Mandag 8. september kl. 11.00-13.00
med sangpedagog Ellen Omdal Milsom.
I høstsemesteret blir det Babysang annenhver mandag
- i uker med oddetall.
Etter skoletid
Elever i 5. klassetrinn, som ikke lenger går på AKS,
kan stikke innom kirkekjelleren etter skoletid kl 1416.00 den 4. juni. Der vil de bli tatt imot av voksne
med lang erfaring som lærere - og bli involvert i
ulike gjøremål - mat, lek og litt alvor.
Vil du være frivillig
ved gudstjenestene?
På søndagens gudstjenester har vi en stab med frivillige som
består av klokkere, kirkeverter, tekstlesere, blomsterverter,
forsangere og sjåfører til kirkeskyss. Vi kjører en seks ukers
turnus, så dette er en oppgave man påtar seg 3-4 ganger i
halvåret. Og har man problemer med datoen, kan man bytte
med en annen eller melde fra til kontoret. Kan noe av dette
være noe for deg?
Ta kontakt med menighetskontoret eller med sogneprest
Egil direkte.
Korsvoll
Normisjon
Torsdag 12. juni, kl. 18.00: Hagefest. Sommeravslutning
Nysgjerrig på undervisning om Jesus og hva det vil si
å følge ham? - Velkommen til Korsvoll-fellesskapet
- et kristent fellesskap for alle aldre.
Les mer på http://xvoll.blogspot.com
25
mat
Velsmakende mat til alle anledninger
• Alt i catering
• Eget konditori
• Selskapslokaler
Matspecialen AS
Ole Deviks vei 26, 0666 Oslo
Tlf
Faks
23 03 95 00
23 03 95 10
Deilige retter til rett tid – www.matspecialen.no
Barn på besøk
Ca. 1 gang i måneden går noen av barna i Nordberg menighets barnehage på besøk til Nordberghjemmet. Der
synger vi, spiser kjeks og får saft! Men viktigst av alt
er møtet mellom generasjoner og verdifulle øyeblikk av
delt livserfaring. Det setter vi pris på, både liten og stor!
Meny Kringsjå – din nærbutikk
med det store utvalget.
Velkommen
til en hyggelig
handel!
KRINGSJÅ
9-20 (9-18) tlf 23 00 85 85
Minister Ditleffsvei 21 – www.meny.no
26
helse, hud og hår
Misjonsselskapets sommerfest
Kringsjå legesenter
Lørdag 5. juli inviterer Det Norske Misjonsselskap til byshow
annonser
for hele
familien på Youngstorget kl 15.00. Hit kommer kor,
barn og gjester fra hele verden.
Byshowet er en del av sommerfesten og generalforsamlingen
som Misjonsselskapet
Ekeberg
P A Ravholder
F Y Mpå E
L L 2.-6.
E juli 2014.
RING
Kom og se vår nye, lekre butikk!
TÅSEN
Kaj Munksvei 41, 0876 Oslo
OSS PÅTlf.TELEFON:
22 18 17 77 22 23
VELKOMMEN
TIL OSS!
Legene Tore Aubert
og Tonje Høgdahl Mysen.
Folke Bernadottes vei 32.
Tlf 22 02 03 30
(tidligere Stadion Kiropraktorklinikk)
02 37
Sliter du med smerter
eller skader i muskler
eller ledd?
Vi kan hjelpe deg!
VI KAN TILBY:
• DAMEFRISØR
• HERREFRISØR
• BARNEFRISØR
Kiropraktorene Kasper V. Myhrvold,
Jeppe Birkelid, Birgitte L. Myhrvold og
Magnus P. Holtan
Fysioterapeut Ranveig S. Raastad
Akupunktør Eli R. Bjørneby
Massør Viggo G. Pellicer
ALT I ETT LOKALE!
Boligdrømmere
finnes overalt.
ViKRINGSJÅ
finner dem
som
drømmer
- SOGN
FYSIOTERAPI
Folkeboligen
Bernadottesvei
41
om
din!
For mer informasjon eller online booking; se www.nemusullevaal.no
Tlf: 22 23 68 90
Fysioterapeutene Barbro Nielsen Brinchmann,
Hanne Kjendlie og Øivind Myrvang Nilsen.
Kommunal avtale
Åpningstider: 8 - 16. Mandag kveldsåpent
Fysikalsk behandling, manuell terapi,
trening og akupunktur
www.kringsjasognfysioterapi.no
Timebestilling på telefon: 22 95 08 90 (08.00 – 16.00)
Adresse: Sognsveien 75 B, 0855 Oslo. Inngang B – Gratis parkering!
Barnesykdommer
Hjertesykdommer
Lungesykdommer
Øre-, nese- og
halssykdommer
Krogsveen avd. Grefsen
Grefsenveien 105
Tlf.: 22 22 91 00
INNEHAVER: ØYVIND HOLTER
www.krogsveen.no
Minister Ditlefs vei 23, 0862 Oslo. Tlf: 22 23 22 63
Nye og gamle
pasienter
ønskes
velkommen!
Ansvarlig lege:
Dr. Thor Arne Grønnerød
Timeavtale etter henvisning fra egen lege.
-Arverett
- Testament
- Opphavsrett
Ullevaal Stadion,
oppg. F, Sognsveien
-Ektefelle/
- Eiendom/bolig
- Selskapsrett75
samboer
- Kontraktsrett
tlf. 22 -02Arbeidsrett
68 10 - fax 22
02 68 11
Eilert Sundtsgt. 17, inng. Briskebyveien. Tlf 22 55 51 80
Timebestilling
22 15 30 00
GREFSEN TANNLEGEPRAKSIS
Kjelsåsveien 7 - 0488 OSLO - Telefon: 22 15 30 00 - Telefaks: 22 15 29 00
E-post: [email protected] - Internett: www.tannlegepraksis.no
Adv. Eivind Bergh-Jacobsen privat (Nordberg) tlf 22 23 91 25
NÅR DU SKAL HANDLE
KOMRETT
I FORM!
- Styrke
- Spinning
- Zumba
- Mensendick
- Yoga m.m.
Kringsjå Sogn
Hud- og fotpleie
Hudpleiesalong
sentralt ved Kringsjå T-banestasjon.
Produkter: Exuviance, Kerstin Florian og Mama mio.
Åpningstider:
mandag - fredag 11-17, lørdag etter avtale.
Studenter og pensjonister får 20% rabatt.
Folke Bernadottes vei 41, 0862 Oslo
Tlf 416 26 946
Tlf. 22 02 81 81
Alt innen Fysioterapi og Manuellterapi
Trykkbølgebehandling
www.stadionfysikalske.no
[email protected]
Kjelsåsveien 160 - 0491 Oslo, Stillatorget
27
til ettertanke
Slik jeg ser det:
Barna er tettere
på nyhetene
Tåsen Senter • 22 23 07 49
Vi hjelper deg
med vakre blomster
både i glede og sorg
www.taasenblomster.no
Helge Kjøllesdal
Et voksende antall barn blir trukket inn i voksensamfunnet
gjennom økt tilgang til digitale medier. Nå er det mer regelen
enn unntaket at åtteåringer har en smarttelefon eller bruker
et lesebrett jevnlig. Dette har skjedd i akselererende fart og
burde vel knapt overraske noen.
Nå har barn til alle tider på ulikt vis fått del i voksnes verden.
I det gamle bygdesamfunnet så også de yngste sykdom og
død rett i øynene. De tok sterkt del i voksnes bekymringer for
fattigdom og ulykker og den urettferdighet som mange led
under.
En forskjell på da og nå er at nå får barna hele verden rett i
fleisen med noen tastetrykk. En undersøkelse som ble lagt
fram for noen uker siden avslørte at barna blir særlig plaget
av truende nyheter som de oppfatter har betydning for deres
eget liv, både lokale hendelser og ting som skjer langt borte.
Dette blir opplevd langt mer urovekkende enn for eksempel
fiksjonsvold i dataspill.
Barna har siden radio og fjernsyn ble allemannseie fått med
seg krevende meldinger fra Dagsnytt og Dagsrevyen. Men da
er det ofte en voksen i nærheten som kan forklare og kommentere hvis de spør. Smarttelefonen og lesebrettet gir derimot en tett og mindre skjermet formidling. Avsenderne tenker
ikke over at digital news, som ofte er levende bilder, også
når mindre barn. De sitter helt alene og leser om epidemier,
konflikter, voldtekter, jordskjelv, skilsmissestatistikker, nye
krav på skolen, osv.
Vi lever i et kommunikasjonssamfunn ingen kan melde seg
ut av. Mer enn noen gang krever dette at vi har en ballast
å leve på fra vi er barn. Vi kan ikke vente at den er ferdig
utviklet allerede i åtteårsalderen. Derfor er det stort behov for
trygg voksenkontakt, forbilder, tydelige verdier å navigere
etter. Forskerne bak undersøkelsen av barnas mediebruk
trodde mange foreldre ikke tenkte tilstrekkelig over hva barn
må vurdere i sin digitale mediehverdag. De trenger hjelp til å
bearbeide strømmen av inntrykk som flyter mer eller mindre
redigert gjennom de nye mediene.
Mange er opptatt av å gi våre barn og barnebarn verdifulle
opplevelser, men mest av alt må vi ta tid til å prate med dem
om livet på godt og vondt. Helst med utgangspunkt i det
barna selv lurer på. Det gjør de ikke uten av vi er der. Ballasten blir også bygget når de er med i kirken på Nordberg og
tar turen ned i kjelleren mens søndagsskolen går parallelt med
gudstjenesten. Der kan de også stille spørsmål og delta i et
fellesskap som bidrar til å gi livet innhold og retning.
28
små og store oppdrag
HARRY MARTINSEN A/S
VVS RØRLEGGER ENTREPRENØR
Tlf. 23 33 24 40
Etabl. 1923
Fax 23 33 24 41
E-post: [email protected]
Vakttelefon: 23 33 24 40
annonse
Gullmeglerpris* til Eie Ullevål Stadion!
Kåret til “beste boligprospekt” 2013
Pett
e
mob r Birkrem
il 93
2 62 , megler
MNE
900
F
Innhold
BolIgen
Plantegning
foto
Huset
KJeller XXXm2
“Det er mange gode
historier og mye
fin sjel i veggene
i dette huset.
Jeg håper det blir solgt
til noen som tar
vare på det,
og vil trives her.”
s vei 6b
eie
eie
Ellen Steen
Tidligere eier
10
6
s.5
s.6-8
Om oss
11
7
s.10-11
Plantegning
s.12-15 Kjøkken
s.18-21
Din nye bolig
Spisestuen
eie
Thaulow
Din
nye
bolig
INFO
Ditt nye nabolag
29.3
7.1
%
ENEBOLIG
denne trykksaken er miljømerket med Svanemerket
2
25.5
38.3
%
REKKEHUS
s.22-27
Stuene
s.32-39
BLOKK
THAULOWS VEI 6
s.52-53
Soverom
%
%
Demografi-Info
Borgen består blant annet av boligområdene på Smestad,
Grimelund, Heggeli, Frøen og Nordre Skøyen. Smestad
boligområde har sitt navn etter Smestad gård som ble
utparsellert til villabebyggelse i årene etter at Smestadbanen ble
bygget i 1912.
De tidligere bydelene Vinderen og Røa ble fra 2004 slått sammen
til Vestre Aker. Bydelen grenser mot Nordmarka og Bærum og
bydelene Ullern, Frogner og Nordre Aker. Bydelsadministrasjonen
holder til på Røa. Navnet Aker henspiller på det eldste
gårdsnavnet i Oslo, som er fra eldre jernalder. Bydel Vestre Aker
omfatter blant annet Sørkedalen, Bogstad, Røa, Holmenkollen,
Ullerntoppen, Voksenkollen, Slemdal, Ris og Vinderen.
Bydelsadministrasjonen ligger i Sørkedalsveien 148, det tidligere
FO-bygget, Forsvarets Overkommando. Nærmeste nabo er
Gardeleiren, leiren for Hans Majestet Kongens Garde.
Nyverdi AS
Epost: [email protected]
Telefon: 93440100/32795599
Org.nr: 989 150 987
Verdi- og lånetakst
over
FAKTA OG
Utført av:
Andreas Grønstad Jahnsen
I DETTE
DEMOGRAFI
doKumentaSJon
Huset
Gnr. 37 Bnr. 21
36
0369 Oslo
OSLO KOMMUNE
%
DiTT
buDSKJema
ER BARNEFAMILIER
OMRÅDET
34%
55%
45%
63%
22%
81%
55%
89%
ER I GJENNOMSNITT
ER GIFT
HAR HØYSKOLEUTDANNING
HAR INNTEKT OVER 300.000
EIER SIN EGEN BOLIG
5
%
EIER HYTTE
AV BOLIGENE ER ELDRE ENN 20 ÅR
BOR I ENEBOLIG ELLER REKKEHUS
AV EIENDOMMENE HAR PRIS OVER KR. 2,5
MILL
eie
I juryens begrunnelse
står blant annet dette:
«Prospektet er elegant
uten å være jålete,
stramt uten å være
upersonlig, og rent uten
å bli kaldt.»
ANNET
AV BOLIGENE MELLOM 60 OG 120 KVM
Befaringsdato: 26.11.2012
108
s.50-57
Området
s.58-107
Dokumentasjon
s.108-111
109
Budskjema
3
* Gullmeglerprisen deles ut av Norges Eiendomsmeglerforbund for beste markedsføringsbidrag i ulike
kategorier. Eie Ullevål Stadion v/megler MNEF Petter Birkrem vant nylig kategorien for “beste boligprospekt”.
Dette er vi umåtelig stolte av! Ta kontakt med oss om du ønsker å se hvordan vi kan profilere din bolig.
Eie Ullevål Stadion, Sognsveien 75a, tlf 23 00 80 50 [email protected]
29
kirkekalender
10. august, 9. søndag etter trenighetssøndag
Matt 11,28-30
Gudstjeneste med dåp. Ketil Rosnes.
SØNDAG KL1100
I NORDBERG OG
GREFSEN KIRKE
17. august, 10. søndag i treenighetstiden
Luk 5,27-32
Skolestartgudstjeneste med dåp. Elisabeth Danielsen Haare
og Gunnar Grøndahl.
24. august, 11. søndag i treenighetstiden
25. mai, 6. søndag i påsketiden
Luk 18, 1-8
Gudstjeneste. Dåp. Avskjedsgudstjeneste for diakon Tone
Warhuus, som holder prekenen. Egil Stray Nordberg.
Matt 23,37-39
Gudstjeneste med dåp. Semesterstart. Egil Stray Nordberg.
31. august, 12. søndag i treenighetstiden
Matt 6,24-34
Gudstjeneste for store og små.
1. juni, Søndag før pinse
Joh 15, 26-27
Kl 18.00: Samtalegudstjeneste med konfirmanter. Gunnhild Nordgaard Hermstad og Ketil Rosnes.
SØNDAG KL1115
8. juni, Pinsedag
I MARIDALEN KIRKE
(Maridalsbussen ankommer
kirken kl 11.15.)
Joh 20, 19-23
Høytidsgudstjeneste med dåp. Ketil Rosnes.
15. juni, Treenighetssøndag
Matt 18,16-20
Gudstjeneste med dåp. Dåpsduegudstjeneste. Elisabeth
Danielsen Haare og Gunnhild Nordgaard Hermstad.
22. juni, 2. søndag i treenighetstiden
Matt 3,11-12
Gudstjeneste med dåp. Gunnhild Nordgaard Hermstad.
29. juni, 3. søndag i treenighetstiden
Luk 14,15-24
Gudstjeneste med dåp i Grefsen kirke.
6. juli, 4. søndag i treenighetstiden
Mark 10,17-27
Gudstjeneste med dåp. Helge Fisknes.
13. juli, 5. søndag i treenighetstiden
Matt 7,15-20
Gudstjeneste i Grefsen kirke.
20. juli, 6. søndag i treenighetstiden
Luk 5,1-11
Gudstjeneste med dåp. Helge Fisknes.
29. mai, Kristi Himmelfartsdag
Mark 16,19-20
Kl 12.15: Gudstjeneste i kirkeruinene.
Samarbeid med Fredrik Ulseth og Lambertseter menighet.
9. juni, Annen pinsedag
Joh 16,5-11
Prostigudstjeneste i kirkeruinene. Prost Trond Bakkevig.
15. juni, Treenighetssøndag
Blomstergudstjeneste. Ketil Rosnes.
Tirsdag 29. juli, Olsok
Joh 12,24-26
Kl. 18.15: Olsokgudstjeneste i kirkeruinene. Egil Stray
Nordberg.
17. august, 10. søndag i treenighetstiden
Gudstjeneste med dåp. Ketil Rosnes.
31. august, 12. søndag i treenighetstiden
Konfirmasjonsgudstjeneste. Ketil Rosnes.
27. juli, 7. søndag i treenighetstiden
Luk 15,1-10
Gudsjeneste i Grefsen kirke.
3. august, 8. søndag i treenighetstiden
Matt 6,19-24
Gudstjeneste med dåp.Egil Stray Nordberg.
30
KRIK-gudstjenester
i Nordberg kirke kl 19.00
Tirsdag 10. juni
hvem er hvem
Navn og adresser
Menighetskontor for Nordberg og Maridalen kirker,
Kringsjågrenda 1, 0861 Oslo.
Tlf. 23 62 94 90
Faks 23 62 94 91
E-post: post.nordberg@ oslo.
kirken.no
Kontortid mandag-fredag 10-14.
Nordberghjemmet:
Tlf. 22 70 12 00.
Bankkonto: 1600 40 78253.
Nordberg menighet:
Konto: 1600.21.35020.
Sogn Frivillighetssentral,
Bydel Nordre Aker,
Minister Ditleffs vei 22.
Tlf. 22 95 03 05.
Spørsmål om hjemmesykepleie og helsetjenester:
Søknadskontoret,
Tlf. 02180
Sokneprest i Nordberg:
Egil Stray Nordberg
Tlf. 22 23 78 62 / 63,
Mobil 402 10 241.
Kontortlf.: 23 62 94 93
E-post: egil.stray.nordberg
@oslo.kirken.no
Menighetsforvalter:
Olav Lende
Tlf. 23 62 94 92
E-post: olav.lende@oslo.
kirken.no
Sokneprest i Maridalen:
Ketil Rosnes
Mobil: 930 93 920
Kontortlf.: 23 62 94 94
E-post: ketil.rosnes@oslo.
kirken.no
Soknediakon:
Tone Warhuus
Tlf. 22 89 01 90.
Kontortlf.: 23 62 94 98
E-post: tone.warhuus@oslo.
kirken.no
Menighetssekretær:
Anne Loland
Kontortlf.: 23 62 94 96
E-post: anne.loland@oslo.
kirken.no
Nordberg menighetsbarnehage:
Leder: Tonje Birgitte
Laurendz Bornø
Tlf. 22 23 14 95
E-post: [email protected]
Kapellan/ungdomsprest:
Gunnhild Nordgaard Hermstad
Kontortlf.: 23 62 94 95
E-post: gunnhild.nordgaard.
[email protected]
Kantor og organist:
Ole Johannes Kosberg
Mob 957 58 785.
Kontortlf.: 23 62 94 97
E-post: ole.johannes.kosberg@
oslo.kirken.no
Organist i Maridalen:
Ilham Mirzayev
Tlf. 994 65 162
E-post: [email protected]
Nordberg menighetsråd.
Leder: Karl Georg Øhrn
Tlf: 466 82 686
E-post: [email protected]
Trosopplæringsleder
Elisabeth Danielsen Haare
Kontortlf: 23 62 94 99
Kirketjener i Maridalen:
Karl Ivar Wang
mobil: 412 30 022
Maridalen menighetsråd.
Leder: Lill-Tove Voje Skorge
Tlf. 415 75 281
E-post: [email protected]
Tweens-arbeider:
Silje Karlsen
mobil: 984 35 199
E-post:
[email protected]
Dirigent for Soul Children:
Helene Teistedal Vikre
mobil: 94 43 48 42
E-post: [email protected]
Koransvarlige Bago:
Rannveig Berge
Charlotte Gundersen
mobil: 99 50 44 38 mobil: 93 67 31 55
E-post: [email protected]
Maridalen kirke, gateadresse:
Maridalsveien 506
31
sist men ikke minst
Loppemarked
Nordberg kirke
Fredag 29. august kl. 17:00 - 20:00
Lørdag 30. august kl. 10:00 - 16:00
Kafeteria
Lopper kan leveres på kirkeplassen fra mandag 25. til torsdag 28. august.
Hvis du ikke har mulighet til å levere, skal vi forsøke å hente i samme tidsrom.
Vi tar ikke imot hvitevarer, TV'er, PC'er og sponplatemøbler. Vi ønsker kvalitetsvarer.
August
Mandag 25.
17:00-21:00
Tirsdag 26.
17:00-21:00
Onsdag 27.
17:00-21:00
Torsdag 28.
17:00-21:00
Fredag 29.
17:00-20:00
Lørdag 30.
10:00-16:00
Levering/
innsamling
Levering/
innsamling
Levering/
innsamling
Levering/
innsamling
Loppemarked
Loppemarked
Loppetelefonen er åpen fra 18. august. Telefon nr 9506 9110.
Arr.: Nordberg menighet