Transcript Påsketid - Nordberg menighet

Nordberg
menighetsblad
Nora i Nairobi
Side 4-5
Stor konsert
Side 7
Ny på kontoret
Side 9
Hva med orgelet?
Side 10
Kurbitsmalerier
Side 16-17
Påsketid
Se side 15-17 og 32
Nr. 2
Påskenummer 2013
Nordberg, Gaustad,
Korsvoll og Maridalen
på den annen side
Stillhet og alvor
Hva skal du gjøre i påsken?
Jeg leste for noen år siden at det bare var 12 prosent av
nordmenn som reiste bort i påsken. De fleste holder seg altså
hjemme. Men her på Oslos vestkant må det være annerledes.
Aldri er gatene så stille og folketomme som i påsken. De
fleste av oss har antageligvis både noe å reise for og et sted å
reise til. Selv har jeg ofte delt påsken i to, først noen dager
til fjells, så resten av påsken hjemme. Hjemme kan vi kjenne
stillheten, høre fuglene synge, se hvordan vinteren renner bort
og våren gjør sitt inntog. Jeg vil tro at for mange er dette en
god stillhet. Men stillheten kan også forsterke en ensomhet,
følelsen av å være alene, når alle andre er forsvunnet.
Også til fjells kan stillheten i påsken være god. Min familie
har en hytte langt inne i Hemsedalsfjellene. Det går ingen
bilvei inn dit vinterstid, og det er få andre hytter i nærheten.
Forholdene er spartanske uten innlagt vann eller elektrisitet.
Vi henter vann i bekken og omgås i lyset fra solcellepanel om
kveldene. Men vi trives! Og ingen steder er stillheten så dyp
og nattehimmelen så full av stjerner som i Hydalen i påsken.
Det er vakkert, det er vilt, og det inviterer oss til å leve langsomt noen dagers tid.
Jeg drar gjerne tilbake til byen og til kirkebesøk når de store
høytidsdagene kommer - skjærtorsdag, langfredag og påskedag. Påsken i kirken er preget av det store alvoret, og det er
det godt å bli minnet om. Vi vet hva som skal skje med Jesus
gjennom påskedagene. Det handler om de store spørsmålene i
livet, om tro og svik, kjærlighet og hat, skyld og nåde. En av
utfordringene, tenker jeg, er å plassere seg selv i disse dramatiske hendelsene. Hvor hører jeg hjemme i dette som utspiller
seg rundt Jesus?
Et par ganger har jeg opplevd en helt annerledes påskefeiring.
Den hellige uke, Semana Santa, i Sevilla er ikke preget av
stillhet, men av fest og alvor. Det er et yrende folkeliv hele
uka gjennom. På våre breddegrader går vi i tog 17. mai. Men
vi går nødig i prosesjoner. Og vi er tilbakeholdne med å vise
offentlig at vi har et religiøst alvor. Det er ikke sikkert at
innbyggerne i Sevilla er mindre sekulariserte enn nordmenn
er, men tradisjonene sitter i alle fall dypt. I store prosesjoner
bærer de flåter gjennom gatene og gjennom kirkene. Flåtene
kan vise et tablå fra Jesu lidelseshistorie eller en skulptur av
en overdådig pyntet Maria. Flåtene vugger fram i takt til monotone trommer og hylende trompeter. Tilskuerne korser seg
når de passerer. Røkelsen svir i øynene. Påsken er en blanding
av prakt og pine, fest og høytid.
Det er langt fra Sevilla til Oslo - og enda lenger til hytta på
fjellet. Men det går an å la høytiden,
festen, stillheten og alvoret møtes i minner og hukommelse, hvor vi enn befinner
oss.
Ha en god påske!
Gunnar Grøndahl
2
NORDBERG MENIGHET
Åpen kirke - med Jesus i sentrum
MARIDALEN KIRKE
Kirken i dalen og dalen i kirken
Kirketorget i Oslo
Kontakt Kirketorget når du skal ha
dåp eller bryllup.
Åpent alle hverdager kl 08.00-15.30
Telefonnummer: 2362 9009
Mail: [email protected]
Post-/ gateadresse: Grønlandsleiret 31, 0190 Oslo
Menighetens nettsider
Nordberg menighet har sine egne nettsider. De oppdateres
kontinuerlig. Der finner du omtale av aktuelle arrangementer i menigheten, sammen med nyttige opplysninger
om dåp, vielser og begravelser - og andre fakta om menigheten. Her er nettadressene:
www.nordbergmenighet.no
www.maridalenmenighet.no
twitter.com/nordbergmen
Menigheten har også laget et nettsted som skal bistå
foreldre, faddere og andre med trosopplæring for barn: www.barnogtro.no
nordberg
menighetsblad
Utgiver: Nordberg menighetsråd
Redaktør: Gunnar Grøndahl, Barlivn. 8A, 0874 Oslo,
Tlf. 913 54 815
E-post: [email protected]
Neste nummer utkommer omkring 9. juni 2013
Stoff til nummeret må leveres innen 29. mai 2013
Annonser:
Kontakt menighetskontoret.
Annonsepris: Kr. 6,10 pr. mm.
Gaver til menighetsbladet:
Bladet deles ut gratis til alle husstander i Nordberg menighet.
Vi er takknemlige for gaver til dekning av utgiftene.
Konto: 1645 02 27092
hva skjer?
Jord Gjødsel Kalk Torv
og Bark Rett hjem til deg!
Våren er her og tiden er inne for å gjøre hagen
klar for sommeren. LIONS Club Oslo/Nordberg tilbyr deg også i år viktige hjelpemidler
fritt tilkjørt – rett hjem til deg.
Dette er det tolvte året LIONS Club Oslo Nordberg leverer
de mest brukte hageproduktene til klargjøringen av hagen
fritt tilkjørt, rett hjem til deg. Dette skjer om ettermiddagen
torsdag 18. april.
Et par uker før dette vil du finne bestillingsseddel med priser på varene i din postkasse. Frist for å bestille er onsdag
10. april.
Har du spørsmål kan du ringe til Halvor Gaarder på telefon
918 88 572.
Requiem i Vestre Aker
Konsertopplevelse
i Nordberg kirke
Joseph Haydns oratorium
Die Schöpfung skal framføres i Nordberg kirke
lørdag 20. april kl 20.00.
Les mer på side 7.
Nordre Aker kirkeakademi
Program for våren 2013
23. april kl 19.00: Hvordan ser kristne på jøder
og jøder på kristne?
Ved Kristin Gunleiksrud, gen.sekr. for Norske kirkeakademier, og Anne Sender, tidligere leder for Det mosaiske
trossamfunn.
Anne Sender fikk nylig kirkeakademienes
Brobyggerpris
2013 for sin rolle i samfunnsdebatten, der hun har lagt vekt
på å skape dialog og forståelse
mellom ulike religiøse grupper.
Sted: Grefsen menighetssenter, Glads vei 47.
Inngangspenger kr 50. Medlemmer gratis.
23. april kl 21.00: Kirkeakademiets årsmøte
Nordre Aker kirkeakademi holder samtidig sitt årsmøte kl
21.00. Har du ideer og vil være med og bestemme program
for Kirkeakademiet, så bli med på årsmøtet!
23. mai kl 19.00: Kurbitstradisjonen i Dalarne og
dens utløpere i Norge.
Markakoret (bildet) må ut av Maridalen for å
synge i steinkirke. 14. april framfører de John
Rutters ”Requiem” i Vestre Aker kirke.
- Ja, denne gangen synes vi
at vi har et verk som virkelig fortjener å bli sunget med
god kirkeakustikk, slik bare
en steinkirke kan skape den.
Vi har også med oss fire musikere og én sopransolist, så
dette er et stort løft for koret.
Vi gleder oss, sier leder Greetje Refvem.
Men, understreker hun: Den
tradisjonelle julekonserten er
allerede booket i Maridalen
kapell.
John Rutters ”Requiem” er
skrevet i 1985 og har sju satser: fem klassiske messesatser og to basert på salmer som
vanligvis brukes i anglikan-
Ved antikvar Roland Andersson og tidligere museumsdirektør Trond Gjerdi. Fellesarrangement med Norsk-Svensk
forening.
Sted: Svenska Margaretakyrkan, Hammersborg Torg 8b.
Inngangspenger kr 100. Medlemmer kr 50.
Les om kurbitsmaleriene på side 16-17.
ske begravelser. Musikalsk
spenner det rundt 40 minutter
lange verket fra melodiøse
partier med tydelige og vakre
røtter i gammel kirkemusikk,
til mer moderne klanger.
- Et veldig vakkert og spennende verk, som det er godt
å synge, sier Markakorets
leder.
Dirigent er som vanlig Erlend
Bronken. Ida Kristine Mathisen er sopransolist, og to av
de fire musikerne – Svein Jakop Hansen og Kari Kvernberg Dajani – skal supplere
John Rutter med Francis
Poulencs sonate for klarinett
og piano.
Foto: Sven Grotdal
3
fasteaksjonen
Nora i Nairobi
Nora (15) fronter årets Fasteaksjon:
- Bli med på å forandre menneskers liv – det er
så lite som skal til!
Tekst: Elin Toft
Nora Landsverk skinner av
begeistring og entusiasme.
Etter å ha besøkt et av prosjektene i Afrika som skal få
støtte gjennom årets Fasteaksjon, er hun ikke i tvil om at
pengene kommer fram.
- Jeg skal selvfølgelig gå med
innsamlingsbøsse på aksjonsdagen 19. mars, og jeg håper
mange putter penger i bøssene
når konfirmantene kommer!
Nora var konfirmant i Nordberg menighet i fjor. Det var
kjempegøy, og trist da konfirmanttiden var slutt, forteller
hun. Det den livlige femtenåringen ikke hadde sett for seg
4
i forkant, var at konfirmanttiden skulle gi henne en viktig
rolle i presentasjonen av årets
Fasteaksjon, som menigheter
og konfirmanter over hele
landet er med på.
- Et flott tiltak!
- Jeg så filmen om Fasteaksjonen 2012 sammen med
de andre konfirmantene på
Nordberg i fjor, og tenkte at
det hadde vært utrolig spennende å bli valgt ut til å besøke et prosjekt og være med
og lage ny film. Og så ble jeg
plukket ut til å være med! Jeg
var så fornøyd da jeg fikk
telefonen fra Kirkens Nødhjelp, jeg kunne nesten ikke
tro det, stråler Nora.
Sammen med en annen av
fjorårets konfirmanter, Mari
Hagen Stokke fra Frogner,
fikk Nora besøke Korogochoslummen i Kenyas hovedstad
Nairobi. Med på reisen var et
filmteam fra Kirkens Nødhjelp som filmet de to norske
tenåringenes møte med slummen og med ungdommer som
driver et av prosjektene som
pengene fra årets fasteaksjon
skal gå til, radiostasjonen
KochFM.
- Det er et flott tiltak, sier
Nora med ettertrykk.
Farlig slum
Radiostasjonen KochFM ble
startet i 2006 av beboere som
ville forbedre og forandre
den beryktede slummen. Det
Nora, Mari og Ralia i Korogocho i Nairobi
fasteaksjonen
er et farlig sted å bo, med stor
fattigdom og arbeideledighet som fører til kriminalitet og et høyt konfliktnivå,
særlig mellom ulike etniske
grupper. Nora og reisefølget hennes hadde hele tiden
med seg vakter, og de siste
dagene kunne de ikke reise
inn i slummen i det hele tatt
på grunn av sikkerhetssituasjonen.
KochFM tar opp mange aktuelle temaer, bruke sendetid
til å oppfordre til ro og forsoning og gir gode, praktiske
råd for eksempel mot hiv og
aids.
- Temaet for KochFM i år
er å motiverer unge til å forsette på skolen, og gi dem
andre rollemodeller enn de
kriminelle. Utdanning er den
eneste måten å komme ut av
slummen på, sier Nora.
Særlig tannreguleringen min.
Alle spurte om det var vondt
og hvorfor jeg har den, ler
Nora. Det lange, glatte håret
hennes ble også en hit, og
småbarn måtte ta i håret hennes og lugge litt hele tiden.
Fikk god venninne
Nora ble særlig godt kjent
med en jente som heter Ralia, og som er programleder i
KochFM. Ralia har vokst opp
alene med mor og er muslim.
I en periode måtte hun slutte
på skolen, men hun er i gang
igjen og vil bli journalist. I
programmet sitt lar hun ungdommers stemmer bli hørt.
- Ralia og jeg er på mange
måter så like. Et lite eksempel: Begge liker å sette på
musikk hjemme og danse for
seg selv. Vi har mange felles
interesser, og mange drøm-
Ta vel imot Nora
og konfirmantene!
Kanskje ringer Nora på døren din 19. mars.
Eller kanskje er det en konfirmant fra Nordberg menighet. Ta vel imot dem!
- Vær åpen og nysgjerrig og vennlig og ikke bli sur om noen
ringer på døra med en innsamlingsbøsse fra Fasteaksjonen.
Uansett om du vil gi penger eller ikke, sier Nora Landsverk.
Hun var bøssebærer i fjor, og skal også gå i år.
- Jeg trodde det var skummelt å gå med bøsse, men det var
bare koselig. Jeg gikk i mitt eget nabolag, og der hadde jeg
bare fine opplevelser. De aller fleste kjenner Kirkens Nødhjelp og vet at de gjør godt arbeid.
Nora har denne utforingen til årets konfirmanter:
- Bli bøssebører! Det dreier seg om to timer i livet ditt. Tenk
på at de menneskene du kan hjelpe gjør en stor innsats for å
hjelpe seg selv og andre hver eneste dag. De fortjener støtten
vår! Og husk: Det er ikke skummelt å være bøssebærer.
To gode venner: Nora fra Bregneveien på
Nordberg og Ralia fra Korogocho i Nairobi.
Tannregulering og glatt
hår
Det var Noras første besøk
i Afrika, og overgangen fra
Norge til Nairobi var stor.
Sammen med Mari og TVteamet fikk hun besøke og
bli kjent med ungdommer i et
av de verste slumområdene i
verden.
- Den største overraskelsen
var at de folkene vi møtte var
så positive. De klarer å vinkle
alt positivt. Vi her hjemme
har det så mye bedre, men er
ofte så misfornøyde.
- Hvordan ble dere mottatt?
- Veldig bra! Det er sjelden at
hvite besøker slummen, og vi
fikk masse oppmerksomhet.
mer om framtiden. Og så har
vi så forskjellige liv og muligheter. Ralia takker moren
sin for de mulighetene hun
har fått – hvilken norsk ungdom gjør det? Vi holder kontakt via Facebook.
Urettferdig
- Hvordan reagerte du på fattigdommen?
- Jeg var godt forberedt på
hva vi ville møte, og jeg
reagerte ikke så mye følelsemessig der og da. Men da
jeg kom hjem, gråt jeg i en
uke. Alle følelsene jeg hadde,
kom ut. Jeg vokste veldig
den uken i Nairobi, og lærte
enormt mye. Det var vanske-
lig å komme hjem til venner
som ikke hadde opplevd det
samme som meg. Kontrastene mellom Nordberg og
Nairobi ble veldig store.
- Jeg synes det er skikkelig
urettferdig at ungdommene
i Korogocho-slummen skal
ha det så vanskelig! De gjør
masse selv for å forbedre
livssituasjonen sin, og de
fortjener støtten vår. Vi har
så mye! Og alt hjelper, sier
Nora.
Hun håper filmen hun har
vært med på å lage, viser at
pengene kommer fram, blir
brukt til noe nyttig og forandrer menneskers liv. Og
at det kommer inn skikkelig
mye penger under fasteaksjonen på Nordberg 19. mars!
Hvis du ikke er hjemme når konfirmantene kommer, eller
ikke får gitt noe bidrag til fasteaksjonen, kan du benytte
denne kontoen til Kirkens Nødhjelp: 1594 22 87493.
5
fotoalbum
Oppdrag: Tårnagent
Den andre helgen i februar
ankom årets tårnagenter
kirken.
I år var de 23 tårnagenter
i alderen 8-9-år som løste
oppgaver i kirkerommet,
tårnet og under gudstjenesten på søndag.
Tårnagenter er agenter som skal utforske og oppdage ting i kriken.
Andre som løser oppdrag og mysterier, er politiet. Vi fikk derfor besøk av ekte politi som delte noen av sine tips og triks med
tårnagene. Tårnagene lærte å finne fingeravtrykk og fikk prøve
ekte politiuniformer.
Senere løste tårnagentene mange andre oppdrag. De løste
gåter ved bruk av Bibelen og fant kirkens gjemte skatter.
De var også på ekspedisjon i tårnet, der de fikk se nye
rom og steder og fikk et nært møte med klokkene.
6
Flere av oppdragene gjaldt gudstjenesten på søndag, så søndag
fikk menigheten både høre tårnagentsangen og smake nattverdbrød
som agentene hadde bakt. Under gudstjenesten dekket også tårnagentene alteret og leste bønner de selv hadde skrevet. Og for første
gang i kirkens historie holdt presten sin preken sittende på gulvet
foran alteret.
En stor takk til tårnagenter, frivillige ledere og foreldre som var
med som englevakter!
hva skjer
skape musikalske bilder. Her
er det vann som renner, fugler som synger og løver som
brøler.
I andre del følger vi skapelsen fra den femte dagen og ut
første kapittel av 1. Mosebok,
men med nye, dikteriske formuleringer. Her er også noen
vers fra Davis salme 93 og
104. Andre del slutter med en
lovsang til skaperverket, som
nå er fullbrakt.
Stor konsert i kirken
Et tapt paradis?
I tredje del dukker Adam og
Eva opp, med tekst fra Miltons "Paradise Lost". Men
det er ikke det tapte paradiset
Haydn skildrer, slik Milton
gjør, for der er det også en
kamp mellom Gud og Satan. Hos Haydn begynner
skildringen av Adam og Eva
i paradiset med soloppgang i
rosenrøde skyer. Og så langt
som til syndefallet kommer
han ikke.
Lørdag 20. april er det klart for en stor konsertopplevelse i Nordberg kirke. Da skal oratoriet
Skapelsen av Joseph Haydn framføres av kor,
solister og fullt symfoniorkester.
Koret er et prosjektkor satt
sammen av folk fra Nordberg
og Tonsen menigheter. De
teller vel 40 medlemmer. Siden nyttår har de hatt ukentlige øvelser og gitt seg hen til
Haydns jublende korsatser.
Fullt symfoniorkester
Resitativene er fordelt på tre
solister - erkeenglene Gabriel, Uriel og Rafael. Det de
synger, er knyttet til skapelsesforløpet i bibeltekstene.
Senere synger også Adam og
Eva sine duetter. Oslo Symfoniorkester spiller, med full
besetning, pauker og trompeter. Det hele dirigeres av kantorene Ole Johannes Kosberg
og Yngve Sporild Breievne.
Et samarbeid
Nordberg og Tonsen har samarbeidet om lignende store
konserter tidligere - Mozarts
Requiem, Bachs Juleoratorium og Händels Messias.
Det har gitt mersmak! Denne
gang skal Skapelsen framføres to ganger, i Nordberg kirke lørdag 20. april kl 20.00
og i Tonsen kirke søndag 21.
april kl 18.00.
En triumf for Haydn
Verket ble en triumf for
Haydn i 1798 i Wien. Komponisten var da 66 år gammel.
Han hadde en stor samling
verker bak seg - messer, operaer, mange strykekvartetter
og over hundre symfonier.
Det startet i London
Historien om Skapelsen startet i London. Haydn besøkte
byen to ganger på 1790-tallet. Under besøket i 1791
hørte han Händels Messias
bli framført i Westminster
Abbey. Han ble dypt grepet
av musikken og av virkningen den hadde på publikum.
Han ønsket han kunne lage
noe lignende selv.
Teksten til oratoriet
Da han kom tilbake til Wien
etter sitt andre besøk i London i august 1795, hadde han
med seg en libretto, en tekst,
han hadde fått med oppfordring om å lage musikk til
den. Hvem som hadde skrevet librettoen var ukjent.
Men den bygget på Bibelens
skapelsesberetning i 1. Mosebok, noen Davidssalmer og
et dikt fra Miltons ”Paradise
Lost.” Teksten ble oversatt
til tysk av en venn av Haydn,
nederlenderen Gottfried van
Swieten. Han var en sentral
kulturpersonlighet som hadde viktige oppdrag for keiseren i Wien. Han hadde samarbeidet både med Haydn og
Mozart tidligere.
Fra kaos til lys og liv
”Skapelsen” er delt i tre deler. Det hele starter med
skapelsen av himmelen og
jorden. Jorden er øde og tom
og mørket ruger over dypet.
"Da sa Gud: "Det bli lys!" Og
det ble lys". Haydn skildrer
lyset som en eksplosjon i ren
C-dur. Lyset kommer, og den
første dag oppstår.
Gjennom hele verket bruker
han tonearter og tema for å
Samtiden
Vi er i opplysningstiden i
Europa. Det er en tid da leksikalsk viten blomstrer. Men
Haydn lar ikke Adam og Eva
spise av kunnskapens tre. I
nest siste sats synger erkeengelen Uriel: "Lykkelige par
som ikke forføres av falsk
trang etter å vite mer enn de
skal."
Haydn døde noen måneder
etter at Charles Darwin ble
født. Og Darwin hadde som
kjent noe annet å si om skapelsen og menneskehetens
utvikling enn Bibelen.
Men det er en annen historie.
Etter uroppførelsen i 1798
startet oratoriet Skapelsen sitt
triumftog gjennom verdens
konsertsaler. Og etter påske
er det altså mulig å høre verket i Nordberg kirke.
Velkommen lørdag 20. april kl 20.00.
Inngangspenger: kr 200. (Barn gratis).
7
lokalstoff
Leseglede
Den pensjonerte skuespilleren
og forfatteren Else Frogner
Henden har ikke fritidsproblemer. Hver fredag får beboerne på Nordberghjemmet
glede av Elses høytlesning.
- Jeg forteller om min barndom fra Hedmark, og siden
jeg tilhører samme genera-
sjon som beboerne her, er det
mange som kjenner seg igjen
i historiene mine, sier Else
med et stort smil. Hun forteller at hun har skrevet mye
om dyr, og at folk våkner når
hun snakker om dyrene. Til
sammen har forfatteren skrevet seks bøker.
Henden har vært frilans i
NRK i en årrekke, og hun har
blant annet lest dikt for radio. Forfatteren var også i en
lang periode en kjent stemme
i barnetimen, og hun hadde
hovedroller i flere Prøysenstykker på det Norske Teateret.
- Den gang satt foreldrene
sammen med barna sine og
hørte på barnetimen, og vi
hadde jo bare en kanal og ingen konkurranse. Derfor ble
vi litt kjendiser vi da, forteller Else og ler litt blygt.
Noen av beboerne på Nordberghjemmet nikker bekref-
tende. De kjenner henne igjen
fra sin tid som ung.
Else Frogner Henden har lest i
Nordberg kirke i flere år. Mest
frivillig, for hun har vært så
heldig at hun ikke har trengt å
ta penger for det, sier hun.
På Nordberghjemmet lytter
Anton Kjær ivrig til Elses
opplesning og smiler.
- Det er praktfullt og veldig
fengende, sier han fornøyd.
Vil du gi litt av din fritid til
beboerne på Nordberghjemmet, ta kontakt på tlf: 22 70
12 00.
Nordberg TenSing
Nordberg TenSing er nystartet. Foreløpig er de bare seks medlemmer. De hadde sin første, forsiktige offentlige debut under
fastegudstjenesten i kirken den 3. mars.
Dirigent Kristina Nomme tar gjerne imot flere deltagere til
øvelsene i kirken hver onsdag kl. 18.30. Ta gjerne kontakt med
Kristina på tlf 924 43 424 for mer informasjon.
%FUUFCMBEFUFSUSZLLFUBW)"(SB¾TL
°UPUBMMFWFSBOEŸSBWHSB¾TLFUKFOFTUFSTJEFO
ØMERKE
ILJ
T
M
241
8
577
)"(SB¾TLFSHPELKFOUTPNTWBOFNFSLFUCFESJGU%FUJOOFCžSFSBUIFMF
QSPEVLTKPOFOGŸMHFSTUSFOHFNJMKŸLSBWGSBSlWBSFSUJMGFSEJHUSZLLTBL
)"(SB¾TLPQQGZMMFSNJMKŸNFSLJOHTLSBWUJMWBMHBWQBQJSSlWBSFLKFNJLBMJFS
MŸTOJOHTNJEMFSPHGBSHFTUPGGFSPHLBOEPLVNFOUFSFSFEVTFSU
BWGBMMTQSPEVLTKPOPHVUTMJQQ
)BBLPO"SOFTFO"4
0MF%FWJLTWFJ0TMP
5FMFGPO
QPTU!IBBLPOBSOFTFOOP
kirkenytt
Ny menighetsforvalter
Olav Lende er tilsatt som ny menighetsforvalter
i Nordberg og Maridalen menigheter fra 1. februar 2013. I februar og mars jobber han i 60 %
stilling. Etter påske er det full jobb.
Gunnar Grøndahl
Det var ni søkere til stillingen
som ble utlyst etter at vår nåværende menighetsforvalter,
Fredrik Brekke Møller ble
tilbudt stilling som rådgiver
i Østre Aker prosti. Fire godt
kvalifiserte søkere ble innkalt
til intervju, og blant disse var
Nordberg og Maridalen menighetsråd enige om å innstille Olav Lende på førsteplass.
Hvem er han?
Oppvekst på Jæren
Han kommer fra Kvernaland
på Jæren. Der fikk han også
all sin skolegang. .
- Jeg hadde ikke noen bestemt
tilknytning til noe kristent
miljø da jeg vokste opp. Men
vi gikk både på bedehuset og i
kirka. Og så spilte jeg fotball.
- Mine foreldre hadde sagt at
de ville spandere bibelskole
på meg etter skolen. Men det
hadde jeg lite lyst på. Det virket sært! Jeg hadde mer lyst
til å satse på fotballen. Men så
ble det likevel ett år på Acta
bibelskole i Stavanger, og jeg
trivdes i grunnen med det, sier
Olav Lende.
Deretter bar det til Oslo og til
militærtjeneste i Garden.
Hva gjør en menighetsforvalter?
En menighetsforvalter er en
slags kontorsjef på menighetskontoret. Han styrer med
menighetenes økonomi. Han
har personalansvar for ansatte utenom prestene. Han er
Fellesrådets forlengede arm
når det gjelder forvaltningen
av kirkebygget. Og han er sekretær for menighetsrådene i
Nordberg og i Maridalen.
Olav Lende har en utdannelse han vil få bruk for til dette.
Han har gått tre år på BI og
fått en bachelorgrad. Så har
han nylig avsluttet sine fire
år på MF med en mastergrad.
i teologi.
I tillegg har han erfaring fra
arbeidslivet.
Bøker og engler
- I studieårene hadde jeg en
deltidsjobb to dager i uka
som lagersjef i Bok og Media ute på Vinterbro for å
tjene litt penger på si. Spesielt rundt julehandelen var det
hektiske uker. Da kom det
gjerne en container fra Kina
med engler og julekrybber
som vi måtte pakke ut og distribuere til butikkene rundt i
landet. Ellers i året dreide det
seg mest om bøker. Om sommeren var det også litt å gjøre
med å forsyne butikkene ved
ulike sommerstevner.
Markedsansvarlig
De siste fem årene har Lende
vært markedsansvarlig i full
jobb i Israelsmisjonen.
- Det handlet om å få inn
penger til misjonen og om
kommunikasjonen internt og
eksternt. Når du skal fortelle
andre hva vi driver med, profilere deg, gjelder det å finne
ut hva du skal si og hva du
ikke skal si. ”Less is more”,
heter det jo. Det gjelder å
finne det viktigste og ikke
fortelle alt. Da blir det bare
støy.
- Regner du deg som Israelvenn?
- Ja, det er klart du blir glad
i det jødiske folk når du er i
en slik jobb. Men det er en
jobb der du lett blir plassert
i bås. Vi drev også med et
spennende prosjekt vi kalte
bridgebuilders, der vi samlet kristne ungdommer, både
israelske, palestinske og norske, for at de skulle snakke
om det de var enige om, ikke
bare om uenigheten. Begge
folk, både israelere og palestinere, er verdifulle Guds
skapninger, sier Lende.
- Jeg liker diskusjoner. Vi
skal akseptere ulike meninger og teologiske spenninger.
Men det er viktig å se menneskene før meningene.
Et åndelig hjem
I vel 12 år har han hatt Storsalen i Oslo som sitt åndelige
hjem.
Storsalen drives av Normisjon som en egen menighet,
og den samler særlig yngre
mennesker. Gjennomsnittsalderen er vel på 25-30 år, mener Lende.
- Storsalen har en stab som
er ansatt, men jeg har hatt
frivillige roller, blant annet
som medlem av ledergruppa
for gudstjenestene.
- Hva er forskjellen på Stor-
salen og en annen menighet
i kirken?
- Storsalen er sterkt preget av
frivillig engasjement. Den får
mindre støtte av A/S Norge
enn vanlige menigheter får.
De som går der, må ta ansvar,
både for innhold og drift. Slik
bør det også være i kirkens
menigheter, mener jeg.
- Er stedet kritisk til kirken?
- Nei, det opplever jeg ikke.
Det er ikke noe poeng å være
i opposisjon til kirken. Vi
gleder oss heller når vi kan
sende unge mennesker ut i
vanlige menigheter. Det er
helt topp!
- Hva lærte du der?
- Blant annet at det er viktig
med god oppfølging av frivillige og støttespillere. Og så
lærte jeg vel noe om betydningen av kortsiktig og strategisk arbeid.
Arbeid og fritid
Begge deler kan komme godt
med når han som menighetsforvalter skal balansere mellom menighetenes frivillige
arbeid og lovpålagte oppgaver knyttet til gudstjenester
og kirkelige handlinger.
- Bor det en predikant noe
sted i deg?
- Det har blitt mye forkynnelse opp gjennom årene, og
jeg liker å preke. Men dette
får vel soknepresten holde
styr på. Det er ikke det jeg
har tenkt på først.
- Hva gjør du i fritiden?
- Jeg har begynt å bruke marka, og i vinter har jeg gått sju
turer på ski. Det er mer enn
de siste sju årene! Ellers liker
jeg å lese. Jeg er glad i det
gode livet på byen, på kafé
eller fotballpub sammen med
gode venner.
Noen programerklæring har
han ikke - annet enn denne:
- Jeg har ikke tenkt å bli konge på haugen den første uka!
9
kirkestoff
Orgelet -
hva nå?
Et vanskelig spørsmål:
Kan penger som er samlet inn til nytt pipeorgel i
kirken, brukes til å reparere det gamle?
For ti år siden startet en aksjon som skulle samle inn
penger til nytt orgel i Nordberg kirke. Men av flere grunner har denne orgelaksjonen
stanset opp.
Nå reiser menighetsrådet et
delikat spørsmål: Går det an
å bruke de pengene som ble
samlet inn til nytt orgel - på å
reparere det gamle?
Orgelets historie
Orgelet i Nordberg kirke er
ikke så gammelt - fra 1972.
Men det «nye» orgelet besto
av deler fra et gammelt orgel
fra Vaterlandskirken, som
Nordberg kirke fikk da den
ble innviet i 1962.
I en tilstandsrapport høsten
2003 skrev så domorganist
Kåre Nordstoga:
Orgelet er bygget etter riktige
prinsipper og etter klassisk
forbilder, men uten sans for
hva som gir et orgel en verdifull klang som det er godt å
høre på. Kvaliteten på selve
byggverket er gjennomgående preget av lavt nivå og
billige løsninger. Dårlige materialer i orgelhus og lader
gir påfallende liten resonans,
og sammen med gjennomgå-
10
ende slett intonasjonsarbeid
på selve pipene, gir dette en
grov og kjølig klang i hele
instrumentet. Et spesielt problem er at enkelte stemmer
nok er plassert slik at ingen
kan komme til for å stemme.
Mekanikken er dessuten av
dårlig kvalitet, og det oppstår stadig funksjonsfeil.
husstander i menigheten ble
oppringt med spørsmål om
de ville gi et bidrag til nytt
orgel. Det førte til ca 400.000
kroner i orgelfondet. Senere
ble det blant annet arrangert
”livsmot”-seminar for næringslivsledere på Idrettshøyskolen. Det ble laget en kokebok ”En smak av Nordberg”.
Det kom inn gaver fra enkeltpersoner. Resultatet er at det
i dag står vel 1 mill. kroner
på orgelfondet.
Aksjon Orgelfryd
Dette var bakgrunnen for at
Aksjon Orgelfryd ble startet
i 2003 for å samle inn midler
til nytt orgel. Aksjonen begrunnet innsamlingen slik:
- Orgelet er teknisk upålitelig. 8 av 33 stemmer blir regnet som ubrukelige.
- Klangen er dårlig og bærekraften svak. De ulike manualene er ikke enhetlig intonert, balansen er gal og det
er umulig å få alle stemmene
stemt.
- Orgelets tilstand setter
grenser for tanken om å
bruke Nordberg kirke som
distriktets kulturrom. Det er
vanskelig å rekruttere gode
organister og invitere andre
musikere til å spille på orgelet.
Aksjonen startet med at alle
Et vanskelig dilemma
Mens aksjonen pågikk, var
målet å få inn halvparten av
det et nytt orgel ville koste,
for da var det slik at Kirkelig
Fellesråd betalte den andre
halvparten.
I dag vil et nytt pipeorgel av
den aktuelle størrelsen koste
ca 6 millioner. Og det er ikke
lenger noen automatikk i at
Fellesrådet betaler halvparten. Mange andre kirker står
foran Nordberg i køen for å
få nytt orgel, og der er orgelsituasjonen mer kritisk enn
hos oss.
Dermed har menigheten et
dilemma: Vi kan forsøke å
blåse nytt liv i aksjonen og
håpe på testamentariske eller
andre store gaver underveis.
Eller vi kan bruke de pengene som er samlet inn til nytt
orgel på å reparere og bygge
om det gamle orgelet.
Det siste er et spørsmål om
etikk og kanskje også om jus.
Menighetsrådet, som nå drøfter denne saken, vil gjerne
høre hva folk mener om den,
særlig de som har gitt bidrag
til nytt orgel. Er det riktig å
bruke innsamlede midler på
denne måten? Dette spørsmålet vil bli tatt opp på menighetens årsmøte den 14.
april.
Vil orgelet bli bedre?
Utsikten til å realisere et nytt
pipeorgel i overskuelig fremtid virker liten. Det er kanskje mange i menigheten som
mener at saken ikke er viktig
nok til at den kan bevege seg
framover med tilstrekkelig
fart og kraft. De vil prioritere
andre satsningsområder.
Hva vil så resultatet bli, dersom vi velger å reparere det
orgelet vi har: Vil det bli bedre? Vil de svakhetene som er
påpekt tidligere forsvinne?
Det er spørsmål som organist
og menighetsråd nå forsøker
å få fagfolk til å besvare, slik
at grunnlaget for å ta en beslutning blir best mulig. Organisten skriver i et brev til
menighetsrådet om en eventuell reparasjon og ombygging: ”Denne løsningen gir
oss ikke et orgel som er blant
byens beste, men jeg tror vi
kunne øke orglets funksjonsgrad, øke dets verdi, slik at
det dekker menighetens behov på en helt grei måte.”
Si din mening!
Søndag 14. april har menigheten sitt årsmøtet i kirkestuen etter gudstjenesten. Da
skal årsrapportene og regnskap for 2012 gjennomgås.
I tillegg ønsker altså menighetsrådet å høre hva de de
som er til stede mener om orgelsaken: Går det an å bruke
midler som er samlet inn til
nytt orgel – på å reparere det
gamle?
kirkestoff
Nytt møterom
i kirkekjelleren
Lavvo for fall
Det snekres og males i kirkekjelleren. Til sommeren vil et nytt lokale på 80 m2 stå klart til
bruk i barne- og ungdomsarbeidet.
I Nordberg kirke har det i
mange år vært et område med
fire mindre rom i kirkekjelleren som speiderne i strøket
har disponert. Disse lokalene har frivillige speidere
og speiderforeldre ønsket å
forandre, slik at området blir
mer anvendelig og kan brukes av flere. De har ryddet
rommene, revet skillevegger og malt tak og vegger.
En elektriker er i ferd med
å legge om det elektriske
anlegget. Så skal det legges
nytt gulv med varmematter.
De 50 år gamle vinduene er
så råtne at de ikke kan lukkes
skikkelig. De må skiftes.
For hvem?
Kirken er i ferd med å åpne et
rom på 80 kvadratmeter som
først og fremst skal benyttes
til ungdomsarbeid, av speidere, søndagsskole, sanggrupper og konfirmanter.
Lokalet vil også kunne leies
ut som møterom for mindre
grupper på 25-30 personer i
nærmiljøet. Rommet blir utstyrt med piano og projektor.
I kjellerområdet ligger det
også et lite kjøkken. Nord-
berg kirke får med dette utvidet sin kapasitet på lokaler
og dekket et behov vi ser kan
komme mange grupper i bydelen til gode.
Utgiftene
Dette koster penger, og utgiftene overskrider det som er
budsjettert for inneværende
år.
- Vi har hentet inn anbud på
arbeid vi mener fagfolk må
utføre, sier Gunnar Grøndahl. Det elektriske arbeidet
inkludert varmen i gulvet vil
koste kr 87.500. Vinduene
med montering etc. kommer
på kr 83.500. Foreløpig ser
det ikke ut til at Oslo kommune ved Kirkelig Fellesråd
kan bidra med utgiftene til
vinduene, selv om det må
være kommunen, gjennom
Fellesrådet, som har ansvaret
for utvendig fasade og vedlikehold av kirken.
- Vinduene får heller vente.
Men vi gjør i stand alt vi kan
ellers med frivillig innsats,
sier Gunnar Grøndahl. Og så
får vi se hvor langt pengene
rekker etter hvert.
- Det må ha skjedd etter jul en gang, mener speiderleder Marius Timmann Mjaaland om lavvoen de har satt opp.
To av speiderjentene skulle overnatte i lavvoen i vinterferien.
De kom tilbake og fortalte at teltet lå nede. Menighetsbarnehagen pleide også å ta turer inn til lavvoen, men de måtte endre
planene.
- Lavvoen er falt ned! fortalte barna om dramaet som hadde
utspilt seg.
Hva som har skjedd, er det vel ingen som vet. Kanskje ble
snøen for tung, elgen for nærgående eller noen mennesker for
hårdhendte. Uansett: Slik blir lavvoen liggende til snøen forsvinner. Da skal den reises på nytt.
Røde Kors
Nordre Aker
Vi er der for mennesker i vårt nærmiljø.
Kan du tenke deg å bli medlem?
Kontakt Anne-Britt Nilsen, tlf 22 22 43 33,
e-post: [email protected]
Vi har stadig behov for nye besøksvenner.
Du vil glede et medmenneske hvis du har litt tid å
bruke på dette.
Opplæring blir gitt før du starter.
Interessert? Kontaktpersoner:
Bente Sand, tlf 915 95 861,
e-post: [email protected]
John Haugen, tlf 901 17 053,
e-post: [email protected]
Hvis du vil støtte oss med grasrotandelen fra
Norsk Tipping, er vårt org.nr. 993509272.
11
kvinneliv
Enkenes bok
- Alle eldre kvinner har en sorg
å bære, skriver Grete Randsborg Jenseg.
Hun har redigert denne boka.
Den handler om å bli enke.
Noe har hun skrevet selv.
Andre har hun intervjuet og
delvis anonymisert. Noen har
skrevet egne bidrag.
Grete Randsborg Jenseg bor
på Korsvoll. Selv ble hun
enke i 2008 etter 47 års ekteskap.
Sorgen kommer
Hun skriver om selve dødsfallet. Om det merkelige sinnet
hun kjente, fordi dødsfallet
tok hennes oppmerksomhet
mens hun hadde et oppdrag
hun måtte fullføre.
Så slo virkelighet ned i kroppen: Han er død! Men hun
gråt ikke. Hun administrerte
bisettelsen. Så oppdaget hun
ensomhet. Det er ingen å
ringe hjem til. Ingen å dele
dagens opplevelser med. Da
kom sorgen, innsikten: Hun
var alene. Det var nødvendig
å stå ansikt til ansikt med ensomheten og sorgen.
Da det snudde
På ett tidspunkt snudde det.
En liten bedring. En venninne som inviterte til lunsj.
Barn som ville ha henne med
julaften eller på sommertur.
Etter andre og tredje sommer
som enke lurer hun på hvor
lenge hun skal streve med å
være flink med å få livet til
å gå som før og leve opp til
gamle forventninger.
- Det går mer og mer opp for
meg at det er dette siste det
dreier seg om, skriver Grete i
sin fjerde enkesommer:
- Vi må gi slipp. Vi må bryte
mønstre. Vi skal ikke behøve
å klare noe vi ikke har krefter
12
til. Hvorfor forlanger vi det
av oss selv?
Kan vi forberede oss på
døden?
Mange blir enker etter en tids
sykeperiode og skriver om
det i boka.
- Vi brukte det året han var
syk veldig bevisst. Vi rettet
oppmerksomheten mot de
opplevelsene vi hadde hatt
sammen, i stedet for å bruke
tid på de drømmene vi ikke
kunne få oppfylt. Sorgprosessen startet da. Vi gråt og var
uendelig triste, men kunne
også være konstruktive.
En gråtende ektefelle i sykdomsperioden, er neppe til
stor trøst. Mange sier det
slik: Mye av sorgen ble tatt
på forskudd, under sykdomsperioden.
Å reorganisere livet
Så skal huset ryddes. Språket
blir vanskelig: Er hjemmet
mitt eller vårt? Er det mine
barn eller våre barn?
Det foretaket som et langt
samliv er, skal reorganiseres. Vesentlige sider av dette
kan virke urettferdig brutale:
Først tapet av partneren. Så
”utdrivelsen” av hjemmet
eller hytta. Økonomien eller
kreftene kan tvinge den gjenlevende til å skifte bolig eller et landsted som har vært
familiens glede.
Det er for sent å starte skapende prosesser når man er
75 år gammel. I hverdagen er
det vanskelig å få motivasjon
til en mer sammenhengende
meningsfull virksomhet.
Ingvilds bok
Ingvild
Hurlimann-Lindseth
ble enke for vel tre år siden, 30
år gammel.
Hun og Roland hadde bare vært
gift i snautt to år da han døde av
kreft.
I februar kom boka hun har
skrevet om årene de hadde
sammen og om hvordan det
er å miste mannen hun var
vanvittig forelsket i.
En ung enke
- Det er ensomt å bli enke når
man bare er tredve år, skriver
Ingvild Hurlimann-Lindseth.
- Det føles som om alle rundt
deg lever det livet du egentlig skulle ha levd. Jeg skulle
egentlig hatt en mann og
egentlig hatt noen barn. Jeg
er akkurat passe gammel til
å oppleve at samtlige rundt
meg gifter seg og får sine første barn. Jeg ble enke akkurat da det eksploderte rundt
meg.
Turer og opplevelser
De møttes i juni 2004. Han
døde i oktober 2009. Ingvild
skriver om Rolands energi og
om hvordan hun fulgte ham,
Da det snudde
Sorgen blir mer håndterlig
med tiden. Og på ett tidspunkt, etter tapet og sorgen,
kan noe skje:
- Tidlig en morgen, mens det
enda var mørkt, våknet jeg
plutselig og følte meg glad.
Det var nattergalen som sang
utenfor vinduet, skriver en av
enkene i boka.
Om å kalle seg enke
- Litt etter litt har det gått opp
for meg at jeg er enke. Jeg har
ikke ofret denne betegnelsen
noen særlig oppmerksomhet
tidligere. Enkebegrepet var
for meg knyttet til en liten
dame i sort, lang kåpe og gråsort hatt med en liten blågrå
gjennom alle toppturene og
reiseopplevelsene, orienteringsløp og sykkelturer. Boka
er en slags minnebok, et minnesmerke over en flott mann:
- Roland var min eneste kjærlighet og den som åpnet verden for meg, sier hun.
Sykeleiet
Han kjente seg uvel. Så ble
han operert i november 2007.
En kreftsvulst ble fjernet.
Måneden etter operasjonen
holdt de bryllup, uten å vite
om svulsten var ondartet eller ikke.
Den var ondartet. Ingvild
skriver om de følelsemessige
og fysiske påkjenningene
som fulgte etterhvert som
Roland ble svakere. Det var
mye gråt og smerte. Bisettelsen skjedde i Nordberg kirke.
Siden Roland kom fra Sveits,
skulle urnen settes i graven
på hjemstedet hans. Ingvild
blomst på bremmen. Hun går
forsiktig fremover med en
pakke i nett til ett eller annet
barnebarn.
- Og så er det mange hyggelige og flotte enker! Om vi
ikke er ”glade enker”, så får
vi prøve å ha det spennende
likevel…
Sorgens skatt
Den som har fått sjansen og
evnen til å elske en annen, vil
alltid sørge over tapet av den
de elsker. I det ligger sorgens
eneste mening, skriver Grete
Randsborg Jenseg til slutt.
Grete Randsborg Jenseg:
Enkenes bok.
Humanist forlag 2012
kvinneliv
fraktet urnen på flysetet ved
siden av seg, tilbake til hans
foreldre i Sveits.
Ensomheten etterpå
Ingvild skriver om tiden etterpå.
Hun begynte å rydde i leiligheten, fjerne minnene etter
Roland, tannbørsten, sengetøyet, klesskapet. Da Roland
døde, hadde hun tatt på seg
gifteringen hans også. På ett
tidspunkt fjerner hun begge
ringene.
- Jeg skjønte etterhvert at jeg
holdt for hardt i Roland. Nå
vet jeg at han ikke forsvinner
selv om jeg slipper til litt luft
mellom oss, skriver hun.
Hun strever med å se på seg
selv som enke.
- Jeg har kjent på offerrollen,
og den er skummel!
Hun har ingen barn, men familie ellers - og venner.
- Jeg tillater meg ikke å tenke
for mye på gledene ved å kunne ha fått et barn med Roland.
Det er for vemodig.
- Det vanskeligste var at jeg
mistet det sosiale nettverket
da Roland døde. Ikke det første halvåret, men så, når livet
kalte meg tilbake, hadde jeg
ikke de samme referansene
som mine venner hadde. Alle
rundt meg var gravide. Det
gjorde at jeg falt utenfor. Det
var bedre å være alene hjemme enn å være ensom sammen
med andre.
- Men dette går bedre nå, sier
Ingvild i dag. Jeg har forsonet
meg mer med situasjonen og
har tro på at alt dette vil komme til meg også. Selv om jeg
ikke har truffet noen ny mann,
kjenner jeg at jeg har fått mer
lyst til det nå.
Skriving som forløsning
Hun måtte være sterk lenge,
og i ettertid har hun vært utmattet og fått hjelp for det. Nå
er hun tilbake i arbeidet som
psykolog, men jobber ikke
fullt ennå.
Det er ett år siden hun avsluttet arbeidet med boka. Det har
vært en slags forløsning. Nå
lever boka sitt eget liv, sier
hun. Nå er den ikke bare min
lenger.
Troen på Gud
Ingvild er med i et kristent
husfellesskap. Hun forteller
om troens betydning i alt som
skjedde.
- Under den siste tiden med
Roland var troen en aktiv
komponent som vi holdt oss
til hver dag. Vi var en slags
treenighet, Gud, Roland og
jeg. Vi sang Taizé-sanger.
Vi ba sammen. Vi kjente en
beskyttelse, selv om vi ikke
nødvendigvis satte ord på
den.
- Jeg sluttet på et tidspunkt å
be om at Roland måtte overleve. Jeg begynte å be om
at Roland ikke skulle ha så
vondt. Jeg ba om å få fine
stunder. Til slutt ba jeg om at
han måtte få en fredfull død.
- Jeg har faktisk ikke vært sint
på Gud. Gudstroen kunne falt
sammen med et brak. For alle
bønnen mine hjalp jo ikke.
Etter at hun ble alene, har det
vært vanskeligere å holde på
denne sterke relasjonen til
Gud.
- Jeg er ikke så flink til å gå
i kirken. Men når jeg går, går
jeg til Nordberg.
Minnefond for Roland
Det var Rolands idé - å lage
et minnefond basert på livsforsikringen hans. "Fondet
skal øke livskvaliteten og gi
nødvendig helsehjelp til mindre heldigstilte mennesker
i den ikke-vestlige verden,"
heter det i statuttene.
Ingvild reiste til Nepal. Der
fant hun et et sykehus og barnehjem knyttet til Normisjons
arbeid som fondet støtter.
Slik er det blitt. Inntektene
av boka går til Adopsjonsforum og Normisjon gjennom
en avtale med forlaget.
Ingvild Hurlimann-Lindseth:
Jeg skal følge deg helt frem.
Kagge Forlag 2013.
Tre kvinner i Roma
Det er overskriften for bildekåseriet på onsdagskafeteriaen 17. april kl.12.00. To av kvinnene var
dronninger. Den tredje frihetskjemper.
Dronning Kleopatra levde for over 2000 år siden og var
Egypts siste dronning. Kleopatra var en målbevisst kvinne som
levde et dramatisk liv. Hun hadde forhold til flere av Romerrikets mektigste menn, som Julius Cæsar og Marcus Antonius,
i en avgjørende fase av Romerrikets historie. Kleopatra bodde
i Roma i år 46 f.Kr., og da Cæsar ble drept i år 44 f. Kr.. Hun
tapte sitt egyptiske rike og tok sitt eget liv 39 år gammel.
Dronning Christina av Sverige ble regent i 1644, 18 år gammel, på en tid da landet var en av Europas stormakter. Hun var
en begavet, eksentrisk og ukonvensjonell kvinne med imponerende kunnskaper. Christina var i kontakt med Europas intellektuelle, bl.a. inviterte hun filosofen Descartes til Stockholm.
Hennes far, Gustav Adolf, som hun forgudet, falt i krigen for
protestantene i 1632. Så skjer det overraskende: Christina vil
ikke mer. Hun abdiserer. Ikke nok med det, dronningen av den
protestantiske stormakten Sverige, konverterer til katolisismen
og flytter til Roma.
Det finnes visstnok bare
to rytterstatuer med kvinner til hest. Den ene står
i Paris og viser Jeanne
d’Arc. Den andre står
på Gianicolo-høyden i
Roma, og den er helt annerledes. Den viser Anita
Garibaldi med revolver
i den ene hånden, mens
hun bærer et barn på den
andre armen! Hun var fra
Brasil og var hustruen til
Giuseppe Garibaldi, som
var frihetskjemper i både Sør-Amerika og Italia, og var viktig
for samlingen av Italia. Anita kjempet sammen med sin mann
på begge kontinentene. Rytterstauen skal vise til en hendelse,
der hun måtte flykte på egen hånd, med sitt 12 dagers gamle
barn, ut i den sør-amerikanske jungel.
Bildekåseriet om de tre kvinnene i Roma er ved
høgskolelektor Lajla Pryser. Onsdagskafeteriaen
åpner kl. 11, og kåseriet starter kl. 12.
13
lokalstoff
Talentfulle Malene
I tillegg studerer hun improvisasjon ved Oslo musikk- og
kulturskole.
Hun ble kåret til «Årets Talent» 2011 av Norges Musikkorps Forbund.
Høsten 2012 ble hun rikskjent i beste sendetid på NRK
gjennom den klassiske pro-
gramserien «Mesterklasse»,
hvor hun var ett av to trompettalenter fra hele landet
som ble valgt av Tine Thing
Helseth til å medvirke.
Malene medvirker av og til
i menighetens gudstjenester,
og hun bruker kirkerommet
som et øvingsrom.
KNALLTILBUD
MICHELIN - CONTINENTAL - NOKIAN - YOKOHAMA
VI HAR OGSÅ:
DEKK/SLANGER TIL TILHENGER/TRILLEBÅR
I forbindelse med sin årlige kunstutstilling deler Nordberg Lions ut et kunststipend til en ung,
lovende musiker eller billedkunstner med tilknytning til vår egen bydel. Stipendiet er på kr
20.000.
Det var vel ingen stor overraskelse at stipendiet
for 2012 gikk til Malene Fosli Flataker.
Malene Fosli Flataker er 17 år
og er oppvokst på Korsvoll i
en musikkinteressert familie.
Hun begynte å spille trompet,
sammen med sin eldre søster,
i Korsvoll skolekorps, hvor
de begge gjorde seg bemerket
14
som talentfulle. Hun går nå i
2.klasse på musikklinjen på
Foss videregående skole.
Siden 2007 har Malene vært
elev ved Barratt-Dues «Unge
Talenter», hvor hun har Arnulf
Naur Nilsen som hovedlærer.
KJELSÅS DEKK SERVICE A/S
Kjelsåsvn 140, 0491 Oslo (Bak Shell)
Tlf 22 15 43 51 - 22 15 43 82
EU kontroll - Service - Mekanisk
Timeavtale: 22 15 06 88,
eller kom gjerne innom oss!
Kjelsåsveien 140 (venstre side av Shell bygningen)
www.sjekkpunkt.no
til ettertanke
Korsets gåte
”Ja, jeg tror på korsets gåte,” synger Grundtvig i
en påskesalme. Hva slags gåte skulle det være?
For mange troende er ikke
korset noen gåte. Jesus ble
korsfestet, og de tar imot ”ordet om korset” i takknemlig
undring uten at de ser noe
gåtefullt i det. Trosbekjennelsen forteller hva som skjedde
i påsken: ”pint under Pontius
Pilatus, korsfestet, død og begravet, fór ned til dødsriket,
sto opp fra de døde tredje
dag.” Det er en knapp formulering av påskens drama, uten
å problematisere hendelsene.
plene hadde sin tids religiøse
og hverdagslige forestillinger
å holde seg til. De grublet, og
det er rimelig at forståelsen
av det som skjedde, ikke var
entydig.
Thelle mener disse fortellingene er det primære. De er
langt mer åpne enn de forklaringene kirken har utformet
senere gjennom århundrene.
Og han inviterer oss til å lytte
til de ulike stemmene vi hører i evangeliene.
Død og forvirring
Men det er ingen forklaring,
og for de første kristne var
Jesu lidelse og død en uløselig
gåte. Jesu disipler var forvirret og fortvilet. De hadde mistet mesteren de trodde på. Nå
hadde han tapt. Selv etter at
de hadde møtt den oppstandne, hadde de problemer med
å forstå det som skjedde. Riktig nok hadde Jesus sagt noe
om at dette skulle skje, at det
var Guds vilje. Men hvorfor
måtte Jesus dø på korset? Hva
forteller korsdøden om Gud?
Evangelistenes Jesus
Evangelisten Markus fremstiller Jesus som den lidende
Messias. Matteus tegner Jesus som en ny Moses, frigjøreren som skaper et nytt folk,
innstifter en ny pakt og fører
dem mot det lovede land.
Hos Lukas fullfører Jesus
Guds plan, der evangeliet om
verdens frelser skal bli spredt
helt til jordens ende. Hos Johannes er Jesus budbæreren
Mange bilder
Notto Thelle skriver om dette
i boka ”Gåten Jesus”. Han leser Det nye testamentes fortellinger som de første kristnes
forsøk på å forstå. Han peker
på at evangeliene er ganske
tilbakeholdne med å forklare
det som skjedde, og at de bruker bilder og metaforer som
peker i mange retninger: Ord
om løsepenger, om hvetekornet som faller i jorden og dør
før det bærer nytt aks, om en
ny pakt som ble inngått da
påskelammet ble slaktet, om
ypperstepresten som gikk
inn i det aller helligste for å
bære frem et offer for folket,
om vennen som gir sitt liv for
andre, om kampen mot døden
og undergangskreftene. Disi-
som er steget ned for å vitne
om sannheten og kjærligheten. Korset er ikke skammens
tre, men kongetronen, der Jesus opphøyes.
Slik Paulus ser det
Paulus er den første som forsøker å gi en systematisk tydning av Jesu død og oppstandelse. Han var skolert i jødisk
teologi og rettstenkning. Han
brukte de gamle tankene om
offer som sin viktigste tolkningsnøkkel, i tillegg til
tanker om guddommelig jus.
Slik la han til rette for den
tolkningen som senere skulle få størst tyngde i kirken,
den såkalte objektive forsoningslære, forestillingen om
at Jesu død er en soning for
verdens synd.
Denne tanken om en stedfortredende soning ”er en av
de sentrale nøklene til å for-
stå Jesu død i Det nye testamente”, skriver Notto Thelle.
Men samtidig mener han at
ord som soning og sonoffer
må fortolkes og suppleres
med andre bilder og forestillinger hvis de skal overleve i
dag. Og da er det han viser til
mangfoldet av ord og bilder
hos evangelistene.
Hvordan er Gud?
Det sentrale spørsmålet er:
Hva slags gud er det som
handler i Jesus Kristus? Hvilket bilde av gud er det vi får?
Er Gud den hellige, som ikke
tåler synd? Eller er han en
Gud som gir avkall på makt,
aksepterer spott og vanære,
og lar seg finne i det lave?
Kanskje må vi ikke bare se
på Jesu kors og død som den
eneste avgjørende handlingen, men på hele Jesu liv som
et uttrykk for Guds skapende
og frelsende nærvær?
Det er vel det som er korsets
gåte?
Gunnar Grøndahl
Engelen Gabriel
oppsøker Maria
Søndag før palmesøndag er det Maria budskaps dag. Engelen Gabriel kommer til jomfru Maria og forteller at hun skal føde en sønn.
Det er et motiv som svenske folkelige dalmalerier også fremstiller - i tilegg til alle
de andre bebudelsesbildene vi kjenner fra
kunsthistorien.
Men de svenske bildene har et innslag som
er spesielt: En dekorasjon med fantasifulle
planter som nærmest overstråler engelen
Gabriel og jomfri Maria.
Mer om kurbitsplanten og disse maleriene
kan du lese på side 16-17.
15
kultur
Påske i svensk folkekunst
Det som skjedde med Jesus fra Nasaret i påsken,
er blitt malt på utallige måter gjennom historien.
På svenske bondegårder i Dalarne på 1800-tallet
malte de også påskemotiver. De dekorerte maleriene på en helt spesiell måte, med en frodig plante
som har gitt disse bildene navnet - kurbitsmalerier.
I Dalarne vokste det fram
på slutten av 1700-tallet og
utover i 1800-årene en enestående håndverkstradisjon.
Særlig i områdene Rättvik
og Leksand ved Siljansjöen
var det en rekke navngitt personer som malte bilder som
binæring ved siden av jordbruket.
De hadde sett bilder i kirkerommet. Og de hadde fått impulser fra Bibelen på alteret. I
Sverige fikk de Gustav Vasas
billedbibel i 1541 og Gustav
Adolfs Bibel i 1618, og der
kunne folk se illustrasjoner til
bibelhistoriene.
Omvandrende malere
Så vandret disse malerne
rundt på bygdene og solgte
bildene sidne. Enten malte de
på stedet, eller de hadde med
seg bilder i store ruller. De
malte på papir i stort format,
gjerne et par kvadratmeter.
Bildene ble limt opp i stuene
på paneler og kunne dekke
alle veggene i et rom. Motivene var både profane og bibelske, alt sammen tolket og
aktualisert i svensk hverdag.
Hvorfor kurbits?
I midtre deler av Sverige
kaller man disse bildene
Bildet under viser Jesu lidelse og vandring til korsfestelsen på
Golgata langfredag.
Til høyre i bildet er Jesus i Pilati Raadhus, Rådhuset til Pilatus. På trappen utenfor møter han to soldater og en folkemengde. Over Jesus er det skrevet Si Maniskian, "Se det
mennesket". Folket roper Kosfast Kosfast honom. Over
han som bærer korset, Simon fra Kyrene, står det Ruffi fa-
16
for kurbitsmalerier, fordi
et sentralt motiv i bildene
er en blomsterranke med
et orginalt utseende og dominerende plass i maleriet.
Blomsterranken kunne sveve
i himmelen eller vokse som
et tre helt umotivert i forhold
til motivet ellers.
Over 3000 kurbitsmalerier
er kjent i dag. Noen av dem
havnet i Norge, gjennom malere og handelsfolk som dro
over grensen til Østerdalen. I
Folldal er det funnet 16 kurbitsmalerier.
Profeten Jonas rolle
Hvor kommer så denne kurbitsplanten fra?
Mange mener den er inspirert av Bibelens fortelling om
profeten Jona.
Jona hadde fått beskjed av
Gud om å formane folket i
Ninive til omvendelse. Hvis
ikke ville de få sin straff. Han
setter seg ned utenfor byen
for å se hvordan det går med
folket. Og så kan vi lese: "Da
lot Herren Gud en ricinusbusk vokse opp over Jona
for å kaste skygge over hodet
hans og fri ham fra mismotet..."
En busk som gir skygge og
befrir Jona for mismot, altså.
Men hva slags busk er det?
I den hebariske teksten brukes ordet kikajon, og nyere
oversetterne antar at det må
være en en busk med store
bladet, en ricinus-busk. Men
i eldre svenske bibeloversettelser oversatte man denne
planten med kurbits, av latin
cucurbita, som er navnet på
gresskar. Navnet kurbits ble
så brukt på 1870-tallet om
disse dekorasjonene i dalmaleriene, fordi man syntes
plantene lignet på gresskarplanter.
Fantasien slippes løs!
I bondegårdsmaleriene duk-
der, for Simon var far til Rufus og Alexander, ifølge Markus' evangelium, kp. 15. Ved korset møter Jesus flere soldater og to kvinner. Over det hele svever en kraftig kurbits.
Folk er kledd i svenske folkedrakter. Jesus har ingen glorie,
men en strålekrans rundt hodet.
Bildet er malt i 1824 av Petri Olof Filius a Leksandria og befinner seg i Trøndelag folkemuseum.
kultur
ker kurbitsen opp i svært
ulike og fantasifulle varianter. Den har fargerike ranker,
blomster og frukter. Det er
ikke lett å plassere plantene
biologisk. Kurbitsen er blitt
en fantasiplante.
Blomstene flyter ut over bildene som dekorasjon, ikke
helt ulikt det akantusplanten
gjør i lignende sammenhenger.
Dekor og forkynnelse
Hva forteller bildene?
Bildene hadde betydning
både som ren dekorasjon og
som forkynnelse i hverdagen.
Her kunne de se påskefortellingen med bilder fra Getsemane hage, Jesu inntog i
Jerusalem eller fra Via Dolorosa og korsfestelsen langfredag. Andre religiøse motiver
viste bryllupet i Kana, den
fortapte sønnen, dronningen
av Saba som besøker kong
Salomo eller Jona som slukes
av hvalen.
Gud ble gjerne malt i lang
kjortel og med solkrans rundt
hodet. Det samme gjaldt Jesus, mens hans disipler eller
andre verdslige personer var
kledd i tidens svenske drakter med hatter, frakker og
skjortebryst. Bildet av Golgata-vandringen viser soldater med svenske uniformer.
Kong Herodes eller Salomo
fikk uniformer med krone og
septer. Svært ofte er det hus
og festningsverk med på bildene. Disse byggverkene er
hentet fra billedbiblene, og de
var nok eksotiske for mange
på landbygda. Forbildet for
disse husene var tyske byer
fra 1500- og 1600-tallet.
Møte om kurbitstradisjonen
23. mai kl 19.00 arrangerer Nordre Aker kirkeakademi
og Norsk-Svensk forening et felles møte om kurbitstradisjonen i Dalarne og dens utløpere i Norge. Sted: Svenska
Margaretakyrkan.
Vil du vite mer om denne folkelige tradisjonen og se flere
eksempler på fantasifulle kurbitsdekorasjoner, så er dette
en anledning!
Profeten Jona sitter under
kurbitsen utenfor Ninive og
venter på at byen skal ødelegges. Malt av Torrångs
Olof Samuelsson.
Dette bildet av spinnersken malte Carl Larsson i 1917. Bildet
solgte han til Østerrike. Der var det i alle år, ukjent for svenske kunstmiljøer. Men for noen år siden dukket det opp på en
auksjon. Da så man at Larsson hadde malt spinnerske foran et
dalmaleri i Danielsgården ved Rättvik. Dette maleriet var del-
vis skadet - se det lille utsnittet. Men nå kunne man se hvordan
hele veggmaleriet av Jesu nedtagelse fra korset hadde sett ut,
fordi Larsson hadde malt et bilde av et kubitsbilde.
Veggmaleriet i Danielsgården ble opprinnelig malt av Winter
Carl Hansson i 1795.
17
barn
En lek med språk
I menighetens barnehage driver de med "språklek". Hva er det?
Tonje Birgitte Laurendz Bornø, som er leder i barnehagen, svarer:
- Vi jobber systematisk og
bevisst med språkstimulering
og språkutvikling i barnehagen. Vi bruker et opplegg som
heter Språklek som metodisk
verktøy i dette arbeidet. Barna
gir god respons. De synes det
er gøy å leke språk på denne
måten.
- Vi vet at systematisk og
metodisk språkstimulering
er avgjørende med hensyn
til en god språklig utvikling
og bevissthet hos barna. Det
kan også forebygge lese- og
skrivevansker. Samtidig vet
vi at språklig og sosial kompetanse er nært knyttet til
hverandre, og vi vet at et godt
læringsforløp videre i skolen
får bedre vilkår dersom barna
har hatt et godt språkmiljø i
barnehagen.
Hva med de minste?
Tonje har imidlertid opplevd
at det har vært vanskelig å
finne et tilfredsstillende systematisk og metodisk språk-
18
Mari Almås leker med språk.
Nå er hun sint!
stimulerende verktøy til de
minste barna i barnehagen,
1-2-åringene. Nå har hun
imidlertid funnet løsningen i
form av språkleken Bravo.
- Jeg har savnet et metodisk
og systematisk språkstimulerende verktøy for de aller
minste barna i barnehagen. I
følge en OECD-undersøkelse
har 30% av voksenbefolkningen i Norge såpass store
lese- og skrivevansker at de
har problemer med å mestre
arbeidslivet. Hvordan hadde
hverdagen deres vært dersom
de hadde blitt fanget opp og
fått systematisk språklig stimulering allerede tidlig i bar-
neårene? I barnehagen har vi
jo nettopp en unik mulighet
til å påvirke dette! Mens tidlig
intervensjon tradisjonelt settes inn i 3-5-årsalderen, ofte
etter at symptomer på leseog skrivevansker har begynt
å vise seg, er Bravo-leken
grunnlagt på kunnskapen fra
nyere hjerneforskning som
viser at vansker kan forebygges ved ekstra tidlig og helhetlig innsats de tre første leveårene. Resultatet kan altså
bli færre barn med behov for
ekstra ressurser i barnehage
og skole.
Ord og bevegelser
Fire steder på gulvet ligger
det en bunke plakater med
ord på. Ett sted handler plakatene om været. Det kan være
sol, regn eller overskyet. I
den andre bunken beskriver
ordene ulike mønstre. I den
tredje er det farger og i den
fjerde følelser - sint, glad,
redd og trist.
Pedagogisk leder Mari Almås viser fram ordene, en plakat av gangen. På baksiden
er det et bilde av ordet. Når
de er ferdige med hele bunken, roper de sitt "Bravo!" og
krabber, åler seg eller snurrer rundt på tå hev til neste
bunke med språkplakater.
Det hele tar 15 minutter, og
barna leker sammen med de
voksne.
Stimulere læringen
- Barna har enorm læringskapasitet når de er små. Vårt
ansvar både som foreldre og
barnehage er å påvirke utviklingen med å legge til rette
for sansestimulering tidlig i
livet. Tidlig innsats og systematisk, helhetlig stimulering er med andre ord viktige
stikkord, sier Tonje.
- Vi skal derfor aldri undervurdere små barns muligheter, og heller ikke vår egen
mulighet til å påvirke og
legge til rette for utviklingen
av deres iboende muligheter!
Bravo er et pedagogisk verktøy basert på kunnskapen om
at barnets hjerne gjennom
stimulering av sansene trigges til læring. Læringen støttes av variert bevegelseserfaring, riktig kosthold, trygg
voksenkontakt, og mange og
gode mestringsopplevelser.
- Og det skal være en lek som
er moro for barn og voksne å
være med på! sier Tonje.
- Gjennom språkleken Bravo
skal barnas begrepsapparat
bygges opp ved å sette navn
på det barna sanser gjennom
leken. Barna får oppleve
både ordbilder, illustrasjoner,
smaker, lukter, lyder og ulike
ting å kjenne på. Motorisk
aktivitet er også en stor del
av opplegget, fordi man vet
at motorisk aktivitet organiserer hjernen.
Leken skal foregå daglig i
ca. 15 minutter. Det følger
ukeplaner med opplegget,
slik at det systematiske arbeidet ivaretas, og slik at det
er gjennomførbart for alle. I I
bilservice
tillegg er leken synkronisert med
Rammeplanen og fagområdene
vi ellers jobber aktivt med. Tenk
så mange barn vi kan hjelpe til å
bli det beste av seg selv og sine
iboende muligheter!
- Og tenk hvilken betydning dette igjen kan få i et samfunnsøkonomisk perspektiv! Som styrer
i en barnehage og med ansvaret
for å tilrettelegge for barnas utviklingsmuligheter, ser i hvert
fall jeg et stort og etterlengtet
potenisale i Bravo-leken, forteller Tonje Bornø.
Har du hatt innbrudd
og/eller trenger øyeblikkelig hjelp
av en glassmester?
Ring oss 24 timer i døgnet og vi rykker ut øyeblikkelig!
Garantert service innen ca 30 minutter.
Ring 815 GLASS (815 45277)
Årsmøte
i Maridalen menighet
Maridalen menighet skal ha
sitt årsmøte i forbindelse med
gudstjenesten 21. april.
Vakt hele døgnet
Det skal være menighetsrådsvalg til høsten. De som ønsker å
levere alternativ liste til den som
valgkomitéen legger fram, må
levere denne til menighetsrådet
innen 1. mai. Forslag til enkeltkanidater kan vi motta fram til
1. juni.
Tlf. 22 64 00 68
Bjølsen - Tåsen
Trafikkinstitutt
Maridalsv. 264
Etablert 1968
Kjøreopplæring Bil og MC
Telefon:
22 23 01 08 - 23 26 05 00
Tåsen Bilverksted AS
Ditt lokale bilverksted!
Vi utfører:
•
•
•
•
•
EU-kontroll (PKK)
Service
Oljeskift
Clutch
Mekanisk
Tåsen Bilverksted
Maridalsveien 300, Oslo
Tlf: 22 58 77 15
•
•
•
•
•
Støtdempere
Bremser
Eksos
Dekk
Dekkservice
Åpningstider:
Mandag - fredag: 07 - 16
19
nytt om navn
DØPTE
VIELSER
Nils Nikolasen Østberg
Hanna Hersoug Lanza
William Erik Hausken
Sjõqvist
Andreas Weider Hagemo
Jonathan Røine Fossum
Edvard Wergeland Strand
Marie Stubbrud Søreng
Masy Rafidy Sivertsen
(Fagerborg kirke)
Olivia Bjørnebo Henriksen
(Grefsen kirke)
Jens Buran Bø
(Sagene kirke)
Ingrid Holmlund Ørjasæter
(Øra kirke)
Milly Gigueira WingeHimsett (Grefsen kirke)
Caroline Bruun Helland
og Omar El Fakiri
Bente Trippestad
og Harald Georg Venger
Anne Marie Nilsen
og Håkon Senstad
Eli-Anita Øivand Johansen
og Lasse Schøning
Nina Sørsdal-Myrlid
og Sveinung Sørsdal Myrlid
ÅPEN KIRKE
Nordberg kirke er åpen
alle dager kl 10.00-18.00.
DØDE
Per Gulbrandsen
Bakhita Katume Nkofo
Reidar Aamodt
Jan-Henrik Ruud
Aslaug Kaspara Wold
Westby
Bjørn Øien
Per Gripp
Tora Rødseth
Else-Mari Biseth
Rannei Helene Lingjerde
Edel Margrethe Larsen
Berit Reidun Steen-Hansen
Gudstjenester og musikkandakter
på Nordberghjemmet
Vanlig tidspunkt er tirsdager kl.11.30
26. mars:
"Skjærtorsdagsgudstjeneste"
2. april:
Påskegudstjeneste
16. april:
Musikkandakt
7. mai:
Musikkandakt
21. mai:
Pinsegudstjeneste
11. juni:
Musikkandakt
25. juni
Gudstjeneste
De øvrige tirsdager er det andakt på en av avdelingene
til samme tid.
Bønn i kirken
Onsdag er det bønn i kirkekjelleren kl.18.00 - 18.30.
Fredag bønn i kirken fra kl 09.00 - 09.30
Lørdag er det bønn i kirken kl 08.30 - 09.30
Søndag i bønnerommet i kjelleren kl 10.30 – 11.00.
Det er forskjellige bønnetema hver dag.
Onsdag: Voksne og eldre, handicappede.Barn og ungdom
Fredag: Internasjonalt arbeid og andre menigheter
Lørdag: Stab – menighetsråd – menighetsvekst
– bønnegrupper – forbønnslapper.
Søndag: Gudstjenesten
Bønnesamlingene er åpne for alle, og vi håper mange vil
komme og være sammen med oss i bønn for alle som bor i
vår menighet og for alt arbeid som drives i menigheten.
Velkommen til bønnefellesskap.
20
Prester i praksis
De skal begge bli prester. I seks uker har de fulgt
prestene i Nordberg og Maridalen, for å få erfaring med presterollen i praksis.
De har ikke holdt prekener.
Men de har blant annet fått
øve seg som liturger. Og de
har fulgt hele prosessen rundt
bisettelser.
Åsmund Aksnes (t.v.) har
teologisk embetseksamen fra
tidligere. Men av ulike grunner ble han ikke prest den
gang. I stedet har han jobbet
i bibliotek.
- Det var sider ved presterollen jeg ikke var klar for, sier
han. Men nå er jeg klar. Som
prest ønsker jeg å bety noe for
andre mennesker i alle livsfaser.
- Jeg har lite erfaring med
barne- og ungdomsarbeid.
Men jeg får jo konfirmanter,
og jeg tror jeg skal vokse inn
i de situasjonene.
Helge Asbjørn Staxrud (t.h.)
startet på teologistudiet som
en del av en adjunkt/lektorutdannelse.
- Jeg har bakgrunn i en frikirke. Det jeg opplevde der,
med skarptrommer, el. piano
og tre kvarters prekener med
tvilsomt innhold, gjorde at
jeg ble veldig klar på at jeg
ikke skulle bli noen religiøs
leder! Men teologistudiet på
Universitetet åpnet øynene
mine for faget. Samtidig gikk
jeg i Domkirken og fikk sans
for gudstjenesteformene der.
Noen har sagt til meg at de
tror jeg kan bli en bra prest,
sier Helge.
- Fra å ha tydelige aversjoner, er dette nå blitt noe jeg
ønsker å gjøre. Jeg vil bety
noe for mennesker, gjøre noe
som ikke er nedbrytende,
men bygger opp.
Etter påske går Åsmund rett
i fengsel i Oslo. Der skal han
ha institusjonspraksis som
prest i fire uker. Helge fortsetter studiene, før han går inn i
stiftspraksis våren 2015.
Norges eldste
begravelsesbyrå
Nordstrand:
Tlf 23 16 83 30
Majorstuen:
Tlf 23 19 61 50
www.wangbegravelse.no
oppslagstavle
Onsdagskafeteria
Sted: Nordberg Kirkestue, Kringsjågrenda 1.
Salg av rundstykker og vafler, kaffe og te.
Kafeteriaen åpner kl 11.00
og programmet begynner kl 12.00.
3. april: Påskeglede i ord og toner.
Ved organist Ole Johannes Kosberg.
17. april: Tre kvinner i Roma.
Bildekåseri ved høyskolelektor Lajla Pryser.
8. mai: 8. mai - husker du...?
22. mai: Spørre- og samtaletime om tro.
Ved sokneprest Egil Stray Nordberg
5 .juni: Sommer! Diktstund og allsang.
Ved flere.
Torsdag 20. juni: Tur til Sjømannskirken på Bygdø.
Påmelding til kontoret ved diakonen.
Velkommen!
Menighetens
årsmøte
Nordberg menighet holder
sitt årsmøte i kirkestuen
umiddelbart etter gudstjenesten søndag 14. april.
Der skal blant annet et delikat spørsmål drøftes: Går
det an å bruke pengene som
er samlet inn til nytt orgel på å reparere det gamle?
Les mer om dette på side
10.
- treff
med babysang
Mandager kl 11.00-13.00
Det er Trilletreff med Babysang i kirkestuen hver mandag
til og med mai måned, men ikke i påsken og pinsen.
Åpent hus fra kl. 11.00-13.00.
Programmet begynner kl. 11.30.
Ved sanger og sangpedagog Ellen Omdal Milsom.
Mandag 22. april er det temamøte om småbarn og tilknytning, ved Tonje Birgitte Laurendz Bornø,
leder for Nordberg menighetsbarnehage.
Inngangspenger kr.30
Lørdagskafé og fester
for utviklingshemmede, familie og venner
i bydel Nordre Aker
27. april kl. 12-14: Lørdagskafé
på Grefsen Menighetssenter, Glads vei 47
8. juni kl.11.30-14.00: Sommerfest
i Nordberg kirkestue, Kringsjågrenda 1. Påmelding.
Kulturprogram
For beboere på Nordberghjemmet
og lokalmiljøet.
Adr: Carl Kjelsensvei 23 C,Tlf: 22 70 12 00
Velkommen!
26. mars kl. 16.30-17.15 Allsang.Bli med og syng!
Sang og piano i festsalen.
02. april kl. 16.30-17.15 Allsang. Hyggestund med
allsang og piano i festsalen.
09. april kl. 16.30-17.15 Allsang. Bli med og syng!
Sang og piano i dagsenteret.
16. april kl. 16.30-17.15 Allsang.Hyggestund med
allsang og piano i festsalen.
17. april kl. 11.00-11.45 Foredrag. Even Saugstad:
Hilsen fra Oslomarka. Festsalen.
23. april kl. 16.30-17.15 Allsang. Bli med og syng!
Sang og piano i festsalen.
24. april kl. 12.00-12.45 Konsert.Fiolin og piano
konsert m/Therese Winther og kollega i festsalen.
30. april kl. 16.30-17.15 Allsang. Hyggestund med
allsang og piano i festsalen.
NB! Vi gjør oppmerksom på at det kan bli små endringer i programmet. Gratis inngang.
I kaféen selger vi pølser og vafler, kaffe og brus.
Velkommen til en koselig formiddag med musikk, dans,
film og bingo!
Korsvoll
Normisjon
Torsdag 4. april19.00
Mandag 8. april11.30
Torsdag 11. april19.30
Tirsdag 23. april19.00
Torsdag 2. mai 19.30
Mandag 6. mai 11.30
Torsdag 23. mai 19.30
Torsdag 30. mai 19.00
Takkefest for påsken.
Asbjørn Nordgård
Formiddagstreff
Randi og Johan Haga
Fellesskapsmøte på Kjelsås. Leif Gordon Kvelland
Møte
Formiddagstreff
Møte
Fellesskapsmøte på Korsvoll. Eivind Kåre Osnes
Nysgjerrig på undervisning om Jesus
og hva det vil si å følge ham?
Velkommen til Korsvoll-fellesskapet – et kristent fellesskap
for alle aldre. Les mer på http://xvoll.blogspot.com
21
mat
Menighet og misjon
Menighetens misjonsprosjekt
Menighetens misjonsprosjekt har som tittel” Gi evangeliet
videre i Blånildalen”. Vi støtter det arbeidet som Det norske misjonsselskap (NMS) driver i samarbeid med Mekane
Yesus-kirken i Sirba Abaya, Asosa, Agalo/Kemashi i Blånildalen og i Metekel, som ligger nord for Blånilen. De
som bor her, tilhører ulike minoritetsgrupper, blant annet
Gumuz. Målet er at disse skal høre evangeliet forkynt på
sitt eget språk. Pengene går til utdanning av menighetsarbeidere og prester og til bygging av kirker og et ungdomssenter. En lokal koordinator, Obsa Raga, er tilsatt og flere
prester er under utdanning. Det drives også et utstrakt arbeid med ledertrening og en rekke tiltak for å styrke kvinners stilling i samfunnet.
Velsmakende mat til alle anledninger
• Alt i catering
• Eget konditori
• Selskapslokaler
Matspecialen AS
Ole Deviks vei 26, 0666 Oslo
Tlf
Faks
23 03 95 00
23 03 95 10
Deilige retter til rett tid – www.matspecialen.no
Menigheten Kainan i Japan
ber for Nordberg menighet, og de ønsker vår forbønn. Bilder og informasjon om menigheten ligger på hjemmesidens nyhetsarkiv.
Vil du annonsere
i menighetsbladet?
Bladet utkommer 6 ganger i året i et
opplag på ca 7000 og deles ut gratis
til alle husstander på Gaustad, Nordberg, Korsvoll og i Maridalen.
Kontakt:
[email protected]
22
advokathjelp
- Arverett
- Ektefelle/
samboer
- Testament - Opphavsrett
- Eiendom/bolig - Selskapsrett
- Arbeidsrett
- Kontraktsrett
Pilestredet 75 D, 2. etg.. Tlf 22 55 51 80
Adv. Eivind Bergh-Jacobsen privat (Nordberg) tlf 22 23 91 25
NÅR DU SKAL HANDLE RETT
Trenger du advokatbistand?
Advokat Finn Kohmann bistår med
testamenter, skifteoppgjør, rådgivning
om skatt og fast eiendom, alm. praksis.
Tlf. 22 23 65 45 - Mob. 41 43 35 27
E-mail: [email protected]
www.finn-senioradvokat.no
Nordberg,
Østhornvn. 10, 2. etg., 0874 Oslo.
ROLF WAGLE A/S
Skipsmeglere
Oslo
ADVOKATGÅRDEN MNA
Nordberg hovedgård, Nordbergvn. 42
Telefon 22 23 12 01, Telefax 22 18 22 10
Arv / Skifte / Dødsbo / Forretningsjus
www.advokatgaarden.no - [email protected]
HVA ER DIN BOLIG VERDT?
Våre partnere og eiendomsmeglere er eksperter på salg av bolig i ditt nærområde. Ta derfor gjerne
kontakt for en uforpliktende vurdering av din bolig. Du når oss på 23 00 65 60 og www.morud.no
EIENDOMSMEGLING
for GENERASJONER
- ETABLERT 1950 -
23
helse, hud og hår
Stadion Kiropraktorklinikk
Ullevål stadion, Sognsveien 75 B
Kasper Vincent Myhrvold, cand.manu.
Jeppe Birkelid, M.Sc.
22 95 08 90
RING OSS PÅ TELEFON 22 23 02 37
VELKOMMEN
TIL OSS!
VI KAN TILBY - HUDPLEIE
- DAMEFRISØR
- FOTPLEIE
- HERREFRISØR
- NEGLDESIGN
- BARNEFRISØR
- MASSASJE
Kringsjå Sogn
Hud- og fotpleie
ALT I ETT LOKALE!
Nyetablert hudpleiesalong,
sentralt ved Kringsjå T-banestasjon.
KRINGSJÅ - SOGN FYSIOTERAPI
Folke Bernadottesvei 41
Tlf: 22 23 68 90
Fysioterapeutene Barbro Nielsen Brinchmann,
Hanne Kjendlie og Øivind Myrvang Nilsen.
Kommunal avtale
Åpningstider: 8 - 16. Mandag kveldsåpent
Fysikalsk behandling, manuell terapi,
trening og akupunktur
www.kringsjasognfysioterapi.no
Produkter: Exuviance og Kerstin Florian
Åpningstider: mandag - fredag 10-18, lørdag etter
avtale.
Studenter og pensjonister får 20% rabatt.
Folke Bernadottes vei 41, 0862 Oslo
Tlf 416 26 946
Barnesykdommer
Hjertesykdommer
Lungesykdommer
Øre-, nese- og
halssykdommer
INNEHAVER: ØYVIND HOLTER
Minister Ditlefs vei 23, 0862 Oslo. Tlf: 22 23 22 63
Kringsjå legesenter
Legene Tore Aubert
og Tonje Høgdahl Mysen.
Folke Bernadottes vei 32.
Tlf 22 02 03 30
Ansvarlig lege:
Dr. Thor Arne Grønnerød
Timeavtale etter henvisning fra egen lege.
Ullevaal Stadion, oppg.F, Sognsveien 75
tlf. 22 02 68 10 - fax 22 02 68 11
KOM I FORM!
Lokaler til leie
Nordberghjemmet har ulike, vakre lokaler som kan
leies til alle typer arrangementer, minnesamvær,
jubileumsfester, store og små sammenkomster.
Lokalene kan leies med eller uten kjøkkentjenester.
Hjemmet har gratis trådløst nett.
Henvendelse kjøkkensjef Unni Bjeglerud,
tlf 22 70 12 00.
24
- Styrke
- Spinning
- Zumba
- Mensendick
- Yoga m.m.
Tlf. 22 02 81 81
Alt innen Fysioterapi og Manuellterapi
Trykkbølgebehandling
www.stadionfysikalske.no
[email protected]
Kjelsåsveien 160 - 0491 Oslo, Stillatorget
hus og håndverk
Er pilegrimsvandring
noe for deg?
skjer i en religiøs ramme som
ikke passer for deg, og du
tror kanskje at du må besøke
alle kirker og at det forventes
at du skal snakke med andre
om dype og viktige ting?
Mange går i Spania, andre
har med pilegrimsvandring å
gjøre. Du vil møte erfarne
pilegrimer som gir svar på
det meste. Blant dem er pilegrimsveteran Eivind Luthen,
som tok initiativet i 1992 til
den moderne pilegrimsvirk-
Tegningen viser slitne pilegrimer som har kommet fram til et
vertshus. Verten har allerede satt fram to krus. Kanskje er det
øl eller vin i krusene?
foretrekker Norge eller andre
land. Synes du det er vanskelig å velge? Eller kanskje du
har bestemt deg for å gå, men
trenger bare en liten dytt for å
komme i gang?
Har du kjent lysten til å prøve deg som pilegrim?
Spurt deg selv om dette passer for deg?
Du lurer kanskje på om du orker å gå, om det er vanskelig å
finne frem, hvor langt du skal
gå, om det er strevsomt, dyrt,
ensomt, kaldt, utfordrende,
vanskelig, spennende eller
kjedelig? Kanskje har du tanker om at pilegrimsvandring
Seminar på Kjelsås
Da er du velkommen til pilegrimsseminar i den gamle
stasjonsbygningen på Kjelsås
i Oslo lørdag 13. april fra kl
10.00.
Etter en kort innledning åpner
vi for alle slags spørsmål som
somheten, og Trond Muri,
som vandrer en etappe hvert
år på vei fra Oslo til Betlehem etter Jostein Gaarders
bok Julemysteriet.
Det er gratis adgang og ingen
påmelding. Parkering ved
Teknisk museum på andre
siden av jernbanen. Det er
ellers lett adkomst med tog,
trikk og buss til Kjelsås.
Arrangør er Pilegrimsfellesskapet St Jakob - se
www.pilegrim.no
små og store oppdrag
HARRY MARTINSEN A/S
www.taasenblomster.no
Vi hjelper deg
med vakre blomster
både i glede og sorg
sh Solv
op ei
in gs
sh
op
VVS RØRLEGGER ENTREPRENØR
Tlf. 23 33 24 40
Etabl. 1923
Fax 23 33 24 41
E-post: [email protected]
Vakttelefon: 23 33 24 40
Kjelsåsveien 130
Tlf. 22 15 30 50
[email protected]
åpent: kl. 8-20 (9-18)
www.runes.no
25
til ettertanke
Slik jeg ser det:
Nytt billedteppe
i kirkestuen
Er Nordberg en bit
av et kristent land?
Helge Kjøllesdal
Er Nordberg et kristent område i hovedstaden?
Spørsmålet kan virke underlig. Men Nordberg utgjør en bit av
Norge. Og debatten går friskt om hvorvidt dette er et kristent
land.
Det såkalte Stålsett-utvalget ble nedsatt av Regjeringen for å
gi myndighetene råd om hvordan det norske samfunn best kan
håndtere det økende religions- og livssynsmangfoldet som nå
preger norsk kultur og væremåte. Landet trenger åpenbart kjøreregler for hvordan vi skal praktisere tro og overbevisning i
samvær med andre.
Tro og overbevisning griper dypt i svært mange menneskers
liv. Historien har vist at samfunn som henviser religion og livssyn til å bli praktisert strikt i privatsfæren og fritidslivet, får
autoritære preg. Grunnleggende rettigheter blir anfektet eller
satt til side. Det er i beste fall en tilsnikelse å påstå at en sekulær offentlighet er nøytral.
Dette har Stålsett-utvalget tatt konsekvensen av ved å oppmuntre til at uttrykk for religion og livssyn skal kunne spille åpent
ut. Høytider og riter skal også få prege de offentlige rom. Vi
skal kunne leve som hele mennesker der vi ferdes med troen
som noe mer enn en privat hemmelighet. Men for at dette skal
skje i fordragelighet, trengs det noen kjøreregler.
Jeg er glad for at dette var flertallets hovedkonklusjon. Det
ville være defensivt om kirkeklokkene i ytterste fall ikke lenger skulle få ringe på søndagene, om kvinner som selv ønsker
det, skulle forbys å bruke hijab og munker og nonner fra ulike
trosretninger og frelsesoffiserer skulle hindres i å kle seg i pakt
med ordensreglene. Sorg og glede må kunne markeres som offentlige nasjonale begivenheter i gudstjenester og andre religiøse samlinger. Dette handler grunnleggende sett om å dele
viktige verdier med hverandre.
Over alt der mangfoldet skal utfoldes, vil det oppstå gnisninger. Det finnes ingen spenningsfrie samfunn. Men da gjelder
det å snakke sammen om det som skaper konflikt, finne ordninger som de fleste kan leve med, virkelig bruke demokratiet.
Den kristne kirke står foran sin viktigste høytid, påsken. Jeg
har besøkt samfunn der påsken måtte feires i det private og
skjulte for å unngå offentlig påtale. Slik må det aldri bli i Norge. Derfor må vi kunne leve åpent med vår tro uansett hvilken
retning vi tilhører. For den kristne er det som skjedde i påsken
selve grunnlaget for fremtidshåpet. Og det ønsker kirken at så
mange som mulig skal få del i – i uttalt respekt for dem som
velger å tro annerledes.
26
Teppet er laget av Grete Lein
Lange i 1993. Motiv: Oppstandelsen. Det hang tidligere
i Gamlebyen kirkes gravkapell, men det ble tatt ned da
kapellet ble utlånt til en etiopisk menighet. Nå kan teppet beundres i kirkestuen på
Nordberg. Tekstilkunstneren
Grete Lein Lange har laget
billedtepper, prekestolkleder
og messehakeler til over 50
norske kirker, til domkirkene
på Hamar og i Oslo, til Bredtvet kirke og til Holter kirke
på Nannestad. Hun døde i
fjor høst og ble bisatt i Nordber kirke. Hun er vel verdt et
nærmere bekjentskap!
Les en bok!
Vi henter og sender
Ring eller besøk oss.
Folke Berndaottes v.41
bokmarkedet.no
Telefon 990 37 345
Hans-Andreas Holth
annonse
Når trygghet og kvalitet teller!
:
epris
Pakk
,90
9
450,
16
: 27 er
m
li .pris
Ve
tilkom
Frakt
M
95 C
0X1
9009,0,2
3 .pris: 4 er
8
80 X
Veil tilkomm
Frakt
Cube 1000 Baderomsmøbel
Komplett 100cm møbel med speil, servant i støpemarmor,
servantskap, 2 stk høyskap, vegglampe og blandebatteri.
Kan leveres i sort matt, sort høyglans eller hvit høyglans.
90 X
M
90 C
VikingBad Dusjehjørne, rett
Dusjhjørne med universale dusjdører i glass med
aluprofil som kan svinges 180°. Dusjdørene kan
også leveres separat. Dusjdørene kan kombineres i
alle tilgjengelige varianter.
Dusjhjørnet er også tilgjengelig i buet.
Dusjhjørne størrelser: 70x90x195 cm, 80x80x195
cm, 80x90x195 cm, 90x90x195 cm, 100x100x195 cm
0,-
9 190,8 p8
2
s
i
r :1
er
Veil. t tilkomm
Frak
VikingBad M602 badekar
Størrelse: 170 x 85 x 60 cm (A)
180 x 85 x 60 cm (B)
Flott og stilrent badekar med sluk
og overløp. Karet er helstøpt og
kan påmonteres karkantbatteri.
X 85
CM
903,90,9
8 pris: 12 er
170
Veil. t tilkomm
Frak
VikingBad Dusjkabinett - Buet eller rett
Komplett dusjkabinett med integrert dusjtermostat og dusjsett i flere varianter
med ulike profil- og glassvalg. Dusjkabinett i høy kvalitet til en meget god pris.
Dusjkabinett:
Buet eller rett modell
B: 70x90 cm/80x90 cm/ 90x90 cm,
H: 190 cm eller 210 cm.
Samme pris!!
(Kommer også i 80x80 cm og 100x100 cm)
Varene leveres av:
vikingbad.no
27
kultur
Slik har Christian Skredsvig malt Jørgen Moe som
grublende ungdom. Da bildet ble malt, var Moe død,
men Moltke Moe satt modell for sin far.
Eventyrpresten
Han var folklorist, forfatter, prest og biskop. Den 22. april for 200 år siden ble
Jørgen Moe født.
- Da Jørgen Moe startet sin
virksomhet på 1800-tallet, var
det ingen andre intellektuelle
som sto så nær bondekulturen
som han, sier Ørnulf Hodne.
Hodne bor i Storknebbveien.
Han er folkeminneforsker og
spesialist på Jørgen Moe.
- Moe var født på Ringerike
og bodde nesten sammenhengende der i 27 år. Nesten
alt han skrev, fant han i bondesamfunnet, sier Hodne.
En motvillig teolog
Hans far mente at den begavete sønnen burde bli akademiker og studere jus. Men
Jørgen hadde andre tanker.
Han ville skrive og dikte.
Men siden det var en usikker
fremtid, valgte han i stedet
teologien, mer av nødvendighet enn tilbøyelighet, slik som
Wergeland og Welhaven. Det
gikk ikke fort med studiene.
Han var mer opptatt av andre
saker. Han hadde ikke tro på
at han ville bli en god prest.
Han ville bli dikter.
Fra krise til klarhet
Høsten 1834 satt 21-åringen
hensunket i apati i barndomshjemmet på Ringerike. Han
grublet over om livet lenger
var verdt å leve. En overilt
ungdomsforelskelse hadde
bundet ham til en Christianiapike han ikke elsket, mens
en prestedatter fra Vestlandet
ble hans uoppnåelige drøm-
28
mekvinne i flere år.
Samtidig følte han
seg rotløs og fremmed i det akademiske miljøet.
Men han kom seg gjennom
krisen. Han vender seg mot
bondekulturen og de lykkelige verdiene i barndommen
og finner seg selv gjennom
det. Nå vil han fordype seg
i folkediktningen og folkeeventyrene.
Nasjonsbyggeren
- Han hadde et høyere mål
med alt han gjorde. Han
skulle gi Norge en selvstendig plass som kulturnasjon,
slik Asbjørnsen, Landstad
og dikterne våre ville. Han
var nasjonsbygger, og han
ville bygge på det kristne
kulturgrunnlaget, både gjennom folkediktningen, som
eventyrsamler og som prest.
Eventyrene avspeilet ikke
bare gammel mytologi. De
var støpt om i århundrenes løp, slik at de formidlet
kristne tanker. De har jo et
moralsk og positivt budskap.
Sammenlignet med brødrene
Grimms eventyr er de norske
folkeeventyrene mindre brutale, de har mer humor og mer
skjønnhet, mener Hodne.
Folkeminnesamleren
Det er først og fremst som
innsamler og utgiver av norske folkeeventyr sammen
med Peter Christen Asbjørnsen at Jørgen Moe har fått sin
plass i norsk kulturliv. Men
han var også kjent som dikter. Og han skrev Norges første barnebok: I Brønden og i
Tjernet.
I årene fra 1938 reiser så
Moe rundt og samler inn
eventyr, først blant slektninger og fattigfolk på Ringerike, senere i andre deler av
landet. Asbjørnsen reiser til
andre steder. I 1941 utgir de
det første heftet med Norske
Folkeeventyr. Siden kom det
stadig flere utgivelser. De ble
snart regnet som et litterært
mesterverk, både på grunn
av innholdet og den stilsikre
måten eventyrene ble gjenfortalt på.
Presten og folket
Jørgen Moe hadde tatt teologisk embetseksamen i 1839,
men det gikk flere år før han
lot seg ordinere til prestetjeneste. I mellomtiden livnærte
han seg som lærer flere steder. I 1853 ble han utnevnt til
residerende kapellan i Sigdal
og Eggedal. Nå giftet han seg
med den 20 år yngre datteren
av rektoren ved Krigsskolen,
der Moe var lærer. De flyttet
inn i prestegården ved Krøderen. ”Det ble de beste årene i
mitt liv”, sier han selv.
Han hadde igjen vært inne i
en personlig krise som ga livet hans ny retning. Han fryktet at han skulle bli sittende
som ”evig Stileretter”. Han
brant ikke lenger med samme
glød for sine ”Kaldssysler”,
skrev han til Camilla Collett:
”Jeg længes nu netop efter at
komme bort herfra for Alvor,
op i en grøn Fjelddal, med
Birkeløvsluft og friske naturlige Døler for at prøve hva
jeg med Herrens Hjælp og i
hans Tjeneste, om end med
svage Kræfter, formaar.”
- Hvordan var han som
prest?
- Han var kjent for sin strenghet, sier Ørnulf Hodne. De
sosiale forholdene var preget
av mye drikking, og Jørgen
Moe gikk til kamp mot brennevinsdjevelen. Sammen med
andre prester og øvrigheten
talte han også imot ”natteløperiet”, som førte til hyppige
”uekte fødseler”. Han kunne
også nekte folk nattverd, hvis
de ikke hadde sans for hva
det dreide seg om. Han avviste en kvinne som ville ha
nattverd fordi hun hadde så
vondt i ryggen.
- Men han var også kjent
for sin prekenkunst. Etter en
gudstjeneste kunne han ta 8-9
av de fattigste med seg hjem
og la dem bo i prestegården
i flere dager. Han hadde liten
sans for Gisle Johnsons vekkelse. Heller ikke grundtvigianerne syntes han særlig om:
”De seiler med meget Vind
og lidet Ballast.” Selv var han
ortodoks og moderat høykirkelig, forteller Hodne.
De siste årene
Jørgen Moe ble også medlem
av salmebokkommisjonen,
som skulle vurdere utkastene
til ny norsk kirkesalmebok.
Han var sokneprest i Bragernes og i Vestre Aker fra 187175. Der trivdes han også godt.
Vestre Aker lå landlig til på
den tiden, og Jørgen Moe ble
aldri et bymenneske. Folk
kom langveis fra for å høre
prekenene hans. Til slutt var
han biskop i Kristiansand stift
fra 1876 til han døde i 1882.
Hans grav kan du besøke på
Vestre Aker kirkegård.
- Det ble sagt at han var en
av de fineste og mest lysende
skikkelser i norsk presteskap,
avslutter Ørnulf Hodne.
annonse
Velkommen til Ullevål Stadion
for en hyggelig boligprat!
Petter Birkrem
Per Håvard Sørbøen
Henriette Holter
Johanna Kåwe
Erik G. Eiklid
Sisilie Berg
Anne Grethe Følstad
Anders Langtind
Hanne Rønningen
Olav Undseth
Megler / Partner
mobil: 9326 2900
epost: [email protected]
Meglerkoordinator
mobil: 9166 7905
epost: [email protected]
Eiendomsmeglerfullmektig MNEF
mobil: 9581 1703
epost: [email protected]
Eiendomsmegler
mobil: 9064 6390
epost: [email protected]
Eiendomsmeglerfullmektig
mobil: 9924 9078
epost: [email protected]
Megler MNEF / Partner
mobil: 9301 7777
epost: [email protected]
Oppgjørsmedarbeider
mobil: 938 66 498
epost: [email protected]
Daglig leder / Fagansvarlig
mobil: 9204 4145
epost: [email protected]
Megler MNEF / Partner
mobil: 9073 2566
epost: [email protected]
Megler MNEF
mobil: 4006 0920
epost: [email protected]
din lokalmegler på Ullevål Stadion
Eie Ullevål Stadion - Sognsveien 75 A, 3. etg., PB 3991 Ullevål Stadion, 0806 Oslo,
Telefon: 2300 8050 Faks: 2246 0040 E-post: [email protected]
29
kirkekalender
9. mai, Kristi Himmelfartsdag
Joh 17, 1-5
Gudstjeneste. Dåp. Egil Stray Nordberg.
SØNDAG KL1100
I NORDBERG KIRKE
12. mai, Søndag før pinse
Joh 16,12-15
Kl 18.00 Gudstjeneste med konfirmanter. Dåp. Gunnhild
Nordgaard Hermstad og Ketil Rosnes.
19. mai, Pinsedag
Joh 14,23-29
Høytidsgudstjeneste. Dåp. Egil Stray Nordberg.
17. mars, Maria budskapsdag
Luk 1, 39-45
Gudstjeneste. Dåp. Egil Stray Nordberg.
24. mars, Palmesøndag
Joh 12, 1-13
Gudstjeneste. Egil Stray Nordberg. Helge Asbjørn Staxrud.
28. mars, Skjærtorsdag
Joh 13, 1-17
Kl 19.00 Gudstjeneste. Gunnhild Nordgaard Hermstad og
Ketil Rosnes.
29. mars, Langfredag
26. mai, Treenighetssøndag
Luk 24, 45-48
Gudstjeneste. Dåp. Ketil Rosnes og Ingeborg MongstadKvammen, gen.sekr. i Bibelselskapet.
2. juni, 2. søndag i Treenighetstiden
Joh 3, 1-13
Gudstjeneste. Egil Stray Nordberg. Misjonsalliansen
medvirker
9. juni, 3. søndag i Treenighetstiden
Mark 10, 13-16
Gudstjeneste. Angela Timmann-Mjaaland.
Luk 22,39 - 23,46
Gudstjeneste. Ketil Rosnes og Gunnhild Nordgaard Hermstad.
SØNDAG KL1115
I MARIDALEN KIRKE
(Maridalsbussen ankommer
kirken kl 11.15.)
31. mars, 1. påskedag
Joh 20, 1-10
Høytidsgudstjeneste. Dåp. Ketil Rosnes og Gunnhild
Nordgaard Hermstad.
7. april, 2. søndag i påsketiden
17. mars, Maria budskapsdag
Gudstjeneste. Dåp. Ketil Rosnes. Åsmund Aksnes.
Joh 20, 24-31
Gudstjeneste. Dåp. Tweesters synger.
Gunnhild Nordgaard Hermstad.
1. april, 2. påskedag
14. april, 3. søndag i påsketiden
Gudstjeneste. Speiderne fra Nordberg deltar. Ketil Rosnes.
Mark 6, 30-44
Gudstjeneste for store og små. Dåp. Nordberg Barnegospel
synger. Ketil Rosnes.
21. april, 4. søndag i påsketiden
Joh 14, 1-11
Fellesgudstjeneste med den etiopiske Oromo-menigheten.
Egil Stray Nordberg og Fekadu Gurmessa Ofgaia.
28. april, 5. søndag i påsketiden
Joh 17,6-11
Gudstjeneste. Svein Olaf Thorbjørnsen og Sverre Dag
Mogstad.
5. mai, 6. søndag i påsketiden
Matt 6, 7-13
Gudstjeneste for store og små. Dåp.
30
Kl. 18.15 Gudstjeneste. Ketil Rosnes. Kveldsmat.
21. april, 4. søndag i påsketiden
5. mai, 6. søndag i påsketiden
Gudstjeneste. Dåp. Ketil Rosnes
20. mai, 2. pinsedag
Kl 11.15 Prostigudstjeneste i Maridalsruinene. Prost Trond
Bakkevig med flere.
2. juni, 2. søndag i treenighetstiden
Gudstjeneste. Dåp. Ketil Rosnes. Misjonsalliansen medvirker.
KRIK-gudstjenester
i Nordberg kirke kl 1900
Tirsdag 9. april
Tirsdag 14. mai
hvem er hvem?
Navn og adresser
Sokneprest i Nordberg:
Egil Stray Nordberg
Tlf. 22 23 78 62 / 63,
mobil: 402 10 241.
Kontortlf.: 23 62 94 93
E-post: egil.stray.nordberg
@oslo.kirken.no
Menighetsforvalter:
Olav Lende
Tlf. 23 62 94 92
E-post: olav.lende@oslo.
kirken.no
Sokneprest i Maridalen:
Ketil Rosnes
mobil: 930 93 920
Kontortlf.: 23 62 94 94
E-post: ketil.rosnes@oslo.
kirken.no
Soknediakon:
Tone Warhuus
Tlf. 22 89 01 90.
Kontortlf.: 23 62 94 98
E-post: tone.warhuus@oslo.
kirken.no
Kapellan/ungdomsprest:
Gunnhild Nordgaard Hermstad
Kontortlf.: 23 62 94 95
E-post: gunnhild.nordgaard.
[email protected]
Kantor og organist:
Ole Johannes Kosberg
Mob 957 58 785.
Kontortlf.: 23 62 94 97
E-post: ole.johannes.kosberg@
oslo.kirken.no
Menighetskontor for Nordberg og Maridalen kirker,
Kringsjågrenda 1, 0861 Oslo.
Tlf. 23 62 94 90
Faks 23 62 94 91
E-post: post.nordberg@ oslo.
kirken.no
Kontortid mandag-fredag 10-14.
Nordberghjemmet:
Tlf. 22 70 12 00.
Bankkonto: 1600 40 78253.
Nordberg menighet:
Konto: 1600.21.35020.
Sogn Frivillighetssentral,
Bydel Nordre Aker,
Minister Ditleffs vei 22.
Tlf. 22 95 03 05.
Spørsmål om hjemmesykepleie og helsetjenester:
Søknadskontoret,
Tlf. 02180
Maridalen kirke, gateadresse:
Maridalsveien 506
Menighetssekretær:
Anne Loland
Kontortlf.: 23 62 94 96
E-post: anne.loland@oslo.
kirken.no
Nordberg menighetsbarnehage:
Leder: Tonje Birgitte
Laurendz Bornø
Tlf. 22 23 14 95
E-post: [email protected]
Organist i Maridalen:
Ilham Mirzayev
Tlf. 994 65 162
E-post: [email protected]
Nordberg menighetsråd.
Leder: Karl Georg Øhrn
Tlf: 466 82 686
E-post: [email protected]
KIRKESKYSS
Hvis du trenger skyss til
gudstjenesten i Nordberg
kirke, så ring menighetskontoret, tlf. 23 62 94 90,
mellom kl 10.00 og 10.15
søndag.
Trosopplæringsleder
Elisabeth Fongen
Kontortlf.: 23 62 94 99
E-post: elisabeth.fongen@oslo.
kirken.no
Kirketjener i Maridalen:
Karl Ivar Wang
mobil: 412 30 022
Maridalen menighetsråd.
Leder: Gunnar Bjune
Laulundveien 10, 0891 Oslo
mob: 452 13 033
Ungdomsarbeider Tweesters:
Silje Karlsen
mobil: 984 35 199
E-post: siljekarlsen5@hotmail.
com
Koransvarlig Tweesters:
Helene Teistedal Vikre
mobil: 94 43 48 42
E-post: [email protected]
Koransvarlige Bago:
Rannveig Berge
Charlotte Gundersen
mobil: 99 50 44 38 mobil: 93 67 31 55
E-post: [email protected]
31
Returadresse:
Nordberg menighet,
Kringsjågrenda 1, 0861 Oslo
ningstidene, sier hun. Kommer det folk, skal de nok få
seg en vaffel eller noe lignende. Og så har vi jo selvbetjening: Alt vi ikke får solgt,
setter vi ut til selvbetjening.
Kobberhaugen
Kobberhaugen er heller ikke
noe sikkert samlingssted for
påskegjester.
- Vi vet jo ikke om det er snø
her i påsken, sier bestyrer
Grete Johnsen på Kobberhaughytta.
- Vi har 30 senger for overnattinger, og noen har bestilt
allerede. Blir det fint vær, så
kjører vi opp løyper til hytta
og holder åpent. Men jeg råder folk som har tenkt seg hit,
å sjekke hjemmesiden vår på
forhånd.
Fra hytte til hytte
Oslo og Omegn Turistforening har 18 ubetjente hytter
der du kan overnatte. Noen
er store, andre er små. Du må
selv ta med deg mat, sovepose/lakenpose og standardnøkkel, og du må bestille plass
på forhånd, enten via foreningens nettside eller per telefon. Prisene varierer fra hytte
til hytte. I Nordmarka gjelder
det Sinnerdammen, Katnosdammen, Kobberhaughytta,
Tømte og Smedmyrkoia.
Les mer på nettsidene www.
dntoslo.no.
Påsken gir mulighet for å
utforske nye områder. Hva
med å ta toget til Grua og gå
fra Mylla til Skar i Maridalen, med sola i ansiktet hele
veien?
Konsert Con Amore
Påske i Marka
Søndag 6. juni kl. 19.00 holder koret Con Amore konsert i Nordberg kirke. Koret, som har kirkestua som
øvingslokale, fremfører Messe av Antonin Dvozak.
Ved orgelet Ole Johannes Kosberg. Dirigent: Egil
Fossum.
Du trenger ikke dra til fjells i påsken. Det går
an å legge påskeferien til Nordmarka. Du kan ta
dagsturer eller du kan gå fra hytte til hytte.
Det kan bli ganske stille i
gatene her i strøket i påsken.
Mange drar til fjells. Men de
som blir hjemme, får noen
fredlige dager. Snø skulle det
være nok av i marka, når påsken kommer allerede i mars
måned.
Kikutstua
- Vi har hatt veldig godt besøk
i hele vinter, sier Ane Moe,
som er vertskap på Kikutstua.
Det skyldes stabile forhold
med godt vintervær og godt
skiføre. I vinterferien hadde
32
vi også svært mange overnattinger, legger hun til.
Men påsken er vanligvis ikke
høysesong på Kikut.
- I påsken er det vanligvis få
som overnatter her. Kanskje
blir det ingen. Hvordan dagstrafikken blir, kommer helt
an på skiføret og om løypene
kjøres opp.
Kikutstua holder åpent alle
helligdager mellom kl 11.00
og 16.00. De åpner kanskje
på onsdag også, hvis skiføret
er godt.
- Vi er ikke så nøye med åp-
19. mars er dagen for Kirkens Nødhjelps fasteaksjon
2013. Vi går sammen for andre, for sammen kan vi
forandre. Bli med og gå med bøsse!
Møt opp i Nordberg kirke tirsdag 19. mars kl. 18.00.