Transcript Nordberg menighetsblad Speiderliv

Nordberg
menighetsblad
Nr. 4
September 2014
Nordberg, Gaustad,
Korsvoll og Maridalen
Årets konfirmanter
Side 4-5
Musikk og Maleri
Side 6
Den nye diakonen
Side 7
Jakten på Jesus
Side 3 og 10
Ville blomster
Side 28-29
Speiderliv
Se side 12-13
på den annen side
En god nyhet
fra Midt-Østen
Det er lite godt å høre fra Irak og Midt-Østen for tidern.
Derfor ble jeg oppmuntret da jeg snublet over denne
meldingen: Lørdag 16. august giftet jødiske Maral
Malka og mulimske Mahmoud Mansour seg i Tel Aviv.
Da de feiret bryllupet, fikk de merke at kjærlighet over
etniske og religiøse grenser har trange kår. 200 demonstranter fra en ytterliggående organisasjon ropte "Død
over araberne" utenfor festlokalet. Andre demonstranter
støttet brudeparet. Politiet måtte roe ned situasjonen.
Å ha en identitet, en tilhørighet, er viktig. Men mange
av de politikere og maktmennesker som preger nyhetsbildet for tiden, tvinger deg til å velge i en konflikt: Er
du kristen eller muslim, jøde eller palestiner, sunni­
muslim eller sjiamuslim? Er du for oss eller mot oss?
Noe mellomstandpunkt, som kan definere bort konflikten,
vil ikke lederne vite av. Det beste er at folk slutter seg
til dem. Det nest beste er at de slutter seg til fienden, for
da kan de skyte dem. For at krig og konflikter skal kunne
legitimeres og opprettholdes, så tvinges vi til å plassere
oss. Det gjør det lettere å øve vold mot "de andre".
Jeg har lest om en dansk forsker som studerte fotballaget
til Hamas. Han lurte blant annet på hvorfor gutter og
unge menn søkte seg til Hamas’ fotballklubber? Svaret
var: Fordi de ville spille fotball. De regnet seg altså
både som islamister og fotballspillere. Hvilken identitet
var viktigst? Da lederne krevde at de brukte anstendige
klær som dekket knærne, nektet de, for slike klær
bruker ikke fotballspillere. Bare hvis elendighet i Gaza
ble så stor at de ikke lenger kunne spille fotball, kan det
hende at det å være islamist ble viktigst for dem.
Nikolai Fredrik Severin Grundtvig formulerte en gang
uttrykket "Menneske først, deretter kristen". Han mente
at enhver identitet, kulturell, religiøs, sosial, eller
ideologisk må være underordnet identiteten som
menneske og solidariteten med andre mennesker. Hvis
vi velger en annen primær identitet, blir det bråk, ville
han kanskje ha sagt.
De to i Tel Aviv velger hverandre og kjærligheten. De
bryter med et fiendebilde og et konfliktbilde. Det er en
god nyhet: Fred blir det først når vi møtes som mennesker, som familiefedre, yrkesbrødre, i
et interessefellesskap for å samarbeide. Så får tilhørigheten til tro,
religion og politisk parti komme i
neste omgang.
Gunnar Grøndahl
2
NORDBERG MENIGHET
Åpen kirke - med Jesus i sentrum
MARIDALEN KIRKE
Kirken i dalen og dalen i kirken
Kirketorget i Oslo
Kontakt Kirketorget når du skal ha
dåp eller bryllup.
Åpent alle hverdager kl 08.00-15.30
Telefonnummer: 2362 9009
Mail: [email protected]
Post-/ gateadresse: Grønlandsleiret 31, 0190 Oslo
Menighetens nettsider
Nordberg menighet har sine egne nettsider. De oppdateres
kontinuerlig. Der finner du omtale av aktuelle arrangementer i menigheten, sammen med nyttige opplysninger
om dåp, vielser og begravelser - og andre fakta om menig­
heten. Her er nettadressene:
www.nordbergmenighet.no
www.maridalenmenighet.no
twitter.com/nordbergmen
Menigheten har også laget et nettsted som skal bistå
foreldre, faddere og andre med trosopplæring for barn: www.barnogtro.no
nordberg
menighetsblad
Utgiver: Nordberg menighetsråd
Redaktør: Gunnar Grøndahl, Barlivn. 8A, 0874 Oslo,
Tlf. 913 54 815
E-post: [email protected]
Neste nummer utkommer omkring 26. oktober 2014.
Stoff til nummeret må leveres innen 15. oktober 2014.
Annonser:
Kontakt menighetskontoret.
Annonsepris: Kr. 6,10 pr. mm.
Gaver til menighetsbladet:
Bladet deles ut gratis til alle husstander i Nordberg menighet.
Vi er takknemlige for gaver til dekning av utgiftene.
Konto: 1645 02 27092
hva skjer?
Temamøter i høst
Sogn Seniorakademi
høsten 2014
Tirsdag 9. september
Professor i statsvitenskap, Janne Haaland Matlary:
Menneskerettigheter og samfunnskontrakten
Janne Haaland Matlary er en av de mest kjente stemmer i den
offentlige debatt i Norge. Hennes engasjement spenner over
et stort felt, og standpunktene er klare og tydelige – og ikke
alltid i samsvar med den såkalte folkemening. Hos oss skal
hun sette søkelys på den ”kontrakten” som er selve bindemiddelet i et godt samfunn og om kontraktens forhold til menneskerettighetene.
Tirsdag 7. oktober
Tidligere sjefredaktør i Aftenposten,
Hilde Haugsgjerd: Mediene – den fjerde statsmakt
Det finner sted store endringer i medieverdenen for tiden.
Papiravisene taper, og mediehusene satser stadig mer på
digitale løsninger. Konkurransen med fjernsynet er knallhard,
og de såkalte sosiale medier tar stadig mer av oppmerksomheten, særlig hos de unge. Hvorledes påvirker dette medienes
viktige rolle i samfunnet som vaktbikkje og kritiker av
makten? Er mediene, og da tenker vi ikke på Facebook og
Twitter, fortsatt den fjerde statsmakt?
Tirsdag 4. november
Seniorforsker Sverre Lodgaard:
Hva skjer i Nord Korea? Asiatisk stabilitet i fare
Sverre Lodgaard var tidligere direktør i Norsk Utenrikspolitisk Institutt og har hatt sentrale posisjoner i viktige FN-organer. På oss virker Nord-Korea helt uforståelig. Hvordan
forklarer man et samfunn, som er et strengt og brutalt
diktatur, samtidig som diktatoren omgis av mennesker som
på et lite vink synes å stråle av lykke? Og: Hvilken betydning
har utviklingen i Nord Korea for hele regionen?
Tirsdag 9. desember
Professor emeritus ved Norges Musikkhøgskole
Harald Herresthal: ”Friheten, det er: Kampen for
friheten!”. Nasjonsbyggerne Ole Bull og Edvard
Grieg
Vi avslutter sesongen med to ruvende skikkelser i den
kulturelle nasjonsbygging etter 1814. Ole Bull og Edvard
Grieg var ikke bare store musikere og komponister, men også
viktige bidragsytere i arbeidet med å skape vår nasjonale
identitet etter ”400-års natten”. Og de satte ”Norge på kartet”,
som vi vil si i dag. Professor Harald Herresthal kan glede oss
med både ord og toner.
Tid og sted:
Alle møter holdes i Kirkestuen ved Nordberg Kirke og starter
ca. kl. 11.30. Ikke-medlemmer betaler kr. 50,-, som trekkes
fra i kontingenten hvis medlemskap opprettes.
Fra ca. kl. 10.45 serveres det kaffe og wienerbrød/boller mot
en betaling på kr. 20,-.
Tirsdag 23. september
Oskar Skarsaune: Siste nytt om Jesus!
Hva er siste nytt om den historiske Jesus? Hvem var
Jesus egentlig?
I mer enn to hundre år har forskere forsøkt å komme tettere
på historiens Jesus. De har
benyttet samme metoder som
i annen historisk forskning,
og formålet har ofte vært å
komme «bak» evangelienes
og kirkens bilde av ham. I
hvor stor grad har dette lyktes, og hva er siste nytt på
denne forskningsfronten? Vet
vi i dag mer om hvem Jesus
virkelig var, enn generasjoner
før oss har visst?
Oskar Skarsaune (født 1945)
er teolog og kirkehistoriker,
professor i allmenn kirkehistorie ved Menighetsfakultetet
fra 1990. Hans forskningsområder er den eldste kirkens
historie og nyere norsk kirkehistorie. Han har også utgitt
populærvitenskapelige bøker,
både på norsk og engelsk. I
Den ukjente Jesus (2005)
kommenterer han blant annet
underholdningsromaner som
Da Vinci-koden og Hellig
blod, hellig gral og deres teorier om Jesus, Maria Magdalena og gralsfortellingene. I
Skaperkoden (2008) er det
spenningen mellom moderne
naturvitenskap, Big Bang og
teologi han tar opp.
Se bakgrunnsartikkel side
10.
Tirsdag 21. oktober
Tro og livsstil - Hvordan kan små grep skape stor
forskjell?
Kjell Markset, idrettsprest og
KRIK-grunder, har kommet
ut med boka Lev Vel. Boka
handler om fire grunnleggende basisområder som aktivitet, hvile, relasjoner og kosthold. Han er overbevist om at
mange av våre livsstilsykdommer, psykiske lidelser og
problemer mange ungdommer, voksne og idrettsutøvere
sliter med - har sin årsak i
ubalanse mellom hvile og ak-
tivitet, problemer på relasjonsforhold og ikke minst et
feil kosthold. Han forteller
om aksen mellom hode og
mage - og hvordan mat påvirker sinn og kropp. Kom og
hør hans erfaringer fra mennesker han har møtt gjennom
idretten, kristent arbeid og i
nære relasjoner. Her er det
mye enkel livvisdom fra levd
liv som idrettspappa, OLprest og naturopplevelser. Vi
kan garantere at idrettsprestens fortelling vil skape reaksjoner, aha-opplevelser, en
god latter og nye tanker. Å
investere i denne kvelden kan gi god avkastning for
fremtiden.
Tirsdag 11. november: Tema ennå ikke bestemt.
Alle møtene holdes i Kirkestuen på Nordberg
kl 19.00. Enkel servering.
3
Konfirmantenes gudstjeneste
kirkeliv
Konfirmantene var på leir på Tjellholmen de siste dagene i mai.
Under leiren planla de gudstjenesten de skulle holde når de kom
hjem. Det ble en ellevill seanse med mye glede og endel alvor.
Åtte konfirmanter ble
døpt under gudstjenesten:
De ble båret på gullstol
av andre konfirmanter i
prosesjonen inn i kirken.
Gudstjenestens tema:
Tro, håp og kjærlighet.
Her kommer håpet...
Liturgien for gudstjenesten har et ledd,
Gloria, der Gud skal hylles: "Ære være
Gud i det høyeste!"
Konfirmantene mente at det best kunne
skje ved fingerdans og frodig utfoldelse
både ved alteret og i kirkebenkene.
Prestene ledet det an, med flagrende
gevanter.
Prestene Gunnhild Nordgaard Hermstad og Ketil
Rosnes var begge på konfirmantleiren, godt støttet av
menighetens trosopplæringsleder og 20 andre ungdomsledere.
En av lederne var Margrete. Hun hadde ansvaret for
konfirmantkoret.
Konfirmantene holder søndagens preken, bygget på
tekster de har skrevet og samlet om tro, håp og
kjærlighet.
4
kirkenytt
Årets konfirmanter
84 konfirmanter skal konfirmeres i høst, ved tre konfirmasjonsgudstjenester. Her er navnene på de som kan offentliggjøres.
Lørdag 13. september 2014
kl. 12.00
Lukas Liland
Jonas Timmann Mjaaland
Salvar Kristian Røgnvaldsson
Eirik Kjelland-Mørdre
Tuva Holen
Louise Tofte Røiri
Alle konfirmantene som ble døpt, fikk
applaus i kirken: Johannes, Emma, Linnea, Hedda Hellgren
Marius Andre Røgnvaldsson
Max, Milla, Kasper, Kristin og Simen.
Konfirmantene assisterer prestene under
nattverden.
Innskriving
av nye konfirmanter
Se informasjon på side 18.
Emma Mattson
Selma Landsverk
Johanne Gregers
Vilde Bakken Rimol
Kasper Berthelsen
Jan Henrik Hilde
Astrid Reinsli
Hanne Birkeland
Ingvild Flinstad Harbo
Vetle Solodden Lier
Jørgen Lervik Dahlstrøm
Eivind Tveite
Mads Ulrich Müller Mjanger
Maria Erichsen Madland
Vibeke Kayser
Idun Aalstad Dyrland
Katrine Greger Haugen
Johannes Lund Skeide
Theo Simon Houck
Magnhild Sofie Slaathaug Braskerud
Selma Horn
Thale Solodden Lier
Oskar Nikolai Amundsen Bruneau
Anders Johan Johansen
Lørdag 13. september 2014
kl. 14.00
Oscar Andre Jensen
Max Amundsen-Lack
Simen Myhre Waitz
Martin Hagaløkken
Jesper Gadderud
Håkon Løwig Jarlsby
Oskar Rønningstad
Johannes Olafsen Grande
Karl August Klever
Espen Lie Angell-Hansen
Johan Fredrik Skaali Frich
Adrian Svanlind Urdal
Jenny Emilie Larsen Engebretsen
Eva Lindvik Halvorsen
Nora Helgeland
Frida Mjøs
Nora Sørtømme
Milla Amundsen-Lack
Mathea Hannah Egli
Martin Vik Burmo
Emma Skattum
Patrick Nysveen
Kristin Hoem Tømte
Sivert Kvalheim Beyer
Jørgen Martinius Olsen Dalby
Mathilde Øhra Levy
Maiken Christine Steen Olsen
Nora Amalie Solberg Brekke
Emma Rønningstad
Betina Kopaas Gran
June Urdahl Kvalheim
Søndag 14. september 2014
kl. 11.00
Håvard Nordbrenden
Kjetil Stoveland
Iselin Torkveen Skjølås
Ingrid Steensland Hoelsæter
Magnus Granberg
Iver Aase
Linnea Skaare Søbstad
Sara Heggedal
Selma Jensen
Martin Wang Hanshaugen
Marie Prøsch Hage
Mari Finstad
Henriette Thoresen Breen
Sunniva Grannes
Stine Lia
Aksel Bergskaug
Elias Nissen-Lie
Aleksander Schumann
Hannah Margrethe Thorstensen
Maria Kejser
Åsmund Opheim Sauar
5
fotoalbum
Musikk og Maleri
høsten 2014
Onsdag 5. november:
Russere på modernismens arena
Tre onsdager på rad inviterer Nordre Aker Kirke­
akademi til kulturkvelder under overskriften
Musikk og Maleri. Utgangspunkt for disse
kveldene denne gang er tre malere, som alle
maler bibelske bilder som en del av sin kunst.
Til disse malerne knytter vi samtidens musikk.
Onsdag 22. oktober:
Lutt, lyst til lidelse
Hieronymus Bosch levde et stille liv i fødebyen
s’Hertogenbosch. Men han maler fantasifulle og grusomme
bilder i sterk kontrast til hans ytre, rolige liv. Maleriene hans
er fulle tro og angst, og av symbolikk det kan være vanskelig
å forstå. Hvor har han dette fra?
Luttmusikken og sangene til lutt er tidens musikalske uttrykk.
Den største av luttkomponistene var John Dowland, som var
hofflutenist både hos Christian IV i Danmark og hos Elisabeth
I i England. Denne musikken har også røtter tilbake til
trubadurtiden i Provence på 1200- og 1300-tallet.
Marc Chagall er russisk jøde. For en ortodoks jøde er det
uhørt å være bildende kunstner. Men Chagall er nok ingen
ortodoks jøde, heller ingen ortodoks maler. Han blir en av
våre fremste modernister, samtidig med Picasso og Matisse.
Han har sin egen stil, som ble møtt både med likegyldighet,
hat og kjærlighet. Hva kan han som jøde mene, når han maler
Jesus korsfestet?
Igor Stravinskij oppsummerer 1900-tallets musikk gjennom
sitt lange liv i Russland, Frankrike og til slutt USA. Han er
innom så å si alle musikalske genre og skriver århundrets
betydeligste verk både i balettmusikken og den religiøse
musikken, men er også innom underholdningsmusikken i
Hollywood.
Tid og sted
Kulturkveldene vil by på gode opplevelser for øye og øre,
hjerte og tanke.
Alle møtene holdes i kirkestuen på Nordberg kl 20.00-22.00.
Det blir enkel servering av te og kaffe, frukt og kjeks.
Inngangspenger: kr 50,- for medlemmer av Kirkeakademiet
og kr. 100,- for ikke-medlemmer.
Programansvarlige
Onsdag 29. oktober:
Fra jødenes ghetto til kongens hoff
Rembrandt van Rijn kan kalles evangelisten i kunsthistorien,
med alle sine bibelske motiver. Han maler for velstående
borgere og handelsfolk i en tid da Amsterdam blir senter for
verdenshandelen. Lykken og suksessen i livet snur. Han blir
bankerott og må flytte inn i byens jødiske ghetto. Der lager
han noen av sine beste verk, før han ender sitt liv i fattigdom.
I England er Henry Purcell tidens store komponist. I sitt
korte liv har han en enorm produksjon i alle genrer, teater­
musikk, kirkemusikk, dansemusikk og ikke minst den
banebrytende operaen "Dido and Aeneas".
6
Ansvar for disse kveldene har Gunnar Grøndahl og Geir
Hegerstrøm. Dessuten skal Borghild Maria Rødland lese
tekster som er knyttet til malerne, komponistene eller deres
samtid. Musikken blir framført både fra CD og DVD.
Arrangementet er et samarbeid mellom Nordre Aker kirkeakademi, Nordberg og Grefsen menigheter.
Organisten slutter
Ihlam Mirzayev slutter som organist i Maridalen kirke fra
1. september. Han har fullført sine studier ved Musikk­
høgskolen og reiser i første omgang tilbake til Aserbajdan
for å hjelpe sin gamle bestemor.
kirkenytt
- En omsorgsperson
Åshild Stordrange blir menighetens nye diakon.
Hun tiltrer stillingen 6. oktober.
Stillingen som diakon i Nordberg menighet ble utlyst på
vårparten. 13 søkere meldte
seg. Menighetsrådet innkalte
seks av dem til intervju i første runde, tre i neste. Til slutt
fikk Åshild Stordrange stillingen. Hvem er hun?
Skole i Frankrike
Hun er 31 år gammel og
kommer fra Flekkefjord.
- Jeg ble oppflasket med kristendom og var med i kirken
fra jeg kunne gå. Det var bedehus og kirke, sangkor og
klubb, både i foreninger og i
aktiv menighet. I ungdoms­
tiden tok jeg lederkurs og ble
konfirmantleder, forteller hun.
Da hun var 16 år gammel, dro
hun til Frankrike. En plakat
på skolen fortalte om et utvekslingsprogram som det
franske kultursenter sto bak.
Det ville hun være med på.
- Jeg har alltid vært selvstendig. Vi var rundt 30 norske
skoleelever som ble fordelt
på ulike skoler i Frankrike.
Jeg var den eneste fra Flekkefjord, og jeg kom til byen
Fontenay-le-Compte sør for
Bretagne. Der var jeg ett år.
Fagene var de samme som i
Norge, men undervisningen
var på fransk.
En misjonær?
Tilbake i Norge, med skoleåret i Frankrike godkjent og
med fullført videregående
skole, lurte hun på hva hun
skulle gjøre.
- Jeg ser på meg selv som en
omsorgsperson og tenkte jeg
skulle bli misjonær. Jeg var
19 år og dro til Rwanda for å
være med som frivillig i
Strømmestiftelsens utviklings­
program. Oppgavene mine i
Rwanda var å besøke kvinner
som var syke med HIV, et
slags miljøarbeid. Dessuten
var jeg ved et senter for gategutter, der jeg underviste i
språk og lekte med barna,
sier hun.
Så vendte hun hjem for å studere statsvitenskap på Blindern. Det tok tre år. Hun
skrev en oppgave om folkemordet i Rwanda. Men hun
var fortsatt innstilt på å bli
misjonær. Derfor dro hun tilbake til Rwanda på egen
hånd. Hun hadde funnet en
organisasjon, Prison Fellow­
ship, som arbeidet globalt
med forsoning, evangelisering og bistand.
- Jeg opplevde at jeg fikk et
kall rettet mot fengselsarbeid. Sammen med en venninne dro jeg tilbake til
Rwanda for å arbeide for forsoning mellom hutuer og
­tutsier. Jeg hadde venner og
kontakter fra forrige opphold
i landet. Vi ble der i et halvt år.
Troskrise
- Jeg opplevde sterke ting i
Rwanda som utfordret min
kristne tro. Jeg skjønte hvor
skjermet jeg hadde vært i
oppveksten, og hvor stor
kontrasten var til det jeg møtte i Rwanda. Jeg begynte å
lure på om Gud brydde seg.
Hva var forholdet mellom
Guds allmakt og den virkelige verden, der det var så mye
lidelse?
- Hva førte det til?
- Det førte til at jeg ble mer
kjent med den medlidende
Gud, en Gud som står på
menneskets side mot ondskap, en Gud som trøster, er
nær, gir kraft og styrke. For
meg var det nok nødvendig å
gå gjennom en slik troskrise,
sier hun.
Kirke og politikk
Som ung var Åshild også politisk engasjert og opptatt av
global urettferdighet. Hennes
far satt i kommunestyret i
Flekkefjord. Selv ble hun
med i et lokallag for KrFU
mens hun gikk på videregående skole. Så ble det fylkeslag og deretter medlem av
sentralstyret i Kristelig Folkepartis Ungdom. Men så var
det slutt på den politiske karrieren så langt.
- Det som skjedde, var vel at
jeg dro til Rwanda og satset
på misjonen. Da valgte jeg
samtidig vekk politikken,
forklarer Åshild.
- De politiske spørsmålene
knyttet til global urettferdighet, fattigdomsbekjempelse
og miljø trigget meg i første
omgang. Men så ble det andre ting, spørsmålet om menneskeverd og kamp mot sorteringssamfunnet,
hvilke
barn som skal få vokse opp.
Det er mange saker som er
forenlig med diakonien og
handler om det.
- Du er ikke redd for å blande
religion og politikk?
- Kirken skal engasjere seg
utover sitt eget ve og vel i
samfunnsspørsmål. Vi må
våge å heve stemmen når
mennesker blir krenket og
skaperverket trues, sier Åshild.
Diakonien
Hjemme i Norge la Åshild
misjonærplanene til side. Nå
vendte hun seg mot diakoni.
- Jeg har alltid tenkt at jeg
skulle være med og bekjempe nød, vise Guds kjærlighet
i handling. Men nå så jeg at
det var nød overalt, også her i
landet. Engasjementet mitt
var det samme, men utfordringene annerledes. Jeg
skrev en oppgave under diakonistudiet ved Menighetsfakultetet om hvilken rolle
evangeliet om Jesus Kristus
kan spille i kampen mot fattigdom.
Hun fullførte studiene i diakoni i 2010. De siste tre årene
har hun så vært i full jobb
som ungdomsdiakon og trosopplæringsleder i Nittedal og
Hakadal menigheter og ett år
som ungdomsdiakon i Bærum.
- Etter å ha hatt hovedfokus
på barn og unge de siste fire
årene, ønsker jeg nå å jobbe
med mennesker i alle aldre,
sier hun.
Hun ble vigslet til diakontjeneste i Oslo domkirke i fjor.
En å snakke med
Hun tiltrer stillingen som diakon i Nordberg 6. oktober.
Det nærmeste hun kommer
en programerklæring er
­dette:
- Jeg gleder meg til å bli kjent
med Nordberg menighet, og
jeg håper det er flere i menigheten som vil være med og
utøve diakoni. Jeg er spent på
hva menigheten brenner for
– og hva jeg kan bidra med.
Og så vil jeg at alle skal vite,
at jeg er her for folk. Det er
bare å ta kontakt, hvis du
trenger en å snakke med, sier
Åshild Stordrange.
Men det blir altså etter 6. oktober.
Hva er diakoni?
Se faktaartikkel s. 14.
7
kirkenytt
Misjonæren
I to år var hun kirketjener på Nordberg. Nå er
hun misjonær i Bolivia. Hun vil stå sentralt i
menighetens nye misjonsprosjekt. Navn: Gro
­
Bjørndal.
Nordberg menighet har de
siste 10 årene støttet det misjonsarbeidet som Det norske misjonsselskap driver i
Blånildalen i Etiopia. Nå
flytter menigheten sin oppmerksomhet fra Etiopia til
Bolivia. Der arbeider Gro
Bjørndal som misjonær for
Norsk Luthersk Misjonssamband. Nå er det hennes
virksomhet menigheten vil
støtte.
Kirketjener
Gro Bjørndal var kirketjener
og «alt-mulig-menneske» i
Nordberg i to år, fra 2000 til
2002. Jobben var allsidig.
Hun var vaktmester, kontormedarbeider, rengjøringspersonale og datakyndig.
Hun var på plass ved gudstjenester, vielser og andre
kirkelige handlinger. Da hun
sluttet, bestemte menighetsrådet seg for å opprette et
frivillig korps av klokkere
ved gudstjenestene, som
skulle overta noe av hennes
arbeid.
Bakgrunn
Gro Bjørndal kommer fra
8
Osterøy, nordøst for Bergen,
og har sin åndelige oppvekst
i Indremisjonsforbundet .
Hun er utdannet lærer og har
fått opplæring ved mediehøyskolen på Gimlekollen i
Kristiansand. Senere var hun
lærer, redaktør i barnebladet
«Blåveisen» og landsbarnesekretær for Misjonssambandet, før hun kom til Nordberg. Etter at hun sluttet som
kirketjener i Nordberg var
hun T-banefører i Oslo i nesten ti år. Nå styrer hun enklere kjøretøy:
- Jeg har kjøpt motorsykkel i
Bolivia, for å komme meg litt
ut av bytrafikken. Det er en
enkel kinesisk modell. Den
er fysisk stor, men liten i kubikk. Tanken var å komme
meg ut på landsbygdeveier,
men sykkelen er litt for stor
for lille meg, så jeg har kjørt
mest på landeveiene hittil.
Men poenget med motorsykkelen var å komme meg ut av
sofaen.
- Ellers er jo omtrent alt her i
Bolivia laget i Kina. Bilparken er gammel. Det kan virke
som at når en modell ikke
lenger selges noe annet sted i
verden, så kommer den til
oss!
Hovedstaden Sucre
Hun holder til i byen Sucre i
Bolivia. Det omtales som
”byen der Bolivia ble født”
eller ”den hvite byen” og har
ca 260.000 innbyggere. I teorien er Sucre hovedstaden i
landet, men presidentembedet og regjeringen holder til i
La Paz. Sucre ligger 2800
m.o.h.. Det er ikke så høyt i
Bolivia, for her bor det folk
på over 4000 meters høyde.
- Nå om vinteren er husene
iskalde, så vi må ut i sola for
å kjenne varmen. Her bygger
de hus for å holde varmen
ute. Det er ikke vanlig at folk
har oppvarming, så vi kler på
oss ekstra klær inne. Du venner deg til alt, sier Gro Bjørndal.
Bygge menigheter
Hun har også tidligere vært i
Bolivia som misjonær, fra
1988 til 1992.
- Den gang jobbet jeg med
litteratur. Vi oversatte fra
norsk til spansk, men det
meste vi laget var nye ting,
andaktshefter og søndagsskolemateriell blant annet,
forteller hun. Nå jobber hun
med å bygge menigheter.
- Vi har tre lutherske menigheter i Sucre. Den eldste har
etablerte familier og var her
også forrige gang jeg var i
landet. Så er det en menighet
ved bibelskolen vår, i utkanten av byen, hvor det bor
mange som har kommet fra
landsbygda til byen. Og så en
i sentrum som bare er fire år
gammel. Der er det mest studenter. De kommer fra alle
deler av landet, for Sucre er
en studentby.
- Jeg prøver å få til menighetsutvikling. Jeg er litt i de
tre kirkene og har prøvd å dra
i gang smågrupper, drive ledertrening for ungdom, sette
i gang småkurs og møtelederkurs. På søndagene taler jeg
en del.
Ofring til Moder Jord
Den
evangelisk-lutherske
kirken i Bolivia, ICEL, ble
stiftet i 1997. Før den tid var
det misjonærene som styrte
kirkearbeidet. Nå arbeider de
sammen med den nasjonale
kirken. Hun forteller:
- Lutherske kristne er en liten
minoritet i landet. Bolivia er
overveiende katolsk. Men
den søramerikanske katolisismen er veldig innblandet
med animisme, åndetro, med
indianske elementer. De
menneskene som kommer til
oss, har denne indiansk-katolske troen, som er sterkt
preget av at de troende må
prestere noe for Gud. Gud må
være fornøyd med oss.
- Sucre har to åser som geografisk kjennemerke. På den
ene står det et kors som lyser
hver natt. På den andre – en
Kristusstatue. Omtrent hver
dag er det bål ved siden av
statuen. Der er folk som går
dit for å ofre. En dag møtte vi
to damer der. Den ene var en
”trollkvinne”, den andre var
syk. Så de ofret for at hun
skulle bli frisk. Det de ofrer
på bålet, er gjerne noen søte
offersaker som de har kjøpt
på markedet. De ofrer til Gud
og til Moder Jord, Pachamama.
- En annen offerseremoni
skjer i hjemmene på ”feitetirsdag”, før fasten begynner.
Da går de en bestemt vei
rundt i hjemmene og tømmer
alkohol på møbler og gjenstander. Det er også et rituale
for Moder Jord. Du må være
på god fot med henne..
- Jeg har inntrykk av at en del
blir kristne for å få hjelp mot
sykdom, bli friske. De har
kanskje et hierarki av guder,
og når de blir kristne, flytter
de Jesus litt høyere opp i hierarkiet. Helgendyrkelsen er
også veldig sterk, sier Gro
Bjørndal.
Et sammensurium
Hun føler at hun har kommet
tettere på landets kultur nå,
kirkenytt
Familiene i Sauevika
Byen Sucre i Bolivia.
enn da hun var her første
gang.
- Ting jeg bare hadde hørt
om, ser jeg nå, sier hun.
- Den katolske kirke har
prøvd å kristne de hedenske
tradisjonene. Resultatet er at
alt er blitt et sammensurium.
De evangeliske kirkene er
negative til den katolske kirke. ”Katolsk” betyr ”ikkekristen” for dem. Enten er du
katolsk eller så er du kristen.
Jeg syns det er å gå litt langt,
for det finns selvsagt katolske
kristne.
- Når vi bruker trosbekjennelsen, er det noen som sier:
”Nei, dette er katolsk. Det er
ikke kristent!” Ting blir veldig fort svart/hvitt. Vi må
heller prøve å innføre litt gråfarge, antyder hun.
Det fattigste landet
Bolivia er det fattigste landet
i Sør-Amerika og majoriteten
av befolkningen er urbefolkning. Alle byene vokser. Det
er stor migrasjon fra landsbygda inn til byene.
- Om Bolivia kan du si akkurat hva du vil. Og alt er like
riktig og like feil. Folk bor på
havnivå og 4000 meter over
havet. Her er de fattigste fattige og de rikeste rike. Her
det gruver der folk må krype
på magen, mens nabogruven
har helt moderne teknologi.
Det er mange ulike folkegrupper i Bolivia. Tre store
språkgrupper, aymara, que­
chua, guarani - og mange
små. Nå lærer alle spansk i
tillegg. Jeg tror det må være
et av de mest mangfoldige
landene som finns!
President Evo Morales er den
første indianske presidenten i
Sør-Amerika.
- Han er veldig opptatt av å
løfte fram urbefolkningen, og
jeg syns han har gjort mye
bra. Men her i Sucre er de
utrolig negative til ham!
- Det skal være presidentvalg
i oktober. Morales har egentlig ikke lov til å stille til valg,
men han har laget en ny stat,
”Den flernasjonale staten Bolivia”, med en ny grunnlov.
Og dermed kan han stille til
valg på nytt!
Ett år igjen
"Du venner deg til alt", sa
Gro Bjørndal.
- Mange ting er enklere i Bolivia enn i Norge. Lang planlegging er ikke så viktig her.
Hvis det kommer en idé på
bordet, så skal den realiseres
- nå! Punktlighet eksisterer
knapt. Det blir jeg litt lei,
sukker Bjørndal.
Hun har kontrakt på å være i
Bolivia for Misjonssambandet i 3 år. Nå er det ett år
igjen.
- Da må jeg bestemme meg
for om jeg vil reise hjem eller
fortsette. Det kommer litt an
på hva som skjer i Sucre og
hva som skjer med leiligheten jeg har i Oslo.
Det er i ferd med å bli en årviss tradisjon at menigheten arrangerer familieleir i Sauevika på
Hvaler. I år var vel 30 familier med på leiren.
Sauevika er ideelt for familier som vil være med på morgenjogg, familiestafett, fotballturnering, kanopadling og bading i
kjølig vårvann. Om kveldene var det egne opplegg for barn
og voksne,.og på søndag felles gudstjeneste.
Anne Gro Wesenberg og Ingerd Hynnekleiv feirer nederlaget.
Våte ble de, men de vant ikke kampen om å løpe raskest en
runde i sjøen.
Familieleiren er ellers full av oppfinnsomme leker og
uhøytidelige konkurranser familiene mellom.
9
bibelhistorie
Jakten på
den historiske Jesus
Hvem var Jesus fra Nasaret, hva slags liv levde
han og hvordan døde han?
Det er spørsmål historikere forsøker å besvare
når de jakter på den historiske Jesus.
Det startet på 1700-tallet.
Historieforskningen på denne tiden var kritisk til kirken
og dens bilde av Jesus. Den
ønsket å finne ut hvem Jesus
var før han ble fanget av kirkens forkynnelse. Til gjengjeld var kirken kritisk til
historieforskningen, og anklaget forskningen for å ville
gjøre Jesus til «bare» et
menneske.
Kritisk blikk på kildene
Man begynte å undersøke
historiske kilder med kritiske øyne, og det ble ikke gjort
noe unntak for bibelske
skrifter. Den første fase av
denne forskningen var nokså
naiv: Man strøk eller omtolket alt man fant overnaturlig
eller i strid med fornuften.
For noen var dette en kamp
mot kirkens dogmer. Andre
ville også befri seg fra hele
kristendommen.
Professor Herman Samuel
Reimarus i Hamburg levde
midt på 1700-tallet. For ham
var Jesus en jødisk-politisk
skikkelse, som ville befri jødene fra romernes okkupasjon, men mislyktes. Men
Reimarus og mange med
ham holdt fast på den enestående religiøse betydningen Jesus hadde. Forskningen skulle gi menneskene
noe å tro på, i stedet for kirkens lære.
Paulus' rolle?
Andre Jesus-forskere mente
at kristendommen hadde to
stiftere. Den ene var Jesus
og hans enkle, udogmatiske
lære om Gud som alles far
og den enkelte sjels uendelige verdi. Den andre var
10
apostelen Paulus, med sin
innviklede forsoningslære og
den spekulative talen om
Kristus som guddommelig
forløser. Jesu lære om gudsriket og menneskesjelen var
blitt til læren om Jesus som
guddom, og det var Paulus
som hadde forandret og forvansket Jesu budskap.
Resultatet av denne første
forskningsperioden kan sammenfattes i to punkter: Også
de nytestamentlige skrifter
må forståes historisk, på bakgrunn av den tiden da de ble
til. Det er et krav som fortsatt
gjelder. For det andre var det
blitt en kløft mellom den Jesus som historieforskningen
fant og kirkens forkynnelse.
Etter forskernes mening hadde kirken gjort Jesus til noe
annet enn han virkelig var.
Schweitzers kritikk
En skikkelse som ruver i Jesu
liv-forskningens historie, er
Albert Schweitzer. Han mente at denne forskningen ikke
var holdbar etter en historiskvitenskapelig målestokk. Hele
galleriet av Jesus-bilder som
forskerne hadde trukket fram,
besto av en rekke moderniseringer. Forskerne hadde skapt
seg en Jesus etter sine egne
idealer og sin egen personlighet. Riktignok var skikkelsen
renset for den kirkelige overmalingen, men bare for å
male over med nye farger.
Selv ville han forstå Jesus på
bakgrunn av samtidens forestillinger om å leve i «de siste
tider». Jødene på Jesu tid
levde i en intens forventning
om at Gud i den nærmeste
fremtid ville vise sin makt
over verden og folkene. Ved
Hva vet vi egentlig om den historiske Jesus fra Nasaret?
Guercino har malt ham i samtale med den samaritanske
kvinnen ved bønnen.
en mirakuløs hendelse, skulle
han snu historiens gang og
opprette sitt evige gudsrike.
Og hans redskap for å gjennomføre dette, var Messias.
Jesus delte disse forventningene. Som historisk person
kan han ikke løsrives fra den
tid han hørte hjemme i, sa
Schweitzer.
Hva så?
Deretter ble det lenge stille
om den historiske Jesus. Forskerne tok tenkepause. Det
viste seg at den Jesus man
ville rive løs fra urkirkens
forkynnelse, var bare tilgjengelig ett sted - i urkirkens
forkynnelse av ham som
Messias. Også Markus-evangeliet, som man lenge regnet
som den mest pålitelige kilde
til hans liv, var også farget av
troen på ham som Messias.
Nå var situasjonen altså blitt
den, at urkristendommens
for­
kynnelse ble den grunnleggende, sikre kilden, mens
den historiske Jesus var problematisk. Etter hvert stilte
forskerne derfor spørsmålet:
Er det noen sammenheng
mellom Jesus fra Nasaret og
kirkens forkynnelse av ham
som Guds Sønn, og hva er i
så fall denne sammenhengen?
Evangeliene som kilde
Oppmerksomheten ble rettet
mot de fire evangeliene etter
Markus, Matteus, Lukas og
Johannes. De er de fremste
kildene til Jesu liv. Men
evangelistene er ikke nøytrale forfattere. De skriver ikke
for å gi en objektiv Jesusbiografi, men for at menneskene skal tro på Jesus som
Guds Sønn. De var heller
ikke selvstendige forfattere.
De samlet det materiale som
allerede fantes for dem i deres ulike miljøer. I tekstene
deres er derfor historie og
forkynnelse vevet sammen.
Likheten og ulikhetene
Allerede på slutten av
1800-tallet studerte forskerne
en spesiell sak: Hvordan skal
vi forklare den merkelige
blandingen av likhet og ulikhet som vi finner når vi sammenligner evangeliene etter
Markus, Matteus og Lukas?
Ett av svarene var at Markus
var den eldste og mest pålitelige historiske kilden til Jesu
liv, og at Matteus og Lukas
bygget på den. Men hvordan
skal vi da kunne forklare de
stedene der Matteus og Lukas begge avviker fra Markus
– og gjør det på samme måte?
Kan det finnes en annen kilde, som Matteus og Lukas
også bygger på? Kan denne
hypotetiske kilden de kalte Q
(tysk: Quelle), være den eldste kilden til Jesu liv?
kirkenytt
Indirekte kunnskap
Nå finns det også en rekke indirekte kilder til Jesu liv. Jesus var jøde. Indirekte kunnskap om jødedommen i
Palestina på Jesu tid, om dagligliv, om sosiale, økonomiske, religiøse og politiske forhold var relevant. På dette
felt har forskningen stadig
gjort fremskritt. Ved å jevnføre Jesu ord og forkynnelse
med det vi ellers vet om jødedommen og samfunnsforholdene på hans tid, går det an å
tegne et bilde av hans rolle.
Dødehavsrullene
To store begivenheter ga ny
kunnskap. Den ene var funnet av Dødehavsrullene i
1974. De ble nedskrevet mellom 200 f.Kr. og 70. e.Kr..
De nevner ikke Jesus i det
hele tatt, men de kaster lys
over jødisk historie og fromhetsliv i essenersamfunnet,
en jødisk utbrytergruppe som
levde på Jesu tid.
Nag Hammadi
Den andre begivenheten er
knyttet til Nag Hammadi i
Egypt. Der fant man i 1945
en rekke bøker med koptiske
tekster. Disse 40 tekstene var
oversatt fra gresk, antagelig
på 200-tallet e.Kr.. Flere av
tekstene kalles evangelier.
Her er Sannhetens evangelium, Thomasevangeliet, Filipsevangeliet, Egypternes
evangelium og Maria Magdalenas evangelium. Bildet
av Jesus og hans disipler i
disse tekstene er annerledes
enn i de fire nytestamentlige
evangeliene og i kirkens forkynnelse. Og så er naturligvis spørsmålet: Kommer vi
nærmere den historiske Jesus
i disse tekstene?
Les ellers om møtet i
kirkestuen med Oskar
Skarsaune. Side 3.
Nytt orgel i kirkestuen
Nordberg kirke har fått nytt digitalt hovedorgel.
Ikke nok med det: Orgelfondet har også gitt
­menigheten anledning til å kjøpe inn et orgel nr
to til kirkestuen. Hva skal det brukes til?
Orgelet er designet for et stilistisk mangfold, og organist
Ole Johannes Kosberg lover
at det skal det bli!
Månedlig musikk-kafé
Men han er mer opptatt av å
bruke det nye orgelet i menighetsbyggende arbeid.
- Til høsten starter vi med
musikk-kaféer første søndag i
hver måned. Det skal være en
arena der mange lokale krefter kan få prøve seg, særlig
barn og unge og ulike amatører. Hvis det er kor eller korps
eller andre grupper om syns
det er for mye å holde en hel
konsert, så kan de få en avdeling på musikk-kaféen. Og
alle kan få orgel- eller orkesterkomp av meg!
- Kanskje vi også skal se dette
i sammenheng med den nye
salmeboka, slik at vi synger
oss gjennom et par nye salmer i løpet av kvelden, foreslår Kosberg.
I tillegg får kaféen enkel servering, med kaffe, formkaker,
boller – og tid til litt prat.
- Formen må gå seg til, sier
Ole Johannes, men målet er å
få mest mulig deltagelse av
andre.
Spill selv!
Orgelet er låsbart. Men instrumentet er ikke bare for organisten, og det skal være lett å
få låne nøkkel. Orgelet skal
være et lavterskeltilbud. Hele
profilen skal være – tilgjengelighet. Orgelet er designet for
et stilistisk mangfold, og vi
skal spille musikk det er lett å
ta til seg. Så her er muligheten
stor for at andre enn organi­
sten kan få prøve seg!
- Popmusikk ligger ikke hjertet
mitt nærmest, men jeg spiller
mye av det allerede i bryllup
og ved bisettelser, når det er et
ønske. Så her skal det være
rom for mange slags musikk.
- Kanskje kan vi også sette i
gang en orgel-stafett på kafékveldene og utfordre folk den
ene kvelden til å spille noe på
neste kafé, spør Kosberg.
Ole Johannes Kosberg
er utdannet musikkpedagog. Han gir allerede orgelundervisning i kirken til elever
ved Oslo kulturskole.
Han er heller ikke
fremmed for tanken
på å lære noen å spille
på det lille orgelet.
- Er det barn eller
unge som har lyst til
å lære, så er det bare
å spørre! sier han.
Ellers vil orgelet
være i bruk på dagtid
annenhver gang det
er eldretreff, med et
program for de som er
tilstede.
Orgel og stereoanlegg
Orgelet i kirkestuen er også
en topp modell, et digitalt Johannus Monark-orgel. Det
har to manualer mindre enn
orgelet i kirkerommet. Det
har færre stemmer: 26 orgelstemmer og 7 orkesterstemmer, og er tilpasset rommets
størrelse. Mange av orkesterstemmene gjør at orgelet
også er egnet til å spille for
eksempel 80-talls popmusikk. Kirkerommet har 24
diskanthøyttalere og 2 basshøyttalere. I kirkestuen er
forholdet mellom diskant- og
basstemmer 12.1.
I tillegg er orgelet et gigantisk stereoanlegg. Det lar seg
lett kombinere med et band
eller andre lydkilder. Det har
midi-innganger der du kan
koble inn en PC eller en CD.
Kan det flyttes?
- Det hadde vært en fordel
om orgelet kunne flyttes når
det skal brukes sammen med
andre instrumenter. Kanskje
vi skal sette det på en plate
med hjul, foreslår Ole Johannes Kosberg.
Musikk-kafeér i kirkestuen
Det er musikk-kaféer i kirkestuen på følgende søndager:
7. september, 5. oktober, 9. november og 7. desember.
Alle dager kl 19.30.
Vel møtt!
11
kirkenytt
På landsleir
Fra 2. til 9. august var 5 patruljer med 42
speidere fra Nordberg på landsleir
sammen med 5500 andre speidere.
Landsleir arrangeres hvert fjerde år og er KFUKKFUM-speidernes største arrangement. Denne gang
var leiren lagt til Vettre-området i Asker.
Hva gjør de på en landsleir?
Hver gruppe får tildelt et område. Der slår de opp telt,
bygger det de trenger for teltlivet, bord, benker,
bålplass, og gjerne en staselig portal i flere etasjer (se
bildet). Alt settes sammen av rajer og tau, uten en
eneste spiker. Nordberg delte område med en gruppe
speidere fra USA.
Så skal de leve leirlivet, bo i telt, lage mat på grue,
sitte rundt leirbålet, dra på spennende haik og få nye
venner. For noen av de minste speiderne ble utfordringene for store. Fem av speiderne fra Nordberg
savnet mor og far slik, at de reiste hjem igjen.
Haiketurene
På haik forlater de leirområdet sammen med sin
patrulje, overnatter ute og kommer tilbake neste dag.
Noen haikeruter er korte og enkle å gå. De fleste er
passe lange, og alle haikene er morsomme. Haiken
skal både være en lærerik opplevelse og en tur der de
kjenner gleden ved å mestre ting på egen hånd.
Under haiken dro en gruppe fra Nordberg på kanoBildet nedenfor er et lite utsnitt av leiren.
Det er ikke vanskelig å få øye på den 5 meter høye
båten, som er en modell av Roald Amundsens
polarskute Maud. Et roverlag fra Eiksmarka har
laget båten av 750 rajer, 15 kilometer tau og 200
kosteskaft. Det finns ikke noe metall i konstruksjonen.
Inne i båten overnatter speiderne fra Eiksmarka,
inntar sine måltider og samles rundt leirbålet.
12
lokalstoff
haik sammen med egyptiske sjøspeidere. Andre forsøkte seg
med geocaching. Det er en slags skattejakt der målet er å finne
små cacher eller skatter som noen har gjemt rundt omkring i
verden. I motsetning til en vanlig skattejakt er ikke målet å få
en premie, men derimot selve jakten.
- Det ble en strålende haik, sier speiderleder Marius Mjaaland.
Eneste ulempe var at noen måtte vente på buss i tre timer før
de ble fraktet tilbake i leiren, legger han til.
De har hatt globalløp for å er å samle inn penger til KFUKKFUK Global, kanonballturnering, leirsirkus, gudstjeneste og
underholdning om kveldene fra storscenen.
En flittig maur
Vilde Berge Vidnes har vært speider på Nordberg i 10 år. På landsleiren meldte hun seg på
som maur i to uker, som flittig, frivillig medhjelper.
Jentene bygger oppvaksbenk mens gutta lager bord med fem
fløyer, en fløy for hver patrulje. Ved bordene spiste de frokost
og middag sammen, pratet - og spilte kort.
- Jeg var med og merket opp området for de ulike gruppene i
uka før leiren åpnet. Vi rigget opp hovedteltene og la gulv.
Dessuten var jeg med på sy sammen kuskinnene til lavvoen i
primitiv camp. Etter leiren var jeg med på å rydde opp.
- Som maur fikk jeg leiren litt billigere. Men det ble jo sosialt
mye gøy! Sier hun.
På primitiv camp var det også smie, kokegrop og telt av halm
og granbar for de som ville prøve en enkel overnatting. Her
kunne du også prøve å lage friksjonsild ved å snurre pinne
mot et trestykke og på den måten lage bål uten fyrstikker.
13
annonser
Hva er diakoni?
ELEKTRIKER`N I NÆROMRÅDET
Diakoni er kirkens omsorgsarbeid for mennesker
i nød. Det er nestekjærlighet i praksis.
Eller som det heter i diakoniplanen for Den norske kirke:
Diakoni er kirkens omsorgstjeneste. Det er evangeliet i
handling og uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for
rettferdighet.
Uttrykket finnes ikke i den norske bibeloversettelsen, men
det er vanlig å referere til Apostlenes gjerninger, kapitel 6,
for å finne bibelsk forankring for diakoni. Her fortelles det
at tallet på disipler økte, og at det var nødvendig å lage en
arbeidsfordeling blant dem. Noen skulle fortsatt vie seg til
forkynnelse og bønn, mens sju menn ble valgt til å gjøre
tjeneste ved bordene under den daglige matutdelingen, og
hjelpe dem som var i nød. Stefanus, kirkens første martyr,
var den mest kjente av dem. Ifølge Det nye testamente
bruker Jesus ordet diakonos (gresk: tjener) om seg selv.
Ellers har diakonien levd i kirken gjennom tidene, mer eller
mindre synlig, blant annet i klostrenes virksomhet. Den
moderne diakonien i evangeliske kirker startet i Tyskland
på begynnelsen av 1800-tallet. Til Norge kom diakonien i
1868 med Cathinka Guldberg, som dermed også grunnla
moderne sykepleie i Norge.
Vi utfører større og mindre oppdrag hos
mange fornøyde kunder i nærmiljøet.
Både boliger, borettslag/sameier og
­næringskunder. Ingen oppdrag er for små.
Planer om fornying, oppussing, nytt
sikringsskap, nye kabler, gulvvarme,
­belysning, reparasjoner eller annet?
Vi hjelper deg gjerne!
Det skal lønne seg å spørre oss
(Kilder: Wikipedia og Store norske leksikon)
EN SIKKER KONTAKT
Kjelsås Elektro AS
Tlf. 22 22 10 40
[email protected] • www.k-e.no
Helsekontroll Senior
I Helsekontroll Senior får du en svært grundig
undersøkelse av det vi som fagpersoner mener er viktig
i aktuell alder. Vi har satt av god tid til samtale og
undersøkelser både hos sykepleier, lege og fysioterapeut,
slik at du skal oppleve å bli godt ivaretatt.
Ansvarlig lege: Björn Gillhagen
Timebestilling: Tlf. 22 95 75 50
mellom kl 08.00 og 16.00.
Helsesekretær svarer på spørsmål
og setter opp timeavtale.
INNGÅR I CAPIO EUROPA
14
Volvat Medisinske Senter AS,
Borgenveien 2A, Oslo.
www.volvat.no
kirkestoff
Kvinner ved brønnen
Tirsdag 16. september kl. 19.30 er det
en kort gudstjeneste med nattverd i
Nordberg kirke.
Kvinnesamling i kirkestuen etterpå,
med enkel servering og tro-og-livfellesskap.
Vel møtt!
Diakon Tone Warhuus
– en kristen ildsjel
En stor takk til Tone for alt hun har gitt oss
gjennom onsdagskafeteriaen. Den har blitt så
mye mer enn en koselig prat over kaffekoppen,
selv om det har verdi i seg selv.
Tone har lagt opp løpet fra tidlig onsdag morgen: Stor aktivitet
på kjøkkenet i kirkestuen. To blide damer med flittige hender.
Ei diger mugge med vaffelrøre står klar til steking. Ferske
rundstykker på varme plater hales ut av en glohet ovn. I kirkestuen: Blomster på småbord, servietter, lys i staken. Klapp og
klem og mye ros til kjøkkenet.
Men hvor er Tone? Hun kommer, men ikke alene. Hun har et
godt tak om damen hun støtter. To kommer etter med stokk og
krykker. Denne turen hadde de gått glipp av hvis ikke Tone
hadde hentet dem. På kalde, sure vinterdager med slaps og søle
på islagte veier, kunne det vel vært fristende å la bilen stå, men
ikke for Tone. Hennes evne til å overtale er utrolig.
- Jeg føler meg som en kjeltring når jeg sier nei til Tone, sa en
munnrapp nittiåring. Når gikta sliter og været er nitrist, er plutselig sengen og dyna det kjæreste sted på jord, - men ikke når
Tone har ringt og fortalt om venner som venter på deg, om god
mat og kaffe – og vet du hvem som skal underholde?
– Jeg kommer og henter deg!
For oss som er glad i lyrikk, har Tones store interesse for nesten glemte diktere fra nær fortid, vært til stor inspirasjon. Telefon fra Tone med ivrig oppfordring om å gå på skattejakt i
bokhylla, var ikke forgjeves. Fryden over å finne skjønne dikt
som var glemt. Slik måtte gullgraveren føle når han fant gull.
– Vi deler, sa Tone, som aldri overså noen. Mange gikk på skattejakt, og de fleste våget å la sin røst høre. Kanskje for første
gang! Gratulerer Tone!
Else Frogner Henden
Tone Groven Holmboe
Tåsen Senter • 22 23 07 49
Vi hjelper deg
med vakre blomster
både i glede og sorg
www.taasenblomster.no
Dette bladet er trykket av HA Grafisk
– totalleverandør av grafiske tjenester siden 1914
ØMERKE
ILJ
T
M
241
577
Trykksak
Dette er en svanemerket trykksak. Det innebærer at hele produksjonen følger
strenge miljøkrav fra råvarer til ferdig trykksak. Produksjonen oppfyller
miljømerkingskrav til valg av papirråvare, kjemikalier, løsningsmidler og
fargestoffer, og kan dokumentere redusert avfallsproduksjon og utslipp.
Haakon Arnesen AS
Ole Deviks vei 30, 0666 Oslo
Telefon: 23 19 40 60
[email protected]
15
ung side
Barn og ungdom
Tilbud i kirken fra 0-18 år
Kontakter:
Babysang
Hver mandag i kirkestuen kl 11.00-13.00.
Programmet begynner 11.30.
Kontakt: Elisabeth Danielsen Haare.
Bago (Barnegospel)
Øvelser hver onsdag i kirkestuen.
Kl. 17.00-17.45 Lille-Bago. 4 år - t.o.m. 2. klasse.
Kl. 18.00-19.15 Store-Bago. 3. og 4. klasse:
Kontakt: Rannveig Berge og Charlotte Gundersen.
E-post: [email protected]
Babysang
- Alle barn er invitert til å bli døpt i kirken. Da blir de også
invitert til alle andre aktiviteter. Men kirkens tilbud er åpne
for alle, også for dem som ikke er døpt. Vi prøver å gi barn i
alle aldre og situasjoner noe de kan ha glede og nytte av.
Velkommen til oss i Nordberg kirke, sier trosopplæringsleder
Elisabeth Danielsen Haare.
Elisabeth har vært ansatt i kirken siden februar. Hun har
bakgrunn fra Høgskolen i Staffeldtsgate der hun har gått på
linjen "Musikk, menighet og ledelse", fra Menighetsfakultetet
har hun RLE-fordypning og fra Høgskolen i Telemark
praktisk-pedagogisk utdanning. Bryn menighet var hennes
forrige arbeidssted.
Elisabeth har ansvar for alle tiltak som er så omfattende at
hele årskull inviteres. Invitasjonen går til døpte barn og til
barn som regnes som tilhørende til Det norske kirke. Men
tiltakene er åpne for alle.
Tilbudene er ikke få i Nordberg menighet, og de aller fleste
tiltakene er også knyttet til en gudstjeneste.
Bago
Speideren - Nordberg KFUK-KFUM
Møtes annenhver mandag i og rundt kirken:
Kl. 17.30: "Oppdagere" (1-3. klasse)
Kl. 19.00: "Stifinnere" (4.-6. klasse)
"Vandrere" (7. kl og oppover)
Roveraspiranter (9. klasse og oppover)
Kontakt: Marius Timmann Mjaaland, tlf 467 79 997
Se også nettsiden: nordbergspeider.no
Nordberg Soul Children
Korøvelse i ungdomshuset onsdag kl. 18.00-19.45.
For 5. til 9. klasse. (10 år - konfirmasjonsalder, 14 år)
Første onsdag i måneden er det sosialkveld, åpen for alle i
aldersgruppen, ikke bare for de som er med i koret.
Kontakt: Silje Karlsen, 984 35 199
Ten Sing
Ten Sing kan velges som linje for konfirmanter. Ellers er
tilbudet åpent for alle etter konfirmasjonsalder.
Kontakt: Menighetskontoret,
Soul Children
Tårnagenter
på sporet
Har du lyst til å være med på kirkens tilbud til
barn og unge?
Ta kontakt med Elisabeth på mail:
[email protected]
eller på menighetskontorets telefon: 23 62 94 90
16
KRIK Nordberg
Korsvoll skole hver onsdag kl. 20.00-21.30
Kontakt: Ørjan Kronheim, 957 81 659
Søndagsskolen
Det er søndagsskole i kirken alle søndager i skoleåret når det
ikke er familiegudstjeneste. To grupper: Jungelgjeng og
Tårnagneter
Kontakt: Ingerd Hynnekleiv, 990 99 392.
Ledertrening i ungdomsarbeid
Kontakt: Ungdomsprest Gunnhild Nordgaard Hermstad.
ung side
Felles tilbud til hele årskullet
Tilbud om utvidet aktivitet
0-1 år Dåp i kirken.
Babysang. Foreldre og babyer samles i kirkestua til
Foresatte innkalles til dåpssamtale. Etter dåpen får
sang og lett lunsj. Åpent for alle – også de som ikke er
barnet en dåpsdue av tre. Den henger på et tre i kirken i døpt.
ett år. Så blir alle døpte det året invitert til en gudstjeneste der de får dåpsduen til odel og eie.
2 år
2-årsbok deles ut på gudstjeneste.
3-5 år Kirkerottekveld i kirken. Her blir det skuespill og
annen moro.
Barna kan være med i Lille-Bago som er kirkens
barne­gospel for de yngste. Alle som har hørt dem, vet at
sanggleden er stor og at det svinger skikkelig av Bago!
4 år
4-årsbok deles ut på gudstjeneste.
Lille-Bago. Barnegospel for de minste.
6 år
Skolestartsgudstjeneste med utdeling av 6-årsbok.
Skolestart er nytt og spennende, og seksåringene tas
spesielt med i bønnene denne søndagen.
Speideren. Nordberg KFUM-KFUK-speidere møtes i
og rundt kirken til friske aktiviteter. Har fire ulike
grupper for medlemmer fra 1. klasse og oppover.
Lille-Bago. Barnegospel for de minste.
7 år
Alle andreklassene ved Korsvoll, Kringsjå, Tåsen og
Maridalen skoler inviteres til påskevandring i kirken.
På en lang påskeløper opp hele midtgangen i kirken,
vandrer elevene i grupper gjennom påskens fortellinger.
Speideren. Nordberg KFUM-KFUK-speidere.
Lille-Bago. Barnegospel for de minste.
8-9 år Tårnagenter. Årskullet inviteres til skattejakt i kirken
både lørdag og søndag. Kirkesølvet er forsvunnet og
barna må lete seg gjennom mange mystiske gåter for å
finne det igjen. Tårnagentene planlegger også gudstjenesten på søndagen og deltar aktivt i den.
Store Bago – for dem som er litt større og som syns
det er topp å synge.
Speideren. Nordberg KFUM-KFUK-speidere.
10 år
Det har vært tilbud om samling etter skoletid en gang
i måneden. Men dette er avhengig av frivillig innsats
hvis det skal fortsette.
Speideren. Nordberg KFUM-KFUK-speidere.
Nordberg Soul Children er et kor for de som er blitt
for gamle for Bago.
11 år
Lys våken er arrangementet der det er lov å overnatte i
kirken fra lørdag til søndag. Det er stor stas og veldig
spennende – og litt skummelt for noen. Men det går
bra.
Alle lys våken-deltakere planlegger og deltar i gudstjenesten på søndagen.
Nordberg Soul Children. Første onsdag i måneden er
det ikke korøvelse, men sosialkveld. Da er det lek og
lagkonkurranser som gjelder.
Speideren. Nordberg KFUM-KFUK-speidere.
12-13 Åpen dag for alle som begynner på ungdomsskolen.
år
KRIK har nå eget idrettsarbeid på Nordberg. Her kan
man være med selv om man ikke er supergod i en
enkelt idrett.
Speideren. Nordberg KFUM-KFUK-speidere.
Nordberg Soul Children. Kor og sosialkvelder.
14 år
Konfirmasjon. I konfirmanttida samles vi til temasamlinger og linjesamlinger. Der kan du være med i kor,
band, diakoni, friluft, media, sport, dans og kreativt
arbeid.
Ten Sing er koret både for dem som kan synge og for
dem som ikke kan. Eller for den som heller vil drive
med lyd- og lys-teknikk, spille i band, danse eller være
med i dramagruppe.
I tillegg til Ten Sing og KRIK er det nå mulig å delta på
ulike leire som TT på Gjøvik, KRIK-leir og speiderleire.
15 år
Etter konfirmasjonstida får man tilbud om lederkurs.
Etter kurset kan man velge praksis av ulikt slag i
menighetens barne- og ungdomsarbeid.
For denne aldersgruppen er det mange tilbud i Oslo om
å delta i kristent ungdomsarbeid, i tillegg til det
menigheten selv har: KRIK og Ten Sing.
17
kirkenytt
Vikarpresten
Sokneprest i Maridalen, Ketil Rosnes, skal
ha studiepermisjon i
høst. Fra 1. september
til 23. november skal
Sara Moss vikariere for
ham i en halv stilling.
I permisjonstiden skal Ketil
Rosnes ta pastoralklinisk etterutdanning ved Lovisenberg sykehus sammen med
fem andre prester.
Sara Moss er ikke ukjent
hverken i Maridalen eller i
Nordberg kirke. Som teologisk student hadde hun sin
praksisperiode i Nordberg og
Maridalen før påske i 2011.
Hun har jevnlig vært på gudstjenester i Nordberg kirke, og
hun har hatt regelmessig kontakt med Maridalen. Hun
fullførte sine studier ved Teologisk fakultet i vår og ble
ordinert i Hamar domkirke
24. august. Der er hun ansatt
som kapellan i en full stilling,
men hun deler altså arbeidsdagen mellom Hamar og Oslo
i høst. I desember flytter hun
til Hamar.
- Som vikar for Rosnes skal
jeg holde gudstjenester i Maridalen. Sammen med sokneprest Egil Stray Nordberg vil
jeg gå inn i turnus med tjenesteuke for gravferd. Jeg skal
forsøke å holde åpen kirke i
Maridalen en gang i uka. Jeg
vil også forsøke å starte en
"tårnagentklubb" som møtes
en gang i måneden i Maridalen. Jeg har kontor på Nordberg og skal også holde en
gudstjeneste i Nordberg kirke
forteller Sara Moss.
Samlivskurs
Lørdag 18. oktober kl
10-17.00 holdes det et
en-dags samlivskurs i
Grefsen menighets­
senter.
Det kalles PREP-kurs (Prevention and Relationship Enhancement Program) og er et forebyggende program som skal
styrke samlivet.
Kurset holdes av Bjørk Matheasdatter. Hun er relasjonspedagog, parterapeut, spaltist i Magasinet Dagbladet og samarbeider med Modum bad om å viderutvikle PREP-kursene.
Sted: Grefsen menighetssenter, Glads vei 47.
Bindende påmelding innen 10. oktober til diakonen i Grefsen,
Anette Norman. E-post: [email protected] eller
tlf 23 62 93 10.
Pris: kr 800,- per par inkluderer lunsj og kursmateriell. Kurset
er støttet av Barne- ungdoms- og familiedirektoratet.
18
Det ble ikke noe av planene om å slå sammen
Nordberg og Maridalen
menigheter til ett sokn.
Men for andre menig­
heter i byen blir det
forandringer.
Sammenslåtte menigheter
stuen kirke som tas ut til alternativt bruk. Her har det de
siste tre årene vært et forsøksprosjekt kalt MajorstuaPluss.
Nå er det vedtatt at dette prosjektet for unge voksne, skal
videreføres permanent.
Når det gjelder flere av de
­andre kirkene legges det fra
kirkelig fellesråd og bispedømmerådet sterke føringer i
retning av økt sambruk og
mer utleievirksomhet til anHva med kirkebyggene? dre kirkelige aktører.
Kirkene i disse soknene skal Sammenslåingene henger sam­
fortsatt brukes som sokne­ ­men med endringer i befolkkirker, med unntak av Major- ningsmønsteret i Oslo.
Vedtaket ble gjort i Oslo bispedømmeråd 19. juni. Det
innebærer store forandringer
for mange menigheter. Følgende menigheter skal slås
sammen til ett sokn fra 1. januar 2015:
• Sagene og Iladalen
• Paulus og Sofienberg
• Torshov og Lilleborg
• Majorstuen, Vestre Aker og
Bakkehaugen.
Nytt misjonsprosjekt
Nordberg menighet har i mange år støttet et
­misjonsarbeid i Blånildalen i Etiopia. Nå skifter
vi prosjekt, fra Etiopia til Bolivia. Hvorfor?
Når det er valgt et nytt prosjekt, er det ikke fordi det
ikke lenger er behov for støtte
til arbeidet i Blånildalen. Der
er de nå igang med å bygge
opp en ny synode for minoritetsbefolkningen gumuz. Senteret for dette bispedømmet
ligger i Kamashi. Der ligger
også ungdomssenteret som
menigheten støttet.
Det er vanlig at menigheter
jevnlig skifter slike støtte­
prosjekter. Og Misjonsrådet i
menigheten har sett seg om
etter et misjonsarbeid som er
både humanitært og evangeliserende, og der barn og
unge er inkludert i målgruppen. Det har de funnet i Bolivia, der Gro Bjørndal er misjonær. Hun var tidligere
ansatt i Nordberg menighet,
så prosjektet har også en lokal tilknytning gjennom henne.
Rosetjenesten - som menighetens diakoni har stått bak, og som besto i å
overrekke jubilanter en rose på den dagen de fylte 80 år, er
nå avsluttet.
lokalstoff
Nye konfirmanter
Alle 14-åringer som tilhører Nordberg menighet og er
medlem av Den norske kirke har fått tilsendt en invitasjon til
konfirmasjon i 2015. Innskrivingen skjer i slutten av september og forberedelsene starter i oktober 2014. Selve konfirmasjonen er lørdag 12. og søndag 13. september 2015.
Mer informasjon om hva konfirmasjon er og kan være:
konfirmant.no
Lurer du på noe om konfirmasjon i Nordberg, er det bare å ta
kontakt med konfirmantansvarlig prest her:
[email protected]
små og store oppdrag
HARRY MARTINSEN A/S
VVS RØRLEGGER ENTREPRENØR
Tlf. 23 33 24 40
Etabl. 1923
Fax 23 33 24 41
E-post: [email protected]
Vakttelefon: 23 33 24 40
I en sofa på arkivet
Riksarkivets høstprogram byr på mat, krigs­
historie og fantasi.
I 1943 møttes Knut Hamsun
og Adolf Hitler. Hva skjedde
egentlig under dette møtet?
Dette er ett av fem tema du
kan høre mer om når Riksarkivet inviterer til ”I en sofa på
arkivet” – samtaler om historieskriving. Hvordan vi fremstiller og forholder oss til fortiden er en rød tråd gjennom
alle arrangementene.
– Med så sentrale historikere
og forfattere på besøk håper
vi mange vil finne veien til
oss for å høre spennende og
interessante diskusjoner, sier
Bård Alsvik, historiker og underdirektør i seksjon for formidling.
Norges eldste
begravelsesbyrå
Nordstrand:
Tlf 23 16 83 30
Majorstuen:
Tlf 23 19 61 50
www.wangbegravelse.no
Høstens temaer
Samtalen as
Midttunveien 8
1177 Oslo
Sandakerveien 52
0477 Oslo
Parterapi
Samlivskurs
Familieterapi
Psykolog
www.samtalen.no
Telefon:
23 13 43 93
E-post:
post@samtalen .no
- for deg som vil leve livet levende
Tirsdag 16. september: Om menn, av menn og for menn?
Historien handler som oftest om menn. Hvorfor?
Arnhild Skre i samtale med Mari Torsdotter Hauge
og Odd Arvid Storsveen.
Tirsdag 14. oktober: Fantasi eller virkelighet?
Hva kan en forfatter tillate seg å gjøre for å fremstille
historien spennende nok?
Marlen Ferrer i samtale med Aina Basso og Bergsveinn
Birgisson.
Tirsdag 11. november: Norge og første verdenskrig.
Var Norge så fjernt fra slagmarkenes uhyrlige scener at vi
ikke har behov for å bry oss i dag?
Guri Hjeltnes i samtale med Øystein Sørensen og Ola Teige.
Tirsdag 25. november: Dikteren og diktatoren.
I juni 1943 møttes Knut Hamsun og Adolf Hitler. Hva
skjedde under møtet?
Mona Ringvej i samtale med Tore Rem og Frode L.
Boasson.
Tirsdag 9. desember: Historien sett fra kjøkkenbenken
Hva sier fortidens kokebøker oss om samfunnet de ble til i?
Torgrim Eggen i samtale med Maria Berg Reinertsen
og Bente Engelsen.
Alle dager kl. 18.00.
Les mer om alle arrangementene på arkivverket.no
19
til ettertanke
Slik jeg ser det:
Hage som terapi
på Nordberghjemmet
Gamle damer
Gunnar Bjune
Hva er det med gamle damer? De fyller ikke avisenes forsider
eller Dagsrevyen, men kanskje det er noe ved dem likevel?
Går du på teater eller en konsert (ikke Øyafestivalen kanskje), så er det massevis av dem. Jeg lurer på om vi ville hatt
noe kulturliv i Norge uten dem. I kirken, på bygdedager, basarer og loppemarkeder… gamle damer i full fres. Hadde vi hatt
noe levende lokalmiljø uten dem? Og prøv å arrangere et
bryllup, dåp, konfirmasjon for ikke å snakke om begravelser,
uten å la de gamle damene fortelle deg hvordan det skal
gjøres. Ingen tradisjoner uten gamle damer!
Jammen ville det blitt et sørgelig, ensomt og rotløst liv vi
hadde levd uten dem! Men ikke bare det. De er revolusjonære
også! To bestemødre dukka opp på Dagsrevyen her en kveld
og minte meg på hvordan min beundring for gamle damer
starta. Det var to av Bestemødrene fra Mayo Plaza, en
avdeling av Mødrene på Maiplassen som dere sikkert husker
fra militædiktaturets Argentina. Mer enn 30.000 mennesker
"forsvant" fordi de tenkte annerledes enn generalene, eller ble
mistenkt for å tenke annerledes. Og mødrene deres satte sitt
eget liv i fare ved å demonstrere på Maiplassen. "Hva har
dere gjort med barna våre?" Det starta med 14 modige damer
i april 1977. Hundrevis slutta seg til dem, og de ga seg ikke.
Diktatorene ble kasta, men fikk amnesti, så mødrene fortsatte
og ble gamle damer. De gir seg ikke! 5000 barn ble kidnappet
fra foreldre som forsvant. De ble satt bort til familier som
hadde de "riktige" politiske meningene. Dermed var bestemødreavdelingen i gang. "Hvor er barnebarna våre?" Og nå var
altså to av dem funnet, og derfor kom de to – nå oldemødrene
– på Dagsrevyen. De gir seg ikke!
De ga seg ikke bestemødrene i det gamle Sovjet heller. De
gikk trofast til messe og holdt liv i Den russisk ortodokse
kirken til det lysna etter 70 år. Det er ikke mange mannfolk
som er så seige, og derfor har de faktisk makt. Afrika synes
ofte å framstå som et mannssjåvinistisk kontinent, men skrap
litt i overflata, så ser du snart at gamle damer er viktige.
Kenneth Kaunda, første president i Zambia, sa: "Husk at alle
presidenter har en mor!" Mange fikse utviklingsprosjekter har
falt i fisk fordi man glemte å spørre bestemødrene hva de
synes. Det er forresten ikke så ofte en husker å spørre dem
verken der eller her. Kanskje vi tror de er så gammeldagse at
de vil bremse alt? Det er ikke slik til vanlig. Hvem er det som
i all tid har tatt "uekte barn" på fanget? Hvem er det som først
aksepterte homofile i kirken? … eller kvinnelige prester eller
folk med annen tro eller hudfarge? Det kan nok hende de sier
et og annet som høres litt gammaldags ut, men kjærligheten
smelter prinsippene. Bare se på spørreundersøkelsene.
Da er det verre med gamle gubber. Og det er dessverre dem
som styrer både land og kirke. Nei, jeg elsker gamle damer!
(Men ikke alle er like.)
20
Det er ingen grunn til at du må gi opp drømmen
om hagearbeid selv om du har dårlig rygg, vanskeligheter med knebøy, eller er bundet til en
­rullestol.
På Nordberghjemmet i Oslo,
hvor gjennomsnittsalderen
er rundt 90, er det mange beboere som har gitt opp hagehobbyen og lagt denne interessen på hylla. Ikke så rart
når flere av beboerne er knyttet til rullestol og rullatorer.
Nå har sykehjemmet funnet
løsningen for denne brukergruppen, og nittiåringene
kan gjenoppta sine gamle interesser. Nordberghjemmet
har gått til innkjøp av hevet
hagekasser på jul, spesiallagd for rullestolbrukere og
for dem som ikke ønsker å
bøye seg ned for å dyrke
grønnsaker, luke, vanne og
høste.
Kort kortreist mat
Det som ble plantet i vår, er
blitt til reddiker, salat, spinat,
tomater, sukkererter, urter,
jordbær og blomkarse.
- Slik kan de som bor her,
selv plukke det de vil ha i salaten sin, forteller kultur og
aktivitetslederen Linda Jeppesen.
- Snakk om kortreist mat, og
ekstra gøy er det når en har
dyrket det selv forteller fysioterapeut Alexander Hansen. Han er opptatt av at beboerne skal gjøre mest mulig
selv.
- Det er så deilig å kjenne
lukten av jorda forteller Maivor (90) og smiler.
Noen beboere deltar i arbeidet, andre har nok med å observere og bare lukte på
blomster og urter som blir
sendt rundt bordet. Til felles
har hagegruppa gleden av å
være med på en kjent aktivitet som for mange vekker liv
i gamle minner, kunnskap og
interesse.
Frivillige fra Nordberg
Bodil Bergan på Nordberg
leste artikkelen i menighetsbladet om at Nordberghjemmet trengte stauder. Hun tok
kontakt og har vært "sjefsgartner" for et staudeprosjekt, i tråd med den sanse­
hagen for demente som
Bota­nisk Hage på Tøyen har
anlagt. "Bestemors hage" ble
startet som et resultat av flere
møter med Botanisk Hage på
Tøyen. Det er en sansehage
for demente hvor de har samlet gamle prydplanter som
ikke lenger er i handelen og
som derfor står i fare for å
forsvinne.
Frivillige fra Nordberg, som
Bodil Bergan og Per Sevendal, har hjulpet til med staudebed og hagearbeid.
annonser
Lokaler til leie
Nordberghjemmet har ulike, vakre lokaler som kan leies til
alle typer arrangementer, minnesamvær,
jubileumsfester, store og små sammenkomster.
Henvendelse kjøkkensjef Unni Bjeglerud,
tlf 22 70 12 00.
Vil du dra
på tur til Gjerdingen?
Stedet er supert for klasser, idrettslag,
leirer og utflukter!
Gjerdingen skole er finfin til turer for små og store grupper
fra 5 til 40 personer. Gjerdingen skole ligger nord i marka,
midt i smørøyet for store naturopplevelser. I uthuset har vi
et par kanoer og en liten robåt til fri benyttelse for dem som
bruker stedet. Med et av markas største og beste fiskevann
få meter fra døra, er du garantert en fin opplevelse.
Mer info på: www.gjerdingenskole.com. Interesserte kan ta
kontakt med Heidi Namløs på telefon: 97175085, e-post:
[email protected]
To sm
Jeg k
del på
retnin
solskJERMing INNE/ UTE!
• Plisségardin
• Persienner
• Lamellgardin
• Facette
• Silhouette
• Rullgardin
• Myggnetting
• Markiser
44
ÅRS
ERFARING
tCH
PRisMA
RADiAtoRDEksEl:
Lages etter mål
Priseks. 120x70 cm fra 4000,- til 6900,-
• Ved, 60 l bjerkeved • Strø • Is-smelt • Swix
• FISKARS snøredskaper • HONDA snøfresere
og aggregater • LEGO • NØKKELFILING
ye
se vår n
Kom og FLEx
LuxA
oP
nCE sH
ExPERiE
Du FåR DEt på RuNE’S – MåLtAGING – MONtERING!
Stort utvalg av farger og design – LUxAFLEx – Rask levering & god service, ALLtID!
Utstilling og bUtikk i kjelsåsveien 130. Åpent: 9–19 (18).
tlf. 22 15 30 50 • www.runes.no • [email protected]
“Like oss”
Runes på Kjelsås
21
Pris:
Her r
side,
over fl
rundt
Det g
3 000
4•3
annonse
GOD HØST!
- din lokale eiendomsmegler
Sognsveien 70 B | Ullevål | t: 23 00 65 60 | www.morud.no
22
Vurderer du
å selge din bolig?
BESØK VÅR NYE
BUTIKK I BUTIKKEN!
Misjonsmøte HimalPartner
Direkte salg av glass, speil, hyller, dusjløsninger, fester
og beslag m.m. Egen utstilling av vinduer, dører og
rekkverk i glass/stål.
Velkommen til vår utstilling og en hyggelig glassprat
i Brobekkveien 104b på Alnabru.
Åpningstider man–fre 07.30 til 16.00.
Etablert 1968
TLF: 815 45 277 • www.815GLASS.no
Røde Kors
Nordre Aker
Det er misjonsmøte i kirkestuen tirsdag 14. oktober kl. 19.00. «Tibetringen på Nordberg», vår
lokale avdelingen av HimalPartner (tidligere
Santalmisjonen), inviterer.
Foreningen på Nordberg ble startet i 1979. I dag er de fem
damer som møtes privat hos hverandre en gang i måneden.
HimalPartner vil være et redskap for Guds kjærlighet i
Himalaya . Den arbeider i partnerskap med lokale og
internasjonale organisasjoner for å fremme bærekraftig
utvikling og løfte frem de mest sårbare i samfunnet. Både i
Nepal og i tibetanske områder i Kina arbeider den med
helse, næringsliv eller entreprenørskap.
Vil du vite mer, kontakt Jorunn Paulssen – eller kom på
misjonsmøtet den 14. oktober.
KNALLTILBUD
Vi er der for mennesker i vårt nærmiljø
MICHELIN - CONTINENTAL - NOKIAN - YOKOHAMA
Kan du tenke deg å bli medlem?
Kontakt Anne-Britt Nilsen, tlf 22 22 43 33,
e-post: [email protected]
DEKK/SLANGER TIL TILHENGER/TRILLEBÅR
Vi har stadig behov for nye besøksvenner
Du vil glede et medmenneske hvis du har litt tid
å bruke på dette.
Opplæring blir gitt før du starter.
Interessert? Kontaktpersoner:
Bente Sand, tlf 915 95 861,
e-post: [email protected]
John Haugen, tlf 901 17 053,
e-post: [email protected]
Hvis du vil støtte oss med grasrotandelen fra
Norsk Tipping, er vårt org.nr. 993509272.
VI HAR OGSÅ:
KJELSÅS DEKK SERVICE A/S
Kjelsåsvn 140, 0491 Oslo (Bak Shell)
Tlf 22 15 43 51 - 22 15 43 82
EU kontroll - Service - Mekanisk
Timeavtale: 22 15 06 88,
eller kom gjerne innom oss!
Kjelsåsveien 140 (venstre side av Shell bygningen)
www.sjekkpunkt.no
Tåsen Bilverksted AS
Ditt lokale bilverksted!
Vi utfører:
•
•
•
•
•
EU-kontroll (PKK)
Service
Oljeskift
Clutch
Mekanisk
Tåsen Bilverksted
Maridalsveien 300, Oslo
Tlf: 22 58 77 15
•
•
•
•
•
Støtdempere
Bremser
Eksos
Dekk
Dekkservice
Åpningstider:
Mandag - fredag: 07 - 16
23
nytt om navn
DØPTE
Tuva Hytten Ekeland
Erlend Strand Wergeland
Selja Victoria Novik
Jesper Bjørgo Opheim
Ida Standal
Julius Günterberg-Heyn
Agnes Engeseth
Maria Louise Osland Vaglum
Herman Aarvold-Nilsen
Linnea Skaare Søbstad
Emma Skattum
Johannes Olafsen Grande
Milla Amundsen-Lack
Simen Myhre Waitz
Kasper Katlego Mogotsi
Berthelsen
Max Amundsen-Lack
Kristin Hoem Tømte
Max Bruun-Kallum
Jesper Holm Christensen
Philip Alexander Thomt
Sivertsen
Halvor Granviken
Kasper Ørjasæter Bjørkheim
Maren Engen Scheinert
Josefine El Fakiri Helland
Torjørn Lauri Pulakka Bekken
Ingeborg Morstøl
Andrea Hansen Aaserud
Frida Ilebrekke
Ingrid Gulsvik Skjevdal
Malin Eiken Sommerfelt
Eirik Bærug
Tuva Hannisdal Kværnstuen
Even Wiig Hindenes
Eivind Blechingberg Skandfer
Isabella Stensønes Sager
Linnea Stensønes Sager
Julie Alvilde Håkonsen Hovind
Jenny Linde-Tonstad
Birger Gangstad
Fernanda Nygaard Lilleberg
Ingeborg Øveland Nyhus
Hedvig Adriana Clausen
Nævdal
Elias Alexander EvjenBørresen
VELSIGNELSE
av inngått ekteskap
Erlend Strønen
og Erik Width
24
DØDE
Knut Arvid Blom
Kristine Schjelderup Dybvik
Rese Bjørnholdt Holst
Ingjerd Marie Fredum
Ingeborg Ausland
Svanhild Margrethe Hiim
Carl Herman Waadeland
Berit Aas
Grete Margot Gustavsen
Åsta Frank
Svein Aimar Dahl
Olaf Broch
Ole Viggo Svendsen
Knut Henry Pettersen
Johan Haugen
Gerd Marie Heim
Anne-Lise Moe
Eva Synøve Taaje
Aina Jensen
Klara Haugen
Adler Holmboe
VIELSER
Tonje Pedersen
og Jon Andre Hovde
Camilla Holst Vea
og Glenn Holm
Marianne Moe
og Steven Harald Johnsen
Therese Renberg Waage og
Mikko Heikinpoika Inkari
Marie Løberg Thorbjørnsen
og Knut Skarpeteig
Eva Røkke Nybø
og Lars Tolleshaug
Tonje Bekken
og Jaakko Pulakka
Vilde Helljesen
og Lars Nehrud Sand
Heidi Berg
og Øystein Flenning
Kathrin Liselott Jensen
Peltomaa og Axel Storebø
Guri Oddrun Staverløkk
og Halfdan Holte
Lone Brochstedt
og Hans Erik Sjetnan
Julie Undlien
og Einar Wisth Øydgard
Anne Elisabeth Nerigård
og Trond Sandvik
Sigri Heen
og Vidar Vik
Anne Voie Heier
og Erik Fæste Johansen
Helga Marie Abrahamsen
og Knut Ole Hol
Minnegave
I forbibndelse med Knut Bloms bisettelse i Nordberg kirke i
mai ble det gitt en minnegave til Nordberg menighet på kr.
22.600. Menighetsrådet og staben takker familien og alle
som har bidratt til denne gaven.
ROLF WAGLE A/S
Skipsmeglere
Oslo
Erfarne advokater i Ullevål Hageby
Advokattjenester - Eiendomsmegling
Adresse: Damplassen 21 og Møllesvingen 2
Telefon: 23 20 22 00
E-post: [email protected]
Internett: www.adv-wsm.no
Trenger du advokatbistand?
Advokat Finn Kohmann bistår med
testamenter, skifteoppgjør, rådgivning
om skatt og fast eiendom, alm. praksis.
Tlf. 22 23 65 45 - Mob. 41 43 35 27
E-mail: [email protected]
www.finn-senioradvokat.no
Nordberg,
Østhornvn. 10, 2. etg., 0874 Oslo.
- Arverett
- Ektefelle/
samboer
- Testament - Opphavsrett
- Eiendom/bolig - Selskapsrett
- Arbeidsrett
- Kontraktsrett
Pilestredet 75 D, 2. etg.. Tlf 22 55 51 80
Adv. Eivind Bergh-Jacobsen privat (Nordberg) tlf 22 23 91 25
NÅR DU SKAL HANDLE RETT
oppslagstavle
Tirsdagskafé
Sted: Nordberg Kirkestue, Kringsjågrenda 1.
Salg av rundstykker og vafler, kaffe og te.
Kafeteriaen åpner kl 11.00
og programmet begynner kl 12.00.
Det er planlagt 4 musikk-kaféer og 3 temamøter i
høst:
16. september: Musikk-kafé ved kantor Ole Johannes
Kosberg.
30. september: ”Forsoningsarbeid mellom jøder og
palestinere”. Bildekåseri ved ass.generalsekretær
Jorunn A..Langmoen fra Den Norske Israelsmisjon.
14. oktober: Musikk-kafé ved Ole Johannes Kosberg.
28. oktober: ”Tro og liv”. Plenumsamtale ved sokneprest
Egil Stray Nordberg.
11. november: Musikk-kafé ved Ole Johannes Kosberg.
18. november: ”På reise gjennom Kambodsja og Mekong
deltaet i Vietnam”. Bildekåseri ved Kari og Per Frederich
sen fra Korsvoll
2. desember: Musikk-kafé ved Ole Johannes Kosberg.
OBS:
Onsdagskafeteriaen er
blitt til Tirsdagskafé
i høst!
- treff
med babysang
Babysang er ved sanger og sangpedagog
Ellen Omdal Milsom.
I kirkestuen hver mandag kl 11.00-13.00.
Programmet begynner 11.30.
Vi serverer rundstykker siste mandag i måneden.
Ellers kaffe, te og kjeks.
Inngangspenger kr. 40.
Vel møtt!
Første babysang til høsten:
Mandag 8. september kl. 11.00-13.00
med sangpedagog Ellen Omdal Milsom.
29. september er det høstferie.
27. oktober er det Trilletreff med tema: "Førstehjelp til
småbarn" ved Terje Stakset fra Norges Livredningsselskap
24. november er det ikke babysang p.g.a. forberedelsene til
julemarkedet.
ÅPEN KIRKE
Nordberg kirke er åpen
alle dager kl 10.00-18.00.
Lørdagskafé og fest
for mennesker med utviklingshemning,
deres familie og venner i Nordre Aker
20. september, 11. oktober og 1. november
er det lørdagskafé i Grefsen menighetssenter.
Lørdag 6. desember er det adventsfest på Nordberg.
Kontakt:
Anette Norman, diakon i Grefsen:
[email protected] el. 22 62 93 10
Bønn i kirken
Det er som vanlig bønn i kirken slik:
Onsdag er det bønn i kirkekjelleren kl.18.00 - 18.30.
Fredag bønn i kirken fra kl 09.00 - 09.30
Lørdag er det bønn i kirken kl 09.00-10.00.
Det er forskjellige bønnetema hver dag.
Onsdag: Voksne og eldre, handicappede.Barn og ungdom
Fredag: Internasjonalt arbeid og andre menigheter
Lørdag: Stab – menighetsråd – menighetsvekst
– bønnegrupper – forbønnslapper.
Søndag: Gudstjenesten
Bønnesamlingene er åpne for alle, og vi håper mange vil
komme og være sammen med oss i bønn for alle som bor i
vår menighet og for alt arbeid som drives i menigheten.
Velkommen til bønnefellesskap.
Etter skoletid
5. klassinger på Korsvoll, Kringsjå og Tåsen skoler inviteres
til kirkekjelleren på Nordberg etter skoletid 2. onsdag i måneden: 10. september, 8. oktober, 12. november og 10. desember
kl 14.00-16.00. Der vil de møte erfarne lærere som tilbyr mat,
lek og litt alvor.
Det er fint med påmelding til kirkens e-postkasse, men det går
også fint an bare å møte opp.
Korsvoll
Normisjon
September
Torsdag 18. sept. kl. 19.30 Møte
Mandag 29. sept. kl. 11.30 Formiddagstreff
Tirsdag 30. sept. kl. 19.00 Fellesskapsmøte på Kjelsås.
Sigmund Danielsen
Oktober
Se plakater for dato kl.11.30 Formiddagstreff.
Torsdag 16. okt. kl. 19.30 Møte
Torsdag 30. okt. kl. 19.00 Fellesskapsmøte på Korsvoll.
Preben Colstrup
Nysgjerrig på undervisning om Jesus og hva det vil si å
følge ham?
Velkommen til Korsvoll-fellesskapet – et kristent fellesskap for alle aldre. Les mer på http://xvoll.blogspot.com
25
mat
Tlf./fax: 22 23 29 50 – mobil 93 22 23 97
www.myklebust.com
testamenter - arv - skifte - alm. praksis - hjembesøk
Gudstjenester og musikkandakter
på Nordberghjemmet
Tirsdager kl 11.30 i kapellet i 1. etasje:
16. september: Musikkandakt
30. september. Gudstjeneste
14. oktober. Musikkandakt
28. oktober. Gudstjeneste
11. november. Musikkandakt
25. november. Gudstjeneste
9. desember: Musikkandakt
23. desember: Julegudstjeneste
På grunn av bemanningssituasjonen blir det ikke
avdelingsandakter i høstsemesteret.
KJELSÅS DEKKSERVICE
Kjelsåsveien 140
Vil du ha annonse i menighetsbladet?
Kun førsteklasses dekk
Bladet trykkes
i 7000
eksemplarer
Vi har
også slanger
og dekkog deles ut
til tilhengerKorsvoll,
og trillebårGaustad
gratis i Nordberg,
Tlf
22 15 43 51 - 22 15 43 82
og Maridalen-området.
Ta kontakt med redaktøren
eller menighetskontoret!
Velsmakende mat til alle anledninger
• Alt i catering
• Eget konditori
• Selskapslokaler
Matspecialen AS
Ole Deviks vei 26, 0666 Oslo
Tlf
Faks
23 03 95 00
23 03 95 10
Deilige retter til rett tid – www.matspecialen.no
Meny Kringsjå – din nærbutikk
med det store utvalget.
Velkommen
til en hyggelig
handel!
KRINGSJÅ
9-20 (9-18) tlf 23 00 85 85
Minister Ditleffsvei 21 – www.meny.no
26
helse, hud og hår
Kringsjå legesenter
annonser
Legene Kristian Kjerulff
og Tonje Høgdahl Mysen.
Folke Bernadottes vei 32.
RING OSS PÅ TELEFON: 22 23 02 37
PARFYMELLE
Tlf 22 02 03 30
VI KAN TILBY:
• DAMEFRISØR
Kom og se vår nye, lekre butikk!
VELKOMMEN
• HERREFRISØR
TÅSEN
TIL OSS!
• BARNEFRISØR
Kaj Munksvei 41, 0876 Oslo
Tlf. 22 18 17 77
ALT I ETT LOKALE!
(tidligere Stadion Kiropraktorklinikk)
Sliter du med smerter
eller skader i muskler
eller ledd?
Vi kan hjelpe deg!
KRINGSJÅ - SOGN FYSIOTERAPI
Folke Bernadottesvei
41 overalt.
Boligdrømmere
finnes
Tlf: 22 23 68 90
ViFysioterapeutene
finner dem
som
Barbro
Nielsendrømmer
Brinchmann,
Hanne Kjendlie og Øivind Myrvang Nilsen.
omKommunal
boligen
din!
avtale
Kiropraktorene Kasper V. Myhrvold,
Jeppe Birkelid, Birgitte L. Myhrvold og
Magnus P. Holtan
Fysioterapeut Ranveig S. Raastad
Akupunktør Eli R. Bjørneby
Massør Viggo G. Pellicer
Åpningstider: 8 - 16. Mandag kveldsåpent
Fysikalsk behandling, manuell terapi,
trening og akupunktur
www.kringsjasognfysioterapi.no
For mer informasjon eller online booking; se www.nemusullevaal.no
Timebestilling på telefon: 22 95 08 90 (08.00 – 16.00)
Adresse: Sognsveien 75 B, 0855 Oslo. Inngang B – Gratis parkering!
Barnesykdommer
Hjertesykdommer
Lungesykdommer
Øre-, nese- og
halssykdommer
Krogsveen avd. Grefsen
Grefsenveien 105
INNEHAVER: ØYVIND HOLTER
Tlf.: 22 22 91 00
www.krogsveen.no
Minister Ditlefs vei 23, 0862 Oslo. Tlf: 22 23 22 63
Nye og gamle
pasienter
ønskes
velkommen!
Ansvarlig lege:
Dr. Thor Arne Grønnerød
-Arverett
Testament
Opphavsrett
Timeavtale -etter
henvisning- fra
egen lege.
-Ektefelle/ - Eiendom/bolig - Selskapsrett
samboer
- Arbeidsrett
- Kontraktsrett75
Ullevaal Stadion,
oppg. F, Sognsveien
Eilert Sundtsgt.
tlf. 2217,02inng.
68 Briskebyveien.
10 - fax 22 Tlf
022268551151 80
Timebestilling
22 15 30 00
GREFSEN TANNLEGEPRAKSIS
Kjelsåsveien 7 - 0488 OSLO - Telefon: 22 15 30 00 - Telefaks: 22 15 29 00
E-post: [email protected] - Internett: www.tannlegepraksis.no
Adv. Eivind Bergh-Jacobsen privat (Nordberg) tlf 22 23 91 25
NÅR DU SKAL HANDLE RETT
KOM I FORM!
- Styrke
- Spinning
- Zumba
- Mensendick
- Yoga m.m.
Kringsjå Sogn
Hud- og fotpleie
Hudpleiesalong
sentralt ved Kringsjå T-banestasjon.
Produkter: Exuviance, Kerstin Florian og Mama mio.
Åpningstider:
mandag - fredag 11-17, lørdag etter avtale.
Studenter og pensjonister får 20% rabatt.
Folke Bernadottes vei 41, 0862 Oslo
Tlf 416 26 946
Tlf. 22 02 81 81
Alt innen Fysioterapi og Manuellterapi
Trykkbølgebehandling
www.stadionfysikalske.no
[email protected]
Kjelsåsveien 160 - 0491 Oslo, Stillatorget
27
20
lokalstoff
Villblomstenes dag
Først plukket de blomster på kirkebakken. Så gikk de inn til blomstergudstjeneste i Maridalen kirke. Deretter vandret de rundt i området og studerte
floraen, ledet av Gunnar Bjune. Det var 15. juni - Villblomstenes dag.
vet. Så, vær ikke bekymret!
”Se på liljene på marken,
Uendeligheten av blomster
hvordan de vokser! De streviser oss omfanget av Guds
ver ikke og spinner ikke,
kjærlighet.
men jeg sier dere: Selv ikke
Salomo i all sin prakt var
En sjelden plante
kledd som en av dem.”
Sokneprest Ketil Rosnes
Etterpå var det blomsterleste fra Jesu bergpreken i
vandring med Gunnar Bjune
som guide, og med en gruppe
Matteus-evangeliet.
på 15 personer som interes- Tenk om Bergprekenen var
serte elever. Det startet i
blitt holdt her i Maridalen
nærområdet rundt kirken.
som en slettepreken! Da er
Der er det gammel slåtteng,
jeg sikker på at Jesus ville
med mager jord.
pekt på prestekragen, engfi- De siste årene har vi fortsatt
olen eller alle hvitveisene.
tradisjon med å slå enga. Det
Jesus gjorde blomsten til
tegn på Guds omsorg for ligjør at det kommer opp mange strå og blomster,
Wenche fletter krans for barnebarn.
forklarte Bjune.
Ved kirken er det
særlig én blomst
gruppen nærmet seg
med ærefrykt, som
om de sto på hellig
jord.
- Her ser dere den
eneste sjeldenheten
vi vet om her omkring - Grov nattfiol,
sa Bjune.
- I fjor tellet jeg 14
blomster. I år er det
19. Så den sprer seg,
28
kunne sokneprest Rosnes
legge til.
Blomstervandringen
foregikk i samarbeid med Norsk
Botanisk Forening. Foreningen ville gjerne at Bjune
skulle snakke om to ting:
Ugresset – og de farlige innvandrerne. Han syntes ikke
det var så enkelt. Men likevel
ble det mye snakk om innvandrerne. Så, følg med!
Spiselig ugras
Bjune plukket opp noen
grønne blader med hvit
blomsterkrone. Det minnet
om havrekjeks.
- Kjenner dere en plante som
begynner på s og slutter på
kål?
- Surkål! var det en som foreslo.
- Nei, skvallerkål. Det er en
innvandrerplante. Ta litt av
stengelen, knus den og lukt.
Den lukter egentlig godt. Vet
dere hvem som lærte oss å
spise den? Den har et annet
navn også, som kanskje ikke
er så pent: Tyskerkål eller
tyskergras. Tyskerne lærte
oss at den er god som salat.
Straks kunne Tove Lindtveit
fortelle at hun plukket skvallerkålbladene tidlig på året,
kuttet dem opp, tilsatte mel,
melk og litt salt eller muskat,
og – vips! – hadde hun kortreist salat på bordet.
- Skvallerkålen er ugras, men
etter et par års slåttonn her på
stedet, blir den borte. Den liker ikke å bli slått, fortalte
Bjune. (Et tips til alle hage­
eiere.)
Den tilhører skjermplante­
familien, og det er mange hvite
skjermplanter som ligner på
skvallerkål. Hundekjeksen
sma­
ker vondt. Den er ikke
farlig. Men verre er det med
Giftkjeks. Den er heldigvis
sjelden. Det var antagelig den
Sokrates måtte spise da han
måtte forlate livet, mente
Bjune.
- Da er det bedre med denne
planten, sa Bjune. Etter en
kort spurt bak kirken hadde
han hentet en annen skjermplante: Karve.
- Den kan dere plukke senere,
når frøene er modne, hvis dere
trenger krydder i surkålen.
Mangler Thomas matlyst?
Innvandrerne
Gunnar Bjune vet mye om
mange ting. Egentlig er han
sosialmedisiner. Han plukker
opp en liten skapning, en
­Legeveronika.
- Har du dårlig matlyst, kan
du spise denne, mente han.
Gruppen har samlet seg rundt
et lite felt i veikanten. Der
vokser det nok en innvandrerplante: Fjellrapp. Den
har kommet seg ned fra fjel-
lokalstoff
Gunnar Bjune med Rognasal: To nærliggende slektninger
har funnet hverandre.
let og funnet seg en kalkholdig flekk i Maridalen.
- Den blir vi ikke kvitt, sier
Bjune. Den vil bli her, fordi
den frør seg og sprer seg så
tidlig, lenge før slåtten.
- Egentlig er alle plantene
innvandrere, mener han. De
kom jo alle sammen etter
siste istid for ca 12.000 år siden! Nå er det botanikere
som leter etter eldre planter,
fra før istiden. Men for å finne dem, har de dratt til fjellene i Afrika.
"Kristi blodsdråpe"
Igjen plukker han opp en liten plante med grønne knopper. Han deler ut knoppene til
de andre.
- Ta denne mellom neglene
og knus den. Hva ser dere?
- Det kommer ut noe rød saft!
- Ja. Dette er en plante som er
grønn. Den har gule blomster
og har rød saft. Det er en
Prikkperikum. En grønn
knopp blir gul blomst som gir
rød farge når du knuser den
eller klemmer på den. Den
har også fått et finere navn:
”Kristi blodsdråpe”. Den kan
brukes i brennevin.
Like ved veien står det noen
løvtrær. Bjune henter noen
blader.
- Ser dere hva dette er? Dette
er en sjelden art, en Rognasal, en krysning mellom to
nærliggende slektninger, rogn
og asal, som så er blitt til en
ny art. Kommunens folk var
ikke klar over dette og har
ryddet vekk mange av disse
småtrærne.
Han viser fram bittesmå Tveskjeggveronika, med de to
bartene som stikker ut. Han
finner en Legevendelrot.
Blomstene lukter som kattepiss, men planten brukes som
sovemedisin. Da heter den
Valerina. Vendelrot brukes
også til å lage valium.
Fine og ufine navn
Og slik fortsetter blomstervandringen. Han forteller om
Springfrø, planten med gule
blomster som vokser nede
ved bekken og som på latin
heter Noli me tangere, og
som har belger som eksploderer ved berøring og kaster
frøene sine ut.
Mer kjent er de små blomstene vi kjenner som Tiriltunge.
- Jevnt over har svenskene
mye finere navn på blomstene enn vi har, påstår Bjune.
Men dette er et unntak. På
folkemunne kaller vi denne
Maria gullsko, etter legenden. Men svenskene kaller
den Kjerringtann!
Han viser innvandreren Pengeurt, som ble innført til landet av botanikere som en
sjeldenhet for ca hundre år
siden, men som nå har spredd
seg til hele landet. Og ved
skogkanten finner Bjune Marimjelle. Den har også fått
navnet sitt etter Jomfru Maria. Det var jo slik at de rike
bøndene hadde åpne og store
enger for beitedyrene sine,
mens fattigfolk måtte slå seg
til i skogen, der det nesten
ikke vokste noe gress. Men
så kom Jomfru Maria og
strødde Marimjelle utover,
og den gjør smøret gult og
melka feitere. Den har nesten
ikke noe rotsystem, men su-
Klem og press blomsten, så ser du "Kristi blodsdråpe".
Plukke, plukke - og lære...
ger opp næring fra trærnes
røtter, og den har blomster så
intrikat laget at humlene ikke
kan unngå å få med seg
blomsterstøv når de slår seg
ned på blomsten.
Marimjelle - de fattiges trøst.
Det hjelper å ha tro...
Blomstervandringen avsluttes ved en gul kurvblomst,
som også er en sjeldenhet:
Solblom. Den brukes også
som legeplante for å helbrede
sår,
infeksjonshemmende.
Og til innvortes bruk for å
styrke hjertevirksomheten.
- All sånn plantemedisin virker best hvis du har tro på det
og ikke bruker for mye, legger Gunnar Bjune til.
Det er antageligvis et godt
råd fra medisineren.
Fikk du ikke vært med på
blomstervandringen denne
gang, byr det seg kanskje en
anledning neste år?
29
kirkekalender
26. oktober, Bots- og bønnedag
Luk 13, 22-30
Gudstjeneste. Kjell Markset.
SØNDAG KL1100
I NORDBERG KIRKE
2. november, Allehelgensdag
Matt 5, 1-12
Gudstjeneste. Sara Moss.
Kl 18.00: Minnegudstjeneste. Egil Stray Nordberg,
Gunnhild Nordgaard Hermstad og Sara Moss.
9. november, 22. søndag i treenighetstiden
31. august, 12. søndag i treenighetstiden
Matt 6, 24-34
Gudstjeneste for store og små. 2-åringer er spesielt
velkomne. Egil Stray Nordberg.
7. september, 13. søndag i treenighetstiden
Matt 25, 14-30
Gudstjeneste kl. 11.30 på Sognsvann i forbindelse med
Friluftslivets dag. Marius Timmann Mjaaland og speidere.
Matt 12, 33-37
Gudstjeneste med presentasjon av konfimantene. Ten-Sing.
Gunnhild Nordgaard Hermstad.
16. november, 23. søndag i treenighetstiden
Gudstjeneste for store og små. Dåp. Bago synger. Egil
Stray Nordberg.
23. november, Domssøndag / Kristi kongedag
Matt 25, 31-46
Gudstjeneste med dåp. Egil Stray Nordberg.
Lørdag 13. september kl 12.00 og 14.00
Konfirmasjonsgudstjenester. Gunnhild Nordgaard
Hermstad og Ketil Rosnes.
SØNDAG KL1115
I MARIDALEN KIRKE
(Maridalsbussen ankommer
kirken kl 11.15.)
14. september, 14. søndag i treenighetstiden /
Vingårdssøndagen
Matt 20, 1-16
Konfirmasjonsgudstjeneste. Gunnhild Nordgaard Hermstad og Ketil Rosnes.
31. august, 12. søndag i treenighetstiden
21. september, 15. søndag i treenighetstiden
7. september, 13. søndag i treenighetstiden
Matt 5,38-48
Gudstjeneste med dåp. KRIK Nordberg. Gunnhild
Nordgaard Hermstad.
28. september, 16. søndag i treenighetstiden
Konfirmasjonsgudstjeneste. Ketil Rosnes.
Sportsgudstjeneste. Tur etter gudstjenesten. Sara Moss.
21. september, 14. søndag i treenighetstiden
Høsttakkefest. Sara Moss.
Mark 7, 31-37
Gudstjeneste med dåp. Angela Timmann Mjaaland.
Gudstjeneste med dåp. Sara Moss.
5. oktober, 17. søndag i treenighetstiden
19. oktober, 19. søndag i treenighetstiden
Joh 11, 17-29 og/eller 30-46
Kl 14.00: Felles gudstjeneste med Den islandske menigheten. Arna Gretarsdottir og Egil Stray Nordberg.
(NB: Ingen gudstjeneste kl 11.00.)
12. oktober, 18. søndag i treenighetstiden
Matt 8, 14-17
Gudstjeneste for store og små. Utdeling av 4-årsbok.
Bago synger. Kort presentasjon av menighetens nye
misjonsprosjekt. Gunnhild Nordgaard Hermstad.
19. oktober, 19. søndag i treenighetstiden
Matt 5, 20-26
Gudstjeneste med dåp. Egil Stray Nordberg.
30
5. oktober, 17. søndag i trenighetstiden
Gudstjeneste. Utdeling av 2- og 4-årsbok. Sara Moss.
2. november, Allehelgensdag
Gudstjeneste. Egil Stray Nordberg
16. november, 23. søndag i treenighetstiden
Keltisk messe. Sara Moss
KRIK-gudstjenester
i Nordberg kirke kl 1900
Tirsdag 9. september
Tirsdag 14. oktober
hvem er hvem
Navn og adresser
Menighetskontor for Nordberg og Maridalen kirker,
Kringsjågrenda 1, 0861 Oslo.
Tlf. 23 62 94 90
Faks 23 62 94 91
E-post: post.nordberg@ oslo.
kirken.no
Kontortid mandag-fredag 10-14.
Nordberghjemmet:
Tlf. 22 70 12 00.
Bankkonto: 1600 40 78253.
Nordberg menighet:
Konto: 1600.21.35020.
Sogn Frivillighetssentral,
Bydel Nordre Aker,
Minister Ditleffs vei 22.
Tlf. 22 95 03 05.
Spørsmål om hjemmesykepleie og helsetjenester:
Søknadskontoret,
Tlf. 02180
Sokneprest i Nordberg:
Egil Stray Nordberg
Tlf. 22 23 78 62 / 63,
Mobil 402 10 241.
Kontortlf.: 23 62 94 93
E-post: egil.stray.nordberg
@oslo.kirken.no
Menighetsforvalter:
Olav Lende
Tlf. 23 62 94 92
E-post: olav.lende@oslo.
kirken.no
Sokneprest i Maridalen:
Ketil Rosnes
Mobil: 930 93 920
Kontortlf.: 23 62 94 94
E-post: ketil.rosnes@oslo.
kirken.no
Soknediakon:
Åshild Stordrange
Kontortlf.: 23 62 94 98
E-post: aashild.stordrange@
oslo.kirken.no
Fra 6. oktober
Menighetssekretær:
Anne Loland
Kontortlf.: 23 62 94 96
E-post: anne.loland@oslo.
kirken.no
Nordberg menighetsbarnehage:
Leder: Tonje Birgitte
Laurendz Bornø
Tlf. 22 23 14 95
E-post: [email protected]
Kapellan/ungdomsprest:
Gunnhild Nordgaard Hermstad
Kontortlf.: 23 62 94 95
E-post: gunnhild.nordgaard.
[email protected]
Kantor og organist:
Ole Johannes Kosberg
Mob 957 58 785.
Kontortlf.: 23 62 94 97
E-post: ole.johannes.kosberg@
oslo.kirken.no
Vikarprest i Maridalen:
Sara Moss
mobil: 9923 9875
Nordberg menighetsråd.
Leder: Karl Georg Øhrn
Tlf: 466 82 686
E-post: [email protected]
Trosopplæringsleder
Elisabeth Danielsen Haare
Kontortlf: 23 62 94 99
Kirketjener i Maridalen:
Karl Ivar Wang
mobil: 412 30 022
Maridalen menighetsråd.
Leder: Lill-Tove Voje Skorge
Tlf. 415 75 281
E-post: [email protected]
Organist i Maridalen:
Ubesatt.
Tweens-arbeider:
Silje Karlsen
mobil: 984 35 199
E-post:
[email protected]
Dirigent for Soul Children:
Helene Teistedal Vikre
mobil: 94 43 48 42
E-post: [email protected]
Koransvarlige Bago:
Rannveig Berge
Charlotte Gundersen
mobil: 99 50 44 38 mobil: 93 67 31 55
E-post: [email protected]
Maridalen kirke, gateadresse:
Maridalsveien 506
31
givertjenesten
Barn og ungdom
Kirkestua loddes ut…
Her er eksempler på menighetsarbeid som givertjenesten skal finanisere:
… med eller uten organist
Lys Våken
Bli fast giver! På den måten blir du med i trekning av kirkestua.
- Vi har lyst til å gi fastgivere
i menigheten en påskjønnelse. Derfor kommer vi til å
trekke en vinner hvert år blant
de som er med på den faste
givertjenesten. Den heldige
vinner får tilbud om å bruke
den fine kirkestua vår gratis,
en dag eller kveld det måtte
passe og det ikke kolliderer
med avtaler som allerede er
inngått med andre. Og hvis
det er ønsket, kan både kjøkken og musikk følge med,
forteller daglig leder i Nordberg menighet, Olav Lende.
Han ser for seg både et jubileum, en konfirmasjon, eller
en annen dag der det er fint å
disponere et stort lokale.
Organisten loddes ut
Nordberg menighets organist,
Ole Johannes Kosberg, lar
seg med glede lodde ut.
- Dette er bare kjempemoro,
ler musikeren.
Etter at det i sommer ble installerte et supert digitalt orgel i kirkestua, kan organisten trylle fram det meste av
musikalske uttykk: taffelmusikk til bordsete, akkompagnement til allsang, eller til
din helt spesielle sang, til og
med dansemusikk! Her kan
den heldige vinner komme
med nesten alle sine ønsker.
- Ja, det blir lov å spørre om
bortimot hva som helst, og
jeg skal gjøre mitt ytterste for
å etterkomme ønsket, sier
Kosberg. Han kan også sette
sammen et lite orkester eller
en musikergruppe, men da
vil det koste å leie inn de andre musikerne.
Og selvsagt dra en skikkelig
orgelkonsert.
- Det kan jo være spennende
å invitere venner og kjente til
privat konsert – og jeg spiller
gjerne, smiler organisten.
Fakta om Kirkestua
Den har plass til 120 gjester. Nytt og moderne storkjøkken.
Her er både lerret, et flygel og et digitalt orgel som kan gi
alle typer musikk - og som kan fungere som stereoanlegg.
Kirkestua loddes ut blant faste givere. Den som vinner, kan
bruke kirkestua gratis - med eller uten organist - etter avtale
med menighetens daglige leder.
32
Soul Children - kor
Soul Children - sosialkveld
Lys Våken
De har overnattet
rundt alteret i kirken.
Da er det ikke så lett
å være Lys Våken!