Skuldersmerte - Brosjyrer - Pasientinformasjon

Download Report

Transcript Skuldersmerte - Brosjyrer - Pasientinformasjon

Skuldersmerte
En vond skulder er hemmende og besværlig. Behandling kan hjelpe.
Utgiv er: BMJ-Group
Sist oppdatert: 1 4.1 0.201 3
For å lage denne informasjonen har v i samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hv a slags behandling som v irker. Du kan bruke den når du
snakker med helsepersonell og apotek.
Legemidler er oppgitt med nav n på v irkestoffet i preparatet, og ikke med salgsnav n. Salgsnav n kan v ariere. Snakk med legen din dersom du har
spørsmål om nav n på legemidler.
Hva er skuldersmerter?
Det finnes mange årsaker til skuldersmerter. En sene, det v il si et bånd som fester en muskel til en knokkel, kan bli klemt under benet i skulderen. En
gjentatt bev egelse, for eksempel tunge løft, kan også skade senene, og en uly kke kan også gi skuldersmerter.
Dersom du ikke bruker skulderen, for eksempel etter en skade, kan den lett stiv ne. Dette kalles frozen shoulder. Betennelse i leddene rundt skulderen
kan også forårsake smerter.
Hva er symptomene?
Skuldersmertene kan hindre deg i å utføre hv erdagslige gjøremål, for eksempel å kle på deg og spise. Hv is skulderen gjør v ondt i mer enn seks uker,
bør du oppsøke lege. Hv is du har v ært utsatt for en uly kke, bør du gå til legen straks. Er smertene imidlertid moderate, kan du se situasjonen an en
ukes tid før du skaffer time.
Hva slags behandling virker?
Det finnes flere behandlingsalternativ er som kan hjelpe mot skuldersmerter. Legen kan for eksempel foreslå legemidler, fy sioterapi og av og til
operasjon.
Legemidler
Smertestillende legemidler kan hjelpe mot skuldersmerter. Ibuprofen er et såkalt ikke-steroid anti-inflammatorisk middel, på engelsk forkortet
NSAID. Slike medisiner kan redusere betennelsen og smertene. Ibuprofen kan du kjøpe reseptfritt, og leger kan også skriv e ut sterkere former for
NSAIDs. Det finnes også kremer og geléer med slike midler som kan smøres på skulderen.
Paracetamol er en annen v anlig smertestillende medisin du kan kjøpe reseptfritt.
NSAIDs kan gi biv irkninger som magesmerter, diaré, hodepine og sv immelhet. Store doser ov er lengre tid kan også øke risikoen noe for hjerteinfarkt
og slag, men bruk i kortere perioder skulle ikke v ære farlig.
Paracetamol må du ikke ta i større doser enn det som står i pakningsv edlegget. Det kan skade lev eren.
Av og til skriv er leger ut sterkere smertestillende som tramadol eller kodeinholdige legemidler. Disse ligner morfin i v irkningen og bør ikke brukes
ov er lengre tid, fordi de kan v ære av hengighetsskapende. De kan også v ære farlige v ed bilkjøring.
Legen kan også sette en sprøy te med lokalbedøv else i nerv ene rundt skulderen. Dette fungerer best dersom smertene sky ldes leddgikt. Det kan også
hjelpe v ed frozen shoulder. Denne behandlingen kan gjøre deg sv immel eller gi smerter og blåmerker v ed stikkstedet.
Noen studier har v ist effekt av steroidinjeksjoner eller tabletter. V irkningen v arer i noen uker, men ov er tid er det ikke stor forskjell på de som får slik
behandling og de som ikke får det. Injeksjonene gir sjelden biv irkninger, men kan skade senen slik at den blir sv ak. Dette skjer imidlertid hos færre enn
1 av 1 00.
Annen behandling
Fy sioterapi kan hjelpe mot en smertefull skulder. En studie v iste at folk med seneproblemer hadde mindre smerter og bedre bev egelighet etter seks
måneders behandling. Enkelte fy sioterapeuter har prøv d laserbehandling og elektrisk stimulering. Noen studier har v ist at laserbehandling i ti
minutter, to eller tre ganger i uken, ga folk mindre smerter. Det finnes ikke nok forskning til å si at elektrisk stimulering hjelper.
Kikkhullskirurgi utføres gjennom små snitt i huden og v ed hjelp av spesielle instrumenter. Denne teknikken kan hjelpe folk med skuldersmerter. Deler
av benet høv les v ekk slik at plassforholdene blir bedre i skulderen. Dette kalles artroskopisk dekompresjon. Det kan også gjøres v ed hjelp av laser.
Du v il sannsy nligv is v ære hemmet i skulderen i seks uker etter operasjon. Det kan ta flere måneder før du oppnår full kraft og bev egelighet.
En annen operasjonsmetode, kalt artroskopisk rotator-cuff-reparasjon, anv ender stifter for å reparere av rev ne sener.
V ed stor slitasje i skulderleddet , v il kirurgen anbefale å sette inn et kunstig ledd – såkalt total skulderplastikk.
Åpen kirurgi kan også v ære et alternativ i stedet for kikkhullskirurgi. Dette er den tradisjonelle måten å operere på der kirurgen lager en større snitt i
pdfcrowd.com
huden og bruker v anlige operasjonsredskaper. Dette v irker like godt som kikkhullskirurgi, men det kan ta lengre tid å komme seg etter en slik
operasjon. Fy sioterapi v irker også ofte v el så bra som operasjon.
Sjokkbølgebehandling er bruk av sterke ly dbølger. Dette er en måte å behandle et seneproblem som kalles kalsifisert tendinitt. Her er det kalk i senen.
Sjokkbølgebehandling kan imidlertid v ære smertefullt. Du kan også få blødninger under huden. Leger har også prøv d ultraly d, men det er lite
forskning på dette.
Hv is du har frozen shoulder, kan manipulasjon av leddet hjelpe. Du får da lokalbedøv else. En studie v iste imidlertid at 1 av 50 endte opp med et
benbrudd etter slik behandling og y tterligere 1 av 50 fikk skulderen ut av ledd.
Enda en behandlingsform er injeksjon av saltv ann inn i leddet, ev entuelt sammen med lokalbedøv else og steroider. Da utv ides leddkapselen, noe som
av laster og gir smertelindring. Denne behandlingen kalles hy drodilatasjon.
Noen har prøv d akupunktur eller injeksjoner med bedøv elsesmidler i skuldermusklene. Du kan også forsøke v arme eller kalde poser på skulderen. Det
er imidlertid lite forskning på dette.
Prognose
Det er gode muligheter for at skuldersmertene v il forsv inne av seg selv med tid. En studie v iste at halv parten av alle med skuldersmerter v ar
fullstendig smerterfrie etter 1 8 måneder.
Denne teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Originaltekst finnes på
http://bestpractice.bmj.com/ . Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av
kvalifisert helsepersonell. Søk lege dersom du har et helseproblem.
pdfcrowd.com