EIKEBLADET - EIKSenteret

Download Report

Transcript EIKEBLADET - EIKSenteret

EIKEBLADET
ET MAGASIN FOR NORSK LANDBRUK )) NR. 2 - 2014 )) 28. ÅRGANG
GRÅTASS HJEM
TIL KONGEPARKEN
VOSS: Fendt 211 er lykkelig som liten, side 10 HE-VA TIL JORDARBEID: Hva gjør du etter høsten?, side 12 FROSTA: Tre naboer valgte alle MF 6600, side 14
FENDT 500: Forskjellen ligger i detaljene, side 18 FARSUND: Gode resultater med Kuhn FC 316 TDC slåmaskin, side 22 LEINES: MF 5612 lavprofil i havgapet, side 24
TEMA POTET OG JORDARBEID: Strenglegging kan gi bedre potetkvalitet, side 26 SMÅKORN side 34
ØMERKE
ILJ
T
M
45
24
1
Trykksak
6
EIKEBLADET NR 2-2014 – ET MAGASIN FOR NORSK LANDBRUK
Utgiver: Eikmaskin AS / P.B. 123 / 2012 Skedsmokorset / Tlf: 64 83 73 00 / Fax: 64 83 73 01
Ansvarlig redaktør: Kjersti Ringlund Dolvik / Redaktør: Lars Ovlien / Produksjon: Leidar Creative / Trykk: www.printall.ee
EIKEBLADET
04 VELKOMMEN TIL GRÅTASSLAND I KONGEPARKEN
07 VELLYKKET EIKEXPO PÅ HELLERUDSLETTA
09 SMÅFRØ
10 VOSS: FENDT 211 VARIO PASSER
PERFEKT PÅ VESTLANDET
12 BEST MULIG JORDARBEID MED HE-VA
14 FROSTA: TRE GODE NABOER VALGTE ALLE MF 6600
16 MF PÅ TAKET AV OPERAEN OG PÅ BANEN
TIL SOGNDAL
17 BLI MED EIKSENTERET TIL FRANKRIKE OG
TYSKLAND I HØST
18 FENDT 500-SERIEN: FORSKJELLEN
LIGGER I DETALJENE
21 RAUCH AXEO HYDROKONTROLL GIR
LAVERE KOSTNADER
22 FARSUND: FORNØYD MED KUHN FC 316
TCD SLÅMASKIN
23 KUHN MED NYTT KUNDESENTER I FRANRIKE
24 LEINES: VALGTE MF 5612 MED LAVPROFILHYTTE
25 ELEKTRONISK LASTERSPAK TIL FIRESYLINDRET
MF 5600
26 POTET OG JORDARBEID: FLERE VELGER
STRENGLEGGING
28 POTET OG JORDARBEID: DRILLFRES PÅ
LETTERE JORDARTER
29 NYTT SERVICEVERKSTED I SOLØR
30 NYHETER FRA DALEN OG TELLEFSDAL
31 EIK-KJEDEN STYRKER SATSINGEN
PÅ DELER
HISTORIEN I RYGGEN OG BLIKKET FREMOVER
Det var en stor dag for oss i Eik-kjeden da Kongeparken åpnet Gråtassland
4. juni. Det er snart 70 år siden Ferguson lanserte sin TE20-traktor, men
Gråtass er ingen pensjonist. Tvert i mot lever han i beste velgående, og nå
har han på mange måter kommet hjem igjen til Stavanger, der Christian Eik
begynte importen av den lille grå traktoren som skulle bidra til å revolusjonere
norsk landbruk.
Samtidig kan vi i dette nummeret invitere våre kunder til Massey ­Fergusons
«Vision of the Future» i august, vår storstilte satsing på fremtidens landbruk. Her møter bønder fra hele Europa de
som utvikler fremtidens maskiner og løsninger. Målet er å gjøre landbruket mest mulig effektiv, samtidig som vi
tar vare på miljøet med tanke på fremtidige generasjoner. Det vil også være norske representanter til stede i tyske
Wadenbrunn på samme tid, der minst 50 000 mennesker er ventet for å se nyheter fra Fendt. Dette er et svært
populært arrangement.
Etter et vellykket EIKexpo i vår har vi hatt mye å glede oss over. Til tross for et synkende marked har vi solgt
mange traktorer, og Massey Ferguson er per mai den mest solgte traktoren i Norge. Det viser at de nye modellene
har truffet markedet godt. Fendt fortsetter også å gjøre det bra.
Det har vært en flott vår og vi håper sommeren og høsten blir like bra for våre kunder. Jeg ønsker alle lesere en
riktig god sommer.
32 SLIK UNNGÅR DU FLATT BATTERI
PÅ TRAKTOREN
34 SMÅFRØ
Eiksenteret
Bergen Bjørkelangen Bodø Elverum Fagernes Furnes Førde Gausdal Gjøvik Gol Haugesund Hjartdal Hønefoss Jaren Klepp Kløfta Malmefjorden Mosjøen Mysen Målselv Namsos
Oslo Rykene Sarpsborg Skien Sogndal Sortland Steinkjer Stokke Surnadal Tana Tolga Trondheim Vikersund Vinstra Voss Ørsta 55 25 12 00
63 85 63 88
75 51 29 90
62 41 93 50
61 36 44 80
62 35 15 90
57 83 43 83
61 22 71 90
61 14 65 30
32 07 47 77
52 75 44 44
35 02 49 27
32 18 18 90
61 31 38 50
51 78 83 80
63 94 55 00
71 26 34 00
75 17 10 33
69 89 84 90
77 83 40 50
74 27 23 33
22 65 79 40
37 03 26 00
69 13 68 60
40 00 79 88
57 67 18 57
76 12 13 60
74 16 47 99
40 00 79 88
71 65 77 00
78 92 82 58
62 49 48 50
72 83 92 00
32 78 81 41
61 21 60 50
56 52 91 30
70 04 85 50
Eikservicesenter med butikk
Bjugn 72 52 76 40
Levanger 92 46 41 00
Lyngdal 38 33 10 10
Oppdal 72 42 34 85
Orkdal 40 00 19 24
Rissa 40 00 19 24
Stjørdal 40 00 19 24
Støren 40 00 19 24
Sømna 75 02 93 16
Varhaug 51 79 94 80
Eikservicesenter uten butikk
Hemne 72 45 44 75
Innfjorden 71 22 72 22
Lofoten 76 08 21 55
Marnadal 38 28 84 36
Spjelkavik 70 14 90 38
Trond Kjempekjenn
Administrerende direktør, Eikmaskin AS
03
VELKOMMEN TIL GRÅTASSLAND!
STORE OG SMÅ MASSEY FERGUSON-ENTUSIASTER KAN BARE BEGYNNE Å GLEDE SEG TIL Å
BESØKE KONGEPARKEN I STAVANGER OG GRÅTASSLAND. HER KAN DU OPPLEVE SHOW OG GOGGENS
­TRAKTORBANE, DU KAN KLATRE I TRAKTORER OG BESØKE DE SPESIELLE DYRENE PÅ GÅRDEN.
I Goggens traktorbane kan du oppleve
mye spennende og morsomt. Pass på
den nye traktoren din, og unngå for all
del de skumle skraphandlerne.
Foto: Kjersti Ringlund Dolvik.
4
– I Gråtassland kommer vi til å ta parken enda et steg
videre. Det blir spennende dyr, l­æringselementer,
mange morsomme effekter og en sterk historie å
fortelle, sier lekemester Håkon Lund i Kongeparken.
Den 4. juni åpnet de sin nyeste attraksjon:
Gråtassland. Her møter du alle de kjente figurene fra
Gråtass-serien og -bøkene.
– Dette blir fantastisk. Gråtass er en liten traktor
med et stort, varmt og velsmurt motorhjerte. Nå kan
barn fra hele Norge spasere rett inn i et univers de
kjenner fra filmer, TV-serier og bøker.
GOGGENS TRAKTORBANE. En av hovedattraksjonene
i Gråtassland er Goggens traktorbane. Som vanlig
ligger Goggen og sover, men han har laget en GPS
som hjelper deg å kjøre din egen Massey Ferguson.
Så må du passe deg så de slemme skraphandlerne
ikke stjeler den nye, fine traktoren din. Heldigvis er
ikke Gråtass langt unna!
– Vi bruker uvanlig teknologi for å skape i­llusjoner
du vanligvis bare ser på film. Her blandes film,
animerte dyr og skuespill med tradisjonelle parkattraksjoner. Hele Gråtassland er rikt på ­aktiviteter,
sier Lund.
ALLE MØTER GRÅTASS. Kjernen i barnas ­opplevelse
er selvfølgelig å få møte Gråtass. Det er flere
­forskjellige show hver dag, der du blant annet får
høre Gråtass-sangen og annen kjent og kjær musikk
fra filmene og TV-serien.
– Hver dag er det skuespillershow der barna
møter og kan kommunisere med hovedpersonen
selv. Hvordan dette vil foregå finner du ut når du
kommer til Kongeparken. Og selvfølgelig møter du
de andre figurene fra Gråtass-universet.
ANNERLEDES DYR. Det bor mange spennende dyr
på gården til Goggen.
– Her er dyr av mange slag. Ullgriser ser ut som
en sau, men er som navnet tilsier en gris. I tillegg
er det dverghester, kaniner, høner, geiter og andre
spennende dyr rundt på gården, forteller Lund.
Selvfølgelig er det en egen Gråtass-butikk i
Kongeparken, og det er egne klatretraktorer og
masse annet moro for barn i alle aldre. Siden han
entret barne-TV på 90-tallet har Gråtass blitt en
folkekjær figur, ikke minst hos Ferguson-entusiaster.
I år kan du møte ham selv, i Kongeparken.
DETTE ER KONGEPARKEN
Kongeparken ligger 22 km sørsøst for Stavanger
langs E39. Parken har mer enn 50 opplevelser for
liten og stor, inkludert det nyåpnede Gråtassland.
Det er gratis busstransport for enkeltpersoner
og familier fra Stavanger og Sandnes. Utover
Gråtassland er parken kjent for Freia Sjokoladefabrikk, ­Barnas Brannstasjon, Brumle og Brumleline. I 2013 hadde Kongeparken 250000 gjester,
en rekord de gjerne vil slå i år. En full oversikt
over alle aktivitetene og praktisk informasjon om
besøket finner du på www.kongeparken.no
Denne ullgrisen bor på
gården i Gråtassland
sammen med blant
­annet dverghester,
­kaniner, høner og geiter.
Foto: Kongeparken/
Tommy Ellingsen
Lekemester Håkon
Lund i Kongeparken
gleder seg til å vise
frem Gråtass til alle
barna i sommer. Foto:
Kongeparken/Tommy
Ellingsen.
))
I Gråtass-butikken kan familien kjøpe med seg et minne fra
turen til Kongeparken og Gråtassland. Foto: Kongeparken/
Tommy Ellingsen.
VI ER VELDIG STOLTE OVER AT KONGEPARKEN
OG ROGALAND NÅ BLIR HJEMMET TIL DEN
KJENTE OG KJÆRE TRAKTOREN.
Hver dag er det flere show i Gråtassland. Der kan du snakke med Gråtass og de andre
figurene fra Gråtass-universet og høre kjente og kjære melodier som Gråtass-sangen.
Foto: Kjersti Ringlund Dolvik.
5
Sandnesordfører Stanley Wirak, Gjesdalordfører Frode
Fjeldsbø, landbruksminister Sylvi Listhaug og fylkesordfører
Janne Johnsen i Rogaland under åpningen av Gråtassland i
Kongeparken 4. juni. Foto: Kongeparken/Tommy Ellingsen.
TILBAKE TIL
UTGANGSPUNKTET
FOR OVER 60 ÅR SIDEN BEGYNTE CHRISTIAN EIK Å IMPORTERE FERGUSON TE20 –
TRAKTOREN SOM LA GRUNNLAGET FOR MEKANISERINGEN AV LANDBRUKET I NORGE.
NÅ HAR GRÅTASSEN KOMMET HJEM TIL STAVANGER OG KONGEPARKEN.
Under åpningen av Gråtassland 4. juni kom blant
annet landbruksminister Sylvi Listhaug og en
­delegasjon fra AGCO i England. Alle var spente på
den nye attraksjonen.
– Vi er stolte og glade over at Gråtassland
­endelig er ­åpnet, og det er en stor ære at så mange
kom for å se hvordan det har blitt. I tillegg landbruksministeren og flere ordførere hadde vi besøk
av lokale barnehager og et barnekor. Det er moro,
sier administrerende direktør Trond Kjempekjenn
hos Eikmaskin.
IVARETAR HISTORIEN. Det går en rett linje fra
Christian Eik til Eikmaskin, som i dag er en del av
det internasjonale AGCO-konsernet.
– Gråtassland blir et flott samlingssted for hele
familien. Som importør av Massey Ferguson er
­
det viktig for oss å ivareta historien om Gråtass og
merkenavnet Massey Ferguson. Samarbeidet med
Kongeparken har vært veldig bra og vi føler Gråtass
er i de beste hender, understreker Kjempekjenn.
FERGUSON TE20 «GRÅTASS»
HISTORIEN OM GRÅTASS
Mellom 1946 og 1956 ble det produsert mer
enn en halv million Ferguson TE20-traktorer på
Banner Lane, Coventry, Storbritannia og i Detroit,
USA. Det var den første volumtraktoren som var
utstyrt med den banebrytende trepunktløftet og
Fergusons berømte hydraulikk-system. Fargen
ga den navnet Gråtass, og traktoren bidro sterkt
til en sårt til trengt mekanisering av jordbruket
­etter andre verdenskrig. I dag er Gråtassen et
yndet oppussingsobjekt for ­
­
traktorinteresserte
over hele verden.
Barnefortellingene om Gråtass er skrevet av
Morten Myklebust. Sammen med to populære
TV-serier og to spillefilmer fra Fantasifabrikken,
har sceneshowet vært spilt for nesten en halv
million mennesker på teatre og gårder rundt
om i landet. Det er planlagt tre nye spillefilmer
og Fantasifabrikken A/S er i ferd med å erobre
nye markeder med den populære traktoren. Blant
­annet ble «Little grey Fergie» lansert i England i
fjor.
NYTT OG GAMMELT. Kongeparken ­investerer
­millionbeløp i Gråtassland, og har med seg E­ iksenteret
Klepp, Eik-kjeden og Fantasifabrikken A/S på laget.
– Vi er veldig stolte over at Kongeparken og
­Rogaland nå blir hjemmet til den kjente og kjære
traktoren, sier Håkon Lund i Kongeparken.
Det er ikke bare Gråtass du møter her, men også
topp moderne Massey Ferguson-traktorer.
– Gråtass har mange fans både i Norge og
­utenlands, og vi synes det er moro at små og store
nå kan glede seg sammen med Gråtass, som nå
kommer hjem til Stavanger, sier Kjempekjenn.
6
100 MIL FOR Å OPPLEVE
MASSEY FERGUSON
SVEIN ERIK HAFSTAD FRA FØRDE TOK MED SEG SØNNENE ERIK OG VEGARD TIL EIKEXPO. MF-ENTUSIASTENE
SYNTES IKKE DET GJORDE NOE AT DE MÅTTE KJØRE NÆRMERE 50 MIL HVER VEI. TOTALT VAR NÆRMERE
4000 PERSONER INNOM EIK-KJEDENS EGEN UTSTILLING PÅ HELLERUDSLETTA 7. OG 8. MARS.
– Vi har Massey Ferguson hjemme på gården og både
jeg og ungene er interessert i traktor, forteller bonde og
­entreprenør Svein Erik Hafstad fra Førde.
Han hadde med seg sønnene Erik og Vegard på EIKexpo.
Eldstemann Erik, som går andre året på anleggsdrift, fikk
en MF 5440 på 16-årsdagen, mens Vegard nok må vente
noen år til.
– Det er uansett moro å prøvesitte så flotte traktorer,
men jeg ønsker meg en MF etter hvert jeg også, forteller
Vegard.
FRA HELE LANDET. Både kunder og Eiksenter-ansatte fra
hele landet hadde tatt turen til Hellerudsletta den første
helgen i mars.
– Dette var absolutt verdt turen, forteller Mats Rustveit
fra Karmøy. Han kom sammen med Håkon Landsnes og
Eiksenteret Haugesund for å delta.
En annen lykkelig deltaker var Patrick Røstad fra
Skedsmokorset. Han deltok i spørrekonkurransen og vant
en Nilfisk Compact høytrykkspyler. Ingeborg Bekken fra
Kolbu vant en motorsag med verneutstyr, mens Liv Sandvik
fra Kjeller og Ingrid Skjoll fra Skjoll fikk hvert sitt gavekort
hos Eiksenteret.
Svein Erik Hafstad fra Førde tok med seg sønnene
Erik og Vegard (foran) til EIKexpo. MF-entusiastene
FREMTIDENS LANDBRUK. Tema
syntes ikke det gjorde noe at de måtte kjøre 50 mil
for EIKexpo var fremtidens landhver vei når de fikk oppleve så mye moro.
bruk, og flere skoler viste seg fram
under ­
utstillingen. En av dem var
Under EIKexpo ble det arrangert tegnekonkurBlæstad, der Jonas Leistad og Jonas
ranse for barn. Ti år gamle Johannes Kopperud
fra ­Rakkestad, ble den heldige eieren av en Fendt
Vinje ­passet standen. Begge er fra
tråtraktor, mens seks år gamle Thias Salberg fra
Sør-Trøndelag og ønsker å ta over
Gjettum i Bærum vant en MF tråtraktor.
hjemgårdene sine etter hvert.
– Jeg utdanner meg innen landbruksteknikk og planlegger å bli
Praktiske demonstrasjoner var veldig
­melkebonde. I dag må du tørre å satse Den skal tidlig krøkes! Vilje Solberg
fra Bærum var ett av mange barn som
populært. Her viser Ole Jørgen Baarlid
for å ha en fremtid i landbruket, men testet tråtraktor under EIKexpo.
fra Eikmaskin en Junkkari HJ261GT
flishugger.
samtidig er det viktig å ikke vokse for
mye, slik at du har kontroll, sier Vinje.
– Vi er opptatt av å stadig bli litt bedre, eller som
Han får støtte av Leistad.
vi sier: Et hakk proffere. EIKexpo gir oss en verdifull
– Med en utdannelse som landbruks­tekniker
mulighet til å prate med kundene våre. Kjeden har
har du dessuten flere ben å stå på.
sammen med Eikmaskin gjort en formidabel innsats
FORNØYDE ARRANGØRER. Rundt 1500 personer var for å få til arrangementet, og vi er strålende fornøyd,
­innom på kommune- og e­ ntreprenørdagen fredag, mens sier administrerende direktør Trond Kjempekjenn i
Eikmaskin.
nærmere 2500 d­ eltok på lørdag. Det var stor interesse for både det faglige ­programmet, ­utstillingen,
­Eik-butikken og de praktiske ­demonstrasjonene.
BÅDE KUNDER OG EIKSENTER-ANSATTE FRA HELE LANDET HADDE
))
TATT TUREN TIL HELLERUDSLETTA DEN FØRSTE HELGEN I MARS.
7
SMÅFRØ
DEN SKAL TIDLIG KRØKES...
Den tre år gamle odelsgutten Joen Røe på Lillevolden gård i Soknedal har
­«kaffepause» i vedkløyvinga sammen med pappaen sin. Joen er en helfrelst
Massey-gutt med full oversikt over gårdens traktorer og redskaper. De i­nkluderer
en MF 6255, MF 565, MF 133 og en nyoppusset Gråtass TE 20 1953-modell. Så
leser han Eikebladet for å holde seg oppdatert. Det er mamma Janne Røe som
har tatt blinkskuddet.
RUNDBALLE-NYHETER FRA DALEN
DALEN Dobbelt Rundballespyd 2299 er et rimelig og effektivt ­redskap
for flytting av to rundballer. Det leveres med integrert kopling for
­Triangel eller HMV/TRIMA. Dalen Dobbel Rundballeløfter 1592 sørger
for sikker og skånsom transport av to plastinnpakkede rundballer.
Rundballene kan håndteres separat og roterende griperuller h­ indrer
skader i plasten. Rundballeløfter 1592 er en
del av Dalens koplings­
ramme-system og kan
hektes på ­eksisterende
rammer.
MF 6600-SERIEN
GODKJENT FOR 50 KM/T
Det har vært knyttet en del usikkerhet til om MF 6600
har kunnet kjøre i 50 km/t på grunn av ­Vegdirektoratets
krav om laminert frontrute. Etter innspill fra blant ­annet
­Landbruksmaskinimportørenes forening (TLIF) har ­Vegdirekto­ratet endret praksis, og det er fritt fram for typegodkjenning
og salg av MF 6600-serien i 50 km/t versjon. Det er en god
nyhet for alle som kjører mye på veg.
FØLG OSS
PÅ FACEBOOK
Eiksenteret er på Facebook. Her får
du de siste nyhetene, kampanjer og
bilder fra hele landet. Følg oss i dag
på www.facebook.com/eikkjeden.
GARDENA ROBOTGRESSKLIPPERE
BEST I TEST
Best-i-Test.nu gjennomfører forbruker­
tester
og lar eksperter på ulike ­
fagfelt bedømme
produkter. Nå har de kåret r­ obotgressklipperen
Gardena R160 til «Best i test 2014» og
­Gardena R40Li til «Beste Budsjettvalg 2014».
Robotgressklipperne i testen er vurdert ut
fra ­funksjonalitet, effektivitet, pålitelighet og
­design i forhold til prisen.
9
LYKKELIG SOM LITEN
FENDT 211 VARIO BØR MED SIN SMIDIGHET, LAVE VEKT OG UNIKE VARIO-TRANSMISJON VÆRE
PERFEKT FOR BRATTE VESTLANDSGÅRDER. DET ER BRØDRENE GAUTE OG RUNE ØVSTEDAL ENIGE OM.
DE ER TO AV FLERE KUNDER SOM HAR HANDLET NETTOPP DENNE TRAKTOREN HOS EIKSENTERET VOSS.
))
– Jeg har flere MF-traktorer på gården. Den nyeste
en MF 6470 som jeg kjøpte for fem år siden. Den
ble litt tung i bakkene der terrenget er myrlendt, så
høsten 2012 investerte jeg i en Fendt 211. Det er
som natt og dag, forteller Gaute Øvstedal.
Sammen med kona driver han produksjon av
melk og kjøtt i Vaksdal kommune, og dyrker 350
dekar gras til eget bruk. De har cirka 120 s­torfe
totalt, hvorav rundt 40 er melkekyr. Den nye
­
­traktoren med fronthydraulikk er han godt fornøyd
med.
FENDT ER I UNIK I AT VARIO-TRANSMISJON KAN LEVERES PÅ
ALLE MODELLER. DETTE BIDRAR TIL Å SENKE DRIVSTOFFORBRUKET
OG ØKE LØNNSOMHETEN PÅ GÅRDEN.
10
– Ønsket var en litt mer snerten traktor, og etter
å ha prøvd en Fendt 211 på Eiksenteret Voss spurte
jeg om de kunne komme hit med en så jeg fikk
prøvd den på gården. Den fikk de aldri igjen, humrer
Øvstedal.
FIN I ULENDT TERRENG. Vestlandsnaturen
byr på utfordringer for gårdbrukere med tidvis
bratte ­
åkerlapper og mye regn. Den lille Fendt
211-traktoren med Vario-transmisjon kommer
­
­virkelig til sin rett ute på jordene.
– Vi har montert tvillinghjul på traktoren, front­
hydraulikk og en 200 liters dunk framme. Vi slår
mest med fôrhøster i kombinasjon med avlesservogn, og noe med en Vossakasse, en lokalprodusert
kasse som tar fire kubikk. Den er veldig fin når det er
små teiger og bratte jorder, men også der det er mer
Rune Øvstedal fra Voss har hatt
sin Fendt 211 i et drøyt halvår.
Han mener Vario-transmisjonen
endrer måten han kjører traktor
på. Foto: Ingerid Jordal.
Høsten 2012 investerte Gaute Øvstedal fra Vaksdal i en Fendt 211 med
tvillinghjul og fronthydraulikk. Den har gjort arbeidet på gården enklere,
og er en drøm å kjøre. Foto: Ingerid Jordal.
Gaute Øvstedal og sønnen Håkon med
den nye Fendt 211 på gården i Vaksdal
kommune. Foto: Ingerid Jordal.
myrlendt og bløtt. Da flyter traktoren finere. Med
hurtigkoblingen kan vi hekte av en kasse og kjøre
den bort, mens vi hekter på en ny ute på jordet.
ENKLERE Å KJØRE. I tillegg til grashøsting har
han også brukt Fendt-traktoren til gjødsling og
slangespredning av møkk.
– Det er viktig å ha en lett traktor til dette
­arbeidet. Jeg har ikke hatt Fendt før, så jeg må si
Vario-transmisjonen er fantastisk. Alt jeg gjør blir
mye mjukere i bevegelsene, og det er aldri nøkking.
Alt du trenger å gjøre er å velge hvilken vei du vil
kjøre, og gi gass, forklarer Øvstedal.
– Jeg har brukt kjørepedalen mest og liker den
veldig godt, men når jeg kjører med Vossakassa
bruker jeg kjørespaken så jeg kan ha foten fri til å
bruke sidebremsen.
KOMFORTABEL OG ØKONOMISK. Fendt er unik
fordi Vario-Transmisjonen kan leveres på alle
­
­modeller. Dette bidrar til å senke drivstofforbruket
og øke lønnsomheten på gården.
– Når jeg kombinerer kjøring med både høy og
lav intensitet bruker den veldig lite drivstoff, mens
når jeg kjører en gyllepumpe med konstant kraft er
forskjellene mindre, men den bruker fortsatt lite.
Et annet viktig poeng er komforten.
– Til å være en så liten traktor er komforten
fantastisk. Fjæringen er god og gjør det like
­
­behagelig å kjøre etter forholdsvis dårlige ­bygdeveier
som med MF 6470. Hyttefjæringen er veldig bra og
tar av for støt og ujevnheter, og framakselfjæringen
er også god både på vei og jorde. Kombinert med
­transmisjonen og liten svingradius er den perfekt for
lokale forhold, sier Gaute Øvstedal.
INGEN KONKURRENTER. Bare fem mil unna bor
broren Rune Øvstedal, som også driver med melkeog kjøttproduksjon. Han har overtatt familiegården
Øvstedal i Voss, og har også kjørt en MF 6470. Før
jul investerte også han i en Fendt 211, og selv om
han bare har kjørt noen hundre timer er han positiv.
– Jeg bruker den som hovedtraktor i slåtten, med
alt vårarbeidet som hører med. Så langt har jeg bare
godt å si om den. Det er nesten som en ny måte å
kjøre traktor på, forklarer han.
11
– Vario-transmisjonen var nok hovedårsaken
til at jeg kjøpte en Fendt 211 med frontlaster. Det
er egentlig ingen konkurrenter i dette segmentet,
og i tillegg til at den er dieselbesparende er den
­fantastisk mjuk og fin i arbeidet.
TRANGT PÅ GÅRDEN. Rune Øvstedal driver en fjellgård med gamle og trange bygninger, så størrelsen
var et viktig poeng.
– Vi er avhengige av en liten og smidig traktor.
Terrenget er bratt, og det er myrlendt noen steder,
så da er det fint å ha en Fendt 211 med tvillinghjul.
Han hadde prøvekjørt brorens traktor før han
bestemte seg før jul.
– Jeg ble fort dus med den, og bruker du den
med laster har den en fantastisk presisjon. Du
­bruker ikke kløtsj eller brems, bare slipper opp
­gassen. Selv når du står i en bakke kan du bare
stoppe. Det er helt fantastiske kjøreegenskaper,
som på en mye større traktor.
Servicen fra Eiksenteret Voss er han godt fornøyd
med.
– Jeg kjøpte ny traktor der sist gang også. De
har et godt verksted og gir god service. Det betyr
mye å ha en trygg og dyktig leverandør, sier Rune
Øvstedal.
HVA GJØR DU ETTER HØSTEN?
PLØYING, GRUBBING ELLER STUBBARBEIDING ETTER INNHØSTING? DET AVHENGER AV FLERE FAKTORER,
SOM VÆR, TERRENG OG JORDART. PRODUKTSJEF GUNBJØRN FORBORD TAR I DENNE ARTIKKELEN FOR
SEG FORSKJELLIGE LØSNINGER FRA HE-VA SOM GIR GODE RESULTATER UNDER ULIKE FORHOLD.
Spesielt på vendeteigene kan det være på sin plass med grubbing hvis
­forholdene tilsier det tidlig på høsten etter tresking.
– Pass da på at jorda er tørr og sprekker opp når du kjører. Grubber du i våt
jord kan du gjøre vondt verre.
– Etter en relativt grei våronn for de fleste i år, er det spennende å se hvordan
høsten blir, forteller Forbord.
Det er ikke mange år siden de aller fleste valgte høstpløying som
­jordarbeiding etter innhøstingen, men de siste årene har det blitt mer vanlig med
andre ­alternativer. Et par våte høstsesonger har imidlertid igjen øket interessen
for pløying. Terrengforhold og jordart er to av faktorene som teller når du skal
velge hvordan du forbereder neste sesong.
– Med forholdsvis tørr mark får vi ofte spørsmålet om løsning av plogsåle, og
det kan være greit å være forberedt på ulike alternativer, understreker han.
TO ALTERNATIVE GRUBBER. He-Va tilbyr to forskjellige produkter for Grubbing:
He-Va Sub-tiller og He-Va Combi-tiller.
– Sub-tiller kan grubbe ned til 60 cm dybde. De kraftige tindene er plassert i
plogform for å hindre at du skyver jord foran deg, og går derfor lettere. Tindene
har en form for smal gåsefot som gjør at den jobber i dybden, men etterlater overflaten nesten urørt slik at du kan pløye uten problemer etterpå, forklarer Forbord.
Combi-tiller har mange av de samme egenskapene som Sub-tiller, men har
en maksimal dybde på 30 cm.
– Du kan kjøre Combi-tiller separat i traktorens trepunktsoppheng eller i
kombinasjon med andre redskaper som for eksempel He-Va Disc-Roller.
KAN DU KJØRE PLOG? Dette er en velprøvd og sikker metode for
h­ østbearbeidingen. Hvis det er bløte forhold som gir mye kjøreskader ned mot
­20-25 cm i jordlaget, er plogen det beste alternativet for å reparere disse skadene.
– En utfordring ved pløying er at du kan få kjøreskader i dypere sjikt, spesielt
ved pløying under bløte forhold.
Den største vekten får du på bakhjulet på traktoren som går i fåra.
– Marktrykket kan minskes ved å bruke brede dekk med lavt lufttrykk. Det er
viktig å ikke bruke for store maskiner ute på jordet når det er vått.
STUBBEARBEIDING MED DISC-ROLLER . He-Va Disc-Roller er en type skålharv
utstyrt med store skåler. Hver enkelt skål har separat oppheng.
– Dette er et svært anvendelig redskap som går like godt på pløyd jord som
på upløyd. Store skåler og progressivt søke gir alltid total gjennomskjæring.
Slepemodeller kan i tillegg utstyres med sloddeplanke i front, hvilket gir et
meget jevnt og plant såbed etter pløying.
Disc-Roller kan være spesielt gunstig i grasproduksjon fordi du får god og
jevn pakking, samtidig som du får god planering.
NÅR SKAL DU GRUBBE? Veiledningstjenesten anbefaler vanligvis ikke ­grubbing
for å løse opp plogsålen.
– Du skal ikke grubbe i utrengsmål, men i dag selges og brukes det ­såpass
mye stort utstyr både ved ved såbedpreparering og såing at det kan være
­nødvendig, forklarer Forbord.
12
Under bløte forhold er plogen ofte det
beste alternativet for jordarbeid etter
innhøstingen.
Med He-Va Sub-tiller grubber du ned
til 60 cm dybde. De kraftige tindene
er plassert i plogform og går lettere.
He-Va Trippel-tiller er en kraftig stubbkultivator som kan
leveres med forskjellige tindetyper, avhengig av ønsket
arbeidsdybde og budsjett.
Kombinasjonen
Combi-tiller med He-Va
Disc-Roller kan være
en god løsning for de
som velger pløyefri
jordarbeiding.
))
PLØYEFRI JORDARBEIDING. Kombinasjonen CombiEN UTFORDRING VED PLØYING ER AT DU
tiller med He-Va Disc-Roller kan være en god l­øsning
KAN FÅ KJØRESKADER I DYPERE SJIKT, SPESIELT VED ­
for de som velger pløyefri jordarbeiding, der de
PLØYING UNDER BLØTE FORHOLD.
­enkelte år kan grubbe ned til litt større dybde enn det
­Disc-Roller normalt går. Alternativt kan du
velge ­stubbearbeiding med Mega-Dan.
rimeligere variant er en kompakttinde med griserumpe, som
– Dette er et typisk redskap for pløyefri jordarbeiding. Mega-Dan blander
kan være et greit alternativ ned til rundt 20 cm arbeidsdybde,
jord og planterester slik at du får en hurtig nedbryting av halmrester. Den
forklarer Forbord.
har gåsefotskjær som gjennomskjærer 100 prosent, og utjevningsskåler og
Trippel-tiller er i tillegg utstyrt med utjevningsskåler bak og
­ribbetrommel bak, sier Forbord.
en egen valse for dybdekontroll.
He-Va Mega-Dan har stor kapasitet og bør kjøres i forholdsvis stor hastighet
– Kultivatoren kan leveres med vridde spisser eller
for å få god innblanding av halmen. Den finnes i arbeidsbredder fra 2,6 meter
­gåsefotlabb. Med vridde spisser får du en god miks av jord og
og oppover.
planterester for hurtig nedbrytning av halm.
He-Va har også utviklet en spesiell jordløsner til potet.
KRAFTIG STUBBKULTIVATOR. He-Va Trippel-tiller kan leveres både som
­Avstand mellom tindene kan justeres for å passe til fårbredden.
trepunkts- og slepemodell. Dette er en kraftig stubbkultivator som kan leveres
Den er standard utstyrt med 160 mm brede vingeskjær.
med forskjellige tindetyper, avhengig av ønsket arbeidsdybde og budsjett.
Lurer du på noe om jordarbeiding? Kontakt Eiksenteret, så
– Den vanlige standardtinden er en Will-Rich type, en anerkjent tinde som
får du hjelp.
både har god vibrasjon og kan gå ned til cirka 30 cm dybde. En enklere og
13
TRE GODE NABOER
TRE GRØNNSAKSDYRKERE PÅ FROSTA BYTTET I FEBRUAR UT HVER SIN GAMLE TRAKTOR
MED EN NY MF 6600 MED DYNA VT-TRANSMISJON. ALLE ØNSKER Å GJØRE TRONDHEIMS
GRØNNSAKSHAGE ENDA MER EFFEKTIV.
– Jeg valgte MF 6616 fordi den har større effekt
enn min gamle MF 6455. Med kupert terreng og
fireskjærs vendeplog ønsket jeg å være mer effektiv
i arbeidet. Den gamle traktoren gikk på maks hele
tiden, forteller Stig Arild Oldervik fra Frosta.
Han driver frilandsproduksjon av kål, rotselleri,
stangselleri og kålrot på 300 mål.
– Det er store krav til rasjonalisering i landbruket, og da må vi drifte så billig som mulig. Ett
virke­middel for å få til dette er bedre utstyr. I tillegg
til denne traktoren kjøpte jeg før jul en ny MF 5610
og en brukt MF 410, så det begynner å bli noen
Ferguson-er på gården!
SPENT PÅ VT-TRANSMISJONEN. Den nye traktoren
har Exclusive utstyrsnivå, makseffekt på 160 hk og
ikke minst Dyna VT trinnløs transmisjon.
– Jeg har hatt lyst til å prøve VT-transmisjonen,
fordi jeg har hørt så mye bra om den. De timene
jeg har kjørt står til forventningene. Det er bare å gi
gass, så fungerer det, forklarer Oldervik.
Han jobber med å lære seg å utnytte den nye
traktoren best mulig.
– Det er en del innstillingsmuligheter, men jeg
finner frem – og er det noe jeg lurer på får jeg veldig
bra bistand fra Eiksenteret Stjørdal.
GOD KOMFORT. – Jeg leier jord som ligger noen
kilometer fra gården, så det blir en del turer langs
vei. Med fjærende framaksel og hytte er det som en
sommerdag ute på jordet også, sammenliknet med
traktorer uten slik fjæring. Støysvak er den også.
For et par år siden investerte Oldervik i en kassehenger for å øke effektiviteten.
– Det blir tungt med fullt lass, så den gamle
­traktoren fikk kjørt seg. Jeg regner med at det vil bli
mye enklere med den nye traktoren, poengterer han.
VARIERT BRUK. Ikke langt unna driver Johan ­Petter
Remman produksjon av potet, hodekål og rødkål,
samt smågrisproduksjon på familiegården. Han fikk
levert sin MF 6614 Efficient med Dyna-VT.
14
– Jeg hadde en MF 6455, men den hadde gått
så langt at det var på tide å bytte den inn. Den nye
traktoren vil bli brukt til jordarbeiding. Så langt
har det vært mest harving og som drivkraft til en
­propellomrører.
Akkurat som Oldervik leier Remman en del jord,
og det blir noen mil på vei i løpet av sesongen. Så
langt er det bare positivt med den nye traktoren.
– Jeg liker den bedre og bedre, spesielt synes
jeg transmisjonen er fantastisk. Motoren har mye
kraft, og jeg oppfatter traktoren som smidig og ikke
minst støysvak innvendig. Det virker som om den
går rimelig også.
GÅR I LEIEKJØRING. Sammen med sønnen John
Arve driver Remman entreprenørfirmaet Remman
Maskindrift. De har spesialisert seg på husdyr­
gjødsling, og den nye MF 6614-traktoren leies ut til
firmaet i høysesongen.
– Jeg fikk en kjapp opplæringsrunde da jeg fikk
overlevert traktoren, og ellers har jeg fått opplæring
GRØNNSAKSBYGDA FROSTA
«Trondheims kjøkkenhage» kalles den på
­folkemunne, den lille bygda i Nord-Trøndelag.
Her bor det cirka 2600 innbyggere fordelt på
76 km2 og den viktigste næringsveien er landbruk. På grunn av turismen, tredobles nesten
­innbyggertallet om sommeren, og de tilreisende
kan kjøpe lokale produkter i butikker som
­satser på kortreist mat.
Stig Arild Oldervik, Johan Petter Remman og Johan
Hernes fra Frosta byttet alle inn en gammel MF
6400-traktor og investerte i en MF 6600-serie. De
tre traktorene ble overlevert i februar, og alle de tre
nye eierne er enige om at ny-traktoren svarer til
­forventningene. Foto: Ausra Breiseth/Ausras Foto.
))
DE NYE, FIRESYLINDREDE MF 6600-TRAKTORENE SOM BLE LANSERT I FJOR
HAR ALLEREDE BLITT SVÆRT POPULÆRE BLANT NORSKE BØNDER.
av sønnen min, som kjører en MF 7624 fra før. Jeg
har et godt forhold til Eiksenteret Stjørdal og må
skryte av serviceapparatet deres. Det er jo en grunn
til at vi holder oss til samme merke, forklarer han.
VIKTIG Å FORNYE SEG. Tredjemann som fikk en ny
traktor i februar er Johan Hernes, som blant annet
driver med grønnsaker, tidligpotet, slaktegris, korn
og kepaløk sammen med en nabo.
– Jeg kjøpte nye MF fordi jeg er fornøyd med
merket og føler meg hjemme i traktoren. Den har
god ergonomi, og karene på Eiksenteret Stjørdal er
en god backup. Det å få hjelp i en travel hverdag er
kanskje det mest vesentlige for valget, forklarer han.
Han er sjette generasjon som driver på Hernes
Østre. Da han tok over gården for drøyt ti år siden
tenkte han å drive i samme skala som moren og
faren, men det har blitt mer. Da kommer en ny MF
6616 med Dyna-VT godt med.
TILFELDIG KJØP. De nye, firesylindrede MF
6600-traktorene som ble lansert i fjor har allerede
blitt svært populære blant norske bønder. Hoved­
årsaken er mer kraft, muligheten for trinnløs transmisjon, stor smidighet på grunn av den kompakte konstruksjonen, og god komfort. Akkurat som
­naboene byttet Hernes inn en MF 6400-serie traktor,
men heller ikke han var klar over at alle tre kjøpte
nesten like traktorer samtidig.
– Det var helt tilfeldig at vi investerte i en ny
traktor nå, og jeg visste ikke om de andre to,
­
­forklarer han.
15
– Jeg mener det er viktig å ikke bruke utstyret til
det er helt nedslitt, men fornye seg litt. Ellers blir det
fort kostbart.
GODE ERFARINGER. Så langt har den nye traktoren
blitt brukt til pløying og gjødsling. Den har svart til
forventningene og vel så det.
– Førerhus og førermiljø er helt topp. Traktoren
er veldig behagelig å kjøre. Jeg var i utgangspunktet
spent på VT-transmisjonen, men kan allerede nå si
at dette ikke blir den siste traktoren jeg kjører med
slik transmisjon. Jeg er rett og slett positivt overrasket.
Som sine to kollegaer er det effektiviteten som er
det viktigste i hverdagen.
– Jeg ville først og fremst ha en større traktor
så jeg kunne dra en større plog. Nå har jeg kjøpt
en femskjærs plog, og det er stor forskjell fra den
gamle treskjærsplogen, sier Johan Hernes fra Frosta
i Trøndelag.
VASKER OPERATAKET MED MF 1520
PÅ OPPDRAG FRA ISS RENGJORDE HOLMEN DRIFT AS TAKET PÅ DEN NORSKE OPERA
FØR 17. MAI. VED HJELP AV EN MF 1520 OG EN HØYTRYKKSPYLER MED VARMT VANN
BLE MARMOREN SKINNENDE HVIT TIL NASJONALDAGEN.
– Vi holder på med spesialrenhold av blant annet O
­ perataket,
ulike parkeringshus og andre steder der det er behov for
­spesialrenhold av høy kvalitet. For å flytte maskinen vi b­ ruker til
å spyle inntil 90 grader varmt vann med 300 bar trykk i­nvesterte
vi i en MF 1520, forteller Steinar Holmen i Holmen Drift AS.
På oppdrag for blant annet ISS har han i tillegg til O
­ perataket
rengjort ­Rikshospitalet, Radiumhospitalet samt Nærings- og
Fiskeridepartementet. ­Vaskemaskinen han bruker spyler v­ annet
ut og suger det inn i én operasjon, og etterlater seg ingen spor.
– Ved hjelp av den smidige traktoren kommer vi frem på
trange og vanskelige områder der det ellers ville vært umulig å
komme til, forteller Holmen fornøyd.
Holmen Drift AS benytter en MF 1520 levert fra Eiksenteret
­Bjørkelangen til å komme frem på vanskelige steder, som
Operataket midt i sommersesongen.
MF 1547 PÅ FOSSHAUGANE
FOR Å KOMME TIL MED SLODDING AV ANLEGG, OG DESSUTEN BRØYTING OG VANNING INNE PÅ
­FOSSHAUGANE STADION OG CAMPUS SOGNDAL, BRUKER FOTBALLKLUBBEN EN MF 1547.
DEN ER BÅDE EFFEKTIV OG ENKEL I BRUK.
– Vi er godt fornøyde med vår MF 1547 etter snaut tre år.
Den har fungert bra til sitt formål, og ikke minst er den lett
å sette nye arbeidstakere inn i, forklarer Tom Idar Teigen,
eiendomssjef i Sogndal Fotball.
Med sine 7 500 innbyggere har eliteserieklubben holdt
stand i toppen av norsk fotball i mange år. E­iksenteret
­sponser klubben, og er stolte over å levere Massey ­Ferguson
til landets øverste divisjon.
– Vi trengte en traktor i denne størrelsen for å kunne
kjøre inne på banen med. Den er utstyrt med et 3,5 meter skjær for å brøyte snø om vinteren. I tillegg bruker vi
den til daglig vedlikehold, og vanning utenfor sesongen.
Eiksenteret Sogndal er en god samarbeidspartner som
­
alltid stiller opp for oss, også i helgene. Det er viktig for oss,
­understreker Teigen.
MF 1520
Keeper-talentet
Mathias Dyngeland
viser frem Sogndal
­fotballs altmuligmaskin; MF 1547.
Den brukes til alt fra
daglig vedlikehold til
vanning og snøbrøyting
– alt etter sesongen.
HK
ANT SYL
VOLUM
VEKT
LENGDE
MINSTEBR.
FØRERVERN
TRANSMISJON
TYPE
19,5
3
1,1 l
840 kg
2,86 m
110 cm
Veltebøyle
8+8
Mek vendegir
MF 1547
46
4
2,2 l
1640 kg
3,41 m
153 cm
Veltebøyle
12 + 12
Mek vendegir
MF 1547
46
4
2,2 l
1800 kg
3,41 m
153 cm
Førerhus m /aircon
12 + 12 DynaQPS
Kløtsjfritt vendegir,
4-trinns hurtiggir
MF 1547
46
4
2,2 l
1800 kg
3,41 m
153 cm
Førerhus m /aircon
Trinnløs
Hydrostatisk
16
BLI MED TIL MASSEY FERGUSONS
FREMTIDSVISJON I FRANKRIKE
MASSEY FERGUSON INVITERER NORSKE KUNDER TIL FRANSKE BEAUVAIS DEN 25. TIL 27. AUGUST FOR
­VISION OF THE FUTURE 2014. HER KAN DU PRØVEKJØRE DE NYESTE MF-MASKINENE, TREFFE KOLLEGAER
FRA HELE NORDEN OG FÅ NY KUNNSKAP SOM KAN GI DEG BEDRE LØNNSOMHET.
Massey Ferguson og deres samarbeidspartnere jobber ­kontinuerlig
med å utvikle en ny generasjon effektive, smarte maskiner og nye
landbruksteknikker for neste generasjonen bønder. I 2012 ble
­arrangementet Vision of the Future gjennomført for første gang, og
nå inviteres igjen bønder fra hele Europa til Beauvais, rett nord for
Paris.
Møt også fagfolk fra flere sektorer i inn- og utland, inkludert
norske Ole Christen Hallesby som vil holde foredrag om gardsdrift i
moderne tid og om gardsoverdragelse. I tillegg kan du kjøre de aller
nyeste MF-modellene, og få med deg kunnskap hjem som bidrar til
å gjøre gårdsdriften mer lønnsom.
Arenaen er MF-campus på LaSalle i Beauvais. På turen reiser
du sammen med bønder fra hele Norge og ansatte fra Eiksenteret.
Avreise blir på ettermiddagen 25. august, med retur på morgenen
den 27. august. Turen er delvis sponset av Massey Ferguson, Eikmaskin og Eiksenteret, og det er begrenset med plasser. Ta kontakt
med ditt lokale Eiksenter hvis du ønsker å delta. Du kan lese mer
om arrangementet på www.masseyferguson.com/vision.
VELKOMMEN TIL
FENDT I WADENBRUNN
OVER HUNDRE TRAKTORER I FELT, LIKE MANGE UNDERLEVERANDØRER SOM STILLER UT OG RUNDT
60 000 BESØKENDE ER RAMMEN NÅR FENDT INVITERER TIL SIN POPULÆRE FELTDAG I TYSKE
WADENBRUNN 27. AUGUST. DER MØTER DU BLANT ANNET EIKSENTERET.
– Dette er et utrolig populært arrangement for ­Fendt-interesserte
i hele Europa. AGCO viser frem det nyeste Fendt har å by på for
2015 og 2016, det er show fra scenen, demokjøring, et stort telt
med musikk og mat og muligheten til å treffe de som har vært
med å utvikle Fendt-traktorene, forteller produksjef J­ørgen
Skjelin hos Eikmaskin.
Fendt feltdag arrangeres annenhvert år. I tillegg til traktorer
viser de frem Fendt Katana, Fendt treskere og Fendt presser.
Den enkleste måten å komme seg dit er å fly til Frankfurt og ta
buss eller leiebil videre en time østover mot Wadenbrunn.
– Vi arrangerer ingen felles tur i år, men kommer til å være
til stede under feltdagen for å ta i mot norske kunder. Stemningen er unik, med mange mennesker, et stort utvalg traktorer
og ­muligheten for å møte gårdbrukere fra hele Europa som tar
turen hit, sier Skjelin.
Følg med på www.eiksenteret.no for mer informasjon.
17
FORSKJELLEN
LIGGER I DETALJENE
VARIOGUIDE A
Med VarioGuide k
økt effektivitet og
Guide betjenes vi
også benytte det
forberedt for det p
bruken av flere sy
FENDT 500 VARIO HAR EN REKKE UNIKE DETALJER SOM SKILLER DEN FRA KONKURRENTENE.
HER ER ET UTVALG – FRA VISIOPLUS FØRERHUS TIL SMART GJENNOMFØRING AV KABLER.
MER KOMFORT
Enestående VisioPlus førerhus
• Alle funksjoner i én terminal
• Færre håndbevegelser hver dag og mer presist arbeid
• VarioGuide automatisk sporfølgingssystem
for første gang i denne hk-klassen til Fendt
• Fjæringskonsept med sjokkdemper på trepunkts­-
hydraulikken sammen med sete- og førerhusfjæring,
samt forakselfjæring
o
49
500 Vario-serien tilbyr enestående sikt rundt hele
traktoren. Frontvinduet og høyre sidevindu er hele
enheter som gir fri sikt til redskapene.
FULL SIKT RUNDT HELE TRAKTOREN
99o
o
82
30o
96o
Siktvinkelen oppover er tredoblet takket være den
buede frontruten. Sikten nedover er også optimalisert,
så du ser rundt hjulene og over frontmontert utstyr.
KRAFTIG KJØLESYSTEM
Den kompakte kjøleenheten har svært enkel tilgang for
rengjøring, takket være god plass mellom r­ adiatorene
og det flate “gulvet”. Den smarte ­varmeveksleren
sikrer lavere temperatur på hydraulikk- og
­transmisjonsoljen. Dette påvirker effektiviteten
og levetiden på traktoren positivt.
INTEGRERT FRONTHYDRAULIKK
Fronthydraulikken er en integrert del
av den kompakte traktoren. Dette
sikrer høy sikkerhet og oversikt
over redskapet.
Uten VarioActive
En omdreining på
rattet =26,6o
Med VarioActive
En omdreining på
rattet =43,3o
VARIOACTIVE STYRING
VarioActive styring aktiveres med et tastetrykk og
endrer utvekslingen på rattet. Den justere seg i forhold
til bevegelsen på rattet og fremdriftshastigheten. Dette
øker betjeningskomforten ved frontlasterkjøring på
trange plasser og på vendeteigen.
HJØRNELYS
BEST BELYSNING
Hjørnelysene lyser opp området foran og
rundt ­forhjulene. Dette gir en suveren sikt
framover i mørket.
Lysene på 500 Vario er unike. Arbeidslysene er “cross-eyed”.
Det hindrer skyggevirkninger og refleksjoner, og føreren får
et ­optimalt opplyst område rundt traktoren.
18
AUTOMATISK SPORFØLGING
INTEGRERT ANTENNE I TAKET
kan føreren fokusere fullt og helt på redskapen. Du får
g bedre kvalitet på arbeidet, selv ved dårlig sikt. Vario­
ia Varioterminalen og kan i tillegg til USAs GPS-satellitter
russiske GLONASS-satellittsystemet. VarioGuide er også
planlagte europeiske Galileo-systemet. Den parallelle
ystemer sikrer at systemet er pålitelig.
På få minutter kan antenneenheten flyttes til andre Fendttraktorer som er klargjort for VarioGuide. Antenne, mottaker og
gyrokompass er montert i en kompakt enhet fullstendig integrert
i taket. Antennen er beskyttet mot utvendige påvirkninger som
slag fra grener og ikke minst tyveri.
MER SIKKERHET
Bedre oversikt takket være store glassområder
i VisioPlus-førerhuset og vidvinkelspeil
• Koordinert chassis og fjæringssystem
for maksimal sikkerhet
• Svært effektive bremser for sikker
oppbremsing
• Hydraulisk tilhengerbrems som aktiveres
når håndbrekket aktiveres
TMS OG GRENSELASTREGULERING
Fendt Vario har automatikkfunksjoner som
optimaliserer kjøringen. ­Tractor Management System (TMS) styrer motorturtallet og
­utvekslingen i t­ransmisjonen for å sikre så lavt
drivstofforbruk som mulig. Automatisk grenselastregulering justerer motorbelastningen etter
den enkelte ­arbeidsoppgaven.
INTEGRERT KABELGJENNOMFØRING
Fendt har en smart løsning for kabler fra redskaper
bak som skal inn i førerhuset. Bakvinduet kan
­lukkes helt, og kabelgjennomføringen sikrer at
støv og støy holdes på utsiden.
BETJENING VIA KNAPPER
ELLER BERØRINGSSKJERM
Både berøringsskjermen og navigasjonsknappene
på Varioterminalen kan benyttes til å navigere og
til enkelt å bytte menyinnstillinger.
ISOBUS REDSKAPSSTYRING
ISOBUS redskapsstyring er perfekt integrert i
7’’- og 10.4’’ Varioterminalen (ikke på Power-­
versjonen). Redskapen blir betjent med t­erminalen
og multifunksjonsspaken hvis den støtter
­redskapen. Da trenger du ikke ekstra terminaler.
INDIVIDUELL KJØREMODUS
Kjøremodus kan velges individuelt, avhengig av hva
slags arbeid du skal utføre. Føreren kan velge kjørepedalmodus og betjene fremdriftshastigheten med
foten, eller alternativ betjening av hastigheten med
kjørespaken, der du også har fire akselerasjonstrinn.
Førerhusets plassering gir optimal sikt
forover og ­bakover. ­Komponentene er
­montert for ikke å hindre sikten.
Et ­eksempel er hydraulikkblokkene for
s­poleventilene bak, som er plassert på
høyre side under førerhuset. Bakvinduet er
dessuten buet i n­ edkant, slik at sikten til
trekkstengene og trekkroken blir best mulig.
FØLG-MEG-HJEM-LYS
Integrert følg-meg-hjem-lys gjør at føreren kan
forlate førerhuset trygt og sikkert selv i mørket.
Hovedlysene fortsetter å lyse en stund etter at
traktoren er stoppet, som på en moderne bil.
19
DET LØNNSOMME VALGET
LAVT DIESELFORBRUK, ESG-AVTALE MED FEM ÅRS GARANTI, TRINNLØS TRANSMISJON
OG HØY ANNENHÅNDSVERDI; DET ER MANGE GODE GRUNNER TIL Å VELGE FENDT.
Fendt betyr kvalitet i alle ledd, og velges av ­stadig flere som er opptatt
av kostnads­
effektivitet per hektar. Her finner du teknologi mange av
­konkurrenten fortsatt bare drømmer om, og ­etablerte løsninger som Variotransmisjon og den drivstoffbesparende SCR-teknologien i ­kombinasjon
med TMS. Det er noen av årsakene til at ­annenhåndsverdien er høy på
disse ­traktorene.
Velger du Fendt får du tilgang til skreddersydd ­
finansiering fra AGCO Finance og den tilpassede
ESG-service­pakken som gir deg full ­kontroll på
vedlikeholds- og r­
eparasjonskostnadene.
Allerede når du kjøper traktoren kan du
planlegge vedlikeholdsarbeid til faste,
­attraktive priser.
Vellykket
økonomisk
styring
avhenger av e­ffektivitet. Fendt har
som mål å være den beste innen
kostnadseffektivitet per hektar og
­
­kilometer og inngår ikke k­ ompromisser.
20
RAUCH AXEO HYDROKONTROLL
GODE NYHETER FOR DEG SOM TILBYR PROFESJONELT VINTERVEDLIKEHOLD: HYDRAULISK
STYRING AV HASTIGHETEN PÅ SPREDESKIVENE KOMBINERT MED QUANTRON-K GIR DEG
BEDRE KONTROLL OVER FORBRUKET OG DERMED LAVERE KOSTNADER.
Høsten 2013 ble styringsboksen QUANTRON-K for Rauch
Axeo lansert under Agritechnica. Nå får du også Rauch Axeo
hydrokontroll for hydraulisk styring av spredeskivene på
­
­modellene AXEO 2.1, 6.1 og 18.1 med hydraulisk drift og
­kapasitet mellom 250 og 1500 liter.
Hydraulisk styring av hastigheten på spredeskivene gjør at
du kan justere spredebredden ved et tastetrykk. Dermed kan
du enkelt justere arbeidsbredden fra 0,8 meter til 8 meter på
begge sider av sprederen. Du blir mer effektiv på trange veier,
og kan enkelt begrense sidebredden når du
for eksempel strør på en parkeringsplass.
Du får mer andre ord maksimal sprede­
nøyaktighet.
Rauch Axeo hydrokontroll gir deg også
automatisk stenging og stopp av skivene
ved stopping i kryss. Har du salttyper som
er ­ømfintlige for å bli knust er dette en god
løsning. I tillegg dokumenterer styrings­
­
boksen forbruket av spredematerialet, noe
stadig flere sluttkunder etterspør.
Med styringsboksen QUANTRON-K og Rauch Axeo hydrokontroll for hydraulisk
styring av spredeskivene er du sikret maksimal spredenøyaktighet og uslåelig
skånsomhet mot spredematerialet.
21
EN SESONG MED NY SLÅMASKIN
ETTER ÉN SESONG OG 1500 MÅL NYSLÅTT GRAS, ER AUDUN STÅLESEN
GODT FORNØYD MED SIN KUHN FC 3160 TCD SLÅMASKIN. DET ER
­SPESIELT DEN VEDLIKEHOLDSFRIE SLÅTTEBJELKEN SOM HAR
FANGET OPPMERKSOMHETEN HANS.
))
– Jeg har kjørt Kuhn i 13-14 år nå, først en Kuhn 240 og
så en Kuhn 302. Sistnevnte kjørte jeg vel 20 000 mål med,
forteller Audun Stålesen.
Gården hans ligger på Vanse i Farsund. Der ­produserer
han 170 tonn melk årlig, og nylig bygde han et nytt
­slaktegrisehus for 2100 slaktegriser, så det blir omtrent
160 tonn svinekjøtt i tillegg. Han har 100 mål korn og 300
mål gras til eget bruk. I fjor investerte han i en Kuhn FC
3160 TCD slepeslåmaskin med senterdrag, og har slått
omtrent 1500 mål gras med den.
– Det jeg slo i fjor var på eget bruk og hos en kompis
som driver melkebruk i nærheten. Han var meget godt
fornøyd med stubbhøyde på 8-10 cm samtidig som det
ble jevnt kuttet i forhold til bakken. Kuhn FC 3160 skjærer
veldig fint; spesielt under vanskelige forhold. Oppheng
FREMKOMMELIGHETEN INN PÅ JORDET ER VELDIG
BRA. DU KOMMER ENKELT RUNDT OG KAN SVINGE
BEGGE VEIER.
22
og fjæring er også veldig bra, og jeg må si den svarer til
­forventningene.
GODE RESULTATER. Terrenget i området er stort sett flatt,
med noe myrjord og noe sandjord.
– Det var først og fremst den forbedrede slåttebjelken
som fanget oppmerksomheten min, men fjæringen har
også blitt bedre. Det merker du godt hvis du for eksempel
treffer jordfast stein.
Den sentermonterte slepeslåmaskinen kan kjøres både
på venstre og høyre side av traktoren.
– Fremkommeligheten inn på jordet er veldig bra. Du
kommer enkelt rundt og kan svinge begge veier. Det går
veldig greit på vendeteigen også, forklarer Stålesen.
ENKEL I BRUK. Kuhn FC 3160 kan enkelt stilles om fra
r­anking til bredspredning, og Stålesen har forsøkt begge
deler.
– Det er lett å stille om maskinen. Selv om det fuktige
været gjorde at jeg ikke kjørte veldig mye bredspredning i
Audun Stålesen fra Vanse i Farsund har i en sesong
kjørt den nye Kuhn FC 3160 TCD slepeslåmaskin med
senterdrag. Han er spesielt fornøyd med den forbedrede
slåttebjelken og fjæringen, og mener maskinen svarer til
forventningene. Foto: Martine Petra Hoel.
KUHN MED NYTT OPPLÆRINGSSENTER
Før jul 2013 åpnet Kuhn sitt nye opplæringssenter i franske Alsace. Årlig vil tusenvis
av ­mekanikere og sluttkunder gjennomgå opplæring i det 5700 m2 store senteret, som
­inkluderer et eget elektronikkrom og to haller med løftekraner.
Med mer avansert utstyr blir riktig kunnskap om hvordan du får mest mulig ut av utstyret stadig
viktigere for norske bønder. For Kuhn er opplæring selve kjernen i dagens og fremtidens virksomhet. Det er nøkkelen til å gi kundene en merverdi, og samtidig viktig for å kunne utvikle stadig
bedre og mer avanserte maskiner som gjør landbruket mer effektivt.
Kvalitet og måltall er knyttet til produksjonskostnader, teknologisk utvikling, større krav fra
kundene og kontinuerlig utvikling innen landbruket. Det er mange årsaker til at Kuhn nå har
­investert i overkant av 35 millioner kroner i et nytt opplæringssenter midt i Europa.
fjor, så var det jeg kjørte bra. Ved rankelegging blir rankene
veldig luftige og fine, også ved legde, forteller han.
De store 400/60x15,5-hjulene er gode å ha ute på
­jordet.
– Jeg vet noen av konkurrentene veier mindre, men det
er kvaliteten som gjør at maskinen er tyngre. Dette henger
sammen.
LITE VEDLIKEHOLD. Slåttebjelken er innsatt med olje og er
nærmest vedlikeholdsfri.
– Vedlikeholdet er enkelt og de smørepunktene som
finnes kommer jeg lett til. Du justerer stubbehøyden med et
håndtak på den ene siden, og under transport låser fjærene
seg. Det er enkelt å bytte kniver også.
Som god kunde av Eiksenteret Lyngdal har Stålesen
blant annet en MF 6470 og en MF 6455 på gården. Han er
fornøyd med samarbeidet med Eiksenteret.
– De stiller opp når jeg trenger det, samtidig som jeg
føler jeg blir hørt når jeg kommer med innspill. Derfor
­kommer jeg tilbake til dem, understreker han.
OVERFØRING AV KUNNSKAP
Å designe og produsere landbruksredskap er ikke lenger nok. Kuhn sitter på mye kunnskap om
optimal bruk av sine produkter som de ønsker å overføre til sine partnere og kunder.
Kuhns nye opplæringssenter i franske Monswiller i Alsace er på totalt 5700 m2. Det rommer
både lokaler for teori og praktisk opplæring. Her inviteres partnere til å møtes og utveksle verdifull
erfaring, og kundene kan dele sine utfordringer, komme med innspill til utviklerne og få råd fra de
samme menneskene som bygger maskinene de selv bruker i det daglige.
EN UNIK MULIGHET
Bare i Frankrike vil over tusen personer årlig gjennomgå opplæring ved det nye senteret. Her er det
topp moderne utstyr på alle nivåer.
Det nye opplæringssenteret omfatter fem undervisningsrom (hvorav to er spesialisert innen
­teknisk support med tilhørende workshops), et eget elektronikkrom utstyrt med bærbare PC-er, to
haller på henholdsvis 200 m2 og 400 m2 utstyrt med løftekraner, samt en egen utstillingshall som
viser de siste nyhetene fra Kuhn.
Kuhn har åpnet sitt nye opplæringssenter i Frankrike. I det 5700 m2 store senteret kan norske
selgere, mekanikere og kunder få opplæring i den nyeste Kuhn-teknologien.
23
SATSER I HAVGAPET
HUGO ALBRIKTSEN SATSER SAMMEN MED DATTEREN ELISABETH OG SVIGERSØNNEN ODD RIKARD
PÅ GÅRDSDRIFT OG MASKINFIRMA I HJEMBYGDA LEINES. SISTE TILSKUDD I MASKINPARKEN
ER EN MF 5612 MED FABRIKKMONTERT LASTER OG LAVPROFILHYTTE.
– Jeg overtok gården etter besteforeldrene mine. Så
har datteren min Hege Elisabeth og mannen hennes
Odd ­Rikard Bredal kjøpt seg gård fem k­ilometer
unna her. Sammen med Rikard har jeg startet
maskinfirmaet Leines Maskinservice, forklarer Hugo
Albriktsen fra Steigen i Nordland.
Med utsikt mot Vestfjorden og Lofoten driver han
kjøttproduksjon på sau og storfe, og har cirka 200
dekar gras.
– Både Hege Elisabeth og Odd Rikard er lærere,
og driver gården ved siden av. Maskinfirmaet gir
oss flere bein å stå på. Så er tanken at de også kan
overta denne gården på sikt.
INN I MØKKAKJELLEREN. Rett over jul fikk Albriktsen sin nye MF 5612 med Dyna 4-transmisjon,
lavprofilhytte og fabrikkmontert laster. Den erstattet
))
en MF 4355 som hadde gjort sin plikt. Med sine 4,8
tonn egenvekt er MF 5612 en forholdsvis lett traktor
i forhold til antall hestekrefter.
– Jeg ønsket en traktor med større motor
og ­lavere ­tyngde. Det er greit å ikke ha for tunge
­redskaper på jordet. MF 5612 er dessuten sterk
nok til å kjøre totrinnsfresen vi bruker om vinteren,
og med lavprofilhytten kommer den inn i møkka­
kjelleren til Odd Rikard. Den gamle var akkurat 5 cm
for høy, forteller han.
last eller med Tellefsdal-plogen foran. Det er små
detaljer som bidrar til å gjøre den til en veldig fin
lastertraktor.
Etter et halvt år er erfaringene med den nye MF
5612-modellen gode.
– Jeg liker den bare bedre og bedre. Den har
kraft nok, og er en kvikk og lettvinn arbeidsmaskin.
Hydraulikken fungerer fint og støynivået er a­ dskillig
lavere enn på f­orgjengeren, omtrent som på
­stortraktoren.
OVERRASKENDE GOD LASTER. Den største overraskelsen på den nye traktoren er den fabrikk­
monterte lasteren.
– Det virker som om den er montert litt nærmere
­traktoren og har et bedre balansepunkt. Det gjør den
mer behagelig når jeg kjører med rundballer, litt tung
TELEFON FRA KOMMUNEN. Bakgrunnen for
maskinfirmaet var en telefon fra kommunen.
– De trengte noen til å brøyte, og det var starten
EIKSENTERET BODØ HAR MANGE FLINKE
SERVICEFOLK SOM ER UTROLIG EFFEKTIVE.
I havgapet mot Vestfjorden og Lofoten har Hugo Albriktsen fra
Steigen i Nordland gård. Ikke langt unna driver datteren og
svigersønnen sin gård. Sammen har de startet eget maskinfirma,
som blant annet brøyter for kommunen og rydder kraftledninger.
Fra venstre: Rikard, Hege, Odd Rikard og Elise. I døra Hugo og
Elisabeth. Foto: Karoline Pettersen.
24
på Leines maskinservice, forklarer
Albriktsen.
ENKLERE OG MER FLEKSIBEL BETJENING
Med elektronisk lasterspak på en firesylindret MF 5600-traktor, får du logisk og intuitiv ­betjening.
Nytt tilleggsutstyr gjør at du ved hjelp av en vippebryter på høyre sidekonsoll bestemmer om
spaken skal betjene lasteren eller uttakene bak.
Brøytingen har vært hovedgeskjeften, men de
tar også på seg andre oppgaver.
– Vi driver litt leiekjøring i slåtten og rydder
­kraftledninger for det lokale kraftlaget. Så får vi
­vurdere om vi eventuelt kjøper inn mer utstyr og
satser videre.
SATSER PÅ SAMARBEID. Albriktsen og sviger­
sønnen ­samarbeider med to andre lokale bønder
om slåtten.
– Alle bidrar med maskiner inn i samarbeidet.
Jeg har en Kuhn FC 300 slåmaskin som har vart i
mange år. En utrolig driftssikker og god maskin.
Som trofast Eik-kunde har han også
en MF 7475 med Dyna VT-transmisjon på
gården, og en del ­annet Eik-utstyr.
– Eiksenteret Bodø har mange flinke
servicefolk som er utrolig effektive. Jeg
kan ringe når jeg trenger hjelp, og de
stiller opp på kort varsel, sier Albriktsen.
På de nye 4-sylindrede modellene i MF 5600-serien kan du ­velge
mellom mekanisk og elektronisk lasterspak. Den ­
mekaniske
­lasterspaken styrer en egen ventil som benyttes kun til lasteren,
mens den elektroniske varianten også ­benyttes til å styre to av
uttakene bak.
Det er modellene MF 5611, MF 5612 og MF 5613 som har
mulighet for elektronisk lasterspak. Det gir en meget ­komfortabel
betjening av for eksempel en slepeslåmaskin. Fram- og tilbakebevegelsen av spaken brukes til løft og senk, mens ­sidebevegelsen
brukes til å styre slåmaskinen sideveis. Du får en logisk og intuitiv
betjening, perfekt plassert i høyre armlene.
STOR FLEKSIBILITET
Du velger mellom betjening av laster eller for eksempel s­ låmaskin
enkelt, ved å koble til den ene eller andre enheten. Er lasteren
tilkoblet og ingenting bak, styrer spaken lasteren. Kobler du fra
lasteren og kobler til slangene fra slåmaskinen bak, fungerer
­spaken på slåmaskinen.
Den elektroniske lasterspaken er også ideell til å styre ­sving av
tut og nedbrekks-klaff på en snøfreser, men mange vil da gjerne
beholde lasteren på. Derfor har GKN utviklet et nytt tilleggsutstyr
som gjør at du ved hjelp av en vippebryter på høyre sidekonsoll
kan bestemme om spaken skal betjene lasteren eller uttakene
bak.
Nytt tilleggsutstyr gjør at du ved
hjelp av en vippebryter kan velge om
den elektroniske lasterspaken på en
­firesylindret MF 5600-traktor skal
betjene lasteren eller uttakene bak.
Det gir traktoren økt fleksibilitet.
NYTT TILLEGGSUTSTYR
Tilleggsutstyret monteres av Eiksenteret. Kort forklart stenger det
oljestrømmen til enten lasteren eller uttakene bak, avhengig av
­hvilken posisjon bryteren er i. Dermed kan du enkelt styre om s­ paken
skal virke på lasteren eller snøfreseren, uten å måtte koble fra én av
enhetene.
Tilleggsutstyret består av åtte åpne/stenge-ventiler (fire ved laster-tilkoblingen og fire ved uttakene
bak) som sørger for å åpne eller stenge etter behov. Stengeventilene er 100 prosent lekkasjesikre.
­Henvend deg gjerne til Eiksenteret hvis du har spørsmål.
Odd Rikard Bredal i den nye MF 5612.
Hurtiggirene på lasterspaken er veldig
hendige å bruke. De virker alltid på
samme måte, uavhengig av hvilken
posisjon de andre spakene står i, og
er kanskje den beste måten å gire
traktoren på. Foto: Karoline Pettersen.
TEMA: POTET OG JORDARBEID
FORDELENE VED
STRENGLEGGING
I ENGLAND STRENGLEGGES 90 PROSENT AV POTETAREALENE. DET HANDLER IKKE BARE OM
Å FJERNE STEIN, MEN OM Å SKAPE LØSE SETTEBED MED ENSARTET JORD SOM GIR BEDRE
KVALITET PÅ POTETENE, AKKURAT SLIK MARKEDET ETTERSPØR.
26
En strenglegger gir løse settebed med
ensartet jord som gir bedre kvalitet på
potetene.
))
NÅR DU STRENGLEGGER MED FASTE HJULSPOR ER DET
VESENTLIG MINDRE PAKKING DER POTETENE VOKSER.
Før du kan strenglegge jorda driller
du opp jordet med en bedformer.
Har du sett en pose franske Amadinepoteter
i ­
butikken? Engelske bønder har sine tøffeste
konkurrenter rett over den engelske kanal. Der
­
er jordforholdene så gode at de produserer pene
­poteter med jevn størrelse og fasong. Derfor er nå
90 prosent av engelske potetarealer strengelagt.
– I England kjører de med bedplog på høsten
og legger opp strengleggersenger. Så bearbeider
de til dels kraftig, og gjerne med fres i tillegg, på
nytt om våren. Det gir løse settebed med ensartet
og løs jord. Dermed får engelske bønder bedre
kvalitet på potetene og kan konkurrere med fransk­
mennene, forklarer produktsjef Ole Jørgen Baarlid
hos ­Eikmaskin.
LÆRTE AV ENGELSKMENNENE. I vår var Baarlid
sammen med kunder og ansatte fra Eiksenteret i
nettopp England for å lære. De tok med seg flere
nyttige tips hjem.
– Det er stadig strengere krav til kvaliteten på
poteten i Norge. Forbrukere som ikke har spesielle
preferanser velger etter utseende, og mange bønder
sliter med lønnsomheten når de ikke får levert. Da
kan strenglegging være en løsning.
Gode bed gir optimale vekstforhold for ­potetene
og gjør innhøstingen enklere. Da blir det færre
­skader også.
– Vokser potetene under gode forhold greier de
seg bedre mot mekanisk deformering, sier Baarlid.
SLIK FUNGERER DET. Når du strenglegger, er det et
tredelt system med storfårer, separering og setting
i seng.
– Første steg er å drille opp jordet med en
­bedformer. Optimalt sett lar du dette ligge i noen
dager, for å få varme og opptørking i jorda. Så kjører
du strengleggeren som skiller ut jord, klump og
stein. Dette gir en ensartet jord, mens steinene blir
liggende mellom fårene.
Steinene har to funksjoner:
de magasinerer varme, og
maskinene kan kjøre på dem senere i sesongen uten at det blir
jordpakking.
– Vi har sett et oppsving på
Etter noen dager, der jorda har tørket opp og blitt varmere,
salget av strengleggere i år,
kjører du strengleggeren for å skille ut jord, klump og stein.
primært rundt Mjøsa, i Trøndelag
og i deler av Vestfold, men også
ellers i landet blir stadig flere nå oppmerksomme på Bedre sålding av den steinfrie jorda gir større
fordelene dette gir.
høstekapasitet. Dét igjen kan gi bedre kvalitet, fordi
du kan høste under best mulig forhold. OPTIMALE VOKSEFORHOLD. Når bedene er klare
kan du sette potetene.
– Potetene settes i 25-30 cm løs jord, der den FLERE ALTERNATIVER. Eiksenteret tilbyr to ulike
varme, luftige og ensartede jorda uten klumper gir en alternativer for strenglegging. Det selges mest av
Grimme CS-modellen med stjernevalse.
raskere utvikling av potetplanten, forklarer ­Baarlid.
Presis plassering av settepoteten og et stort – Disse brukes ved tung, fuktig og klebrig jord,
jordvolum i drillen reduserer også faren for grønne eller hvis du for eksempel har jord med særlig høyt
innhold av humus.
poteter.
– Når du strenglegger med faste hjulspor er Alternativt til CS er en Grimme CW eller
det vesentlig mindre pakking der potetene vokser. ­kombibelte-modell med to stjernevalser sammen
Store mengder løs jord og effektive hyppeskjær på med spilebelte på den første utskillerenheten.
­setteren reduserer eller fjerner behovet for hypping. – Dette er en maskinvariant som flere ­norske
Samtidig får du bedre vanntilgang til plantene, fordi ­
potetdyrkere bør få øynene opp for. Den har
rotsystemet er bedre utviklet.
de samme gode utskilleregenskapene som
­CS-modellen, i tillegg til at den gir et enda mer
­ensartet og jevnt settebed.
BEDRE KVALITET. Fordi du får færre grønne, Begge variantene er maskiner med lavt
­misformede og skadde poteter øker andelen salgbar ­
vedlikeholdsbehov på grunn av den robuste
avling. Du får også en jevnere størrelse på potetene ­
drivlinjen med V-belte. RotaPower-aksel i frontmed strenglegging.
en på inntaket sikrer jevn mating og bryting av
– Vi har sett en betydelig reduksjon av ­jordmassen inn i maskinen.
sorteringsbehovet. Noen har ikke behov for – Dette hindrer at jorda legger seg foran på
­
­sorteringssystemer i det hele tatt. Ofte kan du beny- skjærrammen. Samtidig bidrar transportvalsen til
tte en rimeligere potethøster med enklere systemer god jordflyt inn i maskinen, slik at det ikke blir fastfor utskilling av stein og klump. Dessuten blir det kiling av flate steiner, sier Baarlid.
mindre slitasje og reparasjoner på høsteren, noe
som reduserer dødtiden, forklarer Baarlid.
27
TEMA: POTET OG JORDARBEID
DRILLFRES ET ALTERNATIV
PÅ LETTERE JORDARTER
BRUK AV BEDFORMER OG STRENGLEGGER KAN BLI DYRT OG OMSTENDELIG FOR NOEN PRODUSENTER.
HAR DU LETTERE JORDARTER, KAN EN GRIMME GF DRILLFRES GI DEG NOEN AV FORDELENE MED
STRENGLEGGING, MEN TIL EN RIMELIGERE PENGE.
))
Alle Grimme GF-modellene kan leveres for 75- eller 90 cm
radavstand. Den leveres som 2-rads, 4-rads, 6-rads eller
8-rads (sistnevnte kun ved 75 cm radavstand). Fresene
­leveres med drillformer for store og velformede driller, samt
trinnløst justerbare støttehjul som sikrer ekstra stabilitet.
Ved å bruke drillfresen før setting får du noen av de
samme fordelene som med strengleggingsteknikken: løs
og ensartet jord i store driller. Spesielt på lettere jordarter
uten stein og klump kan drillfresen være et godt alternativ
til mer tradisjonell jordarbeiding.
GRIMME GF DRILLFRES ER KRAFTIG DIMENSJONERT OG
SOLID BYGD, MED MULIGHET FOR TWIN DRIVE.
MODELL
GF 75-2
ARBEIDSBREDDE
1,55 meter
ANTALL
RADER
2
800 kg
GF 75-4
3,05 meter
4
1400 kg
64
GF 75-6
4,50 meter
6
2500 kg
92
8
2500 kg
124
GF 90-2
1,85 meter
2
900 kg
44
GF 90-4
3,65 meter
4
1600 kg
84
6
2500 kg
120
GF 75-8
GF 90-6
VEKT
ANTALL TINDER
(50X12 MM)
32
Har du lettere jordarter
uten stein og klump kan
Grimme GF drillfres
være et rimelig og godt
­alternativ til strenglegging.
28
ENKEL I BRUK. Etter harving/kultivering kjører du opp
driller. Tindene knuser klumper på begge sider av drillen,
og resultatet er et ensartet settebed med god jordstruktur
og partikkelfordeling. Ved å la drillen ligge noen dager før
setting, får du også en mulighet til å øke temperaturen i
drillen, som ved strenglegging. Dette er fordelaktig i forhold
til rask spiring og god utvikling av knollene.
Grimme GF drillfres er kraftig dimensjonert og solid
bygd, med mulighet for twin drive. Drillfresen kan justeres
til en fullbreddekultivator med noen enkle manuelle grep. I
kombinasjon med en setter kan du da utføre kultivering og
setting i én operasjon.
SOLID KONSTRUKSJON. Grimme GF drillfres er laget for
aktiv bruk og har en ekstra kraftig og solid drivlinje med
HD-girkasse og friksjonskløtsj. Rotorakselen har ekstra
kraftige kulelagere på begge sider, og tindene med ­herdede
spisser er skrudd med solide bolter i fastsveisede tindebraketter.
Alle modellene har samme solide konstruksjon og lager
det samme volumet i drillen. Forskjellen ligger i radavstand,
antall rader og antall tinder. Det er mange modeller å velge
mellom, så du finner en som er tilpasset akkurat dine ­behov.
SATSER I SOLØR OG GLÅMDALSREGIONEN
ETTER INITIATIV FRA GEIR ARNE SKYRUD HAR EIKSENTERET KLØFTA OG EIKSENTERET ELVERUM
GÅTT ­SAMMEN OM ET FELLES VERKSTED PÅ GÅRDEN HANS I GRUE KOMMUNE, FOR KUNDER FRA
SOLØR OG KONGSVINGER. SKYRUD HAR LANG ERFARING OG ET GODT RYKTE I DISTRIKTET.
Geir Arne Skyrud sammen med senterleder Mads Lier fra Eiksenteret
Kløfta og selger Ola Neby fra Eiksenteret Elverum.
– Jeg er utdannet flymekaniker, men kom hjem til Solør for å drive gården. Jeg
­endte opp med å skru landbruksmaskiner i 14 år før jeg begynte som lærer på Solør
­videregående skole. Etter en periode der hadde jeg lyst til å skru mer igjen, og da tok
jeg kontakt med Eiksenteret på Kløfta, forteller Geir Arne Skyrud.
Verkstedet ligger på Østgarden på Namnå, nord i Grue kommune.
– Vi har hatt for dårlig dekning i Grue, og får nå et bedre tilbud til våre kunder, sier
Ola Neby ved Eiksenteret Elverum.
– Mange av bøndene i distriktet har fokus på korn og poteter, og er avhengig av
rask service i høstesesongen.
Det er spesielt kunder fra Kongsvinger og Solør-kommunene som nå får bedre
servicedekning.
– Dette er et unikt samarbeid. Begge Eiksentrene har nå fått et servicepunkt i
enden av ­salgsområdet, og vi kan samarbeide om deler for å få enda bedre dekning.
Vi mener god service er grunnlaget for å klare seg i denne bransjen, og det er derfor vi
satser som vi gjør, sier senterleder Mads Lier fra Eiksenteret Kløfta.
Geir Arne Skyrud er i alle fall fornøyd.
– Selv om jeg har gård, er det morsommere å skru enn å kjøre. Dette har jeg gjort
nesten hele livet, og drivkraften min er den gleden bonden viser når jeg kan reparere
en maskin, forteller han.
Verkstedet ligger langs Trangsrudveien mellom Glomma og riksvei 2, omtrent midt
mellom Flisa og Kirkenær.
29
SPENNENDE DALEN-NYHETER
DALEN KOMMER TIL HØSTEN MED TO NYHETER SOM GJØR SNØRYDDINGEN MER EFFEKTIV:
EN TELESKOP-TUT TIL TO-TRINNS FRESERE, OG HYDRAULISK KANTVINGE TIL ET UTVALG MODELLER.
Etter tilbakemeldinger fra entusiastiske kunder
har DALEN utviklet en teleskop-tut til alle sine
to-trinns fresere. Mange som fjerner snø fra
bynære områder bruker hjullastere til å kjøre
bort snøen. Med stadig økt tidspress er det
­viktig å være effektiv. Den nye ­teleskop-tuten
fyller ­effektivt ­lastekarmen med snø på kort tid.
Høyden på tuten reguleres av to ­hydrauliske
sylindere, og ved bruk av flere lastebiler gir det
store tidsbesparelser.
Den andre nyheten er en etterlengtet
hydraulisk kantvinge til flere av DALEN-­
­
snøfreserne. Kantvingen gjør det mulig å
­utvide eksisterende veibredde når det blir mye
snø. Samtidig gir høyden på 1,8 m
­ eter gode
muligheter for å skjære ned høye s­nøkanter.
­Kantvingen kan ­legges helt bak for å ­redusere
bredden på f­
­
reseren. Når den ­
treffer på
fjellknauser eller ­
andre hindringer som gir
motstand, opptar en akkumulator olje for å
­
­redusere skader.
En Fendt 724 påmontert DALEN snøfres med den nye
teleskop-tuten i arbeid på Folgefonna tidligere i vinter.
Den kommer i salg til høsten.
ETT ÅR MED EKSKLUSIVT
SAMARBEID HAR GITT RESULTATER
I ETT ÅR HAR TELLEFSDAL OG EIKSENTERET HATT ET TETT OG EKSKLUSIVT SAMARBEID OM
TELLEFSDAL-PRODUKTER. DET HAR VÆRT ET FRUKTBART SAMARBEID FOR BEGGE PARTER.
– Vi valgte Eiksenteret på grunn av kjedens fokus på kvalitets­
produkter. Etter ett år ser vi at det tette ­samarbeidet har gitt
flere fordeler og faktisk vært mer vellykket enn f­orventet.
Blant annet får vi en tettere dialog med sluttkundene om
hvordan produktene våre skal være i fremtiden, sier Lars Erik
Løvdal i Tellefsdal.
De er kjent for å være Norges største produsent av ­ploger
og har et komplett utvalg, fra små og enkle ploger til store
proffvarianter. Mange som driver med vintervedlikehold
kombinerer Tellefsdal-ploger med snøfreser fra DALEN.
– For oss passer Tellefsdals produktspekter godt ­sammen
med vårt eksisterende sortiment av kvalitetsprodukter. De
ansatte ute i ­Eiksentrene har fått større ekspertise på disse
produktene, og kundene får norske produkter tilpasset
norske forhold. Det er også en fordel at Tellefsdal er svært
fleksible når det gjelder kundetilpasninger, sier produktsjef
Gunbjørn Forbord hos Eikmaskin.
Lars Erik Løvdal i Tellefsdal, administrerende direktør
Trond Kjempekjenn i Eikmaskin og produktsjef for
Fendt, Jørgen Skjelin.
30
BEDRE DELEDISTRIBUSJON
EIKMASKIN HAR ANSATT JENS GJØLGA FOR Å STYRKE SATSINGEN PÅ DELER. HAN FÅR ANSVARET FOR
NORGE NORD FOR VINSTRA, MENS BREDE HØGSET FÅR ANSVARET FOR RESTEN. SAMTIDIG FORTSETTER
EIK-KJEDEN Å STYRKE KOMPETANSEN UTE HOS EIKSENTRENE.
– For at vi skal yte kundene best mulig service, er det viktig at
deleansvarlige på Eiksenteret er mest mulig oppdatert og ser hva
som ligger bak det nordiske lageret i København. Derfor tok vi
med ansatte fra hele landet til AGCOs hovedlager i franske Ennery
tidligere i år. Der fikk vi en nyttig gjennomgang av deres rutiner,
samt en tur til Kuhn-fabrikken som ligger ikke langt unna, forteller
Jens Gjølga.
Han kommer fra maskinutleiebransjen og ble i vinter ansatt som
én av to deleansvarlige i Eik-kjeden. Han vil ha ansvar for kunder fra
Vinstra og nordover, i tillegg til distriktene Gjøvik, Gran, Fagernes og
Gausdal. Resten av landet har Brede Høgset ansvar for.
– Norge er en langstrakt land. Ved å styrke staben får vi ansvaret
for færre Eiksentre hver, og kan gi bedre service og oppfølging på
deler. Jens vil også få et særlig ansvar for deler til GPS-systemene
VarioGuide og AutoGuide, forteller Høgset.
Etter noen måneder med opplæring er Gjølga klar for å trå til for
fullt fra sommeren.
– Det viktigste for oss er å ta vare på kundene og yte god service
etter hvert som stadig flere tar i bruk mer avansert teknologi. Det er
vi klare til, lover han.
Jens Gjølga (bildet) har, sammen med Brede Høgset,
deleansvaret i Eik-kjeden. Ved å styrke staben kan kjeden gi
de enkelte Eiksentrene bedre service og oppfølging, slik at
kundene får nødvendige deler enda raskere.
31
SLIK UNNGÅR DU FLATT BATTERI
DU HAR KANSKJE OPPLEVD DET; DU VRIR PÅ NØKKELEN OG INGENTING SKJER. FLATE BATTERIER
ER TAPT TID OG ARBEID OG DEN SURE ERGRELSEN SOM HENGER I RESTEN AV DAGEN.
– Trøsten er at det er enkelt å unngå, sier Jon Emil BergumFuruseth hos Exide Technologies AS, en av verdens største
batteriprodusenter og leverandør av velkjente Sønnak.
Det er ikke mye som skal til. Enkle forebyggende tiltak
gjør at batteriet på traktoren, skurtreskeren og gårdsbilen
fungerer optimalt og får forlenget levetid.
))
RIKTIG LAGRING. I sesongredskap, som står på lager mye
av tida, bør batteriet kobles fra det e­ lektriske systemet.
Selv små strømmengder til klokker, alarmer osv. vil tappe
batteriet og på sikt medføre skade på det.
Batteriet må være fulladet når det settes til lagring.
– Alle batterier har en viss selvutlading som viser seg
ved at hvilespenningen reduseres. Dersom spenningen
synker under 12,4 V må batteriet lades opp. Batterier som
ikke oppbevares fulladet risikerer å sulfatere og tape effekt.
Oppbevar batteriet kjølig, men frostfritt.
ALLE BATTERIER HAR EN VISS SELVUTLADING SOM VISER
SEG VED AT HVILESPENNINGEN REDUSERES.
32
– Et utladet batteri kan fryse og bli ødelagt ved normale
vintertemperaturer, minner Bergum-­Furuseth om.
BRUK OG VEDLIKEHOLD. Et batteri skal alltid være fastmontert og ha god ventilasjon. Hold poler og ­kabelsko frie
for belegg, og sørg for at batteriet er rent og tørt.
– Fukt og smuss kan lage små elektriske s­trømmer,
såkalte krypstrømmer, på lokket og øke selvutladingen.
På batterier som kan åpnes, bør du kontrollere syrenivået
regelmessig og om nødvendig fylle på b­atterivann.
­Startbatterier bør ikke d­ yputlades. ­Gjentatte ­dyputladinger
forkorter levetiden i b­ etydelig grad.
LADING. Selvutladingen i moderne batterier er lav, men
batterier i maskiner og kjøretøy som er lagret vil alltid s­ akte,
men sikkert miste kapasitet. Dette må k­ ompenseres enten
ved at batteriet lades opp med jevne mellomrom, e­ ller ved
hjelp av ­kontinuerlig vedlikeholdslading. Et helt fulladet
batteri måler 12,7V. Når det måler 12,4V eller ­lavere, er det
­utladet. På 12,5V er det på tide å lade.
– Her er det viktig å velge riktig lader for batteriet som skal lades, sier
­ ergum-Furuseth.
B
– Du bør bruke en som har temperatur­kompensering og dermed tilpasser
­ladespenningen etter temperaturen. Dessuten må den ha l­adeprofil tilpasset
batteriteknologien – AGM/GEL eller ­standard batterier med flytende syre, og så
må den være tilpasset batteristørrelsen, sier Jon Emil ­Bergum-Furuseth i Exide
Technologies AS.
SØNNAK MAXXIMA BEST AV ALLE PÅ KALDSTART
Sønnak Maxxima har høy kaldstarteffekt, lav vekt og god ­lademottakelighet.
Dessuten er det vedlikeholdsfritt, og det har en teknologi og konstruksjon
som gjør faren for syrelekkasje svært liten.
Sønnak Maxxima er et såkalt AGM-batteri. AGM står for Absorbent Glass Mat,
en teknologi der batterisyren er absorbert i glassflosseparatorer. Derfor er
batterikassen helt lukket. Det er ingenting å skru opp, ganske enkelt fordi
det ikke trengs – det er nemlig aldri behov for å kontrollere væskenivået i et
AGM-batteri. Absorbsjonsteknologien gjør også at det ikke er noe opp og ned
på batteriet. Det kan godt monteres liggende, og selv om et uhell skulle slå
hull på batteriet, får du ingen syrelekkasje.
GRUNNLAGT AV EDISON
Exide Technologies er en av verdens største batteriprodusenter. Det er dette
selskapet som utvikler og selger Sønnak-batterier, som du blant ­annet
finner originalt i Massey Ferguson og New Holland. Exide Technologies
ble grunnlagt i 1888 med selveste Thomas Alva Edison involvert. Navnet
er en ­forkortelse for ordene “Exellent Oxide”, eller med andre ord, oksid
av y­pperste klasse. Dette selskapet har nå overtatt tradisjonsrike Sønnak
Batterier som ble grunnlagt av ingeniør Francis Sønnichsen og kan føre sin
historie helt tilbake til 1910. I dag er Exide Technologies AS Norges største
leverandør av blyakkumulatorer og varemerket Sønnak fortsatt ledende på
det norske batterimarkedet.
TÅLER MYE JULING
Sønnak Maxxima er et svært kraftig startbatteri og velegnet til traktor og
­andre landbruksmaskiner. Det er svært robust med høy kompresjon i hver
plategruppe. Derfor tåler det kraftige vibrasjoner over langt tid. Batteriet har
fire koblingspoler både på toppen og på batteriets framside.
BEST AV ALLE PÅ KALDSTART
Sønnak Maxxima er det batteriet som gir den høyeste kaldstarteffekten og den
beste lademottakeligheten pr kilo batteri.
Batteriet har spiralceller. Det gir blyplatene større reaksjonsflate, noe som
gir høyere startstrøm. Selv om batteriet bare veier 18 kilo, gir det hele 800A i
startstrøm.
Et helt fulladet batteri måler 12,7V. Når det måler
12,4V eller lavere, er det utladet. På 12,5V er
det på tide å lade. Sjekk at laderen er tilpasset
batteriet og at den lader ­skikkelig, også når det
er kuldegrader.
Exide Technologies utvikler og selger Sønnak-batterier, det du blant annet finner originalt
i Massey Ferguson. Exide Technologies ble grunnlagt i 1888 med selveste Thomas Alva
Edison involvert. Sønnak, med tradisjoner helt tilbake til 1910, er fortsatt ledende på det
norske batterimarkedet.
Startbatteriet Sønnak Maxxima er velegnet til traktor og andre landbruksmaskiner.
Det gir den høyeste kaldstarteffekten og den beste lademottakeligheten per kilo
­batteri. Dessuten er det er svært robust og tåler kraftige vibrasjoner over lang tid.
SJEKKPUNKTENE FOR BATTERILADEREN
1
Batteriets levetid forkortes dersom det ikke blir ladet riktig. Her sjekkpunktene når du anskaffer lader:
TAKLER KULDEGRADER
Skal man være sikker på at
batteriet fungerer som det
skal, bør du velge en lader
som gir full opplading også i
minusgrader.
2
3
4
5
SEPARATE LADEKURVER
Standardbatterier og
GEL-/AGM-batterier er
basert på ulike teknologier
og fungerer forskjellig. Derfor
bør også laderens ladekurver
være ulike.
AVSULFATERING
Over tid kan batteriets
kapasitet reduseres på grunn
av sulfatering. Dette oppstår
ved gjentatte ufullstendige
oppladinger. En god lader har
et avsulfateringstrinn som
gjør at batterikapasiteten
gjenopprettes.
REKONDISJONERING
Sjekk om laderen har dette
spesial­designede ladetrinnet
som bidrar til å opprettholde
eller gjenopprette batteriets
opprinnelige kapasitet.
BESKYTTELSE MOT
OVERLADING AV
DEFEKTE BATTERIER
Sjekk om laderen er laget
slik at den ikke overlader
et defekt batteri.
Det forhindrer uhell.
33
SMÅKORN
MØT EIKSENTERET PÅ AGRISJÅ
EIKSENTERET HØNEFOSS UTVIDER
Landbruksmessa Agrisjå går av stabelen i Stjørdal 22. til 24. august i regi av
Trøndersk Landbruk. I 2011 besøkte over 30 000 personer messa, og arrangøren
venter rekordmange besøkende i år. Eiksenteret er på plass alle dager og viser
frem det meste av produktspekteret, fordelt på hele 1 200 m2 utstillingsplass.
I tillegg til traktorer, høstemaskiner og redskap har de en liten butikk inne på
området med salg av blant annet profilartikler.
Eiksenteret Hønefoss åpnet 1. januar ny avdeling
på Tvesøtrud gård i Vikersund. Her finner du både
verksted og butikk. I tillegg åpnet de nytt ­kontor
i Lier med tilhørende utstilling av traktorer og
­redskap i slutten av februar. Målet med utvidelsen
er å gi bedre service til større deler av Buskerud.
Eiksenteret Hønefoss
har åpnet ny avdeling på
Tvesøtrud gård i Vikersund.
Selger Rune Teigen
sitter på Eiksenteret
Hønefoss sitt nye
­avdelingskontor i Lier.
TRAKTORTREFF PÅ BIRI TRAVBANE
Eiksentrene i Mjøsdistriktet sammen med Jaren og Gausdal viser
­hestekrefter på Biri Travbane ­fredag 15. august kl. 11–17 og lørdag 16.
august kl. 11–16. Kom, se og opplev hestekrefter på Massey Ferguson- og
Fendt-traktorer. I tillegg vises
et bredt spekter av redskaper.
Møt produkt­
spesialister fra
Eikmaskin og lokale ­selgere til
en hyggelig prat. Fredag e­ tter
utstillingen er det hesteløp på
Biri. Lørdag er det familiedag
der barna får gratis ponni­
riding. Hold deg o­ ppdatert på
www.eiksenteret.no
EIKSENTERET PÅ
JAREN PUSSER OPP
Eiksenteret Jaren flyttet nylig inn i nytt verksted
og nyoppusset butikk rett over gaten for de gamle
lokalene. Den nye butikken er dobbelt så stor
og har også fått et nytt lager. Et topp moderne
­verksted øker kapasiteten og gir bedre arbeidsforhold for de ansatte. Eiksenteret Jaren søker i
disse dager etter nye medarbeidere til verkstedet.
Senterleder Ola Skiaker ved Eiksenteret Jaren
foran de nye lokalene.
EIKSENTERET PÅ DYRSKU’N
Dyrskufestivalen i Seljord arrangeres i år helgen 12. til 14. september.
­Eiksenteret er som alltid på plass når 80 000 personer fra hele landet møtes
til den største landbruksutstillinga og handelsmessa i landet. Dyrsku’n
lokker med stemning som i gamle dager, med stort folkeliv og ivrige
­handelsfolk. Utstillingen er åpen fra kl. 9-20 fredag og lørdag, samt kl. 9-18
på søndag. Hold deg oppdatert på www.dyrskun.no.
34
36