Transcript Bacheloroppgaven - Prosjekt Uganda

Prosjekt Uganda
Project Uganda
Bachelor i byggingeniør, institutt for byggfag
Avdeling for ingeniør- og økonomifag
Innleveringsdato: 2. juni 2014
Navn: Magnus Ek Knutsen
Øyvind Steine
Inge André Larsen
Eirik Bjørnestad
Olle Nyberg
1
Sammendrag
Oppgaven reflekterer arbeidsprosessen vi har vært gjennom for å bygge en barneskole i
Uganda. I oppgaven forteller vi om hvordan en gruppe studenter uten erfaring fra større
prosjektarbeid, kan organisere seg og bygge en barneskole 700 mil unna.
Oppgaven er delt i to:
Del én forteller om prosessen bak alt arbeidet som ledet frem til barneskolen. Her går vi
dypere inn i de praktiske, tekniske og kulturelle utfordringene, samt de økonomiske
utfordringene rundt prosjektet. Dette er de utfordringene vi mener er størst ved denne type
prosjekt. Gruppen hadde lite bakgrunnsmateriale og data å jobbe ut i fra, samt begrenset med
tid. Dette resulterte i mange utfordringer og begrensinger, spesielt utfordringer rundt
budsjettering og kommunikasjon.
Del to er en veileder for bygging av skoler i Øst-Afrika. Denne baserer seg på en studie av
guiden "Engineering Ministries International - East Africa, Architectural Design Guide"
(EMIEA). Vi supplementerte EMIEA guiden med våre egne erfaringer til en veileder for de
som ønsker å bygge skole i Øst-Afrika. Veilederen er skrevet på engelsk med et lett språk, for
på den måten å nå ut til flest mennesker. Vårt håp med veilederen er at den skal hjelpe andre
som ønsker å gjøre lignende prosjekt i fremtiden.
2
Forord
Denne bacheloroppgaven om skolebygging i Uganda markerer slutten på studiet byggingeniør
ved Høgskolen i Bergen. Oppgaven er arbeidet med i tidsrommet fra 3.semester til siste og
avsluttende 6.semester, våren 2014.
Først, rettes det en stor takk til gründeren av veldedighetsorganisasjonen Chime, Jenfrid
Stellberg, som gjennom hele prosjektet har bidratt med kunnskap, støtte og
erfaringsutveksling. Uten henne ville vi aldri ha kommet dit vi er i dag. Gjennom Jenfrid kom
gruppen også i kontakt med Arthur Musasizi og Hamidu Kaiza. De var våre prosjektledere på
byggeplassen i Uganda og skal bemerkes for deres engasjement, tålmodighet og stå på vilje.
I tillegg vil vi rette en stor takk til alle bedriftene som har gitt økonomisk støtte til prosjektet,
uten dem ville ikke dette blitt realisert. Vi vil også takke Ingeniører Uten Grenser, Høgskolen
i Bergen og spesielt EMIEA (Engineering Ministries International – East Africa) for faglig
støtte. Alle våre sponsorer og samarbeidspartnere er illustrert på neste side.
En takk rettes også til alle andre som ikke er nevnt, men som har hjulpet oss på veien med
realiseringen av prosjektet.
Til slutt vil vi takke veilederne Ane Margrete Lyng og Carolyn Ahmer ved Høgskolen i
Bergen for deres gode veiledning i hovedoppgaven. Vi ønsker også å gi en stor takk til Kari
Heggholmen for veiledning ved oppstart av prosjektet våren 2013.
Eirik Bjørnestad
Øyvind Steine
Olle Nyberg
Inge André Larsen
Magnus Ek Knutsen
3
Sponsorer og samarbeidspartnere
ASKELAND MOQVIST
BYGGTEKNIKER
4
Innholdsfortegnelse
1.0 Innledning............................................................................................................................. 7
1.1 Bakgrunn for valg av oppgave ......................................................................................... 8
1.2 Presentasjon av problemstilling, avgrensing og presisering ............................................ 9
1.3 Begrunnelse og presisering av problemstilling .............................................................. 10
1.4 Oppbygging av oppgaven ............................................................................................... 10
2.0 Rammene for prosjektet ..................................................................................................... 11
3.0 Metode ................................................................................................................................ 12
3.1 Organisering ................................................................................................................... 13
3.1.1 Intern organisering .................................................................................................. 13
3.1.2 Prosjektledelse ......................................................................................................... 13
3.2 Møter .............................................................................................................................. 14
3.2.1 Interne møter ........................................................................................................... 14
3.2.2 Eksterne møter ......................................................................................................... 14
3.3 Observasjoner ................................................................................................................. 14
3.4 Kontakter ........................................................................................................................ 15
3.5 Litteraturstudier .............................................................................................................. 15
3.6 Prosjektering................................................................................................................... 16
3.7 Medier ............................................................................................................................ 16
3.7.1 Medier for intern kommunikasjon........................................................................... 16
3.7.2 Massemedia ............................................................................................................. 17
3.8 Sponsorvirksomhet ......................................................................................................... 17
3.9 Pengeforvaltning ............................................................................................................ 18
4.0 Prosessen bak skolebygget ................................................................................................. 19
4.1 Partnere........................................................................................................................... 20
4.1.1 Resultat .................................................................................................................... 20
4.1.2 Drøfting og konklusjon ........................................................................................... 22
4.2 Sponsorer og markedsføring ......................................................................................... 23
4.2.1 Resultat .................................................................................................................... 24
4.2.2 Drøfting og konklusjon ........................................................................................... 28
4.3 Organisering ................................................................................................................... 29
4.3.1 Resultat .................................................................................................................... 30
4.3.2 Drøfting og konklusjon ............................................................................................... 32
5
4.4 Økonomi og korrupsjon ................................................................................................. 33
4.4.1 Resultat .................................................................................................................... 34
4.4.2 Drøfting og Konklusjon .......................................................................................... 39
5.0 Skolebygget ........................................................................................................................ 40
5.1 Prosjektering................................................................................................................... 71
5.1.1 Resultat .................................................................................................................... 71
5.1.2 Drøfting og konklusjon ........................................................................................... 74
5.2 Bygningsfysikk............................................................................................................... 75
5.2.1 Resultat .................................................................................................................... 75
5.2.2 Drøfting og konklusjon ........................................................................................... 78
5.3 Byggeskikk ..................................................................................................................... 78
5.3.1 Resultat .................................................................................................................... 79
5.3.2 Drøfting og konklusjon............................................................................................ 83
6.0 Avslutning .......................................................................................................................... 84
6.1 Konklusjon ..................................................................................................................... 84
6.2 Etterord ........................................................................................................................... 86
7.0 Kildehenvisninger .............................................................................................................. 89
8.0 Figurliste............................................................................................................................. 92
6
1.0 Innledning
I Uganda bor det over 30 millioner mennesker, 24,5% av disse lever under den nasjonale
fattigdomsgrensen(Globalis,2014). I dag er det ca. to millioner foreldreløse barn i Uganda. I
2015 forventes dette tallet å ha økt til hele fire millioner. Årsaken til dette er HIV/Aids,
malaria, fattigdom og krig(Bring Children From Streets, 2014). Mer enn 70 prosent av de
ugandiske barna som begynner på skolen, slutter før sjuende klasse. Tilsvarende tall for
nabolandene Rwanda, Tanzania og Kenya ligger på rundt 20 prosent(Magnussen, 2011).
Staten i Uganda prøver å få bukt med problemene rundt analfabetisme og utdanning og, i år
2014 dekket staten skolegang for fire barn per familie. Da gjennomsnittet for en kvinne i
Uganda er 6.1 barn så har de som regel ikke råd å sende alle barna på skole(UNESCO, 2012).
Det å bygge skoler og sørge for drift av disse er derfor et stort steg for å øke antallet og sørge
for at flere barn får mulighet til en skolegang.
Gjennom utdanning kan Uganda få muligheten til å ta steget ut av fattigdommen og gi barna
en bedre framtid.
Med bakgrunn i dette har vi valgt å bygge en skole i Uganda. Denne skolen skal bygges med
lokale materialer og arbeidskraft, og store deler av prosjektet skal ledes fra Norge. Vi vil og se
på prosessen bak skolebyggingen.
I det vi avslutter dette bachelorprosjektet er store deler av skolen finansiert og bygget ferdig.
Veldedighetsorganisasjonen Chime vil sørge for at resterende byggearbeid og finansiering blir
gjennomført, og vil stå for videre drift av skolebygget.
7
1.1 Bakgrunn for valg av oppgave
I andre semester, ved Høgskolen i Bergen fikk Olle Nyberg en idé for en litt annerledes
bacheloroppgave. Idéen utviklet seg til en plan om veldedighetsarbeid kombinert med faglig
kompetanse. Nyberg presenterte sine tanker for flere studenter som med en gang ble tent av
idéen - Prosjekt Uganda ble dannet.
Internt i gruppen ble idéen utviklet videre. Vi ville konstruere et bygg for de som ikke er født
med alle mulighetene som vi i Norden har. Samtidig ville vi bruke de kunnskapene som
gruppen har ervervet seg under studiene.
Gruppen fant raskt ut at det var vanskelig å finne informasjon fra tidligere byggeprosjekter i
Uganda. Generelt var det veldig lite informasjon om bygningskrav, materialer, utførelse,
kostnader og byggeskikk. Gruppen måtte derfor innhente informasjon på andre måter. Vi
måtte finne en samarbeidspartner med erfaring fra Uganda.
Etter at ha kontaktet mange forskjellige veldedighetsorganisasjoner, falt valget på
veldedighetsorganisasjonen Chime, som driver med hjelp til selvhjelp for kvinner i Uganda.
Jenfrid Stellberg, gründeren av Chime utdypet om situasjonen i Butiki, Uganda. Mange av
barna i landsbyen Butiki har ikke mulighet til en statlig skolegang. De fleste skolene er
private og tar terminavgifter. Skolemateriell og uniform skal betales av eleven uansett om det
er en statlig eller privat skole, dette er noe som går ut over den fattigste delen av
befolkningen. Behovet for skoler er stort, spesielt for de yngste, så valget falt naturlig på å
bygge en barneskole.
Gjennom Stellberg ble gruppen satt i kontakt med to lokale medlemmer i Chime Uganda,
Arthur Musasizi og Hamidu Kaiza. De kunne forklare mer om lokal byggeskikk.
Sammen kom gruppen frem til at arbeidet også skulle resultere i mer enn bare en skole, vi
skulle lage en veileder for hvordan konstruere en skolebygning i Øst - Afrika. Uansett om vi
klarte å finansiere prosjektet på nesten en halv million kroner eller ikke, så ville veilederen
være mulig å gjennomføre rent teoretisk.
8
1.2 Presentasjon av problemstilling, avgrensing og presisering
Vårt mål er å gjennomføre et byggeprosjekt i Øst – Afrika, fra start til slutt. Vi skal ta for oss
alt av planlegging, finansiering, dimensjonering og generell ledelse av et prosjekt. På denne
måten vil vi sitte igjen med nok praktisk og teoretisk erfaring til å utforme en veileder for
framtidige lignende bygg-prosjekter i denne regionen. For å lykkes er det vesentlig å finne de
utfordringer en kan møte i denne sammenheng, spesielt med tanke på forskjellen mellom
Norden og Afrika.
Prosjektet blir en barneskole i Øst-Afrika.
Med utgangspunkt i dette ønsker vi å besvare følgende problemstillinger:

Hvordan bygge en skole i Uganda med tanke på praktiske, tekniske og kulturelle
utfordringer?

Hvordan kan vi gjennomføre prosjektet på best mulig måte med tanke på utfordringer
som korrupsjon, økonomistyring, budsjettering, innsamling av midler og
markedsføring?
9
1.3 Begrunnelse og presisering av problemstilling
Ved arbeid i Øst-Afrika er det mange utfordringer. Vi mener at praktiske, tekniske og
kulturelle utfordringer er noen av de største utfordringene ved bygging av skole i Øst-Afrika.
Under praktiske utfordringer vil vi trekke fram byggeprosessen. For tekniske utfordringer vil
vi se på konstruksjon og bygningsfysikk, og for kulturelle utfordringer vil vi ta for oss
byggeskikk, sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA).
1.4 Oppbygging av oppgaven
Oppgaven vil bli delt i tre, der del én vil være denne rapporten, der vi beskriver prosessen og
prosjektet. Del to vil være vedlegg til del én der en vil finne bakenforliggende data og
beregninger. Del tre er en veileder for hvordan bygge skole i Øst-Afrika. Veilederen er
skrevet med lett forståelig engelsk med gode og enkle forklaringer rundt det tekniske. Dette er
for å gjøre den aktuell for så mange som mulig, også for de uten ingeniørfaglig bakgrunn.
Vi har valgt å bygge opp rapporten der vi begynner med en generell metode og teori for hele
prosjektet. Videre tar vi for oss prosessen med prosjektet, der vi går innom fagfelt som har
vært kritiske for prosjektet. Vi vil innledningsvis for hvert fagfelt se litt på teori og for så å
presentere resultatet.
Etter prosessen vil vi gå videre til produktet, som er skolebygget. Her vil vi redegjøre for
detaljene for konstruksjonen og selve byggeprosessen.
Avslutningsvis vil vi ha en diskusjon og konklusjon rundt oppgaven i sin helhet.
Vi mener at dette vil gi en god struktur på rapporten. Leseren vil her kunne lese prosessen og
produktet separat. Videre vil leseren kunne få muligheten til å gå dypere inn på hvert fagfelt
vi har vært innom, enten dette er for prosess eller produkt.
Gjennom oppgaven vil det ligge noen QR-koder, se Figur 1. Dette er linker
til filmer som illustrerer deler av prosjektet. For å lese QR-kodene må man
laste ned en QR-skanner til mobilen. Dette kan gjøres fra Appstore eller
Google play store. Figur 1viser en video av gruppen når de ankommer
landsbyen Butiki i Uganda. QR-koden linker til:
Figur 1, QR-kode
Ankomst til
Uganda
https://www.youtube.com/watch?v=qpcR-9tUSDc
10
2.0 Rammene for prosjektet
Det stilles krav til skolebygg i Uganda.”The Uganda Building Codes” viser til generelle
byggeregler, og ”Ministry of Education” setter krav til utforming av skoler.
Utover disse overordnede reglene var det lite informasjon, og få tekniske beskrivelser som vi
kunne anvende i prosjektet. Dette var blant annet fordi mye av detaljer og utførelser blir
beskrevet muntlig mellom arbeidere i Uganda. Mye av prosjektet ble derfor basert på
muntlige beskrivelser fra kontakter og senere en befaring. Vi ble etterhvert informert at
arbeiderene i Uganda stort sett bygget slik de hadde lært fra tidligere prosjekter og normalt
ikke endret byggeskikk fra dette (EMIEA, 2014)
For materialer var det også lite data, eller informasjon å finne. Vi fikk vite gjennom våre
lokale kontaktpersoner at tresorten som stort sett ble brukt var eucalyptus. Problemet med
dette er at det eksisterer alene i Uganda 17 forskjellige sorter av eucalyptus (Zziwa, Ziraba og
Mwakali, 2014). Det er ofte problematisk å skille mellom dem, og hver art varierer også mye
utifra vekstforhold og andre påvirkninger. Etter befaring på byggeplassen i Uganda så vi også
at trematerialet som ble brukt var veldig fuktig og dårlig tilkappet.
Betong er dyrt i Uganda og har gjerne lavere kvalitet enn vi har i Norge (EMIEA, 2014).
Dette er fordi betongen ofte blir blandet på stedet med dårlig tilslag og varierende mengder
vann.
Gjennom bilder og forklaringer fikk vi også vite at alt arbeidet ble gjort med ren fysisk
arbeidskraft. Dette utelukker dermed tyngre anleggsmaskiner som gravemaskiner, kraner o.l.
Dette gjelder også elektriske hjelpemidler som forskjellige typer sager, spikerpistoler,
armeringsavbitere osv. Det skyldes et lite stabilt strømnett og liten kjennskap til denne type
hjelpemidler.
Rammene og teori knyttet til de ulike fagfeltene i forbindelse med prosessen, vil bli beskrevet
innledningsvis for hvert hovedpunkt i prosessdelen av oppgaven.
11
3.0 Metode
I dette kapittelet vil vi trekke fram metodene vi har brukt i prosjektet. Disse metodene har
vært brukt til innhenting av informasjon og data, organisering og for utførelse
Som nevnt i innledning har det vært lite skriftlig informasjon og data rundt vårt tema, og vi
har dermed vært nødt til å tilegne oss informasjon på andre måter. Vi har vært nødt til å stole
mye på utsagn fra forskjellige parter og informasjon fra andre veldedighetsorganisasjoner.
For å svare så godt som mulig på problemstillingene har vi valgt forskjellige metoder.
Omfanget av en slik oppgave har gjort at vi ble nødt til å organisere oss godt, og vi fulgte
derfor metoder og framgangsmåter for godt teamarbeid. Noen var møtevirksomhet og
litteraturstudier, som vi brukte til innsamling av informasjon.
Generelt brukte vi kontakter og litteraturstudie gjennom hele oppgaven, altså både under
prosess og i utformingen av skolen.
For prosess og i utformingen av skolen måtte vi bruke litt forskjellige metoder og verktøy. For
prosessdelen vil vi gå innom temaene møter, media, sponsorvirksomhet, pengeforvaltning og
organisering. Tilsvarende for utformingen av skolen, vil vi se på prosjektering og metodene
bak dette.
En befaring burde også blitt gjort tidlig i prosjektet. Dessverre ble dette ikke noe av før
senere, da arbeidet allerede var påbegynt. Befaring gir god innsikt i lokal byggeskikk og
lokale materialer. Dette er noe som helt klart burde blitt gjennomført tidligere.
Siden vi ikke hadde mulighet til å dra på befaring tidlig i prosjektet, måtte vi derfor kun bruke
informasjon innhentet fra eksterne personer.
12
3.1 Organisering
I et prosjekt av denne størrelse er det viktig at prosjektet i sin helhet blir ledet på en god måte,
både intern og eksternt. God kommunikasjon og styring i alle ledd er viktig.
3.1.1 Intern organisering
For at arbeidet skulle være effektivt internt i gruppen var det viktig å organisere seg godt. Det
var viktig at alle prosjektdeltakerne skulle ha noen lunde lik arbeidsmengde og besitte lik
informasjon. For informasjonsdeling og kommunikasjon internt i gruppen, se kap. 3.2.1 og
3.6.1. For å fordele arbeidsmengder og skape et godt team, valgte vi å gi hvert gruppemedlem
ansvarsroller. Hver ansvarsrolle hadde tilhørende fast arbeid. Videre lagde vi framdriftsplaner
og milepæler underveis for å ha fellesmål underveis
3.1.2 Prosjektledelse
Det å lede et prosjekt fra norsk til ugandanesisk jord uten å være fysisk til stede byr på
utfordringer. Prosjektet ble organisert som et typisk byggeprosjekt i Norge. På denne måten
fungerte prosjektgruppen som byggherre med prosjekterende og kontrollerende ansvar.
Videre ble kontaktpersonene i Uganda byggherrerepresentanter, eller byggeledere der
byggelederne ble bindeleddet mellom prosjektgruppen og de utførende/arbeiderene. Se Figur
2
Kommunikasjon foregikk stort
sett på e-mail mellom Norge og
Uganda. For å unngå
misforståelser var det ekstremt
viktig å formulere seg godt og ha
gode forklaringer og
beskrivelser. Spesielt var det
viktig å beskrive tegninger og
figurer. Se kap.5.1.
Figur 2, Organisasjonskart
Prosjekt Uganda
13
3.2 Møter
Gjennom hele perioden der vi har arbeidet med bacheloroppgaven har vi hatt møter. I dette
kapittelet vil vi skille mellom interne møter og eksterne møter, ettersom det hovedsakelig
ligger forskjellig hensikt bak disse møtene. Likt for begge formene for møter er at det alltid
ble utformet en saksliste som ble sendt ut til alle deltakere på forhånd. Det ble også skrevet
referat for alle møter, disse ble delt med alle deltakere etter kort tid. Vi utnevnte en møteleder
for at møtestrukturen skulle være god og at sakslisten ble effektivt fulgt.
3.2.1 Interne møter
Det var viktig å sørge for at alle satt med lik informasjon internt i gruppen, vi hadde derfor
ukentlige møter. I møtene ble referat fra forrige møte gjennomgått og hvert gruppemedlem
delte nyheter og ny informasjon siden sist møte ble avholdt. Videre ble større saker og
strategier diskutert slik at en kunne komme til enighet internt i gruppen. I løpet av disse
møtene ble også arbeidsoppgaver fordelt. På denne måten kunne en alltid vite hvem som
arbeidet med hva.
3.2.2 Eksterne møter
Eksterne møter ble hovedsakelig brukt for innhenting og deling av informasjon . I løpet av
perioden ble det holdt mange møter med blant annet representanter fra forskjellige
veldedighetsorganisasjoner, fagpersonell og andre studenter. De viktigste eksterne møtene for
innhenting av informasjon var med leder av veldedighetsorganisasjonen Chime, Jenfrid
Stellberg. Hun hadde god kjennskap til området vi ønsket å bygge skolen i.
Hvordan møtene ble avholdt varierte delvis. Møter med mange deltakere og temaer fulgte
gruppens faste struktur med saksliste og referat, mens mindre møter gjerne var mer uformelle.
3.3 Observasjoner
Underveis i prosjektet har vi gjort mange observasjoner. Her har vi hentet informasjon ut i fra
det vi har sett og opplevd. Fra mailkorrespondanse med Uganda har vi fått et innblikk i
hvordan vi best kan kommunisere med dem både gjennom språk og bilder. Når vi var i
Uganda observerte vi mye av byggeskikken og kulturen der nede. Dette er bare noen
eksempler på hva vi har observert gjennom prosjektet. Mange av våre valg underveis har vårt
basert på observasjoner.
14
3.4 Kontakter
Som nevnt over var det lite skriftlig informasjon rundt vårt tema, det var derfor viktig med
kontakter og et nettverk for anskaffelse av informasjon.
Det har vært mye personlig kommunikasjon med forskjellige fagpersoner, lokale aktører i
Uganda og representanter fra veldedighetsorganisasjoner. Kommunikasjonen forutenom
møtevirksomhet har foregått hovedsakelig gjennom e-mail, telefon og samtaler.
Personer vi har hatt kontakt med og fått informasjon fra:
Veldedighetsorganisasjoner:

Jenfrid Stellberg – Leder for Chime

Arthur Musasizi – Prosjektleder, Chime Uganda

Hamidu Kaiza – Prosjektleder, Chime Uganda

Christopher Knag – Lions Norge

Svein Øystein Berntsen – Rådgiver Lions Aid Norge

David Mutayisa – Prosjektleder Lions klubb Uganda

Kjetil Grung – Rådgiver Ingeniører Uten Grenser
Fagpersonell:

Ernst Nordtveit – Professor i Jus, UiB

Bjørn Norum – PBM AS
3.5 Litteraturstudier
Litteratur har vi fått både fra kontaktnettet og dokumenter vi har lastet fra relevante nettsider.
For budsjettering brukte vi budsjetter for tidligere prosjekt utarbeidet av Lions og Chime som
støtte. Som hjelpemiddel for konstruksjon og bygningsfysikk brukte vi en guide fra EMIEA
(Engineering Ministries International East – Africa, Architectural Design Guide). Denne
guiden gir beskrivelser av generell utforming og detaljer for bygging i Øst-Afrika. Problemet
er at mange faktorer varierer fra land til land i Øst-Afrika. Da denne guiden ikke tar for seg
spesifikke land, blir den ganske generell. Spesielt med tanke på eierforhold, ventilasjon, tak,
armering.
Vi har også brukt fagbøker og forelesningshefter fra tidligere fag til støtte for organisering,
markedsføring og prosjektledelse.
15
3.6 Prosjektering
I forbindelse med arbeidet med prosjektet og skolebygget, måtte gruppen utarbeide
oversiktstegninger, fasadetegninger, detaljtegninger, 3D-Tegninger og beskrivelser for dette.
Før arbeidet med tegningene kunne begynne, måtte vi få en oversikt over tomten for å
planlegge plassutnyttelse. Videre måtte vi sette oss inn i alle krav fra myndighetene i Uganda
for barneskoler, samt lokale løsninger og materialer. Vi måtte altså bestemme plassutnyttelse,
utforming og konstruksjonsmetode før prosjekteringen kunne begynne.
Til prosjekteringen brukte vi blant annet dataprogrammet Revit 2013 som verktøy.
Programmet er utviklet av Autodesk som er et ledende selskap for programvare innen 3D
design, ingeniør- og underholdnings-programmer (Autodesk, 2014).
Revit 2013 er spesifikt utformet for bygningsinformasjonsmodellering (BIM) (Autodesk,
2014). Programmet omfatter flere verktøy. Vi brukte hovedsaklig funksjonene innenfor
”Structure”. Her lar programmet deg tegne konstruksjoner med strukturelle egenskaper i både
2D og 3D. Med Revit 2013 får du produsert alle nødvendige tegninger med mål slik at
tegningene kan direkte videre brukes på arbeidsplassen.
Til tegningene og konstruksjonen ble det utført utregninger. Disse utregningene ble gjort for
hånd og med beregningsprogrammene Mathcad 14 og SAP2000.
3.7 Medier
Mediakontakt ble raskt en metode som vi var nødt til å bruke mye i prosjektet for
informasjonsflyt. Med media mener vi all form for kommunikasjonsmetoder foruten møter. I
dette underkapittelet vil vi skille mellom medier som ble brukt internt i gruppen for
informasjonsflyt, og medier som ble brukt ovenfor massene for å få ut informasjonen til
prosjektets interessenter.
3.7.1 Medier for intern kommunikasjon
Som nevnt under kap.3.1.1 var det viktig at alle prosjektdeltakere satt med lik informasjon.
Foruten internmøter, måtte vi bruke flere verktøy for å dele informasjon. Vi brukte flere typer
nettbasert kommunikasjon og filprogrammer. For intern kommunikasjon brukte gruppen
programvare og platformer som It’s Learning, WhatsApp, Gmail og Dropbox.
16
3.7.2 Massemedia
For å få ut informasjon til interessentene og for å markedsføre prosjektet måtte gruppen gjøre
seg synlig i media, for å nå flest mulig. Det var viktig at prosjektet skulle framstå som seriøst
og spennende. Verktøy vi brukte til dette var Facebook, hjemmeside, aviser og radio, samt
foredrag, presentasjoner, flyers og stands.
3.8 Sponsorvirksomhet
For å få sponsorer til å finansiere prosjektet brukte vi ulike metoder. Vi kunne ikke forvente at
mulige sponsorer kontaktet oss, og valgte derfor å kontakte dem.
Som verktøy valgte vi legathåndboken, google-søk og kontaktnettverket vårt.
Legathåndboken er en bok med oversikt over stipend og legater, med informasjon om hvor
mye en kan søke om, tidsfrister og forutsetninger (Legathåndboken, 2014). Gjennom Google
søk fant vi bedrifter som driver med sponsing, deres forutsetninger og kontaktinformasjon.
Når vi hadde funnet en passende sponsor, hadde vi flere metoder å nå de på. Metodene
varierte etter kontaktinformasjonen og hvordan bedriften/legatet presenterte seg, som
telefonkontakt, foredrag og e-mail. Alle fikk tilsendt en prosjektbeskrivelse og søknad
utarbeidet på forhånd. Se vedlegg 01.
Der vi fikk kontakt per telefon, ettersendte vi prosjektbeskrivelse og/eller avtalte foredrag.
Der vi avtalte foredrag ble vi enige om å enten å presentere prosjektet for ledelsen ved å holde
foredrag hos bedriften. Eventuelt kontaktet vi bedrifter og legater gjennom e-mail der vi
presenterte kortfattet i teksten hva vi ønsket og hvem vi var, for så å legge ved
prosjektbeskrivelse og søknad
Gjennom hele prosessen var det viktig at gruppedeltakerene oppførte seg profesjonelt og
framstod som seriøse.
En annen form for sponsing vi valgte å satse på var å privatpersoner. Metoder vi brukte var
innsamling i form av bøsser og oppfordring til private overførsler. For at disse metodene
skulle fungere, var markedsføring viktig. Se kap.4.2.1.
17
3.9 Pengeforvaltning
Metoden vi valgte for å forvalte penger var konto/fakturering, avtaler/kontrakter og
rapportering
God pengeforvaltning var viktig for å sikre både våre sponsorer og gruppen selv. Dette både
med tanke på korrupsjon i Uganda og seriøsitet bak prosjektet. Det var tre hovedledd pengene
i prosjektet beveget seg i, der sponsoren var første ledd, prosjektgruppen var andre ledd og
utbetaling i Uganda var tredje ledd. Vi måtte derfor sikre alle ledd slik at ingen penger
forsvant mellom dem.
Metoden for å sikre første ledd, altså sponsorene var en kontrakt mellom prosjektgruppen og
hver sponsor. Samt en faktura som sikret begge partene i overførselen. Vi valgte også å ha en
åpen økonomi rundt prosjektet. Det vil si at vi jevnlig oppdaterte nettsiden vår med
pengestrømmen. Alt av penger inn og ut ble dokumentert og beskrevet. Dette ga prosjektet en
seriøsitet ovenfor våre sponsorer.
For overførselen videre fra andre til tredje ledd ble sikret med flere metoder og verktøy. Vi
valgte å opprette en samarbeidskonto der både en representant fra prosjektgruppen og fra
Chime måtte godkjenne hver eneste transaksjon. Vi valgte også å bare overføre en mindre
sum for hver gang, der vi krevde bildebevis og rapport for hva pengene faktisk gikk til. Dette
var både for å sikre mot korrupsjon og for å kvalitetssikre. Skulle vi bli utsatt for svindel ville
tapet bli begrenset.
For en detaljert finansrapport sendt fra prosjektledere i Uganda, se vedlegg 02.
18
4.0 Prosessen bak skolebygget
I dette kapittelet vil vi beskrive hvilken prosess som ledet frem til produktet. Med produktet
mener vi barneskolen, som ikke ville blitt en realitet uten en god prosess. Vi vil komme
tilbake til skolebygget, se kap.5.0. Her vil skolen i sin helhet bli presentert.
Prosessen i dette prosjektet er definert som alle de fagtemaene gruppen har jobbet med for å
kunne realisere skolebygget som organisering, økonomistyring, markedsføring og samarbeid.
De ulike fagtemaene er delt inn i kapitler bygget opp med en teoridel og introduksjon til
temaet. Deretter vil resultatene bli presentert, etterfulgt av en drøfting og konklusjon til slutt.
Figur 3,Chime elementary school, slik det ser ut 28.04.2014
Kilde: Privat
19
4.1 Partnere
I et prosjekt av denne art og omfang er det essensielt å ha med seg erfarne
samarbeidspartnere. Partnere kan hjelpe til med utviklingen av prosjektet i en positiv retning
og således være en støtte i arbeidsprosessen. Det var derfor helt nødvendig for gruppen å
oppspore en organisasjon som var villig til å inngå et partnerskap.
Et partnerskap blir som regel tolket som et forpliktende samarbeid mellom to bedrifter. I
forhold til vårt prosjekt tolker vi det slik som et samarbeid mellom gruppen og andre eksterne
organisasjoner. En forutsetning for at et partnerskap skal bli vellykket er beskrevet i en
artikkel publisert av Pepperdine University, California, USA (Kerns, 1999). Forfatteren av
artikkelen setter opp en liste som skal danne selve rammen av et partnerskap. Denne listen har
vi tatt utgangspunkt i og har trukket ut de punktene vi mener er relevante for vårt prosjekt.
1. Bestem en felles plattform og verdien av forholdet
2. Anerkjenn hver parts bidrag til virksomheten
3. Ønske om å lykkes
4. Identifiser, definer og forstå problemene
5. Evaluer og velg alternative løsninger
6. Bestem en rettferdig ordning mellom partene og dokumenter avtalen
4.1.1 Resultat
Gruppen forsto tidlig i prosjektet at det var nødvendig å ha en samarbeidspartner. Både for å
danne et solid fundament, men også en partner vi kunne rådføre med. Da det er mangel på
faglitteratur hadde vi også behov for en partner som kunne bidra med reell erfaring fra
bygging i Uganda. I prosjekteringsarbeidet var det også behov for en samarbeidspartner som
kunne støtte med kontrollering og veiledning. Valget falt på veldedighetsorganisasjonen
Chime, Høgskolen i Bergen (HiB), Lions Norge og Ingeniører Uten Grenser (IUG). I de
kommende avsnittene beskriver vi de ulike partnerne og hvilken rolle de hadde for prosjektet.
Chime
Veldedighetsorganisasjonen Chime fikk vi et tett samarbeid med og de ble vår nærmeste
partner. Mer om Chime og hvordan vi kom i kontakt, se kap.1.1. Innledningsvis besto
samarbeidet av erfaringsutveksling og en partner som kunne sikre den videre driften av
skolen. Det var også nødvendig å utforme en avtale med Chime på at de skulle fullføre
prosjektet om gruppen av uforutsette grunner, ikke kunne gjøre dette. Se vedlegg 12. Dette
20
var nødvendig for gruppen da vi hadde lovet våre sponsorer at prosjektet skulle fullføres.
Videre i prosjektet fikk de også en annen stor og betydningsfull rolle. Spesielt med tanke på
økonomistyringen av de innsamlede midlene var de dypt involverte, se kap.4.4.1.
Gjennom Chime kom vi også i kontakt med Arthur og Hamidu som er to lokale beboere fra
Butiki. Arthur er student ved universitetet i Kampala, Hamidu er utdannet veterinær og
sammen utgjør de Chime Uganda. Tidligere har de fungert som prosjektledere for byggingen
av klinikken til Chime og derfor var det naturlig å bruke de til det samme på barneskolen vår.
Kommunikasjonen mellom gruppen og byggelederne foregikk på e-mail og fungerte veldig
bra. Ved enkelte tilfeller var det komplikasjoner med å forstå hverandre, men dette løste seg
som regel til slutt. Selv om noe kan være logisk for oss behøver det ikke å være det for andre,
og derfor forsøkte vi å ha en ”det finnes ingen dumme spørsmål” holdning. Dette var med på
å skape rom for diskusjon mellom gruppen og prosjektledere, i tillegg til å bygge en følelse av
å jobbe i et team. Strategien for å skape en teamfølelse viste seg å fungere veldig bra noe vi
fikk bekreftet under samtaler i Uganda.
Høgskolen i Bergen (HiB)
Prosjekteringen av skolen gjorde vi selv på bakgrunn av de erfaringene og kunnskapene vi
hadde tilegnet oss gjennom studiet ved HiB, se kap.5.1. I og med at vi ikke var ferdig
utdannet var det nødvendig å finne en partner som kunne evaluere og støtte opp under
arbeidet vårt. Da var det helt naturlig å vende seg til Instituttet for byggfag ved HiB. Fra
instituttet fikk vi hjelp av bygningsfysikklærer Magnar Berge til å finne gode løsninger for et
godt inneklima. Med tanke på konstruksjon rådførte vi oss med konstruksjonslærerne Jan
Bernt Husebø og Svein-Rune Kleppe. Kommunikasjonen var som regel muntlig og
samarbeidet mellom gruppen og faglærerne fungerte veldig godt.
Lions
I oppstarten av prosjektet trengte vi informasjon om byggemåte og byggeskikk i Uganda.
Gruppen kom i kontakt med Lions medlemmene Christopher Knag og Svein Berntsen.
Gjennom telefonsamtaler og møter delte de sine erfaringer og kunnskap fra tidligere
prosjekter i Uganda, i regi av Lions. Vi fikk også praktiske råd i forhold til hvordan vi burde
legge opp prosjektet og de ga oss lokale kontaktpersoner i Uganda. I selve oppstartsfasen av
prosjektet ga informasjonen fra Lions mer innsikt i forholdene i Uganda og således med på å
danne et godt grunnlag for videre arbeid.
21
Ingeniører Uten Grenser (IUG)
Da IUG ble en av våre partnere oktober 2013 hadde vi lenge forsøkt å få til en
samarbeidsavtale, og prosjektet var allerede langt på vei. Håpet var at IUG kunne stå for noe
av kvalitetssikringen i prosjekteringen. På grunn av at avtalen kom så sent, i tillegg til at IUG
avdeling Hordaland var i oppstartsfasen, ble det ikke slik. I praksis besto samarbeidet mer av
reklameutveksling. Vi ga reklame til IUG på våre medier og vi fikk bruke logoen til IUG
utad. For prosjektet ga dette en tyngde og seriøsitet. Derimot fikk vi kontakt med IUG
medlem Kjetil Grung som var VVS ingeniør og kunne bistå oss innenfor dette fagfeltet.
Bortsett fra kjennemerke til IUG ble samarbeidet til slutt mailkorrespondanse med Kjetil
Grung. Dette fungerte godt og vi fikk mye god informasjon, men i og med at det var sent i
prosjekteringsfasen var det begrenset hvor mye han kunne bidra med.
4.1.2 Drøfting og konklusjon
Allerede fra starten av prosjektet var veldedighetsorganisasjonen Chime en av våre
samarbeidspartnere. Dette samarbeidet utviklet seg videre til å bli en partner som skulle sørge
for drift og vedlikehold av skolen. Inngåelsen av partnerskapet med Chime var en fornuftig
avgjørelse og som vi ser, tjente begge parters interesser.
I ettertid kan vi også se at det var helt nødvendig å ha en organisasjon som Chime på laget for
at prosjektet skulle bli en realitet, spesielt med tanke på prosjektelederne og lokalkunnskap.
Det finnes utallige hjelpeorganisasjoner rundt omkring i landet og valg av partner kunne
likeså falt på en annen. Det finnes både små organisasjoner og velstrukturte store
organisasjoner som Lions Norge og Røde Kors. Erfaringsmessig kan vi si at faren forbundet
med å inngå partnerskap med en stor organisasjon er at man blir liten i det store bildet.
Påvirkningskraften er liten og man blir styrt i mye større grad. Ved å velge en organisasjon
som gjerne er mindre i størrelse spiller man selv en enda større rolle. På bakgrunn av de
erfaringene vi har opparbeidet oss, mener vi å ha tatt riktig avgjørelse i inngåelsen av
partnerskap med Chime.
Etter hvert som prosjektet utviklet seg, oppsto det også et behov for en partner til
kvalitetssikring av arbeidet vårt. For å finne kvalitetssikrere til prosjekteringen vår var det
ulike framgangsmåter. Vi hadde både lokale ingeniørbedrifter i Bergen og instituttet for bygg
ved HiB som vi kunne benytte oss av. Gruppen forsøkte i første omgang noen
ingeniørbedrifter, men felles for alle bedriftene var at de led av tidsnød, og hadde ikke tid til å
involvere seg i større grad. Som følge av dette vendte vi oss til våre egne faglære. Dette viste
22
seg å være en god avgjørelse ettersom de var svært imøtekommende og kunne hjelpe oss når
vi sto fast.
Gruppen hadde også et behov for en partner vi kunne utveksle erfaringer med. Igjen var ulike
hjelpeorganisasjoner oppe til drøfting. Noen av disse tok gruppen kontakt med, men man
ender som oftest opp med å bli sendt rundt i systemet. Derimot fikk vi god respons hos Lions
Norge som bidro i stor grad med erfaringsutveksling. Gruppen satt dermed bedre rustet til
oppgaven som vi hadde begitt oss ut på.
I lys av våre forutsetninger og erfaringer med denne type prosjekt mener vi å ha tatt fornuftige
og gode valg av samarbeidspartnere.
4.2 Sponsorer og markedsføring
For at prosjektet ikke skulle forbli en teoretisk oppgave, men også en realitet, var det en
forutsetning at gruppen hadde sponsorer som var villig til å gå inn med økonomisk støtte. For
å komme i kontakt med sponsorer måtte vi markedsføre oss selv og prosjektet. Ettersom
veldedighetsbransjen er preget av stor konkurranse om midlene, var det nødvendig å gjøre
dette på en overbevisende og troverdig måte, se kap.3.8.
Markedsføring kan bli definert på ulike måter, og er et stort og krevende fag i seg selv. Vidt
definert er markedsføring en sosial kommunikasjonsprosess der enkeltpersoner eller
organisasjoner får det de vil ha eller trenger, gjennom å skape og utveksle verdier med andre.
I en bedriftssammenheng vil markedsføring innebære å bygge lønnsomme og verdifulle
kunderelasjoner (Armstrong & Kotler, 2006, s.5).
I forhold til vårt prosjekt definerer vi derfor markedsføring som en prosess der gruppen kan
skape verdi for våre sponsorer, samtidig som vi bygger en sterk kunderelasjon. Klarer vi å
skape dette vil vi også få verdi i retur, i form av kunnskapsutveksling og/eller økonomisk
støtte. I dette prosjektet har markedsføring også blitt brukt som en
enveiskommunikasjonskanal ut til massene og på den måten blitt et verktøy for å skape
oppmerksomhet rundt oppgaven vår, se kap.3.7.2.
23
4.2.1 Resultat
Søknadsstrategi
I starten ble strategien lagt opp slik at gruppen kun fokuserte på et spesifikt fond hvor håpet
var at fondet kunne gå inn med hele det budsjetterte beløpet. Vi formulerte derfor en søknad
og la ved budsjettet vårt, samt et foreløpig utkast til utformingen av skolen. Utformingen av
søknaden var en omfattende prosess som gruppedeltakerne la ned mye tid i. Se vedlegg 01.
Dette valgte vi å gjøre for å fremstå som en seriøs, profesjonell og pålitelig gruppe som ville
gjennomføre denne oppgaven fra A til Å. Samtidig som søknaden var til vurdering gikk
gruppen gjennom Legathåndboken for å finne andre aktuelle legat eller fond vi kunne søke
om støtte. Flere legat, fond og næringslivstopper i Bergen ble kontaktet uten at det ga noen
resultat. Vi fikk avslag på søknaden. Grunnlaget for avslagene mener vi kan komme fra at
prosjektet var i startfasen og hadde flere usikkerhetsfaktorer, blant annet gjennomføringskraft.
Gruppen var derfor tvunget til å endre strategi.
Strategien ble omformulert, og vi valgte å legge fokus på entreprenørbedrifter i Bergen og
omegn. Gruppen valgte denne bransjen fordi den faller naturlig inn med tanke på vår
studieretning, samtidig som dette kunne være en brobygger mellom oss studenter og
næringslivet. Utgangspunktet var det samme, men denne gang hadde vi en ny type målgruppe
og måtte derfor omstille oss. I denne prosessen gikk mye av tiden til å finne rett kontaktperson
og på grunn av tidsnød hos bedriftene var det i tillegg vanskelig å få avtalt møter. I noen
tilfeller møtte gruppemedlemmene også opp hos bedriften personlig og uanmeldt, noe vi fikk
positive tilbakemeldinger på.
Innsamlede midler
Bedrifter, 52,1%
Høgskolen i Bergen, 19,5%
Innsamlingsdag, 12,8%
Dugnad, 6,9%
Bøsser, 4,6%
Privatpersoner, 2,5%
Events, 1,6%
Strategien med fokus på
entreprenører var den mest
lønnsomme og bedriftene ble
definitivt vår største bidragsyter
med 52,1 % av all innkomst, se
Figur 4
Figur 4, Fordeling av innsamlede midler
24
Parallelt med sponsorsøkingen hadde vi også innsamlingsbøsser hos forskjellige butikker i
Bergen sentrum. Disse ble forseglet, merket med bilde og en kortfattet tekst om prosjektet. I
tillegg ble det ført logg over hvor bøssene var lokalisert og hvor mye de brakte inn. På den
måten fikk vi en god oversikt og hadde samtidig muligheten til å omplassere bøssene som
ikke var lønnsomme, over til et nytt sted. Kombinert med liten arbeidsmengde og generelt
tidsbruk var dette en lønnsom måte å få inn en jevn strøm av kontanter, se ”Bøsseskjema” for
mer utfyllende info. Til slutt utgjorde bøsseinnsamlingen 4,6 % av all innkomst, se Figur 4
Av et budsjett på 467.000NOK utgjorde dette en liten, men effektiv del i forhold til tidsbruken
vår.
I tillegg til å selv samle inn økonomiske midler, fikk gruppen andre engasjerte studenter ved
Høgskolen i Bergen til å involvere seg i prosjektet og samle inn penger. Resultatet ble to
uavhengige studentgrupper fra økonomi- og administrasjonslinjen, hvorav den ene gruppen
hadde et arrangement ved en nattklubb i Bergen, valgte den andre å ha en innsamlingsdag i
Bergen sentrum.
Gruppen som arrangerte en innsamlingsdag tok navnet Prosjekt Ugandas Venner (PUV) og
besto av flere gruppemedlemmer. Det skulle kreve mye tid fra PUV sin side til å arrangere
innsamlingsaksjonen, da en slik dag krever at mye av arbeidet er gjort på forhånd. Takket
være et godt team og gode forberedelser ble dagen gjennomført uten komplikasjoner og ble en
stor suksess. De fikk samlet inn over 50 frivillige personer som deltok på innsamlingsdagen
og av totalt innsamlede midler utgjorde denne dagen alene 12,8 %. Overskuddet fra
arrangementet på nattklubben gikk til prosjektet og utgjorde 1,6 % av det totalt innsamlede
beløpet.
Figur 5, frivillige på innsamlingsdagen
25
Markedsføringsplan
Som et resultat av omleggingen i søknadsstrategien fra fond og legat til bedrifter, ble det
nødvendig å opprette en åpen enveiskommunikasjonskanal ut til bedrifter og privat personer.
Markedsføring er i sin enkleste form en konkurranse om folks oppmerksomhet, og med
konkurransen i veldedighetsbransjen var det helt nødvendig for oss å bli god på dette området.
Løsningen ble opprettelsen av nettsiden, www.prosjektuganda.no, se Figur 6 og
facebooksiden, www.facebook.com/ProsjektUganda, se Figur 7
På nettsiden la vi ut alt vi produserte i løpet av prosjektet, eksempelvis; budsjett, avisartikler,
tekniske tegninger, bilder av byggeprosessen, statusoppdateringer og partnere ble blant annet
lagt ut her. Nettsiden ble et av våre viktigste hjelpemiddel i markedsføringen av prosjektet og
var også med på å skape troverdighet og god informasjon til publikum.
I sponsoravtalen hadde gruppen forpliktelser om minimum en månedlig oppdatering av
framdriften i prosjektet, se kap.4.4.1. Vi løstet dette ved hjelp av nettsiden. Siden ble også et
”salgsargument” da vi kunne tilby reklameplass til våre sponsorer.
Figur 6, skjermbilde fra nettsiden www.prosjektuganda.no
På samme måte som nettsiden ble også facebooksiden et verktøy vi brukte i formidlingen av
informasjon til våre sponsorer og andre interesserte. Dette var og er en kjappere løsning for å
nå ut til et vidt publikum på kort tid.
26
Figur 7, Skjermbilde fra facebooksiden ”Prosjekt Uganda”
Til forskjell fra nettsiden ble facebook et sted hvor gruppen kun la ut statusoppdateringer og
enda flere bilder av byggeprosessen enn det vi gjorde på nettsiden. Facebook ble også en mer
uformell kontaktarena mellom oss og våre følgere. Her kunne folk kommentere våre innlegg
og skrive direktemeldinger til oss.
Vi deltok også på foredrag og presentasjoner når vi fikk muligheten og hadde anledning til
det. Dette var også en del av markedsføringsplanen vår hvor gruppen kunne få promotere
prosjektet på ny og annerledes måte. Her fikk gruppemedlemmene en mer personlig
tilnærming og direkte kontakt til publikum enn når vi publisererte informasjon gjennom
internett.
Av presentasjoner skiller vi mellom bedriftspresentasjoner og presentasjoner i regi av
Høgskolen i Bergen. Overfor bedrifter tilbydde vi alltid en presentasjon av både oss selv og
prosjektet. Da fikk de muligheten til å møte gruppen personlig i tillegg til at vi fikk presentert
prosjektet uten å gå via telefonsamtaler og e-mail. I regi av Høgskolen i Bergen hadde
gruppemedlemmene blant annet presentasjon og foredrag i Grieghallen og i auditoriumene
ved lærestedet. Ved lærestedet hengte vi også opp flyveblad på forskjellige steder med kort
informasjon om prosjektet og link til sidene våre på internett. Dette skulle vise seg å være en
effektiv måte å skaffe flere følgere, særlig på facebooksiden vår.
Aviser og radio var et annet medium gruppen tok i bruk som en del av markedsføringsplanen.
Den åpenbare forskjellen mellom dette mediet og internett er mottakerne. Ved å ta i bruk
denne metoden kunne vi nå ut til et enda bredere publikum enn bare ved bruken av internett.
27
Enkelte ganger tok gruppen direkte kontakt med tidsskrifter, og i andre tilfeller ble vi
kontaktet først. Av kringkasting hadde Studentradion i Bergen et innslag og av tidsskrifter
fikk vi artikkel hos Teknisk Ukeblad, Bergens Tidende, Bergens Avisen, Høgskolen i Bergen,
Studvest og Sandnesposten. Under ser man et utklipp fra artikkelen i Teknisk Ukeblad
(Garathun, 2014).
Figur 8, Utklipp fra Teknisk Ukeblad
4.2.2 Drøfting og konklusjon
Som nevnt var gruppen tvunget til å endre metode for å få økonomisk støtte til prosjektet.
Utgangspunktet var et spesifikt fond, samt legater og fond fra Legathåndboken. Dette viste
seg å være omfattende prosess som heller ikke ga noen resultater. Derfor endret vi mål og
fokus mot privatpersoner og entreprenørbedrifter i Bergen og omegn. En påtvungen, men
samtidig en fornuftig avgjørelse da vi ser at denne metoden har helt klart vært den mest
innbringede, se Figur 4. Vi vil derfor konkludere med at strategiendringen var et riktig valg
fra vår side.
Som følge av strategiendringen ble også markedsføringen et resultat av dette. I kampen om
sponsormidlene var gruppen tvunget til å markedsføre seg selv for å fremstå som en seriøs og
profesjonell aktør. Vi valgte sosiale medier og opprettet en nettside, samt en facebookside.
28
I markedsføringen tok gruppen også i bruk andre medier som aviser, radio, foredrag,
flyveblad og presentasjoner. Dette var en effektiv måte å skaffe flere interessenter på, noe vi
kunne registrere på facebooksiden vår i ettertid.
For å få fatt i enda flere interessenter kunne vi eksempelvis benyttet oss av en
betalingstjeneste på facebook hvor man får ukjente mennesker til å følge siden. Ulempen med
det er at de nettopp er ukjente og har ingen genuin interesse av prosjektet. Gruppen kunne
også vært mer aktiv med nyhetsoppdateringer på facebook og hatt eksempelvis daglig eller
ukentlige oppdateringer. Derimot kan en negativ følge av dette være at folk blir ”mettet” med
innhold og trekker seg tilbake fra siden. Derfor handlet det om å finne en balanse der vi både
gir underholdende informasjon samtidig som frekvensen av innleggene ikke ble overveldende.
Sett i lys av dette mener vi derfor å ha tatt en riktig avgjørelse i arbeidet med eksponering og
markedsføring av dette prosjektet.
4.3 Organisering
Prosjekt av denne størrelse er krevende, og en viktig faktor for at prosjektet skulle bli
vellykket var organisering. Prosjektgruppen måtte derfor organisere seg internt og sørge for
god organisasjonsstruktur i hele prosjektet. For metodene som ble brukt til dette, se kap.3.1.
Organisering er et vidt begrep, og med tanke på prosjekter og organisasjonskultur er det ingen
fasit på hvilken organisasjonsform som er den beste. Noen basiskrav til en
organisasjonsstruktur kan en derimot sette. I boken Management (1974) av Peter Drucker
skriver han følgende ”Folk flest utnytter sine ressurser best når de blir møtt med tillit, får
utfordende oppgaver og frihet til å planlegge og utføre dem slik de selv mener er best, i lys av
det resultatansvaret de har påtatt seg.”(Westhagen, 2008, s.105). Med utgangspunkt i dette
kan en sette seg noen punkter som grunnlag for god organisasjonskultur. Noen av disse
punktene ble satt stor vekt på innad i vårt prosjekt. Spesielt klarhet der alle involvert i
organisasjonen må vite sine roller. Forståelse for egen oppgave og for helheten, der alle
involvert må vite hva egen oppgave går ut på, hvordan det inngår i totaloppgaven og hva
totaloppgaven er. At en tar rette beslutninger, at en kan ta egne beslutninger og at
beslutningene fører til handling og gjennomføring (Westhagen, 2008, s.106).
Når det gjelder intern organisering i dette prosjektet er det spesielt teori for team-arbeid som
trekkes fram. Det finnes mange forskjellige faktorer som beskriver et godt team, men det som
spesielt kjennetegner et godt team er at en lytter, støtter, anerkjenner og har tillit til hverandre.
29
Videre at deltakerne forplikter seg og arbeider mot et felles mål. Et team bør heller ikke bestå
av mer enn 10 personer (Westhagen, 2008, s.117). Personene som utgjør teamet bør også ha
ulik bakgrunn slik at en får forskjellige perspektiver og synsvinkler på problemstillingen.
4.3.1 Resultat
I dette kapittelet vil vi se litt på hvordan organiseringen fungerte med utgangspunkt i
metodene vi brukte og resultatet av dette. Innledningsvis vil vi se på den interne
organiseringen for så å se på prosjektledelsen av hele organisasjonen.
Ved oppstart av prosjektet var det klart for alle deltakere at prosjektet kom til å bli krevende
med tanke på tidsforbruk. Det vi ikke visste var hvor krevende det faktisk kom til å bli. Vi
merket raskt at prosjektet gikk utover andre fag og privatliv og at arbeidsmengdene var store.
Gruppemedlemmene hadde også forskjellige fag og timeplaner. Dette gjorde at det til tider
var utfordrende å sitte sammen som gruppe å arbeide.
Møter, kommunikasjon og arbeid:
Kommunikasjon, og arbeidsfordeling internt i gruppen ble viktig å ha en god struktur på. Vi
valgte å løse dette ved utstrakt bruk av møter og nettkommunikasjon, se kap.3.2.1, 3.2.2 og
3.7.1.
I starten brukte gruppen læringsplatformen It’s Learning til deling av dokumenter og data.
Denne plattformen viste seg raskt å bli for tungvint. Gruppen valgte derfor å gå over til
programmet Dropbox. Når det gjaldt å få beskjeder og meldinger internt mellom
gruppemedlemmene ble det først forsøkt å gjøre dette med bruk av SMS. Dette viste seg fort å
bli både en dyr og tungvint måte å kommunisere på. Istedenfor falt valget da på bruk av
applikasjonen WhatsApp.
Viktig for organiseringen i prosjektet var møtekulturen. Dette ble vesentlig for oppfølging av
arbeidet som ble gjort, deling av informasjon og for å ta viktige avgjørelser for prosjektet i
plenum. Gruppen hadde derfor faste ukentlige møter.
Rundt oppstarten av prosjektet ble det ikke laget sakslister, det var heller ingen form for
møtestruktur. Dette gjorde at møtene fort ble rotete, lite produktive og ofte langvarige. For å
få en bedre møtekultur ble det derfor utformet sakslister på forhånd. Ved møtestart ble det
utnevnt møteleder, referent og oppgavefordeler. Dette resulterte i en meget god møtekultur
som også ble tatt videre til møter med eksterne. Se vedlegg 03 og 04.
30
Arbeidsoppgaver ble fordelt under møtene. Dette var oppgaver utover de faste rollene vi
hadde. Hvem som fikk hvilken oppgave varierte ut i fra den kapasitet og ressurser
tilgjengelig. Et arbeidsskjema ble utarbeidet der en skrev ned oppgaver for hvert medlem, og
der en markerte oppgavene med fargekoder etterhvert som de ble behandlet. Se vedlegg 05.
Gruppen førte også arbeidstimer i et eget skjema, sammen med en liten kommentar om hva en
hadde gjort. Timeskjemaet fungerte dermed som en oversikt over hvor mange timer en hadde
lagt ned og på hva. Gruppen kunne kombinere framdriftsplaner og milepæler for så å bruke
timeskjemaet til å måle framdriften. En negativ effekt av dette var at en til tider følte et stort
press for å ta igjen hverandre for å ikke havne bakpå. Se vedlegg 06.
Framdriftsplan ble utarbeidet i begynnelsen av prosjektet. Denne planen ble laget uten mye
grunnlag å gå på. Planen fulgte hovedpunktene for Gantt-skjema som er en forholdsvis enkel
og fri planleggingsform (Westhagen, 2008, s.72). Framdriftsplanen ble lite brukt i
arbeidssammenheng, men hovedpunktene viste seg å treffe bra i forhold til realiteten. Se
vedlegg 07.
Milepæler, eller arbeidsmål ble satt underveis i prosjektet. Noen tok utgangspunkt i
fremdriftsplanen, mens andre ble satt naturlig ut i fra prosjektets gang. Milepælene fungerte
som en motivator og som midlertidige mål å jobbe mot. Ofte fungerte dette svært godt,
spesielt i tider når moralen gjerne var lav og hovedmålet gjerne så ut til å være uoppnåelig.
Når milepæler ble nådd ble det av og til feiret internt i gruppen i form av avkoblinger som
hytteturer og andre sosiale begivenheter. Dette resulterte i god arbeidsmoral og som motivator
til kommende utfordringer.
Prosjektledelse
Prosjektet ble strukturert omtrent på samme måte som et norsk byggeprosjekt. Se Figur 2. Det
var viktig å ha kommunikasjon mellom alle ledd, og at det nådde fram på en slik måte at alle
forstod innholdet. Mellom styringsgruppen (HiB og sponsorer) og prosjektgruppen ble dette
løst med utsendelse av nyhetsbrev og direkte kontakt. Det var viktig med oppdatert
informasjon ovenfor våre bidragsytere og interessenter, slik at de ikke skulle føle seg glemt.
Til tider kunne nok dette vært jobbet hardere med ovenfor våre sponsorer, men det store
arbeidet med prosjektet må ta skylden.
For kommunikasjon og styring mellom prosjektgruppen og arbeidsgruppen (våre
representanter i Uganda) ble dette hovedsakelig gjort via mail. Ovenfor arbeidsgruppen var
31
det viktig for oss å framstå som likemenn og at vi sammen var et team. Dette fungerte til tider
veldig bra, og en kunne se at arbeidsgruppen fikk stor glød for prosjektet. På en annen side er
det tidvis utfordrende å uttrykke seg profesjonelt, men samtid ha en munter og hyggelig tone
uten å bruke emotikoner gjennom skriftlig kommunikasjon.
Når det kom til å beskrive tekniske utforminger og tegninger var det ekstremt viktig å forklare
dette godt. I Uganda har de liten til ingen kjennskap til vestlig konstruksjonsmetoder. Dette
gjorde det utfordrende for gruppen som gjerne kunne føle at mye av tegningene og
beskrivelsene var selvforklarende. Dette resulterte til tider i misforståelser. Som et eksempel,
se kap.5.2.1.
4.3.2 Drøfting og konklusjon
Generelt var den interne organiseringen en suksess, og hele tiden utviklet strukturen seg i
positiv retning. Møtene og informasjonsflyten utviklet seg fra å være relativt kaotisk til å bli
meget god og effektiv. Uten denne formen for organisering i gruppen ville nok prosjektet blitt
umulig å gjennomføre innenfor tidsrammen som var satt.
Når det gjelder kommunikasjon og prosjektledelse eksternt ble nok resultatet litt blandet.
Både kommunikasjon med sponsorer og arbeidsgruppen kunne vært bedre. Spesielt
kommunikasjonen til arbeidsgruppen kunne vært løst bedre. Her er det mulig at skriftlig
kommunikasjon gjennom e-mail ikke var tilfredsstillende nok.
Gruppen skulle prøvd å finne flere måter å kommunisere på for å supplere den skriftlige
kommunikasjonen. Et alternativ her kunne vært kommunikasjon gjennom Viber eller Skype.
Dette er applikasjoner som tillater brukeren å føre en gratis telefonsamtale eller
videokonferanse via internett. Et annet alternativ ville være å befare arbeidsplassen og
arbeidsgruppen i Uganda, både ved oppstart og underveis. Dette hadde nok vært den beste
metoden med tanke på kommunikasjon og forståelse, men samtidig en stor kostnad for
prosjektet.
Med utgangspunkt i de kunnskaper gruppen besatt ved oppstart av prosjektet kan vi
konkludere med at den interne organiseringen har vært en suksess. Hvert enkelt
gruppemedlem sitter igjen med mye god erfaring og ny kunnskap etter prosjektet.
For prosjektledelse og kommunikasjon eksternt kan vi konkludere med at denne kunne vært
bedre.
32
4.4 Økonomi og korrupsjon
En stor utfordring i starten av prosjektperioden var å få en oversikt over hva det ville komme
til å koste å bygge en skole i Uganda. Dette noe vi la ned mye tid i som blant annet resulterte i
et budsjett. Budsjettet bruker en til å avgjøre hva prosjektet vil koste og til å sammenlikne
kostnader gjennom byggeprosessen.
I prosjekter der en arbeider med kapital er det svært viktig med god orden i bokføring av
inngående og utgående midler. Vi valgte å løse dette ved å nytte gruppemedlemmenes
tidligere erfaring og kunnskap ervervet i faget FOA040 Innføring i bedriftsøkonomi.
Korrupsjon i Afrikanske land er også noe vi måtte ta høyde for. For å finne informasjon om
korrupsjon i Uganda, hadde vi møter sammen med Chime og Lions der vi diskuterte dette. Vi
fikk vite at korrupsjon er veldig utbrett og et stort problem i Uganda. Vi fant også informasjon
på internett som bekreftet det Chime og Lions fortalte. Bla i 2011 ble norsk bistand til den
ugandiske stat stoppet på ubestemt tid grunnet korrupsjon (Utenriksdepartementet, 2012).
Figur 9, Korrupsjonsdiagram forhold
Norge og Uganda fra Globalis
(Globalis, 2012, 2013).
Indikatoren viser graden av korrupsjon
i landet, slik næringslivsfolk,
akademikere og risikoanalytikere
oppfatter det. Korrupsjonsskalaen går
fra 0 (veldig korrupt) til 100 (helt
Figur 9, korrupsjonsdiagram
korrupsjonsfri).
33
4.4.1 Resultat
Budsjett og kostnader
Et budsjett er en oppstilling av hva en virksomhet forventer å få i inntekter og utgifter for en
gitt periode. Hensikten med et budsjett er å få gode planer som gir uttrykk for bedriftens
målsetting (E-conomic, 2014, A). I vårt tilfelle var dette å opparbeide et budsjett over hva det
ville komme til å koste å bygge barneskolen vår i Uganda. Resultatet av budsjettet ville være
summen vi måtte samle inn for å kunne gjennomføre dette prosjektet. Av Lions fikk vi
regnskapene for to skoler som de hadde bygget. For å samle informasjon om skolene utover
det som sto i regnskapet hadde vi mailkontakt med David Mutheisa. Fra Chime fikk vi tilgang
til forskjellige priser på materialer kjøpt i nærområdet til der skolen skal bygges.
Lions sine tidligere prosjekter var gjennomført for omtrent fem år siden. Vår første utfordring
var dermed å finne ut hvordan inflasjonen har vært i Uganda de siste fem årene. Etter
diskusjon med David Mutheisa ble vi enige om en prosentvis økning for kostnader på 15 %.
Videre måtte vi ta høyde for at skolebyggene til Lions var en annen størrelse enn det vår skole
skulle bli, dermed måtte vi også finne en prosentvis størrelsesforskjell for så å forandre
mengdene av byggematerialer i henhold til vår egen skole.
Da vi satt opp poster i budsjettet var det en utfordring å tolke hva hver post egentlig
representerte i tidligere budsjett. Hva betyr «one trip of lake sand», eller «rolls of hoop iron»?
De fleste postene fikk vi endret, mens noen av postene ble tatt direkte inn i vårt budsjett uten
endringer. Se vedlegg 08.
Å lage et budsjett for oss med ingen erfaring fra liknende prosjekter tidligere ga store
usikkerhetsmomenter. Den største var nok om kostnadene vi budsjetterte stemte med reelle
kostnader i Uganda. Vi tok utgangspunkt for det vi trodde totalarealet av skolen kom til å bli.
Dette var tidlig i prosessen, og det var mye usikkerhet rundt dette. Vi valgte dermed å legge
på 15 % i eventuelle uforutsette kostnader i budsjettet.
Budsjettet vårt er skrevet på engelsk og summene på postene er i US dollar. Grunnen til dette
var at vi fikk David Mutheisa til å gi sin vurdering av budsjettet når det var ferdigstilt.
Mutheisa foretrakk dette, da han hadde lite kjennskap til den norske valutaen. Videre hadde
han ingen innvendinger til budsjettet og syntes det så bra ut. Vi holdt oss til det engelske
budsjettet ettersom det seinere kunne komme situasjoner der sponsorer eller fond stilte krav
om engelskspråklig søknad.
34
Vi valgte å dele budsjettet vårt opp, en del for klasseroms bygg, en for toalettet og til slutt et
forkortet total budsjett over hele prosjektet. Med denne løsningen ble det lettere å
sammenligne budsjettet mot kostnader videre gjennom prosjektperioden. Total budsjettet ble
mye brukt når vi presenterte prosjektet til andre som følge av at dette var mindre detaljert og
enklere å forstå.
I det ferdige budsjettet kom det fram at hovedbygget sammen med et aneks for klasserom
skulle kost 50 586,- USD og toalettet med en kostnad på 25 216,- USD. Totalt blir dette
75 798,- USD som utgjør omtrent 467 000 NOK. Dette ble dermed målet vi satt for
finansiering.
Figur 10 viser forholdet mellom brukte midler frem til 25.04.2014 og de budsjetterte
kostnadene eksklusiv uforutsette kostnader for samme post. Diagrammet er forenklet, for en
mer detaljert sammenlikning, se vedlegg 09.
70000
60000
50000
40000
30000
20000
Brukt
10000
Budsjett
Trevirke
Armering & spiker
Sement
Sand
Stein & Murstein
Bemanning
Tomt
0
Figur 10, forhold mellom brukte midler og budsjettet.
Vi har vurdert framdriften i prosjektet og kommet fram til at vi er et sted mellom 40 – 45 %
inn i byggeprosessen når dette diagrammet ble utformet. Under vil vi gå diskutere resultatet
for hver post.
For kostnader med anskaffelse av tomt traff vi godt med hva vi budsjetterte.
Kostnadene på bemanning har passert de budsjetterte midlene i prosjektet. Dette er det
punktet det er feilkalkulert mest på i vårt budsjett. Regnskapene fra skolene til Lions hadde
35
ingen postering som tok for seg lønn til arbeidere. Så her diskuterte vi med Chime om hva de
hadde betalt ved oppbyggingen av en klinikk i umiddelbar nærhet av skoletomten. Det vi kom
fram til da var at arbeiderene jobbet for mat, drikke og bare litt lønn utover dette. Vi valgte
derfor å sette opp budsjettet på grunnlaget av dette og la på litt ekstra kostnad for elektrikere
og rørleggere.
Da vi prosjekterte skolebygget så vi tidlig at dette kom til å bli et avansert bygg, og at det kom
til å holde høy kvalitet, se kap.5.1. I tillegg til dette var god framdrift i prosjektet viktig for å
kunne gjennomføre prosjektet innenfor en rimelig tidsramme. Det viste seg i etterkant at
Chime hadde brukt mye lokale ufaglærte arbeidere til å bygge klinikken framfor mer erfarne
fagarbeidere. Vi kunne ikke benytte samme arbeidskraft som Chime og valgte derfor å bruke
fagpersonell til å bygge skolen. Med denne endringen ble det raskt klart at vi hadde
budsjettert feil på arbeidskostnader. En rask estimering viser at våre budsjetterte kostnader for
bemanning ved avslutning av prosjektet bare vil komme til å dekke ca. 30 % av reell kostnad.
For stein, murstein, sand, sement stemmer regnskapet bra i forhold det vi budsjetterte. Dette
kommer nok av mengder og byggemåte på skolebygget vårt er veldig likt som i
referanseprosjektene fra Lions.
Armering og spiker har nesten sprengt den posterte summen i budsjettet. Vi har allerede brukt
seks ganger mer spiker enn vi budsjetterte for. Dette har vi ingen god forklaring for, så her må
det være en menneskelig glipp under budsjetteringen, eller feil/usikkerhet i budsjettene fra
Lions. Når det kommer til bruk av armering på skolebygget har vi til nå brukt ca. ¾ av det vi
har budsjettert for. Vi har valgt et tett bjelke og søylesystem, se kap.5.1. Kravet vi satte til
mengden armering var større enn Lions brukte i referanseprosjektene. Høyere bruk av
armering gjør dermed at kostnadene går opp.
Den budsjetterte kostnaden for trevirke er også overskredet. Grunnen til dette er at vi har
budsjettert med en meterpris som er tre til fire ganger for lav. Antall meter som vi har
kalkulert ut i fra stemmer derimot godt overens med det som kommer til å gå med for å bygge
skolen. Årsak til den lave meterprisen kan forklares ved at vi har budsjettert tilsvarende som
for Lions tidligere prosjekter, men vi valgte å bruke eucalyptus, som viser seg å være en
dyrere tresort enn det Lions brukte.
36
Bokføring og arbeid mot korrupsjon
Vi hadde flere tiltak for å sikre oss mot korrupsjon i Uganda og skape seriøsitet bak
prosjektet, se kap.3.9. Vi vil her går grundigere inn for valg av metoden og hvordan den har
fungert.
Helt fra starten av prosjektet har vi hatt hard struktur for at alle inn- og utgående midler skulle
bokføres. Dette var for å vite til en hver tid skulle hvor mye penger vi hadde samlet inn og
hvor mye vi hadde brukt. For å gi prosjektet et mer seriøst preg og i tillegg vise åpenhet,
valgte vi å offentligjøre pengestrømmen på vår nettside. Denne pengestrømmen ble oppdatert
kontinuerlig så raskt det var endringer på vår konto. Se vedlegg 10.
Når en tenker på korrupsjon, vil en raskt tenke at dette kun vil gjelde i Afrika. For å forsterke
seriøsiteten i prosjektet valgte vi tidlig også å vurdere tiltak for å sikre eventuell korrupsjon
lokalt i Norge. Gjennom prosjektperioden ble det jobbet med mye kapital og vi i gruppen
skulle ikke sitte som enerådige over disse pengene. Det var derfor bestemt å dele dette
ansvaret sammen med Chime. Vi opprettet derfor en samarbeidskonto mellom gruppen og
Chime i Nordea bank. Kontoen ble åpnet i en eksisterende bedriftskonto for Chime. Videre
opprettet gruppen en egen nettbank og fikk tilgang til kontoen. Alle transaksjoner som går ut
av denne kontoen må godkjennes av både Chime og økonomiansvarlig i prosjektgruppen.
Uganda er et korrupt land. En tidlig konklusjon i gruppen var dermed å overføre mindre
summer til Uganda, se kap.3.9. Vi bestemte at det ikke skulle overføres mer enn 15 000,NOK til Uganda per gang. Denne summen valgte vi forkant av byggeprosessen, og allerede
etter første overføring økte vi denne til 20 000. Grunnen til dette var at 15 000 ble brukt for
raskt når en skulle dekke både arbeidskostnader og materialkostnader. En overføring koster
60kr i gebyr, så gjennom prosjektperioden ville vi også spare inn gebyrkostnader på denne
økningen. Hvor ofte vi gjorde overføringen avhengte av hvor ofte vi fikk inn bildebevis og
rapport, se beskrivelse under.
I metoden beskriver vi at vi satt krav til prosjektlederne våre der de skulle levere
finansrapporter og bildebevis i retur før en eventuell ny overføring. For eksempel på
finansrapport, se vedlegg 02, og bilder, se kap.5.0. I finansrapportene viser prosjektlederne en
detaljert rapport der de beskriver bruket av forrige overførsel fordelt på forskjellige utgifter i
byggeprosessen. Denne ble grundig vurdert av gruppen gjennom å kontrollere opp mot
budsjettet i tillegg til diskusjoner med Chime om dette skulle vise seg nødvendig. Hvis vi
37
hadde innsigelser, tok vi dette opp med våre prosjektledere i Uganda. Bildebevisene ble brukt
sammen med finansrapportene til å kontrollere framdrift i prosjektet, og at materialene i
rapporten stemte overens med det som ble brukt. Når både finansrapporten og bildebevisene
ble godkjent overførte mer penger til Uganda.
Et eksempel der vi valgte å ikke godkjenne, var da vi syntes lønningene til arbeiderene på
byggeplassen var før høy. Grunnen til dette var at vi fikk informasjon fra Chime om at noen
hadde benyttet de samme arbeiderene som oss tidligere og betalt de ca. 50 kr per person/dag.
Vi betalte 71kr per person/dag. På bakgrunn av dette sendte vi mail til våre prosjektledere i
Uganda og spurte om årsaken til differanse. Vi fikk en detaljert rapport på hva vi betalte hver
arbeider og begrunnelse til lønningene, som i hovedsak gikk ut på bruk av erfarne
fagarbeidere. Vi syntes likevel at lønningene var for høye og besluttet at Arthur og Hamid
skulle diskutere dette med våre fagarbeidere på skolen. Resultatet av dette var at lønningene i
gjennomsnitt ble redusert daglig til ca. 61kr per person/dag. Ut fra den informasjon vi hadde
tilgjengelig på tidspunktet, var fortsatt lønningene litt over en normal lønn i Uganda.
Konto og fakturering
Kontonummeret til prosjektets ble offentliggjort på våre nettsider slik at personer som ønsket
å støtte kunne gjøre dette. Denne løsningen fungerte godt ovenfor privatpersoner som ønsket å
støtte skoleprosjektet, vi syntes derimot at dette ikke var en tilstrekkelig løsning ovenfor
eventuelle fond og bedrifter. Etter møter i gruppen valgte vi at å bruke fakturaer ovenfor
bedrifter for å framstå seriøse. Med Chime fikk vi mulighet til å bruke deres navn og
organisasjonsnummer på fakturaene. Se vedlegg 11.
Sponsoravtale
Sponsoravtalen ble opprettet i sammenheng med fakturaer, der ett av kravene var å beskrive
varen eller tjenesten vi leverte. Denne avtalen ble også laget for å sikre sponsoren sine midler
ovenfor Prosjekt Uganda. Vi delte avtalen i to deler der den ene delen beskrev sponsorens
rettigheter og plikter, den andre delen beskrev gruppens plikter. Se vedlegg 12. I starten av
prosjektet skrev vi ut to eksemplarer av avtalen og møtte sponsoren for å signere disse. Siden
all annen informasjon mellom sponsorer og gruppen skjedde gjennom mail og telefon ble
denne metoden tungvint. Vi endret dermed avtalen til at betaling av faktura gjaldt som
dokumentasjon på at avtalen var inngått.
38
4.4.2 Drøfting og Konklusjon
Under arbeidet med å sette opp budsjettet var vi ganske presset grunnet store arbeidsmengder
og tidsfrister under oppstarten av prosjektet. Vi fikk dermed ikke lagt ned tilstrekkelig med tid
til budsjettet. Vi burde kontrollert postene i budsjettet opp mot flere enn prosjektene fra
Chime og Lions. Dette kunne betydd at vi ville truffet litt bedre på kostnadene der vi har
miskalkulert mest. På en annen side er dette lett å si i etterkant når vi vet hva ting koster. Da
vi laget budsjettet hadde vi over 100 poster med forskjellige enhetspriser, og vi var like usikre
på alle sammen. Ettersom prosjektet var så omfattende, måtte vi sette en begrensning på
tidsbruken for bearbeiding av budsjettet.
Den 25.04.14 har vi brukt opp 60 % av de budsjetterte kostnadene og vi er noe under halvveis
i byggeprosessen. Om en legger til de 15 % for uforutsette kostnader, har vi brukt 52,2 %. Vi
ser dermed at vi har feilbudsjettert totalkostnaden, og denne feilen vil bare bli større lengre
inn i byggeprosessen. Vi mener fortsatt at tillegget for de uforutsette kostnadene passer godt i
forhold til vårt prosjekt og hvordan det er gjennomført. Denne kostnaden var ment til å dekke
mindre tilleggskostnader, ikke ekstra bemanningskostnader på over 120 000,- NOK. Om en
velger å se bort fra tillegget i bemanningskostnad, og vurderer budsjettet ut i fra dette, har vi
brukt 44,2 %, se vedlegg 09. Ut i fra våre erfaringer i løpet av prosjektet ser vi at inflasjonen i
Uganda de siste fem årene er noe høyere enn det vi tok utgangspunkt for i budsjettet. Her
brukte vi bare David Mutheisa som kilde, men vi burde ha undersøkt dette mer. Når en tar
disse punktene til betraktning mener vi at budsjettet slik det er laget er godt innenfor det en
kan forvente med det grunnlaget som lå til bunn.
Det viste seg raskt at vi ikke ville klare å sikre oss 100 % mot korrupsjon uten å stole på våre
prosjektledere i Uganda. Siden de skriver kostnadene inn i finansrapportene, hadde de
muligheten til å gjøre underslag. Etter rådføring med Chime som kjenner Arthur og Hamid,
valgte vi å stole på prosjektlederne. Under oppholdet i Uganda var vi selv og handlet
materialer på markedet. Det gav oss grunnlag for å vurdere enhetsprisene i finansrapportene
opp mot hva vi betalte. Vurderingene gav gode resultat og vi kan konkludere med at ingen av
pengene vi har overført til Uganda er forsvunnet.
Vi skulle gjerne ha kalkulert riktige kostnader til bemanning og inflasjonen, ellers mener vi å
ha tatt riktige valg i arbeidet med budsjett, bokføring og korrupsjon.
39
5.0 Skolebygget
Vi vil i dette kapittelet først presentere byggene ved å gå gjennom byggeprosessen fra start og
frem til 01.05.2014, for deretter å se nærmere på delkapitlene prosjektering, bygningsfysikk
og byggeskikk.
Byggeprosessen startet høsten 2013 og hadde en jevn fremdrift fra oppstarten. Generelt for
byggeprosessen erfarte gruppen at de lokale fagarbeiderne jobbet gjennomgående hardt og
effektivt. I gjennomsnitt var det 10 arbeidere på byggeplassen og de jobbet omtrent 12-timers
dager. Som nevnt i teorien vil vi spesielt trekke frem at all arbeid er utført med rå arbeidskraft
uten hjelp av maskiner. Graving 3-4 meter ned i hard grunn og løfting av flere hundre kilos
tunge takstoler er noen eksempler. Derimot viste det seg tidlig at fagarbeiderne jobbet mye ut
i fra egne erfaringer, selv om vi prøvde å beskrive arbeidet i våre tegninger. Eksempelvis ble
det laget færre søylepunkter i fundamentet enn det vi hadde prosjektert med og sendt
plantegninger av. Dette og flere eksempler vil vi beskrive nærmere med bilder og tekst i
resultatet nedenfor.
Gruppen vil også trekke frem prosjektlederne av skolen, Arthur og Hamid. De satte seg
grundig inn i valgene vi hadde tatt i prosjekteringen og forsto betydningen av dette. Selv om
vi til tider hadde utradisjonelle løsninger som fagarbeiderne var uenige i, jobbet Arthur og
Hamid for å fremme våre valg. De var også aktivt deltakende i diskusjoner for å bedre
løsninger med tanke på driften av byggeplassen.
Avklaring av eierforhold til skoletomt
Chime tipset gruppen om å ta kontakt med Ernst Nordtveit angående eierforhold av tomt i
Uganda. Ernst Nordtveit er professor i rettsvitenskap ved Universitet i Bergen og har
spesialisert seg på eiendomsrett i Afrika. Etter møte mellom Chime og Ernst Nordtveit fikk vi
god informasjon om mulige metoder å løse eierforhold av skolen og tomten skolen står på. En
må være ugandisk statsborger for å eie tomteareal i Uganda. I vårt tilfelle kunne vi kjøpe tomt
som Chime sin ugandiske datterorganisasjon Healthy women partnership sto som eier på. Et
alternativ var å opprette en festekontrakt på arealet som skolen står på. Ernst Nordtveit ble vår
kontakt når det kom til å sette opp pålitelige kontrakter i forhold til eierforhold.
Grunnet det tette samarbeidet med Chime ble det besluttet at vi ville bygge skolen vår i
nærheten av Chimes klinikk. Dette er fordi det vil gjøre vedlikehold og tilsyn mye lettere for
Chime når de skal drive skolen. Som nevnt over hadde verken vi eller Chime mulighet til å
40
eie tomten til skolen selv. Chime hadde valgt å løse dette problemet med å ha en 30 års varig
festekontrakt på tomten til sin egen klinikk. Vi besluttet i samarbeid med Chime å gjøre det
samme på tomten til skolen. Våre prosjektledere Arthur og Hamid fikk oppgaven med å lete
opp en tomt til oss. Under vises prosessen med å skaffe tomt i tillegg til håndtegnede skisser
av tomteareal fra Uganda.
Figur 11
Første tomten vi fikk tilbud om var litt liten og
derfor ikke spesielt ideell til vår skole. Den var også
i dyreste laget i forhold til hva vi syntes vi fikk for
pengene. Vi besluttet i samarbeid med Arthur og
Hamid at de skulle fortsette å lete.
Figur 11, første tomten
Figur 12
Kort tid etter fant de en ny tomt, der det allerede sto
en eksisterende skole. Det var mye forhandlinger om
denne tomten, men eieren besluttet at han ikke ville
selge til oss.
Figur 12, andre tomten.
Figur 13
Tredje tomten vi fikk tilbud om var utformet og i
størrelse med hva vi ønsket. Denne tomten hadde en
pris på 110.000 kr for en 30års festekontrakt. Vi i
gruppen hadde lange diskusjoner om den var for dyr
eller om vi skulle gå for den. Vi besluttet at vi ville
ha tomten, men ønsket at Arthur og Hamidu skulle
prøve å få redusert prisen.
Figur 13, tredje tomten.
41
Vi sendte en mail der vi forklarte at de ikke måtte skremme vekk eieren av tomten, men
forsøke å få ned prisen noe. Mindre enn to dager etterpå kom det svar på mail at de hadde fått
prisen på tomten redusert til 54.000 kr. Dette var fantastisk arbeid av Arthur og Hamidu, og
gruppen besluttet å inngå festekontrakt for denne tomten.
Siden festekontrakten skulle være mellom Chime (som blir eier av skolen) og eieren av
tomten i Uganda hadde vi lite å gjøre med utformingen av kontrakten. Denne kontrakten
utformet Chime og Ernst Nordtveit, den ble senere signert av Jenfrid Stellberg under opphold
i Uganda. Kontrakten finner en i vedlegg 14.
Byggesøknad
Fra møtene sammen med Chime fikk vi informasjon om at byggesøknaden ikke var noe
problem. De hadde i sin byggesøknad levert tegningene av sin klinikk som var tegnet på 10
minutter på en serviett. At de fikk godkjent med dette som utgangspunkt gjorde at vi ikke var
nervøse i forkant av vår byggesøknad.
Arbeidet med byggesøknaden for skolen var en oppgave som naturlig falt på Arthur og
Hamidu nede i Uganda. Vi leverte ned tegninger som viste hvordan skolen skulle utformes og
plasseres på byggetomten. Når Arthur og Hamidu mottok tegningen bestilte de et møte med
myndighetene, møtet var todelt og besto av en befaring på tomten i tillegg til
kontraktsignering. De fikk skryt av hvor gode tegningen var og signert godkjenning uten
komplikasjoner, se godkjenningen i vedlegg 15.
Figur 14, utvalg av illustrasjoner fra byggesøknad
42
Overlevering av arbeidstegninger
I begynnelsen av november 2013 var gruppen ferdig med prosjekteringen for skolebyggene,
forutenom takkonstruksjonen som skulle fullføres over nyåret. Dette inkluderte plan- og
detaljtegninger, samt en prosjektbeskrivelse, se vedlegg 16, 17 og 18. Dette ble overlevert til
våre prosjektledere i Uganda for gjennomgang. Vi fikk tilbake kommentarer og spørsmål som
vi forsøkte å besvare etter beste evne. Både spørsmålene vi mottok og svarene er vist i
vedlegg 19. Bildet under er et eksempel på plantegningene vi sendte.
Figur 15, Plantegning
I plantegningen har vi streket over ”Building 2”. På grunn av for lite innsamlede midler på
tidspunktet, bestemte gruppen i fellesskap at vi ville utsette arbeidet med dette bygget. Våre
prosjektledere ble informert om situasjonen og var enige i avgjørelsen.
Anskaffelse av fagarbeidere
Arbeidsgruppen som bygget skolen var det Arthur og Hamidu som valgte ut. Ingen av
arbeiderne hadde fagbrev, som i Norge er et bevis på at en er fagarbeider. Likevel har vi valgt
å referere arbeiderne som fagarbeidere. Grunnen til dette er deres tidligere erfaringer og
opparbeidet kompetanse.
43
I gjennomsnitt har vi leid 10 fagarbeidere til å jobbe på skolen. Som regel jobbet de 7 dager i
uken og 12-timers dager, noe de selv valgte. Da gruppen var tilstedet i Uganda foreslo vi at
søndagen kunne være en fridag, men dette var noe de selv ikke ønsket. Tilgang på arbeid er
ingen selvfølge i Uganda og derfor jobbet de når muligheten var der.
Hver fagarbeider hadde i gjennomsnitt ca. 61kr per person/dag som er ansett som god lønn i
Uganda. I tillegg til lønnen fikk de mat og drikke i løpet av arbeidstiden.
En av arbeiderne ved navn Abbey fungerte som formann på arbeidsplassen. Han har svært
mye erfaring fra tidligere, er flink til å motivere arbeiderne og sørger for god framdrift. I
tillegg har han vært en god støttespiller for våre prosjektledere og under oppholdet var han
med gruppen på å bestemme løsninger for takkonstruksjonen.
44
Rydding av tomt
Så fort som byggesøknaden var godkjent startet grunnarbeidet på tomten. Dette omfattet i stor
grad fjerning av vegetasjon som vises i Figur 16 og Figur 17.
Figur 16, her er prosjektleder Hamidu på tomten og inspiserer arbeidet
Figur 17, på bildet rydder arbeiderne tomtearealet
45
Utgraving
Alt arbeid ble gjort for hånd, også utgraving for fundament og septiktank. Til utgravingen
benyttet vi 10 arbeidere med spade og hakke.
Grunnforholdene i Uganda er forskjellig i forhold til Norge. Øverste lag bestod av
gjennomsnittlig 60cm med tettpakket jord. Under var det grunnmasse som vi vil klassifisere
som fjell. Derimot var fjellet såpass sprøtt at det, i motsetning til Norge, lot seg lettere hakke
ut for hånd.
Totalt tok utgravingen for fundamentet og septiktanken omtrent 12 dager. I forhold til utstyret
de har tilgjengelig er dette imponerende framdrift. Figur 18-19 viser utgraving til
fundamenter, figur 20 og 21 viser utgravninger til septiktank.
Figur 18, et av de første bildene vi mottok fra byggeplassen som viser graving av fundament
46
Figur 19, her ser man utgravingen til fundamentet på langsiden av bygning 1
Figur 20, bildet viser utgraving av septiktanken. Men kan også se de forskjellige lagene i grunnen som nevnt
over.
47
Figur 21, ferdig utgravd drenering for septiktank
48
Støping av fundament
For oppbygning av fundament, se vedlegg 17. Det ble nevnt i innledningen at det ble bygget
færre søylepunkter i fundamentet enn prosjektert. Grunnen til dette er delvis uviss. I
førsteomgang trodde vi at arbeiderne hadde lest tegningene våre feil og ikke forstått
søylesystemet. Etter samtaler med prosjektlederne og formannen kom det frem at dette brøt
med deres byggevaner. De mente at det var unødvendig mange søylepunkter og bygningen
ville være overdimensjonert. Dette har de til dels rett i, men bakgrunnen for våre valg er
beskrevet i kapittel 5.1.
Vi meldte vår misnøye til prosjektlederne som satte umiddelbart i gang arbeidet for å utbedre
feilen. Resultatet kan sees i figurene Figur 24 og Figur 25. Videre viser figur 22-23 arbeidet
med fundamentering og fra figur 24-25 vises betongplanet med søylepunkter.
49
Figur 22, her vises fundamentet
Figur 23, her vises betongfoten til fundamentet
50
Figur 24, dette er betongplaten for hovedbygget. Bildet er tatt før utbedringen og legg merke til at det bare er 12
søylepunkter.
Figur 25, betongplaten for hovedbygget. Her er feilen med antall søylepunkt utbedret etter våre tegninger
51
Vegger og søylesystemet
For nærmere beskrivelse av oppbygningen av søylesystemet og vegger, se kapittel 5.1.
Figur 26, viser første lag med vegger.
Figur 27, etter første lag med vegger og søyler ble det støpt en betongbjelke på tvers av disse.
52
Figur 28, det forskales til neste lag med betongsøyler.
Figur 29, søylene er støpt og forskalingen er i ferd med å rives bort. Det klargjøres for nok en betongbjelke.
Dette var det siste bilde vi mottok før ankomsten til Uganda.
53
Figur 30, armering av toppbjelke.
Figur 31, siste justering på armeringen. På høyre side i bildet er det startet på forskalingen.
54
Figur 32, ferdig forskaling, klar for betong.
.
Figur 33, støping av toppbjelke. Legg merke til at all betong blir blandet på bakken og løftet opp for hånd.
55
Figur 34, ferdig støpt toppbjelke.
Figur 35, forskaling er revet ned. Forsterkningen inne i dørene er for støtte til toppbjelke.
56
Septiktank
Vi la kun føringer for størrelse på septiktanken, se kap.5.1. Selve utførelsen og byggemåten
sto formannen for. Vi gjorde det på denne måten fordi de hadde mer kunnskap og erfaring på
dette feltet enn gruppen. Som en kan se på bildene var dette en god avgjørelse.
Figur 36, arbeid med vegger i septiktanken.
57
Figur 37, arbeid med vegger i septiktanken.
Figur 38, veggene i septiktanken er oppe og ferdig pusset. Legg merke til den glatte overflaten som vil
forhindre at kloakken trenger inn i betong og armering der den gjør skade.
58
Figur 39, forskaling til dekke over septiktank.
Figur 40, ferdig dekke over septiktank. Det er blitt lagt inn to luker, disse skal brukes til inspeksjon og tømming
av tanken.
59
Prosjektgruppen i Uganda
Vi ankom Uganda og deltok i byggeprosessen og under oppholdet jobbet vi 14 fulle
arbeidsdager. En normal arbeidsdag for gruppen startet gjerne med en tur til markedet for å
handle inn eventuelt spiker, trevirke og/eller verktøy. Nedenfor er det vist bilder fra
treutsalget som lå sentrert i byen Jinja, ca. 30 min. kjøring fra skolen. Videre gikk resten av
dagen til å bygge takstoler i tillegg til å drive prosjektledelse. Med prosjektledelse mener vi å
ha tilsyn på byggeplassen, samt diskutere løsninger for problemer som kunne oppstå
underveis. Vanligvis foregikk denne kommunikasjonen over e-mail, men å få diskutert ansikt
til ansikt gjorde at vi kom raskere og bedre frem til løsninger.
For selve utformingen av takstolene, se kapittel 5.1
QR-kodene, figur 42 og 43, viser hver sin kortfilm. Den ene viser takstol-byggingen og den
andre viser selve løftingen av takstolene opp på hovedbygget. Fra figur 44 til 62 vises bilder
fra oppholdet og arbeidet med takstolene og taket.
Figur 43 Takstolbygging
https://www.youtube.com/wa
tch?v=RvagDz8etgw
Figur 42 Løfting av takstol
https://www.youtube.com/watch?v
=QbiWvz6g8ws
Figur 41, vi er ankommet Uganda og skal delta i byggeprosessen.
60
Figur 44, gruppen er på markedet og handler materialer til takstoler. Helt til høyre i bildet ser vi prosjektleder
Arthur og som nummer 2 fra venstre ser vi prosjektleder Hamidu.
Figur 45, mye aktivitet på materialutsalget. Vi måtte hele tiden følge med og plukke vekk de plankene som ikke
var av tilstrekkelig kvalitet.
61
Figur 46, vi bygget en mal til takstolene. Denne malen la grunnlaget for størrelsen til resten av takstolene.
Takstolene ble bygget i bakgården til Chime klinikken.
Figur 47, malen lå permanent på bakken og de resterende takstolene ble bygget på denne.
62
Figur 48, i løpet av en arbeidsdag produserte vi omtrent 2 takstoler.
Figur 49 vi reiste opp takstolene for å gjøre de siste justeringene.
63
Figur 50, takstolene ble bært av minimum 6 personer bort til lagringsplassen.
Figur 51, lagringsplassen til takstolene, totalt ble det laget 12 stykk
64
Figur 52, fra bakgården til Chime klinikken ble takstolene bært bort til skolen som lå omtrent 70 meter unna
Figur 53, vi løftet takstolene opp for hånd og var omtrent 15 personer totalt.
65
Figur 54, nærbilde av gruppen som løfter takstol.
Figur 55, for å nå opp til veggen måtte vi bruke tømmerstokker.
66
Figur 56, alle takstolene på plass.
Figur 57, endegavlene ble bygget til samme høyde som toppen av taket.
67
Figur 58, bildet viser det ferdiglektede taket.
Figur 59, halvveis i legging av taket.
68
Figur 60, tett tak på hovedbygget.
Figur 61, taket er delt inn i rutenettet for å bære betonghimlingen.
69
Figur 62, betonghimlingen er støpt og mangler kun et lag med puss.
Byggeprosessen videre
Som nevnt i innledningen viser dette kapittelet kun byggeprosessen frem til 01.05.2014. De
siste bildene viser at vi har tett tak og så vidt begynt arbeidet innendørs. Planen videre er å
sette i gang med pussing av vegger på hovedbygningen, innkjøp av vinduer og dører og starte
byggingen av toalettfasilitetene.
Rapporten tar for seg byggeprosessen frem til 01.05.2014, men arbeidet vil fortsette til skolen
står klar, noe vi antar den vil være mot slutten av sommeren 2014.
70
5.1 Prosjektering
Denne fasen av prosjektet omhandler å innhente informasjon og planlegge hvordan byggene
skal utformes. I planleggingen inngår det å utarbeide tegninger, og beregne at alt som bygges
oppfyller de ulike kravene som kreves.
Den første delen av prosjekteringen omhandler en overordnet plan over plassering og
romløsning for byggene. Her er det viktig å sette seg inn i de krav og lover som gjelder for det
aktuelle bygget og området bygget skal stå i. For vår del er det Ministry of education i
Uganda som har en kvalitetssikring til skoler i sitt land. De har lagt et regelverk som
omhandler alt fra størrelse på klasserom til toalettfasiliteter. Som en kontroll på at planene
oppfyller de aktuelle kravene, må det sendes inn en byggesøknad før byggingen kan starte.
Når søknaden er godkjent følger detaljprosjektering. Her går man mer inn i tegning av detaljer
og ser på hvordan bygget skal utformes. Tegningene som produseres skal være forklarende og
kan eventuelt beskrives med skriftlige vedlegg. En annen viktig del av detaljprosjektering er å
kalkulere hele bygget og de enkelte bygningselementene. Her har man forskjellige regler for
ulike land og områder. Det vi brukte som grunnlag til våre utregninger var Eurokode (EN).
5.1.1 Resultat
Som grunnlag for planleggingen hadde vi et bilde tegnet på papirbit, med mål av tomten på.
Se Figur 13. Ut i fra dette, laget vi en plan for hvordan vi ville plassere byggene. Vi valgte å
lage flere bygg i stedet for ett stort på grunn av fare for jordskjelv, med tanke på naturlig
belysning og for å unngå overoppheting av byggene (EMIEA, 2014, s.2).
Resultatet ble ett bygg med to klasserom, kontor, bibliotek og et lagerrom, ett bygg med to
klasserom og til sist et eget toalettbygg. Se vedlegg 22. For å tegne disse byggene måtte vi
sette oss inn i hvilke regler en har for skolebygg i Uganda. For vårt prosjekt gjaldt dette blant
annet the Ugandan building codes som gjelder generelt bygg, og forskrifter fra ministry of
education som omhandler utforming av skoler i landet. Disse reglene har ikke blitt godkjent
av myndighetene i Uganda, men er de som praktiseres ved bygging. Klasserommene valgte vi
å dimensjonere for benker med plass til ca. 30 elever og ikke 40 som er anbefalt (EMIEA,
2014, s.11). Grunnen til dette er størrelsen på tomten. Vi ønsket å beholde et område til lek og
rekreasjon på tomten. Vi valgte å ha to dører til hvert klasserom. Dette er for å gi muligheten
til mer lys, utsyn for ungene, god lufting og en ekstra rømningsvei fra klasserommene.
71
Som nevnt valgte vi å tegne et eget bygg for
toalettene. For å skille kjønn og alder valgt vi å
dele toalettet i tre separate rom. Ett for gutter,
jenter og et eget for lærere. I tillegg laget vi et
teknisk rom for å få lett tilgang på rør, og
dermed gjøre vedlikeholdet lettere. Inngangen
Figur 63, toalettbygget
til toalettene valgte vi å dekke med en lett-vegg
for å unngå innsyn. Hele dette bygget er dimensjonert for flere elever enn det vi har på skolen.
Dette er på grunn av muligheten for videre utbygging av skolen på et senere tidspunkt.
I sammenheng med toalettene måtte vi også lage en plan for avfallet. Her fikk vi et forslag fra
EMIEA, som samsvarte godt med det de lokale ønsket. Dette innbar en septiktank med
spesifiserte dimensjoner og en dreneringsgrop. Disse ble plassert ved siden av toalettbygget
for å få korte rør fra toalettet og ned. På den måten minsket vi faren for problemer i rørene og
sikret enkel tilgang for vedlikehold. Det tekniske rommet ble senere fjernet på grunn av
flytting av hele toalettbygget, noe som da ga mer direkte tilgang til septiktanken.
Ut i fra disse avgjørelsene laget vi en midlertidig 3D-tegning som vi kunne bruke til
byggesøknaden. Selve søknadsprosessen tok våre lokale prosjektledere seg av. Se kap.5.0.
Gjennom samtaler med våre prosjektledere kom det fram at de ikke var vant til å bygge ut i
fra tegninger. De hadde derfor problemer med å forstå hva vi mente på 2D-tegninger, mens
3D-tegningene var mer forklarende for dem. Resultatet ble både 2D- og 3D-tegninger med
skriftlig forklaring som vedlegg. Se Vedlegg 16, 17 og 18. Bjelke- og søylesystem
Materialene vi hadde tilgjengelig for vegger var
betong og teglstein. Se kap.5.3.1. På grunn av
usikkerhet i betongen og utførelsen av dette arbeidet
valgte vi å følge EMIEA sine anbefalinger. De har to
anbefalinger for bygging vegger (EMIEA, 2014,
Figur 64, bjelke- og søylesystem
s.4). Den ene omhandler å bruke teglsteinen som
forskaling for et bjelke- og søylesystem av betong, mens den andre omhandler å bygge bjelkeog søylesystemet først, for så å kle mellomrommene med teglstein. Vi laget en kombinasjon
av de to metodene som var anbefalt, og i tillegg innførte vi ett nytt bjelkelag midt i veggen. Vi
så at både antall søyler og bjelkelagene var langt over det som var nødvendig i forhold ett
72
bærende system. På tross av dette valgte vi å gjøre det på denne måten for å redusere
størrelsen på områdene med teglstein, og dermed minske faren for utrasning ved eventuelle
jordskjelv. Ved prosjektering av fundament fulgte vi rådene om oppbygging fra den samme
rapporten. Denne ble bygget opp som en blanding av betong og teglstein. Se vedlegg 17.
Utregningene på betongsystemet vårt ble gjort etter reglene i NS-EN 1992-1-1:2004. Det var
store usikkerheter i betong- og stålkvalitetene for materialene vi fikk i Uganda, så vi valgte
derfor å anta veldig dårlig kvalitet for å være på den sikre siden. Vi valgte å regne med
betongkvalitet B16 og stålkvalitet S200, dette resulterte i søyler og bjelker på 200x200mm
med 4stk. Ø12. Se vedlegg 20. Utregningene er gjort for et område mitt i veggen. Dette er det
mest kritiske området, og derfor vil dimensjonene kunne brukes i hele bygget. Dette er for å
spare tid i prosjektering og for å gjøre det utførende arbeidet så lett som mulig.
Takstolene valgt vi å bygge i tre. Her hadde vi valget mellom tresortene furu eller eucalyptus
grandis. På grunn av tilgjengelighet og økonomi valgte vi å bruke eucalyptus. For å
dimensjonere takstolene trengte vi dermed informasjon om egenskapene til denne tresorten.
Vi prøvde å lete på internett og ringe til diverse institusjoner som Norsk Treteknisk institutt,
men det fantes lite informasjon på denne tresorten. Vi valgte derfor å ta utgangspunkt i en
rapport fra Universitet i Kampala, men for å være på den sikre siden, reduserte vi
egenskapene noe (Zziwa, Ziraba og Mwakali, 2014). Med dette som utgangspunkt laget vi et
utkast med tegninger for en takstol vi
hadde beregnet. Da vi kom til
Uganda fantes ikke de dimensjonene
vi ønsket av materialet. Dermed kom
vi og vår formann på byggeplassen,
fram til en ny løsning som vi
dimensjonerte på byggeplassen. Se
Figur 65, Takstolen
vedlegg 21. Senere fikk vi hjelp fra Bjørn Norum ved PBM AS til å kjøre en beregning på
takstolen vår i ett beregningsprogram, for å kontrollere de utregningene vi hadde gjort. Her
ble det gjort en del forenklinger på grunn av at beregningsprogrammet kun kunne ta 2D
tegninger og regne på spikerplater, mens vi hadde spiker og dobbel undergurt. Resultatet av
kontrollen viste at vi hadde regnet og gjort antakelser som var riktige (Norum, 2014).
73
5.1.2 Drøfting og konklusjon
De største utfordringene med prosjekteringen i vårt prosjekt var alle usikkerhetene og tiden vi
hadde til rådighet.
Generelt i prosjektet tok alt mer tid enn vi hadde planlagt. Mye av tiden i
planleggingsprosessen gikk til å sette oss inn i lokale byggemetoder og myndighetenes krav
ved bygging av en skole. Dette var en nødvendig og tidkrevende prosess. Resultatet av dette
var at selve byggingen av skolen ikke ble forsinket med ca en måned. Vi burde sett tidligere at
vi hadde bommet på tidsberegningene, men alt tok lenger tid enn det vi trodd.
Ved beregningene av konstruksjonen var det stor usikkerhet på grunn av utførelse av arbeidet
og mangel på informasjon. Vi valgte å beregne med redusert kvalitet på materialene da vi
gjorde utregninger, for å gi et mer sikkert grunnlag. I forhold til betongkonstruksjonen var vi
usikre på kvaliteten på betongen som ble levert og hvordan støping ble utført på plass. Etter å
ha vært på byggeplass, så fikk vi bekreftet at utførelsen ikke blir gjennomført slik vi var vant
med i Norge. Vi følte dermed at vår overdimensjonering av det bærende systemet var en god
vurdering. Når det gjaldt trevirket var det vanskelig å oppdrive informasjon. Vi måtte gjøre
våre beregninger på det lille av informasjon vi fant, og dette førte til at det også her var noe
konservative beregninger. Med det ansvaret vi har som prosjekterende, syntes vi dette det
eneste riktige å gjøre.
Det ble mange forandringer underveis i prosjekteringen. Dette skyldes både at vi fikk inn ny
informasjon kontinuerlig gjennom prosjektet og at det oppsto enkelte misforståelser mellom
oss og utførende. For siste revisjon, se vedlegg 22, 23 og 24. I ettertid har vi sett at vi gjerne
skulle hatt en befaring på tomten før vi begynte å prosjektere. Da ville vi sett at tomten ikke
var så flat som vi hadde trodde, og gitt oss ett bilde på hva som befant seg i området rundt.
Likevel mener vi at vi har funnet gode løsninger på skolebygget og at sluttproduktet blir bra.
74
5.2 Bygningsfysikk
Bygningsfysikk er et fagområde som omhandler de indre og ytre klimapåkjenningene på et
bygg. Målet med dette er å utforme et bygg med så godt inneklima som mulig.
Dette er et fagområde som har blitt utviklet og implementert i vestlig byggekultur over de
siste 30 årene. I Uganda derimot, har denne utviklingen vært fraværende. Her har fokuset
heller vært på å få et tak over hodet, enn hvordan bygget og taket fungerer. Fagarbeidere i
Uganda baserer sitt arbeid på arbeidserfaringer og har sjelden utdannelse. Dette kan også være
noe av årsaken til at de ikke er oppmerksom på mulighetene ved dette fagområdet.
Et eksempel på ett enkelt tiltak kan være
orientering av bygget. Siden solen står opp i
øst og går ned i vest, vil det være fra disse to
sidene at solen vil skinne mest inn på bygget.
Foruten om morgen og kveld står solen høyt
på himmelen i Uganda, og da vil taket lage
skygge for bygget. Hvis man derfor minimerer Figur 66, Illustrasjon av solbanen
arealet av vegger og vinduer i disse
retningene, vil ikke solen ha like mye direkte sollys på bygget og derfor ikke varme det opp
like mye.
I vårt prosjekt var det en viktig å utforme ett bygg med ett godt inneklima for elevene, men
uten store investerings- og driftskostnader. Dette innebærer blant annet naturlig lys,
ventilasjon og avkjøling av bygget.
5.2.1 Resultat
Vi ønsket å orientere skolebyggene langs en øst- vest
akse for å minske muligheten for overoppheting av
byggene. Dette resulterte i at vi orienterte
hovedbyggene som forklart, mens toalett ble orientert
andre veien for å gi mest mulig uteareal på tomten.
Dessverre ble ikke dette kommunisert godt nok fram til
utførende, noe som resulterte i at det største bygget var
orientert langs en nord- sør akse og plassert på et annet
sted enn tegningene sa. Gruppen oppdaget ikke dette
Figur 67 Opprinnelig plassering av bygg
75
før vi var på befaring av byggeplass selv. Løsning ble å finne
fram målebånd og tegne en ny plan for plassering av byggene.
Vi ønsket fortsatt å holde lekearealet så stort som mulig, og å
skjerme skolen mest mulig fra tilliggende vei. Vi valgte derfor
å plassere toalettbygget og det andre klasseromsbygget tett
inntil veien med utganger mot lekeområdet. Resultatet ble at
byggene står motsatt vei av det vi ønsket opprinnelig, men at
de er plassert i skyggen av noen store trær. Dette gjør at vi
minsker mengden direkte sollys inn i bygget om morgenen.
For å få mest mulig ut av den naturlige belysningen inn i
skolebyggene ønsket vi så mange vinduer som mulig rundt
Figur 68 Endelig plassering av bygg
bygget. Alle vinduene ble plassert så langt opp på veggen som
mulig. Funksjonen av dette blir at belysningen blir maksimert uten å få for mye oppvarming
fra sollyset. Vinduene vil også gi en god mulighet for lufting gjennom klasserommene ved
hjelp av muligheten for å åpne vinduene og dørene, samt luftespalter over alle vinduer og
dører. Størrelsen på vinduene ble bestemt utifra tilgjengeligheten av vinduer i Uganda. På
langsidene tegnet vi store vinduer, mens på kortsidene laget vi færre og mindre vinduer for å
minimere oppvarmingen.
Når vi først begynte å planlegge taket, ønsket vi å bygge ett stråtak for å redusere støy fra
taket under regntiden. Myndighetene i Uganda ønsker derimot ståltak fordi de mener stråtak
er et steg tilbake i tid og utvikling (EMIEA, 2014, s.8). Fordelene med ståltak er at det er mer
robust og krever mindre vedlikehold. For å dempe lyden som ville komme fra dette under
regntiden valgte vi å lage en himling av betong som ville fungere som en lyddemper for
klasserommene. Som farge på ståltaket valgt vi en lyserød farge. Dette var både av hensyn til
at byggene skulle ha samme stil som nærliggende
bygg, men også for å redusere varmeopptaket
(EMIEA, 2014, s.2). Det var viktig for oss å få en
ventilasjon av rommet over himlingen for å redusere
varmeoppbygning, og videre at det ikke skulle samle
seg fukt. Løsningen ble luftehull i takutstikket og i
møne. Her var det viktig å dekke til åpningene med
Figur 69 Lufting av tak
insektnett for å beskytte treverket i takkonstruksjonen. Luftehullene ble plassert med en
høydeforskjell slik at varmen skapte en naturlig ventilasjon (Sintef Byggforsk, 1994).
76
Materialene vi brukte i våre bygg var hovedsakelig teglstein og betong. Dette ga oss en god
fordel i forhold til oppvarming av byggene. Mur og betong har meget god varmekapasitet og
holder på kulde fra natten når dagtemperaturen stiger (Byggutengrenser, 2014). For oss betyr
det at bygget vil ha en naturlig avkjølning i løpet av skoledagen. På overflatene av veggene
blir det også lagt en pussmasse. Denne vil bli malt i en lysegul farge for å reflektere sollys.
Utvendig vil dette redusere oppvarmingen av skolen, mens innvendig vil dette hjelpe til å lyse
opp klasserommene.
Det er innlagt strøm i området, men dette strømnettet er meget ustabilt. Derfor så vi på
mulighetene for å installere solcellepanel på skolen. Det viste seg straks at
investeringskostnadene ble alt for store, og at dette dermed ikke lot seg gjøre. Vi konkluderte
med at den beste løsningen var å koble seg på det lokale strømnettet, men samtidig prøvde vi
å gjøre skolen så uavhengig av strøm som mulig.
Vi diskuterte tidlig mulighetene for å samle opp regnvann, men etter å
ha forhørt oss med de lokale og funnet ut at det ikke var noen
vannmangel i området, forkastet vi dette forslaget. Løsningen ble
heller å koble seg på det lokale vannettet. Da dette viste seg å være
omtrent like ustabilt som strømnettet, krevde dette en løsning for å
sørge for jevn vanntilførsel. Resultatet ble at vi planla en vanntank
som var koblet til vannettet. Dermed ville denne kunne fylles opp når
det var vann i rørene og fungere som vannkilde de andre dagene. I
tillegg vil en lokal entreprenør bygge denne opp på et stillas, slik at
Figur 70 Vanntank
den vil gi trykk i rørene ved skolen.
77
5.2.2 Drøfting og konklusjon
Grunnet ustabilitet i strømnettet og store investeringskostnader, har vi forkastet tanker om
bruk av solcellepanel, aircondition og utvinning av biogass. Vi har valgt å legge fokus på de
løsningene som ikke krever strøm eller mye penger.
Vårt største tiltak for å unngå overoppheting var orienteringen av byggene. Da dette ikke ble
slik vi hadde tegnet, mistet vi dessverre mye av det vi hadde planlagt. Vi vurderte tidlig på
mulighet for ikke å ha himling, men å legge isolasjon opp under taket. Dette lot seg ikke gjøre
på grunn av mangel på tilgang til isolasjonsmaterialer og mangel på erfaring fra utførende.
Dette ville gitt effekten å flytte den varme luften i klasserommene opp i møne, men uten
isolasjon vurderte vi det som viktigere å dempe lyden med en himling. Det finnes mange gode
tiltak for å unngå overoppheting, men de aller fleste av disse koster mye. De var derfor ikke
aktuelle for oss som ville bygge mest mulig for de pengene vi hadde tilgjengelig.
Etter de rammene vi hadde i prosjektet prøvde vi å gjøre alle tiltak vi kunne, for å gi skolen
det mest optimale inneklimaet.
5.3 Byggeskikk
I dette kapittelet vil se på lokal byggeskikk i Uganda. Bakgrunnen for at vi tar opp dette
punktet er de store forskjellene mellom Norge og Uganda. Her spiller holdninger og
kulturforskjeller en viktig rolle.
I den norske diskriminerings- og tilgjengelighetsloven blir universell utforming definert på
følgende måte: ”Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av
hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan
benyttes av flest mulig” (Lovdata, 2008). Ved utforming av bygninger i Norge vil dette i korte
trekk si at en alltid skal utforme bygninger slik at det kan benyttes av flest mulig, uansett
forutsetning.
Byggherreforskriften i Norge beskriver hvordan byggherre skal ivareta arbeidstakernes
sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) gjennom prosjektering og gjennomføring av byggeog anleggsarbeider (Arbeidstilsynet, 2014). Dette er en videreutvikling av HMS-begrepet.
For utførelse av vår skole, valgte vi å ta utgangspunkt i klinikkbygget til Chime. Dette var et
valg vi gjorde fordi våre arbeidere var kjent med denne byggestilen, og fordi bygget bestod av
samme type materialer som det vi hadde til rådighet. Noen forbedringer måtte vi derimot
78
gjøre på skolebygget i forhold til klinikken. Klinikken hadde etter vår mening for dårlig
takkonstruksjon, og veggene for lite bæreevne.
5.3.1 Resultat
Under planleggingsfasen ble vi fort klar over at vi måtte bruke lokale materialer og lokal
arbeidskraft. I Uganda bygger de stort sett alle skolebygg med lokallaget teglstein og blikktak,
og det er med denne type materialer arbeiderne er vant til å jobbe med. Vi kunne derfor ikke
legge like mye vekt på norske metoder, ettersom materialene vi hadde tilgang til var begrenset
og utførelsen var deretter. Dette dannet dermed grunnlaget for byggemetode og den generelle
utførelsen i vårt prosjekt.
Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA)
I Uganda eksisterer ikke begrepene SHA, HMS, betalt sykefravær, egenmeldingsdager og
lignende begrep som sikrer norske arbeideres helse og rettigheter. Det har vært en utfordring
for oss å forsøke å ivareta sikkerheten på byggplassen når det ikke er noe kultur for det. Vi har
sett etter løsninger og kompromisser gjennom prosjektet for å tilrettelegge for arbeiderne i
størst mulig grad.
Verneklær og utstyr eksisterer nesten ikke, kun på et fåtall statlige prosjekter. Vi hadde ikke
mulighet til å ordne dette for våre arbeidere før vi var fysisk på plass og kunne se hva som
manglet.
Før gravearbeidet til septiktanken startet, forhørte vi oss med vår anleggsleder Abbey hvordan
de geologiske forholdene var. Han hadde aldri hørt om utsklidninger i området vi bygget i.
Abbey forklarte at det var kun ca. 0.6-1.0 meter jord, fulgt av tettpakket morenematerialer og
berggrunn. Arbeiderne måtte bruke hakker for å komme nedover i massene. Vi tok da en
beslutning i lag med anleggslederen om at det ikke var fare for utsklidninger og at det ikke var
behov for forebyggende tiltak for dette.
Universell utforming
Tidlig i planleggingsfasen av prosjektet fikk vi informasjon om at det generelt var lite
tilrettelagt for de med nedsatt funksjonsevne i Uganda. Av en befolkning på ca. 33 millioner
er ca. 2,3 millioner mennesker med nedsatt funksjonsevne, og av disse lever mer enn 80 %
under Ugandas fattigdomsgrense. Over 2 millioner lever på landsbygda og er i praksis
utelukket fra å skaffe seg en utdanning. Mangelen på utdanning og at flertallet av de med
79
nedsatt funksjonsevne bor i rurale områder med dårlig infrastruktur, gjør at de utelukkes fra
myndighetenes programmer for å bekjempe fattigdommen (NHF, 2011).
Vi innså raskt at det var umulig å oppfylle alle krav som inngår i det norske regelverket for
universell utforming. Vi hadde verken den lokale kompetansen eller kapitalen for å
gjennomføre prosjektet på disse premissene. Likevel klarte vi å tilpasse bygget og
omgivelsene rundt, på en god måte. Vi har arbeidet for å komme så nært tilgjengelighetsnivå
1 som mulig (Sintef Byggforsk, 2000). For rullestolbrukere ved vår skole, planla vi ut i fra tre
hovedfaktorer; plassforhold, nivåforskjeller og stigninger.
Hele skolen ble tegnet på et plan, dette var både med tanke på rullestolbrukere og fordi vi var
usikker på kvaliteten av betongarbeidet. Alle dører på skolen har en fri bredde på ca. 110cm,
hvilket er i henhold til kravene for rullestolbrukere i Norge (Sintef Byggforsk, 2006).
Innledningsvis ble det planlagt en rampe opp til hovedbygget. Etter befaringen av skolen
oppdaget vi at tomten har en jevn stigning fra kortsiden av tomten og opp til midten, der den
igjen heller ned mot den andre kortsiden. Dette gjorde at vi kunne justere rampene utenfor
klasserommene, slik at disse ble liggende på samme nivå som toppunktet på midten av
tomten. Det ble derfor naturlig å legge inngangen her, se Figur 71. Vi har markert veien
elevene kommer inn på skoleområdet med en rød pil, se Figur 72.
Figur 71, naturlig rampe med inngang ved toppunkt
Figur 72, plassering av bygg på tomt, med tilkomst
80
Når vi sendte ned tegninger av toalettbygget til vår anleggsleder
i Uganda, skjønte han ikke poenget med å bygge et toalett for
personer med nedsatt funksjonsevne. De har ingen mulighet å ta
seg til skolen da infrastrukturen ikke er tilpasset dette, og i
tillegg så er det få av personene med nedsatt funksjonsevne som
har tilgang på rullestoler.
Sett fra en annen side hadde de heller ikke elektrisitet for tre år
Figur 73 Toalett for rullestol
siden. I dag har de både strømforsyning og internett, så
utviklingen går retning av at rullestolbrukere kan bli en realitet i fremtiden.
Vi forklarte vårt ønske om at landsbyen på sikt skulle bli tilgjengelig for alle, og at skolen
skulle være begynnelsen på dette. Kompromisset mellom oss og vår anleggsleder ble at vi
utformet et toalett som var tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne, se Figur 73
Gjennom samtaler med andre som har bygget skoler i Afrika, har vi hørt om et problem vi
ikke er vant med fra Norge. Hvis en planlegger toalettfasiliteter hvor inngangsdøren er rettet
mot skolegården, vil den ikke bli brukt av jenter dersom det er innsyn. Vi løste dette gjennom
å sette opp vegger foran alle innganger til toalettene, se Figur 72
Fargevalg og lys
Vi har valgt å bruke kontrastfarger på dører og dørhåndtak slik at det blir enklere å finne frem
for brukere med nedsatt syn. Jordsmonnet er forholdsvis rødt i Uganda, dette gjør at rampen
av betong gir en god kontrast og en naturlig ledelinje.
En del av fargevalgene våre har også blitt bestemt på bakgrunn av oppvarming av bygget. Se
kap.5.2.
Lyd
Ett av våre mål har vært å få et godt lydbilde i
klasserommene. Med blikktak og åpne vinduer for å få
naturlig gjennomtrekk har lyd vært en utfordring.
Uganda ligger ved ekvator og i et tropisk klima der
intensive regn perioder kan forhindre undervisningen.
Figur 74 Forlengelse av himling
81
På bakgrunn av dette har vi derfor valgt å støpe himlingen helt frem til der blikktaket
begynner, se Figur 74. Dette har en støydempende effekt som tilrettelegger for undervisning
selv ved kraftig regnvær. Vi brukte teglstein og betong til veggen som skiller klasserommene
fra hverandre. Stein som er et dødt materiale, transporterer lyd meget dårlig og er derfor godt
tilegnet til dette formålet. For at lyden ikke skal reflekteres inne i klasserommene har vi
planlagt å sette opp tekstiler med et par cm klaring fra veggen, disse vil ha en støydempende
effekt.
Byggeskikk
Byggeskikk varierer i ulike områder,
så vi vil kun omtale den lokale
byggeskikken i Butiki.
Lokal byggemåte i Butiki er oppdelt i
to kategorier, de som har råd til
bearbeidede produkter og de som
bruker ubehandlede byggematerialer
direkte fra naturen. Se Figur 75. Disse
Figur 75 Typisk utførelse i Uganda med ubehandlede materialer
byggemåtene reflekteres i
byggeskikken, da erfaringer og holdninger ofte går fra generasjon til generasjon.
Et av de større problemene i Uganda er holdningen til vedlikehold, den er dessverre ikke
eksisterende. I mange lokale språk i Øst-Afrika mangler de ord for vedlikehold, dette
gjenspeiler seg i bygningsmassene.
Vi har alltid hatt dette i tankene gjennom prosjektet. Dette gjorde at vi valgte å bruke enkle
konstruksjonsmåter som ikke trenger noen form for ekspertise ved senere vedlikehold.
På en anleggsplass i Norge er det viktig at alt skjer til rett tid. Hvis en betongbil blir forsinket
må andre vente, og tid er penger. I Uganda er man ikke like nøye på å planlegge som vi er.
Uttrykket ”Africa time” innebærer at de har en mye mer avslappet holdning til å møte presist
og holde avtaler. Denne kulturen gjør arbeidet lite effektivt og det blir vanskelig å planlegge
langsiktig når en ikke vet om materialene kommer til arbeid neste dag eller ikke.
82
5.3.2 Drøfting og konklusjon
For byggeskikk generelt var det utfordrende å ha stor innflytelse på arbeidet som foregikk i
Uganda. Vi ønsket å innføre så mange løsninger som mulige med tanke på å tilrettelegge
bygget for flest mulig. Dette føler vi at vi lykkes ganske godt med, selv om vi til tider måtte
overtale våre lokale arbeidere.
Kulturen for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø er noe helt annet i Uganda. Vi prøvde å foreslå
enkelte tiltak, men dette ble møtt med litt motvilje fra de lokale. De har ingen vaner for slike
regler, og de sees derfor ofte som hindringer og ikke hjelpemidler. Vi valgte å ikke innføre
SHA. Dette var på grunn av at det hadde blitt en alt for omfattende og tidkrevende oppgave.
Kulturforskjellene og avstanden har gjort forklaringer vanskelig. Vi har valgt å fokusere på de
temaene som lettest lot seg gjennomføre, og ut i fra dette har vi gitt skolen en lokal
byggemåte med en vestlig tanke på utforming.
83
6.0 Avslutning
I dette kapittelet vil vi først gi en sammenfattet konklusjon basert på problemstillingene våre.
Disse vil også bli presentert og besvart hver for seg. Til slutt vil vi i etterordet gi et
sammendrag omkring våre egne tanker som ble gjort i prosjektet. Her vil vi først se på
suksessfaktorene vi har hatt. Deretter vil gi en generell beskrivelse av de erfaringene vi har
tilegnet oss, i tillegg til å utdype hvilket håp vi har for skolen i fremtiden.
6.1 Konklusjon
Vår bacheloroppgave har i all hovedsak gått ut på å bygge en barneskole i Uganda. På
bakgrunn av dette har vi hatt som mål å finne ut de praktiske, tekniske og kulturelle
utfordringene. I tillegg har vi gått i dybden på enkelte utfordringer vi mener har vært kritisk i
prosjektet. I lys av dette har vi kommet til følgende konklusjoner.
Hvordan bygge vår skole i Uganda med tanke på praktiske, tekniske og kulturelle
utfordringer?
Vi mener det er flere faktorer en må legge til grunn ved bygging av en skole i Uganda. Det er
også en omfattende og tidskrevende oppgave å ta på seg, og derfor har vi sett på de
utfordringene vi mener er de største med tanke på dette.
For praktiske utfordringer ser vi på det som er knyttet til byggeprosessen. Byggingen startet
høsten 2013, og hadde en jevn fremdrift til rapporten ble utformet mai 2014. Vi opplevde at
de største utfordringene i denne prosessen var blant annet kommunikasjon og formidling. For
eksempel ble det kjøpt en tomt vi ikke hadde sett på forhånd. Gruppen måtte derfor stole på
informasjonen fra prosjektlederne i Uganda, om at målene og orienteringen av tomten var
korrekt. Hele skolen ble prosjektert etter denne informasjonen, og det viste seg i ettertid at
byggene var plassert i feil retning, i tillegg til at størrelsen på tomten ikke var riktig. En
befaring før prosjekteringen hadde startet ville løst dette problemet, men gruppen hadde ikke
muligheten til dette. Generelt kan vi si at gruppen hadde store begrensninger i metoder for å
kommunisere og styre prosjektet. Som et resultat og en konklusjon av dette, var at vi gjorde
det beste vi kunne gjøre med de hjelpemidlene vi hadde tilgjengelig.
De tekniske utfordringene i prosjektet har omfattet konstruksjon og bygningsfysikk. Her var
den største utfordringen knyttet til både tid og usikkerhet i det utførende arbeidet. I starten av
prosjektet gikk mye av tiden til å finne informasjon om lokale byggemetoder,
materialegenskaper og myndighetenes krav. En nødvendig, men også en tidkrevende prosess.
84
Generelt var det begrenset informasjon om materialegenskapene som ble brukt i Uganda, og
dette forklarer noe av overdimensjoneringen i beregningene våre. På bakgrunn av befaring i
senere tid, ser vi derimot at dette var en fornuftig avgjørelse fra vår side. Vi skulle gjerne hatt
mer kjennskap til blant annet materialegenskapene, men tiden strakk dessverre ikke til. Med
tanke på bygningsfysikk var den største utfordringen å utforme et bygg med så godt inneklima
som mulig. For å unngå overoppheting var vårt største tiltak å orientere byggene med
kortsidene mot den øst-vestlige aksen. Som følge av solens bane ville klasserommene blitt
eksponert for sollys minst mulig. På grunn av kommunikasjonssvikt ble ikke dette gjort, og vi
mistet dermed mye av det vi hadde planlagt. Med den tiden og de finansielle rammene vi
hadde tilgjengelig på dette tidspunktet, forsøkte vi å gjøre alle tiltak vi kunne for å gi skolen
det mest optimale inneklimaet. Selv om det største tiltaket vårt for å unngå overoppheting
ikke ble gjennomført, mener vi at de andre tiltakene våre var tilstrekkelig for å oppnå et godt
inneklima.
I forbindelse med dette prosjektet har de kulturelle utfordringene i størst grad omhandlet
forskjell i byggeskikk. Her var det generelt utfordrende å ha innflytelse på arbeidet som
pågikk i Uganda, spesielt når gruppen holdt til i Norge. Et av målene vi hadde var å innføre
mer av vår byggeskikk for å få løsninger som skulle tilrettelegge bygget for flest mulig. I
Uganda er det allment lite fokus på tilrettelegging for mennesker med nedsatt funksjonsevne,
men gruppen ville tenke langsiktig. Selv om vi til tider måtte overtale våre lokale arbeidere,
lykkes vi ganske godt med dette. For byggeskikk var det også utfordrende å implementere
sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA), ettersom kulturen for dette er tilnærmet ikkeeksisterende. Både før og under befaring forsøkte gruppen å iverksette tiltak på enkelte
områder vi mente var kritiske. Som regel ble forslagene møtt med skepsis og liten forståelse.
Derfor ble vår konklusjon at å innføre SHA i større skala, ville blitt en altfor omfattende og
tidkrevende oppgave i seg selv.
Hvordan kan vi gjennomføre prosjektet på best mulig måte med tanke på utfordringer
som korrupsjon, økonomistyring, budsjettering, innsamling av midler og
markedsføring?
Tidlig i prosjektet var korrupsjon noe vi ville sikre oss mot, ettersom det er mye korrupsjon i
Uganda. Vi løste denne utfordringen med å dele ansvaret med Chime. Det ble opprettet en
konto der begge parter måtte godkjenne alle transaksjoner. For overføringer til Uganda
overførte vi som regel en fast sum på 20 000kr, der vi ba om bildedokumentasjon og
finansrapport som skulle kontrolleres før ny overføring. På den måten kunne gruppen
85
maksimalt bli svindlet for dette beløpet. Dette ble også en del av vår økonomistyring, der vi
hadde god oversikt og på egenhånd kunne administrerte alt som omhandlet økonomi. Derfor
vil vi konkludere med at denne framgangsmåten var en effektiv måte å løse utfordringene
knyttet til korrupsjon.
Angående budsjettering er det viktig å skaffe så mye informasjon som mulig om ulike
kostnader tidlig i prosessen. For å eliminere usikkerhet i budsjettet er det viktig å ha godt
forarbeid og flere referanseprosjekter. Gruppen forsøkte å skaffe så mye informasjon som
mulig, men på grunn av tidspress og store arbeidsmengder ble dette ikke gjort godt nok.
Resultatet av dette var at enkelte posteringer gikk over det vi budsjetterte. For å gjennomføre
prosjektet best mulig med tanke på budsjettering, burde det vært lagt større vekt på
bakgrunnsundersøkelser og sammenligning av data. Dette ville resultert i et mer presist
budsjett.
Innsamling av midler og markedsføring er to temaer som går hånd i hånd. God markedsføring
vil kunne øke muligheten for mer midler. Vi valgte å ha fokus på entreprenørbedrifter i
Bergen og omegn. Her spilte markedsføringen en stor rolle. Vi valgte å markedsføre oss i
medier som facebook, nettside, forskjellige tidsskrifter og radio. Dette ble også brukt som et
salgsargument for bedriftene, der vi kunne tilby eksponering overfor ingeniørstudentene og
for fremtidige arbeidstakere. Dette skulle vise seg å være en fornuftig avgjørelse og ved
slutten av prosjektet sto bedriftene for over halvparten av alle de innsamlede midlene. I tillegg
var det også et godt valg med tanke på vår studieretning, da dette kunne være en potensiell
brobygger mellom oss studenter og bedriftene. Hvis en ikke har en enkeltsponsor som går inn
med hele støtten for prosjektet, mener vi at vår framgangsmåte var den beste for å løse den
finansielle utfordringen.
6.2 Etterord
Gjennom rapporten har vi diskutert problemene som har oppstått innfor de forskjellige
temaene vi har drøftet. Her vil vi med, fokus på problemstillingene, ta for oss de overordnede
utfordringene vi støtte på under byggingen av vår skole i Uganda.
I starten av prosjektet visste vi at det kom til å være en tidkrevende oppgave. Dette var
grunnen til at vi startet allerede i januar 2013. Det har vist seg i etterkant at dette var en riktig
avgjørelse, men vi var ikke klar over hvor mye tid prosjektet ville kreve. Til 01.05.2014 har
gruppen arbeidet godt over 3000 timer. Den største utfordringen har vært å kombinere
86
prosjektet med fullt studie og arbeid ved siden av. Våre målsetninger skapte tidlig ett tidspress
i forhold til å levere resultater og ta avgjørelser for å opprettholde den ønskede framdriften. På
bakgrunn av dette har vi måttet tatt mesteparten av valgene våre på grunnlag av informasjon
fra bare en kilde.
Det som har tatt mesteparten av våre resurser gjennom prosjektet, har vært innsamling av
midler. Her hadde vi tidlig håp om full finansiering i løpet av det første semesteret, slik at vi
kunne fått satt mer fokus på å jobbe med prosjektering og prosjektledelse resten av tiden. Vi
føler i etterkant at vi ikke har fått jobbet tilstrekklig med disse temaene, men vi har truffet
gode avgjørelsene på tross av dette.
Gjennom ett så stort prosjekt der tid er en kritisk faktor, har det vært essensielt å arbeide som
et godt team. Det har vært en stor utvikling fra starten av prosjektet og i siste halvdel av
perioden, har teamet vært svært velfungerende og effektivt. Bakgrunnen for dette er at vi
arbeidet mye med at alle gruppemedlemmene skulle føle seg like inkludert i prosjektets
gjennomførelse. Vi oppnådde dette med å holde god informasjonsflyt slik at alle til en hver tid
hadde de samme målene.
Når vi skulle opprette kontakt med personer i Uganda forventet vi oss en utfordring i forhold
til kulturforskjell. Her har Chime vært en avgjørende suksessfaktor, siden de har folk i Norge
med kunnskap om landet. I tillegg til dette brukte vi deres lokale kontakter i Uganda, som
allerede var kjent med vår kultur. Dette gjorde at kommunikasjonen mellom gruppen og
Uganda, gikk lettere enn vi først hadde antatt.
I Uganda er det kultur for å sette folk i hierarki, og vise respekt til de som er over deg selv.
Fra starten av prosjektet, ble vi satt høyt. De lokale hadde derfor meget stor respekt for oss fra
starten av, og stilt sjelden spørsmål ved det vi sa. Dette førte til litt vanskeligheter i
kommunikasjonen tidlig i prosjektet. Når vi var i Uganda hadde vi stort fokus på å framstå
som deres likemenn. Resultatet av dette gjorde at de ble mer komfortable i vårt selskap. Nå i
etterkant har kommunikasjonen vi har med Uganda gått lettere.
Med tanke på utforming av bygget og valg av detaljer, har det vært godt å ha EMIEA-guiden
og Chimeklinikken som utgangspunkt. Som nevnt tidligere har tiden vært en kritisk faktor for
oss. Gjennom EMIEA-guiden har vi hatt tilgjengelig løsninger for tekniske detaljer som blir
brukt i Øst-Afrika. Dette har gitt oss muligheten til å fatte raske beslutninger innenfor dette
området. Chimeklinikken står på nabo tomten til skolen, og var bygget etter en lokal
87
byggestil. Det var derfor naturlig å ta utgangspunkt i dette bygget når vi skulle utforme
utseende på skolen.
Gjennom arbeidet med denne skolen har vi lært mye om veldedighetsbransjen. Det er mange
aktører i bransjen og derfor stor kamp om midler og alle vil ha prestisjen for prosjektene. Vi
merket tidlig at vi hadde en stor fordel av å være studenter ved Høgskolen i Bergen, og at et
slikt prosjekt aldri hadde blitt gjennomført der tidligere. Dette gjorde at vi skilte oss ut og
presenterte noe nytt når vi kontaktet aktuelle sponsorer. Dette er en av grunnene til at vi har
fått samlet inn så mye midler. Per 16.05.2014 har vi samlet inn 467 000 NOK, vi nådde
dermed vår siste finansielle milepæl, fullt budsjett. Vi vet idag at vi ikke klarer å bygge hele
skolen for disse pengene, men vi har nådd alle mål vi satte oss i starten av prosjektet og ser
dette som en personlig seier.
Etter planen skal skolen bli ferdig stilt mot slutten av sommeren 2014. Vi håper at skolen skal
bli satt i drift så tidlig som mulig, slik at den kan gi skolegang til de barna i Butiki som
trenger det mest.
Vi kommer til å fortsette arbeidet med skolen til den står ferdig. Videre så har vi en avtale
med Chime om at de skal samle inn nok midler til å fullføre den siste bygningen. De skal også
sørge for drift og vedlikehold av skolen. Chime har allerede startet en fadderording for skolen
(Chime, 2014). Vi jobber også med å få til et samarbeid mellom Chime og Høgskolen i
Bergen slik at lærerstudenter kan få muligheten å ta utveksling eller praksis på vår skole
Håpet med dette prosjektet, er at det vil skape ett engasjement blant andre studenter for å
gjøre noe lignende i fremtiden..
I begynnelsen var denne oppgaven kun en bachelor, men den har utviklet seg til noe større. Vi
har allerede sett glede i øynene på noen av barna som skal gå på skolen, og det har gjort alt
arbeidet verdt det.
88
7.0 Kildehenvisninger
Globalis. (2014, 27. April). Uganda, fattigdom. Hentet fra
http://www.globalis.no/Land/Uganda/%28show%29/indicators (Sist nedlastet, 15.05.2014)
Bring Children From Streets. (2014, 13. Mars). Skole og utdanning. Hentet fra
http://www.bringchildren.com/innhold/skole-og-utdanning (Sist nedlastet, 15.05.2014)
Magnussen, K. (2011, 18. Februar) Valget i Uganda får lite å si for barns rettigheter. Hentet
fra http://www.reddbarna.no/nyheter/valget-i-uganda-faar-lite-aa-si-for-barns-rettigheter (Sist
nedlastet, 15.05.2014)
UNESCO, United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization. (2012). Socioeconomic indicators, 2012. Hentet fra
http://stats.uis.unesco.org/unesco/TableViewer/document.aspx?ReportId=121&IF_Language=
eng&BR_Country=8000&BR_Region=40540 (Sist nedlastet, 15.05.2014)
EMIEA, Engineering Ministries International – East Africa. (2014). Architectural Design
Guide. Hentet fra http://emiea.org/documents/eMiEA_Architectural_Design_Guide.pdf (Sist
nedlastet, 15.05.2014)
Zziwa, A. & Ziraba, Y.N. & Mwakali, J.A. (2014). Strength Characterisation of Timbers for
Building Construction in Uganda. Hentet fra
http://news.mak.ac.ug/documents/Makfiles/aet2011/Zziwa.pdf (Sist nedlastet, 15.05.2014)
Autodesk. (2014). About Autodesk. Hentet fra http://usa.autodesk.com/company/ (Sist
nedlastet, 15.05.2014)
Autodesk. (2014). BIM-programvare for bygningskonstruksjon og bygge- og
anleggsvirksomhet. Hentet fra http://www.autodesk.no/products/autodesk-revitfamily/overview (Sist nedlastet, 15.05.2014)
Legathåndboken. (2014). Om legathåndboken. Hentet fra http://www.legathandboken.no/Omlegathaandboken (Sist nedlastet, 15.05.2014)
89
Kerns, C.D. (1999). Preserve and Strengthen a Business Partnership. Hentet fra
http://gbr.pepperdine.edu/2010/08/preserve-and-strengthen-a-business-partnership/ (Sist
nedlastet, 16.05.2014)
Armstrong, G. & Kotler, P (2006, 9. Mars) Marketing – an introduction (utg.8). Prentice Hall.
Garathun, M.G. (2014, 30. April). Norske ingeniørstudenter bygger skole i Uganda. Hentet fra
http://www.tu.no/bygg/2014/04/29/norske-ingeniorstudenter-bygger-skole-i-uganda (Sist
nedlastet, 16.05.2014)
Westhagen, H. (2008). Prosjektarbeid Utviklings- og endringskompetanse (utg. 5). Oslo:
Gyldendal Norsk Forlag AS.
Regjeringen.no (2012, 26. November) Ugandas utvikling truet av korrupsjon – norsk bistand
stoppet. Hentet fra http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/stoltenberg-ii/ud/Nyheterog-pressemeldinger/nyheter/2012/ugandas-utvikling-truet-av-korrupsjon.html?id=708591
(Sist nedlastet, 29.04.2013)
Globalis. (2012, 2013). Uganda, korrupsjon. Hentet fra
http://www.globalis.no/Land/Uganda/%28show%29/indicators/%28indicator%29/546 (Sist
nedlasta, 16.05.2014)
E-conomic. (2014, A). Budsjett - Hva er et budsjett? Hentet fra http://www.economic.no/regnskapsprogram/ordliste/budsjett (Sist nedlastet, 29.04.2014)
Norum, B. (2014, 7. Mai). Uganda takstoler. Upublisert manuskript. Plater-BeregningerMaskiner AS.
Sintef Byggforsk. (1994, Februar). 552.302 Naturlig og mekanisk avtrekksventilasjon i
småhus. Hentet fra
http://bks.byggforsk.no/DocumentView.aspx?documentId=528&sectionId=2 (Sist nedlastet,
16.05.2014)
90
Byggutengrenser. (2014) Bygg i tunge konstruksjoner er energibesparende. Hentet fra
http://www.byggutengrenser.no/fordeler/bygg-i-tunge-konstruksjoner-er-energibesparende
(sist nedlastet, 16.05.2014)
Lovdata. (2008, 20. Juni). LOV-2008-06-20-42 § 9,2. ledd. Hentet fra
http://lovdata.no/dokument/LTI/lov/2008-06-20-42 (sist nedlastet, 16.05.2014)
Arbeidstilsynet. (2014). SHA – begrepet. Hentet fra
http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=226894 (Sist nedlasta, 16.05.2014)
NHF, Norges Handikapforbund. (2011, 21. Februar). Fakta om Uganda. Hentet fra
http://www.nhf.no/index.asp?id=73459 (Sist nedlastet, 16.05.2014)
Sintef Byggforsk. (2000, Februar). 220.310 Evaluering av tilgjengelighet for
funksjonshemmede. Hentet fra
http://bks.byggforsk.no/DocumentView.aspx?sectionId=2&documentId=2966#i163 (Sist
nedlastet, 16.05.2014)
Sintef Byggforsk. (2006, Februar). 220.335 Dimensjonering for rullestol. Hentet fra
http://bks.byggforsk.no/DocumentView.aspx?documentId=3024&sectionId=2 (Sist nedlastet,
16.05.2014)
Chime. (2014). Fadderbarn. http://www.chime.no/ (Sist nedlastet, 16.05.2014)
91
8.0 Figurliste
Figur 1, QR-kode .................................................................................................................................................. 10
Figur 2, Organisasjonskart Prosjekt Uganda ........................................................................................................ 13
Figur 3,Chime elementary school, produktet av bacheloroppgaven ..................................................................... 19
Figur 4, Fordeling av innsamlede midler .............................................................................................................. 24
Figur 5, frivillige på innsamlingsdagen ................................................................................................................. 25
Figur 6, skjermbilde fra nettsiden www.prosjektuganda.no .................................................................................. 26
Figur 7, Skjermbilde fra facebooksiden ”Prosjekt Uganda” ................................................................................. 27
Figur 8, Utklipp fra Teknisk Ukeblad ................................................................................................................... 28
Figur 9, korrupsjonsdiagram ................................................................................................................................. 33
Figur 10, forhold mellom brukte midler og budsjettet. ......................................................................................... 35
Figur 11, første tomten .......................................................................................................................................... 41
Figur 12, andre tomten. ......................................................................................................................................... 41
Figur 13, tredje tomten. ......................................................................................................................................... 41
Figur 14, utvalg av illustrasjoner fra byggesøknad ............................................................................................... 42
Figur 15, Plantegning ............................................................................................................................................ 43
Figur 16, her er prosjektleder Hamidu på tomten og inspiserer arbeidet .............................................................. 45
Figur 17, på bildet rydder arbeiderne tomtearealet ............................................................................................... 45
Figur 18, graving av fundament ............................................................................................................................ 46
Figur 19, utgravingen til fundamentet på langsiden av bygning 1 ........................................................................ 47
Figur 20, bildet viser utgraving av septiktanken ................................................................................................... 47
Figur 21, ferdig utgravd soak pit ........................................................................................................................... 48
Figur 22, her vises fundamentet ............................................................................................................................ 50
Figur 23, her vises betongfoten til fundamentet .................................................................................................... 50
Figur 24, betongplaten for hovedbygget med feil ................................................................................................. 51
Figur 25, betongplaten for hovedbygget. Korrigert feil ........................................................................................ 51
Figur 26, viser første lag med vegger. ................................................................................................................... 52
Figur 27, betongbjelke på tvers ............................................................................................................................. 52
Figur 28, det forskales til neste lag med betongsøyler. ......................................................................................... 53
Figur 29, søylene er støpt og forskalingen er i ferd med å rives bort .................................................................... 53
Figur 30, armering av toppbjelke. ......................................................................................................................... 54
Figur 31, siste justering på armeringen ................................................................................................................. 54
Figur 32, ferdig forskaling, klar for betong. .......................................................................................................... 55
Figur 33, støping av toppbjelke ............................................................................................................................. 55
Figur 34, ferdig støpt toppbjelke. .......................................................................................................................... 56
Figur 35, forskaling er revet ned. .......................................................................................................................... 56
Figur 36, arbeid med vegger i septiktanken. ......................................................................................................... 57
Figur 37, arbeid med vegger i septiktanken. ......................................................................................................... 58
Figur 38, veggene i septiktanken er oppe og ferdig pusset. .................................................................................. 58
Figur 39, forskaling til dekke over septiktank. ...................................................................................................... 59
92
Figur 40, ferdig dekke over septiktank. ................................................................................................................. 59
Figur 41, Vi er ankommet Uganda og skal delta i byggeprosessen....................................................................... 60
Figur 42, Løfting av takstol ................................................................................................................................... 60
Figur 43, Takstolbygging ...................................................................................................................................... 60
Figur 44, gruppen er på markedet og handler materialer til takstoler ................................................................... 61
Figur 45, mye aktivitet på materialutsalget. .......................................................................................................... 61
Figur 46, vi bygget en mal til takstolene.. ............................................................................................................. 62
Figur 47, malen lå permanent på bakken og de resterende takstolene ble bygget på denne.................................. 62
Figur 48, i løpet av en arbeidsdag produserte vi omtrent 2 takstoler. ................................................................... 63
Figur 49 vi reiste opp takstolene for å gjøre de siste justeringene. ....................................................................... 63
Figur 50, lagringsplassen til takstolene, totalt ble det laget 12 stykk .................................................................... 64
Figur 51, takstolene ble bært av minimum 6 personer bort til lagringsplassen. .................................................... 64
Figur 52, Bæring av takstoler fra klinikken til skolen ........................................................................................... 65
Figur 53, Takstolene ble løftet opp for hånd med hjelp fra omtrent 15 personer .................................................. 65
Figur 54, nærbilde av gruppen som løfter takstol. ................................................................................................ 66
Figur 55, for å nå opp til veggen måtte vi bruke tømmerstokker. ......................................................................... 66
Figur 56, alle takstolene på plass. ......................................................................................................................... 67
Figur 57, endegavlene ble bygget til samme høyde som toppen av taket. ............................................................ 67
Figur 58, bildet viser det ferdiglektede taket. ........................................................................................................ 68
Figur 59, halvveis i legging av taket. .................................................................................................................... 68
Figur 60, tett tak på hovedbygget. ......................................................................................................................... 69
Figur 61, taket er delt inn i rutenettet for å bære betonghimlingen. ...................................................................... 69
Figur 62, betonghimlingen er støpt og mangler kun et lag med puss. ................................................................... 70
Figur 63, toalettbygget .......................................................................................................................................... 72
Figur 64, bjelke- og søylesystem........................................................................................................................... 72
Figur 65, Takstolen ............................................................................................................................................... 73
Figur 66, Illustrasjon av solbanen ......................................................................................................................... 75
Figur 67 Opprinnelig plassering av bygg .............................................................................................................. 75
Figur 68 Endelig plassering av bygg ..................................................................................................................... 76
Figur 69 Lufting av tak ......................................................................................................................................... 76
Figur 70 Vanntank ................................................................................................................................................ 77
Figur 71, naturlig rampe med inngang ved toppunkt ............................................................................................ 80
Figur 72, plassering av bygg på tomt, med tilkomst ............................................................................................. 80
Figur 73 Toalett for rullestol ................................................................................................................................. 81
Figur 74 Forlengelse av himling ........................................................................................................................... 81
Figur 75 Typisk utførelse i Uganda med ubehandlede materialer ......................................................................... 82
93