Transcript Mestern1-2011

E T
B L A D
F R A
1/20 11
M E S T E R B R E V
For snekkermester Gunnar Berstad
fra Stryn er det møbeldesign og møbelkonstruksjon som gjelder. Etter harde år
har han nå de første produktene klare
for salg til et kresent publikum.
www.mesterbrev.no
Mester
møbeldesigner
og
6
leder
Arbeid mindre
– lev mer..?
QDette er ikke en oppfordring til å gi blaffen i jobben
– snarere tvert i mot. Det er en
oppfordring til å sjekke ut
tingenes tilstand og om du
eventuelt har et forbedringspotensiale her. Ved inngangen til
et nytt mester-år kan det være
på sin plass å kikke i speilet og
spørre: Funker arbeid, familie
og fritid? Kan jeg gjøre tingene
bedre og dermed få en ENDA
bedre hverdag?
Hvis du mener at jobb- og
familiesituasjonen er god, vel
da blar du bare videre. Enkelte
prioriterer jobb fremfor alt annet og stortrives med nettopp
dét – vedkommende kan også
bla videre direkte.
Men hvis du derimot plages av
at dagene ikke riktig henger
sammen, kan det være smart å
stoppe opp. Og finne ut hvorfor.
Kanskje dette året likevel skulle
brukes til nytenkning på viktige
områder. Slik at du også får en
god hverdag.
liv. I dag er det ca 17 %. Vi har
i samme periode hatt en eventyrlig utvikling av økonomi og
velferd. Hvordan er det mulig?
Jo – ved å jobbe smartere. Ved
å være motivert på jobben. Ved
å bruke ny teknologi og gode
verktøy.
”Arbeid mindre – lev mer” var
slagordet til siviløkonomen
Christian Vennerød på 80-tallet.
Den gang var han medlem av
S.A.B.A.E (Sammenslutningen
Av Bevisst Arbeidsskye Elementer). Senere ble han redaktør
av bladet Dine Penger sammen
med Carsten O. Five, og begge
ble millionærer da de solgte
bladet til Schibsted. Ikke uten
talent de halvgamle revene.
Tenk etter. Jobber jeg med de
riktige tingene eller områdene –
jobber jeg for mye på bekostning av enten familie eller fritid,
eller kanskje begge deler? Er
det stas å gå på jobben eller
ikke – er det OK å bruke helgen
til å rydde opp i kontortingene?
Er du trett og sliten – er du
egentlig mer stressa enn du
liker å innrømme? Knaker det i
leddene når du reiser deg opp
og strekker deg etter verktøyet
eller er ryggen forbannet stiv og
vond når løftet blir tungt? Ryggspesialister og stressterapeuter
forteller oftere enn før at dette
kan plage både unge og eldre.
Vennerød berørte viktige sider
ved både arbeidsliv og livskvalitet og han hadde jo tallene på
sin side: I 1850 jobbet nordmenn halvdelen av sitt våkne
Hva så med de store, viktige
tingene i livet?
For noen betyr arbeidet alt – de
stortrives når det koker rundt
dem. Livet går på skinner – hver
dag nytes. For andre er alt bare
et slit og et dobbelt helvete.
Et stresset helvete på jobb og
et helvete hjemme. Kanskje du
burde ta en skikkelig kikk i speilet og spørre: Funker tingene i
hverdagen? Har jeg drømmer
som burde realiseres? Hvis alt
er såre vel skader det ikke å ha
enda større bevissthet rundt
det slik at gleden og motivasjonen går opp i en høyere enhet.
Og – hvis du føler at du er i
fritt fall gjelder det å gripe tak i
utløseren på fallskjermen slik at
landingen blir myk.
Kanskje livet er mer enn bare
arbeid..? Kanskje du burde realisere den hobbyen du aldri har
hatt tid til å drive med?
Eller - kanskje du rett og slett
bare skal jobbe videre akkurat
som før, men ta med godt humør
hjem. Ha et fortsatt supert
mester-år.
Q Dag Rørslett, redaktør
[email protected]
Ny Mesterbrevnemnd 2011 - 2014
Vi har fått en ny Mesterbrevnemnd som skal virke i fire år – i perioden 2011 og ut 2014. I den sammenheng har NDH, Nærings- og
handelsdepartementet, sendt ut følgende melding:
Lise Ramsøy – medlem
Jan Erik Feness – varamedlem
Jens Petter Hagen – medlem
Janne Ottersen Fraas – varamedlem
SRY
SRY
SRY
SRY
(NHO)
(NHO)
(LO)
(LO)
OPPNEVNELSE AV NY MESTERBREVNEMND OG KLAGENEMND TIL
MESTERBREVORDNINGEN, JF. LOV AV 20 JUNI 1986 NR. 35 OM LOV
OM MESTERBREV I HÅNDVERK OG ANNEN NÆRING
2 I medhold av mesterbrevloven § 4, jf kgl. res. 28. januar 2000,
oppnevnes ny klagenemnd for perioden 2011 t.o.m. 2014.
1 I medhold av mesterbrevloven § 6, jf kgl. res. av 28. januar 2000,
oppnevnes ny Mesterbrevnemnd for perioden 2011 t.o.m. 2014.
Som leder, nestleder, medlemmer og varamedlemmer i klagenemnda oppnevnes:
Som leder, medlemmer og varamedlemmer i Mesterbrevnemnda
oppnevnes:
Lagdommer Vincent Galtung – leder
Underdirektør Elisabeth Berger – varamedlem
Anne Katrine Kaels – nestleder
Karl Gunnar Kristiansen – varamedlem
Arvid Eikeland – medlem
Kristin Mulleng Sezer – varamedlem
Bjørg Hustad – medlem
Kristian Ilner – varamedlem
Oddbjørg Ausdal Starrfelt – leder
Jørgen Leegaard – medlem
Veronica Vian – varamedlem
Benedikte Sterner – medlem
Kjell Erik Bogen – varamedlem
NHD
NHO
NHO
LO
LO
NHD
NHD
KD
KD
LO
LO
NHO
NHO
Mestern – redaksjonen: Dag Rørslett (redaktør), Anne Kirsti S. Felldal og Arne H. Johansen – Design: RMgrafika – Trykk: 07-gruppen. Trykkes på miljøpapir.
Mesterbrev: Postboks 5145 Majorstuen, 0302 Oslo. Tlf: 23 08 83 62, fax: 23 08 80 20, epost: [email protected], Internett: www.mesterbrev.no Utgiver: Mesterbrevnemnda
Annonser: Salgssjef Lars-Kristian Berg, AddMedia, tlf. 93 00 33 38.
Alle uttalelser i bladet står for de intervjuedes regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis Mesterbrevnemndas syn.
01
11
inn
hold
10
Større faglig bredde
28
14 22
Det blomstrer
Gode, gamle dager
Pickup-test
20
Nei til kontant betaling
MESTERN 1 • 2011
3
Mesterbrev 25 år
Mesterbegrepet i
historisk sammenheng
Lov om mesterbrev i håndverk og annen næring kom 20. juni 1986 og de første nye mesterbrevene ble utstedt fra 15. januar 1987. Dét betyr at loven feirer 25 år i år og at de første
mesterne kan feire sitt 25 års jubileum i 2012. La oss se litt på historien bak mesterbegrepet.
TEKST: EVELYN HARLEM FOTO: DAG RØRSLETT
Laug forekom allerede i oldtiden blant Romas frie håndverkere, de
såkalte collegia opificum, som ivaretok standens faglige, politiske og
også religiøse interesser. Det første norske laug var gullsmedlauget i
Bergen, som fikk sin skrå 2. sept. 1568.
I middelalderen utviklet laugsvesenet seg meget sterkt. Særlig i de
vesteuropeiske byene hadde laugene en rik blomstring på 1100- og
1200-tallet, mens det tok ytterligere 400 år før laugsvesenet fikk
riktig fotfeste i Norge.
Fra det opprinnelig idealistiske virkefelt med fagopplæring og fagkontroll som de viktigste formålene, utviklet laugene seg til også å
arbeide mot økonomiske og politiske mål.
Fra 1400-tallet steg laugenes makt som følge av deres monopolartede stilling. Medlemskap i laugene ble stilt som en betingelse for rett
til å drive håndverksnæring.
På grunn av laugenes monopolvirksomhet forsøkte kong Christian 4.
å få opphevet dem, men ved å la de lokale myndigheter få medbestemmelsesrett i laugsforholdene fikk håndverksmesterne fortsette
de gamle laugene og danne nye laug også på 1600- og 1700-tallet.
I 1650-årene fantes det også svennelaug som stod under kontroll av
mesterlaug.
Etter hvert ble laugene en slik hemsko på det frie næringsliv at statsmaktene stadig måtte gripe inn ved lover og forordninger. I Norge ble
laugenes virksomhet stoppet av håndverksloven av 1839. På det tids4
MESTERN 1 • 2011
punkt eksisterte det i Norge 44 laug med til sammen 1331 mestere.
I nyere tid har håndverkernes lokale faggrupper igjen tatt laugsbetegnelsen. De moderne laug arbeider i langt høyere grad enn de gamle
etter idealistiske prinsipper. Deres formål er av mer faglig, sosial og
kulturell art enn økonomisk. De enkelte laug er som regel sammensluttet i så vel lokale håndverkerforeninger som i faglige landsforbund.
Den samlende organisasjon for så vel håndverkerforeninger som
landssammenslutninger var i en del år Norges Håndverkerforbund,
som nå er en del av Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).
1980: FAGOPPLÆRING FOR HELE LANDET
Det er vanlig å hevde at lærlingeordningen har sin opprinnelse i
middelalderen, ved at opplæring ble formalisert i noen fag i byene.
Bakgrunnen for en regulert opplæring var nok todelt: På den ene
siden var det behov for sikring av kvalitet på arbeidet, på den andre
siden ble lærlingeordningen brukt for å holde uønskete konkurrenter
unna.
Ny håndverkslov og forslag om egen lærlinglov ble fremmet. Men
det tok noen tiår før lærlingloven ble vedtatt i 1950, og førte til at
fag utover håndverksfagene ble omfattet. Fag ble lagt under loven
ved kongelig resolusjon. Loven var den gang ikke landsdekkende,
men gjaldt i kommuner som selv ønsket det og der det ble bestemt i
kongelig resolusjon.
Lov om fagopplæring i arbeidslivet, som ble vedtatt i 1980, omfattet
hele landet og fagopplæringen var ikke lenger begrenset til noen
områder av landet. Avgjørende var også at lærlingeordningen fikk en
fylkeskommunal administrasjon, og at partene i arbeidslivet fikk sin
innflytelse gjennom opprettelsen av Rådet for fagopplæring i arbeidslivet (RFA), opplæringsrådene og yrkesopplæringsnemndene.
HÅNDVERKSLOVEN OPPHEVET LAUGENE PÅ 1800-TALLET
I middelalderen var mestertittel i håndverk en betegnelse for en
håndverker som var selvstendig. For å kunne bli betegnet som mester
dengang måtte håndverkerne ha utført et mesterstykke etter utstått
lære- og svennetid. Mesterprøven falt bort da håndverksloven opphevet laugene (1839 og 1866), men tittelen ble beholdt som betegnelse
på en selvstendig håndverksdrivende.
På bakgrunn av samfunnsendringer og utvikling i næringsvirksomhet
ble det i 1983 satt ned en interdepartemental arbeidsgruppe som
skulle vurdere håndverksloven og i den sammenheng en frivillig
mesterbrevordning. Håndverksloven ble avløst av Lov om mesterbrev
i håndverk og annen næring ved vedtak i Stortinget 20. juni 1986.
Loven trådte i kraft 15. januar 1987. Mestertittelen skulle klargjøre for
publikum at innehaveren er en person med bestemte kvalifikasjoner
og legitimere en vel kvalifisert næringsutøver. Mesterbrevordningen
skulle omfatte hele landet i motsetning til håndverksloven som bare
gjaldt i 116 av landets 454 kommuner. Kravene til å oppnå mesterbrev
skulle være så høye at de garanterte et høyt faglig nivå hos tittelinnehaver, samtidig ikke så høye at de utelukket håndverkere som
kunne levere kvalitetsarbeid.
kalle seg mester. I § 2 heter det at Kongen tildeler etter søknad
mest
mesterbrev til den som oppfyller de kvalifikasjonskrav som blir
stilt i medhold av denne lov. Myndighet til å fastsette disse
krav
kravene er delegert til Mesterbrevnemnda. Loven gir mestere
som har betalt årsavgiften enerett til å bruke mestertittelen
og mestermerket. Den har også regler for tilbakekalling av
m
mesterbrevet.
D er flere måter å måle hvorvidt målene med utdanDet
ningen og ordningen er nådd. Løpende evalueringer viser
blan annet at de fleste nye mestere mener at utdanningen er
blant
svært eller ganske relevant for jobben de har.
Mesterutdanningen
er en videreutdanning for håndverkere og av stor betydning for mange. Gjennom sin
snart 25-årige historie har mesterbrevordningen vært, og er fortsatt
svært attraktiv.
MESTERUT
MESTERUTDANNINGENS
MÅL:
UTDANNE LEDERE OG OPPRETTHOLDE STATUS
Mesterbrevordningen gir håndverkere med relevant fag- eller svennebrev, praksis i faget og godkjent utdanning/realkompetanse rett til å
kalle seg mester og rett til å benytte mestermerket.
RETT TIL Å KALLE SEG MESTER
Mesterbrevordningen omfattet i starten 44 fag. I dag omfatter den
72 fag fordelt på faggruppene byggfag, estetiske fag, verkstedhåndverksfag, næringsmiddelfag, grafiske fag, bilfag og møbel- og trefag.
I lovens § 1 heter det at det for fag innen håndverk og annen næring
skal kunne utstedes mesterbrev til personer som tilfredsstiller nærmere
fastsatte kvalifikasjonskrav. Den som tildeles mesterbrev får rett til å
På bakgrunn av forarbeidene til loven og den praksis som senere har
utviklet seg er målene for mesterutdanningen først og fremst å:
• Gi håndverkere kompetanse til å etablere og lede en bedrift enten
som leder/eier eller som mellomleder/faglig leder
• Bidra til å gi håndverksfagene høy status
MESTERN 1 • 2011
5
Snekkermester og
For Gunnar Berstad er det møbeldesign og møbelkonstruksjon som gjelder. Etter deltakelse
på møbelmessen i Milano i 2009 har han nå de første produktene klare for salg til et
kresent publikum.
TEKST: DAG RØRSLETT FOTO: PHOTOFACTORY.NO
6
MESTERN 1 • 2011
møbeldesigner
Møbelmessen i Milano er verdens største møbelmesse. Det er en
fagmesse hvor bare de beste slipper til og hvor kandidatene blir nøye
valgt ut av en fagjury. Gunnar var i celebert selskap med 159 andre
utstillere av prototyper.
Møblene han presenterte i Milano karakteriserer han som plassbesparende, med god funksjonalitet og et spesielt design.
Han har rukket mange ting på kort tid. Først begynte han på møbelsnekring, tok han svennebrev på Tonning Møbelfabrikk AS i Stryn.
Dette var i 2001-03, deretter reiste han til Gjøvik hvor han gjennomførte teknisk fagskole. Der studerte han på linjen for driftsteknikk og
området tre og møbel. Dette var to år på heltid – og han var ferdig i
2005. Fagskolen gav ham teorien til mesterbrevet.
MESTERN 1 • 2011
7
OCTOPUS. Magasinbordet markerer starten på serien ”Made in Norway” – møbler designet, produsert og distribuert i Norge. Octopus er
laget av lakkert aluminium med lang levetid. Lakken er fri for løsemidler og miljøvenlig. Den spesielle lakkeringsteknikken gir et belegg som
er fire ganger sterkere enn vanlig lakk.
Gunnar har alltid likt å tegne og konstruere ting. Så, etter teknisk
fagskole var det tid for en ett-årig kunstfagskole i Oslo hvor hans
kreative evner og lyst fikk lov til å utfolde seg. Men utdanning koster
så deltidsjobb ved siden av var helt nødvendig. Dét innebar at han
jobbet som møbelselger i den eksklusive møbelbutikken Sørensen
Østlyngen Møbler AS på Briskeby. Der lærte han det spesielle Oslofenomenet med dyre, trange og små leiligheter – og viktigheten av
8
MESTERN 1 • 2011
å designe plassbesparende møbler som helst skal kunne kombinere
flere bruksområder. Gunnar har opparbeidet seg god tillit i møbelbutikken, fordi han dels fikk mulighet til å stille ut sin semesteroppgave der og dels ble bedt om å overta den daglige ledelsen.
– Noe jeg selvfølgelig takket ja til, sier den målbevisste møbeldesigneren. Dette var i 2006-07.
HEXAGON. Spisebord i flere farger
Så bar det hjem til Stryn for å sette produktidéene i produksjon og
for å få ro til å tegne nye møbler. Og jobbe hardt med å skaffe seg
partnere både til produksjon og distribusjon. Men for å få økonomien
til å henge sammen betydde det en fast jobb ved siden av. Og – for
2011 håper han å komme videre med sin drøm om flere produksjonspartnere samt en jobb ved siden av som har relevans for hans utdannelse. Og i beste fall også relevans for hans designevner.
- Hva har så mesterbrevet betydd oppe i alt dette?
- Mesterbrevet har lenge vært et mål for meg. I mine øyne er mestertittelen virkelig et kvalitetsstempel og et kjent begrep som folk flest
kan forholde seg til. Mine møbler er av høy kvalitet med god håndverksmessig utførelse. Kvalitet og kompetanse gjennom mesterbrevet
henger godt sammen. Dét merker jeg i min dialog med partnere og
kunder, sier Gunnar Berstad.
MESTERN 1 • 2011
9
Vi skal sikre framtida vår, sier (f.v.) Andreas Sørum, Thomas Finne, Bjørn
Magne Sandåker, Mads Aleksander Kjelstadli og Leif Arne Fylling.
Ønsker større
faglig bredde etter
mesterbrevet
TEKST OG FOTO: JØRN WAD
Rørleggermester Andreas Sørum: - Jeg har både svennebrev og mesterbrev i rørfaget fra før.
Men det ble litt snaut faglig sett synes jeg. Derfor bygger jeg på med 2-årig KEM-utdanning, og
har planer om et år til for å bli BIM-tekniker. Det er først da jeg virkelig kan møte fremtiden.
Klima, energi og miljø i bygg (KEM) er et 2 årig heltidsstudium, som
gir kompetanse om inneklima, energieffektive varme-, kjøle- og
ventilasjonsanlegg i bygninger.
Utdanningen i BIM; Bygnings-Informasjons-Modell gir faglig kompetanse til å utføre varierte former for arbeid som teknisk tegner/
DAK-operatør i arkitektfirmaer og ingeniørbedrifter for bygg.
Rørleggermester Andreas Sørum er fra Lillestrøm, men går likevel på
Sørlandets fagskole i Grimstad. I følge ham og medelevene er det
nemlig bare denne skolen som har et godt nok faglig nivå til å gi
dem det de er ute etter. Og karene er ikke akkurat skoletrøtte: Nå er
de inne i sitt andre år i Grimstad, og totalt kommer Andreas til å ha
om lag 15-16 års skolegang bak seg når han i 2012 skal prøve seg på
arbeidsmarkedet igjen.
10
MESTERN 1 • 2011
Variert bakgrunn
- Det er stort sett folk med rørleggerbakgrunn som går i klassen vår,
men to kommer fra vvs-faget. Nå skal vi fordype oss i varmeprosjektering og beregning, og det kan være ganske tøft. Spesielt for dem
som kommer fra ettårig byggfaglinjer etter fagbrevet som rørlegger.
Når de kommer hit, trenger de gjerne både ekstraundervisning og
støtte til å begynne med. Jeg vet at en del skoler mener det er greit
å gå disse linjene først, men da får man undervisning i en del ting
som man ikke får så god bruk for i dette løpet, mens man mangler
kompetanse i en del fag. Men vi vet om dette, og forsøker å hjelpe
elevene så godt vi kan, sier faglærer Arne Halberg. Han har jobbet
med denne undervisningen i en del år nå, og kjenner godt elevenes
styrke og svakhet når de kommer hit.
- Med den støtten vi får her, går det helt fint, forsikrer Mads
Aleksander Kjelstadli fra Vanylven. Han satset nettopp på en ettårig
byggfaglinje før han kom hit, og fikk det litt tøft til å begynne med.
Men det gikk kjapt over med det gode opplegget skolen har, synes
han.
Leif Arne Fylling fra Giske kommune ved Ålesund tar sikte på å ta
over bedriften etter sin far, og føler derfor behov for en bredest mulig
kompetanse. Thomas Finne fra Porsgrunn derimot har problemer med
ryggen, og måtte finne på noe annet enn å skru, som han sier. Videre
utdanning med sikte på en litt annen jobbhverdag ble løsningen.
Bakgrunnen er forskjellig, men de møtes her på KEM-utdanningen, og
trives virkelig. Yngstemann er 23 år, mens eldste kar på laget er 45.
Ikke bare kos
- Hva synes dere er det minst attraktive, da?
Karene drar litt på det, og ser på hverandre, før det kommer unisont:
- Lover og regler! Det er utrolig mye å forholde seg til, og i forbindelse med ny TEK har det blitt enda mer googling, fleiper de. Men
i tillegg er det også et par som synes elektro er kjedelige greier.
Andreas Sørum er en av dem:
- Jeg forstår jo såklart nytten av det, og kommer helt klart til å jobbe
mye med akkurat dette. Men jeg kan ikke si at jeg liker det noe større,
og ikke er det helt enkelt heller.
Dette er virkelig landets beste skole, sier en fornøyd Andreas
Sørum til faglærer Arne Halberg.
- Da er det en del andre ting som er mer attraktivt?
- Helt klart! Prosjekteringen er absolutt mest spennende. Når man
skal begynne på et prosjekt har man liksom alle muligheter, og det
blir opp til en selv hvordan en løser det. Jeg har jo bakgrunn i alt fra
rehabilitering av bad til store VA-jobber. Jeg har vært ansatt og jobbet
som selvstendig, så bakgrunnen er god for å gå på denne skolen,
som jeg forresten mener er landets beste. Den stikker seg ut helt
klart blant de tilbudene som finnes.
Vi har variert bakgrunn, men alle har noe å hente på denne utdannelsen, mener (f.v.) Tomas Finne, Mads Aleksander Kjelstadli, Bjørn
Magne Sandåker, Andreas Sørum og Leif Arne Fylling.
- Men det er først når man har jobbet en stund at man virkelig kan
sette pris på denne utdanningen?
- Timeplanen vår strekker seg jo fra systemforståelse, styring og drift
til ventilasjonsanlegg, klimatekniske anlegg og elektro- og automasjon
for serviceteknikere, for å nevne noe. Det er jo helt klart at du skal
ha en viss bakgrunn for å få topp utbytte av undervisningen. Som
sagt er de fleste rørleggersvenner i bunnen, og har mer eller mindre
påbygging på dette i form av praksis eller relevant utdanning. Og det
trenger man om man skal henge med i den ganske tøffe undervisningen som skal fordøyes. Jeg vil si at man trenger å være motivert for å
få skikkelig utbytte.
- Og det er bare tull å stoppe skolegangen når mesterbrevet henger
på veggen?
- Tja, jeg stoppet ikke i alle fall. Det handler nok om å sikre framtida
si, og det gjør man kort og godt ved å være bedre kvalifisert enn konkurrentene på arbeidsmarkedet. Det er utrolig godt læringsmiljø her,
og det er sjelden folk fyker hjem når undervisningen er slutt klokka
15, sier han til slutt.
MESTERN 1 • 2011
11
TEKST: DAG RØRSLETT FOTO: INGRID NYLUND OG TOM MARTINSEN
Rigide regler fører til forfall. Dette seterhuset på Røsetra i Engerdal er ett av mange eksempler på setre som råtner mens kommunen
ikke klarer å rydde opp i regelverket, mener Arild Lund. Foto Ingrid Nylund.
12
MESTERN 1 • 2011
Gamle seterhus
råtner på rot
Arild Lund er ingeniør, byggmester og takstmann i Trysil – og opptatt av bevaringen av gamle
hus. Etter å ha ventet ett år på svar fra Engerdal kommune tar han bladet fra munnen:
- Bevaringsverdige seterhus forfaller fordi rigide regler gjør at ikke eieren får anledning til å
redde dem, sier Lund. De som har fått ”tildelt” et bygg på seteren, får ikke oppta verken lån
til å vedlikeholde eller oppgradere bygget ”sitt”. Heller ikke setereieren vil skrive på en
obligasjon for belåning til utbedring.
Arild Lund forteller at i Engerdal, som i mange andre av landets
fjellkommuner, står det mange forlatte seterhus rundt omkring. Den
tradisjonelle seterdriften er stort sett avviklet mange steder. Eieren
av selve gården – hovedbølet - har ofte verken tid, krefter eller råd
til å vedlikeholde seterhusene. I mange tilfeller er gården solgt til
slektninger med forbehold om at tidligere eiers barn skal få bruke
seterhusene. Og - de ønsker kanskje å renovere seteren, men siden
seterhuset ikke kan fradeles fra resten av grunnen vil ikke banken gi
lån og brukerne vil heller neppe investere penger i andres eiendom.
Grunnen eies enten av private eller stat/kommune noe som ikke gjør
situasjonen bedre.
Lund påpeker at mange utflyttede engerdøler som vil hjem igjen
blir nektet å fradele eller punktfeste selve tomten der seteren står.
Dermed har de ingen sikkerhet for sin investering. Det hele ender
med at ingen part orker å sette i gang noe. Kulturhistoriske bygg
forfaller og råtner til slutt på rot. Folk etablerer seg heller i andre
kommuner. Engerdøler synes dermed de mister sin tilhørighet til
kommunen.
Arild Lund har skrevet til Engerdal kommune og påpekt forholdene
– og sagt at det haster med forenklede regler. Han har skissert
følgende mulige løsninger:
- tillate punktfeste av bygget
- festetomt inkludert bygget
- fradele tomt inkludert bygget (selveier)
Alle disse alternativer gjør det mulig å eie og ta opp lån og dermed få
mulighet til å rehabilitere bygget (”hytta”), mener Lund.
Rådmannen i Engerdal kommune sier til avisen Østlendingen at han
beklager sendrektighet i saken og lover at kommunen skal se på den
straks saksbehandler er tilbake fra ferie.
Arild Lund, ingeniør, byggmester og takstmann i Trysil
(foto Tom Martinsen).
Lokale forhold bestemmer
byggeskikken
Arild Lund er 57 år og byggmester fra Trysil. Han tok sin ingeniøreksamen i Oslo i 1973. I 1991 tok han sin taktsmannsutdanning
og har hatt dette som sin hovedgeskjeft siden 1995.
- Jeg ser dessverre ofte dårlig utførelse av byggearbeider. Her i
Trysiltraktene kan temperaturen svinge fra 40 grader pluss om
sommeren til 40 grader minus om vinteren, vi har stor variasjon
i fuktighetsnivået, store snømengder og andre viktig klimatiske
forhold. Byggene må jo dimensjoneres ut fra slike forhold også.
Moderne hus og hytter skal gjerne ha innvendig skråtak helt
opp i mønet med spotbelysning som ved feil utførelse gir stor
varmegjennomgang i taket – med ising og lekkasjer som følge.
Byggeforskriftene dekker ikke alltid slike lokale variasjoner,
påpeker Lund.
- I tillegg har fuktskadene blitt hyppige fordi baderommene er
bygget feil. Men – det er ikke bare for dårlig kompetanse og
dårlig oppfølging fra utførende. I tillegg til forskrifter hjelper
også sunn fornuft. I mange tilfeller er sluk det høyeste punktet
i badet. Vann renner nedover - ikke oppover, sier byggmesteren
og takstmannen fra Trysil.
MESTERN 1 • 2011
13
Blomsterdekoratørmester Line Schi:
Bedre rustet med
mesterbrevet
TEKST OG FOTO: ANNE KARI BERG
-Alle blomsterdekoratører kunne trenge mesterutdanningen, mener Line Schi. Vi møter henne
på hjemmebane i en stor og innholdsrik blomsterutikk midt i Askim.
Line Schi utenfor Lines Interflora i Askim
sentrum. Bugnende lyngplanter av sorten
Erica lyser opp i plantekarene.
14
MESTERN 1 • 2011
En rosestilk kuttes
ned for å passe i en
bukett.
Høstblader danderes.
Buketten er ferdig.
Line har satt sammen
oransje roser, røde
høstblader, sedum og
bregner.
Sola skinner over en formiddagsstille småby. I gatene i sentrum finner
vi småbutikker, bank og ikke mindre enn to bakerier som kappes om
å levere de deiligste hjemmebakte kaker. Tvers over gata for banken
blomstrer det vennlig på fortauet: lubne lyngplanter og ranke oliventrær er vakkert dandert utenfor Lines Interflora. Innenfor de store
glassvinduene ser jeg enda flere blomster: Roser, orkideer, krysantemum, prydgress og bladplanter i alle fargesjatteringer og fasonger.
Innehaveren, blomsterdekoratørmester Line Schi, kan fortelle at de
har hatt en lang arbeidsdag allerede. Lenge før butikken åpnet var
blomsterdekoratør Anette Nielsen på beina for å levere bårebuketter
og kranser til en begravelse i Askim kirke. Og siden har det gått slag
i slag med alle de oppgaver som hører til en moderne velutstyrt
blomsterforretning.
-Vi er den eneste faghandelen for blomster i Askim og det er mye å
gjøre selv om jeg har tre heltidsansatte og to på deltid, sier Line Schi.
Hun har drevet butikken siden 2002 og har hatt en jevn omsetningsøkning helt siden starten.
Konkurranse
- Hvordan merker dere konkurransen fra dagligvarebutikken nede i
gata, som kan tilby rosebunter til nittini kroner?
-Det er klart vi merker den konkurransen. Spesielt oppunder jul, som
tradisjonelt har vært en topp for blomsterkjøp. Fremdeles kommer
folk til oss når de skal ha en flott julestjerne eller en dekorasjon
som skal gis bort. Men blomstene de skal ha i sitt eget kjøkkenvindu
kjøper de gjerne i dagligvarebutikken. Man må gjøre det man kan for
å overleve. Noen blomsterbutikker satser på gaveartikler og småmøbler i tillegg til planter. Det har ikke vi gjort. I stedet lager vi ferdige
dekorasjoner som kundene garantert ikke får i dagligvarebutikken.
Videre satser vi på å levere topp kvalitet ved de store milepælene da
det gjerne brukes mye blomster, som begravelse, bryllup, barnedåp
og så videre. Og vi prøver generelt å oppdra kundene til å forstå forskjellen mellom blomstene våre, som er av høy kvalitet og får masse
omsorg, og de stakkars potteplantene i dagligvaren som kanskje ikke
en gang får vann mens de står i butikkhyllene.
Line snakker på inn- og utpust som det heter mens hun tar telefoner,
skriver ut fakturaer og med kjappe fingre lager en bukett i gult,
oransje og rødt.
Elsker blomster
Line har aldri vært i tvil om yrkesvalget. –Jeg vokste opp på gård i
Skiptvedt, en av nabokommunene til Askim. Fra jeg var liten elsket jeg
å sette sammen blomster i forskjellige farger og former slik at det ble
vakkert. Jeg var bare 14 år da jeg fikk min første jobb i en blomsterbutikk, forteller Line.
Hun begynte i blomsterdekoratørlære og tok fagbrevet i 1989. Samme
MESTERN 1 • 2011
15
Butikklokalet er stort og lyst. Her danderer Anette Nielsen potteplanter på et bord.
år kjøpte hun sin første blomsterbutikk. Samtidig gjorde hun seg
stadig mer gjeldende i det norske blomsterdekoratørmiljøet.
-De første årene deltok jeg ofte i konkurranser. Etter hvert ble jeg
medlem i prøvenemnda i Østfold, som vurderer fagprøver og godkjenner nye blomsterdekoratører etter endt læretid. Jeg er fortsatt
medlem av prøvenemnda og synes det er flott å følge med på utviklingen i faget. Jeg har inntrykk av at kvaliteten på utdanningen blir
stadig høyere. Samtidig er det et tankekors at det omtrent er umulig
å få seg et fagbrev dersom man ikke er god på det teoretiske.
Mesterutdanningen
I dag er det relativt få som søker seg til utdannelsen som blomsterdekoratør. Line mener grunnen er at lønna er så dårlig. En erfaren
blomsterdekoratør har kanskje en timebetaling på mellom 150 og 200
kroner.
-Dette må man gjøre noe med. Igjen handler det om å bevisstgjøre
kundene. De må forstå at blomsterdekorasjon faktisk er et fag. Når
de skal ha rørlegger eller elektriker, punger de ut uten å protestere.
Men når vi skal sette sammen en bukett, er det vanskelig for dem å
forstå at selve arbeidet også koster, sier Line, som mener mesterutdanningen kan være med å gi den enkelte blomsterdekoratør en
mer solid yrkesmessig plattform som igjen kan gjøre det lettere å
forhandle om lønn.
- Jeg tok mesterutdannningen i 2000 og er veldig fornøyd med det,
sier Line. Hun tok utdanningen gjennom Folkeuniversitetet i Askim og
gikk sammen med rørleggere, tømrere og andre. -Vi hadde jo det til
felles at regnskap og kundebehandling er en side ved jobben. Og selv
om jeg ikke hadde drevet egen butikk, ville jeg helt klart hatt nytte av
alt det jeg lærte, mener Line.
Trender
Det nærmer seg lunsj. Butikkmedarbeider Lena Marie Pettersen
kommer inn med poser fylt med hvetebrød og rullekake. –Det er farlig
å ha så gode bakere rett rundt hjørnet, smiler Lena Marie som har
travle dager med å rydde og holde orden i butikklokalene på om lag
100 kvadratmeter.
16
MESTERN 1 • 2011
-Lokalene er lekre når kundene kommer inn om morgenen. Men du
aner ikke hvor mye rot og skitt det kan bli av å holde på med blomster, sier Line. Foruten henne og Lena Marie teller staben i butikken
også blomsterdekoratørene Anette Nielsen og Pål Inge Søreng som er
daglig leder i butikken.
Mens vi spiser nybakt rullekake og drikker kaffe, forteller Line om
hvordan bransjen har endret seg siden hun tok fagbrevet i 1989.
Konkurransen er blitt tøffere og trendene mer tydelige, påpeker hun.
-Trendene innen blomster skifter på samme måte som interiørtrendene. I en periode skulle alt være hvitt eller blekt. Nå er det mer
kraftige farger igjen. Og juledekorasjonene trenger ikke lenger være
enkle og gå i hvitt eller sølv – de kan være en herlig blanding av alt,
ja, maksimalistisk kan man gjerne si.
Trendene gjør seg også gjeldende ved de store milepælene, enten det
gjelder sorgbuketter eller dekorasjoner til bryllup.
-Da kronprinsesse Mette Marit giftet seg i 1998 fikk brudebuketten
stor oppmerksomhet. Etter kronprinsbryllupet var det mange som
ønsket seg smale svært lange brudebuketter slik som Mette Marit.
Selv er jeg opptatt av at brudebuketten skal matche både kjolen og
brudens kroppstype. Er man lav og gifter seg i en kort kjole, passer
det best med en liten, rund bukett. Den hengende, lange brudebuketten passer sammen med kjole med slep og en høy, slank kroppsfigur.
Kundene
Det kommer stadig noen innom Lines Interflora. Noen skal kjøpe
blomster, andre bestille en bukett. Jeg spør på tampen om det er
forskjell på menn og kvinner som kunder i blomsterbutikken. Line ler.
Ikke et vondt ord om hennes kvinnelige kunder. Det er tross alt de
som er mest opptatt av blomster, slik har det alltid vært.
Men mens de kvinnelige kundene gjerne vet akkurat hva de vil ha og
omtrent hva buketten skal koste, er mennene mer innstilt på å overlate valgene til blomsterdekoratøren, som tross alt er eksperten. Når
mannen kommer innom for å kjøpe en bukett til sin elskede, ber han
rett og slett om å få en flott bukett, griper til lommeboka og betaler.
MESTERN 1 • 2011
17
Borettslaget i
Lambertseterveien 5,
Oslo
Rehabilitering:
30 helt like bad
- 5 søknader
TEKST OG FOTO: JØRN SØDERHOLM
Rørleggermesterbedriften Tore Orvei AS i Oslo leverte inn en søknad på rehabilitering av
30 helt like bad i borettslag. Alle på samme gårds- og bruksnummer. Søknaden ble avslått.
Kommunen krever fem søknader på saken. - Jeg synes synd på folk som blir herjet sånn med
av byråkratiet, sier rørleggermester Tore Orvei.
Et borettslag på Lambertseter i Oslo ønsket å rehabilitere baderommene i leilighetene. Fem bygninger med seks leiligheter i hver. Totalt
30 bad, alle dønn like. Borettslaget har ett felles gårds- og bruksnummer for alle leilighetene.
Rørleggermesterbedriften Tore Orvei AS har fått jobben, og leverte en
stund før jul inn en søknad i henhold til den nye byggesaksforskriften.
All dokumentasjon ble innlevert, og saken burde gå ganske greit
igjennom.
Avslått
– På nyttårsaften fikk vi svar fra kommunen. Søknaden var avslått.
Begrunnelsen var at det skulle vært fem søknader, en på hver bygning. Det som burde vært én sak blir altså gjort til fem saker, med
fem ganger så mye ressurser til saksbehandling og fem ganger
saksbehandlingsgebyret. Jeg synes synd på folk som blir herjet sånn
med av byråkratiet, sier rørleggermester Tore Orvei.
I likhet med de fleste andre i bransjen har han sterke meninger om
byråkratiet som har fulgt i kjølvannet av forskriftene som trådte i
18
MESTERN 1 • 2011
kraft sist sommer. Orvei understreker at selve utfyllingen av søknadsskjemaet fungerer greit for hans firma. Han mener byråkratiet og
saksbehandlingsprosessen har blitt alt for omfattende, tidkrevende
og dyrt, samtidig som saksbehandlingskapasiteten i Oslo kommune
er for liten.
Over disk
– I høst kunne vi ringe inn og få en time til saksbehandling over disk
i løpet av en uke. Nå er det åtte ukers ventetid for å få en slik time.
I tillegg til tiden som går med for å skaffe tegninger og annen dokumentasjon. Det er noe skjevt og gærnt ute og går. Det må være mulig
å gjøre prosessen enklere, sier Orvei.
Hans firma har droppet alt som heter saksbehandling over disk. Nå
sendes alle søknader inn elektronisk. Dokumentasjon fra kommunen
må tiltakshaver selv skaffe. Når søknader sendes inn på denne måten
går det greit å få svar i løpet av tre uker. Likevel mener han at byråkratiet er for komplisert på enkle tiltak, både i for- og etterkant.
– Først tre ukers ventetid mens søknaden behandles. Deretter tre-fire
ukers byggetid. Men så må de jaggu vente enda tre uker til mens fer-
digmeldingen behandles før de får bruke det nye badet. Jeg skjønner
at folk bryter loven, og går utenom dette systemet, sier Orvei.
Skjær i sjøen
Ole Larmerud i NRL mener misnøyen med saksbehandlingsreglene
har begynt å gå seg til. Likevel er det skjær i sjøen.
– Reglene er uproblematiske. Det er praktiseringen i kommunene som
er vanskelig. Det er et problem når man ikke får gjennom enkle søknader på rimelig tid. Folk skjønner ikke hvorfor de må vente så lenge.
Han mener det må være mulig å forenkle byråkratiet, uten at reglene
brytes av den grunn. NRL har ved flere anledninger vært i dialog med
både Oslo kommune og Statens bygningstekniske etat for å få til en
forenkling. Blant annet har det blitt sendt inn et forslag til forenklet
søknadsskjema. NRL og Larmerud får jevnlig telefoner fra kunder som
lurer på hva de kan gjøre uten å søke.
– Kun mindre utskiftinger og reparasjoner. Hvis oppdraget medfører
endringer i brannskille eller membran, trekking av nye røropplegg eller
utvidelse av våtrom, så må det søkes, sier Larmerud.
En stor omveltning
Oslo kommune bekrefter at de nye byggeforskriftene har utgjort en
stor omveltning for rørleggerbransjen. Og det har de fått høre i planog bygningsetaten.
– Vi har fått tilbakemeldinger på at det kreves for mye dokumentasjon. Rørleggerne mener søknadsskjemaene er for kompliserte for
mindre saker, sier Marita Grande. Hun er kvalitetsrådgiver for byggesaker i Oslo kommune.
Det foregår en prosess for forenkling av skjemaer nå i vinter. Denne
prosessen involverer blant annet blankettkomiteen som gjennom
Standard Norge utarbeider aktuelle skjemaer. Men Grande advarer
mot å tro at et enklere skjema nødvendigvis vil løse alle problemer.
– Gjennomføringsplan og søknader om ansvarsrett må inn uansett,
understreker hun. I tillegg tror hun det kan bli en stor utfordring
for bransjen når krav om uavhengig kontroll trer i kraft kommende
sommer.
I november holdt hun et foredrag for NRL avdeling Oslo, der hun
orienterte om de nye kravene.
Byggsøk-systemet
Hun anbefaler alle ansvarlige søkere om å ta i bruk Byggsøk-systemet
snarest mulig.
– Det er enklere å forholde seg til enn det kompliserte skjemaet.
Dessuten gir Oslo kommune rabatter på byggesaksgebyrer i saker der
søknaden kommer inn elektronisk gjennom Byggsøk, sier hun.
Saken med borettslaget nevnt i starten av artikkelen kjenner hun ikke
konkret til. Men det er endringer på gang som berører slike saker:
– I dag har kommunen en regel som krever én søknad pr bygg. Den
regelen forholder saksbehandlerne seg til. Men vi ser at det kan slå
uheldig ut i enkelte saker. Vi har akkurat hatt et møte der blant annet
seriesaker som dette ble diskutert. Det er for tidlig å si hva det ender
opp i, men det er vilje i kommunen til å gjøre det enklere, sier Marita
Grande.
BE:
– Nye forskrifter gjelder på alt arbeid
Ny eller gammel forskrift ved service på eldre anlegg? – De nye forskriftene gjelder
uansett, sier BE.
Selv små endringer og reparasjoner må det søkes kommunen om,
dersom anlegget bryter med dagens forskrifter.
Servicearbeider med installering, endring og reparasjon av enkle
installasjoner i eksisterende byggverk innenfor en bruksenhet eller
branncelle er ikke søknadspliktig. Men de blir det dersom kravene
i de nye forskriftene ikke tilfredsstilles. Da må nemlig kommunen
gi tillatelse eller si nei. Uansett om installasjonen var i tråd med
forskriftene på det tidspunktet den ble bygget. – Stortinget har
gjennom den nye Plan- og bygningsloven vedtatt at de nye forskriftene gjelder for alle arbeider på bygninger og installasjoner. Loven
har en ”sikkerhetsventil”, der det åpnes for at ved ”bruksendringer
og nødvendig rehabilitering” kan kommunene gi tillatelse selv om
reglene blir brutt. Men det gjelder kun dersom tiltaket fører til
uforholdsmessig store kostnader, sier assisterende direktør Gustav
Pillgram Larsen i Statens Bygningstekniske Etat (BE).
partementet. – Vi ønsker å gjøre noen praktiske tilpasninger. Dette
bør være avklart i løpet av vinteren, og i alle fall innen overgangsperioden er slutt til sommeren 2011, sier Gustav Pillgram Larsen.
Hva omfattes av søknadsplikten?
Selve søknadsplikten følger i utgangspunktet direkte av plan- og
bygningsloven kapittel 20 og SAK10 § 2-2. Søknadsplikten omfatter både nybygg og ”vesentlig endring eller vesentlig reparasjon”
av våtrom i eksisterende byggverk. Med vesentlig endring eller
vesentlig reparasjon siktes det blant annet til større rehabilitering
av våtrom, for eksempel der fuktsperren blir vesentlig endret eller
fornyet eller arbeidet berører annen boenhet. Oppføring, endring
eller reparasjon av røropplegget i våtrom er søknadspliktig, men
med noen unntak. For å begrense skadeomfanget ved rør- og
ledningsbrudd må det kunne iverksettes nødvendige tiltak uten at
disse krever søknad og byggesaksbehandling.
Eldre røranlegg
Det betyr faktisk at de nye forskriftene tar til å gjelde ved en
hvilken som helst jobb en rørlegger skal gjøre på et eldre røranlegg.
Dersom denne installasjonen ikke oppfyller de nye forskriftene, så
må rørleggerforetaket søke kommunen om tillatelse. Selv om endringen i utgangspunktet var en ”fillejobb” som ikke var søknadspliktig. BE erkjenner at dette er upraktisk og gjør livet vanskelig for
rørleggere og andre utøvende innen ulike håndverksgrupper. Derfor
har etaten gått inn i en diskusjon med Kommunal- og regionalde-
Tiltakshaver er ansvarlig for at det benyttes kvalifiserte foretak til
å utbedre skade. Utfyllende bestemmelser for saksbehandling,
ansvar og kontroll er gitt i byggesaksforskriften, SAK10. De tekniske
kravene følger av byggteknisk forskrift, TEK10. Særlig § 13-20
(Våtrom og rom med vanninstallasjoner), samt og kapittel 15 del II
(Innvendige vann- og avløpsinstallasjoner). Kravene gjelder også
for tiltak i eksisterende byggverk.
MESTERN 1 • 2011
19
Debatt
Si NEI til konta
Fra 1. januar 2011 taper du som næringsdrivende retten til både skattefradrag og fradrag
for merverdiavgift ved kontant betaling over 10 000 kroner. Skatteetatens oppfordring er
derfor: Betal via bank – da unngår du å miste retten til fradrag.
20
MESTERN 1 • 2011
tant betaling
AV DIREKTØR ØIVIND STRØMME,
SKATTEDIREKTORATET
Stortinget har vedtatt at du kan miste retten til skattefradrag og fradrag for merverdiavgift om betaling av varer og tjenester ikke skjer via bank eller annet foretak som
har rett til å drive betalingsformidling. Hensikten med regelendringene er å motvirke
skatte- og avgiftsunndragelser.
Konkurransevridning
Skatte- og avgiftsunndragelser fører til tapte inntekter for det offentlige. Svart
økonomi skaper uheldig konkurransevridning i næringslivet og kan føre til at seriøse
aktører presses ut av markedet. I tillegg svekkes tilliten både til offentlig forvaltning
og aktører i næringslivet.
Svart omsetning er et alvorlig samfunnsproblem, og store beløp unndras skatter og
avgifter. Vi vet at den svarte omsetningen i stor utstrekning skjer gjennom bruk av
kontanter, ofte for beløp som er betydelig større enn det som ved normal omsetning
betales kontant. Det er i dag få gode grunner til at betaling mellom næringsdrivende
skal foregå kontant.
Vi ønsker at en større del av betalingsstrømmene skjer gjennom banker og andre
finansinstitusjoner, slik at transaksjonene blir sporbare. Betaling via bank gjør det
vanskeligere for useriøse næringsdrivende å skjule omsetningen sin. Bestemmelsen
skal bidra til å redusere den konkurransevridningen og omfordelingen av kostnader i
samfunnet som skatteunndragelser fører til.
Samlet betaling gjelder
De nye bestemmelsene gjelder betaling på 10 000 kroner eller mer. Splitter du opp
betaling for en leveranse i flere delbetalinger, er det den samlede betalingen som
gjelder i forhold til beløpsgrensen. Betaling for løpende eller periodiske ytelser ses
samlet for alle kostnader som kommer til fradrag samme år.
Denne regelen gjelder også for privatpersoner som for eksempel leier ut egen bolig
eller annen fast eiendom og som vil ha fradrag for utgifter i tilknytning til den skattepliktige utleien.
Reglene om tap av skattemessig fradrag ved kontant betaling gjelder alle kostnader
som er pådratt fra 1. januar 2011. For merverdiavgift gjelder regelverket for varer og
tjenester som er levert fra samme tidspunkt.
Kontroller viktig
Bygg- og anlegg-, restaurant- og renholdsbransjen er eksempel på bransjer hvor det
dessverre forekommer en del useriøse aktører. Dette er bransjer vi følger spesielt
godt med på. Skatteetatens kontrollarbeid viser at svart arbeid og skatteunndragelser er økende – da må sterke virkemidler som flere aksjoner, bruk av tilleggsskatt og
i alvorlige tilfeller fengselsstraff benyttes for å demme opp mot denne utviklingen.
Som næringsdrivende er det ikke alltid enkelt å vite om man handler med seriøse
aktører eller ikke. Er du i tvil bør du alltid betale via bank, for sikkerhets skyld.
Dersom den du handler med insisterer på kontant betaling bør du se deg om etter
en mer seriøs aktør.
MESTERN 1 • 2011
21
22
MESTERN 1 • 2011
Malermestrene Bjørn E. Andersen og Axel
Charles Dahlgren med en skisse som er en
del av en gammel svenneprøve.
Et gløtt inn i gamle
dager
TEKST OG FOTO: ANNE KARI BERG
Om en håndverksmester fra attenhundretallet hadde dukket
opp i Fredrikstad, ville han ganske sikkert kjent seg igjen. I
hvert fall hvis han var med på julevandringen i Gamlebyen
som gikk innom både et malerverksted fra 1800-tallet og et
blikkenslagerverksted av god gammel årgang.
Kjølig vinterlys sildrer inn gjennom de smårutete vinduene i malerverkstedet i Voldgaten i Gamlebyen i Fredrikstad. –Det er fantastisk
at dette flotte verkstedet er bevart, sier malermester Axel Charles
Dahlgren mens han kler på seg hvite malerklær før han skal demonstrere gamle maleteknikker for folk som har våget seg ut i kulda.
Ved sin side har han pensjonert malermester Bjørn E. Andersen fra
Sarpsborg, som er en ildsjel i arbeidet med å ta vare på malerfagets
historie. De to viser meg vakre gamle skisser som har inngått i svenneprøver på attenhundretallet, og som er utført av malermestrene
som i sin tid disponerte dette verkstedet.
-Det var ikke uvanlig at de gamle malermestrene også hadde kunstfaglig utdannelse, slår Axel Charles Dahlgren fast. Han er selv malerMESTERN 1 • 2011
23
I taket kan man se to svenneprøver
fra 1800-tallet.
Fargene på det gamle pigmentet er intenst
lysende. I gamle dager blandet malermestrene
malingen selv. Men Dahlgren blander også
ofte sine egne farger, spesielt når han arbeider
med restaurering av gamle bygninger.
mester i annen generasjon og regnes som en av landets dyktigste
dekorasjonsmalere. Dahlgren har til og med representert Norge i OL
for håndverksfag. -Nå nå, sier han med kledelig beskjedenhet. –Det
er en del år siden det, da.
Dahlgren er klar med penslene når første pulje av julevandrere
kommer inn i verkstedet der de blant annet får se hvordan man
med litt maling kan få en ganske alminnelig treplate til å se ut som
marmor.
Malermester Axel Charles Dahlgren
forteller om gamle malerteknikker.
Gamle fargekart og reklameplakater henger på veggen i verkstedet som ikke har vært i bruk siden tidlig på1960-tallet.
forandret siden den gangen malerverkstedet i Voldgaten i Gamlebyen
var i bruk.
–Det er mye av det samme. Men noe er selvfølgelig forandret. For
eksempel er en meget stor andel av malingen som brukes i dag
vannbasert og tørker på kort tid. På 1800-tallet og langt inn i forrige
århundre brukte malingen så lang tid på å tørke at malerne ikke malte
om vinteren men gjorde andre oppgaver i stedet.
Blikkenslagerverksted
Viktig å bevare
-Å ta vare på historien er viktig, enten det er gjenstander og bygninger
eller teknikker, understreker Bjørn E. Andersen. Han har hatt travle
dager etter at han for noen år siden gikk inn i pensjonistenes rekker.
–Jeg samler gjenstander og, ikke minst, dokumentasjon knyttet til
malerfaget, sier Andersen. I noen år sto samlingen hans utstilt på
Borgarsyssel Museum i Sarpsborg. Men etter råteskade i en bygning
måtte samlingen ut. Den befinner seg nå på Norsk Folkemuseum i
Oslo og er tilgjengelig for publikum.
Andersen rister på hodet når jeg spør om malerfaget er blitt svært
24
MESTERN 1 • 2011
Vi beveger oss noen hundre meter innover i Gamlebyen. På
Fredrikstad Museum, i det gamle Tøihuset, finnes det faktisk et komplett kobber- og blikkenslagerverksted med tenger, plater, rør og alt
annet en kobber- og blikkenslagermester på nittensekstitallet måtte
begjære.
Midt på gulvet står kobber- og blikkenslagermester Kai Lystad. Det er
han som i sin tid sørget for at verkstedet kom på museum. Han smiler
når jeg spør hva de brukes til, alle duppedittene som ligger i kasser
rundt omkring på gulvet.
Kobber- og blikkenslagermester Kai Lystad i det gamle
verkstedet som befinner seg på Fredrikstad Museum.
Ugla falt ned fra et tak. Nå er den på museet
for å bli reparert av Kai Lystad.
Den nederste delen av denne lille kaffekannen er laget av en gammel
ett-øring. I gamle dager gikk visstnok gjerne kobber- og blikkenslagermestrene med slike små kaffekanner i vestelomma.
-Han som eide dette verkstedet kastet aldri noe. Han regnet med at
han ville få bruk for det en dag, sier Lystad, som etter å ha drevet
eget verksted i mange år nå arbeider som lærer i blikkenslagerfaget
på videregående skole.
Før dataalderen
Det var nå avdøde kobber- og blikkenslagermester Frank Syvertsen
som hadde verkstedet som ble innredet på 1960-tallet. –Jeg sa til
ham at jeg kunne tenke meg å overta det. ”Du må vente til jeg er
død,” var svaret.
Da Syvertsen døde i 2003 overtok Lystad verkstedet ”på rot.”
–Etter en tid overlot jeg det til Fredrikstad museum, der man heldigvis
var entusiastisk over å overta et komplett verksted som viser hvordan
kobber- og blikkenslagermesteren hadde det før dataalderen, sier
Lystad. Han kan ellers fortelle at faget har gjennomgått en del forandringer, men at mye er som før. –Vi reparerer ikke lenger kaffekjeler
og pyntepotter i messing. I stedet er en meget stor andel av arbeidsoppgavene knyttet til tak og fasadelegging. Og selvfølgelig skal alt gå
så fort. Slik var det ikke i gamle dager, sier Lystad.
Bestefars malerverksted
Tilbake på malerverkstedet i Voldgaten treffer vi Christian-Andreas
Berg. Han har vært prosjektleder for julevandringen og er godt fornøyd med oppslutningen.
-Jeg håper dette kan bli en årviss tradisjon, sier Berg, som selv er
oppvokst i Gamlebyen og nærmest trådte sine barnesko i det gamle
malerverkstedet.
-Min bestefar var malermester og drev dette verkstedet til 1960. Før
det var det faren hans som holdt på her, sier Berg. Han kan opplyse
at verkstedet har eksistert helt siden kvartalet ble gjenoppbygd etter
en stor brann i 1858.
-Men det har visstnok vært malerverksted på stedet siden 1700-tallet,
fremholder han. At verkstedet har fått lov å stå der urørt i mer enn
femti år er både han og malermestrene Andersen og Dahlgren glad
for.
-Det er viktig å ta vare på tradisjonene og kunnskapen fra tidligere
tider, sier de tre før de stenger verkstedet og begir seg ut i førjulstravle Gamlebyen.
MESTERN 1 • 2011
25
Juridiske problemstillinger
I denne spalten tar juristen opp spørsmål som ofte reiser seg når man leder
en håndverksbedrift. Har du problemer i din bedrift, kan det hende du vil finne
svaret her. Du kan tipse juristen ved å sende epost til [email protected]
TEMA:
Virksomhetsoverdragelse
Odd Bjørnås er juridisk rådgiver i NHO Håndverk
Eieren av en bedrift skal selge hele virksomheten. Han ønsker derfor informasjon om
arbeidstakernes rettigheter i denne
forbindelse. Ny innehaver skal fortsette
med samme aktivitet i lokalene.
Lovbestemmelser
Overdragelse av del av virksomhet
Bestemmelsene om dette finnes i kapittel 16 i arbeidsmiljøloven, da
det dreier seg om en overdragelse. Virksomheten vil etter overføringen beholde sin identitet, jf. § 16-1(1).
I de tilfeller det bare er en del av virksomheten som overdras, blir
det spørsmål om arbeidstaker har krav på å fortsette hos sin tidligere
arbeidsgiver. Da hele virksomheten skal overdras, blir dette ikke nærmere behandlet, men det kan nevnes at ifølge rettspraksis foreligger
det i utgangspunktet ikke noen generell valgrett, men det vil kunne
være unntak.
Vern mot oppsigelse
Det fremgår av § 16-4 at en slik overdragelse ikke i seg selv er grunn
for oppsigelse fra tidligere eller ny arbeidsgiver. Dersom oppsigelse
utelukkende skyldes overføringen, skal den derfor kjennes ugyldig.
Reservasjonsrett
Ifølge § 16-3(1) kan en arbeidstaker motsette seg at arbeidsforholdet
overføres til ny arbeidsgiver. Dersom dette gjøres, må arbeidstakeren
skriftlig underrette arbeidsgiveren om dette innen den frist denne
har fastsatt. Denne fristen kan ikke være kortere enn 14 dager etter
at informasjon etter § 16-6 er gitt til arbeidstakeren. I de tilfeller slik
underretning foreligger, vil arbeidsforholdet opphøre fra overdragelsestidspunktet.
Dersom arbeidstaker ikke har gjort dette, plikter vedkommende å
følge med over til ny arbeidsgiver. Arbeidstaker kan imidlertid si opp
sin stilling og fratre etter oppsigelsestidens utløp.
Lønns - og arbeidsvilkår
Det fremgår av § 16-2(1) at arbeidstakerne overføres med de rettigheter og plikter som følger av arbeidsavtale fra før overføringen.
Pensjonsordningen som gjaldt hos den virksomhet som blir solgt, skal
i utgangspunktet følge med til ny arbeidsgiver, jf. § 16-2(3).
Tariffavtaleforhold
I henhold til § 16-2(2) blir ny arbeidsgiver bundet av tariffavtale som
tidligere arbeidsgiver var bundet av, med mindre ny arbeidsgiver
innen tre uker etter overdragelsestidspunket skriftlig erklærer overfor
fagforeningen (tariffmotparten) at bedriften ikke ønsker å bli bundet.
Informasjon
Bestemmelser om informasjon og drøfting er regulert i §§ 16-5 og
16-6.
HUSK Å BETALE ÅRSAVGIFTEN
INNEN 21. MARS
Giro for mesteravgiften 2011 ligger vedlagt dette bladet. Husk å betale innen tidsfristen 21. mars slik at du beholder
retten til å bruke mestertittelen og mestermerket i.h.t. lov om mesterbrev. Vi beklager at giroutsendelsen er blitt forsinket.
26
MESTERN 1 • 2011
Tilgang
døgnet
rundt
www.regnskapshjelp.no
Nettbasert regnskapsføring til faste priser
Vi tar oss av regnskapet ditt på en mesterlig måte
Regnskapshjelp AS fører regnskap på den moderne måten. Rett på nett. Dere
kan spare penger ved å fakturere rett i regnskapssystemet, og dere slipper å
ringe en overpriset regnskapsfører for å få ut en rapport. Vi legger alle tall og
bilag trygt på nettet i 10 år, og gjør det tilgjengelig fra der du er.
Regnskapsførerne våre bruker eơektive verktøy som sikrer gode priser. Dere
bestemmer selv om dere vil betale fastpris eller timepris.
Kontakt oss nå | Telefon: 21 09 58 50 | E-post: [email protected]
Vi er medlemmer i
Regnskapsføring | Rådgiving | Fakturaservice | Firmaetablering | Lønn
Stopp dårlige betalere!
Ta inkassoen selv og kutt alle fordyrende mellomledd
TRADISJONELT INKASSOBYRÅ
NETTJENESTEN CONTA INKASSO
Du beholder dette
FAKTURABELØP
Du beholder dette
RENTER
GEBYR
FAKTURABELØP
RENTER
GEBYR
Conta Inkasso er en nettjeneste som gjør inkasso så enkelt at du kan gjøre det selv. Nye saker
startes på under to minutter. Systemet veileder deg gjennom hele saksgangen.
Tjenesten passer like bra for firma som har noen få saker i året, som for de som må ha oversikt over mange hundre
ubetalte fakturaer til enhver tid. Det er raskt, enkelt, rimelig og selvfølgelig 100% lovlig.
Egeninkasso med Conta Inkasso gjør at du beholder renter og gebyrer selv. Du bruker samme fremgangsmåte som
stat og kommune, noe som i siste instans innebærer å la Namsmannen tvangsinnkreve pengene dine. Med Conta
Inkasso kommer du kjapt igang med oppfølgingen slik sjansene er store til å få betalt før saken går så langt.
Ring oss på 21 09 59 10 eller prøv en gratis demoversjon uten forpliktelser!
www.conta inkasso.no
www.conta-inkasso.no
minitest
VII T
V
TESTER:
ESTER:
pickup varebiler
Arbeid og fritid
Nå vil bilfabrikkene i Europa og Østen få oss til å tenke nytt. Og tenke
i volum. Vi skal anskaffe en pickup – som et kombibil-verktøy. Som
arbeidsbil hvor du enkelt kan hive redskapen opp på planet, på jobb
som murer, byggmester, anleggsgartnermester eller lignende. Eller
som ekstra privatbil når de store, uhåndterlige tingene skal fraktes.
Med plass til sofaen og fryseren og hele kjøkkenmøblementet – det
er bare å stable i høyden og tjore alt grundig. Eller bare skli elegant
inn i stramme skinnseter, skru på den ypperste bilstereo og feie av
gårde fra snødrivene takket være firehjulstrekk og høy bakkeklaring.
Mens naboen måper.
TEKST OG FOTO: DAG RØRSLETT
28
MESTERN 1 • 2011
Så – nå kommer pickupbølgen. Til fritid og til arbeid.
Jeg tror vi vil oppleve ganske kjapt at pickupbrukerne vil dele seg i to
kategorier – helt parallelt med det som skjedde med firehjulstrekkerne, SUVene: Majoriteten kjøpte bilen primært som statussymbol
- for å blære seg foran cafévinduet. Ikke fordi de bruksmessig trengte
bilen i jobb- eller i privatsammenheng, for eksempel fordi det er
bratte bakker og ulendt terreng opp til hytta. Det er helt sikkert
mange håndverkere som har glede av en stor firehjulstrekker når
tilhengerlasset skal dras gjennom søla på byggeplassen. Men volum-
Du har sikkert sett gamle bulkete
Chevrolet pickups i amerikanske
filmer i minst én generasjon. Og
på tvskjermen har du like sikkert
sett godt bevæpnede geriljagrupper av nyere dato på nedstøvete
pickup lasteplan både i Afrika og
Mellomøsten i mange år. Men her
hjemme og på kontinentet har du
kanskje ikke sett så mange slike
små ’lastebiler’ – bortsett fra en
og annen sliten VW Caddy, Nissan
KingCab, Toyota Hilux, Peugeot
504, Land Rover eller Skoda Favorit.
messig ble café-SUVene kjøpt og brukt som miljøbelastende doninger
som ikke riktig passet eller passer inn i det travle og trange byrom.
Pickup’ene er sånn sett nye verstinger: De er store og laaange, trenger mye plass og bruker for mye drivstoff.
Fire biler er testet
Mestern har prøvekjørt følgende pickup’er: Mitsubishi L200, Nissan
Navara, Ford Ranger og den splitter nye VW Amarok. Vi forespurte
importørene av Toyota Hilux og Isuzu D-max om utlån, men
responsen var dårlig. Synd fordi nettopp disse to bilene er på topp
salgsmessig (se tabellen side 32), noe som trolig vil forrykkes når VW
Amarok kommer på markedet i 2011.
Vårt utvalg dekker heller ikke samtlige modeller på markedet. Dels er
det flere US-biler – for eksempel Cadillac Escalade, Dogde Ram, GMC
Sierra m.fl. - som kan leveres særskilt, dels er det flere ’små-merker’
som vi ikke har kikket på, for eksempel Chevrolet Montana (basert på
Opel Corsa), Mazda BT-50 og SsangYong Actyon Sports.
I vår lille sammenligningstest vinner VW Amarok – men Mitsubishi
L200 er en god nummer to.
MESTERN 1 • 2011
29
minitest
Hvor forskjellige er bilene
Man skulle tro at biler som til de grader har samme konseptet, burde
føles temmelig like. Hvor forskjellig kan man bygge et lasteplan med
fire hjul på en lang stålramme med dieselmotoren foran og en liten
førerkabin, bladfjærer og trommelbremser bak, med nyttelast på ett
tonn..?
Det spriker faktisk voldsomt. Dels leveres bilene med enkel- og dobbelkabin (to eller fire dører), dels finnes enkelkabin med ekstra dør
bak slik at hele siden åpner seg. Dels er utstyrslistene forskjellige,
dels er motorene utrolig forskjellige når det gjelder seidragingsevne og støynivå, dels er interiørene alt fra enkle, greie kupéer til
luksusomgivelser med supre skinnseter, ryggeskjermer, navigasjon,
bilstereoer som danker ut den du har hjemme i stuen, osv. Og
nettopp her lokker bilfabrikantene oss med det nye statussymbolet: Hvorfor skal ikke pickupjernet brukes til å frakte kona
(og barna hvis du har fire/femseterne) til teateret i all fortjent
kjørekomfort etter en hard arbeidsdag..? For dét kan du med en
moderne pickup i dag.
Slik opplevde vi de
FORD RANGER
Utseendemessig er dette en riktig tøffing subjektivt sett. Bilen kjører
godt på greit underlag, men er humpete på grus og i dumper – her
merker du at man har med en lang pickup å gjøre som har enkleste
bladfjærer bak. Denne bilen trenger masse vekt på planet; da blir den
mer stødig, komfortabel og stabil. Den har et flott interiør og meget
gode seter. Med super kjørestilling. Gode ABS-bremser. Velg mellom
vanlig bakhjulsdrift eller firehjulstrekk. Men Forden har en bråkete
dieselmotor med dårlig
trekkevne og et
gearskift som
Men – husk at bilene er bygget for å laste rundt ett tonn bak og
har derfor stive bladfjærer for å tåle dette, så når du kjører uten
last blir de generelt sagt ganske ’humpete’ fordi de er for lette
bak.
2010: 1800 pickup’er solgt
2011: Øker til mer enn
3.000 biler solgt?
Antallet solgte pickup’er i tabellen (side 32) basert
på bladets egne beregninger – og vi spår grovt om
årets utvikling. Med den satsningen vi nå ser fra
fabrikantenes side kan det godt vise seg at våre
tall er for konservative. Pickup har gode praktiske
sider for deg som håndverker, hvor du bare kan hive
redskap og materialer opp på planet og feie videre.
Kan pickup bli den nye SUV for private..? Tja, det
skulle ikke forundre meg i velstands-Norge
30
MESTERN 1 • 2011
nærmest føles som et forsøk på å brekke et økseskaft. Med en altfor
brå clutch etter min smak. Bilens svingradius er for stor til praktisk
manøvrering på en hektisk byggeplass eller en trang skogssti. Og hvor
er Ford S-max sin glitrende, stillegående og seige dieselmotor – hvorfor har ikke Ford Ranger brukt den i stedet for en motor med hard,
traktoraktig motorlyd og –støy..? Motorens tomgang var stilt altfor
lavt på testbilen, men det var trolig bare en mekanikerglipp. Velg en
t
Ford Ranger med automatgearkasse - dét hadde
vært tingen her. Velg
Ranger som arbeidsbil –
dét er den best egnet til.
Pris fra kroner 286.200
eks. moms.
e ulike bilene:
NISSAN NAVARA
Dette er også en tøff arbeidshest og man kan godt merke at Nissan
har bygget pickups i mange år. Navara er godt skrudd sammen og
virker solid.
Bilen kjører godt med komfortabel fjæring, godt gearskift ( - du får
også automatkasse), grei motor med mye kraft og seigdragingsevne.
Vi har prøvd den på motorvei i høy fart hvor den er helt stabil, men
med mye vindstøy. Elektronisk styrt kraftoverføring med enten 2WD
eller 4WD, både høy og lav. Med differensialsperre krabber du overalt
med denne bilen. Bilen har også ESP, dvs. stabilitetskontroll ved
unnamanøvre og dét er nyttig.
Og utstyrslisten er lang som et godt arbeidsår, så du kan bestille en
pickup med ’dine spekker’. Men Nissan Navara er for traust og grei
til at den kommer helt opp i øverste liga. Et fornuftig valg, dog! Og et
hakk bedre enn Forden rent komfort- og kjøremessig.
Pris fra kroner 282.200
eks. moms.
Navara har ryggekamera og Bose bilstereo som er ganske
fenomenalt. Bilen kan også utstyres med planlokk i aluminium
over lasteplanet, låsbar redskapskasse bak, gode lastekroker på
planet m.m. Så her har du en god arbeidsbil med til en viss grad
personbilkomfort.
MITSUBISHI L200
Man kan like eller mislike bilens ytre design, som jo nøkternt sett
er ganske spesiell. Mitsubishi L200 har ikke den typiske ’humpete’
pickup-fjæringen – den har det lille ekstra komfortmessig. Dét til
tross for at dens fjæring ikke er spesielt mer avansert enn de øvriges,
men fjæringen er bare mer sofistikert likevel. L200 trenger ikke masse
ekstra vekt på planet, noe som ofte er pickup’ens dårlige side, for å
bli stabil og noenlunde komfortabel. L200 kjører og føles nesten like
god enten den er tom eller lastet, selv om man godt kan merke at
her finnes det bare enkle bladfjærer bak. Dens nyttelast er i det nedre
sjikt (kun 890 kg) – se tabellen.
L200 kjører også godt og stabilt på motorvei i høye hastigheter hvor
både motor og støyisolering oppfører seg eksemplarisk. Motorlyd
høres knapt. Dekkene gir støy i motorveihastigheter. Leveres med
manuelt eller automatgear. Plundrete innkopling av differensialsperren. Styringen kunne være mer presis og det er for mange ratt-turn
for min smak. Kaldstart gir høy, bråkete dieselmotorlyd, men den gir
seg straks motoren er varm. Masse utstyr på listen. Masse ekstra
utstyr for lasteplanet, låsbar redskapskasse, presenning osv.
En luksus-pickup. Pris fra
kroner 253.900
eks. moms.
Du sitter usedvanlig godt i de faste skinnsetene, og det er virkelig
god plass til selv lange ben. L200 kan leveres med bakhjulsdrift
eller permanent firehjulsdrift (med høy og lavgear) og du har aktiv
stabilitetskontroll og Traction Control. Det forbedrer veigrepet og
reduserer hjulspinn på glatt eller våt veibane samt kutter risikoen for
ukontrollert under- og overstyring når det går for vilt for seg. Dét
behøver jo som kjent ikke ha noe med høy fart å gjøre, det kan like
godt være vanskelige kjøreforhold. Vi fikk dessverre ikke prøvd bilen
på dårlig vinterføre.
MESTERN 1 • 2011
31
minitest
VOLKSWAGEN AMAROK
Denne bilen lanseres i løpet av våren 2011. Dette er fortsatt en tradisjonell pickup med enkel, kraftig fjæring bak for å bære mye vekt.
Men Amarok har spesielle bladfjærløsninger og ikke minst permanent
firehjulstrekk eller innkoplbar firehjulstrekk. Begge deler har det nye
4-motion systemet som elektronisk fordeler motorkraften på alle fire
hjul avhengig av kjøreforholdene. Bilen kan leveres med 2 forskjellige
4 hjulsdrift-systemer hvor én er med lavgir. Systemet øker den aktive
sikkerhet og forbedrer både veigrep og retningsstabilitet, også i sterk
sidevind. I tillegg kan 4-motion kombineres med systemene som
regulerer kjøredynamikken: Elektronisk stabilitetsprogram (ESP) og
antispinnregulering (ASR). Prøvebilen hadde alt dette.
snøføyke, kraftig snøfall og vind. Riktig
utrivelig. Amarok klarte seg overbevisende
godt under disse forholdene, godt hjulpet
av ESP. Amarok har ikke full personbilkjørekomfort, men det er ikke så langt
unna. Det bør nevnes at testbilen
var lastet, noe som hjalp på stabiliteten.
sk rolig og styringen er
Du sitter godt, dieselmotoren er eksemplarisk
presis. Du hører ikke skranglelyder eller motorstøy når du enten vrir
deg rundt en kampestein i nærterrenget eller durer av gårde på motorvei. Amarok er like mye en langtursbil som en håndverkerbil.
Amarok leveres ikke med automatgear foreløpig. Jeg synes clutchen
var for brå og at gearkassen med seks trinn var unødvendig – den er
veldig høyt gearet; 6.gearet er kraftløst i lave hastigheter og 1. gearet
trenger du nesten ikke å bruke under normale forhold. Men overgearingen er ypperlig i høy motorveihastighet.
Vi prøvde 4-motion på skikkelig dårlig vinterføre, med is,
Dette er et nytt, godt VW-produkt – med den tette, godt-skruddsammen Golf- eller Audi A6-følelsen. Amarok var den eneste bilen
i testen som folk på gata snudde seg etter, hvis det måtte være et
kjøpsparameter.
Dét er det nok og derfor blir den nye VW Amarok en statusymbolvinner, tror jeg. Pris fra kroner 295.200 eks. moms.
Pickups varebil tekniske spesifikasjoner
Type
Toyota Hilux
Isuzu D-max
Nyttelast
1000 kg
1000 kg
Mitsubishi L200
Drift
4WD
2WD
4WD
4WD
Nissan Navara
4WD
865-910 kg
Ford Ranger
2WD
4WD
4WD
1050 kg
VW Amarok
890 kg
1000 kg
Motor
126 Hk
163 Hk
v/360 NM
178 HK
v/400 NM
190-231Hk
v/450-550NM
143 HK
v/330 NM
122-163 Hk
Forbruk(1)
0,9
0,6(x)
Pris eks. moms
kr. 274.800-293.300
Fra kr. 294.900
Antall solgte 2010(2)
791
499
0,9
kr. 253.900-356.900
244
1,0
kr. 282.182-405.395
224
1,0
kr. 286.200-344.600
-
0,9
kr. 295.200-344.700
-
(X) Importørens tall (1) Mestern testmåling (2) Mestern anslag med forbehold om feil
32
MESTERN 1 • 2011
SKAP TILLIT
VIS DEG SOM EN MESTER
INNRAMMET MESTERBREV - Et eksklusivt produkt
som gjør mesterbrevet ditt til et blikkfang og signaliserer
kvalitet overfor kundene dine. Str. 310 x 470 mm.
Mesterens navn:
Fag:
Mesterbrev nr.:
Tildelt dato:
Navn/firma:
Adresse:
Postnr./sted:
Telefon:
Jeg bestiller
7IRHIWXMP
Mob.:
stk
PRISEN ER EKS. MVA OG PORTO.
VAREN BLIR SENDT I OPPKRAV
KRAFTEX
Postboks 84
1501 MOSS
*EKOYRRWOETKMVXV]KKLIX
VIS DEG SOM EN MESTER
Ny MESTERPRODUKT-BROSJYRE
Kraftex
- På produkt
hjemmesiden
www.kraftex.no
du se deres din og
meget
eksklusivt
som lager
et lekkert blikkfangkan
av mestertittelen
INNRAMMET MESTERBREV - Et fra
nye signaliserer
brosjyre med
godkjente
mesterprodukter.
kvalitet
for kundene
dine. Str. 310 xBrosjyren
470 mm. kan lastes ned som pdf-fil slik at du kan printe
ut en papirversjon ved behov. Alle bestillinger og spørsmål om produktene tas direkte med Kraftex.
mesterregisteret.no
Adresseendring
NY ADRESSE:
navn:
adresse:
postnr:
sted:
telefon:
mesternr:
epost:
Mesterbrev
Svarsending 2241
0091 Oslo
GA M M EL ADRESSE:
Adresse:
Postnr:
Telefon:
sted:
Forslag er nå på høring:
Mesterutdanningen skal utvikles
videre. Kom med innspill
TEKST OG FOTO: DAG RØRSLETT
Mesterbrevnemnda har utarbeidet et forslag til ny modell for mesterutdanningen.
Hovedprinsippene er nå ute på høring hos partene i arbeidslivet. Dette er et ledd i utviklingen av mesterbrevordningen som verktøy for næringsutvikling i hele landet.
Hilde Brodahl, daglig leder i Mesterbrevnemndas sekretariat, forteller:
- Utdanningen har alltid blitt løpende oppdatert og tilpasset de kravene til kompetanse som stilles til en mester – noe vi er svært stolte
av. Nå starter vi en grundig gjennomgang av mesterutdanningen
sammen med partene på bransjenivå, for å gjøre utdanningen mer
attraktiv i alle mesterfag. Mesterutdanningen skal bli mer fleksibel,
både for de som er under utdanning, og for mestere som ønsker
etter- og videreutdanning.
- Mesterbrevet er den høyeste kompetansen en håndverker kan
oppnå innen eget fag, og mesterbedriftene er ofte hjørnesteins34
MESTERN 1 • 2011
bedrifter i lokalsamfunnene. Mesterne holder fagkompetansen i
hevd, og det er nødvendig å styrke mesternes muligheter for livslang
læring. Vi gleder oss til å diskutere med partene hvordan vi best kan
etablere slike tilbud.
- Modellen skal danne grunnlag for videre oppgradering av mesterutdanningen i alle fag, slik at vi kan møte de utfordringene som mange
fag og bransjer står overfor. Vi ønsker innspill fra så mange mestere
som mulig i denne høringen, som er starten på et utviklingsarbeid.
vi i sekretariatet
Slik kan du kommentere
forslaget:
• Høringsnotatet finner du på
www.mesterbrev.no
• Skriv noen ord og postlegg disse til:
Mesterbrev, Pb 5145, Majorstuen,
0302 Oslo
• Send oss noen ord på epost, til adressen:
[email protected]
Arne H. Johansen
fagsjef
Tlf: 23 08 83 61
Anne Kirsti S. Felldal Tone Frækeland
konsulent
rådgiver
Tlf: 23 08 83 65
Tlf: 23 08 83 63
Dag Rørslett
informasjonsansvarlig
Tlf: 23 08 83 59
Hovednr:
23 08 83 62
Evelyn Harlem
Hilde Brodahl
kompetanserådgiver daglig leder
Tlf: 23 08 83 39
Tlf: 23 08 83 64
Grete Ritlef
org.konsulent
Tlf: 23 08 83 78
www.mesterbrev.no
SuperSpeed
er navnet på Color Lines hurtigferger. Møbeltapetsermester Øygunn
Røkke i Asker jobber i høyt tempo sammen med tre kolleger for å
holde setene rene i flere av fergeselskapets skip.
neste nr.:
13. mai 2011
Returadresse:
Mesterbrev
Pb 5145 Majorstuen
0302 OSLO
Ettersendes ikke ved varig adresseendring,
men sendes tilbake til avsender med
opplysninger om den nye adressen.
Nye Vito. Unn deg en forfremmelse!
Med kraftigere Blue Efficiency motorer, forbedret hjuloppheng,
Bi-xenonlykter med LED kjørelys** og med klimaanlegg som standard,
har markedets beste varebil blitt enda bedre. Nye Vito er perfekt tilpasset
din hverdag. Blue Efficiency effektivitetspakke innebærer en rekke
innovative teknologier som gjør det mulig å redusere forbruk og utslipp.
Valget er enkelt, prøv nye Vito. Les mer på www.mercedes-benz.no
Leasingeksempel Vito 110 CDI Blue Efficiency
Kun
kr
**Tilleggsutstyr. Vito 110 Blue Efficiency A2 fra kr. 254.353,-. Prisen er eks. mva. inkl. klargjøring og frakt levert Oslo.
Gj.snitt forbruk Vito Blue Efficiency 110 CDI: 0,74 - 0,77 l/mil. CO2 utslipp 195 - 203 g/km. Importør: Bertel O. Steen AS
år med innovasjon
1.995,-
Eks. mva.
pr. mnd.*
*3 år/60.000km. Startleie 50.000,eks.mva. Rente 5,35% fra BOS Finans.
Årsavgift kommer i tillegg. Frakt og
klargjøring er inkludert levert Oslo.