E T B L A D F R A M E S T E R B R E V

4 / 2 0 1 0

Femte generasjon

– Det er noe helt spesielt ved å levere fra seg velsmakende kvalitetsprodukter! Sier Per Christian Samson (26), som i fjor tok svenne brevet som baker og i disse dager fullfører sin mesterbrev utdanning.

velger bakerfaget

14

Møt bakerfamilien Samson.

leder Hvorfor årsavgift…?

■ Høsten er rundt hjørnet og med den en ny vinter i anmarsj. Og – dermed et nytt år. Som for deg som mester også innebærer at årsavgift 2011 skal betales. Dette er de fl este mestere vant til og gjør så med en selvfølgelig mine. Men dét gjelder dessverre ikke alle. Vi har nye mestere som kanskje ikke kjenner ordningens detaljer, vi har travle mestere som ikke alltid har like god tid til kontorarbeidet og dermed glem mer å betale noen regninger, vi har noen mestere som rett og slett ikke forstår vitsen med årsavgiften i seg selv.

Derfor er vi nødt til å minne om at årsavgiften skal betales, hvert år – hvis du ønsker å kalle deg mester og bruke tittelen i næring. Så enkelt. Lovverket (”Lov om mesterbrev i håndverk og annen næring” av 1986), som regulerer ordningen og som er ordningens funda ment utover mesterne selv og deres arbeid, sier bl.a. følgende:

§ 5. Kongen kan bestemme at søker om mesterbrev skal be tale et behandlingsgebyr og at innehavere av mesterbrev skal betale et årsgebyr. Kongen bestemmer hvem som skal innkreve og disponere midlene. Er fastsatt årsgebyr ikke betalt innen én måned etter påkrav i rekommandert brev eller ved bruk av elektronisk kommu nikasjon dersom det er benyttet en betryggende metode for å sikre at meldingen er mottatt, bortfaller retten til å kalle seg mester.

Dét er den formelle siden og bakgrunnen for disse mine små formaninger. Sekretariatet – mine kolleger og meg selv – er satt til å administrere ordningen på vegne av nemnda noe som betyr et vell av arbeidsoppgaver som kanskje ikke er like synlige som det produktet du akkurat nå holder i hånden. Nemnda har for eksempel ansvaret for å fastsette vilkårene for ordn ingen, utarbeide læreplaner, utvikle mesterutdanningen i tråd med nye kompetansekrav, holde mesterregisteret à jour, innvilge nye mesterbrev (og frata hvis nødvendig), informere alle berørte parter samt publikum om ordningen osv., osv. Kort sagt opprettholde mesterbrevets status og betydning. Ingen liten jobb!

Ett meget synlig produkt som sekretariatet har ansvaret for er mesterregisteret hvor alle godkjente mestere står opplistet og hjemmesiden www.mesterregisteret.no. Her fi nner publikum samtlige godkjente mestere i ordningens 72 fag. Over hele landet. Siden dette er ordningens offi sielle vindu mot omverden (www.mesterbrev.no er mester– nes egen ’internside’) er det veldig viktig både for deg og ordningens seriøsitet at innhol det i mesterregisteret er så kor rekt som mulig! Dét betyr blant annet at du må være nøye med å gi oss endringer og at du selv er nøye med å holde data om fi rmatilknytning ved like. Ellers fi nner ikke publikum deg. Vi skal på vår side fremover markeds føre www.mesterregisteret.no så godt vi kan. Alt i alt: Hvem betaler så for dette kalaset? Jo – den enkelte mester gjennom års-avgiften.

God høst!

■

Dag Rørslett, redaktør [email protected]

NHO-sjef John G. Bernander.

NHO: Aksjeloven klar for forenkling

Næringsdepartementet bekreftet nylig at forenklinger i aksje loven skal utredes. Innen årsskiftet skal utrederen ha sine vurderinger klare.

– Vi har en rekke forslag klare allerede til å legges på bordet til utrederen, advokat Gudmund Knudsen, sier NHO-sjef John G. Bernander. NHO mener initiativet kan føre til betydelige forenklinger for små og mellomstore aksjeselskaper. Det er over 200 000 aksje selskaper i Norge i dag, og de aller fleste er i SMB-kategorien.

I tillegg til administrative forenklinger for selskapene, skal utrederen vurdere om det fortsatt bør være et minstekrav til aksjekapital på 100 000 kroner, eller om man bør senke det, slik man har gjort i Danmark og Sverige nylig. I disse landene er også revisjon gjort frivillig - i likhet med resten av Europa.

Mestern – redaksjonen: Dag Rørslett (redaktør), Anne Kirsti S. Felldal og Arne H. Johansen – Design: RMgrafika – Trykk: 07-gruppen. Trykkes på miljøpapir. Mesterbrev: Postboks 5145 Majorstuen, 0302 Oslo. Tlf: 23 08 83 62, fax: 23 08 80 20, epost: [email protected], Internett: www.mesterbrev.no – Utgiver: Mesterbrevnemnda Alle uttalelser i bladet står for de intervjuedes regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis Mesterbrevnemndas syn.

inn

0 4 10

ho ld

6

Ung gründer

18

Kvalitet kontra knalltilbud

8

Nedgang i faget må stoppes

22

Allround-kjøretøy

26

Naturstein passer over alt

MESTERN 4 • 2010 3

Gjesteskribent INNLEGG VED AVDELINGSDIREKTØR KURT ELLINGSEN, LEDER AVDELING SENTRAL GODKJENNING I STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT (BE)

Nye byggeregler - nye muligheter

FOTO: DAG RØRSLETT 1. juli 2010 ble nye byggeregler satt i kraft, sammen med ny byggteknisk forskrift og ny byggesaksforskrift. Den tidligere godkjen ningsforskriften og forskrift om saksbehandling og kontroll er nå den nye byggesaksforskriften. Departementets ikraftsettingsrundskriv av 22. juni omtaler mange av endringene på en god måte, og viser sam menhengen mellom gamle og nye paragrafer. En viktig endring er at meldingssystemet er opphevet, slik at alle tiltak i utgangspunktet er søknadspliktige, med krav til bruk av ansvarlige foretak. Det innføres nye regler for uavhengig kontroll. I tillegg er det en betydelig justering av de krav som stilles til det enkelte tiltak, både når det gjelder utfor ming, visuelle kvaliteter, tekniske krav, universell utforming mm. Nye byggeregler er en gylden anledning til et løft i bransjen, for å arbeide sammen mot et ønske om bedre bygg. Det er nødvendig å finne ut hvilke konsekvenser nye regler har for hver enkelt utøver, og for de systemer og rutiner som er innarbeidet i det enkelte foretak.

ditt foretak ”hører hjemme”, er det bare å ta kontakt. Det er gjennom dialog med dere i bransjen at vi finner fram til en god praksis, og en tildeling av godkjenningsbevis som best mulig beskriver foretakets reelle kompetanse og gjennomføringsevne. Som det framgår av §13-5 i den nye byggesaksforskriften (SAK10), skal foretakene vurderes i 3 tiltaksklasser for godkjenning innen funksjonene ansvarlig søker, prosjekterende, utførende og uavhengig kontrollerende. For funksjonen prosjekterende blir det nå 16 godkjen ningsområder, mens det for utførende blir 17 godkjenningsområder. Dette er en utvidelse av antall områder, og det er viktig at vi i felles skap finner en god praksis for godkjenning i de nye områdene.

Den sentrale godkjenningsordningen for godkjenning av foretak for ansvarsrett Den frivillige godkjenningsordningen videreføres for funksjonene ansvarlig søker, ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende. For funksjonen kontroll vil denne videreføres et år, etter det vil det bli obligatorisk med sentral godkjenning for foretak som skal utføre uavhengig kontroll.

For dere som skal søke om godkjenning, fornyelse eller utvidelse er det viktig å påpeke at eget fagfelt kan være å finne innenfor flere godkjenningsområder, mens det for andre bare vil dekke deler av beskrivelsen for ett enkelt godkjenningsområde. Er du i tvil om hvor Uavhengig kontroll Foretak som har sentral godkjenning for kontroll prosjektering eller kontroll utførelse etter tidligere regler, beholder denne godkjenningen fram til fornyelse eller senest 1 juli. 2011. Etter 1. juli 2011 vil egen kontroll/intern kvalitetssikring videreføres hos det enkelte foretak. Det er iverksatt et arbeid med en egen standard for kontroll, som ventes ferdig til våren. Den nye standarden og den veiledning som vil bli gitt vedrørende godkjenning av kontrollforetak, vil til sammen danne et grunnlag for å få på plass nye foretak som skal drive med uavhengig kontroll. BE vil føre dialog med bransjen i det kommende år, slik at vi i fellesskap får på plass et system for uavhengig kontroll som er hensiktsmessig. BE ønsker også at den enkelte bransjeorgani sasjon engasjerer seg for å få fram gode kontrollforetak.

Kontrollforetak etter nye regler skal kunne godkjennes for alle godkjenningsområder, jfr SAK10 §13-5 siste ledd. For en del utvalgte områder, blir det obligatoriske krav om uavhengig kontroll, herunder bygningsfysikk, konstruksjonssikkerhet, brannsikkerhet og geoteknikk. (§14-2). Sentral godkjenning for ansvarsrett er obligatorisk for ansvar lig kontrollerende fra 1. juli 2011.

reelt kvalifisert for. Det vil over tid skape en best balanse, og bidra til at tiltakshavere ikke unødig misbruker både ordningen og krav om tiltaksklasser langt utover tiltakets reelle behov.

Styringssystem Erfaringene fra egne tilsyn og rapporter fra kommunale tilsyn, viser at mange foretak har for dårlige rutiner knyttet til bruk av styrings system. Dette kan skyldes at styringssystemet ikke holder kvalitative mål, at det ikke er tilpasset foretakets behov, at det ikke er i nød vendig bruk eller er lite kjent blant de ansatte. Økt rapportering av avvik er en potensiell læringsarena som kunne bedret kvaliteten i det enkelte tiltak. Nye byggeregler tydeliggjør kravene til styringssystem. SAK10 §10-1 lister opp en del rutiner som alle ansvarlige foretak må innarbeide, og ikke minst at det skjer en jevnlig oppdatering av styringssystemet.

Det gode foretak skal ha et aktivt styringssystem som er tilpasset foretaket, og ikke en nedstøvet perm i hylla. Her tror vi at bransje organisasjonene kan bidra til økt kvalitet ved å arbeide konstruktivt sammen med sine medlemmer, gjerne i samarbeid med oss. Vi vil øke vår tilsynsaktivitet for å sikre at foretak med sentral godkjenning har et styringssystem i god praktisk bruk i alle tiltak.

Samarbeid BE har hatt konstruktive samtaler med sekretariatet i Mesterbrevnemnda, og ser at vi har mange felles utfordringer. Det er ønskelig med videre samarbeid, hvor vi kan bidra både til forståelse, forenkling, utvikling og kompetansebygging for den enkelte aktør. BE ser gjerne at det skapes løsninger, som kan gjenbrukes slik at den enkelte mester har effektive rutiner rundt byggeregler og krav til leveranse av dokumentasjon fra tiltak.

Nyttige lenker:

Kommunal- og regionaldepartementets ikraftsettingsrundskriv: http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/pressesenter/ pressemeldinger/2010/nye-byggjereglar-fra-1-juli-2010.

html?id=610542.

Byggesaksforskriften: http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/sf-20100326-0488.html

Byggteknisk forskrift: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20100326-0489.

html

Sentral godkjenning etter 1. juli 2010 Vår behandling av søknader om sentral godkjenning skal legge stor vekt på det enkelte foretaks gjennomføringsevne og bruken av foretakets kompetanse i enkelttiltak. Vi ber om at foretakene ser godt på veiledningen som vil foreligge i september og søker om det en er 4 MESTERN 4 • 2010 MESTERN 4 • 2010 5

Bygg- og tømrermester Bjørn Magnar Vik:

Ung gründer på Tynset

TEKST: DAG RØRSLETT FOTO: CHRISTIAN SØBERG, ARBEIDETS RETT

Bjørn Magnar Vik (31) begynte som selvstendig næringsdrivende i 2005 etter å ha jobbet i byggfirma i åtte år. Senere har han tatt både svennebrev og mesterbrev i bygg- og tømrer faget. I 2007 slo han seg sammen med kollega Ola Petter Søndmør og dannet selskapet VS entreprenør. Selskapet som startet med fem ansatte har vokst til en stor bedrift med 25 ansatte som omsetter for rundt 23 millioner. - Jeg har alltid hatt lyst til å skape min egen arbeidsplass, sier Bjørn Magnar.

Han levner liten tvil om at det krevende å etablere egen bedrift. - Du må ha en unik interesse og jobben blir en livsstil. Tilgjengelighet 24 timer i døgnet er første bud. Selv om det har gått bra så langt, er det små marginer i bransjen og fallhøyden er stor. Han var bare 26 år gammel da han startet sin egen tømrerbedrift ispedd graveoppdrag. Dette var i 2005. To år senere startet han VSO Eiendom og VS Entreprenør sammen med kollega Ola Petter Søndmør – derav navnet VS; Vik og Søndmør. Nedslagsfeltet er Fjellregionen med de sju kommunene Tynset, Røros, Os, Tolga, Alvdal, Folldal og Rendalen. Området ligger i to fylker, både Hedmark og Sør-Trøndelag.

De har greid seg bra til nå. Vik sier: - Nøkkelen til suksess er å ha en liten administrasjon, ha bred kunnskap og knytte til seg finansiell ekspertise; ha de beste folka rett og slett. Nå er vi 25 ansatte og jeg tror taket vårt er rundt 30. Trenger vi mer enn dét kan vi jo samarbeide med andre lokale bedrifter. Han forteller at de jobber både med bolighus og næringsbygg, og graving. Ikke bare i lokalregionen – men også på Kløfta og Nannestad, hvor de har hatt jobber de siste tre årene. De er fullbooket til februar 2011. Akkurat nå jobber de på Kvikne skole og barnehage og Fagertun skole. Et nytt område for dem er grunnarbeid og graving. De har prosjekter på gang både på Tynset (en p-kjeller) og i Nordøsterdalen. De jobber med hyttebygging også – og de har ikke merket noe særlig til de såkalte nedgangtidene, hevder Bjørn Magnar.

– Det var litt roligere i januar og februar sist vinter på grunn av kulda, hvor vi hadde ned mot minus 40 grader. Vi støper ned til 20 minus men da er det slutt, sier han.

Hjelper det med mesterbrev, spør vi?

Bjørn Magnar sier: - Jeg synes det har styrket min kunnskap og gitt meg et kvalitetsstempel, selv om ikke kundene nødvendigvis spør konkret etter mesterbrevet. Mesterbrevutdanningen har gitt ham innføring i ledelse og administra sjon, markedsføring og økonomi – og dette har vært til stor hjelp, poengterer han. – Jeg savner litt oppfølging og oppfriskning på kalkulasjon og lignende, sier han til slutt.

6 MESTERN 4 • 2010 MESTERN 4 • 2010 7

Kokkmester og NKL-president Kristine H. Hartviksen:

- Vi skal snu nedgang til oppgang

TEKST: DAG INGE DANIELSEN FOTO: TOM HAGA

Kokkefaget har opplevd nedgang i rekrutteringen de siste fire – fem årene. På Sørumsand videregående skole i Akershus blir det færre klasser på kokkelinjen til høsten. Samme trend gjør seg gjeldende i mange fylker.

– Vi er veldig opptatt av å få opp interessen for kokkefaget blant de unge, forteller Kristine H. Hartviksen, som er president i Norske Kokkemesteres Landsforening (NKL).

NKL er en landsomfattende organisasjon bestående av 24 lokale kokke laug og 1.400 medlemmer. Foreningen jobber på mange områder med å få opp interessen for faget, og er spesielt opptatt av å være til stede på barne- og ungdomsskolene.

– Det er viktig å være tidlig ute med å formidle hvilket fantastisk og mangfoldig yrke dette er og hvor mange muligheter som åpner seg for den som har kokkeutdannelse, sier Kristine H. Hartviksen. NKL har et tett samarbeid med NHO, Fagforbundet, den nye Foreningen for hotell og næringsmiddelfag, samt Opplærings kontorene i fylkene. Ett av prosjektene kalles Det Norske Kjøkken, der formålet er å øke bevisstheten om kvaliteten på norske råvarer.

– Hvis flere får øynene opp for hvor gode råvarer vi har i Norge, blir det også lettere å få flere interessert i matfagene. Vi har derfor troen på å arbeide på flere plan. Eksempelvis har vi egne prosjekter for barn og fisk, vi organiserer Det Norske Kokkelandslaget og har en rekke arrangementer rundt i landet. Alt dette har også som formål å få flere kokker til å bli lengre i yrket, noe som er like viktig som nyrekruttering.

I dag blir en kokk værende i yrket i 6 ½ år i snitt.

mesterbrevet i 1995 og har vært kokk på ulike restauranter og hotel ler. I dag jobber hun i NorgesGruppen, der hun er kategoriansvarlig for råvareleveranser til storhusholdninger. Styreverv i NKL har hun hatt i snart seks år –fordi hun er så engasjert i sitt fag. Styret i NKL og de ansatte i organisasjonen, som har kontorer på Måltidets Hus i Stavanger er overbevist om at det er mulig å snu utviklingen, og på Vestlandet har mye skjedd. I Bergen har søkningen til mat- og restaurantfag på videregående skoler økt den siste tiden.

– Dette viser at det nytter å ta grep og sette inn tiltak!

Mange blir overrasket over å høre om sviktende rekruttering til kok kefaget, siden det har vært mye oppmerksomhet om sunnhet og mat i mediene, og flere tv-programmer har mesterkokker i stjernerollene.

– Det er bra med matprogrammer på TV. Vi tror det er med på å øke interessen for kokkefaget. Samtidig har det vært en del fokus på hvor tøft yrke er, noe vi tror først og fremst påvirker foreldrene til å opp fordre barna sine til å ta andre yrkesvalg,tror Kristine H. Hartviksen.

– Vi skal ikke heller underslå at det kan være fysisk hardt arbeid og ugunstige arbeidstider. Men samtidig er det et sosialt yrke med mye menneskekontakt, det er internasjonalt med masser av muligheter for den som er interessert i språk og kultur. Har du kokkefaget i bunnen kan du bygge på med andre utdanninger, skape deg din egen arbeidsplass eller få jobb omtrent hvor det skal være, sier Kristine, og avslutter: – Kokkefaget er håndverk, arbeid og kunst.

Kristine gikk selv kokkelinjen på Åssiden videregående skole i Drammen og læretiden på Caravelle restaurant på Fornebu. Hun tok 8 MESTERN 4 • 2010

Kristine H. Hartviksen, president i Norske Kokkemesteres Landsforening (NKL) og mester selv.

MESTERN 4 • 2010 9

Bygg- og tømrermester Tore Sønju

Nytt bygningsvernsenter i Buskerud:

- Ei furu skal vokse i 100 år, leve i 100 år og dø i 100 år

TEKST: DAG RØRSLETT FOTO: TURID KOLSTADLØKKEN

Uttalelsen kommer fra bygg- og tømrermester og restaureringshåndverker Tore Sønju i forbindelse med åpningen av et nytt kompetansesenter for bygningsvern, i regi av Buskerud fylkeskommune. Sønju etterspør bedre trevirkekvalitet i sitt arbeid. Et furutre på 120 år er sjelden av god nok kvalitet – ”det trenger kanskje dobbelt så lang tid for å bli kvalitets virke”, sier han.

10 MESTERN 4 • 2010 Kompetansesenter for bygningsvern har som hovedmål å øke hånd verkernes kompetanse om istandsetting etter antikvariske prinsipper. Hovedmålgruppen er håndverkere i Buskerud. Senteret er lokalisert på Lågdalsmuseet i Kongsberg.

- Dette er et kompetansesenter ikke bare for Buskerud, men det skal inngå i et nettverk for kursing og opplæring i hele landet, sa Helge Stiksrud, leder i fylkeskommunens hovedutvalg for kultur da snoren ble hugget over ved åpningen. Tore Sønju viste tradisjonell håndverkstradisjon under åpningsmarkeringen.

Bygg- og tømrermester Tore Sønju har lang erfaring som håndverker og har jobbet med verneverdige og fredete hus i en årrekke både som selvstendig næringsdrivende og som museumshåndverker. Han har deltatt i Riksantikvarens stavkirkeprogram og er nå ansatt av Buskerud fylkeskommune som faglig ansvarlig for håndverkskursene på Buskerud bygningsvernsenter. I tillegg er han prosjektleder for istandsettingsprogrammet for fredete hus i Buskerud der han utarbeider arbeidsbeskrivelser for tiltak på fredete hus og bidrar med råd og veiledning til håndverkere i arbeidet med istandsetting av disse husene. Senteret skal i første omgang drive kursvirksomhet. Hovedsatsingen høsten 2010 blir kurs for håndverkere i oppbygging av et bygg i stav og laft. Her vil håndverkere få opplæring i tradisjo nell byggeteknikk fra grunnmur til takkonstruksjon. Det vil også arrangeres kurs i praktisk bygningsvern for eiere av gamle hus og andre interesserte.

Tore Sønju nevner at det er et voksende marked for tjenester innen restaurering av gamle hus og ønsker de unge håndverkerne særlig velkomne.

Håndverkerfaget får et løft Prosjektleder for det nye bygningsvernsenteret Turid Kolstadløkken mener senteret vil bidra til å løfte håndverkerfaget.

– Det har blitt mer anerkjent å jobbe med bygninger på en måte som bidrar at de skal vare lenge. Kulturminnevern er heller ikke bare aka demia. Det er håndverkerne som utøver kulturminnevernet i praksis, sier Kolstadløkken, som de neste tre årene skal lede den daglige driften av bygningsvernsenteret.

Kolstadløkken, videre: - Senterets hovedmålsetting er å øke kompetansen om istandsetting etter antikvariske retningslinjer hos håndverkere i Buskerud. Vi ønsker å fokusere mer på den utøvende delen av kulturminnevernet enn vi hittil har gjort i regional kultur minneforvaltning. Håndverkeren må kunne ta riktige beslutninger i møte med utfordringene fredete og verneverdige bygninger når det gjelder materialvalg, valg av tekniske løsninger med mer. Dette lærer man ikke i skoleverket i dag og noen må ta ansvar for at det finnes et etterutdanningstilbud til håndverkere som ønsker å lære mer om restaureringshåndverk. Vi håper at vi med etablering av dette senteret kan bidra til å øke kompetansen til håndverkerne. Dette er Buskerud fylkeskommunes bidrag til å nå resultatmålet satt i Stortingsmelding 16 - Leve med kulturminner (2004-2005) om å få alle fredete bygninger opp på ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020. Vårt mål er ikke bare å få satt bygningene i stand, men å sette de i stand på en skikkelig måte etter antikvariske retningslinjer.

Helge Stiksrud, leder i hoved utvalget, åpnet senteret med en real øks.

MESTERN 4 • 2010 11

Gjesteskribent INNLEGG VED ERLAND LØKKEN, DIREKTØR I NÆRINGSLIVETS SIKKERHETSRÅD

Mot kriminalitet – for næringsliv og samfunn!

FOTO: MORTEN BRAKESTAD, PROPIX

Næringslivets Sikkerhetsråd har akkurat lagt frem sin nye strategi. Den gir en retningsanvis ning for driften fremover. Vårt nye motto ”mot kriminalitet – for næringsliv og samfunn” for teller kort hva vi skal drive med.

Vår nye visjon; ”å være det foretrukne og ubestridte forum for kon takt mellom næringsliv og justis- og sikkerhetsmyndigheter i spørsmål knyttet til kriminalitet i og mot næringslivet” setter høye ambisjoner for organisasjonen. Vi vil leve opp til det på sikt. Første steg er å ønske velkommen til en av NSRs mest innholdsrike sikkerhetskonferanser noen gang. 21. september ønsker statsråd Rigmor Aasrud oss velkommen til en konferanse med bredde, dybde og profiler. Konferansens foredragsholdere er alle av stor interesse for media og næringslivet, og vil gi innsikt og kunnskap til deltagerne. Videre utover høsten kommer det minst ett kurs eller konferanse pr måned – i Oslo eller regionalt. Vi gir således næringslivet og offent lige myndigheter all anledning til å berike seg selv – før de kriminelle beriker seg på deg.

Rett nok er NSR en liten fast organisasjon, men vi har et meget bredt kontaktnett og synbar innflytelse der det teller. Gjennom formell og uformell kontakt mot myndighetene og næringslivet bidrar vi til krimina litetsreduksjon gjennom kompetansebygging og informasjonsutveksling. Det er nemlig berikelse det handler om. Kriminalitet er oftest motivert av ønsket om berikelse. Vold og rus er også kjente kriminalitetsformer, men vinning er den formen næringslivet oftest møter - uansett stør relse på virksomheten. Strategien skisserer fire hovedretninger: • Én rettet mot næringslivet, og som er rådgivende, kunnskapsopp byggende og kunnskapsformidlende. • Én rettet mot politi og andre sikkerhetsmyndigheter slik at disse bevilger tid og ressurser til å bekjempe kriminalitet i og mot næringslivet.

• Én rettet mot de politiske organer slik at disse ser næringslivets utfordringer og legger premissene til rette for NSRs og næringslivets innsats mot kriminalitet. • Én rettet mot utdanningsinstitusjoner og faginstanser for å sikre at næringslivets problemstillinger blir kjent og jobbet med. I den kriminelles berikelse ligger din kostnad. Kriminalitet medfører sjelden en vinn-vinn situasjon. I den grad kriminalitetsbekjempelse medfører utgifter må dette anes som en kostnad til inntekts erver velse. Å få gjennomslag for denne holdningen er dog ikke lett. Litt for ofte velger næringsdrivende bort sikringstiltak for en billigere løsning. Det kan koste deg på sikt. La meg skissere noe av det du kan oppleve som nærings drivende. Gjennom det formaliserte nettverket mot justis- og sikkerhetsmyn digheter og aktive og kompetente medlemsvirksomheter skal vi gjøre NSR til det ubestridte kriminalitetsforebyggende forum for nærings livet. Mange virksomheter blir oppringt fra nettkataloger som ”bare vil sjekke at de registrerte opplysninger om virksomheten stemmer”, og plutselig står du der med en faktura du ikke hadde tenkt deg. NSR kjenner 10-15 nettkataloger med slike salgsfremstøt. Gjennomgående gjelder henvendelsene at virksomhetene føler seg villedet av selge ren. Vi gir råd om hvordan du skal avdekke slike forsøk og hva du bør gjøre om du havner i fella. Se Varslingslisten.no for mer informasjon. I samme kategori finner vi noen av de mest aggressive selgerne av NUF. De ringer og tilbyr seg å opprette et Norskregistrert utenlandsk foretak på noen få minutter. Vi har fått flere henvendelser om NUF-selgere, og Brønnøysundregistrene gikk i februar ut med en pressemelding der de understreket at ingen solgte NUF-registrering på vegne av dem – slik noen selgere hadde hevdet. Har du fremdeles en ulåst postkasse og lagt ut sertifikater om din virk somhet på nettsiden din? Ja, da er det kanskje bare et tidsspørsmål før noen utnytter din bedriftsinformasjon og postkassen til å tilegne seg mobilabonnementer eller andre produkter i din virksomhets navn. For et par måneder siden ble et firma belastet med flere millioner kroner på én helg grunnet bestilling av SIM-kort med falsk ID. Direkte og gjennom Varslingslisten får NSR henvendelser om ”faktura fabrikker” som sender fakturer uten forutgående bestilling og uten at produktet de selger er realisert. Det er ulovlig, men de holder på inntil skatteetaten eller politiet gjør noe med dem – gjerne etter henvendelse fra oss. den? Vet du i hele tatt hva som er verdifull informasjon i din virksomhet?

På lik linje med Nasjonal sikkerhetsmyndighet er NSR bekymret over informasjonssikkerheten i norske virksomheter. Mange virksomhets ledere er skjødesløse med verdifull informasjon, og i svært mange tilfeller vet ikke de ansatte hva de skal beskytte av informasjon. I lengden er dette risikabelt. Vi oppfordrer alle næringsdrivende til å gjennomføre en verdivurdering for derav å finne hva som må beskyttes. Du vet kanskje ikke med sikkerhet hvem du har ansatt heller? Våre undersøkelser viser at svært få virksomheter gjennomfører bakgrunnssjekk ved ansettelser. Vitnemålene kan være falske, CV-en inneholde mange faktafeil, og personen kan ha interesser hos en konkurrent eller i et kriminelt miljø. Likevel unnlater de fleste norske virksomheter å kontrollere hvem de virkelig ansetter. NSR finner det skremmende. Har du e-post på mobiltelefonen din? Har du sikret mobilen med kode på tastelåsen? Ikke det? Da skal du vite at hvem som helst kan lese de e-postene du har mottatt på mobilen den gangen du mister den. Og det er det mange som gjør. Nasjonal sikkerhetsmyndighet og NSR anmoder alle med e-post på mobiltelefonen om å legge kode på tastelåsen. Jeg har nå forsøkt å gi et lite overblikk over deler av det kriminali tetsbildet vi stifter bekjentskap med og som vi tror du kan oppleve når du minst venter det. Målsettingen er ikke å skremme noen, men gi et realistisk bilde av samfunnet vi lever i. Det er mange kjeltringer der ute og mange som vil berike seg selv raskest mulig - på din bekostning. Varsomhet knyttet til informasjonssikkerhet er noe vi oppfordrer næringsdrivende til å ta på alvor. NSRs datakriminalitetsundersøkelse

Mørketallsundersøkelsen

viser at hele 20 % av virksomhetene har mistet datautstyr, men bare 2 % har mistet informasjon. Det kan bety to ting; enten var PC-ene tomme for informasjon da de ble stjålet/mistet, eller virksomhetene reflekterer ikke over at informasjon har en verdi det kan være uheldig å miste. Norge og norsk industri opplever i dag minst like mye spionasje som under den kalde krigen, og det gjelder ikke bare de offentlige institusjoner. Ettersom din virksomhet overlever i markedet betyr det at den har noe som er av verdi for en kunde. Denne verdien, det vil si den informasjonen som ligger bak verdiskapingen i virksom heten, kan være interessant for enhver konkurrent. Har du beskyttet NSR gir råd og veiledning til våre medlemmer, og vi er ukentlig i kontakt med politi og sikkerhetsmyndigheter om kriminalitet i og mot næringslivet. Gjennom vårt formaliserte nettverk med offentlige myndigheter forsøker vi å sette søkelyset på næringslivets kriminali tetsutfordringer. Vi ønsker å redusere den kostbare kriminaliteten og derved kutte kostnader for næringslivet. Det gir din virksomhet bedre lønnsomhet på sikt. Derfor er vårt motto: mot kriminalitet – for næringsliv og samfunn.

Vil du vite mer om NSR sikkerhetskonferanse 21. september klikker du på: http://www.nsr-org.no/artikler/sikkerhetskonf_2010.htm

12 MESTERN 4 • 2010 MESTERN 4 • 2010 13

Per Christian Samson viderefører 116 år med håndverkstradisjon:

Bakermesterstolthet

i fem generasjoner

TEKST: DAG INGE DANIELSEN FOTO: JOHN HUGHES

Det er noe fast og trygt ved bakerfaget. Brød er blitt bakt gjennom flere tusen år. Brødet er så grunnleggende at vi ber om det i Fader vår. Samtidig har bakerfaget gjennomgått en rivende utvikling de siste tiårene. Vi har møtt tre generasjoner som vet det meste om dette.

Per Samson (82) viser stolt et Egertorvsbrød, Morten Samson (57) et San Francisco surdeigsbrød – i 2009 kåret til Norges beste – og Per Christian Samson (26) et dansk rugrød.

Bakermester Per Samson, født 1927, gikk inn i familiebedriften W.B.Samson AS som lærling under krigen. Sammen med sin bror, konditormester Willy Bernt Samson, drev han i over 30 år firmaet som ble startet av deres bestefar i 1894. Pers sønn, bakermester Morten Samson, overtok som eier og leder i 1982. Han har to sønner; Carl Fredrik på 29, utdannet siviløkonom og i dag ansvarlig for driften av de 21 butikkene – og Per Christian på 26, som i fjor tok svennebrevet som baker og i disse dager fullfører sin mester brevutdanning.

Når man som femte generasjon velger bakerfaget, kan det for en utenforstående virke som et tradisjonelt valg. Men det var ikke slik det føltes for Per Christian. Han satset annerledes enn sine kame rater da han valgte et håndverk som sitt levebrød. Vi spør hvorfor?

– Det er noe helt eget ved det å levere fra seg gode, velsmakende kvalitetsprodukter! Da han var 16 ville Per Christian gjerne tjene sine egne penger, så han begynte å jobbe i bakeriet natt til lørdag annenhver uke. – Jeg har hatt full frihet og har aldri vært utsatt for noe press. Det begynte med at jeg bare ville ha litt lommepenger. Men jeg likte å jobbe i bakeriet ved siden av, også da jeg gikk på Handelshøyskolen BI og studerte til siviløkonom. Etter bachelor graden skulle jeg bare ta et friår og jobbe i bakeriet. Da passet jeg på å ta svennebrevet som baker, og dermed ble det en glidende overgang fra studier til yrkeslivet, forteller Per Christian.

I dag har han ansvar for produksjonen i bakeriet i Gyldenløvesgate i Oslo sammen med produksjonssjef Pierre Xavier Chinniah, som også er coach for det norske konditorlandslaget. – Generelt er det for tiden stor interesse for kvalitetsmat og norske tradisjoner. Derfor er det litt rart at det er så få som velger bakerfager. Vi var bare to fra Oslo som tok svennebrevet som baker. Kanskje har det å gjøre med at praktisk arbeid blir nedprio ritert i skoleverket. 116 års familietradisjon Firmaets grunnlegger Wilhelm B. Samson var født i Christiania med en far som i sin tid hadde flyttet fra Schleswig Holstein. Williams sønnesønn Per er i dag 82 år, men i full vigør og stadig innom lokalene i Gyldenløves gate, der han selv ble født. Vi spør hvorfor han valgte å bli baker?

MESTERN 4 • 2010 15 14 MESTERN 4 • 2010

– Jeg hadde kanskje mest lyst til å jobbe med bil, sier Per, med et glimt i øyet. – Men du vet, jeg hadde ikke særlig mye valg. Det var under krigen, jeg var 16 år, far døde, og bestefar bestemte at min bror og jeg skulle gå i lære, han som konditor og jeg som baker. Men for all del, jeg har aldri angret på det, og er fortsatt stolt og glad i mitt fag.

Rett etter krigen var det 120 håndverksbakerier i Oslo. Arbeidstiden var regulert slik at de ansatte ikke fikk begynne før kl 6 om morge nen, så det ble mesterens oppgave å komme tidlig for å gjøre klar deigen. Det gikk i rugbrød, grovbrød, loff og kneipp. – Vi satset ikke så mye på kneipp, for myndighetene hadde fastsatt en makspris og dessuten kom det en kneippfabrikk som det var håp løst å konkurrere med, forteller Per. – Vi måtte søke om tillatelse for å importere bakermaskiner fra Tyskland, og det fikk vi fordi vi skulle levere brød og bakervarer til Hotel Viking i forbindelse med Olympiske Leker i Oslo i 1952!

Strengere krav Både betingelsene og selve brødbakingen har endret seg voldsomt siden den gang: en merkbar endring i kundenes holdning bare i løpet av de siste 7 – 8 årene, forteller Morten, som tok svennebrev sist på 1970-tallet og også utdannet seg på BI.

– Dessuten stilles det i dag ekstremt høye krav til effektiv drift. Bare råvarekostnaden ligger i snitt på ¼ av utsalgsprisen. Når du så tar i betraktning personalkostnader og øvrige faste kostnader blir det små marginer. Dette har endret seg veldig siden jeg overtok i 1982.

– Hvilken var den største utfordringen den gang?

– Vi hadde fem egne butikker og leverte i tillegg til mange melke butikker og småkolonialer. Vi så at supermarkedene og kjedene begynte å komme, så vi skjønte at vi måtte gjøre et viktig valg; enten bli leverandør til de store butikk-kjedene eller satse på egne utsalg og egen merkevare. Det ble altså det siste!

– Og hva var den største utfordringen på slutten av 1940-tallet?

– Det var å modernisere og bygge ut lokalene her i Gyldenløves gate. Telefon var luksus. Det var rasjonering og vi måtte søke om importtillatelse for å kjøpe maskiner. Vi hadde ikke en gang kjøle- og fryseanlegg.

– I dag er det vanlig å begynne ved 23-tiden og vi starter utkjøring kl 6 for at alle butikkene skal ha ferske varer når de åpner, forteller bakermester Morten Samson – og altså mellomste generasjon. – Du kan si at behovet for brød er det samme i dag. Men vi er blitt så mye mer opptatt av hva vi putter i oss. Saltmengden er redusert drastisk siden 1980-tallet, da jeg overtok, og ellers er vi veldig opptatt av hva vi bruker av ingredienser. Det skal være miljøriktig og sunt, og alle ingredienser skal være dokumentert og sporbare. Det har skjedd I løpet av de siste årene er alt av maskiner, ovner og kjøleanlegg blitt skiftet ut og oppgradert.

– Hvordan føles det for bestefar at barnebarna har valgt å videreføre tradisjonene?

– Jeg må si jeg er veldig stolt av at femte generasjon nå jobber i bedriften!

FAKTA: W.B.SAMSON AS

• Grunnlagt 1894 av William B. Samson på Egertorvet i Oslo • Produksjonen flyttet i 1911 til Gyldenløves gate 8, fortsatt produksjon og hovedkontor • 21 egne butikkutsalg i Oslo og Akershus • Totalt ca 140 ansatte (heltid og deltid), hvorav 70 i Gyldenløves gate og 70 i butikkene 16 MESTERN 4 • 2010

– Det er noe helt eget ved det å levere fra seg gode, velsmakende kvalitetsprodukter, sier Per Christian Samson, femte generasjon i bakerfamilien i Gyldenløves gate, der de berømte kakene blir til.

I denne spalten tar juristen opp spørsmål som ofte reiser seg når man leder en håndverks bedrift. Har du problemer i din bedrift, kan det hende du vil fi nne svaret her. Du kan tipse juristen ved å sende epost til [email protected]

TEMA:

Prøvetid

En mester i egen bedrift ønsker informasjon om viktige regler vedrørende prøvetidsansettelse og oppsigelse i prøvetid.

Odd Bjørnås er juridisk rådgiver i NHO Håndverk

Formål Formålet med prøvetidsansettelse er å avklare om arbeidstakeren er skikket for stillingen.

Skriftlig avtale Oppsigelsesvern i arbeidsavtaler med bestemt prøvetid er regulert i arbeidsmiljøloven § 15- 6. Prøvetiden må avtales skriftlig for at denne paragrafen skal komme til anvendelse. Dette er også forutsatt i lovforarbeidene og i utgangs punktet lagt til grunn i rettspraksis.

Inntil seks måneders varighet Prøvetiden kan avtales for inntil seks måneder. Dersom det foreligger grunnlag for å si opp arbeidstakeren i prøvetiden, må oppsigelsen senest være gitt innen utløpet av den avtalte prøvetidsperioden, dvs. at den må være kommet frem til arbeidstakeren innen utløpet av denne perioden. Oppsigelsestiden kan derfor komme etter nevnte tidspunkt. Prøvetiden kan forlenges p.g.a. fravær Ifølge lovens § 15-6(4) kan den avtalte prøvetiden forlenges med en periode som tilsvarer lengden av arbeidstakers fravær dersom ved kommende skriftlig er orientert om adgangen til dette, og dessuten at arbeidsgiver skriftlig har orientert arbeidstaker om forlengelsen før utløpet av prøvetiden. Slikt fravær kan for eksempel skyldes arbeidstakers sykdom, foreldrepermisjon og avvikling av ferie etter eget ønske. Dersom fraværet er forårsaket av arbeidsgiver, er det ikke adgang til forlengelse. Orientering om at det kan gjøres forlengelse av prøvetiden, bør derfor tas inn i den skriftlige arbeidsavtalen. Enighet om å forlenge prøvetiden Arbeidsgiver og arbeidstaker kan bli enige om å forlenge prøvetiden innenfor den lovbestemte fristen på seks måneder, for eksempel fra tre til seks måneder. En slik avtale kan gjøres uavhengig av det som det er nevnt ovenfor om bestemmelser om forlengelse.

Grunnlag for oppsigelse I henhold til lovens § 15-6(1) må en oppsigelse være begrunnet i arbeidstakers tilpasning til arbeidet, faglige dyktighet eller pålitelig het. Arbeidsgiveren må dokumentere oppfølging i form av instruksjon, veiledning og eventuell nødvendig opplæring i arbeidsforholdet. Omfanget av dette arbeidet fra arbeidsgivers side avhenger av hva slags stilling og arbeidserfaring arbeidstakeren har. Dersom dette er gjort grundig, men det likevel kan konstateres at arbeidstakeren ikke passer for stillingen, vil det etter en konkret og forsvarlig vurdering kunne være grunnlag for saklig oppsigelse. Arbeidsgiveren må i en eventuell rettssak dokumentere hva oppsigelsen bygger på, og den må bygge på forhold som prøvetiden tar sikte på å avklare.

I forarbeidene fremheves det at domstolene skal være tilbakeholdne med å etterprøve arbeidsgivers skjønnsmessige vurdering av hvordan arbeidstakeren fungerer i stillingen. Dette gjelder når det faktiske forhold som oppsigelsen bygger på, må anses bevist og dessuten er relevant.

Det er noe romsligere oppsigelsesadgang i prøvetid enn hva som gjelder for faste ansettelser i henhold til lovens § 15-7, med andre ord vurderingen av kravet til saklighet er forskjellig.

For øvrig kan det nevnes at en arbeidstaker som er tilsatt på prøvetid, kan også sies opp på grunn av virksomhetens forhold, dvs. bedrifts innskrenkning eller rasjonaliseringstiltak, med oppsigelsesfrist som gjelder for prøvetid.

Drøftelsesmøte, formkrav og oppsigelsesfrist Det må avholdes et drøftelsesmøte før beslutning om oppsigelse fattes, jf. lovens § 15-1. Videre må formkravene ved oppsigelse i arbeidsmiljøloven § 15-4 være oppfylt. Det er derfor hensiktsmessig å benytte standard oppsigelsesskjema, med korrekt oppsigelsesfrist. Oppsigelsesfristen er på 14 dager, med mindre noe annet er skriftlig avtalt eller fastsatt i tariffavtale, jamfør § 15-3(7). Denne fristen for oppsigelse i prøvetid blir regnet fra den dag oppsigelsen blir mottatt av arbeidstakeren, og ikke fra og med første dag i måneden etter at oppsigelsen fant sted. Ny prøvetid ved ansettelse i en annen stilling i bedriften Dersom en fast ansatt arbeidstaker ansettes i en stilling om er vesentlig annerledes enn tidligere stilling i bedriften, kan det ifølge rettspraksis i utgangspunktet avtales ny prøvetid, men det forutsetter at det er mulig for vedkommende å begynne igjen i den andre stillingen. Tvist om oppsigelse Ifølge § 15-11(3) gjelder ikke retten til å fortsette i stillingen ved tvist om oppsigelse i prøvetiden. Dette gjelder både i de tilfeller arbeidstaker krever forhandliner eller det reises søksmål. Etter krav fra arbeidstakeren kan retten likevel bestemme at arbeidsforholdet skal fortsette inntil saken er rettskraftig avgjort.

MESTERN 4 • 2010 17

18 MESTERN 4 • 2010

Jeg er enig i at det er kvaliteten på det vi gjør, som skaffer nye jobber, sier Olav Iversen, kollega av Edmund Sjøstrøm.

- Vi ødelegger vårt eget marked

TEKST OG FOTO: JØRN WAD

- Vi har ødelagt vårt eget marked. Bransjen har overgått hverandre med ”knalltilbud”, og det har gått ut over oss selv. Nå kommer alle slags byggevaremarkeder i tillegg til å sluttføre den jobben. Det er bare kvaliteten på jobben vi gjør, som kan redde oss.

Rørleggermester og daglig leder Edmund Sjøstrøm i E. Sjøstrøm AS i Bergen er krystallklar på at deler av rørbransjens problemer er skapt av bransjen selv. De stadige forsøkene på å underby hverandre har vært en katastrofe, sier han, og viser til toaletter som selges for under tusenlappen. Heldigvis har dette ikke vært like tydelig når det gjelder timearbeide synes han, men det er avgjort til stede der også.

Konkurranse - Vi merker konkurranse fra mange kanter. For å ta dem som er utenfor bransjen, så er det klart at byggevarehusene er skikkelig på hugget. Til nå har vi kunnet si til folk som kommer slepende med mer eller mindre underlig utstyr som de vil vi skal montere, at vi ikke monterer utstyr som ikke er godkjent. Og det har vært bra, for mye av det ukurante utstyret har jo ikke vært godkjent, så det har vært greit. Men nå har jeg sett at blant andre IKEA har kommet med utstyr som virkelig ER godkjent, og hva skal vi gjøre da? Det er ikke sikkert folk har forståelse for at vi, som er rørleggere, ikke vil montere godkjent utstyr, sier han ettertenksomt.

Han minner også om at bransjen møter konkurranse fra østeuropeere og andre som ikke akkurat driver etter boka, men som tar en god del jobber fra seriøse folk.

- Til sist har vi altså vår egen bransje, som har drevet en slags kan nibalvirksomhet ved at vi har underbydd hverandre ved alle disse ”knalltilbudene” vi på død og liv skal overøse våre kunder med. Dette har vært ganske så ødeleggende, og det har jo likevel vist seg at vi overhode ikke kan konkurrere med de store varehusene, som pøser billigprodukter inn i markedet, understreker han. - Men kvaliteten har så langt vært lav?

- Ja, det kan man vel si om mye av konkurransen vi har møtt, både når det gjelder produkter og arbeide. Når det gjelder produktene, er altså dette delvis i ferd med å endre seg, og desto større endringer vi får i dette, jo vanskeligere vil det bli å selge egne produkter vi monterer, tror Sjøstrøm.

Kjedetilknytning er nok også et must for den som vil overleve i den knallharde konkurransen framover, mener han.

- I dag er vi 14 rørleggere som omsetter for om lag 17 millioner kroner, og vi gjør det ved at vi tar på oss absolutt alt mulig. Rehabilitering av bad, nybygg og industri og så videre. Det er gjennom at vi er så fleksible, og har kompetanse som favner ganske vidt, at vi har greid oss bra. 2008 var et svært dårlig år for oss, men 2009 ser ut til å ha endt opp på omtrent samme nivå som 2007, og det er i grunnen ikke så verst. Så hvis 2010 holder den samme kursen, vil vi kunne komme oss greit gjennom denne nedgangsbølgen vi har vært inne i.

Men det er jo ingen tvil om at vi merker tidene. Vi har vært veldig ivrige til å regne anbud, men det er overhode ikke enkelt å få dem. Og det er et problem, for man bruker svært mye tid på å regne på ting man kanskje ikke får. Der det er delte anbud, er det for så vidt greit. Men totalentreprisene kan du ha for meg. Da blir underentre prenørene skviset slik at det nær sagt ikke er noe vits i å regne på dem en gang. Men nå har vi jo holdt det gående i 20 år, så jeg regner absolutt med at vi skal være med i fortsettelsen også, smiler en optimistisk Edmund Sjøstrøm.

Det er viktig å jobbe rasjonelt, sier rørlegger Olav Iversen (i bilen) og daglig leder Edmund Sjøstrøm.

Litt av hvert Sjøstrøms bedrift ble startet i 1990, og de første tre årene drev han alene. Den gangen var markedet enda mer uoversiktlig enn nå, og det var mange useriøse aktører, kan han huske.

- Men jeg tenker jo at det samme som gjaldt da, vil komme til å være rettesnoren framover også: Det er kvaliteten på vårt eget arbeide som kommer til å være avgjørende for om vi greier å holde det gående. Vi er dessuten tilknyttet Varme og Bad-kjeden, som blant annet har avtale med fylkeskommunen. Det gir også noen jobber. MESTERN 4 • 2010 19

Notiser

Slik ser hverdagen ut på parkeringsplassen ved Frognerparken i Oslo – her har kommunen opprettet egne p-plasser med gratis strøm til elbilene. Hvordan frem tidens p-plasser til hydrogenbilene blir vites ikke i dag… Foto:Dag Rørslett

Oslo blir EU-pilotby for

hydrogenbiler

EU og bilindustrien gjør Oslo til prøveby for neste genera sjon hydrogenkjøretøyer – biler med elektrisk motor og hvert sitt lille utslippsfrie kraftverk under panseret. 17 rommelige elektriske biler, som får strøm fra hver sin hydrogen drevne brenselcelle, vil være på veien i og rundt hovedstaden fra neste år. Det hele som ledd i et unikt treårig EU-prosjekt, der SINTEF har en sentral rolle. ut av vanlige brukere i kjente omgivelser i Oslo-området. Hensikten er å høste praktiske erfaringer med den nye, lovende teknologien, sier forskningsleder Steffen Møller-Holst. SINTEF-forskeren leder arbeidet med å få etablert fyllestasjonen for kjøretøyene som kommer til Oslo. Bilene har personbilstørrelse. På tanken har de hydrogen, som er laget ved å spalte vann ved hjelp av vannkraft. Brenselcella under panseret produserer strøm av hydrogenet, og den produserte kraften driver elektromotoren. Eneste avgass fra bilene er vanndamp!

Unik satsing – Aldri før har EU-kommisjonen gått inn med så store offentlige midler for å demonstrere hydrogendrevne brenselcellebiler. Bilene skal testes Mer enn dobler kjørelengden Det beskjedne antallet hydrogendrevne biler (19 i tallet) vi har i Norge til nå, er utstyrt med forbrenningsmotorer. Men brenselcellebiler utnytter drivstoffet mye mer effektivt.

– På samme mengde hydrogen kan en brenselcellebil kjøre mer enn dobbelt så langt som en hydrogenbil med forbrenningsmotor. Brenselcellebiler er kjøretøyene som skeptikerne mente det ville være altfor vanskelig og dyrt å lage. Men nå kommer bilene, sier Steffen Møller-Holst, som trekker fram at dette prosjektet understøtter SINTEFs visjon ”Teknologi for et bedre samfunn” på en god måte.

Foto: Karl Braanaas, Budstikka

Bærum:

Vannlekkasje laget kjempehull i veien

Søppelbilen til Terje Johnsrud (foto t.v.) og Eirik Strand datt plutselig rett gjennom asfalten på en lokalvei i Bærum. – Det ble bokstavelig talt bråstopp, forteller søppelkjørerne.

Rørleggermester Jan Åge Johannessen i Bærum kommune forteller til avisen Budstikka at vannlekkasjen undergravde hele veibanen. Vannledningen er på hele 15 cm i diameter. Hele området måtte graves opp.

20 MESTERN 4 • 2010

Fuktskader

ved tykkere isolasjon?

I bygninger med lavenergi- og passivhusstandard er det viktig å unngå oppfukting og sørge for god tørking i byg gefasen før konstruksjonene lukkes.

Enkelte konstruksjoner som for eksempel kryperom og innvendig isolerte betongvegger er imidlertid i utgangspunktet ugunstige og skadeutsatte. En økning i isolasjonstykkelsen fører til at de blir enda mer ugunstige og derfor i utgangspunktet ikke bør brukes.

Det er en bekymring i byggenæringen for at faren for fuktskader i klimaskallet øker i takt med de stadig strengere kravene til isolasjon i yttervegger, gulv og tak. Rent teoretisk vet man at fuktnivået i ytre deler av konstruksjonen øker med isolasjonstykkelsen. Hva dette betyr i praksis, og om det i det hele tatt er verdt å ta hensyn til denne effekten, har imidlertid til en viss grad vært uavklart.

SINTEF Byggforsk konkluderer med at det normalt ikke er behov for spesielle tiltak for bindingsverksvegger for å motvirke effekten av kaldere ytre deler av konstruksjonen og økt relativ luftfuktighet som følge av økte isolasjonstykkelser. Dette gjelder også for luftede tak og kalde loft. Forutsetningen er at normale anbefalinger for konstruk sjonsoppbygging er fulgt, for eksempel når det gjelder krav til vind sperrens og dampsperrens dampmotstand, samt at konstruksjonene har god lufttetthet. Dersom disse anbefalingene derimot ikke er fulgt, kan det være aktuelt med spesielle tiltak. Å benytte et vindsperresjikt med så liten dampmotstand som mulig er trolig det mest effektive tiltaket. - Resultatene viser at risikoen for fuktskader på grunn av økt isola sjonstykkelse er mye mindre enn hva mange tidligere har trodd, sier seniorforsker Stig Geving ved SINTEF Byggforsk.

Anbefaler værbeskyttet bygging SINTEF Byggforsk konkluderer videre med at den negative effekten av lengre uttørkingstid av byggfukt (og tilfeldige lekkasjer) er større enn effekten av kaldere ytre deler. Både beregninger og laboratorie målinger viste at det tar lengre tid å tørke ut høye nivåer av byggfukt og eventuelle tilfeldige lekkasjer når isolasjonstykkelsen øker, og det ble registrert opptil en fordobling av uttørkingstiden ned til fuktnivåer hvor det ikke er risiko for muggvekst. Ifølge SINTEF Byggforsk medfører dette at man må gjøre tiltak for å unngå negative konsekvenser, noe som tilsier at det må fokuseres sterkere på å unngå oppfukting under bygging. Slike tiltak er værbe skyttet bygging (teltsystemer, tildekkinger etc.), fuktmålinger og god uttørking før lukking av konstruksjoner.

- I visse tilfeller og for visse konstruksjoner medfører økt isolasjons tykkelse en økning i fuktskaderisikoen som må tas hensyn til. Stort sett er det imidlertid lett å gjennomføre tiltak for å redusere denne risikoen. Tiltak for å redusere byggfukten er et eksempel på dette, sier Stig Geving.

Elektrisk racing på Le Mans-banen

I juli kjørte racerføreren Vanina Ickx en hel-elektrisk racingbil i det berømte 24 timers Le Mans-løpet, og dét er første gang elbiler prøver seg der. Elbilen ”Survolt” er bygget av Citroën, med to elmotorer på 300 Hk, med toppfart 260 km/t, vekt 1150 kg, aksellerasjon 0-100 på 5 sekunder. Med to stykk litium ion-batterier (vekt hver 140 kg) gir det en kjørelengde på 200 km. Ladingen gjøres unna på bare to timer, mens den ville ha tatt 10 timer hvis du koplet det til en vanlig 220 volts stikkontakt. Dét skjer vel neppe på le Mans – her var det lynraske bat teriskift! For bare noen få år siden var det nærmest utenkelig å lage racerbiler med dieselmotorer, men det gjorde som kjent Audi og vant stort på det. Nå blir racerbilene kanskje elektriske etter hvert – med egne lydfiler og høyttalere med gromlyd for alt vi vet. Det skjer ting på miljøfronten!

Rogaland, september: Videregående kurs i universell utforming

For første gang i Norge er det laget et videreutdannings kurs i universell utforming for håndverkere. Det er i Rogaland, med kursstart i september. - Nye lover og forskrifter om universell utforming stiller store krav til utforming av nye bygg og boliger, sier rådgiver og prosjektleder for universell utforming i Rogaland fylkeskommune, Linda Nilsen Ask. Hun har vært med på å utarbeide kurset sammen med Gunnar Isdahl AS, byggmestrene Karl W. Sandvig og Rune Sivertsen fra Stavanger Byggmesterlaug, og prosjektleder Anne Reidun Garpestad i Time kommune. Den første invitasjonen er sendt medlemmer og medlem menes ansatte i Stavanger Byggmesterlaug.

- Videreutdanningskurset vil gi en grunnleggende innføring i begrepet universell utforming, det gjeldende lovverk og hva begrepet betyr i praksis. Kurset skal inneholde en praktisk del hvor kursdeltakerne får erfart hvordan det er å ta seg fram med krykker, i rullestol, som synshemmet og blind, forteller Linda Nilsen Ask.

Kursdeltakerne vil også få kjennskap i å implementere universell utforming i nye bygg og boliger, og i forbindelse med rehabilitering av eldre hus. Kurset går over 15 timer, pluss hjemmearbeid og avslutningsprøve. Deretter kan deltakerne skilte med et uu-kort som synlig bevis på at de besitter utvidet kompetanse på universell utforming.

MESTERN 4 • 2010 21

test

VI TESTER: Toyota Landcruiser 3.0 GX varebil

FAKTA TOYOTA LANDCRUISER 3.0 GX VAREBIL

Vekt 2.2 tonn Lengde 4,76 m og bredde 1,88 m Motor: 4-sylindret diesel på 3.0 liter, effekt 173 HK (127 kW), dreiemoment 410 Nm v/1600-2600 o/min.

Toppfart: 175 km/t Blokkeringsfrie bremser (ABS) med elektronisk bremsekraft fordeling, bremseassistent, stabilitetskontroll og aktiv antispinn. AVS (Adaptivt Variabelt Hjuloppheng).

Drivstofforbruk: 1,0 l/mil ved blandet kjøring.

CO2-utslipp ved blandet kjøring: 224 g/km Pris fra 693.000 kroner (inkl. moms)

Allround terreng luksus

Det finnes mange store firehjulstrekkere på markedet i dag - og samtlige er vel så ’politisk ukorrekte’ som det nærmest går an. Men de egner seg godt til å dra svære lass gjennom gjørma på byggeplassen eller gjennom ulendt skogs- og fjellterreng for den saks skyld. Det er særlig to biler som tar slike utfordringer på strak arm og som særmerker seg i dette bildet: Range Rover og Toyota Landcruiser. Vi har prøvd sistnevnte. De er dyre begge to og man skal ha spesielle behov for å forsvare en investering på en halv million og oppover. I personbilversjon koster Landcruiser fra 720.000 kroner til 1.3 mill. mens Range Roveren er betydelig dyrere. Som varebiler blir prisbildet hyggeligere, selv om du fortsatt må spandere mye penger: En Landcruiser ligger i sjiktet 478 – 693 tusen kroner (3.0 GX varebil med femtrinns automatgear). Skal du ha en varebil fra konkurrenten må det bli en Land Rover Discovery varebil, som ligger i omtrent samme prisleie og som ellers ligner Range Rover i utstrakt grad.

Men imagemessig er de svært ulike. Range Roveren har fortsatt ryktet som finansfolks ”luksustraktor” og Land Roveren ligger ikke langt unna, selv som varebil. Landcruiseren ligger åpenbart håndverkernes hjerte nærmest – mens den faktuelt kunne ha akkurat samme snobbefaktor hvis dét var ønskelig.

Men det ønsker ikke Toyota fordi de vil bygge en real terrengbil for kresne folk flest med beina på jorden og penger i banken. Om de lykkes vet jo ikke vi mye om, men vi har for lengst notert at Toyota Landcruiser har eksistert i mange år som biltype og at den har et godt rykte i markedet. Vi ser den stadig trekkende med svære hen gerlass og med travle håndverkere bak rattet. Derfor har vi villet teste den for å lære mer.

En Toyota Landcruiser veier rundt 2,2 tonn, kan trekke 3 tonns tilhen ger (med bremser), kan klatre opp en skrent på 42 grader, kan kjøre i en sideveis helningsvinkel på 42 grader og vade på 70 cm vann uten tilsynelatende å ta skade. Du sitter meget komfortabelt i de store skinnsetene og automatgear kassen er bløt og fin i skiftene. Bilen leveres med et stort display som ikke bare gir deg GPS-kart men også en meget brukbar ryggesensor med et oversiktlig rygge-bilde på skjermen. Nyttig. Bilen leveres også med en bilstereo av ypperste klasse vurdert med subjektive ører. Landcruiseren er en stor bil (4,76 m lang og 1,88 m bred), men den føles helt grei og oversiktlig når man kjører. Her hjelper både god sit tekomfort, god servostyring, behagelig lydnivå i førerkabinen og gode kjøregenskaper. Fast men passe avdempet fjæring, helt retningsstabil selv i høye hastigheter. En riktig klatregeit ute i terrenget.

Alt i alt en firehjulstrekker for håndverkere med spesielle bilbehov og god egenøkonomi.

TEKST OG FOTO: DAG RØRSLETT 22 MESTERN 4 • 2010 MESTERN 4 • 2010 23

Byggmester Grande AS fikk

medhold i klage

TEKST: DAG RØRSLETT SKISSE: PRAKSIS SIVILARKITEKTER

Steinkjer videregående skole på Guldbergaunet skal bygges ut. Prosjektleder Rune Gjermo i Nord-Trøndelag fylkeskom mune opplyser at kontraktsverdien er ca 120 mill. kroner, med planlagt ferdigstillelse de sember 2011. Kontrakten ble opprinnelig gitt til Skanska Norge AS, men mesterfirmaet Byggmester Grande AS klaget på tildelingen. Og fikk medhold.

Konsernleder Kåre Hynne i Grande-gruppen, som omfatter Byggmester Grande og andre tilknyttede selskaper, sier: - Vi klaget fordi vi mente vi var billigst og at det var gjort en saksfeil ut fra tilde lingskriteriene. Disse er for øvrig altfor kompliserte i mine øyne. Vår klage er tatt til følge og det er vi tilfredse med.

Byggmester Grande AS klaget over måten fylkeskommunen hadde beregnet sluttprisen og den sluttsum som fremkom fra partene, over unøyaktigheten i konkurransegrunnlaget og over kriteriene selv.

Prosjektleder Rune Gjermo i fylkeskommunen sier til Trønder-Avisa: - Dette er en kjedelig sak for oss og vi beklager at det ble slik. Byggmester Grande påpekte en feil som fylkeskommunen hadde gjort i evalueringen av tilbudene og vi ser at de hadde et poeng. Feilen gikk ut på vår vurdering av pris – den var ikke korrekt. Det var tatt med forslag til besparelser i Skanskas tilbud som vi i henhold til tildelingskriteriene ikke hadde anledning til å inkludere. Etter at alle besparelser ble tatt vekk i en ny evaluering, fant vi ut at Byggmester Grande AS skulle få tildelingen.

- Lærlingene er vårt beste rekrutteringsgrunnlag

I 2006 ble firmaet Byggmester Grande AS utvalgt som en av fire demonstrasjonsbedrifter i landet som skulle motivere utdannings Norge til stadig bedre kvalitet. Utdanningsdirektoratet stod bak ordningen. Grande er tidligere blitt kåret til årets lærebedrift for sitt gode arbeid med lærlinger.

- Hos oss er det en bevisst strategi å rekruttere lærlinger, sier konsernleder Kåre Hynne, - vi ansetter mange av dem etter lære kontraktens utløp. Vi ser nå i etterkant av prosjektet at lærlingene er klart vårt beste rekrutteringsmateriale, så vi har svært gode erfaringer med dette. De unge lærer håndverket i praksis og får bevisste holdninger til yrket.

Gjermo sier videre til avisen at uten hensyn til disse såkalte kostnads reduserte tiltakene hadde Byggmester Grande det mest fordelaktige tilbudet som var ca 1,7 millioner kroner lavere enn tilbudet fra Skanska. Klagefristen på den omgjorte beslutningen utløp i mai. Beslutningen om å tildele kontrakten til Grande er ikke omgjort etter klagefristens utløp. Så - nå er det Byggmester Grande AS som får gjennomføre siste byggetrinnet ved samlokaliseringen av Steinkjer videregående skole. Arbeidene omfatter bygging av nytt verkstedbygg og rehabilitering av den gamle ungdomsskolen og vil inneholder loka ler for de overførte studieprogram fra Egge videregående skole.

Byggmester Grande og Grande-gruppen

Byggmester Grande har mer enn 50 års historie bak seg. Helt fra starten har firmaet hatt en profil med samfunnsengasjement og fokus på utvikling av lokalsamfunnet og regionen. Byggmester Grande har 115 ansatte og erfaring med alle typer entrepriser, prosjektutvikling og prosjektgjennomføring. Lillehammer-OL ble et vendepunkt, og Byggmester Grande gikk fra å være en tradisjonell byggmester til totalentreprenør som initierer og utvikler prosjekter. Siden Lillehammer-OL har Byggmester Grande vokst jevnt og trutt, og de senere årene har eierne kjøpt seg inn de i lokale entreprenørbedriftene Malermester Bjørås AS og Brødrene Vangstad AS. I tillegg er blikkenslagerbedriften Blikk 1 AS startet sammen med en lokal gründder. Konsernet, Grande gruppen, kan i dag gjennomføre totalentrepriser med egne fagfolk innen de fleste fag.

Grande-gruppen er med sine 200 ansatte en hjørnesteinsbedrift på Innherred.

24 MESTERN 4 • 2010

SKAP TILLIT

VIS DEG SOM EN MESTER

INNRAMMET MESTERBREV

- Et eksklusivt produkt som gjør mesterbrevet ditt til et blikkfang og signaliserer kvalitet overfor kundene dine. Str. 310 x 470 mm.

Mesterens navn: Fag: Mesterbrev nr.: Navn/firma: Tildelt dato: Adresse: Postnr./sted: Telefon: Mob.: Jeg bestiller stk PRISEN ER EKS. MVA OG PORTO.

VAREN BLIR SENDT I OPPKRAV

7IRHIWXMP

KRAFTEX Postboks 84 1501 MOSS

*EKOYRRWOETKMVXV]KKLIX

VIS DEG SOM EN MESTER

INNRAMMET MESTERBREV

- Et meget eksklusivt produkt som lager et lekkert blikkfang av mestertittelen din og signaliserer kvalitet for kundene dine. Str. 310 x 470 mm.

ut en papirversjon ved behov. Alle bestillinger og spørsmål om produktene tas direkte med Kraftex.

mesterregisteret.no

A d r e s s e e n d r i n g

NY ADRESSE: navn: adresse: postnr: telefon: mesternr: epost: sted: GAM MEL ADRESSE: Adresse: Postnr: Telefon: sted:

Mesterbrev

Svarsending 2241 0091 Oslo

FAKTA: ELLINGARD NATURSTEIN AS

• Ledes fra 1. september 2010 av mester i steinfaget, Morten Myhre Larsen (28).

• 35 ansatte, flere er under mesterutdanning.

• Leverer steintyper fra hele verden, i første rekke Kina, Italia, India, Brasil og Spania.

• Kontorer og verksted i Groruddalen, Oslo, med avanserte maskiner for modifisering og tilpasning.

• Utsalg og lager i Vestby, Akershus.

• Har de siste årene bl.a. levert og montert naturstein til Lørenskog kulturhus; Økern T-banestasjon; R6 Regjeringskvartalet; Gressvik Brygge i Fredrikstad; C4 Markens, Gyldengården, Mjålandsbygget og Havnekvartalet i Kristiansand; Farris Bad i Larvik; Zen Resort & Spa i Rømskog; Telenorbygget på Fornebu; kontorbygget Oslo Atrium.

– Naturstein gir et flott visuelt inntrykk – her er det valgt spansk marmor av typen Blanco Machael, og vi dekker 5.000 kvadratmeter med marmorplater, forteller Morten Myhre Larsen om Lørenskog Hus. Oppdragsgiver er Tronrud Entreprenør, arkitekt er L2 Arkitekter AS.

Morten Myhre Larsen håper flere velger steinfaget:

Naturstein alltid et godt valg!

TEKST OG FOTO: DAG INGE DANIELSEN

– Bare fantasien setter grenser. Naturstein passer overalt. Mange tror det er dyrt og komplisert å bruke stein, men det stemmer ikke!

Mester Morten Myhre Larsen, 28 år, er ikke opptatt av å snakke om seg selv. Han vil heller snakke om faget, som er naturstein. 1. septem ber overtar han som daglig leder for Ellingard Naturstein AS, Oslo. det grunnkurs byggfag og senere steinfag. Morten hadde to praksis perioder à 10 uker i et steinbrudd utenfor Larvik, og bestemte seg for å satse for fullt på stein.

– Da jeg var ferdig med militæret, tok jeg kontakt med Pål Smith som hadde besøkt oss på skolen. Det endte med at jeg begynte i lære her da jeg var 19 år, og jeg har ikke angret en dag. Det er fint å kunne være mye ute og jobbe med kroppen. Det er veldig moro å se resul tatene av det man gjør. Kronen på verket er å se gulvet eller fasaden ferdig montert, sier Morten Myhre Larsen.

Til tross for sin unge alder; i fem år har han jobbet som driftsleder skulder ved skulder med daglig leder Pål Smith. Mens Morten overtar som daglig leder fortsetter Pål Smith som arbeidende styreleder for Ellingard Naturstein, murmester Rolf Holm AS og Ellingard Eiendom AS. Han tok fagbrevet i 2004 og mesterbrevet i 2007. Han synes det er beklagelig at det er så mye uvitenhet om steinfaget i Norge og gjør sitt beste for å høyne kunnskapsnivået: Morten Myhre Larsen er fra Sandefjord og fant ut at han ville lære et praktisk fag da han gikk i gang med videregående skole. Dermed ble 20.000 steinslag – I handelen finnes ca 20.000 natursteintyper fra hele verden. I praksis leverer vi et sted mellom 50 og 100 steinslag fra 8 – 10 land i løpet av 26 MESTERN 4 • 2010 ett år. Det er et veldig bredt og spennende fagområde. Man lærer noe nytt og utvikler seg hele tiden. Faget omfatter alt fra uttak i brudd til bearbeiding, montering og skrifthugging, for bare å nevne noe. Fordelene ved naturstein er blant annet slitestyrke og varighet, lite vedlikeholdsbehov, samt at stein ser flott ut. Morten og Pål møter mange fordommer. De vanligste er at det er dyrt og vanskelig å bruke stein. – Folk vet ikke hva som er mulig å få til med stein, heller ikke fagfolk i byggebransjen. Man lærer lite om stein i arkitektutdan ningen. I andre land brukes naturstein mye mer, men vi ser nå en positiv utvikling med at det blir tatt i bruk mer stein på en del på større byggeprosjekter i Norge. Vi ser at også det private markedet begynner å få opp øynene for bruk stein, forteller 38 år gamle Pål Smith. Pål vokste opp utenfor Drammen, begynte i lære som tømrer da han var 16 og tok mesterbrevet 23 år gammel. Samtidig begynte han som montør hos Ellingard.

Kompetansesenter for stein – Første jobben jeg var med på var Oslo Tinghus, senere fikk vi kontrakt på Byporten i Oslo. Det ble starten på en ny epoke, sier Pål Smith, som i sin tid overtok ledelsen av Ellingard Naturstein etter Karstein Ellinggard. Firmaet begynte som Oslo-avdeling av en familieeid bedrift på Eide, Nordmøre, med røtter tilbake til 1905. I dag er Ellingard en av tre norske bedrifter som satser stort på å levere og montere naturstein, men den eneste som har egne ansatte med tilhørende opplæringsprogram.

– Målet vårt er ikke bare å bli den foretrukne samarbeidspartneren og leverandøren for byggherrer, entreprenører og arkitekter. Vi vil også være et kompetansesenter for stein, et sted der bransjefolk kan komme for å lære. Lokalene våre i Østre Aker vei 103 er utfor met nettopp med tanke på dette, forteller Morten.

Morten ser gjerne at norsk stein blir tatt i bruk mer. Dette er noen av de vanligste norske steintypene: • skifer – fra bl.a. Alta, Oppdal, Otta • granitt – fra bl.a. Røyken, Halden (Iddefjorden), Støren, Evjen, Bodø, Tolga • larvikitt – fra Vestfold • marmor – fra Fauske og Nordmøre • kleberstein – fra Otta og Hamarøy Kravene til universell utforming, med tilgjengelighet for bevegel seshemmede, er blitt skjerpet de siste årene.

– Flere steder har vi levert steingulv med ledelinjer og oppmerk somhetsfiler for blinde og svaksynte. Vi bruker da sterke kontraster og i noen tilfeller innfelte lys. Dette er noe vi ser kommer mer og mer, forteller Morten Myhre Larsen.

– Hvem passer steinfaget for?

– De som liker å jobbe med hendene og å være ute. De som vil skape noe og se resultatene av det de jobber med. De som liker utfordringer!

vi i sekretariatet

Arne H. Johansen fagsjef Tlf: 23 08 83 61 Anne Kirsti S. Felldal rådgiver Tlf: 23 08 83 63 Tone Frækeland konsulent Tlf: 23 08 83 65 Grete Ritlef org.konsulent Tlf: 23 08 83 78 Evelyn Harlem kompetanserådgiver Tlf: 23 08 83 39 Hilde Brodahl daglig leder Tlf: 23 08 83 64 Hurtigruten MS Narvik i Trollfjorden, Lofoten Foto Dag Rørslett

Lofotens

Dag Rørslett informasjons ansvarlig Tlf: 23 08 83 59

Hovednr: 23 08 83 62

mesterbrev.no

første kokkmester

Siv Hilde Lillehaug fra Henningsvær fikk sitt mesterbrev nå siste sommer og ble dermed Lofotens første kokkmester. Les mer om den stolte, driftige kvinne lige mesteren med egen fiskematbutikk. Les bladet Mestern nr. 5-2010.

VANLIGSTE BRUKSOMRÅDER FOR NATURSTEIN

Fasader, gulv, tak, mur, vegg, bord- og benkeplater, brostein, ovner og peiser, skulpturer, gravmonumenter

25. oktober

MESTERN 4 • 2010 27

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til avsender med opplysninger om den nye adressen.

Mestertreff Vestnes februar 2010.

Mester treff

høsten 2010:

Stavanger, Tønsberg og Trondheim

TEKST OG FOTO: DAG RØRSLETT

Høstens program for mestertreff er under arbeid. Første mestertreff blir arrangert 21. september i Stavanger. Deretter planlegger vi møter i Tønsberg i oktober og Trondheim i november. Utover status for mesterbrevordningen vil agendaen blant annet inneholde orienteringer om de nye forskriftene i Plan og bygningsloven, viktigheten av skriftlige avtaler og samarbeidet med FINN.no.

Mesterbrev samarbeider om agendaen med fagfolk i mange ulike etater og virksomheter, blant annet Statens Bygningstekniske Etat og Byggmesterforbundet.

Alle mestere i det aktuelle fylket vil bli invitert pr. post eller mail, avhengig av hvilke opplysninger Mesterbrev har registrert på den enkelte mester. Vi vil gjerne spare penger på utsendelser og invi tasjoner og er derfor svært takknemlige for at din email-adresse er registrert i Mesterregisteret! Dét sammen med mobilnummer, riktig adresse etc. som også kan hjelpe deg til å få flere kunder fordi tilgjengeligheten blir bedre. Så husk å sende/formidle dine korrekte kontaktopplysninger til oss til enhver tid. Følg med på hjemmesiden www.mesterbrev.no – her kommer flere detaljer.

Du kan melde deg på ved å ringe 23 08 83 62 eller bruke mailen: [email protected]

VELKOMMEN TIL TREFF!