Transcript Mestern nr 4-2011

E T
B L A D
F R A
4/20 11
M E S T E R B R E V Skryttil mestere 4
- Det gir en stor trygghet for oss som
hovedentreprenør de gangene vi har med
oss mesterkompetanse, sier prosjektleder
Erik Grannes i HENT.
www.mesterbrev.no
for nytt kirkebygg
leder
Vær synlig!
■ Det har slått meg i det siste
at flere av de jeg er i kontakt
med etterspør mestere når de
skal kjøpe håndverkstjenester.
Samtidig forteller de at de ikke
alltid klarer å skille en mester
fra en vanlig håndverker. Vel,
kanskje har vi ikke et mesterregister som fungerer optimalt
som de kan sjekke, men det er
ikke bare der utfordringen ligger. Dere som mestere må også
selv gi dere til kjenne overfor
kundene som mestere. Bruk
mestertittel og mestermerket i
markedsføringen. Bruk det på
visittkort, i e-postsignaturer,
nettsider, brevark, fakturaer,
biler, inngangsdør/utstillingsvinduer etc. Jeg vet at dere er
stolte av yrket deres og stolte
av å være mestere. Så hvorfor
ikke vise fram denne stoltheten
til alle?
For å fremheve mesterne har
vi også intensivert arbeidet
mot dem som ikke har rett til å
markedsføre seg med mestertittel og mestermerket. I skrivende
stund tar vi kontakt med laug
og bransjeforeninger nettopp
med sikte på å få færre misbruksaker. Du kan lese mer om
dette inne i bladet.
Det vi oppdager i misbrukssaker er at det i mange tilfeller
er mesteren selv som ikke har
oppdatert oss med hensyn til
riktig firmatilknytning. Mange
saker kunne vært unngått om
det hadde blitt meldt inn riktige
opplysninger til oss. Det er viktig
å huske på at mesterregisteret.no
har de samme opplysningene
som vi har i vårt register. Er
ikke vårt register oppdatert er
heller ikke registeret utad mot
forbrukerne oppdatert. Har du
tenkt tanken at du kunne ha
gått glipp av oppdrag på grunn
av at forbrukerne ikke har kommet i kontakt med deg fordi
opplysningene om deg ikke har
vært riktige?
I november ferdigstiller vi også
en brosjyre med tittelen Tre
grunner til å kjenne mester­
merket. Denne brosjyren er
ment å fortelle hva en mester
er, hva en mester kan og hvorfor
man skal velge en mester.
Det er tre ting som går igjen i
brosjyren: En mester innehar
fagkunnskap, utfører kvalitets-
arbeid og bruk av en mester
betyr trygghet. Det hele bunner
i budskapet: -Fagkunnskap gir
trygghet! Dette innebærer igjen
at vi må ha riktige opplysninger
om dere samt at dere er flinke
til å bruke mestertittelen og
mestermerket i markedsføringen.
Ta deg fem minutter for å
sjekke dine kontaktdetaljer på
mesterregisteret.no og send
eventuelle rettelser til oss. Med
en slik sjekk bidrar vi alle til at
vi får et bedre register. Samtidig
blir det enklere å finne frem
til de som virkelig misbruker
mester­tittelen og –merket.
■ Roger Nyborg, redaktør
[email protected]
Etablerer stipendordning i jubileumsåret
Neste år er mesterbrevordningen 25 år og
det har vært fundert grundig og lenge på
hvordan dette skal markeres.
Hovedprinsippene har vært at det skal være en markering som er for
mesterne og oppleves som relevant for alle mestere. Mesterbrevnemnda vedtok på siste nemndsmøte å etablere en stipendordning
for mestere i 2012. Formålet med stipendordningen er å gi et bidrag
til kompetanse- og bedriftsutviklingstiltak i mesterbedrifter.
I tillegg skal vi arrangere en forbrukerkonkurranse på Facebook med
mål om å fremheve mesterbedriftene. Her kan forbrukere foreslå
mesterbedrifter som de mener har utmerket seg på en eller annen
måte. Vinneren av konkurransen vil premieres med gavekort som
brukes hos valgfri mesterbedrift. Den foreslåtte mesterbedriften blir
også premiert med et tilskudd til kompetanseheving i bedriften.
Mestern – redaksjonen: Roger Nyborg (redaktør), Anne Kirsti S. Felldal og Arne H. Johansen – Design: 07 Moss – Trykk: 07 gruppen. Trykkes på miljøpapir.
Mesterbrev: Postboks 5145 Majorstuen, 0302 Oslo. Tlf: 23 08 83 62, fax: 23 08 80 20, epost: [email protected], Internett: www.mesterbrev.no Utgiver: Mesterbrevnemnda
Alle uttalelser i bladet står for de intervjuedes regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis Mesterbrevnemndas syn.
04
11
inn
­ho­ld
12
8
18
4
Mesterbedrifter får skryt
8
Fra far til sønn i syv generasjoner
12
Tips til god bilagshåndtering
16 Til kamp mot ulovlig bruk av
mestermerket og mestertittelen
18 Hjelp, kunden klager
20 Nyttige nettsider
21 Omskolerte seg og ble mester
22 Mesterbrev i det gode selskap
24 10 nye rørleggermestere
25 Redusert arbeidstid
22
26 Mesterbrev under solen
28 En familie med bilfaget i sentrum
32 Notiser
34 Mesterbrev en viktig karrierevei
26
28
mestern 4 • 2011
3
Mesterbedrifter får
entreprenør
Tekst og foto: Roger Nyborg
28. august ble nye Bøler kirke vigslet av biskopen i Oslo. Med dette ble det også satt
punktum for byggearbeidene som flere mesterbedrifter har vært involvert i.
4
mestern 4 • 2011
skryt
mestern 4 • 2011
5
HENT AS er en landsdekkende entreprenør som gjennomfører alle
typer byggeprosjekter. Et av de siste prosjektene som er gjennomført
er Bøler kirke i Oslo. I prosjektet har flere mesterbedrifter vært involvert
og det ikke uten grunn skal vi tro prosjektleder Erik Grannes i HENT.
- Som byggherre velger HENT underentreprenører/bedrifter utfra
erfaringer og pris selvsagt. Jeg kan ikke si at vi bevisst har valgt en
entreprenør på bakgrunn av om han er mester eller ikke. Men, det
er klart at det gir en stor trygghet for oss som hovedentreprenør de
gangene vi har med oss mesterkompetanse. Vi sitter heller ikke på
ekspertkompetanse i de ulike fagene, derfor er det alltid viktig for
oss å ha med oss kompetente bedrifter, sier prosjektleder Erik
Grannes i HENT.
Mesterkompetanse er best
- For eksempel kan nevnes at våre underentreprenører ofte er med
og detaljprosjekterer løsninger, og da er det selvsagt en stor fordel
med mesterbakgrunn. En mester er for meg en ekspert som ligger
langt over alle andre kompetanser som for eksempel ingeniører eller
rådgivere. Når jeg får forklart en løsning/arbeidsmetode fra en mester
føler jeg meg sikker på at det er den riktige måten å utføre arbeidet
på, ofte også den mest rasjonelle. Man skal høre på mennesker
som er håndverkere i bunn, og med mesterbrev i sitt fag. Man skal
også huske på at konsulenter har svar på problemet i teorien, men
i praksis er det håndverkeren som vet hva som er mulig og effektivt,
sier Grannes. Han legger til at han har lært, lærer og hører alltid
6
mestern 4 • 2011
på håndverkere før en beslutning tas – spesielt når det går på den
tekniske utførelsen.
Nytt og forbedret bærende murverk
Et av de viktigste arbeidene med Bøler kirke har vært å utvikle en ny og
forbedret versjon av bærende murverk. Til det har murmester Reidar
Dilling i Stryken & Gudbrandsen vært en viktig bidragsyter.
Poenget med det nye er et gjennomgående lag med 30 cm isolasjon.
Isolasjonen medfører at innervange og yttervange ikke er forbundet
med murstein, men med trådbindere. Det gir en total veggtykkelse på
55 cm, en 10 cm innervange, en 10 cm yttervange, 30 cm isolasjon og
tre cm luft gir dype og heftige vegger. Bærekonstruksjonen består av
10 + 20 cm tverrgående ribbe med en avstand på 120 cm mellom ribbene og 10 cm isolasjon løpende forbi ribbene og dekkeforkantene. På
toppen støpes dekket like langt ut som ribbene, forklarer Reidar Dilling.
Hvor utfordrende har denne utviklingsjobben vært og hvorfor er den
så viktig?
Prosjektet Nye Bøler Kirke har bydd på håndverksmessig store
utfordringer i form av den valgte bærende teglløsning og den valgte
steinen som skulle tilpasses dette systemet.
Viktigheten av dette prosjektet og dets utfordringer var stor og har
bidratt til å vise at et bærende murverk kan og vil være en fortsatt
aktuell måte å kunne bygge på nå som i de siste hundre år. Det som
er viktig å fortelle er at bygget vil tilfredsstille de nye krav til tekniske
forskrifter og at de forskjellige håndverksfagene virkelig kan sine fag
også i dag, sier Dilling.
Hvordan ser du på det å jobbe med andre mesterbedrifter i et slikt
prosjekt og hvor viktig er erfaringsutveksling mellom de ulike bedriftene under et slikt byggeprosjekt? Hvor stort er læringsutbyttet?
Det var under prosjektets gang mange (lange) og gode diskusjoner
mellom de forskjellige håndverksfagene. Arkitekten har på vegne
av Oslo kirkelige fellesråd tegnet en kirke som har krevd at de ulike
håndverkerne har måttet ta frem sine ypperste kunnskaper om eget
fag, og vi fikk alle virkelig testet våre mesterkunnskaper!
Vårt læringsutbytte av prosjektet har vært stort og vi er stolte av
å kunne vise på egne vegne og murbransjen spesielt at dette er
det kunnskap om i bransjen og vi ønsker at det kommer flere slike
muligheter.
Under byggets gang har interessen vært stor også fra andre mestere
i de forskjellige fagene og det har kommet kunnskap frem på diverse
befaringer fra andre kollegaer som har bidratt til dette flotte kirkebygget, sier Dilling.
vært en stor bidragsyter. Det har blitt brukt spesielt mye kobberbeslag
på fasadene til nye Bøler kirke.
- Det har vært et utfordrende prosjekt. Arkitektene ønsket flate
overflater samtidig som det var mange detaljer som skulle være med.
At det skulle være flate overflater betød at vi måtte bruke hakfalser
i stedet for stagfalser som er mer normalt. I tillegg måtte vi holde
tungen rett i munnen med hensyn til nøyaktigheten slik at alle
detaljer ble med. Vi er veldig glade for at det var valgt kobber og ikke
sink. Kobber er mye enklere å jobbe med også med tanke på at vi
måtte utføre mesteparten av arbeidet i vinterhalvåret, forteller mester
Kasper Kaarbø i blikkenslagerfirmaet Sigfred Bentzen & Sønn.
Kaarbø fikk gjennom prosjektet oppleve å gå fra praktisk utøvende til
å bli prosjektleder for Sigfred & Bentzen etter at han fikk sitt mesterbrev underveis i byggeprosessen. Bøler kirke ble dermed det første
prosjektet for Kaarbø som mester.
- Hvis jeg skal oppsummere prosjektet må jeg si det var veldig lærerikt
med hensyn til viktigheten av å ha et godt planlagt prosjekt. Spesielt
lærte jeg mye av at vi sammen med andre mesterbedrifter tok tak
med hensyn til koordineringen, forteller Kaarbø.
På tak og fasadesiden har blikkenslagerfirmaet Sigfred Bentzen også
mestern 4 • 2011
7
Fra far til sønn
i syv generasjoner
Tekst og foto: Roger Nyborg
8
mestern 4 • 2011
Det er ved ved symaskinen Håvard Kristian trives best.
Og det er nettopp kjærligheten til faget som gjør at Håvard Kristian
Mathiesen nå ønsker at barna Håvard Christian Berg Mathiesen
og Christina Nygård tar over den administrative driften. Håvard
Kristian ønsker å vie seg til det han liker best, nemlig det praktiske
seilmakeryrket.
- Nå får ungdommen ta over. Det er seilmaker jeg er og det er det
jeg liker best å drive med. Det gjør meg godt å sette meg ned ved
symaskinen, forteller seilmakermesteren.
Ny teknologi - gamle tradisjoner
Å overleve som seilmaker i dagens industrielle samfunn der alt
skal effektiviseres og produseres så billig som mulig er ingen enkel
oppgave. Om man ikke da gjør som Håvard Kristian. Han har sett at
gamle tradisjonsrike håndverkskunster kan komme til nytte på andre
områder.
- Det viktigste er at man ser litt til siden. Verden er jo full av muligheter. Jeg har flere ganger gått tilbake for å se hvordan ting har blitt
gjort tidligere, i arbeidet med å utvikle nye produkter. Innen offshore,
og på plattformer spesielt, har det vært viktig å ha en verktøykasse
som fungerer i det daglige arbeidet og som kan bedre sikkerheten for
de som arbeider der. Vi har utviklet en verktøykasse laget i vanntett
stoff, sydd etter mal fra den gamle skipssekken.
Historien til Seilmaker Mathiesen i
Stavanger starter for syv generasjoner
siden. Riktignok er mye forandret, men
kanskje er det kjærligheten til faget
som har gjort deres yrkesmessige gene­
rasjonsvandring mulig.
Hvorfor kan ikke de som arbeider ute på plattform bruke vanlige
verktøykasser som andre?
- På plattformer arbeider man gjerne i flere høyder og det er ikke
all verdens av tumleplass der de arbeider. Derfor utviklet vi denne
“skipssekken” som du henger fast i beltet med en karabinkrok. Da
er verktøykassen eller verktøysekken med deg hele tiden og faren
for at den skal falle ned i hodet på noen under deg er blitt vesentlig
redusert. Vi har utviklet sekken i ulike størrelser og til ulike formål. En
type sekk er for eksempel laget for å passe på bolter som brukes på
plattformene.
Flere bein å stå på
Men dette er ikke det eneste produktet dere har utviklet til offshoreindustrien, med bakgrunn i gamle seilmakertradisjoner?
- Nei, det er riktig. Vi var veldig tidlig ute med å lage sikkerhets­
anordninger til offshoreindustrien, som nå teller mellom 20 og 25
forskjellige produkter som alle har med sikkerheten til arbeiderne
mestern 4 • 2011
9
Utvikling av sikkerhetsprodukter har
vært sentralt for Seilmaker Mathiesen.
Verktøykasser i ulike størrelser
klare til bruk.
Slektens gang:
1783 Compass og seilmagermester Haaver Mathiesen
1810 Seilmagermester Ole Christian Mathiesen
1830 Seilmakermester Haaver Baade Mathiesen
1840 Seilmaker Haaver Christinius Mathiesen
1882 Seilmakermester Haaver Christinius Mathiesen
1916 Seilmaker Johannes Enholdt Mortveit Mathiesen
1945 Seilmakermester Håvard Kristian Mathiesen
1978 Seilmaker Håvard Christian Berg Mathiesen
å gjøre. Fallsikringsutstyr, sikkerhetsbelter og støtputer i livbåter er
noen eksempler. Produktene er ikke bare i bruk her i Norge, men
også verden over. Et foldeteppe til bruk på havbunnen rundt borerør
brukes i dag på oljeinstallasjoner i Nigeria. Ellers lager vi telt over
mærer og medisinkar til bruk i fiskeoppdrett for å nevne noen produkter som lages med bakgrunn fra gode gamle seilmakertradisjoner.
Et seil blir utsatt for enorme krefter og teknikkene for å lage sterke
seil overføres til nye produkter.
Dokumentasjon viktig
Seilmaker Mathiesen har hele tiden vært nøye med å dokumentere
arbeidet sitt, enten det har vært for å ha noe å slå i bordet med
overfor sine kunder eller for å ha oversikt over hva som må forbedres
ved et produkt.
- Dokumentasjon er svært viktig i kundeforhold. Når vi har skrevet
ned hva vi har blitt enige om, så er det enklere å vinne frem i klagesaker, når vi kan dokumentere at vi har påpekt at kundens valg kan få
uheldige konsekvenser. Foruten denne siden av dokumentasjonen, så
er det også viktig at vi tar lærdom av det som må forbedres. I tillegg
har kravene til dokumentasjon fra kundene, spesielt fra offshoreindustrien, økt.
Det er ikke bare beliggenheten i Stavanger som har bidratt til alle
produktene til offshoreindustrien, men også sønnen Håvard Christians
erfaring fra arbeid ute på plattformer har bidratt til disse produktene.
10
mestern 4 • 2011
- Det er alltid viktig med erfaring fra de som skal bruke produktene.
Derfor har Håvard Christians erfaring vært viktig for oss, sier Håvard
Kristian.
- Jeg har 10-års erfaring fra Aker og har opplevd på kroppen hva man
har bruk for. Det er en stor fordel for oss når vi skal lage nye produkter. Det er viktig, tidlig i utviklingsfasen, å skjønne hva kundene er ute
etter, noe som er lettere når en har den samme erfaringen som de
har, forteller sønnen Håvard Christian.
Foruten å delta i det tradisjonelle seilmakerarbeidet er han mye ute
på messer for å treffe potensielle kunder.
- Det er viktig å være til stede på de rette plassene og vi opplever at
verden blir mindre og mindre med hensyn til hvor kundene befinner seg,
sier Mathiesen junior, og henviser til produktene de leverer til Nigeria.
Familien Mathiesen har vært seilmakere i generasjoner. Med sans
for kvalitet og respekt for håndverksfaget har de videreutviklet
Stavangers rike seilmakertradisjoner, og ikke minst lært opp de andre
seilmakerne i byen.
- Jeg tror nesten at jeg har lært opp alle seilmakerne i byen her. Her
har de gått i lære og når de har vært klare for det har de startet for
seg selv. En kan mene mye om det, men en trøst er jo at de har lært
faget på en god måte. Det er litt for enkelt å starte opp som seilmaker. En trenger egentlig bare en symaskin og et egnet lokale så er
man i gang, men det er jo litt mer enn det som kreves for å lage gode
produkter, avslutter Håvard Kristian Mathiesen.
FORD – 5 ÅRS
NORGESGARANTI
En ultra-effektiv lavutslippstransport. Og en landseiler.
Kjør den nyeste Ford Transit med en ultra-effektiv, lavutslipps DURATORQ DIESEL motor, og utnytt til fulle Ford Auto-Start-Stopp, Avansert
Batteriladesystem og Smart Regenerativ Lading. Tre teknologier som
tilsammen gir betydelig drivstoffbesparing. Nye Transit. Velkommen
om bord.
NYE FORD TRANSIT FRA 0,67/MIL*
*Gjelder Transit 280S ECOnetic. CO2-utslipp 178 g/km.
ford.no
Gjesteskribent
Av Hanne Opsahl, Norges Autoriserte
Regnskapsføreres Forening (NARF)
Foto: NARF
Tips til god bilagshåndtering
Så mange som 310 000 norske virksomheter har satt ut hele eller deler av regnskapsfunksjo­
nen sin til ekstern, autorisert regnskapsfører. For at regnskapsfører skal kunne føre et riktig
regnskap og sikre at skatter og avgifter blir rett, er han/hun avhengig av å få fullstendig og
korrekt grunnlagsmateriale fra kunden. Gode rutiner og bilagsorden er nøkkelfaktorer, enten
du bruker ekstern regnskapsfører eller ikke.
Denne artikkelen tar sikte på å gi noen nyttige og praktiske råd om
hvordan du kan organisere kontorarbeid og rutiner for å legge til rette
for effektiv og riktig regnskapsføring. Med ”orden i sysakene” vil du
ikke bare spare penger til regnskapsføring, men også bli i stand til å
betjene kundene dine bedre og skape tillit hos forretningsforbindelser, bankforbindelse og offentlige myndigheter.
Ikke bland næringsvirksomhetens økonomi og privat økonomi
Det kan både være kostbart og tidkrevende å rydde opp i en økonomi
der virksomhetens økonomi og privatøkonomien er blandet sammen.
Derfor er det viktig med et systematisk skille:
1. Opprett egen bankkonto for næringsvirksomheten. Betal alle
utgifter i næringen med midler fra næringsvirksomheten. Ikke bruk din
private konto.
2. Ta ut penger fra virksomheten til privat bruk i større beløp én til to
ganger i måneden. Lag et skriftlig notat på hvordan dette skal gjøres.
Er virksomheten organisert som aksjeselskap skal du ta ut penger
som lønn, i samsvar med en skriftlig arbeidsavtale.
3. Sørg for å lage bilag på egne uttak og innskudd i næringsvirksomheten. Slike interne bilag skal inneholde de samme minimumsopplysningene som annen dokumentasjon, bl.a. angivelse av partene,
beløp, mengde og datoer.
12
mestern 4 • 2011
Kontantbeholdningen
Gode rutiner for behandling og dokumentasjon av kontanter er med
på å sikre at penger ikke blir borte, og at du på en tillitvekkende måte
kan redegjøre for inntekten din til skatte- og avgiftsmyndighetene.
1. Dersom du har kontantsalg er det et godt råd å bruke to kontantkasser. En ”omsetningskasse” der du har dagens kontantomsetning
(se neste punkt om kontantsalg), og en ”fastkasse” som du bruker
til å betale regninger o.l. Fastkassen kan f.eks. være på 5 000
kroner, og det skal da alltid ligge kontanter eller betalte regninger
for til sammen 5 000 kroner i kassen. Hvor stort beløp det er behov
for å ha i fastkassen vil avhenge av hvor mye som kjøpes kontant.
Fastkassen må minimum gjøres opp for hver regnskapsperiode slik at
bilagene blir sendt til regnskapsføring i riktig periode. Når kontantkassen gjøres opp og bilagene leveres tar man ut penger fra banken
slik at man igjen har det faste beløpet i fastkassen. Uttakskvittering
og regninger legges sammen med andre bilag som skal regnskapsføres.
2. Virksomheter som har kontantsalg er som hovedregel pliktige
til å registrere salget på kassaapparat med en gang salget skjer.
Som kontantsalg regnes også betaling med bank-/betalingskort.
Kassaapparatet må oppfylle nærmere angitte krav, bl.a. må det kunne
skrive ut kvittering og ha sladrerull. En håndholdt bankterminal vil for
eksempel ikke være tilfredsstillende.
Kontantbeholdningen i kassen skal telles opp ved dagens slutt og
sammenholdes mot det salget som er registrert på kasseapparatet
(”z-rapporten”). Den daglige avstemmingen skal dateres og det skal
fremgå hvem som har talt opp kassen. Opptellingen sammen med
”z-rapporten” fra kassaapparatet legges sammen med andre bilag
som skal regnskapsføres.
3. Også andre kontante inn- og utbetalinger enn kontantomsetning skal registreres daglig (unntatt fastkasse, se ovenfor). Slike
inn- og utbetalinger kan være uttak til privat forbruk, betaling til en
leverandør, tilbakebetaling av penger du har lånt til en ansatt osv.
I slike tilfeller kan for eksempel en kassadagbok benyttes, hvor alle
kontante inn- og utbetalinger noteres. Kassadagboken for perioden
legges også sammen med andre bilag som skal regnskapsføres
4. Sørg for at du også har bilag på inn- og utbetalinger i tillegg til
omsetningen. Hvis transaksjonen er slik at du ikke mottar bilag, skriv
da et internbilag, forklar hva beløpet gjelder og notér ned opplysninger som er viktige for regnskapsføringen (minimum hvem som
betaler, mottaker av betalingen, dato og beløp).
5. En ny regel som er viktig å være oppmerksom på er at nærings­
drivende mister skatte- og avgiftsmessig fradragsrett dersom betaling
skjer med kontanter og beløpet er høyere enn 10 000 kroner.
Beløpsgrensen gjelder både enkeltvise kjøp og når flere betalinger
gjelder samme leveranse, tjeneste, kontrakt o.l. Et godt råd er derfor
å etablere rutiner for at alle innkjøp betales via bank, kredittkortselskap eller annet foretak med rett til å drive betalingsformidling.
Ha oversikt over bilagene
Bilagene er grunnlaget for regnskapsføringen. Det er viktig at alle
bilag blir tatt hånd om slik at alle transaksjoner blir regnskapsført og
dokumentert. En måte å ordne og klargjøre bilagene for regnskaps-
føring er å sette dem fortløpende i en perm, sortert etter en fast
inndeling – for eksempel:
Bilagstype
Sortering
Inngående fakturaer (kjøp)
Etter dato og alfabet
Utg. fakturaer/inntektsdok.(salg)
I nr.rekkefølge, jf nr.
på faktura
Bankbilag (ved flere bankkonti, sorter bankbilagene etter hver konto)
Etter dato
Kassabilag
Etter dato
Av hensyn til periodisering mellom perioder/år:
a) Oversikt over mottatte varer/tjenester
hvor faktura ennå ikke er mottatt
b) Oversikt over leverte varer/tjenester hvor
faktura ennå ikke er skrevet
Etter dato
Diversebilag (korreksjoner etc)
Etter dato
Rask fakturering er lønnsomt
For varer og tjenester som leveres på kreditt er hovedregelen at
salgsdokument (faktura) skal utstedes senest en måned etter
levering. Det beste vil likevel være at salgsdokumentet skrives ut
så snart som mulig etter levering, og aller best samme dag. På
denne måten har du større sikkerhet for at alt salg blir fakturert og
regnskapsført, i tillegg til at du vil kunne få inn pengene tidligere.
Bokføringsforskriften har regler for hva et salgsdokument må inneholde.
mestern 4 • 2011
13
Gjesteskribent
Behandle utgiftsbilagene som verdipapir
For at du skal kunne trekke fra kostnader på ligningen, samt gjøre
fradrag for inngående merverdiavgift, må du legge fram tilstrekkelig
dokumentasjon på kjøpsutgiftene. Kjøpsdokumentasjonen er derfor
et verdipapir. En faktura på 12 500 kroner kan gi rett til fradrag på 2
500 kroner i merverdiavgift og minst 2 800 kroner i skatt. Til sammen
vil denne fakturaen være verdt over 5 000 kroner og bør behandles
deretter.
Som kjøper er du i utgangspunktet avhengig av den dokumentasjon
som mottas fra selger. Du er likevel gitt et selvstendig ansvar for å se
til at kjøpsdokumentasjonen inneholder tilstrekkelige opplysninger.
Dette er viktig for å få skattemessig fradrag for kostnaden og fradrag
for den inngående merverdiavgiften. Kjøpsdokumentasjonen er også
selgers salgsdokumentasjon, og kjøpers navn samt adresse eller
organisasjonsnummer må være med. Ved kontantkjøp fra detaljist er
det likevel ikke nødvendig at selger oppgir kjøper hvis kjøpesummen
er lavere enn 1 000 kroner inkludert merverdiavgift, og varen eller
tjenesten ikke er beregnet for videresalg eller som direkte innsatsfaktor i produksjon eller tjenesteleveranse hos kjøperen. Hvis kjøper
ikke er oppgitt på bilaget, må kjøperen påføre formålet for varen eller
tjenesten, og dokumentasjonen skal dateres og signeres. Har en
ansatt i virksomheten lagt ut for et kjøp, gjelder ikke beløpsgrensen
på 1 000 kroner. I slike tilfeller må den ansatte dokumentere kjøpet
og forklare formålet. Dokumentasjonen må dateres og signeres. Som
en forstår er det relativt intrikate regler for når kjøper skal oppgis
på kjøpsdokumentasjonen når kjøpet betales kontant. For å unngå
mangler kan det derfor være en god regel å alltid sørge for at selger
påfører kjøpers navn, samt stempler og signerer dokumentasjonen.
Et annet tiltak er å begrense omfanget av kontante kjøp så mye som
mulig. Ved kredittkjøp vil du både få en faktura som dokumenterer
utgiften, og du vil utsette betalingen.
telles opp og grupperes. Varetellingslisten skal inneholde opplysninger om varens art, kvantum og verdi for hver enkelt vare, samt total
verdi av varelageret (sum). Varelageret bør kunne spesifiseres på
varegrupper. Varer som er fritatt for merverdiavgift skal kunne skilles
ut og vises som egen gruppe. Ukurante varer skal også vises som
egen gruppe. Dokumentasjonen skal være ordentlig og oversiktlig.
Dersom manuelle lister benyttes, skal de være nummerert før tellingen foretas. Dokumentasjonen skal være datert og det skal fremgå
hvem som har foretatt opptellingen.
Prosjektregnskap og timeregistrering
For enkelte bransjer gjelder særlige krav. Relevant å nevne her
er kravet om prosjektregnskap for bygg- og anleggsoppdrag med
anbudspris eller anslått omsetningsverdi over 300 000 kroner
eksklusive merverdiavgift. Et prosjektregnskap er en oppstilling over
inntekter og kostnader per oppdrag. For å oppfylle dette må den
som regnskapsfører få oversikt over hvilke prosjekter som til enhver
tid er pågående, og bilagene må være merket med hvilke prosjekt de
vedrører. Prosjektregnskap er en god måte å holde oversikten over
lønnsomheten i et prosjekt. Det må derfor sterkt vurderes å føre
prosjektregnskap også for oppdrag under den beløpsgrensen som
utløser plikt.
Bygg- og anleggsvirksomhet er også underlagt krav om å dokumentere utførte timer for hver eier og ansatt, unntatt eiere og ansatte
som kun utfører interne administrative oppgaver. Timene skal
spesifiseres per dag fordelt på intern tid og på de enkelte kunder/
oppdrag. Bestemmelsene gjelder også i tilfeller hvor det er avtalt fast
pris. Timeregistreringen kan føres på manuelle lister, men det kan
fort lønne seg å anskaffe et timeregistreringssystem for å håndtere
timeregistreringen.
Avsluttende kommentarer
Dersom kjøpsdokumentasjonen du mottar er uriktig eller mangelfull,
må du som kjøper kreve at selger utsteder ny dokumentasjon. Hvis
dette likevel ikke lar seg gjøre, f eks ved kjøp i utlandet, må du selv
sannsynliggjøre at utgiften er en reell kostnad for virksomheten.
Varetellingslister
Varetellingslister skal utarbeides hvert år. Beholdningen av varer må
14
mestern 4 • 2011
Det er mye å sette seg inn i og holde styr på for den som driver
næring; denne artikkelen tar bare for seg noe av det. Ved å benytte
en ekstern autorisert regnskapsfører får du tilgang til den nødvendige
regnskapsekspertisen, og du får trygghet for at regnskapet blir ført i
henhold til gjeldende lover og regler. I tillegg kan du som næringsdrivende konsentrere deg om din kjernevirksomhet, i stedet for å bruke
unødig mye tid og ressurser på regnskapsarbeidet.
PLASS, KOMFORT OG SMARTE LØSNINGER
RENAULT VAREBILER
NÅ INKLUDERT SERVICE OG
VEDLIKEHOLDSAVTALE
kr
1p3r. 95,mnd*
RENAULT KANGOO
Lastevolum 3 og 4m3
GRAND CONFORT INNHOLD
kr
2p3r. 95,-
kr
mnd*
mnd*
RENAULT TRAFIC
Lastevolum fra 5-8m3
3p1r. 95,-
RENAULT MASTER
Lastevolum fra 8-15m3
GRAND CONFORT INNHOLD
GRAND CONFORT INNHOLD
• Klimaanlegg
• Rattbetjent radio/CD
• Skyvedør høyre side med vindu
• Midtarmlene med oppbevaringsrom mellom
forsetene
• Elektrisk justerbare sidespeil
• Elektrisk vindusheiser foran med
impulsfunksjon på førersiden
• Komplette vinterhjul
• Klimaanlegg med tilleggsvarmer
• ESP
• Rattbetjent radio/CD spiller med Bluetooth og MP3
• Kjørecomputer
• Tilhengerfeste
• Skyvedør høyre side med vindu
• Gulvbeskyttelse i varerom
• 2.0 dCi 115 hk
• Komplette vinterhjul
• Klimaanlegg med pollenfilter
• ESP
• Radio/CD spiller og MP3
• Integrert TOMTOM navigasjon
• Tilhengerfeste
• Ryggesensor
• Skyvedør venstre og høyre side
• Tregulv i varerom
• Passasjersete med oppbevaringsrom
• Nedfellbart passasjersete med koppholder
og vribar PC-plate
• Komplette vinterhjul
*Forskuddsleie kr 34.900,- eks. mva
*Forskuddsleie kr 34.900,- eks. mva
*Forskuddsleie kr 34.900,- eks. mva
Forskuddsleie inkluderer termingebyr. Etabl. gebyr kr 3990,kommer i tillegg. Nominell rente 4,4 %. Kjørelengde 3 år/60.000 km.
Pris fra kr 139.482,- (eks. service/vedlikeholdsavtale og vinterhjul)
Alle priser eks. mva., men inkl. frakt og levering Oslo.
Forskuddsleie inkluderer termingebyr. Etabl. gebyr kr 3990,- kommer i
tillegg. Nominell rente 4,4 %. Kjørelengde 3 år/60.000 km.
Pris fra kr 238.193,- (eks. service/vedlikeholdsavtale og vinterhjul)
Alle priser eks. mva., men inkl. frakt og levering Oslo.
Forskuddsleie inkluderer termingebyr. Etabl. gebyr kr 3990,- kommer i
tillegg. Nominell rente 4,4 %. Kjørelengde 3 år/60.000 km.
Pris fra kr 276.290,- (eks. service/vedlikeholdsavtale og vinterhjul)
Alle priser eks. mva., men inkl. frakt og levering Oslo.
Drivstoff forbruk blandet kjøring, fra 0,49l/mil til 0,81l/mil og CO2-utslipp fra 130 til 214 g/km (gjelder alle bilene). Alle priser er inkl. frakt og levering Oslo, men eks. mva.
Avbildet modeller kan ha avvikende farge og utstyrsnivå fra pristilbud.
Motor Forum OSLO:
Østre Akerv 62, 0581 Oslo
tlf. 23 05 36 00
ÅPNINGSTIDER:
Man.-fre. 9-17, tors. 9-19, lør. 10-14.
www.motorforum.no
Til kamp
mot ulovlig bruk av mestermerke
og mestertittel
Tekst: Roger Nyborg
Denne høsten har Mesterbrev intensivert arbeidet med å bekjempe ulovlig bruk av mester­
merket og mestertittelen. I den forbindelse sender vi ut brev til bransjene og de ulike laugene
med en oppfordring om å hjelpe til i kampen.
opprettholde mesternes gode renommé som seriøse og kvalifiserte
yrkesutøvere, og få stoppet flest mulig av de som misbruker tittelen
og merket.
Reglene er klare med hensyn til bruken av merke og tittel. En bedrift
kan markedsføre seg som mesterbedrift og bruke mestermerke og
-tittel dersom eier eller faglig leder har gyldig mesterbrev, og mesteren har knyttet sitt mesterbrev til bedriften. Et gyldig mesterbrev betyr
blant annet at årsavgiften er betalt for inneværende år.
Hvordan arbeider vi med misbruksaker
Målsetningen med samarbeidet med laug og bransjeforeninger er å
En endring i mesterbrevloven gjør at bedrifter som misbruker mestermerket eller mestertittelen kan pålegges å betale et overtredelsesge-
16
mestern 4 • 2011
HUSK riktig
firmatilknytning!
Mesterbrev har intensivert sitt arbeid mot
misbruk av mestertittel og mestermerket.
I den forbindelse er det viktig at mestere
følger opp sitt ansvar med hensyn til å knytte
mestertittelen sin til riktig firma. Reglene
er nemlig slik at om et foretak skal kunne
markeds­føre seg som mesterbedrift er det
påkrevd at en mester har knyttet mester­
brevet sitt til foretaket.
Som mester er det viktig å gjøre seg kjent med og handle etter punktene nedenfor om du ønsker å bruke tittelen din i markedsføringen av
firmaet du arbeider i.
byr. Gebyret er på kr 5 000, kr 10 000 og kr 15 000 for henholdsvis
1., 2. og 3. gangs overtredelse, jfr. mesterbrevloven § 1 fjerde ledd
og mesterbrevforskriften § 6. I siste instans kan ulovlig bruk føre til
politianmeldelse. I arbeidet med innkreving av gebyr samarbeider
mesterbrev med Statens innkrevingssentral.
Mesterbrevnemnda avklarer om det foreligger ulovlig bruk av merke
eller tittel, og gir bedriften anledning til å rette opp eventuelle feil.
Ved fortsatt ulovlig bruk gjøres vedtak om ileggelse av overtredelsesgebyr. Etter klagefristens utløp oversendes saken Statens innkrevingssentral for innkreving av gebyret.
■ Ha alltid oppdatert firmatilknytning, slik at forbruker finner deg
og ditt firma i Mesterregisteret. Ingen eller manglende oppdatert
firmatilknytning er ofte skyld i misbrukssaker - er firmatilknytningen
din oppdatert slipper du dette.
■ Et foretak kan bruke mestertittel og mestermerket hvis foretakets
faglige leder har gyldig mesterbrev og er fast ansatt i minst 50 % stilling. Gyldig mesterbrev vil si at man har fått innvilget mesterbrev i et
mesterfag, og at årsavgiften for inneværende år er betalt.
For innehaver av et enkeltpersonforetak eller deltaker i et ansvarlig
selskap, er forutsetningen at vedkommende kan fungere som faglig
leder i minst 50 % stilling på samme måte som en fast ansatt faglig
leder.
■ En mester kan kun knytte sitt mesterbrev til ett foretak/organisasjonsnummer.
■ Hvis en mester dør eller blir umyndiggjort, kan foretaket søke
Mesterbrev om å få bruke mestertittel og mestermerke i inntil ett år.
Dette må gjøres skriftlig til Mesterbrev.
■ Du kan kun markedsføre deg som mester i det faget du har fått
tildelt mesterbrev. Jobber du i et foretak som driver innen flere fag,
feks. tømrer, rørlegger og blikkenslager, må det fremgå i markedsføringen hvilket fag foretaket har en mester ansatt i.
■ Firmatilknytning skal skje skriftlig via mesterbrev.no, e-post, vanlig
post eller ved å sende inn skjemaet bak i bladet. Hvis du ønsker å
fjerne en firmatilknytning, kan du gjøre det enkelt med en epost til
oss. Spørsmål angående firmatilknytning og bruk av mestertittel og
mesterlogo kan rettes til [email protected].
NB! Husk å melde fra til firmaet i god tid før du slutter om at bruk av
mestertittel og -logo må opphøre hvis ikke andre mestere er ansatt i
firmaet.
mestern 4 • 2011
17
Gjesteskribent
Av Pia Kleppe Marken
Regiondirektør ved Forbrukerrådet i Bergen
www.forbrukerportalen.no
Foto: CF Wesenberg/Kolonihaven.no
Hjelp, kunden klager!
Som håndverker hender det dessverre noen ganger at man får kunder som ikke er fornøyde.
Som regel ønsker man jo som proffesjonell aktør å ordne opp, men av og til låser sitasjonen
seg og det oppstår en tvist mellom partene. Hva gjør man da?
De fleste vet at Forbrukerrådet jobber for å skape en bedre forbrukerhverdag. Vi arbeider politisk med å uttale oss på vegne av
forbrukerne og er landets største gratis, juridiske tjeneste. Det er vi
ved å daglig gjøre forbrukeren (og ofte næringslivet også) kjent med
rettighetene og pliktene sine gjennom uttalelser i pressen, på
www.forbrukerportalen.no og gjennom råd og veileding på forbrukertelefonen 03737.
Det som kanskje ikke er like kjent er at Forbrukerrådet også har en
lovpålagt oppgave som nøytral megler i enkeltsaker. Blant annet i
saker som faller inn under håndverkertjenesteloven, som gjelder
mellom en forbruker og en profesjonell håndverker.
Klarer ikke Forbrukerrådet å megle frem en minnelig løsning kan
saken klages videre til Forbrukertvistutvalget. Dette utvalget kan
komme med et vedtak som gjelder som dom, med mindre saken
går videre i rettsystemet.
18
mestern 4 • 2011
Ikke alle håndverkersaker faller inn under håndverkertjenesteloven,
for eksempel oppføring av ny bolig. Her har Forbrukerrådet i samarbeid med bransjen opprettet boligtvistnemnda.
Saksgangen i en forbrukersak
Forbrukertvistloven sier at hvis en sak skal behandles i Forbrukertvist­
utvalget, skal Forbrukerrådet megle i saken og innhente alle nødvendige opplysinger som skal til for at utvalget kan fatte en avgjørelse.
Ofte starter en sak ved at en forbruker eller håndverker ringer til
forbrukertelefonen 03737 for å spørre om hvilke plikter og rettigheter
som gjelder i en bestemt sak. På 03737 sitter rådgivere som ofte har
god kunnskap om håndverkersaker gjennom megling i forbrukertvister. Innringeren får informasjon om hvilke rettigheter og plikter som
gjelder, om man eventuelt har en god sak eller ikke og om hvordan
vedkommende bør gå frem for å komme et skritt videre mot løsning.
Vi tar aldri stilling i slike saker, men opptrer som nøytrale rådgivere.
Nøytraliteten er et viktig prinsipp som følger videre i meglingen.
Hva gjør jeg?
Hvis vårt råd ikke førte til at saken løste seg kan forbrukeren be om
at saken skal megles av oss. Det er et krav at forbrukeren selv har
forsøkt å løse saken. Vi har utarbeidet et eget klageskjema for dette
som vi ber klageren om å fylle ut. Forbrukere kan også besøke oss
på et av våre ti regionkontor og få hjelp til utfylling. Sakene vil bli
meglet på det regionkontoret hvor klageren hører hjemme. Per i dag
er det kun forbrukeren og ikke den næringsdrivende som kan be om
at saken tas opp til behandling og megling i Forbrukerrådet.
Begge parter skal bli hørt!
Når forbrukeren har sendt inn klagesaken til oss starter vi meglingen
ved å sende et standardbrev til håndverkeren det blir klaget på. I
brevet opplyser vi om vår megling og klagesaksgang, samt legger
ved alle opplysningene vi har fått fra forbrukeren om saken, og vi ber
håndverkeren om å komme med sin versjon. Ved siden av nøytralitet
er muligheten til å si i mot, et viktig prinsipp i meglingen vår. Dette
er grunnen til at man får en skriftlig henvendelse med alle opplysningene vi har i saken fra oss først. Deretter kan saken behandles
muntlig dersom det er ønskelig. Det betyr at håndverkeren kan ringe
inn til saksbehandleren og gi sin versjon av saken i stedet for å skrive
brev. Noen ganger vil det være behov for skriftlig dokumentasjon men
da vil skasbehandleren forklare hva som skal til og hva håndverkeren
trenger å gjøre.
Når vi får informasjon fra håndverkeren vil vi, om det er mulig, komme
med et forslag til løsning basert på gjeldende rett. Rettspraksis i
lignende saker, dvs vedtak fra Forbrukertvistutvalget og domstolene
vil være en rettesnor for å få til en løsning begge parter kan leve med.
Sakkyndig rapport ved uenighet
Ofte er det uenighet om arbeidet er utført håndverksmessig eller
ikke. Da ber vi forbrukeren om å skaffe en sakkyndig som kan se på
arbeidet og skrive en rapport. Forbrukerrådet har ingen kompetanse
på de tekniske sidene av arbeidet, kun det juridiske, om ikke feilene
er åpenbare. Den sakkyndige bør være en faglært håndverker, og
ofte kan laugene stille med folk.
Kan ikke forbrukeren skaffe en rapport som støtter forbrukerens
syn vil vi avslutte saken og be han eller hun om å gå videre til
Forbrukertvistutvalget for en endelig løsning. De vil ta endelig stilling
til om bevisene er gode nok for en avgjørelse. Det samme gjør vi
hvis forbrukeren og/eller håndverkeren ikke godtar vårt forslag til
minnelig løsning.
Slik løser vi omtrent 4000 saker i året ved våre 10 regionskontor.
Saker som ellers hadde forblitt uløste, eller kostet samfunnet, håndverkere og forbrukere mye i domstol- og advokatutgifter.
I neste utgave vil jeg gi dere innblikk i konkrete, men typiske klage­
saker på håndtverkertjenester.
mestern 4 • 2011
19
Verdt å vite
Ønsker råd fra
næringslivet om forenkling
Statsrådene Trond Giske, Liv Signe Navarsete og Sigbjørn Johnsen lanserte medio oktober regjeringens
nye nettsted om forenkling www.enklereregler.no. Her inviteres næringslivet til å komme med forslag
til forenklingstiltak.
Tekst: Roger Nyborg
Enklereregler.no er et ledd i regjeringens forenklingsarbeid for
næringslivet. På nettsiden kan næringslivet, næringslivsorganisasjonene og andre på en enkel måte gi sine innspill til hvordan regler,
rapporteringskrav og informasjon bør gjøres enklere og bedre. - Regjeringen vil at bedriftene
skal bruke mest mulig av tiden sin
på å drive næringsvirksomhet og
minst mulig tid på administrative
oppgaver for å etterleve lover og
forskrifter. Vi trenger næringslivets
innsikt og erfaringer for å forenkle
lover og regler for norske bedrifter,
sa nærings- og handelsminister
Trond Giske ved lanseringen av
nettstedet.
I august lanserte Giske et mål om
å redusere næringslivets administrative kostnader med 10 milliarder
kroner innen utgangen av 2015.
Regjeringen arbeider nå med
konkrete planer og tiltak for å nå
målet, og innspillene som mottas
på enklereregler.no vil være viktige
i dette arbeidet.
- Norge trenger gründere. Ikke
minst trenger vi gründere som lykkes med å utvikle selskapet sitt og
bidrar med nye arbeidsplasser i hele landet. Da er forenklingsarbeid
viktig for å gjøre det lettere for gründere og etablert næringsliv,
påpekte kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete.
Finansminister Sigbjørn Johnsen mener at de næringsdrivende har et
ikke ubetydelig administrativt arbeid på skatte- og avgiftsområdet.
- Derfor er det viktig å legge forholdene best mulig til rette for
at de kan løse sine oppgaver uten unødige administrative byrder.
Det er allerede gjort mye for å gjøre dette arbeidet enklere, men vi
skal gjøre mer, og det skjer best i samarbeid med næringslivet, sa
Johnsen.
Nettsiden enklereregler.no legger
vekt på tre områder:
Enklere regler: I et moderne samfunn vil det alltid være nødvendig
med reguleringer og krav til næringslivet. Målet er at det skal bli bedre
samsvar mellom kravene som stilles
til næringslivet og den nytten reguleringen gir samfunnet. På nettstedet
kan næringsdrivende gi innspill
om uforholdsmessig tyngende og
kompliserte regler. Enklere rapportering: Man må hele
tiden vurdere om rutinene for
innrapportering kan gjøres enklere
og mindre tidkrevende. All form
for dobbeltkommunikasjon mellom
brukere og offentlige etater skal
reduseres. I mange tilfeller kan det
offentlige ikke lempe på kravet om
innrapportering. Det vil likevel være
tids- og kostnadsbesparende for næringslivet dersom selve gjennomføringen av rapporteringen gjøres enklest mulig.
Bedre informasjon: Godt tilrettelagte skjemaer og veiledninger hindrer misforståelser, feil og unødig tidsbruk i bedriftene. Det er nyttig
å få innspill til områder hvor næringsdrivende ser at det er behov for
mer informasjon eller at veiledningen kan gjøres bedre eller med nye
metoder.
Kampanje mot
svart økonomi
Tekst: Roger Nyborg
20
mestern 4 • 2011
Omskolerte seg
og ble mester
Etter 15 år i jobben som utøvende maler ble
Sonja Pedersen syk og måtte omskoleres. Hun
valgte å omskolere seg til byggtekniker på fag­
skolen i Oslo, en toårig utdannelse som hun var
ferdig med i våres. Med svennebrev i malerfaget
og godkjente fag fra teknisk fagskole fikk hun i
september tildelt mesterbrev i malerfaget.
Tekst: Roger Nyborg
Sonja Pedersens nye hverdag. Foto privat.
- Jeg er stolt av å ha oppnådd mestertittelen og samtidig har blitt
byggtekniker. Foreløpig jobber jeg som assisterende prosjektleder på
Eiendomsavdelingen på Ullevål sykehus, og målet er en allsidig jobb
som prosjektleder hvor jeg kan bruke mye av det jeg har lært, f.eks.
det å bruke riktige produkter og materialer, forteller Pedersen.
stolte over at jeg har klart denne utdanningen, forteller den nye
mesteren.
Hvorfor valgte du maleryrket i første omgang?
- Grunnen til at jeg valgte maleryrket var en tilfeldighet. På slutten av
80-tallet var det mye arbeidsledighet, og istedenfor å gå på arbeidsledighetstrygd begynte jeg på noe som het KAJA prosjekt. Bydel 4 i
Oslo satte arbeidsledig ungdom i gang med oppussing av barnehager
og eldresentre i bydelen. Vi fikk lønn, og interessen for malerfaget ble
lagt. Etter sveisekurs og fødsel, fant jeg en annonse i Aftenposten
hvor de søkte etter lærlinger i malerfaget. Jeg søkte og fikk tildelt
læreplass på Aker sykehus. Der ble jeg også etter læretiden.
Hvordan opplever du at mestertittelen blir mottatt?
- Jeg oppfatter at med mestertittelen, så er man mer troverdig som
håndverker. Videre har kollegaer og venner/familie vært positive og
Hvilke råd vil du gi andre som vurderer å gå hele veien til å bli
mester?
- Skal jeg gi råd til andre svenner, så vil det bli; ”gjør det, bli mester”.
Det er veldig positivt med alt man lærer i utdanningen.
Regnskapsanalyse er for eksempel et område det er kjekt å vite litt
om. Samtidig er kunnskap om ledelse og markedsføring viktige elementer å kunne. Skal jeg trekke frem noe fra utdanningen er det prosjektoppgaven. Det var en fin opplevelse å jobbe med den 3 måneder
lange prosjektoppgaven, og det teamarbeidet som fulgte med i prosjektet. Dette er et viktig element med hensyn til å få gode kontakter
for framtiden. Alt i alt anbefaler jeg mesterutdanningen, som gir rett
til å bruke mestertittelen og mestermerket, på det sterkeste. Man må
arbeide hardt for denne tittelen, men det er så utrolig godt å få eksamenskarakterene hvor man har bestått, avslutter malermester og
byggtekniker Sonja Pedersen.
Hvert år taper det offentlige titalls milliarder kroner i inntekter som en direkte følge av svart arbeid og
svart økonomi. I Skatteetatens siste undersøkelser oppgir hver femte nordmann at de har kjøpt svarte
tjenester i løpet av de siste to år. Nå settes kampanjen ”handle hvitt - det lønner seg å vite” i gang.
Undersøkelsene viser også at det som etterspørres av forbrukerne for å
handle riktig, er enklere regler. Disse reglene finnes, men er lite kjent.
- Gjennom kampanjen ”handle hvitt - det lønner seg å vite” ønsker vi
å komme ut med informasjon om forenklede regler, samtidig som vi vil
hjelpe potensielle kjøpere til å velge seriøse leverandører, forteller skattedirektør Svein R. Kristensen.
Kampanjen gjennomføres i regi av alliansen Samarbeid mot svart
økonomi, et samarbeid mellom KS, LO, NHO, Unio, YS og Skatteetaten.
Hovedidéen er at vi gjennom nettverket til disse organisasjonene skal
få det enkelte medlem til å reflektere rundt svart arbeid og velge å
”handle hvitt”. I statsbudsjettet for 2011 fikk kampanjen egne midler til
å forsterke dette budskapet i det offentlige rom. Les mer om dette på
www.handlehvitt.no.
Partene i alliansen er enige om å benytte alle sine nettverk for å få
medlemmene sine i tale. I denne sammenheng har vi et ønske om å
gjøre alle statsansatte oppmerksom på innholdet i kampanjen. Vi har
laget to forslag til artikler som kan benyttes i den enkelte etats intranett,
og et ”lynkurs” som oppsummerer innholdet i kampanjen i løpet av tre
minutter, www.handlehvitt.no/lynkurs, forteller Kristensen.
mestern 4 • 2011
21
Verdt å vite
Mesterbrev i det gode selskap
29.-30. september ble LOs utdanningskonferanse avholdt på Sørmarka i Akershus. Sammen med
blant andre kunnskapsminister Kristin Halvorsen og nærings- og handelsminister Trond Giske var
leder i Mesterbrevnemnda Oddbjørg A. Starrfelt invitert til å holde innlegg.
Tekst og foto: Roger Nyborg
Nærings- og handelsminister Trond Giske trakk frem at utdanning,
kunnskap, forskning og kompetanse er nøkkelen til Norges økonomiske suksess. – Suksessen skyldes at vår kompetanse, teknologi og
innovasjoner har hjulpet oss å utnytte naturressursene på en best
mulig måte. Vi har den fagkunnskapen som er relevant for de opp­
gaver som skal løses, sa Giske.
-I kunnskapssamfunnet er det viktig å få påfyll av kunnskap som til
enhver tid er relevant. Det gir en stor effekt når alle heves opp ett
eller flere nivåer med hensyn til kompetanse, sa Giske.
Leder i Mesterbrevnemnda Oddbjørg Starrfelt trakk spesielt fram ordningens lange tradisjoner der arbeidsplassen er et viktig lærested.
- Mesterbrevordningen bygger på lange tradisjoner med læring i
bedrift, se bare på veien til å bli en mester. Han går fra lærling til
svenn og tilslutt mester. Mesterutdanningen er et tilbud for voksne
yrkesfaglærte med fag- eller svennebrev som ønsker å utdanne seg
videre, mens de sam­tidig står i jobb. Utdanningen er et viktig og godt
tilbud til de som ønsker å utdanne seg videre i faget sitt og ikke vekk
fra det, sa Starrfelt i sitt innlegg.
videreutdanningstilbud som vil komme på plass etterhvert.
Mesterutdanningen utvikles alltid i nært samarbeid med partene på
bransjenivå. Et samarbeid Mesterbrev ønsker å intensivere i årene
som kommer.
Ny utdanningsmodell - nye muligheter
Mesterregisterets potensial
Daglig leder i Mesterbrevnemdas sekreteriat, Hilde Brodahl, som også
deltok på konferansen, peker på at Mesterbrevnemnda nå har vedtatt
en ny utdanningsmodell som er mer fleksibel og modulbasert for i
enda større grad å tilpasse seg de ulike fagenes behov.
- Vi ønsker å ta vare på mesterutdanningens særpreg og kvalitet, men
det er behov for en videreutvikling av utdanningen for å møte bransjenes kompetansebehov også i framtiden. Obligatorisk mesterutdanning vil heretter være delt i tre, der organisasjon og ledelse,
markedsføringsledelse og økonomistyring er en del og faglig ledelse
en annen del. Det nye er at det i del tre åpnes for fordypning i lærefaget. Mesterutdanningen for det enkelte lærefag kan bestå av både
obligatoriske og valgfrie moduler. I den nye modellen er det også et
Brodahl mener mesterregisteret, som er tilgjengelig via mesterbrev.no,
i framtiden vil bli enda viktigere for mesterne med hensyn til nettverk.
- Mesterregisteret kan utvikles til å bli en arena der mestere kan
utveksle erfaringer, løse faglige problemer og utvikle fagene videre.
Det har alltid vært slik at mesterne har tatt ansvar for læring og fagutvikling og mesterbrevordningen kan i framtiden rustes opp slik at vi
bistår mesterne i dette viktige arbeidet. Dette sammen med det internasjonale nettverket som bygges opp blant annet gjennom SME
Master Plus- prosjektet, viser at vår landsdekkende ordning har et
stort potensial både som næringspolitisk og kompetansepolitisk verktøy, avslutter Hilde Brodahl.
22
mestern 4 • 2011
Flere mestere og mesterfag
- Det er plass til flere mestere og mesterfag i mesterbrevordningen.
For å få til dette er det særlig viktig å gjøre mesterutdanningen mer
attraktiv for flere fag. Det må oppleves som nyttig å kvalifisere seg
som mester i flere fag enn tilfellet er i dag, forteller Brodahl.
Landsdekkende mesternettverk
Grunnleggende deler av mesterutdanningen er felles for alle mesterfag noe som skaper forståelse og kunnskap på tvers av fagene.
- Dette gir store muligheter til å danne nettverk. Mesterne kan
benytte seg av dette for eksempel når de har ansvar for større prosjekter og trenger underleverandører/samarbeidspartnere som driver
seriøst og har god fagkunnskap, sier daglig leder i Mesterbrev.
CLUB CAB CHROMIUM // MAK Raptor Antrasit 20” lettmetallfelger, Continental Cross Contact 255/50R20 dekk,
Lasteplan med bedliner, Krombøyle på lasteplan,
Krom frontbøyle med Hella Chromium ekstralys,
Kromfargede detaljer utvendig
KRAFTIG. VELUTSTYRT.
Mitsubishi L200 har styrke og egenskaper, som gjør dette til
den perfekte pickup for krevende norske veier og kjøreforhold.
L200 har inntil 178 hk/400 Nm, stabilitetskontroll, traction
control, regnsensor og cruise control. Skinnseter, oppvarmede
speil, høydejusterbart førersete, kjørecomputer, og mye mer.
L200 leveres som 2-dørs Club Cab og 4-dørs Double Cab.
TEST 2009
Mitsubishi L200 fra kr
Instyle fra kr
Chromium fra kr
Chromium HT fra kr
Inkl. mva
Ekskl. mva
268.400,-*
292.400,-*
347.400,-*
364.400,-*
227.771,-*
248.647,-*
292.647,-*
306.247,-*
DOUBLE CAB CHROMIUM HT // MAK Raptor Antrasit 20”
lettmetallfelger, Continental Cross Contact 255/50R20 dekk,
Lakkert Sports Back Top eller valgfri King Top, Lasteplan
med bedliner, Krom frontbøyle med Hella Chromium
ekstralys, Kromfargede detaljer utvendig
FOR NÆRMESTE FORHANDLER RING 23 37 61 00 *Veil pris pr. 01.04.2011 levert Drammen bilhavn. Frakt og lev. omk. til lokal forhandler tilkommer. Utstyrsdetaljer kan avvike fra standard.
Forbruk: 8,0-9,1 l/100 km variert kjøring. CO 2-utslipp: 212-240 g/km.
Verdt å vite
10 spente rørleggermestere lytter oppmerksomt til oldermann Erik Hveem i Oslo rørleggerlaug.
10 nye rørleggermestere
Torsdag 20. oktober var det duket for mesterbrevutdeling i Oslo Rørleggerlaug i Laugssalen.
Mesterbrev hadde gleden av å dele ut mesterbrev til 10 nye rørleggermestere.
Tekst og foto: Roger Nyborg
- Det er en stor glede å kunne dele ut mesterbrev i slike omgivelser
og ikke minst i et slikt livskraftig laug, sier daglig leder i Mesterbrev,
Hilde Brodahl, som sto for den høytidelige utdelingen av mesterbrevene sammen med fagsjef Arne H. Johansen i Mesterbrev.
Brodahl gratulerte de nye mesterne og påpekte at de nå gikk inn i en
ny og viktig rolle for faget.
- Det er et stort ansvar å være mester, og det gir store muligheter. Du
skal drive seriøst i faget, bidra til å utvikle faget videre og ta ansvaret
for opplæring av lærlinger. Det er på denne måten vi kan opprettholde
kvaliteten i norske håndverkstradisjoner og gi kundene det beste av
det beste, sa Brodahl.
Oslo Rørleggerlaug ønsker at de nye mesterne skal ha en verdig
ramme rundt utdelingen av mesterbrevet og har derfor laget en egen
tradisjon, der den nyutdannede rørleggermesteren står i sentrum.
her i lauget. Selv om vi til daglig er konkurrenter, så er det viktig at
vi kan møtes etter jobb med ”hevet hode” og med visshet om at vi
har vår ”sti ren”. Det å være en god kollega er noe dere som nyutdannede rørleggermestere bør ta med dere tilbake i deres daglige
virke, overfor kollegaer på arbeidsplassen og bransjen for øvrig, sa
Oldermann Erik Hveem til de nye mesterne.
At mesterbrevet står høyt i kurs syntes også på hvem som var til
stede. I tillegg til lauget og Mesterbrev, var ordfører Fabian Stang,
administrerende direktør og byggmester Øivind Utne fra Oslo
Håndverks- og Industriforening (OHIF) og nestleder i styret (OHIF)
murmester Knut Fjeld til stede og ga sine hilsener til de nye mesterne
og lauget.
Oslos ordfører Fabian Stang påpekte viktigheten av å utdanne seg til
mester og at det ble rekruttert solide fagfolk i byen.
Oldermann Erik Hveem påpekte i sin tale til de nye mesterne at det å
være en god leder godt kan ligge naturlig for hver enkelt, men det er
også noe man tilegner seg ved hjelp av mesterutdanningen.
- Men det er en ting en god leder ikke kan tilegne seg ved hjelp av
utdanningen sin, nemlig erfaring. Selv om dere i dag skal få deres
synlige bevis som utøvende mestere i rørleggerfaget, er det jo heldigvis slik at man aldri blir helt utlært. Det vil alltid være ny kunnskap
tilgjengelig, som man ønsker å tilegne seg.
Erik Hveem tror at folk flest tenker at erfaring er noe man får med
seg på veien.
- Det stemmer nok til en hvis grad, men det er flere måter å tilegne
seg erfaring på. Vi i lauget tilegner oss erfaring ved å utveksle
erfaringer på våre laugsmøter. Utveksling av erfaringer samt bygge
nettverk på tvers av bedriftene tror jeg er en av grunnene til at vi har
et såpass aktivt laug som vi har her i Oslo Rørleggerlaug, med 130
medlemmer. Det å være en god kollega vet jeg står høyt for de fleste
24
mestern 4 • 2011
Daglig leder Hilde Brodahl (t.h) og fagsjef Arne H. Johansen (midten)
fra Mesterbrev stod for den høytidelige overrekkelsen av mesterbrevet.
Her er det Arild Christopher Jahren som stolt viser fram sitt mesterbrev.
Juridiske problemstillinger
I denne spalten tar juristen opp spørsmål som ofte reiser seg når man leder
en håndverks­bedrift. Har du problemer i din bedrift, kan det hende du vil finne
svaret her. Du kan tipse juristen ved å sende epost til [email protected]
Tema:
Arbeidstaker kan kreve
redusert arbeidstid
Odd Bjørnås er bl.a. utdannet jurist. Han
har tidligere arbeidet som juridisk råd­
giver i mange år i NHO-fellesskapet, sist
i NHO Håndverk.
Mesteren i en mindre bedrift ønsker informasjon om
reglene vedrørende redusert arbeidstid for arbeidstakere.
Rettslig grunnlag
Helsemessige grunner
Bestemmelsen om redusert arbeidstid er regulert i arbeidsmiljøloven §
10-2 fjerde ledd. De som kan kreve dette, er arbeidstakere som har fylt
62 år eller som har behov for redusert arbeidstid på grunn av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner.
Slike grunner må angå arbeidstakerens egen sykdom, og legeattest
kan kreves for å dokumentere behovet.
Sosiale grunner
Det er et vilkår at reduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig
ulempe for virksomheten, slik at det må foretas en konkret avveining
av partenes interesser.
Ifølge forarbeidene til loven knytter sosiale grunner seg til forhold
hos arbeidstakerens familie, for eksempel at det er enslige foreldre,
eller at det dreier seg om andre forpliktelser i familieforhold som kan
utløse omsorgsoppgaver eller belastninger utenom det vanlige.
Arbeidsgiveren kan kreve dokumentasjon når det gjelder slike forhold.
Andre forhold vedrørende ordningen
Andre vektige velferdsgrunner
Bestemmelsen angir ikke konkret hvordan arbeidstidsreduksjonen skal
gjennomføres. Dette overlates derfor til partene å avgjøre. Lønnen
blir redusert tilsvarende reduksjonen.
Når den avtalte perioden med redusert arbeidstid er over, har
arbeidstakeren rett til å gå tilbake til tidligere arbeidstid.
Retten til redusert arbeidstid kommer også til anvendelse for arbeidstaker i ledende stilling og for arbeidstaker i særlig uavhengig stilling,
jf. § 10-12 første og andre ledd.
Det står uttrykkelig i lovbestemmelsen at slike grunner må være
vektige. I lovens forarbeider fremgår det at det tenkes spesielt på
småbarnsforeldre som ønsker mer tid til samvær med barna. Det kan
også gjelde foreldre som har betydelige problemer med få til en ordning med tilsyn av barna i arbeidstiden.
I slike tilfeller må arbeidsiveren kunne kreve dokumentasjon når det
gjelder det forhold som anføres som grunnlag for arbeidstidsreduksjon.
Partenes interesser må avveies
Uenighet om avgjørelsen
Medarbeideren har fylt 62 år
Det fremgår direkte av lovteksten at en arbeidstaker som har fylt 62
år, gis rett til redusert arbeidstid.
Uenighet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om anvendelsen av
bestemmelsene i § 10-2 fjerde ledd kan avgjøres av tvisteløsningsnemnda, jf. § 10-13 og § 17-2.
Ønsker du orden i regnskapet ditt?
POLAR regnskap as utfører alt innen regnskap, lønn, fakturering,
selvangivelser moms- og årsoppgjør. Vi legger stor vekt på høy
kvalitet og overholdelse av tidsfrister.
Vi holder til i Oslo sentrum og i Tromsø. Ta kontakt for en gjennomgang av behov og løsninger. Gjennomgangen er gratis og
uforpliktende.
Brugt. 14, 0186 OSLO • Tel: 2205 9000 • Fax: 2205 9001
E-post: [email protected] • Web: www.polarman.no
Mesterbrev
under solen
Tekst og foto: Sjur Frimand-Anda
Mellom harde undervisningsøkter er det deilig med en dypp i svømmebassenget. Det er oppvarmet og holder god temperatur hele året.
Det er tidlig i november. Gradestokken viser
25 grader og sola skinner. Perfekt vær for
sol, bad og ferie. Men Marie Neerland fra
Trondheim er ikke i Alfaz del Pi for å late seg.
Seks måneders beinhard jobbing under sy­
dens sol skal gi henne mesterbrevet.
26
mestern 4 • 2011
– Jeg har alltid tenkt at jeg vil ta mesterbrevet. Nå ble det kanskje litt
tidligere enn planlagt, men da jeg fikk tips om intensivkursene her i
Spania, fant jeg ut at dette var måten å gjøre det på. Jeg har ingen
barn ennå, så da var det lettere å være hjemmefra så lenge, sier
Marie.
Til daglig jobber 27-åringen som rørlegger ved AS Rørlegger i
Trondheim. Og selv om hun får mesterbrevet har hun ingen planer om
å slutte som rørlegger.
Styringssystemer til svømmebasseng er det sjelden Marie Neerland
møter i sitt daglige virke i Trondheim.
Ikke ferie
Marie tar nå mesterutdanningens etablering og ledelse. Fag som
bedriftsøkonomi, ledelse og markedsføring gir henne innblikk i viktige
aspekter ved det å drive for seg selv. Etter jul tar hun den avsluttende
andre modulen faglig ledelse.
– Opplegget er veldig bra. Men dra ikke ned hit og tro at det er ferie.
Det er lett å la seg lure av temperatur og omgivelsene. For å lykkes
må du være topp motivert. Det kreves mye jobbing, også utenom
undervisningstimene, sier Marie, som selv ikke lot seg overraske.
– Jeg satte meg godt inn i hva jeg kom til, så jeg var forberedt. Og det
er jo tross alt et intensivkurs, sier hun.
Nettopp muligheten til å konsentrere seg om fagene 100 prosent er
en av de store fordelene ved å ta utdannelsen i Spania.
– Hjemme sliter mange når de skal kombinere full jobb med kurs på
kvelden. Da handler det gjerne bare om å stå til eksamen. Her slipper
vi forstyrrelsene vi vanligvis blir utsatt for hjemme fra og kan jobbe med
fagene på heltid. Det er en stor fordel, og jeg tror vi får et bedre faglig
utbytte av utdannelsen. Vi lærer rett og slett mer, sier mesterbrev­
studenten.
Norsk eksamen
Mesterutdanningen i Alfaz Del Pi gjennomføres i regi av
Folkeuniversitetet i Haugesund og Mester i Spania. Man tilbyr
mester­utdanningens etablering og ledelse samt faglig ledelse for
bygg­fagene. Etter utdannelsen i Spania vil de fleste være klar for
neste trinn, enten det er modul 2 - faglig ledelse eller å ta eksamen
hjemme for så å løse mesterbrev. Opplegget bruker samme fagplan
og lærebøker som i Norge.
– Faglig er det vel så godt som hjemme, sier Marie.
– På ett eller annet tidspunkt vil jeg starte for meg selv, gjerne som
takstmann. Men først skal jeg jobbe som rørlegger i mange år ennå.
Jeg trives svært godt med jobben, men det er et yrke som er krevende
for kroppen. Da er det greit å ha muligheten til å gjøre noe annet,
sier Marie, som trives bedre med praksis enn teori.
– Jeg likte aldri skolen. Dermed ble det naturlig å velge et praktisk
yrke. At det ble rørlegger var veldig tilfeldig. Men jeg har aldri angret.
Jeg er helt klart på rett hylle, sier hun.
Savn
Mellom studentene i Spania er det et svært godt miljø.
– Vi har et veldig godt samhold, og vi hjelper hverandre så godt vi
kan for å lykkes med utdanningen. Dagene går kjempefort, sier Marie.
Allikevel er det ting hun savner hjemmefra.
– Det blir lenge uten venninner, kjæreste og familie. I tillegg savner
jeg hverdager med rørtang og arbeidsklær. Fagene er interessante,
men jeg foretrekker allikevel å jobbe, sier Marie.
mestern 4 • 2011
27
En familie
med bilfaget i
Tekst og Foto: Roger Nyborg
28
mestern 4 • 2011
Motivet er lakkert av Fredrik Meek
og prydet tidligere bilpanseret til
mor Anne.
Far Frode Meek er stolt over Fredriks prestasjoner under Yrkes-VM
tidligere i høst.
Nøyaktighet, ingen snarveier, og utvis
tålmodighet. Det var rådene pappa,
arbeidsgiver og mester i billakkeringsfaget,
Frode Meek, ga sin sønn før han skulle
delta i Yrkes-VM tidligere i høst. Sønnen
Fredrik svarte med å vinne bronsemedalje
i billakkering. Men han er ikke den eneste i
familien som er dyktig i sitt fag.
sentrum
- Vi var med under konkurransen, men da premieutdelingen foregikk,
hadde vi reist hjem til Norge igjen. Det var utrolig nervepirrende å
sitte hjemme og vente på resultatet. Det var veldig tett i toppen og
det skilte få poeng mellom de øverste. Jeg visste at Fredrik hadde
gjort det bra, men da han ble utropt som nummer tre må jeg innrømme at det kom fram ei tåre i øyekroken, forteller en stolt pappa
Frode Meek til Mestern.
Hvilke råd var det du ga til Fredrik før han skulle delta i yrkes-VM?
- Det var ikke så mange rådene jeg ga, men jeg sa vel noe sånt som
at han skulle være seg selv, være nøyaktig, ikke ta noen snarveier og
at han måtte være tålmodig. Jeg er opptatt av at vi skal være nøyaktige og flinke i det vi driver med og da må vi også være tålmodige.
Det ser jo ut som det har lykkes da, sier Frode med et smil.
5 av 8 ansatte er familiemedlemmer
Mestern er på besøk hos Slemmestad Autoskade hvor nesten hele
familien Meek er samlet. Det er bare mamma Anne som er forhindret
fra å være til stede. Firmaet, som ble etablert av far selv, i 1981, har i
dag åtte ansatte, hvorav fem er familiemedlemmer – med andre ord
en ordentlig familiebedrift.
Far selv er mester i billakkeringsfaget, mor Anne håndterer kunder
og holder orden på gutta på gulvet, eldstesønn Tommy har fagbrev
i bilskadefaget, mellomstesønn Fredrik har fagbrev i billakkering og
yngstesønn Espen går i lære nå. Selv om det har vært mye fokus på
Fredrik i det siste, har også eldstesønn gjort seg bemerket i konkurranser. I 2006 vant han NM i bilskadefaget, noe som kvalifiserte til
mestern 4 • 2011
29
Familien Meek. Fra venstre, Espen, Tommy, Fredrik og far selv Frode Meek.
deltakelse i yrkes-OL i Japan året etter. Om yngstemann Espen gjør
som storebrødrene sine gjenstår å se, men at han har bilfaget i
blodet er det ingen tvil om.
Begynte som elektriker
Frode Meek har to yrkesutdanninger. Han begynte karrieren sin som
utdannet elektriker, men fant fort ut at det var i bilfaget han hadde
den store lidenskapen. I dag har han opparbeidet seg en solid bedrift
på bilskade- og –lakkeringssiden. Bedriften har i tillegg god kunnskap
innen restaurering av gamle biler.
Fra bilskade til billakkering
Fredrik hadde også tenkt å starte i bilskadefaget, men etter å ha vært
med storebror på jobb i utplasseringsuken på ungdomsskolen fant
han ut at det ikke var rette veien å gå. Kanskje like greit når vi ser
hvor flink lakkerer han er.
- Han syntes det ble for mye løping etter verktøy. Men hadde han
kunne skru fra hverandre en bil med en liten skrutrekker hadde han
fortsatt i bilskadefaget, fleiper storebror.
Fredrik er enig i at det ble for mye løping etter verktøy, og at valget
han tok i tidlig alder var riktig å ta. Vi kan være enig i det vi også.
Både NM-gull og bronsemedalje i yrkes-VM vitner om at det er billakkering Fredrik virkelig kan.
– Yrkes-VM er et mål jeg har hatt i fire år, og når jeg innfrir med en
bronsemedalje er det en drøm som har gått i oppfyllelse, forteller
Fredrik.
Men hvordan opplevde du konkurransen, var det mye nerver inne i bildet?
- Nei, jeg opplevde det ikke slik, men adrenalinet var til stede, svarer
Fredrik med et smil. – Det meste gikk av seg selv, jeg var så fokusert
30
mestern 4 • 2011
på oppgavene at det gikk nesten automatisk. Selv om vi har dårlig tid
på oppgavene vi skal gjøre så går det veldig greit når en har fokus på
det en skal gjøre. Det er mye som skal klaffe når du driver med billakkering. En ting er at du skal være nøyaktig med hensyn til å lakkere
motivet etter riktig skala, men du skal jo også følge alle HMS-regler.
Det kan være fort gjort å glemme seg og i konkurransesammenheng
gir det poengtrekk.
Knyttet stort nettverk
Fredrik har gjennom deltakelsen på yrkeslandslaget fått mange
kontakter i ulike fag og gjenforeningsmøter med laget er allerede
planlagt.
- Vi skal møtes allerede i desember. Vi har brukt mye tid sammen og
det har vært veldig lærerikt. Vi kan lære av hverandre og mye kunnskap som andre sitter med kan overføres til eget fag og en kan søke
hjelp fra andre fagområder for å løse sin egen utfordring. Selv hadde
jeg god kontakt med en grafisk designer som kunne hjelpe meg med
å tegne opp ulike motiv som skal lakkeres. Det er kjempenyttig å ha
knyttet slike kontakter, forteller Fredrik.
Tenker på mesterutdanning
Frode Meek er svært glad for at barna har samme interessen som han
selv og at de en dag kan ta over bedriften.
- Jeg ser jo for meg at ungene en dag skal ta over og jeg kan gå rundt
og gjøre det jeg liker best, sier Frode.
Mestern spurte Fredrik om hvordan han så på det å ta mesterutdanningen.
- Det er ingen fremmed tanke det, men vi får se. Det er jo bevis på at
en innehar den høyeste utdanningen i faget og det er ikke så veldig
dumt å ta mesterutdanningen, men vi får se hva det blir til, avslutter
Fredrik med et smil.
Testvinn
er
i
Mercedes-Benz Vito
Mesternes Mester!
Vi takker for tilliten og for at våre konkurrenter har kåret Vito til den beste
Jahre Innovation
mellomstore varebilen. Les mer i artikkel fra Yrkesbil i nummer 8 eller på
www.yrkesbil.no
om hvorfor Vito passer best for deg og ditt firma.
Jahre Innovation
For ytterligere informasjon, se www.mercedes-benz.no eller kontakt en av våre forhandlere.
Vito 113 fra kr 259.900,- eks mva.
Gj.snitt forbruk Vito Blue Efficiency 110 CDI: 0,74 - 0,77 l/mil. CO2 utslipp 195 - 203 g/km. Importør: Bertel O. Steen AS.
år med innovasjon
mestern 4 • 2011
31
Notiser
Informerte skolerådgivere
om mesterbrevordningen
I slutten av september hadde Norsk rådgiverforum landsmøte på
Lillehammer. Mesterbrev benyttet anledningen til å gi skolerådgivere
over hele landet viktig informasjon om mesterbrevordningen.
Deltakelsen på landsmøte er et ledd i det viktige rekrutteringsarbeidet
Mesterbrev gjør for å få flere mestere.
Utdanningsrådgiver Evelyn Harlem er fornøyd med responsen fra
deltakerne.
- Det var litt få besøkende den første dagen, men de neste dagene
var vi godt besøkt av deltakerne. Det er ingen tvil om dette er en
viktig arena med hensyn til rekrutteringsarbeidet vårt. Det er overraskende mange av rådgiverne som ikke helt vet hva en mester har av
utdanning og hva en mester kan, forteller Harlem.
Evelyn Harlem gir nyttig informasjon til en av deltakerne under
rådgiverforum på Lillehammer.
Mesterbrevutdeling i Sandefjord
Elin Havord, FU. Jonny Sarsten, byggmester. Kjetil Fredriksen
Berge, murmester. Oddbjørn Gjertsen, murmester. Thomas Solberg,
murmester. Terje Skalleberg, murmester og leder av Sandefjord
Håndverk- og industriforening.
Jonny, Kjetil, Thomas og Oddbjørn.
Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)
Vox lyser ut 83 millioner kroner til kurs på arbeidsplassen.
Søk midler til opplæring i grunnleggende lesing, skriving,
regning og data. Søknadsfristen er 19. januar 2012. kurs for virksomheter i ditt lokalmiljø. Se nettside for kurstilbydere:
http://www.vox.no/no/Tilskudd/Program-for-basiskompetanse-iarbeidslivet--BKA/Kurstilbydere-i-BKA/
Disse kan søke; bedrifter, offentlige virksomheter, kurstilbydere,
næringsforeninger, organisasjonene i arbeidslivet.
Tillitsvalgte kan få i gang kurs Vil du være kurstilbyder i BKA?
Vi gir deg råd om hvordan du kan søke BKA-midler for å arrangere
32
mestern 4 • 2011
Få tips om hvordan du får virksomheten din til å søke midler til
kurs for de ansatte på vår nettside for tillitsvalgte: http://www.vox.
no/no/Tilskudd/Program-for-basiskompetanse-i-arbeidslivet--BKA/
Tillitsvalgte/
VIS DEG
VISSOM
DEG EN
SOMMESTER
EN MESTER
SKAP
TILLIT
INNRAMMET MESTERBREV
SKAP TILLIT
- Et eksklusivt
produkt
INNRAMMET MESTERBREV – Et meget eksklusivt
produkt
som
gjørblikkfang
mesterbrevet
ditt til et
og signaliserer
som lager et
lekkert
av mestertittelen
dinblikkfang
og
overfor
kundene
signalisererkvalitet
kvalitet for
kundene
dine. Str.dine.
310 xStr.
470 310
mm.x 470 mm.
Mesterens navn:
Fag:
Mesterens navn:
Fag:
Mesterbrev
nr.:
Ant.:
Mesterbrev nr.:
Tildelt dato:
Navn/firma:
Navn/firma:
Adresse:
Adresse:
Postnr./sted:
Postnr./sted:
kr. 850,-
Telefon:
Telefon:
Mob.:
Jeg
bestiller stk. stk
Jeg
bestiller
ER EKS. MVA OG PORTO.
PRISEN ER EKS. MVAPRISEN
OG PORTO.
VAREN BLIR SENDTVAREN
I OPPKRAV.
BLIR SENDT I OPPKRAV
Sendes til:
Mob.:
KRAFTEX
Mesterbrev
Postboks5145,
84 Majorstuen
Postboks
1501 MOSS
0302 OSLO
Fagkunnskap gir trygghet
Fagkunnskap gir trygghet
VIS DEG SOM EN MESTER
Ny MESTERPRODUKT-BROSJYRE
Kraftex
- På produkt
hjemmesiden
www.kraftex.no
du se deres din og
INNRAMMET MESTERBREV - Et fra
meget
eksklusivt
som lager
et lekkert blikkfangkan
av mestertittelen
nye signaliserer
brosjyre med
godkjente
mesterprodukter.
Brosjyren
kan
lastes
ned
som
pdf-fil
slik
at
du kan printe
kvalitet for kundene dine. Str. 310 x 470 mm.
ut en papirversjon ved behov. Alle bestillinger og spørsmål om produktene tas direkte med Kraftex.
mesterregisteret.no
Adresseendring
NY ADRESSE:
navn:
adresse:
postnr:
sted:
telefon:
mesternr:
epost:
Mesterbrev
Svarsending 2241
0091 Oslo
GA M M EL ADRESSE:
Adresse:
Postnr:
✂
Telefon:
sted:
Mesterbrev en viktig
Tekst og Foto: Roger Nyborg
karrierevei
- Å ha en karrierevei ved valg av en yrkesfaglig utdanning er viktig for utviklingen og styr­
kingen av yrkesfagene. Derfor er mesterbrevordningen og mesterbrevet en viktig karriere­
vei å synliggjøre for ungdom som skal velge et fremtidig yrke. Ved å synliggjøre denne
muligheten vil det kunne få folk til å stå i yrket og forhindre at gode fagfolk utdanner
seg vekk fra fagene i en eventuell etter- og videreutdanningssituasjon, sier sekretær i
Fellesforbundet Arvid Eikeland.
34
mestern 4 • 2011
Eikeland har fulgt mesterbrevordningen i flere år, blant annet gjennom sitt verv i klagenemnda.
- Det har vært en trend å skifte yrke, og dette vil bli en del av et
naturlig livsløp også for de som velger yrkesfag. Det vil bli sjeldnere
at man ser folk stå i yrket sitt livet ut. Lav søkning til en rekke
yrkesfaglige utdanningsretninger og mangel på fagkompetanse
har blant annet bidratt til økt arbeidsinnvandring, og mye og god
kompetanse har blitt borte fra fagene. Derfor er det viktig å heve
statusen til yrkesfagene og gjøre det mer synlig at det er mulig å stå
i faget selv om en ønsker å utdanne seg videre. Mesterbrevordningen
er en karrierevei for de som ønsker å utdanne seg videre i yrket sitt.
Yrkesfaglærte har en kompetanse på høyt nivå og derfor er det viktig
med en synliggjøring av mesterbrevordningen, sier Eikeland.
Gjennom fag- og yrkesutdanning har en utdannet seg til en fagkompetanse der en ser muligheter. En mester har i tillegg kunnskap om å
drive en bedrift på en forsvarlig måte. Jeg vil påstå at en mester vil bli
en bedre ingeniør enn en som tar ingeniørutdanning den tradisjonelle
veien. Det at en mester står i det praktiske hver dag gjør at han eller
hun har en stor fordel sammenlignet med dem som kun har sittet på
skolebenken, mener Eikeland.
å holde på de gode fagfolkene. Det vil derfor være viktig å legge til
rette for språkopplæring for de utenlandske arbeidstakerne. Det må
legges til rette for at de kan få dokumentert sin realkompetanse så
de kan få tatt fagbrev, slik at de kan komme på samme nivå som
norsk arbeidskraft, mener Eikeland.
Flere kan lære av mesterfagene
Eikeland mener enkelte fag sliter med å finne rett utdanning og har
litt å lære av mesterbrevordningen.
- Primærnæringene er områder der det slites med å finne rett
utdanning og hvor muligheten for etter og videreutdanning er viktig.
Tre års videregående opplæring i skole som man har i dag innen
for eks. landbruk og gartnerifaget er for lite til å tilegne seg nok
teoretisk og praktisk kunnskap for å kunne drive en landbruksbasert
virksomhet. Entrerprenørskap er et viktig område innen landbruk og
gartnerifaget. Timeplanen innholder en liten del av dette i dag, og
dette må videreutvikles på et senere tidspunkt. Her er det noe en kan
lære av mesterutdanningen. Mesterbrevet er viktig for å få den riktige
utviklingen med hensyn til entreprenørskap og innovasjon. Innen
primærnæringene og etter noen år i yrke, kunne for eks. mesterbrev
bli et attraktivt etter- og videreutdanningstilbud som vil kunne åpne
nye muligheter når tilleggskompetansen er på plass, sier Eikeland.
Kompetanse viktig
Eikeland frykter at tiden der pris har vært mer avgjørende enn kvalitet
ved valg av håndverkere kan straffe seg om noen år.
- Vi vil nok oppleve at arbeid som er gjort ikke har den kvaliteten vi
trodde det skulle ha. Det er ikke til å legge skjul på at det har vært
mange useriøse firmaer der ute. Jeg mener at folk nå er mer bevisste
og ønsker kvalitet på arbeidet som gjøres. Derfor blir dokumentert
kompetanse og seriøse bedrifter mer etterspurt. Seriøse mesterbedrifter har ansatte som går etter og sjekker kvaliteten på arbeidet
som er utført.
Det har vært rettet mye kritikk mot utenlandsk arbeidskraft i håndverksbransjen og mye av kritikken går på kvaliteten på arbeidet som
er utført. Hva mener du om det?
- Utenlandsk arbeidskraft er kommet for å bli. Vi skal huske på at
det er mange bra av de som kommer hit for å jobbe. Utfordringen er
forståelsen og språket. Kommunikasjon er viktig og mangel på dette
og forståelse av faget kan gi ekstra kostnader for flere. Det er viktig
sekretariatet
Hovednr: 23 08 83 62
[email protected]
www.mesterbrev.no
Returadresse: Mesterbrev, Pb 5145 Majorstuen, 0302 OSLO
B
Ettersendes ikke ved varig adresseendring,
men sendes tilbake til avsender med
opplysninger om den nye adressen.
Hvor lenge kan du være uten kontor,
lager, verksted og lunsjrom?
Vi vet hvor viktig firmabilen er for små- og mellomstore bedrifter. Med Tryg firmabilforsikring kan du være
sikker på at hverdagen går sin gang selv om noe uforutsett skulle skje. Vi skreddersyr en forsikring etter dine
behov – til en pris du vil sette pris på.
Send SMS med kodeord VAREBIL til 04040 for et godt tilbud.
Les mer på tryg.no