Transcript KL Posten April 2014

NYHETSBREV FRA
K.LUND OFFSHORE AS
APRIL 2014
Kravene må endres
Standardisering reduserer kostnadene
og øker kvaliteten Side 6–7
Gaute Jørpeland
Kostnadsbegrensning
I dette nummeret av KL-Posten skriver vi blant annet om
kostnadsutviklingen i Nordsjøen. Jeg har jobbet med utstyr
til olje- og gassindustrien siden slutten av 70-tallet, og har
de siste årene sett med bekymring på utviklingen. Derfor
henger jeg meg med på den seneste tidens «klagekor» over
kostnader som har tatt overhånd, og mener at det er på høy
tid å stoppe trenden.
I K. LUND Offshore ser vi at kostnadene våre har økt
betydelig. Ikke nødvendigvis for varer vi kjøper, eller på
lønningene til våre medarbeidere. Men antall timer vi bruker
på levering av kompressorpakker, vinsjer og taljer, har økt
kraftig. De siste ti årene har faktisk timeforbruket tredoblet
seg. Og det er ikke timer brukt på konstruksjon og bygging
av enhetene som har økt, men timer brukt på å lese, lage,
revidere og sende dokumenter frem og tilbake mellom oss
og kundene.
Problemet gjentar og forsterker seg i prosjekt etter prosjekt,
uten at jeg kan se at det verken gir enheten vi leverer økt
verdi, eller bedre driftsikkerhet for våre kunder. Det blir bare
dyrere, samtidig som prosjektgjennomføringen blir uforutsigbar og ressursplanleggingen vanskeligere.
For å få stoppe utviklingen og redusere kostnadene, må
standardisering til. Når en enhet er blitt godkjent for bruk
på én plattform, bør den kunne benyttes også på andre,
tilsvarende installasjoner uten at det skal brukes tusenvis av
timer på å utarbeide dokumentasjonen på nytt. Det har våre
kunder sett, og vi er svært positive til den prosessen som har
kommet i gang på dette området. Vi ønsker gjerne å bidra til
at kostnadene går ned – det kommer oss alle til gode!
Håper du finner denne utgaven av KL Posten interessant.
Gaute Jørpeland
Administrerende direktør
K. LUND Offshore as er en sterk, offensiv og pålitelig leverandør
av kompressorer og løfteutstyr til norsk og internasjonal olje- og
gassindustri.
Vi holder til i moderne kontor- og produksjonslokaler på Sola,
der vi bygger kompressorer, tørkere, vinsjer, HPUer og taljer
etter oljeselskapenes spesifikasjoner.
KL-posten utgis av K. LUND Offshore as.
Redaktør: Gaute Jørpeland.
Utforming: Lokomotiv Media
Skribent: Helge Edland
Trykk: Gunnarshaug AS
For mer info: www.kl-offshore.no
I verkstedhallen står
kompressorpakkene
på rekke og rad.
OPP
I NEDGANGSTIDER
Deler av oljeservicenæringen har i det siste opplevd
stagnasjon og nedgang i aktiviteten. Noen har alle­
rede måttet gå til nedbemanning, og andre har meldt
at de også vurderer å gjøre det samme. Men hos
K. LUND Offshore er det oppbemanning som gjelder.
For på verkstedet på Sola er stemningen hektisk og
alt annet enn negativ.
– Her og nå står vi med oppdrag i en størrelsesorden
som gjør at vi kjører med innleide mekanikere og
spesielle tilpasninger i verkstedet for å dekke
behovet. Og arbeidsplanen viser at aktiviteten vil
holde seg svært høy til langt ut på våren neste år. Så
det blir hektisk og veldig bra, slår operation manager
i kompressoravdelingen, Bjørn Åge Pettersen, fast.
FLOTT ORDRELISTE
På arbeidsplanen fremover står en rekke store
kompressorpakker til plattformer på både norsk og
britisk sokkel:
nT
re kompressorer, dobbeltørke og nødkompressor
til Statoil sin Mariner-plattform på britisk sokkel.
Plattformen blir bygget ved Daewoo Shipbuilding
and Marine Engineering sitt verft i Sør-Korea.
n Til Maersk Drilling sin nye Valhall-rigg XL Enhanced
4 skal K. LUND Offshore levere en kompressor.
Jack Up-riggen bygges av Daewoo Shipbuilding
and Marine Engineering i Sør-Korea, og skal
leveres i 2016.
n Til Statoils dypvannsplattform Aasta Hansteen
bygges det tre kompressorer, dobbel tørke, nødkompressor og nitrogenkompressor. Gassfeltet
utenfor Bodø har planlagt produksjonsstart i 2017,
og plattformen bygges av Hyundai Heavy Industries og Technip.
n To kompressorer og en dobbel tørke skal leveres
til operatøren Det Norske Oljeselskap sin plattform
Ivar Aasen.
n Norske Shell sitt Ormen Lange-prosjekt får en
kompressor og en dobbel tørke.
SATSET INTERNASJONALT
Pettersen har ikke et enkelt svar på hvorfor K. LUND
Offshore opplever økt etterspørsel og aktivitet
samtidig som konjunkturene for bransjen og fylket er
nedadgående. At bedriften med sine 30 års erfaring
i bransjen står sterkt i forhold til kvalitet, leveringsdyktighet og produktportefølje, mener han er de
viktigste årsakene til at kundene nærmest står i kø.
Men samtidig peker han på at det har vært jobbet
mye mot internasjonale leveranser.
– Det har vært en økning i internasjonal aktivitet, og
vi har fulgt godt med på det som skjer. Så i stedet for
å miste ordrer til Korea, så har vi leveranser dit. Våre
kunder er nå i større grad å finne i Østen. De som
står bak prosjektene kan være de samme som de vi
leverte til her hjemme før, men leveringsadressene er
forandret, forklarer Bjørn Åge Pettersen.
3
LARZEPLEVERING
TIL TROLL A
K. LUND Offshore sender
spansk utstyr til Thailand
for montering på norsk
plattformmodul.
En av de totalt ni
spesialbygde 1200
millimeter Larzep
trekkesylindrene
som ble levert.
Troll A. Foto: Øyvind Hagen – Statoil AS
K. LUND Offshore har levert en pakke
med hydraulisk utstyr fra spanske Larzep
til Aibels verft i Laem Chaban i Thailand.
Der har M11-modulen til Troll A blitt
bygget, og den 4 500 tonn tunge
kompressormodulen er den siste av tre
moduler som Aibel leverer til Statoil.
– Larzep-utstyret vi har levert til Aibel
består blant annet av to spesialpumper
med 100 liters tanker og ventiler for samtidig styring av inntil seks sylindre. Videre
inneholdt leveransen en rekke slanger
på mellom 20 og 60 meters, samt ni
spesialbygde Larzep trekkesylindre med
1200 millimeter slaglengde og 30 tonn
trekkraft. Disse synkronkjøres i sett på
fire, forteller salgsleder Øyvind Fagernes
Martinussen hos K. LUND Offshore.
4
Foto: Aibel
Sylinderne vil være montert i en rigg 20-30 meter over
dekket, men skal styres fra bakkeplan. Oppsettet til
M11-modulen har vært til testing og montering i Thailand.
– Øyvind Fagernes Martinussen, salgsleder
Det spesialbygde Larzep-systemet er
konstruert med tanke på hastighet og
sikkerhet, og tok fem uker å produsere.
Det er bygget opp som et «universal­
system», siden Aibel også ønsket å
benytte det til andre applikasjoner
senere. Derfor er det også lagt stor
vekt på brukervennlighet.
– Sylinderne vil være montert i en rigg
20-30 meter over dekket, men skal styres
fra bakkeplan. Oppsettet til M11-modulen
har vært til testing og montering i
Thailand, og følger modulen når den i vår
fraktes til Haugesund for montering av
kran. Deretter blir den transportert ut til
Troll-A plattformen, der modulen skal på
plass i starten av juli.
Den nye kompressormodulen sikrer
videre produksjon av gass på «pengemaskinen» Troll-feltet frem til 2063.
Kompressorene drives med strøm fra
land.
Gode ting kommer i små pakker
Fra å være en komplett kompressorpakke ...
... ble enkeltdeler demontert og pakket enkeltvis før transport.
UTFORDRENDE KOMPRESSOR­LEVERANSE TIL ELDFISK
Når K. LUND Offshore får i oppdrag å bygge kompressorpakker
og tilsvarende omfattende, teknisk utstyr, er de fleste kundene
interessert i at alt blir levert så komplett og ferdigmontert
som mulig. Men da Aker Solutions skulle ha en en pakke med
luftkompressor og nitrogengenerator for installasjon på
ConocoPhillips sin Eldfisk 2/7 B plattform, innebar det en del
litt uvanlige og nye utfordringer.
– Kranene på plattformen hadde ikke kapasitet til å løfte de
enhetene vi vanligvis leverer en slik pakke i. Dermed måtte vi
skru fra hverandre kompressorpakken, levere den i deler og
montere den sammen igjen ute på plattformen. Litt på samme
måten som da de første plattformene i Nordsjøen ble bygget,
forteller operation manager i kompressoravdelingen, Bjørn
Åge Pettersen.
MYE EKSTRA ARBEID
Normalt vil en kompressorpakke bli montert ferdig på verk­
stedet, for deretter å splittes opp i to deler som sendes av
gårde for sammenkobling på installasjonen. Men i dette
tilfellet måtte vel 60 prosent av komponentene demonteres.
Det var nødvendig for å få den 17,5 tonn tunge luftkompressordelen og nitrogengeneratoren på 9,5 tonn ned i en vekt som
var overkommelig for kranene på Eldfisk B, som er en
kombinert bore-, produksjons- og boligplattform.
Å først bygge en komplett kompressorpakke for så å skru alt
sammen «i fillebiter», medførte selvfølgelig en del utfordringer og mye ekstra arbeid. At det til slutt ble pakket og sendt ut
totalt 35 kolli med supplybåt for montering på plattformen,
sier en del.
– FANTASTISK FLEKSIBILITET
– Det ble litt som å levere en flatpakket kompressor, som så
måtte pakkes ut og monteres opp offshore. Vi hadde en av
Normalt monteres en slik kompressorpakke ferdig på verkstedet,
og splittes så i to deler for transport.
våre erfarne montører på plattformen, og sammen med
teknikere fra kunden fikk han det hele satt sammen igjen,
forteller Pettersen.
– Oppdraget var en stor og uvanlig utfordring, som var alt
annet enn standard. Men både ingeniørene og montørene våre
har vist en fantastisk fleksibilitet gjennom hele prosjektet,
og i disse dager står pakken klar for å kjøres i gang, slår han
fornøyd fast.
LIVSFORLENGENDE LEVERANSE
Leveringen av kompressorpakken er en del av ConocoPhillips
sitt Eldfisk II-prosjekt. I prosjektet skal det både bygges nye
installasjoner og utføres omfattende oppgradering og modi­
fikasjoner på den eksisterende, 40 år gamle installasjonen.
Prosjektet skal være ferdigstilt i mai 2015, og vil forlenge feltets
levetid frem mot 2050. Eldfisk er blant de største produksjonsfeltene på norsk sokkel, og med Eldfisk IIprosjektet er det forventet en økning i utvinningsgraden på mellom 22 og 28,5 prosent.
5
STANDARDISERING
KAN STOPPE
KOSTNADSSPIRALEN
– Målet er å skape en felles
forståelse for hva som kreves.
De siste ukene og månedene har den
ene etter den andre ropt varsku for
oljebransjens nære fremtid. For etter
en periode der det meste har gått som
på oljesmurte skinner, har flere piler
og grafer etter hvert begynt å peke
nedover.
Som et resultat av nedgangen – eller
spådommene om nedgang – har en
rekke bedrifter innen oljeservicenær­
ingen innskrenket, nedbemannet og
omstrukturert driften. Og det er kanskje
ikke så rart når selv Statoil – den
desidert største oppdragsgiveren for
norsk oljeindustri – har gått i gang med
en rekke sparetiltak.
– MÅ SVARE MED ENDRINGER
Samtidig med spareplanen, har Statoil
bedt resten av bransjen være med på
en sparedugnad for å senke kostnads­
nivået. Under en konferanse i mars
uttalte Helge Lund at avkastningen på
investert kapital er blitt redusert med en
tredjedel det siste tiåret, mens oljeprisen har tredoblet seg i samme periode.
6
– Vår konkurransekraft er under press,
og vi må svare med endringer, slo Lund
fast.
– EN PAPIRMØLLE EN KNAPT ANER
Hos K. LUND Offshore mener direktør
Gaute Jørpeland at Statoil-sjefen har
helt rett i at det må endringer til. Og i
likhet med flere andre, peker Jørpeland
på økt grad av standardisering og
mindre papirarbeid i hvert enkelt
prosjekt som rett vei å gå.
– Jeg har vært med på dette siden 1977,
og ser at kravene stadig blir revidert og
bare vokser i omfang. I dagens prosjekter er det en papirmølle en knapt aner
eller har oversikt over. Resultatet er for
eksempel at en standard talje, som en
operatør kan ha kjøpt mange titalls av
tidligere, er blitt ti ganger så dyr. Det er
ikke fordi taljen i seg selv er bedre eller
annerledes. Men papirarbeidet – dokumentasjonen – er enormt mye større.
Det er brukt hundrevis av timer på noe
som ikke tilfører produktet økt verdi,
påpeker Jørpeland.
MANGLENDE TILLIT
Direktøren i K. LUND Offshore mener
at det i oljebransjen har vokst frem en
ukultur med mindre grad av tillit mellom
oppdragsgiver og leverandør. Dermed
blir behovet for dokumentasjon og
kvalitetssikring større, noe som tar tid
og koster mye penger. Og ofte er det
på produkter som både er innenfor alle
kravdirektiver fra overordnede instanser
og er nøye uttestet og kvalitetssikret
over flere tiår uten større endringer.
– For å sikre seg, setter ingeniørene hos
operatørene stadig nye og strengere
krav for alt de bestiller. De reviderer
og overspesifiserer hele veien, og
mangler i blant relasjoner til den praktiske virkeligheten. Som når de skal
definere kravene til en bitteliten sylinder
vi leverer i noen utstyrskonfigurasjoner,
og ingeniørene hos operatøren legger
inn de samme spesifikasjonene på denne
som på en ti meter lang høytrykkstank.
– Så skal disse spesifikasjonslistene gå
videre til kontraktørene. De på sin side
bruker tid både på å tolke og detalj­
spesifisere operatørens krav, og på
å formidle og sjekke disse med sine
underleverandører og deres produkter.
Og i alt dette mangler det en felles
forståelse for hva som egentlig er behovet, noe som har drevet kostnadene
til værs, mener Gaute Jørpeland.
– ALLE SKJØNNER AT NOE ER GALT
– Operatørene biter seg selv i halen
med disse kravlistene som hele veien
forandres og vokser i omfang. Og det er
de også klar over.
– Alle skjønner at noe er galt når vi i dag
kan bruke opptil fem ganger så lang tid
på produksjonen av en kompressorpakke
som det vi gjorde før. Den er akkurat like
godt innenfor alle kravspesifikasjonene
som de vi bygde på mye kortere tid for
noen år siden; forskjellen ligger i dokumentasjonen.
– Om du skal få skreddersydd en ny
dress, så går du ikke gjennom alle
målinger og kontrollprøvinger på nytt
hvis du var godt fornøyd med den forrige dressen og fortsatt har akkurat det
samme magemålet som sist du var hos
skredderen!
INNLEDET SAMARBEID
For å motvirke kostnadsspiralen, har
norsk oljebransje begynt å samarbeide
om å få til en standardisering av utstyr
og prosesser. På den måten kan leveringen til prosjekter bli enklere, gå raskere
og koste mindre.
– Målet er å skape en felles forståelse for
hva som kreves, og hvilke produkter som
følger eller overgår disse kravene. Når
det er enighet om dette, kan de samme
produktene bli benyttet på den ene installasjonen etter den andre, uten stadig nye
gjennomganger og revideringer av krav­
spesifikasjonene, uttaler Gaute Jørpeland.
– Det vil selvfølgelig alltid være behov
for en del tilpasninger og skreddersøm.
Men standardisering av det som faktisk
skal være likt fra plattform til plattform,
er veien å gå, mener direktøren i K.
LUND Offshore. Og han er ikke redd for
å få mindre å gjøre eller tape penger på
dette.
LIGGER LANGT FREMME
– Heller tvert i mot. I dag bruker vi enormt
med ressurser på små fillesaker som ikke
tilfører noen verdi noe sted. Med standardiserte produkter blir vi mer konkurransedyktige i og med kvaliteten på det
vi leverer. Og standardiseringen vil også
føre til at vi i mye større grad kan benytte
våre fagfolk i produksjon og videre­
utvikling av produkter. Vi slipper å bruke
tiden på å gjennomgå spesifikasjoner igjen og igjen sammen med kunden, og hele
veien «forsvare» produktet vi skal levere.
– Vi har også den fordelen at vi er langt
fremme i forhold til arbeidet med standardisering. Vi har laget produktene, og
har den nødvendige dokumentasjonen
på plass. Så vi er helt klare til å levere
i henhold til det nye konseptet, om det
blir enighet om å ta
det i bruk, forteller
Jørpeland.
7
LØFTEAVDELINGEN:
LØFTEAVDELINGEN ME
NYTT HIV-SYSTEM
Mange av systemene som K. LUND
Offshore utarbeider og produserer, har
sitt utspring i forespørsler fra kunder. Slik
er det også med det nye hiv-kompenseringssystemet som det nå satses på, og
som vil kunne benyttes på vinsjer fra 10
til 150 tonn.
LASTEN HOLDES I RO
– Hiv-kompensering gjør at du fjerner
eller reduserer bølgenes virkning på last
som henger fra skip og andre flytende
installasjoner. Dermed får du jevnt trekk
på vaieren, og en last som holdes i ro
uansett ytre påvirkning. Vi har hatt en
del etterspørsler etter denne typen systemer, men ofte med altfor korte tidsfrister.
Det er tross alt store og teknisk kompliserte systemer, som det tar opptil et
halvt år å bygge, forteller teknisk leder i
løfteavdelingen, Tor Egil Nummedal.
– Det systemet vi satser på, er en AHC
– aktiv hiv-kompensering - der vi blant
annet bruker noen av våre egenutviklede
vinsjer og HPU-er, og et styrings- og overvåkingssystem fra Scantrol. Et slikt aktiv
system gir en svært nøyaktig kompensering, som er mindre avhengig av lastens
utforming og vekt enn et passivt system.
AVANSERT OG RASKT
Styrings- og overvåkingssystemet er
bygget inn i en oppvarmet og lydisolert
Nye HPU-er
og vinsjer
Utvider utleieparken med større, kraftigere og lettere utstyr.
Denne våren får K. LUND Offshore inn
flere godbiter til utleieavdelingen. Først
kommer to nye, doble HPU-er (Hydraulic
Power Unit) på henholdsvis 2x75 kW og
2x90 kW. Begge er bygget i DNV-god-
8
operasjonskonteiner, der alt kan styres
med radiokontroll eller fast installert kontrollpanel. Her har operatøren til enhver
tid full oversikt over hva som skjer – og
over hva som kan skje. For datasystemet
har også muligheter for å kjøre simuleringer, med nøyaktige beregninger av vinsjens
evne til å kompensere for de aktuelle
bevegelsene som registreres av sensoren.
Og for å gi den tilknyttede vinsjen maksimal driftstid uansett værforhold, har
K. LUND Offshore gått langt for å få ned
reaksjonshastigheten i kompensasjonsutstyret.
– Vi har bygget om vinsjene og HPUstyringen til å klare justeringer fra null
til maksimalt pådrag i løpet av 0,15
sekunder. Det er faktisk en tiendedel av
normalen. Dermed får en maksimal kontroll med lasten og minimal belastning
på vinsjen, påpeker Nummedal.
FØRSTE SYSTEMET LEVERT
Det første systemet blir levert til Reef
Subsea, med en 50 tonns vinsj med
150 tonns bremsekapasitet. Og K. LUND
Offshore sitt hiv-system vil komme godt
med når Reef Subsea skal legge nesten
200 kilometer seismikk-kabler på Granefeltet. Kabelgrøftene på 120 meters dyp
skal graves med en HD3 vaierplog, som
er 15 meter lang og veier 45 tonn.
kjente, lydisolerte offshorekonteinere, og
er ATEX-sertifiserte for sone 1. De møter
selvfølgelig alle krav i henhold til NORSOK R-002 og Z-015, og er bygget med
tanke på minimum vedlikehold.
KRAFTIGE HPU-ER TIL RASKE VINSJER
– Vi får inn disse nye HPU-ene for å dekke
et stort behov i markedet for større og
kraftigere utstyr. Offshore har behovet
for raskere vinsjer med økt kapasitet
vokst kraftig de senere årene, og det
krever HPUer med større effekt, forteller
Vi har bygget om vinsjene
og HPU-styringen til å
klare justeringer fra null
til maksimalt pådrag i
løpet av 0,15 sekunder.
– Tor Egil Nummedal,
leder i løfteavdelingen
teknisk leder i løfteavdelingen, Tor Egil
Nummedal.
De nye HPU-ene er bygget slik at de
enten kan kjøres som én enhet, eller som
to separate. Slik kan de generere enten
2x75 og 2x90 kW, eller henholdsvis 150
og 180 kW. På den måten vil de to systemene i en HPU kunne drive hvert sitt
utstyr, det ene systemet kan assistere
eller være reserve for det andre ved
behov, eller de kjøres sammen for å gi
maksimal kraft. Ved samdrift går all
Unikt thruster-bytte med
synkronkjørte vinsjer
ED
K. LUND Offshore og Imenco
har gjennomført det som i følge
Technip var det første byttet av
en thruster på en FPSO (Floating
production, storage and offloading) uten reduksjon eller stopp i
produksjonen.
Adaptive Active Heave Compensation for
all Winches
– Operatøren Marathon Oil Norge
hadde gitt Technip jobben med
å bytte ut thrusterne på produksjonsskipet Alvheim, som ligger
225 km vest for Haugesund. K.
LUND Offshore laget et nytt,
forbedret vinsjesystem for bytte
av thrusterne, der en rigg med tre
30-tonns vinsjer ble montert på en
plattform på dekk. Ved hjelp av et
datastyrt styresystem ble vaierne
fra disse kjørt synkront gjennom
en sjakt i båten, og ned til monteringsplaten i bunnen av skroget.
Her ble den gamle thrusteren
først heist ned til 50 meter under
havnivå, før den ble byttet ut og
så heist tilbake igjen og montert,
forteller Tor Egil Nummedal,
teknisk leder i løfteavdelingen hos
K. LUND Offshore.
PÅVIRKET IKKE
PRODUKSJONEN
Byttingen av den 50 tonn tunge
Roll Royce azimuth-thrusteren
foregikk altså uten at produksjonen på det 252 meter lange
Alvheim-fartøyet ble påvirket.
Denne unike – og til da uprøvde
– operasjonen ble gjennomført
sammen med støttefartøyet Polar
King, som ved hjep av en ROV
koblet thrusteren til vaieren fra
sin kran, før den koblet av vaierne
fra de synkronkjørte vinsjene på
Alvheim. Den gamle thrusteren
ble så tatt opp bord på Polar King,
før den nye ble senket ned, koblet
over på vaierne fra Alvheim, og
heist på plass.
– UTFORDRENDE JOBB
– Det var en stor og utfordrende
jobb, med et utstyr som vi er
ganske unike på. Det datastyrte
styresystemet overvåker de tre
vinsjene kontinuerlig, og sørger
for at de kjører helt likt. Det gjør
det enkelt å styre, i og med at
operatøren kun har én kjørestikke
som han kjører opp eller ned med.
– Usikkerheten ligger i strekket i
vaieren, som kan variere veldig.
Det har vært en utfordring å få
kompensert det i systemet, men
vi er på plass med en god og
fleksibel løsning som kan tilpasses
hver enkelt jobb, konkluderer
Nummedal.
ncrease operation time of ROV and subsea lifting operations by Scantrol AHC
Scantrol AS – Sandviksboder 1c – N5035 Bergen – Norway
Tel +47 5530 1515 – Fax: +47 5530 1516 – E-mail: [email protected] – www.scantrol.net
veksling helt automatisk, uten krav til
manuell kontroll av operatør.
sekundærbremsen går direkte på trommelen.
SMÅ VINSJER MED NY DESIGN
Utleieavdelingen får også inn fire nye
HV13 MKII vinsjer. Dette er 10 tonns
constant tension vinsjer, som har fått
en helt ny design i henhold til NORSOK R-002. Vinsjene kommer med en
spesiell motor og lavt giringforhold
for god hysterese, og har automatisk
spoleapparat . De blir også utstyrt
med doble, automatiske bremser, der
– Den nye designen inneholder flere revolusjonerende og unike løsninger som
blant annet gjør at vinsjene er mindre
og lettere, uten at det går ut over styr­
ken. Det automatiske spoleapparatet
er også et langt fremskritt i forhold til
vanlig spoleapparat. Det er etterspørsel
etter slike små, effektive vinsjer, og de
nye vinsjene er allerede booket til bruk
ute hos kunder, forteller Nummedal.
9
3000 %
2500 %
2000 %
1500 %
Den røde pilen illustrerer K. LUND
Offshore sine ressurser, og planen gir
en detaljert oversikt over perioder
med over- eller underkapasitet.
1000 %
500 %
UKE 27
UKE 25
UKE 23
UKE 21
UKE 19
UKE 17
UKE 15
UKE 13
UKE 9
UKE 11
UKE 7
UKE 5
UKE 3
UKE 1
UKE 51
UKE 49
UKE 47
UKE 45
UKE 43
UKE 41
UKE 39
UKE 37
UKE 35
UKE 33
UKE 31
UKE 29
UKE 27
UKE 25
UKE 23
UKE 21
UKE 19
UKE 17
UKE 15
UKE 13
UKE 9
UKE 11
UKE 7
UKE 5
UKE 3
UKE 1
0%
Suksess med ressursplaner:
– GIR ØKT KVALITET OG
LEVERINGSDYKTIGHET
Sommeren 2012 satte K. LUND Offshore
i gang med et effektiviseringsarbeid for
å skape en bedre og mer konkurranse­
dyktig kompressoravdeling. Kartleggingsfasen avdekket et behov for et
bedre og mer omfattende styrings­
verktøy i avdelingen. En ressursplan
som skulle brukes aktivt gjennom hele
gjennomgangen av prosjektene, og ikke
bare til rapportering i etterkant.
MEGET GOD EFFEKT
Nesten to år senere har planleggings­
systemene InforM3 og Microsoft Project
nå blitt fullt implementert i organisa­
sjonen. Og effekten av å bruke systemet
er meget god.
– Ved å bruke systemet fra A til Å i et
prosjekt, vet vi allerede et halvt år – eller
mer – i forveien om vi har underkapasitet på ressurser. Da kan vi for eksempel
gå inn og leie inn eller ansette flere folk
for å dekke behovet før det er der – og
ikke når det allerede er prekært. Eller så
kan vi se om vi har ledig kapasitet, som
gjør at vi kan ta på oss flere oppdrag,
forteller operation manager i kompressoravdelingen, Bjørn Åge Pettersen.
AVDEKKET UNDERKAPASITET
Pettersen var en av deltakerne i arbeidsgruppen som startet kartleggingen av
arbeidet i avdelingen, og så at satsingen
raskt gav en bedre og mer effektiv
organisasjon. Blant annet ble det avdekket at avdelingen kjørte med underkapasitet, og altfor ofte lå på etterskudd fordi
selv små forsinkelser forplantet seg og
10
vokste utover i prosjektene.
Som en direkte repons på det som
ble avdekket, ble det ansatt flere
nye medarbeidere. Det gav nærmest
umiddel­bart en bedre effektivitet og økt
forutsigbarhet både i prosjektene og i
den enkeltes arbeidsdag.
Bedre Planer Gir Bedre
Produkter til rett tid
det finnes et stort potensiale for
store klyv fremover.
Effektivisering og kontroll med ressursbruken har stått i sentrum hos kompressoravdelingen
hos K. LUND Offshore det siste halvåret.
Markedet for kompressorpakker har økt
så kraftig de siste årene at kompressoravdelingen ved K. LUND Offshore har
hatt store utfordringer med å levere det
volumet som etterspørres. For å øke
kvaliteten og redusere tidsbruken på
prosjektene, har en arbeidsgruppe sett
etter forbedringspotiensialer i avdelingen. Resultatet er planmessige
endringer og styrking av enkelte ledd
som gjør kompressoravdelingen bedre
stilt enn noen gang til å tilfredsstille
markedets ønsker og krav.
arbeidsgruppe, som skulle kartlegge
arbeidet i kompressoravdelingen og
deretter utarbeide en plan for endringer
og forbedringer.
Stort preSS
- Vi så at presset på avdelingen var
meget stort, og at vi til tider ikke helt
klarte å holde tritt med aktivitetsnivået
det var lagt opp til, forteller avdelingsleder Bjørn Åge Pettersen. For å bedre
på situasjonen ble det opprettet en
- Det kom mange viktige ting frem i
kartleggingen, både på systemnivå og
på mindre, mer konkrete ting.
- Gruppa begynte arbeidet sitt i juni i
år, og kom med sin rapport i oktober.
Allerede underveis ble det tatt tak i flere
mindre saker, og mange av endringsforslagene ble implementert allerede før
rapporten var klar, sier Pettersen, som
er godt fornøyd med arbeidsgruppas
rapport.
grundig kartlegging
Prosjektleder Johan Agnell var et av
medlemmene i arbeidsgruppa, som
jobbet med en såkalt A3 modell for
problemløsning innenfor TPM (Total
Production Management). Her gjøres
det et systematisk arbeid for å komme
til kjernen til de enkelte forbedringssakene, og det ble sett på alt arbeidet
som foregår helt fra før avtaler er inngått med kunden og frem til leveransen
er levert og godkjent.
- Den harde belastningen som prosjektavdelingen har vært under, har synliggjort at det finnes forbedringsmuligheter for å øke produktiviteten og
dermed kapasiteten og ikke minst leveringspresisjonen. Derfor har vi gjort en
grundig kartlegging helt fra oppstarten
av prosjekter, for at vi skal komme bedre
ut av det. Ut fra dette har vi så lagt planer for hvordan vi skal bli bedre. Og selv
om mye av dette allerede er på plass, så
Bjørn Åge Pettersen, Harald Steinskog
og Johan Agnell har jobbet mye med
forbedringspotensialene på kompressoravdelingen.
finnes det fortsatt et stort potensiale for
store klyv fremover, forklarer Agnell.
Problem definition
SLUTT PÅ SYNSING
– Arbeidet gjør at vi nærmer oss en
kontrollert produksjon, uten behov for
brannslukking. Alt er oversiktlig og
sporbart dokumentert – både fremover
og bakover. Dermed er det slutt på synsing; du ser alt direkte, og alle har den
samme muligheten til å se at prosjektet
når målet til rett tid – eller at det kan
ryke på en smell – lenge før det skjer,
sier Pettersen.
Det siste prosjektet som ble gjennomført
i kompressoravdelingen, ble hele veien
fulgt tett opp gjennom ressursplanen.
Og fokuset på å ha og holde kontrollen, førte frem; prosjektet ble ferdigstilt
uten problemer underveis, og levert til
kunden til avtalt tid.
RESSURSKREVENDE OPPSTART
Etter hvert som avdelingen nå jobber
seg mer og mer inn i planleggings­
systemet, regner de med at fordelene
ved det bare vil bli større og større. Men
veien frem til full implementering har
vært tung. I bunnen av systemet ligger
et omfattende datasett, som det naturlig
nok tok mye tid og ressurser å få samlet
inn.
Main problem: Compressor/ dryer packages and documentation are delivered late
Contract entry /
Project initiations
•
Background / Problem definition
This causes hassle and additional costs for our
customers. It has a negative impact on customer
satisfaction.
•
Map Current Condition
•
Goal / Target Condition
•
Gap
•
It exposes the company fo penalties for late delivery
and has a negative impact of financial resulat and
cash flow.
•
Root Cause Analysis
•
Not the least it causes frutration in the team and
affects the motivation negatively in a team that
wants the perform.
•
•
Recommendations
•
Counter measures (experiments)
•
Confirmation (result)
•
Follow up (action)
Styrking av avdelingen
I følge prosjektlederen var mange av
endringene enkle å ta tak i, og gikk blant
annet på oppdatering av prosedyrer,
samling av alle hjelpefunksjonene og
bedre kvalitetssikring. Man kom også
frem til at avdelingen måtte styrkes, noe
som allerede er igangssatt.
- Vi har fått inn en teknisk innkjøper og
en ekstra på mekanisk ferdigstilling, og
søker etter mekanisk ingeniør. Og så har
vi ansatt en ny planlegger, som legger
opp prosjekter, følger de opp og holder
ressursplanen oppdatert til enhver tid,
forteller Bjørn Åge Pettersen.
enkelt å Holde kontroll
Som nyansatt planlegger har Harald
Steinskog ansvaret for at avdelingens
ressurser brukes mer effektivt og riktig,
slik at arbeidsflyten blir best mulig.
Han ser at ressursplanene er et godt
arbeidsverktøy som nå brukes aktivt
gjennom prosjektene, og ikke bare for
rapportering.
prosjekter til avtalt tid, og at vi utnytter
ressursene maksimalt, sier Steinskog.
- Vi har en oversikt over ressurser med
estimert timetall per oppgave, og har
oversikt over alle prosjekter og tilbud
inne i systemet. Siden systemet holdes
kontinuerlig oppdatert, blir det enkelt å
holde kontroll på fremdriften i
prosjektene. Det er et godt styringsverktøy som gjør at vi kan ligge i forkant
og sørge for at vi både får ferdigstilt
- Hovedpoenget er at vi nå ser på
belastningen fremover i tid, der vi også
kan sjekke den opprinnelige planen opp
mot fremdriftsplanen. Slik blir det også
et meget godt kvalitetssikringsverktøy,
konkluderer planlegger Harald Steinskog.
godt kvalitetSSikringSverktøy
- Før var det salg som bestemte hva
prosjektavdelingen skulle gjøre, mens
det nå er ressursplanen som bestemmer
når vi kan starte nye prosjekter, skyter
Pettersen inn.
I forbedringsarbeidet ble en såkalt A3 modell for
problemløsning innenfor TPM benyttet.
6
Faksimile fra KL-Posten, desember 2012.
Timeforbruket har for eksempel vært
godt dokumentert på verkstedet siden
2006, mens det for resten av avdelingen
var lite bakgrunnsmateriale å legge til
grunn. Nå ligger hver minste detalj inne,
slik at systemet viser tilgjengelige og
benyttede ressurser i alt fra prosjekt­
ering til montering.
– GOD OVERSIKT
– Med et slikt planleggingssystem på
plass, kan vi møte kunden med god oversikt over hva vi kan gjøre, og når vi kan
gjøre det. Det er et verktøy som forteller
oss om vi kan påta oss et prosjekt når
kunden ønsker det, eller om vi må skyve
det litt lenger ut på kalenderen.
– Vi har flere ganger takket ja til et tilbud, men forutsatt at vi må avvente oppstart til en gitt dato. Ønsker kunden en
tidligere dato, må vi takke nei. Og det er
en politikk som alle våre kunder setter
pris på, konstaterer Bjørn Åge Pettersen.
7
ANSATT-PRESENTASJON:
NY SALGSINGENIØR
JOACHIM JUELL ROSTRUP:
– SER LYST
PÅ FREMTIDEN
I DENNE
JOBBEN
Da K. LUND Offshore i fjor bestemte seg for å styrke markedsføringen av Larzep og Ingersoll-Rand i Rogaland, på Sørlandet
og videre østover, ble det naturlig å få inn en ny selger med
dette som hovedansvar. Valget falt på Joachim Juell Rostrup,
som har trivdes i jobben fra første dag.
– Det har vært flott å komme inn her, og jeg har blitt veldig
godt mottatt. Her har jeg hatt en genuin positiv opplevelse
helt fra starten av. Kjekke folk å jobbe sammen med, noe som
gjorde det enkelt å komme inn i jobben, forteller 37-åringen,
som trives med å by på seg selv – uansett sammenheng og
arena.
– STORTRIVES MED Å FRONTE NOE
– Jeg er åpen og utadvendt som type, og kommer lett i kontakt
med folk. Det er kanskje derfor jeg trives så godt som selger,
på samme måte som jeg trives med å spille musikk for andre,
innrømmer Juell Rostrup, som i Stavangers musikkmiljø både
er å finne alene med kassegitaren som akkompagnement, og
som gitarist og vokalist i gruppa Gentlemen.
– Jeg stortrives med å fronte noe, enten det er et produkt eller
en låt. Det går mye ut på det samme. Og selgerfilosofien min
passer også godt i begge sammenhenger; kundene kommer
ikke til meg, det er jeg som må ut til dem.
BREDT KONTAKTNETT I OLJEBRANSJEN
Juell Rostrup kommer fra oppsøkende salg av høyttrykks­
utstyr og ventiler, og hadde allerede et bredt kontaktnett ute i
oljebransjen da han kom til K. LUND Offshore. Det trekker han
gode veksler på nå, selv om produktene er av en helt annen
type.
– Siden jeg kom så kjapt og godt i gang, var det bare et par
dager på kontoret før jeg dro ut i felten for å treffe kundene.
Mange av dem kjenner jeg fra før. Og å dra ut for å selge
Larzep og Intersoll-Rand er ekstra kjekt og utfordrende,
siden det er både gode og interessante produkter som vi er
importør av i Norge, forteller han entusiastisk.
– DET KJEKKESTE ER Å MØTE SLUTTBRUKEREN
Og entusiasmen tar tobarnsfaren med seg over alt der han
farter, enten det er på salgsturer i Rogaland eller på Sørlandet,
eller på forhandlerbesøk lenger østover.
– Det beste og kjekkeste med jobben er å møte sluttbrukeren,
de som opplever hva produktene våre gjør og er fornøyde med
det de får. Og så langt har jeg ikke møtt noen som har vært
misfornøyde, så det er et godt tegn, mener Juell Rostrup.
– HAR STORE MÅL
– Utfordringen er å få flere til å oppleve produktene våre. Jeg
har spesielt store mål når det gjelder å få Larzep inn i oljebransjen. Jeg ser at det er et ganske stort marked for denne
typen produkter, og mener at vi har muligheten til å nå store
deler av dette markedet.
– Vi må få vist at vi har produkter som er like bra – eller ofte
bedre – enn hva andre kan levere. Og det til svært konkurransedyktige priser og unike leveringstider – momenter som
alle innkjøpere forstår viktigheten av.
– GJELDER Å HOLDE FOKUS
– Min jobb er å få inn Larzep, gjerne gjennom mindre produkter som ikke konkurrentene har, eller som de ikke kan levere
like raskt. Så får vi etter hvert aktørene i bransjen til å vurdere
oss opp mot den leverandøren som de lenge har hatt på fast
plass på den nærmeste kataloghylla, uttaler Joachim Juell
Rostrup.
– Det gjelder å holde fokus, og ikke gi opp. Jobbe konstant for
å finne smutthullene, og fokusere på at vi er bra, billige og
raske. Vi har produkter som vi vet at er det er behov for, fra
en leverandør som har bevist at de er unike på skreddersøm
og leveringstid. Så jeg ser lyst på fremtiden i denne jobben,
konkluderer K. LUND Offshore sin nye salgsingeniør.
11
Bjørn Åge Pettersen viste
ambassadøren og hennes følge
rundt i verkstedene, der de ble
presentert for noe av det
K. LUND Offshore produserer.
DEN INDONESISKE
AMBASSADØREN PÅ BESØK
I november i fjor hadde K. LUND Offshore den
store gleden av å få besøk av den indonesiske
ambassadøren i Norge, Esti Andayani, hennes
førstesekretær for økonomiske saker, Hartyo
Harkomoyo og andresekretær Dyah Wisnu
Kusumawardani i avdelingen for informasjon,
sosiale og kulturelle saker.
Under besøket hos K. LUND Offshore fikk
ambassadøren og hennes følge en presentasjon
av selskapets historie og virksomhet,
og ble deretter tatt med på en omvisning i
verkstedene. Indonesia er den største økonomien i Sørøst-Asia. Landet har en stor og sterkt
økende oljeindustri, der staten er tungt inne på
eiersiden. Indonesia har ambisjoner om kraftig
økonomisk vekst i årene fremover, og søker
derfor inspirasjon og lærdom fra blant annet
oljerelaterte bedrifter.
K. LUND Offshore
Skvadronvegen 29
4050 Sola
Tlf: 51 64 81 50
Fax: 51 65 76 06
[email protected]
Indonesias ambassadør i Norge, Esti Andayani (i midten) sammen
med førstesekretær Hartyo Harkomoyo og Bjørn Bekkeheien, og
andresekretær Dyah Wisnu Kusumawardani og Bjørn Åge Pettersen.
www.kl-offshore.no