Transcript Årsplanen kan leses her. - Velkommen til Ådalen Barnehager

VELKOMMEN TIL LYNGMO
BARNEHAGES VERDEN
ÅRSPLAN 2014-15
HEI, og velkommen til Lyngmo barnehages årsplan for barnehageåret 2014-2015.
Denne delen av årsplanen må sees i sammenheng med Lyngmo barnehages informasjonshefte. Samlet gir disse en oversikt over arbeidet i barnehagen.
Informasjonsheftet distribueres til foreldrene kun det året barnet begynner i barnehagen, og skal oppbevares i hjemmet. Det inneholder mye
praktiske opplysninger, og en del elementer som ikke forandrer seg fra år til år.
I årsplanen som dere nå har fått, hender det at det skjer enkelte endringer fra år til år. Dere som har hatt barn her tidligere vil se at planens
utforming er kjent. Vi vurderer planen utforming å være god, oversiktlig og et godt redskap for arbeidet med barna. Vi fortsetter derfor i samme
spor, med barnehagelovens ulike fagområder som hovedoverskrifter for årets måneder. Planen fungerer som en ramme, hvor vi hvert barnehageår
putter inn litt ulikt innhold. Slik beholder vi strukturen, samtidig som vi kan være åpne for barnas innspill.
Årsplanen er fremdeles utformet som en kalender, men dere vil ikke motta den i papirversjon dette året. Det er et ønske fra barnehagens ledelse at
den distribueres på mail, og at de som trenger en papirversjon skriver den ut selv. Et lurt tips er uansett å lese igjennom hele planen ved årets
begynnelse, det er flere opplysninger det er lurt å notere seg tidlig ( bl.a planleggingsdager og sommeruker hvor barnehagen er stengt ). Nytt av året
er at barnehagen er stengt Lille Julaften, 23.desember. Dette står også i vedtektene som tidligere er delt ut til foreldrene.
PÅ Lyngmo går det over 50 barn. Alle barna på Lyngmo har en avdeling de hører til. Der inntas de fleste måltider, de forholder seg til et fast
personale, og får en tilhørighet. Målet vårt er at alle barna skal føle trygghet og glede i hverdagen og at de skal utvikle seg videre og bli en positiv del
av storsamfunnet.
Vi synes at:
- det er viktig at alle barn hver dag får oppmerksomhet og blir sett
- det er viktig for hvert enkelt barn å føle trygghet i gruppa, at de lærer seg navnene til de andre, finner minst èn venn og opplever glede i
hverdagen
- det aller viktigste er at barna trives
Vi ønsker hverandre et godt barnehageår, hvor Lyngmobarnas trivsel og glede står i sentrum
Barns medvirkning.
Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i
planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. ( hentet fra
Barnehageloven )
På Lyngmo mener vi at dette virkeliggjøres ved bl.a :
 at alle barn blir sett, hørt og at de tas på alvor. Å ta et barn på alvor vil blant annet si at de respekteres, behandles med normal høflighet og
blir møtt anerkjennende og bekreftende. I praksis betyr det at vi lytter til hva barnet sier mens vi møter dets blikk, at vi ikke latterliggjør
deres utsagn, men gjerne stiller oppfølgende spørsmål for å klargjøre barnets egentlige intensjoner.
 at barna får lov til å ytre seg om sin egen barnehagehverdag, at de voksne er lydhøre og hjelper barna å sette tankene ut i livet.
 at vi bevisstgjør barna om at de faktisk foretar valg og ofte medvirker i barnehagens dagligliv.
 at vi lærer dem om følgene av sine valg og sin medvirkning, og at det de velger kan ha betydning også for andre.
 at barna gjør frie valg og på den måten medvirker i, og former, sin hverdag. De velger f. eks hva de skal gjøre i frilek-periodene og i stor grad
hvem de skal leke med. De velger hva de skal spise, og hvor mye. De påvirker også i noen grad valg av litteratur, CDèr, kassetter og noen
ganger filmer
 at vi må lære oss å ”lese” de yngste barnas non-verbale kommunikasjon.
Barns medvirkning vil likevel alltid skje innenfor visse rammer. De voksne er der for å veilede, hjelpe og påvirke slik at barnet ikke foretar valg som
skader dem selv/andre eller er svært ukloke. Vi må kontinuerlig veie barnets grad av medvirkning opp mot dets modenhet, og slik settes denne
lovparagrafen i sin rette sammenheng.
Prosjektarbeid / temaarbeid
I tillegg til at vi organiserer arbeidet etter barnehagenlovens fagområder, kan vi også fra tid til annen ha andre ulike prosjekter / temaperioder med
barna. I skrivende stund planlegges f.eks et «Astrid Lindgren-prosjekt» på Sneglehuset. Avdelingene med de yngre barna vil kunne lage mindre
prosjekter etter barnas utviklingsnivå og interesser.
Et prosjekt med en barnegruppe er en spennende reise. Man vet aldri helt hvor det vil ende selv om man har lagt konkrete planer på forhånd.
Personalet må ta hensyn til hva som slår an underveis, hvilke tilbakemeldinger vi får i barnegruppa og hvilke nye ideer som dukker opp. Vi må avgjøre
hva som passer å gjennomføre i full gruppe og hvilke temaer som må gjennomføres i smågrupper. Hvilke formingsaktiviteter passer? Hvilke sanger har
vi? Hva med litteratur? Rim og regler? Bevegelsesleker? Uteaktiviteter? Frileken? Utkledning? Dette er en kjent måte å arbeide på her på huset.
Vi gleder oss til utfordringene dette gir.
Danning.
Ådalens barnehager har en egen formålsparagraf med vekt på kristne grunnverdier. Dette er et supplement til de grunnleggende verdiene som vektlegges i
formålsbestemmelsen i den nye utgaven av «Lov om Barnehager». Der vektlegges danningsbegrepet.
Begrepet danning eller dannelse er noe helt annet enn utdanning. Det er også mye mer enn oppdragelse. Oppdragelse har til hensikt å overføre kunnskap, verdier og
holdninger til barna som om de var blanke ark. Danning er derimot en livslang prosess som bl.a handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåte.
Barna skal settes i stand til å tenke selv, søke kunnskap, reflektere over og vurdere vedtatte sannheter, stille spørsmål og yte motstand på egne og andres vegne.
Samhandlingsprosesser med andre barn og voksne kan gi gode forutsetninger for barns danning, og i samspill med omgivelsene settes barn mer og mer i stand til å
håndtere livet. De evner etter hvert å forholde seg til fellesskapet på en prøvende og nysgjerrig måte, og utvikler stadig bedre evnen til å tenke selv, vurdere situasjoner og
stille spørsmål til sine omgivelser.
Barn som går i barnehagen i 2014 skal veiledes mot et voksenliv som vi ikke aner hvordan vil se ut. Det ser ut til at mye av den verden vi kjenner nå, vil være svært forandret
om 30 år. Dette fordrer evne til tilpasning og, tro på at forandringer kan være positivt. Evne til fleksibilitet og å se ting fra en annen synsvinkel vil være verdifull
kompetanse. Men også troen på egen kraft og egen evne til å være et verdifullt tilskudd til samfunnet må styrkes.
Vi ser barnet som den viktigeste ressursen i eget liv, som et menneske som skal utvikle god selvfølelse. Å arbeide med danning i barnehagen er å se seg selv som en verdifull
veileder. Vi vet aldri når vi blir opphavet til et minne, og vår omgang med barna skal preges av dette.
Dette betyr ikke at man skal slutte å «oppdra barn». Foreldrene er barnas viktigeste oppdragere som skal overføre verdier og holdninger som må ligge som et grunnlag i
dannelsesprosessen.
Dokumentasjon og vurdering av barnehagens arbeid.
Årsplanen er barnehagens viktigste dokumentasjon. Her ligger intensjonene nedfelt, ønskene om hvordan ting skal være og hva vi vil fylle dagene
med. Her viser vi også hvordan vi oppfyller lovens retningslinjer m.h.t. fagområdene. I år, som i fjor, har vi valgt å fordype oss i ett fagområde pr.
måned. Vi mener dette blir ryddigere og det vil hjelpe oss å arbeide i samsvar med rammeplanens retningslinjer. For å synliggjøre dette, vil vi forsøke
å sortere innholdet i barnas permer etter fagområdene, for på den måten å dokumentere noe av barnas aktiviteter.
Andre måter arbeidet blir dokumentert på:
 Månedsplan / brev deles ut til foreldrene
 Daglig informasjon finner dere på tavlene i garderoben
 Hvert barn har egen perm hvor arbeider og fotografier settes inn. Sendes med hjem når barnet slutter.
 Noen ganger har vi ”utstilling” i garderoben, med fotografier for på en enkel måte å fortelle hva vi har gjort i barnehagen. Vi benytter også
foto-skjerm hvor vi ofte viser bilder av dagens aktiviteter. De yngste barna kan ikke fortelle så mye selv om hva de har opplevd i løpet av
dagen, og bilder vil være en hjelp for å kunne starte en samtale med dem, og for å få dem til å huske hva som har skjedd i barnehagen.
 Intern dokumentasjon i barnegruppene med fotografier/illustrasjoner for å klargjøre dagens aktiviteter for barna

Uansett, våre resultater er ikke først og fremst avhengig av hva vi sier vi skal gjøre, men av hva vi faktisk har gjort og hvordan det enkelte barn
opplevde det som skjedde. Derfor er vurdering av eget arbeid viktig, og andres vurdering et vesentlig supplement. I vår barnehage vurderes eget
arbeid kontinuerlig, der og da i kontakt med enkeltbarnet eller barnegruppen. Responsen fra barna når vi utfører er en handling, leser en bok, leker en
lek eller tilrettelegger en aktivitet, er utslagsgivende for hvordan vi legger opp veien videre. Denne vurdering skjer nærmest automatisk i direkte
samhandling med dem vi er satt til å lede. I tillegg til dette kommer den vurderingen som vi planlegger at vi skal og må gjøre.
Vurdering av eget arbeid :
avdelingene, ledergruppa og et samlet personale vurderer barnehagens arbeid på ulike nivåer i ulike fora
foreldre inviteres sporadisk til vurdering i form av spørreundersøkelser.
foreldrerådet har fra tid til annen foretatt egne spørreundersøkelser
foreldrerådet oppfordres til å ha egne møter hvor de kan samtale om barnehagens innhold og foreta felles vurderinger
foreldre inviteres til samtaletimer med pedagogisk leder hvor fokuset er eget barn, men også barnehagens arbeid generelt
personalet lytter til barna slik at vi kan ta deres medvirkning på alvor.
Hensikten med all vurdering er uansett å skape en bedre barnehage for brukere og ansatte.
August 2014
Uke
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lørdag
Søndag
Vi vil ønske gamle
32
4
5
6
7
8
9
10
og nye barn og
voksne velkommen
til et nytt og
spennende
33
11
12
13
14
15
Planleggingsdag
Planleggingsdag
Stengt
Stengt
16
17
barnehageår.
Vi bruker
god tid til å bli
34
18
19
20
21
22
23
24
kjent med
hverandre, slik at
barna skal føle seg
trygge i
35
25
26
27
28
29
30
31
barnehagen
TIDLIG INNSATS.
Fredrikstad kommune / Utdannings- og oppvekstseksjonen har et dokument som heter «Systemer og rutiner for tverrfaglig samarbeid».
Følgende er hentet derfra:
Tverrfaglig samarbeid overfor barn, unge og familier er organisert i et to-nivåsystem: «Nivå 1» (nærmest barna og foreldrene) handler om tidlig
innsats og tverrfaglig samarbeid i den enkelte barnehage, skole og hjelpetjeneste.
Ved hver barnehage og skole er det etablert en tverrfaglig gruppe bestående av faste representanter fra barnehagen/skolen, barnevernstjenesten,
PP-tjenesten og helsevern for barn og unge ( helsestasjonen). Her drøftes enkeltsaker enten anonymt, eller ved navn dersom foreldrene samtykker.
Ved barnehagene gjennomføres minst ett tverrfaglig møte pr. halvår. «Nivå 2» er en overordnet tverrfaglig gruppe som handler på vegne av
kommunalsjefen. Enkeltsaker som ikke lar seg løse på «nivå 1» kan løftes hit.
Mange saker kan løses uten at de trekkes inn i tverrfaglige fora, men følgende kategorier kan være eksempler på hva man bør være oppmerksom på:
Barn og unge som er berørte av :
psykisk syke foreldre/nære relasjoner, rusmiddelavhengige foreldre, vold i nære relasjoner, foreldrekonflikt, familieoppløsning /
skilsmisseproblematikk, mangelfullt nettverk / venner og familie, fattigdomsproblematikk, mangelfull stimulering intellektuelt og sosialt, sorg
og traumer, alvorlig sykdom i hjemmet, egne psykiske vansker, vanskelige overganger, begrensninger knyttet til funksjonsvansker, språk- og
lærevansker, utfordringer knyttet til lav fysisk aktivitet, evt flere risikofaktorer og få beskyttelsesfaktorer.

Poenget med denne tidlige innsatsen er at problemer ikke skal vokse seg store. Mange utfordringer lar seg lettere løse på et tidlig tidspunkt, og når
pedagogene og foreldrene snakker sammen finner man ofte gode løsninger. Vi håper derfor at kontakten mellom barnehagen og hjemmet er så god at
små og litt større saker kan diskuteres ved daglig kontakt / rutinemessige konferansetimer, evt ekstra møter etter behov. Dersom man føler at man
trenger hjelp fra andre, trekkes hjelpetjenesten inn. Dette skjer etter at foreldrene gir sitt samtykke, evt. ved anonyme drøftinger. Alle
pedagogiske ledere + styrere i Fredrikstad deltar på en omfattende kursrekke ang. temaet «Tidlig innsats».
VELKOMMEN TIL SAMARBEID FOR DITT BARNS BESTE
BARNEHAGENS FAGOMRÅDER.
Barnehageloven, som er Lyngmo barnehages overordnede dokument, inneholder en forskrift som heter ”Rammeplan for barnehagens innhold og
oppgaver”. Et viktig element i rammeplanen er de syv fagområdene som hver for seg dekker vide læringsfelt. Utvikling av fagområdene vil være
et satsningsområde også dette barnehageåret. Vi vil her i årsplanen gi noen få stikkord ang. tanker vi voksne har vedrørende de ulike fagområdene,
med aktiviteter som hører naturlig til i vår barnehagedag. Hvert fagområde vil bli vektlagt i èn spesiell måned i barnehageåret, med unntak av to
fagområder som vi konsentrerer oss om i to måneder hver. Fagområdets tittel/månedens fagområde finner dere øverst på hvert kalenderark.
Kommunikasjon, språk og tekst.
Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Ved å motta, tolke og være avsender i et budskap, kommuniserer vi. Både den
nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle er godt muntlig språk. For å utvikle et rikt språk, er det nødvendig å samtale om
opplevelser, tanker og følelser. Tekst omfatter både skriftlige og muntlige fortellinger, poesi, dikt, rim, regler og sanger.
Eksempler på hva vi kan gjøre:
 I hverdagslige aktiviteter skal vi sette ord på det vi gjør, vi skal prøve å være så konkrete som mulig. Viktige situasjoner

er ved stell, måltider, påkledning osv. Ved f. eks måltidet, kan vi få dialoger barn/voksen og barn/barn.
 Bruke ”Snakkepakken” med konkreter (gjenstander).
 Vi kan leke med språk, rim og regler, tulleord og tullesanger. På denne måten får barna lære å beherske artikulasjon ved lek og etteraping.
 Barna kan lage egne eventyr som de voksne noterer, da får barna oppleve at de selv er med på å skape tekst og det å være forfattere.
 Vi kan bruke tydelig kroppsspråk, evt. ”tegn til tale”, for å forsterke betydningen av det vi sier eller gjør.
 Vi benytter oss av språkgrupper. Dette er små grupper med barn og en voksen som fokuserer ekstra på språkstimulering.
 Leken er en viktig arena for barnas språkutvikling.
 Vekke barnas nysgjerrighet for skriftspråket.
September 2014
”Kommunikasjon, språk og tekst”
Uke
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lørdag
Søndag
36
1
2
3
4
5
6
7
Vi blir glade hvis
dere setter av tid
til å bli med på
høstserveringen
37
8
9
10
11
12
13
14
Fellessamling
den 17 september.
Deilige kaker med
høstens
ingredienser!
Foreldremøte
38
15
16
17
18
19
20
21
15.00 – 16.30
22
23
24
høstferielapp. Den
blir utdelt.
Høstservering
39
Husk å levere
25
26
27
28
Antall, rom og form
Matematikken finnes rundt oss og vi møter den hver dag. Vi kommer oppi situasjoner flere ganger daglig i barnehagen og hverdagen som berører fagområdet antall,
rom og form: « Noen er større enn andre, noen er tre år og noen er fire år. Man må telle for å dekke på bordet. Vi har ti fingre, to hender og ett hode. Klokka på
veggen er rund, det er tall opp til 12 på klokka. Bordplata er et rektangel og hjulene på bilene er sirkler.»
Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, spill, eksperimentering og
hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforsking og legge til rette for tidlig og god
stimulering.
Barna synes det er spennende å telle mat eller andre ting og de lærer seg fort forskjellen på en trekant, sirkel, kvadrat og rektangel. «Jeg har spist tre halve, en med
ost og to med syltetøy. Det var runde hull i osten og bringebærene på syltetøyglasset var trekantet!»
Gjennom arbeidet med antall, rom og form skal barnehagen bidra til at barna
·
·
·
·
·
Opplever glede over å utforske og leke med tall og former.
Tilegner seg gode og anvendbare matematiske begreper
Erfarer, utforsker og leker med form og mønster
Erfarer ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenlikne
Erfarer plassering og orientering og på den måten utvikler sine evner til lokalisering
Matematikk og klær
Sortere plagg i grupper og mengder. Skoene hører sammen, sokkene hører sammen. Hvor mange plagg trenger vi til sammen? Hvor mange plagg har vi på føttene? På
beina? På overkroppen?
Matematikk og lek
Leken byr på en rekke matematiske utfordringer. Når barna utformer en rollelek bruker de ofte matematikken til hjelp. Rom og posisjon spiller ofte en sentral rolle.
”Her bodde jeg og så bodde du der. Butikken var der, men dit kunne ikke du komme for du hadde ikke bil.» Man kan ofte se på en rollelek at barna har sortert og
definert mengder og størrelser. Se for eksempel på et ”kaffebord fra et familieselskap”. Kopper, fat og bestikk er plassert i grupper.
Matematikk og mat
Måltidet inviterer til matematisk tenkning på mange måter. Under pådekning er det telling, sortering og strukturering. Ta utgangspunkt i oppmøteboken og la barna
telle opp tallerken, kopp og bestikk. Pålegg skal plasseres på alle bord. Å dele opp frukt slik at alle får en bit hver er en fin problemstilling.
Matlaging og baking inneholder selvfølgelig mye matematikk. Å måle opp ingrediensene og å skille mellom vekt og mengde gir innblikk i måltall. Noen ting måles i antall
teskjeer.
Oktober 2013
«Antall, rom og form»
Uke
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lørdag
Søndag
40
29
30
1
2
3
4
5
Høst-
med ulltøy, luer og
votter!
Regntøy og
ferie-
gummistøvler skal
uke
41
Husk å fylle kurvene
være i barnehagen til
6
7
8
9
10
11
12
Fellessamling
enhver tid. Husk at
gummibukser og
dresser må ha strikk
til å ha under foten.
42
13
14
15
16
17
18
19
23
24
25
26
Fotografering
43
20
21
22
Vi minner om at dere
må rydde plassene i
44
27
28
29
30
31
1
2
garderoben /
grovgarderoben på
fredager.
Kunst, kultur og kreativitet.
Vi skal gi barn mulighet til å oppleve kunst, kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Barn skaper sin egen kultur ut fra opplevelser. Gjennom rike
erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet,
tenking og kommunikasjon.
Hva kan voksne gjøre for å være med på å utvikle barnas kreativitet og deres forhold til kulturelle aktiviteter?






Skape rom for både voksen- og barnestyrte aktiviteter
Sørge for at barna har daglig tilgang til bøker, bilder, instrumenter, utkledningstøy og rikelig, variert materiale og verktøy for skapende
virksomhet
Motivere barna til å uttrykke seg og gi dem mulighet til å finne sine egne uttrykksformer
Oppmuntre og stimulere barn til å se på estetiske fenomener og detaljer i møte med natur og fysisk miljø i kunstneriske uttrykksmåter i
arkitektur, bilde, tekst, musikk og bevegelser
Sørge for at barn får oppleve lokale, nasjonale og internasjonale kunst- og kulturuttrykk, og at de får møte kunstnere
Gi barna anledning til å bli kjent med tradisjoner innen bomiljø, byggekunst og håndverk, kulturlandskap og kulturminner i lokalmiljøet.
November 2014
”Kunst, kultur og kreativitet”
Uke
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lørdag
Søndag
45
3
4
5
6
7
8
9
Fellessamling
Vi starter med å lage
julegaver, slik at
desember ikke skal bli
for travel.
Vi minner om
planleggingsdagen 2.
46
10
11
12
13
14
15
16
Planleggingsdag
januar, da er
barnehagen
stengt.
Stengt
47
17
18
19
20
21
22
23
48
24
25
26
27
28
29
30
1.søndag i
advent
Etter hvert:
Husk levering av lapp
om juleferie (blir delt
ut)
Etikk, religion og filosofi.
Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede
og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.(Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold, 4. ledd)
Gjennom dette arbeidet skal barnehagen bidra til at barna får kjennskap til kristne høytider og tradisjoner som er knyttet til barnegruppen. Det er
viktig at de utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller livssynssmessig
tilhørighet. Det er viktig at barna lærer seg de grunnleggende normene og verdiene. Den "gylne regel" er et flott levesett som går igjen i ulike
religioner:
Det du vil at andre skal gjøre mot deg, det skal du gjøre mot dem.
Filosofering med barn gir oss ro til undring og tenkning samt samtaler og fortellinger.
Eksempler på hva vi kan gjøre:





Bli kjent med ulike kulturer.
Markering av de kristne høytider, evt besøk av kateket fra Glemmen kirke, kristne barnesanger og fortellinger i hverdagen, julevandring,
familiegudstjeneste. Legge vekt på FN-dagen, jul, påske, 17. mai + evt høytidsdager fra andre kulturer som er representert i barnehagen.
Fjernadopsjon av Adrian Ludvig fra Romania med innsamling av penger i hver felles-samling, vi forteller siste nytt fra tilsendte rapporter og
viser bilder. Dette er solidaritetsarbeid i praksis og oppdragelse til etisk bevissthet.
Legge vekt på å hjelpe hverandre
Vi må være bevisste på at vi alltid er rollemodeller. Holdninger oss voksne i mellom er svært synlige, og barn ser, hører og lærer.
Vi undrer oss sammen med barna om de mange ting de er opptatte av. Vi møter barna med åpenhet, spørsmål, nærhet, alvor og
respekt.
Desember 2014
”Etikk, religion og filosofi”
Uke
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lørdag
Søndag
49
1
2
3
4
5
6
7
Fellessamling
2.søndag
i advent
Dette er en koselig måned i
barnehagen. Vi ønsker at
barna skal bli kjent med
50
8
9
10
11
12
13
3.søndag
Lucia-
i advent
arrangement
51
14
typiske, norske
juletradisjoner. Vi har
adventsstunder med
trekking av julekalender, vi
tenner adventslys, leser
15
16
17
18
19
20
Nissefest
21
julelitteratur og lager
4.søndag
julegaver til familien.
i advent
Vi har flere trivelige
52
22
23
24
25
26
Lille julaften
Julaften
1.juledag
2.juledag
Stengt.
stengt
stengt
stengt
27
28
arrangementer denne
måneden, bl.a Lucia og
nissefest.
Hver avdeling lager
julebord/julemiddag.
1
29
30
31
1
2
Nyttårsaften
1.nyttårsdag
Planleggingsdag
stengt
stengt
stengt
3
4
Kropp, bevegelse og helse.
I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og
livskvalitet.
Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter, og legger derfor grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse.
Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne.
Eksempler på hva vi kan gjøre:
 Daglig uteliv i all slags vær i barnehagen, og på turer i skog og mark.
 Vi går turmarsj om våren
 Fotballturnering på Trosvikbanen sammen med andre barnehager
 Vi leser, synger og prater om menneskekroppen
 Vi serverer sunn og variert mat
 Vi følger opp barns lekeinitiativ og tilbyr lek der barna er fysisk aktive
 Legge til rette for at barna kan prøve ut sine kroppslige muligheter og oppleve glede gjennom mestring og fellesskap. Vi
fokuserer også på finmotorisk utvikling, gjennom aktiviteter som nabbiperler, klipping, liming, matsmøring og trening av riktig blyantgrep.
Januar 2015
”Kropp, bevegelse og helse”
Uke
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lørdag
Søndag
1
29
30
31
1
2
3
4
Nyttårsaften.
1.nyttårsdag
Planleggings –
Stengt
Stengt
dag
10
11
Stengt
2
5
6
7
8
9
Fellessamling
3
12
13
14
15
16
17
18
4
19
20
21
22
23
24
25
5
26
27
28
29
30
31
1
Lek og samvær:
Rolleleken kjennetegnes ved at den er en frivillig aktivitet som barnet selv velger å delta i, leken er ”på liksom” og den ligger utenfor det vi
oppfatter som den virkelige verden. Leken er lystbetont for barnet, den kan samtidig gi orden og spenning, og være en forberedelse til voksen
alder.
På Lyngmo tenker vi at:
 det er viktig for barn å leke, og gleden ved å leke er det som står i sentrum for barnet
 vi må legge til rette for positive lekeopplevelser og gi leken tid
 vi kan observere barna i leken for så å hjelpe dem å utvikle sitt sosiale nettverk
 sosial kompetanse læres i alle lekesituasjonene som barna møter igjen og igjen
 gjennom leken får man venner, og på Lyngmo vil vi at alle skal ha minst èn venn, helst flere.
Februar 2015
”Kommunikasjon, språk og tekst”
Uke
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lørdag
Søndag
6
2
3
4
5
6
7
8
14
15
Fellessamling
7
9
10
11
12
13
Opps! Levere
vinterferielapp
Husk godt med
Karneval
skiftetøy i
kurvene, vi vil
være mer ute.
8
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
1
Vinterferieuke
9
OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE
I Fredrikstad kommune er det laget spesielle retningslinjer for overgangen fra barnehage til skole. Dette opplegget er nylig revidert og systemet var
nytt forrige barnehageår. Ansvaret for å gjennomføre rutinene ligger stort sett hos administrasjonen i kommunen og hos den enkelte rektor.
I uke 4 – 8 skal rektor kontakte de barnehagene som rekrutterer barn til sin skole. Ved behov avtales det møter med den enkelte barnehage. Dersom
skolen har behov for enkeltsamtaler om barna, kontaktes barnehagen. Styrer vil da innhente samtykke fra foreldrene og det avtales dato for et
møte. Det er utviklet egne skjemaer som kan benyttes i slike samtaler for å unngå «synsing», og for at foreldrene skal ha oversikt over temaene i
samtalen.
Skolene inviterer til førskoledager/ besøksdager for å etablere et positivt forhold til barna før skolestart.
Sommeren 2015 har Lyngmo 17 barn som skal slutte hos oss for å begynne på skolen, de fleste hører til Trosvik skolekrets.
Her i barnehagen har vi egen klubb for de barna som begynner på skolen neste høst. Se i barnehagens informasjonshefte for opplysninger om dette.
Mars 2015
”Antall, rom og form”
Uke
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lørdag
Søndag
10
2
3
4
5
6
7
8
Fellessamling
Lapp om
påskefri 
Tradisjonelt
vil vi ha tema
11
9
10
11
12
13
14
15
om påsken
tilpasset
barnas
modningstrinn.
12
16
17
18
19
20
21
22
Maxiklubbbarna reiser
til Glemmen
kirke og deltar
13
14
23
30
24
25
26
Påskefrokost
Påskefrokost
Påskefrokost
Maurtua
Loppekassa
Sneglehuset
31
1 april
2 april
3 april
Skjærtorsdag
Langfredag
stengt
stengt
Vi stenger kl.
12.00
27
28
29
på
påskevandring
Vi håper å se
dere på påskefrokosten
4
5
GOD PÅSKE
Småbarnsavdelingen Maurtua 0-2 år
Barnets første møte med barnehagen er ofte på Maurtua. Maurtuas viktigste mål er å skape et trygt miljø slik at barna og foreldrene føler at dette
er et godt sted å være.
Trygghet er grunnleggende for den videre sosialiseringen og den kognitive utviklingen hos barnet. Vi kommer tett på barna gjennom hverdagslige
aktiviteter. De blir møtt med et smil om morgenen, tilbys et fang når de er utrygge, får brødskive med leverpostei når de er sultne, en varm dyne som
bres over dem når de skal sove, en kake som vi lager sammen i sandkassa og tusen andre søte stunder som vekker tillit og kontakt.
Det som er fantastisk med en barnehage er at de får møte andre barn! Og dette setter vi fokus på ved å tilrettelegge for samspill mellom barna.
Selv om de er små blir de tidlig opptatt av hverandre. Et barn kan uoppfordret hente en bamse til en som gråter, eller prøve å ta på sokken på et barn
som har mistet den.
Vi har også daglige samlinger som består av: språkpose, sanger og opplegg som samsvarer med månedens tema.
Et overordnet mål er å ha et godt miljø på avdelingen, da vi voksne er viktige rollemodeller. Positivitet, engasjement og mye latter blant oss mener vi
smitter over på barna og gjør Maurtua til et spennende og godt sted å være.
Natur, miljø og teknikk.
Barnehagen skal bidra til at barna opplever og undrer seg over naturens mangfold. Barna skal oppleve glede, og få grunnleggende innsikt i miljøvern
og samspill i naturen ved å ferdes i den. De skal få erfaringer med og kunnskap om dyr, vekster og deres gjensidige avhengighet. De skal få erfare
hvordan teknikk kan brukes i lek og hverdagsliv.
Eksempler på hva vi gjør:
 Ta tid til å undre seg sammen med barna og ha rom for spontanitet.
 Veien er målet (turer).
 Barn må gripe for å begripe. Dvs. at barna må få se, føle, lukte, smake og høre.
 Være aktive voksne som lar barna få lov til å være med å prøve ulike oppgaver.
 Kildesortering!
 Planting av frø til blomster og grønnsaker.
 Enkel utprøving av data, kopimaskin, fotoapparat
April 2015
”Natur, miljø og teknikk”
Uke
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lørdag
Søndag
14
30
31
1
2
3
4
5
Skjærtorsdag
Vi stenger
stengt
Langfredag
6
7
8
og lue.
Regnvotter er
9
2.påskedag
10
11
12
Fellessamling
ha i kurven når
vått ute.
16
13
14
15
16
17
18
19
17
20
21
22
23
24
25
26
1
2
3
Turmarsj
27
fremdeles fint å
det er regn og
STENGT
18
Det er fint med
tynnere dress
stengt
kl.12
15
Nå er våren her.
28
29
30
Offentlig
høytidsdag.
Stengt
Nærmiljø og samfunn.
Barns medvirkning i det indre livet i barnehagen kan være det første skritt for få innsikt i og erfaring med det demokratiske samfunnet. Barnehagen
skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Vi skal legge til rette for at barna får styrket kunnskap om tilknytning
til lokalsamfunnet, kunst, kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barn skal medvirke i, utforske og oppdage nærmiljøet sitt.
Lyngmo barnehage ligger midt i smørøyet. Beliggenheten gjør at vi har flere skogsområder i gangavstand, vi har gressletter ved Veumbekken og enger
med hester som gresser. Vi har store gressplener og kupert terreng innenfor gjerdene og nesten INGEN biler som kjører forbi og forurenser når
vi er på lekeplassen vår på dagtid. Dette er en gave som vi vet å sette pris på.
Eksempler på hva vi gjør:
 Bli kjent i nærmiljøet, besøke f.eks nærliggende lekeplasser, andre barnehager, skoler, biblioteket, kirken og bondegårder.
 Norgeshistorie i forbindelse med 17.mai
 Vi deltar på fotball/aktivitetsdag på Trosvikbanen.
 Bli kjent med samene som Norges urbefolkning.
 Vi lærer barna å respektere menneskene i samfunnet vårt, ung som gammel – alle er vi like viktige!
 Ser årstidenes forandring i skog og mark
Mai 2015
”Nærmiljø og samfunn”
Uke
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lørdag
Søndag
18
27
28
29
30
1
2
3
9
10
Offentlig
høytidsdag.
Stengt
19
4
5
6
7
8
Fellessamling
17.mai: Vi går i
tog fra Trosvik
skole. Foreldrene
følger.
20
11
12
13
14
15
Dugnad
Maifest
Kristi
Planleggings-
Himmelfarts-
dag. STENGT.
16
17
Avslutningstur
dag. STENGT.
21
18
19
20
21
for maxiklubben
22
23
24
kommer.
Pinseaften
1.pinsedag
22
25
2.pinsedag.
STENGT.
26
27
28
29
30
i mai/juni, dato
31
Juni 2015
Uke
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lørdag
Søndag
23
1
2
3
4
5
6
7
Fellessamling
Denne måneden har
vi ingen spesielle
fagområder.
Vi håper på flott
vær med masse
utelek og kos.
24
8
9
10
11
12
13
14
Denne måneden
gjør vi ting «litt på
sparket» ut i fra
ønsker fra barn og
voksne.
25
15
16
17
18
19
20
21
Husk solkrem til
barnet ditt, og
smør godt hver
morgen. Vi smører
26
22
23
24
25
26
27
28
igjen etter lunsj.
Kanskje foreldreutvalget
arrangerer en
27
29
30
1
2
3
4
5
sommerfest? Det
er alltid hyggelig
Juli 2015
Uke
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lørdag
Søndag
Angående feriestenging ved
27
29
30
1
2
3
4
5
Lyngmo barnehage:
Vi holder sommerstengt uke 28,
29 og 30.
28
6
7
8
9
10
11
12
Stengt hele
foreldre en riktig god sommer.
uke 28
29
13
14
15
16
17
18
19
Stengt hele
20

Til barna som slutter hos oss:
Takk for hygge, nærhet og gode
uke 29
30
Personalet ønsker barn og
opplevelser. Lykke til videre i
21
22
23
24
25
26
livet!
Stengt hele
uke 30
31
27
Til foreldrene: Tusen takk for
28
29
30
31
Vi åpner igjen
Siste mulige
etter ferien
dag for barna
som skal slutte.
1
2
at dere betrodde oss deres
barn.

ANSATTE I BARNEHAGEN 2014-15
Sneglehuset:
Pedagogisk leder/ førskolelærer.........................................ANN KRISTIN ÅLESVE NORDANG
Førskolelærer ………………………………………..……………………..……….…………… LINE RUUD-TOBIASSEN
Assistent……….......................................................................................................... ANITA SYVERSEN
Assistent……………………………………………...............................................................................ELIN ØRMEN
Ekstraansatt assistent 60 % .……………………………………………………………KAARE-HENRIK AHLSEN
Ekstraansatt assistent 40 %………………………………………………………………… …..……HERMAN HOLTHE
Morsmålsassistent 5,5 timer pr.uke i en periode.
Loppekassa
Pedagogisk leder/førskolelærer…………………………………………………..…MARTE SOMMER HANSEN
Assistent ……………………………………………………………………………………………………………….…..MONA LARSEN
Assistent, vikar………………………………………………………………………………………………….….JOVANA POPOVIC
Maurtua:
Pedagogisk leder/førskolelærer..................................................................... CAMILLA EILEFSEN
Assistent .......................................................................................................................... NINA OLSEN
Barne- og ungdomsarbeider ........................................................... BIRGIT LINDE REINERTSEN
Assistent………………………………………………………………………………………...........................…LAILA IVERSEN
Barnehagestyrer:..................................................................................ASTRID KRISTINE KROGH
STUDENTER / UTPLASSERTE
Barnehagen er fra tid til annen praksisplass for ulike typer studenter / elever. I løpet av året kan dere treffe på
ungdomsskoleelever, elever fra videregående skole, utplasserte fra NAV, folkehøgskole etc. Vi synes det er viktig
at andre får innsyn i vår virksomhet, at vi kan ”selge” barnehageyrket til ungdom og vise hvor viktig det er at den
oppvoksende slekt får et godt, variert barnehagetilbud.
Sneglehuset:
Loppekassa:
Malin Pedersen
Nordre Skrellen 26
5 år
Felix Kvernstuen Langgård
Labråten 19
3 år
Alexander Oli Marinarson
Myragata 17
5 år
Mathias Larsen
Frøyasgate 17
3 år
Stina Gudmundstuen Evensen
Høddalen 8
5 år
Sigrid Nilsen Udnesseter
Trosviktoppen 27
3 år
Ella Antonsen Stenberg
Labråten 62
5 år
Leon Belstad Knudsen
Kvernhusveien 40
3år
Michael Erik Een Klaunes
Onsøyveien 63 B
5 år
Wilhelm Heitman Krohn
Labråten 42 C
3 år
Noah Bergby Sørensen
Pettersandåsen 5
5 år
Ulrikke Bjerkli Skedsmo
Riisløkka 31
3 år
Martin G. Jamissen
Grosvei 4
5 år
Mille Kathrine Pedersen
Nordre Skrellen 26
3 år
Ea-Madelen Kvernstuen. Langgård
Labråten 19
5 år
Kevin Døviken Kase
Gluppeveien 6
3 år
Edvard Bjørnstad Holme
Gydasvei 5
5 år
Yasmin Abdullahi Hashi
Riishellinga 3
3 år
Nora Gonstad Ileby
Bjørndalsveien 42c
5 år
Ola Johannessen Angelskår
Gerdsvei 5 A
3 år
Martin A.Thulin Willadsen
Pettersand 49
5 år
Erica Grace Onyango
Seiersgata 21B
2 år
Liam Alexander Wahlberg
Onsøyveien 63
5 år
Liam Alexander Forsberg
Repslagerveien 2
2 år
Laila El-Khadari
E.H. Mørchsgt.1
5 år
Mari Bjørnstad Holme
Gydasvei 5
2 år
Leonard Arnar Franklin
Gydasvei 11
5 år
Linde Bjørnstad Holme
Gydasvei 5
2 år
Thea Madshaven Michalsen
Labråten 21
5 år
Lina Jaher Jorani
Labråten 72
5 år
Miriam Staaf Bothe
Labråten 14B
5 år
Maurtua:
Elijah Stenholdt Breivik
Gluppeveien 63
4 år
Signe Gudmundstuen Evensen
Høddalen 8
2 år
Jonathan Torp Jordell
Augensensvei 2b
4 år
Lucas Stenholdt Breivik
Gluppeveien 63
2 år
Julie Skjelle Eriksen
Paul Holmsensvei 31
4 år
Amund Josefsen
Pettersandåsen 12
2 år
Benjamin Leo Andersen
Tegleverksveien 39 A
4 år
Ingrid Sofie Sekkelsten
Gluppeveien 45
2 år
Thea Madelen Christiansen
Labråten 82b
4 år
Bastian Bergby Sørensen
Pettersandåsen 5
2 år
Hans Fredrik Sekkelsten
Gluppeveien 45
4 år
Lucy Spro Backstrøm
Gamle Stadion 14
1 år
Dennis Norum-Øvren
Labråten 63 A
4 år
Olivia Elizabeth Viubryniewicz
Gluppeveien 8
1 år
Sorin Marcu Stratan
Gamle Kirkevei 49
4 år
Mille Emilie Akselsen Nilsen
Labråten 32
1 år
Hussain Al-Garavi
Pettersand 32
4 år
Jonathan Larsen
Frøyasgate 17
1 år
Herman Heitman Krohn
Labråten 42 C
1 år
Amanda Peterson Isaksen
St.Croixgt.11
1 år
Det kan bli inntak av flere barn på Lyngmo i løpet av året, avhengig av
Salma Abdullahi Hashi
Riishellinga 3
1 år
kommunenes godkjenning av nytt rom på 7 m2.
Josef Jorani
Labråten 72
1 år