Transcript HAR BILDE - Stange Vestbygd

Sveen
Fjetre
Arstad
Gaustad
Kirkerunden
Atlungstad
brenneri
Nordvi
Petlund
Ottestad kirke
Jemli
Ottestad
Gulkunrud
Heggsvold
Vevla
Musli
Vie
Hverven
Dæhlin
Atlungstad
Røne
Kjeverud
Hosmestad
Nøttestad
Foto: Widerøe A/S / Hedmarksmuseets fotoarkiv
Bjørnstad
Engen
Nøttestad søndre
HAR BILDE
Titerud
Veflingstad
Grimerud
Ringnes
Lille-Åsterud
Grinrud
Åsterud østre
Asperud
Skjerden vestre
Herkestad
Pinnerud
Sillerud
Elton nordre
Skjelvenga
Skjerden østre
Åsterud
Sakslundhagen
Elton østre
Skjelve lille
Granheim
Kausvol
Skjelve store
Gilje
Vettenød
Tomten
Elton søndre
Næsten
Sakslund
Lahlum Nordre
Hommerstad
Stange kirke
Denne gården driver en allsidig produksjon.
Ladaleimr (-heim) som gården en gang het, er
yngre enn de eldste gårdsnavnene i området
som Ree, Raa og Alm, men allikevel et gammelt navn som vitner om bosetting før yngre
jernalder.
I middelalderen var det tre gårder med navnet
Hornbora-stadir som kommer av mannsnavnet
Hornbori.
Langkirke fra ca. 1250. Kirken er en av Norges eldste middelalderkirker, og omtales i 1225 i Håkon Håkonsens saga.
På gården er det gjort funn fra både steinalder, bronsealder og jernalder, inklusive
merovingertiden, som vitner om fast bosetting fra sen steinalder, samt status og makt.
Gravhaugen du ser på jordet her er regnet
som en av Hedmarks flotteste gravhauger.
På deler av 15-1600 tallet er Lahlum krongods
og gården disponeres da av personer som
kongen syntes hadde bidratt med spesielle
tjenester.
Lahlum gård ble i ca. 1790 delt i to – Lahlum
Nordre og Søndre – som i dag er eiet av henholdsvis Petter Lahlum og Kirsti Godager.
Lahlum Nordre har i dag ca. 600 dekar kornproduksjon, 500 dekar skog og produksjon
av kjøttfe. Lahlum Søndre har ca. 300 dekar
kornproduksjon.
I 1373 kjøpte presten Bersvein Haraldson gården
vestre Hommerstad og gav den til Stange kirke.
Hans seglstamp (brukt sammen med, eller i stedet for en persons underskrift) ble i 1986 funnet
i et gravkammer i Stange kirke.
På 1830-tallet ble det på vestre Hommerstad
oppretten en fast skole i første etasje, mens
andre etasje ble brukt til kommunale møter
før Tingvoll ble tatt i bruk. Stange Sparebank
ble etablert i 1872 og hadde lokaler her i ti år.
Skolen ble nedlagt i 1889 da loven om skolegang for alle trådte i kraft. Gården ble da solgt
til Nordre Hommerstad og Alm.
Hommerstadhaugen er en stor gravhaug fra
yngre jernalder, hvor det blandt annet er gjort
funn av to sverd, tre spydspisser, skjoldbuler og ridderutstyr. Det ene sverdet og et av
spydene har vært prydet med sølvbelegg,
høvdingers særskilte kjennetegn.
Stange, som da het Skaun, ble beskrevet som «ei stor bygd med
mange kirker og store garder». Kirken er ved siden av Ringsaker kirke
den fornemste middelalderkirke på Hedemarken. Det nåværende kirkebygget er antatt oppført omkring 1250 eller rett før, og arkeologiske
utgravninger i 1986 avdekket at det har stått en eldre steinkirke på
stedet. Det er funnet fundamenter under kirkeskipet, samt rester av et
gammelt alter og takmaling. Det ble også avdekket enda eldre graver,
noe som tyder på at det har vært kirkeplass også før kirken ble bygget.
Stange kirke har trolig hatt like stor betydning for pilegrimsferdselen
som Ringsaker kirke, både den landbaserte såvel som den sjøbaserte
ferdselen. Begge kirkene er viktige og påkostede bygninger med sentral
plassering i forhold til de viktige ferdselsårene.
TRAVBA
Spangberg
Olstad
Heggeli
Staur
Ripsrud
Guthusfeltet
Solhaug
Fokhol
Kjemstad
Klokkerhaugen
Vestli
Fuglhol
Bredsvoll
Gillund
søndre
Fredheim
Bakke
Gillundstranda
Lalum
nordre
Lin
Vestad
Osvoll
vestre østre
Øvergård
nordre
Stange
Sykehjem
Lalum
søndre
Østlund
Mjøsheim
Solbakken
Stange Prestegård
Stange kirke
Remmen
Tosterud
Østvoll
nordre
søndre
Stange
videreg
Fagerhøy
Granbakken
Fagerhaugen
Stensby
Lund
Hestnebben
Tajet
Ven
Støvika
Løvås
Nystuen
Ødegården
Hemstad
vestre
Støen
Sørløkken
Frisholm
Løkenbakken
Hemstad østre
Hammerstad
Lønnvika
Berg
vestre
Solheim
Frang
Ile vestre
Såstad
søndre
Frangstøa
Olsrud
Røne nedre
Ilemarka
Pålsberg
Lille-Ree
Iletjennet
Sørum
Østby
Store-Ree
Nødsle
Såstad skole
Hagastua
Holte
I Stange Vestbygd er det tre flombekker, Gjøvikabekken, Brenneribekken fra Skjerden og Osvoldåa. Osvoldåa kommer fra Nøsle og
ender i Mjøsa mellom Staur og Huseby. Her som veien krysser bekken heter den Osvoldåa etter gården Osvold. Men bekken har hatt
stor betydning langs sitt løp og kalles ofte opp etter gården der den passerer. Bekken har bidratt som vannkilde for husdyra på gården.
Ilesveberget
Sørholte
Stor-Reemarka
Raa
søndre
dal
en
Tången
Pluggerud
Blæserud
Nygård
Nødslemyra
Grønsveen
Raa
Foto: Tom Boersma
Osvoldåa
Nordmark
Sørholte
Nøslemyra
Balberg
Jeriko
Skau
H
Nøsletjennet
Raa
nordre
Lang-Ree
Såstadmarka
Holen
Sotodden
TEGNFORKLARING
Raasvea
Informasjonstavler
Grus
Tegnforklaring
Komat
Gjøvikodden
Witberg
Gjøvika
Solliødegården
Sti
Asfalt
0
Sollia
Vester
Her er du nå
Grus
250
Asfalt
Ikke allmen kjøring
Informasjonstavler
Brattbakken
Foreslått runde
0m
Ikke for allmen kjøring
Basmoen
Gørdammen
500
250 m 500 m
1 km
1 000
Måsån
Stor-Reholen
Bjørsrud
Grafika AS • Grafika
468 11AS
000• 468 11 000
Sti
Hammerstadmarka
Nebbvika
Hellum
Her er du nå
Vitbergtjennet
Sotberget
A
Røne
søndre
Nøkleby
Hagen
Skomakerstranda
Furulund
Såstad
nordre
Ile østre
Svea
Frisholm søndre
Berg
østre
Bøverstad
Bekkelund
Huse
Løberg
Hjermstad Harstad østre
søndre
Alm nordre
H
K
Østli
Hillstad
Hommerstad
Stranda
Hus
Møystad
Grønstad
Tønsaker
Hjermstad
nordre
Alm østre
Rekstad
Støa
Volla
Østvoll
Volla søndre
Kirken har en veksling mellom romanske og gotiske stilformer, og glassmalerier av Gabriel Kielland fra 1928. Harriet Backers bilder «Altergang i
Stange kirke» og «Barnedåp i Stange kirke» har bidratt til kirkens ry. Kirken
har 400 sitteplasser.
Som en del av utviklingen innen landbruket ble bekken stedvis lagt i rør. Det fikk konsekvenser for livet i bekken
som nå blant annet er uten fisken Harr (Thymallus thymallus).
Stang
Tingvolltorget
Vollahaugen
I 1703 ble det bygget en utvidelse mot nord, kalt «Nykirken». Kirken ble
skadet av en brann i 1620, og tak, tårn og inventar er fra etter brannen.
Sakristiet er bygget i 1703. Altertavlen er fra 1652, kirkeklokkene er fra
1623 og 1751.
Langs bekken var det en rekke aktiviteter som krevde vann eller vannfall som energikilde. Blandt annet kverner,
klesstamper, garveri, fargeri, mølle og smie. Vannkvaliteten gjorde den ikke egnet til vasking av klær p.g.a. høyt
innhold av kalsium og magnesium. Vi kaller det hardt vann og det kommer av den kalkrike berggrunnen.
Det var derfor vanlig å vaske klær i Mjøsa hvor vannet ikke var like hardt, og ved stranda sto det vaskehytter.
Guåker søndre
Rifsrud
østre
Guthus
vestre
Huseby
Syljuoset
Guåker nordre