Evaluering av 12 ACT-team Midtveisrapport

download report

Transcript Evaluering av 12 ACT-team Midtveisrapport

Evaluering av 12 ACT-team
Midtveisrapport
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
Forord
KoRus-Øst har fått i oppdrag av Helsedirektoratet å evaluere utprøvingen av 12 norske ACTteam. Evalueringen blir gjort i samarbeid med FOU-avdelingen i Divisjon psykisk helsevern ved
Akershus Universitetssykehus. Evalueringen er finansiert av Helsedirektoratet.
Helsemyndighetenes utprøving av ACT-team bygger på en modell som det er lang erfaring med i
mange land. Modellen er godt dokumentert internasjonalt, og har vist seg å gi gode tjenester for
de brukerne som trenger det mest.
Forskjeller mellom helsetjenester og samfunnsforhold i ulike land gjør at slike modeller kan
kreve lokale tilpasninger. Om en skal innføre ACT-modellen i stor skala i Norge, er det derfor
viktig å få et best mulig kunnskapsgrunnlag for en slik beslutning, og om eventuelle behov for
tilpasninger av modellen for norske forhold. Den forskningsbaserte evalueringen av ACT-team
skal bidra til et best mulig kunnskapsgrunnlag for slike beslutninger på ulike nivå.
Den forskningsbaserte evalueringen skal også bidra underveis i utprøvingen av ACT-team ved å
gi tilbakemeldinger til det enkelte team ut fra systematisering av opplysninger de selv har bidratt
med, ved de vurderingene som gjøres av teamenes implementering av ACT-modellen etter ett års
drift, og ved denne rapporten til både helsemyndigheter, ACT-team og de helseforetak og
kommuner/bydeler som har gått sammen om utprøving av ACT-team.
Vi i forskergruppa takker ACT-teamene for alle opplysninger de har bidratt med, og vi takker
alle brukerne som har gitt samtykke til at opplysninger kan brukes i den forskningsbaserte
evalueringen. Det er vårt håp at denne rapporten kan være til nytte i de vurderinger som gjøres
både lokalt og nasjonalt om videreføring og videreutvikling av tjenestene for målgruppa.
Følgende personer har vært med på å skrive midtveisrapporten (alfabetisk rekkefølge): Hanne
Clausen, Kristin Heiervang, Anne Landheim, Sigrun Odden, Torleif Ruud og Hanne Kilen Stuen.
1. november 2012
For forskergruppa
Torleif Ruud
Prosjektleder
Akershus universitetssykehus
FOU-avdeling psykisk helsevern
Anne Landheim
Prosjektansvarlig
Sykehuset Innlandet
KoRus-Øst
1
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
Innholdsfortegnelse
Forord .............................................................................................................................................. 1
Sammendrag .................................................................................................................................... 4
1. Forsøk med ACT-modellen ......................................................................................................... 9
1.1 Innledning.............................................................................................................................. 9
1.2 Bakgrunn ............................................................................................................................... 9
2. Om evalueringen ....................................................................................................................... 13
2.1 Formål og problemstillinger i evalueringen ........................................................................ 13
2.2 Metode og datainnsamling .................................................................................................. 15
2.2.1 Om pasientutredningen ................................................................................................ 16
2.2.1.1 Populasjon, utvalg og svarprosent ............................................................................. 17
2.2.1.2 Hvor representativt er utvalget? ................................................................................ 19
2.2.1.3 Om kartleggingsverktøyene ...................................................................................... 20
2.2.1.4 Vurderinger og diskusjon .......................................................................................... 23
2.2.2 Vurdering av implementering av ACT-modellen ........................................................ 23
2.2.2.1 Måleinstrumentet TMACT ........................................................................................ 23
2.2.2.2 Datainnsamling.......................................................................................................... 24
2.2.2.3 Vurderinger og diskusjon .......................................................................................... 26
2.2.3 Innhold i behandlingen registrert med ”ukeskjema” .................................................... 26
2.2.3.1 Ukeskjemaets form og innhold ................................................................................. 26
2.2.3.2 Hensikten med registrering av behandlingen ............................................................ 27
2.2.3.3 Erfaringer med datainnsamlingen om behandlingen ................................................. 28
2.2.4 Innleggelser i psykisk helsevern ved bruk av registerdata ........................................... 29
3. Om ACT-teamene ..................................................................................................................... 30
3.1 Oppstart, organisering og opptaksområde i det enkelte team ............................................. 30
3.2 Om de ansatte i teamene ...................................................................................................... 33
3.3 Kort oppsummering............................................................................................................. 35
4. Rekruttering til ACT-teamene ................................................................................................... 36
4.1 Henviste personer som ikke er inkludert i ACT-teamene ................................................... 37
4.2 Brukere som har avsluttet kontakt med teamene ................................................................ 39
4.3 Brukere som er inkludert i ACT-teamene og henvisende instanser .................................... 41
4.4 Kort oppsummering............................................................................................................. 41
5. Kjennetegn ved brukerne........................................................................................................... 43
5.1 Sosiodemografiske kjennetegn og brukernes bakgrunn ...................................................... 43
5.2 Diagnose, funksjonsnivå og andel med tvangsvedtak ......................................................... 45
5.3 Somatisk helse ..................................................................................................................... 51
5.4 Livskvalitet (MANSA) og behov for hjelp ......................................................................... 51
5.5 Behandlers vurdering av brukernes holdning til kontakt og hjelp (HEAS) ........................ 53
5.6 Kontakt med tjenesteapparatet siste året før ACT .............................................................. 53
5.7 Kort oppsummering............................................................................................................. 55
6. Innleggelser i psykisk helsevern før og etter inntak i ACT-team ............................................. 56
6.1 Antall liggedøgn før og etter inntak i ACT- team ............................................................... 56
6.2 Kort oppsummering............................................................................................................. 57
7. Modelltrofasthet i ACT-teamene .............................................................................................. 58
7.1 Drift og struktur ................................................................................................................... 58
7.2 Kjernebemanning ................................................................................................................ 61
7.3 Spesialistbemanning ............................................................................................................ 63
7.4 Kjerneaktiviteter .................................................................................................................. 65
2
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
7.5 Kunnskapsbaserte aktiviteter............................................................................................... 67
7.6 Individuelt tilpassede behandlingsplaner ............................................................................ 70
7.7 Oppsummering av modelltrofasthet målt med TMACT ..................................................... 72
7.8 TMACT i norsk virkelighet ................................................................................................. 73
8. Innhold og omfang av tjenestene .............................................................................................. 75
8.1 Foreløpige resultater fra registrert kontakt med brukerne ................................................... 75
8.2 Noen foreløpige inntrykk om kontakt og behandling ......................................................... 77
9. Historier fra ACT-teamene........................................................................................................ 78
Referanser...................................................................................................................................... 88
Vedlegg ......................................................................................................................................... 90
3
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
Sammendrag
Bakgrunn
Evalueringen av Opptrappingsplanen for psykisk helse (1998-2008) viste at det var en gruppe
personer som ikke klarte å nyttiggjøre seg eksisterende behandlings- og oppfølgingstilbud.
Spesielt utsatt var personer med alvorlig psykisk lidelse, ofte i kombinasjon med andre
tilleggsproblemer som for eksempel rusmisbruk. Det ble påpekt at det var manglende helhet og
kontinuitet i tjenestene, og at det var manglende samhandling mellom den kommunale helse- og
sosialtjenesten og spesialisthelsetjenesten. Ett av tiltakene som ble foreslått overfor denne
pasientgruppa var utprøvingen av aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT-team). ACTmodellen syntes å være den best evaluerte modellen internasjonalt, og med de beste resultatene
for målgruppa. En anslo at det var mellom 4-5000 personer i Norge i målgruppa for ACT-team
(IS-1554). Fra 2007 og fram til 2012 er det etablert 14 ACT-team i Norge. Det første teamet
startet opp i Mosseregionen høsten 2007. De andre 13 ACT-teamene startet opp med
tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet fra desember 2009 og fram til 2012.
Selv om ACT modellen er etterprøvd gjennom en rekke randomiserte kontrollerte studier
internasjonalt i nærmere 40 år, vet vi lite om nytten av ACT i Skandinavia og i Norge. Det er
derfor viktig at en utprøving av ACT-team i Norge også vurderes så grundig som mulig ved en
forskningsbasert evaluering. KoRus- Øst fikk derfor i oppdrag av Helsedirektoratet å evaluere
utprøvingen av 12 norske ACT- team. Evalueringen blir gjort i samarbeid med FOU-avdelingen i
Divisjon psykisk helsevern ved Akershus universitetssykehus. Evalueringsoppdraget startet
høsten 2009 og varer fram til 2014. Evalueringen er finansiert av Helsedirektoratet.
Om denne rapporten
I denne midtveisrapporten vil vi presentere resultater fra evalueringen av ACT-teamenes første
driftsår. Vi vil belyse følgende forskningsspørsmål:
1. Hvordan er ACT-teamene organisert (opptaksområde, forankring, lokalisering,
teamsammensetning, intern oppgavefordeling), og hvor stor variasjon er det mellom
team når det gjelder organisering?
2. Hva kjennetegner brukerne som nås av ACT-teamene (diagnoser, psykiske problem,
rusproblem, praktisk/sosial fungering, behandlingshistorie, udekkede behov,
livskvalitet, tvungen psykisk helsevern uten døgn)? Hvordan samsvarer dette med
Helsedirektoratets beskrivelse av målgruppen og med brukere ved ACT-team ut fra
internasjonale studier av ACT?
4
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
3. I hvilken grad følger teamene ACT-modellen, og hvor stor variasjon er det mellom
team?
4. Får brukerne en reduksjon i døgnopphold i psykisk helsevern sammenlignet med året
før inklusjon i ACT-team?
5. Hvilke tjenester (omfang og innhold) mottar ACT-teamenes brukere fra teamene, og
hvor stor variasjon er det mellom ACT-team?
Vi har benyttet følgende datakilder:
1. Kartlegging av kjennetegn hos brukerne ved inntak i teamet ved at teamene har brukt
en felles pasientutredningspakke
2. Vurdering av teamenes modelltrofasthet ved bruk av Tool for Measurement of
Assertive Community Treatment (TMACT) ca 12 måneder etter teamets inntak av
første bruker
3. Teamenes løpende registrering av omfang og innhold i deres kontakt med brukerne
(registrering i Ukeskjema)
4. Endringer i innleggelser i psykisk helsevern siste året før inntak i ACT-team og
påfølgende første år etter inntak ved bruk av data fra lokale journalsystemer.
Om ACT-teamene
I perioden fra 2007 og fram til 2012 ble det etablert 14 ACT-team i Norge. Teamene er
geografisk plassert fra Tromsø i nord til Jæren og Kristiansand i sør. Det er etablert syv ACTteam i opptaksområdet til Helse Sør-Øst RHF, fire team i Helse Midt-Norge RHF, to team i
Helse Vest RHF og ett team i Helse Nord RHF.
Samtlige ACT-teamene er etablert som et forpliktende og likeverdig samarbeid mellom
spesialisthelsetjenesten (DPS) og førstelinjen (en eller flere kommuner/bydeler). De fleste
teamene har valgt en modell der ACT-teamet er organisatorisk forankret i DPS, og der alle
teammedlemmene er ansatt ved DPS. Flere bykommuner har valgt en kommunal forankring av
teamet, og med ansatte fra begge nivåer.
Det er relativt store forskjeller mellom teamene både når det gjelder størrelsen på
opptaksområdet og hvordan teamene er sammensatt. De største opptaksområdene har ca 117 000
innbyggere, mens de minste har ca 40 000 innbyggere.
ACT-teamene er tverrfaglig sammensatt og oppfyller kravene både til kjernebemanning og
spesialistbemanning.
5
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
Rekruttering til ACT-teamene
533 brukere er henvist til 12 ACT-team i løpet av teamenes første driftsår. Av disse er det 152
personer som ikke ble inkludert i teamene. Halvparten av disse hadde en rusdiagnose, men
oppfylte ikke inntakskravene om alvorlig psykisk lidelse Det er 381 brukere som er inkludert i
ACT-teamene og som har mottatt tjenester det første året teamene har vært i drift. Av disse er det
32 brukere som har avsluttet kontakten med ACT-teamene i løpet av det første driftsåret. I alt
har 349 brukere mottatt tjenester fra 12 ACT-team hele det første året teamene har vært i drift.
De største teamene har inkludert 54 brukere i løpet av det første året, mens det minste teamet har
inkludert 13 brukere. For brukere som har avsluttet kontakten med teamene (N=32), er den
viktigste årsaken at brukeren etter utredning ble vurdert til ikke å være i målgruppa. Dette gjaldt
spesielt personer med rusproblemer. Andre grunner er at brukeren ikke lenger har behov for
tjenester fra ACT- teamet, at brukeren har flyttet, at ACT- teamet ikke har klart å etablere kontakt
eller at brukeren selv har avsluttet kontakten.
Kjennetegn ved brukerne ved inntak i ACT-teamene
En omfattende kartlegging av brukerne som er inkludert i ACT-teamene er viktig for å kunne
svare på spørsmålet om teamene når målgruppa. Basert på informasjon fra 186 brukere finner vi
at teamene i all hovedsak inkluderer personer med alvorlig psykisk lidelse. Nær 90 prosent av
brukerne har schizofreni/schizotyp/paranoid lidelse eller bipolar lidelse. Om lag 60 prosent av
brukerne har i tillegg problemfylt bruk av ett eller flere rusmidler. Resultatene fra skåringer på
Brief Psychiatric Rating Scale (BPRS) viser at 82 prosent av brukerne har minst et symptom i
moderat alvorlig til svært alvorlig grad. Målgruppa for ACT skal ha betydelig
funksjonsnedsettelse og være i behov av langvarige og sammensatte tjenester. Resultatene fra
kartleggingsinstrumentene for funksjon viser at dette stemmer med de brukerne som er inkludert
i teamene. Gjennomsnittlig skåring på Global Assessment of Functioning (GAF) er 39, noe som
indikerer stor funksjonssvikt innen flere områder. Når det gjelder bruk av tjenester i kommunen
og spesialisthelsetjenesten i løpet av de siste 12 månedene før inntak i ACT-teamet, ser vi at ca
en femtedel av brukerne har vært i kontakt med akutteam og/eller psykoseteam. En fjerdedel har
vært i kontakt med hjemmetjenesten i kommunen, mens ca halvparten har hatt kontakt med
psykiatritjenesten. En stor andel har vært innlagt i psykisk helsevern. På bakgrunn av dette kan
det se ut til at ACT-teamene har inkludert brukere slik modellen legger opp til. Det er personer
som ikke har klart å nyttiggjøre seg eller fått dekket sine behov gjennom de eksisterende
tjenestene det siste året før inntak i teamet. Om lag 81 prosent av brukerne har også vært innlagt i
psykisk helsevern siste året før inntak i ACT-teamene.
6
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
Resultater fra antallet liggedøgn før og etter ACT-team
Et sentralt spørsmål i evalueringen er om innleggelser i psykisk helsevern har blitt redusert etter
inklusjon av ACT-teamene. Teamene har kartlagt antallet liggedøgn den enkelte bruker har hatt
det første året med oppfølging fra teamet sammenligner med de siste 12 måneder før inntak.
Gjennomsnittlig antall liggedøgn siste 12 måneder før inntak av ACT-team var på 76 døgn, mens
det i året etter inntak er redusert til 52 døgn. Det er også færre brukere som har vært innlagt i
psykisk helsevern etter inklusjon i ACT-teamene, sammenlignet med andelen som var innlagt
året før inklusjon (81 % versus 73 %). Det er altså en signifikant nedgang i bruk av døgnplasser
etter start av oppfølging ved ACT-team.
Resultater fra måling av teamenes implementering av modellen
Det er gjennomført vurderinger av de norske ACT-teamenes implementering av ACT-modellen
ett år etter at teamene startet, og vurderingene skal gjentas 2 ½ år etter oppstart. Vurderingene er
gjennomført av forskergruppa ved hjelp av måleinstrumentet Tool for the Measurement of
Assertive Community Treatment (TMACT), og sier noe om teamene er trofaste mot den
reviderte ACT-modellen.
Hovedinnholdet i TMACT er drift og struktur av et ACT-team, kjernebemanning, spesialistbemanning, kjerneaktiviteter, kunnskapsbaserte aktiviteter og individuelt tilpassede behandlingsplaner. Disse seks hovedområdene har til sammen 47 elementer som skåres fra 1 til 5. Jo høyere
skår et team oppnår, desto mer jobber det i henhold til modellen.
Etter ett års drift har de norske ACT-teamene 3,3 i gjennomsnitt på TMACT når vi ser på alle
elementene sammenlagt. Skåren tilsvarer moderat modelltrofasthet til ACT-modellen. Totalskåren varierer mellom 2,6 og 3,8 for de ulike teamene. Seks team har totalskårer som tilsvarer
lav modelltrofasthet, fem team har totalskårer som samsvarer med moderat modelltrofasthet, og
ett team har høy modelltrofasthet.
Det er variasjon for grad av modelltrofasthet mellom de ulike områdene av modellen, og det er
variasjon mellom teamene i hvilken grad de ulike elementene er implementert. Ett år etter
oppstart har de norske teamene implementert kravene til Drift og struktur i høy grad, kravene til
Kjernebemanning og Kjernetjenester, er implementert i moderat grad. Det er viktig å legge
merke til at alle teamene jobber nesten utelukkende oppsøkende, slik modellen forutsetter.
Hovedområdene Individuelt tilpassede behandlingsplaner, Kunnskapsbasert praksis og
Spesialistbemanning er mindre implementert i de norske ACT-teamene. Skillet mellom
implementering av TMACT’s hovedområder er i tråd med det man vil forvente av ACT-team i
en tidlig fase. I TMACT-pilotstudien fra USA skårer teamene signifikant lavere på
7
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
Spesialistbemanning og Kunnskapsbasert praksis enn på Kjernebemanning og Kjernetjenester
(Monroe-De Vita M, Teague G. B., & Moser L.L, 2011).
Oppsummert kan man si at moderat til høye skårer på de tre mest sentrale hovedområdene i
ACT-modellen viser at de norske teamene er på god vei, og arbeider helt i tråd med det som er
kjernevirksomheten til ACT-team.
Når vi ser på områder av TMACT hvor de norske teamene systematisk har lave skårer, kan
forklaringene noen steder ha grunnlag i nasjonale, strukturelle forskjeller siden TMACT er et
amerikansk måleinstrument som brukes uten noen tilpasninger til norske forhold. Flere steder
kan forklaringene være knyttet til at de norske teamene er i oppstartfasen, og at de jobber etter
nye modeller eller modeller som fortsatt er lite kjent i teamene. De norske teamene er etter ett års
drift fortsatt små team, de har i gjennomsnitt under 30 brukere. Få brukere kan også gjøre det
vanskelig for teamene å ha tilstrekkelige ressurser til å dekke spesialistroller og
spesialistaktiviteter i tråd med modellens krav.
Resultater fra ukeskjema: omfang og innhold i teamenes kontakt med brukerne
ACT-teamene registrerer ved hjelp av ukeskjema sin daglige kontakt med alle brukere. De
foreløpige data fra registreringene de første 12 månedene etter oppstart, viser at teamene driver
oppsøkende virksomhet med intensiv og hyppig kontakt i samsvar med ACT-modellen. Det er
noen statistisk signifikante forskjeller mellom team, og registreringene på ukeskjema viser
forskjeller i profilen på tilbudet de enkelte brukerne får.
Det var registrert ansikt til ansikt kontakt med 458 brukere i løpet av de 12 første månedene.
Teamene hadde i gjennomsnitt to kontakter med hver bruker i løpet av en uke, og
gjennomsnittlig varighet av kontakt pr uke var omtrent en time. Det er stor variasjon i antall
kontakter pr uke for den enkelte bruker (en kontakt i 44 % av ukene, to kontakter i 30 % av
ukene, tre kontakter i 13 % av ukene og mer enn tre kontakter i 13 % av ukene).
Ved 3 256 (13,6 %) av kontaktene var det andre som deltok, og ved 390 av disse (1,6 %) var det
registrert mer enn en annen som deltok. De som teamet hyppigst hadde slik samhandling med,
var personale ved døgnavdelinger ved DPS/sykehus, psykiatri/rustjenester i kommune/bydel,
NAV og fastleger.
8
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
1. Forsøk med ACT-modellen
1.1 Innledning
KoRus-Øst har fått i oppdrag av Helsedirektoratet å evaluere utprøvingen av 12 norske ACTteam. Evalueringen blir gjort i samarbeid med FOU-avdelingen i Divisjon psykisk helsevern ved
Akershus Universitetssykehus. Evalueringsoppdraget startet høsten 2009 og varer fram til 2014.
Evalueringen er finansiert av Helsedirektoratet.
I denne midtveisrapporten vil vi presentere resultater fra evalueringen av teamenes første
driftsår. Vi vil belyse:
1) Hvordan ACT-teamene er organisert (opptaksområde, forankring, lokalisering,
teamsammensetning, intern oppgavefordeling), og hvor stor variasjon det er mellom teamene når
det gjelder organisering.
2) Rekruttering og inklusjon til ACT-teamene
3) Kjennetegn ved brukere som er inkludert i teamene
4) Innleggelser i psykisk helsevern før og etter inntak i ACT-team
5) Modelltrofasthet i teamene vurdert med TMACT
6) En beskrivelse av innholdet i tjenestene som gis av ACT-teamene
Presentasjonen er deskriptiv, og det er først i sluttrapporten at resultater fra hele
evalueringsopplegget blir presentert.
1.2 Bakgrunn
I rapporten ”Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte tilbud”
(IS - 1554) foreslo Helsedirektoratet, som ett av flere tiltak, at det skulle settes av statlige
stimuleringstilskudd til etablering av ACT-team i ulike regioner i Norge. Helsedirektoratet lyste
vinteren 2009 ut midler for 3-5 år til områder der kommuner og DPS sammen skulle prøve ut
aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT-team) for personer med alvorlige psykiske lidelser og
behov for særlig tilrettelagte tilbud (IS-1554). I statsbudsjettet for 2009 ble det stilt 50 millioner
kroner til disposisjon til etablering og drift av ACT-team, og til utvikling av andre
organisatoriske forpliktende samhandlingsmodeller mellom kommuner og helseforetak innen
psykisk helsefeltet (jf. kunngjøring og regelverk på Helsedirektoratets nettsider). For 2012 er det
bevilget 111,4 mill. kroner til storbysatsingen, ACT og samhandlingsprosjekter.
Bakgrunnen for den store satsningen på ACT-team og andre typer samhandlingsmodeller i
Norge, var at en i forbindelse med evalueringen av Opptrappingsplanen for psykisk helse (19982008) så at det var en del personer som ikke klarte å nyttiggjøre seg eksisterende behandlings- og
9
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
oppfølgingstilbud. Dette til tross for en styrking av de psykiske helsetjenestene i
opptrappingsplanperioden (1998-2008). Spesielt utsatt var personer med alvorlig psykisk lidelse,
ofte i kombinasjon med andre tilleggsproblemer som for eksempel rusmisbruk. Det ble påpekt at
det var manglende helhet og kontinuitet i tjenestene, og at det var manglende samhandling
mellom den kommunale helse- og sosialtjenesten og spesialisthelsetjenesten. Ett av tiltakene som
ble foreslått overfor denne pasientgruppa var utprøvingen av aktivt oppsøkende behandlingsteam
(ACT-team). Dette med bakgrunn i at ACT-modellen syntes å være den best evaluerte modellen
internasjonalt, og med de beste resultatene for målgruppen. En anslo at det var mellom 4-5000
personer i Norge i målgruppa for ACT-team (IS-1554).
Fra 2007 og fram til 2012 er det etablert 14 ACT-team i Norge. Det første teamet startet opp som
et nasjonalt pilotprosjekt i Mosseregionen høsten 2007. De andre 13 ACT-teamene startet opp
med tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet fra desember 2009 og fram til 2012. En forutsetning
for tildelingen av midler til opprettelse av ACT-team i Norge, er at det etableres en forpliktende
og ledelsesforankret avtale om samarbeid mellom DPS (helseforetak) og aktuelle kommuner, og
som omfatter faglig og økonomisk innsats. ACT krever kompetanse både fra kommune- og
spesialisthelsetjenesten.
Målgruppa for ACT-teamene er definert på følgende måte fra Helsedirektoratet:
Personer med alvorlige psykiske lidelser alene eller i kombinasjon med rusmiddelmisbruk,
kognitiv svikt og/ eller betydelig funksjonsnedsettelse med sammensatte og langvarige
hjelpebehov fra kommune- og spesialisthelsetjeneste, og som ikke er i stand til å nyttiggjøre seg
det ordinære hjelpeapparatet i tilstrekkelig grad og som har behov for særlig tilrettelagte tilbud.
Spesifisering av krav til målgruppene (inklusjonskriterier) til ACT-behandling:
- Langvarige og ustabile sykdomsforløp
- Langvarig psykotisk sykdom/ schizoaffektive lidelser
- Alvorlige bipolare lidelser
- Rusmiddelmisbruk/ ruslidelser og tentativ alvorlig psykisk lidelse
- Alvorlig psykisk lidelse og lett psykisk utviklingshemming
Kjennetegn ved målgruppa:
- Liten evne til å samarbeide om foreskrevet behandling
- Gjentatte kriser og innleggelser i akuttpsykiatrien
- Store begrensninger i sosial fungering (tilbaketrukkethet, utagering, paranoid beredskap)
- Store negative konsekvenser ved tilbakefall
- Manglende sosial støtte
- Liten effekt av tidligere behandling
Målgruppa er i tillegg spesielt sårbar for mangel på kontinuitet og samhandling i tjenestene.
10
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
Formålet med ACT-team er å gi sammenhengende og helhetlige tjenester fra kommune og
spesialisthelsetjeneste til ei pasientgruppe som ikke makter å oppsøke hjelpeapparatet eller som
ikke selv ser behov for det. Hovedmålene er å sikre pasientene en kontinuerlig kontakt med
hjelpeapparatet, å redusere innleggelser og å forbedre pasientenes livskvalitet og fungering.
Kjennetegn ved ACT-modellen: Det er utarbeidet klare retningslinjer og prinsipper for
sammensetning og arbeidsmåte i et ACT-team. Det er også utarbeidet en egen håndbok i Norge
som beskriver innholdet i modellen.
Et ACT-team skal være tverrfaglig sammensatt og bestå av helse- og sosialfaglig personell, det
være seg lege/psykiater, psykolog, sykepleier/vernepleier og sosionom/ergoterapeut. Formålet er
å gi brukeren tjenester på flere livsområder. Et ACT-team består av kjernebemanning og
spesialistbemanning. Kjernebemanningen defineres som teamleder, lege/psykiater og
sykepleier/vernepleier, mens spesialistbemanningen består av brukerspesialist, arbeidsspesialist
og russpesialist. Et ACT-team skal være godt bemannet med egen teamleder og merkantil ansatt,
og en beregner maks 10 brukere pr behandler. Teamet skal drive aktivt oppsøkende arbeid, og
virksomheten skal i all hovedsak foregå ute av kontoret, der brukeren bor eller oppholder seg.
Teamet skal ha kompetanse i å gi ulike typer tjenester som brukeren har behov for, blant annet
medikamentforskriving, kognitiv terapi, rehabiliteringstjenester, integrert behandling av
ruslidelse og psykisk lidelse og tjenester rettet mot arbeid, familie, fritid og bolig.
Modellen for Assertive Community Treatment (ACT) ble utviklet i USA på 1970-tallet og er
dokumentert som en nyttig og kostnadseffektiv måte å organisere oppsøkende tjenester for de
mest alvorlig psykisk syke for å støtte et liv utenfor psykiatriske institusjoner (Stein & Test 1980,
Allness & Knoedler 2003). En systematisk kunnskapsoppsummering fra Cochrane konkluderer
med at ACT i forhold til standard psykisk helsevern reduserer hyppigheten og lengden på
sykehusinnleggelser, sikrer boligforhold og sysselsetting bedre, og gir høyere pasienttilfredshet
(Marshall & Lockwood 1998, 2010). Forfatterne anbefalte at ACT bør rettes mot personer med
stort forbruk av døgnopphold for å redusere bruk av døgnplasser, og mot personer som har sterkt
behov for tjenester, men der det er vanskelig å engasjere ved hjelp av psykisk helsevern. Senere
har modellen blitt utvidet til pasienter med alvorlige psykiske lidelser og samtidig rusmisbruk
(McHugo et al 1999, Cleary et al 2008).
Studier av ACT og tilgrensende modeller for intensiv case management i Europa (særlig
Storbritannia og Nederland) har ikke vist de samme resultatene som i USA og Australia
(Killaspy et al 2006, 2009, Burns et al 2007, Sytema et al 2007). Det er uenighet om hvordan en
skal forstå dette, om det skyldes ulike pasientutvalg, ulik grad av troskap mot ACT-modellen
11
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
eller om de psykiatriske helsetjenestene i disse europeiske landene allerede i stor grad er bygd ut
med ambulante og delvis oppsøkende psykoseteam (community mental health teams), slik at
endringen ved innføring av ACT-team blir mye mindre (Burns et al 2001, Rosen et al 2007,
Johnson 2008).
Selv om ACT modellen er etterprøvd gjennom en rekke randomiserte kontrollerte studier
internasjonalt i nærmere 40 år, vet vi lite om nytten av ACT i Skandinavia og i Norge. Det er
derfor viktig at en utprøving av ACT-team i Norge også vurderes så grundig som mulig ved en
forskningsbasert evaluering.
12
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
2. Om evalueringen
KoRus-Øst fikk høsten 2009 i oppdrag av Helsedirektoratet å evaluere den nasjonale utprøvingen
av ACT-team. Evalueringsoppdraget gjennomføres sammen med FOU-avdelingen i Divisjon
Psykisk Helse, Akershus Universitetssykehus. Evalueringen omfatter 12 av 14 ACT-team, der
det første ACT-teamet startet opp i desember 2009, mens det siste startet opp i mars 2011. To av
teamene startet opp etter mars 2011, og ble derfor av praktiske grunner ikke inkludert i
evalueringen. Evalueringsperioden er fra desember 2009 til 2014. I og med at evalueringen
inkluderer 12 ACT-team, og det siste teamet startet opp i mars 2011 vil evalueringsperioden
strekke seg til 2014.
I forbindelse med den store satsningen på utprøving av ACT-modellen i Norge, så en behovet for
en evaluering som kunne belyse nytten av ACT-modellen i et skandinavisk land med andre
rammebetingelser og et annet tjenesteapparat enn resten av Europa og USA. Det var ønskelig
med en omfattende evaluering som vurderte nytten av ACT-team for brukerne, pårørende og
tjenesteapparatet for øvrig.
2.1 Formål og problemstillinger i evalueringen
Formålet med den forskningsbaserte evalueringen er å undersøke i hvilken grad ACT-teamene
arbeider i henhold til ACT-modellen, og om brukerne får et bedret forløp (bedre psykisk helse,
mindre rusproblem, bedre fungering, mindre innleggelser, bedre kontakt med helsetjenestene,
bedre livskvalitet) ved oppfølging i samsvar med ACT-modellen.
Siden utprøvingen er en stor satsing, har Helsedirektoratet sett behov for en forskningsbasert
evaluering på nasjonalt nivå. Ut fra Helsedirektoratets beskrivelse av mål, målgruppe og kriterier
for måloppnåelse og ut fra bakgrunnen for ACT-modellen (ovenfor) vil evalueringen søke å
besvare følgende hovedspørsmål med presiseringer:
1. Er målgruppen nådd?
a) Hva kjennetegner brukerne som nås av ACT-teamene (diagnoser, psykiske problem,
rusproblem, praktisk/sosial fungering, behandlingshistorie, udekkede behov, livskvalitet)?
b) Hvordan samsvarer dette med Helsedirektoratets beskrivelse av målgruppen og med brukere
ved ACT-team ut fra internasjonale studier av ACT?
c) Kjenner ACT-teamene eller helsetjenesten i kommunene til personer som antas å være i
målgruppen, men som ACT-team ikke lykkes i å etablere samarbeid med? I hvilken grad
kjenner en til om disse personene i så fall har kontakt med andre tjenester?
13
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
2. Hva kjennetegner tjenestene som gis av ACT-teamene?
a) Hvilke tjenester (omfang og innhold) mottar ACT-teamenes brukere fra teamene og fra andre
tjenester, og hvor stor variasjon er det i dette mellom ACT-team?
b) I hvilken grad følger teamene ACT-modellen, og hvor stor variasjon er det mellom team?
c) Hvordan er ACT-teamene organisert (opptaksområde, forankring, lokalisering,
teamsammensetning, intern oppgavefordeling, samarbeid med andre tjenester), og hvor stor
variasjon er det mellom team når det gjelder organisering?
3. Hvordan er pasientforløpet ved behandling fra ACT-team?
a) Får pasientene et bedret forløp (psykisk helse, rusproblem, kriminalitet, somatisk helse og
tannhelse, praktisk og sosial fungering, livskvalitet) ved oppfølging fra ACT-team?
b) Får brukerne en reduksjon av døgnopphold i psykisk helsevern sammenlignet med året før
inklusjon i ACT-team, og får de mer kontinuitet i kontakten med helsetjenestene?
c) I hvilken grad kan variasjon i pasientforløpet forklares ut fra pasientvariabler, mottatte
tjenester, grad av implementering av ACT-modellen og lokale forhold i opptaksområdet?
4. Bidrar oppfølging og behandling i ACT- team til å redusere bruk av tvang?
a) Hvor stor andel av ACT- brukere legges inn på tvang (døgn)? Hvor stor andel er frivillige
innleggelser?
b) Hvordan er pasientforløpet ved behandling i ACT team? Får brukerne en reduksjon i antall
tvangsinnleggelser sammenliknet med året før inklusjon?
c) Hvor mange brukere skrives ut fra sykehus/ DPS til ACT- team med vedtak om tvunget
psykisk helsevern uten døgn?
d) Lengde på vedtaket, og andel opphevelser av tvangsvedtak (uten døgn) for brukere i ACTteam?
e) Beskrivelse av variasjoner i bruk av tvang (døgn og uten døgn) mellom ACT- teamene?
f) I ACT- team der bruk av tvang i behandling er lav - hvordan forklares dette? F. eks.:
kontakthyppighet, faglig innhold/ kvalitet i ACT- tjenesten/ kontakten, kulturelle og
strukturelle årsaksforklaringer (i teamet, samarbeidende systemer rundt ACT- teamet)
5. Hva er erfaringene med gjennomføring av ACT-modellen?
a) Hvilke erfaringer har ACT-teamene med oppstart, hva er fremmere og hemmere for en god
oppstartsprosess? Hvilke erfaringer har teamene med opplæring, veiledning, teambygging,
ledelse og pasientinntak.
14
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
b) Hvilke erfaringer har teamenes ledere og medlemmer med gjennomføring av ACT-modellen,
eget arbeid, internt samarbeid, samarbeid med andre tjenester, og med hvordan modellen er
egnet i Norge? Hvilke synspunkter har de på kriteriene for troskap mot ACT-modellen?
c) Hvilke erfaringer (kontakt, kjennskap, samarbeid) har sentrale samarbeidspartnere med ACTteam? I hvilken grad har ACT-teamene ført til endringer i andre tjenester? Ser de på ACTteam som en egnet modell i forhold til den definerte målgruppen?
d) Hvordan er brukernes erfaringer og tilfredshet med ACT-team, og er det mye variasjon i dette
mellom team?
e) Hvordan opplever brukerne sin egen bedringsprosess?
f) Hvordan er pårørendes erfaringer og tilfredshet med ACT-team?
I denne midtveisrapporten vil følgende av problemstillingene bli belyst:
a) Hvordan er ACT-teamene organisert (opptaksområde, forankring, lokalisering,
teamsammensetning, intern oppgavefordeling), og hvor stor variasjon er det mellom team når
det gjelder organisering?
b) Hva kjennetegner brukerne som nås av ACT-teamene (diagnoser, psykiske problem,
rusproblem, praktisk/sosial fungering, behandlingshistorie, udekkede behov, livskvalitet,
tvungen psykisk helsevern uten døgn)? Hvordan samsvarer dette med Helsedirektoratets
beskrivelse av målgruppen og med brukere ved ACT-team ut fra internasjonale studier av
ACT?
c) I hvilken grad følger teamene ACT-modellen, og hvor stor variasjon er det mellom team?
d) Får brukerne en reduksjon i døgnopphold i psykisk helsevern sammenlignet med året før
inklusjon i ACT-team?
e) Hvilke tjenester (omfang og innhold) mottar ACT-teamenes brukere fra teamene, og hvor
stor variasjon er det mellom ACT-team?
2.2 Metode og datainnsamling
For å belyse de ulike problemstillingene i evalueringen samler vi inn data fra brukere, pårørende,
ansatte i ACT-team, samarbeidspartnere og offentlige registre. Datamaterialet er i all hovedsak
kvantitativt, med unntak av intervju med teamansatte og intervju med ti pasienter/brukere. De
ulike undersøkelsene belyser forskjellige problemstillinger og vil samlet sett danne grunnlaget
for en omfattende evaluering av de 12 ACT-teamene.
15
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
Evalueringen består totalt av følgende undersøkelser/datakilder:
1. Kartlegging av kjennetegn hos brukerne ved inntak i teamet og to år etter inntak ved bruk av
Pasientutredningspakken.
2. Vurdering av teamenes modelltrofasthet ved bruk av TMACT. Gjennomføres to ganger i
evalueringsperioden, første gang ca 12 måneder etter inntak av første bruker og andre gang ca
30 måneder etter inntak av første bruker.
3. Registrering av teamenes kontakt, både innhold og omfang ved bruk av Ukeskjema.
Registreringen gjøres kontinuerlig til siste inkluderte bruker har vært i teamet i to år.
4. Intervju med ti brukere av ACT-team om egen opplevelse av bedring. Datainnsamling høsten
2011 og våren 2012.
5. Intervju med brukere og teamansatte om bruk av tvang i ACT-team. Oppstart 2013.
6. Intervju med teamansatte ca 30 måneder etter inntak av første bruker og etter andre vurdering
av teamets modelltrofasthet
7. Brukertilfredshetsundersøkelse. Intervju av samtlige brukere som har gitt samtykke ved bruk
av strukturert spørreskjema. Gjennomføres i 2012 og 2013.
8. Pårørendeundersøkelsen. Gjennomføres 2013.
9. Intervju med samarbeidspartnere. Gjennomføres 2013.
10. Endringer i innleggelse i psykisk helsevern siste året før inntak i ACT-team og påfølgende ett
og to år, undersøkes ved bruk av data fra lokale journalsystemer og Norsk pasientregister.
I midtveisrapporten vil vi presentere resultater fra pasientutredningen ved inntak i teamet,
vurdering av teamenes modelltrofasthet ca ett år etter inklusjon av første bruker, innholdet i
teamenes kontakt med brukerne og endringer i innleggelser i psykisk helsevern før og etter
inklusjon i ACT-team, dvs. delundersøkelse 1, 2, 3 og 10. De andre undersøkelsene er ennå ikke
sluttført, og vil først bli presentert i sluttrapporten. Vi vil videre i dette kapittelet presentere
datainnsamlingen for delundersøkelse 1,2,3 og 10.
2.2.1 Om pasientutredningen
For å belyse hva som kjennetegner brukerne som nås av ACT-teamene og hvordan dette
samsvarer med Helsedirektoratets beskrivelse av målgruppen, skulle teamene utrede samtlige
brukere som ble inkludert det første driftsåret. Det ble utarbeidet en pasientutredningspakke med
ulike kartleggingsverktøy som teamene ble anbefalt å bruke. Utredningen var tenkt å skulle være
en del av teamenes kliniske virksomhet og utgangspunkt for videre behandling og oppfølging.
Brukerne skulle gi samtykke til at opplysninger fra utredningen kunne tas i bruk i evalueringen.
Det ble utarbeidet en samtykkeerklæring godkjent av Regional etisk komité som brukerne skulle
fylle ut. Pasientutredningspakken skal også benyttes til en ny utredning to år etter at brukeren er
inkludert i teamet for å vurdere hvordan det har gått med dem.
16
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
I forkant av datainnsamlingen fikk teamene opplæring i pasientutredningspakka fra
evalueringsledelsen. I tillegg ble det utarbeidet en veiledning for hvordan datainnsamlingen
skulle foregå.
Pasientutredningen skulle gjennomføres så raskt som mulig etter at bruker ble inkludert i teamet,
og det var brukers situasjon og helsetilstand siste fire uker før inntak i teamet (T0) som skulle
registreres, med unntak av der det var presisert at det skulle baseres på et annet
tidsrom (f eks siste 12 måneder før inntak i teamet). Det var hovedsakelig den behandleren som
kjente brukeren best som skulle fylle ut skjemaene i pasientutredningspakken, enten sammen
med bruker eller basert på tilgjengelige opplysninger om brukeren.
Kopi av utfylte pasientutredninger for brukere som hadde gitt samtykke til å delta i evalueringen,
ble sendt til evalueringsprosjektet, og data ble så fortløpende elektronisk registrert i egen
database på forskningsserver i Sykehuset Innlandet HF.
2.2.1.1 Populasjon, utvalg og svarprosent
Samtlige brukere som var inkludert i 12 ACT-team i løpet av teamenes første driftsår skulle
utredes ved bruk av kartleggingsverktøy i pasientutredningspakken. Totalt sett ble 381 brukere
inkludert i 12-ACT-team det første driftsåret. Av disse var det 44 personer som teamene enten
ikke greide å etablere kontakt med, eller som er skrevet ut fordi de ikke tilhører målgruppa. Disse
er derfor ikke tatt med i utvalget for pasientutredningen. Totalt sett er det derfor 337 brukere i
vårt utvalg.
17
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
Tabellen under viser antallet utfylte pasientutredningspakker i de ulike teamene.
Tabell 2.1 Populasjon, utvalg og svarprosent for pasientutredningen
Team
Populasjon
Antall
samtykke
Antall innleverte
pasientutredninger
Svarprosent
1
40
25
18
45
2
54
22
19
35
3
13
12
12
92
4
39
23
22
56
5
20
19
19
95
6
18
11
11
61
7
23
15
15
65
8
22
15
15
68
9
33
14
10
30
10
21
9
9
43
11
27
21
21
78
12
27
16
15
56
337
202
186
55
Av 337 brukere er det 202 som har gitt samtykke til at opplysninger fra pasientutredningen kan
benyttes i evalueringen, dvs. 60 prosent av brukerne. Av disse har teamene fylt ut
pasientutredningspakker for 186 brukere, noe som utgjør en svarprosent på 55 (186/337). Det er
stor variasjon mellom teamene når det gjelder svarprosent, der ett team er oppe i 92 prosent,
mens et annet team er nede i 30 prosent. Variasjonen skyldes i all hovedsak andelen brukere som
har gitt samtykke til at opplysninger om dem kan benyttes i evalueringen.
18
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
2.2.1.2 Hvor representativt er utvalget?
For å vurdere om de opplysningene som er samlet inn for 186 brukere er representative for alle
som har mottatt tjenester fra ACT-teamet første året, har vi gjennomført en såkalt frafallsanalyse.
Vi har sammenlignet sentrale kjennetegn hos brukere som ikke har fylt ut
pasientutredningspakken (N=151) med kjennetegn hos de som har fylt ut skjemaene i
utredningspakken, dvs. vårt utvalg (N=186). Samtlige team registrerte følgende kjennetegn ved
frafallsgruppa: kjønn, alder, psykiatrisk hoveddiagnose, tvungen psykisk helsevern uten
døgnopphold, rusproblemer ut fra behandlers vurdering og GAF-skåre.
I tabellen under viser vi eventuelle forskjeller mellom frafallsgruppe og
undersøkelsesgruppe/utvalg slik situasjonen var for brukerne ved inntak i ACT-teamet.
Tabell 2.2 Kjennetegn ved frafallsgruppe og utvalg/undersøkelsesgruppe
Frafallsgruppe
N=151
Utvalg
N=186
P-verdi
Andel kvinner
33%
34%
ns
Alder
41 år
41 år
ns
Psykose/bipolar lidelse
92%
86%
ns
TUD
Tvungen psykisk
helsevern uten
døgnopphold
45 %
29 %
0,01
Rusproblem basert på
behandlers vurdering
67%
56%
0.04
GAF-F
37
39
0.03
GAF-S
39
41
0.12
Som vi ser av tabellen over skiller ikke utvalget seg vesentlig fra frafallsgruppa når det gjelder
kjønn, alder og psykiatrisk hoveddiagnose. Det er imidlertid flere i frafallsgruppa som er under
19
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
tvungen psykisk helsevern utenfor døgn (TUD) og som har et rusproblem, sammenlignet med
utvalget. Vi ser også at brukere i frafallsgruppa har en noe lavere GAF-skåre, selv om dette ikke
er vesentlig forskjellig. Denne skjevheten i utvalget er viktig å være klar over når vi får presentert
resultatene fra pasientutredningen. Det vil for eksempel i teamenes samlede brukergruppe være
flere som er inkludert i ACT-teamene som er under tvungen psykisk helsevern uten døgnopphold
og flere med rusproblemer, enn det resultatene fra pasientutredningen i kapittel 5 viser.
2.2.1.3 Om kartleggingsverktøyene
Kartleggingsverktøyene i pasientutredningspakken, er verktøy som ACT-teamene ble anbefalt å
bruke i sitt kliniske arbeid med utredning av brukere og monitorering av behandlingen til
brukerne. Pasientutredningspakken med informasjon og veiledning er utarbeidet av Torleif Ruud
og Anne Landheim. Det er valgt ut kartleggingsverktøy som skal være klinisk nyttige, og som
samtidig skal gi relevante data til den forskningsbaserte evalueringen. Flere av instrumentene (f
eks BPRS) er også brukt i tidligere ACT-studier, slik at sammenligning med slike studier blir
mulig. Kartleggingsverktøyene skal fylles ut for den enkelte bruker ved inntak i teamet og to år
etter inntak.
I tabellen under er det en oversikt over kartleggingsverktøyene i pasientutredningspakken.
abell 2.3 Oversikt over kartleggingsverktøyene i pasientutredningen
Verktøy
Områder
Fylles ut av
Skjema for livssituasjon
og helse
Sosiodemografiske kjennetegn,
beskjeftigelse, hovedinntekskilde,
bosituasjon, psykiatrisk diagnose,
rusproblemer, tvungen psykisk
helsevern uten døgnopphold, sosialt
nettverk, somatiske helseplager og
bruk av psykofarmaka
BPRS
(Brief Psychiatric Rating
Scale)
Type og alvorlighetsgrad av
psykiatriske symptomer
Be handlers skåringer
og vurdering
GAF (splittet versjon)
Symptombelastning og funksjonsnivå
Behandlers skåringer
20
Behandler fyller ut
skjemaet på bakgrunn av
opplysninger fra brukeren
eller sammen med bruker
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
og vurdering
GAF-S og GAF-F)
PSF
AUDIT
DUDIT
Alkohol-E
DUDIT-E
Praktisk og sosial fungering
Behandlers skåringer
og vurdering
Bruk av rusmidler siste året
Intervju med
bruker/pasient
Motivasjon for å endre bruk av
rusmidler
Intervju med
bruker/pasient
HEAS
(Homeless Engagement and
Acceptance Scale)
MANSA
(Manchester Short
Assessment of Quality of
Life)
Pasientens engasjement og
akseptering av kontakt
Livskvalitet innenfor ullike områder
Behandlers skåringer
og vurdering
Intervju med
pasient/bruker
Skjema for livssituasjon og helse
Følgende områder kartlegges: Sosiodemografiske kjennetegn, arbeid/aktivitet/utdanning,
hovedinntekskilde, bosituasjon, psykiatrisk diagnose, rusproblemer, tvungen psykisk helsevern
uten døgnopphold, sosialt nettverk og kontakt med helse- og sosialtjenester siste 12 måneder før
inntak i ACT-team, somatiske helseplager og bruk av psykofarmaka.
BPRS
Type og alvorlighetsgrad av psykiske problem er målt med Brief Psychiatric Rating Scale
versjon 4 (Ventura et al 1993). Dette er hovedmålet på type og alvorlighetsgrad av
brukernes psykiske problemer. Det er vedlagt en veiledning på ti hovedpunkter fra gruppen
som har laget versjon 4 av BPRS.
GAF
Funksjonsnivå og symptombelastning måles ved bruk av Global Assessment of Functioning
Scale (Endicott et al 1979, Goldman et al 1992, Karterud et al 1998).
21
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
PSF
Praktisk og sosial fungering er målt med Skala for praktisk og sosial fungering
(Rishovd Rund et al 1994). Punktene er positivt formulert ut fra hva pasienten klarer, og en
skal skåre det pasienten faktisk gjør, ikke det en mener han/hun kan klare. Det er behandler
som skal fylle ut skalaen basert på observasjoner i samvær med pasienten i bolig og ute i
samfunnet, samt det pasienten sier om de ulike tema.
AUDIT og DUDIT
Rusproblem og rusmisbruk er målt ved hjelp av Alcohol Use Disorder Identification Test
(Babor et al 2001) og Drug Use Disorder Identification Test (Berman et al
2005), supplert med konkrete spørsmål om hvilke rusmidler brukeren har brukt siste måned.
Kartlegging er basert på hva brukeren selv svarer, og det ble anbefalt at behandler
intervjuer bruker.
Alcohol-E og DUDIT-E
Hvis brukeren har et rusproblem, eventuelt en rusdiagnose (skårer over cut-off på AUDIT
og/eller DUDIT), skal en også intervjue brukeren om motivasjon for endring og motivasjon for
behandling ved bruk av Dudit-E og Alcohol-E (Berman et al 2010).
HEAS
Pasientens innstilling til kontakt med teamet og med andre skåres med Homeless Engagement
and Acceptance Scale (Park et al 2002). Den/de i teamet som er
hovedbehandler eller har mest kontakt med brukeren skal fylle det ut. Dette er et viktig mål på
den utfordring teamet står overfor når det gjelder å etablere kontakt med den enkelte bruker.
MANSA
Livskvalitet kartlegges med Manchester Short Assessment of Quality of Life (Priebe et
al 1999). Spørreskjemaet fylles ut av behandler i intervju med pasienten. Pasienten kan få en kopi
av svarskalaen og se på denne når han/hun skal svare, og det er pasientens svar som skal
registreres. Diagnoser etter ICD-10 og DSM-IV vil bli stilt ved bruk av strukturerte intervjuer
med MINI-Plus eller SCID-I, som gjennomføres av ACT-teamene ved inntak av pasienter.
Diagnoser
Diagnoser etter ICD-10 er anbefalt stilt ved bruk av strukturerte intervjuer som MINI-Plus eller
SCID-I, som gjennomføres av ACT-teamene ved inntak av brukere.
22
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
2.2.1.4 Vurderinger og diskusjon
Vi hadde i utgangspunktet planlagt at samtlige brukere som var inkludert i de 12 ACT-teamene
skulle utredes med alle kartleggingsverktøyene i pasientutredningspakken. Utredningen skulle
administreres og gjennomføres av det enkelte team. Det ble gitt opplæring til alle ansatte i
samtlige team i forkant av utredningsarbeidet. I tillegg fikk teamene en skriftlig veiledning for
hvordan utredningen skulle gjennomføres. Det at vi endte opp med utfylte utredningspakker for
55 prosent av de inkluderte brukerne, var mindre enn vi hadde forventet. Den lave svarprosent
skyldes hovedsakelig manglende samtykke fra brukere. Vårt inntrykk er nok også at enkelte
teammedlemmer opplevde at det var en omfattende utredningspakke som det var vanskelig å få
gjennomført i en hektisk klinisk hverdag. Teamene har derfor i hovedsak brukt utredningspakken
for brukere som gav samtykke til å delta i evalueringen, og mindre systematisk for brukere som
ikke gav samtykke. Teamene har lagt inn betydelig innsats for å gjennomføre utredningen, og har
bidratt til at 186 brukere er utredet. Frafallsanalysen (ovenfor) viser at det er flere brukere
inkludert i ACT-teamene som er under tvungen psykisk helsevern uten døgnopphold, og flere
med rusproblemer enn det resultatene i utvalget viser.
2.2.2 Vurdering av implementering av ACT-modellen
2.2.2.1 Måleinstrumentet TMACT
Teamenes implementering av ACT-modellen og i hvilken grad de arbeider i tråd med modellen,
er en viktig del av evalueringen av de norske ACT-teamene. Det er gjennomført ”fidelity”målinger som sier noe om i hvilken grad ACT-teamene er trofaste mot ACT-modellen ved å
undersøke i hvilken grad de har implementert sentrale elementer i modellen. Hvert team måles
for trofasthet mot ACT-modellen to ganger i løpet av evalueringsperioden, første gang ett år etter
oppstart, og andre gang to og et halvt år etter oppstart. Den første runden av ”fidelity”-målinger
startet i januar 2011 og ble avsluttet med det siste teamet i april 2012. Resultater fra den første
runden av ”fidelity”-målingene presenteres i kapittel 7 i denne rapporten.
Måleinstrumentet Tool for Measurement of Assertive Community Treatment (TMACT) brukes
for å måle de norske teamenes implementering av ACT-modellen. (Monroe-DeVita, Moser, &
Teague, 2012). TMACT er en videreutvikling av Dartmouth Assertive Community Treatment
Scale (DACT), (Teague, Bond, and Drake, 1998). DACTS har vært det dominerende
instrumentet for å måle troskap mot ACT-modellen siden det ble utviklet i 1998. Ti år seinere
begynte Monroe-De Vita, Moser og Teague å revidere DACT, og TMACT forlå som en pilotversjon da evalueringen av de norske ACT-teamene startet. TMACT dekker de samme områdene
som DACTS men legger større vekt på evidensbaserte behandlingsformer og bedringsprosesser
(recovery). Brukerperspektivet er også mer fremtredende i TMACT enn i DACT. Den endelige
offisielle versjonen av TMACT 1.0 var ferdig i juni 2012.
23
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
Hovedinnholdet i TMACT er drift og struktur av et ACT-team, kjernebemanning, spesialistbemanning, kjerneaktiviteter, kunnskapsbaserte aktiviteter og individuelt tilpassede behandlingsplaner. Disse seks hovedområdene har til sammen 47 elementer som skåres fra 1 til 5, der 1 er
laveste nivå for modelltrofasthet og 5 står for svært høy modelltrofasthet. Det vil si at jo høyere
skåre et team oppnår, desto mer arbeider de i henhold til modellen. Skåringene mellom 1 og 5
tolkes som følger:
4.4 - 5.0:
3.8 - 4.3:
3.2 - 3.7:
2.5 - 3.1:
Under 2.5:
Svært høy modelltrofasthet
Høy modelltrofasthet
Moderat modelltrofasthet
Lav modelltrofasthet
Ikke ACT
Tabell 2.4 TMACT’s seks hovedområder:
Drift og struktur (OS)
12 elementer som kartlegger organisasjon og
struktur i et ACT-team
Kjernebemanning (CT)
7 elementer som kartlegger teamleders, psykiaters
og sykepleiers roller og stillingsandel i teamet
Spesialistbemanning (ST)
8 elementer som kartlegger spesialistenes roller og
deres stillingsandel i teamene
Kjerneaktiviteter (CP)
8 elementer som kartlegger ACT kjernetjenester;
psykiatri- og rehabiliteringstjeneser, frekvens og
intensitet av disse tjenestene
Kunnskapsbaserte aktiviteter
(EP)
8 elementer som kartlegger spesialiserte og
evidensbaserte tjenester
Individuelt tilpassede
behandlingsplaner (PP)
4 elementer som går på å kartlegge teamets praksis
for å styrke brukernes recovery ved å fremme
brukernes selvbestemmelse
TMACT-skalaene er vist i vedlegg.
2.2.2.2 Datainnsamling
”Fidelity”-målingene er gjennomført av et forskergruppa på seks personer, som i grupper på to
og to har hatt ansvar for ”fidelity”-målinger i fire ACT-team hver. TMACT er et omfattende
instrument med detaljerte retningslinjer og regler for gjennomføringen av målingene. Arbeidet er
gjennomført i henhold til beskrivelsene i TMACT’s manualer (Monroe-DeVita, Moser, &
24
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
Teague, 2012). De delene av manualene som skulle brukes ved selve datainnsamling, ble oversatt
til norsk. Evalueringsteamet fikk opplæring i bruk av TMACT fra de amerikanske utviklerne av
instrumentet, Maria Monroe-DeVita og Gregory Teague. For å avklare spørsmål, få en felles
forståelse av instrumentet kvalitetssikre påliteligheten av skåringene har evalueringsteamet hatt
en rekke felles arbeidsmøter.
Datainnsamlingen har blitt gjennomført ved at to personer fra forskergruppa har vært på besøk i
ACT-teamet i tre dager. En stor andel av de ansatte i teamet intervjues, møter og brukerbesøk
observeres og et tilfeldig utvalg av journaler gjennomgås. I forkant av besøket i teamet må
teamet fylle ut flere skjemaer med opplysninger om teamet og ansatte i teamet, og om brukerne
og tjenestene som brukerne får.
TMACT-målingene baserer seg på følgende datakilder:
Teamoversikt (Informasjon om ACT-teamet og ansatte)
Excel-oversikt (Bruker og tjenesteopplysninger)
Tabell med oversikt over de ti siste innleggelser/utskrivninger
Journaler (for ti tilfeldig utvalgte brukere)
Observasjon av teammøte og behandlingsmøte
Observasjon av hjemmebesøk til brukere
Teamlederintervju
Psykiaterintervju
Klinikerintervju (psykologintervju)
Sykepleierintervju
Russpesialistintervju
Arbeidsspesialistintervju
Brukerspesialistintervju
Brukerintervju
I tillegg er ukeskjemaer fra teamene (kapittel 8) benyttet for vurdering av noen av elementene i
hovedområdet Kjerneaktiviteter. Uformelle samtaler og observasjon i løpet av besøkene i
teamene utgjør også et grunnlag for forståelsen av teamets aktivitet. Teamansatte stilte opp for å
bistå med datainnsamlingen ved blant annet intervjuer, brukerbesøk og tilretting av
journalutskrifter
Datainnsamlingen ble gjort av de to forskerne som var til stede i teamet, og som til dels var
sammen og til dels hver for seg om innsamlingen av de ulike datakildene. Hver forsker gjorde
sine egne skåringer før de diskuterte fram sin felles skåring. De foreløpige vurderingene ble
25
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
presentert for teamets ansatte på et avslutningsmøte ved besøket. Etter besøket ble det utarbeidet
en skriftlig tilbakemelding til teamet som omfattet en redegjørelse av skåringene for hvert av
elementene i TMACT samt en kort skriftlig vurdering. I etterkant var det en dialog med teamet
om skåringene før tilbakemeldingen til teamet ble ferdigstilt. Etter gjennomføring av ”fidelity”målinger i alle 12 ACT-teamene, har evalueringsteamet hatt en gjennomgang av skåringene for å
sikre at de er utført på samme måte i alle team.
2.2.2.3 Vurderinger og diskusjon
TMACT-målingene har vært arbeidskrevende både for evalueringsteamet og for ACT-teamene,
men målingene har gitt omfattende informasjon om teamene og teamenes arbeid. Teamene har
gitt utrykk for at tilbakemeldingene gir et riktig bilde av teamet og mange sier at de har opplevd
det som nyttig. TMACT-målingene har blitt brukt i vurdering av teamenes arbeid og det er
eksempler på at det har ført til endringer av arbeidspraksis i teamene.
Det ble besluttet å bruke det amerikanske måleinstrumentet uten å gjøre noen tilpasninger til
norske forhold. Fordelen ved å bruke instrumentet som det er, er at det kan belyse forskjellene
mellom ACT i Norge og USA og etter hvert andre land som bruker TMACT som
måleinstrument. Samtidig er det mange forskjeller mellom norske og amerikanske systemer som
påvirker forhold som ligger til grunn for skåringene. Det er derfor viktig for evalueringen å fange
opp erfaringer de norske teamene gjør med ACT-modellen for å kunne vurdere hvor relevant og
nyttig ulike deler av modellen er for norske forhold. I arbeidet med vurdering av modelltrofasthet
er det derfor understreket at det ikke nødvendigvis er et mål å skåre høyest mulig på alle deler av
TMACT-skalaen. En foreløpig vurdering av hvordan TMACT synes å samsvare med situasjonen
i Norge tas opp i kapittel 7.8 i denne rapporten.
2.2.3 Innhold i behandlingen registrert med ”ukeskjema”
Dokumentasjon av behandlingen for den enkelte bruker skjer ved at hvert medlem i teamet
registrerer alle sine kontakter med brukerne i løpet av hver uke (i ”ukeskjemaet”) med koder for
blant annet hvor kontakten skjer og innholdet i kontakten. Denne registreringen er i samsvar med
de kravene til dokumentasjon som hele tiden har vært en del av ACT-teamenes praksis.
Registreringen pågår i hele evalueringsperioden.
2.2.3.1 Ukeskjemaets form og innhold
Ukeskjemaet er utformet slik at det skal være raskt og enkelt å fylle ut for teammedlemmene. De
fyller ut en linje for hver kontakt de har hatt med en bruker, og dette gjøres fortløpende, eller på
slutten av dagen eller neste morgen mens en har ferskt i minne de kontakter en har hatt. Hvert
teammedlem bruker et skjema for hver uke. For hver kontakt registreres det på en linje dato,
klokkeslett for start og avslutning for kontakten, hvor kontakten skjedde, annet teammedlem som
26
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
var med, kode for hvilken bruker en hadde kontakt med, minimum en og opptil tre koder for
innholdet i kontakten, en eller flere koder for eventuelle andre som deltok, og eventuelt reisetid.
Kodene som er brukt i ukeskjemaet er basert på et utkast fra forskergruppa. Dette ble diskutert
med de teamene som startet opp først, og justert ut fra forslag og kommentarer fra teamene.
En kopi av ukeskjemaet med koder er med som vedlegg bakerst i denne rapporten.
2.2.3.2 Hensikten med registrering av behandlingen
Data fra ukeskjemaet brukes som ledd i å besvare følgende spørsmål i evalueringen:
Hvilke tjenester (omfang og innhold) mottar ACT-teamenes brukerne fra teamene og fra
andre tjenester, og hvor stor variasjon er det i dette mellom ACT-team?
I hvilken grad følger teamene ACT-modellen, og hvor stor variasjon er det mellom team?
Hvordan er samarbeid med andre tjenester, og hvor stor variasjon er det mellom team i dette?
I hvilken grad kan variasjon i pasientforløpet forklares ut fra pasientvariabler, mottatte
tjenester, grad av implementering av ACT-modellen og lokale forhold i opptaksområdet?
Registreringene i ukeskjemaet brukes både til å beskrive og måle teamets aktivitet og kontakt
med brukerne, og til å beskrive og måle den kontakten og behandlingen den enkelte bruker får.
Dette kan gjøres fordi data om hver kontakt inkluderer både hvilket team og hvilken bruker det
gjelder. Data fra et stort antall av disse enkle registreringene kan sammenstilles og analyseres på
mange måter. Nedenfor gis en kort oversikt over dette.
Praksisprofil pr team og sammenligning av teamene
Grad av oppsøkende arbeid: Kontakter ute, på kontor, telefon
Hyppighet av kontakt (antall kontakter pr bruker pr uke)
Samlet tid kontakt ansikt til ansikt pr bruker pr uke
Fordeling på innhold
Samarbeid med andre ved registrering av andre som deltar
Lengde (varighet) av kontakter
Kontakter fordelt på tid på døgnet
Andel kontakter der to teammedlemmer har deltatt
Reisetid
Ukeskjemaet dokumenterer teamets virksomhet og gjør at teamet kan få systematisk
tilbakemelding fra forskergruppa om egen virksomhet. Ved evalueringsteamets besøk for å
vurdere teamets grad av troskap mot ACT-modellen, vil data registrert med ukeskjemaet gi en
del av de opplysningene som skal brukes uten at teamet må registrere det på nytt.
27
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
Profil av kontakten (behandlingen) med den enkelte bruker (og gjennomsnitt pr bruker)
Fordeling på hvor kontaktene har vært: Ute, på kontor, telefon
Hyppighet av kontakter (antall kontakter pr uke, måned eller år)
Samlet tid kontakt ansikt til ansikt (pr uke, måned eller år)
Innholdet i kontakten
Andre som har deltatt i kontaktene
Variasjon i intensitet og innhold i kontakten i ulike faser/tidsrom
Regelmessig bruk av ukeskjemaet vil gi informasjon om det tilbudet brukerne får gjennom hele
evalueringsperioden for ACT-teamet. For brukere som har gitt samtykke til evalueringen, blir det
dermed mulighet til å analysere i hvilken grad variasjon i pasientforløp kan forklares ut fra den
behandlingen brukerne får slik den måles i ukeskjemaet.
2.2.3.3 Erfaringer med datainnsamlingen om behandlingen
Utfylte ukeskjema kvalitetssikres ved merkantil medarbeider i ACT-teamet og sendes til
forskergruppa for elektronisk registrering. Regional etisk komité for helsefaglig forskning (REK)
har godkjent at forskergruppa mottar avidentifiserte data også om teamets kontakt med brukere
som enda ikke har gitt samtykke til at informasjon om dem utleveres til evalueringsprosjektet. Vi
kan derfor få data om den samlede profilen for hvert team overfor alle brukerne. Men vi
analyserer ikke data på individnivå for brukere som ikke har gitt samtykke til det.
Foreløpig inntykk av kvaliteten på data fra ukeskjemaene
Et foreløpig inntrykk ut fra de data vi hittil har sett på fra ukeskjema, er at kvaliteten på data stort
sett virker bra. Teamene har regelmessig sendt inn utfylte ukeskjema, og det er få registreringer
som mangler koder. Som omtalt nedenfor, vil vi høsten 2012 sende detaljerte tilbakemeldinger til
teamene og få deres tilbakemeldinger på om det er systematiske mangler på data. Vi vil også
undersøke om teamene har brukt innholdskodene på samme måte. Vi presentere noen data i
kapitel 8 fra registreringene fra teamene i de første 3-4 månedene som eksempler på data.
Registreringer ved bruk av ukeskjemaet dokumenterer og måler omfang og frekvens av kontakt,
de gir en beskrivelse av innholdet i kontakten i følge teammedlemmet, og de viser om teamet
gjennomfører kontakten i samhandling med andre tjenester eller noen i brukerens nettverk. Men
de måler ikke kvaliteten på behandlingen. Registreringene viser f eks ikke hvordan relasjonen
mellom bruker og teammedlem er, eller hva som faktisk skjer i kontakten mellom dem.
28
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
2.2.4 Innleggelser i psykisk helsevern ved bruk av registerdata
Registrering av innleggelser i psykisk helsevern siste året før inntak i ACT-team, og fra inntak i
teamet og påfølgende 12 måneder ble gjort ved bruk av data fra lokale journalsystemer.
Merkantilt ansatt eller leder ved teamene gikk systematisk gjennom og registrerte antallet
innleggelser og antallet liggedøgn for den enkelte bruker ved teamet. Her ble samtlige brukere
kartlagt, ikke bare dem som ga samtykke. Opplysningene ble sendt til forskergruppa i
anonymisert form.
29
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
3. Om ACT-teamene
I dette kapittelet vil vi presentere en oversikt over de 12 ACT-teamene som er inkludert i
evalueringen. Vi gir en oversikt over når teamene startet opp, hvordan teamene er organisert,
opptaksområde, hvordan teamene er sammensatt og teammedlemmenes faglige bakgrunn. Denne
informasjonen er i all hovedsak basert på opplysninger fra teamene som ble gitt i forbindelse med
Fidelity-målingene ett år etter teamets oppstart.
3.1 Oppstart, organisering og opptaksområde i det enkelte team
Tabellen under gir en oversikt over hvordan de 12 norske ACT-teamene er organisert, når de
ulike teamene startet opp og teamenes opptaksområde.
Tabell 3.1 Oppstart, organisering og opptaksområde i det enkelte team
Team
Oppstart
Organisering
Opptaksområde
(første
inntak)
ACT-Moss
ACTGrünerløkka
ACT-Tiller
Oppstart
2007,
Inkludert i
evalueringe
n fom 2009
Organisatorisk forankret under
Østfold DPS Nord, Sykehuset
Østfold HF. Samarbeidsavtale
mellom Østfold sykehus og
kommunene Moss, Våler, Råde og
Rygge.
Moss DPS
Desember
2009
Delt arbeidsgiveransvar mellom
Tøyen DPS, Lovisenberg Diakonale
sykehus.og Bydel Grünerløkka.
Tøyen DPS
Organisatorisk forankring under
Tiller DPS.
Tiller DPS
Desember
2009
Delt arbeidsgiveransvar mellom
Tiller DPS, St. Olavs Hospital,
Rusbehandling Midt-Norge og
kommunene Trondheim, Melhus og
Klæbu.
ACT-
Desember
Organisatorisk forankret under DPS
30
4 kommuner
52 000 innbyggere
Bydel Grünerløkka
44 000 innbyggere
71000 innbyggere
Kommunene:
Trondheim – 57 000
Klæbu - 4000
Melhus – 10 500
Solvang DPS
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
Kristiansand
2009
Jæren DPS
Kommunene: Klepp,
Time, Hå og Gjesdal.
58 000 innbyggere.
Mars 2010
Organisatorisk forankret under
Ålesund DPS, Helse Sunnmøre HF.
Samarbeidsavtale mellom Helse
Sunnmøre HF, Rusbehandling Midt
Norge HF, Norddal, Ålesund, Sula,
Giske, Haram
DPS Ålesund
Kommunene:
Norddal, Ålesund,
Sula, Giske, Haram
53 000 innbyggere
Mai 2010
Organisatorisk forankret under
Skien DPS, Sykehuset Telemark
HF. Samarbeidsavtale mellom
Skien DPS og Skien kommune
Skien DPS
Organisatorisk forankret under
Kongsberg DPS, Vestre Viken HF.
Samarbeidsavtale mellom
Kongsberg DPS, Kongsberg
kommune og Øvre Eiker kommune
Kongsberg DPS
Organisatorisk forankret under
Tromsø kommune.
Tromsø kommune har
arbeidsgiveransvar og ansvar for
prosjektkoordinering.
Samarbeidsavtale mellom Tromsø
kommune og UNN HF
Psykiatrisk senter for
Tromsø og omegn,
UNN
Organisatorisk forankret under
Kronstad DPS, Helse Bergen.
Samarbeidsavtale mellom Kronstad
DPS og bydelene Bergenhus,
Årstad, Ytrebygda.
Kronstad DPS
Organisatorisk forankret under DPS
DPS Aust-Agder
Februar
2010
ACTSunnmøre
ACT-Skien
ACT-Tromsø
Kristiansand
kommune
80 000 innbyggere
Organisatorisk forankret under
Jæren DPS
Samarbeidsavtale mellom Jæren
DPS, Klepp kommune, Time
kommune, Hå kommune og Gjesdal
kommune.
ACT-Jæren
ACTKongsberg
Solvang, Sørlandet sykehus HF.
Samarbeidsavtale mellom DPS
Solvang, Sørlandet sykehus HF og
Kristiansand kommune
August
2010
August
2010
Skien kommune
51 000 innbyggere
2 kommuner
40 000 innbyggere
Tromsø kommune
66 513 innbyggere
ACT-Kronstad
Oktober
2010
ACT-Aust-
Oktober
31
Årstad, Bergenhus
og Ytrebygda
98 000 innbyggere
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
Agder
ACT-Follo
2010
Mars 2011
Aust Agder, Sørlandet sykehus HF.
Samarbeidsavtale mellom DPS
Aust Agder og Arendal kommune
og Grimstad kommune.
Organisatorisk forankret under Follo
DPS, Oslo Universitetssykehus,
Aker, Klinikk for Psykisk helse.
Samarbeidsavtale mellom Follo
DPS, Frogn kommune, Ås
kommune, Oppegård kommune,
Nesodden kommune, Vestby
kommune og Ski kommune.
2 kommuner
60 000 innbyggere.
DPS Follo
6 kommuner
117 000 innbyggere.
Moss ACT var det første teamet som startet med inntak av brukere høsten 2007. Fra og med
januar 2011 ble forsøket omgjort til permanent virksomhet. De resterende elleve ACT-teamene
som er inkludert i evalueringen har startet opp i løpet av en treårsperiode, fra desember 2009 til
mars i 2011. De 12 teamene er geografisk plassert fra Tromsø i nord til Jæren og Kristiansand i
sør. Det er etablert syv ACT-team i opptaksområdet til Helse Sør-Øst RHF, to team i Helse MidtNorge RHF, to team i Helse Vest RHF og ett team i Helse Nord RHF. To ACT-team er ikke
inkludert i evalueringen (Molde og Kristiansund). Det er mange av helseforetakene som ikke har
etablert ACT-team. Det er også grunn til å nevne at i de store byene, i Oslo, Trondheim og
Bergen, gir ACT-teamene tilbud til avgrensede områder/bydeler. Grünerløkka ACT har Oslo
Indre Øst som sitt opptaksområde, mens Kronstad ACT inkluderer brukere fra tre bydeler. Tiller
ACT leverer tjenester til tre kommuner, deriblant halve Trondheim kommune.
Samtlige ACT-team er etablert som et forpliktende og likeverdig samarbeid mellom
spesialisthelsetjenesten (DPS) og førstelinjen (en eller flere kommuner/bydeler). De fleste
teamene har valgt en modell der ACT-teamet er organisatorisk forankret i DPS, og der alle
teammedlemmene er ansatt ved DPS. Grünerløkka ACT, Tiller ACT og Tromsø ACT har valgt
en delt modell der både bydel/kommune og DPS har arbeidsgiveransvar, noe som blant annet
innebærer at teammedlemmene har ulike arbeidsvilkår og må benytte ulike journalsystemer.
For å etablere et ACT-team anbefales det et opptaksområde på minst 50 000 innbyggere. ACTFollo og Kristiansand har det største opptaksområdet med henholdsvis 117 000 og 80 000
innbyggere, mens opptaksområdene for to team av de minste teamene er på ca 40 000
innbyggere.
32
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
3.2 Om de ansatte i teamene
Tabellen nedenfor viser antall ansatte og utdanningsbakgrunn til de ansatte i det enkelte team.
Opplysningene om de teamansatte er hentet fra skjemaet som teamene sendte inn i forkant av
første fidelityvurdering, altså 12 måneder etter oppstart. Det er viktig å presisere at ansatte som
har sluttet, vært sykemeldt eller vært i permisjon over 3 måneder, ikke er tatt med i denne
oversikten.
Tabell 3.2 Utdanningsbakgrunn og yrkeserfaring i det enkelte team
Team
Antall ansatte. Utdanningsbakgrunn
ACT-Moss
Antall ansatte: 10. Årsverk: 9.3
Teamleder, 0,3 psykiater, 1 merkantil ansatt
1 sykepleier, 4 vernepleiere (inkl leder og brukerspesialist), 2 psykologer,
1 sosionom
(Har russpesialist/arbeidsspesialist)
ACTGrünerløkka
Antall ansatte: 8. Årsverk: 7,5
Teamleder, 0 merkantilt ansatt, 0,5 psykiater
3 sykepleiere (inkl leder), 1 sosionom, 1 vernepleier, 1 med NLP
utdanning, 1 psykolog
(Har russpesialist/arbeidsspesialist)
ACT-Tiller
Antall ansatte: 11. Årsverk: 10,2
Teamleder, 1 psykiater, 1 merkantil ansatt
4 sykepleiere (inkl leder), 1 vernepleier,
2 sosionomer, 1 psykolog, 0,20 brukerspesialist
(Har russpesialist/arbeidsspesialist)
ACTKristiansand
Antall ansatte: 11. Årsverk: 10.1
Teamleder, 0,4 psykiater, 1 merkantil ansatt
3 sykepleiere (inkl leder), 1,9 vernepleiere, 1 psykolog, 1,8 sosionomer, 1
teolog
(Har russpesialist/arbeidsspesialist)
ACT-Jæren
Antall ansatte : 9. Årsverk: 6
0,5 enhetsleder, 1 teamleder, 0,3 psykiater, 0,3 merkantil ansatt (som
også er ansatt som brukerspesialist) 3.1 sykepleiere (inkl enhetsleder og
teamleder), 1 psykolog, 1 vernepleier,
ACT-Sunnmøre
(Ålesund)
Antall ansatte: 7. Årsverk: 7
Teamleder, 1 psykiater, 1 merkantil ansatt
2 sykepleiere (inkl leder), 1 sosionom, 1 bachelor kultur og samfunn, 1
ergoterapeut
(Har russpesialist/arbeidsspesialist)
33
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
ACT-Skien
Antall ansatte: 6. Årsverk: 4,6
1 teamleder, 0,10 psykiater, 0,5 merkantil ansatt
3 vernepleiere (inkl leder), 1 sosionom,
1 ergoterapeut,
(Har russpesialist/arbeidsspesialist)
ACT-Kongsberg
Antall ansatte: 6. Årsverk: 4,3
0,5 teamleder, 0,20 psykiater, 0,8 merkantil ansatt
2,10 sykepleiere (inkl leder), 0,20 psykolog, 1sosionom, (Har
arbeidsspesialist)
ACT-Tromsø
Antall ansatte: 8. Årsverk: 7,4
1 teamleder, 0,4 psykiater, 1 merkantil ansatt
1 sykepleier, 1 vernepleier (inkl leder),
1 førskolelærer, 1 psykolog, 1 radiograf,
1 miljøarbeider
(Har russpesialist/arbeidsspesialist)
ACT – Kronstad
Antall ansatte: 5. Årsverk: 5
1 Teamleder, 2 sykepleiere (inkl leder), 1 psykolog, 1 vernepleier, 1
sosionom, 0,3 psykiater
(Har russpesialist).
ACT-Aust-Agder
Antall ansatte: 6. Årsverk: 6
Teamleder, 0,20 + 0,40 psykiater, 1 merkantil ansatt
2 sykepleiere (inkl leder), 1 psykolog, 1 sosionom, 1 pedagog.
(Har russpesialist)
ACT-Follo
Antall ansatte: 8. Årsverk: 8
1 teamleder, 1 psykiater, 1 merkantil ansatt
4 sykepleiere (inkl leder), 1 psykolog, 1 sosionom,
(Har russpesialist/arbeidsspesialist)
Det stilles krav om at et ACT-team skal være tverrfaglig sammensatt, og at det skal være både
teamleder og merkantilt ansatte i 100 prosent stilling. I tillegg skal det være psykiater, psykolog,
sykepleier/vernepleier, sosionom og annet helse- og sosialfaglig personell. TMACT anbefaler at
det skal være ansatt psykiater i minst 0,4 stilling i team med 50 brukere. I tillegg til psykiater skal
teamene også ansette psykolog, noe som ikke er et krav i TMACT. I teamet skal det også være
ansatte dedikert til spesialistfunksjoner som russpesialist, arbeidsspesialist og brukerspesialist.
Antall årsverk varierer mellom teamene, der det minste teamet har 3,3 årsverk og det største har
10,2 årsverk. Det har vært relativ liten utskiftning av teammedlemmer i løpet av første driftsår,
totalt er det 10 teammedlemmer som har sluttet. I enkelte team har 2-3 teammedlemmer sluttet,
noe som gjør teamet sårbart.
34
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
Utenom psykiater og psykolog har de fleste teammedlemmene 3-årig helse- og sosialfaglig
høgskoleutdanning. Mange av teammedlemmene har relevant videreutdanning. Det er også ansatt
førskolelærere, en adjunkt, en teolog og en radiograf. Kravet om tverrfaglighet oppfylles i alle
teamene, selv om det varierer hvor stor andel av de ansatte som har helse- eller sosialfaglig
bakgrunn. Flertallet av de ansatte har lang yrkeserfaring, i gjennomsnitt 10 års arbeidserfaring
med personer med alvorlig psykiske lidelse. De fleste teamene har arbeidsspesialist og
russpesialist. Tre av teamene hadde brukerspesialist ett år etter oppstart. Flere av teamene har
psykiater i bare 20-40 prosent stilling, og flere har hatt utskiftning av psykiater i løpet av første
driftsår. Enkelte team har i perioder måtte klare seg uten fast psykiater, hvor en løsning har vært
bruk av innleid psykiater eller at psykiater fra DPS har hatt behandlingsansvar for temaets
brukere.
3.3 Kort oppsummering
I perioden fra 2007 og fram til 2012 er det etablert 14 ACT-team i Norge. Teamene er geografisk
plassert fra Tromsø i nord til Jæren og Kristiansand i sør. Det er etablert syv ACT-team i
opptaksområdet til Helse Sør-Øst RHF, fire team i Helse Midt-Norge RHF, to team i Helse Vest
RHF og ett team i Helse Nord RHF.
Samtlige ACT-teamene er etablert som et forpliktende og likeverdig samarbeid mellom
spesialisthelsetjenesten (DPS) og førstelinjen (en eller flere kommuner/bydeler). De fleste
teamene har valgt en modell der ACT-teamet er organisatorisk forankret i DPS, og der alle
teammedlemmene er ansatt ved DPS.
Det er relativt store forskjeller mellom teamene både når det gjelder størrelsen på
opptaksområdet og hvordan teamene er sammensatt. De største opptaksområdene ligger har ca
117 000 innbyggere, mens de minste har ca 40 000 innbyggere.
ACT-teamene er tverrfaglig sammensatt og oppfyller kravene både til kjernebemanning og
spesialistbemanning.
35
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
4. Rekruttering til ACT-teamene
I dette kapittelet vil vi presentere antallet personer som i løpet av teamenes første driftsår er
henvist til ACT-teamene, antallet brukere som er henvist men ikke inkludert, og andelen brukere
som er inkludert i teamene. Videre vil vi se på hva som kjennetegner brukere som er henvist,
men ikke inkludert i teamene, og inkluderte brukere som har avsluttet kontakten med ACTteamet i løpet av det første året. Opplysningene i dette kapittelet er basert på månedlige
rapporteringer fra teamene til KoRus-Øst, og to skjemaer som teamene har fylt ut: 1) Anonymt
skjema for registrering av personer som ikke tas inn av ACT-team og 2) Skjema for registrering
av utskrivning fra oppfølging ved ACT-team. Resultatene under gjelder for teamenes første
driftsår.
I figuren under ser vi en oversikt over rekrutteringen til ACT-teamene det første året det enkelte
team har vært i drift.
Figur 4.1 Henviste, inkluderte og utskrevne brukere i ACT-team det første driftsåret
Henvist til
ACT-team
533 personer
Ikke inkludert i
ACT-team
152 personer
Inkludert og mottatt
tjenester fra
ACT-team
381 brukere
Avsluttet i løpet av
teamets 1. år
32 brukere
36
Mottatt tjenester hele
teamets 1. år
349 brukere
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
Som vi ser av Figur 4.1 er det 533 brukere som er henvist til de 12 ACT-teamene i løpet av
teamenes første driftsår. Av disse er det 152 brukere som ikke ble inkludert i teamene. Videre er
det 381 brukere som har mottatt tjenester fra teamene det første driftsåret. Av disse er det 32
brukere som har avsluttet kontakten med ACT-teamene i løpet av det første driftsåret. 349
brukere har mottatt tjenester fra 12 ACT-teamene hele det første året teamene har vært i drift.
Dette tallet er imidlertid forskjellig fra pasientpopulasjonen slik den er definert i kapittel 2.2.1.1
(n=337). Det er 12 brukere som er inkludert i denne oversikten, men som ikke er i målgruppa for
ACT-team. I og med at de har mottatt tjenester hele teamets første år, synliggjøres dette i denne
oversikten over inkluderte brukere.
4.1 Henviste personer som ikke er inkludert i ACT-teamene
For å få en oversikt over hva som kjennetegner personer som er henvist, men ikke tatt inn i ACTteamene, har teamene fylt ut et anonymt skjema for hver person de har fått henvist, men ikke
inkludert. Det inneholder informasjon om kjønn, alder, diagnose, hvem som henviste og grunner
til at personen ikke ble tatt inn i ACT-teamet.
I alt rapporterer teamene om 152 brukere som ble henvist, men ikke inkludert i ACT-teamene det
første driftsåret. Antallet henvisninger varierer mellom de ulike teamene, der ett team rapporterer
om 30 brukere som ble henvist, men ikke inkludert, mens et annet team har tre henviste som ikke
ble tatt inn.
Når vi ser på bakgrunnskjennetegn ved dem som ikke ble tatt inn er det 60 prosent menn og 40
prosent kvinner, mens 60 prosent er under 40 år.
Tabellen under viser hvilke instanser som har henvist personen til teamet. Det var her mulig å
krysse av flere alternativer og totalsummen overstiger derfor 100 prosent.
Tabell 4.1 Henvisende instanser til brukere som ikke inkluderes i ACT-teamene. N=149
Prosent
Fastlege/Allmennlege/Legevakt
25
Psykisk helsetjeneste i kommune/bydel
20
Psykiatrisk poliklinikk
Psykiatrisk avdeling sykehus
Ambulant psykoseteam/Rehabteam
Døgnavdeling DPS
Ruspoliklinikk/Rusteam
Rustjeneste i kommune/bydel
18
9
7
5
4
3
37
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
NAV/Sosialtjenester
Rusavdeling/institusjon
Ambulant akutteam
Hjemmetjenester i kommune/bydel
Annet
Total
3
2
1
1
3
103
Fastlege/allmennlege/legevakt, psykiatritjenesten i kommunen, psykiatrisk poliklinikk og
døgnavdelingene ved sykehus eller DPS er de instansene som hyppigst henviser personer til
ACT-teamene. I kategoriene ”Annet” har vi svarene pårørende, egen søknad og fengsel.
Tabellen under gir oversikt over hvilke diagnoser teamet kjente til hos personene som ble
henvist, men ikke tatt inn i teamet. Totalsummen overstiger 100 prosent, da det var mulig å
krysse av for flere diagnoser.
Tabell 4.2 Diagnoser, henviste personer som ikke ble inkludert. Prosent. N=150
Prosent
Ruslidelse/rusmiddelmisbruk
55
Schizofreni eller lignende psykose
43
Annen psykisk lidelse
35
Alvorlig personlighetsforstyrrelse
27
Bipolar lidelse
5
Total
165
55 prosent av de som ble henvist og ikke inkludert har en kjent ruslidelse/rusmiddelmisbruk. 43
prosent har schizofreni eller lignende psykose. En stor andel har også andre psykiske lidelser og
flere diagnoser.
Tabell 4.3 viser hva som er oppgitt som grunner til at personene som ble henvist ikke ble tatt inn
av ACT-teamet. Det var mulig å sette flere kryss og totalsummen overstiger derfor 100 prosent.
Tabell 4.3 Grunner til at personen ikke inkluderes i teamene. Prosent. N=151
Ikke i målgruppa ut fra diagnose
Klarer å bruke ordinære tjenester
Ikke så dårlig fungerende at trenger ACT
Ikke behov for omfattende tjenester
Usikkert om er i målgruppa, da psykiatrisk utredning ikke er gjennomført
38
Prosent
51
32
23
8
7
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
Ikke krevende å engasjere av tjenestene
Pasienten vil ikke ha kontakt med ACT
Ikke behov for tjenester over lang tid
Annen grunn
Total
5
4
2
23
155
Halvparten oppfylte ikke diagnosekravene for å være i målgruppa for ACT-team. I all hovedsak
gjaldt dette personer med en rusdiagnose. De vanligste grunnene for ikke å inkludere henviste
personer til teamet for øvrig, var at personen klarte å benytte seg av ordinære tjenester, og at de
ikke var så dårlig fungerende at de trenger ACT.
Det er mange utfyllende svar på spørsmål om grunner til at personen ikke tas inn i ACT-teamet.
Ved forsøk på å kategorisere svarene, ser vi at ni svar går på at teamet har vurdert at det er behov
for et mer intensivt tilbud enn ACT-oppfølging. En større andel av svarene går på at personen har
behov for et mindre intensivt tilbud, eller at personen allerede har et tilstrekkelig tjenestetilbud,
hvor flere vurderer at personen har tilstrekkelig oppfølging i bemannet bolig.
4.2 Brukere som har avsluttet kontakt med teamene
I løpet av teamenes første driftsår er det 32 brukere som av en eller annen grunn har avsluttet
kontakten med teamet. Teamene har fylt ut et kort skjema for hver bruker som de har avsluttet
kontakt med. Det inneholder informasjon om når kontakten avsluttes, hvor brukeren eventuelt
henvises og hva som er årsak til utskrivingen. Vi har fått 32 skjemaer om avslutning fra
oppfølging ved ACT-team hvor kontakten ble avsluttet i teamets første driftsår.
Et team står for halvparten av avslutningene, noe som skyldtes inntaksprosedyrer ved oppstart,
hvor teamet tok inn mange som ikke var i målgruppa. Ett team har avsluttet kontakt med fem
brukere, ellers fordeler de andre avslutningene seg med en til tre brukere per team. Flere av
teamene har ikke avsluttet kontakt med noen i sitt første driftsår.
Tabellen under gir en oversikt over årsaker til at kontakten med bruker ble avsluttet. Tabellen
viser svar for 31 personer.
Tabell 4.4 Årsak til avsluttet kontakt, teamenes første driftsår. Antall
Utredning i ACT viste at pasienten ikke var i målgruppa
Temaet vurderte at pasienten ikke lenger trenger tjenester fra ACT-teamet
Teamet lykkes ikke i å etablere kontakt
Pasienten avsluttet etablert kontakt
39
Antall
10
5
4
2
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
Pasienten har flyttet fra opptaksområdet
Død
Annen grunn (over til mer intensive tjenester)
Total
5
3
2
31
Den vanligste grunnen til at kontakten ble avsluttet er at utredning i ACT-teamet viste at
pasienten ikke var i målgruppa, det gjaldt i ti tilfeller. I fem tilfeller vurderte teamet at brukeren
ikke lenger trengte ACT. I fire tilfeller lyktes det ikke teamet å etablere kontakt, og det var også
to tilfeller hvor brukeren avsluttet kontakten. Fem brukere flyttet ut av opptaksområdet. Tre
avslutninger har som årsak at pasienten døde. Ingen av dødsfallene var selvmord.
Avslutningen ble oppgitt å være en vellykket overføring til andre tjenester i 13 tilfeller. I ni av
tilfellene var det enighet mellom team og bruker om utskriving, mens i fire tilfeller skjedde
avslutning mot teamets råd.
Tabellen under viser hvilke instanser brukerne er henvist til for videre behandling og oppfølging.
Brukere som er døde i løpet av teamenes første år og brukere som teamene ikke har lykkes i å
etablere kontakt med, er ikke inkludert i tabellen under. Det var her mulig å krysse av for flere
alternativer og totalen overstiger antall avslutninger. Tabellen viser svar for 24 brukere.
Tabell 4.5 Hvem henvises pasienten til etter avsluttet kontakt? Antall
Antall
Psykiatritjeneste i kommune/bydel
Fastlege / Allmennlege / Legevakt
Psykiatrisk avdeling sykehus/DPS
Psykiatrisk poliklinikk
Ingen
NAV/Sosialtjenester
Rusavdeling/institusjon
Hjemmetjenester i kommune/bydel
Ambulant psykoseteam / Rehabteam
Somatisk sykehus
Annet
Total
9
6
5
4
2
2
2
2
1
1
4
38
Tabell 4.5 viser at det er stor variasjon når det gjelder hvilken instans brukeren henvises til etter
avsluttet kontakt med ACT-teamet. Kommunal psykiatritjeneste er den tjenesten som flest
henvises videre til, etterfulgt av fastlege, innleggelse i psykisk helsevern og psykiatrisk
40
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
poliklinikk. To brukere er ikke henvist videre. Dette gjelder brukere som har flyttet. I
kategorien”annet” er det tre brukere som er henvist til bemannet bolig og en til aldersinstitusjon.
4.3 Brukere som er inkludert i ACT-teamene og henvisende instanser
Det er totalt sett 349 brukere som er inkludert og som har mottatt tjenester i ACT-team hele det
første året teamene har vært i drift. Tabellen under viser hvilke instanser som har henvist brukere
til teamene. Opplysningene er hentet fra pasientutredningspakka, og er fylt ut av behandlere ved
teamene.
Tabell 4.6 Henvisende instanser til brukere som er inkludert i ACT-teamene. N=176
Prosent
Fastlege/Allmennlege/Legevakt
Psykisk helsetjeneste i kommune/bydel
Psykiatrisk poliklinikk
Psykiatrisk avdeling sykehus
Ambulant psykoseteam/Rehabteam
Døgnavdeling DPS
Ruspoliklinikk/Rusteam
Rustjeneste i kommune/bydel
NAV/Sosialtjenester
Rusavdeling/institusjon
Ambulant akutteam
Hjemmetjenester i kommune/bydel
Annet
Total
21
8,5
12
20,5
11
12,5
2
0,6
3
0,6
0,6
1
6
100
Fastlege/allmennlege/legevakt, psykiatrisk avdeling ved sykehus og døgnavdeling DPS er de
instansene som hyppigst henviser personer som inkluderes i ACT-teamene. I kategoriene
”Annet” er de fleste henvist fra oppsøkende team i kommunen eller ved helseforetaket.
4.4 Kort oppsummering
Det er 533 brukere som er henvist til 12 ACT-team i løpet av teamenes første driftsår. Av disse er
det 152 brukere som ikke ble inkludert i teamene. Videre er det 381 brukere som er inkludert og
som har mottatt tjenester fra ACT-teamene det første driftsåret. Av disse er det 32 brukere som
har avsluttet kontakten med ACT-teamene i løpet av det første driftsåret. I alt har 349 brukere
mottatt tjenester fra 12 ACT-team hele det første året teamene har vært i drift.
41
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
Halvparten av de som ikke ble inkludert i teamene oppfylte ikke diagnosekravene for å være i
målgruppa for ACT-team. I all hovedsak gjaldt dette personer med en rusdiagnose. De vanligste
grunner for ikke å inkludere henviste personer inn i teamet for øvrig, var personer som klarer å
bruke ordinære tjenester og at de ikke var så dårlig fungerende at de trenger ACT.
Av de 32 brukerne som var inkludert i teamene, men der kontakten ble avsluttet i løpet av
teamenes første år, var den vanligste grunnen at brukeren ikke var i målgruppa. I fem tilfeller
vurderte teamet at brukeren ikke lenger trengte ACT. Det er stor variasjon når det gjelder hvilken
instans brukeren henvises til etter avsluttet kontakt med ACT-teamet. Kommunal
psykiatritjeneste er den tjenesten som flest henvises videre til, etterfulgt av fastlege, innleggelse i
psykisk helsevern og psykiatrisk poliklinikk.
42
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
5. Kjennetegn ved brukerne
I dette kapittelet presenterer vi sentrale kjennetegn ved brukerne slik deres situasjon var de fire
siste ukene før inntak i teamet. Resultatene er hentet fra pasientutredningen som er nærmere
beskrevet i kapittel 2.2.1. Formålet med pasientutredningen er å belyse hva som kjennetegner
brukere som er inkludert i norske ACT-team det første året teamene er i drift. I løpet av teamenes
første driftsår er det fylt ut pasientutredningspakker for 186 brukere som har gitt samtykke til å
delta i den forskningsbaserte evalueringen. Resultatene i dette kapittelet er fra disse brukerne.
Antallet brukere som har svart varierer for de ulike spørsmålene. Prosentueringsgrunnlaget vil
derfor variere.
5.1 Sosiodemografiske kjennetegn og brukernes bakgrunn
Kjønn og alder
Det er 66 prosent menn og 34 prosent kvinner i ACT-teamene. Gjennomsnittsalderen er 40 år.
Den yngste brukeren er 22 år og den eldste er 71 år. Gjennomsnittsalderen for menn er 39 år og
for kvinner 43 år.
Sivilstatus
Over tre fjerdedeler av brukerne som er inkludert i ACT-teamene er ugift (76 %). Åtte prosent er
gift eller samboer, mens 16 prosent har vært gift.
Barn/stebarn under 18 år
36 av 184 brukere (20 %) har barn/stebarn under 18 år og teamene har identifisert til sammen 45
barn. 3 av brukerne bor sammen med sitt/sine barn på heltid men de aller fleste bor ikke sammen
med barnet/-a. 18 av barna får oppfølging fra ulike deler av tjenesteapparatet.
Utdanning, beskjeftigelse og inntekt
Tabellene nedenfor viser brukernes udanningsnivå, hovedbeskjeftigelse og hovedinntekskilde
siste fire uker før inntak i teamene.
Tabell 5.1 Høyeste utdanning ved inntak i teamet. N=177
Prosent
57
32
9
98
Grunnskole
Videregående
Høgskole/universitet
Totalt
Nesten 60 prosent av brukerne har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, mens 32 prosent
har fullført videregående skole. Det er ni prosent som har fullført høgskole eller universitet.
43
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
Tabell 5.2 Hovedbeskjeftigelse ved inntak i teamet. N=186
Uten arbeid
I ordinært arbeid
Vernet arbeid/arbeidsrettede tiltak/kvalifiseringstiltak/utdanning
Annet*
Totalt
Prosent
83
3
7
7
100
*Annet: fengsel, på sykehus eller i institusjon
Siste fire uker før inntak i teamene var 83 prosent uten ordinært arbeid. Ti prosent var enten i
ordinært arbeid eller i vernet arbeid/arbeidsrettet tiltak/kvalifiseringstiltak/utdanning.
Tabell 5.3 Hovedinntektskilde ved inntak i teamet. N=183
Prosent
67
8
22
2
1
100
Uføretrygd
Sosial hjelp/dagpenger/sykepenger
Arbeidsavklaringspenger
Arbeidsinntekt
Forsørget av andre
Totalt
Den viktigste inntektskilden for brukere i ACT-team er uføretrygd (67 %). Det er et fåtall som
har inntekt fra ordinært arbeid (2 %), mens 22 prosent mottar arbeidsavklaringspenger. Åtte
prosent har sosialhjelp som hovedinntektskilde.
Bosituasjon
Tabellen under viser brukernes bosituasjon ved inntak i teamene.
Tabell 5.4 Bosituasjon ved inntak i teamet. N=185
Prosent
55
20
8
10
5
2
100
Alene i egen boenhet
Med ektefelle/samboer/foreldre/annen familie
I bemannet bolig
I institusjon/sykehus
Ingen stabil bosituasjon/hospits/uten fast bopel
Annet
Totalt
*Annet: fengsel, hos kjæreste, kommunal bolig (usikkert hva slags bolig dette er) og 1 bofellesskap for rusmisbrukere.
Over halvparten av brukerne bor alene i egen boenhet, enten privateid eller kommunal bolig.
20 prosent bor sammen med foreldre, ektefelle/samboer eller annen familie. Omtrent en femtedel
bor i bemannet bolig eller oppholder seg på institusjon eller sykehus. Det er verdt å merke seg at
fem prosent av brukerne er uten fast bopel, bor på hospits eller har en ustabil bosituasjon.
44
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
5.2 Diagnose, funksjonsnivå og andel med tvangsvedtak
I denne delen presenteres psykiatrisk hoveddiagnose, type og alvorlighetsgrad av psykiatriske
symptomer, rusproblemer, GAF-skår, praktisk og sosial fungering, andel med tvangstiltak,
suicidalitet og straffbare forhold.
Psykiatrisk hoveddiagnose
Psykiatrisk diagnose er i all hovedsak satt av andre enn ACT-teamet, og ofte lenge før inntak i
teamet. Tabellen under viser psykiatrisk hoveddiagnose slik det var rapportert ved inntak i
teamet.
Tabell 5.5 Psykiatrisk hoveddiagnose. N=173
Schizofreni/schizotyp lidelse og paranoide lidelser
Bipolar affektive lidelser
Andre psykiatriske lidelser
Totalt
Prosent
78
8
14
100
ACT-teamene skal være et tilbud for personer med alvorlig psykisk lidelse som har
schizofreni/schizotyp eller andre paranoide lidelser (F20-29) eller bipolar affektiv lidelse som
hoveddiagnose. 86 prosent av brukerne oppfyller dette inntakskriteriet, der 78 prosent har en
schizofreni/schizotyp lidelse og åtte prosent en bipolar affektiv lidelse. 14 prosent har andre
psykiske lidelser slik som organisk psykisk lidelse, ruslidelse, annen affektiv lidelse,
utviklingsforstyrrelse eller personlighetsforstyrrelse som hovedlidelse.
Den psykiatriske hoveddiagnosen er i all hovedsak utredet før inntak i ACT-teamet (96 %), og
diagnosen er stort sett satt på bakgrunn av ICD-10 koder eller klinisk skjønn (73 %). Fire prosent
av brukerne har fått diagnostisert en psykisk lidelse basert på diagnostiske verktøy som for
eksempel «Mini International Neuropsychiatric Interview Plus» (MINI Plus) eller «Structured
Clinical Interview for DSM-IV Axis I Disorders» (SCID-I).
45
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
I figuren under ser vi debutalder for psykiske lidelser i utvalget.
Figur 5.1 Debutalder psykisk lidelse
Som vi ser av figuren over har litt over 50 prosent av brukerne debuterte med sin psykiske lidelse
før de fylte 25 år. Gjennomsnittsalder for debut av den psykiske hovedlidelsen er 25 år, der den
yngste var 5 år ved symptomdebut, mens den eldste var 48 år.
Type og alvorlighetsgrad av psykiatriske symptomer målt med Brief Psychiatric Rating
Scale (BPRS)
Ved inntak skårer teamene forekomst og alvorlighetsgrad av psykiatriske symptomer hos
brukerne ved hjelp av BPRS. Skåringsskalaen er en 7-trinnsskala der skåren 1 betyr at
symptomet ikke er til stede, mens skåren 7 betyr at symptomet er svært alvorlig til stede. 19 av
de 24 symptomskalaene kan fordeles på følgende fire symptomfaktorer; 1)positive symptomer,
2)negative symptomer, 3)manisk-oppstemthet og 4)angst-depressive symptomer. Denne
inndelingen i faktorer er basert på faktoranalyse som en forskergruppe ved University of
California, Los Angeles (UCLA) har utført. Dette er samme gruppe som har utviklet den
versjonen av BPRS som brukes i de norske ACT-teamene.
I tabellen under har vi gjengitt prosentvis andel av brukerne som skårer 5 eller høyere på de ulike
faktorene og på hver enkelt symptomskala i instrumentet. Det vil si den andel brukere som har
det aktuelle symptomet i moderat alvorlig til svært alvorlig grad. Den prosentvise andelen som er
46
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
oppgitt for hver av de fire faktorene tilsvarer andelen brukere som skårer 5 eller høyere på minst
én av symptomskalaene i faktoren.
Tabell 5.6 Andel brukere som har moderat alvorlige til svært alvorlige symptomer målt ved
BPRS
BPRS skalaer
Positive symptomer(N=177)
9.Mistenksomhet (N=180)
10.Hallusinasjoner (N=176)
11.Uvanlig tankeinnhold (N=178)
12.Avvikende atferd (N=179)
14.Desorientering (N=179)
Prosent
50
29
25
40
17
6
Negative symptomer(N=179)
13.Manglende egenomsorg (N=180)
16.Avflatet affekt (N=179)
17.Emosjonell tilbaketrekning (N=179)
18.Motorisk retardasjon (N=179)
31
19
16
16
4
Manisk oppstemthet(N=179)
6.Fiendtlighet (N=180)
7.Oppstemthet (N=180)
8.Storhetsideer (N=179)
21.Reaktivitet (N=178)
22.Distraherbarhet (N=178)
23.Motorisk hyperaktivitet (N=178)
34
19
7
11
12
13
8
Angst/depressive symptomer(N=179)
2.Angst (N=180)
3.Depresjon (N=180)
4.Selvmordsfare (N=178)
5.Skyldfølelse (N=179)
46
37
22
4
10
Øvrige symptomer
1.Somatisk bekymring (N=179)
15.Tankeforstyrrelser (N=179)
19.Spenninger (N=179)
20.Manglende samarbeidsvilje (N=178)
24.Uvanlig motorisk aktivitet (N=178)
25
12
13
19
6
BPRS totalt (N=180)
Moderat alvorlig til svært alvorlig på minst én symptomskala
83
I tabellen ser vi at 83 prosent av brukerne (N=180) skårer 5 eller høyere på minst én skala i
BPRS. Det vil si at 83 prosent av brukerne har minst et symptom i moderat alvorlig til svært
alvorlig grad. 50 prosent av brukerne har minst et positivt symptom i moderat alvorlig til svært
47
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
alvorlig grad. 31 prosent av brukerne har minst et moderat alvorlig til svært alvorlig negativt
symptom mens 34 prosent og 46 prosent av brukerne skårer høyt på henholdsvis manisk
oppstemthet og angst/depressive symptomer.
Rusproblemer ved inntak i teamet
Bruk av rusmidler har blitt kartlagt på to ulike måter. Den ene måten er basert på at brukerne
enten alene eller sammen med behandler fyller ut kartleggingsskjemaene AUDIT og DUDIT.
Den andre måten er basert på behandlers vurdering av om brukeren har et rusproblem, skadelig
bruk eller avhengighet av alkohol eller narkotiske stoffer (tabell 5.9). Tabell 5.7 viser andel
brukere som skårer over eller under cut-off på AUDIT og/eller DUDIT mens tabell 5.8 viser
prosentandel brukere som skårer over cut-off på AUDIT, DUDIT eller begge.
Tabell 5.7 Andel brukere som skårer under eller over cut-off på AUDIT og / eller DUDIT.
N=162
Ingen rusproblemer
Problemfylt bruk av rusmidler (AUDIT og/eller DUDIT)
Totalt
Prosent
37
63
100
Basert på utfylling av de to kartleggingsskjemaene er det over 60 prosent av brukerne som skårer
over cut-off på AUDIT og/eller DUDIT. Det betyr at de sannsynligvis har problemfylt bruk av
rusmidler. Gjennomsnittsskåren for de brukerne som skårer over cut-off er 17 for AUDIT og 22
for DUDIT, med andre ord en høy skår som indikerer skadelig bruk eller avhengighet.
Tabell 5.8 Brukere som skårer over cut-off på AUDIT og /eller DUDIT. N=102
Prosent
Kun alkohol (AUDIT)
26
Kun narkotiske stoffer (DUDIT)
31
Både alkohol og narkotiske stoffer (AUDIT og DUDIT)
43
Totalt
100
Tabellen over viser at av de brukerne som skårer over cut-off er det 26 prosent som har
problemfylt bruk av alkohol, 31 prosent har problemfylt bruk av et eller flere narkotiske stoffer
og 43 prosent som har problemfylt bruk av både alkohol og et eller flere narkotiske stoffer.
48
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
I tabellen under presenteres behandleres vurdering av om brukeren har et rusproblem.
Tabell 5.9 Behandlers vurdering av om bruker har et rusproblem ved inntak i teamet (både
alkohol og/eller narkotiske stoffer). N=178
Nei, ingen rusproblemer
Ja, problematisk bruk, men ikke skadelig eller avhengighet
Ja, skadelig bruk
Ja, avhengighet
Totalt
Prosent
44
13
13
30
100
Som vi ser av tabellen over er andelen med et rusproblem slik behandler vurderer det noe lavere
enn ved bruk av AUDIT eller DUDIT. Behandlere vurderer at 56 prosent av brukerne har et
rusproblem i større eller mindre grad, der 30 prosent av brukerne har en rusavhengighet.
Symptombelastning og funksjonsnivå målt med GAF
Brukernes psykisk symptombelastning og funksjonsnivå siste uke før inntak i ACT-team er
kartlagt med Global Assessment of Functioning (GAF). GAF har én skåre for alvorlighetsgrad av
symptomer og én for funksjonsnivå. Skalaen går fra 1 til 100 og jo lavere skår, desto høyere
alvorlighetsgrad.
I tabellen nedenfor vises gjennomsnittlig GAF-F og GAF-S skår slik situasjonen var for brukerne
uken før inntak i ACT-team.
Tabell 5.10 GAF-skår siste uke før inntak i ACT-team
GAF-skala splittet versjon
GAF – symptom (N = 181)
GAF – funksjon (N = 180)
Gjennomsnitt
41
39
Spredning
15-63
15-65
Gjennomsnittlig GAF-skår for symptombelastning er 41, mens funksjonsskåren er noe lavere på
39. Gjennomsnittsskåren på symptomskalaen ligger i området for svært alvorlige symptomer og
psykosegrense mens gjennomsnittsskåren for funksjonsnivå ligger i området for større
funksjonssvikt innen flere områder.
Praktisk og sosial fungering målt med PSF
I tillegg til GAF har teamene kartlagt praktisk og sosial fungering ved hjelp av verktøyet Praktisk
og sosial fungering (PSF). PSF består av fem subskalaer for praktisk fungering og fem subskalaer
for sosial fungering. Det er behandler som skal vurdere brukeren ut fra de ti subskalaene.
Skårene for hver subskala varierer fra 0-10, mens de to delområdene praktisk og sosial fungering
er mellom 0-50. Høyere skåre indikerer høyere fungering.
49
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
Tabell 5.11 Skjema for praktisk og sosial fingering (PSF) ved inntak i teamet
Praktisk fungering
Egen helse (N=183)
Personlig hygiene (N=183)
Matlaging (N=183)
Egne eiendeler (N=183)
Økonomistyring(N=182)
Gj.sitt
4,2
7,4
5,6
6,5
5,4
Sosial fungering
Bruk av transport (N=183)
Kontakt med andre (N=183)
Atferd ved samtaler (N=183)
Arbeidsevne (N=182)
Fritidsaktiviteter (N=183)
Gj.snitt
5,1
5,7
6,4
4,4
2,9
Skåre Praktisk fungering (N=182)
29,0
Skåre Sosial fungering (N=182)
24,5
I tabellen over ser vi at gjennomsnittsskåren for praktisk fungering er noe høyere enn
gjennomsnittsskåren for sosial fungering, henholdsvis 29,0 og 24,5. Den laveste skåren under
subskalaen praktisk fungering er egen helse (4,2), noe som betyr at brukeren skårer lavt på det å
ha en vanlig sunn livsførsel, gjøre avtaler med lege med mer, administrere egen medisinering og
vise egenomsorg ved sykdom. Når det gjelder sosial fungering har fritidsaktiviteter den laveste
skåren på 2,9, noe som innebærer liten sosial aktivitet og få fritidsinteresser/hobbyer.
Andel med tvangsvedtak ved inntak i ACT-teamene
29 prosent av brukerne i ACT-teamene har et vedtak om tvungen behandling uten døgn (TUD)
ved inntak i teamene. For brukere med vedtak om TUD har om lag halvparten et vedtak om
tvungen depotmedisinering, 14 prosent har tvungen økonomisk forvaltning, mens 21 prosent har
hjelpverge.
I tabellen under ser vi hvor stor andel av alle ACT-brukerne som har økonomisk forvaltning og
hjelpeverge.
5.12 Andel med økonomisk forvaltning og hjelpeverge
Prosent
Økonomisk forvaltning (N = 179)
Frivillig
Tvungen
Hjelpeverge (N = 176)
19
7
15
Som vi ser av tabellen over er det syv prosent av brukerne som har tvungen økonomisk
forvaltning og 15 prosent som har hjelpeverge.
Suicidalitet
I tabellen under gis det en oversikt over suicidalitet i løpet av livet og siste 12 måneder før inntak
i ACT-teamet.
50
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
Tabell 5.13 Suicidalitet siste 12 måneder og i løpet av livet
Har brukeren forsøkt å ta sitt liv (N = 175)
Nei
Ja, i løpet av siste 12 måneder
Ja, i løpet av livet (ikke inkl. siste 12 mnd)
Totalt
Prosent
69
5
26
100
31 prosent av brukerne har gjort et eller flere forsøk på å ta sitt eget liv, hvorav fem prosent har
gjort selvmordsforsøk i løpet av det siste året før inntak i ACT-team.
Straffbare forhold
27 av 185 brukere (15 %) har svart at de i løpet av det siste året før inntak i ACT-teamet har
gjennomført, blitt tiltalt eller dømt for straffbare forhold. Hendelsene omfatter kjøring i påvirket
tilstand eller andre brudd på veitrafikkloven, besittelse og salg av stoff, vinningsforbrytelser, gate
uro/offentlig beruselse eller voldsforbrytelser.
5.3 Somatisk helse
På spørsmål om somatiske helseplager rapporterer 69 prosent (N=182) at de har en eller flere
somatiske plager. Plagene som oftest har blitt rapportert er tannhelseplager som for eksempel
hyppig karies, betennelser i ulike deler av munnen eller munntørrhet.
I tillegg har flere brukere rapportert sykdommer i mage/tarm/lever-organer der hepatitt B og C,
magesår og kroniske tarmbetennelser er de hyppigst forekommende lidelsene. En del brukere har
rapportert om hudproblemer i form av ulike typer eksem eller abscesser på forskjellige deler av
kroppen og noen brukere har rapportert at de har smerter/betennelser i ulike ledd/leddbånd eller
ulike ryggplager.
5.4 Livskvalitet (MANSA) og behov for hjelp
Livskvalitet ble kartlagt hos brukeren siste fire uker før inntak i ACT-teamene ved bruk av
Manchester Short Assessment of Quality of Life (MANSA). Brukeren skulle selv fylle ut
skjemaet, eller svare på spørsmålene sammen med behandler. I tillegg til spørsmålene om
livskvalitet har teamene kartlagt i hvilken grad brukerne ønsker hjelp til å få dekket ulike behov.
Livskvalitet - Manchester short assessment of Quality of Life (MANSA)
Bruk av spørreskjemaet MANSA kartlegger brukerens opplevelse av egen livskvalitet. Skjemaet
består av 16 utsagn som er skalert fra 1-7, der 1 er veldig misfornøyd og 7 er veldig fornøyd.
Brukerne har fylt ut dette skjemaet selv eller sammen med behandler. I tabellen under ser vi
gjennomsnittsskår for alle subskalaene og den gjennomsnittlige totalskåren.
51
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
Tabell 5.14 Livskvalitet (MANSA) ved inntak i teamet
1. Livet samlet sett (N=154)
2. Arbeid/daglig virksomhet eller ikke å ha arbeid/være pensjonert (N=153)
3. Utdanningen (N=151)
4. Økonomien (N=153)
7. Antall venner (N=150)
8. Forholdet til vennene (N=149)
9. Fritiden (N=153)
10. Boligen (N=153)
11. Området/nabolaget (N=151)
12. Personlig trygghet (N=152)
13. Dem du bor sammen med eller å bo alene (N=151)
14. Forhold til ektefelle/partner eller å ikke ha ektefelle/partner (N=147)
15. Seksuallivet (N=128)
16. Forholdet til familien (N=147)
17. Fysisk helse (N=153)
18. Psykisk helse (N=152)
Gjennomsnitt
4,1
3,8
3,9
3,7
4,2
4,6
4,2
4,6
4,7
4,6
4,5
4,0
3,8
4,7
4,2
4,0
Total gjennomsnittskåre MANSA (N=124)
4,2
Den gjennomsnittlige totalskåren ligger i området for blandet fornøyd. Brukerne er mest fornøyd
med området de bor i, boligen og forholdet til familien. De er minst fornøyd med
arbeidssituasjon (evt. å ikke ha arbeid), utdanningen, egen økonomisk situasjon og seksualliv.
Brukernes vurdering av behov for hjelp til å dekke ulike behov
I tabellen under får vi en oversikt over i hvilken grad brukerne ønsker å få hjelp til utdanning,
arbeid, aktiviteter, bolig og familieproblemer.
Tabell 5.15 Hvor viktig angir brukerne det er å få hjelp til å dekke ulike behov (andel i prosent)
Utdanning (N=183)
Finne arbeid (N=183)
Hjelp til å fylle hverdagen med
aktiviteter (N=179)
Plaget/bekymret for bosituasjon
(N=186)
Hjelp med bolig (N=184)
Plaget/bekymret for
familieproblemer (N=185)
Hjelp med
familieproblemer/problemer i
forhold til andre (N=184)
Ikke viktig/ i
liten grad
viktig
88
67
51
8
17
21
I stor/
høyeste
grad viktig
4
16
28
63
13
24
100
62
50
10
21
28
29
100
100
63
20
17
100
52
I middels
grad viktig
Totalt
100
100
100
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
Over halvparten av brukerne er ikke eller i liten grad plaget av eller bekymret over sin
bosituasjon eller for familien sin. 50-90 prosent svarer at de ikke ønsker eller i liten grad synes
det er viktig å få hjelp til å komme i gang med arbeid/utdanning/fylle dagen med andre
aktiviteter, få hjelp med bolig eller problemer i forhold til familie eller andre.
5.5 Behandlers vurdering av brukernes holdning til kontakt og hjelp
(HEAS)
HEAS er et instrument der behandlere i ACT-teamet skal vurdere hvordan de opplever brukers
innstilling og holdninger til kontakt med teamet og andre tjenesteytere ved inntak i teamet. Det er
fire hovedområder som vurderes: Hva synes klienten/pasienten om deg som behandler, i hvilken
grad er det mulig å engasjere klienten/pasienten, hvordan er klientens/pasientens holdninger til
hjelp og hvordan er klienten/pasienten i kontakt med andre. På spørsmål 1, 2 og 4 er laveste skår
0 og høyeste skår 4 mens på spørsmål 3 er laveste skår 0 og høyeste skår 3. Dette vil si at
totalskåren kan variere fra 0 hvis behandler vurderer at brukeren unngår all kontakt, oppleves
som fiendtlig innstilt og aktivt motsetter seg alle tiltak til 15 dersom behandler vurderer at
brukeren virker positivt innstilt til kontakt med tjenestene, deltar aktivt i planleggingen av tiltak
og opptrer adekvat i sosiale sammenhenger.
I figuren under viser vi gjennomsnittsskår for de fire hovedområdene og for totalskåren.
Tabell 5.16 Behandlers vurdering av brukers holdninger til kontakt og hjelp
1. Hva synes klienten/pasienten om deg som behandler/helsepersonell? (N=179)
2. I hvilken grad et det mulig å engasjere klienten/pasienten? (N=179)
3. Hvordan er klientens/pasientens holdning til hjelp? (N=178)
4. Hvordan er klienten/pasienten i kontakten med andre? (N=179)
Totalskår (N=175)
Gjennomsnitt
2,9
2,3
1,9
2,5
9,6
Teamene opplever at brukerne i noen grad er positivt innstilt til teammedlemmene. Tabellen
viser også at brukerne stort sett går med på å møtes, men i liten grad selv tar kontakt og at de
unngår kontakt på en passiv måte. Videre vurderer teamene at brukerne er innstilt på å ta i mot
hjelp, men det kan være vanskelig å enes om en felles plan.
5.6 Kontakt med tjenesteapparatet siste året før ACT
Utredningspakken kartlegger i hvilken grad brukerne har vært i kontakt med det offentlige
tjenesteapparatet siste året før inntak i ACT-teamene. Noen har vært i kontakt med flere ulike
instanser, mens andre kun har hatt sporadisk kontakt med en instans eller enhet. Tabellene under
gir en oversikt over hvor stor andel av brukere som har vært i kontakt med ulike tjenester, både i
kommunen og spesialisthelsetjenesten siste 12 måneder før inntak i teamene. Oversikten er basert
53
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
på tilgjengelige opplysninger som behandlere har over den enkelte bruker. Omfanget av
kontakter med de ulike tjenestene er ikke oppgitt
Tabell 5.17 Kontakt med tjenesteapparatet siste 12 mnd
Tjenester
Kommunale tjenester (N = 175)
Spesialisthelsetjenester (N = 171)
Opphold i døgnavdeling psykisk helsevern (N = 170)
Prosent
91
67
74
Som vi ser av tabellen over har 91 prosent av brukerne vært i kontakt med en eller flere
kommunale tjenester siste året før inntak i ACT-teamene. Det er noen færre som har vært i
kontakt med spesialisthelsetjenesten (67 %), mens 74 prosent har vært innlagt i psykisk helsevern
siste året før inntak i ACT-team.
Tabell: 5.18 Andel som har vært i kontakt med tjenestene siste 12 måneder
Prosent
Kommunale tjenester
Psykiatritjenesten (N=170)
Rustjenesten (N=164)
NAV/sosialtjenesten (N=166)
Hjemmetjenesten (N=165)
Kommunalt dag-/aktivitetstilbud (N=162)
Fastlege/legevakt (N=169)
52
18
60
25
7
82
Spesialisthelsetjenester
Psykiatrisk poliklinikk (N=175)
Ruspoliklinikk (N=164)
Ambulant psykose/rehabteam (N=166)
Ambulant akutteam (N=165)
Dagtilbud psykisk helsevern (N=164)
43
10
23
13
9
Døgnopphold i psykisk helsevern
DPS døgnavdeling (N=165)
Psykiatrisk avdeling sykehus (N=168)
39
56
Når det gjelder kommunale tjenester har brukerne i størst grad hatt kontakt med fastlege (82 %),
NAV/Sosialtjenesten (60 %) og psykiatritjenesten (51 %). 25 prosent har vært i kontakt med
hjemmetjenesten.
Det er færre brukere som har vært i kontakt med spesialisthelsetjenesten, der noe under
halvparten av brukerne har vært i kontakt med psykiatrisk poliklinikk. 23 prosent har vært i
kontakt med ambulant psykose/rehabiliteringsteam, mens 13 prosent med ambulant akutteam.
54
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
Det er viktig å merke seg at 74 prosent har vært innlagt i psykisk helsevern siste året før inntak i
ACT-team, og flest ved psykiatrisk døgnavdeling i sykehus.
5.7 Kort oppsummering
En grundig kartlegging av brukerne som er inkludert i ACT-teamene er viktig for å kunne svare
på spørsmålet om teamene når målgruppen. Dataene som har blitt presentert i dette kapittelet
tyder på at teamene gjør det. Basert på informasjon fra 186 brukere finner vi at teamene i
hovedsak inkluderer personer med alvorlig psykisk lidelse. Nær 90 prosent av brukerne har
schizofreni/schizotyp/paranoid lidelse eller bipolar lidelse. I tillegg har om lag 60 prosent av
brukerne problemfylt bruk av ett eller flere rusmidler. Resultatene fra BPRS viser at 82 prosent
av brukerne har minst et symptom i moderat alvorlig til svært alvorlig grad. Målgruppen for
ACT, slik den er beskrevet i modellen, skal ha betydelig funksjonsnedsettelse og er i behov av
langvarige og sammensatte tjenester. Resultatene fra kartleggingsinstrumentene for funksjon
viser at dette stemmer med de brukerne som er inkludert i teamene. Gjennomsnittlig GAF-skår er
på 39, noe som indikerer stor funksjonssvikt innen flere områder. Når det gjelder bruk av
tjenester i kommunen og spesialisthelsetjenesten i løpet av de siste 12 månedene før inntak i
ACT-teamet, ser vi at ca en femtedel av brukerne har vært i kontakt med akutteam og/eller
psykoseteam. En fjerdedel har vært i kontakt med hjemmetjenesten i kommunen, mens ca
halvparten har hatt kontakt med psykiatritjenesten. En stor andel har vært innlagt i psykisk
helsevern.
55
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
6. Innleggelser i psykisk helsevern før og
etter inntak i ACT-team
Et sentralt spørsmål i evalueringen er om innleggelser i psykisk helsevern er redusert etter at
brukeren er inkludert i ACT-team, sammenlignet med siste 12 måneder før inntak.
I dette kapittelet vil vi presentere en oversikt over innleggelser basert på opplysninger teamene
har innhentet fra lokale journalsystemer for brukere med og uten samtykke.
6.1 Antall liggedøgn før og etter inntak i ACT- team
Resultatene som presenteres under er basert på at det enkelte ACT-team har innhentet
journalopplysninger om antallet liggedøgn i psykisk helsevern siste 12 måneder før inntak i
ACT-teamet, og fra inntak og påfølgende 12 måneder for brukere med og uten samtykke.
Resultatene vil derfor være noe forskjellig fra resultatene i kapittel 5, som kun omhandler
brukere med samtykke (N=186).
I tabellen under viser vi andelen brukere som har vært innlagt i psykisk helsevern før og etter
inklusjon i ACT-teamene.
Tabell 6.1Brukere innlagt i psykisk helsevern før og etter inntak i ACT-team i prosent. N=245
Siste 12 måneder før
inntak i ACT-team
Fra inntak i ACT-team og
påfølgende 12 måneder
Brukere innlagt i
psykisk helsevern
81
73
Ikke innlagt i psykisk
helsevern
19
27
Totalt
100
100
P-verdi: 0,001
Det er 81 prosent av brukerne som har vært innlagt i psykisk helsevern siste året før inntak i
ACT-team, mens 73 prosent har vært innlagt i perioden fra inklusjon i teamet og påfølgende 12
måneder. Nedgangen er signifikant.
56
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
Tabellen under viser gjennomsnittlig antall liggedøgn i psykisk helsevern siste 12 måneder før
inntak i ACT-team og fra inklusjon i ACT-team og påfølgende 12 måneder.
Tabell 6.2 Gjennomsnittlig antall liggedøgn 12 mnd før og etter inntak i ACT-team. N=245
Siste 12 måneder før
inntak i ACT-team,
N=245
Gjennomsnittlig
antall
liggedøgn
Fra inntak i ACT-team og
påfølgende 12 måneder,
N=245
76,0
51,5
P-verdi
0,001
Som vi ser av tabellen over er det en signifikant nedgang i antallet liggedøgn fra siste året før
inklusjon i ACT-team, og i tidsperioden fra inntak i ACT-team og påfølgende 12 måneder.
Gjennomsnittlig antall liggedøgn siste 12 måneder før inntak i ACT-team var på 76 døgn, mens
det i året etter inntak er redusert til 51,5 døgn. Fordelingen over inkluderer også brukere som har
0 liggedøgn. Noen få brukere har vært innlagt et helt år (7 personer før inklusjon i ACT-team og
5 personer etter inklusjon). Dette bidrar til at gjennomsnittstallet for antallet liggedøgn øker.
6.2 Kort oppsummering
Det er en signifikant nedgang i antallet liggedøgn når vi sammenligner tall fra siste året før
inklusjon i ACT-team, og perioden fra inklusjon i ACT-team og påfølgende 12 måneder. Det er
også færre brukere som har vært innlagt i psykisk helsevern etter inklusjon i ACT-teamene,
sammenlignet med andelen som var innlagt året før inklusjon.
57
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
7. Modelltrofasthet i ACT-teamene
I dette kapittelet presenteres resultater fra ”fidelity”-målingene i ACT-teamene som viser i
hvilken grad teamene jobber i henhold til ACT-modellen. Kapittel 2.2.2 redegjør for målingene
som gjennomført i henhold til beskrivelsene i TMACT’s manualer (Monroe-DeVita, Moser, &
Teague, 2012). TMACT skåringsskala er vist i vedlegg til denne rapporten. Dette kapitlet går
gjennom resultater de seks hovedområdene av TMACT som til sammen har 47 elementer som
skåres fra 1 til 5, der 1 er laveste nivå for modelltrofasthet og 5 står for svært høy
modelltrofasthet. Det vil si at jo høyere skår et team oppnår, jo mer jobber de i henhold til
modellen. Skåringene tolkes slik:
4.4 - 5.0:
3.8 - 4.3:
3.2 - 3.7:
2.5 - 3.1:
Under 2.5:
Svært høy modelltrofasthet
Høy modelltrofasthet
Moderat modelltrofasthet
Lav modelltrofasthet
Ikke ACT
7.1 Drift og struktur
Drift og struktur er det første hovedområdet av TMACT. Det består av tolv elementer som
kartlegger vesentlige sider ved organisering av et ACT-team. Figur 7.1 på neste side viser
gjennomsnittskårene for dette området for de tolv norske ACT-teamene.
Fig 7.1 Drift og struktur. Gjennomsnittskårer 12 ACT-team
5
OS1 Lavt forholdstall brukere/ansatte
Bemanning av teamet og antall
brukere per behandler
3,3
OS2 Teamtilnærming
For å oppnå individualiserte
tjenester og intensiv behandling til en brukergruppe
3,8 med
OS3 Daglig teammøte
sammensatte behov har TMACT krav om lavt forholdstall mellom brukere og behandlere
4,1
OS4 Innhold i teammøtene
(caseload). Modellen krever maksimalt 10 brukere per behandler2,7for å få høyeste skår, noe som
OS5 Bemanning av teamet
oppfylles av samtlige norske team, og elementet Lavt forholdstall brukere/ansatte
4,3har 5 i
OS6 Målgruppe
gjennomsnittskår og eksemplarisk modelltrofasthet. Antall brukere
2,7 per behandler varierer
OS7 Aktiv rekruttering
mellom to og seks i de norske teamene. For å sikre et helhetlig tjenestetilbud og bredde
4,7 i
OS8 Gradvis inntak
kompetansen har TMACT krav om bemanning av teamet. Et team med 50 brukere skal for
3,1
OS9 Overgang mindre intensive tjenester
eksempel ha sju behandlere for å oppnå høyeste skår. Vi ser i figur 7.1 at elementet Bemanning
4,6
OS10 Tilstreber lav dropout
av teamet har gjennomsnittskår på 2,7, som betyr lav modelltrofasthet. Noen av teamene har få
4,7
OS11 Involvering ved innleggelse i døgnavd.
ansatte og skårer derfor lavt på dette elementet. Teamene med størst antall brukere har derimot
3,4
OS12
Merkantil
øremerket
ACT
tilstrekkelig
antall
ansatteansatt
til å oppnå
høy modelltrofasthet.
1
2
58
3
4
5
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
Bemanning av teamet og antall brukere per behandler
For å oppnå individualiserte tjenester og intensiv behandling til en brukergruppe med
sammensatte behov har TMACT krav om lavt forholdstall mellom brukere og behandlere
(caseload). Modellen krever maksimalt 10 brukere per behandler for å få høyeste skår, noe som
oppfylles av samtlige norske team. Elementet Lavt forholdstall brukere/ansatte har derfor 5 i
gjennomsnittskår og svært høy modelltrofasthet. Antall brukere per behandler varierer mellom to
og seks i de norske teamene. For å sikre et helhetlig tjenestetilbud og bredde i kompetansen har
TMACT krav om bemanning av teamet. Et team med 50 brukere skal for eksempel ha sju
behandlere for å oppnå høyeste skår. Vi ser i figur 7.1 at elementet Bemanning av teamet har
gjennomsnittskår på 2,7, som betyr lav modelltrofasthet. Noen av teamene har få ansatte og
skårer derfor lavt på dette elementet. Teamene med størst antall brukere har derimot tilstrekkelig
antall ansatte til å oppnå høy modelltrofasthet.
Teamtilnærming, teammøter og merkantilt ansatt
Et ACT-team skal jobbe som et team og ikke som individuelle behandlere, derfor har TMACT
elementet Teamtilnærming. For å oppnå høyeste TMACT-skår er det et krav at 90 prosent av
brukerne skal ha direkte kontakt med minst tre behandlere i løpet av en fire ukers periode. Dette
viser seg å være vanskelig å oppnå selv om teamene bestreber seg på å variere kontakten med
brukerne mellom de ulike behandlerne. Elementet Teamtilnærming har en gjennomsnittskår på
3,3 og moderat modelltrofasthet.
Et viktig element for å sikre koordinering av teamets aktivitet og at man jobber som et team, er
Daglig teammøte. Teammøte fem dager i uka med deltakelse av alle ansatte ut fra deres
stillingsandel, er et krav for å oppnå høy modelltrofasthet. Innhold i teammøtene krever gjennomgang av alle brukere og kontakter de siste 24 timer og planlegging av neste døgns kontakter.
Teammøte-elementene har høy modelltrofasthet i de norske ACT-teamene. Innhold i teammøtene
har gjennomsnittsskår på 4,1 og Daglig teammøte (frekvens og deltakelse) har gjennomsnittskår
på 3,8. De fleste teamene har ett langt møte en gang i uka med gjennomgang av alle brukernes
status og planlegging av kontakter. Resten av uka er det vanligvis svært korte møter, men i
henhold til modellen er det viktig at alle brukere tas opp på dette korte møtet.
Elementet Merkantilt ansatt øremerket ACT står på skalaen Drift og struktur fordi denne
stillingen har stor betydning for koordineringen av ACT-teamet. Elementet har gjennomsnittskår
på 3,4 og moderat modelltrofasthet i de norske teamene. TMACT krever 100 prosent stilling for
merkantilt ansatt. Mange mindre team har deltidsstillinger til merkantil ansatt, og oppnår derfor
ikke høy modelltrofasthet på dette elementet.
59
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
Rekruttering av brukere og overgang til andre tjenester
Brukerne av de norske teamene tilfredsstiller i stor grad definert målgruppe for ACT, da de har
alvorlig psykisk lidelse og omfattende behandlingsbehov. TMACT-elementet Målgruppe har en
gjennomsnittskår på 4,3 og høy modelltrofasthet. For å oppnå stabilitet i teamet, kreves det at
man tar inn brukere gradvis, maksimalt fire brukere i måneden. Gradvis inntak av brukere er et
element som har svært høy modelltrofasthet i de norske teamene med en gjennomsnittskår på 4,7.
Erfaringen fra det første driftsåret tilsier at brukere som blir inkludert i teamene blir fulgt opp av
teamet fortsatt etter ett år. Elementet Tilstreber lav drop-out har en gjennomsnittskår på 4,6 og
svært høy modelltrofasthet. Inntak av brukere som etter utredning, viser seg å ikke tilhøre
målgruppa, er vanligste grunn til at teamene ikke oppnår høy TMACT-skår på dropoutelementet. Teamene er nystartede, de har prioritert kontaktetablering og utvikling av relasjoner til
brukerne det første driftsåret, og systemer for overganger til mindre intensive tjenester er
foreløpig ikke godt nok innarbeidet i de norske teamene. TMACT-elementet Overgang til mindre
intensive tjenester har en gjennomsnittskår på 3,1 og moderat modelltrofasthet. For å sikre
kontinuitet i behandlingen er det viktig at ACT-teamet er aktivt involvert ved
sykehusinnleggelser for brukerne, både forut for, under og etter innleggelser. Teamene
rapporterer om høy grad av involvering ved innleggelser i døgnenhet, og 4,7 i gjennomsnittskår
viser svært høy modelltrofasthet for dette elementet.
Teamene jobber med rekruttering av brukere gjennom tjenesteapparatet i kommunene og
spesialisthelsetjenesten. TMACT har krav om at 75 prosent av brukerne skal komme fra steder
utenfor ordinære henvisningsinstanser eller fra mer intensive tjenester i egen enhet (for eksempel
døgnavdelinger eller bemannede boliger). Aktiv oppsøkende rekruttering er et viktig element i
ACT-modellen, men et element som har ulikt potensial i norske og amerikanske lokalsamfunn.
Vi antar at amerikanske ACT-team kan rekruttere en større andel av brukere ved aktiv
oppsøkende aktivitet utenfor ordinære henvisningsinstanser enn de norske ACT-teamene kan
gjøre. Aktiv rekruttering får gjennomsnittsskår på 2,7 og elementet har lav modelltrofasthet i de
norske teamene.
Oppsummert kan vi si at elementene Lavt forholdstall brukere/ansatte, Gradvis inntak,
Involvering før og under opphold i døgnavdeling og Tilstreber lav drop-out alle har svært høy
modelltrofasthet. Daglig teammøte, Innhold i teammøtene og Målgruppe har høy
modelltrofasthet. Teamtilnærming, Merkantil ansatt øremerket ACT og Overgang til mindre
intensive tjenester har moderat modelltrofasthet. Aktiv rekruttering og Bemanning av teamet har
lav modelltrofasthet.
For området Drift og struktur samlet sett, har ett av de norske teamene svært høy
modelltrofasthet, åtte team har høy modelltrofasthet, to team har moderat modelltrofasthet og ett
60
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
team har lav modelltrofasthet. Teamenes gjennomsnittskår for dette området varierer mellom 3,0
og 4,7. Gjennomsnittskåren for de tolv teamene samlet er 3,9. Sammenfattende kan vi si at de
norske ACT-teamene høy implementering av området Drift og struktur etter ett års drift.
7.2 Kjernebemanning
TMACT’s andre hovedområde Kjernebemanning tar for seg teamleder, psykiater og sykepleier,
og kartlegger deres stillingsandel, rolle og funksjon i teamet. Figur 7.2 viser gjennomsnittskårene
for de tolv norske teamene for de sju elementene i denne skalaen.
Fig 7.2 Kjernebemanning. Gjennomsnittskårer 12 ACT-team
2,5
CT1 Leder av teamet
CT2 Teamleder er
praktiserende kliniker
3,3
4,3
CT3 Psykiater i teamet
CT4 Psykiaters rolle i
behandlingen
2,6
3,3
CT5 Psykiaters rolle i teamet
5
CT6 Sykepleiere i teamet
4,3
CT7 Sykepleiers rolle
1
2
3
4
5
Teamledere
TMACT har krav om teamleder i full stilling, dedikert teamet med klinisk og administrativt
ansvar for teamet. Noen av de norske teamlederne jobber deltid som teamledere, men de aller
fleste jobber full stilling og har det administrative og kliniske ansvaret for teamet. For å få høy
skår krever TMACT at teamledere har mastergrad innenfor relevant fagområde. Den typiske
norske teamleder har tre års utdanning som sykepleier/vernepleier og et eller to års
videreutdanning i psykisk helsearbeid eller helseadministrasjon og ledelse. Gradssystemet med
bachelor- og mastergrad ble etablert i det norske utdanningssystemet i 2003 og det er derfor
uvanlig å få høy skår på dette elementet i TMACT. Hittil har relevant arbeidserfaring vært ansett
som viktigere enn det å ha en mastergrad ved ansettelser av teamledere. Det er rimelig å anta at
det vil ta en del år før teamlederne i de norske ACT-teamene har mastergrader. TMACT-
61
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
elementet Leder av teamet har derfor lav modelltrofasthet i de norske teamene, og
gjennomsnittskåren er 2,5.
Ved siden av å ha administrativ ledelse av teamet krever TMACT at teamlederne gir veiledning
til personalet og er praktiserende kliniker med direkte pasientkontakt. De norske teamlederne har
mye brukerkontakt som behandlere i teamet, men mange utrykker at de gir lite eller ingen
veiledning til personalet. Teamleder er praktiserende kliniker som element har moderat
modelltrofasthet med gjennomsnittskår på 3,3. Manglende veiledning kan ha sammenheng med
at teamet har personale som er velkvalifiserte innenfor sine fagområder, og at teamleder ofte ikke
er den i teamet som har høyest faglige kvalifikasjoner utdanningsmessig.
Psykiatere
For et team med 50 brukere krever TMACT 0,4 psykiaterårsverk. De fleste teamene har
psykiater i tilstrekkelig stor stillingsandel, varierende fra en dag i uka til full stilling. I noen team
har det vært vanskelig å få ansatt psykiater, men elementet Psykiater i teamet har høy
modelltrofasthet i de norske teamene med gjennomsnittskår på 4,3. Psykiaterne i de norske
teamene er kvalifisert i henhold til modellens krav. TMACT’s retningslinjer angir mange
funksjoner for psykiater. Psykiateren i de norske teamene utfører disse funksjonene, men ikke
alltid i den utstrekning som modellen krever, slik at skårene varierer med hvor mange timer i uka
psykiaterne jobber. Det er et krav i TMACT at psykiateren skal gi minst månedlig vurdering av
brukernes symptomer og respons på medisiner. Å møte alle brukerne en gang i måneden, er et
krav som ikke er lett å oppfylle når en jobber en eller to dager i uken, selv med 20 brukere i
teamet. Det er også et problem for deltidspsykiatere å delta på alle behandlingsmøter. Ingen
norske team har psykiater som har bakvakt for teamet på kveld og i helger slik TMACT krever.
Psykiaters rolle i behandlingen har i gjennomsnittskår på 2,6 og lav modelltrofasthet. Psykiaters
rolle i teamet har moderat modelltrofasthet med gjennomsnittskår på 3,3.
Sykepleiere/vernepleiere
For et team med 50 brukere kreves 0,9 årsverk for sykepleier/vernepleier. De norske teamene er
godt bemannet med sykepleiere/vernepleiere. Alle team har mer enn en sykepleier/vernepleier
som oppfyller kvalifikasjonskravene. Vi ser i figur 7.2 at elementet Sykepleiere i teamet har
gjennomsnittskår 5 og svært høy modelltrofasthet.
Sykepleier/vernepleiere spiller en nøkkelrolle i teamene i forhold til direkte brukerkontakt,
medisinsk behandling, screening av helseproblemer, helsefremmende tiltak og opplæring. En
kritisk funksjon for sykepleierrollen i teamet er administrering og dokumentasjon av behandling
med psykofarmaka. En funksjon som det ofte reises innvendinger mot i de norske teamene, er
62
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
opplæring og veiledning av de andre teammedlemmene. Totalt sett ser vi at elementet
Sykepleiers rolle i teamet har høy modelltrofasthet med gjennomsnittskår på 4,3.
Oppsummert for området Kjernebemanning kan vi si at elementet Sykepleiere i teamet har svært
høy modelltrofasthet. Sykepleiers rolle og Psykiater i teamet har høy modelltrofasthet. Psykiaters
rolle i teamet og Teamleder er praktiserende kliniker har moderat modelltrofasthet. Psykiaters
rolle i behandlingen og Leder av teamet har lav modelltrofasthet.
For TMACT-området Kjernebemanning har ett ACT-team svært høy modelltrofasthet, fire team
har høy modelltrofasthet, fem team har moderat modelltrofasthet og ett team har lav
modelltrofasthet. Teamenes gjennomsnittskår for dette området varierer mellom 2,4 og 4,4.
Gjennomsnittskåren for de tolv teamene samlet er 3,6. De norske ACT-teamene sett under ett har
etter ett år en moderat implementering av TMACT-kravene for kjernebemanning av et ACTteam.
7.3 Spesialistbemanning
ACT-teamenes spesialistbemanning består av rusfaglig spesialist, arbeidsspesialist og
brukerspesialist. Dette hovedområdet tar for seg spesialistene i teamet, deres stillingsandeler,
roller og funksjoner. Figur 7.3 viser gjennomsnittskårene for de åtte elementene i denne skalaen
for de 12 norske teamene.
Figur 7.3 Spesialistbemanning. Gjennomsnittskårer 12 ACT-team
3,7
ST1 Rusfaglig spesialist i teamet
3,2
ST2 Rollen til rusfaglig sp. i behandling
3,4
ST3 Rollen til rusfaglig spesialist i teamet
2,4
ST4 Arbeidsspesialist i teamet
2,3
ST5 Rollen til arb.spesialist i arbeid ute
2,9
ST6 Rollen til arb.spesialist i teamet
1,2
ST7 Brukerspesialist i teamet
1,3
ST8 Brukerspesialistens rolle
1
2
63
3
4
5
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
Rusfaglige spesialister
De norske teamene med unntak av to team, har rusfaglig spesialist ansatt i teamet på tidspunktet
for ”fidelity”-målingene. Spesialistene har i all hovedsak utdanning og arbeidserfaring som er
relevant for stillingen og møter kvalifikasjonskravene i TMACT. For at elementet skal være fullt
ut tilfredsstilt, kreves det at den rusfaglige spesialisten har 100 prosent stilling, hvor 80 prosent
av brukerkontaktene er spesialistaktiviteter. Det er stor variasjon mellom teamene for hvor mye
de rusfaglige spesialisten jobber med spesialistaktiviteter. TMACT-elementet Rusfaglig spesialist
i teamet får gjennomsnittskåren 3,7 og har moderat modelltrofasthet.
De rusfaglige spesialistene jobber i begrenset grad i overensstemmelse med kravene i TMACT
om fasespesifikk integrert behandling av brukere med samtidig ruslidelse eller rusproblemer.
Noen av elementene i denne modellen utføres i stor grad, mens andre utføres i mindre grad. Alle
gjør til en viss grad kartlegging av interaksjon mellom bruk av rusmidler og psykisk lidelse,
mens det er stor variasjon for bruk av motiverende samtaler og kognitiv behandling. Rollen til
rusfaglig spesialist i behandling får gjennomsnittskåren 3,2 og har moderat modelltrofasthet i de
norske teamene. Rollen til rusfaglig spesialist i teamet får en gjennomsnittsskår på 3,4 og har
også moderat modelltrofasthet. Spesialistene jobber vanligvis full stilling i teamet, de deltar på
daglige teammøter og på behandlingsmøter, men de gir i liten grad veiledning og opplæring av
andre teamansatte i integrert behandling av brukere med rusproblemer.
Arbeidsspesialister
De fleste teamene har arbeidsspesialist, men flere er forholdsvis nye i spesialistrollen. Det er
varierende i hvor stor grad de møter kvalifikasjonskravet om tidligere relevant erfaring med
arbeidstjenester. Arbeidsspesialist i teamet og Rollen til arbeidsspesialist i arbeid ute får
gjennomsnittskår på henholdsvis 2,4 og 2,3, som i TMACT-skalaen karakteriseres som ”ikke
ACT”. Rollen til arbeidsspesialist i teamet og har også lav modelltrofasthet med
gjennomsnittskår på 2,9.
Arbeidsspesialistene har ofte sosialfaglig utdanning med god kjennskap til og gode relasjoner til
NAV. Teamene har i liten grad implementert modellen ”Supported employment” som TMACT
legger opp til, så arbeidsspesialistene jobber i liten grad i tråd med denne modellen, men de
jobber med å motivere brukere for jobb, skole eller andre meningsfylte aktiviteter. De veileder
også brukerne i å søke økonomiske ytelser og bistå dem i deres relasjoner til NAV.
64
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
Brukerspesialister
De siste elementene innenfor Spesialistbemanningen omhandler brukerspesialist. Kun tre av de
norske teamene har brukerspesialist, to er i mindre deltidsstillinger. Kravet om brukerspesialister
i teamene har lav implementering i de norske teamene. Brukerspesialist i teamet og Rollen til
brukerspesialist i behandling er de to elementene som har laveste skår av alle TMACTelementene med gjennomsnittskårer på 1,3 og 1,2 som betyr at de ikke er implementert i henhold
til modellen. Flere team har ansatte som har erfaring som pårørende, noe som oppleves som
positivt i teamene, men som ikke gir uttelling i måling av modelltrofasthet.
Oppsummering av området Spesialistbemanning viser at elementene Rusfaglig spesialist i
teamet, Rollen til rusfaglig spesialist i teamet og Rollen til rusfaglig spesialist i behandling har
moderat modelltrofasthet. Rollen til arbeidsspesialist i teamet har lav modelltrofasthet.
Elementene Arbeidsspesialist i teamet, Rollen til arbeidsspesialist i arbeid ute, Brukerspesialist i
teamet og Rollen til brukerspesialist i behandling er ikke implementert.
For området Spesialistbemanning sett under ett har to team moderat modelltrofasthet, fire team
har lav modelltrofasthet og 6 team har ikke implementert området. Teamenes gjennomsnittskår
for dette området varierer mellom 1,3 og 3,4. Gjennomsnittskåren for de tolv teamene samlet er
2,5. Sammenfattende vil det si at de norske ACT-teamene har lav implementering av området
Spesialistbemanning etter ett års drift.
7.4 Kjerneaktiviteter
Kjerneaktiviteter er fjerde hovedområde av TMACT, det består av 8 elementer som kartlegger de
mest sentrale aktivitetene til et ACT-team. Figur 7.4 viser gjennomsnittsskårene for denne
skalaen for de 12 norske teamene.
Figur 7.4 Kjerneaktiviteter. Gjennomsnittskårer 12 ACT-team
5
CP1 Lokalbaserte tjenester
4,6
CP2 Metoder for å skape engasjement
3,8
CP3 Tjenestenes intensitet
2,9
CP4 Kontakthyppighet
2,8
CP5 Kontakt med nettverk
1,4
CP6 Krisetjenester
3,8
CP7 Fullt ansvar psykiatriske tjenester
CP8 Fullt ansvar rehabiliteringstjenester
4,2
65
1
2
3
4
5
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
De to første kravene som stilles til tjenestene innenfor skalaen kjerneaktiviteter er Lokalbaserte
tjenester og Ulike metoder for å skape engasjement. For å oppnå høy skår er det et krav at teamet
jobber oppsøkende med et variert sett av metoder for å oppnå kontakt og at minimum 75 prosent
av dette arbeidet foregår ute. Alle 12 team jobber oppsøkende og møter brukere i deres hjem eller
nærmiljø. Teammedlemmene arbeider nesten utelukkende utenfor kontoret, noe som gir høyeste
mulige skår for alle team på dette punktet, skåren 5. Teamene bruker også varierte strategier for å
engasjere og komme i kontakt med brukerne og skårer svært høyt også på dette elementet, 4,6.
De norske teamene har svært høy modelltrofasthet for elementene Lokalbaserte tjenester og
Varierte metoder for å skape engasjement.
Tjenestenes intensitet og kontakthyppighet
TMACT krever minimum to timer ansikt-til-ansikt kontakt per bruker i uka for å oppnå høyeste
skår på intensitet. Det kreves et gjennomsnitt på minst tre ansikt-til-ansikt kontakter i uka per
bruker for å oppnå høyeste skår på kontakthyppighet. Norske team, sett under ett, har litt mindre
enn to timer kontakt per bruker i uka og skårer 3,8 på intensitet. Det tilsvarer høy
modelltrofasthet for Tjenestenes intensitet. De møter ikke hver bruker så ofte som tre ganger i
uka i snitt. Skåren på Kontakthyppighet er 2,9 som tilsvarer lav modelltrofasthet for dette
elementet.
Omfanget av kontakt med pasientens nettverk
Teamet skal ha kontakt med og gi veiledning til brukerens sosiale nettverk. Med det sosiale
nettverket menes venner, familie og andre personer som er sentrale og viktige i brukerens liv
(utleier, arbeidsgiver o. l.). Nettverket kan være et eksisterende nettverk fra tidligere eller være et
resultat av målbevisst jobbing fra teamets side for å hjelpe brukeren til å etablere et nytt.
Brukeren definerer selv sitt naturlige nettverk i samarbeid med teamet. Teamet har et ansvar for å
etablere og holde kontakt med viktige personer i dette nettverket. Modellen krever at teamet har
månedlig kontakt med en eller flere i nettverket til 90 prosent av brukerne for å oppnå høyeste
skår. I Norge arbeider teamene med brukernes nettverk og familie, men ikke så systematisk og
hyppig som modellen krever. De norske teamene har i gjennomsnitt månedlig kontakt med
nettverket til rundt halvparten av brukerne. Gjennomsnittskåren på dette elementet er 2,8. Det
innebærer at elementet har lav modelltrofasthet i norske ACT-team.
Ansvar for krisetjenester
ACT-modellen legger opp til at teamet skal ha ansvar for brukerne 24 timer i døgnet, syv dager i
uken. Ordinær åpningstid for norske ACT-team er fra 8.00 til 15.30, mandag til fredag. De fleste
norske team har ikke utvidet åpningstid. Ett team har utvidet åpningstid på kveldstid, noen team
har individuelle avtaler med brukere om at de kan ta kontakt utenom åpningstid og noen team har
telefonkontakt utenom ordinær åpningstid. Teamene har ikke ansvar for direkte håndtering av
66
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
kriser utenfor åpningstid. Flere team gjør likevel individuelle avtaler og kan håndtere kriser som
oppstår i arbeidstiden og varer utover teamets ordinære åpningstid. Hovedregelen er imidlertid at
teamene ikke har noe formelt ansvar for brukerne utenom teamets ordinære åpningstid. Norske
teams begrensede åpningstid er et brudd med ACT-modellen og medfører at teamene ikke kan ta
fullt ansvar for krisetjenester. Elementet Ansvar for krisetjenester oppnår skåren 1,2 og er ikke
implementert i henhold til ACT-modellen.
Fullt ansvar for psykiatriske tjenester
Teamet har ansvar for å tilby brukerne psykiatriske tjenester. Psykiater har hovedansvaret for de
psykiatriske tjenestene, men teamets rolle i medisinering og monitorering vurderes også i dette
elementet. For å oppnå høyeste skår skal 90 prosent av brukere med behov for psykiatriske
tjenester motta dem fra teamet. De norske teamene yter psykiatriske tjenester til et stort flertall av
brukerne og disse tjenestene utgjør en stor andel av det arbeidet teamene gjør. Det er likevel en
del variasjon mellom teamene og skårene spenner fra 2 til 5. Sett under ett får norske team skåren
3,8 som tilsvarer høy modelltrofasthet for dette elementet.
Fullt ansvar for rehabiliteringstjenester
Rehabiliteringstjenester inkluderer trening i sosiale ferdigheter og kommunikasjonsferdigheter og
trening i funksjonelle ferdigheter for å gjøre brukerne mer uavhengige og selvstendige. De fleste
norske team har fullt ansvar for rehabiliteringstjenester for rundt 80-90 prosent av brukerne som
trenger disse tjenestene og skårer samlet sett 4,2. Dette elementet har høy modelltrofasthet i
norske team.
Oppsummering av hovedområdet Kjerneaktiviteter viser at Lokalbaserte tjenester og Metoder for
å skape engasjement har svært høy modelltrofasthet og at Tjenestenes intensitet, Fullt ansvar for
psykiatriske tjenester og Fullt ansvar for rehabiliteringstjenester har høy modelltrofasthet. De
resterende tre elementene har lav eller manglende modelltrofasthet. Gjennomsnittskåren for alle
kjerneaktivitetene sammenlagt er 3,6. Dette innebærer at kjerneaktivitetene samlet sett har
moderat modelltrofasthet. Gjennomsnittskåren for de enkelte team varierer mellom 2,8 (lav
modelltrofasthet) og 4,1 (høy modelltrofasthet).
7.5 Kunnskapsbaserte aktiviteter
Kunnskapsbaserte aktiviteter er femte hovedområde av TMACT, det består av syv elementer som
kartlegger de mest sentrale kunnskapsbaserte aktivitetene til et ACT-team. Figur 7.5 viser
gjennomsnittskårene for denne skalaen for de 12 norske teamene.
67
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
Figur 7.5 Kunnskapsbaserte aktiviteter. Gjennomsnittskårer 12 ACT-team
EP1 Fullt ansvar
dobbeltdiagnosebehandling
3
3,3
EP2 Fullt ansvar arbeid
EP3 Fullt ansvar
egenomsorg og mestring
1
EP4 Integrert behandling av
dobbeltdiagnose
3
2,3
EP5 Arbeid med støtte
EP6 Engasjere og veilede
nettverk
3,9
EP7 Kunnskapsbasert
psykoterapi
2,3
1
2
3
4
5
Fullt ansvar for dobbeltdiagnosebehandling og modell for integrert behandling av
dobbeltdiagnose
Flere av teamene bruker enkelte deler av Modell for integrert behandling av dobbeltdiagnose,
men modellen er ikke fullstendig implementert. Skåren på dette elementet er 3 og tilsvarer lav
modelltrofasthet. I de norske teamene mottar rundt halvparten av de med behov
dobbeltdiagnosebehandling. Kravet for høyeste skår på dette punktet er at 90 prosent av brukerne
med behov mottar denne tjenesten fra teamet. Gjennomsnittlig skår for norske team på elementet
Fullt ansvar for dobbeltdiagnosebehandling er 3 og tilsvarer lav modelltrofasthet.
Fullt ansvar for å styrke brukernes evne til å utvikle og ivareta egenomsorg og øke deres
mestring
Mestringsrelaterte tjenester inkluderer en kombinasjon av ulike psykososiale tilnærminger for å
hjelpe brukerne til å utvikle og bruke ferdigheter de trenger i sin egen bedringsprosess. I TMACT
er det et uttalt krav at det skal benyttes formaliserte programmer for livsmestring som for
eksempel ”Et selvstendig liv”, ”På vei til et bedre liv”, Wellness and recovery action plan
(WRAP) eller Illness management and recovery (IMR). For å oppnå høyeste skår må 90 prosent
av brukerne med behov for disse tjenestene motta dem fra teamet. Mange brukere får denne
typen tjenester fra de norske teamene, men uten at det brukes spesifikke programmer. Ingen av
de norske ACT-teamene benytter formaliserte programmer for livsmestring og samtlige team får
68
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
derfor laveste skår. Elementet får skåren 1,0 og er ikke implementert i henhold til ACTmodellen.
Fullt ansvar for arbeidstjenester og bruk av modellen “arbeid med støtte”
De fleste teamene har en spesialist på arbeid som motiverer brukerne til arbeid, utdanning eller
meningsfylte aktiviteter. Ideelt sett skal 90 prosent av de med behov, motta disse tjenestene fra
teamet. Rundt 70 prosent av brukerne som trenger disse tjenestene mottar dem fra de norske
teamene. På elementet Fullt ansvar for arbeid skårer teamene i gjennomsnitt 3,3. Elementet har
moderat modelltrofasthet. Modellen “arbeid med støtte” (supported employment) er foreløpig
ikke i bruk og skåren 2,3 på dette elementet tilsvarer manglende implementering.
Engasjere og veilede brukernes sosiale nettverk
Hele teamet skal samarbeide med brukernes nettverk, gi informasjon om sykdom, undervise i
problemløsning og sette pårørende i kontakt med støttegrupper. De norske teamene arbeider med
brukerens nettverk, gir opplæring om sykdom, lærer bort problemløsende strategier og gir
informasjon om støttegrupper. Skåren på dette elementet er 3,9 som tilsvarer høy
modelltrofasthet.
Kunnskapsbasert psykoterapi
Teamet skal tilby kunnskapsbasert psykoterapi individuelt eller i gruppe til sine brukere. For å
oppnå høyeste skår skal 40 prosent av brukerne ha mottatt slik behandling de siste 12 måneder.
Et fåtall av de norske brukerne får psykoterapi individuelt eller i gruppe. Her er det imidlertid
stor variasjon mellom teamene. I ett team får et flertall av brukerne kunnskapsbasert psykoterapi
(60prosent), i andre team får ingen av brukerne psykoterapi. Skårene på dette elementet varierer
mellom teamene fra 1 til 5. Samlet sett får få brukere psykoterapi av norske ACT-team, men når
terapi tilbys er den vanligvis kunnskapsbasert. Gjennomsnittsskåren på dette elementet er 2,3 og
elementet Kunnskapsbasert psykoterapi er ikke implementert i henhold til ACT-modellen.
Bolig med støtte
Mange brukere har tilfredsstillende boforhold. Det er likevel stor variasjon i kvaliteten på
brukernes boliger. Enkelte brukere er uten fast bopel, andre har ustabile botilbud i hospits eller
lignende. På dette området er teamene svært avhengige av lokale forhold og det boligmarked og
de botilbud som eksisterer i den enkelte kommune. Modellen “bolig med støtte” er en del av
ACT-modellen, men er foreløpig ikke inkludert i denne evalueringen.
Oppsummering av Kunnskapsbaserte aktiviteter viser at dette hovedområdet har lav
modelltrofashet i de norske teamene. Fullt ansvar for egenomsorg og mestring er ikke
implementert i henhold til modellens krav. Engasjere og veilede nettverk har høy
69
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
modelltrofashet, Fullt ansvar for arbeidstjenester har moderat modelltrofasthet og de resterende
elementene har lav modelltrofasthet. Den totale gjennomsnittskåren er 2,7 noe som gir
kunnskapsbaserte aktiviteter som hovedområde lav modelltrofasthet i norske ACT-team. Dette er
det hovedområdet hvor variasjonen mellom teamene er størst. Gjennomsnittskåren for de enkelte
team varierer mellom 1,3 (ikke implementert) og 3,9 (høy modelltrofasthet).
7.6 Individuelt tilpassede behandlingsplaner
Individuelt tilpassede behandlingsplaner er sjette og siste hovedområde av TMACT, det består av
4 elementer som kartlegger graden av individuelt tilpasset behandling hos et ACT-team. Figur
7.6 viser gjennomsnittskårene for denne skalaen for de 12 norske teamene.
Figur 7.6 Individuelt tilpassede behandlingsplaner. Gjennomsnittskårer 12 ACT-team
PP1 Brukers
muligheter, styrker og
ressurser
2,6
PP2 Individbasert
planlegging
1,3
3,6
PP3 Intervensjoner
mot ulike mål
4,1
PP4 Selvbestemmelse
og uavhengighet
1
2
3
4
5
Brukers styrker og ressurser tas hensyn til i behandlingsplanen
Styrker og ressurser er til en viss grad, men ikke systematisk reflektert i mål og tiltak i
behandlingsplanene. Vi ser at teamene i sitt kliniske og praktiske arbeid er opptatt av brukernes
styrker og ressurser, men dette er i liten grad formulert i behandlingsplaner og annen
dokumentasjon slik det er påkrevet i følge TMACT. Skåren 2,6 tilsvarer lav modelltrofasthet.
70
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
Individbasert planlegging
For å oppnå høyeste skår på dette elementet skal brukerne selv delta på behandlingsmøter,
oppmuntres og støttes i å lede disse og møtene skal være drevet av brukernes mål og preferanser.
I de norske ACT-teamene deltar brukerne vanligvis ikke på behandlingsmøter, og de blir derfor
heller ikke oppmuntret og støttet i å lede møtene slik modellen legger opp til. Møtene er derfor
ikke drevet av brukernes mål og preferanser i henhold til modellen. Denne praksisen gir skåren
1,3 og medfører at elementet individbasert planlegging ikke er implementert i henhold til ACTmodellen.
Intervensjoner rettet mot ulike mål og livsområder
Teamet skal gjennomføre systematiske og spesifikke intervensjoner rettet mot ulike livsområder
(f. eks. fysisk helse, arbeid/utdanning, sosiale aktiviteter, boligsituasjon) i tillegg til medisinering,
symptombehandling og eventuelle innleggelser. I praksis planlegger og gjennomfører de norske
teamene intervensjoner som gjenspeiler en bredde av livsområder, men disse er ikke tilstrekkelig
reflektert i brukernes behandlingsplaner slik kravet er. Skåren på dette elementet er 3,6 og
tilsvarer moderat modelltrofasthet.
Brukers selvbestemmelse og uavhengighet
For å oppnå høyeste skår kreves det at teamet er en sterk forkjemper for brukerens
selvbestemmelse og uavhengighet. De norske teamene fremmer selvstendighet og
selvbestemmelse i høy grad, men med noe variasjon avhengig av personale og brukere. Skåren
på dette elementet er 4,1 og tilsvarer høy modelltrofasthet.
Oppsummering av Individuelt tilpassede behandlingsplaner viser at dette hovedområdet har lav
modelltrofasthet i de norske teamene. Selvbestemmelse og uavhengighet har høy modelltrofasthet
og intervensjoner mot ulike mål har moderat modelltrofasthet. De andre elementene har lav eller
manglende implementering. Total gjennomsnittsskår for de fire elementene i individuelt
tilpassede behandlingsplaner er 2,9 og tilsvarer lav modelltrofasthet. Gjennomsnittsskåren for de
enkelte team varierer mellom 2,0 (ikke implementert) og 3,8 (høy modelltrofasthet).
71
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
7.7 Oppsummering av modelltrofasthet målt med TMACT
Figur 7.7 TMACTs hovedområder. Gjennomsnittskårer 12 ACT-team
3,9
OS Drift og struktur
3,6
CT Kjernebemanning
2,5
ST Spesialistbemanning
3,6
CP Kjernetjenester
2,7
EP Kunnskapsbaserte aktiviteter
2,9
PP Individuelt tilpassende behandlingsplaner
1
2
3
4
5
Teamenes totalskåre for TMACT varierer mellom 2,6 og 3,8 for de ulike teamene. Seks team har
totalskår som tilsvarer lav implementering, fem team har totalskår som samsvarer med moderat
implementering og ett team har høy implementering av modellen. Etter ett års drift har de norske
ACT-teamene 3,3 i gjennomsnitt når vi ser på alle elementene sammenlagt. Skåren tilsvarer
moderat implementering av ACT-modellen.
Som det fremgår av figur 7.7, varierer det i hvilken grad de ulike hovedområdene er
implementert. Ett år etter oppstart har de norske teamene implementert kravene til Drift og
struktur i høy grad, Kjernebemanning og Kjernetjenester, i moderat grad. Det er viktig å legge
merke til at alle teamene jobber nesten utelukkende oppsøkende, slik modellen forutsetter.
Hovedområdene Individuelt tilpassede behandlingsplaner, Kunnskapsbasert praksis og
Spesialistbemanning er mindre implementert. Innen disse områdene er det et klart potensial for
forbedring. Skillet mellom implementering av TMACT’s hovedområder er i tråd med det man vil
forvente av ACT-team i en tidlig fase. Oppsummert kan man si at moderate skårer på de tre mest
sentrale hovedområdene i TMACT viser at de norske teamene er godt på vei og arbeider helt i
tråd med det som er kjernevirksomheten til ACT-team.
72
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
7.8 TMACT i norsk virkelighet
De forgående avsnitt viser resultater fra ”fidelity”-målingene i norske ACT-team utført med
måleinstrumentet TMACT. Det er nærliggende å tenke at bruk av et amerikansk måleinstrument
uten noen form for tilpasninger til forhold i Norge, vil gi resultater som gjenspeiler strukturelle
og kulturelle forskjeller mellom norsk og amerikansk samfunn og helsetjenester.
Forskergruppas erfaring med bruk av TMACT er at det samlet sett gir omfattende og relevant
informasjon om praksis i teamene og teamenes troskap mot ACT-modellen. Samtidig er det en
erfaring at TMACT er tids- og ressurskrevende for både ACT-teamene og forskerne. Flere av de
norske teamene uttrykker at TMACT-tilbakemeldingene gir et godt og riktig bilde av deres
praksis, og at tilbakemeldingen er nyttig når det gjelder videre utvikling og implementering av
ACT-modellen. Hvordan teamenes erfaringer med ACT-modellen skal kartlegges mer i en
seinere fase av evalueringen.
Det er få elementer i TMACT som ikke gir mening i en norsk kontekst, men det er elementer
hvor kravene harmonerer dårlig med situasjonen i Norge. I kapittel 7.1 så vi at TMACTelementet Aktiv rekruttering krever at en stor andel av brukerne skal komme fra andre steder enn
ordinære henvisningsinstanser. Det finnes opplagt potensielle brukere som er ukjent for de
offentlige helse- og sosialtjenestene i norske lokalsamfunn, men det er ikke mulig å rekruttere en
stor andel av et ACT-teams brukere utenfor de ordinære henvisningsinstansene fordi de fleste er
kjent av kommunene fra før. Aktiv, oppsøkende rekruttering er et viktig element i ACTmodellen, men et element som har ulikt potensial i norske og amerikanske lokalsamfunn.
Norge har en velutbygd velferdsstat med en rekke tjenester og systemer som brukerne i de norske
ACT-teamene har rettigheter til. Dette kommer for eksempel til uttrykk innenfor områder som
arbeid og bolig for brukerne. De norske teamene må forholde seg til disse tjenestene og arbeider
derfor på en annen måte enn de amerikanske teamene, de yter i mindre grad tjenestene direkte,
men hjelper brukerne i forhold til andre instanser i de offentlige tjenesteapparatet. Så lenge det er
resultatet som måles, for eksempel hvor stor andel av brukerne som er i ordinært arbeid, så er det
vanskelig å si hvordan dette påvirker skårene. Den norske velferdsstaten er annerledes enn det
amerikanske samfunnet for noen aspekter i ACT-modellen.
Når vi ser på områder av TMACT hvor de norske teamene systematisk har lave skårer, kan
forklaringene noen steder være nasjonale, strukturelle forskjeller, andre steder kan forklaringene
være knyttet til at de norske teamene er nystartede team som jobber etter nye modeller eller
modeller der noen elementer fortsatt er for lite kjent i teamene.
73
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
De norske teamene er etter ett års drift fortsatt små team, de har i gjennomsnitt under 30 brukere.
TMACT omtaler et lite team som et team med 50 brukere. Team med få brukere tilsier som regel
færre behandlere og for lite bredde i kompetansen til å yte et helhetlig tilbud. Vi ser at få brukere
gir lav skår for elementet Bemanning av teamet. Få brukere kan også gjøre det vanskelig for
teamet å ha ressurser til å dekke alle spesialistroller eller merkantilt ansatt i full stilling. At de
norske teamene fortsatt er små team, kan slik sett påvirke skårene for flere elementer i TMACT.
Som oppsummeringen av TMACT-skåringene sier, har hovedområdene Kjernebemanning og
Kjernetjenester høyere modelltrofasthet enn hovedområdene Spesialistbemanning og
Kunnskapsbasert praksis. At de sistnevnte områdene er lavt implementert i de norske teamene
kan gjenspeile at de inneholder mange nye elementer som i mindre grad er vektlagt i opplæringen
til de norske ACT-teamene enn elementene som inngår i Kjernebemanning og Kjernetjenester og
som inneholder de mer tradisjonelle elementene i ACT. Skillet i modelltrofasthet mellom disse
områdene er i tråd med det man vil forvente av ACT-team i en tidlig fase. Også i TMACTpilotstudien fra USA skårer de ti teamene som inngår i studien signifikant lavere på
Spesialistbemanning og Kunnskapsbasert praksis enn på Kjernebemanning og Kjernetjenester
(Monroe-De Vita M, Teague G. B., & Moser L.L, 2011).
Elementene som kartlegger bemanning av teamene påvirkes av strukturelle, nasjonale ulikheter.
Stillingsbetegnelser varierer mellom land. TMACT har stillingsbetegnelsen ”Pchychatric care
provider”, som er en noe bredere stillingskategori enn norsk psykiater. I evalueringen av de
norske teamene sidestiller vi sykepleiere og vernepleiere, som er en liten tilpassing til norske
forhold. De fleste norske teamene har psykolog i teamet, noe de amerikanske teamene ikke har.
Psykologer har ingen egen plass i de hovedområdene av TMACT som kartlegger bemanning av
teamene. Det er naturlig å tenke seg at psykologene dekker noen av de samme områdene som
psykiaterne, noe en framtidig tilpasning av TMACT bør ta hensyn til det. I kapittel 7.2 så vi at
teamledere får lave skårer på grunn av ulikheter i utdanningssystemet mellom Norge og USA.
TMACT's krav om åpningstid 24 timer sju dager i uka, er også et krav som ikke er realisert i
Norge. Det gjør at teamene ikke kan oppfylle TMACT-kravet om fullt ansvar for direkte
håndtering av kriser utenfor åpningstid.
I den siste fasen av evalueringen er det viktig å fange opp synspunkter fra teamene om hvilke
deler av TMACT som harmonerer dårlig med norsk virkelighet ut fra teamenes erfaringer. Og
ikke minst vil det være viktig å fram om det er sentrale aktiviteter i teamenes arbeid som fanges
dårlig opp av måleinstrumentet som ligger til grunn for evalueringen av modelltrofasthet.
74
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
8. Innhold og omfang av tjenestene
Det vises til kapitel 2.2.3 når det gjelder forklaring på hvordan ukeskjemaet” er utformet og
hvordan det brukes til å samle data om kontakten mellom ACT-teamet og den enkelte bruker, og
omfang og innhold av behandlingen som teamene gir og som den enkelte bruker mottar.
8.1 Foreløpige resultater fra registrert kontakt med brukerne
Dette kapitlet inneholder noen foreløpige resultater om den kontakt med brukerne som teamene
registrerte i løpet av det første året. Vi ønsker å samarbeide med teamene om å kontrollere
kvaliteten på registreringene i ukeskjemaene før vi gir mer detaljert rapportering fra dem og
bruker data om kontakt med brukerne i analyser i forhold til andre opplysninger. Dette gjelder
både å få kunnskap om omfanget av manglende registreringer, og om det er noen koder teamene
har brukt på ulike måter. Begge disse forhold er av betydning når vi skal tolke data fra
ukeskjema. Omtrent samtidig med oversendelse av denne midtveisrapporten vil teamene derfor
få tilsendt detaljerte oversikter over sine registreringer av kontakter fra det første året. De vil da
kunne vurdere disse og gi tilbakemelding til forskergruppa. Selv om ukeskjemaet var utformet
slik at det skulle være enkelt å registrere noen opplysninger om den enkelte kontakt, har dette
vært en utfordring i en travel hverdag med mye reising og stadige endringer i aktivitetene. Det vil
derfor ikke være mulig å få en helt fullstendig registrering av all kontakt som har vært.
Data om kontakt vil bli brukt mer i sluttrapporten der vi vil analysere forholdet mellom brukernes
utvikling og den behandlingskontakt de har hatt med ACT-teamet. Her vil mønstrende i registrert
kontakt kunne analyseres på individnivå, mens skåringene av teamets praksis vil være på
teamnivå og altså ikke kunne vise forskjeller i tilbudet de ulike brukerne har fått.
For midtveisrapporten har vi hatt tilgang til de data teamene har registrert om sin kontakt med
brukerne i løpet av det første året. Analysene nedenfor bygger altså på registreringene for de
første 12 månedene, med unntak av noen få uker for enkelte team.
Det var registrert i alt 35 077 kontakter. Av disse var 30,1 prosent telefonkontakter og 1,5 prosent
var ikke spesifisert. Av de resterende 24 019 kontaktene var 21 529 (89,6 %) hjemme hos
brukeren eller ute i samfunnet, og 2 490 (10,4 %) i teamets egne lokaler. Dette viser at teamene
har arbeidet oppsøkende i samsvar med ACT-modellen.
Tabellen nedenfor viser fordelingen på hovedinnhold i kontaktene ut fra registrerte koder. Det
var i tillegg brukt en kode til for 8 884 kontakter (37,1 %) og to for 564 kontakter (2,3 %).
75
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
Tabell 8.1 Hovedinnhold i kontaktene de første 12 måneder
Kode for hovedinnhold
Antall
Prosent
Kontaktetablering
Utredning/undersøkelse
1396
506
5,8
2,1
Planlegge behandling/tiltak
1055
4,4
Medisinering
3520
14,7
514
676
2,1
2,8
6576
27,4
100
0,4
Sosial trening/fritidsaktiviteter
1553
6,5
Uformell kontakt med nettverk
81
0,3
Familie/nettverkssamtale
173
0,7
Forberede rusbehandling
54
0,2
Rusbehandling, gruppe
14
0,1
Rusbehandling, individuelt
177
0,7
Arbeid/yrke/utdanning
373
1,6
Arbeid med bolig/økonomi
Husarbeid/egenomsorg
791
594
3,3
2,5
1010
4,2
Møte der pasienten er med
707
2,9
Møte uten pasienten
739
3,1
Ekstra journalarbeid
688
2,9
98
0,4
1687
7,0
422
515
1,8
2,1
24 019
100,0
Kriseintervensjon/håndtering
Individualterapi/psykoterapi
Støtteterapi/støttesamtaler
Gruppebehandling
Følge til lege /andre tjenester
Arbeid med koordinering/individuell plan
Får ikke kontakt/ikke møtt
Annet
Ikke registrert
Til sammen
Det var registrert ansikt til ansikt kontakt med 458 brukere i løpet av de 12 første månedene.
Teamene hadde i gjennomsnitt 2 kontakter med hver bruker i løpet av en uke, og gjennomsnittlig
varighet av kontakt pr uke var omtrent en time. Det er stor variasjon i antall kontakter pr uke for
den enkelte bruker (en kontakt i 44 % av ukene, to kontakter i 30 % av ukene, tre kontakter i 13
% av ukene og mer enn tre kontakter i 13 % av ukene).
Ved 3 256 (13,6 %) av kontaktene var det andre som deltok, og ved 390 av disse (1,6 %) var det
registrert mer enn en som deltok. De som teamet hyppigst hadde slik samhandling med, var
personale ved døgnavdelinger ved DPS/sykehus, psykiatri/rustjenester i kommune/bydel, NAV
og fastleger.
76
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
8.2 Noen foreløpige inntrykk om kontakt og behandling
Som nevnt i kapitel 2.2.3 er vårt foreløpige inntrykk av de data fra ukeskjema at kvaliteten stort
sett virker bra. Teamene har regelmessig sendt inn utfylte ukeskjema, og det er få registreringer
som mangler koder. Som omtalt ovenfor, sender vi høsten 2012 detaljerte tilbakemeldinger til
teamene for å få deres kommentarer på om det er systematiske mangler i registreringene som vi
må ta hensyn til i videre analyser av data fra registreringene av kontakter.
De foreløpige data fra registreringene de første 12 månedene etter oppstart, viser at teamene
driver oppsøkende virksomhet med intensiv og hyppig kontakt i samsvar med ACT-modellen.
Det er noen statistisk signifikante forskjeller mellom team, og registreringene på ukeskjema viser
forskjeller i profilen på de tilbud den enkelte bruker får. Analyser i sluttrapporten vil kunne vise
om slike forskjeller kan forklare noe av variasjon i pasientforløpet og om teamene har ulik
praksis. Vi venter med analyse av eventuelle forskjeller mellom team til vi ut fra teamenes
tilbakemelding har bedre kjennskap til eventuelle forskjeller i registrering som vi må ta hensyn
til.
77
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
9. Historier fra ACT-teamene
ACT- teamene har skrevet én historie hver om en bruker/pasient som teamet mener har oppnådd
vesentlig bedring etter at han eller hun ble inkludert i teamet. Historiene er av hensyn til
anonymisering noe omskrevet fra slik teamene skrev historien.
”Morten”
ACT-teamet møtte ”Morten” første gang på døgnavdelingen der han denne gangen hadde vært
innlagt de siste 6 månedene. Han skulle snart skrives ut, igjen, og flytte hjem til kommunen, og
omsorgsboligen sin som han hadde bodd i de siste fire årene. Morten var positiv til at ACTteamet skulle følge ham opp, selv om han ikke var sikker på hva han skulle bruke teamet til.
Morten ønsket å redusere rusbruken sin, men så ikke for seg at han kom til å slutte helt. Da han
ble skrevet ut, var det med et fortsatt vedtak om tvunget psykisk helsevern i sekken.
Morten kom hjem på vårparten. ACT-teamet var raskt på pletten hjemme hos ham. Det var nok
uvant at vi var oppsøkende, og Morten var ikke særlig begeistret. Det ble mange avlyste avtaler.
Morten lot være å ta telefonen, eller unngikk å være hjemme når vi kom. De gangene vi faktisk
møttes var han ofte ruset. Til slutt ba han om å få ”sommerferie”, noe han ble ”innvilget”.
Unntaket var at han måtte følge opp medisineringen sin; depotsprøyte hver 14. dag, personalet i
omsorgsboligen skulle hjelpe ham med dette.
I løpet av sommeren sluttet noen av det faste personalet i boligen, og fastlegen var på ferie. Det
ble mye rot rundt resepter, henting av medisin på apoteket og avtalene om å sette depot. ACTteamet valgte etter hvert å overta på tross av ”sommerferie”. Morten ble hentet der han måtte
befinne seg, og vi tilbød våre transporttjenester over en lav sko for å i alle fall sikre oss at Morten
fikk sprøyta si. Noen ganger måtte vi ty til siste utvei; minne Morten på, enten via sms eller når
vi tilfeldigvis møtte ham, konsekvensene ved å ikke følge opp et vedtak om tvunget psykisk
helsevern.
På tross av dette, skjedde det likevel noe med kontakten med Morten utover høsten. Bilen og
turene i den ble arena for samtaler rundt bruk av rus. Det var mulig å utforske temaet gjennom
blant annet Motiverende Intervju, og Morten klarte etter hvert å sette ord på ambivalensen rundt
det å ruse seg. Samtidig ble det enklere å få tak i Morten, han holdt avtaler, og klarte til og med å
ringe teamet for å gi beskjed dersom det var forandringer i planene. Flere ganger virket han lite
eller ikke ruspåvirket i møtet med oss. Vi kunne også komme inn på andre tema som eksempelvis
jobb.
78
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
Dessverre ble det i løpet av høsten også klart at Mortens bolig hang i en tynn tråd. Han klarte
ikke å la være å ruse seg, og brøt også flere av de andre husordensreglene som var knyttet til
leiekontrakten. Morten var heller ikke særlig interessert i å gjøre en siste innsats, han følte seg
ufri og ville bare vekk, uten å tenke over hva som fantes av alternativer. Kommunen kunne bare
tilby et hospits over ni mil unna, langt unna Mortens nettverk, og hvor det kom til å bli vanskelig
for ACT-teamet å følge Morten tett. ACT-teamet kom opp med en annen løsning i samarbeid
med Morten. Vi visste om et lite hospits, bare få beboere og med en ganske streng ”husmor” på
kjøpet. Det var i en annen kommune, men likevel kort reisevei til der Morten hadde sitt nettverk,
og samtidig mulig for oss å treffe ham jevnlig. Kommunen gikk med på forslaget, og Morten
flyttet. Psykologen var flyttesjauer, og teamets bil ble flyttebil.
Et drøyt år etter vi traff Morten for første gang, trives han godt på hybelen sin. Han tar initiativ til
kontakt med oss, melder oss noen ganger for hjelp og følger stort sett opp avtaler. Etter ønske fra
Morten selv tok vi kontakt med et lite IT-firma som tok i mot oss på et jobbintervju. Morten
møtte presist, ulastelig antrukket og rusfri. Det ble ikke noe av jobben, men enda et lite hinder er
forsert.
Morten er fremdeles underlagt tvunget psykisk helsevern, og nå når sommeren nærmer seg er
nok tanken på ”sommerferie” forlokkende. Vi har lagt bak oss et år med mange utfordringer, men
ingen akutte innleggelser eller brutte behandlingsrelasjoner.
Mann i begynnelsen av 30-årene
Dette er kortversjonen om hvordan livet har endret seg til noe mer positivt for en ung mann i
begynnelsen av 30 årene, etter at ACT - teamet overtok ansvaret for behandling og oppfølging.
Mannen, som vi her kaller Tore har paranoid schizofreni og har avhengighet til hasj, samt
skadelig bruk av amfetamin. Tore har vært underlagt lov om tvungent psykisk helsevern, og vært
på tvang sammenhengende i elleve år. Tvangsvedtaket ble opphevet ved inntak i ACT-teamet.
Han har i flere perioder hatt tvangsmedisineringvedtak. Tore har hatt mange innleggelser på
akuttavdeling og andre lukkede sengeposter. Han har hatt problemer med å beholde bolig grunnet
støy og betaling av husleie. Hans lengste sammenhengende arbeidsperiode var på 12 mnd, da
som lærling. Han har fått innvilget ”ung ufør”, grunnet psykiske lidelser. Tore har et
problematisk forhold til sine nærmeste, han har ofte vært i trøbbel med politi, og voldsbruk har
vært et problem. Tore har ikke hatt troen på at medisiner kan hjelpe ham, og oppfølging av
medisinering har vært mangelfull over år.
I dag jobber Tore 4 dager i uken i tilrettelagt arbeid, han holder leiligheten sin i orden – det er
ikke lenger klager fra naboer eller problemer med husleien. Han har frivillig hjelpevergeordning i
79
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
forhold til økonomi. Tore følger opp medisineringen som anbefalt og frivillig, og syntes han har
effekt av denne. Tore samarbeider godt om innleggelser, som oftest ber han om korte
innleggelser selv, da på åpen DPS avdeling. Iblant får Tore innvilget sitt ønske om innleggelse,
men man jobber sammen om å mestre de vanskelige periodene utenfor institusjon. Tore vokser
hver gang på det å mestre vanskelige ting i livet, og er tydelig stolt av å klare flere og flere ting.
Tore røyker fortsatt hasj regelmessig, men injeksjoner med amfetamin har avtatt kraftig. Tore er
enig i at amfetamin er uheldig for han, og fortsetter å jobbe med reduksjon/slutte med det. Hasj
opplever Tore som positivt, og er vanskeligere å enes om behandlingstilnærming – men han
syntes det er et viktig tema å fokusere på i terapien.
Tore setter stor pris på hjelp, behandling og oppfølging fra ACT-teamet. For ham er det viktig at
han ikke er på tvang, at vi samarbeider om innleggelser på åpen avdeling, er i jobb, og blir møtt
på en annen måte enn hva han har blitt gjennom tidligere år med behandling i psykiatrien. Tore
forteller at ACT-teamet snakker med han på en annen måte enn andre, og opplever at han blir tatt
på alvor og respektert. Tore er ikke involvert i voldskonflikter, og har minimal kontakt med
politiet.
Kvinne i 40-årene
Hennes største skrekk og også trussel, var at om noen skadet henne, ville det skje en katastrofe,
ulykke, eller skade noen av hennes nærmeste. Ingenting var tilfeldig. Hun fulgte med på nyheter
og leste leksikon. Hun forklarte sin fortid ut fra en innviklet teori om sammenhenger. Hun fant
sammenhenger i forgiftninger, tall og datoer, Øst og Vest, navn, gull, sølv og var egentlig en
uekte datter av kongen. Hun hørte ikke til noe sted. Kanskje hun egentlig var araber, siden hun
likte å pynte seg med ringer, armbånd og hadde tepper sydd i Østen. Kanskje hun skulle selge alt
å reise dit, eller flytte i telt. Samtidig var stedet hun bodde på, knyttet til alt som hadde skjedd i
fortiden og det var tryggest å bli. At vi kom på besøk, var heller ikke tilfeldig, siden vår adresse
hadde tilknytning til hennes navn.
Hybelen hun bodde i var bitteliten. Hun sov på sofaen, men våknet alltid grytidlig. Veggene i
hybelen var dekket med maleriene hennes. Det var fargerike bilder. Hun laget smykker, strikket
og var ute og gikk. For det meste alene og redd. Hun hadde lite besøk. Litt kontakt med barna
sine. Ingen kontakt med sine foreldre. Hun ringte mye. Mest for å fortelle om sin forståelse av
ting. Det var sinte, opprørte oppringninger. Ofte forstod mottaker ingenting. Hun ringte
kongehuset, ordføreren, sykehuset, lærere, leger, skoler, søsteren etc. Hun stod ofte og brølte til
TV`n. Hun blamerte seg daglig.
Vi besøkte henne jevnlig ca 2 ganger i uka i over 1 år. Hun fortalte om sine tanker og
sammenhenger i et hektisk tempo, ofte sint og høyrøstet. Noen ganger var hun trist over alt det
80
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
vonde hun hadde erfart, også alt hun gikk glipp av i livet. Vi lyttet, støttet og utfordret henne
jevnlig i hennes tro, ønsker og mål. Hun var ikke syk og så på medisiner som gift. Hennes
forståelse av virkeligheten var riktig, og vi hadde å respektere det. Vi ble ofte skjelt ut og bedt
om aldri å komme tilbake. Vi gikk alltid tilbake. Vi fant en god rytme etter hvert, der vi av og til
var i byen sammen, eller kjørte henne til butikken. Ikke mer, oftest ville hun bare sitte å prate.
Gjennom året vi hadde kjent henne, hadde vi jevnlig kontakt med fastlege og deler av hennes
familie.Vi mottok flere bekymringsmeldinger fra kjente og ukjente. Hun hadde mange samtaler
med fastlegen, uten at han fant grunn til å legge henne inn på tvang. Så sa hun opp hybelen, og
ville flytte i telt. Hun begynte å gi bort møbler og klær. Etter flere forsøk på å få henne innlagt,
gikk det denne gangen. Hun fikk medisin som hjalp. Vi besøkte henne på sykehuset. Vi hjalp
henne å skaffe en større leilighet og nå støtter vi henne i hennes vei tilbake til familie og et mer
stabilt liv.
«Om dere ikke hadde holdt ut med meg, hadde jeg ikke hatt det så bra i dag».
I dag, 2 år etter vårt første besøk, er hun mamma, mormor, søster og datter. Hun passer
barnebarna og deltar i familieselskap. Hun støtter barna sine når de har det vanskelig og er
reflektert i forhold til sin fortid. Hun har en passe stor leilighet. Hun sover lenge om morgenen i
egen seng. Hun har hobbyer som hun liker, men liker også å bare slappe av. Hun vil heller gå på
kafé med en venninne, enn med oss. Hun sier hun har det godt. Har startet på et kurs noen dager
i uken. Hun ser at hun har god hjelp av medisinene, så hun får ikke lenger injeksjonene sine på
tvang.
Mann i 20-årene
Mann 27 år, ugift. Første psykose for seks år siden, flere innleggelser etter dette. Diagnose mani
med psykotiske symptomer. Siste innleggelse med varighet på 3 mnd. Utskrevet på tvang. Samlet
symptombilde; opplevd med religiøse vrangforestillinger med dertil hørende risikoatferd (som
for eksempel å kaste seg ut av vindu i 2. etg eller svømme over elv for å unngå onde ånder).
Vurdering ved utskriving: ”urealistiske forestillinger m.h.t. å skaffe/holde på arbeidsforhold”.
Videre problematiseres det at han opprettholder studentstatus/studielån. Det nevnes videre økt
fare for seg selv og andre under psykotisk fungering. ACT sin tilnærming: Diskusjon i samlet
team. Ellers fulgt tett opp av to miljøterapeuter og psykolog. Videre psykiater ved jevne
mellomrom.
81
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
Barrierer
Pasientens sterke religiøsitet gjorde ham sterkt mistenksom til våre motiver og vår evne til å
kunne forstå. Dette gjorde seg for eksempel utslag i at møtene med ham måtte finne sted uten at
de kunne observeres av andre, videre av at han holdt deler av sitt liv skjult for oss slik at vi bare
hadde hans egenrapporter å bygge på.
Strategi
Jevnlige møter med miljøterapeuter og psykolog. Opprettholdelse av tvang til januar 2012.
Anerkjennelse av hans mestringsstrategier (jobb/studier). Jevnlige psykologsamtaler hvor hans
religiøsitet ble anerkjent som helsebringende, men også problematisert m.h.t. atferdsuttrykk. I
samarbeid med en teamansatt ble han informert om kirkesamfunns strategier overfor ”for sterkt
brennende busker”. I samarbeid med teamets psykiater ble hans dose redusert som følge av hans
rapporter om bivirkninger. Teamets psykologspesialist søkte om nytt årsvedtak. Pasient og
psykolog opptrådte sammen i kontrollkommisjonen og var enig om det meste. Pasienten uttrykte
fornøydhet med teamet, men misnøye med å stå på tvang. Tatt av tvang i januar 2012. Ønsker
fortsatt hjelp av ACT. Uttrykker at han er alene, trenger voksenkontroll/råd, ønsker å fortsette
med medisin, tar i mot råd m.h.t. forebygging av nye episoder.
Status i øyeblikket
Sterkt nedtrappet forsvar. Fullfører bachelorgrad ved utdanningsinstitusjon i vår. Har stått i jobb
parallelt, orden på økonomi, orden på døgnrytme, god kontakt med far, ikke psykotisk, godt
affektivt regulert, radikalt mindre preget av religiøs megalomani (ikke til stede). Lav dose
nevroleptika. Oppfatter ACT som nyttige og ønsker ikke å bryte kontakten. Har sluppet oss inn i
private rom han tidligere ikke slapp oss inn i.
Mann i 20-årene
Mann i tidlig 20-årene. Kom til Norge som barn. Bodde i kirkeasyl i flere år. Mye konflikter med
foreldre, bodde på barnehjem en periode. Ikke fullført videregående skole. Ruste seg på hasj og
amfetamin, og ble en del av en ungdomsgjeng som herjet gatelangs. Har flere voldsdommer, og
får ikke oppholdstillatelse pga voldsatferd. Resten av familien har permanent oppholdstillatelse.
Ble flere ganger innlagt og utredet i lukket avdeling, i perioder underlagt tvungent vern. Stor tvil
om diagnose, da man opplevde at han spilte psykotisk for å få B-preparater. Man endte imidlertid
med diagnosen paranoid schizofreni og antisosial personlighetsforstyrrelse. Etter utskrivelse fra
sykehus, fulgte han ikke avtaler og planlagte utdanningsløp ble aldri fullført.
Da ACT-teamet startet kontakten, var han skrevet ut fra spesialpost, bodde hos foreldrene og sov
det meste av dagen. Foreldrene var skamfulle over sønnens psykiske lidelse, og iflg.
82
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
Journalopplysninger ville de heller at omgivelsene skulle tro han var i fengsel enn på psykiatrisk
sykehus.
Det tok svært lang tid å få kontakt med ham. Han gjorde seg utilgjengelig for oss, møtte ikke til
avtaler, sov når vi kom hjem og vi klarte ikke å motivere ham å fullføre enkeltfag ved
videregående. Vi hadde vansker med å få kontakt med foreldrene også; det lot seg aldri gjøre å ha
felles møter med foreldre og sønn. Sosionom i teamet klarte å etablere en avtale med kommunen,
og han fikk støtte til å etablere seg i en kommunal bolig. Det ble flere utsettelser på flyttedato,
der teamet ønsket å hjelpe ham med innkjøp og flytting. Det tok flere måneder, med avlyste
avtaler og lite kontakt, så viste det seg at han ikke hadde brukt pengene fra kommunen til de
avtalte innkjøpene. Teamet fulgte tett opp, og han fikk det essensielle slik at han flyttet inn i
kommunal leilighet.
Det var litt lettere å ha kontakt med ham etter at han flyttet hjemmefra, men fortsatt opplever vi
at han unndrar seg kontakt. Han rotet bort nøkler, sov på dagen, og var ikke hjemme når vi kom
til avtaler. Vi banket på vindu og veranda, og fikk avtaler innimellom. Det ble etter hvert
avdekket at han igjen hadde pådratt seg inkasso, strøm ble frakoblet leiligheten hans fordi han
ikke hadde betalt strømregninger og vi fant at vinduskonvolutter lå hulter til bulter uåpnet
mellom reklame og pizzakartonger. Det ble laget ei egen skuffe til dette, men han klarer ikke å
ivareta egen økonomi. Han møtte bare sporadisk til de avtalte møtene på NAV, og der kunne han
blamere seg kraftig ved å legge ut om alt han ønsket var å få en masse penger og fine damer. Vi
observerte ham vital og helt upåfallende i møte med kompiser, og vi ble stadig mer i tvil hvorvidt
han faktisk led av paranoid schizofreni.
Til tross for langvarig engasjement, avlyser eller uteblir han fra avtaler, misforstår og glemmer,
og vi føler at vi ikke kommer noen vei. I denne perioden går diskusjonene om hvorvidt vi skal
avslutte, da opplever vi at han endres i hvordan han framstår psykisk. Det viser seg at han har
sluttet med Zyprexa 20mg, og mor forteller også at hun opplever sønnen som ”rar”. Vi blir svært
glade over at hun velger å ta kontakt med oss i teamet. Det er forløsende for teamet at vi får
denne bekreftelsen på at han faktisk har en alvorlig psykoselidelse, da teamet over tid har slitt
med å motivere seg i møte med ham. Vi intensiverer oppfølgingen igjen, og han framstår
påfallende i sine grandiose forestillinger om egne evner og meritter. Påtar seg æren for store
kinosuccesser og musikk-hiter som går på radio for tiden.
I behandlingsmøte oppsummerer vi situasjonen slik den er nå, og hvordan den er mye bedre enn
slik den var da vi startet oppfølgingen. Han framstår nå som rusfri, vi har ingen holdepunkter om
nye kriminelle handlinger og han har klart å etablere seg i egen leilighet. Han trenger hjelp til å
83
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
styre økonomi og sikre at regninger blir betalt, og vi har ikke tenkt å gi opp prosjektet om
tilrettelagt jobb selv om han ikke framstår motivert nå. For hva ville alternativet ha vært? 
Mann med paranoid schizofreni og rusmiddelavhengighet
Pasientens diagnose er Paranoid schizofreni og rusmiddelavhengighet. 1 år før inntak i ACT
team hadde pasienten 9 innleggelser. Disse innleggelsene var på akuttavdeling og var korte på
ca. 2 – 3 døgn. Bakgrunn for innleggelsene var psykose som ofte endte med at pasienten ble
truende. Etter inntak i ACT team, har ikke pasienten hatt innleggelser. ACT team fikk henvist
pasienten mens han var innlagt på et langtidsopphold for å bli utredet. Vi startet
kontaktetableringen gjennom flere besøk på avdelingen. Kommunen hadde gjort ferdig et hus
spesielt for denne pasienten. Det har tidligere vist seg at når pasienten blir psykotisk, begynner
han å skru på elektriske ting. Pasienten bruker Metadon. ACT teamet samarbeidet med LAR i
starten, og delte ut denne til pasienten. Dette var for å oppnå kontaktetablering. I tillegg til
Metadon får pasienten depotinjeksjon. Pasienten har hele siden han er blitt tatt inn i ACT team
vært på § 3.3 i psykisk helsevernloven (”Tvang uten døgn”). ACT-teamet har observert pasienten
psykotisk 1 – 2 ganger siden inntak i teamet. Han ruser seg, og det har han ikke tenkt å slutte
med. Økonomien til pasienten var ganske ”rotete” da pasienten kom inn i ACT teamet. Tvungen
økonomistyring er nå innført, og det er enklere for pasienten å forholde seg til.Pasienten bor i
samme hus sammen med samboer, noe som få i helsevesenet hadde trodd etter utskrivelse fra
psyk.avd. Han sier han har et godt liv. Selger gateavis, og sier det er jobben hans. Leiligheten
er stort sett ryddig med litt hjelp fra ACT-teamet. Teamet opplever at pasienten har fått et bra
liv, og at teamet har gjort en god jobb.
Kvinne i 30-årene
Denne solskinnshistorien handler om «Anna», 30 år, uføretrygdet og fikk diagnosen hebefren
Schizofren i en alder av 17 år. Hennes liv har siden da vært preget av hyppige innleggelser i
psykiatrisk avdelinger. Hennes opplevelse av sitt psykiske helseproblem kan beskrives som synsog hørselshallusinasjoner, en følelse av å miste sjelen og å miste «det tredje øyet». Utfordringer
har blant annet vært sosiale relasjoner, boligsituasjonen og lange dager «uten innhold».
«Anna» ble henvist til ACT etter mange års forsøk på å følge henne opp i kommunen og på DPS.
Hyppige og lange innleggelser på Psykiatriske avdelinger førte til bekymringsfull dårlig
prognose. Hun flyttet så inn i bemannet bolig, det ble etablert et kontinuerlig samarbeide mellom
«Anna, ACT og personalet i boligen. ACT har nå fulgt «Anna» i to år. I løpet av denne tiden har
man sett en stor bedring i hennes psykiske helsetilstand.
Oppfølgingen har vært brukersentrert med fokus på hennes hverdagsliv, med tanke på en
god integrering i lokalmiljøet.
Individsentrert behandlingsplan har blitt utarbeidet sammen med brukeren, hvor «Anna»
sine ressurser og hennes sterke sider er vektlagt.
84
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
ACT har også bistått med sosiale aktiviteter i form av svømming og bibliotekturer.
ACT har fulgt henne i en jobbsøkeprosess. Utforming av CV, formulering av søknad og
støtte i intervjusituasjon. Hun fikk tilbud om jobb, men fikk ikke startet opp pga
manglende forsikringsordninger.
Hun har hatt tett oppfølging av psykiater i ACT, som sørget for medisinering i form av
depotinjeksjoner.
Botrening har vært et fokusområde. Brukerens ønsker har vært å flytte i egen bolig, arbeid
og aktiviteter. Hun har søkt boliglån, dette ble ikke innvilget. «Anna» har derfor nettopp
funnet seg en leilighet på det åpne leiemarkedet som hun skal flytte inn i nå.
Det siste halve året har «Anna» ikke vært innlagt på institusjon. Hun hører fortsatt
stemmer, men i mindre grad enn tidligere.
Kvinne i slutten av 40-årene
Pasienten historien omhandler har sin første innleggelse når hun er 20 år og er i dag i slutten av
40-årene. Hun får tidlig schizofrenidiagnose og utvikler også rusproblemer. Hun gifter seg 30 år
gammel, men ektefelle har også store rusproblemer.
Etter hvert ruser pasienten seg på amfetamin og metamfetamin og blir snart svært psykotisk. De
siste 3 årene før vi får kontakt med henne er hun mer eller mindre sammenhengende innlagt i
sykehus og på DPS. Hun samarbeider dårlig, er lite tilgjengelig for kontakt og har mange
episoder der hun reiser fra sykehus uten avtale, ruser seg og kommer tilbake svært forkommen.
Siste året før vi får kontakt starter hun opp med Leponexbehandling. Dette gjør henne mer
tilgjengelig for kontakt, hun holder seg rusfri, samarbeider med DPS om avtaler og gjenoppretter
kontakt med familie. Det gjøres et grundig arbeid for å gi henne en ny start i et rusfritt miljø med
god oppfølging når hun skrives ut. Hun får egen kommunal leilighet til tross for at hun fortsatt er
gift, og hun er etter hvert enig i at det er best for henne om ektefellene bor hver for seg. Hun får
tilbud om oppfølging av ACT 3 ganger i uken, Avd. psykisk helse (kommune) 2 ganger i uken,
og i en overgangperiode tilbys hun jevnlige opphold ved DPS. Til tross for dette er
hjelpeapparatet svært skeptisk til om hun vil klare seg bra.
Hvordan har det gått?
Pasienten er fortsatt rusfri etter ett år i egen leilighet. Hun trenger mye praktisk hjelp, men har
stor glede av å bo for seg selv og trives i leiligheten sin. Vi hjelper henne når det blir kaotisk
rundt henne. Hun tar ansvar for egen medisinering, er flink med økonomi, men trenger hjelp til å
forhindre at hun setter seg i ny gjeld, samt hjelp til å få ordnet opp i gammel gjeld. Hun setter
pris på kontakt med familien, og vi støtter og oppmuntrer henne til å holde på denne kontakten. I
perioder er hun lite tilgjengelig på dagtid fordi hun sover svært mye og står først opp ut på
85
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
ettermiddagen. Pga våre hyppige treffpunkt 3 ganger i uken, har vi likevel sikret oss at vi holder
god kontakt med henne i de periodene hun er mer utilgjengelig, og vi klarer også å fange opp
tegn på forverring av hennes tilstad og ser fort når det blir kaotisk rundt henne. På spørsmål om
hvordan hun trives gir hun utrykk for at hun har det godt nå.
Mann i 50-årene
Mann som ble henvist til ACT-teamet fra DPS’et
Status ved inntak primo januar 2010:
Diagnose
Paranoid schizofreni
Cannabinoidavhengighetssyndrom
Underlagt TPH uten døgnopphold. Tvangsmedisineringsvedtak.
Kjent psykotisk lidelse siden begynnelsen av 1980-tallet. Mønster med
3 – 4 alvorlige psykotiske episoder og påfølgende innleggelser årlig. Til sammen 38 innleggelser
i psykisk helsevern. Betydelig misbruk av cannabis. Hadde vært innlagt til sammen 94 døgn de to
siste årene før inntak i teamet, delt på flere akutte innleggelser pr år. Uførepensjon. Frivillig
forvaltning. Bor i kommunal leilighet. Har i dårlige perioder ikke betalt regninger og sto i fare
for å miste leiligheten. Han ønsket ikke oppfølging fra ACT-team. Han ønsket kun
1.linjetjenester og var lite interessert i nytt tilbud fra spesialisthelsetjenesten.
Startfasen
Vi tok telefonkontakt flere ganger før vi fikk komme på besøk. Presenterte ACT-modellen, med
fokus på nytteverdi av ACT-oppfølging. Hjelp til å rydde opp i økonomiske forhold, praktisk
hjelp. Tok utgangspunkt i pasientens ønsker. Samarbeidet med andre instanser: Behandler
v/DPS’et beholdt behandler- og TPH-ansvar etter pasientens ønske. ACT-team fikk ansvar for
ambulant oppfølging. Tett samarbeid med hjemmetjenesten som leverte og påså at pas tok
medisiner daglig.
Innhold i behandling og oppfølging
Hjemmebesøk to ganger i uken. Tilbud om hyppigere kontakt ved behov. Gi praktisk hjelp.
Redusere stress og frustrasjon knyttet til brev fra offentlige instanser og kreditorer. Monitorere
tilstand. Psykoedukasjon med utgangspunkt i brukerens ønske om å slippe innleggelser og
tvangsmedisinering med depotpreparat.
Fokus på skadelig virkning av cannabis.
Brukeren ønsket å besøke familien i hjemlandet. På dette tidspunktet hadde ACT-teamet fått god
allianse med brukeren. ACT-team og behandler planla turen sammen med ham. Han fikk med
86
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
seg medisiner og nødvendige legeskriv. Ansatt i teamet stod opp kl 04 på morgenen, hentet ham,
fulgte ham til flyplass og så ham vel av gårde.
Krisen lot ikke vente på seg. Uforutsette hendelser i hjemlandet førte til en psykotisk episode og
tidligere hjemreise. Kriseintervensjon ble vurdert av spesialist som første tiltak, og besto i
daglige besøk fra ACT-team. Ekstra medisiner ble gitt under påsyn. Samarbeid og veiledning til
hjemmetjenesten ble intensivert. Krisen varte i flere uker.
Status to år etter inntak i teamet
Bruker fungerer nå stabilt. Tvungen psykisk helsevern uten døgn ble opphevet i løpet av det
første året etter inntak i teamet, og han ønsket fortsatt oppfølging fra teamet. Antall liggedøgn i
psykiatrien har blitt betraktelig redusert. Bruker har vært innlagt kun en gang siden inntak i
teamet. Han bor fortsatt i samme bolig, med stabile forhold. Bruker ytret ønske om å delta i
arbeidslivet, men han hadde liten tiltro til egne ressurser og tenkte at han var lite attraktiv på
arbeidsmarkedet (alder, diagnose, rushistorikk). Han hadde ikke vært i arbeidslivet siden tidlig i
80-tallet. Teamet tok kontakt med ulike aktører på arbeidsmarkedet og fikk napp i en bedrift.
Bruker har startet å jobbe en halv dag, og er stadig mer motivert til å jobbe flere dager i uken. Vi
gleder oss på hans vegne og er parate til å gi den støtte han trenger for å beholde jobben! Bruker
er fornøyd med oppfølging fra ACT-teamet.
87
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
Referanser
Allness DJ, Knoedler WH (2003a). The PACT model of community-based treatment for persons
with severe and persistent mental illnesses: A manual for PACT start-up. 2003 Edition.
Arlington, VA, USA: NAMI.
Babor, T. F., Higgins-Biddle, J. C., Saunders, J. B. and Monteiro, M. G. (2001). AUDIT. The
Alcohol Use Disorders Identification Test. Guidelines for Use in Primary Care, Geneva: World
Health Organization.
Berman, A. H., Bergman, H., Palmstierna, T. and Schlyter, F. (2005). Evaluation of the Drug Use
Disorders Identification Test (DUDIT) in Criminal Justice and Detoxification Settings and in a
Swedish Population Sample. European Addiction Research, 11, 22-31.
Burns T, Fioretti A, Holloway F, Malm U, Rössler W (2001). Case management and assertive
community treatment in Europe. Psychiatric Services 52 (5): 631-636).
Burns T, Catty J, Dash N et al (2007). Use of intensive case management to reduce time in
hospital in people with severe mental illness: systematic review and meta- regression. BMJ, 335,
336-43.
Cleary M, Hunt GE, Matheson SL, Siegfried N, Walter G. Psychosocial interventions for people
with both severe mental illness and substance misuse. Cochrane Database of Systematic Reviews
2008, Issue 1. Art.No.: CD001088. DOI: 10.1002/14651858.CD001088.pub2.
Endicott J., Spitzer R.L., Fleiss J.L., Cohen J. (1976). The global Asessement scale, a procedure
for measuring overall severity of psychiatric disturbance. Arch Gen Psychiatry 1976, 33:766771.
Goldman HH, Skodol AE, Lave TR (1992). Revising Axis V for DSM-IV: A Review of
Measures of Social Functioning. American Journal of Psychiatry, 149: 1148-1156.
Johnson S (2008). So what shall we do about assertive community treatment? Epidemiologia E
Psychiatria Sociale, 17 (2). DOI 10.1705/357.4250.
Karterud S., Pedersen G., Løvdal H., Friis S. (1998). S-GAF: Global Funsjonsskåring - Splittet
Versjon [Global Assessment of Functioning - Split version]. Bakgrunn og skåringsveiledning.
Oslo, Klinikk for Psykiatri, Ullevål Sykehus.
Killaspy, H., Bebbington, P., Blizzard, R., et al (2006). The REACT study: Randomised
Evaluation of Assertive Community Treatment in North London. BMJ, 332, 815-18.
Killaspy H, Kingett S, Bebbington P, Blizard R, Johson S, Nolan F, Pilling S, King M. (2009).
Three year outcomes of participants in the REACT (Radomised Evaluation of Assertive
Community Treatment in North London) study. Draft.
88
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
Marshall M, Lockwood A. Assertive community treatment for people with severe mental
disorders. Cochrane Database of Systematic Reviews 1998, Issue 2. Art. No.: CD001089. DOI:
10.1002/14651858.CD001089.
Marshall M, Lockwood A. Assertive community treatment for people with severe mental
disorders. Cochrane Database of Systematic Reviews 2011, Issue 4. Art. No.: CD001089. DOI:
10.1002/14651858.CD001089.pub2.
Marshall M, Lockwood A McHugo, GJ, et al. Fidelity to assertive community treatment and
client outcomes in the New Hampshire dual disorders study. Psychiatric Services 50.6 (1999):
818-24
Monroe-De Vita M, Teague G. B., & Moser L.L, (2011). The TMACT: A new tool for
measuring fidelity to assertive community treatment. Journal of American Psychiatric Nurses
Association, 17, 17-29.
Monroe-De Vita M., Moser L.L., Teague G.B. (2012). The Tool for measurement of assertive
community treatment (TMACT). Protocol. Unpublished measure.
Park MJ, Tyrer P, Elsworth E, Fox J, Ukoumunne OC (2002). The measurement of engagement
of the homeless mentally ill: the homeless engagement and acceptance scale (HEAS). Psychol
Med 32:855-861.
Priebe S, Huxley P, Knight S, Evans S (1999). Application and results of the Manchester short
assessment of quality of life (MANSA). Int J Soc Psychiatry 45:7-12.
Rishovd Rund B, Ruud T (1994). Måling av funksjonsnivå og funksjonsendring i psykiatrisk
behandling. Oslo. Statens helsetilsyn. IK 2422.
Rosén A, Mueser KT, Teesson M (2007). Assertive community treatment – Issues from scientific
and clinical literature with implications for practice. J Rehabilitation Research and Development
44 (6). DOI: 10.1682/JRRD.2006.09.0110.
Sosial- og helsedirektoratet (2008). Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for
særlig tilrettelagte tilbud. IS-1554
Stein, LI and MA Test. Alternative to mental hospital treatment. I. Conceptual model, treatment
program, and clinical evaluation. Arch Gen Psychiatry 37.4 (1980): 392-97.
St.prp. nr. 63 (1997–1998). Om opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006.
Sytema, S., Wunderink, L., Bloemers, W. et al (2007) Assertive community treatment in the
Netherlands: a randomized controlled trial. Acta Psychiatrica Scandinavica, 116, 105-112
Teage GB, Bond GR, Drake RE (1998). Program fidelity in assertive community treatment:
Development and use of a measure. Am J Ortopsychiatry 68(2):216-232.
Ventura, J., Lukoff, D., Nuechterlein, K.H., Liberman, R.P., Green, M.F, Shaner, A. (1993)
Manual for the Expanded Brief Psychiatric Rating Scale. International Journal of Methods in
Psychiatric Research 3: 227-243.
89
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
Vedlegg
TMACT-skåringsskala
OS DRIFT OG STRUKTUR
S1 LAVT FORHOLDSTALL BRUKERE / ANSATTE (CASELOAD)
Teamet har lavt forholdstall brukere/ ansatte som ikke overstiger
10:1. Dette inkluderer alle kliniske stillinger UNNTATT psykiater.
Andre administrative stillinger som merkantilt ansatt eller
prosjektmedarbeidere regnes heller ikke med her.
OS2 TEAM-TILNÆRMING
ACT-ansatte arbeider som et tverrfaglig team, ikke som
enkeltstående behandlere. Teammedlemmene kjenner og arbeider
med alle brukerne. Alle i teamet deler ansvaret for hver bruker og det
enkelte teammedlem bidrar med sin ekspertise der det er behov.
For å skåre 5 kreves
10 brukere eller færre
per teammedlem.
For å skåre 5 kreves at
minst 90 % av
brukerne har direkte
kontakt med minst tre
teammedlemmer i
løpet av fire uker.
OS3 DAGLIG TEAMMØTE (Hyppighet og deltagelse)
Teamet møtes daglig for å gjennomgå og planlegge kontakter med
hver bruker. Vanligvis deltar alle teammedlemmene som har tjeneste
den dagen.
For å skåre 5 kreves at
teamet møtes fem
dager i uken for å
gjennomgå og
planlegge kontakter
med hver bruker.
OS4 INNHOLD I TEAMMØTENE (Kvalitet)
Teamet bruker det daglige møtet til å:
1) Foreta en kort, klinisk relevant gjennomgang av alle brukerne og
kontakter siste 24 timer
2) Registrere status for alle brukere. Lage en plan for dagens
kontakter basert på:
3) Ukeplaner for brukere
4) Nye eller nyoppståtte behov
5) Behov for oppsøkende kontakt for å forebygge kriser
6) Tilbakemelding på planlagte oppgaver og gjennomføring en av
disse.
For å skåre 5 må
daglig teammøte dekke
alle seks funksjoner
helt.
OS5 BEMANNING AV TEAMET
Teamet har tilstrekkelig antall ansatte til å sørge for kontinuerlig og
tverrfaglig dekning av oppgavene.
For å skåre 5 kreves
minst 7.0 årsverk
klinisk personale i et
team med 50 brukere.
OS6 MÅLGRUPPE
For å skåre 5 må
90
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
ACT- teamenes målgruppe er voksne med alvorlig psykisk lidelse og
omfattende behandlingsbehov. Teamene må ha mulighet til å fatte
beslutning om hvem som skal behandles av teamet.
1) Teamet har spesifikke inntakskriterier, som inkluderer schizofreni,
bipolar lidelse og andre psykotiske lidelser i kombinasjon med
betydelige funksjonssvekkelser og kontinuerlige, omfattende
behandlingsbehov. Pasienter med ruslidelse, psykisk
utviklingshemming, hjerneskade eller akse II-lidelser som ene - eller
primærdiagnose inkluderes ikke.
2) Teamet har inntaksmyndighet og utskrivingsmyndighet for
pasienter i teamet.
teamet oppfylle begge
kriteriene helt.
OS7 AKTIV REKRUTTERING
For å skåre 5 må
teamet oppfylle alle tre
kriteriene helt.
1) Teamet (eller andre instanser innen organisasjonen) rekrutterer
aktivt nye bruker som kan ha nytte av ACT-oppfølging. Dette
inkluderer oppsøkende virksomhet til henvisende instanser der
teamet regelmessig kan kartlegge og rekruttere nye brukere.
2) Teamets brukere rekrutteres fra ordinære henvisende instanser
og fra «ikke-ordinære» henvisende instanser som fengsler,
herberger og utekontakter samt mer behandlingsintensive tjenester
innen egen organisasjon
3) Teamene arbeider for å ta inn nye pasienter når de har ledig
kapasitet, og/eller forholdstallet mellom personale og bruker i
etablerte team er godt under 1:10.
OS8 GRADVIS INNTAK
For å opprettholde et stabilt behandlingsmiljø tar teamet inn få nye
brukere pr måned.
For å skåre 5 må
høyeste månedlig
inntak være fire eller
færre brukere per
måned.
OS9 OVERGANG TIL MINDRE INTENSIVE TJENESTER
For å skåre 5 må
teamet oppfylle alle
fem kriterier helt.
1) Teamet kartlegger regelmessig om brukerne fortsatt har behov for
oppfølging av ACT-teamet
2) Teamet har klare kriterier for når en bruker kan overføres til et
mindre intensivt behandlingstilbud
3) Overgangen iverksettes gradvis og etter brukerens individuelle
behov, med garanti om fortsatt behandling og oppfølging
4) Ved behov følger teamet med på hvordan det går med pasienten
etter utskrivelse
5) Det er mulighet for å komme tilbake til teamet ved behov.
OS10 TILSTREBER LAV DROP-OUT
Teamet opprettholder behandlingskontakten med en høy andel av
91
For å skåre 5 må
teamet opprettholde
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
brukerne (forutsatt at de inkluderer personer i målgruppen). De
bruker adekvate metoder for å skape engasjement og motivasjon
hos brukerne til å motta tjenester, og teamet tilbyr tjenester iht.
brukernes individuelle behov. Henvisning til en mer behandlingsintensiv enhet (f.eks. døgnenhet) vurderes vanligvis som et negativt
resultat.
kontakten med 95 %
eller flere av brukerne i
en periode på 12
måneder.
OS11 GRAD AV INVOLVERING FØR OG UNDER OPPHOLD I
DØGNAVDELING
For å skåre 5 kreves at
teamet er involvert i 90
% eller flere av
innleggelsene /
Teamet er aktivt involvert ved innleggelser i og utskrivelser fra
døgnenheter. Dette inkluderer deltakelse i beslutning om
innleggelse, f.eks. å følge kriseplanen slik at man kan vurdere andre
behandlingsstrategier før man iverksetter en innleggelse, kartlegge
behov for innleggelse og hjelpe til ved både frivillig og tvungen
innleggelse), kontakt med bruker under sykehusoppholdet,
samarbeid med sykehuspersonalet under oppholdet og koordinering
ved utskrivelse, - medisinering og tilrettelegging av forhold i
lokalsamfunnet (f.eks bolig og andre tjenester).
utskrivelsene.
OS12 MERKANTIL ANSATT ØREMERKET ACT
Teamet har 1,0 årsverk til ansatt som har som oppgave å
tilrettelegge den daglige virksomheten både for team og brukere.
Primærfunksjonene omfatter:
1) Gi direktestøtte til personale, bl.a. ajourføre og koordinere teamets
timeplaner og bistå personalet både på kontoret og når de er ute
2) Være bindeledd mellom brukere og personale, for eksempel bistå
besøkende og motta telefoner fra brukere/ pårørende og andre i
brukernes nettverk
3) Delta aktivt på de daglige teammøtene
For å skåre 5 kreves
1,0 årsverk for
merkantil ansatt hvor
alle funksjoner utføres
helt.
CT KJERNEBEMANNING
CT1 LEDER AV TEAMET
Teamet har 1,0 årsverk for teamleder som har fullt klinisk,
administrativt og veiledningsansvar for teamet. Teamleder har ikke
ansvar for andre enheter. Teamleders må minst ha mastergrad som
er relevant for arbeid innen psykisk helsevern og autorisasjon iht
fagbakgrunn. Teamlederen har ikke mer enn en rolle i teamet.
For å skåre 5 kreves
1,0 årsverk for
teamleder som
oppfyller minimumskvalifikasjonene og har
fullt ansvar for teamet.
CT2 TEAMLEDER ER PRAKTISERENDE KLINIKER
I tillegg til den administrative ledelsen av teamet har teamleder
følgende funksjoner:
1) Jobber som kliniker i teamet og har direkte kontakt med brukere
2) Gir kontinuerlig klinisk veiledning til andre teammedlemmer.
For å skåre 5 må
teamleder ha minst 8
timer direkte kontakt
med brukere per uke
og gi ukentlig
92
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
veiledning til to
teammedlemmer.
CT3 PSYKIATER I TEAMET
Team i størrelsesorden 100 brukere har minst 0,8 årsverk for
psykiater. Psykiater har direkte kontakt med brukerne.
Minimumskvalifikasjonene er:
1) Autorisasjon som lege
2) Spesialist i psykiatri
3) Relevant yrkeserfaring fra arbeid med mennesker som har alvorlig
psykisk lidelse.
For å skåre 5 må et
team med 100 brukere
ha minst 0,8 årsverk til
psykiater som oppfyller
minimumskvalifikasjonene.
CT4 PSYKIATERS ROLLE I BEHANDLINGEN
For å skåre 5 må
psykiater utføre alle 6
behandlingsfunksjoner.
I tillegg til å ivareta psykofarmakologisk behandling har psykiateren
følgende oppgaver i behandlingen:
1) Møter vanligvis hver bruker minst en gang pr mnd. for å vurdere
og behandle symptomer på psykisk lidelse i tillegg til å vurdere
effekten av medisinering og eventuelle bivirkninger
2) Gir kortvarig behandling
3) Gir pasienter informasjon om psykisk lidelse og behandling av
denne i tillegg til å gi informasjon om og veiledning i bruk av
legemidler og sørge for at avgjørelser vedrørende medisiner tas i
samarbeid med brukeren
4) Har oversikt over brukernes somatiske status og - medikamenter
5) Kommuniserer direkte med psykiater på sengepost for å sikre
kontinuitet i behandlingen dersom en bruker blir innlagt
6) Foretar hjemmebesøk eller besøk der pasienten oppholder seg.
CT5 PSYKIATERS ROLLE I TEAMET
Psykiater ivaretar følgende funksjoner i teamet:
1) Har, i samarbeid med teamleder, det overordnede kliniske
ansvaret og oversikt over den behandlingen som teammedlemmene
tilbyr brukerne
2) Gir undervisning/veiledning i virkninger/bivirkninger av psykiske og
somatiske legemidler til teammedlemmer som ikke har helsefaglig
For å skåre 5 må
psykiater dekke alle 6
funksjonene i teamet.
bakgrunn
3) Deltar på de fleste behandlingsmøter
4) Deltar på daglige teammøter proporsjonalt med stillingsprosent i
teamet
5) Samarbeider aktivt med sykepleierne
6) Har bakvakt for teamet utenfor åpningstid og i helger.
CT6 SYKEPLEIERE I TEAMET
Team med 100 brukere har minst 2,85 årsverk for offentlig godkjente
93
For å skåre 5 kreves
minst 2,85 årsverk for
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
sykepleiere eller tilsvarende. Minst én sykepleier må ha minimum 1
års erfaring fra arbeid med voksne med alvorlig psykisk lidelse.
(offentlig godkjent)
sykepleiere i et team
med 100 brukere.
CT7 SYKEPLEIERS ROLLE
For å skåre 5 må
teamsykepleiere utføre
alle 6 funksjoner i
teamet.
Teamsykepleierne har følgende hovedoppgaver (i samarbeid med
psykiater):
1) Ha ansvaret for medisinsystemet og administrere og dokumentere
medikamentell behandling
2) Screene brukere for medisinske problemer/ bivirkninger
3) Koordinere tjenester og kommunisere med annet helsepersonell
4) Gi undervisning og drive helsefremmende og forebyggende tiltak
(f.eks. vurdere risikoatferd og forsøke å fremme atferdsendring)
5) Gi andre teammedlemmer veiledning/opplæring i å vurdere
psykiatriske symptomer og bivirkninger av legemidler
6) Utvikle strategier for å sikre at medisiner i størst mulig grad inntas
som foreskrevet i samarbeid med brukerne (f.eks. hvordan medisiner
håndteres og drøfte ulike situasjoner rundt medikamentell
behandling).
ST SPESIALISTBEMANNING
ST1 RUSFAGLIG SPESIALIST I TEAMET
Teamet har minst 1,0 årsverk for teammedlem definert som rusfaglig
spesialist. Spesialisten har minimum bachelorgrad og oppfyller lokale
kriterier for utdanning til stillingen. Det er ønskelig at russpesialisten
har erfaring med integrert behandling av rus og psykisk lidelse
(dobbeltdiagnose).
For å skåre 5 kreves
minst 1,0 årsverk for
rusfaglig spesialist og
minst 80 % av
brukerkontaktene må
være spesialistaktiviteter (vs
generalistaktiviteter).
ST2 ROLLEN TIL RUSFAGLIG SPESIALIST I BEHANDLINGEN
Rusfaglig spesialist gir integrert, fasespesifikk behandling til brukere
som har ruslidelse eller rusproblemer. Hovedelementene i denne
omfatter:
1) Systematisk og omfattende kartlegging for å vurdere interaksjon
mellom bruk av rusmidler og psykisk lidelse
2) Kartlegge, følge med på og dokumentere hvilken fase av
endringsprosessen brukerne er i og aktuelt behandlingsstadium
3) Være aktivt oppsøkende og bruke motiverende samtaler som
metode
4) Bruke kognitiv atferdsterapi som tilnærming og arbeide med å
forebygge tilbakefall
For å skåre 5 må
rusfaglig spesialist
oppfylle alle 5
funksjoner helt.
94
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
5) Intervensjoner og behandling tilpasses hvilken fase i endringsprosessen bruker befinner seg i.
ST3 ROLLEN TIL RUSFAGLIG SPESIALIST INNAD I TEAMET
Rusfaglig spesialist har en nøkkelrolle i teamet for planlegging av
behandling og tjenester til brukere med ruslidelser. Spesialisten
utfører følgende funksjoner innad i teamet:
1) Demonstrerer og veileder i ulike fremgangsmetoder og former for
intervensjoner iht integrert dobbeltdiagnose behandling (IDDT).
Gjelder også mer ad hoc veiledning i enkelttilfeller der brukere har
behov for slike tjenester
For å skåre 5 må
rusfaglig spesialist
dekke alle 4
funksjonene innad i
teamet.
2) Lærer opp/trener og underviser andre i teamet for å utvikle deres
ferdigheter i kartlegging og behandling av dobbeltdiagnose.
3) Deltar på alle daglige teammøter
4) Deltar på alle behandlingsmøter for brukere med dobbeltdiagnose.
ST4 ARBEIDSSPESIALIST I TEAMET
Teamet har minst 1,0 årsverk for teammedlem definert som
arbeidsspesialist. Spesialisten har minst ett års relevant erfaring med
arbeidstjenester (f.eks. jobbutvikling, jobbcoaching og arbeid med
støtte (supported employment).
Ideelt sett er arbeidsspesialisten del av et større miljø innad i
organisasjonen (f.eks. DPS eller kommunen/bydelen/NAV) som
jobber iht modellen Supported Employment.
For å skåre 5 kreves
minst 1,0 årsverk til
arbeidsspesialist med
minimumskvalifikasjoner og minst
80 % av kontaktene
med brukerne må
inneholde
spesialistrelaterte
aktiviteter.
ST5 ROLLEN TIL ARBEIDSSPESIALIST I ARBEID UTE
For å skåre 5 må
arbeidsspesialisten
dekke alle 6
funksjonene helt.
Spesialisten gir tjenester med utgangspunkt i modellen «Arbeid med
støtte» (Supported Employment).
Hovedoppgavene omfatter:
1) Engasjement
2) Kartlegging av yrkesmuligheter
3) Det å finne jobber
4) Arbeidsutplassering (inkl. omskolering, videreutdannelse)
5) Oppfølging og støtte på arbeidsplass (coaching). Dette inkluderer
også støtte og tilstedeværelse under utdanning.
6) Veiledning i å søke ulike økonomiske ytelser og støtteordninger.
ST6 ARBEIDSSPESIALISTENS ROLLE INNAD I TEAMET
Arbeidsspesialisten har en nøkkelrolle i teamet for planlegging av
behandling og tjenester til brukere som ønsker yrkesdeltakelse eller
som er i arbeid. Spesialisten utfører følgende funksjoner:
1) Demonstrerer og veileder andre teammedlemmer i ulike former for
95
For å skåre 5 må
arbeidsspesialisten
dekke alle 4 funksjoner
i teamet.
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
intervensjoner iht modellen «Arbeid med støtte». Gjelder også mer
ad hoc veiledning i enkelttilfeller der brukere har behov for slike
tjenester.
2) Lærer opp/trener og underviser andre teammedlemmer i å utvikle
og ta i bruk arbeid med støtte som metode eller tilnærming overfor
teamets brukere
3) Deltar på alle daglige teammøter
4) Deltar på alle behandlingsmøter for brukere hvor arbeid er en
målsetting eller et tema.
ST7 BRUKERSPESIALIST I TEAMET
For å skåre 5 kreves
Teamet har minst 1,0 årsverk for teammedlem som oppfyller lokale
krav til godkjenning som brukerspesialist. Hvis det ikke finnes slike
lokale standarder, omfatter minimumskvalifikasjonene følgende:
1) Identifiserer seg selv som en person med alvorlig psykisk lidelse
som er eller har vært i behandling innen psykisk helsevern
2) Er i en rehabiliteringsprosess
3) Har gjennomført opplæring innen mestring av psykisk lidelse og
intervensjoner som styrker bedring og rehabilitering.
minst 1,0 årsverk for
brukerspesialist som
oppfyller minimumskvalifikasjonene og
minst 80 % av
kontakten med brukere
må inneholde
spesialistrelaterte
tjenester.
ST8 BRUKERSPESIALISTENS ROLLE I TEAMET
Brukerspesialisten utfører følgende funksjoner:
1) Coaching og veiledning av brukere for å fremme mestring og
styrke selvtillit (f.eks. forberedelse til det å delta på eller være med å
lede egne behandlingsmøter)
2) Tilbyr formelle og uformelle mestrings- og bedringsstrategier
(recovery) til brukerne, individuelt og/eller grupper.
3) Full deltakelse i alle teamaktiviteter (f.eks. behandlingsplanlegging, skrive notater i journal)
4) Gir uformell opplæring og/eller ad hoc veiledning til andre
teammedlemmer i recovery-strategier (minimum en gang i måneden
i løpet av de siste 6 mnd)
5) Gir formell opplæring/undervisning til andre teammedlemmer i
prinsipper og strategier for mestring og bedring (recovery).
For å skåre 5 må
brukerspesialisten
utfører alle 5
funksjoner i teamet
helt.
CP KJERNEAKTIVITETER
CP1 LOKALBASERTE TJENESTER
Teamet kartlegger brukernes situasjon, og arbeider for å styrke de
ferdigheter som kreves for å kunne bo og leve i lokalsamfunnet.
Dette arbeidet foregår ute i stedet for på kontoret. Teamet har fokus
på å tilby tjenester i lokalmiljøet til brukere som de eksisterende
96
For å skåre 5 kreves
det at minst 75 % av
alle direkte kontakter
med brukere foregår i
lokalmiljøet.
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
tjenestene, av ulike grunner, ikke har klart å nå gjennom kontorbasert behandling.
CP2 Å SKAPE ENGASJEMENT
Teamet bruker mange ulike metoder for å oppsøke brukere som er
vanskelige å engasjere, blant annet:
1) Tilby samarbeid med brukerne rundt praktiske tjenester og tiltak.
Dette kan bidra til å engasjere brukere og til å bygge indre
motivasjon til å motta andre tjenester fra teamet
2) Ved behov; inngrep eller styrende intervensjoner som anses
nødvendige for at brukeren eller andre ikke skal komme til skade.
For å skåre 5 kreves
det at teamet har
kompetanse når det
gjelder strategier for
oppsøkende
virksomhet og oppfyller
alle 3 funksjonene helt.
Når teamet bruker styrende intervensjoner så har det fokus på å
gjenopprette brukerens autonomi/selvbestemmelse så raskt som
mulig/så raskt det er forsvarlig.
3) Teamet vurderer nøye brukernes behov for aktivt oppsøkende
tjenester for å skape engasjement hos den enkelte bruker. I tillegg
vurderer teamet nøye effekten av tiltakene/metodene som brukes og
endrer tilnærming når dette anses som nødvendig.
CP3 TJENESTENES INTENSITET
Teamet avsetter tid etter pasientens behov.
For å skåre 5 kreves et
gjennomsnitt på 2
timer/uke eller mer
med direkte
brukerkontakt.
CP4 KONTAKTHYPPIGHET
Teamet tilpasser antall kontakter etter brukernes behov.
For å skåre 5 kreves et
gjennomsnitt på 3 eller
flere direkte kontakter
med hver bruker per
uke.
CP5 OMFANGET AV KONTAKT MED BRUKERNES SOSIALE
NETTVERK
Teamet har kontakt med og gir veiledning til personer i brukerens
sosiale nettverk (f.eks. familie, venner, utleiere, arbeidsgivere).
Nettverket kan være et eksisterende nettverk fra tidligere og/eller
være et resultat av målbevisst jobbing fra teamets side der det har
vært fokusert på å hjelpe brukerne til å få kontakt med (nytt/-e)
nettverk.
For å skåre 5 kreves
det at teamet har
kontakt med det
sosiale nettverket
minimum en gang i
måneden for minst 90
% av brukerne.
CP6 ANSVAR FOR KRISETJENESTER
For å skåre 5 kreves at
teamet møter alle 4
kriterier helt.
Teamet har døgnkontinuerlig ansvar for å bistå brukerne direkte
dersom psykiske kriser oppstår i tillegg til at det har følgende
oppgaver:
97
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
1)Teamet er tilgjengelig for brukerne 24 timer/7 dager
2) Teamet mottar selv alle henvendelser (dersom henvendelser
utenfor kontortid besvares av tredjepart, er det lav terskel for å
kontakte teamet)
3)Teamet har tilgang til brukernes kriseplaner som inneholder
praktiske intervensjoner basert på brukerens individuelle behov slik
at de kan hjelpe brukerne på en best mulig måte dersom en krise
oppstår
4) Teamet har mulighet og vilje til å stille opp utenfor kontortid,
dersom en krise oppstår.
CP7 FULLT ANSVAR FOR PSYKIATRISKE TJENESTER
Teamet har ansvar for å tilby brukerne psykiatriske tjenester, slik at
brukerne har lite behov for å få slike tjenester fra andre instanser.
Psykiater har det største ansvaret for disse tjenestene men teamets
rolle i administrering og monitorering av medikamentell behandling
teller også med her. Dette er spesielt viktig dersom brukerne får
medikamenter utdelt av andre tjenester (f.eks. i bemannet bolig,
hjemmetjenesten).
CP8 FULLT ANSVAR FOR REHABILITERINGSTJENESTER
Teamet har ansvar for å tilby rehabiliteringstjenester til brukerne slik
at brukerne har lite behov for å få disse tjenestene fra andre
instanser. Rehabiliteringstjenester kan være trening på sosial
kompetanse og kommunikasjon og/eller praktisk ferdighetstrening
(f.eks. gjøre dagligdagse aktiviteter, planlegge/legge til rette for egen
trygghet, bruk av (offentlig) transportmidler, økonomisk forvaltning).
Brukernes individuelle behov for slike tjenester bør kartlegges først
og så følges opp av målrettet ferdighetstrening som ofte består av
demonstrasjon av ulike ferdigheter, rollespill, feedback fra
teammedlem til bruker i tillegg til å øve på slike ferdigheter i
dagliglivet.
For å skåre 5 kreves
det at 90 % eller flere
av brukerne med
behov for psykiatriske
tjenester mottar dem
fra teamet.
For å skåre 5 kreves
det at 90 % eller flere
av brukerne med
behov for
rehabiliteringstjenester
mottar dem fra teamet.
EP KUNNSKAPSBASERTE AKTIVITETER
EP1 FULLT ANSVAR FOR DOBBELTDIAGNOSEBEHANDLING
Teamet har ansvar for å tilby brukerne dobbeltdiagnosebehandling
slik at brukerne har lite behov for å få slike tjenester fra andre
instanser. Kjernetjenester inkluderer systematisk og integrert
kartlegging og intervensjoner skreddersydd ut fra hvilken fase i
endringsprosessen brukerne er i (for eksempel oppsøkende,
motiverende intervju for brukere som er i tidlig endringsfase og
kognitiv behandling og arbeid med å forebygge tilbakefall for de som
98
For å få skåre 5 må 90
% eller flere av
brukerne med behov
for behandling av
dobbeldiagnose motta
den fra teamet.
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
er i sein endringsfase).
EP2 FULLT ANSVAR FOR ARBEIDSTJENESTER
Teamet har ansvar for å tilby brukerne arbeidstjenester, slik at det er
lite behov for å få slike tjenester fra andre instanser. Hovedoppgaver
er bl.a. å skape engasjement, kartlegge yrkesmuligheter, finne
jobber, arbeidsutplassering (inkluderer utdanning), oppfølging og
støtte på arbeidsplass (inkluderer støtte under utdanning).
EP3 FULLT ANSVAR FOR Å STYRKE BRUKERNES EVNE TIL Å
UTVIKLE OG IVARETA EGENOMSORG OG ØKE DERES
MESTRING
Teamet har ansvar for å tilby brukerne mestringsrelaterte tjenester
eller recoverytjenester, slik at det er lite behov for å få slike tjenester
fra andre instanser. Dette innebærer en formalisert og/eller
manualbasert tilnærming for å utvikle brukernes evner til mestring og
recovery. Eksempler på slike tjenester er ”Et selvstendig liv” og «På
vei til et bedre liv».
EP4 MODELL FOR INTEGRERT BEHANDLING AV
DOBBELTDIAGNOSE (IDDT):
Hele teamet jobber iht en fasespesifikk og ikke-konfronterende
behandlingsmodell.
Hele teamet:
1) Observerer og vurderer hvordan rus- og psykisk lidelse
interagerer
2) Forventer ikke totalavhold, støtter forsøk på skadereduksjon
3) Forstår og benytter stadiene i endringsprosessen i behandlingen
4) Er dyktige på å bruke motiverende intervju
5) Benytter prinsipper for kognitiv atferdsterapi.
EP5 ARBEID MED STØTTE (Supported Employment model, SE)
Hele teamet:
1) Benytter denne modellen og holder oppe visjonen om at
tilknytning til det ordinære arbeidsmarkedet skal være et mål for alle
brukerne
2) Brukers uttalte ønske om arbeid er det eneste som kvalifiserer for
arbeid med støtte
3) Kartlegging i arbeidssituasjonen er mer relevant enn omfattende
kartlegging forut for arbeid
4) Arbeidsplassering skreddersys den enkelte brukers behov og
preferanser
5) Aktiv støtte og jobbcoaching utføres når bruker ønsker og ser at
99
For å skåre 5 må 90 %
eller flere av brukerne
med behov for
arbeidstjenester motta
slike tjenester fra
teamet.
For å skåre 5 må 90 %
eller flere av brukerne
med behov for
manualbaserte/formelle
tjenester for å ivareta
egenomsorg og
mestring motta slike
tjenester fra teamet.
For å skåre 5 må
teamet basere seg helt
på IDDT-behandlingsprinsipper og oppfylle
alle 5 kriteriene helt.
For å få skåre 5 må
teamet bygge
fullstendig på SEmodellen og oppfylle
alle 5 kriteriene helt.
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
det er behov for det.
EP6 ENGASJERE OG VEILEDE BRUKERNES SOSIALE
NETTVERK
Hele teamet samarbeider med brukernes sosiale nettverk. Som et
ledd i den aktive involveringen av nettverket gir teamet:
1) Informasjon om brukernes sykdom til nære og kjære pårørende
2) Undervisning i strategier for problemløsing ifm vanskeligheter som
følge av sykdommen
3) Gir opplysninger og tips som gjør at brukers nettverk kan komme i
kontakt med støttegrupper.
For å få skåre 5 må
teamet samarbeide
med brukernes sosiale
nettverk og engasjere
dem ved å bruke alle 3
strategiene.
EP7 KUNNSKAPSBASERT PSYKOTERAPI
For å oppnå skåre 5
kreves det at teamet
oppfyller kriteriene helt
og at minst 40 % av
brukerne har mottatt
psykoterapeutisk
behandling i løpet av
de siste 12 måneder.
1) Teamet gir psykoterapi som individuell- og/ eller
gruppebehandling iht brukers mål og individuelle behandlingsplan
2) Teamet bruker kunnskapsbaserte metoder for mestring av
spesifikke symptomer og atferdsregulering
3) Teamet gir kunnskapsbasert psykoterapi til en tilstrekkelig stor
andel av de brukerne som er i behov av det. Ideelt sett blir
psykoterapi gitt av en kvalifisert terapeut.
EP8 MODELL FOR BOLIGSTØTTE
Teamet jobber etter en modell for boligstøtte som innebærer:
1) å hjelpe brukere med å finne bolig der brukeren selv ønsker å bo,
dvs., valg som også innebærer en bolig i et vanlig nabolag (ikke bare
i områder preget av boliger for personer med spesielle behov)
2) å vise respekt for brukerens privatliv i boligen
3) å hjelpe brukerne å finne økonomisk rimelige, trygge og
permanente boliger
4) å sikre leierettigheter over tid, uavhengig av oppfølging og
behandling i ACT-teamet eller annen behandling.
For å oppnå skåre 5
må alle 4 punktene
være helt oppfylt.
PP INDIVIDUELT TILPASSET BEHANDLINGSPLANER
PP1 BRUKERS MULIGHETER TAS HENSYN TIL I
BEHANDLINGSPLANEN
1)Teamet har fokus på brukernes styrker og ressurser
2) Brukernes styrker og ressurser tas hensyn til i utviklingen av
behandlingsplanen.
100
For å oppnå skåre 5
må teamet systematisk
kartlegge brukernes
styrker og ressurser og
i minst 65 % av
behandlingsplanene
kommer det tydelig
fram at brukernes
styrker og ressurser er
tatt hensyn til når det
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
gjelder planlegging og
oppfølging av
behandling.
PP2 INDIVIDBASERT PLANLEGGING
Teamet utarbeider individbasert behandlingsplan i samsvar med
ACT-modellen. Det innebærer at teamet:
1) Utvikler utkast til behandlingsplan basert på innledende utredning
og samtale med brukeren (i forkant av behandlingsmøtet)
2) Holder regelmessige behandlingsmøter
3) Sørger for at nøkkelpersonell, brukeren og andre han/hun ønsker
For å oppnå skåre 5
kreves det at teamet
oppfyller alle 5
punktene i individbasert
behandlingsplanlegging
helt.
(f.eks. familie) deltar, og at antallet deltakere er tilpasset brukerens
ønsker
4) Sørger for at brukerens mål og ønsker styrer møtet
5) Gir brukeren veiledning og støtte til å fremme egne interesser og
behov og kompetanse i å lede møtet.
PP3 INTERVENSJONER RETTET MOT ULIKE MÅL
Teamet gjennomfører systematiske og spesifikke intervensjoner
rettet mot ulike livsområder (f.eks. fysisk helse, arbeid/ utdanning,
boligsituasjon osv.) i tillegg til medisinering, symptombehandling,
innleggelse osv.
1) Teamet spesifiserer de ulike intervensjonene i
behandlingsplanene og disse tiltakene retter seg mot flere ulike
livsområder
2) De planlagte intervensjonene utføres i praksis og resulterer i et
bredt spekter av tjenester som er tilpasset brukerens individuelle
behov.
For å oppnå skåre 5
kreves det at teamet
spesifiserer
intervensjoner som er
rettet mot et bredt
spekter av livsmål i den
individbaserte
behandlingsplanen og
disse intervensjonene
gjennomføres og
resulterer i et bredt
spekter av tjenester for
et bredt spekter av
livsområder. (Både pkt.
1 og 2 dekkes helt.)
PP4 BRUKERNES SELVBESTEMMELSE OG UAVHENGIGHET
ACT-teamet fremmer brukernes uavhengighet og selvbestemmelse
For å oppnå 5 kreves
det at teamet er en
ved å:
1) Hjelpe brukerne til å utvikle større bevissthet om meningsfulle og
mulige valg
2) Om mulig respektere daglige valg
3) Undervise brukerne i de ferdighetene de trenger for å fungere
selvstendig. Teamet anerkjenner brukernes varierende behov og
funksjonsnivå. Grad av tilsyn og pleie samsvarer både med brukers
behov, og brukers mål og ønske om å styrke og utvikle
sterk forkjemper for
brukerens
selvbestemmelse og
uavhengighet. Alle 3
praksiser benyttes av
hele personalet overfor
alle brukerne.
101
Evaluering av ACT-team. Midtveisrapport 1. november 2012
selvbestemmelse.
102