Transcript Velkommen!

Velkommen!
Båtførerprøven
●
Obligatorisk for fører av båter
–
–
over 8 m
med mer enn 25 hk
●
●
Unntak: født før 1.1.1980
Under 16:
–
–
Mindre enn 10 hk
Mindre enn 10 knop
Båtførerprøven
●
●
●
●
Digital test
Kan ta prøven fra fylte 14 år
Kan få båtførerbevis fra fylte 16 år
50 spørsmål. >80% riktig for å bestå
– Strengere for:
●
Sjømerker og kartsymboler
●
Sjøveisreglene: Vikepliktsregler
●
Lanterneføring
Begynn forsiktig med en båt du behersker, i farvann du føler deg komfortabel i
Kurset
●
●
●
Gjennomgang av sentrale deler av pensum
Gjennomgang, diskusjon og praktiske
oppgaver
Inndeling etter pensum:
–
Sjømannskap (dag 1)
–
Navigasjon og kartlesing (dag 2 og 3)
–
Lover og regler (dag 4)
–
Oppsummering og eksamen (dag 4)
Sjømannskap
●
●
●
Ansvar
Båten skal følge reglene
Båtfører er ansvarlig
Eier er også ansvarlig!
–
–
–
Sjødyktig, godkjent båt i godkjent farvann
Nok mannskap og nødvendig utstyr
Regler for sikker seilas skal følges!
Sjømannskap
●
●
Sjøklart skip
«Langemann, gjør skuta klar!»
Sjøloven § 131: «... Skipsfører skal påse at
lasten blir behørig stuet, at skipet ikke
overlastes, at dets stabilitet er betryggende
og at lukene blir forsvarlig lukket og skalket»
Dette gjelder også fritidsfartøy!
Båthold: registrering
• Frivillig registrering i
småbåtregisteret
• Redningsselskapet
administrerer registeret
• Skipsregisteret er for båter på
over 15 meter (obligatorisk)
– Evt fritidsfartøy > 7m.
• Forsikringsselskaper krever
som regel registrering
Forsikring
 Ikke påbudt i
Norge
• Anbefalt som et minimum:
ansvarsforsikring
• Bedre: Brann- og tyveriforsikring
• Best: Kaskoforsikret
 Prisen:
•
•
•
•
•
•
•
Billig båt, billig forsikring
Rask båt; dyrere å forsikre
Stor båt; dyrere å forsikre
Bevoktet marina: rimeligere forsikring
Kompetent eier: rimeligere forsikring
Utleie av båten: dyrere å forsikre
Alarm ombord: rimeligere forsikring
Sjøvettreglene
1. Tenk sikkerhet. Kunnskap og planlegging reduserer risikoen og
øker trivselen.
2. Ta med nødvendig utstyr. Utstyret må holdes i orden og være lett
tilgjengelig.
3. Respekter vær og farvann. Båten må bare benyttes under egnete
forhold.
4. Følg Sjøveisreglene. Bestemmelsene om vikeplikt, hastighet og
lanterneføring må overholdes.
5. Bruk redningsvest eller flyteplagg. Det er påbudt med flyteutstyr
til alle om bord.
6. Vær utvilt og edru. Promillegrensen er 0,8 når du fører fritidsbåt.
7. Vis hensyn. Sikkerhet, miljø og trivsel er et felles ansvar.
Vær forberedt på at det kan skje en ulykke. Tenk gjennom hvordan
du bør forholde deg: behold roen, bli ved båten og
tilkall hjelp.
Fart og bremser
●
«It's not the fart that kills, it's the smell!»
Bevegelsesenergien økes i andre potens.
–
–
●
Dobler du farta, firedobler du energien.
(Firedobler du energien, firedobler du skaden.)
En båt har dårlige bremser
–
Og de er enda dårligere i stor fart!
●
●
«piske luft»
Planende båt
Utstyr og sikkerhet
Hva er nok og riktig utstyr?
Alt er relativt...
●
Flyteutstyr
●
●
●
●
●
–
Redningsvest (krav 100 N (ca 10 kg oppdrift))
Flytevest (Krav 50 N)
Oppblåsbar vest (Krav 150 N)
Flyteplagg (Krav 50 N
Seilervester (seilerfester!)
Krav: CE merket og passe – til alle ombord!
Utstyr du må ha med
•
Påbudt å ha
med: godkjent
flyteplagg til alle
•
om bord
For å holde
båten flytende:
•
Et godt
lensesystem, noe
å tette hull med,
ekstra
slange-klemmer, •
koniske treplugger
•
For å unngå grunnstøting:
– Båtførerprøven / kunnskap
– Et sjøkart
– Et anker i tilfelle båten
driver
For å unngå brann:
– Sunn fornuft
– Brannslukningsapparat /
teppe
For å finne frem:
– Kart
– Kompass
– GPS?
For å være synlig om
natten:
– Lanterner / lommelykt / lykt
– Batterier til belysning
For å kunne få assistanse:
– VHF-radio
– Mobiltelefon + nødvendige
nummer
– Fakler og nødbluss
Smart å ha med seg
 Vær praktisk,
og ta med deg
mer utstyr enn
du egentlig
trenger
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Båtshake
Regntøy
Varme klær!
Solbriller
Kikkert
Førstehjelpsskrin
Signalhorn
Ekstra drivstoff?
Verktøy
Mye tau
Hvilket verktøy vil du ha ombord?
• Noe å skru med
• Noen reservedeler
– Til motoren
– Til strøm og lanterner
– Til reparasjoner
• Tetningsmateriell
• Annet?
Tips om bekledning
• Husk at det alltid er
kjøligere på sjøen
enn inne på land.
• Blir du kald, er det
fort å bli «apatisk»
• Husk å kle deg for
følgende:
–
–
–
–
–
Regnvær
Vind
Kulde
Falle i sjøen
Lyse såler i fine båter
Statistikk
●
●
●
●
●
I 2009 omkom 31 personer i fritidsbåtulykker i Norge. Bruk av flytevest kunne
trolig reddet flere av disse.
Av de omkomne i 2009 var 28 menn, 1 kvinne og 2 barn. 25 av mennene var
over 40 år.
Fall over bord og kantring ved bruk av små åpne båter (12 av hver) var den
hyppigste årsaken til at personer havnet i sjøen og druknet.
Mange av disse ville trolig ha overlevd om de hadde bruk
flytevest.
Et positivt trekk ved statistikken for 2009 var at kun 1 person av 9 som ble
undersøkt var alkoholpåvirket. De siste 10 årene har
alkoholpåvirkete omkomne utgjort omtrent halvparten av de
undersøkte. Dette kan tyde på at holdningene er iferd med å
endre seg.
Promillegrensen til sjøs for fritidsfartøy mindre enn 15 m er 0,8.
Ulykker
Forskjellige båttyper
 Båten skal kun
brukes i den type
farvann den er
konstruert for.
 Ikke ta med flere
personer og mer
last enn båten er
beregnet for
Noe terminologi










Baug
Akter
Styrbord
Babord
Cockpit
Fribord
Dypgående
Dekk
Dekkshus
Hekk
Båttyper
Deplasementskro
g
(fortrengerskrog)
–
–
–
–
–
Sjøsterk
Begrenset fart
Snekke
«Fæskebåt»
Seilbåt
Båttyper
Planende skrog
–
–
–
–
–
–
«Ubegrenset»
fart
Daycruiser
Speedboat
Obs! Lasting!
Obs! Sving!
Lite bølger i
plan
Båttyper
Halvplanende
skrog
–
God fart
●
–
–
–
Men begrenset
Cabincruiser
Hekkbølge
Sjøsterk + god
fart
CE kategorier

A
•
Havgående fartøy
– Konstruert for å ferdes over alt
– Fartøyet er selvforsynt
B
•
Fartøy til bruk utenfor kysten
– Konstruert til bruk utenfor kysten
– For bølger mindre enn 4 m og for
vindstyrke opp til 8 på Beauforts
skala.
C
•
Fartøy til bruk langs kysten
– Til bruk nær kysten og i mindre
farvann
– For bølger mindre enn 2 m og vind
svakere enn 6 på Beauforts skala.
•
Fartøy for beskyttet farvann
– Kun til bruk i lukkede vann og
elver/kanaler
– Bølger maks 0,5 m, vindstyrke
maks 4.
D
CE - merking
 CE-merke
• I 1998 ble det innført påbud om at alle nye eller
importerte båter med utstyr skulle CE merkes.
Merkingen dokumenterer at båten og/eller utstyret
er godkjent for sitt bruk, men sikrer også
handelspolitiske interesser.
• CE-merket har disse opplysningene:
–
–
–
–
–
Produsentens navn
CE symbolet ( bokstavene CE)
Fartøyets kategori
Grense for max last
Max antall passasjerer
Stabilitet
•
For å sikre god stabilitet, bør lasten
plasseres lavt og nær midten av båten.
Stabilitet
Et spørsmål om oppdrift og tyngdepunkt
Båten krenger
Oppdrift og tyngdekraft virker på hver sin side
Sideveis forskyvning gir rettende moment
Båten krenger enda mer
Kreftene lenger fra hverandre sideveis
Rettende moment øker
Jo mer båten krenger, jo større blir
rettende moment...
Stabilitet
...inntil båten tar inn vann.
Nå gir kun selve skroget oppdrift.
Med fritt vann i båten blir stabiliteten
dramatisk dårligere.
Flyteelementer i skroget gir mer
oppdrift, men fritt vann gjør likevel
båten ustabil.
Motoren
 Alle motorer
trenger:
 Vedlikehold:
•
•
•
•
•
•
•
•
Startmekanisme
Stopp (Dømannsknapp)
Avkjøling
Smøring/ olje
Rent drivstoff
Luft
Vedlikehold
En girkasse som også
trenger olje og vedlikehold
•
•
•
•
Kontroller oljenivået
Bytte motorolje (4-takt)
Sjekk drivstoffilteret
Sjekk at reim for lading og
vannpumpe ikke er slitt
eller for slakk
Sink anode!
Kjøleveske
•
•
Riggen
En seilbåt uten rigg er en dårlig seilbåt...
Kontroller
● Vaiere (rod)
● Terminaler
● Strekkfisker
● Salingshorn
● OBS! Mastetoppen!
Elektrisitet om bord
 Batteri og
diverse
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
12 volt mest vanlig
Bra å ha flere batterier / banker
Skal ikke utlades < 10,5 V
Bør vedlikeholdslades
Evt. etterfylling av batterivann
Hvordan koble laderen?
Hvor lenge skal man lade?
Koblingspunkter og korrosjon
Sikringer
Knallgass
Vedlikehold
• Skrog og overflater over vann
• Skroget under vann
–
–
–
–
•
•
•
•
•
•
•
Primer, bunnstoff
Propell
Ror
For å motvirke korrosjon: Sink-anode
Dekk
Tauverk
Anker og kjetting
Puter og interiør
Treverk / finish
Opplag: land/vann
Vinterkonservering
Manøvrering
Erfaring, erfaring, erfaring
– Båten gjør nesten det du forventer...
Noen ekstra variabler
•
•
•
•
•
•
Propellstrøm (fast eller sving) og ror
Vind og strøm
Bakking
Skrogform
Propellretning
Trykkforhold rundt skroget
Å legge til
 Forbered deg!
•
•
•
 Tenk igjennom
•
båtens oppførsel •
 Avpass farten!
•
•
•
•
Hvilken side legger du til med?
Gjør klar fendere og minst to tau
Fordel oppgavene
Hvordan vil båten drive?
Trekker propellen til siden?
Senk farten, legg over, sving,
BAKK!
La motoren stoppe båten
Fest båten raskt med to tau,
eller
prøv ”Ferge-trickset” med
spring fra baugen, motor i
forover, roret hardt over (ut fra
brygga). Båten ligger stabilt
mens du fortøyer ferdig.
Å legge til i vind og strøm
• Du har best kontroll på
 Mot- og medvind
båten hvis du kan
styre båten opp imot
vinden når du legger
til.
 Sidevind:
• La vinden skyve båten
inntil hvis
 Strøm i vannet:
pålandsvind.
• Lettest å styre båten i
motstrøm. Gjør evt. et
forsiktig forsøk
Forlate kai
smertefritt
 Før du slipper
fortøyningene:
•
 Legge fra kai ved •
pålandsvind
•
Hvordan vil båten drive når
fortøyningstauet kastes?
Skyv godt i fra, eller:
Bruk et spring for å kjøre
hekk eller baug utover.
Fortøyning og knuter
• Trosser
• Spring
• Knuter:
– Pålestikk
– Flaggstikk
– Båtmannsknop
– Dobbelt halvstikk
– Åttetallsknop
Oppankring
 Ta den tiden du
trenger. Ingen
grunn til stress.
• Invester i et godt anker
eller to! Finnes
forskjellige typer.
 Ikke tenkt som
underholdning…
• Dårlig forberedt
oppankring blir god
underholdning for
andre…
 Sjekk ankeret ofte! •
Som skipper bør du
stadig sjekke at ankeret
holder. Vurdèr gjerne å
be noen sitte ankervakt.




Finn et egnet sted å ankre
opp
Friarealer
Innenskjærs
Ikke for dypt
Ikke for grunt
Ankertyper
Stokkanker
Ploganker (CQR)
Bruce
Danforth
Dregg
To forskjellige er lurt...
Oppankring: - en utfordring
Best i le av land
Riktig dybde
Husk vannstanden
Prøv først å gå inntil
Når slipper du
ankeret?
 Forsiktig med tau i
propellen
 Stopp båten ved å
dra i ankertauet
 Dra hardt i tauet for
å sjekke om ankeret
sitter godt nok





Ligge på svai
 Vindretningen
kan skifte
 Heng evt. ut
fendere
 Beregn hvor
båten vil drive
hvis vinden dreier
 La båten nykke i
tauet for å sjekke
festet
Hvordan kjøre i store bølger
 Ha respekt for
•
bølgene: de kan •
ødelegge båten og
vippe mannskapet •
over bord
Ikke for fort i store bølger
Ta gjerne bølgene på skrå, men:
Liten båt mot store fergebølger:
Slakk av på farten, styr opp mot
bølgene, deretter tilbake på kurs
• Hvordan takle enorme bølger ute
på havet?
NAVIGASJON
Jordens gradenett
 Breddegrader
•
•
Grader nord eller sør
Fra 0° rundt ekvator til 90°
på nord- og sydpolen
 Lengdegrader
•
Grader øst og vest for
Greenwich i England
(nullmeridianen)
Fra 0° ved Greenwich til
180° øst eller vest
•
 Minutter:
•
•
•
1 grad er delt inn i 60
”minutter”. 1 minutt er
1/60 grad, eller 1852
meter.
1 minutt = 1 nautisk mil
5 minutter = 5 nm
(nordover eller sørover)
Posisjon og avstand
 Hva er Oslo’s
posisjon I grader?
• N 60°
• Ø 10°
 Hvor mange nm er
vi fra ekvator?
• 60° x 60’ = 3600 nm
 Hva er den eksakte
posisjonen til
Hollenderbåen?
• N 59° 9,6’
• Ø 10° 37,6’
 Hva finner du ved
denne posisjonen:
N 59° 12,7’
Ø 10° 29,7’
• Hvaløy
Oppgaver om
posisjoner
 N 59° 15,45’ E 10° 29,98’
 Hva finner du på
disse
posisjonene?
 Hva er
posisjonen til:
 Hva er
avstanden med
båt mellom:
 N 59° 15,22’ E 10° 42,2’
 Vallø kirke
 Fulehuk
 Torgersøy fyr og Veslekalv fyr?
Sjøkartet
(ikke ”Draft”)
Hvordan ser farvannet
ut?
Viser kartet nødvendige detaljer?
 Målestokk:
- Hvor stort
område kartet
dekker
Om kartets målestokk
• Seiling i trangt farvann: 1:25 000
• Seiling langs og nære kysten 1:50
000
• Seiling langs men unna kysten: 1:125
000
• Seiling over Skagerrak 1:250 000?
• Ta med oversiktskart for å kunne
planlegge seilasen
• Hvis plass i båten: heller store
kartblad enn små (Båtsportkart 1:50
En nærmere kikk på…




Dybder
Dybdekurver
Grunner
Bunnforhold
Vær oppmerksom
på…
 Skvalpeskjær
 Små steiner
 Grunt farvann
 Steder kartet
ikke er
nøyaktig
Symboler for detaljer under vann
Grunne
Tørrfall
Skjær
Anbefalt lei
Overettliner
Vrak
Ankerplass
Undervannskabel
Rørledning
Luftspenn
I kartet
Symboler i Båtsportkart
I kartet
Sjømerker på skjær og grunner
Svart stake
Stake med
finger
Varde
Svarte & rød =
Midtgrunnemerke
Kardinalmerker
• Nordmerke: plassert nord for
 Angir hvilken
en grunne og skal passeres på
side av en
nordsiden
grunne som er
avmerket, og • Sørmerke: plassert sør for en
grunne og skal passeres på
dermed også
sørsiden
hvilken side vi
skal passere
• Østmerke: plassert øst for en
grunne og skal passeres på
denne på.
østsiden
•
Vestmerke: plassert vest for
en grunne og skal passeres på
vestlig side
Lateralmerker
 Plassert i
forhold til
leias
hovedretning
 Rød til babord
og grønn til
styrbord når
du følger leias
hovedretning
Lateralmerker
 Er plassert i
ytterkant av leia,
dvs. av anbefalt
led.
I kartet
Gule merker
 Markerer
områder man
skal holde seg
utenfor
 Hvis badeplass:
max 5 knop
mindre enn
50m fra
Senterleimerker
 Markerer
trafikkseparasjon
 Ikke opphold deg
unødig i et
trafikkseperasjon
område
 Dersom du må
krysse, kryss på
tvers
Senterledsmerke og trafikkseparasjon
Oppgave: hvilken rute velger du?
 Finn et trygt
løp mellom
disse stakene
Fyr og lykter
Fyr og lykter
 Kan være
vanskelige å
se på dagtid.
kartet
Symboler for lykter og fyr
Hvordan skille fyrene fra hverandre?
 Forskjellige
farger
 Forskjellige
sektorer
 Forskjellige blink
Sektorer
Fyrenes lyskarakteristikk
•
•
•
•
•
•
Fl R (Blink, Rød)
Fl(2) W 6s (To blink, hvit, hvert 6. sekund.)
Oc G 4s (Formørkelse, grønn, hvert 4. sek.)
Oc(2) W 8s (To formørkelser, hvite, hvert. 8 sek.)
Iso W 4s (Isofase, hvit, hvert 4. sek.)
Q(4) R 7s (Hurtig (quick) blink, rødt, hvert 7
sek.)
• VQ (Very Quick, altså veldig hurtige blink)
Avstand og fart

1 nm/ time = 1
knop

5 knop = 5 nm/
time
•
•
•
•
•
•
•
1 bredde-”minutt” i (nord / sør) = 1 nautisk mil
Fart x tid = avstand
10 knop i 3 timer = 30 nautiske mil
Avstand : Tid = Fart
10 nm : 2 timer = 5 knop
Avstand : Fart = Tid
15 nm : 7,5 knop = 2 timer
Oppgaver
 Hvor lang tid
bruker du på:
1.
2.
25 nautiske mil med 10 knop?
17 nautiske mil med 12 knop?
 Hvor langt
3.
kommer du med: 4.
15 knop i 3 timer?
12 knop i 45 minutter?
 Hvor stor fart må 5.
du ha for å kjøre: 6.
7 nm på 1 time?
6 nm på 15 minutter?
Å finne kursen
Terminologi
Vi bruker følgende terminologi når vi
ser på kurser:
•
•
Vi oppgir kursen i antall grader med 0 rett nord.
Vi går i POSITIV retning mot Øst.
Når det angis negativ kurs eller kursendring
betyr det endring mot Vest.
Når vi angir Misvisning og Deviasjon (se
senere) gir vi dette i
• grader/minutter W (vest) eller som et negativt
tall
• grader/minutter E (øst) eller som et positivt tall
Rettvisende kurs
•
Et bestemt antall grader av 360 mulige, med
utgangspunkt i kursen rett nord, som har kurs
000°. Rettvisende kurs = ”geografisk kurs”
•
Kjører vi rett nord, så er kursen 000°
•
Kjører vi rett sør, så er kursen 180°
•
Seiler vi rett østover, så er kursen…?
•
Seiler vi rett vestover, så er kursen…?
Finne rettvisende kurs
•
Hva er kursen fra Torgersøy til Veslekalv?
•
Hva er kursen i motsatt retning?
•
Hva er kursen fra Veslekalv til Flateguri?
– Hva må du være obs på?
•
Hva er kursen fra grønn stake ved Flateguri til Garnholmen fyr?
– Hvilke elementer må du passe deg for mellom disse to
punktene?
•
Hva er kursen fra Garnholmen fyr til båke øst for Søndre
Missingen?
– Hva kan du styre etter på vei inn i sundet sør for s Missingen?
Rettvisende kurs og magnetisk kurs
 Rettvisende kurs
 Magnetisk kurs
 (misvisning)
•
Rettvisende kurs korresponderer med kursen i
kartet, med utgangspunkt i geografisk nord.
•
Ytre Kompassrose er orientert etter geogr. Nord
•
Magnetisk kurs refererer til magnetisk nord, som
ligger et stykke unna geografisk nord. Uten annen
påvirkning vil kompassets ”nål” peke mot
magnetisk kurs 000°
•
Indre Kompassrose i kartet et orientert etter
magnetisk kurs.
•
Magnetisk Nord flytter seg med jevn fart
Finne Misvisning
Rettvisende Nord,
•
merket med stjerne
 Misvisning i år 2000
er 2,5 º W (vest)
 Endring i misvisning •
er 9´ (minutter) E
(øst/east)
•
 Magnetisk kurs er i
dette bildet dreiet er
2,5 º W i forhold til
rettvisende kurs.
 I 2010 er beregner •
vi misvisningen:
Endring er (9´ E) x
(10år)=90 ´ E, som
•
er 1 º og 30 ´ (1,5
ºE)
Misvisning i 2010 er
da: 2,5 º W + 1,5
ºE= 1 º W

Rettvisende kurs korresponderer med kursen i
kartet, med utgangspunkt i geografisk nord.
Ytre Kompassrose er orientert etter geogr. Nord
Magnetisk kurs refererer til magnetisk nord, som
ligger et stykke unna geografisk nord. Uten annen
påvirkning vil kompassets ”nål” peke mot
magnetisk kurs 000°
Indre Kompassrose i kartet et orientert etter
magnetisk kurs.
Magnetisk Nord flytter seg med jevn fart
Misvisning
 Ingen misvisning
- 5° misvisning
Retning, kurs og kompass
 Rettvisende kurs •
Rettvisende kurs angis i antall grader fra en linje
som går rett nord, som har kurs 000°.
 Magnetisk kurs
•
Magnetisk kurs refererer til magnetisk nord, som
ligger et stykke unna geografisk nord. Uten annen
påvirkning vil kompassets ”nål” peke mot
magnetisk kurs 000°
 Kompasskurs
•
Kompasskursen er den kursen som vises på
kompasset når man styrer i en bestemt retning.
Kompasskursen kan variere fra rettvisende kurs
OG fra magnetisk kurs på grunn av forstyrrende
magnetisme om bord. Fenomenet heter Deviasjon.
Misvisning og ”Deviasjon”
Misvisning
Hva blir kompasskursen?
- 5°
Kompassfeil - 5°
Båten skal holde rettvisende kurs 040°
 Misvisning 000°
 Deviasjon - 005°
 Rettvisende kurs: 040°
 Magnetisk kurs: 040°
 Kompasskurs:
045°
Beregning
 Rettvisende kurs
40
 - Misvisning –(0)
0
 Magnetisk kurs
40
 - Deviasjon –(-5)
5
 Kompass kurs
45
 ===================
===
Misvisning og deviasjon
 Misvisning:
 Deviasjon:
- 5°
+ 2°
 Rettvisende kurs: 040°
 Magnetisk kurs: 045°
 Kompasskurs = ???°
Beregning
 Rettvisende kurs
40
 - Misvisning –(-5)
5
 Magnetisk kurs
45
 - Deviasjon –(+2)
-2
 Kompass kurs
43
 ===================
===
Båten skal kjøre med RK 090°





Misvisning:
- 005°
Deviasjon:
+ 010°
Rettvisende kurs: 090°
Magnetisk kurs: ???°
Kompasskurs:
???°
Beregning
 Rettvisende kurs





90
- Misvisning –(-5)
5
Magnetisk kurs
95
- Deviasjon –(+10)
-10
Kompass kurs
85
===================
===
RK 090° uten misvisning
 Deviasjon: + 010°
 Rettvisende kurs ?
 Magnetisk kurs ?
 Kompasskurs ?
Deviasjonstabell
 Lag en tabell for
din båt.
 La den være lett
tilgjengelig ved
kartbordet
 Bruk den! Særlig
over lengre
distanser.
Oppgaver
Basert på
deviasjonstabell
vist tidligere
1. Du kjører båt rett sørover, ut Hervikfjorden. Året
er 2003. Du tar en kompasspeiling på Følgje fyr
på 195°. Hva er rettvisende kurs?
2. Samtidig tar du en kompasspeiling på Sveinane
fyr på 085º. Hva er rettvisende kurs til Sveinane.
3. Finn din posisjon i kartet og sett kurs mot
Lyrgrunnen. Hva er den rettvisende kursen?
4. Hva er kompasskursen?
5. Halvveis mot Lyrgrunnen begynner det å blåse
en sydvestlig frisk bris. Du antar at avdriften er
10º. Hva blir da kompasskursen? Hva blir kuren
som vises på GPS-en?
Krysspeiling
For å finne vår nøyaktige posisjon i farvannet.
1. Finn kursen mot et punkt og tegn den inn i kartet
2. Finn så kursen mot et annet punkt, et som ligger på
tvers av det forrige. Tegn denne inn i kartet
3. Vi befinner oss der hvor linjene krysser hverandre
Instrumenter
Loggen
Ditt
”speedometer”
•
•
•
•
•
•
Viser fart i knop gjennom vannet
Viser hvor langt du har seilt (trip-teller)
Spinner under båten
Kan trenge kalibrering for å vise korrekt fart
Må ofte rengjøres for sjøgress og skjell (groe)
Må ikke overmales med for mye bunnstoff
Ekkoloddet
•
•
•
•
•
Viser kun dybden RETT UNDER båten
Betryggende å kunne følge med på
Sjekk om det viser dybde fra vannlinje,
eller antall meter vann mellom båt og
bunn
Kan brukes i fm. navigasjon
Kan brukes ved strandhugg
Instrumenter: GPS
 Står for
•
 Begrensninger:
•
Global Positioning System
GPS’en er avhengig av
–
–
–
–
 Hvordan den
virker:
•
•
•
Strøm
At den virker
At den mottar nok signaler
USA’s satellitt-system
Mottar signaler fra minst 3 satellitter
Lager koordinater fra disse signalene som
vises i grader eller som et punkt på et
elektronisk kart.
Oppgir altså posisjon, kurs og fart
GPS Kart-datum
 Viktig!
Kontroller at GPS
og kart har
samme Datum
•
•
Vanlig kart-datum: European Datum / WGS 84
( World Geodetic System of 1984)
Små justeringer kan være nødvendig; info om
dette finnes i kartet
Å føre bestikk
Notèr med jevne mellomrom i kartet:
• Hvor du befinner deg (din posisjon)
• Tidspunkt for beregnet posisjon
• Kursen du holder og farten du har, slik at du
har et referansepunkt å gå tilbake til neste
gang du skal orientere deg
Avdrift
• Husk at båten vil drive litt av sideveis
hvis du har vinden inn fra siden
• Beregn noen graders avdrift på kryss og
slør når du staker ut kursen
• Strømninger i vannet kan også gi avdrift
Nattseiling
Nattseiling
er spennende og artig hvis du er kjent med:
• Hvordan staker og fyr lyser om natten
• Hvordan du seiler i forhold til disse
• Andre båters lanterneføring
Kikke på kartet
Legg inn kart
• Snakke om lyskarakteristikk OG
sektorer
 Planlegg en
idiotsikker rute
 Dobbeltsjekk
at alt stemmer
hele tiden
Veien hjem når det er blitt mørkt
 Finn en rute
fra Steilene til
Aker Brygge
ved hjelp av
fyr og lykter.
 Husk: Du må
alltid ha ett eller
flere fyr å
orientere deg
etter.
Regler i mørket:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Planlegg en rute før du fortsetter turen
Ruten du velger må være idiotsikker
Hold ekstra god UTKIKK over horisonten
Ha oversikt over hvor du er (i kartet)
Husk å slå på lanternene
ALLE som er på dekk må ha på seg flyteplagg
Mannskapet bør ha et strobelys
Hold lavere fart enn i dagslys
Hold bedre avstand fra land: skyggen lurer deg
Ha et kraftig lys tilgjengelig, type lyskaster
Sjøveisreglene
Sjøveisreglene
• Formål:
– Å sikre god flyt i trafikken
– Å unngå ”sammenstøt”,
forvirring og grunnstøting
• Hvem har ansvar for at
reglene blir fulgt?
– Skipperen om bord
– Mannskapet
– Båtens eier
Sjøveisreglene
1. Utkikk
Du skal alltid holde utkikk ved syn og hørsel for å
kunne foreta en fullstendig vurdering av situasjonen og
vurdere faren for sammenstøt
Sjøveisreglene
1. Utkikk
Du skal alltid holde utkikk ved syn og hørsel for
å kunne foreta en fullstendig vurdering av
situasjonen og vurdere faren for sammenstøt
2. Sikker fart
Båten skal alltid gå med sikker nok fart til å
kunne manøvrere riktig og effektivt for å unngå
sammenstøt
Mer om fartsgrense på
sjøen
Altså; du skal holde sikker fart tilpasset båten,
farvannet og andre forhold.
Norsk særregel: max 5 knop hvis under 50 m. fra
badeplass OG land
Ta med i beregningen:
–
–
–
–
–
Båtens manøvreringsegenskaper
Trafikktettheten i området
Farer for navigasjonen
Sikten
Annet av betydning
Sjøveisreglene
3. Hvis du er usikker på faren for sammenstøt:
Hvis du er i tvil om det er fare for sammenstøt,
skal du opptre som om det er det. Ingen ting i
disse reglene fritar deg for ansvar. Du har plikt
til å alltid gjøre alt du kan for å både vurdere og
å handle for å unngå kollisjon.
Hvordan avgjøre om det
er fare for sammenstøt?
Sjekk om vinkelen mot båten som nærmer
seg forblir den samme eller ikke.
Sjøveisreglene
4. Markant og tydelig manøver
For at andre båter skal forstå dine manøvreringer: sørg
for at de er tydelige og gjort i god tid før evt. fare
Sjøveisreglene
5. Hold til høyre!
Hold til høyre i trange løp. Når to båter har kurs rett i
mot hverandre skal begge båter vike til høyre for å
unngå sammenstøt
Sjøveisreglene
6. Motorbåter skal vike for
•
•
•
•
Nyttetrafikk
Seilbåter som seiler
Motorbåter fra høyre / styrbord
Båter du innhenter / tar igjen
Sjøveisreglene
7. Seilbåter skal vike for:
•
•
•
•
Nyttetrafikk
Båter som innhentes
Og etter regelen: ”Styrbord vind – styr og vinn”
og hvis vinden kommer inn fra samme side på
to seilbåter med kollisjonskurs: ”Båten i le kan le”
Eksempler på vikeplikt
Hvem har vikeplikt her?
Hvem har vikeplikt?
Lanterner
• Skal være tent fra solnedgang til
soloppgang og når det er dårlig sikt
Lanterner
• Små båter <7m og < 7 knop
• Seilbåter under seil
Lanterner
Lanterner
• Maskindrevet båt <50m
Lanterner
• Skip >50m
Øvelse lanterner
Øvelse 2 lanterner
Dagsignaler
 Vi ligger til ankers
 Vi har begrenset
evne til å
manøvrere
 Vi har motoren i
gang.
 Vi har en dykker
under båten/
baderingen
Lydsignaler
• Et kort støt: Jeg forandrer kurs til
styrbord
• To støt: Jeg forandrer kurs til babord
• Tre støt: Jeg kjører maskinen
akterover
• 5 korte støt: Jeg forstår ikke din
manøver
• Et laaaangt støt: Jeg kommer rundt et
nes
Regler for norske farvann
• Regler om minstealder, utrustning, kompetanse
• Det er ikke lov til å føre båt i beruset tilstand,
promillegrensen er 0,8
• Små lystbåter skal holde av veien for større båter, ferger og
nyttetrafikk i trangt farvann, trafikkert lei eller havneområde
• Ved oppankring skal man ikke hindre passasjen for andre fartøy
(altså ingen oppankring i leia)
• Kabelferger viser tre røde lanterner i loddrett linje
• Flaggregler: Heises kl. 8 hvis sol opp før kl. 8, eller kl. 9 hvis sol opp
etter kl. 9. Flagg ned ved solnedgang eller senest kl. 21 (veldig
viktig…) Fartøy underveis kan ha flagget oppe hele tiden.
• Utslipp av kloakk skal skje minst 300m fra land
• Fuglereservat har ferdselforbud 15. april til 15. juli (50m-regel)
• Sjøveisreglene skal finnes om bord!
Litt om vær og
vind
Hvordan går det med kaffekoppen her ?
Sjekker du værmeldingen før en
båttur?
Noen
• Følg med på værmeldingen
huske-regler ifm
før
du
skal
på
tur
været og
• Legg aldri ut på en lenger tur uten
båtbruk
å ha sjekket værmeldingen
• Sjekk været før du skal ut på sjøen
• Få med deg siste værmelding før
turen
• Èn ting er viktig før du legger utpå:
å sjekke værmeldingen!
Værkartet med isobarer
• Vinden dreier med klokka rundt et høytrykk på nordlig
halvkule, i en slak spiral utover
• Tette isobarer = mye vind. Midt i et høytrykk er det nærmest
vindstille. Det blåser mest nær et lavtrykk.
http://seawatch
.mg.uoa.gr/
V
i
n
d
s
k
a
l
a
Solgangsbris; ettermiddag/kveld
Litt om sikkerhet og
Mann Over Bord (MOB)
M.O.B.
• Hvordan takler du en MOB –situasjon?
• Er svigermor i stand til å føre båten?
• Har du drillet en co-skipper i hvordan
ta over roret, stoppe båten, snu,
plukke deg opp osv ?
Mann over bord
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Unngå farlige situasjoner
Lag en kriseplan og øv!
Ha en stige eller et tau ned i vannet
Ved havseilas: fløyte og nødbluss i lommen
Ved nattseilas: ha et strobelys i lommen
Alle bør ha på seg vest om dagen, og MÅ ha på
flyteplagg i høy sjø og om natten
Ha en livbøye med lys og flagg tilgjengelig
Kle deg riktig for å holde varmen:
– Ull innerst
– Vind- eller vanntett ytterst
Trykk inn MOB-knappen på GPS’en
Gjør alle oppmerksomme på situasjonen
Ved fall over bord
•
•
•
•
•
•
•
Kast ut en livbøye umiddelbart
Trykk evt. inn MOB -knappen på GPS’en
Gjør alle oppmerksomme på situasjonen
IKKE MIST VEDKOMMENDE AV SYNE
Ved seiling: kanskje best å ta ned seilene?
Vær forsiktig på tilbakeveien (fart, propell)
Gjør klar et tau med stoppeknuter festet
til
et kryssholt bak på båten
• Kast evt. ut en kasteline
Drikking og båtliv
•
•
Ved å drikke før du fører båt får du testet ut hva båten tåler – og ikke
Du får også kanskje svar på om det finnes noe på ”den andre siden”
Barn ombord
 Anbefaling 1:
•
Barn bør ikke få sitte på baugen slik
mange lar dem gjøre. Hva om
barnet skulle falle uti?
 Anbefaling 2
•
Barn bør alltid ha på redningsvest.
Gå foran som et godt eksempel.
 Anbefaling 3
•
Lær opp barna til å bli dyktig
mannskap
Vannski
 Viktig å huske
følgende:
•
Propellen kan være
livsfarlig.
•
Fart + vann = risiko. Bruk
vest!
•
Fest tauet på begge sider
av hekken når noe eller
noen skal dras etter båten.
•
Ikke kjør for fort!
•
Hold sikker avstand til
andre båter og til land
Konsekvensen av å være sløv eller
uheldig…
Brann om bord i båten
Brann ombord
 Kjekt å vite:
•
Gass og bensindamp er tyngre enn luft
 Sunn fornuft:
•
•
Sjekk aldri bensinnivået med en flamme
Hold øye med gasskomfyren når du lager mat
eller når du koker opp vann
•
Ha alltid brannslukkingsutstyr tilgjengelig
ombord:
 Å slokke den
– Brannteppe - kveler flammene raskt
– Brannslukkingsapparat - sikt mot flammens kilde
– Bøtter med vann -effektivt og greit

Om du brenner deg •
Kjøl ned den forbrente huden med kaldt vann.
Oppsøk lege om brannskaden er alvorlig.
VHF- radio og
Nødsignaler
VHF Radio
 VHF står for
• Veldig Høy Frekvens -radio
 Rekkevidde
• Rundt 10 – 35 nautiske mil
 Om bruken:
• Påbudt å ha VHF sertifikat for å operere
 Kanal 16
 Nødprosedyre
 Hvem, hva hvor
• Alle som har en VHF radio om bord, skal
lytte til kanal 16 : internasjonal nød- og
kalle-kanal.
• Mayday, mayday, mayday.
• Dette er Havets Vugge, Havets Vugge
• Vi tar inn vann og synker. Vi er 5 mann
ombord.
• Vår posisjon er 15 nautiske mil sør for
Færder fyr
Nødsignaler – om uhellet er ute
Stjerneskudd
SOS
Mayday på radio
Rødt fallskjermlys
Langt signal med
tåkesignalapparat
 Vinking /vifting
 Flamme ombord
 Oransje røyk





Assistanse
Sleping
Komme av grunn
Ekstra viktig!
Sjømerker – i kartet og i virkeligheten
• Stake eller båke med peker
• Kardinalmerker
Ekstra viktig!
Symboler i kartet
• Skvalpeskjær
• Sektor på fyrlykter
Ekstra viktig!
Sjøveisregler – vikeplikt
• 2 motorbåter på kryssende kurs
• 2 seilbåter på kryssende kurs
• Motorbåt og seilbåt på kryssende
kurs
• Fritidsbåt vs nyttefartøy
Ekstra viktig!
Lanternerføring
• Lanterneføring motorbåt
• Lanterneføring seilbåt