Transcript FRITID VED HJELP AV STØTTEKONTAKT: «AKTIVE MULIGHETER»

FRITID VED HJELP AV STØTTEKONTAKT:
«AKTIVE MULIGHETER»
Trond Bliksvær
• «Aktive muligheter»
• Om samarbeidsprosjektet
• Følgeforsking
• Nasjonal kartlegging
I. Samarbeidsprosjektet «Aktive
muligheter»
• Fire kommunar/bydelar
• Asker
• Drammen
• Bydel Gamle Oslo
• Gjøvik
• Reiskapar:
 Fritid med bistand (FmB)
 Støttekontaktordninga
• Følgeforsking:
• Samle og dokumentere erfaringar
• Overføringsverdi («Beste praksis»)
• Evaluere måloppnåing
• Finansiering: Helsedirektoratet
Bakgrunn – Fritid med Bistand
• Fritid med Bistand (FmB) - utvikla for
utviklingshemma (Midtsundstad 2013).
• I dag brukast metoden i mange kommunar,
men i liten grad med utviklingshemma som
deltakarar
(www.fritidmedbistand.no )
Støttekontakt – tre hovedløysingar
• Individuell støttekontakt
• Deltakelse i aktivitetsgruppe
• Eit individuelt tilbud i samarbeid med ein frivillig
organisasjon
Dei tre alternative modellene er presentert i forarbeidene til
Helse- og omsorgstjenesteloven (Prop 91 L 2010-2011)
Ressurskommunar med ulik bakgrunn
Asker
Drammen
Gjøvik
Bydel Gamle
Oslo
(Vertskommune)
-To prosjekt-medarbeidere
-Erfaring med FmB fra
tidligere (Flyt-prosjektet,
3-årig)
-Har samarbeid med
Asker idrettsråd og
Akershus idrettskrets
-Har etablert «Aktiv fritid»,
som stiller ressurser til
disposisjon for
samarbeidet
-Har brukt metoden FmB
siden 2009 (rus mv, men
ikke for psykisk
utviklingshemmede)
-Deltatt i nettverket «Fritid
for alle» tidligere
-Deltakelse i «Aktive
muligheter» forankret på
rådmannsnivå
-Oppdrettet 20% stilling
for å jobbe i prosjektet
-H 2013: Opprettet to
faste stillinger som
fritidskonsulent (én 60%
for voksne, og én 40% for
barn), for å bedre bruken
av støttekontaktordningen
innenfor de tre
hovedløsningene
-Bydelen har tidligere
erfaring med å gi st.kont til
voksne med psyk.lidelser
og barn med ulike
funksjonsnedsettelser..
Prosjektet gir mulighet til å
utvikle tilbudet til personer
med utviklingshemming.
-Har prøvd ut FmB på
noen få brukere (fått tilbud
i idretten). Ca 8 brukere pr
mars 2014
-Har hatt møter med lag
og foreninger, og gjort noe
kartleggingsarbeid
Følgeforsking - spørsmålsstillingar
• Korleis har ein gått fram frå idé til iverksetjing i samarbeidsprosjektet?
• Kva verkemiddel har blitt brukt? Kva aktørar og institusjonar har blitt involvert?
Kva har rolledelinga mellom dei vore?
• Korleis har prosjektet blitt organisert i dei ulike kommunane?
• Kva rolle har prosjektleiarane hatt/tatt? Korleis har dei arbeidd?
• Kva tilbod har ein fått til i dei ulike kommunane? Kva samarbeid har ein fått til
med frivillige lag og foreiningar?
• I kva grad har ein lukkast i å nå måla med samarbeidsprosjektet?
• Kva er dei viktigaste resultata frå samarbeidsprosjektet?
• Fleire personar med utviklingshemming med i sjølvvalgte fritidsaktivitetar i
prosjektkommunane?
• Kva er suksessfaktorane? Flaskehalsane?
• Overføring til andre kommunar?
• Organisering i kommunane? Kva har fungert og ikkje?
• Organisering og gjennomføring av samarbeidsprosjektet?
Referansegruppemøte (Asker)
Nettverkssamling vår
2 dagar (Drammen)
2014
Supplerande
intervju
Vår
Nettverkssamling haust
1 dag (Gamle Oslo)
Undervegsrapport
(arbeidsnotat)
Tidsplan
Haust
Nettverkssamling vår
1 dag
2015
Vår
Nettverkssamling haust
1 dag
Haust
Sluttrapport
Spørreundersøking – landsdekkjande?
Førebelse funn – sentrale tema
• Organisering
• 4 ulike kommunar  ulike erfaringar  gjensidig læring og
motivering
• Kunnskapsdeling. Delar erfaringar og enkelthistorier.
• «Samarbeidsdriven innovasjon» som tilnærming
• Prosjektet tilbyr ein modell (FmB) for inkludering gjennom
bruk av støttekontakttenesta
(forts)
• Når er ein «inkludert»?
• Profesjonsgrenser møtest
• Bustad – fritid (felt for ulike profesjonar)
• Å få innpass hos lag og foreningar
• Utfordringane er ulike for ulike lag og foreningar
• Stor variasjon: konkurransebaserte, ikkje-konkurransebaserte osv
(forts)
• Fritidsfeltet - sårbart i kommunal kvardag
• Behov for ein modell / «sterke forteljingar» (som FmB)
• Men også behov for fleksibilitet, opent/responsivt,
samarbeidsdriven
II. Nasjonal kartlegging
• Forskningsbehov
• Spørsmålsstillingar
• Design
Kvifor forske om støttekontakt?
• Viktig for kvardagen til mange
• Representerar grenselandet mellom det sivile samfunn og
offentleg service/omsorg
• Ein modell for tenesteyting det antakeleg vil bli behov for meir av i
framtida
• Er teoretisk interessant
• Kan sjåast som del av dei «nye sosiale støtteformene» i velferdsstaten
(meir personleg, fleksible, mindre standardisering, ikkje-profesjonell,
brukaren må vere aktiv..)
• Stort og aukande omfang:
• Lovendringar
• Kunnskapssvakt!
(jf Mallander 2011)
Forskingsbehov:
• Kunnskap om brukarane sine opplevingar og erfaringar (korleis
oppfattar mottakaren relasjonen til støttekontakta? Ven?)
• Møta - samhandling mellom brukar og støttekontakt (kva gjer
dei, kva pregar relasjonen slik han utviklar seg over tid?)
• Kva betyr kjønn for relasjonen?
• Den sosialpolitiske konteksten: Representerar støttekontakt eit
brot med den sosialdemokratiske velferdsmodellen? (bruk av
frivillige)
• Individualisering i samfunnet – blir funksjonshemma valgt bort
(eller inn?). Er det ei forklaring på auka bruk?
• Endring i innhald (aktivitetar osv) over tid
• Lite kunnskap om ikkje-fysiske møte/interaksjon («virtuelle
støttekontakter»?)
(Mallander 2011)
Nasjonal kartlegging - spørsmål
Spørsmål:
• Kva rolle spelar støttekontakttenesta i kommunane i dag
for å løyse kommunen sine lovpålagde tenester innanfor
aktiv og meiningsfull fritid?
• Omfang og utforming av støttekontakttenesta i
kommunen?
• Brukargrupper? Utviklingshemming? Andre? (jfr 1997)
• Korleis er tilbodet organisert?
• Kompetanse, kompetanseheving og utvikling?
• Støttekontaktane og brukarane
• Frivillig sektor (lag og foreningar)
Planlagd design
• A: Kommunane: landsdekkjande kartlegging (survey)
• B: Brukarane: Survey
• C: Lag og foreiningar (utval kommunar)
• D: Casestudie – kontekst og kompleksitet (strategisk utval
kommunar)
Resultat: neste nordiske konferanse ?
Takk for merksemda !