Transcript TAR ANSVAR FOR SUNNHET OG ERNæRING

*NorgesGruppens rapportering for 2012
består av to deler: papirutgaven Årsmagasinet
2012/2013 – som du nå holder i hånden – og
internett­versjonen Årsrapport 2012 med alt
lov­pålagt innhold. Sistnevnte inneholder også et
­komplett n
­ edlastbart årsregnskap i PDF-format.
ma*
gasin
NorgesGruppens årsmagasin 2012/2013
tar ansvar
for sunnhet
og ernæring
Stort selskap
– stort ansvar
Side 20–23
Vil gjøre
nordmenn sunnere
Side 8–11
NorgesGruppens
ildsjeler
Side 16–19
Velkommen
til NorgesGruppens årsmagasin 2012/2013
Nærmere 40 prosent av det nordmenn putter i munnen, er kjøpt i
Norges­Gruppens butikker. Det gir oss et særskilt ansvar som vi hver
dag forsøker å forvalte gjennom hvordan vi driver vår virksomhet.
I denne femte utgaven av NorgesGruppens årsmagasin ønsker vi å
vise hvordan vi konkret forholder oss til og forvalter dette ansvaret,
og vi ønsker også å synliggjøre vår helt konkrete ambisjon og mål
om å bli bedre. En ny ernæringsstrategi er i støpeskjeen, vi styrker
fokuset på etikk i alle ledd, våre egne merkevarer skal bli sunnere
og bedre merket – for å nevne noe.
Som landets største dagligvareaktør har vi et ekstra ansvar for
å opptre ansvarlig, solid og forutsigbart – det gjelder alt fra vår
finansielle virksomhet til vår logistikk, butikkdrift, innkjøp og vare­
utvalg. Målet med årsmagasinet er å synliggjøre dette ansvaret, og
for­håpentligvis gi deg som leser det et inntrykk av at vi gjør noe
riktig og viktig. For å understreke vårt mål om åpenhet og skape
balanse har vi denne ­gangen også sluppet til kritiske røster utenfra
som får lov til å ­utfordre oss.
God lesning!
Kine Søyland
Magasinredaktør og kommunikasjonssjef
PS! Også i år er NorgesGruppens årsrap­
port kun publisert på web. Logg deg inn
på www.norgesgruppen.no
for en skreddersydd og lett til­gjengelig
presentasjon av konsernets årsrapport.
Der finner du også en utskriftsvennlig
versjon, i tillegg til en elektronisk bladversjon av dette magasinet.
NorgesGruppen
er landets største handelshus. ­Konsernets kjerne­virksomhet er detalj- og
engrosvirksomhet innenfor daglige forbruks­varer. Gjennom sine dagligvarekjeder
represen­terer konsernet en markeds­andel på 38,5 prosent innen dagligvare­
handelen. Engrosvirksomheten har ansvaret for den totale vare- og
informasjons­strømmen i konsernet.
Visjon
– Vi gir deg en bedre hverdag
Visjonen skal vi realisere ved å yte service, være konkurranse­dyktig, gi inspirasjon,
sikre kvalitet og sikre trygg mat.
Forretningsidé
NorgesGruppen skal være et ledende handelsforetak med norsk majoritet
innenfor forbruksvarer i Skandi­navia basert på langsiktighet, tillit, kompetanse,
­effektivitet og lønnsomhet i hele verdikjeden. Kundenes behov skal være
­selskapets rettesnor og kvalitet, miljø og trygg mat skal stå i fokus.
Nøkkelverdier
Ansvarlig
Vi skal alltid opptre på en redelig og troverdig måte. Vi skal gjennom våre handlinger­
sørge for å skape tillit og trygghet. Vi skal opptre profesjonelt og pålitelig.
Forbrukerorientert
Vi skal alltid ha forbrukeren i fokus gjennom å være konkurransedyktig,
tilgjengelig og kvalitetsbevisst.
Samarbeidsorientert
Vi skal sikre en helhetstenkning gjennom hele verdikjeden.
Vi skal fremstå som en attraktiv samarbeidspartner.
Verdiskapende
Vi skal drive med en lønnsomhet som sikrer vekst og konkurranseevne.
Vi skal legge til rette for selvstendige ­kjøpmenn og godt kjøpmannskap.
Inspirerende
Vi skal stimulere til initiativ, delaktighet og trivsel for alle ansatte. Vi skal ha
spesiell fokus på rekruttering, kompetanse og riktig belønning.
Dynamisk
Vi skal ha en organisasjon med gjennomføringskraft. Vi skal ha en organisasjon
hvor beslutninger tas lengst ut mot kundene.
Årsmagasin 2012/2013 / årsrapport 2012
NorgesGruppens årsmagasin 2012/2013 er utgitt av NorgesGruppen ASA, Karenslyst allé
12–14, Postboks 300 Skøyen, 0213 Oslo
Redaktør: Kommunikasjonssjef Kine Søyland
Ansvarlig redaktør: Konserndirektør, kommunikasjon og samfunnskontakt Per Roskifte
Prosjektledelse, rådgivning, design, infografikk og produksjon: Itera Gazette as
Trykk: RK Grafisk, Oslo
Redaksjonelle bidragsytere: Mari Mellum, Kine Søyland, Bjørn-Egil Ekhaugen, Bård Gultvedt,
Itera Gazette
Foto: Kimm Saatvedt: Omslagets for- og bakside, leder, side 5, 6–7, 15, 16–19, 20, 22–23,
26–27, 30–33, 35, 36, 39–41, 44, 45, 46–50; NorgesGruppen: side 4 (lite bilde); ©iStockPhoto:
side 4; Eli Berge: side 6; Annechen Bugge: side 7; Hans Fredrik Asbjørnsen: side 8–11; Helsedirektoratet: side 11; Unil as: side 12–15, 28; Yvonne Holth: side 24–25; Burgy: side 29; Bama:
side 34; Bao Lu Hoang: side 34; Terje Tønnesen/Made in Norway: side 37; Tom Haga: side 38;
Peter-John de Villiers: side 42; Odd Gisholt: side 48
Det tas forbehold om trykkfeil.
ØMERKE
ILJ
T
M
241
450
Trykksak
Dette magasinet er Svanemerket, som innebærer at trykksaken oppfyller kriteriene i hendhold til en fellesnordisk mijømerking. Et Svanemerke betyr at denne trykksaken med­fører
mindre miljøproblemer enn andre produkter for bruk i samme hensikt. Det stilles også
miljø­
krav til emballasjen. Kriteriene revideres fortløpende etter hvert som ny kunnskap
kommer til. Se www.ecolabel.no for mer informasjon.
indeks
Om vår
rapportering
for 2012
NorgesGruppens rapportering for 2012
består av to deler:
Papirutgaven Å
­ rsmagasinet 2012/2013
– som du nå holder i hånden – og
internettversjonen Årsrapport 2012,
som inneholder all lovpålagt informasjon:
årsberetning; konsernregnskap og selskapsregnskap
for NorgesGruppen ASA; revisjons­beretning;
erklæring fra styret og konsern­sjef; redegjørelse
for eier­styring og selskapsledelse;
aksjonærforhold og ledelse –
pluss en kortfattet ­presentasjon
av virksomheten.
tema
ASKO (engros/distribusjon)
årsrapport 2012 • Nedlastbar
årsmagasin 2012–2013
Årsrapport 2012 • Internett
36–41
8–9
PDF
Bakers
33
–
PDF
Bama
34
–
PDF
Distribusjon og logistikk
36–39
8–9
PDF
Egne Merkevarer (EMV)
12–14, 26–28
–
Lenke, PDF
PDF
Eierstyring og selskapsledelse
–
72–75
Etikk
15
–
PDF
Eurospar
19
5–7
Lenke, PDF
Finansiell informasjon
2–3
4, 19–68
Lenke, PDF
Helse
4, 5–7
–
Lenke
Industri
30–35
–
PDF
Innovasjon
30–31
–
PDF
32
–
PDF
16–17
5–7
Lenke, PDF
8–11
5–7
Lenke, PDF
51
–
PDF
–
76
PDF
Lenke
Joh. Johannson Kaffe AS
Joker (Kjøpmannshuset)
KIWI
Kjedeoversikt
Ledelse
Matsentralen
45
–
Medarbeidere
16–19
–
PDF
Meny (Meny–Ultra)
48–49
5–7
Lenke, PDF
Miljø og klima
42–44
–
Lenke
NorgesGruppen (konsernet)
20–23
13–17
Lenke
29
5–7
Lenke, PDF
Lenke, PDF
Servicehandel
SPAR/Eurospar (Kjøpmannshuset)
50
5–7
44–45
–
PDF
20–23, 31, 42–44
13–17
Lenke, PDF
Styret i NorgesGruppen
24–25
12
Lenke
Sunnhet og ernæring
4, 5–7
–
Lenke
Supermarkeder
46–50
5–7
Lenke, PDF
Lenke
Sponsorvirksomhet
Strategi
Ultra (Meny–Ultra)
18
5–7
Unil AS
12–14
9
PDF
Økologi
18
–
Lenke
Årsberetning 2012
–
13–17
Lenke, PDF
Årsregnskap 2012
–
19–68
Lenker, PDF
For årsrapporten på internett gå inn på:
www.rapport2012.norgesgruppen.no
NorgesGruppens årsmagasin 2012/2013
innhold
tar ansvar for
sunnhet og ernæring
Seks av ti er opptatt av å velge sunt når de handler
Nærmere 40 prosent av det nordmenn spiser, kommer fra en
av NorgesGruppens butikker. Det gir konsernet et ansvar de
gjerne tar. / Side 5–7
Side 5
Vil gjøre nordmenn sunnere
Kiwi holder ikke bare prisene lave. De gjør det også lettere
å velge sunt. / Side 8–11
De Brenner for jobben
Side 49
NorgesGruppen og kjedene er avhengige av alle de butikkansatte
som står på for kundene hver eneste dag. Vi har møtt tre av de
mange ildsjelene. / Side 16–19
Innovasjon til beste for kundene
Side 33
• Dette er NorgesGruppen
Konsernet i korte trekk / Side 3
• Sunnhet som tema
Kronikk / Side 4
• Tar ansvar for folkehelsen
Tilrettelagt utvalg / Side 5–7
• Kiwi vil gjøre nordmenn sunnere
Gjør det lettere å velge sunt / Side 8–11
• Risikovurderer egne merkevarer
Etikk og innkjøp / Side 12–14
• Står på hver dag
Ildsjelene / Side 16–19
• Stort selskap – stort ansvar
Intervju med konsernsjefen / Side 20–23
• Sterk styring
Styret i NorgesGruppen / Side 24–25
• Jippi for sunne barnefavoritter
Nye merkevarer / Side 26–27
• Egne merkevarer på egne ben
Sterke merker / Side 28
• Kjapp mat og kjøkkenstemning
Burgy / Side 29
• Innovasjon til beste for kundene
Eget eierskap skal sikre ­innovasjon og
differensiering­for kjedene / Side 30–31
• Sentrallageret styrker NorgesGruppen
Logistikk og distribusjon / Side 36–39
• Stort utvalg for alle
Kantsortiment / Side 40–41
Eierskap i enkelte leverandørvirksomheter skal sikre ­innovasjon og
differensiering for kjedene. Bakers skal bli best på brød. / Side 30–31
• Klimanøytrale ambisjoner
Miljøsatsing / Side 42–44
Supermarkedene Gir valgfrihet
• Mot strømmen i et lavprismarked
NorgesGruppen sørger for at kundene har alternativer til
­lavpris­butikkene. / Side 47–50
• Helse i hvert måltid
Sponsing og samfunnsstøtte / Side 45
• Gir kundene valgfrihet
• Levende mangfold i Meny
• SPAR: Folkelig supermarked
Supersatsing / Side 46–50
NorgesGruppen I Årsmagasin 2012/2013
1
NorgesGruppen • På 1–2–3
NorgesGruppens finansielle nøkkeltall 2003–2012
Resultat
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005 1)
2004 1)
2003 1)
Sum driftsinntekter
NOK mill.
62 083
58 641
55 675
53 232
49 016
42 678
36 620
31 531
28 148
26 919
Forenklet kontantstrøm
(EBITDA) 2)
NOK mill.
3 896
3 750
3 161
2 861
2 169
2 282
2 096
1 812
1 459
1 203
Driftsresultat (EBIT)
NOK mill.
2 572
2 459
2 105
1 828
1 204
1 751
1 620
913
669
508
Ordinært resultat før skatt
NOK mill.
2 268
2 155
1 866
1 587
1 053
1 560
1 431
986
622
457
Årsresultat
NOK mill.
1 654
1 556
1 411
1 172
759
1 199
1 075
716
437
366
Aksjer
Fortjeneste per aksje
NOK
3)
Totalt antall aksjer per 31.12.
1000 aksjer
Utbytte per aksje
NOK
40,87
37,02
33,19
27,23
17,52
28,19
25,53
16,87
10,49
8,77
42 400
42 400
42 400
42 400
42 400
42 400
41 480
41 480
41 480
41 480
11,00
10,00
9,50
7,75
5,00
8,00
7,00
6,00
3,30
2,75
Kapital
Totalkapital
NOK mill.
28 105
26 355
25 063
22 110
20 002
17 545
14 560
12 442
11 755
10 836
Egenkapital
NOK mill.
10 220
9 505
9 162
8 165
7 145
6 939
5 605
4 662
4 202
3 917
Egenkapitalandel
%
36,4
36,1
36,6
36,9
35,7
39,6
38,5
37,5
35,7
36,1
Netto rentebærende gjeld
NOK mill.
6 914
6 406
6 411
5 638
4 957
3 330
2 186
2 172
2 760
2 366
Lønnsomhet
Driftsmargin EBITDA4)
%
6,3
6,4
5,7
5,4
4,4
5,3
5,7
5,7
5,2
4,5
Driftsmargin
%
4,1
4,2
3,8
3,4
2,5
4,1
4,4
2,9
2,4
1,9
%
4,1
4,2
3,8
3,5
2,8
4,1
4,3
3,6
2,9
2,5
Avkastning på anvendt kapital 7) %
15,2
15,3
14,2
14,1
12,1
18,9
21,1
15,3
11,1
10,6
Resultatgrad 6)
Tallene for 2005 og tidligere er ikke omarbeidet til internasjonale regnskapsstandarder (IFRS)
Driftsresultat før av- og nedskrivninger og inntekt på investering i tilknyttede selskaper
Årsresultat til majoritets interesser / gjennomsnittlig antall utestående aksjer
EBITDA / Driftsinntekter
2007 2008 2009 2010 2011 2012
DRIFTSMARGIN
4,1
2,5
3,4
3,8
4,1
4,2
PROSENT
5) Driftsresultat / Driftsinntekter
6) Resultat før skatt + rentekostnader / Driftsinntekter
7) Resultat før finanskostnader /gjennomsnittlig egenkapital + rentebærende gjeld
PROSENT
36,1
36,6
36,9
35,7
EGENKAPITALANDEL
39,6
MILL. KRONER
62 083
55 675
53 232
49 016
42 678
DRIFTSINNTEKTER
58 641
1)
2)
3)
4)
36,4
5)
VÅR ORGANISERING
Virksomhetsområdet merkevare er definert å omfatte Unil
og Norsk Polar (egne merkevarer), samt Bakers, Matbørsen og
Joh Johannson Kaffe. Engrosvirksomheten ASKO har ansvaret
for den totale vareflyt fra produsent til butikker, servicehandel og storhusholdning. I detaljvirksomheten inngår over
2300 utsalgssteder. NorgesGruppen Eiendom er blant Norges
10 største eiendomsaktører. I tillegg er flere selskaper samlet
i øvrig virksomhet, som har som hovedfunksjon å være
støttespiller opp mot kjernevirksomheten.
2007 2008 2009 2010 2011 2012
62,1
milliarder kroner
NorgesGruppens driftsinntekter i 2012 var 62,1 mrd.
kroner – en økning med
5,9 prosent fra 2011.
2007 2008 2009 2010 2011 2012
2
NorgesGruppen ASA
NorgesGruppen Årsmagasin 2012/2013
Merkevare
Detalj
Engros
Øvrig
virksomhet
Eiendom
NorgesGruppen • På 1–2–3
NORGESGRUPPEN
BIDRAR TIL SAMFUNNSREGNSKAPET
ÉN GRUPPE, ETT NORGE
4,6
NorgesGruppen
har butikker i 87 %
av landets kommuner.
Den landsdekkende
virksomheten danner
et viktig grunnlag for
konsernets verdiskaping
i det norske samfunnet.
Om lag 2300 utsalgssteder
er fordelt rundt omkring i Norges
430 kommuner. 150 av butikkene ligger
i de 100 minste kommunene.
UTSALGSSTEDER
FORDELT OVER
HELE LANDET
kroner
I 2012 bidro NorgesGruppen med 4,6 milliarder kroner i offentlige avgifter og skatter,
fordelt på selskapsskatt, merverdi- og arbeidsgiveravgift og skatt på lønn. Det tilsvarer
prislappen på den planlagte utbyggingen av E6 i Oppland eller det kan finansiere 1/3 av
politiets 2013-budsjett.
6,50
1k
r
... og hvor blir det
av butikkens
3 kroner?
12 %
LOFF
40 %
r
3k
NORDMENN BRUKER MINDRE
PENGER PÅ MAT
OS
T
1958
I dag
Selv om det altså har vært en kraftig vekst i nordmenns forbruk, har det også
skjedd en endring i forbruksmønsteret fordi husholdninger er blitt mindre og
vi gjerne spiser mer på restaurant enn i tidligere tider. I 1958 utgjorde utlegg
til mat i gjennomsnitt nærmere 40 prosent av de totale utgiftene i en husholdning, mens denne andelen nå er nede på 12 prosent.
KILDE: SSB
7637
2,70
2009
%
5,20
2,20
NorgesGruppen
Leverandører
LØNNSOMHET
11 kr
KAFFE
Figuren viser lønnsom­
heten, det vil si hvor mye
en sitter igjen med fra et
salg på hundre kroner etter
at alle kostnader og skatt er
betalt, for 2009 og 2011 for
­NorgesGruppen, sammenlignet med et vektet gjennomsnitt av NorgesGruppens
30 største leverandører.
Disse leverandørene står
for 80 % av dagligvareom­
setningen i Norge.
NorgesGruppen er landets største handelshus.
Konsernets kjernevirksomhet er detalj- og engrosvirksomhet innenfor daglige forbruksvarer.
Vi realiserer vår visjon om å gi kundene
en bedre hverdag gjennom å yte service,
være konkurransedyktig, gi inspirasjon,
sikre kvalitet og sikre trygg mat.
HVA GÅR
PENGENE TIL?
MELK kr 15,–
Dagligvarehandel er en
bransje med lave lønnsomhetsmarginer i forhold til
omsetning. For hver hundrelapp kunden bruker i butik­
ken, sitter NorgesGruppen
igjen med kun 2,70 kroner
etter at varekostnad, husleie,
lønn til ansatte, renter, skatt
og andre kostnader er betalt.
TILBAKEBLIKK PÅ 2012
MELK
LØNNSOMHET
I DAGLIGVAREBRANSJEN
Ca. 50 øre
går til andre
driftskostnader
Ca. 30 øre
er overskudd
Ca. 80 øre
går til skatter
og avgifter
Ca. 11 kroner
går til leverandøren
Ca. 1 krone
går til transport
Ca. 3 kroner
går til butikken
3 kr
milliarder
2300
Ca. 1,10 kroner
går til lønn til
ansatte
Ca. 30 øre
går til leie
av lokale
ANSATTE I 2001
23523
ANSATTE I 2012
2011
NorgesGruppen Årsmagasin 2012/2013
3
NorgesGruppen • Kronikk
Dugnad for folkehelsen
Noe av det siste våre folkevalgte skal gjøre før de tar sommerferie, er å vedta en ny stortings­melding
om folkehelse. Helseminister Jonas Gahr Støre (AP) legger nå siste hånd på verket. Stortings­
meldingen skal legges frem 26. april, og den skal deretter drøftes og vedtas av Stortinget i juni.
Dette er et område som virkelig opptar Støre. Aptoppen gjorde karriere da han ble med Gro Harlem Brundtland til Verdens Helseorganisasjon. I Geneve lærte han hvor
viktig forebyggende tiltak er for folkehelsen. Nå har Støre
mulighet til å sette teori ut i praksis på hjemmebane. Ingen
behøver å bli overrasket om han får med seg resten av regjeringen på vidtgående tiltak for å bedre folkehelsen i Norge.
Meldingen vil drøfte alvorlige samfunnsutfordringer: overvekt, usunt kosthold og for lite fysisk aktivitet. Det vil bli
foreslått en rekke tiltak som skal bøte på disse alvorlige
problemene. Tiltakene vil garantert påvirke oss i dagligvarebransjen, og det er ikke likegyldig hvordan matkjedene forholder seg til tiltakene som foreslås – og som etter hvert vil
bli vedtatt av Stortinget.
Verken NorgesGruppen eller andre i matbransjen kan stille
seg på sidelinjen i diskusjonen om folkehelsen. For eksempel er utfordringene knyttet til overvekt svært urovekkende.
Tall fra Folkehelseinstituttet viser at rundt hver femte 8-9åring sliter med overvekt. Barn og unge sliter mer med overvekt nå enn tidligere. Dette skjer til tross for at forbruket av
sukker er redusert kraftig de siste årene.
Det er flere måter man kan møte en slik stortingsmelding på.
Man kan for eksempel si at folk har ansvar for egen helse, og
at verken politikere eller matkjeder skal blande seg opp i hva
folk spiser, hvor mye folk trener eller om man drikker eller
røyker. Dette er en antikvarisk måte å tenke på.
En mer klok tilnærming til de forslag som måtte komme, og
rent generelt til problemer relatert til folkehelsen i Norge,
er å spørre seg hvordan dagligvarebransjen kan bidra til en
positiv utvikling i folkehelsen. Det kan utgjøre en reell forskjell om dagligvarebransjen bestemmer seg for å jobbe for
en bedre folkehelse.
Nå er det ikke slik at dagligvarebransjen ikke gjør noe for
folkehelsen. Kiwi har for eksempel gjort en stor innsats for
å øke salget av nøkkelhullsmerkede produkter. Nøkkelhullet har nå en kjennskap i befolkningen på godt over 90 prosent. Satsingen på fersk fisk i Meny-kjeden er et annet godt
eksempel på tiltak som er bra for folkehelsen. Den generelle
satsingen på frukt og grønt har utvilsomt også gitt viktige
bidrag til folkehelsen.
Men sannsynligvis er det mye ugjort i dagligvarebransjen –
eller i hele verdikjeden for mat for den saks skyld. Daglig­
varebransjen bør bruke denne anledningen, fremleggelsen
av stortingsmeldingen om folkehelsen, til å ta en diskusjon
om hva bransjen kan gjøre for å bidra til en bedre folkehelse.
Hva kan for eksempel verdikjeden for mat – bønder,
næringsmiddelindustri, grossister og matkjeder – sammen
gjøre for å øke salget av frukt og grønt? Hva kan verdikjeden
gjøre for å redusere inntaket av sukker og salt?
4
Dagligvarekjedene har naturligvis stor påvirkning på hvilke
varer som selges i matbutikkene, hvordan varene frembys
og til hvilken pris varene selges.
Hver femte krone vi bruker på mat og drikke, brukes på kjøp
av godteri og sukkerholdig drikke. Omsetningen av sjokolade og sukkervarer har økt fra 4 kg per innbygger i 1960, til
14 kg per innbygger i 2011. Vi bruker tre ganger så mye penger på sukkervarer og brus, som på fisk – bare for å nevne
noen tall som bør engasjere dagligvarebransjen og næringsmiddelindustrien til debatt.
Men dagligvarekjedene kan også påvirke næringsmiddelindustrien. For eksempel kan matkjedene jobbe for at det skal
være mindre salt i ferdigretter.
Folkehelse er tett knyttet til ernæringspolitikk. Det er sannsynligvis ganske enkelt å si hvilke tiltak som vil gi god effekt.
For eksempel sier ekspertene at det å spise mer grønnsaker,
frukt, grove kornprodukter og fisk vil gi bra effekt på folke­
helsen. Dersom man samtidig kan redusere inntaket av
mettet fett og salt for folk flest, samt å redusere inntaket av
sukker blant barn og unge, ja da har man skapt et sunt folk.
Problemet er å få folk til å følge disse rådene. Dagligvarekjedene skal ikke opptre med moralsk pekefinger. Vi skal på
ingen måte ta fra folk retten til selv å velge mat og drikke.
Men matbransjen kan sannsynligvis gjøre mer for at det skal
bli lettere å foreta sunne matvalg.
NorgesGruppen Årsmagasin 2012/2013
kronikk
Bård Gultvedt,
direktør
næringspolitikk/
myndighets­
kontakt i
NorgesGruppen
ASA
Forbruker i fokus • Sunnhet og ernæring
Tar ansvar for
­folkehelsen
Nær 40 prosent av det nordmenn spiser, kommer fra NorgesGruppens
butikker. Det gir konsernet et ansvar de gjerne tar.
w
Forbruker i fokus • Sunnhet og ernæring
– Seks av ti er opptatt av å velge sunt når de handler.
Vi vil hjelpe dem, sier NorgesGruppens egen
ernæringsfysiolog, Aina Marie Lien.
w
Ernæringsfysiologen er faglig ressurs
for NorgesGruppens avdeling kategori/innkjøp, konsernets
profilkjeder og egne merkevarer. Hun arbeider også overfor
myndigheter og forskningsmiljøer. Stillingen ble opprettet i
fjor fordi konsernet ønsket å satse mer på sunnhet.
NorgesGruppen arbeider nå med en konsernovergripende
ernæringsstrategi for å ta sitt ansvar på alvor.
– Ernæringsstrategien vil støtte opp om myndighetenes
kostholdsråd. Vi vil gjøre det enklere å ta de riktige valgene
i butikk og på den måten bidra til et sunnere og mer variert
kosthold, samtidig som vi vil inspirere og bidra til matglede,
sier Lien.
– Den nye ernæringsstrategien skal være styrende for en del
av våre valg. Vi vil at dette skal bli et tankesett i vårt daglige
arbeid. Strategien vil også ta for seg vårt samarbeid rundt
ernæring med myndigheter og andre aktører.
Frister med fersk fisk
Nordmenn er blitt sunnere siden 1970-tallet, men fremdeles kan folkehelsen bli bedre. Overvekt øker i alle alders­
grupper. Det gir økt forekomst av diabetes 2, som igjen øker
risikoen for hjerte- og karsykdommer. Også antall kreft­
tilfeller stiger.
norgesgruppen
kommenterer:
Aina Marie Lien mener Christian
Drevon har delvis rett i sin kritikk.
– Vi kan gjøre mer enn vi gjør i dag,
og vi skal satse mer på sunnhet. Når
det gjelder kunnskapsbygging blant
forbrukerne, får vi se hvordan vi kan
løse det bedre. Vi ønsker å bygge bedre
kunnskap, men utfordringen er også
lovverkets begrensning for hva vi kan
si om produktenes helsemessige
egenskaper. Lien fremhever for øvrig
de positive effektene av Kiwis kampanjer. – Kiwis nøkkelhullskampanje har
bidratt til at nær sagt alle kjenner til
merkeordningen. Nøkkelhullet er et
myndighetstiltak som vi har støttet
opp om og som vil være viktig for alle
våre kjeder også fremover.
6
– Et av flere viktige enkelttiltak vi kan gjøre for folke­helsen,
er å bidra til at folk spiser mer frukt og grønt. Dette har
alle våre kjeder fokusert på en stund allerede, noe som har
bidratt til at inntaket har økt. Kjedene fortsetter satsingen
på flere måter – både pris og utvalg kan påvirke frukt- og
grøntsalget, påpeker Lien.
Noe annet nordmenn bør spise mer av, er fisk. Det har alle
kjedene i NorgesGruppen tatt tak i. For eksempel har Menys
satsing på nye fiskedisker gitt gode resultater. Stadig flere av
kjedene tilbyr også ferdigpakket fisk uten skinn og ben.
– Med ferskpakket fisk er det lettere enn med frossen fisk å
Utfordrer dagligvarebransjen
– Mat er en stor del
av kulturen vår og en av faktorene som virkelig betyr noe
for helsen. Mange aktører i
dagligvarebransjen er likevel
relativt lite opptatt av det helsemessige aspektet, og langt
mer av andre aspekter – noe
jeg synes er nokså utrolig, sier
professor i ernæring Christian
Drevon.
Drevon utfordrer NorgesGruppen til å satse sterkere
på sunn mat i alle sine butikker.
– Fra et helseperspektiv er det jo opplagt at det burde være
et bredt tilbud av sunn mat. I tillegg må det jo kunne gå an
å tjene penger på et slikt fortrinn. Norsk dagligvarevirksomhet er utrolig lite fantasifull og selger bare produktene
«røkla» går etter.
Kiwis tiltak med priskutt på frukt og grønt, økologiske
varer og nøkkelhullsprodukter karakteriserer han som for
slapt.
Christian Drevon, professor
i ernæring ved Universitetet i
Oslo.
NorgesGruppen Årsmagasin 2012/2013
– Det er selvsagt bedre enn at det ikke gjøres noe, men
potensialet er ikke i nærheten av å bli tatt ut. Det helse­
messige innholdet i markedsføringen er altfor overfladisk.
Skal disse varene få økt utbredelse, må man lage mer interessante og lærerike historier som med glimt i øyet formidler
mer om de helsemessige gevinstene sunne matvarer gir.
Forbruker i fokus • Sunnhet og ernæring
Visste du at:
NorgesGruppen sponser studien
Typisk norsk, som undersøker om
et kosthold basert på de nye norske
kostrådene og rikt på antioksidanter
har effekt på sykdomsutvikling.
Studien ledes av Rune Blomhoff,
leder ved Avdeling for ernærings­
vitenskap ved Universitetet i Oslo,
og gjennomføres i samarbeid med
flere sykehus i Helse Sør-Øst.
velge fisk til middag på impuls. Dermed øker også fiskeforbruket, påpeker Lien.
Salt på fy-listen
Vi bør imidlertid spise mindre mettet fett, sukker og salt.
Nordmenn spiser dobbelt så mye salt som anbefalt, noe
som kan gi høyt blodtrykk og økt risiko for hjerte- og kar­
sykdommer.
– Salt vil få fokus fremover, også i vår ernæringsstrategi.
Vi vil jobbe for at industrien og myndighetene setter et felles mål for reduksjon av salt. Det tar litt tid å venne seg til
mindre saltsmak, så hvis alle reduserer samtidig, konkur-
rerer man på samme vilkår. Flere av NorgesGruppens egne
merkevarer har allerede fått lavere innhold av salt, og Unil
jobber for at alle EMV-produkter skal være uten palmeolje
i løpet av 2013. NorgesGruppen-eide Bakers har allerede
fjernet palmeoljen fra sine brød.
– Nordmenn spiser brød til nesten hvert måltid, så brød
er viktig for kostholdet. Bakers’ nye sortiment har i tillegg
mindre salt i spesifikke brød og flere grove brød, forteller Aina Marie Lien, som tilføyer at tydeligere og mer ærlig
merking av produkter også er noe konsernet nå prioriterer
og jobber kontinuerlig med.
– Må hjelpe forbrukerne
Ferskhet og god smak
er det folk er mest opptatt av
når de velger mat. At maten
er sunn, ligger som nummer
fire på listen. Det forteller
Annechen Bugge, forsker ved
Statens institutt for forbruksforskning (Sifo). Nordmenn
er blitt mer opptatt av et råvarebasert kosthold som både
smaker godt og er sunt. Men
fremdeles spiser mange for
lite frukt, grønt og fisk i forhold til anbefalingene.
holdning og spisemønster. En vanlig grunn til å ikke spise
frukt og grønt er at folk glemmer det. Mitt råd til NorgesGruppen er å tilby produkter tilpasset ulike husholdninger
og ulik bruk samt å minne forbrukerne på varene de bør
spise mer av, sier Bugge.
Forskeren påpeker at de sunne varene konkurrerer med
langt mer «pseudomat» enn før – ferdigmat med mye
­sukker, fett og salt. Disse produktene markedsføres mer og
er tilgjengelig flere steder.
Annechen Bugge, forsker ved
Statens institutt for forbruks­
forskning (Sifo).
– Folk sier de ikke spiser mer fisk fordi utvalget er for dårlig,
det er for dyrt eller produktene er lite tilpasset deres hus
NorgesGruppens ernæringsfysiolog
Aina Marie Lien har bakgrunn både
fra sykehus og næringsmiddelindustrien.
– Jeg mener imidlertid at NorgesGruppen går i riktig
retning. I min oppvekst var utvalget snevert. I dag har
­
butikkene alt vi begjærer, og det er enklere enn tidligere å
velge sunt.
NorgesGruppen Årsmagasin 2012/2013
7
Ansvarlig lavpris • Pris og utvalg
vil
gjøre
nordmenn
sunnere
Kiwi holder ikke bare prisene lave.
De gjør det også lettere å velge sunt.
Tre millioner nordmenn
handler i Kiwis over 560 butikker hver
uke. Det gir den grønne kjeden et ansvar
de gjerne tar.
– Hva man spiser, er den aller viktigste enkeltfaktoren for helsa. Å bidra til et sunnere kosthold
er derfor en veldig viktig oppgave for oss, understreker Jan Paul Bjørkøy, profilhusleder i Kiwi.
Kiwis seneste fremstøt for å få kundene til å velge sunnere mat dreier seg om økologiske produkter. Priskutt
tilsvarende momsen har gitt en økning i salget av økologiske varer med nær 60 prosent.
– Varene ble revet bort fra hyllene, og fremdeles er det vanskelig å skaffe nok økologiske produkter i enkelte kategorier.
Så etterspørselen har helt klart økt. Myndighetene vil nok slite
med å nå målet om 15 prosent økologisk forbruk innen 2020, men
vi bidrar i hvert fall med vårt, sier Kiwi-sjefen.
Varig vekst
Kiwis storsatsing på sunn mat startet for seks år siden, da de så at helse
og sunnhet kom som en megatrend i befolkningen, samtidig som myndighetene satte mer fokus på dette.
– Vi hadde hatt vår frukt og grønt-garanti siden 1998, men mente prisforskjellen på frukt og grønt hos oss og hos supermarkedene var for liten. Rabatt til­
8
svarende momsen var en måte å øke
denne forskjellen på, sier markedssjef i
Kiwi Tron Eggen.
Prisreduksjonen gjorde at det ble solgt 22
prosent mer frukt og grønt. Kampanjen, som
opprinnelig var tenkt å vare ut året, har derfor
rullet og gått siden den gang. Prisene på frukt og
grønt sank etter dette faktisk så mye i markedet
totalt at det gjorde utslag på Statistisk­sentralbyrås
matvareprismålinger. Ini­­­tiativet førte med andre ord
til en endring som kom kunder i alle butikker til gode.
Også da «momskutt» på nøkkelhullmerkede produkter
ble innført i 2011, økte salget av disse varene hos Kiwi med
22 prosent. Etter­som konkurrentene følger etter med lavere
priser også her, lanserte foregangskjeden i år et prisløfte på
nøkkelhullsprodukter.
Prisen viktigst
Prisreduksjonen på sunne varer koster. Den samlede direkte pris­
investeringen knyttet til «momsrabatten» på frukt og grønt, nøkkelhullsprodukter og økologiske varer utgjør nå over 600 millioner kroner
årlig.
– Dette svarer seg likevel fordi vi øker salget og får flere kunder. Så samtidig
som tiltakene er bra for kundene, er de bra for Kiwi, poengterer Bjørkøy.
w
NorgesGruppen Årsmagasin 2012/2013
Jan Paul Bjørkøy flankert av blide
Kiwi-medarbeidere på Skøyen i Oslo.
Fra venstre: Gustav Zetterlund,
Alexander Ulvund, Bjørkøy, Mobin
Yusuf og Emma Fors.
NorgesGruppen Årsmagasin 2012/2013
9
Ansvarlig lavpris • Pris og utvalg
andel av kiwis omsetning
10%
Frukt og grønt
10%
Nøkkelhullsvarer
1%
Økologiske varer
Tall pr. 31.12.12
w
Andre tiltak for å få kundene til å velge sunt er økt utvalg
av denne typen varer, god plassering og tydelig merking i
hyllene. Samtlige Kiwi-butikker har egne frukt- og grøntansvarlige som har blitt kurset. For økologiske produkter og
nøkkelhullsvarer har de ansatte fått felles informasjon.
Pris er imidlertid Kiwis viktigste virkemiddel.
– Vi er en lavpriskjede, og vi ser at lavere priser er kjøpsutløsende. Samtidig virker våre kampanjer sammen med stor
medieoppmerksomhet og fokus fra myndighetene på kosthold, trening og sunnhet, sier Eggen.
De nærmere 10 000 ansatte blir også av ledelsen oppfordret
til å være aktive og spise sunt.
Visste du at:
• Prisløftet på nøkkelhullsprodukter
betyr at Kiwi gjennomfører ukent­
lige prisundersøkelser og setter ned
sine priser hvis det kommer frem at
de ikke er lavest.
• Frukt og grønt-garantien inne­
bærer at du får pengene tilbake
og ny vare gratis hvis du ikke er
fornøyd med varen du har kjøpt.
• Over 100 økologiske varer finnes i
Kiwis sortiment.
10
– Alle ansatte som deltok på Super-kiwiaden, har fått utdelt
grønne treningsjakker, og vi oppfordrer dem til å være i aktivitet for å få overskudd. Foreløpig har vi ikke noe program
for dette, men her ligger det muligheter, mener Bjørkøy,
som understreker at de vil legge seg på et lav­terskelnivå.
Politisk budskap
Kjeden jobber også for å få myndighetene til å faktisk kutte
momsen på frukt og grønt, nøkkelhullsvarer og økologiske
varer. Salgsøkningen priskuttene gir, er godt dokumentert, og rapporter er oversendt politikerne. Underskrifts­
kampanje på Facebook er på gang for å få fjernet momsen
på økologiske varer.
NorgesGruppen Årsmagasin 2012/2013
Tobias Hermansson passer på at hyllene er velfylte.
– Vi har et politisk budskap med det vi gjør. Vi mener
helt alvorlig at myndighetene bør stimulere til økt forbruk av sunne varer ved å kutte momsen, presiserer
Kiwi-sjefen.
Så langt har kun enkelte av de små partiene tatt tak i Kiwis
initiativ. Utover å presentere rapporter og kampanjer lar
Kiwi-ledelsen politikerne styre med sitt.
– Vi går ikke dypere inn i politikken enn det. Vi forholder
oss til rammene myndighetene setter.
Skulle myndighetene fjerne momsen på noen av varegruppene, setter Kiwi prisene ytterligere ned – for å fortsatt være
rimeligst på sunne matvarer.
– Vi skal slåss hver dag for å være billigst, understreker Jan
Paul Bjørkøy.
Ansvarlig lavpris • Pris og utvalg
Kiwis butikkmedarbeider Mobin
Yusuf.
fakta
Nøkkelhullet:
• Nøkkelhullsmerkede produkter er
sunnere­varianter innenfor sin kategori.
De inneholder mer fiber og mindre salt,
fett og sukker.
• Nøkkelhullet er en frivillig, nordisk
merkeordning innført i Sverige i 1989.
• I Norge har Helse­direktoratet og
Mattilsynet ansvaret for ordningen­.
• 98 prosent kjente til Nøkkelhullet i en
spørreundersøkelse gjennomført av
Norstat for Helsedirektoratet i 2012.
• 81 prosent mente varene med merket
var sunnere enn andre produkter
i samme kategori.
Samarbeid for folkehelsa
Da Nøkkelhullsmerket ble lansert, samarbeidet
Helse­
direktoratet for første
gang med dagligvarehandelen
om markedsføring. Det vellykkede samarbeidet frister til
gjentakelse.
– For å få flere forbrukere
til å velge nøkkelhullsvarer
i kjøpsøyeblikket, så vi at vi
trengte drahjelp fra dagligva- Anne Hafstad, avdelings­
rehandelen – både i markeds- direktør i Helsedirektoratet
føringen av merket og for å få
Nøkkelhullet på egne merkevarer, sier Anne Hafstad, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, om bakgrunnen for at de
ønsket et samarbeid med bransjen.
Samarbeidet innebar dialog om kommunikasjonen til forbrukerne og kampanjer for å øke forbrukernes kunnskap
om og kjøp av nøkkelhullsprodukter.
– De store dagligvarekjedene har deltatt på ulike måter,
noen mer enn andre. Vi vil gi honnør til aktørene i Norges­
Gruppen som så tydelig har satt Nøkkelhullet på dagsor­
denen. Vi tror dette engasjementet har bidratt til større
fokus på Nøkkelhullet også i andre kjedesammenslutninger,
sier Hafstad­, som mener samarbeidet med bransjen gjorde
satsingen­mer vellykket.
– Vi har fått god drahjelp både fra leverandørene og dagligvarehandelen. Det er helt klart at handelens bidrag har
medvirket sterkt til Nøkkelhullets gode posisjon blant forbrukerne.
Det er første gang Helsedirektoratet samarbeidet så nært
med bransjen når det gjelder kommunikasjon, noe som var
en svært positiv erfaring for dem.
– Det er stor konkurranse aktørene imellom, og kortene holdes tett til brystet. Det gjør det litt mer krevende for oss i
planleggingen av kommunikasjonstiltakene, men er ikke til
hinder. Vi ønsker flere slike samarbeidsprosjekter, konkluderer Anne Hafstad.
«For å få flere forbrukere til å velge nøkkelhullsvarer i kjøpsøyeblikket, så vi at vi trengte drahjelp fra dagligvarehandelen»
Anne Hafstad, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet
NorgesGruppen Årsmagasin 2012/2013
11
Ansvarlig innkjøp • Etikk
Vietnam: Oppdrett av tigerreke, eller
scampi, er mange steder knyttet til
miljøutfordringer. Unil, som leverer
NorgesGruppens egne merkevarer,
har tatt ansvar for å sikre bærekraftig
scampioppdrett i Sør-Vietnam.
12
NorgesGruppen Årsmagasin 2012/2013
Ansvarlig innkjøp • Etikk
Kina: Unil gjennomfører lokale revisjoner for å
sikre at krav til etisk standard etterfølges. Senior
procurement manager Fredrik Engen (venstre) og
fagsjef for etisk handel Bjart Thorkil Pedersen
(midten) er på besøk hos en fabrikk i Kina som
produserer papir­lommetørklær.
risikovurderer
alle egne merkevarer
w
NorgesGruppen Årsmagasin 2012/2013
13
Ansvarlig innkjøp • Etikk
w
NorgesGruppen jobber systematisk for å sikre at egne
merke­varer er etisk forsvarlig produsert. Egne observasjoner
og uavhengige revisjoner brukes for å avdekke brudd på de
etiske retningslinjene.
NorgesGruppens egne merkevarer leveres av
Unil, som igjen benytter flere hundre leverandører. Å sikre
at alle disse følger konsernets etiske retningslinjer for leverandører, er mildt sagt et omfattende arbeid. Hvert år gjøres
en risikoanalyse av samtlige leverandører og produkter, men
viktigst er det langsiktige forholdet til leverandørene.
– Vi risikovurderer råvarer, opprinnelses- og produksjonsland. I tillegg kartlegger vi om produktsjefene i Unil har
vært der varen produseres, og om vi har revisjoner derfra.
Der det er stor risiko for at etiske retningslinjer brytes,
bestiller vi en uavhengig revisjon, forteller Bjart Thorkil
Pedersen, fagsjef etisk handel i Unil.
Oftest får Det Norske Veritas oppgaven med å undersøke
fabrikken, slakteriet eller anlegget. I tillegg bruker Unils
produktsjefer mye tid på etiske forhold, blant annet på reiser til produsenter.
– Vi jobber for å bli så etisk forsvarlige som mulig, påpeker
Pedersen.
Jakten på miljøvennlig scampi
For å få dette til fokuserer Unil på råvarene, som oftest er
forbundet med etiske problemer som barnearbeid eller
miljø­påvirkning. Det gjelder blant annet tunfisk, kakao,
palmeolje og scampi. Sistnevnte har Unil jobbet svært mye
med de siste årene, ettersom scampi selges i EMV-serien
Fiskemannen. Oppdrett av scampi er knyttet til flere problemer: Mangroveskog kuttes ned og erstattes av dammer
for scampioppdrett, ofte benyttes kjemikalier i anleggene og
dieselmotorer for å skifte ut vannet.
Unils arbeid med å få tak i bærekraftig scampi begynte med
dialog med leverandøren de brukte.
– Vi starter alltid med å spørre om hvilke forbedringer leverandørene kan tilby. Vanligvis byttes ikke en leverandør ut
fordi den ikke oppfyller alle krav. Vi ønsker heller å hjelpe
leverandørene til å oppnå kravene, forteller Pedersen.
I dette tilfellet lot ikke det seg gjennomføre, og en ny leverandør ble valgt. Valget falt på en vietnamesisk leverandør
som ikke har hugget skog for å lage dammer, som lar tidevannet skifte ut vannet og som i svært liten grad benytter
kjemikalier.
14
NorgesGruppen Årsmagasin 2012/2013
Scampi fra
Fiskemannen
kommer fra
anlegg i
Sør-Vietnam,
mens brød­­
posene til
First Price er
produsert på
fabrikken i Kina
(over).
Unils kvalitetssjef reiste dit for å ta oppdrettet i øyesyn. De
bestilte også en rapport fra NorgesGruppens samarbeidspartner i miljøspørsmål, Naturvernforbundet, før den nye
kontrakten til slutt ble inngått.
BedreDE arbeidsforhold i Kina
I tillegg til å jobbe med konkrete råvarer som scampi, jobber
Unil også mye med etiske forhold der produktene videre­
foredles eller sammenstilles. Et eksempel er arbeidet de
nylig har gjennomført ved en kinesisk fabrikk som produserer kluter til EMV-serien Unik.
– Revisjonen ved fabrikken viste generelt gode arbeids­
forhold, men svært dårlige sanitærforhold for arbeiderne,
noe dårlig brannsikkerhet samt urimelig bruk av trekk i
lønn som straff for fravær, forteller Pedersen.
Etter dialog med Unil lovte ledelsen å rydde opp, senere
kom bilder av nye sanitæranlegg. For å bekrefte at forholdene er bedret, er en ny revisjon bestilt.
– Revisjoner gjør vi stadig flere av for å få økt kontroll over
de etiske forholdene i verdikjeden til våre egne merkevarer,
avslutter han.
Ansvarlig innkjøp • Etikk
Øker fokuset
på etikk
NorgesGruppen vil bli markedsledende
på bærekraftige produkter.
Etisk handel er et satsingsområde for NorgesGruppen, som i år presenterer en ny, konsernovergripende
strategi for etikk i verdikjeden. Menneskerettigheter, dyrevelferd og miljø er fokusområdene.
– Menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter skal overvåkes i større grad ved at vi etablerer systemer for kontroll
og utbedring av etiske forhold i verdikjeden vår, samt tettere
dialog med leverandørene. Vi skal også være den ledende
tilbyder av bærekraftige produkter ved å øke ut­valget av
økologiske, Fairtrade- og svanemerkede produkter, samt
øke fokuset på dyrevelferd, sier Line Wesley-Holand, fagsjef
for etisk handel i NorgesGruppen.
Hun understreker at konsernet så vidt har startet det etiske
arbeidet.
– Arbeidet er kontinuerlig, og vi kommer nok aldri helt i mål
med etikkarbeidet, men vi skal hele tiden jobbe for å øke
andelen av våre varer som er produsert under verdige forhold.
Line Wesley-Holand, fagsjef for
etisk handel i NorgesGruppen.
fakta
NorgesGruppens
etiske retningslinjer
Leverandørene forplikter seg til å oppfylle krav knyttet til:
• Tvangsarbeid
• Fagorganisering og kollektive forhandlinger
• Barnearbeid
• Diskriminering
• Brutal behandling
• Helse, miljø og sikkerhet
• Lønn
• Arbeidstid
• Regulerte ansettelser
• Miljø
• Dyrevelferd
• Korrupsjon
NorgesGruppen Årsmagasin 2012/2013
NorgesGruppens etiske retningslinjer for leverandører ble
nylig revidert (se faktaramme).
– Vi er ikke pålagt å ha slike retningslinjer, men det er en
uttalt forventning både fra myndigheter, eiere, ledelse, forbrukere og organisasjoner at vi tar ansvar for verdikjeden.
En undersøkelse Initiativ for etisk handel har gjennomført, viser at forbrukere mener dagligvarekjedene har større
ansvar for etisk handel enn både myndighetene og dem selv.
– Vi forventer at temaet bare vil bli viktigere. Miljørapportering er blitt en selvfølge, det samme vil skje med etikk­
arbeidet, mener Wesley-Holand.
Evaluerer leverandører
NorgesGruppen er medlem av Initiativ for etisk handel og
rapporterer årlig på arbeidet med etikk i verdikjeden. Konsernet samarbeider også med Fairtrade Norge og har en
målsetting om 15 prosent årlig økning av fairtradevarer.
– Sertifiseringsordninger er særlig viktige der det kan være
vanskelig å ha direkte dialog med leverandørene, som i
kaffe- og kakaoproduksjon, hvor råvarer fra ulike farmer
ofte blandes sammen hos en eksportør.
Egne merkevarer fra datterselskapet Unil er der NorgesGruppen har kommet lengst med etikkarbeidet, ettersom de
her har mer kontroll og flere påvirkningsmuligheter.
– Det har også vært viktig å feie for egen dør før vi stiller
samme krav til merkevareleverandørene.
Merkevareleverandørene forplikter seg til å følge NorgesGruppens etiske retningslinjer for leverandører og forventes
å arbeide for at disse oppfylles hos underleverandører. Årlig
gjennomfører konsernet en leverandørevaluering der etikk,
miljø og mattrygghet kartlegges. Fagsjefen varsler enda tettere oppfølging i årene fremover av leverandører som ikke
oppfyller kravene.
15
Medarbeiderne • Ildsjelene
– Jeg vil
gi bygda
NOE tilbake
Rune Stangeland
Jobb:
Kjøpmann,
Joker Lysefjorden
Brenner for:
Bygda og kundene
«En kulturinstitusjon i bygda, og et
godt menneske som føler omsorg for
andre og viser engasjement for
lokalmiljøet» var begrunnelsen da
Joker-kjøpmann Rune Stangeland ble
tildelt Forsand kommunes kultur- og
miljøpris.
16
NorgesGruppen Årsmagasin 2012/2013
Medarbeiderne • Ildsjelene
– Det er veldig viktig for oss i Forsand
at vi har lokalbutikken. Her føler man
seg alltid velkommen, og de ordner
opp hvis vi savner noe, sier Kjersti
Wengshoel, en av Joker Lysefjordens
mange faste kunder.
ILDSJELENE:
NorgesGruppen og kjedene
er avhengige av alle de
butikkansatte som står på for
kundene hver eneste dag.
Vi har møtt tre av våre
mange ildsjeler.
Rune Stangeland er ikke bare Joker-kjøpmann. Han er også konsertarrangør, eventbyrå og utleiefirma, og bygda ville ikke vært den samme
uten ham.
Tommel opp når vi kommer, tommel opp når vi drar.
Kjøpmann Rune Stangeland har vært i sving siden halv seks
i morges, men er like blid.
– Jeg er glad for å være kjøpmann, sier han fornøyd – og
sannelig er det også mange i bygda som er fornøyd med at
han er det. Forsand kommune har tildelt den tiltakslystne
kjøpmannen både en kultur- og miljøpris og en tiltakspris.
Joker Lysefjorden ble dessuten kåret til Årets Joker i 2007.
I dag er det vinterstille i den lille butikken. De to på jobb
plukker varer til dagens utkjøring, en kjærkommen inntektskilde. Her er både ullsåler, turistbøker om Lysefjorden,
apotekvarer og fersk hjemmebakst å få kjøpt i tillegg til vanlig dagligvare.
Skaper tradisjoner
Mer liv og røre er det på brygga utenfor når sommeren
kommer. Årets høydepunkt er krabbe­festivalen, som Rune
Stange­
land har arrangert i 16 år. Da er det palleløp på
­vannet, helikopterturer og rib-båter, krabbelag og dans på
kvelden. Tre somre har kjøpmannen arrangert konserter
med Vamp og Postgirobygget. Den årlige stintekonkurransen er en tradisjon, i tillegg kommer andre konkurranser og
kunde­frokoster.
– Vi prøver å være en møteplass. Det er mye jobb, men det
er gøy. Hvert arrangement går ikke med overskudd, men det
er en form for markedsføring som også gir oppmerksomhet
i lokalavisa, forteller Rune og trekker frem en tykk utklipps­
perm.
– Dessuten ønsker jeg å gi noe igjen til bygda. Jeg er født
og oppvokst her. Flere av arrangementene har blitt en tradisjon som folk etterspør hvert år, sier Rune, som nylig investerte i en miniballbinge til barna i bygda.
Møteplassen
Kundene kan se på fjorden, ta en kaffe og slå av en prat i et
oppholdsrom i butikken. For enkelte er dette deres eneste
sosiale treffpunkt. Kjøpmannen har fått ansvar for daglig
å levere medisiner til en av kundene. Han har fraktet folk
til legevakt og lett etter folk og båter for Hovedrednings­
NorgesGruppen Årsmagasin 2012/2013
sentralen. Et par kunder som sliter økonomisk, kommer og
får gratis brød på kveldene.
– Alt dette gjør at kundene blir mer glade i oss, og vi i dem,
sier Rune.
I over 150 år har det vært butikk her, de siste 14 som Joker.
Besteforeldrene henger i glass og ramme på kontoret, Rune
er fjerde generasjon kjøpmann. Sammen med kona og de to
yngste barna bor han i etasjen over.
Arrangementene hans trekker både sambygdinger, hyttefolk
og tilreisende og viser dem alle tilbudene som finnes i marinaen. Den driftige kjøpmannen driver nemlig også catering
og utleie av selskapslokaler og leiligheter. Båtfolket kan fylle
bensin og dusje i nytt anlegg på brygga.
Service avgjørende
Før var det fem butikker i Forsand, nå er det to. Rune
berømmer de ansatte som bidrar til at kundene skal velge
hans butikk.
– Gode bakervarer og en flott frukt- og grøntavdeling hjelper ikke hvis hun som sitter i kassa, er sur. Så jeg prøver å
være raus med fridager og gaver til de ansatte.
På facebooksiden til Lysefjorden Marina finnes meldinger om alt fra Ukens Joker-tilbud til bilder fra de ansattes
London-­tur.
– Tilbudene gir effekt på salget, og meldinger om det sosiale
bidrar til at flere har lyst til å jobbe her, forteller den populære butikksjefen.
Hva gjør du for kundene?
1. Har en hyggelig betjening med tid til kundene
2. God service gjennom bestilling av varer og lignende
3. Tilbyr det lille ekstra med arrangementer og påfunn
17
Medarbeiderne • Ildsjelene
– Alle bør spise økologisk!
Ragnhild Glader
Jobb:
Økologiansvarlig
på Ultra Bryn
Brenner for:
Økologiske varer
Ragnhild Glader, økologiansvarlig ved Ultra Bryn, mener Norge ligger for langt etter når det gjelder produksjon og forbruk av økologisk mat.
Økologiansvarlig
Ragnhild Glader ved
Ultra Bryn mener alle
bør spise mest mulig
økologisk mat. I hennes butikk får du god
hjelp til nettopp det.
Med over 1000 økologiske varelinjer er
det ikke mange hyller eller disker hvor du ikke finner økologiske alternativer på Ultra Bryn i Oslo. Her er økologisk
kjøtt, pasta, grønnsaker, brød, ost, te og det meste man
ellers kan ønske seg.
– Hvorfor skulle vi ikke leve økologisk? Jo renere maten er,
jo sunnere er den, ivrer Ragnhild, som fikk øynene opp for
økologiske produkter da hun for femten år siden begynte
som varebestiller.
– Ultra har som motto at vi skal skaffe det kundene ønsker,
og kundene etterspurte mye økologisk. Jeg ble nysgjerrig,
leste mye og lærte av både kunder og leverandører.
Hva gjør du for kundene?
1. E
r tilgjengelig for kundene
alltid og på alle plan
2. Sporer opp og bestiller spesielle varer
kundene ønsker
3. Er engasjert i økologi og brukes derfor
som ressursperson i ulike sammenhenger
18
Da Ultra noen år senere skulle ha en egen økologi- og
allergiansvarlig, var det liten tvil om at jobben tilhørte
Ragnhild. Hun gjør det hun kan for å hjelpe kundene å
velge økologisk, stadig ute i butikken for å vise, forklare og
ta opp bestillinger på nye produkter. Mange av kundene er
på fornavn med Ultras ildsjel på feltet, og all den positive
responsen hun får fra kundene, styrker hennes engasjement.
– Salgsutviklingen ser mer positiv ut nå enn på lenge. Det er
NorgesGruppen Årsmagasin 2012/2013
kjempeartig når jeg merker hvor fornøyde kundene blir over
det vi tilbyr – jeg trenger ikke mer vitaminer enn det!
Økologiske barnefamilier
Medieoppslag rundt tilsetningsstoffer i mat har fått flere til
å kikke på innholdsfortegnelsen og dermed velge økologisk.
Den typiske økologikunden er likevel folk med små barn.
– Småbarnsmødre er de som er mest bevisste på å handle
økologisk. Men de gir både småbarnsfedre og besteforeldre
beskjed om å kjøpe det samme, ler Ragnhild.
Økologisk barnemat samt korn og frø til hjemmebakst er
noe av det som selges mest. Også urter og krydder er på
vei oppover. At Helios har kommet inn i dagligvare som en
sterk økologisk merkevare, er hun også svært fornøyd med.
Likevel mener hun vi burde ha kommet mye lenger når det
gjelder økologisk mat i Norge enn vi har.
– Vi ligger langt etter blant annet Danmark, der det offentlige virkelig satser. Myndighetene i Norge bør hjelpe befolkningen med å ta steget over til økologisk, blant annet ved
å hjelpe landbruket over til økologisk produksjon, mener
Ragnhild Glader.
Medarbeiderne • Ildsjelene
– frukten er mitt hjertebarn
Petter Bjelkerøy
Jobb:
Butikksjef i
Eurospar Blomsterdalen
Brenner for:
Frukt og grønt
– Butikken har hatt en skikkelig omsetningsvekst de siste årene – blant annet takket være satsingen på frukt og grønt. Vi hadde ikke
klart dette uten frukt- og grøntansvarlig Linda Kallestad (det lille bildet), sier Petter Bjelkerøy, butikksjef ved Eurospar Blomsterdalen.
– Vi elsker å vinne,
men viktigst er det å
være best for kundene
våre. Det sier Petter
Bjelkerøy, butikksjef i
Eurospar Blomster­
dalen, som for tredje
år på rad er kåret til
Norges beste på frukt
& grønt.
Et berg av appelsiner møter oss idet vi går inn i
Eurospar Blomsterdalen. Den innbydende frukt- og grønt­
avdelingen frister med smaksprøver og fargerike, velfylte hyller.
– Ettersom butikken er kjøpmannseid, står vi friere og kan
bruke ekstra ressurser på frukt og grønt. Våre beregninger
viser at vi tjener mer på den måten.
– Folk kjører hit fra andre siden av byen på grunn av frukt- og
grøntavdelingen, forteller Petter Bjelkerøy. Han ble butikk­sjef
i fjor, etter å ha jobbet her i 15 år, blant annet som frukt- og
grøntansvarlig.
De ansatte gir tips, råd og oppskrifter til kundene. Frukt- og
grøntansvarlig Linda Kallestad har laget et omfattende hefte
med vanlige spørsmål og svar de ansatte skal kunne.
– «Frukten» er mitt hjertebarn, og da er det ekstra gøy å
vinne NM! Prisen gir en enorm boost for de ansatte. Å få den
tre år på rad er virkelig en prestasjon.
Full bemanning
Egenpresset juice ligger på is i en kjøler. Salatbaren lokker
med sunn lunsj. Lokalmat som eplemost og moreller har sin
egen hylle. Ved en kjøkkenbenk tilberedes smaksprøvene.
– Arbeidsbenk ute i avdelingen er genialt. Vi får lettere kontakt med kundene. De spør mens vi holder på – og kjøper
gjerne mer også, smiler Petter.
Hva gjør du for kundene?
1. Kvalitet på varene
2. Kunnskap og service
3. Smaksprøver dagen gjennom
Avdelingen er bemannet i hele butikkens åpningstid, av åtte
ansatte i til sammen fire årsverk.
NorgesGruppen Årsmagasin 2012/2013
Sunnhetstips
– Fem om dagen, minst tre skal være grønnsaker og én bør
være sitrus, kommer det på rams fra Petter.
Blant varene stikker små skilt opp som minner kundene på
nettopp dette, og gir tips om hva som gir deg hvilke vitaminer.
Butikken setter strenge krav til kvaliteten på varene og kaster
mye. Et bredt utvalg er grunnlaget. Skal du ha friske urter,
kan du velge blant godt over ti varianter. Her er papaya og
pitahaya, rambutan, østerssopp og jordskokk. Både økologiske og eksotiske varer prioriteres.
– Vi tilpasser utvalget til sesongen og lager aktiviteter og
oppskrifter til dager som Halloween og Valtentindagen.
Fruktkurver lager vi mye av til jul, mens konfirmasjon er høysesong for fruktfat, forteller den stolte butikksjefen.
19
w
«Vi forstår og
aksepterer at det
settes søkelys
på oss. Daglig­
varer er viktig for
folk. Vi ønsker
derfor å være
åpne om vår
virksomhet»
Tommy Korneliussen,
konsernsjef i NorgesGruppen
Konsernsjefintervju • Tommy Korneliussen
Stort selskap
stort
ansvar
Ytterligere vekst gir NorgesGruppen enda større samfunnsansvar.
Konsernsjef Tommy Korneliussen har både ernæring, matsikkerhet,
distriktene og miljø på agendaen.
Tommy Korneliussen kan konstatere at
2012 ble nok et godt år for NorgesGruppen. Markedsandelen
økte til 38,5 prosent, og resultatet er på nivå med året før, da
konsernet la frem tidenes beste resultat.
– Dette er tilfredsstillende, konkluderer konsernsjefen.
– ASKO har jobbet godt og fikk god vekst i fjor tross bortfallet av Bunnpris. De fikk flere nye kunder og varegrupper.
For eksempel er vi glade for at Coca-Cola Norge gikk over til
engrosdistribusjon. Økt andel levert over engros er bra både
for ASKO, for butikkene og for miljøet.
– Jeg er godt fornøyd med utviklingen i alle dagligvarekjedene våre og den økte markedsandelen gitt konkurransesituasjonen, som er meget hard.
Vokser i Danmark
NorgesGruppen fortsetter sin satsing i Danmark ved å bli
største eier i det danske dagligvareselskapet Dagrofa, som de
eier Kiwi Danmark sammen med.
Fjorårets sammenslåing av Helgø Matsenter og Meny Rogaland brakte 15 nye butikker inn under Meny-navnet. NorgesGruppen etablerte også ni Meny, tre Spar og én Kiwi-butikk i
noen av lokalene til tidligere Ica Maxi.
– Vi ønsker fortsatt vekst. Det blir stadig vanskeligere i
Norge, derfor ønsker vi å gå inn i Danmark. Vi tror at vi
sammen med kjøpmennene og vår medaksjonær KFI kan snu
den negative utviklingen i Dagrofa.
– Overtakelsen har styrket vår supermarkedsatsing. Ved
siden av lavpris- og nærbutikkene ønsker vi å satse på supermarkedene fordi vi mener det er behov for bredde og mangfold. Vi tror kundene ønsker det supermarkedene tilbyr av
ferskvare, kunnskap og service.
NorgesGruppen vil kjøpe 55 prosent av selskapet. Avtalen er
betinget av godkjenning fra Konkurransetilsynet og at kjøpmennene i systemet sier ja til å bli medeiere, slik de norske
kjøpmennene ble i NorgesGruppen i sin tid. Kjøpmennene
vil bli tilbudt en eierandel i Dagrofa, som størrelsesmessig avhenger av kjøpmennenes grad av tilslutning. Norges­
Gruppen skal maksimalt eie opptil 50 prosent av Dagrofa.
Transaksjonen forventes gjennomført i slutten av mai 2013.
Servicehandel er fremdeles et tøft marked, men Korneliussen poengterer at konsernet jobber godt i dette markedet.
Vellykket snuoperasjon i Dolly Dimple’s, fornyet avtale om
Shell Fresh og forestående revitalisering av Mix er blant
eksemplene.
Engrosselskapet i NorgesGruppen åpnet i fjor ASKO Nord som
siste skudd på stammen i en oppgradering av engrossystemet.
Den omdiskuterte avtalen med Ica Norge om innkjøp og logistikk er det i skrivende stund ikke avklart om blir realisert.
– Vi er tilfredse med at Ica valgte oss i konkurranse med
Rema og Coop. Avtalen vil gi oss et betydelig omsetningsløft
NorgesGruppen Årsmagasin 2012/2013
w
21
Konsernsjefintervju • Tommy Korneliussen
døren eller samarbeidspartneren med en miljøpris. ASKO
ble selv tildelt NHOs miljøpris i året som gikk.
Tar ansvaret
NorgesGruppen legger også stor vekt på arbeidet med ernæring og kvalitet. De har styrket kompetansen internt og økt
satsingen på sunne produkter. Konsernet kjøpte i fjor Bakers, som nylig lanserte nytt og sunnere brødsortiment. Unil
har i år lansert den sunne barneserien Jippi, til svært god
mottakelse fra landets barnefamilier.
– Vi er vårt ansvar bevisst både når det gjelder å utvikle
og kontrollere varer, så folk får sunne og trygge matvarer.
Svindelsaken der det ble avdekket hestekjøtt merket som
storfekjøtt i enkelte frysevarer, viser at arbeidet må ha høy
prioritet fremover.
w
på engros, mens Ica vil få en rasjonell og miljøvennlig logistikk. Innkjøpsvilkårene vil bli bedre for dem, og de kan bli
en argere konkurrent – også for oss, påpeker Korneliussen.
Dersom avtalen gjennomføres, vil NorgesGruppens stilling
bli mer dominerende.
– Overfor de store, internasjonale leverandørene er det nødvendig med stor innkjøpsmakt for å holde prisene nede.
Men overfor norske leverandører er vi innstilt på å inngå
mer forpliktende og langvarige samarbeid, sier konsernsjefen, og poengterer:
– Vi ønsker et mangfold av leverandører. Godt utvalg og
bedre priser er det vi ønsker å tilby våre kunder. Det blir lettere å få til når vi får et større volum.
Sikrer nærbutikkene
I NorgesGruppen har man lenge vært oppmerksomme på
at konsernets størrelse medfører ansvar. Fremover vil det få
enda mer fokus.
– Et viktig samfunnsbidrag er at vårt system, i kombinasjon
med dyktige kjøpmenn, sørger for konkurransedyktige vilkår for nærbutikkene. Vi har butikker der «ingen skulle tru
at nokon kunne drive butikk», påpeker Korneliussen.
NorgesGruppen er dessuten norsk landbruks desidert viktigste kunde.
– Vi ser bonden som en viktig del av verdikjeden vi er en
del av. Vi vil bidra til at alle ledd i denne verdikjeden, også
bonden, har gode vilkår. Så vi er enig i at Norge trenger et
importvern. Vi ønsker i utgangspunktet heller ikke vertikal
integrering, men vil tvert imot satse på sterke merkevarer,
som Gilde og Prior.
Store miljøambisjoner
NorgesGruppen lanserte nylig sin store miljøambisjon: å bli
klimanøytrale.
Vil du vite mer?
Les NorgesGruppens årsrapport
på nett
Se her:
rapport2012.norgesgruppen.no
22
– Hver enkelt må gjøre det vi kan for miljøet. Vi må utføre vår
jobb på en bærekraftig måte og har ambisiøse planer og konkrete delmål for hvordan vi skal gjøre det, sier Korneliussen.
Konsernet har ikke samme inntjeningskrav til miljøinvesteringer som til andre investeringer. Ansatte får støtte til
private miljøtiltak gjennom et nyopprettet miljøfond, mens
NorgesGruppen belønner den mest miljøvennlige leveranNorgesGruppen Årsmagasin 2012/2013
Men hvor langt strekker NorgesGruppens ansvar seg for at
det norske folk spiser sunt?
– Vi vil gi folk sunne alternativer og merke varene tydelig. Vi
vil også motivere folk prismessig, som Kiwi med sin nøkkelhullskampanje. Samtidig mener vi at de som ønsker å kose
seg med andre varer, skal få muligheten til det.
Tåler søkelyset
Størrelsen gir NorgesGruppen ekstra søkelys blant annet fra
medier og myndigheter.
– Vi forstår og aksepterer at det settes søkelys på oss. Dagligvarer er viktig for folk. Vi ønsker derfor å være åpne om
vår virksomhet, presiserer konsernsjefen.
TNS Gallups årlige leverandørundersøkelse viste at også i
2012 var det NorgesGruppen leverandørene ga best skussmål.
– Undersøkelsen bekrefter vår oppfatning av at vi har et
godt forhold til våre leverandører der forhandlingene er
harde, men ryddige.
Fortsatt vekst med kundefokus
NorgesGruppen er i stadig endring og utvikling – noe som
ikke hadde vært mulig uten dyktige medarbeidere.
– Jeg blir glad og stolt over hvor mange flinke og motiverte
medarbeidere vi har – både i butikkene, i engrosvirksomheten og i administrasjonen. Folk med drivkraft og lyst til å
utvikle virksomheten videre, sier konsernsjefen.
Både de 1100 frittstående kjøpmennene og de ansatte
butikksjefene verdsettes høyt.
– Vi trekker ofte frem vårt gode samarbeid med kjøpmennene. Drivkraften de representerer, er veldig viktig. I tillegg
fortjener våre ansatte butikksjefer ros for sin dyktighet og
innsats, understreker Korneliussen.
Og selv om NorgesGruppen er store, ønsker de fortsatt
vekst.
– Vi skal fortsatt ha selvstendige, sterke kjeder som konkurrerer også internt. Samtidig må de i sum kunne styrke NorgesGruppens posisjon. Vi skal vokse ved hjelp av et sterkt
kundefokus. Vårt mål er at hvert kundebesøk skal ende med
en fornøyd kunde – for det er det som gjør at de kommer
tilbake til våre butikker.
«Vi skal fortsatt ha
selvstendige, sterke
kjeder som konkurrerer
også internt. Samtidig
må de i sum kunne
styrke NorgesGruppens
posisjon»
Tommy Korneliussen,
konsernsjef i NorgesGruppen
23
Ansvarlighet
• Styret
xxxx • Styret
STYRER SAMMEN
«Etter styrets oppfatning er NorgesGruppen godt posisjonert, tilpasningsdyktig og offensiv for å kunne gi kundene en bedre hverdag. Videre
ut­vikling av NorgesGruppens virksomhet følger de planer som er nedfelt
i konsernets strategi.»
«Styret vil takke alle medarbeidere, kjøpmenn og forretningsforbindelser
for godt samarbeid i 2012.»
Fra styrets årsberetning 2012
Nye
representanter­
for de ansatte
Fire ansattvalgte representanter, to
styre­medlemmer og to observatører,
tiltrådte styret for NorgesGruppen ASA
høsten 2012 etter en felles enighet
­mellom ansatte og selskapet.
Ansatte i NorgesGruppen ASA og til­
hørende datterselskap hadde stemmerett
og var valgbare til aktuelle styre­
posisjoner ved valget i høst. Valget ble
gjennomført i fire valgkretser, hvorav
butikkvirksomheten for henholdsvis Kiwi
og Meny-Ultra valgte et styremedlem
hver og ASKO og øvrige NG-virksomheter
valgte en observatør hver. Representantene har funksjonstid frem til general­
forsamling 2014.
Følgende ansatterepresentanter
tiltrådte styret i 2012:
Valgkrets 1 – Kiwi
Styremedlem Øyvind Roel (1983)
Ansatt i Kiwi fra 1999
Valgkrets 2 – Meny & Ultra
Styremedlem Hanne-Beathe Halvorsen
(1963)
Ansatt i Meny fra 1982
Valgkrets 3 – Øvrige NG-virksomheter
Observatør Stein Ø. Skagestad (1968)
Ansatt i Bakers fra 1988
1
2
3
4
5
Valgkrets 4 – ASKO
Observatør Haldis Kristin Haugen (1974)
Ansatt i ASKO Oppland fra 2006
2
Vil du vite mer?
NorgesGruppens årsrapport 2012 er
tilgjengelig på nett.
Les her:
rapport2012.norgesgruppen.no
24
Styremedlem
1
Ansattevalgt styremedlem
Hanne-Beathe Halvorsen
(1963)
Ferskvaremedarbeider
Meny Heimdal
Hovedtillitsvalgt Meny & Ultra
Antall aksjer i NorgesGruppen: 0
Hilde Vatne
(1965)
Regiondirektør JM AS
Styremedlem DnB Asset Management og Sparebank 1 Næringskreditt.
Antall aksjer i
NorgesGruppen: 0
NorgesGruppen Årsmagasin 2012/2013
4
3
Styremedlem
Bente Nilsen
(1959)
Kjøpmann
Antall aksjer i
NorgesGruppen: 1797
Ansattevalgt styremedlem
Øivind Roel
(1983)
Butikksjef Kiwi Grønland
Ansattevalgt styremedlem i styret
for Kiwi Butikkdrift AS
Antall aksjer i NorgesGruppen: 0
Ansvarlighet
• Styret
xxxx • Styret
12
Styremedlem
10
Ansattevalgt observatør
8
7
Styremedlem
Styremedlem
Jon R. Gundersen
(1933)
Høyesterettsadvokat
Antall aksjer i NorgesGruppen: 0
6
7
Alvhild Hedstein
(1966)
Administrerende direktør i Stiftelsen
Miljømerking
Antall aksjer i NorgesGruppen: 0
8
Stein Ø. Skagestad
(1968)
Sjåfør Bakers AS
Hovedtillitsvalgt Bakers AS, avd.
Økern, nestleder i fagforeningsklubben for Norsk Nærings- og
Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN
i Bakers AS, ansattere­presentant i
styret for Bakers AS.
Antall aksjer i NorgesGruppen: 0
9
Sverre Leiro
(1947)
President i Hovedorganisasjonen
Virke, styreleder Moelven
Industrier AS, styreleder
Malorama AS, styreleder
i RAC Norway AS, styreleder
i CC Vest Mat AS, styremedlem
i CC Vest Eiendom AS, styremedlem
i Awilhelmsen AS. Mentor og coach
for utvalgte næringslivsledere.
Antall aksjer i
NorgesGruppen: 114
10
11
12
14
Konsernsjef
Tommy Korneliussen
(1949)
Antall aksjer i
NorgesGruppen: 0
13
14
9
Styremedlem
5
6
Styrets leder
Ansattevalgt observatør
Knut Hartvig Johannson
(1937)
Styreleder i Joh. Johannson
AS, som innehar 29 357 622
aksjer i NorgesGruppen
Haldis Kristin Haugen
(1974)
Plukker lager ASKO OPPLAND AS
Hovedtillitsvalgt ASKO OPPLAND AS
Antall aksjer i NorgesGruppen: 0
Cato A. Holmsen
(1940)
Grunnlegger/seniorrådgiver
i FSN Capital Partners samt
styremedlem i FSN Capital
Holdingselskaper og innehar
styreverv i Aura Light AB og Teres
Medical Group AS.
Nestleder i Representantskapet
i Nordea Bank Norge ASA.
Antall aksjer i NorgesGruppen: 0
NorgesGruppen Årsmagasin 2012/2013
11
13
Styremedlem
Observatør
Sverre Lorentzen
(1944)
Direktør og innehar styreverv i
Brødrene Lorentzen AS og deres
datterselskap.
Antall aksjer i
NorgesGruppen: 3 593 566
Jan Magne Borgen
(1950)
Kjøpmann og innehar
styreverv i egne
selskaper.
Antall aksjer i
NorgesGruppen: 19 243
25
Endring • Innovasjon
jIppi!
Jippi tilbyr både ferske og fryste middagsretter, pålegg og
tørrvarer, drikke, frukt og grønt – alt spesialutviklet for
barnefamilier.
26
NorgesGruppen Årsmagasin 2012/2013
Endring • Innovasjon
for sunne
barne­favoritter
Fiskekaker i figurer,
brød uten hele korn
og juice med lite syre.
I NorgesGruppens nye
serie Jippi får barna
sine egne, sunne
­produkter.
– Ikke for grovt, ikke for surt,
ikke for sterkt! Barna i testpanelet for
NorgesGruppens nye serie for barnefamilier hadde klare meninger. Var ikke
barna fornøyd, ble produktet endret.
– Vi har virkelig hørt på barna i utviklingen av både produktene, navnet og
pakningene, forteller Nina Brendsrud-Andersen, marketingsjef i Unil,
Norges­­Gruppens selskap for egne
merke­varer.
Til grunn for alle produktene i serien
Jippi ligger likevel helsemyndighetenes anbefalinger. Her er ingen
kunstige søtningsstoffer, smaksforsterkere, palmeolje eller MUK. Alle
produkter som er i kategorier der det
finnes nøkkelhullsmerking, er merket.
Det betyr lavt innhold av sukker og
salt og høyere andel fisk og kjøtt.
– Vi vil hjelpe foreldre med å få barna
til å spise sunt og variert, på en enkel
og lettvint måte. Kampen står på
mange måter i butikken, derfor har vi
gjort Jippi til et tydelig og enkelt konsept, forteller Brendsrud-Andersen.
– Med Jippi slipper foreldrene selv å
gjøre vurderingen av produktets innhold i butikken – den vurderingen er
gjort for dem. En serie gjør det også
lettere å velge andre produkter hvis
man er fornøyd med ett produkt, til-
Visste du at:
Matforskningsinstituttet
Nofima har bistått NorgesGruppen
med testopplegg i produktutviklingen
og kvalitetssikret alle
produktene i Jippi-serien med
tanke på ernæring.
NorgesGruppen Årsmagasin 2012/2013
27
Endring • Egne merkevarer
w
føyer Inger Longva Birkevold, prosjektleder i NorgesGruppen.
Familiemiddag
Jippi er en serie sunne barnefavoritter, uten at det er helsekost.
– Maten er ikke sunn før den er spist.
Derfor har vi tatt utgangspunkt i mat
vi vet barn spiser. Samtidig skal dette
være mat også voksne vil spise, så
man ikke trenger lage to ulike middager, påpeker Brendsrud-Andersen.
Jippi er et resultat av et samarbeid på
tvers i NorgesGruppen, mellom Unil,
NorgesGruppens avdeling for kategori
og innkjøp, samt profilhuset MenyUltra.
– Vi hadde suksess med dette på
Jacobs Utvalgte. Dette er definitivt
en måte vi vil jobbe på også fremover,
forteller Birkevold.
At det kommer flere sterke EMVserier som disse to, hvor det ikke bare
er pris, men også andre verdier som
vektlegges, er de ikke i tvil om.
– Seriene er en måte våre kjeder kan differensiere seg i markedet på. De spenner
dessuten over så mange kategorier at
ingen merkevareleverandør kunne stått
bak dem, påpeker Andersen.
Produktene er den første tiden bare
å finne i supermarkedene Meny,
Ultra, Centra og Jacobs. Profilhuset
Meny-Ultra fikk derfor ansvar for den
omfattende lanseringskampanjen, der
det ble lagt stor vekt på opplæring av
butikkpersonalet. I løpet av 2013 vil
Jippi-serien også selges i andre kjeder
i NorgesGruppen.
Fakta
Jippi:
• Ny EMV-serie fra NorgesGruppen for
familier med barn mellom 3 og 10 år.
• Omfatter produkter til frokost, lunsj og
middag. Alle produktene er nyutviklet.
Egne
merkevarer
på egne ben
Egne merkevarer betyr ikke lenger bare billige kopier av kjente
merker. Stadig flere av dem blir selv sterke merkevarer med
en unik posisjon hos forbrukerne.
– Unil har vokst mye i mange år fordi vi har vært
gode på innkjøp. For å vokse ytterligere skal vi bli bedre på
innovasjon og fokusere sterkere på markeds- og produktutvikling, sier Bjørn Larsen, administrerende direktør i Unil,
NorgesGruppens selskap for egne merkevarer (EMV).
Egne merkevarer lanseres oftere enn før i serier som ­bygges
som merkevarer med egne verdier. Eksempler er premiumserien Jacobs Utvalgte, økologiserien Go Eco og barne­
familieserien Jippi.
– Vi kan ikke selge alle våre egne merkevarer under ett
merke. Sterke merker må ha et eget budskap og egne kjerneverdier. Vi får ikke tillit fra forbrukerne hvis vi selger
ulike varegrupper og kvaliteter under samme merke, mener
Larsen, samtidig som han understreker at det heller ikke
kan være for få produkter eller kategorier under ett merke,
for at produktene skal få riktig pris.
Ny innovasjonsmodell
For å bli enda dyktigere på innovasjon lager Norges­
Gruppen nå en ny innovasjonsmodell som styrker samarbeidet ­mellom Unil, NorgesGruppens kjeder og konsernets
avdeling for kategori og innkjøp.
– Vi kan ikke utvikle produkter kjedene ikke har behov for,
og utgangspunktet er kundenes behov, presiserer Unil-sjefen.
Unil omorganiserer også noen avdelinger for å bli bedre på
innovasjon og produktutvikling. Der hver person tidligere
hadde ansvaret for produkter gjennom hele prosessen fra
innovasjon til innkjøp, vil nå enkelte få ansvar for innkjøp,
mens andre fokuserer på kategoriutvikling og innovasjon.
– Nå kan vi bli enda råere på innkjøp og samtidig dyktigere på innovasjon og kategoriutvikling, sier Larsen, som
er overbevist om at EMV og dermed også Unil vil spille en
enda viktigere rolle i årene fremover.
– Vi må skape en attraktiv totalpakke av merker for våre
kjeder som gjør kundene fornøyde, påpeker han.
Oppgraderer First Price
Like viktig som innovasjon av nye produkter er derfor oppgradering av eksisterende produkter og merker. Flere store
utviklingsprosjekter er i gang.
– First Price er utrolig viktig, særlig for Kiwi. Vi oppgraderer
derfor First Price både med sunnere innhold, bedre emballasje og ny design.
Helse, sunnhet og miljø er stikkord både ved utviklingen av
nye og oppgraderingen av eksisterende produkter, noe Go
Eco og Jippi er eksempler på.
– Dette er viktige trender vi tror forbrukerne fortsatt vil
være opptatt av. Nordmenn er blitt bevisste forbrukere som
ikke sløser med pengene, men vi har råd til å være opptatt
av at maten skal være sunn.
Unil jobber derfor med forbedringer av hele sitt sortiment
eksempelvis for å redusere saltinnholdet eller øke kjøtteller fiskeandelen. Palmeolje skal også være fjernet fra alle
produkter i løpet av 2013.
• 34 produkter ble lansert i februar. Nye
produkter kommer før sommeren og til
høsten. I løpet av 2013 vil serien
omfatte 50–60 produkter.
• For første gang lanserer Unil en
nettside knyttet til sine produkter. På
Jippi.no er det spill og annet så barna
skal bli kjent med Jippi-figurene, samt
tips til foreldrene om sunne middager
og matpakker.
NorgesGruppens egne merkevarer byr på stor variasjon i varianter og merker.
28
NorgesGruppen Årsmagasin 2012/2013
Fakta
EMV:
• Unil er eid av NorgesGruppen og har
ansvar for utvikling, innkjøp og
markedsføring av NorgesGruppens
egne merkevarer.
• NorgesGruppens egne merkevarer
inkluderer over 2500 produkter. Disse
selges i hovedsak til dagligvarebutikker
og storhusholdningskunder, samt noe til
bensinstasjoner og kiosker.
• Norsk Polar er et annet heleid selskap
av NorgesGruppen som samarbeider
tett med Unil. Norsk Polar selger og
markedsfører importert kjøtt og fisk til
blant annet storhusholdning og
offshore-markedet.
Visste du at:
Unils merker er: First Price,
Eldorado­, Fiskemannen, Go Eco,
Aware, Fersk & ferdig, Jacobs
Utvalgte­, Unik, Jippi, Seidel og
Smart. Fersk & ferdig er merket som
for tiden vokser mest.
kjapp mat og
kjøkkenstemning
Hamburgermarkedet er stort og vokser fortsatt, mens andre deler av
servicehandelen preges av nedgang. Det ville NorgesGruppen Service­
handel utnytte – og startet Burgy.
Bedre råvarer, sunne alternativer og kjøkkeninteriør har lokket trønderne til nykommeren Burgy.
– Undersøkelsene vi gjorde før vi utviklet Burgy, viste at
folk ønsker fastfood, men med bedre kvalitet og hyggeligere
atmosfære enn de vanligvis får på slike steder. Det vil vi gi
dem, sier Geir Thomas Fossum, kjededirektør i Burgy.
Menyene er utviklet i samarbeid med en kokk fra Kulinarisk Akademi. Maten er nylaget og råvarene av høy kvalitet.
Hamburgere er spesialiteten, og bestselgeren er den spesialutviklede varianten fra Nortura. Sandwicher, wraps, salater
og smoothies står også sentralt på menyen.
– Rikere smaker, spennende kombinasjoner og mindre sukker er stikkord – og menyen vil variere med årstidene, forteller Burgy-sjefen.
Eikemøbler, kjøkkenfronter og hengende taklamper skal
skape en mer hjemmekoselig atmosfære enn hos andre
burgerrestauranter. Mulighet for selvbetjening på terminal
samt en ny type bestillingssystem skal minske støy og stress
for kundene. Samtidig går serveringen like raskt som de er
vant til.
– Vi selger ikke bare produkter, vi selger spisepausen. Enten
man vil spare tid eller bruke tid.
– Alt fra vennegjenger og småbarnsfamilier til pensjonister
kommer til oss. De tre første månedene var 30 000 innom,
noe vi er veldig godt fornøyde med, sier Fossum.
Én eller to nye pilotrestauranter skal åpnes, deretter evalueres satsingen før noen beslutning om videre satsing tas. Gitt
at pilotene blir vellykket, er målet en landsdekkende kjede.
satser offensivt
– NorgesGruppen Servicehandel har to hovedsatsingsområder. Det ene er å være en ledende kjøpmannskjede innenfor kiosk og fastfood gjennom konseptene Mix og Jafs. Det
andre er å være et offensivt kjedehus med både egendrevne
og franchisedrevne utsalg på attraktive markedsplasser som
kjøpesentre og trafikknutepunkter, gjennom konsepter som
eksempelvis Burgy, forteller Marianne Ødegaard Ribe, administrerende direktør i NorgesGruppen Servicehandel AS.
Pilotrestauranten i Trondheim evalueres og utvikles kontinuerlig. Kundeundersøkelser bidrar til å fininnstille produktutvalg, atmosfære og service.
– Målet er å tilpasse konseptene våre til markedsplassene vi
ønsker å være på. Markedet er tøft, og det er hard konkurranse. På kjøpesentre konkurrerer vi med mange serveringssteder, ikke bare hamburgerrestauranter. Så langt har det
gått veldig bra, påpeker Ødegaard Ribe.
vil bli Landsdekkende
Foreløpig finnes bare én Burgy-restaurant. Den åpnet i Trøndelags største kjøpesenter, Sirkus Shopping, i fjor høst. Det
har vært en god start for nykommeren.
NorgesGruppen Årsmagasin 2012/2013
29
Verdiskapning • Historien
30
NorgesGruppen Årsmagasin 2012/2013
Verdiskapning
Endring • Innovasjon
• Historien
innovasjon
til beste for kundene
NorgesGruppens eierskap i enkelte leverandørvirksomheter skal sikre
­innovasjon og differensiering for kjedene. – Dette er unntakene. Vi
ønsker et mangfold av selvstendige leverandører, påpeker
konsernsjef Tommy Korneliussen.
– Vi tror på selvstendige leverandører
som kommer med nyheter og skaper innovasjon og konkurranse i sine kategorier. Vår hovedpolicy er at vi ikke skal
integrere bakover i verdikjeden, sier Tommy Korneliussen,
konsernsjef i NorgesGruppen.
Likevel har NorgesGruppen de siste årene blitt eiere av Bakers og ferdigmatprodusenten MatBørsen, samt deleier i
sushiprodusenten Lille Asia. Med Nortura har de inngått et
forpliktende og langsiktig samarbeid om Norfersk, en pakkesentral for kjøtt til NorgesGruppens kjeder.
– Målet er å styrke butikkene og gi et best mulig tilbud til
forbrukerne, presiserer Korneliussen.
Prioriterte kategorier
Frukt og grønt, ferske bakervarer, ferskt kjøtt og fersk fisk/
skalldyr er satsingskategorier for NorgesGruppen.
– Disse fire varegruppene er de viktigste for kundene og
­deres valg av butikk, og det er viktig at vi er bedre enn konkurrentene på disse varegruppene. Da kan det
være aktuelt med delvis eierskap eller forpliktende samarbeid, men kun hvis det
er nødvendig for å sikre utvikling i
virksomhetene.
Nylig inngikk NorgesGruppen en
forpliktende avtale med Lerøy
tilsvarende den med Nortura. Målet er bedre utvalg på fersk
fisk i konsernets butikker. En egen enhet i Lerøy, Sjømathuset, etableres i begynnelsen av 2014 for dette formålet.
Innen frukt og grønt har NorgesGruppen lenge vært medeier
i Bama. I tillegg er Joh. Johannson Kaffe en del av konsernet.
Ingen eneleverandører
Korneliussen understreker at NorgesGruppens eierskap i de
nevnte leverandørvirksomhetene ikke skal gjøre dem til eneleverandører i konsernets kjeder. Leverandørene der NorgesGruppen er inne på eiersiden, står kun for en liten andel
av innkjøpene. Innkjøpene fra Bakers, MatBørsen og Lille
Asia utgjør om lag fire prosent av konsernets totale innkjøp.
– Bakers står for om lag 50 prosent av NorgesGruppens
brødsalg, men resten vil vi fremdeles kjøpe fra andre
leverandører. Vi ønsker å ha et sortiment på brød
som er best i det lokale marked, derfor kjøper vi
også inn fra lokale bakerier. Utgangspunktet
vårt er ønsket om et mangfold av sterke,
selvstendige leverandører, gjentar konsernsjefen, som ikke
har ytterligere planer
om verken kjøp eller forpliktende
samarbeid.
NorgesGruppen Årsmagasin 2012/2013
31
Endring • Innovasjon
Joh. Johannson Kaffe AS
Kaffe
trekker kunder
Evergood og Ali har vært blant bestselgerne i norsk
dagligvare i årtier. For å beholde den sentrale plassen
i nordmenns bevissthet og sikre fortsatt vekst, vil Joh.
Johannson Kaffe satse videre både på klassikerne og på nye
merker. Énkoppsmarkedet er i vekst, selv om 75 prosent
av kaffen som drikkes her til lands, fremdeles er filterkaffe.
Joh Johannson Kaffe selger derfor, i tillegg til filter-, kokmalt og presskannekaffe, både hele bønner, puter og kapsler. Sistnevnte gjennom Tassimo, et samarbeid med Kraft.
Roger Wilhelmsen, innkjøpsdirektør
i Joh. Johannson Kaffe AS.
– Vi skal treffe kaffedrikkerne der de er: I dagligvarebutikkene, på hoteller og restauranter, på bensinstasjoner, på
jobben og i farta. De nærmeste årene vil vi investere i en ny
kaffefabrikk så vi enda bedre kan dekke alle disse plattformene og nye varianter som vil komme fremover, sier Espen
Gjerde, administrerende direktør i Joh. Johannson Kaffe.
Selskapet Varoma, som Joh. Johannson Kaffe eier 40 prosent av, leverer kaffeautomater til blant annet kontormarkedet. Kaffebarmarkedet gikk Joh Johannson Kaffe inn i ved å
kjøpe spesialkaffeleverandøren Solberg& Hansen, som igjen
er deleier av kaffebarkjeden Stockfleths.
– Dette er et lite, men veldig viktig marked. Det er her ungdom debuterer med kaffe, påpeker direktør Tor Glavin.
Samfunnsansvar vil bli et stadig sterkere krav fra forbrukerorganisasjoner, mener de to. Joh. Johannson Kaffe var først
i Norge med Fairtrade-kaffe og produserer nå også økologisk
kaffe. Bedriften er sertifisert miljøfyrtårn, medlem av Initiativ for etisk handel og av International Coffee Partners, som
gir hjelp til selvhjelp hos mindre kaffeprodusenter.
Kaffens betydning for NorgesGruppens butikker er de ikke
i tvil om.
– Vi har noen av Norges sterkeste merkevarer, og vi ser at
lite trekker kunder til butikkene som kampanjer på kaffe,
avslutter Gjerde.
32
Fakta
Joh. Johannson Kaffe AS:
• Heleid av NorgesGruppen.
• Har følgende merkevarer: Evergood,
Ali, Cirkel, Coffee of the world, Green
World, Farmer’s Coffee, Jacobs Utvalgte,
Caffé Roberta Espresso.
«Evergood og Ali er ledende merkevarer som er
viktige for våre butikker.»
Tommy Korneliussen, konsernsjef NorgesGruppen
NorgesGruppen Årsmagasin 2012/2013
Endring • Innovasjon
Bakers
skal bli best på brød
– NorgesGruppens ambisjon er å bli best på
brød og bakervarer. Vi er verktøyet som skal hjelpe dem
med det, stadfester Øystein Halvorsen, administrerende
direktør i Bakers.
Den store omleggingen av brødsortimentet fra Bakers i
februar var et viktig skritt på veien. Prosessen startet i fjor
etter at NorgesGruppen kjøpte Bakers. De to virksomhetene
jobber tett med å utvikle både Bakers og sortimentet.
– Vårt mål er at kundene skal velge NorgesGruppens butikker på grunn av våre brød, sier Bakers-sjefen.
Det lukter hjemmebakst fra de store ovnene hvor brødene
skyves ut på rekke og rad mens digre elteboller jobber med
neste ladning. Svære melposer og gigantiske honningbokser
forsterker inntrykket av å være i et kjempekjøkken.
«Brød er en svært viktig varegruppe
for kunders valg av butikk.»
Tommy Korneliussen, konsernsjef NorgesGruppen
Brødene som nå bakes her, inneholder ingen palmeolje,
mindre gluten og salt, men mer fiber. Sunnhet og grovhet
er de to viktigste brødtrendene og har vært førende for det
nye sortimentet. Bakers har redusert fra 150 til rundt 100
brødsorter. Bestselgere er beholdt eller forbedret, men det
meste er nytt. 15 brød utgjør det nasjonale sortimentet. I tillegg kommer kjedespesifikke brød samt flere lokale varianter fra hvert bakeri.
Fakta
Bakers:
• Heleid av NorgesGruppen.
• Norges største bakeriselskap,
med 11 lokale bakerier.
Over: Stevo Knezevic, baker.
Over til høyre: Arild Aamodt, bakerisjef ved Bakehuset
Møllhausen Hasle og Morten Follvar, baker.
• Leverer brød og bakervarer til
dagligvarehandelen, bensin­stasjoner
og storhusholdningsmarkedet hver dag.
NorgesGruppen Årsmagasin 2012/2013
– Vi har ryddet i brødhyllen så det blir enklere for forbrukerne å finne det de vil ha. Fire nye brødserier bidrar til
tydelig­gjøringen, forklarer Halvorsen.
Innovasjonen fortsetter med en tilsvarende gjennomgang
av rundstykker og boller. Et sammensatt team fra Bakers og
NorgesGruppen har dessuten startet prosjektet «Ny vekst»
for å drive idé- og produktutvikling.
– Vi vil ikke bare følge trendene, men skape dem også.
Dette skal sikre NorgesGruppens butikker økt konkurransekraft.
33
Endring • Innovasjon
bama
– alltid best på frukt og grønt
Bama er en av landets eldste privateide handelsbedrifter. I dag er NorgesGruppen største aksjonær med 45,6
prosent. Bama produserer og omsetter frukt, grønnsaker og
bearbeidede produkter til dagligvare, servicehandel og storkjøkken.
­ ivisjon Servicehandel leverer blant annet til Mix-kioskene,
D
og skal sørge for friske og sunne alterna­tiver til folk på farta.
Divisjon Storhusholdning sørger for frukt og grønt på jobb
og skole, hoteller, restauranter og offentlige institusjoner
som sykehus.
Divisjon Dagligvare leverer frukt og grønnsaker til Rema
1000 i tillegg til NorgesGruppen. Bama samarbeider med
den enkelte kjede for å utvikle konsepter som skal gi forbrukerne variasjon og et bredt spekter­av frukt og grønt.
Sortimentet utvides og produktvarianter utvikles konti­
nuerlig så det blir flere pris- og kvalitetsalternativer å velge
mellom.
Lille Asia
Catering
– rå sushivekst
– Sushi er en god måte å få folk til å spise mer fisk på.
Sushi bidrar også til å styrke kategorien med fersk og ferdig-mat i butikkene. Men først og fremst er det kjempegodt,
sier Bao Lu Hoang, grunnlegger av Lille Asia, som på ti år
har gått fra å være en liten familierestaurant til å bli Norges
største sushileverandør.
Lille Asia Catering ble til som et resultat av en leveringsavtale med Deli de Luca i 2003. Deli de Luca ville skille seg
ut og så at sushi var stort i servicehandelen internasjonalt.
Året etter ble sushibrettene lansert i Meny og Ultra, og nå
selges de i alle NorgesGruppens kjeder samt Ica.
34
«Bama har levering fra
hele verden og et godt
samarbeid med norske
produsenter. Det gjør våre
butikker best på frukt og
grønt til enhver tid.»
Tommy Korneliussen, konsernsjef
­NorgesGruppen
Sushi traff rett på megatrendene sunnhet og enkelhet, og
omsetningen i NorgesGruppens kjeder gikk fra 0 til om lag
74 millioner kroner på få år. Sortimentet er utvidet med
sashimibrett og dagsfersk sushi, og produksjonen går døgnet rundt i Oslo, Bergen og Trondheim for å levere ferskt
nok til mange nok.
NorgesGruppen eier 49 prosent av Lille Asia Catering.
Gründeren er tildelt sjømatprisen for sitt pionerarbeid
med sushi i service- og dagligvarehandelen. Nofima skriver
i en rapport om sushimarkedet at prispress fra daglig­vare­
kjedene hemmer utviklingen av sortimentet. Bao mener
dette er et problem Lille Asia klarer å håndtere.
– Volumet NorgesGruppen representerer, sammen med
ti års erfaring innen sushiproduksjon og enda mer effektiv
produksjon i 2013, gjør at få produsenter klarer matche oss
på pris. Dermed kan vi være innovative selv med prispress,
sier Bao, som tror på fortsatt vekst i sushimarkedet, særlig i
sushi laget hjemme.
Ettersom flere blir vant til sushi, øker kravet om variasjon
og nyheter. Lille Asia eksperimenter derfor med nye smaker
og ingredienser. Resultatet er tre nye produktserier, deriblant kylling-sushi under merkenavnet Bento.
NorgesGruppen Årsmagasin 2012/2013
«Vi vil være fremst på å
tilby våre kunder nye
og spennende retter.»
Tommy Korneliussen, konsernsjef
NorgesGruppen
Endring • Innovasjon
nOrfersk
– spesialpakket kjøtt
Norfersk skjærer og emballerer produkter av rått
kjøtt med høy kvalitet. Heleid av Nortura, men utviklet
i samarbeid med NorgesGruppen. Produktene utvikles i
samarbeid med konsernets kjeder Spar, Meny og Kiwi samt
avdeling for kategori / innkjøp, slik at produktene skreddersys for kjedene. Skjære- og pakkeanlegget åpnet i 2012 og er
et av Europas mest moderne. Allerede i oppstartsfasen har
satsingen hatt en god utvikling, og produktene har vakt stor
interesse hos kundene.
Mye av jobben som blir gjort på Norfersk, har tidligere blitt
gjort i butikkene. Med det nye pakkeriet blir det ­
mindre
svinn, og de butikkansatte i kjøttdisken har bedre tid til kundene. De kan også få mer tid til å jobbe med produkter av
ekstra høy kvalitet, som spesielle biffer, pålegg og sesongmat.
«Norfersk gir våre kunder ferske kjøttvarer av høy kvalitet og
forenkler varestrømmen for oss.»
Tommy Korneliussen, konsernsjef NorgesGruppen
Matbørsen
– ferdigmat av høy kvalitet
«Vi skal være bedre enn konkurrentene på ferdigretter.»
Tommy Korneliussen, konsernsjef NorgesGruppen
NorgesGruppen Årsmagasin 2012/2013
13 millioner kilo kjøtt av storfe, svin og lam pakkes av Norfersk hvert år, det meste som deiger, koteletter, biffer og
fileter. Utvikling av nye produkter er vesentlig, og ambisjonen er å lansere minst ti nyheter med supermarkedkvalitet
hvert år.
NorgesGruppen kjøpte i 2012 de resterende 60
prosentene av MatBørsen, som produserer fersk ferdigmat.
NorgesGruppen vil tilby sine kunder de beste ferdigrettene,
og konsernet fant at MatBørsens produkter kjennetegnes av
god kvalitet og god mattrygghet.
Ferdigmaten fra MatBørsen selges i flere dagligvare­butikker,
men NorgesGruppen har vært den største kunden siden
oppstarten i 1994. EMV-serien Fersk og ferdig produseres av MatBørsen eksklusivt for NorgesGruppens kjeder.
På ­prøvekjøkkenet testes stadig nye produkter. Produktutvikling vektlegges for å møte nye trender og forbrukernes
behov.
De tidligere eierne, grunnleggeren Freddy Henriksen og
hans to sønner, ønsket å realisere sine eierandeler, men er
fremdeles sterkt engasjert i driften.
35
fra vestby...
ASKO sentrallager, Vestby:
På Vestby sør for Oslo ligger ASKOs sentrallager og samlastingsterminal, som har en viktig funksjon i varestrømmen.
­Sentrallageret håndterer bl.a. mange av de tregest omsettelige varene (kantsortimentet) slik som bilrekvisita, eksklusive
VESTBY
olivenoljer, sjeldne snusvarianter – og tetypen Yogi Sweet Chili. Varene fra sentrallageret sendes deretter ut til ASKOs
VESTBY
13 regionlagere rundt omkring i landet. Vår tepakke sendes til ASKOs regionlager i Rogaland, der den pakkes sammen med
varene som lagerføres på regionlageret.
OSLO
VESTBY
DRAMMEN
Logistikk • Utvalg og distribusjon
Leverandører
Ekstern transitt
Sentral­lagerets
­rolle i Askos
­distribusjon:
Sentrallageret er en viktig funksjon i
ASKOs varestrømsstruktur og skal
sikre høy kundeservicegrad og et
godt og bredt sortiment til ASKOs
kunder.
Det helautomatiske sentrallageret
på Vestby sør for Oslo er det største
av sitt slag i Norge. Sentrallageret
håndterer blant annet lavt
omsettelige artikler (kantsortiment)
på en effektiv måte som gjør at
NorgesGruppen kan tilby kundene
et bredt varesortiment.
Hovedstrøm
>
Direktedistribusjon
Sentrallager
Regionlagere
Dagligvare
Egeneide
Engrosdistribusjon
Storhusholdning
Kjøpmannseide
Servicehandel
Storcash
Kundene
...til vassøy
Nærbutikken Vassøy, Rogaland:
Fra regionlageret i Rogaland sendes tetypen Yogi Sweet Chili med trailer og ferje til Nærbutikken Vassøy, noen minutter
utenfor ­Stavanger. Innehaver Janken Nordbøe (til venstre) kan tilby kunder som Karin Krosli spesielle
produkter som
VASSØY
ikke inngår i det daglige sortimentet.
VASSØY
HAUGESUND
VASSØY
STAVANGER
Distribusjon • Logistikk
Bredere utvalg, mindre svinn, større kapasitet og mer effektivitet.
ASKOs sentrallager gjør NorgesGruppens butikker bedre.
Sentrallageret
styrker
NorgesGruppen
– Sentrallageret styrker konkurransekraf­
ten i hele NorgesGruppen, sier Per Tellef Arning, admi­
nistrerende direktør for ASKO Sentrallager AS.
Det nye, helautomatiserte sentrallageret sto klart i 2011.
Kapasiteten ble mer enn doblet, antallet artikler er økt
betraktelig. Sentrallageret sikrer et langt bredere sorti­
ment til alle ASKOs kunder – deriblant NorgesGruppens
kjeder innen dagligvare og servicehandel.
– Et supermarked har kanskje 20 ulike sennepstyper.
Noen av disse selger veldig lite og blir en logistisk utford­
ring. Når slike varer lagres sentralt istedenfor regionalt,
får vi bedre betingelser fra industrien, mindre svinn og
lavere logistikkkostnader, forklarer Arning.
Fakta
Særlig for supermarkedene er kantsortimentet viktig,
men også lavpriskjedene benytter sentrallageret. Her
finnes nemlig både tregt omsettelige varer og fersk­varer
man ønsker rask rullering på. Også tobakksvarer og
reseptfrie legemidler lagres her, fordi de krever spesielle
sikkerhets­tiltak. Med sentrallageret tilbys hele sortimen­
tet til hele landet.
ASKO:
• Norges største grossist, leverer over
hele landet.
• Leverer dagligvarer til NorgesGruppens
kjeder og er en betydelig leverandør til
storhusholdning og servicehandel.
• ASKO har 13 regionale selskap.
Sortimentet fra regionlagrene suppleres
med sortimentet fra sentrallageret, som
ligger på Vestby ved ASKOs samlastingsterminal.
• Det totale sortimentet består dermed
av 25 000 ulike varetyper.
39
Sentrallageret bidrar til å øke kapasiteten i ASKOs lagre
totalt ved at kapasitet frigjøres på de regionale lagrene.
Per Tellef Arning, administrerende direktør
ASKO Sentrallager AS
NorgesGruppen Årsmagasin 2012/2013
– Frigjort lagerplass brukes til å håndtere økt volum og
nye varegrupper. Sentrallageret legger dermed til rette
for realisering av vår ambisjon om 100 prosent levering
gjennom ASKO, sier sentrallagersjefen.
Distribusjon • Logistikk
40
NorgesGruppen Årsmagasin 2012/2013
Distribusjon • Logistikk
Stort
utvalg
for
alle
25 000 ulike varer
er tilgjengelige for alle NorgesGruppens butikker ved hjelp av
sentrallageret.
3000 ulike varer
står for 80 prosent av
omsetningen i NorgesGruppen.
200 ulike varer
kjøper den gjennomsnittlige
nordmann i løpet av et år.
NorgesGruppen Årsmagasin 2012/2013
41
Bærekraftig drift • Miljøansvar
42
NorgesGruppen Årsmagasin 2012/2013
Bærekraftig drift • Miljøansvar
NorgesGruppen
skal bli
klimanøytral
NorgesGruppens ambisjon er at hele konsernet skal bli klima­nøytralt.
– Vi mener vi kan klare det, sier Torbjørn Johannson, konserndirektør
engros og miljø i NorgesGruppen.
– Klimanøytral er vi når vi bruker kun fornybar
energi og er netto selvforsynt med den, har eliminert klimagassutslipp og har maksimal gjenbruk eller gjenvinning av
avfall, proklamerer Torbjørn Johannson.
– I tillegg skal vi ha kontroll på etiske og miljømessige forhold i verdikjeden og tilby et rikholdig utvalg av bærekraftige produkter.
Det høres fint ut, men er det realistisk?
– Vi tror vi skal få det til, uten at vi kan si når. Uttrykket
«ambisjon» er valgt for at dette skal være en ledestjerne,
noe som skal styre våre valg, sier Johannson, og under­
streker samtidig at det ikke bare er opp til NorgesGruppen
om ambisjonen lar seg realisere.
– Vi er villige til å legge penger på bordet og treffe de beslutningene som trengs. Men vi er også avhengige av verden
rundt, som grunneiere, bilprodusenter og myndighetene –
at vi får konsesjoner og så videre.
Johannson understreker at «klimanøytral» ikke skal være
bare et slagord. Alvoret i dette viser konsernet blant annet
med å ha konkrete delmål, som ble nedtegnet allerede i 2011
(se egen ramme).
Både for reduksjon av utslipp fra transport og energiforbruk
innen engros ligger konsernet godt an til å nå målene. Det
samme gjelder satsingen på kildesortering, returlogistikk og
NorgesGruppen Årsmagasin 2012/2013
gjenvinning. Litt etter skjema er konsernet når det gjelder
reduksjon av energiforbruket i kjedevirksomheten og reduksjon av HFK-gasser fra kjøle- og fryseanlegg i butikkene.
Innovativ energi
– Vi vil være innovative, kreative og finne nye løsninger på
miljøutfordringene, stadfester Johannson.
Det aller viktigste miljøtiltaket fra NorgesGruppen er arbeidet innen fornybare ressurser, både når det gjelder energi
og drivstoff. Konsernets engrosselskap ASKO vil søke om
konsesjon til å bygge og drifte fem vindmøller i Rogaland.
Disse vil dekke 80 prosent av ASKOs strømforbruk. Med
noe sol- og vannenergi i tillegg vil ASKO dermed kunne bli
netto selvforsynt med fornybar energi. De har også bygget
14 energibrønner i tilknytning til ASKO Oppland. Her hentes jordvarme, og her spares overskuddsvarme i sommermånedene, som tas frem til vinteren.
Plussbutikk
Der det tidligere ble ansett som umulig å bygge butikker
som klimanøytrale på grunn av høyt strømforbruk til kjøl
og frys, er det i Tyskland nå bygget en slik butikk ved å ta i
bruk solenergi samt redusere strømforbruket.
– Det er kostbart, men målet er at nye butikker i NorgesGruppen skal bygges på denne måten. Også ASKO-lagre vil
vi bygge på en annen måte fremover, så eksempelvis sol­
celle­paneler kan plasseres på taket.
w
43
Bærekraftig drift • Miljøansvar
Noen av NorgesGruppens ­
samarbeids­avtaler
2012
w
Mindre miljøtiltak, som å legge lokk på frysere, er allerede
gjennomført, blant annet i Kiwi.
En vesentlig miljøsynder i dagligvarebransjen er klimagasser (HFK-gasser) som lekker fra kjøle- og fryseanlegg. Et
systematiseringsarbeid er i gang for å raskt få registrert og
tettet lekkasjer, samt skiftet ut anlegg. Ingen nye anlegg i
NorgesGruppens butikker baseres på HFK.
Kildesortering og gjenvinning av avfall har NorgesGruppen
jobbet med lenge, og gode rutiner er etablert for kildesortering og returlogistikk.
– Matavfallet benyttes til biogass, og målet er at dette skal
kunne brukes som drivstoff på våre egne biler. For ASKO vil
det dermed være gjennomførbart å bli klimanøytrale. Her er
vi imidlertid avhengige av at bilprodusentene leverer biler
som gjør dette mulig, påpeker Johannson.
Nytt er det at miljøambisjonen omfatter økt utvalg av produkter som er økologiske, kortreiste eller fairtrademerket.
– Vi legger en helt annen vekt på dette enn før. Det er vanskelig å måle effekten av dette for miljøet, men bærekraftige
produkter er viktige for at kundene skal se at vi jobber for
miljøet. Vi må derfor være villige til å betale litt for hylleplass til disse varene, noe vi jobber med kjedene for å få
gjennomført.
Miljøfond
Frem til den dagen NorgesGruppen faktisk når ambisjonen
om å være klimanøytral, har konsernet pålagt seg selv og
sine kjeder å betale et beløp tilsvarende kostnaden ved sine
utslipp. Pengene går til miljøinvesteringer i den aktuelle
kjeden. «Klimabøtene» skal betales fra 2014, og første året
skal det betales totalt 40 millioner kroner.
Allerede i år starter ordningen med et miljøfond der de
ansatte kan få dekket miljøbesparende tiltak i sitt eget hjem,
som varmepumper og etterisolering. Fondet er på 2,5 millioner kroner, men summen dobles neste år hvis interessen
er stor.
– Dette gjør vi ikke for å være snill julenisse, men for at de
ansatte skal identifisere seg med konsernets miljøsatsing,
sier Johannson, som forteller at han alltid har vært opptatt
av spørsmål knyttet til miljø.
– Skulle vi bare hatt et forretningsmessig perspektiv på alle
våre tiltak, hadde de ikke latt seg gjennomføre. Men vi har
mulighet til å bruke litt penger på dette – så la oss gjøre
det. Dette handler også om NorgesGruppens langsiktighet,
avslutter Torbjørn Johannson, som også er medeier i Joh.
Johannson AS, NorgesGruppens største aksjonær.
På lik linje med Norges­Gruppen
er Norske Kunstforeninger
representert i hele landet og
bidrar til lokalt engasjement.
Norske Kunstforeninger er derfor en riktig samarbeids­partner
for NorgesGruppen. Avtalen
som ble inngått i 2011, vil være
et positivt bidrag ved støtte til
unge nasjonale kunstnere.
www.norskekunstforeninger.no
NorgesGruppen støtter Amnesty
Internasjonal gjennom deltakelse i Justice Club. Dette er en
medlemsordning som knytter næringslivet til Amnestys
arbeid. Ordningen gjør det mulig
for ansatte å engasjere seg
i Amnestys arbeid.
www.amnesty.no
Oslo­senteret arbeider med å gi
råd til skjøre demokratier om
maktdeling og politiske koalisjoner, samtidig som menneske­
rettigheter og dialog er sentrale
elementer i senterets arbeid med
å bidra til ansvarlig lederskap.
www.oslosenter.no
Torbjørn Johannson, konserndirektør
engros og miljø i NorgesGruppen
Fakta
NorgesGruppens delmål
2011–2014:
• 50 % reduksjon av utslipp fra transport.
Oppnådd: 27,6 %
Som en betydelig samfunnsaktør
med kjernevirksomhet innen
dagligvare er NorgesGruppen
opptatt av å støtte bredde­
arrangementer som er positive
med tanke på folkehelsen. Vi
har derfor valgt å være en av
hoved­sponsorene til Birke­
beiner-arrangementene.
www.birken.no
NorgesGruppen er en av hovedsamarbeidspartnerne til Ungt
Entreprenørskap (UE). Sammen
med UE støtter vi opp om å utvikle barn og unges kreativitet,
skaperglede og tro på seg selv.
Vi er stolte av å kunne bidra til
at ungdom tidlig får mulighet
til å lære seg hvordan en virk­
somhet skal etableres, i tillegg til
å stimulere til entreprenørskap
og gründervirksomhet.
www.ue.no
• 10 % reduksjon av energiforbruket
innenfor detalj.
Oppnådd: 5,1 %
• 20 % reduksjon av energiforbruket
innenfor engros.
Oppnådd: 25,8 %
• 50 % reduksjon av utslipp av HFKgasser. Oppnådd: 22,6 %
• 80 % kildesortering av avfallet og
returlogistikk gjennomført i 90 % av
sisteleddet.
Oppnådd: 72,6 % i detalj, 92 % i ASKO
• 20 % reduksjon av kasting av mat.
Oppnådd: 3,8 % økning
NorgesGruppen inngikk i 2006 en
samarbeidsavtale med Kirkens
Bymisjon for å støtte prosjektet
«Lønn som fortjent». Avtalen
ble utvidet i 2011, og omfatter
nå også støtte og mat til bl.a.
«Møtestedet». Målet med avtalen
er gjennom felles engasjement å
fremme menneskelige verdier.
www.kirkens­bymisjon.no
NorgesGruppen inngikk i 2011
en samarbeidsavtale med
UiO for å støtte et flerårig
forskningsprosjekt på helse,
kosthold og ernæring, «Typisk
Norsk». Forskningsprosjektet
foregår i regi av Universitetet
i Oslo og Oslo universitets­
sykehus.
www.oslo-universitetssykehus.
no og www.uio.no
• 90 % av alt avfall til biogassproduksjon.
Oppnådd: 76,9 %
• 15 % årlig omsetningsvekst av
øko­logiske, fairtrade- og svanemerkede
produkter.
Oppnådd: 37 % økning av Fairtrade. Har
ikke sikre tall for Svanemerket og
økologiske varer. Estimat: 16,4 %
økning av økologi.
Oppnådd = pr. desember 2012
44
NorgesGruppen ønsker å fremme
utbredelsen av og kunnskapen
om Fairtrade-produkter og har
siden 2001 hatt en samarbeidsavtale med Fairtrade Norge.
Fairtrade er en internasjonal
merkeordning som gjennom
handel styrker arbeidsforhold
for bønder og arbeidere i fattige
land, og bidrar til en positiv
utvikling i lokalsamfunnene.
www.fairtrade.no
NorgesGruppen Årsmagasin 2012/2013
NorgesGruppen er samarbeidspartner med Norges Naturvernforbund. Avtalen innebærer
et gjensidig samarbeid innen
miljøspørsmål og som tilfører
NorgesGruppen viktig og verdifull kompetanse til de miljøspørsmålene og utfordringene
selskapet arbeider med.
www.naturvernforbundet.no
NorgesGruppen har vært
en samarbeidspartner med
UNICEF siden 2001 og gjennom
dette samarbeidet støttet ulike
prosjekter og arrangementer.
Dette samarbeidet fortsatte også
i 2012 bl.a. som samarbeidspartner under UNICEFs årlige
TV-sendte fadderaksjon.
www.unicef.no
Sponsing • Samfunnsstøtte
Fakta
matsentralen:
• Åpnes august 2013.
• Initiert av tidligere konsernsjef i
NorgesGruppen Sverre Leiro.
• Landsbruks- og matdepartementet har
deltatt i arbeidsgruppen, som ble ledet
av Kirkens Bymisjon.
• Opp til 3000 personer vil med
Matsentralen få trygg og fullverdig mat,
som av praktiske årsaker ikke kan
omsettes i butikk.
Svein (venstre) og Ruben (høyre) er
blide middagsgjester på Aktivitets­
huset Prindsen i Oslo, som drives av
Kirkens Bymisjon.
Helse i hvert måltid
– Mat handler om mer enn å bli mett. Det handler også om helse og om
fellesskapet rundt et måltid, sier Henning Høiner i Kirkens Bymisjon.
NorgesGruppen har i mange år hatt et samarbeid med Kirkens Bymisjon, både gjennom levering av
mat og gjennom økonomisk støtte til kafeen Møtestedet og
arbeidstiltaket Lønn som fortjent.
– NorgesGruppen er en svært viktig samarbeidspartner for
oss, og annerledes enn andre samarbeidspartnere fordi vi
med støtten derfra kan gi folk føde både for kropp og sinn.
Støtten er veldig kjærkommen og gjør at vi kan fortsette
arbeidet vårt – som dreier seg om å se hele mennesket, sier
Henning Høiner, prosjektleder i Kirkens Bymisjon.
Samarbeidet startet i 2004 med Kiwis avtale om levering
av mat som nærmet seg holdbarhetsdato. I dag leverer også
Deli de Luca, Ultra, Jacobs og Bama jevnlig overskuddsmat
som benyttes ved Kirkens Bymisjons serveringssteder, og i
noen grad til utlevering.
tere. Mange som kommer hit, har heller ikke det nettverket
andre har, og det sosiale rundt måltidet blir derfor også veldig viktig.
Måltidet kan også være starten på videre hjelp.
– Vi driver mange tilbud innenfor avrusing og behandling.
Måltidet er ofte der den første kontakten skapes, og den første samtalen foregår, forteller Høiner.
Matsentralen åpner
I august åpner Matsentralen, tre år etter at daværende
konsern­sjef i NorgesGruppen Sverre Leiro lanserte ideen.
Når Matsentralen åpner på Alnabru, kan leverandørene
levere overskuddsmat der, mens Kirkens Bymisjon og andre
organisasjoner som jobber med vanskeligstilte, kan komme
dit og hente mat.
Økonomisk støtte
NorgesGruppen som konsern kom med da samarbeidet ble
utvidet med økonomisk støtte fra 2006. Pengene går både
til Lønn som fortjent, en jobbsentral der rusavhengige kan
få dagjobber med kontant betaling, og til Møtestedet, en
kafé med god og næringsrik mat for personer i rus- og gatemiljøene i Oslo. I 2010 var hele 54 000 innom kafeen.
– Matsentralen vil gi større mottakskapasitet og bedre forutsigbarhet og gjør at vi kan planlegge måltidene bedre. Nå
har vi noen dager opphopning av mat, andre dager ingenting å fordele, forteller Høiner.
– For dem vi jobber med, er dette en mulighet til å få i seg
næringsrik mat – noe de ellers ikke klarer skaffe eller priori-
– NorgesGruppen har vært fantastisk som foregangsbedrift
når det gjelder Matsentralen, avslutter Høiner.
Sentralen skal forebygge kasting av mat, men først og fremst
hjelpe folk som trenger det.
NorgesGruppen Årsmagasin 2012/2013
45
supersatsing
NorgesGruppen satser offensivt på supermarkeder og går
­dermed mot strømmen i et lavprisorientert
dagligvaremarked.
Satsing • Mangfold
Gir kundene
valgfrihet
NorgesGruppen sørger for at kundene har alternativer til lavpris­
butikkene. Supermarkedene representerer konsernets satsing på utvalg
og kvalitet. Helsetrenden gjør at flere velger supermarkedenes
­ferskvaredisker.
Vegard Kjuus, profilhusleder for
Meny-Ultra, vil gjøre supermarkedene
enda mer forlokkende.
– Det er veldig få butikker igjen i Norge som
satser på utvalg. 75 prosent av dagligvarebutikkene er
nå butikker med begrenset utvalg – det er jo trist, mener
Vegard Kjuus, profilhusleder for Meny-Ultra.
NorgesGruppen er i praksis alene blant dagligvareaktørene
her i landet om en nasjonal supermarkedsatsing. Det skjer
først og fremst gjennom Meny, men også gjennom Ultra,
Centra, Jacobs og Spar.
Fakta
NorgesGruppens
supermarkeder:
Antall butikker fordelt på kjede:
• Meny: 178
• Spar: 239
• Eurospar: 37
• Ultra: 5
• Centra: 2
• Jacobs: 1
– Vi satser på supermarkeder fordi vi vet at forbrukerne vil
ha utvalg når de skal handle mer enn småhandelen i hverdagen. Vi vet at kundene setter pris på ferske råvarer som
fisk og kjøtt, bakervarer, frukt og grønt, sier Kjuus, som
trekker frem Menys vekst som eksempel.
– Vi har gjort mange grep som både har gitt kundene en
bedre handleopplevelse og mer fornøyde medarbeidere. I
tillegg ligger også en sterk helsetrend bak vår vekst. Våre
supermarkeder har et godt utvalg av nøkkelhullsvarer, økologiske produkter, ferskvarer og rene råvarer – noe som er
positivt for kundene som ønsker å ta sunne valg.
Tall pr. 31.12.12
norgesgruppen
kommenterer:
Odd Gisholts påstand om at super­
markedene begynner å nærme seg
lavpris, er Vegard Kjuus ikke enig i.
– Supermarkedene har fokusert på
tilbud de siste femti årene, så det er
ikke noe nytt. Vi ser imidlertid at
lavpriskjedene tar inn kvalitetsprodukter de ikke har hatt tidligere samt
mer ferskvarer, spesielt frukt og
grønt. Men supermarkedene har
fremdeles tre ganger større sortiment
og langt større frukt- og grønt­
avdelinger enn lavprisbutikkene,
påpeker han.
– Lavpriskjedenes fremgang er drevet veldig mye av gode
beliggenheter, de ligger tett på der folk bor. Meny og Ultra
scorer høyt på alle parametre som er viktige for forbrukerne
– unntatt pris og beliggenhet, sier Kjuus.
Å flytte til tilsvarende beliggenheter er ikke noe alternativ for supermarkedene, for lokalene er ofte små og har
begrenset med parkeringsplasser. Løsningen blir å få folk til
å kjøre forbi lavprisbutikken i nabolaget for å ta hele handelen på supermarkedet litt lenger unna – og handle stort
der to ganger i uken istedenfor å småhandle fire ganger på
lavprisbutikken.
– For å snu folks vaner jobber vi ut fra en langsiktig plan.
Det er mye som skal til, vi må utvikle handleopplevelsen
ytterligere: Best på ferskvarer, utvalg, konkurransedyktige
priser, samt dyktige og fornøyde ansatte – det gir fornøyde
kunder. Og vi er godt i gang, sier Kjuus entusiastisk, og viser
til at Meny er den dagligvarekjeden i Norge som vokser aller
mest i 2012.
– lavpris likere supermarked
Dagligvareekspert Odd
Gisholt tror supermarkedene
og lavpriskjedene blir likere hverandre. Spars ti­­kroners­marked og
Menys 3 for 2 er eksempler på det,
mener han. – Supermarkedenes
ut­fordring i Norge er at lavpriskjedene har mellom 50 og 60 prosent
av markedet. Få land har en så høy
lavprisandel, sier Odd Gisholt, dr.
oecon og fagsjef for Retail Management ved Handelshøyskolen BI.
fortsette. – Hovedproblemet i norsk dagligvarehandel er at
markedet ikke vokser særlig. Det fører til priskrig – mellom
Rema 1000 og Kiwi, men også mellom supermarkedene.
Gisholt forventer en avskalling innen handelen – og at Rema
1000 og Kiwi blir vinnerne. Hva med super­markedene?
Odd Gisholt,
Handelshøyskolen­BI
Utviklingen nå er at forskjellen blir mindre mellom lavpris
og supermarkeder. Lavpriskjedene har utvidet vareutvalget
og satser mer på frukt og grønt. Gisholt tror de vil prøve seg
mer og mer på ferdigpakket ferskmat. Parallelt mener han
supermarkedene har begynt med lavpris gjennom tikronersmarked, ukens tilbud og «3 for 2» – en tendens han tror vil
48
Vil snu handlevaner
Men hvis folk egentlig vil ha utvalg, hvorfor er det da så
mange som handler i lavprisbutikkene?
NorgesGruppen Årsmagasin 2012/2013
– Det blir færre dagligvarebutikker, mens de gjenværende
får større salgsflater. Blant de klassiske supermarkedene
ICA supermarked, Coop Mega, Spar og Meny vil det bli vinnere og tapere, uten at jeg vil utrope dem nå. Vinnerne blir
de som greier å yte service der det er ønsket, og har bredt
utvalg der det er ønsket, samt har en god beliggenhet. Men
man kan også være kreativ, påpeker Gisholt.
Han ser et klart potensial for nye, innovative tilbud i
­supermarkedene, som for eksempel Ultra Bryns kafé midt
i butikken.
Satsing • Mangfold
Levende
mangfold i Meny
– Et godt supermarked må ikke bli for sterilt, men
ha mangfold og være levende. Det må også være selgende,
med mange stoppunkter for kundene, som smaksprøver og
sameksponeringer – det overraskende, lille ekstra som gjør
at kundene handler mer. Det er jo i butikken kjøpsbeslutningene skjer, understreker butikksjef Inge Stenbakk på
Meny Colosseum.
Her stilles derfor myke mandelkuler og annet snadder fra
SebastienBruno ut side om side med Jacobs Utvalgte belgiske trøfler og eplejuice fra et lokalt presseri i Telemark, i
et lite tårn ispedd shoppingposer i papir og tradisjonsrike
trau. Det gode supermarked mener han også må inneholde
en rekke betjente disker, ferskvare i alle former – og altså
lokalmat.
Mangfoldig, levende
og selgende. Opp­
skriften på et godt
supermarked, ifølge
Inge Stenbakk, som
selv leder ett av dem.
– Det handler om hvordan vi skal øke kundens handlekurv,
og hva vi skal gjøre det helt rått på til helga, stråler Inge,
som gjerne selv står på stand for å selge varer og ha direkte
kontakt med kundene.
Det vanker gode ord og gode klemmer
til faste kunder fra Inge Stenbakk,
butikksjef ved Meny Colosseum. Her
med Karen Heidel.
Butikken kom i fjor på andreplass i konkurransen Årets
matgledebutikk, mens sjefen selv gikk til topps i kåringen
Årets kjøpmann, etter å ha vært butikksjef her siden 1996.
Butikken har gått økonomisk bra hele tiden.
Hos denne butikksjefen er det svært sjelden lukket dør –
men derimot en armkrok hvis noen skulle trenge det. – Jeg
er en menneskeorientert leder. Men jeg skjønner at jeg også
må ha ledere i butikken som er ulik meg. Jeg har et godt øye
for hvem som egner seg og bygger dem opp så de kan ta over
når en annen slutter. Jo større vi blir, jo flere trenger vi, og det
kreves kompetanse for å være med og lede et supermarked.
Kjøpmannen håper NorgesGruppen aldri stopper satsingen på supermarkedene. – For hva får vi da? spør han
retorisk før han fortsetter: – Jeg tror supermarkedene har
størst mulighet i fremtiden. På grunn av vår bemanning og
vår kompetanse skal vi ikke konkurrere på pris, men ha et
akseptabelt priskonsept. Lavprisbutikker vil fortsatt eksistere, men vi skal ta mandags- og onsdagskundene også, sier
han – sedvanlig optimistisk og med et bredt smil.
– Det handler om viljestyrke og evne til å stå på og skille
seg ut, om eierskap til butikken – og om masse galskap! ler
«Ingo», som han helst kaller seg.
Inge er ute i butikken mesteparten av tiden og med på alt som
skjer. Han både stopper og klemmer kunder han drar kjensel
på. Som ham, må alle ansatte være komfortable med å prate
med kundene. – Folk som handler her, ønsker personlig service. Og kundene er våre lønnsbetalere – de er alfa og omega.
Kompetansebygger
72 ansatte jobber her i til sammen 26 årsverk. Hver dag er
det morgenmøte, der alle ansatte orienteres om hva som
foregår, og hvor støtet skal settes inn.
– Et stort supermarked må ha lokalmat, så valgfriheten for
kundene blir større, mener Inge, som lar Askim frukt- og
bærpresseri friste kundene med sine produkter i en egen,
rustikk hylle. En ost produsert i Lofoten har nettopp fått sin
egen lille utstilling i osteavdelingen.
Eierskap og galskap
En både bereist og kunnskapsrik kundekrets på Oslo Vest
samt konkurrenter rundt hvert hjørne skjerper både sjefen
og de ansatte. – Vi er ikke gode én dag og mindre gode en
annen dag. Vi leverer hver eneste dag, sier den ubeskjedne
kremmeren.
Meny Colosseum lokker kunder med både kundekvelder,
frokoster, matshow og sommerfest med konsert på parkeringsplassen. Den kreative og initiativrike butikksjefen har
sittet i Menys markedsråd og er ofte deltaker når utvik­
lingen av Meny-konseptet diskuteres.
NorgesGruppen Årsmagasin 2012/2013
49
Satsing • Mangfold
Kjøpmann Claus Richard Eriksen på
Spar Tåsen sammen med fornøyd
kunde i fornyet butikklokale.
tre kunder
Hvorfor er supermarkedet
viktig for deg?
Fakta
Spar i 2012:
Hilde Wasmuth og Tuva,
• Vokste med åtte nye butikker
kunder på Eurospar Blomsterdalen
• Klatret på Norsk kundebarometer til
2.-plass på lojalitet og 3.-plass på
tilfredshet blant dagligvarekjedene
– Utvalget er det viktigste for meg,
særlig utvalget av frukt og grønt. Når jeg
får alt på ett sted, er det greit at det
koster litt mer. Vinningen går opp i
spinningen hvis jeg skulle gått i tre
andre, rimeligere butikker for å finne alt
jeg trenger. Jeg handler her fordi det er
en bra butikk med god service i
nærheten av der jeg bor.
Clara Marlow Christensen,
kunde på Ultra Bryn
– Jeg er veldig opptatt av ren mat og
lager all mat fra bunnen. Da trenger jeg
de riktige varene, og derfor er det veldig
viktig for meg at det finnes supermarkeder. Jeg kommer til Ultra annenhver uke
for å handle spesielle varer og handler
ellers på Meny.
• Leverte best sammenlignbar vekst
blant kjedene i NorgesGruppen
folkelig
supermarked
20 år er det siden den første Spar-butikken åpnet i Norge. Jubileet feires
med en gedigen oppussing og spissing av profilen. Også Spar vil være det
billigste supermarkedet.
Alle Spar-kjedens 239 butikker skal i løpet av
to år ha fått en skikkelig ansiktsløftning – noe som ikke har
skjedd på de tjue første årene.
– Vi fornyer oss for å gjøre våre kunder mer fornøyde og
ikke minst tiltrekke oss nye kunder, sier avtroppende kjededirektør i Spar Elisabet M. Fosse.
Spar skal være en butikk for folk flest, med et uttrykk som
er moderne, men ikke jålete. I butikkene byttes mye av det
hvite og røde med mørkere farger som sort og tre. I brødavdelingen er kurvene erstattet med trekasser. Baldakiner,
skilt, plakater, lamper og dekor byttes ut. Matbilder blir
langt mer fremtredende.
Jon Audun Kvalbein,
kunde på Meny Colosseum
– Det er fint med variasjon og kvalitetsvarer, særlig for ferskvare som fisk og
kjøtt. Jeg har bodd mye i utlandet og
synes utvalget i norske dagligvarebutikker er begrenset. På Meny Colosseum
finner jeg det beste utvalget i Norge.
50
Oppgraderingen dreier seg imidlertid ikke bare om hvordan butikkene ser ut. – «Vi skaper Norges beste handle­
opplevelse» er vår visjon. Sammen med våre verdier
engasjert, folkelig og hjelpsom har det lagt føringer på det
nye konseptet. Vi har jobbet mye med å gjøre det enklere
å handle og finne varene. Bedre lønnsomhet har også vært
i fokus. Alle varegrupper er gjennomgått, og vi har gjort
­justeringer. Satsingsområdene våre, frukt og grønt, brød og
bakervarer samt ferskvarer, blir bedre. Lokalmaten kommer også tydeligere frem, forteller Fosse, som understreker
NorgesGruppen Årsmagasin 2012/2013
at Spars kjøpmenn og medarbeidere fremdeles er kjedens
­viktigste konkurransekraft.
Vil være billigste supermarked
Fremover ønsker Spar å ta posisjonen som det billigste
supermarkedet – en posisjon også Meny vil ha.
– Med gode tilbud på det folk handler mest av i hverdagen,
og et sortiment hvor en kan velge mellom kvalitetsvarer
og billigere varianter, er vi helt klart et konkurransedyktig
alternativ. Det er i få markeder Spar og Meny konkurrerer
direkte med hverandre. At NorgesGruppen har to kjeder
som kan fylle en rolle i ulike markeder, er bare positivt,
mener Fosse. Miljø har vært et viktig tema i oppgraderingen
av Spar. Nye kjøleanlegg skal gå på CO2, lys skal byttes med
LED-lys. Elektroniske hylleforkanter blir det også flere av –
de er allerede på plass i noen av butikkene.
Hva omleggingen koster, vil ikke Fosse kommentere,
men det overordnede målet er vekst fra 6,7 til 7,5 prosent
markeds­andel. Sju butikker har allerede gjennomført endringene og kan melde om god vekst i omsetningen.
Kjedeoversikt
Kiwi
profilhus
kjedekonsept
butikker
Lavpris
Kjøpmanns­huset
Nærbutikk
Nærbutikk
Super­marked
Per 31.12.2012
(inkl. Centra
og ­Jacobs)
Meny-Ultra
Super­marked
Stormarked
Stort ­
super­marked
MATGLEDE!
butikker
butikker
Butikker totalt
Egeneide
Antall artikler
Salgsflate
Salgsinntekter
per butikk
551
443
3500–4200
1000–2500 kvm
Butikker totalt
Egeneide
Antall artikler
Salgsflate
Salgsinntekter
per butikk
452
17
2000–4000
100–300 kvm
Butikker totalt
Egeneide
Antall artikler
Salgsflate
Salgsinntekter
per butikk
154 (+ 63 uprofilerte)
1
2000–3000
100–200 kvm
Butikker totalt
Egeneide
Antall artikler
Salgsflate
Salgsinntekter
per butikk
239
73
5000
400–1200 kvm
Butikker totalt
Egeneide
Antall artikler
Salgsflate
Salgsinntekter
per butikk
37
17
7000
1200–1300 kvm
Butikker totalt
Egeneide
Antall artikler
Salgsflate
Salgsinntekter
per butikk
8
8
15 000
3000–3500 kvm
Butikker totalt
Egeneide
Antall artikler
Salgsflate
Salgsinntekter
per butikk
178
134
10 000
1500–2000 kvm
20–150 mill. NOK
5–25 mill. NOK
0,6–20 mill. NOK
20–60 mill. NOK
40–100 mill. NOK
125–300 mill. NOK
70–360 mill. NOK
NorgesGruppen
NorgesGruppen er landets største handelshus. Selskapets­kjernevirksomhet er detalj- og engrosvirksomhet
innenfor daglige forbruksvarer. Konsernets nær 30 000 medarbeidere jobber etter visjonen «Vi skal gi
deg en bedre hverdag», med fokus på å yte god service.
Mer informasjon finner du på NorgesGruppens nettsider, der målet er å tilby deg som følger oss,
et nettsted som er oppdatert og gjenspeiler vesentlig aktivitet i konsernet.
www.norgesgruppen.no