Transcript Ja til suNNere valG - NorgesGruppen Årsrapport 2013

Bedre helse
Sunnhet, ernæring
og helse
Norge rundt
Lokal mat med nasjonal
appell
Side 8–11
Side 26-27
Mat til flere
Stopp kasting av mat
Side 32–37
Mangfold
Kjøpkvinnen er den nye
kjøpmannen
Side 41–43
ma*
gasin
NorgesGruppens årsmagasin 2014
inkluderer
samfunnsrapport
2013
Ja til
sunnere
valg
Velkommen
til NorgesGruppens årsmagasin 2014
Kjære leser!
I de påfølgende sider håper vi å kunne gi deg et spennende innblikk i vår allsidige virksomhet. I vår visjon heter det at vi skal gi
deg en bedre hverdag. Vi mener reportasjene i dette magasinet
­dokumenterer at vi nettopp jobber for en bedre hverdag for det
samfunnet­vi er en del av. Blant annet forteller vi om tydeligere
merking av mat, om vårt engasjement for et sunnere kosthold og om
tiltak for å redusere kasting av mat.
Det er ingen tvil om at NorgesGruppen er et stort selskap. ­Størrelsen
tilsier at vi skal være bevisst på hvilken samfunnsrolle vi spiller.
Ambisjonen er å redusere den negative påvirkningen på samfunnet,
for eksempel ved å forurense mindre. Vår samfunnsrolle er grundig
dokumentert i dette årsmagasinet.
Nytt i årets magasin er en egen samfunns­
rapport. I denne rapporten gir vi en detaljert
redegjørelse for våre ambisjoner og av­trykkene
vi setter i samfunnet. Dette er en ærlig
­rapportering som vi håper du vil sette pris på.
Gi oss gjerne tilbakemeldinger på innholdet
i rapporten!
Med vennlig hilsen
Bård Gultvedt
Redaktør
PS! Også i år er NorgesGruppens års­
rapport kun publisert på web. Logg deg
inn på www.norgesgruppen.no
for en skreddersydd og lett til­gjengelig
presentasjon av konsernets årsrapport.
Årsmagasin
2014 /
årsrapport
2013
NorgesGruppens årsmagasin 2014
er utgitt av Norges­Gruppen ASA,
Karenslyst allé 12–14, Postboks 300
Skøyen, 0213 Oslo
Redaktør:
Direktør næringspolitikk og
myndighets­kontakt Bård Gultvedt
Ansvarlig redaktør:
Konserndirektør, kommunikasjon og
samfunnskontakt Per Roskifte
Om vår
rapportering
for 2013
NorgesGruppens rapportering for 2013
består av to deler:
Å
­ rsmagasinet 2014 med samfunnsrapport 2013
– som du nå holder i hånden – og
internettversjonen Årsrapport 2013,
som inneholder all lovpålagt informasjon:
årsberetning; konsernregnskap og selskapsregnskap
for NorgesGruppen ASA; revisjons­beretning;
erklæring fra styret og konsern­sjef; redegjørelse
for eier­styring og selskapsledelse;
aksjonærforhold og ledelse –
pluss en kortfattet ­presentasjon
av virksomheten.
Prosjektledelse, rådgivning, design,
infografikk og produksjon:
Itera Gazette as
Trykk:
RK Grafisk, Oslo
Redaksjonelle bidragsytere:
Mari Mellum/Mellum Media,
Bård Gultvedt, Hege S. Rognlien,
Itera Gazette
tema
Foto:
Caroline Roka: omslagets for- og
bakside, illustrasjonsfotos side 1,
2, 49; Erik Norrud: leder, side 12,
30; Tine Poppe: side 7, 41, 42, 43;
Forbrukerrådet: side 7 (lite bilde);
Kimm Saatvedt: side 4, 8, 10–11,
14–15, 16–19, 21, 22 (produktfoto),
24 (produktfoto), 26 (produktfoto),
32–33, 34–35, 36–37, 38–39, 40,
49; Hans Fredrik Asbjørnsen: side
22–26; ©GettyImages, Zing Images:
side 5; ©GettyImages, Bloomberg
Collection: side 46; ©iStockPhoto:
side 10, 11, 49; Leger Uten Grenser:
side 13; Peter-John de Villiers: side
28–29; Papercut.fr/Victor Schuft:
side 31; Yvonne Holth: side 44–45;
LMD: side 48; side 49
ASKO (engros/distribusjon)
Eventuelle kommentarer til inn­
holdet, innspill til forbedringer osv.
kan rettes til direktør næringspolitikk og myndighetskontakt på epost
[email protected]
Medarbeidere
Det tas forbehold om trykkfeil.
Servicehandel
Distrikt og distribusjon
Egne Merkevarer (EMV)
Eierstyring og selskapsledelse
Etikk
Eurospar
Finansiell informasjon
Forbrukere
Innovasjon
Joker (Kjøpmannshuset)
Kasting av mat
KIWI
Kjedeoversikt
Leverandører
Lokalmat
Matsentralen
Meny (Meny–Ultra)
Miljø og klima
NorgesGruppen (konsernet)
Samfunnsansvar
SPAR/Eurospar (Kjøpmannshuset)
Sponsorvirksomhet
ØMERKE
ILJ
T
M
Strategi
Styret i NorgesGruppen
241
450
Trykksak
Dette magasinet er Svanemerket, som innebærer
at trykksaken oppfyller kriteriene i henhold til en
fellesnordisk mijømerking. Et Svanemerke betyr at
denne trykksaken med­fører mindre miljøproblemer enn andre produkter for bruk i samme
hensikt. Det stilles også miljø­krav til emballasjen.
Sunnhet og ernæring
Tilleggstjenester
Ultra (Meny–Ultra)
Unil AS
Ærlig merking
Kriteriene ­revideres fortløpende etter hvert som
Årsberetning 2013
ny kunnskap kommer til. Se www.ecolabel.no for
Årsregnskap 2013
mer informasjon.
Årsregnskap 2012
indeks
årsmagasin 2014
Samfunnsrapport 2013
3, 38–40
3
8–9
5–7, 27–29
10–11
4
22
46–47
10–11
årsrapport 2013 • Nedlastbar
Årsrapport 2013 • Internett
8–9
Om virksomheten
Lokal styrke
PDF
72–76
12
5–7
3
4, 19–71
5–7, 8–12, 20–26, 36–37
PDF
Etikk i verdikjeden
18–19
Om virksomheten
PDF
PDF
14–15
PDF
12, 36
5–7
Om virksomheten
5–7
Om virksomheten
5–7
Om virksomheten
30–35
PDF
12, 32, 43
3
27–29
16–17
PDF
20–26
9
Lokal styrke
33
38–43
PDF
20–21
10–11, 12, 41
35
PDF
5–7
14–15
2–3
Riktigere ressursbruk
3, 10–11
Om virksomheten
5–7
Om virksomheten
5–7
Om virksomheten
3–22
3, 12
12, 42
Om virksomheten
PDF
13, 49
23
PDF
16–19
2, 3, 22
Årsrapport 2013
44–45
12
Årsrapport 2013
8–12, 13
4–5
Sunnere liv
36–37
8–9
Lokal styrke
5–7, 27–29, 47
10–11
5–7
PDF
5–7
–
For årsrapporten på internett gå inn på:
www.rapport2013.norgesgruppen.no
Om virksomheten
PDF
13–17
Årsrapport 2013
19–71
Årsrapport 2013
19–68
Lenker, PDF
NorgesGruppens årsmagasin 2014
Samfunnsansvar
i sentrum
Konsernsjef Tommy Korneliussen
side 16–19
langsiktig eierskap
• NorgesGruppen rundt
Konsernet i korte trekk / side 2–3
Styreformann Knut Hartvig Johannson om
selskapets historie og tanker om fremtiden
side 4
• Sannheten på bordet
Ærlig merking av mat / side 5–7
ansvarlighet fra jord til bord
NorgesGruppens samfunnsrolle • se eget innstikk
• Vi gir deg en sunnere hverdag
Hva gjør de ulike kjedene for å
hjelpe kundene­til å spise sunnere?
/ side 12
• Redder liv med riktig ernæring
Leger Uten Grenser sørger for
­næringsrik mat til barn i faresonen
/ side 13
• Innovasjon i tre kanaler
Sunne og lettvinte produkter
/ side 14–15
• Jakten på de gode produktene
Med mål om alltid bedre utvalg
i butikk­hyllene / side 27–29
Bedre helse
Lokalmat
Sunnhet, ernæring og helse / 8–11
Med nasjonal appell / 20–26
• Vaktmesteren fra Joker
Den lokale kjøpmannen som
service­institusjon / side 36
• Verdien av tilleggstjenester
Nye tjenester i fremtiden / side 37
• Verdifull variasjon
Mangfold er en ressurs / side 38–40
• Kjøpkvinnen er den nye
­kjøpmannen
Møt tre kvinner som arbeider som
butikksjef / side 41–43
• Styret om samfunnsansvar
NorgesGruppens styremedlemmer
om samfunnsansvar / side 44–45
Mat til flere
Etikk i praksis
Stopp kasting av mat / 30–35
Bedre forhold for migrantarbeidere / 46–47
NorgesGruppen Årsmagasin 2014
• 10 spørsmål på tampen
Vi utfordrer landbruks- og mat­
minister Sylvi Listhaug / side 48
1
NorgesGruppen på
Visjon:
– Vi gir deg en bedre hverdag
Visjonen skal vi realisere ved å yte service, være konkurranse­dyktig,
gi inspirasjon, sikre kvalitet og sikre trygg mat.
Forretningsidé:
NorgesGruppen skal være et ledende handelsforetak med norsk majoritet innenfor forbruksvarer i Skandinavia basert
på langsiktighet, tillit, kompetanse, effektivitet og lønnsomhet i hele verdikjeden. Kundenes behov skal være selskapets
rettesnor og kvalitet, miljø og trygg mat skal stå i fokus.
Nøkkelverdier:
Ansvarlig
Samarbeidsorientert
Inspirerende
Vi skal alltid opptre på en redelig og troverdig måte.
Vi skal sikre en helhetstenkning gjennom hele verdikjeden.
Vi skal stimulere til initiativ, delaktighet og trivsel for
alle ansatte. Vi skal ha spesiell fokus på rekruttering,
kompetanse og riktig belønning.
Vi skal gjennom våre handlinger sørge for å skape
tillit og trygghet. Vi skal opptre profesjonelt og
pålitelig.
Forbrukerorientert
Vi skal alltid ha forbrukeren i fokus gjennom å være
konkurransedyktig, tilgjengelig og kvalitetsbevisst.
Vi skal fremstå som en attraktiv samarbeidspartner.
Verdiskapende
Vi skal drive med en lønnsomhet som sikrer vekst og
konkurranseevne. Vi skal legge til rette for selvstendige k
­ jøpmenn og godt kjøpmannskap.
Dynamisk
Vi skal ha en organisasjon med gjennomføringskraft.
Vi skal ha en organisasjon hvor beslutninger tas
lengst ut mot kundene.
Historien
NorgesGruppen er Norges største
handelshus med butikker, kiosker, storhushold­
ningskunder og lagervirksomhet over hele landet
– og med røtter som strekker seg nærmere 150 år
tilbake i tid.
Historien om NorgesGruppen startet den gangen
da Joh. Johannson etablerte seg som grossist i
1866, og man så detaljhandelens spede begyn­
nelse med Oluf Lorentzens «finere kolonial» i
1869 og Jens Evensens ferskvarer i 1907.
På 1950-tallet starter en rivende utvikling i
dagligvarehandelen. Spesialforretninger og
2
faghandel taper terreng til dagligvarebutikker der
kundene kan handle alle kolonialvarer på ett og
samme sted.
Ved inngangen til 1960-tallet går fortsatt en
stor andel av salg og distribusjon direkte fra
produsenter og leverandører og til butikk, men
gjennom det neste tiåret skal grossistene innta
en førende stilling i norsk dagligvarehandel,
og parallelt blir de første butikkjedene synli­
gere i markedet. I 1979 åpner den første Kiwibutikken. Økende krav til effektivisering og
økonomisk vekst innebærer at flere av kjedene
slås sammen på 70- og 80-tallet og grossistene
NorgesGruppen Årsmagasin 2014
danner landsdekkende grupperinger, deriblant
Joh. Johannson.
Utover 1990-tallet begynner dagligvaremarke­
det å likne det vi ser i dag. Lavpris skyter fart og
kjedekonseptene styrker seg. Mange frittstående
kjøpmenn som har ASKO/Joh. Johannson som
grossist, etablerer sitt eget samarbeid, Norges­
detalj, i 1993. I år 2000 etableres handelshuset
NorgesGruppen ASA gjennom en fusjon mel­
lom engrosvirksomheten til Joh. Johannson,
detaljist­kjeder og profilhus. Store dagligvare­
kjeder som Meny, Kiwi, Spar og Joker tilhører
i dag NorgesGruppen.
OVER HELE LANDET
ASKO DRAMMEN AS
Antall butikker: 207
ASKO ROGALAND AS
ASKO VESTFOLDTELEMARK AS
ASKO HEDMARK AS
OSLO
STORCASH NORGE AS
ASKO NORGE AS
36,1
36,4
2011
2012
67 396
37,1
36,6
2010
2013
36,9
Antall butikker: 79
”
NorgesGruppen har om lag
2300 utsalgssteder fordelt
rundt omkring i Norges 430
kommuner. 1765 av disse
er dagligvarebutikker som
fordeler seg i 87 prosent av
landets kommuner. 150 av
butikkene ligger i de 100
minste kommunene.
Heltid
36,4 %
Deltid
63,6 %
Ved årsskiftet 2013–2014 var det 9304
ansatte på fulltid og 16 252 på deltid i
NorgesGruppen
NorgesGruppen Årsmagasin 2014
3,8
4,2
4,1
3,9
2010
2011
2012
2013
= ASKOs VARELAGRE
3,4
TELEMARK
Antall butikker: 84
2009
Antall butikker: 79
Antall butikker: 59
PROSENT
ØSTFOLD
ASKO ØST AS
AUST-AGDER
NorgesGruppens driftsinntekter i 2013
var 67,4 milliarder kroner – en økning
med 8,5 prosent fra 2012.
DRIFTSMARGIN
Antall butikker: 193
ASKO AGDER AS
Antall butikker: 75
mrd. kroner
2009
Antall butikker: 126
VESTFOLD
VEST-AGDER
67,4
2013
HEDMARK
Antall butikker: 100
ASKO VEST AS
HORDALAND
62 083
OPPLAND
AKERSHUS
ASKO OPPLAND AS
PROSENT
Antall butikker: 94
BUSKERUD
Antall butikker: 85
Antall butikker: 132
ASKO MIDT-NORGE AS
EGENKAPITAL
Antall butikker: 118
Antall butikker: 106
SOGN OG FJORDANE
ROGALAND
MØRE- OG ROMSDAL
35,7
Butikker totalt: 35
Egeneide: 16
Antall artikler: 7000
Salgsflate: 1200–2500 kvm
Salgsinntekter pr butikk: 40–100 mill. NOK
Profilhuset NorgesGruppen
Servicehandel (NGS) er et
kjedehus med cirka
850 utsalg. Blant
ASKO MOLDE AS
konseptene
H.I.GIØRTZ
inngår
SØNNER AS
MIX.
2008
EUROSPAR, Supermarked
SØR-TRØNDELAG
Antall butikker: 41
SERVICEHANDEL
2,5
Butikker totalt: 241
Egeneide: 72
Antall artikler: 5000
Salgsflate: 400–1200 kvm
Salgsinntekter pr butikk: 20–60 mill. NOK
Antall butikker: 26
2008
SPAR, Supermarked
NORD-TRØNDELAG
MILL. KRONER
2012
NorgesGruppens engrosvirksomheten
omfatter 13 ASKO-selskaper fra Tromsø
i nord til Lillesand i sør. Virksomheten
inkluderer også Storcash i de største
byene, samt et sentrallager og samlastingsterminal på Vestby i Akershus.
DRIFTSINNTEKTER
58 641
ASKO, lager/distribusjon
Butikker totalt: 219
Egeneide: 0
Antall artikler: 2000–3000
Salgsflate: 100–200 kvm
Salgsinntekter pr butikk: 0,6–20 mill. NOK
NORDLAND
Antall butikker: 77
2011
NÆRBUTIKKEN, Nærbutikk
NORDNORSK ENGROS AS
55 675
Butikker totalt: 187
Egeneide: 143
Antall artikler: 10 000
Salgsflate: 1500–2000 kvm
Salgsinntekter pr butikk: 70–360 mill. NOK
FINNMARK
Antall butikker: 28
2010
MENY, Stort supermarked
Butikker totalt: 444
Egeneide: 17
Antall artikler: 3500–4200
Salgsflate: 1000–2500 kvm
Salgsinntekter pr butikk: 5–25 mill. NOK
ASKO NORD AS
Antall butikker: 56
53 232
JOKER, Nærbutikk
TROMS
2009
Butikker totalt: 7
Egeneide: 7
Antall artikler: 15 000
Salgsflate: 3000–3500 kvm
Salgsinntekter pr butikk: 125–300 mill. NOK
49 016
ULTRA, Stormarked
Butikker totalt: 583
Egeneide: 480
Antall artikler: 3500–4200
Salgsflate: 1000–2500 kvm
Salgsinntekter pr butikk: 20–150 mill. NOK
2008
KIWI, Lavpris
39,3
prosent
NorgesGruppens markedsandel
i 2013, opp fra 38,5 prosent
i 2012.
3
Langsiktig eierskap
Av Knut Hartvig Johannson
Styreformann i NorgesGruppen
«Langsiktig eierskap» er et begrep som
ofte går igjen i næringslivsjournalistikken og når
næringspolitikken diskuteres. Begrepet blir nesten
alltid omtalt med positiv vinkling, og det tillegges
ofte egenskaper i motsetning til hva man forbinder
med andre eierformer. Når langsiktig eierskap
møtes med en så entydig gjenklang også rent emo­
sjonelt og kanskje i større grad i dag enn tidligere,
må det være fordi det treffer noen verdier i oss
utover det rent forretningsmessige.
Når jeg i det følgende vil komme nærmere inn på
disse verdiene, må jeg selvsagt hente mine inn­
trykk fra min hverdag i firmaet – Joh. Johannson.
Men jeg vil understreke at min erfaringsbakgrunn
sikkert ikke skiller seg fra hva andre som har sine
røtter i et familiefirma.
Det som mer enn noe annet har preget Joh.
Johannson gjennom snart 150 år, er koblingen
mellom eierskap og det aktive eierskapet. Alle
eiere gjennom generasjonene har også vært aktive
i sin utøvelse av sitt eierskap. Det er forklaringen
på at firmaet har bestått samlet fra 1866 og frem
til i dag gjennom svært omskiftelige forretnings­
messige utfordringer. I dette finner vi derfor også
forklaringen på at mange familiefirmaer ikke
overlever. De har ikke maktet eller villet knytte
eierskapet til den aktive eieren. Derved forvitrer
over tid tilhørigheten og interessen for familie­
bedriften. Og en realisering av bedriftens verdier
kan fortone seg som en fristende mulighet.
Et langsiktig eierskap – og spesielt slik det utøves i
familiebedrifter – vil atskille seg fra andre former
for eierskap. Eierskapet får mer preg av å være en
«forvalter» av verdier som andre – eiere og med­
arbeidere – har bygget opp over tid. Selv om du
som eier selvsagt formelt sett disponerer fritt over
disse verdiene, vil du likevel reelt sett av sterke
emosjonelle grunner ikke ha «lov» til å realisere
hva andre har skapt.
En sterk bedriftskultur utvikles utvilsomt lettere
i en bedrift med langsiktige synlige eiere. Tenk
på suksessbedrifter som Rieber & Søn og Jordan,
som jeg fikk lære å kjenne fra innsiden. Begge var
kjennetegnet av en særdeles sterk intern kultur.
Vil Orkla som ny eier makte å opprettholde den?
Langsiktig eierskap blir ofte sett i sammenheng
med norsk eierskap. Det er naturlig. En uten­
landsk eier kan selvsagt også drive langsiktig, men
det kan likevel ikke herske tvil om at en eier med
sine røtter i Norge med større sannsynlighet vil
opprettholde virksomheten i Norge når det måtte
oppstå forretningsmessige valgsituasjoner. Nasjo­
4
nal identitet er fortsatt en realitet også i forret­
ningslivet selv i en global økonomi. Derfor er det
beklagelig at særlig enkelte politikere ikke forstår
denne sammenhengen. Hvor ofte hører man ikke
uttalt at «det er arbeidsplassene som betyr noe, og
ikke eierskapet». Da overser man den åpenbare
kortsiktigheten i en slik oppfatning.
”
Alle eiere gjennom
generasjonene har vært
aktive i sin utøvelse av
sitt eierskap.
Men det finnes også lyspunkter fra politisk hold
som man kan glede seg over. Tidligere nærings­
minister Trond Giske har ved flere anledninger
etterlyst sterkere norske langsiktige private inves­
tor- og eiermiljøer, og han har beklaget at staten
NorgesGruppen Årsmagasin 2014
i for stor grad alene må stille opp når det gjelder
tunge langsiktige investeringer. Han har utvilsomt
rett. Tenk om vi hadde hatt private investor­
miljøer som bl.a. kunne videreføre og utvikle gode
gründerbedrifter, som i dag i altfor stor grad pluk­
kes opp av større utenlandske bedrifter.
Mitt utgangspunkt for å mene noe om langsiktig
eierskap har som sagt i stor grad båret preg av
den familiebedrift jeg har vært en del av. Det må
ikke oppfattes slik at jeg ikke også kan tillegge
andre eierformer tilsvarende positive verdier.
Samvirkebedriftene i jordbruket er forankret i et
grunnleggende langsiktig norsk eierskap. Staten
som eier må også fremheves. I mangel av tilstrek­
kelig sterke private investormiljøer må staten stille
opp for å sikre nasjonale interesser på strategisk
viktige områder. Den «statsskrekken» som på
den politiske høyresiden tidligere kunne ha sin
berettigelse, må i dagens globale «børsøkonomi»
betraktes som avleggs. Også kortsiktig eierskap
har selvsagt sin berettigelse i en fri økonomi. Men
det var altså det langsiktige eierskapet jeg her
skulle fokusere på. Og det er dessverre denne eier­
formen som er under press. Det er paradoksalt når
det nettopp er mer langsiktighet og forutsigbarhet
som vanligvis etterlyses i det økonomiske liv.
Ærlig merking
sannheten
på bordet
u
NorgesGruppen Årsmagasin 2014
5
– Vi ønsker å være
u
ærlige
NorgesGruppen vil være ærligere i merkingen av egne
merkevarer enn det regelverket krever.
Lapskaus fra First Price merket med «tradisjons­
rik oppskrift» fikk mange kunder til å reagere. Nå er
merkingen endret. First Price vaniljeis har endret navn
– fordi den ikke inneholder ekte vanilje. Unil, Norges­
Gruppens leverandør av egne merkevarer, går lenger enn
regelverket krever når det gjelder ærlig merking.
Fakta
ærlig merking
i unil
• Ærlig merking vil si at forbrukerne
får opplyst all forventet og relevant
informasjon på pakningene. Informasjonen skal skrives på en lettfattelig og
tydelig måte, uten å skjule relevant
informasjon.
• Unil, Norsk Polar, NorgesGruppens
kvalitetsavdeling, kommunikasjonsavdelingen og produktsjefene har vært
involvert i prosjektet, som startet i
2012.
• Unil og Norsk Polar er Norges­
Gruppens leverandører av egne
merkevarer (EMV).
Nye regler for merking
Matinformasjonsforordningen ble
vedtatt i EU i 2011 og skal erstatte
store deler av dagens regelverk om
merking av næringsmidler og om
næringsdeklarasjon. De fleste
bestemmelsene skal først gjelde
fra desember 2014.
6
– Vi ønsker å være ærlige, selv om det kan ha negative
konsekvenser for salget på kort sikt. Vi tror det lønner
seg på lang sikt, sier Bjart Pedersen, fagsjef CSR og pro­
sesstyring i Unil AS, og prosjektleder for Ærlig merking.
Endrer tekst
Prosjektet «Ærlig merking», som ble satt i gang i 2012,
innebærer at flere hundre Unil-produkter får ny og for­
bedret merking på pakningene.
Noen endringer omhandler bildebruk, opprinnelses­sted
og bruk av uttrykk som «hjemmelaget» og «tradisjons­
rik». Andre dreier seg om definisjonen av kjøtt, opp­
lysning om nettovekt og om sprøyting av vann i
kjøttprodukter.
For eksempel skal ingen produkter lenger kalles «hjem­
melaget». «Tradisjonsrik» skal produktet bare kalles
dersom det faktisk er laget etter en gammel oppskrift.
Produkter skal ikke kalles «røyket» dersom de kun er
tilsatt røykaroma.
Er det tilsatt vann i produkter som forbrukeren ikke for­
venter at er tilsatt vann, skal dette opplyses på forsiden
av pakningen – selv om dette ifølge reglene kunne stått
på baksiden. Eksempelvis opplyses det nå på forsiden av
pakningen at First Price kyllingfilet er tilsatt 10 pro­
sent vann, noe som ifølge Unil gjøres av smaksmessige
hensyn.
Endrer bilder
Dersom bildene på pakningen viser andre råvarer enn de
som er i pakningen, skal bildet merkes «serveringsforslag».
– Tidligere har enkelte misforstått og reagert når ikke alt
som er avbildet utenpå, er med i pakningen. Dette ønsker
vi å unngå, forteller Pedersen.
NorgesGruppen Årsmagasin 2014
Produktserien «Folkets» ble lansert av Unil våren 2013.
Bildene av frittgående dyr på grønt gress utenpå noen av
pakningene, medførte reaksjoner fra forbrukere, etter­
som de kunne gi et feilaktig inntrykk av dyrenes levekår.
– At disse bildene kom i fjor, viser at vi har et stykke å gå
i forhold til å skape forståelse av hva ærlig merking inne­
bærer. Slike bilder var ikke opprinnelig omfattet av våre
retningslinjer, men er det nå, forteller Bjart Pedersen.
Nye regler
En del av endringene Unil nå gjør, er pålagt gjennom
de nye reglene i matinformasjonsforordningen som
trer i kraft i desember 2014. Andre endringer skyldes
Norges­Gruppens egne retningslinjer. Emballasjen endres
løpende, slik at alt skal være klart i løpet av 2014.
– Den nye forordningen stiller store krav til oss, men vi
synes det er veldig positivt at den kommer. Vi ønsker å
følge den 100 prosent, og i en del tilfeller altså å gå len­
ger, sier Bjart Pedersen.
– Vi vil lage våre egne regler, ikke bare svare på offentlige
krav eller oppmerksomhet i media. Vi har sett at forbru­
kerne ønsker at vi merker produktene våre tydelig. Samtidig
har vi et ønske om å gå foran når det gjelder ærlig merking.
Felles regler i NorgesGruppen
Regelverket Unil har utarbeidet i prosjektet Ærlig
merking, innlemmes nå i en felles merkeveileder for hele
NorgesGruppen. Veilederen omfatter, i tillegg til egne
merkevarer gjennom Unil, butikkpakkede produkter
som eksempelvis fersk fisk, samt produkter fra Norges­
Gruppens egeneide industrier, som Bakers. Det opplyser
Inge Erlend Næsset, kvalitetsdirektør i NorgesGruppen.
Eksterne leverandører får derimot ikke noe press på seg
fra NorgesGruppen for å gå lenger i merkingen av sine
produkter enn regelverket tilsier.
– Vi har ikke produktansvar for eksterne leverandørers
produkter, og vi skal derfor ikke mene noe om eller sette
krav til deres merking, utover at vi forutsetter at produk­
tene er merket i henhold til regelverket, sier Næsset.
Bjart Pedersen, prosjektleder for Ærlig merking i Unil, med tre av pakningene som er endret. Baconsnacks skiftet navn til Snacks med baconsmak fordi produktet ikke inne­
holder bacon. Sjoko-vanilje-pinner skiftet navn til Pinneis fordi de ikke inneholder vanilje. Pakningen med kyllingfilet opplyser nå at produktet er tilsatt vann og salt.
Merking av mat engasjerer
Mat, ingredienser og merking
– dette ser vi at folk er opptatt av,
sier Forbrukerrådets fagdirektør for
mat og handel, Gunstein Instefjord.
Forbrukerrådet er glad for den nye matinforma­
sjonsforordningen som trer i kraft i løpet av året.
– Det vil gi oss en forbedret deklarasjon på matembal­
lasjen. Ikke minst får vi en næringsdeklarasjon som blant
annet opplyser om mengden salt, sukker, fett og mettet
fett. Det innebærer at en del matprodusenter må legge
seg på en ny linje, for i dag er det mange varer i hyllene
som ikke har slik merking.
Likevel er ikke de nye kravene strenge nok, mener
­Forbrukerrådet.
– Vi mener næringsdeklarasjonen bør være på for­
siden, ikke på baksiden, slik minstekravet er i dag. Vi
vil også at den skal gis en utforming med fargekoding
som gjør den enklere å forstå raskt, sier Instefjord.
Han viser til at dette finnes i Storbritannia som en fri­
villig ordning, noe dagligvarekjedene der har vært med
på å fremme.
– Jeg ser gjerne at NorgesGruppen er med på å jobbe
frem en slik ordning i Norge, oppfordrer han.
Instefjord ser positivt på Unils prosjekt Ærlig merking.
– Den nye matinformasjonsforordningen vil ikke omfatte
alt, og bruken av mange selgende ord og uttrykk, som
«ekte» og «tradisjonsrik», vil ikke omfattes av reglene.
Det er viktig at NorgesGruppen er bevisste på bruken
av slike ord. Det skal være samsvar mellom det som står
foran på pakningen, med det som står bakpå, og det som
er inni – vi skal vite hva vi spiser.
”
Vi skal vite hva
vi spiser.
Gunstein Instefjord
/ Forbrukerrådet
Da Forbrukerrådet i 2013 gjennomførte en kartlegging av
produktmerking, fant de betydelig rom for forbedring.
– Vi fant for mange varer med villedende merking.
Noen av de verste eksemplene var kalkunprodukter som
inneholdt like mye høne som kalkun. Bransjen bør også
være oppmerksomme på pressingen av kvalitetsdimen­
sjonen. Dette er i høyeste grad et tema forbrukerne er
opptatt av.
NorgesGruppen Årsmagasin 2014
7
Forbruker i fokus •xxxxx
”
Nå er det blitt enklere å ta
de sunne valgene når jeg
handler!
Magnus Kristiansen / Menykunde
8
NorgesGruppen Årsmagasin 2014
+ 4% frukt og grønt
+ 4% fisk
- 15% salt
- sukker
= bedre helse
(Tallene reflekterer NorgesGruppens ambisjoner for definerte produktgrupper frem mot 2015.)
NorgesGruppen Årsmagasin 2014
9
bedre helse
u
I bresjen for
sunnere kosthold
Grovere brød og mer fisk, mindre salt og sukker. NorgesGruppen vil hjelpe
sine kunder å spise sunnere og har satt konkrete mål for å få det til. Det
aller viktigste enkelttiltaket for å bedre folkehelsen er å få folk til å spise
mer frukt og grønnsaker.
Mer og bedre fisk i butikkene
Mellom 30 og 40 ulike grossister
leverte tidligere fersk fisk til ulike
butikker i NorgesGruppen. For å
bedre utvalget og kvaliteten på
fisken som selges i butikkene, var
det nødvendig å få tak i en leverandør
som kunne ta kontroll på varestrømmen. I partnerskap med Lerøy ble
Sjømathuset utviklet. Sjømathuset
leverer både sushi og annen fersk fisk
til NorgesGruppens butikker. Sjømat­
husets nye fabrikk på Kalbakken
åpnet i februar 2014.
10
Innen 2020 spiser kundene
«fem om dagen», hvis Norges­
Gruppen når sitt mål. Nordmenn
spiser i gjennomsnitt under fire
porsjoner frukt og grønt daglig.
Om seks år er tallet fem om dagen
for NorgesGruppens kunder, hvis
konsernet når målet om fire prosent
årlig volum­økning i frukt og grøntsalget.
fordøyelsen og vekten. Fremover
lanserer vi enda flere grove brød,
noe forbrukerne ønsker. Saltmeng­
den i brødene skal også reduseres.
– Vår ambisjon er å være best på
sunn mat. Derfor har vi vedtatt en
konsernovergripende ernærings­
strategi basert på myndighetenes
kostholdsråd, forteller Aina Lien,
NorgesGruppens ernæringsfysiolog.
Basert på ernæringsstrategien utvi­
kles nå konkrete tiltak for å øke folks
inntak av frukt og bær, grønnsaker,
fisk og grove kornprodukter, og
samtidig minske inntaket av sukker
og salt. Bakgrunnen er blant annet at
overvekt blant nordmenn øker, noe
som igjen gir økt risiko for hjerte- og
karsykdommer, diabetes 2 og kreft.
– Det skal finnes sunne valg innen
hver produktkategori, sier Lien.
– Seks av ti sier de ønsker å spise
sunt og vil ha hjelp til dette. Vi må
legge til rette for at de skal klare
det. Det at nesten 40 prosent av
det nordmenn spiser, kommer fra
NorgesGruppens butikker, gir oss
mulighet til å påvirke folkehelsen,
påpeker Lien.
Ved utvikling av nye EMV-produk­
ter og i arbeidet med produkt­for­
bedringer skal det ernæringsmessige
alltid tillegges vekt. Barne­familie­
serien Jippi er ett eksempel.
I riktig retning
Utviklingen i norske matvaner de
senere årene peker i riktig retning,
mener ernæringsfysiologen.
– Fremdeles er én av tre middager
uten grønnsaker. Men salget av
grønnsaker og frukt går opp. Folk
velger i større grad rene kjøttpro­
dukter fremfor farseprodukter, og
forbruket av fisk stiger.
Fiskesalget økte med 17,5 prosent i
NorgesGruppen i 2013. Større tilbud
av ferskpakket fisk uten skinn og
ben forenkler fiskemiddagen. I dag
spiser nordmenn 1,5 fiskemiddager
i uka. Ved hjelp av bredere utvalg
og større tilgjengelighet vil Norges­
Gruppen bidra til at vi i løpet av tre
år spiser to fiskemiddager i uka.
Det daglige brød
Arbeidet for et sunnere kosthold er
for lengst i gang. NorgesGruppens
brødsortiment ble til sammen 50
prosent grovere i løpet av 2013.
– Forbruket av grove kornprodukter
bør opp fordi det er godt for hjertet,
NorgesGruppen Årsmagasin 2014
Hjelper folk til
fem om dagen
Kundene på Meny Skøyen
møtes ved inngangen av kassevis
med sesongens frukt og grønn­
saker, en vegg full av urter og hyller
med spesialiteter som hvetegress
og spiselige blomster. Dette er den
Menybutikken i hele landet hvor
frukt og grønt står for høyest andel
av salget.
– Det er fint for kundene fordi frukt
og grønt gir bedre helse, og det er
fint for oss fordi det er gode penger
i frukt og grønt, sier butikksjef Nina
Arnesen.
Da butikken åpnet sommeren 2013,
var de først ut med ekstra stor frukt
og grøntavdeling, utformet som et
torg med flere mindre bord fylt med
sesongens varer. Nå får alle Meny­
butikkene tilsvarende torg.
– Frukt kjøpes mye på impuls. En
slik utforming hjelper på salget, sier
butikksjefen.
Venter voldsom vekst
Om seks år kjøper nordmenn 50
prosent mer frukt og grønnsaker
enn i dag. Det mener Norges­
Gruppens frukt og grønt-ansvarlig,
Pål Westby. Allerede i 2014 er målet
å omsette frukt og grønt for nær­
mere sju milliarder kroner.
– Forbrukerne er klare, men det
krever at vi er gode på innovasjon,
og at våre leverandører leverer
ferskere varer og bedre kvalitet.
Butikkene må også utvikle sine frukt
og grøntavdelinger til et høyere nivå,
sier Westby.
– Er ikke frukt og grøntavdelingen
god, bytter folk butikk, sier Nina
Arnesen, butikksjef på Meny
Skøyen.
Bama, som NorgesGruppen eier 46
prosent av, er konsernets frukt og
grøntgrossist. Sortimentet vokser
både i bredde og dybde. Ferdigfor­
edlede produkter er på fremmarsj
blant travle forbrukere. Vasket
salat selger stadig mer, og en serie
ferdig behandlede, vakuumpak­
kede poteter er på vei ut i Norges­
Gruppens butikkhyller. Frukt, bær
og grønt har generelt gjennomgått
en formidabel produktutvikling. Nye
produksjonsmåter og dyrkingsom­
råder gir variasjon i smak, størrelse
og holdbarhet. Et eksempel er friske
bær, som nå finnes i mange ulike
sorter året rundt.
– Bærforbruket går til himmels!
Bær er nå den største produktgrup­
pen innen frukt og grønt i Norges­
Gruppen, sier Westby.
seg en fruktbar, en mer fristende
salatbar og mer ferdig oppkuttet og
pakket frukt.
– Dette er trenden i Europa, og det
selger godt. Skal man få unge til å
spise mer frukt og grønt, må det
være lett tilgjengelig. Vi forbrukere
er jo late, smiler hun.
Når det finnes ti eller femten typer
tomater eller epler å velge mellom,
trengs forbrukeropplæring om
produktenes kvaliteter og bruks­
områder.
– Kjedene blir viktige formidlere av
denne kunnskapen. Hvis de fokuse­
rer kun på pris, vil salget stagnere,
mener Westby.
Oldemors oppskrifter
Produkter med et tydelig opprin­
nelsessted er også ettertraktet for
tiden, og i 2014 lanseres «Tomater
fra Finnøy» og lignende produkter
under NorgesGruppens EMV-serie
Gartner. I vinden er også fokus på
det norske og det rene.
– Unge ser ikke på hva slags mat
foreldrene deres lager, de ser på
hva bestemor laget. Det gir seg
utslag blant annet i en stor økning
i salget av rotgrønnsaker, forteller
Westby.
Frukt og grønt i tall
• Veksten for frukt og grønt var det
dobbelte av veksten i av dagligvarer
for øvrig.
•N
orgesGruppen har 1100 norske
leverandører av frukt og grønt,
gjennom Bama.
• I tillegg 85 faste leverandører fra
80 ulike land. Spania er det største
importlandet.
Avgjørende eksperimenter
Hele 71 prosent av befolkningen sier
at kvaliteten på frukt og grøntavde­
lingen er viktig for valg av daglig­
varebutikk, ifølge en undersøkelse
analysebyrået Nielsen gjennomførte
i 2013. Frukt og grønt er dessuten
svært viktig for butikkenes lønn­
somhet, både fordi det er en stor
varegruppe og fordi omløpshastig­
heten er høy.
For å øke salget ytterligere ønsker
butikksjefen ved Meny Skøyen
NorgesGruppen Årsmagasin 2014
11
bedre helse
u
vi gir deg
en sunnere
hverdag
Jan Paul Bjørkøy,
Profilhusleder i Kiwi
– Kiwi har de siste årene jobbet hardt
for å senke prisene på sunnere
produkter. Våre momskuttkampanjer på
frukt og grønt og nøkkelhullsprodukter
har vist at folk spiser sunnere når sunn
mat blir billigere. Salget av frukt og
grønnsaker økte med 23,2 prosent,
mens salget av nøkkelhullsprodukter
økte med 22 prosent. Da Kiwi kuttet
prisene, fulgte konkurrentene etter. Det
betyr at enda flere kan handle sunnere
alternativer billigere.
Kjell Arne Bjerklund,
Kjededirektør i Joker
– Vi tror på å friste kundene til sunnere
valg fremfor å skremme. Vi frister dem
til å kjøpe frukt, bær og grønnsaker
ved hjelp av mer plass, høyere
varetrykk og eksponering flere steder i
butikken. Vi frister med flere typer
grove brød, stekt i butikken. Vi frister
med lettere varianter av meieriprodukter, ferdigmat, pålegg og drikke.
Leverandørene utvikler produktene, vi
sikrer dem plass og fokus i butikk. Vi
frister også med inspirasjon, kunnskap
og oppskrifter på sunne retter, både i
kundeavisen og på joker.no.
12
Hva gjør NorgesGruppens ulike
kjeder for å hjelpe kundene til
å spise sunnere?
Ole Christian Fjeldheim,
Kjededirektør i Spar/Eurospar
– Frukt og grønt er én av Spars
hovedsatsinger fremover. Vi utvider
frukt og grøntavdelingen fortløpende
i alle våre butikker. Plassen til frukt og
grønt vil øke med nesten 20 prosent.
I tillegg blir frukt og grønt mer synlig i
våre kundeaviser. Vi ønsker også å øke
forbruket av grove og sunne kornprodukter. For å øke andelen solgte brød
basert på grovt mel, lanserer vi en ny
og unik brødserie sammen med Bakers.
Vi setter dessuten i verk konkrete tiltak
for å øke omsetningen og tilbudet av
ferdigpakket fisk.
Vegard Kjus,
Profilhusleder i Meny
– Meny tilbyr et stort utvalg av rene
råvarer, og vi har arbeidet mye med
presentasjonen av og salget av fisk. Vi
har også utviklet en rekke grove brød
sammen med Bakehuset og United
Bakeries. Resultatet er at handlekurvene til kundene hos Meny har en
større andel fisk og grove brød enn hos
andre. Vi har utvidet våre avdelinger
for frukt og grønt og har nå dobbelt så
mange frukt og grønt-produkter som
konkurrentene. Sunne oppskrifter
formidler vi gjennom vår app
MinMeny, på nett og i butikk.
NorgesGruppen Årsmagasin 2014
Marianne Ødegaard Ribe,
Adm. dir. i NorgesGruppen
Servicehandel
(Mix, Fresh, Jafs, Deli de Luca, Dolly
Dimples, Le Café, Burgy)
– Helse og sunnhet er ett av flere
elementer når vi jobber med produktutvikling. Flere av konseptene våre
tilbyr sunnere alternativer som salater,
sushi, wraps, grove bagetter, yoghurtis
og smoothie. Kylling er også et
alternativ til rødt kjøtt i våre menyer.
Ettersom vi tilbyr lettvinte måltidsløsninger for folk i farta, selger vi fortsatt
mye tradisjonell kioskmat som pølser
og boller, men vi ønsker å gi folk
mulighet til å velge et sunnere
alternativ.
Glenn Steiner,
Kjededirektør i Ultra-CentraJacob’s
– Ultra, Centra og Jacob’s tilbyr et
bredt spekter av rene, ferske råvarer.
Vi legger stor vekt på at sesongens
beste råvarer skal være tilgjengelige.
Betjente ferskvaredisker og medarbeidere med fagkunnskap gjør at vi kan gi
tips til sunne og velsmakende retter. Vi
har et rikholdig utvalg av økologiske
alternativer og nøkkelhullsmerkede
produkter. Dessuten har vi ukentlige
tilbud i frukt og grøntavdelingen, med
jevnlig avslag på 30 prosent i hele
kategorier.
Redder liv med
riktig ernæring
Underernæring er medvirkende årsak til nesten halv­
parten av alle dødsfall blant barn. Leger Uten Grenser
sørger for næringsrik mat til barn i faresonen.
– Vi møter underernæring i nesten alle land vi
jobber, forteller generalsekretær i Leger Uten Grenser
Anne-Cecilie Kaltenborn.
Mangelen på næringsrik mat er hovedårsaken til at barn
dør av sykdommer som forkjølelse og diaré, og langvarig
underernæring forårsaker at barns utvikling blir hemmet.
Matvarehjelp i fattige land er ofte basert på blanding av
mais og soya og inneholder ikke nok næringsstoffer. Årlig
behandler Leger Uten Grenser 350 000 underernærte
barn med «terapeutisk mat», som inneholder nødvendige
næringsstoffer. De driver også undervisning i mat og
hygiene.
Høsten 2013 inngikk NorgesGruppen en avtale om å gi
tre millioner kroner over tre år til Leger Uten Grensers
arbeid mot underernæring. Den årlige støtten tilsvarer
400 000 måltider med terapeutisk mat.
Inspirerer
For NorgesGruppen har det vært viktig å finne en samar­
beidspartner relatert til kjernevirksomheten i konsernet.
Leger Uten Grenser er dyktige på ernæring og logistikk,
noe også NorgesGruppen jobber med hver eneste dag,
om enn i langt tryggere omgivelser.
– Leger Uten Grenser jobber med løsninger i håpløs­
heten. De redder liv og er en organisasjon som gir tiltro
til at det nytter å hjelpe. Dessuten er de en ung, offensiv
organisasjon med et sterkt kall. Det smitter og er inspire­
rende for våre ansatte, sier Per Roskifte, konserndirektør
kommunikasjon og samfunnskontakt i NorgesGruppen,
som gjerne ser at den treårige avtalen de nå har inngått,
forlenges.
Fakta
Leger
uten grenser
• Uavhengig medisinsk nødhjelps­organisasjon
• 436 prosjekter i 72 land
• Grunnlagt av leger og journalister
i Frankrike i 1971
• Budsjett på 1 milliard euro
– Et slikt måltid kan være det som skal til for å redde
et underernært og sykt barn over kneika. Det kan være
­vanskelig å bevare perspektivet både på individer i nød
og på hele befolkninger i nød, men for en mor som
­kanskje allerede har mistet sine andre barn, er det
selvsagt avgjørende at akkurat dette barnet overlever,
påpeker Kaltenborn.
Livsviktig uavhengighet
– Vi er glade for å ha fått en partner som deler vårt fokus
på ernæring, som har vært viktig i hele vår historie, sier
Kaltenborn.
At støtten kommer fra det private næringsliv, ikke fra det
offentlige, er også sentralt.
– Leger Uten Grenser skal være uavhengige og nøytrale,
det gir oss en sikkerhet i felt som vi ikke kunne operert
uten. Derfor er det utrolig viktig å kunne si at 90 prosent
av våre midler kommer fra det private næringsliv og pri­
vatpersoner. Det er slike langvarige avtaler med stødige
virksomheter som har gjort oss til en global organisasjon
å regne med.
For full oversikt over NorgesGruppens sponsorater, se: www.norgesgruppen.no og søk på «sponsing»
NorgesGruppen Årsmagasin 2014
13
va
inno SJON
Kjapt og sunt i tre kanaler
Kundene velger gjerne lettvinte løsninger, mens NorgesGruppen vil bidra til
å gjøre folks kosthold sunnere. Derfor utvikler de produkter som
både er sunne og lettvinte.
Havra-familien ble lansert
i 2013. Serien består av to typer
havre­grøt, brød, briks, ferdige
­boller, melblanding til boller, to
barer samt havregryn med havre­
hjerter. Salget har gått bra, og flere
havreprodukter er på trappene.
– Vi så at havretrenden kom. Sunn­
het har vært en trend de siste årene,
og havre er den sunneste kornsor­
ten, sier NorgesGruppens kategori­
sjef for tørrvarer, Line Ekroll Dyb.
– Men boller er vel ikke spesielt
sunt, selv om de inneholder havre?
Fakta
havre
Havre inneholder betaglukaner, en
type lettoppløselig kostfiber som
senker kolesterolnivået og bidrar til et
mer stabilt blodsukkernivå. Kolesterolreduksjon er forbundet med mindre
risiko for hjerte- og karsykdommer.
Betaglukaner finnes i alle norske
kornarter, men havre har den høyeste
konsentrasjonen. Havra er i tillegg
tilsatt havrekjerner, som øker
betaglukaninnholdet.
14
– Havra-boller inneholder 30
prosent mindre sukker enn vanlige
boller, så det er i hvert fall et sun­
nere alternativ, påpeker Kristine
Hartviksen, leder for innovasjon i
NorgesGruppen.
Første gang i tre kanaler
Det er første gang Norges­Gruppen
har utviklet en produktserie til­
passet både dagligvare, service­
handel og storhusholdning.
Eksempel­vis selges ferdig mel­
blanding i butikken, havreboller
på bensinstasjoner og havregrøt i
kantiner. Representanter for alle
tre kanaler, analyseavdelingen og
NorgesGruppens ernæringsfysiolog
Aina Marie Lien har samarbeidet
om Havra.
– At NorgesGruppen er i alle tre
kanalene gir oss kunnskap og mulig­
heter til synergier som vi vil utnytte
enda bedre fremover. Nå har vi i til­
legg erfaringen fra dette prosjektet,
påpeker Ekroll Dyb.
– Vi har også trekanals innovasjons­
prosjekter med egeneid ­industri.
Der har vi oversikt over hele
verdikjeden og får produkter som er
garantert unike for NorgesGruppen.
Samtidig er det svært viktig for oss å
satse på leverandørenes merkevarer,
som i dette tilfellet med Møllerens,
påpeker Hartviksen.
Tett samarbeid
Havra er nemlig utviklet av Norges­
Gruppen og Møllerens sammen.
Møllerens har tradisjoner for sam­
arbeid med sine kunder, men nå ble
samarbeidet tettere enn vanlig.
– Vi har litt aversjoner mot å slippe
kundene så tett inn i våre innova­
sjonsprosesser, men vi er veldig
NorgesGruppen Årsmagasin 2014
godt fornøyde. Det har kommet flere
konkrete produkter ut av samar­
beidet, og prosessen var god. Vi får
følelsen av å være en samarbeids­
partner, ikke bare en leverandør,
sier Jan Erik Eikeland, salgs- og
markedsdirektør i Møllerens.
– Hadde vi gjort dette på egen kjøl,
hadde distribusjonsmulighetene
være bedre, men gjennom et samar­
beid blir forankringen og forpliktel­
sen mye større. Når det er kunder på
dette nivået, lønner det seg for oss,
opplyser han.
– Innovasjon
er nødvendig
Økt internasjonal konkur­
ranse og nye behov blant forbru­
kerne gjør innovasjon tvingende
nødvendig, mener NHO.
– Vi fått mer krevende forbrukere
og en mer åpen konkurranse enn for
30–40 år siden. Innovasjonsintensi­
teten må derfor opp i hele verdikje­
den, påpeker Roald Gulbrandsen,
direktør for næringspolitikk i NHO
Mat og drikke.
– Mat skal være trygg og sunn. Mat
kan i tillegg være trøst, underhold­
ning og bygger fellesskap. Dette er
nye behov hos forbrukeren i forhold
til for 30–40 år siden, da mat var
noe man skulle bli mett av.
Norske dagligvarekjeder har blitt
dyktigere på innovasjon, mener
Gulbrandsen, og fremhever Rema og
NorgesGruppen som de med mest
engasjement for innovasjon. Likevel
har han tips til forbedring.
– Kjedene har et uforløst potensial
i samspill med industrien. De bør
også ha en god dialog med kunn­
skapsmiljøer. Kunnskap om helse og
forbrukeratferd er noe av nøkkelen
til innovasjon. De bør også struktu­
rere innovasjonsarbeidet sitt.
Girer opp
NorgesGruppens leder for innova­
sjon, Kristine Hartviksen, uttaler
at konsernet alltid kan bli bedre på
innovasjon. Samtidig påpeker hun
at NorgesGruppen samarbeider
både med ulike kunnskapsmiljøer
som Nofima, opplysningskontorene
og med merkevareleverandører.
– I tillegg har vi mye egen kompe­
tanse i de ulike kjedene, og vi samar­
beider med egeneid industri.
Innovasjonsarbeidet involverer ikke
bare utvikling av nye produkter,
men også nytenkning rundt handle­
situasjonen, ulike lojalitetsprogram
og andre tilbud til kundene.
– Vi girer opp innovasjonstakten i
hele konsernet, forteller Hartviksen.
– Det er gøy å bake, og bollene ble kjempegode, synes Pauline Teig Wennevold (9 år) og Didrik Bergseter (6 år) etter å ha prøvd
den nye melblandingen.
NorgesGruppen Årsmagasin 2014
15
– Mine barn og
barnebarn er mer
opptatt av miljø enn det
jeg har vært. Jeg tror
det vil påvirke deres
valg av både arbeidsplass, varer og ­butikker.
setter
samfunnsansvar
i sentrum
Virksomheters samfunnsansvar vil fremover bli mer avgjørende
for folks valg av ­produkter, butikker og arbeidsplass,
mener konsernsjef Tommy Korneliussen.
Han vil ruste NorgesGruppen for denne utviklingen.
NorgesGruppen utøver først og fremst
samfunnsansvar gjennom sin kjernevirksomhet,
påpeker konsernsjefen.
– En del av vårt samfunnsansvar er å gi et
godt tilbud av mat over hele landet – mat med
god ­kvalitet til lave priser. Det skal vi gjøre
med en ­effektiv verdikjede og på en måte som
belaster miljøet minst mulig, utdyper Tommy
­Korneliussen, som sier seg fornøyd med konser­
nets innsats på disse områdene.
Han erkjenner at NorgesGruppens omfattende
virksomheter har visse skyggesider, for eksempel
ved at driften bidrar til forurensning. Samtidig
påpeker han at NorgesGruppen gir betydelige
positive bidrag til det norske samfunnet.
Sunnere mat
Et av bidragene er innsatsen for å bedre folke­
helsen. I 2013 vedtok NorgesGruppen en strategi
for ernæring og helse.
– Vi kan hjelpe folk til et bedre kosthold ved å
utvikle og tilby sunnere produkter. Vi har blant
annet utviklet vårt brødsortiment så det inne­
holder mindre salt og høyere andel grovt mel.
Gjennom Kiwis nøkkelhullskampanje gjøres
sunne varer billigere, eksemplifiserer
­Korneliussen.
NorgesGruppen Årsmagasin 2014
u
17
u
Godteri vil likevel være å finne som impulsvarer
ved kasseområdet fremover.
– Vi erkjenner at dette er et dilemma. Vi tilbyr
sunne valgmuligheter, og så må den enkelte ta
ansvar for egne valg. Det er kunder som ønsker
disse varene, og vi må drive en lønnsom forrenting
– uten det kan vi heller ikke utøve godt samfunns­
ansvar.
– NorgesGruppen utøver først og
fremst samfunnsansvar gjennom sin
kjernevirksomhet, påpeker konsernsjef
Tommy Korneliussen.
18
NorgesGruppen Årsmagasin 2014
Styrker lokalsamfunn
Gjennom effektiv logistikk og store innkjøp bidrar
NorgesGruppen til at dyktige kjøpmenn kan drive
lønnsomme butikker over hele landet.
– Slik legger vi forholdene til rette for lokale kjøp­
menn og bidrar dermed til lys i vinduene i de små
bygder. Stenger butikkene, slokker lysene, sier
Korneliussen.
At NorgesGruppen er en stor arbeidsgiver gir også
muligheter for mange. Mangfoldsledelse er satt på
agendaen ettersom virksomhetene har fått stadig
flere ansatte med ulik etnisk bakgrunn.
– Fremover skal vi legge bedre til rette for å
ansette personer som av ulike årsaker har falt
utenfor arbeidslivet. Mange butikker gjør det alle­
rede, men jeg ønsker at NorgesGruppen her skal
ta et tydeligere ansvar.
Pådriver for miljøet
Den største skyggen NorgesGruppen kaster, dreier
seg om miljøpåvirkning. Konsernet arbeider med
å redusere energi­forbruket innen både logistikk og
butikkdrift.
– Det kreves mye energi for å holde varer kjølt og
frosset. Det kan vi ikke gå på akkord med, men vi må
gjøre denne skyggen så liten som mulig. Vårt mål er
å bli klimanøytrale, poengterer Korneliussen.
– Vi har gjort mye, særlig innen logistikk: Utviklet
mer miljøvennlige kjølesystemer på lastebilene,
benytter biodrivstoff på stadig flere biler og er
pådrivere overfor politikerne. ASKOs nyeste lagere
er bygget med tanke på redusert energiforbruk,
sier konsernsjefen.
Han påpeker også at veksten i andel varer levert
med ASKOs biler ikke bare gir en enklere hverdag
for kjøpmennene og økonomisk vinning for ASKO,
men i tillegg en viktig miljøgevinst på grunn av
redusert trafikk.
Også i kjedene har det lenge vært jobbet for å
redusere energiforbruket. På trappene er en butikk
bygget som miljøbygg, med solcellepanel over hele
taket, led-lys i hele butikken, økt bruk av dagslys
til belysning, lokk på frysere og dører på kjøleskap.
Her skal NorgesGruppen teste hvor mye det er
mulig å redusere butikkenes energiforbruk.
Kasting av mat er et annet tema NorgesGruppen
lenge har hatt fokus på, ettersom dette miljøpro­
blemet er knyttet direkte til dagligvarehandelen.
Riktignok kaster forbrukerne mest mat: 231 000
tonn hvert år. Men også dagligvarebutikkene kan
bli flinkere, ettersom de kaster til sammen 68 000
tonn mat årlig. Riktig innkjøp av og effektiv
­rullering av varer er en måte butikkene reduserer
matsvinn på. I 2013 ble det etablert et system for
å utnytte produkter som er i ferd med å gå ut på
dato, nemlig Matsentralen. NorgesGruppen var
initiativtaker til prosjektet og bidrar med økono­
misk støtte.
– Mine barn og barnebarn er mer opptatt av miljø
enn det jeg har vært. Jeg tror det vil påvirke deres
valg av både arbeidsplass, varer og ­butikker.
­Derfor er det viktig også forretningsmessig å
gjøre en innsats for miljøet, understreker Tommy
Korneliussen.
Større forventninger
En omdømmeundersøkelse fra 2013 viste at folk
oppfatter NorgesGruppen som en aktør som ikke
helt har tatt inn over seg sin størrelse. Gjennom
arbeidet med å bedre folkehelsen, styrke lokal­
samfunnene og minske miljøpåvirkningen håper
konsernsjefen å endre dette inntrykket.
– Vi erkjenner at vi er store og at vi må gå mer
åpent inn i slike diskusjoner. Vi må vise at vår
størrelse er til gavn for Norge fordi vi bidrar til
samfunnet, sier Korneliussen, som forventer at
alle virksomheter fremover vil merke større for­
ventinger om nettopp å gi noe tilbake.
– For vår del vil det være å bidra til at folk kan
gjøre sunne matvalg til en fornuftig pris og at vi
har en økonomisk og miljømessig effektiv verdi­
kjede. Virksomheter som ikke henger med i denne
utviklingen, tror jeg blir valgt bort, for dette blir
stadig viktigere for alle.
”
Godt år for
NorgesGruppen
2013 ble et godt år for
NorgesGruppen. Markedandelen
økte med 0,8 prosentpoeng, til 39,3
prosent.
– Alle våre hovedkjeder har en god
utvikling. Jeg er veldig fornøyd med
det og med de 1100 selvstendige
kjøpmennene i vårt system, sier
konsernsjef Tommy Korneliussen.
Driftsinntektene økte med 8,6
prosent, til 67,4 milliarder kroner.
Resultat før skatt ble 2,41 milliarder
kroner, en forbedring på 6 prosent
fra året før.
– Dette resultatnivået bør vi ligge
på for å ha evne til å utvikle oss.
Pengene pløyes i hovedsak tilbake
i virksomheten ved at vi også i fjor
investerte betydelig både på butikk­
siden og grossistsiden, blant annet
med 33 nye Kiwi-butikker.
Driftsmarginen endte på 3,9
­prosent, en nedgang fra 4,1 prosent
året før.
– Dette viser at det er hard konkur­
ranse i dagligvaremarkedet – det
koster å kjempe om kundene, sier
Korneliussen.
I 2015 innledes en ny strategi­
periode for NorgesGruppen.
– Om vi skal inn i nye områder er
for tidlig å si, men primærvirksom­
heten blir den samme. Satsingen i
Danmark gjennom Dagrofa og Kiwi
Danmark er blitt viktig, og jeg ser
ikke bort fra ytterligere ekspansjon,
men Norge forblir vår hovedbase.
vil du vite mer?
Les NorgesGruppens årsrapport på nett:
rapport2013.norgesgruppen.no
Vi erkjenner at vi er store. Vi må vise at vår
­størrelse er til gavn for Norge.
tommy korneliussen / Konsernsjef, NorgesGruppen
NorgesGruppen Årsmagasin 2014
19
”
Lokalmat er
gladnytt.
EiVIND Haalien / produktsjef for
lokalmat og spesialiteter
I flere år har NorgesGruppens
lokalmatansvarlige trålet landet på
jakt etter gode, lokale mat- og drik­
keopplevelser. Pinnekjøtt, spekemat
og røkelaks fra små produsenter på
Vestlandet, øl fra mikrobryggerier
på Sørlandet og sjeldne skatter
som is fra de få gjenlevende tele­
markskyrne. Hundrevis av lokale
produkter er nå å få kjøpt i Norges­
Gruppens kjeder. Lokalmat er viktig
av flere grunner, den viktigste er at
kundene ønsker lokal og kortreist
mat.
– Lokalmat treffer bredt fordi det
dreier seg om tradisjon og stolt­
het på den ene siden, og om sosial
kompetanse tilknyttet matlaging og
lokale råvarer på den andre siden.
Derfor er lokalmat populært både
blant tradisjonalistene og blant de
urbane som ønsker å dele historier,
opplevelser og kompetanse rundt
middagsbordet, sier Eivind Haalien,
NorgesGruppens produktsjef for
lokalmat og spesialiteter.
– I tillegg har du miljøaspektet ved
kortreist mat. Lokalmat bringer med
andre ord med seg en lang rekke
gode verdier – lokalmat er gladnytt,
fastslår han.
Gir arbeidsplasser
Lokalmat differensierer sortimentet
og bidrar på den måten til å skille
supermarkeder fra lavprisbutikkene.
Samtidig gir produktene butikkene
lokal forankring, noe som er særlig
viktig for Joker og Spar.
NorgesGruppen ser det dessuten
som en del av sitt samfunnsansvar å
gi rom for lokale matprodusenter og
på den måten sikre arbeids­plasser
i distriktene. Mange ønsker å
komme inn i større deler av Norges­
Gruppens kjeder for å øke distribu­
sjonen og salget, men ikke alle får
denne muligheten.
– Noen har overdreven tro på
egen produksjon og ser ikke hvor
krevende det er å levere til en hel
region eller nasjonalt. Andre produ­
senter må vi derimot snakke opp og
hjelpe frem, fordi de ikke har sterk
nok tro på eget produkt og egen
produksjons­evne, forteller Haalien.
God lønnsomhet
Arbeidet med å finne frem og bygge
opp lokalmatleverandørene har der­
for tidvis vært krevende. At lokalmat
også gir god lønnsomhet, har trådt
tydeligere frem de siste årene.
Betalingsviljen er nemlig noe større
for lokalmat enn andre varer, og
lokalmat
med nasjonal
appell
Både tradisjonalister og urbane gourmeter har lagt sin elsk på norske,
lokale matvarer.
20
NorgesGruppen Årsmagasin 2014
lokalmat vokser mer enn markedet
for øvrig.
Mange lokalmatprodusenter har
også slått seg sammen i felles
salgs- og markedsføringsselskap
for å stå sterkere, som Nordlands­
mat, Rørosmat og Eventyrsmak
i Buskerud. Haalien er glad for
alle slike sammenslutninger, fordi
det gir stordriftsfordeler for alle
parter, samtidig som produsentene
beholder lokalt engasjerte folk med
kompetanse både på produktene og
på salg.
– Samarbeid der dere kan, og kon­
kurrér der dere må, er Haaliens opp­
fordring til lokalmatprodusentene.
Satser i alle kjeder
Meny kom best ut da analyseselska­
pet Nielsen spurte nordmenn hvilken
butikkjede som er best på lokalmat
og kortreist mat. Også Spar fikk gode
skussmål. Likevel mener Haalien
NorgesGruppen har mer å gå på.
– Lokalmat er fremdeles noe alle
norske dagligvarekjeder bør bli
bedre på – oss selv inkludert. Vi har
mål om å være den ledende aktøren
innenfor lokalmat og spesialiteter.
Fremover vil fokus være på å synlig­
gjøre og fremheve lokalmatproduk­
tene som finnes i våre butikker, og
øke salget av dem, fremfor å finne
flere produkter, sier Haalien. Han
gjennomfører for tiden en kartleg­
ging av alle lokalmatleverandørene.
Ettersom mange leverer kun til sin
lokale butikk, har det hittil ikke
eksistert noen eksakt oversikt.
NorgesGruppen øker også satsingen
på lokalmat i alle sine dagligvare­
kjeder. 100 av Spar-butikkene skal
ha en egen lokalmatdisk i løpet av
2014, og på sikt skal alle Spar-butik­
ker få det. I Meny løftes regional
mat frem av fagfolkene i Menylau­
get, der hvert medlem finner frem
de beste spesialitetene fra sitt eget
distrikt.
Ultra, Centra og Jacob’s utgjør kon­
sernets laboratorium for lokalmat.
– Med rundt 20 000 varelinjer og
ansatte som brenner for spesiali­
teter og lokalmat, er disse super­
markedene viktige verktøy. Nye
lokalmatprodukter vil vi i starten
ofte selge i et par lokale butikker og
i disse supermarkedene. Selger ikke
produktene der, vil de trolig ikke
selge i våre andre butikker heller,
sier Eivind Haalien.
Fakta
lokalmat i
norgesgruppen
• Omsetter årlig lokalmat for 1 mrd. kr
ekskl. mva. (2013, Nielsen Norge)
• Vekstmål: Omsetningen av lokalmat
skal vokse med 2–5 prosent mer enn
NorgesGruppens vekst totalt
(Lokalmat er her definert som mat
og drikke med lokal identitet.)
600
Antall lokale og regionale leverandører
i NorgesGruppen.
Nye lokalmatleverandører kan være
neste års suksessprodukt. Rørosbaker’n
er blant lokalmatleverandørene som
har blitt nasjonale leverandører.
Gårdsand har gått fra å levere til
storhusholdning til også å levere til
dagligvare, mens isen fra Bamsrud
gård nylig har kommet inn i NorgesGruppens sortiment.
21
«Motivasjonen
var å skape noe
av det vi har
rundt oss.»
Produkt: Gårdsis
Sted: Bamsrud gård, Østfold
Produsent: Familien Klufterud
Eggproduksjon har Bamsrud gård
hatt i over 30 år. Da eldstedatteren
ble sammen med sønnen fra melkegården i nabolaget, var ikke veien
til isproduksjon lang. I 2013 installerte de mikromeieri i underlåven.
– Nordmenn vil ha norsk is, men
det er få lokale isprodusenter. Folk
vil ha isen vår, så vi har tydeligvis
gjort noe riktig, sier Elin Klufterud,
sjette generasjon ved Bamsrud gård
og mellomste datteren i familien
som driver gården. Gårdsisen er
hennes ansvar.
På gårdskafeen fikk gjestene teste
is med kransekake og brunost.
De ferske isprodusentene startet
likevel med kjente smaker: jordbær,
vanilje, krokan og kaffe & kakao.
Isen er basert på eggeplommer
fra Bamsrud gård og helmelk fra
tre nabogårder. Jordbærne er fra
området, og krokanen lages av
damene på gården selv.
Elin Klufterud på Bamsrud gård.
22
NorgesGruppen Årsmagasin 2014
NorgesGruppen Årsmagasin 2014
23
Styring og ledelse • Ansvarlig verdiskapning
«Vi vil løfte
norsk landbruk
ut fra det
trauste.»
Produkt: Produkter av and
og kylling
Sted: Revetal, Vestfold
Produsent: Gårdsand. Fem bønder
på hver sin gård, samt leveranser
fra flere nærliggende gårder.
Andeconfit og andebryst er bestselgerne, men også andepølser og
julesylte av and er blant de 80
produktene fra Gårdsand, flere av
dem premiert i NM i kjøtt.
– Det er liten tradisjon for and i
Norge. Men det er gøy å gjøre noe
som ikke er gjort før, og vi ser at
folk tester ny mat og setter pris på
innovative matbedrifter, sier Aadne
Søyland, grunnleggeren av Gårds­
and.
Sammenslutningen leverte først
til storhusholdningskunder, men
NorgesGruppen fikk produktene inn
i dagligvarebutikkene.
– NorgesGruppen har fokus på
lokale spesialiteter og ferske, rene
råvarer. Derfor er et samarbeid
naturlig, sier Søyland.
Gårdsand kontrollerer hele prosessen fra ruging og klekking til slakt
og pakking. Det gir ren og kortreist
mat med jevn kvalitet, samt bedre
dyrevelferd fordi endene slipper
lang transport.
Aadne Søyland fra Gårdsand i Vestfold.
24
NorgesGruppen Årsmagasin 2014
Styring og ledelse • Ansvarlig verdiskapning
NorgesGruppen Årsmagasin 2014
25
Styring og ledelse • Ansvarlig verdiskapning
«Kjedenes
satsing­ på
lokal­mat åpner
for det norske
mangfoldet.»
Produkt: Flatbrød, lemser (lefser),
pjalt (tykke lefser), smultringer og
pudding
Sted: Røros
Produsent: Rørosbaker’n. Terje
Lien eier bedriften sammen med
kona og to sønner.
– Jeg tenkte det måtte være mulig
å bygge en lokalmatvirksomhet på
min mors gamle oppskrifter, sier
Terje Lien fra Røros. For 20 år siden
startet han å bake lefser til nærbutikkene. I 2005 tok han navnet
Rørosbaker’n og startet produksjon
av flatbrød.
I fabrikken stekes nå 80 tonn
flatbrød for hånd hvert år.
Rørosbaker’n er blitt landets tredje
største flatbrødleverandør. Snart
flytter bedriften inn i dobbelt
så store lokaler, nye produkter
lanseres og produksjonen økes. Det
håndlagde preget forsvinner likevel
ikke. Alle råvarene vil fortsatt være
norske. Lefsene er med Røros-smør,
puddingen av tjukkmjølk fra Røros.
– Røros-navnet symboliserer kvalitet
og tradisjon og bygger merkevaren.
Spesialitetsmerket fra Matmerk har
også hjulpet oss mye. Vi satset dessuten på rett tidspunkt. Folk betaler
litt ekstra for lokalmat nå, sier Lien,
som likevel understreker at uten et
godt produkt blir det ikke gjenkjøp.
Terje Lien fra Rørosbaker’n.
26
NorgesGruppen Årsmagasin 2014
Jakten
på de gode
produktene
60 personer i NorgesGruppen jakter stadig på nye produkter
og leveran­dører. Målet er alltid bedre utvalg i butikkhyllene.
To kofferter fulle av
dagligvareprodukter var med på
lasset da kategorisjefer fra Norges­
Gruppen nylig kom tilbake fra reise
i England, Tyskland, Nederland og
Frankrike. I to uker hadde de gått
rundt i ­butikker for å kjøpe pro­
dukter de ville vurdere om Norges­
Gruppen skulle ta inn.
Over 60 personer i Norges­Gruppen
jakter på nye produkter og leve­
randører til konsernets kjeder, på
matmesser, på reiser og gjennom
dialog med leverandører. 45 av dem
er ansvarlige for de ulike vare­
kategoriene og skal ha oversikt over
utviklingen i sin kategori til enhver
tid. De 20 andre jobber i datter­
selskapet Unil, som produserer
og markedsfører NorgesGruppens
egne merkevarer. Også agenter som
importerer varer, er på stadig leting.
– Produktene avgjør hvilke leveran­
dører vi inngår avtale med. Målet er
alltid et bedre sortiment. Vi ønsker
oss flere leverandører som kan
utfordre de dominerende aktørene,
sier Odd Ture Wang, kategoridirek­
tør for ferskvare i NorgesGruppen.
Merkevarer
For at en ny vare skal finne veien til
NorgesGruppens hyller, må den by
på noe annet enn varene som alle­
rede er i kategorien, og det må være
forventet at forbrukerne ønsker å
kjøpe varen. For at en leverandør
skal få avtale om distribusjon,
trengs dessuten registrering i bran­
sjens felles register Tradesolution
samt utfylling av vurderingsskjema
for matsikkerhet. Varen kan enten
selges under leverandørens merke,
eller under en av Unils serier av
egne merkevarer.
– De fleste leverandørene sier ja til
å produsere egne merkevarer for
Unil. Men ofte ønsker vi å beholde
leverandørens merke. Italienske og
spanske skinker selger vi stadig mer
av. Vi regner med at det selger bedre
NorgesGruppen Årsmagasin 2014
med en spansk eller italiensk profil.
Produkter uten en spesiell geogra­
fisk tilhørighet eller produsentpre­
feranse selger oftest best under et av
våre egne merker.
Mange tips
Nesten daglig kommer det tips fra
folk som ønsker å selge produkter
i NorgesGruppens butikker. En
har vært på ferie i Sveits og spist
en fantastisk sjokolade hun ønsker
å selge i Norge, en annen ønsker å
starte import av en spesiell italiensk
olje. Det vurderes om produktet
har potensial, om designet er bra
nok, og om varen bidrar til å utvikle
kategorien. De fleste får nei.
– Få har en organisasjon i Norge til
å klare det. Dessuten er det sjelden
folk tipser om noe vi ikke selv alle­
rede kjenner til, sier Rune Spikseth,
kategoridirektør for tørrvarer.
For de rette er det imidlertid gode
muligheter.
u
27
u
Jakten
på de gode
produktene
– Vi er den eneste i norsk dagligvare
som satser på supermarked. Derfor
utgjør vi en god mulighet for leve­
randørene. Oftest ønsker vi en grad­
vis utvidelse av distribusjonen for å
minimere risikoen. Vi starter lokalt
og utvider geografisk når vi ser det
fungerer, eller vi starter i Ultra og
utvider deretter til Meny og så til de
andre kjedene, sier Spikseth.
Tusen leverandører
Til sammen har NorgesGruppen
over tusen leverandører. De ti
største leverandørene står for 51,2
prosent av kjedenes omsetning.
Blant de 200 største finnes kjemper
som Orkla og Tine, men også min­
dre aktører som Honningsentralen
og Bergbys sennep.
– Disse 200 nasjonale leverandørene
byttes ikke ut, de samme var der
for ti år siden også. Blant lokalmat­
leverandørene er det derimot mange
som forsvinner fordi de gir opp
driften, samtidig som mange nye
kommer til, kommenterer Wang.
Fakta
NorgesGruppens
leverandører
Totalt: ca. 1000, av disse er:
• 88 internasjonale leverandører1)
• 383 nasjonale leverandører2)
• ca. 600 lokale/regionale leverandører
Internasjonalt eierskap > 50 %
Eksempelvis Bama og Unil regnes som
én leverandør. Disse har igjen mange
underleverandører.
1)
2)
NorgesGruppens varer:
Ca. 25 000 varer selges i Norges­
Gruppens butikker.
De 500 mest solgte varene står for
ca. 44 prosent av omsetningen.
28
Blant annet mikrobryggerier og pin­
nekjøttleverandører har det kommet
mange av de siste årene. Produktene
har opplevd økt interesse, og leve­
randørene har vært flinke til å lage
historier rundt sine produkter.
– Hvis man bare plasserer en vare i
hylla, skal den treffe et unikt forbru­
kerbehov for å bli solgt. Vi ser etter
leverandører som ønsker å investere
i markedsføring nasjonalt eller i
butikk for å lykkes, forteller Spikseth.
Hjelper leverandører frem
NorgesGruppen ønsker seg flere
leverandører. Særlig er det en
utfordring at det er én eller to domi­
nerende aktører i mange varegrup­
per, som meierivarer, supper og
frossenpizza. Flere leverandører i
hver kategori gir økt konkurranse og
innovasjon, noe som også kommer
forbrukerne til gode.
– Det er mange hindre for produ­
senter som ønsker å utfordre. Sterke
leverandører, godt etablerte merke­
varer og tollbarrierer er blant dem.
Likevel er det noen som har klart
det, som Sørlandschips og Synnøve
Finden, påpeker Wang.
NorgesGruppen kan hjelpe leveran­
dører som vil utfordre dominerende
aktører.
– Leverandører som skal investere
betydelige beløp, trenger langsiktig
trygghet. Vi kan gi dem forutsigbar­
het for både volum og pris. Dette
gjelder aktører vi har særlig tro på,
i kategorier hvor vi leter etter nye
leverandører. Q-meieriene ble for
eksempel bygget opp i samarbeid
med oss over en fem års periode,
poengterer Spikseth.
Gårdsand er en annen leverandør
som har dratt nytte av langsiktige
avtaler med NorgesGruppen, som
i retur har fått kvalitetsprodukter
av kylling til sine butikker under
merkenavnet Louise.
Ønsker mer norsk mat
Ferskvareområdet er et område der
NorgesGruppen forsøker å utvikle
et mer spennende sortiment, med
internasjonale smaker, nye varian­
ter eller helt nye produkter. Nylig
arrangerte NorgesGruppen i samar­
beid med Norges Bondelag et møte
med over 40 storfeprodusenter.
– Det er for lite storfeproduksjon
i Norge. Vi ønsker å bidra til økt
satsing på produksjon av storfekjøtt
med god kvalitet ved at vi sikrer
produsentene trygghet gjennom
avtaler med oss. Vi kan også bidra
med å finne gode løsninger for
verdikjeden fra bonde og ut til våre
butikker, som slakting, distribusjon
og så videre, forteller Wang.
– Norsk mat og norske råvarer har
fått et oppsving de siste årene. Godt
norsk-merket på unike produkter
gjør at forbrukerne er villige til
å betale mer for varen, forteller
Spikseth.
NorgesGruppen Årsmagasin 2014
98
prosent
Sentrale leverandørers andel av
­omsetningen i NorgesGruppen i 2013
ET LITE ANTALL STORE LEVERANDØRER DOMINERER
Tall i prosent
Andel av omsetning
46,4
Andel av vekst
43,0
19,8
13,8
13,8
7,4
Topp 10
Andel av omsetning
Andel av vekst
43,0
Topp 21–30
100
26,8
14,4
34,3
13,8
7,4
Topp 10
Topp 11–20
Topp 21–30
Topp 31–40
24,4
19,8
13,8
3,9
TO AV TRE NYHETER FORSVINNER UT AV SORTIMENTET
Tall i prosent
ET LITE ANTALL STORE LEVERANDØRER DOMINERER
Tall i prosent
46,4
Topp 11–20
4,2
4,2
3,9
Topp 31–40
2009
NorgesGruppen Årsmagasin 2014
TO AV TRE NYHETER FORSVINNER UT AV SORTIMENTET
2010
2011
2012
2013
29
kasting av mat:
mat til
flere
30
Kasting av mat er sløsing med både penger, energi
og naturressurser. Likevel ender mellom en
tredje­del og en fjerdedel av all mat som produ­
seres i verden, i søpla. NorgesGruppen har lenge
jobbet med å redusere mengden mat som kastes
i butikkene. I fjor åpnet Matsentralen, som tar
imot brukbar mat som ikke kan selges, og fordeler
maten til dem som trenger den. Mat som ikke kan
spises, blir i hovedsak omdannet til biogass.
NorgesGruppen Årsmagasin 2014
FORBRUKERE
BLÅ
KORS
LEVERANDØRER
GROSSIST
4
GJENVINNING
OG BIOGASS
1
2
3
BUTIKKENE
MATSENTRALEN
VELGJØRERE
KIRKENS
BYMISJON
– ikke
kast
maten
Årlig kaster hver nord­
mann gjennomsnittlig 46,3 kilo
mat – mat som kunne vært spist
hvis den hadde blitt ordentlig tatt
vare på. Frukt og grønnsaker er
det vi kaster mest av, med brød- og
bakervarer på en andreplass.
FRELSESARMEEN
Bak tallene ligger analyser av avfal­
let fra over 60 norske kommuner,
samt statistikk over matavfall i
Norge. Østfoldforskning, Mepex
Consult og Statistisk Sentralbyrå
har gjennomført analysen for Mil­
jødirektoratet.
– Mange av tiltakene for å redusere
matsvinn har hittil rettet seg mot
dagligvareaktørene. Få tiltak har
vært rettet mot forbrukerne, som
står for den største andelen av
matsvinnet, sier Norges­Gruppens
fagansvarlig for miljø, Halvard
Hauer. Han er derfor glad for at
Kiwi retter søkelyset mot forbruker­
nes matsvinn i sin kampanje «Ta 1,
betal for 1», som ifølge ham er det
hittil viktigste og største tiltaket ret­
tet mot forbrukernes matsvinn.
– Vi vet at folk har utfordringer
med å planlegge sine matinnkjøp,
og «3 for 2»-tilbud hjelper ikke
akkurat. Det er positivt at kjedene
bidrar til å redusere også forbru­
kernes matavfall. Mindre matsvinn
er positivt fordi det reduserer den
totale avfallsmengden. Mindre
matsvinn fører dessuten til mindre
behov for matproduksjon. Det er
positivt for miljøet fordi produk­
sjon av mat medfører klimautslipp
og enkelte miljøbelastninger,
påpeker Hauer.
te
m a:
KASTIN
G
a
v
t
ma
Ruben, Kari og Henrik spiser
hyggelig lunsj på Prindsen
Aktivitetshus i Oslo.
NorgesGruppen Årsmagasin 2014
fo r
bru
ker
ne
u
31
Fornøyd
pilotbutikk
– Når det først er mat vi ikke
kan selge, er det hyggelig at noen
får nytte av det. Det var jo forferde­
lig når vi tidligere måtte kaste fine
indrefileter! Det sier butikksjef Mads
Torgunrud på Kiwi Hosle. Hver kveld
bruker de ansatte på Kiwi Hosle i
Bærum en halvtime på å gå gjennom
hyllene for å finne produkter som
nærmer seg utgått- eller best førdato. To dager før datoen tas varene
ut fra hylla. Mat som kan sendes
videre til Matsentralen for å distribu­
eres til dem som trenger den, fryses
ned i egne bokser på fryselageret.
Dermed forlenges holdbarheten. Fire
eller fem slik bokser finner veien fra
Kiwi Hosle til Matsentralen hver uke.
– Vi ønsker fortsatt minst mulig
svinn, vi skal jo tjene penger. Så vi
gjør det vi kan for å optimalisere
bestillingene og rullere varer. Men
ordningen med Matsentralen er
kjempebra, mener butikksjefen.
Også kjedene Meny og Spar har satt
i verk tiltak for å minske matsvinnet
fra butikkene. De benytter ned­
prising av varer som nærmer seg
utgåttdato for å unngå å måtte kaste
disse varene.
Kjøtt på ønskelisten
Kjøtt, spekevarer, pølser, ferdigmat
og dypfryst mat. Dette står på Mat­
sentralens ønskeliste. Mat som ikke
kan fryses ned, ville ikke nådd frem
til mottaker før den faktisk går ut på
dato og kan derfor ikke sendes videre.
Fremdeles går dermed mesteparten
av maten som ikke kan selges, til bio­
gass. Før gikk imidlertid alt matavfal­
let her fra butikken til biogass.
KASTIN
1 for 1
I tillegg til å redusere eget matsvinn
vil Kiwi bidra til at forbrukerne kaster
mindre mat hjemme. Kjeden startet i
2014 kampanjen «Kjøp 1, betal for 1»
– med lavere priser på varer som ofte
opptrer i «Kjøp 3, betal for 2»-tilbud.
Butikksjefen på Kiwi Hosle forteller
om positiv respons.
– Målet er å gi akkurat så mye mat
til Matsentralen som de trenger, for­
teller Halvard Hauer, fagansvarlig
miljø i NorgesGruppen, og tilføyer:
– Vi ser på Matsentralen i Oslo som
en pilot. Når denne fungerer, vil det
være naturlig å videreføre løsningen
i andre byer.
– Med «3 for 2»-tilbud føler mange
seg tvunget til å kjøpe mer enn de
egentlig skulle ha. Særlig single og
eldre er positive til «1 for 1»-kam­
panjen, og dem er det jo mange av.
Kiwi Hosle var én av tre testbu­
tikker fra Matsentralens spede
start høsten 2013. Ved årsskiftet
var antallet økt til 18 butikker fra
Norges­Gruppen, samt fem fra Ica
og Coop. Fremdeles er prosjektet i
en oppskaleringsfase.
– De nye er avhengige av Matsen­
tralen, for de har ikke noe annet
nettverk for å få tak i mat. Behovet
i Oslo har vokst. Romfolk og uten­
landske arbeidssøkende er synlige
grupper, men vi ser også stor økning
i antall norske familier med dårlig
økonomi, sier Gjermund Stormoen,
daglig leder for Matsentralen.
Virksomhetene som ønsker å hente
mat her, forplikter seg til å gi maten
videre til vanskeligstilte uten beta­
ling, samt godta oppfølgingsbesøk
fra Matsentralen.
Uviss finansiering
Et spedisjonsfirma dukker opp
uanmeldt med et digert lass pasta
som ikke er gjort opp for og derfor
NorgesGruppen Årsmagasin 2014
u
u
m
a:
TING av
KAS
m
a
2
matsentr
t
buti
kken
e
• 18 av NorgesGruppens butikker leverer varer til Matsentralen (pr. feb. 2014).
• 50 butikker fra NorgesGruppen, Coop og Ica skal etter planen med i ordningen
i løpet av første halvår 2014.
•M
atsentralen er anslått å kunne bidra til å redusere matsvinnet med inntil
1000 tonn årlig.
(Kilde: ForMat og NorgesGruppen)
32
Økt behov
Over 40 virksomheter henter jevnlig
mat her. Noen har holdt på med
matutdeling i en årrekke, andre
virksomheter er ferskere.
a
t
ma
1
G
De ansatte på Kiwi Hosle leter hver kveld gjennom hyllene etter produkter som
nærmer seg utgått- eller best før-dato. Maten sendes til Matsentralen.
v
u
m a:
Paller med eplejuice, esker
med pasta, barnemat på glass
og et lass med ribbe. Fattighuset og
Frelsesarmeen er hos Matsentralen
for å hente mat til vanskeligstilte,
slik de er flere ganger hver uke.
Maten kommer til nytte både i mål­
tider som serveres, og i matposer
som deles ut til byens trengende.
Det dreier seg om mat som nærmer
seg best før-dato og annen over­
skuddsmat fra dagligvarebutikker,
grossister og produsenter – mat
som tidligere for en stor del ville
blitt kastet, til tross for at den er
fullverdig. Blant leverandørene er
NorgesGruppens kjeder, ASKO og
Unil.
te
te
Ny og
nyttig
hjelper
alen
Sosionom Maren Klungreseth er ofte innom Matsentralen for å hente mat til Frelsesarmeens slumstasjon. Matsentralens driftssjef Børge Ingvaldsen hjelper til.
beslaglagt. Varene registreres og set­
tes på lageret. Hver morgen sendes
en oversikt til mottakerorganisasjo­
nene over tilgjengelige varer. Ved
årsskiftet åpnet både kjølelager og
svallager, dermed kunne Matsen­
tralen også ta imot frukt og grønt,
samt flere typer middagsretter.
Vareknapphet har ikke vært noe
problem.
– NorgesGruppen har vært den stør­
ste økonomiske bidragsyteren bak
Matsentralen. De hadde også initia­
tivet og trykket på for å få til dette
som senere ble et felles bransje­
prosjekt gjennom ForMat, forteller
Stormoen. ForMat er næringslivets
felles initiativ for å redusere kasting
av mat.
Matsentralen åpnet september 2013 i Oslo, flere år etter at ideen ble lansert av tidligere
konsernsjef i NorgesGruppen Sverre Leiro. Samarbeid mellom dagligvarehandelen,
industrien og de frivillige organisasjonene. Butikker, grossister og produsenter leverer
overskuddsmat her. Matvarene distribueres til organisasjoner som deler ut eller serverer
mat til vanskeligstilte.
NorgesGruppen Årsmagasin 2014
– Også i et miljøperspektiv har Mat­
sentralen en svært positiv innvirk­
ning. Vi opplever at de som leverer
mat her, har fått økt oppmerk­
somhet på matsvinn, konstaterer
Stormoen.
u
33
Gammel
velgjører
maten
blir til
biogass
Venterommet er fullt av
folk. Alle tålmodige med kølapp i
hånda. De venter på å bli ropt opp
av en av Frelsesarmeens frivillige,
som pakker og deler ut poser med
mat til de av Oslos befolkning som
trenger det, ved slumstasjonen
like ved Sofienbergparken. Her er
arbeidssøkende nylig ankommet
fra Sør-Europa, her er innvandrere
bosatt i Norge, her er norske små­
barnsforeldre.
Det holdes streng oversikt over
mottakerne. Alle registreres med
bostedsadresse og antall personer
i husholdningen. På veggen inne
på matlageret henger planen over
hvor mye som skal deles ut til ens­
lige, til par og til barnefamilier. 30
frivillige arbeider her i løpet av en
måned, i tillegg til slumstasjonens
sju ansatte. Pakking og utdeling av
mat er en viktig del av jobben. Hver
husstand kan som hovedregel hente
mat én gang i måneden.
Mange tilbud
– Maten de får her, blir bare et sup­
plement. Men matutdelingen gjør
at vi kommer i kontakt med folk og
kan tilby dem andre tjenester, som
rådgivning knyttet til det offentlige
hjelpeapparatet eller deltakelse på
arrangementer. Vi arrangerer blant
annet ferietilbud, familieverksted og
julefeiring, forteller Maren Klungre­
seth, sosionom ved Frelsesarmeens
slumstasjon.
En av de ansatte, Katja Zelentsova,
driver språkkafé der arbeidssø­
kende én gang i uken kan låne pc til
søknadsskriving og snakke sammen
Avhengig av Matsentralen
Fire dager i uken reiser noen fra
slumstasjonen til Matsentralen for å
hente mat som butikker, grossister,
produsenter og andre har levert der.
– Matsentralen har utgjort en
enorm forskjell for oss. Før gikk
vi ofte tom for mat og måtte sende
folk av gårde uten, noe som var
veldig vanskelig. Nå skjer aldri
det lenger, forteller Klungreseth
gledesstrålende.
– Det kommer langt flere hit enn
før, særlig er det mange arbeids­
innvandrere nå. Før var det sjelden
over 100 innom på en dag. Nå deler
vi ut matposer til 120–170 hushold­
ninger hver dag. Hadde ikke Mat­
sentralen eksistert, hadde vi ikke
klart å levere nok mat, konstaterer
hun.
– Folk lo da vi sa vi ville bygge bio­
gassanlegg. Men vi så at slike anlegg
ble bygget i Europa og at dette ville
være mer fremtidsrettet. Biogassan­
legg er mer fleksibelt å drive, og det
er lettere å kontrollere lukten enn
ved komposteringsanlegg, sier Pål
Smits, administrerende direktør i
Lindum AS.
av
m
3
over vafler og kaffe. Fellesskapet er
noe av det viktigste slumstasjonen
tilbyr.
Lindum har tatt imot matavfall fra
1998. Allerede da var visjonen et
biogassanlegg, men i mange år gikk
matavfallet kun til kompostering.
velgjø
rere
at
34
: KASTING
Russiske Katja Zelentsova sørger for at maten fra Matsentralen deles ut til dem som
trenger den, på Frelsesarmeens slumstasjon i Oslo. Ozkhan Ismayilov hjelper til.
Vil utnytte lokalt
Mesteparten av matavfallet som
kommer hit, blir imidlertid kun for­
behandlet her og sendt til Danmark
som biogassubstrat. Substratet
omdannes til biogass og brukes
til fjernvarme, strøm og gjødsel
der. Lindum jobber for å utnytte
ressursene i matavfallet mer lokalt.
Fremover er planen å øke mottaket
av matavfall samt øke produksjonen
av biogass i eget anlegg.
m
u
ma
Lindum utenfor Drammen er ett
av de seks anleggene som benyttes.
Her bygget de for to år siden et hel­
automatisk biogassanlegg. Biogas­
sen som produseres av matavfallet
her, går til strøm og varme til 180
boenheter i Drammens-området.
te
te
Det aller meste av matavfallet fra NorgesGruppens
butikker sendes til gjenvinningsan­
legg, hvor avfallet omdannes til lys,
varme og gjødsel.
Frelsesarmeens slumstasjon: Én av tre slumstasjoner i Norge. Deler ut mat
og klær, tilbyr råd og veiledning. Arrangerer treff, turer og hjemmebesøk.
Frelsesarmeen har røtter tilbake til England i 1865, startet i Norge i 1888.
NorgesGruppen Årsmagasin 2014
u
u
a:
KA
STING av m
at
4
vin
g jen
ning
Mat som ikke kan selges eller gis bort, går til gjenvinning. Matavfallet blir til lys, varme og gjødsel.
Planlegger biodrivstoff
I tillegg ønsker Lindum å levere
biogass som drivstoff. Før det skjer,
må et nytt renseanlegg etableres.
Gassen må nemlig være renere og
mer kompakt for å benyttes som
drivstoff. I januar 2015 skal et slikt
anlegg etter planen være i gang.
AGA skal distribuere gassen og vil
bygge en fyllestasjon i Drammensområdet. For å foreta investeringen
er imidlertid begge parter avhengige
av langsiktige avtaler med kunder.
NorgesGruppens engrosvirksomhet
ASKO kan være en slik kunde.
– ASKO har lenge kjørt noen biler
på bioetanol fra trevirke. De tester
også en biogassbil. Målet er at
ASKOs biler skal kjøre på biogass
fra matavfall fra NorgesGruppens
butikker. Det forutsetter imidlertid
flere fyllestasjoner og videreutvik­
ling av bilene, påpeker Halvard
• En fjerdedel av matavfallet som kommer til Lindum, er fra NorgesGruppens butikker.
• I 2013 ble det produsert biogass tilsvarende 1,7 millioner liter diesel her.
• 83 prosent av matavfallet fra NorgesGruppen går til biogass.*
* Estimat basert på oversikt fra 61 prosent av NorgesGruppens butikker
NorgesGruppen Årsmagasin 2014
Hauer, fagsjef miljø i Norges­
Gruppen.
83 prosent av NorgesGruppens
matavfall går i dag til biogass. Målet
er 90 prosent. For å få til det trengs
flere biogassanlegg.
Pål Smits, administrerende
direktør ved Lindum AS, vil øke
produksjonen av biogass fra
matavfall.
35
Kjøpmann Harald Lasskogen
kjører ut ved til hytteeier
Rolf Ege. Butikk­sjefen
oppbevarer også en nøkkel til
Eges hytte, så han kan levere
den ut til håndverkere.
Vaktmesteren fra Joker
Joker-kjøpmann
Harald Lasskogen
­kjører ved, brøyter vei
og oppbevarer nøkler
for hytteeiere. Han
trekker kunder ved å
være Vasets service­
institusjon.
36
– Målet er å være en serviceinstitusjon som gjør
at folk må komme hit, sier Harald, tredje generasjons
butikksjef ved Joker Vaset – som også driver camping­
plass på nabotomta.
tilpasning strammes til, det er uheldig. Vi må kunne tilby
det kundene ønsker, mener butikksjefen.
Butikksjefen kjører ut dagligvarer til dem som ønsker det
– med scooter, om det trengs. Han leverer ved, fyrer opp
i hytter, brøyter veier og oppbevarer reservenøkler.
– Alltid berga
Siw Fosheim bor like ved og er innom for å handle
middag etter skituren. Hun er fornøyd med utvalget av
eksklusiv mat, som ferskt viltkjøtt, spesialøl og eksotiske
grønnsaker.
– Nøkkeloppbevaringen gir meg god kontakt med hytte­
eierne, påpeker butikksjefen.
– I tillegg har de småting som votter, klær og presanger
– du er alltid berga, smiler hun.
80 prosent av kundene er folk fra hyttene i området. Rolf
Ege fra Kolbotn har vært fast kunde i 37 år.
Fosheim jobber som lege og er glad hennes pasienter kan
få utlevert reseptbelagte medisiner på Joker Vaset.
– Vi er helt avhengige av butikken. Den har alt! Varer
de eventuelt ikke har, bestiller de ansatte for oss. I til­
legg henter vi vann der, forteller den fornøyde pensjo­
nisten.
Andre tilleggstjenester som Bank i butikk finnes også her.
Spill er viktig for kundene, og butikksjefen er positiv til
utvidelse av spillsortimentet. Post i butikk ønsker han
derimot ikke.
Sport og jernvare
Butikken har snart 50-årsjubileum. Historiske effekter
pynter opp i kaffekroken, der faste kunder slår av en prat.
En liten sportsavdeling og en jernvareavdeling får plass
under samme tak, så utvalget spenner fra skismøring og
hjelmer til voksduker og verktøy.
– Systemet krever for mye opplæring, og vi får ikke noe
igjen for det. Vi har imidlertid pakkeutlevering – en enkel
tjeneste som ikke krever mye ressurser.
– Det er større mulighet for lokal tilpasning i Joker enn i
andre kjeder, og vi er heldige som kan ha alt over samme
kasse. Likevel opplever jeg at mulighetene for lokal
– Særlig hvis jeg kan bestemme mitt eget vinutvalg, og det
kan selges gjennom vanlig kasse, sier Harald Lasskogen.
NorgesGruppen Årsmagasin 2014
Polvarer, som Joker sentralt jobber for å kunne tilby, vil
kjøpmann og kunder gjerne ha.
Pol i butikk
Utlevering av
reseptbelagt
medisin*
Bibliotektjenester
Telekort
Ulike
vaktmestertjenester
Post i butikk
Drivstoff
Hjemkjøring
Valglokale
Norsk Tipping
Nye spill i forbindelse med
liberalisering av
spill-markedet
tilleggs­
tjenester i dag
og i fremtiden
Bank i butikk
PostNord
Rikstoto
Jernvare og
sportsutstyr
Reisebyrå
Salg av
fiskekort
Kafé
Turistinformasjon
Apotekvarer
Hentested for
nettbestillinger
NAV-tjenester
TILLEGGSTJENESTER I DAG
TILLEGGSTJENESTER I FREMTIDEN
Butikker i distriktene er viktige for lokalsamfunnet, som arbeidsplass og som sosialt sentrum. Mange
av disse butikkene satser aktivt på tilleggstjenester for å møte nye behov og utfordringer. Visste du at
mange butikker allerede tilbyr vidt forskjellige tjenester som hjemkjøring og vaktmesteroppgaver
eller salg av apotekvarer og jernvare? Det ligger mange muligheter fremover, som for eksempel salg
av vin, arbeids­formidling og valglokale. Dette avhenger av myndigheter og offentlig regulering.
NorgesGruppen Årsmagasin 2014
37
1 / Milan Djordjevic / Alder: 34 år / Fra: Serbia / Stilling: Truckfører
2 / Lukasz Smietanka / Alder: 32 år / Fra: Polen / Stilling: Plukker
3 / Tommy Nordel / Alder: 38 år / Fra: Filippinene / Stilling: Plukker
4 / Gebrell Seyfe / Alder: 28 år / Fra: Etiopia / Stilling: Plukker
38
5 / Tafil Rexha / Alder: 50 år / Fra: Kosovo / Stilling: Truckfører
6 / Alexander Fridholm / Alder: 42 år / Fra: Norge / Stilling: Teamleder plukk
7 / Javid Hosseini / Alder: 47 år / Fra: Iran / Stilling: Plukker
4
1
2
6
3
5
NorgesGruppen Årsmagasin 2014
7
Utnytter
mangfold
– Vi skal gjøre mangfold til en ressurs for
Norges­Gruppen, den enkelte leder og med­
arbeider, sier HR-direktør Olav Haraldseid.
NorgesGruppen ønsker
å styrke sine lederes kompetanse
på kulturelt mangfold. Et prosjekt
knyttet til mangfoldsledelse er der­
for nylig satt i gang.
– Satsingen skal styrke vår attrak­
tivitet som arbeidsgiver med særlig
vekt på mennesker med minoritets­
bakgrunn, sier Haraldseid.
Det er utviklet en veileder og en
opplæringspakke som skal brukes
på tvers av NorgesGruppens for­
retningsområder, bestående av kurs,
oppgaver og trening på vanskelige
situasjoner. Hvert enkelt selskap er
i gang med å tilpasse opplærings­
modulen til sin virksomhet. Mål­
gruppen for ledertreningen er i første
omgang førstelinjeledere på tvers av
selskaper og forretningsområder.
NorgesGruppen henter i prosjektet
inn hjelp fra Seema, et selskap som
jobber for å øke mangfoldet i det
norske arbeidsmarkedet og for å få
flerkulturelle kvinner inn i lederpo­
sisjoner. Det to år gamle selskapet
eies og ledes av Loveleen R. Brenna.
– Det skal synes både internt og
eksternt at NorgesGruppen ligger
i forkant av denne utviklingen i
bransjen. Vi ønsker å vinne kampen
om de beste medarbeiderne med
minoritetsbakgrunn, sier Haralds­
eid. Han understreker at dette
ikke dreier seg om veldedighet
fra Norges­Gruppens side, men at
tiltaket iverksettes fordi det er for­
u
retningsmessig fornuftig.
NorgesGruppen Årsmagasin 2014
39
u
Verdifull
variasjon
En tredjedel av de ansatte ved ASKO Øst kommer ikke fra Norge.
Arbeid med verdier har gitt et tolerant arbeidsmiljø.
Fakta
ASKO ØST as
Datterselskap av ASKO, Norges­
Gruppens engrosvirksomhet. Leverer
varer til NorgesGruppens kjeder samt
storhusholdnings- og servicehandelsmarkedet.
ASKO Øst har rundt 120 biler på veien
og 18 000 kjørte kilometer pr. dag.
Budsjettert omsetning i 2014 på
11 mrd. kr.
Rundt 500 ansatte, om lag 360 innen
lager- og transportarbeid.
Største private arbeidsgiver i Vestby
kommune.
– Det er veldig bra med et internasjonalt miljø. Vi
blir godt kjent med hverandre og opplever ingen konflik­
ter, sier Tafil Rexha, truckfører med mange års erfaring i
ASKO Øst.
– Det er morsomt og spennende med så mange forskjellige
folk, og det er utviklende å se hvordan alle jobber. Jeg opp­
lever ASKO Øst som en moderne og fleksibel arbeidsplass i
forhold til andre steder jeg har jobbet, sier Javid Hosseini.
Han jobber som plukker og ble ansatt i fjor.
Tafil og Javid er to av ASKO Østs 180 fast ansatte med
ikke-norsk bakgrunn. Svensker er den desidert største
gruppen, med over 100 ansatte. Polakker er også en
voksende gruppe, med hittil 20 ansatte. Til sammen er
30 nasjonaliteter representert.
– At vi har så høy andel ansatte med utenlandsk
bakgrunn, er tilfeldig. Vårt grunnprinsipp er at vi skal
ansette den beste til jobben, basert på vedkommendes
holdninger og erfaring, sier direktør André Tangerud i
ASKO Øst.
med på at det ikke oppstår gnisninger mellom personer
som kommer fra områder i konflikt.
– Det er viktig å sette seg inn i de ansattes bakgrunn,
religion og familieforhold – men det gjelder også de nor­
ske ansatte. Nordmenn er heller ikke ensartet, påpeker
Tangerud.
Ansatte som vil be i arbeidstiden, gjør det i garderoben.
Fri i forbindelse med religiøse høytider gis i henhold til
norsk lov. I kantinene er utvalget av mat såpass stort
at alle finner noe de kan spise. Den eneste egentlige
tilpasningen for ikke-norske er at systemet som brukes i
arbeidet på lageret, «stemmeplukk», tilpasses ved at hver
ansatt leser inn sin språkprofil, slik at systemet forstår
beskjedene selv om de ikke gis på feilfri norsk.
– Tilbakemeldinger fra teamledere og ansatte viser at
mangfoldet er positivt for arbeidsmiljøet. Det er blitt en
romslig, raus og tolerant kultur, avslutter direktøren.
ASKO ØSTs verdier:
Han opplever ingen spesielle utfordringer med en arbeids­
stokk med så variert kulturell og språklig bakgrunn.
• Vi er ikke like, men likeverdige
• Alle skal inkluderes, forskjellighet
er vår styrke
• Hils alltid på hverandre, vis respekt
og omtanke
• Nulltoleranse for mobbing
• Omtal kollegaer og bedriften positivt
– Vi lager i minst mulig grad spesialtilpasninger, for vi
mener det ville understreket forskjeller. Vi arbeider etter
et likhetsprinsipp og forsøker heller å være observante og
ligge i forkant, sier direktøren.
Alle som ansettes, må beherske et minimum av norsk, for
å fungere sosialt og få med seg informasjon. Teamlederne
følger opp enkelte med lavere norskkompetanse for å
forsikre seg om at informasjon er forstått. De følger også
40
Fakta
Utdrag fra ASKO Østs verdidokument,
som deles ut til alle ansatte.
NorgesGruppen Årsmagasin 2014
Karriere • xxx
fra kjøpmann til
kjøpkvinne
Stadig flere kvinner vil arbeide som
butikksjef. Nå er nærmere halvparten
av kjøpmennene i NorgesGruppens
butikker kvinner. Allsidigheten og
ansvaret for personalet er givende,
sier tre av dem – men denne hektiske
jobben er ikke for alle.
MENY
: Mandal
Ansatte: 35
Kunder: 251 000
Omsetning 2013: 53,3 mill. NOK
Inger Marie Tronstad, Meny Mandal
– Å være kjøpmann handler ikke lenger mest
om å bestille varer og forhandle med leverandører.
Nå er det systemer for dette. Det handler mye om å
skape et godt arbeidsmiljø og gjøre personalet til et
team, sier Inger Marie Tronstad.
Med allsidig bakgrunn fra Nordsjøen og barnevernet
fant hun tilbake til dagligvarebransjen, hvor hun får
brukt mange sider av seg selv som butikksjef.
– Det er bra det nå er både kvinnelige og mannlige
kjøpmenn. Det merkes på butikksjefsamlingene
at det er godt med en kombinasjon, for vi trenger
mange ulike egenskaper, sier Inger Marie, som slett
ikke synes det er merkelig å bli kalt kjøpmann.
– Nei, det synes jeg er en flott tittel!
To priser ble butikken tildelt i fjor: Mandals Servicepris
og Brobyggerprisen fra atføringsbedriften Mindus.
– Service er mye det butikkdrift handler om – et
team som stråler smitter over på kundene. Jeg har
også tatt inn folk som har falt utenfor, og mange har
nå fast jobb hos oss.
Kreativitet og mot til å være annerledes er blant
nøklene til Meny Mandals gode økonomiske resulta­
ter, ifølge sjefen selv.
– Konkurransen er kjempetøff. Ferskvarer, gode
avdelinger og best utvalg er ikke nok. For å være
butikken folk snakker om, inviterer vi til fårikålmiddag, lager pepperkakeby og går fakkeltog. Vi
lever etter slagordet «Du får så mye mer».
NorgesGruppen
NorgesGruppen
Årsmagasin 2012/2013
Årsmagasin 2014
41
Verdiskapning • Historien
SPAR
: Tjøme
Ansatte: 40. I sommersesongen 70
Kunder: 430 000
Omsetning 2013: 95,6 mill. NOK
Johanne Raiborg, Spar Tjøme
– I et lokalsamfunn får man som kjøpmann
en sentral rolle. Spar skal være best lokalt, og det er
et viktig fokus i arbeidsdagen vår. Det er viktig for
lokalmiljøet at vi har tjenester som post og bank i
butikk, tipping og apotekvarer. For å skape sterkere
forankring lokalt bruker jeg dessuten skoleungdom
herfra som sommervikarer.
Det sier Johanne Raiborg, butikksjef på Spar Tjøme
de tre siste årene. Med fagbrev som kokk arbeidet
hun tidligere på restauranter og som ferskvaremedarbeider i Meny. Butikksjefsstillingen bød på
mange nye utfordringer, med personal- og økono­
miansvar.
– I starten jobbet jeg lange dager sju dager i uka. Å
være kjøpmann er arbeidskrevende. Man er ansvar­
42
NorgesGruppen Årsmagasin 2014
lig for driften også kvelder og helger og må ha både
kontroll på og omsorg for de ansatte.
Nettopp ledelse og den tette kontakten med
personalet er det mest givende ved jobben, synes
Johanne. Under hennes ledelse har omsetningen økt
med 25 prosent, mens resultatet har økt med hele
90 prosent.
– Jeg er god på langtidsplanlegging og på å tilpasse
bemanningen etter behov. Vi har dessuten utvidet
åpningstidene og holder åpent sju dager i uka hele
året, om sommeren med nattbemanning som fyller
varer, forklarer den engasjerte butikksjefen.
Verdiskapning • Historien
Kiwi
: Byporten
Ansatte: 15
Kunder: 1 039 000
Omsetning 2013: 72,1 mill. NOK
Heidi Sand Ibenholt, Kiwi Byporten
Siden 2005 har Heidi Sand Ibenholt vært
butikksjef for landets travleste Kiwi-butikk. Klokken
4.30 hver morgen er hun på plass i Kiwi-butikken
inne i kjøpesenteret Byporten midt i Oslo.
– Å være butikksjef er hektisk og passer ikke for alle.
Men jeg synes det er gøy, utfordrende og utviklende.
Jeg er stolt av butikken og jobben min. Særlig liker
jeg ansvaret for å utvikle de ansatte, det utvikler
også meg selv som leder.
18 år gammel begynte hun som kasserer i Kiwi
Storgata. Senere ble hun låsansvarlig og assisterende
butikksjef, etter at hun hadde fullført en bachelor i
organisasjon og ledelse. Traineeprogrammet som
deretter fulgte, var grunnen til at hun ble i Kiwi.
– Fem måneder med kurs og jobbing med flinke
butikksjefer gjorde at jeg fikk forståelsen og interes­
sen for å lede en butikk.
Med en toåring hjemme er Heidi blitt enda mer
strukturert enn før. Kontorarbeidet gjøres effektivt
unna.
– 90 prosent av arbeidstiden bruker jeg ute i butik­
ken, med kundene og de ansatte. Jeg holder oversikt
og hjelper til der det trengs.
Butikksjefen må også delegere mer ansvar enn før.
– Det viktigste for meg i min jobb er personalet. De
får opplæring gjennom Kiwi-systemet, men opp­
følgingen i butikken er vel så viktig. Jeg må være et
godt forbilde!
NorgesGruppen Årsmagasin 2014
43
styret i norgesgruppen
Styremedlemmene i NorgesGruppen ble stilt følgende spørsmål:
1. Hva mener du er det viktigste styret skal arbeide med i 2014?
2. Hvordan kan NorgesGruppen best ta samfunnsansvar?
Ansattevalgt observatør
Haldis Kristin Haugen
1. At NorgesGruppen blir enda mer synlig
utad og at vi sørger for at vi fremstår som
et sammensveiset selskap. Det skjer mye
i datterselskapene, men vi jobber litt for
mye på hver vår kant.
2. Ved å fortsette satsingen på miljø. Det
er et stort miljøengasjement i NorgesGruppen, og det kan vi kommunisere enda
tydeligere utad. ASKOs satsing på biodiesel er ett av flere gode eksempler.
Ansattevalgt styremedlem
Hanne-Beathe Halvorsen
1. Omdømmet vårt! Vi må kanskje bli flinkere
til å få frem hva vi gjør og hvorfor.
2. NorgesGruppen må fortsette med den
grønne linjen vi nå er i gang med.
Ansattevalgt observatør
Stein Ø. Skagestad
1. Vi må sørge for at NorgesGruppen
utvikler sine ansatte til å være både samfunnsbevisste og gode ambassadører for
selskapet. På den måten bygger vi
også et godt omdømme.
2. Vårt samfunnsansvar handler bl.a. om
å tydelig kommunisere at vi er for norsk
landbruk og norskprodusert mat. Det å
videreutvikle bedriftsdemokratiet er også
viktig for NorgesGruppen.
44
Ansattevalgt styremedlem
u
u
Øivind Roel
1. Det viktigste blir å videreføre strategiene vi valgte i 2013 og legge til rette på
best mulig måte slik at de ulike forretningsområdene lykkes innenfor sine felt.
2. Sunnhet er et viktig område. Her tar
vi indirekte samfunnsansvar ved å gjøre
det lettere og rimeligere for forbrukerne å
velge sunne alternativer.
u
u
NorgesGruppen Årsmagasin 2014
Styremedlem
u
Styremedlem
Sverre Lorentsen
1. Fokus på jevn videre vekst. Etterprøve
tidligere beslutninger, kontrollere at vi er
på riktig kurs.
2. Gjennom eksisterende miljøarbeid,
samt påse at maten vi selger, er av høy
kvalitet og så ren som mulig.
u
For fullstendig oversikt og styrets beretning, se:
www.rapport2013.norgesgruppen.no
Cato A. Holmsen
1. Å gå igjennom strategien for selskapet på nytt. Og så har vi satset videre i
Danmark ved å kjøpe oss inn i Dagrofa
som aksjonær, så det blir spennende og
viktig å se om vi kan lykkes med denne
investeringen.
2. Å fortsette å være en attraktiv leverandør av gode produkter til kundene,
i tillegg til å ta vare på våre ansatte og
fortsette arbeidet som er igangsatt innen
miljø.
t
t
Styremedlem
Bente lie Nilsen
1. NorgesGruppen må jobbe for at de skal
være den aller viktigste aktøren for selvstendige kjøpmenn også i fremtiden.
2. NorgesGruppen er et stort konsern og
må opptre ærlig og ryddig i alle sammenhenger. Åpenhet er en viktig del av dette.
t
t
t
t
Styremedlem
Sverre Leiro
1. Å vurdere organisasjonen med tanke
på fremtiden, hvor jeg tror det vil komme
skjerpede krav, både strukturmessig og
konkurransemessig.
2. Det viktigste er å skjerpe kravene
overfor leverandører med tanke på
produktene. Med tanke på miljøet bør
Norges­Gruppen fortsette arbeidet med
å øke engrosandelen og å redusere
matsvinnet.
Konsernsjef
tommy korneliussen
(Se intervju side 16–19)
Observatør
Jan Magne Borgen
1. Det viktigste styret kan bidra til i 2014,
er at vi er konkurransedyktige i forhold
til konkurrentene. Det er av stor betydning at vi har en effektiv verdikjede og en
optimal detaljhandelstrategi.
2. Å vise at man er interessert i at norsk
landbruk skal overleve, samtidig som det
må bli rasjonelt. NorgesGruppen bør ha
økt samarbeid med landbruket for å få til
en bedre vareflyt og gjøre det konkurransedyktig i alle ledd.
Styrets leder
Knut Hartvig Johannson
1. Selv om det ikke primært er et styreansvar, vil jeg svare en sterk intern bedriftskultur.
Det utløser det beste i våre medarbeidere. Sterk intern kultur må skapes innen det enkelte
virksomhetsområde samtidig som NorgesGruppen må ha et felles verdigrunnlag i bunnen.
2. Det er ikke mulig å prioritere ett område, men forholdet til norsk jordbruk betyr mye for
meg. Vi må i vår virksomhet medvirke til et livskraftig norsk jordbruk i samsvar med de
fastsatte mål for jordbrukspolitikken.
Styremedlem
Jon R. Gundersen
1. Først og fremst strategien, selskapets struktur og selve driften. Vi skal også ta standpunkt til store saker og investeringer, med andre ord det som skjer i Danmark. Det er et
alvorlig og viktig spørsmål.
2. Det etiske er veldig viktig. NorgesGruppen må opptre på en ansvarlig måte overfor
kunder, ansatte og samfunnet for øvrig. Vi har ikke kommet langt nok når det gjelder å ta
samfunnsansvar, men det er under utvikling.
Styremedlem
Guri Størvold
1. Omdømme og samfunnsansvar er det viktigste! Vi er en stor aktør som mange har sterke
meninger om. Det må vi ta på alvor, og det betyr at vi hele tiden må overgå forventningene fra omgivelsene bl.a. når det gelder åpenhet, helse og miljø.
2. Ved å være åpne og skikkelige på alt vi gjør, fortsette å ta vare på miljøet, sørge for tilgang på og mulighet til å produsere norsk mat, samt en god dagligvarehandel i hele landet.
u
t
NorgesGruppen Årsmagasin 2014
Styremedlem
hilde vatne
1. Å følge opp de strategiske planene
og videreutvikle dem i interaksjon med
NorgesGruppens ledelse.
1. Ved å forvalte ansvaret NG har som en
stor samfunnsaktør på en god og etisk
måte gjennom å sikre at verdiskapningen
foregår innenfor rammer som ivaretar
forbrukerne, våre ansatte, miljøet og
samfunnet for øvrig.
45
Ny strategi for
etikk og miljø
NorgesGruppen vedtok i
januar 2014 en ny strategi for etikk
og miljø i verdikjeden. Strategien er
treårig og gjelder hele konsernet.
– Vi skal ikke bare gi våre kunder
en bedre hverdag, men også gjøre
hverdagen bedre for de bakover
i verdikjeden. Med vår størrelse
følger et stort ansvar, påpeker Line
Wesley-Holand, fagsjef for etisk
handel i NorgesGruppen.
Strategien omhandler både mennes­
kerettigheter, miljø og dyrevelferd.
– Vi skal arbeide for bedre levevilkår
og rettferdig fordeling, redusert mil­
jøbelastning og bedre dyrevelferd i
hele vår verdikjede.
Arbeidet med menneskerettigheter
vil særlig fokusere på risikokartleg­
ging og vurdering av leverandører,
sertifisering og andre risikoreduse­
rende tiltak. Det skal også gjennom­
føres prosjekter for å sikre utvikling
og bedre levevilkår for fattige men­
nesker i verdikjeden. Når det gjelder
miljø, står reduksjon av klimapå­
virkning grunnet avskoging sentralt,
sammen med emballasjeoptimering
og reduksjon av kjemiske plante­
vernmidler. Forbedringsområder
innen dyrevelferd skal kartlegges.
Strengere krav
Oppmerksomheten rundt etikk i
verdikjeden øker.
– Særlig tydelig ser vi det blant
storhusholdningskunder. I offent­
lige innkjøp stilles strengere krav
enn tidligere. Dessuten utfordres vi
av ulike organisasjoner, og kravene
fra myndighetene til rapportering
blir strengere.
NorgesGruppens nye strategi bidrar
til å strukturere et arbeid konsernet
allerede er godt i gang med, men gir
samtidig føringer om større ambi­
sjoner fremover.
– Arbeidet vil nå involvere og
påvirke flere deler av konsernet
enn tidligere. Hensynet til etikk og
miljø i verdikjeden skal inngå som
en naturlig del av NorgesGruppens
drift, sier Line Wesley-Holand.
46
Sekker med kaffe stables i
Vietnam, ett av flere
markeder der Norges­
Gruppens underleverandører
befinner seg.
NorgesGruppen Årsmagasin 2014
Vil hjelpe
utsatte
arbeidere
Matindustrien har millioner av migrantarbeidere. Nå trappes kampen opp
for å bekjempe dårlige arbeidsforhold for disse arbeiderne.
Beslaglagte pass, dårlige
arbeidsforhold, manglende lønns­
utbetaling, sviktende beskyttelse
fra myndighetene og ingen adgang
til fagforeninger. Dette er forhold
migrantarbeidere utsettes for i
større grad enn andre arbeidere,
ifølge en rapport Det Norske Veritas
(DNV) har utarbeidet for Unil,
NorgesGruppens produsent av egne
merkevarer.
Stiller strenge krav
International Labour Organization
(ILO) og Initiativ for etisk handel
(IEH) anbefaler å ikke kutte ut leve­
randører når slike forhold oppdages,
men heller jobbe med leverandøren
for å bedre arbeidsforholdene. DNV
peker på at migrantarbeid generelt
kan ha positive effekter også for
arbeiderne, i form av arbeid og
bedre inntjening.
– Forholdene for migrantarbeidere
er en verdensomspennende utfor­
dring som vi har satt fokus på det
siste året, fordi disse problemene
har kommet frem gjennom medie­
oppslag, uavhengige rapporter og
vår egen risikovurdering, forteller
Bjart Pedersen, fagsjef CSR og pro­
sesstyring i Unil.
– Nå har vi spurt den aktuelle leve­
randøren i Thailand om en uttalelse
og forslag til forbedring. Vi stiller
strenge krav, men gir dem tid til å
forbedre seg. Etter en stund vil vi
foreta en revisjon for å se om end­
ringene er gjennomført, opplyser
Pedersen.
Uverdige forhold
Nylig ble det avdekket uverdige
arbeidsforhold for migrantarbei­
dere på to thailandske fabrikker
som leverer varer til Unil. Migrant­
arbeiderne kommer i hovedsak
fra Myanmar og har måttet betale
en avgift til mellommenn for å få
komme til fabrikken, de får lavere
lønn og blir dårligere behandlet enn
sine thailandske kolleger.
Revisjonene utføres av lokalt ansatte
i uavhengige firmaer som Det
Norske Veritas GL eller gjennom
NorgesGruppens medlemskap i
BSCI, et samarbeidsorgan for etiske
spørsmål. I tillegg hender det at
Unils representanter er til stede for
å observere. Unil samarbeider med
svenske Axfood, danske Dagrofa og
finske Tuku om flere av revisjonene
og kontakt med leverandørene.
Rundt 20 av landene Unil har
leverandører i, regnes som risi­
koland. Unil kartlegger nå antall
migrantarbeidere hos leverandørene
de benytter i risikoland. Steg to
vil være å undersøke arbeidernes
kontrakter. En målsetting er å gjen­
nomføre revisjoner på alle fabrikker
i disse risikolandene. Men migrant­
arbeidere som opplever dårligere
arbeidsforhold enn sine kolleger,
finnes ikke bare i fjerne strøk.
– Bærleverandører i Sverige og
Øst-Europa benytter migrantarbei­
dere. Også her er det blitt avdekket
dårlige arbeidsforhold, som vi følger
opp, forteller Bjart Pedersen.
En mulig årsak til migrantarbeider­
nes dårlige kår rundt om i verden, er
ifølge DNV den kompliserte kjeden
av leverandører og underleveran­
dører.
– Vi har god kontroll på første­
leddsleverandørene våre, men må
bli flinkere på stegene videre ned i
verdikjeden. Det er en utfordring
når en fabrikk kan ha hundrevis
av underleverandører, medgir
Pedersen.
Ikke bare i risikoland
Nye leverandører må underskrive på
at de følger NorgesGruppens Code
of Conduct før de får kontrakt. Der­
etter gjennomføres en revisjon, og
en godkjennelse der varer i tre år.
NorgesGruppen Årsmagasin 2014
Fakta
migrantarbeidere
Det finnes om lag 232 millioner
migranter i verden. 90 prosent utgjøres
av arbeidere og deres familier (tall fra
ILO og DNV GL).
Thailand har tre millioner migrantarbeidere (anslag fra International organization for migration). 80 prosent av dem
kommer fra Myanmar (anslag fra ILO).
NorgesGruppens ambisjoner for
arbeidet med
etikk og miljø
• Gi kundene trygghet for at varene er
produsert under verdige forhold
• Gi mennesker og dyr i verdikjeden en
bedre hverdag og et bedre miljø
• Være ledende på etiske- og miljø­
sertifiserte produkter
47
a
i st
iL
sylv
spø
an
dbr
u k s- o g m
at
m
in
is
t
10
rsm
er
h
u
l
g,
p
tam
å
p
ål
en
Hvem:
sylvi listhaug, 36 år
hva:
landbruks- og matminister
Vi utfordret Frp-politiker og minister Sylvi Listhaug på
samfunns­ansvar, liberalisering av markedet og hva hun legger
i ­matglede.
1 / Som matminister – og forbruker
– hva er du mest opptatt av når du
handler mat?
– Jeg er som de fleste opptatt av pris og
utvalg. I en hektisk hverdag blir det veldig
mye impulshandling. Derfor er jeg også
opptatt av at det skal være enkelt å finne frem
til det jeg er ute etter. Jeg er glad i norsk mat
og kunne godt tenkt meg at det var enklere
å finne frem til småskalaprodusentene i
­hyllene.
2 / Hva forbinder du med matglede?
– For meg handler det om det sosiale rundt
måltidet. Jeg er glad i å lage mat når jeg har
tid til det, gjerne til mange.
3 / Hva irriterer deg mest når du hand­
ler mat? Kø ved kassa, ingen ledige
parkeringsplasser, råtten frukt ...?
– Jeg prøver å unngå å gå i butikken når det
er «rushtid» der så jeg slipper å stå lenge i kø.
Det mest irriterende er når jeg kommer hjem
med frukt eller grønnsaker som viser seg å
være uspiselig.
4 / Er norsk mat for dyr?
– For mange oppleves maten som dyr. Jeg er
opptatt av å ha et mangfold i butikk­hyllene,
slik at folk både kan velge mellom billig
mat og mer eksklusive produkter. Grense­
handelen satte ny rekord nok en gang på
tampen av fjoråret, og det viser behovet for at
vi har fokus på pris.
5 / Dersom du må velge: billigere mat
eller større vareutvalg?
– Jeg mener det er viktig at vi tilbyr begge
deler for å tilfredsstille forbrukernes behov.
Jeg klarer derfor ikke å velge, men sier ja
takk begge deler.
48
6 / Er du et lavprismenneske eller et
supermarkedmenneske?
– I hverdagen er jeg opptatt av at innkjøpene
skal gjøres mest mulig effektivt og velger
butikkene som ligger nær bosted. På helger
liker vi å reise til supermarked når vi har tid
for å få et større utvalg.
7 / På hvilken måte mener du daglig­
varebransjen kan ta mer samfunns­
ansvar?
– Det kastes utrolig mye mat i Norge.
Dagligvarebransjen gjør mye for å redusere
matsvinn, men jeg tror det kan gjøres mer.
8 / Har du en særlig oppfordring til
NorgesGruppen?
Min oppfordring til hele dagligvarebransjen
er å informere bedre om hvor vi finner norsk
lokalprodusert mat, og å bli flinkere til å
ta inn de lokalproduserte mat­varene. Da
får vi forbrukere en mulighet til å smake
på mer av den gode maten som norske
produsenter lager.
9 / Om du havnet på en øde øy og
kun kunne ta med deg en eneste
dagligvarebutikk: Ville du valgt
Kiwi, Meny, Joker, Spar eller
Ultra?
– Der måtte jeg vel strengt tatt greie
meg selv. Om jeg må velge, sier jeg Meny.
10 / Bør det selges vin i norske
dagligvarebutikker?
– Frp og Høyre har inngått en sam­
arbeidsavtale med Venstre og KrF
som innebærer at hovedlinjene i
alkohol­politikken ligger fast. Det betyr
at vin fortsatt skal selges fra Vinmono­
polet de neste fire årene.
NorgesGruppen Årsmagasin 2014
fra Norgesgruppens sponsorer og samarbeidspartnere
for en
bedre
hverdag
Fremtiden
ligger i
ungdommen
Rabattkort
til
forskning
Sammen for
bærekraft i
hverdagen
NorgesGruppen utvidet og fornyet
samarbeidet med Kirkens Bymisjon i
2013. Samarbeidet knyttes til
virksomheter i Bymisjonen hvor mat
og ernæring står sentralt.
Dagens ungdom skal i fremtiden løse
problemer vi i dag ikke kjenner
omfanget av, med oppfinnelser og
løsninger vi ennå ikke vet hva er.
I «Typisk norsk-studien» undersøker
forskere ved Universitetet i Oslo og
Oslo universitetssykehus om et
antioksidantrikt kosthold, basert på de
norske kostholdsrådene, reduserer
sykelighet blant pasienter med
tykk- og endetarmskreft.
Norges Naturvernforbund ble
grunnlagt i 1914 og er Norges eldste
natur- og miljøvernorganisasjon.
NorgesGruppen inngikk en samarbeidsavtale med NNF første gang i
2007.
Målet vårt for samarbeidet med
Bymisjonen er å gi flere mennesker en
bedre hverdag: Måltidet er viktig i alle
menneskers liv, både gjennom
ernæring, men også gjennom det
fellesskapet og tilhørigheten et sunt og
godt måltid mat kan frembringe.
Avtalen som er på 1 million kroner per
år, skal gå til å sikre oppfølging av
gjestene på Bymisjonens kafeer og
møtesteder. I tillegg vil Bymisjonen
nyttiggjøre seg av gratis mat fra den
nyåpnede Matsentralen i Oslo, der
Norges­Gruppen er en av flere
bidragsytere fra nærings­middel­
bransjen.
NorgesGruppen har i 10 år sam­
arbeidet med Ungt Entreprenørskap.
Ungt Entreprenørskap er en frivililg
organisasjon som skal fremme
samarbeid mellom skole og næringsliv,
og inspirere dagens barn og unge til å
utvikle entreprenørskap.
Som del av samarbeidsavtalen med
Ungt Entreprenørskap har Norges­
Gruppen etablert en egen pris, Beste
selger, som kåres under NM for
Ungdomsbedrifter hvert år. NorgesGruppens ansatte engasjerer seg også
som mentorer for ungdomsbedrifter og
gjennomfører Ungt Entreprenørskaps
programmer i skolen.
– Å få være med på å gi barn og
ungdom forståelse for betydningen av
innovasjon og verdiskaping er gledelig
og viktig. NorgesGruppen er stolte over
å støtte Ungt Entreprenørskap, som
bidrar til å fremme kreativitet,
skaperglede og entreprenørskap for
framtiden, sier konsernsjef Tommy
Korneliussen.
Innen 3 år vil 500 kreftpasienter være
rekruttert. Som et av flere virkemiddel
for å bedre livsstilen i tråd med
kostholdsrådene får pasientene i
behandlingsgruppen et rabattkort fra
NorgesGruppen som gir 25 % rabatt på
frukt, grønnsaker, fisk og alle Nøkkelhulls-merkede produkter. Pasientene
rapporterer at rabattkortet er en stor
hjelp for å velge et sunt kosthold.
Mange pasienter sier at de nå «jakter
på Nøkkelhullsmerkede matvarer» og
at dette gjør dem veldig kostholds­
bevisste. – Jeg er veldig glad for at
NorgesGruppen tar samfunnsansvar og
støtter denne studien, sier professor
Rune Blomhoff, som leder studien.
Naturvernforbundet arbeider for å
beskytte natur og miljø slik at
menneskelig virksomhet ikke
overskrider tålegrenser i naturen. De
er opptatt av et bredt spekter av saker
innen miljø- og naturvern, men jobber
spesielt med områdene områdevern,
klima, energi og samferdsel. NorgesGruppen har hatt stor nytte av et faglig
samarbeid med Norges Naturvernforbund i ulike miljøprosjekter. NorgesGruppen har bl.a. utviklet sin policy for
innkjøp av fisk og skalldyr i tett
samarbeid med Norges Natur­
vernforbund.