Transcript Årsmagasin 2010-2011 - NorgesGruppen Årsrapport 2013

NorgesGruppen
ÅRSMAGASIN
2010/2011
En butikk
for alle
Norgesgruppens
rolle i
samfunnet
Ansvarlig
verdiskaping
På skolebenken
Matavfall til nytte
Talenter og trivsel
Sjefsskifte på toppen
God kaffe i generasjoner
relasjoner
s0m varer
ÅRSrapport 2010:
www.rapport2010.norgesgruppen.no
Leder
Velkommen
til NorgesGruppens årsmagasin 2010/2011
I år er det tredje gangen vi produserer NorgesGruppens årsmagasin,
i tilknytning til konsernets årsrapport. Denne gangen har vi valgt å
fokusere på den samfunnsrollen NorgesGruppen har, i kraft av vår
størrelse, posisjon og betydning. Som landets største handelshus og
den største grupperingen innen dagligvare i Norge påligger det oss et
samfunnsansvar på mange ulike nivåer.
Hvordan konsernet ivaretar dette ansvaret har vi forsøkt å konkretisere og belyse fra flere perspektiver i årets magasin. Hvordan
NorgesGruppen opererer som arbeidsgiver, hvordan vi sørger for
god butikkdrift, hvordan vi utøver forretningsetikk, bidrar til innovasjon, utøver mattrygghet og viser handlekraft og ansvarsbevissthet i
miljøspørsmål er alle eksempler på vårt samfunnsansvar i praksis. Du
finner alle temaene belyst gjennom tekst og bilder i magasinet.
Primærmålgruppen for årsmagasinet er og blir våre ansatte. Vi håper
derfor årets utgave vil gi deg et godt bilde og forståelse av NorgesGruppen som verdiskaper og samfunnsaktør på alle plan.
God lesning!
Kine Søyland
Magasinredaktør og informasjonssjef
e-post: [email protected]
PS! For første gang finner du NorgesGruppens årsrapport kun på web. Logg
deg inn på www.norgesgruppen.no
for en skreddersydd og lett til­
gjengelig presentasjon av konsernets
års­regnskap. Der finner du også en
utskriftsvennlig versjon.
NOEN TALL ...
ÅRSMAGASIN (trykk)
ÅRSRAPPORT (internett)
Magasinet veier
Rapportens størrelse
218g
8,5 mb
8500 eksemplarer veier
Antall potensielle visninger
1853kg
∞
Antall trær medgått til produksjonen
Medgått strøm til server
25
2 kWy
Antall liter vann medgått
til produksjonen*
Antall potensielle mobile/iPad-lesere
117 141
∞
*Mesteparten av vannet blir resirkulert
opp til seks-syv ganger
Årsrapport 2010
NorgesGruppens årsmagasin 2010 er utgitt av NorgesGruppen ASA, Karenslyst allé 12-14,
Postboks 300 Skøyen, 0213 Oslo
Redaktør: Informasjonssjef Kine Søyland
Ansvarlig redaktør: Konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt Per Roskifte
Prosjektledelse, rådgiving, design og produksjon: Itera Gazette as
Trykk: RK Grafisk, Oslo
Redaksjonelle bidragsytere: Mari Mellum, Kine Søyland, Tormod Sandstø, Bjørn-Egil Ekhaugen­,
Georg Mathisen, Itera Gazette
Foto: Erik Norrud: Omslagets for- og bakside, leder, indeks, side 1, 2, 3, 8, 9, 10, 11, 12, 13,
14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30, 31, 32, 33, 38, 39, 42, 43, 44,
45, 47, 48, 49 og 50–51; Johs Bøe: side 22; Bo Mathisen: side 1, 4, 5, 6 og 7; Yvonne Holth:
side 34 og 35; Georg Mathisen: side 40 og 41; Tom Haga: side 44; NorgesGruppen: side 2, 18,
50, 51 og 52; iStockphoto: side 28 og 50; www.nortura.no: side 18; Norges Naturvernforbund:
side 50; www.trumf.no: side 52; SAS EuroBonus: side 52; www.farmandprisen.no: side 52
Det tas forbehold om trykkfeil.
Dette magasinet er Svanemerket, som innebærer at trykksaken oppfyller kriteriene i hend-
ØMERKE
ILJ
T
M
hold til en fellesnordisk mijømerking. Et Svanemerke betyr at denne trykksaken medfører
mindre miljøproblemer enn andre produkter for bruk i samme hensikt. Det stilles også
241
450
Trykksak
miljøkrav til emballasjen. Kriteriene revideres fortløpende etter hvert som ny kunnskap
kommer til. Se www.ecolabel.no for mer informasjon.
indeks
I tillegg inneholder årsrapporten også en kortfattet presentasjon av virksomheten.
tema
ASKO
norgesgruppen årsrapport 2010 / www.norgesgruppenaarsrapport2010.no
NorgesGruppens rapportering for 2010 består av to deler:
papirutgaven Årsmagasinet 2010/2011 – som du nå holder i hånden – og internettversjonen Årsrapport 2010,
som inneholder all lovpålagt informasjon: årsberetning;
konsernregnskap og selskapsregnskap for NorgesGruppen ASA; revisjonsberetning; erklæring fra styret og konsernsjef; redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse;
aksjonærforhold og ledelse.
årsmagasin 2011
Om vår
rapportering for 2010
NorgesGruppen
ÅRSRAPPORT
2010
norgesgruppen
ÅRSMaGaSIN 2011
En butikk
for allE
norgEsgruppEns
rollE i
samfunnEt
ansvarlig
vErdiskaping
på skolEbEnkEn
matavfall til nyttE
talEntEr og trivsEl
NORGESGRUPPEN
ÅRSRAPPORT 2010
BESTÅR AV TO DELER:
sjEfsskiftE på toppEn
ÅRSMAGASIN 2010/2011
( papir )
ÅRSRappoRt 2010:
god kaffE i gEnErasjonEr
ÅRSRAPPORT 2010
www.rapport2010.norgesgruppen.no
( www.rapport2010.norgesgruppen.no )
relasjoner
s0m varer
årsmagasin 2011
årsrapport 2010 nedlastbar
12, 38–39
7
Årsrapport 2010 Internett
Lenke
Bokhandel
18
PDF
Distribusjon
12
PDF
Egne Merkevarer (EMV)
2
Eierstyring og selskapsledelse
Engrosvirksomhet (se også ASKO)
Finansiell informasjon
36–37
Forretningsetikk
32–33
Historikk
14–17
Innovasjon
28, 52
Joh. Johannson Kaffe AS
Kiwi (profilhus)
Kjøpmannshuset (profilhus)
Kompetanse
Lenke
4, 16–66
PDF
PDF
Lenke
5–6
PDF
5–6
Lenke
53
8–13, 19–21, 42–43, 52
PDF
5–6
26–27
Konsernfunksjoner og fellestjenester
Ledelse
PDF
7
14–17
26–27, 40–41
Kjededrift
Kjedeoversikt
68–71
4–7
PDF
PDF
8–9
PDF
72
Lenke
Lokalmat
42–43
PDF
Matsikkerhet
29–31
PDF
Medarbeidere
Meny/Ultra (profilhus)
25, 26–27
2, 8–13, 46–47
PDF
5–6
PDF
Miljø og klima
22–24
Lenke
NG Avregning
49
PDF
Samfunnsansvar
Servicehandel
Sponsorvirksomhet
Storhusholdning
Strategi
Styret i NorgesGruppen
Trumf
Årsberetning 2010
Årsregnskap 2010
40–41
48
PDF
5–6
38–39, 50–51
Lenke
PDF
44–45
PDF
4–6
10–15
PDF
34–35
11
PDF
10–15
Lenke
16–67
PDF
52
34–35
For årsrapporten på internett gå inn på:
www.rapport2010.norgesgruppen.no
Dette er NorgesGruppen / Konsernet i korte trekk / Side 3
Nyheter fra året 2010 / Små og store nyheter / . Side 2, 18, 52
Sjefsskifte på toppen / Intervju / Side 4–6
Leder for en dag / Ungt entreprenørskap / Side 7
En butikk for alle / Stor versus liten / Side 8–13
Innhold
God kaffe i generasjoner / Intervju / Side 14–17
Min butikk / Mange tjenester, mer verdi / Side 19–21
Miljø og klima / Fra søppel til miljøvennlig drivstoff / Side 22–24
Talenter og trivsel / Intervju / Side 25
Motiverer ansatte på skolebenken / Kiwi-skolen / Side 26–27
Nyhetens interesse / Innovasjonsprodukter 2010 / Side 28
Årsmagasin
2010 / 2011
Når alarmen går / Tilbaketrekking av produkter / Side 29–31
Ansvarlig verdiskaping / Intervju / Side 32–33
Styrer sammen / Styret i NorgesGruppen / Side 34–35
Økonomi for alle / Finansielle nøkkeltall og annet / Side 36–37
I form med skijentene / ASKO / Side 38–39
Gir 3.600 barn et bedre liv / Kiwi / Side 40–41
Lokalmat til alles beste / Kjøpmannshuset / Side 42–43
Økologisk mat i store kjøkken / Storhusholdning / Side 44–45
Med fornyet profil / Meny / Side 46–47
Sunnere liv langs veien / Servicehandel / Side 48
Satt i system / NG Avregning / Side 49
Disse støtter vi / Sponsing og støtte / Side 50–51
Liten & stor
Vi har besøkt Ultra Sandvika og Joker på Hyen
NorgesGruppens butikker spenner fra lille Joker Hyen
til ekstra store Ultra Sandvika. Men uansett om butikken
befinner seg på bygda med to ansatte eller i storbyen med
100, legger butikksjefen seg i selen for at kundene skal få
varene de ønsker – og det av topp kvalitet. Side 8–13
starten på eventyret
Brødrene Johannson forteller
Kaffeimport var for 145 år siden spiren til det som senere skulle bli NorgesGruppen, og kaffevirksomhet betyr
fortsatt mye for konsernet. – Vi skal fremdeles holde fast
kurs, og fortsatt være tro mot kvaliteten, lover brød­rene
Torbjørn og Knut Hartvig Johannson. Side 14–17
Vår viktigste ressurs
konsernsjefer
i dialog
Side 4-6
«Jeg er stolt over at vi har klart å
skape et felles system og en felles
forståelse for hva NorgesGruppen
er.» Sverre Leiro
«Vi ønsker å gi folk en bedre
hverdag.» Tommy Korneliussen
Når alarmen går
Kompetansebygging i NorgesGruppen
Vi har fulgt tilbaketrekking av ett produkt
NorgesGruppens kjeder satser sterkt på utvikling av sine
medarbeidere. Kiwi har sågar åpnet sin egen skole for de
ansatte i Drammen. Side 25–27
NorgesGruppens nye system for tilbaketrekking av
­pro­dukter har gjort prosessen både enklere, raskere og
­mindre kostbar. Side 29–31
NorgesGruppen Årsmagasin 2010–2011 /
1
Tema • året 2010
2010
kåret til beste matbutikker
NorgesGruppen med tre pallplasser
Kapital kåret i desember 2010 Norges tre beste matbutikker,
og samtlige vinnere tilhører NorgesGruppen.
Vinnerne:
1. Jacob’s på Holtet
2. Centra Colosseum
3. Ultra Sandvika
Begrunnelsen for vinneren forklarer bladet slik:
«Jacob’s er (og blir?) Norges beste matbutikk. Det er ikke
den største, men utvalget er mer enn godt nok. Og så har de
alle de fristende ferskvarediskene, og man skal ikke se bort
fra at de hver for seg kunne gjort det godt i kåringen av de
beste spesialforretningene.»
Jacobs Utvalgte
­rundet 100 millioner
Høsten 2009 lanserte NorgesGruppen og UNIL Jacobs
Utvalgte, vår egen serie i premiumsegmentet. Produktene har
blitt godt mottatt, og i løpet av det andre året (2010)
produktene har vært i hyllene, har man solgt for over 100
millioner kroner i serien.
Marketingsjef i UNIL Nina Brendsrud-Andersen er fornøyd
med utviklingen:
– At Jacobs Utvalgte har rundet 100 mill. i omsetning, er
noe som beviser at kvalitet selger. Vi er også fornøyde med
utviklingen av nye produkter, både sesong og ordinære, som
har kommet til serien siden lansering.
Visste du at:
Unil AS er ansvarlig for utvikling, innkjøp og markedsføring av produkter
under NorgesGruppens egne merker.
Jacobs Utvalgte er nå inne i 18 kategorier med 125 produkter
inkl. sesongvarer. Brød og saus er populære kategorier, men
også serien med pasta som er utviklet for Jacobs Utvalgte, er
populær hos kundene. Det har vært stor vekst på brød etter
lanseringen av Jacobs Utvalgte brød, og Alpebrødet er det
mest solgte brødet i Meny per dags dato.
– Vi har fortsatt tro på videre utvikling for Jacobs Utvalgte,
og mener vi har truffet både på produkter, kvalitet og design
mot målgruppen, sier Brendsrud-Andersen.
2 / NorgesGruppen Årsmagasin 2010–2011
satser på kuponger
Trumf + kupong = sant
Ved innføring av ny markedsføringslov i juni 2009 ble det
tillatt å bruke kuponger i Norge. I 2010 ble kuponger lansert i NorgesGruppens butikker, i tett samspill med Trumfprogrammet.
– Trumf gir et unikt konkurransefortrinn for kjedene, og
sammen med leverandørene har vi mulighet til å gi relevante tilbud tilpasset kundenes behov, sier Kristin Bigseth
i Sylinder/NorgesGruppen.
I forkant av satsingen ble det gjennomført test av kuponger
hos Spar, Meny og Ultra. Tilbakemeldingene fra kundene
var svært gode: Kundene husker i stor grad å ha mottatt
utsendelsene, og de er svært interessert i å motta kupongtilbud i fremtiden. Kundene er spesielt interessert i gode tilbud på det de allerede handler i dag, og på produktnyheter.
Gjennom 2010 er kuponger innført i alle NorgesGruppens
dagligvarekjeder.
Oversikt • NorgesGruppen i korte trekk
dette er
norgesgruppen
NorgesGruppen er landets største handelshus. Konsernets kjernevirksomhet er detalj- og
engrosvirksomhet innenfor daglige forbruksvarer. Gjennom sine dagligvarekjeder representerer
konsernet en markeds­andel på 36,9 prosent innen dagligvarehandelen. Engrosvirksomheten har
ansvaret for den totale vare- og informasjons­strømmen i konsernet.
Visjon:
– Vi gir deg en bedre hverdag
• Visjonen skal vi realisere ved å yte service, være konkurranse­dyktig, gi inspirasjon,
sikre kvalitet og sikre trygg mat.
Forretningsidé:
• NorgesGruppen skal være et ledende handelsforetak med norsk majoritet innenfor forbruksvarer i
Skandinavia basert på langsiktighet, tillit, kompetanse, effektivitet og lønnsomhet i hele verdikjeden.
Kundenes behov skal være selskapets rettesnor og kvalitet, miljø og trygg mat skal stå i fokus.
Nøkkelverdier:
• Ansvarlig
• Samarbeidsorientert
• Inspirerende
Vi skal alltid opptre på en redelig og troverdig måte.
Vi skal sikre en helhetstenkning gjennom hele verdikjeden.
Vi skal gjennom våre handlinger sørge for å skape tillit
og trygghet. Vi skal opptre profesjonelt og pålitelig.
Vi skal fremstå som en attraktiv samarbeidspartner.
Vi skal stimulere til initiativ, delaktighet og trivsel for
alle ansatte. Vi skal ha spesiell fokus på rekruttering,
kompetanse og riktig belønning.
• Verdiskapende
• Dynamisk
• Forbrukerorientert
Vi skal drive med en lønnsomhet som sikrer vekst og
konkurranseevne. Vi skal legge til rette for selvstendige
­kjøpmenn og godt kjøpmannskap.
Vi skal ha en organisasjon med gjennomføringskraft. Vi
skal ha en organisasjon hvor beslutninger tas lengst ut
mot kundene.
Vi skal alltid ha forbrukeren i fokus gjennom å være
konkurransedyktig, tilgjengelig og kvalitetsbevisst.
Norgesgruppen asa
Engrosvirksomheten har ansvaret for
den totale vareflyt fra produsent til
sisteleddet innenfor markedssegmentene
dagligvaredetalj, storhusholdning,
kiosk- og servicehandel. ASKOselskapene­er lokalisert fra Lillesand i
sør til Tromsø i nord.
ASKO har forsynt Norges befolkning med
mat siden 1866, har 3 000 ansatte og vil
omsette for 41 milliarder kroner i 2011.
Engrosvirksomheten
Detaljvirksomheten
>
>
>
>
>Egeneide butikker
> Profilhus dagligvare
og servicehandel
Logistikk
Distribusjon
Lagerhold
Marked/salg
I detaljvirksomheten inngår over 1 900
dagligvarebutikker. Over halvparten av
butikkomsetningen kommer fra kjøpmenn
som selv eier sine butikker, mens det
øvrige kommer fra egeneide butikker.
MENY og Ultra, inkludert Centra og Jacobs,
er profilkjedene for store supermarkeder,
SPAR dekker supermarkedssegmentet,
mens KIWI dekker lavprissegmentet. I tillegg kommer nærbutikkonseptet Joker.
NorgesGruppen Årsmagasin 2010–2011 /
3
Tema • Konsernsjefen
«Vi er ikke bare
en vareflytter,
vi er en verdiskaper.»
Sverre Leiro
4 / NorgesGruppen Årsmagasin 2010–2011
«Vi vil i enda større
grad ta utgangspunkt
i forbrukernes ønsker.»
Tommy Korneliussen
sjefsskifte
på
toppen
For første gang siden oppstarten får NorgesGruppen ny toppsjef. Vi
møter avtroppende og påtroppende konsernsjef til en prat om
NorgesGruppens samfunnsrolle, året som gikk og den videre kursen.
I seksten år har Sverre Leiro ledet det som har
utviklet seg til å bli Norges niende største selskap. Første
april overtok Tommy Korneliussen. Vi møter de to på møte­
rommet vegg i vegg med sjefskontoret, som nettopp har fått
ny innehaver.
– Da jeg i 1993 ble spurt om å samle dette riket bestående
av Joh. Johannson og en del av deres kunder, var det klart
det var interessant. Arbeidet tok tid fordi det var et stort
­modningsbehov hos mange. Det var fint å få de trofaste
­kjedene til Joh. Johannson med, men vel så morsomt å få
med nye grossister og kunder. Det fortalte at det vi gjorde,
var helt riktig, sier Sverre Leiro om oppstarten av NorgesGruppen AS.
– Sverre var med på å skape motivasjon og forståelse for behovet for å samles. Det var da, på 1990-tallet, at grunnlaget
for NorgesGruppen ble lagt. 2000-tallet har vært preget av
forretningsmessig utviking av virksomheten, oppsummerer
Tommy Korneliussen.
– NorgesGruppen var en nyskapning og folk kom fra mange
ulike selskap. Jeg er stolt over at vi har klart å skape et felles system og en felles forståelse for hva NorgesGruppen er
– selv om jeg er opptatt av at de ansatte fortsatt skal sitte
under sitt eget tuntre sammen med sin leder og konkurrere
mot de andre kjedene, sier Leiro.
Lang historie
Når Sverre Leiro nå overlater sjefsstolen til Tommy Korneliussen, er det ikke første gang en av dem har hatt en finger med i spillet ved ansettelser av den andre. I 1988 tipset
Leiro Knut Hartvig Johannson om å ansette Korneliussen
som administrerende direktør for ASKO Østfold. Da Leiro
ble diskutert som første leder for NorgesGruppen AS i 1994,
var dermed Korneliussen med på diskusjonene. Og ved dannelsen av NorgesGruppen ASA i 2000 sørget blant annet
Leiro for at Korneliussen, som i mellomtiden hadde gått til
industrisiden, ble hentet tilbake.
– For NorgesGruppen er dette et riktig tidspunkt
å få inn nye krefter på. Tommy tilfører noe nytt,
samtidig som han representerer de samme verdiene som NorgesGruppen er tuftet på. I denne
bransjen er vi enkle mennesker som ønsker å
gjøre konkrete ting og som forenkler fremfor å
vanskeliggjøre, mener Leiro.
– Ja, vi ønsker å gi folk en bedre hverdag, bifaller
­Korneliussen.
Sterkere forbrukerfokus
Som landets største handelshus innehar NorgesGruppen en
sentral rolle.
– Vårt viktigste bidrag er å bringe forbruksvarer dit folk inntar sine måltider – om det er hjemme, på restaurant eller
på institusjon. Effektivt og med et sortiment forbrukerne er
interessert i, påpeker Leiro.
Han trekker frem økt utvalg og prisnedgang på frukt og
grønt, samt flere Fairtrade- og økologiske produkter – som
den nye GoEco-serien – for å vise at NorgesGruppen ivaretar forbrukernes interesser, som nå for tiden særlig dreier
seg om sunnhet. Tommy Korneliussen signaliserer enda
sterkere forbrukerfokus fremover.
– Vi skal forsterke tilliten vi har bygget opp hos våre kunder,
ved å være ordentlige og troverdige og fokusere enda mer på
hva de ønsker.
Vil du vite mer?
Les avtroppende konsernsjefs
kommentar til årsregnskapet 2010
Se her:
rapport2010.norgesgruppen.no
p
NorgesGruppen Årsmagasin 2010–2011 /
5
Tema • Konsernsjefen
Han mener noe av det viktigste NorgesGruppen bidrar med,
i tillegg til å skape konkurranse i dagligvaremarkedet, er å
sørge for at det er dagligvarebutikker også i bygdene.
– Vi har 400–500 småbutikker som gjennom vårt system
får vilkår som gjør at de kan være med i konkurransen. Hva
hadde bygda vært uten butikken?
Sverre Leiro (63)
Konsernsjef i NorgesGruppen ASA
fra starten i 2000 til 2011. Administrerende direktør i NorgesGruppen
AS fra 1994–2000.
Tidligere administrerende direktør
i Nora Foods og konserndirektør i
Nora Industrier, administrerende
direktør i Orkla ASA.
Tommy Korneliussen (61)
Korneliussen har siden Norges­
Gruppen ASA ble etablert i 2000,
vært konserndirektør detalj/eiendom
og medlem av konsernledergruppen.
Han har arbeidet med konseptutvikling, markedsanalyser, etableringer,
eiendom og verdi­økende tjenester, i
tillegg til at han har hatt ansvaret for
konsernets service- og faghandel.
Korneliussen ble ansatt i Joh.
Johannson i 1988, etter først å ha
jobbet i Østfold Samvirkelag (nå
Coop Øst) i 17 år.
Ny innovasjonspris
– Samfunnsansvaret vårt er så stort at det er vanskelig å
sove om natten hvis man tenker på det, spøker Leiro, men
utdyper:
– Vi er ikke bare en vareflytter, vi er en viktig verdiskaper.
Over 20 000 ansatte og deres familier er avhengige av oss.
I tillegg kommer ansatte hos leverandører og underleverandører – og deres familier. Vi kan ikke snu oss raskt, det får
for store konsekvenser. Det maner til edruelighet og borger
for lengre og forpliktende forhold til leverandører.
Forholdet til leverandørene er ikke minst viktig når det gjelder innovasjon.
– Vi jobber tett med våre leverandører om nyutvikling. Vi
bidrar med kunnskap om forbrukere og markedet og deltar i
arbeidet med produkt- og kategoriutvikling, sier Leiro, som
har tatt initiativ til en intern innovasjonspris i NorgesGruppen. Prisen deles ut for første gang i 2011.
– Som gammel mann er jeg fullstendig klar over at det er
viktig å tenke nytt og utradisjonelt. Vi må fortsette å være
dynamiske og fremoverlente, formaner han med et smil.
Tidenes beste resultat
NorgesGruppen leverer i 2010 tidenes beste resultat. Dette
til tross for at 2010 ble året med lavest markedsvekst i totalmarkedet og i NorgesGruppens historie. Mens veksten
tidligere år har vært mellom seks og ti prosent, endte den i
fjor på 3,1 prosent.
– Det var året da alt ble bratt. Året vi måtte tape over 50 millioner kroner på bleier, konstaterer Leiro tørt.
Vil du vite mer?
Les mer om historien bak NorgesGruppen i Årsmagasinet for 2009/2010.
Du finner tidligere årsmagasiner på
www.norgesgruppen.no
under «Pressesenter»
– Den lave veksten har ført til skjerpet konkurranse. Men
også dette året har vi hatt en større vekst enn markedet, vi
har økt vår markedsandel med 0,6 prosentpoeng, påpeker
Korneliussen.
Ettersom flere aktører så å si har spådd supermarkedenes
død, synes de begge det er gøy å motbevise dette med god
vekst også for dette segmentet.
Skifte: Første april over­
tok Tommy Korneliussen
sjefsstolen i Norges­
Gruppen etter Sverre
Leiro.
6 / NorgesGruppen Årsmagasin 2010–2011
Milepæler i 2010
En milepæl siste år er avtalen med Nortura om etablering
av et sentralpakkeri for kjøtt, hvor ferskt kjøtt skal skjæres, pakkes og emballeres som skreddersydde løsninger for
Norges­Gruppens butikker.
– Vi er den detaljisten med flest langtidsavtaler med leverandører. Det gir dem trygghet over tid, så de kan foreta
slike investeringer, sier Leiro.
Reduksjon av matavfall er et tema Sverre Leiro og NorgesGruppen har satt fokus på. Han synes derfor det er gledelig
at NHO Mat og Drikke har etablert prosjektet ForMat for å
få redusert matavfall. Planene om en matbank som vil sørge
for at nyttbar, men ikke salgbar mat fra kjedene og engroslagrene kommer vanskeligstilte til gode, kom også i stand etter initiativ fra NorgesGruppen. Prosjektet ledes av Kirkens
Bymisjon, og etter planen åpnes matbanken høsten 2011.
– Alle forbedringer vi gjør med tanke på miljøet, er lønnsomme. Reduksjon av transport, energibruk og matavfall gir enten
økt inntjening eller forbedret konkurransekraft. Derfor er vi
veldig aggressive når det gjelder miljøforbedringer, påpeker
Leiro.
De to trekker også frem fusjonen mellom Norli og Libris som
en veldig viktig avtale som styrker konsernets posisjon på bøker, i tillegg til å være viktig for kulturlivet og leselysten her i
landet.
– Vi skal fortsette å utvikle oss innen faghandel, men ikke
mer enn før og ikke på bekostning av dagligvaresatsingen,
påpeker Korneliussen.
Nye folk, samme kurs
Parallelt med konsernsjefsskiftet kommer NorgesGruppens største eier, Johan Johannson, og tidligere konsernsjef
iO
­ rkla Dag J. Opedal inn i konsernledelsen. Korneliussen
vektlegger at konsernet i hovedtrekk styres videre med samme kurs som før.
– Hovedfokus er på nyetableringer, ombygginger, forbedring av butikkene og konseptene våre, jakt på nye kunder
innen servicehandel, storhusholding og engros, samt økning
av leveringsandelen på engros. Summen av dette blir vekst,
og fortsatt vekst er viktig innen alle våre områder, understreker Tommy Korneliussen.
– Det er dessuten viktig å huske at av NorgesGruppens
rundt 2000 butikker, er omtrent 1400 eid av selvstendige
kjøpmenn. I dette ligger en gjensidig glede og drivkraft som
vi skal ta vare på og utvikle, påpeker den nye konsernsjefen.
den beste: – Vi ba om å få den beste eleven – det må være lov, spøker Sverre Leiro, godt fornøyd med å ha følge av den idérike gründeren Martin Aas Østereng gjennom en dag.
leder
for en dag
Den unge gründeren Martin Aas Østereng fikk følge konsernsjef Sverre Leiro
en hel dag for å oppleve godt lederskap i praksis. Det ble en dag de begge
fikk mye igjen for.
Sverre Leiro entrer møterommet tett fulgt
av Martin Aas Østereng (18). Begge i dress og slips – den
yngste riktignok litt mer vågal i fargevalget. Konsernsjefen
får en oppdatering på lokalmatsatsingen i Kjøpmannshuset.
Martin nikker og kommenterer, viser at han har lest leksen.
– Det er bortimot unikt å få være flue på veggen i toppen av
norsk næringsliv, sier sisteårseleven fra Thora Storm videregående skole. Han tar faget entreprenørskap og bedriftsutvikling og ble plukket ut til å følge Sverre Leiro gjennom
Ungt Entreprenørskaps «Leder for en dag».
– At toppfolk stiller opp, skaper inspirasjon for fremtidens
arbeidskraft. Det får de igjen for senere. Vi vil skape store
verdier i samfunnet – mange av fremtidens arbeidsplasser
er ikke skapt ennå, påpeker eleven.
Oppfinnelser på kjøkkenbenken
Martin har flunkende ny sort notatbok og matchende sort
penn. Men han holder også noe annet i hånden – en grønn
plastsak. Produktet SpillStop lager han og to kamerater på
kjøkkenbenken. Lukkemekanismen for søpplekasser har så
langt innbrakt 10 000 kroner i salg og priser. Martin vant
NorgesGruppens pris for beste selger under NM for ungdomsbedrifter i 2010.
– SpillStop skal bli størst i verden på søppelsikrende løsninger. Det er en hårete visjon, men da tror jeg man også kommer lenger.
Formidler kunnskap
Sverre Leiro har klare formeninger om hva han vil formidle
til lederspirene gjennom «Leder for en dag».
egen bedrift: – Drømmen er å være
leder i en egenstartet bedrift som har
gjort det bra, sier Martin Aas Østereng
(18).
– Jeg vil vise en leders hverdag mest mulig autentisk. Tempoet gjør at man må prioritere hardt– som regel familie og
jobb. Jeg vil også formidle at man må tro på seg selv for at
andre skal tro på deg. Men man må ikke tro man klarer alt
alene. Man må ha ansatte som har mer kompetanse enn deg
selv på sine fagfelt og ha respekt for deres kunnskap.
Får nye ideer
Konsernsjefen mener samarbeidet med Ungt Entreprenørskap er en morsom måte å ta samfunnsansvar på som heller
ikke koster NorgesGruppen så mye.
– Kontakten med studentene gir oss dessuten nye, enkle og
gode ideer. Fjorårets student hadde funnet opp en enkel sak
til å trekke frem varer i dype hyller med, forteller Leiro.
«Leder for en dag» avsluttes med et arrangement for alle de
30 elevene og lederne de har fulgt.
– Noen der synes kanskje NorgesGruppen er en interessant
arbeidsgiver. Vi håper jo samarbeidet skal skyte knopper,
sier Sverre Leiro før han haster videre til neste møte med
den unge entreprenøren i hælene.
Ungt
Entreprenørskap
•U
ngt Entreprenørskap (UE) er en ideell
organisasjon som i samarbeid med
blant annet skoleverket og næringslivet
jobber for å utvikle barn og ungdoms
kreativitet, skaperglede og tro på seg
selv.
•N
orgesGruppen har samarbeidet med
UE fra 2004.
•N
orgesGruppen gir økonomisk støtte
og stiller med foredragsholdere og
jurymedlemmer på utvalgte UEarrangementer.
NorgesGruppen Årsmagasin 2010–2011 /
7
Tema • samfunnsaktøren
joker hyen
LITEN
VS
STOR
en
butikk
for
alle
NorgesGruppens butikker spenner fra ekstra store
Ultra Sandvika til lille Joker Hyen. Men uansett om
butikken befinner seg i storbyen med 100 ansatte
eller på bygda med to, legger butikksjefen seg
i selen for at kundene skal få varene de ønsker,
og det av topp kvalitet.
p
Tema • samfunnsaktøren
LITEN
VS
STOR
10 / NorgesGruppen Årsmagasin 2010–2011
Joker Hyen:
Ansatte: 2 / Kunder per uke: 730 / Omsetning: 9 mill. kr. netto /
Snitthandel: 230 kr. / Areal: 200 m2
Med utsikt over Nordfjord innrammet av steile,
snødekte fjell, ligger en hvitmalt og strøken Joker-butikk.
Sammen med kirken og skolen utgjør den Hyen sentrum, og
i over 20 år har bygda kun hatt denne matbutikken. Tone og
Eldar Rønnekleiv overtok butikken i 1982 etter Eldars far,
som igjen hadde tatt over etter sin far. Helt tilbake i 1914
startet han bakeri og salg av kioskvarer her.
– Jeg har vokst opp i butikken, som vår sønn også har, men
det var ikke gitt at jeg skulle ta over. Jeg hadde ikke drevet
butikk hvis det ikke var akkurat denne butikken, sier Eldar,
som sammen med kona utgjør hele personalet. De har begge
økonomibakgrunn og deler alt ansvar – fra butikksjefrollen
til vasking og rydding i hyller.
Endrede matvaner
Kundene er folk som bor eller jobber i bygda, i feriene supplert av hytteturister og laksefiskere. Snitthandelen er høy,
takket være lojale og gode kunder. Mange handler sukker og
mel i 6- og 10-kilos pakninger – her baker fremdeles mange
mye selv. I jaktsesongen selger butikken lite kjøtt, og egg
kjøper de fleste fra gårdene. Men handlevanene endres.
– Barnefamilier med dårlig tid vil ha ferdige løsninger. For ti år
siden hadde vi problemer med å selge oppskåret ost, nå selger
vi ni ulike typer. Ingen rasper pizzaosten selv lenger, sier Eldar.
I den ene enden av butikken er det spill og Post og Bank i
Butikk. I den andre enden er det blomster og tilbehør, og
fiskeutstyr på sommeren. Tone lager og kjører ut blomsteroppsatser. Butikken leverer også kaker på bestilling, og ved
lunsjtid får man ferdigsmurte bagetter.
Tone: I snart 30 år har Tone og Eldar
Rønnekleiv gjort alt for kundene sine på
Joker Hyen. (Over)
Postbudet: Joker Hyen har post og
bank i butikk, i tilegg til en rekke andre
tjenester. Her er postbud Reidar Skinlo
innom. (Nederst tv.)
stamkunder: Tre generasjoner Holme
er stamkunder på Joker Hyen. Benedikte
(6) og Håkon (3) er med mamma Tove
og mormor Berit. – Butikken er utrolig
viktig for Hyen, de skaffer det vi trenger,
og det er her vi treffer folk. Men vi ser jo
at det ligger en enorm innsats bak, sier
Tove Holme. (Midten nede)
Lange dager
Ekteparet bor vegg i vegg med butikken, og det første de gjør
når de står opp halv seks, er å gå i butikken for å sjekke at
alle maskiner går og vaske over gulvet. Det siste de gjør før
natten, er å vaske kjølerommet og fylle på varer til neste dag.
De jobber seks dager i uken og tar aldri ferie.
Ekteparet Eldar og Tone Rønnekleiv driver Joker Hyen.
Mest utfordrende med jobben:
– Det kreves stadig større vareutvalg, samtidig som varene
må rullere – det er en utfordring med såpass liten omsetning. Distribusjon kan også være en utfordring med vår beliggenhet. Med bare to ansatte må vi også jobbe veldig mye.
Mest givende med jobben:
• Fornøyde kunder.
• Å være til nytte og hjelp for folk.
Beste tips til andre kjøpmenn:
• Tilstedeværelse i butikken.
• Aldri fire på kvaliteten. Absolutt alt man har, skal være bra.
Særlig viktig for frukt og grønt.
• Renhold inne i og utenfor butikken.
– Vi bruker all vår tid på butikken, men hvis vi ikke hadde gjort
det, hadde det gått ut over de gode kundene våre, sier Tone.
Kundene er tydelig takknemlige for innsatsen deres. Joker
Hyen scoret i 2009 best av alle landets Joker-butikker på
kundetilfredshet.
– Vi har god kvalitet, særlig på frukt og grønt. Vi legger også
vekt på god service og kjører varer gratis til eldre som ikke
kommer seg til butikken. Vi svikter ikke de lojale kundene
våre, sier Tone.
Hun pynter også kirken med blomster uten å ta betalt for
det, og butikken sponser idrettslaget og støtter arrangementer i bygda med premier. De ser at butikken spiller en svært
viktig rolle for Hyen på mange måter.
– Bygder uten skole og butikk er selvutslettende. Ingen flytter til et sted uten butikk, sier Eldar.
NorgesGruppen Årsmagasin 2010–2011 /
11
Tema • samfunnsaktøren
LITEN
VS
STOR
STOR BEDRIFT: Glenn Marius Sørgaard
(33) er varehussjef for Ultra Sandvika og
legger stor vekt på å motivere sin 100
ansatte. (Øverst tv.)
Leverer mat til
store og små
Fast kunde: Ingrid Martinsen er fast
kunde hos Ultra Sandvika. – Her kjenner
de oss igjen, og vi får alltid den hjelpen vi
trenger, forteller hun. (Over)
Ikke uten grunn er ASKOs slagord «Vi forsyner
Norge med mat». De leverer varer til store sentrums­
butikker og til småbutikker utenfor allfarvei.
NorgesGruppens engrosvirksomhet og landets største grossist har nærmere 3000 medarbeidere fordelt på 13 ASKOselskaper – fra Lillesand i sør til Tromsø i nord. Til sammen
betjener de 14 200 kunder innen dagligvare, storhusholdning og servicehandel.
Blant mer enn 20 000 vareslag kan kundene bestille alt fra
gourmetmat og frysevarer til vindusviskere og reseptfrie
legemidler, avhengig av sortimentet kjeden fører. For å øke
effektiviteten bestiller alle dagligvarekundene elektronisk.
NG-Flyt er ASKOs eget system for automatisk varebestilling.
De fleste storhusholdningskundene benytter ASKO Netthandel, en av Norges største e-handelsløsninger.
Jo flere varegrupper som skal transporteres, jo større krav
stilles til blant annet temperatur under transport. Lastebi-
12 / NorgesGruppen Årsmagasin 2010–2011
lene har ulike soner for de ulike varegruppene. I tillegg til
lasting og sortering av varer har sjåførene en viktig jobb
med å kjøre etter bestemte tidsskjemaer og rapportere
temperaturer og tidspunkter for hvert stopp.
Nærmere 600 transportenheter er på veien for ASKO hver
dag. For å begrense forurensingen har man jobbet med å
øke andelen varer ASKO leverer til hver kunde, slik at mest
mulig kommer på én bil. Nå er andelen nær 80 prosent.
Med KING II tar ASKO også med returavfall fra butikkene, så
kapasiteten utnyttes best mulig.
Les mer om King II på side 24
ultra sandvika:
Ansatte: 100 (50 årsverk) / Kunder per uke: 20 000 /
Omsetning: 200 mill. netto / Snitthandel: 300 kr / Areal: 2400 m2
På Ultra Sandvika glinser det i glass og stål, det er
lyst og luftig under taket, og de delikate diskene er fylt til
randen med fristende oster, skinke, fisk og skalldyr. Sjefen
for butikken som Kapital kåret til Norges tredje beste dagligvarebutikk, ønsker oss velkommen.
Varehussjef Glenn Marius Sørgård (33) har vært butikksjef i
fem ulike butikker tidligere. Han har en cand.mag.-grad fra
Universitetet i Oslo, i tillegg til BIs varehandelsutdanning.
Nå er han sjef for om lag 100 ansatte.
– Ja, det er en stor bedrift, men de ansatte får mye ansvar.
Ultra Sandvika presterer på høyeste nivå hver dag, og årsaken er de dyktige ansatte. Vi er avhengige av alle, inkludert
de unge, nyansatte på lageret.
Fagkompetanse viktig
Med mange ferskvaredisker som skal betjenes, er det stort
fokus på kompetanse hos medarbeiderne. Her er både kokker, fiskehandlere og butikkslaktere blant de fast ansatte.
Selv trives varehussjefen bedre ute i butikken enn på kontoret.
– Jeg vil ikke blande meg i detaljer i de ansattes jobb, men
vil gjerne hjelpe dem med å bidra til et godt miljø. Jeg prøver
å være et godt eksempel og en motivator, og det er i butikken
jeg får kontakt med ansatte og kundene. For mange kunder
er det viktig med en liten prat.
At Ultra Sandvika ligger i et velstående område, merker
vare­hussjefen godt.
STOR BEDRIFT: Glenn Marius Sørgård
(33) er varehussjef for Ultra Sandvika og
legger stor vekt på å motivere sine 100
ansatte. (Øverst tv.)
Fast kunde: Ingrid Martinsen er fast
kunde hos Ultra Sandvika. – Her kjenner
de oss igjen, og vi får alltid den hjelpen vi
trenger, forteller hun. (Over)
– Kundene etterspør høykvalitetsprodukter og er mindre
opptatt av First Price. I tillegg er kundene mer kravstore.
Noen er på jakt etter det helt spesielle som de ikke finner
andre steder. Det trigger oss til å levere og til å strekke oss –
kunden skal alltid få det han spør etter.
Glenn Marius Sørgård, varehussjef på Ultra Sandvika.
Mest utfordrende med jobben:
– Ting skjer fort! Man må omstille seg raskt fra dag til dag
og fra sak til sak. Tempoet er høyt, og det kan være en kamp
mot klokken for å rekke over det man bør.
Mest givende med jobben:
• Alle menneskene og resultatene vi oppnår sammen. Å skape gode team og et godt prestasjonsmiljø, få i gang konkurransegløden, sette seg mål og nå dem.
Beste tips til andre kjøpmenn:
• Sett høye krav til de ansatte, våg å gi dem ansvar. Tydelige forventninger og tilbakemeldinger. Masse ros når de
får det til!
• Ha det moro på jobb.
• Kunden er konge – enkelt og greit.
Konkurransemenneske
Sørgård trives i rollen som butikksjef fordi han liker å jobbe
med mennesker og fordi han er et ekstremt konkurransemenneske.
– Man må like å stå opp halv seks for å gå på jobb. Man må
by på seg selv, like å stå foran mennesker for å motivere,
og man må klare å få ulike individer til å prestere godt som
gruppe.
Sørgård drar gjerne i gang konkurranser i butikken, både for
kunder og ansatte.
– Nylig hadde vi bowlingkonkurranse der vinnerlaget får
komme klokken ni på jobb en dag, mens taperlaget må
komme klokken 5 og fylle på varer. Mitt lag vant, men jeg
kommer nok uansett til å hjelpe det andre laget. For meg
er engasjementet konkurransen skaper, viktigere enn å innkassere gevinsten.
NorgesGruppen Årsmagasin 2010–2011 /
13
Tema • Samfunnsaktøren
God kaffe i
generasjoner
Kaffeimport var for 145 år siden spiren til det som senere skulle bli
NorgesGruppen, og kaffevirksomhet betyr fremdeles mye for konsernet.
Brødrene Knut Hartvig (t.v.) og
Torbjørn Johannson er kaffe­
entusiaster. Evergood Julekaffe
er Torbjørns favoritt, mens Knut
­Hartvig gjerne varierer med
­selskapets ulike kaffesorter. I
­bakgrunnen portrett av deres far
Johan Johannson (t.v.) og farfar
Hartvig Johannson. Navnet Ever­
good var det deres mor Maalfrid
Johannson som skapte.
Johan Johannson,
bondesønnen fra Askim, startet
i 1866 import av blant annet kaffe, sukker og sirup sammen
med sin kompanjong i firmaet Johannson, Bommen & co. 25
år senere forlot Bommen selskapet, mens Johannson satset
videre.
– Import av varer fra utlandet var spennende nybrottsarbeid. Dette var jo i brytningstiden mellom naturalhusholdning og pengehusholdning, minner hans oldebarn Torbjørn
Johannson om.
Kaffe ble det viktigste importproduktet. Da nye lover på
midten av 1800-tallet forhindret hjemmebrenning av brennevin, tok kaffe på få år over plassen som Norges «nasjonaldrikk».
– Kaffe var en stor kolonialvare. Utviklingen i selskapet
hadde ikke blitt den samme hvis man hadde satset på noen
annen vare, påpeker storebroren Knut Hartvig Johannson.
Vil du vite mer?
Les mer om historien bak NorgesGruppen i Årsmagasinet
for 2009/2010 og artikkelen «Et konsern blir til».
Du finner tidligere årsmagasiner på
www.norgesgruppen.no under «Pressesenter»
14 / NorgesGruppen Årsmagasin 2010–2011
Familiebedrift
Knut Hartvig Johannson, styreformann i NorgesGruppen,
og Torbjørn Johannson, styreformann i ASKO Norge, er
fjerde generasjons eiere i Joh. Johannson. Vi møter dem på
Filipstad til en prat om det som var starten på det hele: kolonialvarer – og spesielt kaffen.
Det var aldri noe alternativ for de to å ikke ta over familiebedriften.
p
NorgesGruppen Årsmagasin 2010–2011 /
15
Tema • Samfunnsaktøren
p
– Det har kommet så gradvis at vi ikke har tenkt så mye på
det. Vi snakket forretninger rundt middagsbordet, og vi var
med for å se på kaffeproduksjonen allerede da vi gikk i kortbukser. Det var som julaften å få være med far på kontoret,
minnes Torbjørn.
– Jeg husker særlig godt at jeg som guttunge fikk sitte på
fanget til sjåførene og kjøre rundt i byen med varene, forteller Knut Hartvig.
Kaffetårnet bygges
Den første tiden ble all kaffe solgt rå. Husmødrene brente kaffen hjemme i gryta selv. Etter hvert tok private kaffebrennerier over brenningen, og kjøpmennene solgte stadig mer ferdig
brent kaffe. Kaffeimportørene ønsket sin del av dette markedet – og grossistbrenneriene oppsto. For Joh. Johannson ble
anskaffelsen av en liten brennemaskin i 1926 den spede starten på foredling av kaffe. Etter hvert tok importøren hånd om
råkaffeblandingene, brenning, maling og pakking.
Laboratoriet: Opp mot 150 kopper
kaffe cuppes (smakes) hver dag i kaffe­
laboratoriet på Filipstad. Her sjekkes
kvaliteten på prøver fra eksportørene,
produksjonen, samt konkurrentenes
kaffe. – For å sikre at Evergood fortsatt
er best.
Joh. Johannson flyttet virksomheten til Filipstad i 1958,
hvor et helautomatisk kaffebrenneri ble installert. Sju år og
tre runder i Byplanrådet senere sto det nær 40 meter høye
kaffetårnet ferdig.
– Årsaken til høyden var både at man ikke hadde plass nok
til et horisontalt bygg, og at man ønsket vertikal transport av
kaffen gjennom anlegget. Det sparer energi at kaffen først
blåses til toppen, for etter brenning å falle nedover i anlegget, forklarer Torbjørn.
16 / NorgesGruppen Årsmagasin 2010–2011
Det nye bygget doblet kapasiteten. Selskapet A/S Kaffeindustri ble etablert for å bestyre firmaets etter hvert betydelige industrivirksomhet innen kaffe.
De første merkevarene
Mesteparten av kaffen ble solgt i løsvekt, og hver kjøpmann
hadde sin egen kaffe, som f.eks. «Svendsens kaffe». Neste
skritt ble å få kjøpmennene til å selge kaffen sin med Joh.
Johannsons merke «Aromagarantert kaffe» på.
– Det var virkelig et scoop. Med merket «Aromagarantert
kaffe» på butikken og på kaffeposene kunne vi markedsføre
dette merket gjennom helsides annonser i Aftenposten. Etter hvert forsvant kjøpmennenes egne kaffenavn, og «Aromagarantert kaffe» sto igjen som merkevaren, forteller Knut
Hartvig.
Parallelt ble kaffe utviklet fra løsvektvare til vakuumpakket
vare, og Aroma ble senere erstattet av Evergood og Ali. Det
ble investert i maskiner for hardvakuumpakking av kaffe,
som ga lenger holdbarhet og derfor muliggjorde riksdekkende distribusjon og markedsføring. For å få solgt kaffen
«Det gjorde tidlig inntrykk på meg
hvordan gutta på lageret sto på dag
og natt hvis det var nødvendig.»
Knut Hartvig Johannson
klargjøring: KonserndirektørTorbjørn Johannson i samtale
med laboratorieansvarlig Sonja Arnevik idet hun brenner kaffe
i prøvebrennere før smakstesting.
Prosessen: Tre store ovner brenner 440 kilo råkaffe hver i
hver brenning. Kaffen brennes i seks minutter, avkjøles i tre,
og går deretter til siloer. Fra siloene går den til pakking. Kaffen
er ferdig blandet før den brennes, ut fra om det skal være for
eksempel Evergood eller Ali kaffe.
kvalitet: Innkjøpsdirektør Roger
Wilhelmsen i Joh.Johannson Kaffe AS
kontrollerer kvaliteten på råkaffe.
til 12 000 detaljutsalg rundt i landet, ble det satset på salg
gjennom lokale agenter i områdene hvor Joh. Johannson
ikke hadde egne kolonialengrosavdelinger. Joh. Johannson
ble landets ledende merkevaredistributør og markedsfører
av kaffe.
Dette samarbeidet utviklet seg senere til NorgesGruppen AS
i 1994 og NorgesGruppen ASA i 2000, og i 2009 utløste konsernet opsjonen de hadde til å overta Joh. Johannson Kaffe
AS. Med kaffevirksomheten fullt innlemmet i konsernet er
ringen nå på mange måter sluttet.
Nøklene til suksess
I trappeoppgangene i kaffetårnet på Filipstad henger bilder
fra kaffeplantasjer og kart over verdens kaffeproduserende
land. De ser ut som de har hengt der siden bygget ble oppført.
Fortsatt utvikling
De senere årene har Joh. Johannson Kaffe AS lansert både
Fairtrade kaffe (Farmer’s Coffee) og økologisk kaffe (Green
World). I 2006 kjøpte Joh. Johannson Kaffe AS opp Solberg
& Hansen, som leverer spesialkaffe til kaffebarer, restauranter og spesialforretninger.
– Langsiktighet og nøkternhet har ligget i veggene her hele
tiden, påpeker Torbjørn.
Han vektlegger også dyktige og selvstendige medarbeidere
som en årsak til virksomhetens vekst og suksess.
– Det gjorde tidlig inntrykk på meg hvordan gutta på lageret sto på dag og natt hvis det var nødvendig. De identifiserte seg til de grader med bedriften, noe som kanskje
lettere blir en realitet i langsiktige familiefirmaer, tilføyer
Knut Hartvig, som i tillegg berømmer bedriftens operative
ledere.
– De lå alltid i front, var gode på kundeorientering og fikk
kjøpmennenes tillit. Det førte til at da Joh. Johannsons frivillige kjede ble lansert på 1960-tallet, valgte de fleste kjøpmennene denne fremfor kjøpmannseide engrosforetak, forteller han.
– Dette er en liten, men viktig del av markedet. Denne delen
av markedet omtales oftest i media og bidrar til å øke interessen for og forbruket av kaffe, påpeker Knut Hartvig – som
selv gjerne tar en tur innom Kaffebrenneriet.
– Jeg tar en dagens kaffe til 19 kroner, da får jeg prøvd kaffe
fra ulike opprinnelsesland.
– Kaffebarer er populære blant ungdom, og vi vil jo gjerne at
de skal begynne å drikke kaffe, tilføyer Torbjørn.
De to brødrene mener likevel det er sentralt at man har vært
konsistente, både når det gjelder produktene og markedsføringen av dem.
– Vi skal fremdeles holde fast kurs, og fortsatt være tro mot
kvaliteten, lover brødrene Johannson.
Visste du at:
Joh. Johannson Kaffe AS produserer
merkevarene Evergood, Ali, Cirkel,
Farmer’s Coffee, Coffee of the World,
Green World og markedsfører Caffé
Roberta Espresso.
38 prosent av kaffen som selges i
Norge, produseres i kaffetårnet på
Filipstad.
I kaffetårnet på Filipstad produseres
hvert år 14 000 tonn kaffe. De tre
­ovnene kan brenne 12 tonn kaffe
i timen.
NorgesGruppen Årsmagasin 2010–2011 /
17
Tema • året 2010
2010
ny ­ferskvaresentral
Samarbeid inngått med Nortura
NorgesGruppen har valgt Nortura som sin samarbeidspartner for å pakke og skjære ferskt kjøtt for Norgesgruppen i
fremtiden.
En ny enhet opprettes ved Nortura Hærland og gir rundt 75
nye arbeidsplasser. Samarbeidsavtalen som er inngått, er i
sin form helt ny i Norge. Dette innebærer at ferskt kjøtt blir
skåret, pakket og emballert som skreddersydde løsninger for
butikkene i NorgesGruppen. Gjennom det nye samarbeidet
vil NorgesGruppens butikker få et større sortiment og økt
konkurransekraft innen kjøtt og ferskvarer, samtidig som
man ivaretar kvalitet og matsikkerhet. Å etablere en ferskvaresentral vil også sikre rask og effektiv logistikk på ferskvarer, samt bidra til mer tid og service til kundene i butikk.
9 av 10 medaljer i NM
i Sjømat og kjøttfag
Profilhuset Meny-Ultra tok 9 av 10 medaljer i NM i sjømat og
NM i kjøttfag under Den Norske Matfestivalen i Ålesund i august.
NM i sjømat og NM i kjøttfag er fagkonkurranser for dem
som jobber med salg av sjømat og kjøtt. Konkurransen er
med på å ta vare på de håndverksmessige tradisjonene og
den faglige dyktigheten som kreves i begge fagene. Deltakerne kvalifiserer seg til NM gjennom regionale konkurranser.
Libris og Norli styrker seg
Boksamarbeid for fremtiden
NorgesGruppen ASA og Aschehoug & Co. AS har inngått avtale om å fusjonere selskapene Norli Gruppen AS og NorgesGruppen Bok og Papir AS.
Det innebærer at bokhandlerkjedene Libris og Norli vil få
felles eierskap. Begge kjedene opprettholdes, og i fusjonen
inngår også Kontorspar-kjeden og grossistvirksomheten
Thanke Engros, som i dag er eid av NorgesGruppen. Fusjonen ble endelig godkjent av Konkurransetilsynet i mars
2011.
18 / NorgesGruppen Årsmagasin 2010–2011
Vinnerne NM i sjømat:
Gull: Stian Gundersen fra Meny Stadionparken
Sølv: Christina Sollie fra Ultra Østfold
Vinnerne NM i Kjøttfag, åpen klasse:
Gull: Rita Karin Hodneland fra Meny Fosnavåg (for andre
år på rad)
Sølv: Anja Rosland fra Meny Stadionparken
Bronse: Kamilla Bjørklund fra Jacobs og Anette Eriksmoen
fra Centra Colosseum (delt)
Vinnerne NM i Kjøttfag for lærlinger:
Gull: Tonje Hogsnes fra Meny Stokke
Sølv: Jennie Bäck fra Jacobs og Manuell Mendez fra Meny
Oslo City
Bronse: Ingvild Solsvik fra Meny Eiktoppen
Tema • Kundene
Skaper lojalitet: – Vil kundene ha en spesiell vare, tar vi det inn såfremt NorgesGruppen har avtale med leverandøren, sier kjøpmann Claus Richard Eriksen ved Spar Tåsen.
Min
butikk
– Vareutvalg, åpningstider, åpenhet og smidighet gjør
at jeg er lojal til min butikk, sier Iréne Sætre. Alle
NorgesGruppens butikker tilbyr ekstratjenester som
gir kundenes handleopplevelse ekstra verdi.
p
NorgesGruppen Årsmagasin 2010–2011 /
19
Tema • xxx
kundeforespørsler
post og bank i butikk
«Når jeg får juicen min her, trenger jeg ikke gå andre steder for å handle
den» I de fleste av NorgesGruppens butikker er det mulighet for å ta inn pro­
dukter utenom det faste sortimentet.
legemidler
oppskrifter
«Det er praktisk og tidsbesparende å kunne kjøpe medisiner i butikken»
Reseptfrie legemidler kan man nå kjøpe i 1768 butikker i NorgesGruppen.
Min
butikk
«Dette er mitt postkontor» 745 av NorgesGruppens kiosker og butikker har
Post i Butikk, i tillegg har 334 steder pakkeutlevering. 982 av NorgesGruppens
butikker har Bank i Butikk.
«En av mine favorittoppskrifter fikk jeg fra dem som jobber i ferskvare­
disken». Mange av NorgesGruppens butikker legger vekt på å tilby oppskrifter.
Iréne Sætre er en av Spar Tåsens trofaste
kunder. Hun er innom tre-fire ganger hver uke og gjør
hele 80 prosent av alle sine dagligvareinnkjøp der.
– Det viktigste for meg er at de har et stort vareutvalg med
høy kvalitet, i tillegg til at de tar inn varer jeg ønsker meg.
Dessuten er de veldig blide og imøtekommende. Jeg kan alltid spørre dem om hjelp selv om jeg suser inn her og selv er
travel. De hjelper til med å finne varer, gir tips til produkter
eller oppskrifter – noe som gjør at min handling blir mer
effektiv.
Gjennom kundeundersøkelser viste det seg at kundene på
Tåsen ønsket utvidet åpningstid, så nå stenger ikke butikken
før kl. 22. Iréne er godt fornøyd med muligheten for kveldshandling.
20 / NorgesGruppen Årsmagasin 2010–2011
– Lange åpningstider er superviktig for meg, og det fører
også til at jeg handler mer her. Jeg jobber lange dager, og nå
kan jeg stikke innom og handle etter trening halv ti på kvelden – og så kan jeg ta ut penger og hente posten samtidig,
sier hun fornøyd.
Nærbutikk i byen
– Jeg mener nærbutikk-konseptet kan fungere også i en by,
og jeg tror vi har klart å skape en nærbutikkfølelse selv om
vi ligger i Oslo med flere dagligvarebutikker rundt oss, sier
kjøpmann Claus Richard Eriksen ved Spar Tåsen.
Få parkeringsplasser og mange sykkelplasser utenfor gjør at
hovedvekten av kunder kommer fra nærområdet.
– Vi er glade for at vi har mange faste kunder fra nærområdet,
trumf
bok
«Jeg har Trumf-kort, først og fremst fordi jeg liker å bidra til statistikk. Så
blir det en del penger også» Hele 1,6 millioner nordmenn har nå Trumf-kort.
lokalmat
for det er de som legger igjen mest penger. Ettersom de som oftest går eller sykler hit, handler de 3-4 ganger i uken istedenfor
én, noe som gir oss flere anledninger til å gi dem det lille ekstra.
Spar Tåsen ligger over gjennomsnittet for Spar i de faste kundetilfredshetsundersøkelsene, noe Eriksen er godt fornøyd med.
– Ofte er det butikkene på mindre steder som scorer best
i slike undersøkelser, så til å være en bybutikk gjør vi det
veldig bra.
God stemning
Kjøpmannen mener Spar-konseptet legger godt til rette for
at hver butikk kan tilpasses ønskene kundene i området har,
ved at det finnes et stort frivillig sortiment og rom for hver
enkelt kjøpmann til å ta egne beslutninger.
får man nå kjøpt i 1950 av NorgesGruppens butikker.
åpningstider
«Hvis jeg har kjøpt noe lokalmat, får jeg ofte tips om andre lokalmatprodukter. Det opplever jeg som berikende» Alle kjedene i NorgesGruppen selger
lokalmat.
«Et stort vareutvalg er viktig. Det gjør min handling mer effektiv» Bøker
«Jeg jobber 50 timer i uken, så åpningstidene er viktig for meg» I 1186 av
NorgesGruppens butikker kan man nå handle etter klokken 21.
– Spar bruker også mer ressurser på bemanning, så kunden
alltid møter mange av oss i butikken. Da kan vi gi kundene
bedre service gjennom å svare på spørsmål eller gi tips og
råd – noe som også gir mersalg, poengterer han.
Kundene, de skal tas imot som om de var gjester hjemme.
– Vi sier alltid hei og prøver å få øyekontakt. Jeg ansetter
bare folk som er sosiale og har godt humør. Kunden merker
om det er god stemning i butikken. Vi selger «passion», ikke
bare mat, understreker den blide kjøpmannen.
– Jeg går ikke i butikken for å ha det sosialt. Men det at det er
hyggelig her, er en tilleggsdimensjon som gjør at jeg får en positiv opplevelse og blir mer lojal til butikken. Det viktigste er
likevel at jeg får alt jeg trenger, sier stamkunden Iréne Sætre.
NorgesGruppen Årsmagasin 2010–2011 /
21
Tema • miljø og klima
fra
søppel til
miljøvennlig
drivstoff
Matavfallet fra NorgesGruppens butikker gjøres om til elektrisitet, varme
og gjødsel. Snart blir det også miljøvennlig drivstoff av det. – Vi er svært
godt fornøyde med denne delen av vår miljøsatsing, sier Halvard Hauer,
NorgesGruppens fagsjef for miljø.
22 / NorgesGruppen Årsmagasin 2010–2011
UTVIDER: – Ved Lindum utvider vi
nå virksomheten, forklarer adm. dir.
Pål Smits (til høyre i ­bildet) for
NorgesGruppens Hålvard Hauer.
(Til venstre)
Miljøsjef: – Miljøsatsing i praksis!,
sier Halvard Hauer, NorgesGruppens
fagsjef for miljø. (Under)
Måkene svever høyt over avfallsplassen
på Lindum utenfor Drammen. I utkanten av området ligger et grønnmalt bygg. Her tømmes matavfall inn på den
ene enden av bygget, og ut fra en svær tank på den andre
enden kommer resultatet: biogass-substrat. Substratet
foredles videre til biogass – som kan benyttes til drivstoff
og til oppvarming.
NorgesGruppens butikker kaster hvert år 20 000 tonn
matavfall. Målet var at 75 prosent skulle gå til biogass i
løpet av 2010. Ved slutten av året var andelen på hele 80
prosent.
Renses og kvernes
Administrerende direktør ved Lindum AS Pål Smits viser
vei rundt i anlegget. Store kverner maler matavfallet til
stadig mindre biter, til det blir til en jevn blanding. At det
er emballasje på matavfallet, er ikke noe problem. Plasten sorteres ut i løpet av prosessen, vaskes og sendes til
forbrenning. For butikkene i NorgesGruppen betyr det
at butikkpersonalet slipper å bruke tid på å avemballere
matavfallet.
– Satt på spissen: Tenk på forskjellen det utgjør når man
skal kaste en twistpose. Butikkene er veldig fornøyde med
dette, så ordningen var enkel å innføre. Sorteringsgraden
har dessuten økt med opp til fem prosent, forteller Hal­
vard Hauer.
Ønsker flere anlegg
Lindum er et av få anlegg i Norge som forbehandler mat­
avfall til biogassproduksjon. Det er også svært få anlegg
her til lands som produserer biogass av biogass-substrat.
Mye av substratet, blant annet det fra Lindum, eksporteres derfor til Danmark og Sverige, hvor biogassen produseres og brukes. Miljøgevinsten ved å produsere biogass
av matavfallet er likevel høyere enn miljøulempen ved å
transportere det til våre naboland.
«Alt tyder på at produksjon av
biogass fra matavfall er fremtiden.
Det blir bare mer og mer matavfall
i Norge, fordi kildesortering blir
mer utbredt.»
Pål Smits, administrerende direktør ved Lindum AS
– Vi ønsker at Norge skal bli sterkere både på forbehandling av matavfall og produksjon av biogass. Med regionale
anlegg som kan ta imot matavfall fra våre butikker, ville
ikke transporten bli så lang, påpeker Hauer.
Biogass på Lindum
– Årsaken til at Norge har få biogassanlegg, er usikre
rammebetingelser. Med sin satsing er NorgesGruppen
med på å bygge et grunnlag for å få opp biogassproduksjonen. Det er viktig for alle i bransjen, og gjør at vi kan
satse videre, forteller Smits.
p
NorgesGruppen Årsmagasin 2010–2011 /
23
Tema • miljø og klima
Mindre
restavfall
med KING
10 000 tonn mindre restav­
fall er resultatet etter Norges­
Gruppens satsing på kildesor­
tering i butikk.
Forbehandling: På Lindum for­
behandles hvert år 15 000 tonn
matavfall som så sendes til danske
­biogassanlegg. En tredel av dette
­kommer fra NorgesGruppens butikker.
En tredel av matavfallet Lindum forbehandler, kommer fra NorgesGruppens butikker. Avtalen om leveransen av matavfall er det NorgesGruppen Tjenesteyting og Supply som stod for.
På Lindum bygges nå et biogassanlegg for avløpsslam,
og planen er at det om noen år skal bygges en egen tank
for utvikling av biogass av matavfall her på Lindum.
Biogassen skal benyttes som drivstoff, mens «råtneresten» – det som blir igjen etter at biogassen er produsert – skal benyttes som gjødsel.
Miljøvennlig drivstoff
Forhåpentligvis kan ASKOs biler en dag kjøre på slikt
miljøvennlig drivstoff fra NorgesGruppens matavfall.
– Per i dag gir ikke biogass nok trekkraft til våre tunge
biler. De mindre bilene kunne gått på en blanding av
biogass og annet drivstoff, men hovedutfordringen er
hvor vi skulle tanket, sier Knut Aaland, direktør for
kvalitet og miljø i ASKO Norge. Han viser til at ASKO i
dag har fem biler som kjører på bioetanol. Disse brukes
kun i Oslo-området, ettersom landets eneste tank for
bioetanol befinner seg her.
Visste du at:
NorgesGruppen gjenvinner totalt
30.000 tonn papp og 2.500 tonn
plast hvert år.
24 / NorgesGruppen Årsmagasin 2010–2011
– Men teknologien utvikles stadig, og vi håper det etter hvert blir mulig med et kretsløp der våre biler går
på drivstoff fra NorgesGruppens matavfall. Det er en
målsetting, konstaterer Aaland.
NorgesGruppen gjenvinner totalt 30.000 tonn papp og 2.500
tonn plast hvert år. Papp gjenvinnes til råvarer til ny papp.
Mye av plasten går til produksjon
av granulat, som igjen brukes til
å lage blant annet plastposer og
fleecegensere. Gjenvinningen gir
mindre behov for å felle skog til
papp-produksjon og for å utvinne råolje til produksjon av plast.
Ideen til Kildesortering i NorgesGruppen (KING) kom i 1999.
KING ble iverksatt mellom 2005
og 2007, og inkluderer i dag mer
enn 800 butikker.
KING II var neste trinn, og innføringen startet i 2011. KING II
innebærer at ASKO tar kilde­
sortert avfall med seg tilbake fra
butikkene. Tidligere har ASKOs
biler vært nesten tomme på vei
tilbake fra butikk, så ordningen
gir redusert CO2-utslipp ved at
fyllingsgraden i transportappa­
ratet økes, og ved at en av
renovatørenes biler ikke tren­
ger å kjøre til butikken. KING II
omfatter også matavfall og restavfall, men dette håndteres av
Veolia og Ragn-Sells.
Tema • etikk og HR
Med fokus på
talenter og trivsel
– Har vi rett person i rett stilling til rett tid, utnytter vi kapasiteten vi har i
organisasjonen. Olav Haraldseid, NorgesGruppens ferske HR-direktør, vil ta
godt vare på ledertalentene og gjøre det enklere å klatre på tvers av
NorgesGruppens selskaper.
– Det er summen av de ansattes prestasjoner
som skaper NorgesGruppens resultat. Hvis ikke vi klarer å
ta vare på de beste, er det helt sikkert andre som gjør det,
påpeker Olav Haraldseid, som ikke ser noen motsetning
mellom gode prestasjoner og høy trivsel, snarere tvert imot.
– Det er viktig å motivere alle ansatte ut fra deres forutsetninger og ferdigheter, og med det skape en arbeidsplass
hvor flest mulig gleder seg til å gå på jobb hver dag.
NorgesGruppens HR-direktør kom fra Statoil på slutten av
2010, og har latt seg imponere over innsatsen innenfor blant
annet opplæring og kompetanse.
– Det jobbes veldig godt, systematisk og dessuten forretningsspesifikt med kompetanseheving, påpeker han, og
trekker frem Kiwiskolen som et eksempel.
ASKOs arbeid med målstyrt ledelse, Menys oppbygging av
fagkompetanse, samt Kjøpmannshusets medarbeiderhjul er
annet som har imponert ham.
– Det gjøres mye godt HR-arbeid i dag, men – som for alle
områder – er det alltid noe man kan forbedre.
Ny strategi
Sammen med HR-lederne i de ulike selskapene i NorgesGruppen har Haraldseid kartlagt status på HR-feltet og lagt
en ny HR-strategi, som presenteres våren 2011. Satsingsområdene blir kompetanse, lederskap og kultur. Strategien er
overordnet for konsernet, men enkelte tiltak kan tilpasses og
skreddersys de ulike selskapene.
De interne karrieremulighetene på tvers av selskapene i
NorgesGruppen kan styrkes, mener HR-direktøren.
– Vi kan blant annet jobbe mer systematisk med å identifisere, utvikle og beholde talenter. Det finnes folk i konsernet
med potensial utover det de får brukt i dag. Disse bør på
sikt utvikles og være erstatningskandidater til tyngre lederoppgaver.
Bevisst rekruttering
Den eksterne rekrutteringen kan forbedres ved å tydeliggjøre kravene til stillingene, samt å teste kandidatene bedre,
mener Haraldseid.
Jobb er gøy: – Vi skal være en arbeidsplass hvor flest mulig
gleder seg til å gå på jobb hver dag, sier NorgesGruppens HRdirektør Olav Haraldseid (Til venstre).
Ønsker råd og tips:
– Bruker man lite tid på rekruttering og stoler på magefølelsen, kan man være heldig i enkelttilfeller, men over tid
vil systematikk lønne seg. I profilhusene bør vi eksempelvis
ansette medarbeidere med høy grad av serviceinnstilling og
god integritet. Det finnes gode testverktøy som øker sannsynligheten for at man får til dette, som ikke brukes i dag.
HR-direktør Olav Haraldseid ønsker en
åpen dialog og tar gjerne i mot råd og tips
til hvordan NorgesGruppen kan bli bedre
innenfor HR-området.
Mens de fleste selskapene er flinke til å måle butikksjefens
prestasjoner, er ikke alle like opptatt av å måle ansatte i
administrative stillinger. Haraldseid ønsker klarere mål og
mer konsistente evalueringer også for denne gruppen.
– Vi kan alltid bli bedre. Med kompetente og innsatsvillige
medarbeidere som presterer og samarbeider for å nå felles
mål, blir vi det.
NorgesGruppen Årsmagasin 2010–2011 /
25
Tema • medarbeidere
Visste du at:
Meny og Ultra har intern fagskole og
tilbyr flere e-læringskurs, i tillegg til 3-årig
lederutviklings- og traineeprogram. ASKO
har også egen skole med hospitering som
del av det pedagogiske opplegget, mens
Kjøpmannshuset har utviklet
ledelsesprogrammet «KLAR talent»
i samarbeid med
Handelshøyskolen BI.
Egen skole: Kiwiskolen har eksistert i
15 år, men først i 2010 fikk skolen sitt
eget bygg.
motivator: – Skolen har styrket oss og
er definitivt med på å bygge lojalitet, sier
Jon Buxrud, opplæringsansvarlig i Kiwi.
26 / NorgesGruppen Årsmagasin 2010–2011
Motiverer
ansatte på
skolebenken
NorgesGruppens kjeder satser sterkt på utvikling av sine medarbeidere.
Kiwi har sågar åpnet sin egen skole for de ansatte.
«En ren og ryddig butikk selger,» står det
skrevet på bordet i pauseområdet. «Butikken blir som butikksjefen,» står det på speilet på toalettet. Klasserommene
heter «eple» og «sitron», på datarommet er det direkte adgang til NG-Flyt og ASKO netthandel, og i første etasje er det
en butikk for observasjon og praktiske øvelser.
Det er åpenbart ikke hvilken som helst skole vi er kommet
til – det er Kiwiskolen, som åpnet i fjor. Her kurses regionsjefer, butikksjefer, distriktssjefer og traineer, i tillegg kjøres
ulike temakurs både for ledere og andre ansatte. I dag er det
assisterende butikksjefer som ønskes velkommen til et seksdagerskurs, to av dem er Linda Jansson og Said Yusef.
Vil satse og vokse
– Nå satser jeg skikkelig. Jeg vil lære alt! Målet er å bli bedre
enn sjefen, smiler Said, som har jobbet som assisterende butikksjef i fire år, men som gjerne rykker opp som butikksjef
snart.
Said ser også frem til å bli bedre kjent med andre assisterende butikksjefer, så han har et nettverk av folk å ringe til
hvis han står fast og sjefen er borte.
– Jeg jobber i Kiwi fordi man kan stige raskt i gradene her.
Gjennom kursene lærer man mye, og man utvikler i tillegg
seg selv. Da blir det også morsommere å jobbe, mener Linda, som har jobbet i Kiwi i et drøyt år.
Felles forståelse
De to følger med mens skolens «rektor», opplæringsansvarlig Jon Buxrud, foreleser om Kiwis historie og konsept, om
dagligvaremarkedet, kjedens vekstplaner, tomteoppkjøp og
butikkplanlegging.
– Kundene kjenner oss. Da er det viktig at alle som jobber i
Kiwi, har en felles forståelse av alt fra konseptet til hvordan
vi betjener kunder. Dette bidrar til strømlinjeformingen av
Kiwi, sier Buxrud, som ser skolen som et klart konkurransefortrinn for kjeden.
«Man føler seg viktig når man får lov å gå
på slike kurs.»
Linda Jansson (20), assisterende butikksjef ved Kiwi Gøteborggata
«Man blir motivert til å bli lenger i jobben og
gjøre det enda bedre når man er på kurs og
hører hvilke resultater de andre har.»
Said Yusef (24), assisterende butikksjef ved Kiwi Haugenstua
Deltakerne fra blant annet Biri, Lillesand, Fagernes og Oslo
har fått utdelt grønne penner og grønne permer. Bank i Butikk, svinn, NG-Flyt og e-læring er blant temaene i permen.
– Men kulturen vår kan man ikke sette i en perm. For å bygge kulturen er det viktig at deltakerne kommer hit til skolen,
blir kjent med hverandre og med dem på servicekontoret
like ved. De må kjenne det grønne blodet i årene og den
grønne ryggraden, ivrer rektoren.
Gir muligheter
Buxrud er opptatt av at Kiwi gir muligheter for alle som er
glad i mennesker og glad i å jobbe. Mangler man utdannelse,
kan kjeden bidra med kurs, oppfølging og støtte.
– Mange opplever at den vanlige skolen ikke er noe for dem.
De kan likevel bli fantastiske ledere i en alder av 25. Når de
kommer til oss, møter de positiv energi, felles engasjement
og får troen på seg selv, avslutter «rektoren».
NorgesGruppen Årsmagasin 2010–2011 /
27
Tema • Innovasjon
Nyhetens interesse
Nye produkter frister forbrukerne og gir butikkene økt salg. NorgesGruppens fokus på innovasjon gjør
at kundene stadig finner nyheter på handlerunden.
Nylanseringer i butikkhyllene skal gi forbrukerne produkter de ønsker, gjøre NorgesGruppens butikker
mer attraktive og sørge for vekst.
NorgesGruppen
lanserer sin egen
innovasjonspris i 2011
Les mer på side 52
– Folk vil gjerne prøve nye produkter – særlig de unge. Men
det er selvsagt lettere å innføre nyheter i en kjent varegruppe
som pålegg, enn å innføre en ny varegruppe som tapas i dagligvarebutikker, sier Line Aarnes, Ansvarlig for produktutvikling og innovasjon – ferskvare, i NorgesGruppen.
Stillingen hennes opprettet NorgesGruppen for snart tre år
siden, for å øke innovasjonstakten.
– Innovasjon har tradisjonelt vært leverandørdrevet. Når vi
ønsker hyppigere innovasjon enn leverandørene leverer, tar
vi ansvaret selv. Særlig gjelder dette ferskvare, fordi disse
produktene i hovedsak er norske. Det betyr færre aktører og
mindre innovasjon.
Store og små nyheter
Innovasjonsprosjektene kan være alt fra ny smak eller emballasje på et eksisterende produkt til helt nye varelinjer eller produktserier.
De fire p’er: – For at nylanseringer skal
bli en suksess, må alle de fire P’ene være
riktige: produkt, pris, promotion og plas­
sering, sier Line Aarnes i NorgesGruppen.
– Kriteriene er først og fremst at man ser et område med
sterk vekst eller stort potensial. Produktet må dessuten bidra til å gjøre NorgesGruppens butikker unike. Etter at vi
har utviklet idé og konsept, tester vi oftest produktet blant
et utvalg forbrukere, forteller Aarnes.
Serien Fersk & Ferdig er et godt eksempel. Ferdigmat er et
område i vekst, og ettersom alle dagligvarekjedene fører
Toro og Fjordland, ble Fersk & Ferdig unik for NorgesGruppens kjeder.
Egne og andres merkevarer
Aarnes jobber like mye med innovasjon innen egne merkevarer sammen med Unil, som med samarbeid med leverandører som Gilde og Prior. Skivet kalkunkorv er blant påleggene NorgesGruppen og Prior har utviklet det siste året,
og Aarnes kan love flere nyvinninger av kalkun fremover.
Leverandørene betaler for utviklingen, men får til gjengjeld
garanti om at NorgesGruppen tar nyhetene inn. Innovasjonssjefen jobber i tillegg tett med kjedene.
– Det holder ikke at produktet er bra. For at nylanseringer
skal bli en suksess, må alle de fire P’ene være riktige: produkt, pris, promotion og plassering.
Ingen garantier
Omstendelige undersøkelser og nøye planlegging til tross,
man kan ikke garantere at nye produkter blir bestselgere.
Tapasserien Con gusto, lansert i februar 2010 sammen med
Fjordland, blir i disse dager avviklet på grunn av lavt salg.
– Begge parter jobbet grundig og hadde stor tro på prosjektet, men når man jobber med innovasjoner, må man akseptere at ikke alt blir suksess. Bare et fåtall av nylanseringene
er fremdeles i salg etter noen år, sier Line Aarnes.
28 / NorgesGruppen Årsmagasin 2010–2011
Innovasjons­
prosjekter
i 2010:
Ferdigmat: nye varianter i serien
Fersk & Ferdig, First Price Pastagryter
til familien
Fersk pizza: både under First Price,
Fersk & Ferdig og take-away-konsept
for ferskvare
Pålegg: nye varianter innenfor
fjørfe, hamburgerrygg og kokt skinke,
sammen med Prior og Gilde
Fisk: oppgradering og utvikling av
produkter i serien Fiskemannen
Tema • matsikkerhet
når
alarmen
går
18. okt. 2010 kl: 17.14
NorgesGruppens nye system for tilbaketrekking av
produkter har gjort prosessen både enklere, raskere og
mindre kostbar. Vi har fulgt en tilbaketrekking fra A til Å.
p
NorgesGruppen Årsmagasin 2010–2011 /
29
Tema • matsikkerhet
når
alarmen
går
Omtrent to ganger hver uke trekkes et produkt
tilbake fra hyllene i NorgesGruppens butikker, oftest på
grunn av feil merking, av og til på grunn av feil ved produktet. Et nytt system som ble lansert høsten 2010, gjør tilbaketrekkingene svært effektive.
– Hovedårsaken er at flere datasystemer «snakker sam­
men». Det gir oss mer informasjon og bedre muligheter for
oppfølging av butikkene, forklarer Beate Høyland, fagsjef
produktkvalitet i Kvalitetsavdelingen i NorgesGruppen.
Tidligere måtte varslingen sendes ut til langt flere enn de
berørte. Nå kan man varsle kun de berørte butikker og lagre,
fordi Kvalitetsavdelingens system er koblet til IMI, ASKOs
system som viser hvilke butikker de ulike varene er sendt til.
– Før ropte vi «ulv, ulv» til mange. Med «kirurgisk varsling»
har vi redusert antall varslede butikker med hele 78 prosent.
Da øker oppmerksomheten rundt varslingene, og gjennomføringsgraden øker. Prosessen går dessuten raskere.
p
18. okt. kl. 17.15: En Kiwi-butikk oppdager en feil ved
strekkoden på en holdbarhetsdato av Fiskemannen Røkt
laks. Den slås inn som First Price. De varsler leverandøren,
Unil.
Enklere registrering
Butikkene og lagrene skal rapportere hvor mange produkter
som er fjernet fra deres hyller. Tidligere ble det gjort på faks
eller med posten, nå registreres det i ASKO Netthandel/NGFlyt, noe som er tidsbesparende for alle parter.
– Nytt system gjør at langt flere gjennomfører registreringen. I
tillegg får driftssjefen bedre oversikt over hvilke butikker som
har gjennomført tilbaketrekkingen. Beate Høyland, fagsjef i NorgesGruppen
At flere gjennomfører registreringen, har også økonomiske
fordeler, ettersom registreringen er grunnlaget for krediteringen. Regningen for tilbaketrekkingen får leverandørene,
som dekker varekosten for det som trekkes tilbake, i tillegg
til et administrasjonsgebyr.
– En del butikksjefer synes kanskje det ikke var bryet verdt å
sende inn et skjema for å registrere tre produkter. Men NorgesGruppen totalt tapte millioner hvert år fordi bare en drøy
tredel fullførte registreringen. Nå er krediteringsgraden økt
til rundt 90 prosent, forteller Høyland.
p
19. okt. kl. 10.54: Kvalitetsavdelingen oppretter sak,
det besluttes gul tilbaketrekking.
Flere tilbaketrekkinger
Antall tilbaketrekkinger øker, i fjor håndterte Kvalitetsavdelingen 120 slike saker. Men de alvorlige sakene som involverer mulig helsefare, har gått ned.
– Trolig skyldes det at leverandørene har bedre kontroll enn
tidligere, fordi de er mer bevisste på mulige konsekvenser av
feil ved sine produkter. Det er terskelen for å trekke tilbake
eksempelvis feilmerkede varer som er blitt lavere, noe som
har en sammenheng med at prosessen er blitt enklere, påpeker Høyland.
NorgesGruppen jobber med leverandørene for å forebygge
feil som medfører tilbaketrekkinger. Hvert år kartlegges leverandørenes arbeid innen mattrygghet. Resultatet er med
på å avgjøre hvilke leverandører som følges tettest opp. I
tillegg gjennomføres jevnlige møter med de største leverandørene.
– Selv om vi nå har svært effektive rutiner for tilbaketrekking, er jo det aller beste at produkter med avvik oppdages
før de kommer til butikkene. Målet er jo at ingen skal oppleve å bli syke av eller misfornøyd med produkter de kjøper i
våre butikker, understreker Beate Høyland.
30 / NorgesGruppen Årsmagasin 2010–2011
p
19. okt. kl. 14.35:
Alle ASKO-selskapene har rapportert. Ingen av dem hadde den aktuelle holdbarheten av
produktet.
p
p
p
p
Døgnbemanning:
NG Data betjener den døgnåpne telefonen og mailadressen alle eksterne leverandører
skal melde inn avvik på. NG Data noterer all informasjon
og varsler Kvalitetsavdelingen i NorgesGruppen. Ettersom
denne saken gjaldt Unil, tok de direkte kontakt med Kvalitetsavdelingen.
19. okt. kl. 11.13: SMS sendes til kvalitetssjefene i kjedene, ASKO og Unil om at det kommer en tilbaketrekking,
hvilken vare det gjelder, og hvilke butikker som er berørt.
19. okt. kl. 10.45: Kvalitetsavdelingen og leverandø­
ren, Unil, kartlegger omfanget av saken og gjør en risikovurdering. Feilmerkingen kan gi kundene inntrykk av at
de får dårligere kvalitet, mens butikken taper penger.
19. okt kl. 11.43: E-post om tilbaketrekking sendes
til de 393 berørte butikkene, ASKO samt sentrale personer.
Informasjonen legges ut på intranettet.
NorgesGruppens
interne begreper:
•
•
Gul tilbaketrekking
Ved kvalitetsavvik som ikke medfører helsefare.
Butikkene har 24 timer til å trekke produktet.
p
20. okt 2010 kl. 11.43: Etter 24 timer har 83 pro-
sent av Kiwi-butikkene, 60 prosent av Kjøpmannshusets
butikker og 66 prosent av Meny- og Ultra-butikkene fjernet
produktet fra hyllene og registrert at de har gjennomført tilbaketrekkingen.
Rød tilbaketrekking / tilbakekalling
Ved helsefare, mulig helsefare, eller hendelse som kan
skade omdømmet. Butikkene har to timer til å trekke
­produktet. I de alvorligste tilfellene sperres varen
i kassepunktet – den lar seg ikke registrere.
Tilbaketrekking:
Produktene trekkes
tilbake fra distribusjonskjeden og
butikkene for å hindre at flere av
produktene kommer ut til forbruker.
Tilbaketrekking innebærer ingen form
for varsling av forbrukerne, og brukes
der det ikke er mulig helsefare.
Tilbakekalling:
Tilbakekalling iverksettes
når produktet kanskje ­allerede har
kommet ut til forbrukerne og det er en
mulig risiko for helsefare. I henhold til
matloven har aktørene da varslingsplikt. Som regel gjøres tilbakekallingen
kjent for offentligheten gjennom en
pressemelding.
NorgesGruppen Årsmagasin 2010–2011 /
31
Tema • Forretningsetikk
Ansvarlig
verdiskaping
NorgesGruppen skal – Utgangspunktet for samfunnsansvar er
det skapes verdier. Et samfunn er bygget opp slik at det
skape verdier – for at
skal generere verdier. Også for NorgesGruppen er hensikten
eiere, kjøpmenn, å skape verdier, sier konserndirektør for finans og økonomi
ansatte, leverandører og i NorgesGruppen Sverre R. Kjær, og fortsetter:
kunder. I sum kommer – Verdiskapingen skal skje innenfor rammene samfunnet
denne verdiskapingen setter. For NorgesGruppen må verdiskapingen ikke bare
skje innenfor de lover og regler samfunnet setter. Vi må
samfunnet til gode. også følge anerkjente normer for moral og etikk, samt ha
en virksomhetsutøvelse som er transparent og miljømessig bærekraftig.
Lønnsom og langsiktig
For NorgesGruppen har langsiktighet vært grunnleggende i alt man foretar seg.
– Samtidig er det lønnsomheten vi har hver dag,
som finansierer de langsiktige investeringene og
som gjør verdiskapingen mulig. Lønnsomhetsfokus i det daglige er det aller viktigste for å
sikre verdiskaping over tid, understreker Kjær.
Dagligvarebransjen kjennetegnes av store volumer og små marginer. Da skal det ikke gå mye
galt før resultatene svekkes. NorgesGruppen har
store volumer, men også ambisiøse konkurrenter.
Transparens: – Vi ønsker­
åpenhet v
­ elkommen, sier konsern­
direktør for finans og økonomi
Sverre R. Kjær i NorgesGruppen.
Vil du vite mer?
Du finner NorgesGruppens årsrapport
2010 med alt lovpålagt innhold på
rapport2010.norgesgruppen.no
Årsrapporten kan også skrives ut fra
internett.
– Det er kontinuerlig kamp om markedsandelene, fordi
vekst i volum er viktig for lønnsomheten i denne bransjen.
Kjedeutvikling
Konserndirektøren kom til NorgesGruppen året etter fusjonen i 2000. Disse ti årene har mye tid gått til å strukturere og posisjonere kjeder og utvikle konseptene for å
møte markedets behov. Antall kjeder har gått fra nær 30
til seks.
– Vi utnytter mulighetene for fusjoner, oppkjøp og andre­
samarbeidsformer for å styrke våre kjeder og skape gode
konkurranseposisjoner. Daglig jobbes det med å effektivisere arbeidsoppgavene i verdikjeden. Blant annet investeres mye i IT-løsninger som nyttiggjør tilgjengelig informasjon. Alle NorgesGruppens virksomheter må ha fokus
på effektivisering, og konsernet må ta ut synergier ved å
samarbeide på tvers der det er mulig.
Bedre tilbud til kundene
NorgesGruppens størrelse gjør at man kan kjøpe store
volumer og dermed gi leverandørene mulighet til å sikre
effektive produksjonsserier. Det gir igjen lavere priser til
kundene. De mindre butikkene får med dette innkjøps-
32 / NorgesGruppen Årsmagasin 2010–2011
samarbeidet mulighet til å velge varer fra et bredt sortiment til en lavere pris.
Med en butikkstruktur over hele landet ser Kjær dette
som et av NorgesGruppens viktigste bidrag til samfunnet. Mange av butikkene tilbyr dessuten bank- og post­
tjenester samt reseptfrie apotekprodukter.
– Dette bidrar til å opprettholde nærbutikkene og gir et
bedre servicetilbud i lokalsamfunnet enn kundene ellers
ville hatt.
Kostnadene ved å frakte varene til butikk er også viktig for
kjedenes konkurransekraft. ASKO henter de fleste av varene hos leverandørene og frakter dem til butikkene. Det
gjør transporten mer effektiv, og bilene kan fylles mest
mulig for å spare kostnader og miljø.
Ønsker åpenhet
NorgesGruppen etablerte i 2004 prinsipper for Eierstyring og selskapsledelse for å bedre selskapets beslutningsprosesser og tydeliggjøre forholdet mellom eiere, styret og
administrasjonen.
– Vi har én dominerende, noen mellomstore og over 1000
mindre aksjonærer. Disse prinsippene skal sikre at alles
interesser ivaretas, påpeker Kjær.
NorgesGruppens aksjer er ikke børsnoterte, men konsernet følger stort sett regelverket børsnoterte selskap er
underlagt.
– Vi ønsker transparens velkommen – i betydningen innsyn i blant annet regnskap og beslutningsprosesser. Noen
mener vi er lukkede, noe som i stor grad involverer ønske
om innsikt i våre innkjøpsbetingelser. I så måte må vi leve
med det, ettersom dette dreier seg om å sikre konkurransekraften vår.
Små marginer
Samfunnsansvar innebærer å drive lønnsomt, men konserndirektøren mener det virker som noen tidvis ikke har
forståelse for at det også gjelder innen dagligvare.
– Av en samlet omsetning for grossist- og butikkvirksomheten på nærmere 56 milliarder kroner sitter vi igjen med
1,4 milliarder etter skatt – 2,5 prosent av den totale omsetningen. Det er et stort beløp i kroner, men i prosent
er det beskjedent sammenlignet med andre bransjer. Forskjellen på store kronebeløp og små marginer er imidlertid vanskelig å kommunisere til dem som ikke vil forstå
sammenhengen.
NorgesGruppen 2010
Antall ansatte: 21 051
Utbetalt lønn:
4 471 mill. kr
Skatt ansatte:
1 341 mill. kr
Selskapsskatt: 419 mill. kr
Arbeidsgiveravgift: 659 mill. kr
NorgesGruppen Årsmagasin 2010–2011 /
33
Tema • Styret i norgesgruppen
Styremedlem
Cato A. Holmsen
(1940)
Seniorrådgiver i FSN Capital og innehar
styreverv i Aftenposten AS, Eiendomsspar AS, Victoria Eiendom AS samt
Alignment System AB, Aura Light AB,
Teres Medical Group AS og Via Travel
Group ASA.
Nestleder i Representantskapet i
Nordea Bank Norge ASA.
Antall aksjer i NorgesGruppen: 0
Observatør
Styrets leder
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
Jan Magne Borgen
(1950)
Kjøpmann og innehar
­styreverv i egne selskaper.
Antall aksjer i
NorgesGruppen: 52 726
Knut Hartvig
­Johannson (1937)
Styreleder i
Joh. Johannson AS.
Antall aksjer i
NorgesGruppen: 18 768
Alvhild Hedstein
(1966)
Direktør i Stiftelsen
­Miljømerking.
Antall aksjer i
NorgesGruppen: 0
Johan Johannson
(1967)
Adm. direktør Joh.
­Johannson Kaffe AS.
Antall aksjer i
NorgesGruppen: 29 253 538
Bente Nilsen
(1959)
Kjøpmann
Antall aksjer i
NorgesGruppen: 1797
styrer sammen
NorgesGruppen er Norges største handelshus
med virksomhet innen engros- og
detaljhandel av daglige forbruksvarer.
NorgesGruppen er representert over hele
landet og er organisert som et konsern med
NorgesGruppen ASA som morselskap.
Konsernet markerte 10 års virksomhet i
2010.
«Etter styrets oppfatning er
NorgesGruppen godt posisjonert,
tilpasningsdyktig og offensiv for å
kunne gi kundene en bedre
hverdag. Videre utvikling av
NorgesGruppens virksomhet følger
de planer som er nedfelt i
konsernets strategi.»
Fra årsberetningen, Norgesgruppens årsrapport 2010
34 / NorgesGruppen Årsmagasin 2010–2011
Styremedlem
Styremedlem
Konsernsjef
Observatør
Styremedlem
Jon R. Gundersen
(1933)
Høyesterettsadvokat.
­Styreleder i Eiendomsspar AS
og Victoria AS.
Antall aksjer i
NorgesGruppen: 0
Anne Grethe Hage
(1945)
Kjøpmann og innehar
styreverv i CC Cash & Carry
Mart’n AS.
Antall aksjer i
NorgesGruppen: 1 602 664
Sverre Leiro
(1947)
Antall aksjer i
NorgesGruppen: 31 489
Aage Thoresen
(1953)
Adm. direktør i Aka AS.
Antall aksjer i
NorgesGruppen: 2 243 137
Sverre Lorentzen
(1944)
Direktør og innehar styreverv
i Brødrene Lorentzen AS og
deres datterselskap.
Antall aksjer i
NorgesGruppen: 3 593 566
«… i et marked som er preget
av økt fokus på pris og
mindre vekt på impulshandel.
Til tross for denne
utviklingen og den skjerpede
konkur­ransen har
NorgesGruppen hatt en god
organisk vekst. Samtidig har
konsernet gjennomført
betydelige investeringer i
tiltak som vil gi langsiktige
gevinster.»
Fra årsberetningen, Norgesgruppens
årsrapport 2010
styrets
viktigste
oppgaver
•S
tyret har det overordnede ansvaret­for forvaltningen av
selskapet. Styret skal bl.a. sørge for forsvarlig organisering av virksomheten, fastsette planer og budsjetter for
virksomheten og påse at dets virksomhet, regnskap og
formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.
• Ansette konsernsjef og fastsette hans/hennes godtgjørelse
• Godkjenne den overordnede organiseringen­av selskapet
•G
odkjenne selskapets forretningsplan, investeringsrammer og ­finansieringsplan, herunder resultat og balanse­
oppstilling
•A
vlegge og rapportere perioderegnskap, samt avgi
­årsberetning
•S
tyret delegerer til konsernsjef å forestå den øvrige
forvaltning av s­ elskapet, men vil føre tilsyn med
­forvaltningen
Vil du vite mer?
Nettadressen
rapport2010.norgesgruppen.no
beskriver NorgesGruppens prinsipper
for eierstyring og selskapsledelse.
NorgesGruppen Årsmagasin 2010–2011 /
35
Tema • nøkkelinformasjon
FINANSIELLE NØKKELTALL
Resultat
Sum driftsinntekter
2010
2009
2008
2007
2006
2005 1
2004 1
2003 1
2002 1
NOK mill.
55 675
53 232
49 016
42 678
36 620
31 531
28 148
26 919
24 814
NOK mill.
3 161
2 861
2 169
2 282
2 096
1 812
1 459
1 203
1 138
Driftsresultat (EBIT)
NOK mill.
2 105
1 828
1 204
1 751
1 620
913
669
508
491
Ordinært resultat før skatt
NOK mill.
1 866
1 587
1 053
1 560
1 431
986
622
457
410
Årsresultat
NOK mill.
1 411
1 172
759
1 199
1 075
716
437
366
249
Forenklet kontantstrøm (EBITDA)
2
Aksjer
Fortjeneste pr. aksje
NOK
3
Totalt antall aksjer pr. 31.12.
1000 aksjer
Utbytte pr. aksje
NOK
33,19
27,23
17,52
28,19
25,53
16,87
10,49
8,77
5,73
42 400
42 400
42 400
42 400
41 480
41 480
41 480
41 480
38 660
9,50
7,75
5,00
8,00
7,00
6,00
3,30
2,75
2,00
Kapital
Totalkapital
NOK mill.
25 063
22 110
20 002
17 545
14 560
12 442
11 755
10 836
9 525
Egenkapital
NOK mill.
9 162
8 165
7 145
6 939
5 605
4 662
4 202
3 917
3 140
Egenkapital andel
%
Netto rentebærende gjeld
NOK mill.
36,6
36,9
35,7
39,6
38,5
37,5
35,7
36,1
33,0
6 411
5 638
4 957
3 330
2 186
2 172
2 760
2 366
1 990
Lønnsomhet
%
5,7
5,4
4,4
5,3
5,7
5,7
5,2
4,5
4,6
Driftsmargin
5
%
3,8
3,4
2,5
4,1
4,4
2,9
2,4
1,9
2,0
Resultatgrad
6
%
3,8
3,5
2,8
4,1
4,3
3,6
2,9
2,5
3,1
%
14,2
14,1
12,1
18,9
21,1
15,3
11,1
10,6
13,0
Driftsmargin EBITDA
4
Avkastning på anvendt kapital 7)
1
Tallene for 2005 og tidligere er ikke omarbeidet til internasjonale regnskapsstandarder (IFRS)
5
Driftsresultat/Driftsinntekter
2
Driftsresultat før av- og nedskrivninger og inntekt på investering i tilknyttede selskaper
6
Resultat før skatt + rentekostnader/Driftsinntekter
3
Årsresultat til majoritets interesser/gjennomsnittlig antall aksjer
7
Resultat før finanskostnader/gjennomsnittlig (egenkapital + rentebærende gjeld) eller Resultat før finanskostnader/
4
EBITDA/Driftsinntekter
(gjennomsnittlig eiendeler + rentefri gjeld)
Konsern
NorgesGruppen er et konsern med i alt 283 selskaper (pr.
31.12.2010), med N
­ orgesGruppen ASA som morselskap. Et
selskap defineres som er datterselskap i konsernet dersom
NorgesGruppen anses å ha bestemmende innflytelse (normalt
eierandel > 50 %).
Salgsinntekter
100
102
-100
102
Varekostnader
-98
-100
100
-98
2
2
0
4
Bruttofortjeneste
2,20 %
NorgesGruppen
36 / NorgesGruppen Årsmagasin 2010–2011
Leverandører
Konsernregnskap
4
Konsolidering
5,20 %
5,10 %
2
Butikk
Figuren viser resultatgrad for 2008 og
2009 for Norges­
Gruppen sammenlignet med et vektet
gjennomsnitt av
NorgesGruppens
30 største leverandører. Resultatgrad defineres
som resultat etter
skatt i % av driftsinntekter. De fem
mest lønn­somme
leverandørene blant
de 30 største viser
i 2008 og 2009
en ­resultatgrad på
over 10 %
1,60 %
0
konsernregnskap
6
Dagligvarehandel er en bransje med lave lønnsomhetsmarginer i forhold til omsetning. NorgesGruppen har en resultatgrad i 2010 på 2,5 %, det vil si at for hver hundrelapp kunden bruker i butikken, sitter NorgesGruppen igjen med kun 2,50 kroner
etter at varekostnad, husleie, lønn til ansatte, renter, skatt og andre kostnader er
betalt. NorgesGruppens høye omsetning gjør at resultat etter skatt i kroner er store
tall, men sammenlignet med en rekke andre bransjer er lønnsomheten lav.
Et konsernregnskap er et regnskap for s­ ummen av alle
selskapene i konsernet. I konsernregnskapet elimineres
alle trans­aksjoner og mellomværende mellom selskaper
i konsernet. Hvis inntekter ved salg mellom selskaper i
­Norgesgruppenkonsernet ikke hadde vært eliminert ville
sum driftsinntekter for konsernet vært 88,7 mrd kroner.
Engros
lønnsomhet
i dagligvarebransjen
2008
2009
60 000
DRIFTSINNTEKTER
53 232
MRD. KRONER
Fordeling av driftsinntektene
(ueliminert) mellom virksomhetsområdene i
NorgesGruppen (%)
55 675
49 016
42 678
36 620
31 531
30 000
NorgesGruppens driftsinntekter
var i 2010 55,7 mrd kroner.
Dette er en økning på 4,6 prosent
fra 2009. I 2000 var totale driftsinntekter 20,0 mrd kroner,
noe som gir en vekst på
179 prosent fra 2000 til 2010.
23 357
24 814
26 919
28 148
51,0
38,8
0,7
9,4
0
■ Engros
■ Detalj
■ Eiendom
■ Annet
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
OFFENTLIGE SKATTER OG AVGIFTER
2010
3 591
Fordeling av skatter og
avgifter (%)
3 366
2 935
2 634
2 257
2 000
NorgesGruppen har siden 2000
bidratt med i alt 23 mrd kroner
til offentligheten i form av
selskapsskatt, merverdiavgift,
arbeidsgiveravgift og skatt på de
ansattes lønn. I tillegg kommer
andre skatter og avgifter. For
2010 alene er bidraget
3,6 mrd kroner.
4 000
2001
1 823
1 333
1 130
■ Selskapsskatt
■ Merverdiavgift
■ Arbeidsgiveravgift
■ Skatt på lønn
0
940
1 439
NorgesGruppen hadde i 2010
gjennomsnittlig 21 051 ansatte.
Disse ga i 2010 totalt 11 729
årsverk.
30 000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
ANSATTE
9,8
31,0
19,2
40,0
Kjønnsfordeling blant
NorgesGruppens ansatte (%)
19 666
20 564
21 051
17 791
16 325
15 000
14 520
12 716
10 912
8 291
Heltid
■ Menn
59,0
■ Kvinner 41,0
0
7 637
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
BUTIKKER
1 952
1 846
Fordeling av butikker (%)
1 867
1 855
1 978
1 963
1 960
1 898
1 919
501
537
578
2007
2008
2009
1 960
1 200
KJØPMANNSEIDE
393
399
417
2002
2003
2004
2005
2006
616
EGENEIDE
268
348
461
0
Totalt antall butikker tilknyttet
NorgesGruppen var ved utgangen
av 2010 1 960, fordelt på 616
egeneide og 1 344 kjøpmannseide
butikker.
2 400
2001
Deltid
■ Menn
36,1
■ Kvinner 63,9
2001
2010
■ Kiwi
■ Meny-Ultra
■ Kjøpmannshuset
■ Andre butikker
25
8
49
18
NorgesGruppen Årsmagasin 2010–2011 /
37
Tema • ASKO
skisponsorat:
ASKO
ASKO har hovedsamarbeids­avtaler
med Therese Johaug og Marit
Bjørgen. ASKO var også nasjonal
sponsor av Ski-VM i OSLO 2011; FIS
Nordic World Ski Champion­ships.
Mange ASKO-arrangementer gjennomføres i tilknytning til langrennsbegivenheter. Ofte settes det
opp ASKO-telt, skijentene kommer,
og ASKO inviterer ansatte og deres
familie, kunder eller leverandører.
Blant arrangementene er sommerskifestivalen Blink i Sandnes,
Prøve-VM i Holmenkollen, Åpningsrenn Beitostølen, Ski-VM, Skarverennet og Ski-NM i Tromsø.
Ekstern profilering: 130 distribusjonsbiler med VM-dekor. ASKOselskapene tilbyr aktivitetspakker
til barnehager, med startnumre,
diplomer og målseil med Marit og
Therese.
Marit og Thereses
motivasjonstips:
• Tren sammen med
noen! Da er det
lettere å komme
seg ut.
• Tren variert! Orker
du ikke løpeturen
– ta sykkelen.
«Jeg har inntrykk av at dette er til
gjensidig glede og inspirasjon.»
Marit Bjørgen
38 / NorgesGruppen Årsmagasin 2010–2011
asko i form
med skijentene
Norges skidronninger Marit Bjørgen og Therese Johaug
inspirerer ASKOs ansatte til å komme i form.
Et fullsatt møterom bryter ut i jubel når de
to skijentene Marit Bjørgen og Therese Johaug viser seg. Det
er sesongåpning på Beitostølen, Therese har gått til gull og
30 ASKO-ansatte møter sine treningsveiledere til en prat og
en hyggelig middag.
Ujålete vinnertyper
Torbjørn Johannson, styreleder i ASKO, forteller at ski­
jentene var et naturlig valg for ASKO, som lenge har vært en
«skibedrift» med høy deltakelse blant annet i Birkebeinerrennet.
– Jeg er kjempefornøyd med å ha ASKO som hovedsponsor,
blant annet fordi vi har mange like verdier. ASKO er norsk,
ekte, og de forsyner Norge med mat – som vi trenger for å gå
fort på ski, smiler Therese Johaug.
– Therese og Marit er ujålete, flotte mennesker og vinner­
typer vi ønsker å identifisere oss med. Selv om de er individuelle utøvere, fokuserer de dessuten på viktigheten av å
være en del av et lag.
Hun har samarbeidet med ASKO i to år, mens Marit Bjørgen
kom med i 2010. Det siste året har de to gitt ASKOs ansatte
treningsprogram, kostholdstips og råd om å sette seg mål og
holde motivasjonen oppe.
Hovedmålet med samarbeidet er at de ansatte skal komme
i bedre form, noe som gagner både dem, deres familier og
arbeidsplassen på grunn av lavere sykefravær. Samarbeidet
skal også gjøre ASKO mer kjent, særlig overfor potensielle
arbeidstakere (se egen ramme).
– Vi håper de følger opp treningen. Vi vil jo oppmuntre til en
sunnere livsstil så vi får de ASKO-ansatte i enda bedre form,
sier Marit med et smil.
– Forhåpentligvis får vi også ned sykefraværet, legger
Therese­ til.
Inspirerende samarbeid
Over 700 ASKO-ansatte har undertegnet treningskontrakt
med de to skijentene. De ansatte har selv definert målene,
som å trene to ganger i uken eller gå Skarverennet.
– Klart det er morsomt og inspirerende at kontraktene er
med Marit og Therese, sier Guro Vadheim fra ASKO NORGE­.
GODT SYNLIG: Med profilert treningstøy
bidrar de ansatte til å gjøre ASKO kjent
– i løypene og på skistadion. Her testes
nysnøen av Guro Vadheim og Knut Ole
Gundersen fra ASKO NORGE og Torgny
Bøhn fra ASKO AGDER.
– Nå klarer jeg å trene mer jevnt gjennom året og har lært å
trene mer effektivt, forteller Knut Ole Gundersen fra ASKO
NORGE.
Aktivitetene strekker seg fra treningsopplegg for de helt
utrente til eksempelvis felles trening for de mer rutinerte
som skal konkurrere i Holmenkollstafetten.
– Det er flott at arbeidsgiver legger opp til at dette gjøres
strukturert. Vi er flere som trener nå og støtter hverandre.
Snart får vi nytt trimrom, forteller Torgny Bøhn fra ASKO
AGDER.
– Folk liker å jobbe i et sporty selskap med fokus på friskhet
– også de som ikke trener selv, tror Guro.
NorgesGruppen Årsmagasin 2010–2011 /
39
Tema • KIWI
Fotballene med Kiwi-logo: Per-Erik
Burud får samspillet til å gli på tvers av
språkbarrieren. (T.v.)
Lærer Soarline bytter ut
A-B-C-D med K-I-W-I. (T.h.)
Skolesekk og linjaler for første gang i livet,
takket være Kiwis bleieavtale. (Under)
kiwi
Skolegang til
3 600 barn
Kiwis bleieavtale ble lansert i 2000. Siden
den gang har kjeden gitt bort over 140
millioner bleier – tilsvarende én pakke i
minuttet døgnet rundt.
For å markere tiårsjubileet finansierer
Kiwi 15 skoler i Androy-regionen sør på
Madagaskar. Undervisningen på de ti første begynte i 2010, og hvert år til 2015
åpner én ny skole. Unicef Norge står for
byggingen.
40 / NorgesGruppen Årsmagasin 2010–2011
Prosjektet skal gi skolegang til minst
3600 barn og opplæring til omtrent
100 lærere. Alle de 60 klasserommene
skal være utstyrt med tilstrekkelig læremateriell. Skolene skal få sikker vannforsyning, toaletter og utendørs lekeplasser.
I dag står 2800 lokalsamfunn på Madagaskar helt uten skole. Mindre enn 25
prosent av barna fullfører grunnskolen.
Noen har så langt å gå til skolen at de
aldri begynner. Mangel på klasserom
og lærere gjør at mange skoler bare
underviser opp til andre- eller tredje­
klassepensum.
Etter statskuppet i 2009 økte tallet på
barnearbeidere på Madagaskar med
25 prosent. Nå går to millioner barn
under 15 til jobben i stedet for til skolen
hver dag, viser tall fra ILO, Unicef og det
internasjonale statistikkbyrået Instat.
Gir 3600
barn ET
BEDRE LIV
Etter ti år med bleieavtale gir Kiwi en jubileumsgave til flere tusen barn.
Nå er undervisningen i gang på ti nye skoler på Madagaskar.
Per-Erik Burud, Tor Kirkeng og Tron Eggen
av «K–I–W–I». Når skolene er ferdige, blir det andre boller.
Eller annen pedagogikk, om du vil, med et godt utvalg av lesebøker. Det betyr langt bedre læring enn dagens «én lærer,
én tavle, 100 stemmer i kor».
Paradisøya Madagaskar er blitt ett av verdens fattigste land.
Mangelen på mat, drikkevann og skoler er aller mest prekær
i sør. Hit er veiforbindelsen så dårlig og vedlikehold er et så
ukjent begrep at det måtte småfly til for å frakte gjestene.
Men de tre Kiwi-lederne passerte vektkontrollen, Buruds
bærepose med grønn logo fikk være med som håndbagasje,
og nå er de klare til et møte som gjør inntrykk.
Miljøbygging
Utenfor teltet er Mario Bacigalupo, Unicefs bygningssjef på
Madagaskar, i full gang med å sjekke grunnmuren. Her er
det snakk om en metode som gir jobb til lokale entreprenører, som bruker lokale byggematerialer – og ikke minst:
som kutter CO2-utslippene. I stedet for å felle regnskog til
brensel og produsere murstein bygges Kiwi-skolene av komprimerte jordbriketter.
er på langtur. Kiwi har sørget for penger til 15 skoler på Madagaskar. – Vi er blitt så store at vi må gi noe tilbake til samfunnet, sier Burud. Nå skal sjefene se hva pengene går til.
18 kilometer å gå
Tsimihevo er én av ti landsbyer som får en helt ny skole i jubileumsåret for Kiwis bleieavtale. Tidligere har barna måttet
gå 18 kilometer for å komme seg på skolen. De minste sliter
med å klare den lange turen, mens de større mister muligheten til å hjelpe til med husarbeidet eller gjetingen. Dermed
velger de fleste å holde barna hjemme.
Når de svinger inn mellom byggeplassen og teltene som gjør
tjeneste som midlertidige undervisningslokaler, møtes Burud, Kirkeng og Eggen av musikk, sang og dansende mødre.
For besøkende som er vant til powerpoint og taler, er det
befriende å se at her er det dansen som gjør tjeneste som
velkomst og takketale.
Inne i skoleteltet går det fremdeles i «gjenta etter meg»-pedagogikk. Et hundretalls elever setter pris på avvekslingen
når høytlesing av «A–B–C–D» for en stakket stund avløses
Per-Erik Burud, Tor Kirkeng og Tron Eggen tar i et tak som
murere, før de avslutter med dagens høydepunkt. Hver
eneste elev får sitt livs første skolesekk, fylt med skrivesaker.
Og så blir det fotballkamp. Det er med fotballen til avskjed
som det er med dansen til velkomst: et språk som ikke kjenner grenser.
GRUNNMUR: Per-Erik Burud tar i et
tak på grunnmuren på skolen i Tsimi­
hevo. «Kiwi-skolene» bygges med nye,
regnskogbevarende og CO2-besparende
jordbriketter.
På hjemveien er Kiwis menn grepet av inntrykkene. – Det er
veldig vondt å se hvordan landsbyene for eksempel ikke har
tilgang på skikkelig vann. Det er veldig mye som må gjøres.
Men det lille vi gjør, er så absolutt et bidrag til at noen får det
bedre, sier Per-Erik Burud.
Og i første omgang får 3600 barn hjelp til det første skrittet
på veien mot en bedre fremtid. – Det varmer et Kiwi-hjerte,
sier Burud.
NorgesGruppen Årsmagasin 2010–2011 /
41
Tema • kjøpmannshuset
lokalmat
til alles
beste
Lokalmatsatsingen i Kjøpmannshuset
og NorgesGruppen er til glede for
både butikker, kunder og lokale
produsenter.
– Hei, vil du smake litt ost? Den er ystet i lokalet
ved siden av, og melken kommer fra geiter fra Hemsedal, så
denne maten har ikke reist langt, frister Anne Karine Ness
fra Himmelspannet.
Tre typer ost oppkalt etter fjellene rundt Hemsedal har fått
selskap av nøtter og syltetøy. Kundene lar seg lett overtale.
Himmelspannet er én av fem lokale produsenter som leverer
matvarer til Spar Hemsedal.
– At vi selger lokalmat, er viktig for produsentene, som får
tilgang til en større kundegruppe. Det er også viktig for turistene, som får en smak av Hemsedal når de er her. Lokalmat
gir dessuten god inntjening, så det er viktig både for butikken
og for bygda, oppsummerer butikksjef Olav Martin Belgum.
Mia Syversbråten fra Tamt & Vilt skjærer smaksprøver av
SABINA: Lille Sabina T. Bergrud (1) er
nysgjerrig på smaksprøvene på lokalmat.
«For å
komme oss
litt over småskalavirksomhet er det bra
å ha tilgang til NorgesGruppens nettverk»
Anne Karine Ness
fra Himmelspannet
42 / NorgesGruppen Årsmagasin 2010–2011
Kjøpmannshuset
Lokalmat
varmrøkt og kaldrøkt laks, mens hun forteller om jevn vekst
i etterspørselen.
– Vi skapte relasjoner, presenterte hva vi ønsket og fikk
mange med på denne reisen.
– Folk er opptatt av ekte mat uten tilsetningsstoffer, og av
lokal mat som handler om identitet. Vi har blitt tatt godt
vare på av Spar Hemsedal, fått god hylleplassering og hatt
et bra samarbeid. Én butikk kan bety mye for en liten produsent, påpeker hun.
Lokalmatsatsingen vitaliserer nærbutikken og bidrar til å
sikre arbeidsplasser hos produsenter og i butikk. Kortreist
mat er dessuten miljøvennlig.
Tre års historie
– Vi satser på lokalmat fordi det passer så bra for Joker og
Spar, de lokale kjedene som er til stede i hele Norge. Lokale
produkter bidrar til å gjøre hver butikk unik, noe vi håper
blir et konkurransefortrinn, sier Øyvind Jensen, prosjektleder for lokalmat i Kjøpmannshuset.
Joker inngikk i 2008 en avtale med Landbruks- og matdepartementet om å øke tilgjengeligheten til norske spesialiteter og lokalmat. – Lokale aktører hadde allerede begynt å
selge produkter i våre butikker. Avtalen ga et «spark på leggen» til å systematisere satsingen, som etter hvert også omfattet Spar, forteller Jensen.
Han reiste Norge rundt på jakt etter gode, lokale produkter, holdt møter med lokale leverandører og inviterte dem til
kjøpmannssamlinger.
– NorgesGruppen ønsker å ta samfunnsansvar ved å hjelpe
lokale produsenter. Foreløpig ser vi det som en stor investering, men vi håper det skal bli et viktig forretningsområde vi
vil tjene på, sier Jensen.
Jakten fortsetter
NorgesGruppen fortsetter jakten på nye produsenter og systematiseringen av lokalmatsalget.
– På Vestlandet er det nå over 100 lokalmatprodukter. Alle
regioner bør ha minst 40–50 lokalmatprodukter. Flere produkter gjør det mer interessant, mener Jensen.
Dette er Mia Syversbråten og Anne Karine Ness enige i. De
samarbeider mer enn de konkurrerer, og anbefaler gjerne
hverandres produkter til kundene.
– Det er viktig for oss lokalmatprodusenter å løfte hverandre
frem, påpeker de.
Lokalmat er mat produsert i
småskala, laget og solgt innenfor
samme region.
Kjøpmannshusets lokalmatsatsing
skal bidra til økt salg av norskproduserte spesialiteter og lokale
matprodukter.
Veksten innen lokalmat har vært
på 7, 7 prosent det siste året (tall
presentert i oktober 2010). Dette
er dobbelt så stor vekst som i
dagligvarebransjen totalt.
Alle NorgesGruppens kjeder selger
lokalmat, men i ulikt omfang.
I butikkene som selger mest lokalmat, står lokalmat for om lag én
prosent av omsetningen.
ØNSKER FLERE: Butikksjef Olav Martin
Belgum ser gjerne flere lokalmatproduk­
ter i hyllene på Spar Hemsedal. (Over)
VET HVA DU FÅR: – Lokalmat er kortreist
mat uten så mye tilsetninger. Du vet hva
du får, sier Olaug Dulo Anfinhaug fra
Hemsedal, som særlig handler viltkjøtt
fra Tamt & Vilt. (Øverst til venstre)
Tamt & Vilt: Mia Syversbråten og
­ ktemannen står bak Tamt & Vilt.
e
(Nederst til høyre)
NorgesGruppen Årsmagasin 2010–2011 /
43
Tema • storhusholdning
kategorisjef: Kristine H. Hartviksen er
kategorisjef Storhusholdning.
STORHUSHOLDNING
2010
på kurs: Leif Eliassen Neksum, Bibbi Skogholt, Harald Harald­
sen er på kurs og koser seg med hotellets gode frokost.
Økologisk frokost: Quality Hotel 33 kan tilby frisk økolo­
gisk frokost.
Egg, gulost og kaffe er de økologiske bestselgerne hos ASKOs
storhusholdningskunder. Men NorgesGruppen jobber aktivt for å tilby
storhusholdningskundene en full økologisk meny.
– Vi ønsker å tilby det kundene ønsker,
ASKO Storhusholdning er den
delen av NorgesGruppens engrosvirksomhet som er rettet mot
storhusholdningsmarkedet.
Virksomheten er tilpasset de behov
som storhusholdningskundene har,
og tilbyr et bredt spekter av varer
og tjenester som er spesielt viktige
for denne sektoren
ASKO Storhusholdning leverer
varer til ca. 10500 kunder innen
budsjettorientert og fortjenesteorientert sektor; Bl.a. sykehus,
sykehjem, stat og kommune, hoteller, restauranter, kantine, catering
og fastfood.
og det er blant annet økologiske produkter. Vi ønsker også
å være i forkant, så vi har produktet inne allerede når en
kunde spør. Derfor jobber vi målbevisst med å øke andelen
økologiske produkter, forteller Kristine H. Hartviksen, kategorisjef Storhusholdning.
Først og fremst handler det om å finne gode varer med høy
kvalitet til mest mulig gunstig pris.
Utviklingen av sortimentet skjer i samarbeid med kundene,
fra Ikea og Scandic til St. Olavs Hospital. Før hotellkjeden
Choice lanserte sin økologiske frokost, samarbeidet de med
NorgesGruppen om å finne de rette produktene for hele frokostbuffeten.
NorgesGruppen utfordrer sine leverandører til å levere mer
økologiske varer, deltar på konferanser og er representert i
utvalget «Foregangsfylker for økologisk mat» sammen med
myndigheter og leverandører.
Ildsjeler
Innføringen av økologisk mat i storhusholdning er ifølge
Hartviksen ofte drevet av ildsjeler hos kundene. For restauranter og hoteller er det nemlig en omfattende prosess etter­
som kjøkkenet også må være Debio-godkjent.
– For å selge et måltid som økologisk, må dessuten alt på tallerkenen være økologisk. Vi er derfor opptatt av å tette hullene i det økologiske utvalget. På tørrvarer og faste meieri­
varer er vi veldig godt dekket. Utfordringen er kjøtt, fisk og
fjærkre, sier Hartviksen.
Reklameeffekt
Økologisk mat i storhusholdninger er viktig for å nå Regjeringens mål om 15 prosent økologisk produksjon og forbruk i
Norge innen 2020. I tillegg til den direkte effekten på omsetningen av økologiske produkter, har det en indirekte ­effekt
ved å spre kunnskap og påvirke holdninger hos forbrukerne.
– Jeg tror nok noen får smaken på økologisk mat etter å ha
spist det ute, særlig hvis det følges av informasjon om hvorfor restauranten har valgt økologisk. Maten i for eksempel
en salatbar må jo merkes på en annen måte enn i dagligvare,
hvor det står på pakningen, påpeker Hartviksen.
Salget av økologiske produkter har økt jevnt de siste to årene. Økologiomsetningen står fortsatt bare for 0,26 prosent
av totalomsetningen på storhusholdning, men for to år siden var tallet bare 0,15 prosent.
Økologisk mat
44 / NorgesGruppen Årsmagasin 2010–2011
god frokost: Lisa Scwartz (t.h.) bor mye på Choice­
kjedens hoteller. Det at det er et hotell med frisk og
sunn frokost, betyr mye for henne når hun velger
hotell.
Visste du at:
Økologisk mat produseres kun med
naturlige ­tilsetningsstoffer.
Dyr i økologisk produksjon får mulighet til å oppholde seg utendørs og får
økologisk fôr.
I økologisk planteproduksjon brukes
organisk gjødsel (husdyrgjødsel eller
grønngjødsel og kompost). Ingen
sprøytemidler eller kunstgjødsel er
tillatt.
Hvis flere ingredienser inngår i et produkt, skal alle være økologiske.
i store kjøkken
NorgesGruppen Årsmagasin 2010–2011 /
45
Tema • Meny
Meny
fornyer
profilen
Meny bidrar til mangfoldet blant dagligvarebutikkene med sitt fokus på bredt
utvalg, ferskvarer og personlig service. Nå fornyer de profilen for å bli
tydeligere for kundene.
meny
ny profil
Menykjeden har over 150 butikker
fra Mandal i sør til Verdal i
Nord-Trøndelag
Av disse er 113 egeneide, mens de
resterende er eid av kjøpmenn.
Meny har et utvalg på mer enn
12 000 produkter
Meny har ferskvaredisker, egne
bakerier, velassorterte oste­
avdelinger og frukt- og grønnsaksavdelinger
I tillegg til å ta vare på Menys kjernekunder – de
kvalitetsbevisste – ønsker kjeden nå at flere familier, kvinner og yngre kunder finner veien til dem. Ambisjonene er å
dekke kundenes behov, både i en travel hverdag og når man
inviterer venner til hyggelig lag.
– Vi skal være aktuelle og skape matglede gjennom nyttige
råd og tips, sier Vegard Kjuus, som ble ansatt som kjededirektør for MENY i fjor, med mandat til å fornye kjeden og
skape vekst.
Bedre utvalg
– I Norge er det 4000 dagligvareforretninger, og mange av
dem er små. 70 prosent av all omsetning kommer fra butikker med begrenset vareutvalg. Vi skal være et alternativ til
disse. Vi vil gi folk flere valgmuligheter, for utvalget i butikkene avgjør hva folk kjøper, sier Kjuus.
Meny vil slå et slag for et sunnere kosthold, blant annet gjennom en sterk satsing på fisk og frukt og grønt – samtidig
som de vil invitere folk til å unne seg noe godt innimellom,
som gode bakervarer.
– Fisk er et sunt alternativ som Meny kan ta sterkere eierskap til. Vi har betjente fiskedisker i hver butikk, og vi har
kompetansen. Samtidig kan man i Meny-butikkene kjenne
duften av nystekt brød hele dagen. Livet er mangfoldig, og
det skal Meny gjenspeile.
Mer personlig service
Meny ønsker å være en kjede der kundene kan handle alt på
handlelisten i en butikk.
– Vi skal ha lave priser på produkter man handler ofte, og vi
46 / NorgesGruppen Årsmagasin 2010–2011
skal være uslåelige på aktuelle sesongtilbud. Noen butikker
er litt billigere enn oss, andre er litt dyrere. Men ingen gir
deg så mye merverdi som Meny, sier direktøren.
– Meny har svært mange dyktige medarbeidere. Vi skal ha
nærhet til våre kunder, kunne forstå dem og hjelpe dem med
det de er opptatt av. Vi har som mål å gi den beste handleopplevelsen i nærområdet.
Vi skal alltid ha noe som frister akkurat i dag, akkurat nå,
i den situasjonen kunden er i, i den sesongen eller til den
begivenheten kunden planlegger. Vi skal – som sagt – invitere til å balansere sunnhet og nytelse på en god måte,
sier han.
11.11.11
Menys nye profil er utarbeidet gjennom sterk involvering
av mange i kjeden. De interne arbeidsgruppene har jobbet
med forskjellige temaer og oppgaver sammen med mange
av kjedens egne kjøpmenn. To pilotbutikker åpnet i Drøbak
og Holmestrand i mars 2011. Der vil den nye profilen og nye
konseptelementer bli testet ut. Basert på både praktiske erfaringer og nyutvikling vil det nye butikk-konseptet offisielt
bli relansert 11.11.2011 – selvsagt klokken 11. Da går startskuddet for nye Meny.
Mange faste elementer som logoen, uniformene og innredningen beholdes. Nye farger, bilder og kommunikasjon
kommer inn, mye nytt sortiment og en del nye eksponeringsprinsipper.
– «Vi skaper smil hver dag» er vår visjon, og nettopp smilet er det viktigste elementet i merkevaren Meny, avslutter
direktøren.
« Noen butikker er litt billigere enn oss, andre
er litt dyrere. Men ingen gir deg så mye
merverdi som Meny.»
Vegard Kjuus, kjededirektør for MENY
fersk fisk: Magnus Lie Larsen gjør
MENYs fiskedisk klar for å friste
kundene.
NorgesGruppen Årsmagasin 2010–2011 /
47
Tema • servicehandel
Sunnere langs
veien
Bestselgeren blant påsmurt mat hos Shell Fresh heter Luna og er et
resultat av samarbeidet mellom Fresh og Landsforeningen for
hjerte- og lungesyke (LHL).
– Vi skal være best på det folk vil ha. Da må
vi også ha sunnere produkter til dem som ønsker det. Det
ligger dessuten i vårt navn og vår grønne logo at vi skal tilby
et sunnere alternativ, påpeker markedssjef i Fresh Ida Fjell.
Fresh har helt siden starten i 2006 samarbeidet med LHL.
Det første de gjorde, var å gjennomgå alle menyene hos
Fresh i samarbeid med Matforsk (nå Nofima Mat). Innholdet av sukker, salt, fett og karbohydrater ble analysert og i
enkelte produkter redusert.
– For å kunne merkes med LHLs logo må produktene oppfylle visse krav. «Luna» og «Blings» har mindre fett, karbohydrater, sukker og salt enn de andre produktene i disken.
De er ikke det sunneste man kan spise, men er sunnere enn
maten man ellers finner på bensinstasjoner, påpeker Ida
Fjell.
Fresh har fokus på menyer, og når man kjøper en Luna-meny kommer den dessuten med juice – ikke brus.
Flere alternativer
For dem som vil spise sunnere langs veien og vil variere litt,
har Fresh salater, wraps, kyllingpølser med grove pølsebrød,
48 / NorgesGruppen Årsmagasin 2010–2011
hamburgere med rent kjøtt, grove bagetter og juice. Fjell forteller at de sunnere produktene ikke trenger mer markedsføring enn andre produkter for å selge godt.
– Vi vurderer jevnlig hvilke produkter vi skal gå videre med
og om vi skal lansere nye produkter. Foreløpig mener vi at
vi har et tilbud til dem som ønsker sunnere alternativer, selv
om bare to produkter er LHL-merket. Det er jo også en kostnad ved å merke produkter med LHL, sier markedssjefen,
men påpeker at samarbeidet med LHL fortsetter for å opprettholde fokuset på sunnere produkter.
Populære pølser
Fresh finnes på 186 utvalgte Shell-stasjoner, de fleste langs
sentrale veistrekninger eller ved viktig knutepunkter i byer
og tettsteder. Det er ikke til å komme bort fra at storhandleren på Fresh først og fremst ønsker seg pølse og cola.
– Vi lever av yrkessjåførene, og da blir det feil å ikke tilby det
de ønsker. Men det er viktig for oss at de vet om de sunnere
alternativene – og at de kanskje en dag i uken bytter pølsen
med en Luna. Det var for øvrig fra enkelte av yrkessjåførene
vi fikk forespørsel om sunnere alternativer, og det var noe av
grunnen til at vi satser på dette, sier Ida Fjell.
Tema • NG AVREGNING
Sortering:
Astrid Torneberg i NG Avreg­
ning gjør klar den månedlige
forsendelsen med kreditnotaer.
service: – Vi er til for butikkene, uten dem hadde vi ikke vært noe, sier Ingunn Grinden, leder i NG Avregning.
Satt i system
NG Avregning er et viktig knutepunkt i NorgesGruppen. Avdelingen sørger
for at alle butikkene får sitt tilgodehavende når de skal.
Det er den dagen i måneden da 2500 kreditnotaer sendes fra NG Avregning på Skøyen til NorgesGruppens
butikker over hele landet. De ansatte har hektiske dager.
– Vår viktigste oppgave er å sørge for at leverandører betaler
rabattene og kjøpmenn får utbetalt riktig beløp til riktig tid,
sier Ingunn Grinden, leder i NG Avregning.
Sentral kompetanse
NG Avregning ble etablert som egen avdeling i 2005, for å
samle og videreutvikle kompetansen som tidligere fantes på
ulike steder i konsernet, slik at alle store transaksjoner kan
håndteres på ett sted.
Antall fakturaer de håndterer årlig har økt. Det samme har
antall fakturalinjer – elementene fakturaen inneholder.
Antall ansatte har likevel vært stabilt, fordi de parallelt har
utviklet svært effektive systemer som kan håndtere store
mengder data.
– Systemene jobber for oss. Det man tidligere kunne bruke
opptil 24 dager på, gjør vi nå på tre timer. Det har gitt enorme besparelser, forteller Ingunn Grinden.
Avdelingen har kapasitet til å ta seg av enda større volum av
faktureringen og krediteringen enn de gjør i dag. Målet er at
alt skal foregå her, ikke i de enkelte selskapene.
Holder oversikten
– Vi henter inn fakturaene som forteller hvor mye butikkene har kjøpt av de ulike varene. Dette er grunnlaget for
utregningen av varelinjerabattene som er fremforhandlet i
forbindelse med de årlige høstforhandlingene. Det er også
grunnlaget for samarbeidsbonuser fra leverandørene og
årsbonuser fra ASKO. Vi sørger først for at leverandørene
betaler inn, deretter betaler vi ut til butikkene, forklarer
Grinden.
NG AVREGNING
i 2010:
Antall fakturaer: 43 382
Antall fakturalinjer (elementer på
fakturaen): 687 197
Denne avregningen er et viktig historisk grunnlag for
Norges­Gruppens innkjøpssamarbeid.
Store besparelser
Når det er beregnet hvor mye butikken skal ha utbetalt i
bonuser og rabatter, beregnes avgifter som skal trekkes fra.
Dette kan være medlemsavgift til NorgesGruppen, kjedemedlemskap og brukerstøtte fra NG Data. Hensikten er at
mest mulig kommer på samme faktura, noe som gir besparelser for alle involverte parter. Avdelingen legger stor vekt
på god service for kjøpmennene.
– Vi skal alltid gi dem et svar. Vi sender dem aldri videre i
systemet, men får heller noen til å ringe dem. Vi er til for
butikkene – uten dem hadde vi ikke vært noe, understreker
Grinden.
NorgesGruppen Årsmagasin 2010–2011 /
49
Tema • sponsing og støtte
norgesgruppen bidrar
En miljøvennlig hverdag
Norges
Naturvernforbund
ble
grunnlagt i 1914 og er Norges eld­
ste natur- og miljøvernorganisa­
sjon. NorgesGruppen inngikk en
samarbeidsavtale med Naturvern­
forbundet første gang i 2007.
Vann – kilden­
til liv
Tilgang til rent vann og tilfreds­
stillende sanitære forhold er vik­
tig for å forhindre sykdom og død,
alle steder i verden.
Unicef-prosjektet «Vann – kilden til
liv» vil gi rent vann til skolebarn og
deres familier i utvalgte distrikter i
Malawi. NorgesGruppen har støttet
og bidratt til dette prosjektet gjennom salg av flaskevann i alle sine
butikker.
Naturvernforbundet arbeider for å
beskytte natur og miljø slik at menneskelig virksomhet ikke overskrider
tålegrenser i naturen. De er opptatt
av et bredt spekter av saker innen
miljø- og naturvern, men jobber
spesielt med områdene områdevern,
klima, energi og samferdsel. Norges­
Gruppen har hatt stor nytte av et
faglig samarbeid med Norges Naturvernforbund i ulike miljøprosjekter.
NorgesGruppen har bl.a. utviklet sin
policy for innkjøp av fisk og skalldyr
i tett samarbeid med Norges Naturvernforbund.
Norsk kulturarv
Vannpumper, latriner og enkel hygieneopplæring vil gi barn en tryggere
og sunnere skolehverdag. Prosjektet
bidrar også til at flere jenter får frigjort tid til å gå på og fullføre skolen, da det tradisjonelt er kvinner og
barns oppgave å hente vann til familien. Prosjektet skal totalt sett bidra
til at det bygges 36 brønner som vil
gi rent vann til 21 000 skolebarn i
løpet av 2011. NorgesGruppen er
største bidragsyter til dette prosjektet og står for ca. 60 % av prosjektet,
ifølge tall fra Unicef Norge.
Visste du at:
Målsettingen med NorgesGruppens
sponsoraktiviteter er å bidra til at
­organisasjoner skal kunne drive et
bredt arbeid i Norge og/eller utlandet.
Som en stor samfunnsaktør med butikker i hele
Norge, ser NorgesGruppen det som en del av
sitt samfunnsansvar å bevare norske kulturinstitusjoner. NorgesGruppen har derfor valgt
Norsk kulturarv som sin samarbeidspartner på
dette området. Norsk kulturarv forvalter merkeordingen Olavsrosa som er et kvalitetssymbol som gis til virksomheter som ønsker å skape
næringsvirksomhet og økt lønnsomhet basert
på kulturarven. Norsk Kulturarv har også fokus
på tradisjonell norsk matkultur samt lokalmat,
og bidrar til økt oppmerksomhet på områdene.
Spar benytter sponsing
både som intern motivasjon og ekstern
kommunikasjon – og noe av hovedhensikten er å skape stolthet innad og
kundeverdi utad. Den største avtalen
til SPAR er som hovedsponsor for det
norske herrelandslaget i håndball. SPAR
har her tydelig eksponering av logo og
har gjennom denne avtalen hatt årlige
mesterskap å se frem til. Avtalen er forsterket med et utvidet sponsorprogram
mot lokale klubber og lag på ulike nivåer
innen norsk håndball. På denne måten
har SPAR opparbeidet en tydelig dominerende posisjon innen denne idretten i
Norge gjennom 10 år.
50 / NorgesGruppen Årsmagasin 2010–2011
Joker har tilsvarende posisjon innen sykkelsporten som SPAR
innen håndball. Joker er sponsor for
Edvald Boasson Hagen og Norges
eneste profesjonelle sykkellag – Joker
Merida. Sykkelposisjonen styrkes
også ved at Joker har en riksdekkende sykkelkarusell for barn under
Joker Tour of Norway for Kids, med
nesten 20 000 på startstreken i 2010.
Sykkel­engasjementet til Joker har nå
en historikk på 6 år. Både innen SPAR
og Joker har de respektive avtaler
blitt knyttet opp mot begge kjedenes
engasjement for den internasjonale
humanitære organisasjonen Right To
Play, som bruker lek og idrett som
arena for utvikling av barn og unge i
verdens mest vanskeligstilte områder.
Ungt Entreprenørskap
Produktutvikling og nyskapning er vik­
tig og nødvendig for dagligvarebransjen.
Derfor ønsker NorgesGruppen å støtte institusjoner og tiltak som fremmer entreprenørskap og nyskaping, både i nåtid og fremtid.
Ungt Entreprenørskap jobber for å fremme
kreativitet og skaperevne blant elever i den
norske skolen. NorgesGruppen støtter dette
arbeidet ikke bare økonomisk, men også ved
at flere av konsernets ansatte bidrar som
rådgivere for ungdomsbedrifter og jurymedlemmer ved entreprenørskapsmesser.
Birken sommer og vinter
NorgesGruppen støtter Kirkens Bymisjons arbeid blant annet
gjennom økonomisk støtte til to virksomheter, Møtestedet og Lønn
som fortjent.
I tillegg er det etablert en naturalia-avtale med Kiwi, Ultra, Deli de Luca
og Bama for daglig henting av mat og frukt.
Møtestedet
Møtestedet er et av Kirkens Bymisjons tilbud for mennesker i rusmiljøene i Oslo. Her tilbyr Kirkens Bymisjons ansatte og frivillige normalitet
og stabilitet til gjester som befinner seg i en svært vanskelig livssituasjon og strir med sammensatte problemer. Kafeen tilbyr god og næringsrik mat. I 2010 var det 41 500 besøkende på Møtestedet, mennesker som ofte ikke blir sett for annet enn de problemene de strir med.
I deres daglige kamp er Møtestedet en etterlengtet havn med trygge
personer som kjenner dem. Et sted hvor de får være hele mennesker,
samles rundt gode samtaler og av og til glede seg over en konsert, en
quizkveld eller en lystenningsmesse.
Som en betydelig samfunnsaktør
med kjernevirksomhet innen dag­
ligvare er NorgesGruppen opptatt
av å støtte breddearrangementer
som er positive med tanke på fol­
kehelsen. Konsernet har derfor
valgt å være en av hovedsponsore­
ne til Birkebeinerarrangementene.
I tillegg er NorgesGruppenen stor arbeidsgiver med ansatte som har ulike
fysiske og psykiske forutsetninger.
Det er derfor viktig å støtte ulike tiltak som fremmer engasjement og god
helse blant våre ansatte.
For oss alle er det viktig å bli sett for hvem vi er. Noen ganger er det så
lite som skal til for å gi en bedre hverdag.
Lønn som fortjent
Lønn som fortjent er et fleksibelt sysselsettingstiltak for rusavhengige, som et alternativ til tigging, vinningskriminalitet og prostitusjon.
Målsettingen er å gi personer med rusproblemer økt selvrespekt og
opplevelse av mestring gjennom lønnsarbeid. Lønn som fortjent selger tjenester og varer, blant annet glassengler, til private og offentlige
virksomheter.
Birken-sponsoratet har vært svært
godt mottatt, og i år har det vært rekordstor påmelding både til Birke­
beinerrennet på ski og Birkebeinerrittet på sykkel.
2010 var et jubileumsår
for Kiwi. 10 år var gått siden kjeden
lanserte Bleieavtalen. Kiwi ønsket å
bruke markeringen av jubileet på en
måte som ble oppfattet som positiv
både mot forbruker og egne medarbeidere. Valget falt på Unicefs prosjekt
«Schools for Africa». Kiwi har gjennom dette prosjektet bygget 15 skoler
på Madagaskar. Dette er et håndfast
bevis på at det man holder på med
til daglig, gir muligheten til å gi noe
tilbake til dem som trenger det aller
mest.
En litt bedre hverdag
Meny er aktiv sponsor for
LHLs kampanje «Hjertelig hilsen».
Kampanjen bygger opp et Hjertefond
til bruk på forskning av kvinnehjertet,
samt til å fremme innsikt og kunnskap
i befolkningen om kvinner og hjertesykdom. Menys butikker bugner av
ferske og friske varer – og gjør valget
om et balansert og bevisst kosthold
enklere og mer tilgjengelig for kunden.
Dette er i samsvar med intensjonen til
«Hjertelig hilsen». Kampanjen synliggjør også Menys samfunnsengasjement overfor en viktig kundegruppe.
ASKO var nasjonal sponsor
for VM på ski 2011. Bakgrunnen for
denne sponsingen er at Asko ønsker å
tilrettelegge for at alle ASKOs medarbeidere skal bli sunnere-friskere-sprekere, og da trenger man inspirasjon og
gode forbilder. 800 av ASKOs ansatte
har inngått treningskontrakter med
formålet om å få alle «opp av sofaen,
og gjerne opp på pallen». Som en «skibedrift» med lang historie for mange
deltakere i de store turrennene, ønsket
manogså å bidra til en fantastisk nasjonal skifest ved å sponse Ski-VM.
Vil du vite mer?
Se: www.norgesgruppen.no og
søk på «samfunnsansvar»
NorgesGruppen Årsmagasin 2010–2011 /
51
Tema • året 2010
2010
NorgesGruppen og SAS
EuroBonus i samarbeid
Trumfkort kan gi bonuspoeng til flyreiser
Gla’mandag
hos Joker!
I februar 2010 lanserte Joker Gla’mandag med 5 prosent
mandags-rabatt. Joker er den første dagligvarekjede i verden som
lanserer en slik satsing.
Gla’mandag innebærer at på mandager får alle som handler
hos Joker 5 prosent rabatt på alle kjøp.
I oktober 2010 ble det enda mer attraktivt å være medlem av NorgesGruppens Trumf-program og SAS EuroBonus. Nå kan opparbeidet Trumf-bonus også tas ut i
flyreiser og andre tilbud fra SAS og deres partnere.
Joker-ledelsen var spente på hvordan kundene ville motta
satsingen, men et år etter lansering kan man trygt konkludere med at Gla’mandag er en suksess, og den pågår fortsatt.
Gla’mandag-rabatten gjelder ved kontant betaling eller ved
bruk av bankkort, og kundene får Trumf-bonus i tillegg.
Både NorgesGruppen og SAS EuroBonus anser det nye
samarbeidet som en styrking av respektive lojalitetsprogram og en forbedring for alle medlemmene.
– Vi ønsker at våre Trumf-medlemmer skal ha mange
gode alternativer til uttak, sier Odd Birkenes,
ansvarlig for Trumf-programmet i NorgesGruppen. Gjennom samarbeidet med SAS
EuroBonus
gjør vi det enda
mer attraktivt
for kundene våre
å være Trumfmedlem, ved at
de også kan ta ut
bonuskronene sine i
flyreiser med SAS og
andre partnere i SAS
EuroBonus.
endringer i konsernledelsen
Nye konserndirektører i NorgesGruppen
I forbindelse med ansettelse av Tommy Korneliussen som
ny konsernsjef etter Sverre Leiro ble det i januar 2011 besluttet å gjennomføre en styrking av NorgesGruppens konsernledelse. Dag J. Opedal og Johan Johannson er kommet
inn som nye konserndirektører.
Dag J Opedal (51) kommer fra Orkla ASA, hvor han var
konsernsjef frem til september 2010. Han har som konserndirektør fått ansvar for områdene strategi, forretningsutvikling, egen industrivirksomhet, faghandel og definerte
konsernfunksjoner. Johan Johannson (44) kommer fra
stillingen som adm.dir. i Joh. Johannson Kaffe AS. Han har
som konserndirektør fått ansvaret for fellesfunksjoner detaljhandel, etableringer, servicehandel, analyse/utvikling,
verdiøkende tjenester og eiendom.
70 000 Trumf
Visa-kunder!
farmand-Bronse
til NorgesGruppen
NorgesGruppens
­Innovasjonspris
Kortkombinasjon en suksess
Årsrapport vinner pris
Nyetablert innovasjonspris søker kandidater
2010 var første hele driftsår for NorgesGruppens eget
kreditt- og bonuskort Trumf Visa. Allerede i juni ble milepælen på 50 000 kunder nådd, og innen utløpet av året
var tallet 70 000. – Vi er veldig fornøyd med utviklingen,
sier Kristian Klavenes, prosjektleder for Trumf Visa i
NorgesGruppen. – Særlig er det gledelig å se at kundene
handler mer i våre butikker etter at de skaffet seg Trumf
Visa-kort, og nivået holder seg over tid. Dette dreier seg
både om kunder som tidligere var rene Trumf-kunder og
nye kunder. I tillegg til at kundene handler mer i NorgesGruppens butikker etter at de anskaffet Trumf Visa, så
bruker de også kortet i butikker utenfor NorgesGruppen.
Kortinnehaverne får som kjent 3 % bonus på all handel i
NG-butikker tilknyttet Trumf, samt 1 % på alle andre kjøp,
med unntak av konkurrerende dagligvarebutikker i Norge.
Farmandprisen for årets
beste årsrapporter ble
delt ut i september,
og for første gang ble
også NorgesGruppen premiert for sin
årsrapport. NorgesGruppen var påmeldt
i kategorien Ikke-børs
noterte selskaper, og blant alle innsendte
bidrag kom selskapet altså på pallen med
en flott tredjeplass. Det er første gang
NorgesGruppen vinner en pris, og prisen
fikk man for fjorårets utgave, altså årsrapporten/årsmagasinet 2009. Blir det premie også for årets utgave?
NorgesGruppen ønsker å sette et større fokus på innovasjon
i selskapet, og etablerte i 2010 en egen innovasjonspris.
Trumf Visa er et samarbeid mellom NorgesGruppen og
DnB Nor. Mer info om Trumf Visa på www.trumfvisa.no.
52 / NorgesGruppen Årsmagasin 2010–2011
Innovasjon er en forutsetning for fremgang og utvikling,
og ved etablering av NorgesGruppens Innovasjonspris ville
man invitere hele selskapet med på å sette fokus på innovasjon. Hovedmålsettingen med prisen er å løfte frem gode
ideer og få dem ut i praktisk handling.
Juryen har invitert til en bred deltakelse fra de ulike områdene i selskapet, og alle forslag og ideer man mener representerer innovasjon for selskapet, kan foreslås. Alle i NorgesGruppen er invitert til å delta.
Juryen består av fem personer fra ulike deler av selskapet,
og både Sverre Leiro og påtroppende konsernsjef Tommy
Korneliussen er med og vurderer de innsendte forslagene.
­Vinneren kåres i august 2011.
Kjedeoversikt
Kiwi
profilhus
kjedekonsept
butikker
Lavpris
Kjøpmanns­huset
Nærbutikk
Super­marked
Meny-Ultra
(inkl. Centra og Jacobs)
Super­marked
Per 31.12.2010
Stormarked
Stort ­
super­marked
MATGLEDE!
s
s
Butikker totalt
Egeneide
Antall artikler
Salgsflate
Salgsinntekter
per butikk
498
397
3500–4300
300–2000 kvm
Butikker totalt
Egeneide
Antall artikler
Salgsflate
Salgsinntekter
per butikk
449
9
2000–4000
120–ca. 400 kvm
Butikker totalt
Egeneide
Antall artikler
Salgsflate
Salgsinntekter
per butikk
258
67
3000–6000
200–1000 kvm
Butikker totalt
Egeneide
Antall artikler
Salgsflate
Salgsinntekter
per butikk
37
15
4300–8000
Fra 750 kvm
Butikker totalt
Egeneide
Antall artikler
Salgsflate
Salgsinntekter
per butikk
8
7
20 000
2500–5000 kvm
Butikker totalt
Egeneide
Antall artikler
Salgsflate
Salgsinntekter
per butikk
155
113
13 000
750–2500 kvm
20–100 mill. NOK
3–30 mill. NOK
12–80 mill. NOK
35–120 mill. NOK
100–220 mill. NOK
50–300 mill. NOK