Transcript Årsmagasin 2011-2012 - NorgesGruppen Årsrapport 2013

Konsernsjef Tommy
Korneliussen: Stø kurs
fremover Side 4–7
*NorgesGruppens rapportering for 2011
består av to deler: papirutgaven Årsmagasinet
2011/2012 – som du nå holder i hånden – og
internettversjonen Årsrapport 2011 med alt
lovpålagt innhold. Sistnevnte inneholder også et
komplett nedlastbart årsregnskap i PDF-format.
Med makt
følger
ansvar
Gir kundene
det de
vil ha
Verdiskaping i
nasjonalt
format
Side 8
Side 12–13
Side 36–38
MA*
GASIN
NORGESGRUPPENS ÅRSMAGASIN 2011/2012
NORGESGRUPPEN MED
FORBRUKER
I FOKUS
LEDER
Velkommen
til NorgesGruppens årsmagasin 2011/2012
For fjerde gang utkommer NorgesGruppen med et årsmagasin i
tilknytning til konsernets årsrapport. Nytt av året er imidlertid et
tydeligere eksternt fokus og et ønske om å nå nye målgrupper, i
tillegg til de nær 30 000 menneskene som har sitt virke i NorgesGruppen til daglig.
NorgesGruppen er landets største handelshus og ligger blant Norges
10 største selskaper. Innenfor dagligvare er vi den største grupperingen, og de aller fleste nordmenn har et forhold til en eller flere av
våre butikker. Vi har rundt 1 million kundemøter – hver dag. Denne
størrelsen og posisjonen forplikter og gir oss et betydelig ansvar på
flere plan. Vår kjernevirksomhet er viktig for folk flest, og med årsmagasinet ønsker vi å synliggjøre hvordan vi ivaretar denne sentrale
samfunnsrollen i praksis.
Hvis du etter å ha lest årsmagasinet sitter igjen med mer kunnskap
om, og en bredere og litt dypere forståelse av, dagligvarebransjen og
NorgesGruppen enn før, så har vi nådd vår målsetning.
God lesning!
Kine Søyland
jonssjeff
Magasinredaktør og kommunikasjonssjef
ppen.n
no
e-post: [email protected]
PS! NorgesGruppens årsrapport finnes
g inn
kun tilgjengelig på web. Logg deg
på www.norgesgruppen.no
for en skreddersydd og lett tilrnets
gjengelig presentasjon av konsernets
årsregnskap. Der finner du også en
utskriftsvennlig versjon.
NOEN TALL ...
ÅRSMAGASIN (trykk)
ÅRSRAPPORT (internett)
Magasinet veier
Rapportens størrelse
195 g
10 mb
9000 eksemplarer veier
Antall potensielle visninger
1755 kg
∞
Antall trær medgått til produksjonen
Medgått strøm til server
27
2 kWy
Antall liter vann medgått
til produksjonen*
Antall potensielle mobile/iPad-lesere
114 490
∞
*Mesteparten av vannet blir resirkulert opp til seks–syv ganger
ÅRSMAGASIN 2011–2012/ÅRSRAPPORT 2011
NorgesGruppens årsmagasin 2011 er utgitt av NorgesGruppen ASA, Karenslyst allé 12-14,
Postboks 300 Skøyen, 0213 Oslo
Redaktør: Kommunikasjonssjef Kine Søyland
Ansvarlig redaktør: Konserndirektør, kommunikasjon og samfunnskontakt Per Roskifte
Prosjektledelse, rådgiving, design, infografikk og produksjon: Itera Gazette as
Trykk: RK Grafisk, Oslo
Redaksjonelle bidragsytere: Mari Mellum, Kine Søyland, Bjørn-Egil Ekhaugen, Bård Gultvedt,
Itera Gazette
FOTO: Kimm Saatvedt: Omslagets for- og bakside, leder, side 1, 3, 4, 5, 6, 7, 9, 10, 11, 12 (kjøleskapbilde), 15, 17, 28, 29, 30, 31, 32, 37, 38, 39, 46, 48; ©GettyImages/Lola & Bek: side 8;
NorgesGruppen: side 8, 10, 42–43, 47; Erik Norrud: side 12, 18–25, 33, 37, 38, 46; Unil AS:
side 14–17; Jacobs Utvalgte: side 17 (produktbilde); Ferdinand Wyller: side 26–27; Atle Møller: side 27; Universitetet i Oslo: side 29; Terje Tønnesen/Made in Norway: side 36; Yvonne
Holth: side 40–41; ASKO: side 42; Thomas Ekström: side 44–45; MIX: side 48; Johs Bøe: bakside (liten jente)
Det tas forbehold om trykkfeil.
ØMERKE
ILJ
T
M
241
450
Trykksak
Dette magasinet er Svanemerket, som innebærer at trykksaken oppfyller kriteriene
i hendhold til en fellesnordisk mijømerking. Et Svanemerke betyr at denne trykksaken
medfører mindre miljøproblemer enn andre produkter for bruk i samme hensikt. Det stilles også miljøkrav til emballasjen. Kriteriene revideres fortløpende etter hvert som ny
kunnskap kommer til. Se www.ecolabel.no for mer informasjon.
OM VÅR
RAPPORTERING
FOR 2011
INDEKS
NorgesGruppens rapportering for
2011 består av to deler: papirutgaven
Årsmagasinet 2011/2012 – som du nå
holder i hånden – og internettversjonen
Årsrapport 2011, som inneholder all
lovpålagt informasjon: årsberetning;
konsernregnskap og selskapsregnskap
for NorgesGruppen ASA; revisjonsberetning; erklæring fra styret og
konsernsjef; redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse; aksjonærforhold og ledelse – pluss en kortfattet
presentasjon av virksomheten.
TEMA
ASKO (engros/distribusjon)
ÅRSMAGASIN 2011–2012
ÅRSRAPPORT 2011 NEDLASTBAR
ÅRSRAPPORT 2011 INTERNETT
2, 18–25, 39, 44, 48
8
Lenke
9–11
5
Lenke
10–11, 14–17
–
PDF
–
72–75
PDF
2, 36–38
4, 19–68
Lenke, PDF
28–29, 34–35
–
PDF
11
–
PDF
Historikk
42–43
–
PDF
Innkjøpsordningen
12–13
–
PDF
Jacobs Utvalgte
14, 17
–
PDF
Butikkutvalg
Egne Merkevarer (EMV)
Eierstyring og selskapsledelse
Finansiell informasjon
Forskning
Helse
Joker (Kjøpmannshuset)
18–25, 27, 39
5–7
PDF
Karriere
44–48
–
Lenke
KIWI
39, 48
5–7
Lenke
49
–
PDF
28–29
–
PDF
4–7
76
PDF
26–27
–
Lenke
Kjedeoversikt
Kosthold
Ledelse
Lokalmat
Markedsundersøkelse
12
–
PDF
34–35
–
PDF
Meny (Meny–Ultra)
27, 39, 45, 48
5–7
Lenke
Merkurprogrammet
25
–
PDF
2, 30–32, 33, 34–35
–
Lenke, PDF
Matavfall
Miljø, klima og kildesortering
NorgesGruppen (konsernet)
3, 30–32
13–17
Lenke
8, 18–25, 36–38
–
PDF
Samfunnsansvarsrapportering
38
–
PDF
Servicehandel
39
5–7
Lenke
27, 39
5–7
Lenke
29
–
PDF
30–32, 33, 36–38, 47–48
13–17
Lenke, PDF
Nærings- og distriktspolitikk
SPAR/Eurospar (Kjøpmmannshuset)
Sponsorvirksomhet
Strategi
Styret i NorgesGruppen
40–41
12
Lenke
Ultra (Meny–Ultra)
39
5–7
Lenke
United Bakeries
17
–
PDF
Årsberetning 2011
–
13–17
Lenke
Årsregnskap 2011
–
19–68
PDF
FOR ÅRSRAPPORTEN PÅ INTERNETT GÅ INN PÅ:
www.rapport2011.norgesgruppen.no
INNHOLD
NorgesGruppens årsmagasin 2011/2012
FORBRUKER I FOKUS
Vi handler 55 prosent på
lavpris
Nordmenn er lite lojale til dagligvarebutikkene. Beliggenhet og pris avgjør butikkvalget i hverdagen, mens
utvalg og kvalitet på ferskvarer styrer
helgehandelen, påpeker analyseansvarlig Cecilie Blindern Myhre i
NorgesGruppen. Side 9–11
SAMFUNNSROLLE
Vi forsyner Norge med mat
Tre fergeturer og timevis i bil må til
før varene fra ASKO Rogaland kan
losses på kaia ved Joker Espevær
– over fjorder og under fjorder, via
barnehager, butikker og bensinstasjoner. Side 18–25
«Innenfor dagligvare var veksten
også i fjor noe svakere enn vi er
vant til, men vi hadde sterkere
vekst enn markedet for øvrig.»
Tommy Korneliussen
MILJØANSVAR
VERDISKAPING
KARRIERE
Alle ledd i verdikjeden påvirker miljøet
Nytt rekordår for NorgesGruppen i 2011
Ett konsern, mange
muligheter
– Miljø står høyt på vår agenda. Det
gjelder vår fremtid, understreker
Torbjørn Johannson, konserndirektør engros og miljø i
NorgesGruppen.
Side 30–32
NorgesGruppen har butikker i 87
prosent av landets kommuner.
Den landsdekkende virksomheten danner et viktig grunnlag for
konsernets verdiskaping i det norske
samfunnet. Side 36–38
Med 30 000 stillinger innen alt
fra butikk og transport til IT og
økonomi, gir NorgesGruppen sine
ansatte store utviklingsmuligheter.
Økt mobilitet er et uttalt mål for
konsernet. Side 46–48
NORGESGRUPPEN I ÅRSMAGASIN 2011/2012
Året 2011–2012
Nøkkeltall og nyheter / Side 2
Dette er NorgesGruppen
Konsernet i korte trekk / Side 3
Stø kurs fremover
Intervju med konsernsjefen / Side 4–7
Med makt følger ansvar
Kronikk / Side 8
Beliggenhet styrer butikkvalg
Butikkutvalg / Side 9–11
Gir kundene det de vil ha
Innkjøpsordningen / Side 12–13
EMV – venn eller fiende?
Egne merkevarer / Side 14–16
Vi forsyner Norge med mat
Reportasje fra Espevær / Side 18–25
Opptur for lokalmat
Epleblomsten / Side 26–27
Måler effekten av sunt kosthold
Stor studie / Side 28–29
Vil gi tilbake
Sponsing og samfunnsstøtte / Side 29
Innovativ miljøsatsing
Miljøstrategi / Side 30–32
Større miljøgevinst
Kildesortering / Side 33
Matoverfloden
Kasting av mat / Side 34–35
Verdiskaping i nasjonalt format
Samfunnsbidraget / Side 36–38
Tiltak for å sikre verdiskaping
Økt vekst i kjedene / Side 39
Sterk styring
Styret i NorgesGruppen / Side 40–41
146 års dagligvarehistorie
NorgesGruppens historie / Side 42–43
Ett konsern, mange muligheter
Karrieremangfold / Side 44–48
1
NorgesGruppen • Året 2011/2012
NorgesGruppen finansielle nøkkeltall 2002–2011
Resultat
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005 1)
2004 1)
2003 1)
2002 1)
Sum driftsinntekter
NOK mill.
58 641
55 675
53 232
49 016
42 678
36 620
31 531
28 148
26 919
24 814
Forenklet kontantstrøm (EBITDA) 2)
NOK mill.
3 750
3 161
2 861
2 169
2 282
2 096
1 812
1 459
1 203
1 138
Driftsresultat (EBIT)
NOK mill.
2 459
2 105
1 828
1 204
1 751
1 620
913
669
508
491
Ordinært resultat før skatt
NOK mill.
2 155
1 866
1 587
1 053
1 560
1 431
986
622
457
410
Årsresultat
NOK mill.
1 556
1 411
1 172
759
1 199
1 075
716
437
366
249
Aksjer
Fortjeneste per aksje 3)
NOK
Totalt antall aksjer per 31.12.
1000 aksjer
Utbytte per aksje
NOK
37,02
33,19
27,23
17,52
28,19
25,53
16,87
10,49
10,49
5,73
42 400
42 400
42 400
42 400
42 400
41 480
41 480
41 480
41 480
38 660
10,00
9,50
7,75
5,00
8,00
7,00
6,00
3,30
3,30
2,00
Kapital
Totalkapital
NOK mill.
26 355
25 063
22 110
20 002
17 545
14 560
12 442
11 755
10 836
9 525
Egenkapital
NOK mill.
9 505
9 162
8 165
7 145
6 939
5 605
4 662
4 202
3 917
3 140
Egenkapital andel
%
36,1
0
36,9
35,7
39,6
38,5
37,5
35,7
36,1
33,0
Netto rentebærende gjeld
NOK mill.
6 406
6 411
5 638
4 957
3 330
2 186
2 172
2 760
2 366
1 990
Lønnsomhet
Driftsmargin EBITDA 4)
%
6,4
5,7
5,4
4,4
5,3
5,7
5,7
5,2
4,5
4,6
Driftsmargin 5)
%
4,2
3,8
3,4
2,5
4,1
4,4
2,9
2,4
1,9
2,0
Resultatgrad 6)
%
4,2
3,8
3,5
2,8
4,1
4,3
3,6
2,9
2,5
3,1
Avkastning på anvendt kapital 7)
%
15,3
14,2
14,1
12,1
18,9
21,1
15,3
11,1
10,6
13,0
1) Tallene for 2005 og tidligere er ikke omarbeidet til internasjonale regnskapsstandarder (IFRS)
2) Driftsresultat før av- og nedskrivninger og inntekt på investering i tilknyttede selskaper
3) Årsresultat til majoritets interesser / gjennomsnittlig antall utestående aksjer
4) EBITDA / Driftsinntekter
5) Driftsresultat / Driftsinntekter
6) Resultat før skatt + rentekostnader / Driftsinntekter
7) Resultat før finanskostnader / gjennomsnittlig egenkapital + rentebærende gjeld eller Resultat før finanskostnader / gjennomsnittlig eiendeler + rentefri gjeld
NorgesGruppen kjøpte Bakers
NORGESGRUPPEN inngikk i november 2011 en avtale med Orkla Brands om
kjøp av Bakers. Bakers har gjennom en årrekke vært en sentral leverandør av
bakervarer til NorgesGruppens butikker. Med dette kjøpet styrker NorgesGruppen sin plattform og muligheter til å styrke utvalget innen brød, kaker
og bakervarer. Oppkjøpet ble godkjent av Konkurransetilsynet i februar 2012.
NorgesGruppen bruker nå våren på å sette seg inn i alle deler av selskapets
virksomhet, for å komme frem til en best mulig strategi for fremtiden.
Stabil positiv vekst
for NorgesGruppen
NORGESGRUPPEN fortsatte å ta andeler av det
norske dagligvaremarkedet i 2011. Det viser Dagligvarerapporten 2012, offentliggjort i mars i år.
NorgesGruppen nådde 37,4 prosent av dagligvaremarkedet i 2011, en økning på 0,5 prosentpoeng og
høyest vekst av alle grupperingene.
– Vi føler at dette er et bevis på at kundene verdsetter vår innsats. Vårt mål er å fortsette veksten
også i år. Det skal vi gjøre ved å satse både på lavprisbutikker, supermarkeder og på nærbutikkene,
sier konsernsjef Tommy Korneliussen.
(Mer om konsernsjefens betraktninger
på side 4)
2
ASKO distribuerer Q til
storhusholdningsmarkedet
FRA JANUAR 2012 har Q-Meierienes produkter være tilgjengelig over
grossist for alle NorgesGruppens
storhusholdningskunder. Avtalen ble
inngått i slutten av august 2011.
I en oppstartsfase har noen av NorgesGruppens største storhusholdningskunder inngått avtale om å kjøpe sine
flytende meieriprodukter fra Q, distribuert via ASKO. Enklere distribusjon
og økt konkurranse innenfor kategorien er hovedårsakene til kundenes valg.
I front med miljøsertifiserte kjeder
NORGESGRUPPENS supermarkedkjeder leder an når det gjelder miljøansvar.
Mot slutten av fjoråret ble Ultra (inkludert Centra og Jacob’s) Norges første
svanemerkede supermarkedkjede, og i mars i år fikk Meny overrakt diplom som
markerer at kjeden er Miljøfyrtårn-sertifisert. Resultatet for begge kjedene er mer
effektiv drift og bedre muligheter til å gjøre gode miljøvalg for kundene i butikkene. Viktigheten av sertifiseringen ble understreket ved at beviset for sertifiseringen i begge tilfeller ble overrakt av daværenede miljøvernminister Erik Solheim.
NORGESGRUPPEN I ÅRSMAGASIN 2011/2012
NorgesGruppen på 1-2-3
DETTE ER
NORGESGRUPPEN
NorgesGruppen er landets største handelshus. Konsernets kjernevirksomhet er detalj- og engrosvirksomhet innenfor daglige forbruksvarer. Gjennom sine dagligvarekjeder representerer konsernet en markedsandel på 37,4 prosent innen dagligvarehandelen. Engrosvirksomheten
har ansvaret for den totale vare- og informasjonsstrømmen i konsernet.
VISJON:
– Vi gir deg en bedre hverdag
• Visjonen skal vi realisere ved å yte service, være konkurransedyktig, gi
inspirasjon, sikre kvalitet og sikre trygg mat.
FORRETNINGSIDÉ:
• NorgesGruppen skal være et ledende handelsforetak med norsk majoritet innenfor forbruksvarer i Skandinavia basert
på langsiktighet, tillit, kompetanse, effektivitet og lønnsomhet i hele verdikjeden. Kundenes behov skal være selskapets
rettesnor og kvalitet, miljø og trygg mat skal stå i fokus.
NØKKELVERDIER:
Ansvarlig
Samarbeidsorientert
Inspirerende
Vi skal alltid opptre på en redelig og troverdig måte.
Vi skal sikre en helhetstenkning gjennom hele verdikjeden.
Vi skal gjennom våre handlinger sørge for å skape tillit
og trygghet. Vi skal opptre profesjonelt og pålitelig.
Vi skal fremstå som en attraktiv samarbeidspartner.
Vi skal stimulere til initiativ, delaktighet og trivsel for
alle ansatte. Vi skal ha spesiell fokus på rekruttering,
kompetanse og riktig belønning.
Verdiskapende
Forbrukerorientert
Vi skal drive med en lønnsomhet som sikrer vekst og
konkurranseevne. Vi skal legge til rette for selvstendige
kjøpmenn og godt kjøpmannskap.
Vi skal alltid ha forbrukeren i fokus gjennom å være
konkurransedyktig, tilgjengelig og kvalitetsbevisst.
Dynamisk
Vi skal ha en organisasjon med gjennomføringskraft.
Vi skal ha en organisasjon hvor beslutninger tas lengst
ut mot kundene.
NORGESGRUPPEN ASA
Engrosvirksomheten
har ansvaret for den totale vareflyt
fra produsent til sisteleddet innenfor
markedssegmentene dagligvaredetalj,
storhusholdning, kiosk- og servicehandel.
ASKO-selskapene er lokalisert fra Lillesand
i sør til Tromsø i nord.
ASKO har forsynt Norges befolkning med
mat siden 1866, har 3 000 ansatte og
omsatte for 42 milliarder kroner i 2011.
ENGROSVIRKSOMHETEN
DETALJVIRKSOMHETEN
>
>
>
>
> Egeneide butikker
> Profilhus dagligvare
og servicehandel
Logistikk
Distribusjon
Lagerhold
Marked/salg
EIENDOM
ØVRIG VIRKSOMHET
NORGESGRUPPEN I ÅRSMAGASIN 2011/2012
I detaljvirksomheten
inngår over 2 300 utsalgssteder. Over
halvparten av butikkomsetningen kommer
fra kjøpmenn som selv eier sine butikker,
mens det øvrige kommer fra egeneide
butikker.
MENY og Ultra, inkludert Centra og Jacobs,
er profilkjedene for store supermarkeder,
SPAR og EUROSPAR dekker supermarkedssegmentet, mens KIWI dekker lavprissegmentet. I tillegg kommer nærbutikkkonseptene Joker og Nærbutikken.
NorgesGruppen har også en
rekke servicehandelskonsepter
i sin portefølje.
3
Forbruker i fokus • Konsernsjefen
4
NORGESGRUPPEN I ÅRSMAGASIN 2011/2012
Forbruker i fokus • Konsernsjefen
– NorgesGruppen skal ha 40 prosent markedsandel om få år. Vi er på god vei, sier konsernsjef
Tommy Korneliussen, etter sitt første år som konsernsjef.
STØ KURS
FREMOVER
OR ETT ÅR SIDEN inntok han sjefskontoret i NorgesGruppens hovedkvarter på Skøyen. Signalet da var at
konsernet skulle styres etter samme kurs som før, med
mål om fortsatt vekst. Tommy Korneliussen kan nå konstatere at NorgesGruppen har levert tidenes beste resultat og
tatt markedsandeler også i 2011, slik at konsernet lander på
37,4 prosent.
F
– Dette er takket være kjøpmenn, butikksjefer og alle andre
ansatte. I løpet av året har jeg møtt så mange flinke folk som
har bidratt til dette resultatet, sier konsernsjefen, som også
understreker at nivået for markedsføring og investeringer
er opprettholdt gjennom 2011.
– Innenfor dagligvare var veksten også i fjor noe svakere
enn vi er vant til. Men vi hadde sterkere vekst enn markedet
for øvrig, noe vi er veldig fornøyd med.
SKAPER VEKST: Flere tilleggstjenester i butikkene og økt leveringsgrad
for engros er noen av målene fremover
for konsernsjef Tommy Korneliussen
og NorgesGruppen.
Vil du vite mer?
Les NorgesGruppens årsrapport
på nett
Se her:
rapport2011.norgesgruppen.no
Servicehandel møter stadig sterkere konkurranse fra
dagligvarehandelen, og har fortsatt tilbakegang. Etter en
nødvendig omstilling mener konsernsjefen imidlertid at
NorgesGruppens konsepter her er på vei opp igjen. Engros
kan skilte med økt leveringsgrad og åpning av nytt lager
i Tromsø, som gjør systemet rigget for ytterligere vekst. At
NorgesGruppen fortsatt skal vokse, tviler toppsjefen ikke på.
«Vi er sultne på vekst,
har en god posisjon for å
vokse videre, og vi har
verktøyene som skal til.»
– Vi er sultne på vekst, har en god posisjon for å vokse
videre, og vi har verktøyene som skal til. Men for tiden opplever mange land utfordringer, og vi følger nøye med på utviklingen, tilføyer han.
Tommy Korneliussen,
konsernsjef NorgesGruppen
TØFF START
Det ble ingen myk start for den nye konsernsjefen. Store deler av
året ble preget av at Kiwi-sjef Per Erik Burud, en sentral profil i
NorgesGruppen, gikk bort etter en ulykke sommeren 2011.
– Det var en uvirkelig situasjon som var umulig å forberede
seg på, sier Korneliussen, som nå ser Kiwi vokse videre under
en ny leder.
NORGESGRUPPEN I ÅRSMAGASIN 2011/2012
p
5
Forbruker i fokus • Konsernsjefen
foreslår en bransjestandard og et bransjeorgan for klagebehandling, men har så langt ikke nådd frem med det. Det
er synd Matkjedeutvalget anbefaler et tiltak som regulerer
leverandører og handelen – istedenfor å fokusere på forbrukernes interesser.
ØNSKER SAMARBEID
Korneliussen er også bekymret for at debatten kan skade
forholdet mellom leverandører og handel.
– Vi vil satse på dyktige leverandører og sterke merkevarer, og ønsker et godt samarbeid. Vi ønsker ikke primært
vertikal integrering, men samarbeider gjerne tett med leverandørene, som det strategiske samarbeidet med Nortura
om et sentralpakkeri for kjøtt.
Oppkjøpet av Bakers nylig er et unntak.
– Vi fant det nødvendig å gå inn på eiersiden for å bli gode
nok på brød og bakervarer. Sammen med kjøtt og delikatesse, fisk samt frukt og grønt, er dette varegruppen som i
størst grad påvirker folks butikkvalg.
BIDRAR: – Jeg har i løpet av dette første året møtt så mange
flinke folk som har bidratt til NorgesGruppens gode resultat,
forteller Tommy Korneliussen.
STYRKER BUTIKKENE
Fremover vil et sentralt mål fremdeles være økt leveringsgrad innen engros, og et stort skritt ble tatt da Coca-Cola tok
sin beslutning om grossistdistribusjon fra 2013.
– Distribusjon har vært kjernevirksomhet i vårt selskap i
over 100 år, og det skal det fortsatt være. I vårt langstrakte
land bør alle varer leveres på én bil – det minsker utslippene og styrker effektiviteten, påpeker Korneliussen.
Et annet mål er nye tilleggstjenester i butikkene.
– Per Erik var sentral i å bygge opp Kiwi, men kulturen er
så sterk at den lever videre. Denne perioden har virkelig vist
oss styrken i vårt system, sier Korneliussen, som også før
sommeren hadde vært gjennom noen tøffe runder.
– I butikkene skal man kunne bestille, betale og hente ulike
typer varer og tjenester. I distriktene vil butikken bli enda
viktigere som servicesenter og møteplass, sier Korneliussen,
som da han tiltrådte, etterlyste et enda sterkere kundefokus.
Få dager etter han inntok sjefsstolen, kom nemlig Matkjedeutvalgets rapport der det blant annet sto at matkjedene har
fått langt sterkere makt og at de presser leverandørene for
hardt, noe som avstedkom massiv presseoppmerksomhet.
– Den oppfordringen har profilhusene tatt. Vi jobber kontinuerlig for å gjøre handleopplevelsen bedre for våre daglige
én million kunder.
– I starten var debatten hektisk og preget av følelser, etter
hvert har den kommet opp på et mer saklig nivå. Vi tåler
fokus på vår bransje, som er så viktig for så mange. Derfor
har vi gått inn i debatten og også gått i oss selv. Men at vi
utøver maktmisbruk, er vi ikke enige i. Leverandørene forteller meg at de opplever NorgesGruppen som tøffe, men
ikke som maktmisbrukende, sier Korneliussen.
Heller ikke i TNS Gallups årlige leverandørundersøkelse bekreftes Matkjedeutvalgets fremstilling.
– Når så Dagligvareleverandørenes forening i debatten
rundt rapporten likevel hevdet at de ikke er fornøyde,
ønsker vi å løse det. Ikke ved å innføre en særlov for gjennomføring av forhandlinger, slik utvalget foreslår. Det vil gi
høyere innkjøpspriser og høyere priser for forbrukerne. Vi
6
NORGESGRUPPEN I ÅRSMAGASIN 2011/2012
NYE KJØPMENN
Også hoteller, bensinstasjoner og kantiner er kunder av
NorgesGruppen gjennom ASKO Storhusholdning.
– Dette er flinke og godt orienterte aktører som vi har konstruktive samarbeid med. De er krevende, men bidrar til å
gjøre oss bedre, påpeker Korneliussen.
Et annet helt sentralt samarbeid for NorgesGruppen er
samarbeidet de har med sine 1100 kjøpmenn.
– Kjøpmennene er utfordrende, men bidrar til å utvikle
oss. Vi setter stor pris på vårt gode samarbeid og vil legge
til rette for at også kommende generasjoner kjøpmenn skal
ønske å være en del av NorgesGruppen – ved å fremdeles
tilby konkurransedyktige vilkår og spennende konsepter,
avslutter konsernsjefen.
Forbruker i fokus • Konsernsjefen
MOTTO
«Jeg er glad i mennesker, jeg har
tro på mennesker og jeg har tillit
til mennesker. Noen mener jeg
er naiv, men jeg stoler på folk og
tror på det gode i dem.»
MATGLEDE
Sjømat er favoritten – det aller
beste er selvfanget kokt krabbe
og ferske reker.
FØRSTE JOBB
Sin første butikkjobb fikk han
som 21-åring, da han startet som
lederaspirant på Domus i Sarpsborg. Til sammen ble det sju år i
Østfold samvirkelag.
FOTBALL
Er fjerde generasjons «sarping»,
spilte fotball på juniorlaget til
Sarpsborg som ung – nå er han
ivrig supporter.
KONSERNSJEFEN
PÅ 1-2-3
KARRIERE
Hans første stilling knyttet til
NorgesGruppen var som administrerende direktør i ASKO Østfold.
Siden ble det ulike stillinger i Johkonsernet og elleve år som konserndirektør i NorgesGruppen, før han
ble konsernsjef 1. april 2011.
FAMILIE
Hver lørdag er han innom det
lokale bakeriet, før han tar
turen til sine foreldre for å
spise frokost, for deretter å
levere ferske bakervarer til sine
barnebarn.
HYTTA
Hytta på Beitostølen skulle
han gjerne brukt oftere – aller
helst for å samle familiens fire
generasjoner.
PENDLER
Når han må bo på hybelen i Oslo,
både handler og lager han mat
selv, men hjemme er det kona
som står for maten: «Hun er flink
til å lage mat – jeg er flink til å
spise!»
NORGESGRUPPEN I ÅRSMAGASIN 2011/2012
7
NorgesGruppen • Kronikk
Med makt følger ansvar
Alle store selskaper har makt. Når man sysselsetter titusener og investerer for milliarder
hvert eneste år, som NorgesGruppen, så er det åpenbart at valgene man foretar får
konsekvenser for samfunnet.
ET ER INGEN OVERDRIVELSE Å SI at NorgesGruppens handlinger berører folks hverdag i stor
grad. Vi selger mat, og veldig mange nordmenn
handler i våre butikker. Med en markedsandel på over 37
prosent, så sier det seg selv at NorgesGruppens beslutninger
fort kan få konsekvenser for mange.
D
Hver eneste dag jobber NorgesGruppen med å forstå folks
behov: Hva slags butikker er det kundene egentlig vil ha?
Hvilke varer er det de savner i butikkene våre? Hva synes
de om prisnivået på varene i våre butikker? Det handler rett
og slett om å tilby kundene det de vil ha. Lykkes vi med å
tilfredsstille våre kunder, ja så vil vi sannsynligvis være en
vekstvinner også i årene som kommer.
Å ta samfunnsansvar er likevel mer enn å ha gode butikker
med et godt vareutvalg. Det handler om å ta ansvar utover
det vi er pålagt gjennom lov. For eksempel betyr det at vi må
jobbe aktivt for å redusere klimautslipp, å jobbe for en god
folkehelse eller å støtte gode formål gjennom sponsing.
Vi i NorgesGruppen vil dessuten hevde at vi tar et viktig samfunnsansvar ved å bidra til å opprettholde butikker i hele
Norge. Vi har ikke bare butikker i kommuner med mer enn ti
tusen innbyggere. Vi har faktisk butikker i nesten 90 prosent
av landets kommuner. Hver og en av disse butikkene sikrer
vi en effektiv distribusjon av varer, gjerne flere ganger i uken.
Vi jobber for å tydeliggjøre vårt samfunnsansvar. Vi må bli
flinkere til å få frem at NorgesGruppen tar et betydelig samfunnsansvar. I løpet av de siste månedene har vi hatt møter
med en rekke politikere. I disse møtene understreker vi hva
vi mener er vårt samfunnsansvar. Samtidig inviterer vi til
dialog: Kan vi bli bedre på enkelte områder?
Vi synes det er bra at vi blir utfordret av Regjering og Storting. Landbruksministeren har for eksempel bedt oss om
å stå på enda mer for lokalmatprodusentene i Norge. Nå
jobbes det iherdig både i innkjøpsavdelingen og i ASKO for
å møte utfordringen fra Lars Peder Brekk. I juni vil vi arrangere et lokalmatseminar, og Brekk står på gjestelisten. Forhåpentligvis vil vi møte statsrådens forventninger.
I høst arrangerte vi vårt første innkjøpsseminar. Statsråd
Rigmor Aasrud, ansvarlig for Regjeringens konkurransepolitikk, holdt en innledning der hun understreket behovet
for effektiv konkurranse på handelsleddet. Vi kan forsikre
Aasrud om at det er en knallhard kamp om norske matkunder. Dessuten fungerer den stadig økende grensehandelen også konkurransestimulerende.
Vi skal akseptere at ledende politikere kritiserer oss dersom
vi ikke gjør en god nok jobb. Men vi må også få lov til å rette
en advarende pekefinger dersom vi ser at politikere kan
være i ferd med å fatte uheldige beslutninger, særlig dersom
beslutningene kan ramme forbrukerne.
8
Dessverre befinner vi oss akkurat nå i en slik situasjon. Vi
frykter nemlig at Regjeringen skal gå inn for noen av de
mest radikale forslagene som matkjedeutvalget foreslo i sin
offentlige utredning. Mest av alt vil vi advare mot at det innføres en «lov om god handelsskikk».
Det er særlig to grunner til at vi mener det er på sin plass å
rope et kraftig varsko. For det første tror vi en slik lov kan
presse matvareprisene opp. For det andre tror vi – dessverre
– loven kan øke andelen av egne merkevarer og bidra til mer
vertikal integrasjon (det vil si at handelen tar kontroll bakover i verdikjeden).
Den foreslåtte loven er løst beskrevet i matkjedeutvalgets
rapport. Likevel mener vi å se konturene av en lov som vil
gripe inn i dagens frie forhandlinger. Vi er glade for at både
Konkurransetilsynet og Justisdepartementet støtter vår
argumentasjon her.
Det er en del av vårt samfunnsansvar å bidra til sterk konkurranse. Samtidig har vi et ansvar for å opptre skikkelig i våre
relasjoner til våre leverandører. For å understreke betydningen av å opptre skikkelig, så har NorgesGruppen tatt
initiativ til at handel og leverandører i fellesskap kommer
frem til en frivillig ordning, en form for kodeks for god
handelsskikk.
Vi håper både politikere og leverandører fremover vil gi en
slik frivillig ordning en sjanse.
NORGESGRUPPEN I ÅRSMAGASIN 2011/2012
KRONIKK
Bård Gultvedt,
direktør
næringspolitikk/
myndighetskontakt
Forbruker i fokus • Butikkutvalg
Nordmenn er lite lojale til dagligvarebutikkene. Beliggenhet og pris avgjør butikkvalget i
hverdagen, mens utvalg og kvalitet på ferskvarer styrer helgehandelen.
BELIGGENHET
STYRER BUTIKKVALG
p
NORGESGRUPPEN I ÅRSMAGASIN 2011/2012
9
Forbruker i fokus • Butikkutvalg
BELIGGENHET
STYRER
BUTIKKVALG
p
Visste du at:
NorgesGruppens butikker selger ca.
50 000 varelinjer i løpet av et år.
(Kilde: NorgesGruppen)
Nordmenn bruker historisk lave 11
prosent av sin inntekt på mat.
(Kilde: SSB)
Nordmenn …
• har i snitt ca. fem ulike dagligvarekjeder innen handleavstand.
• benytter i snitt tre-fire ulike kjeder
hver måned.
• besøker i snitt en dagligvarebutikk
ca. 3,5 ganger per uke.
(Kilde: Nielsen Norge AS)
ORGESGRUPPEN TILBYR både nærbutikker, supermarkeder, stormarkeder og lavpris – for å dekke
norske forbrukeres varierte behov. Vi velger nemlig
ulike butikker til ulike formål. Til hverdagshandelen er beliggenhet viktigere enn pris – vi velger en butikk nær der vi
bor eller ferdes.
N
– Lavpris tar markedsandeler på bekostning av supermarkedene, blant annet fordi antall lavprisbutikker har økt
kraftig, mens antall supermarkeder har sunket, forklarer
Blindern Myhre.
– Ettersom Norge har høyest butikktetthet i Europa, gjør
det at vi ikke er spesielt lojale kunder, påpeker Cecilie Blindern Myhre, analyseansvarlig detalj i NorgesGruppen.
Lavprisbutikker har dessuten langt større utvalg enn før. På
1980-tallet hadde Kiwi 500 varelinjer, i dag om lag 3500.
Vareutvalget i NorgesGruppens butikker varierer fra 2000
varelinjer i de minste Joker-butikkene til 20 000 varelinjer i
de største Ultra-butikkene.
Flere har begynt å handle større handlekurver tidlig i uken, men
fredag og lørdag holder stand som de største handledagene.
Norske dagligvarebutikker blir regelmessig kritisert for dårlig utvalg.
– I helgen velger vi butikk ut fra vareutvalg, kvalitet på
ferskvarer, bredt varesortiment og mulighet til å bli inspirert, forteller Blindern Myhre.
– Forbrukere sier de ønsker et bredere vareutvalg, men i
praksis er det et fåtall produkter kundene kjøper hyppig.
2000 av varelinjene står for hele 77 prosent av vår omsetning, opplyser Blindern Myhre, men tilføyer:
STØRRE LAVPRISUTVALG
Fire av fem nordmenn har tilgang til et supermarked, men
vi handler 55 prosent på lavpris.
– Våre supermarkeder differensierer seg fra lavpris
med et vareutvalg på opp mot 20 000 varelinjer. Det gir
SAMARBEID
GA SUKSESS
Folkets sommerfavoritter ble
et suksessamarbeid mellom
NorgesGruppens kjeder og leverandører. Til sommeren lanseres nye
favoritter.
MERKEVARER I SOMMERDRAKT:
Nortura, Bama, Stabburet og Rieber &
Søn er blant leverandørene som
samarbeider med NorgesGruppen om
Folkets sommerfavoritter.
10
NORGESGRUPPEN I ÅRSMAGASIN 2011/2012
Forbruker i fokus • Butikkutvalg
en unik handleopplevelse vi mener det er viktig å satse
videre på.
LYTTER TIL KUNDENE
NorgesGruppen jobber kontinuerlig med å tilpasse seg
forbrukernes ønsker og spør årlig 150 000 forbrukere hva
de mener om vareutvalget. Ultra- og Meny-kundene gir
henholdsvis 5,6 og 5,2 poeng av 6 mulige, mens lavprisbutikkene i snitt får 4.
For svært mange nærbutikker er det ikke gjennomførbart å
ha et større utvalg enn i dag, fordi kundegrunnlaget er for
lite. Et høyt antall varer med lav rullering kan skape mye
svinn, og kasting av mat er et vesentlig samfunnsproblem
som NorgesGruppen jobber aktivt for å redusere.
FORBRUKERTRENDER 2012:
• ØKT PRISFOKUS/NØKTERNHET: Toleransen for å betale merpris for basis dagligvareprodukter har sunket de siste årene.
• HELSE/SUNNHET: Økt fokus på trening og hvordan produktinnhold påvirker helsen. Fra sukkerfrykt til frykt for kunstig søtning.
• NYTELSE OG LIVSUTFOLDELSE: Økt fokus på opplevelses- og nytelsesorienterte produkter og butikkonsepter. Økt interesse for
matlaging, vin og norsk mat. Nettet viktig for inspirasjon.
• LETTVINTHET: Folk har det travelt når de handler dagligvarer i hverdagen. Likevel vridning fra ferdigretter til semiferdige.
• FORBRUKERTILPASSET SORTIMENT: Forventer å finne «sitt sortiment» i lokalbutikken hjemme og ved hytta. Krever sortiment som
hensyntar ulikheter mellom øst/vest, by/land og feriesteder.
• MILJØ, VERDIER OG ETIKK: Fortsatt viktige faktorer, men miljøinteressen taper seg.
Storsatsing
på sjømat
HELSE HAR VÆRT EN MEGATREND
de siste årene, og forbrukerne har kastet seg over fiskediskene.
Fisk er varegruppen med høyest prosentvis vekst i NorgesGruppen for
tredje året på rad. Dagligvarekjedene
solgte i fjor sjømat for 5,6 milliarder
kroner – 2,2 av disse sto NorgesGruppen for.
NNOVASJON ER VIKTIG for å utvikle NorgesGruppens
butikker, og innovasjonen gjøres blant annet i samarbeid
med merkevareindustrien. Et eksempel er fjorårets storsatsing Folkets sommerfavoritter, en suksess som gjentas i år.
Satsingen var et spleiselag mellom leverandørene og kjedene.
I
Resultatet ble 109 produkter – kjøtt, fisk, sjømat, frukt,
grønnsaker, drikke, is og snacks som fikk merket «Folkets sommerfavoritter», deriblant 36 nyheter. Blant nyvinningene var minihamburgere, grillbiff av kalkun og Sørlandschips med «smak av sommer».
– Leverandørene setter pris på at vi satser på merkevarer og
var veldig positive til å gå sammen med våre kjeder om en
så stor kampanje. Det blir et veldig volum når vi gjør noe
slikt på tvers av kjedene, påpeker Asle Kolseth, prosjektleder i NorgesGruppen.
– For produktene som kun hadde fått ny emballasje, økte
salget totalt med 11,2 prosent. Det er vesentlig mer enn veksten i NorgesGruppens totalomsetning og veksten for produktene som ikke var med, opplyser Kolseth.
Nesten 6000 personer ble spurt av analysebyrået Synovate
MMI om hva de liker best å spise og drikke om sommeren.
I tillegg så man på salgstallene for å finne produkter med en
salgstopp om sommeren. Workshops og tilbakemeldinger
fra forbrukerne genererte ideer til nye sommerprodukter.
Også årets sommerfavoritter byr på nyheter, deriblant flere
spesialpølser, nye sushivarianter og en ny Cevita-juice.
– Nyhetsdimensjonen er viktig og gjør det mer spennende
for forbrukerne. Leverandørene var svært positive til en ny
runde i år, og denne gangen er enda flere leverandører med,
forteller Kolseth.
NORGESGRUPPEN I ÅRSMAGASIN 2011/2012
NorgesGruppens kjeder jobber for å
bli enda bedre på fersk fisk. Det utvikles blant annet ferske fiskeprodukter
som er enklere å tilberede – noe som
møter forbrukernes ønsker om både
sunnhet og enkelhet.
Både sunt og enkelt, og derfor en stor
suksess, er sushi. I NorgesGruppen
ble sushi først solgt hos Deli de Luca,
deretter i de urbane Meny- og Ultrabutikkene, og etter hvert også på Kiwi.
Produktet har på få år gått fra en omsetning på 0 til nær 80 millioner kroner i NorgesGruppens kjeder.
11
Forbruker i fokus • Butikkutvalg
VARIASJON: Forbrukernes behov,
kjedekonsept og salgspotensial er noe
av det som avgjør hvilke varer
kundene kan ta med seg hjem fra
NorgesGruppens butikker.
Best likt av
leverandørene
NORGESGRUPPEN, MED KIWI I
SPISSEN, er dagligvaregrupperingen
leverandørene liker best. Det viser
TNS Gallups ReMark-undersøkelse.
TNS Gallup har de siste elleve årene
gjennomført en anonym undersøkelse
hvor leverandørene vurder dagligvarekjedene. NorgesGruppen har
kommet best ut hvert år.
– Leverandørene rangerte i 2011
NorgesGruppen som gjennomgående
best, og Kiwi er profilhuset som kommer aller best ut, sa Hilde Roness fra
TNS Gallup under NorgesGruppens
innkjøpsseminar høsten 2011.
NorgesGruppen kommer bedre ut enn
gjennomsnittet av de andre blant annet på parametrene god til å satse på
produkter fra ditt sortiment, overholde avtaler, god samarbeidsevne og
ryddighet. På en skala fra én til sju får
NorgesGruppen over 5 på alle disse
punktene. Også når det gjelder totalinntrykk av grupperingenes hovedkontor, scorer NorgesGruppen høyere
enn snittet for de andre.
12
NORGESGRUPPEN I ÅRSMAGASIN 2011/2012
Forbruker i fokus • Butikkutvalg
Varene du finner i butikkhyllen – hvorfor var det akkurat de som havnet der?
GIR KUNDENE
DET DE VIL HA
I SKAPER UTVALG og konkurransedyktige
priser som både trekker kunder til våre
butikker og sikrer at de ønsker å handle hos
oss igjen og igjen, sier Øyvind Andersen, konserndirektør kategori / innkjøp i NorgesGruppen.
V
De om lag 40 ansatte i hans avdeling har ansvar for
innkjøp, men også for sortimentsstyring og utvikling
av varegrupper – for alle NorgesGruppens kjeder. En
baker har ansvar for brød og bakervarer, en tidligere
forbrukerne neste år. Kategorisjefene fra NorgesGruppen forhandler deretter om priser og betingelser i årsavtalene – men bare med de 200 nasjonale
og internasjonale leverandørene.
– De 5–600 lokale leverandørene forhandler vi ikke
pris med. Heller ikke de 200 regionale leverandørene er i tilsvarende forhandlinger som de store.
Med disse inngår vi kun avtaler for å sikre kvalitet,
mattrygghet og så videre, forteller Andersen.
«Fremdeles er det leverandørene som har mest
makt.»
Øyvind Andersen, konserndirektør kategori / innkjøp i NorgesGruppen
ferskvaresjef har ansvar for kjøtt, mens presidenten
i kokkelandslaget er ansvarlig for deler av storhusholdningssortimentet. Nylig ble en ernæringsfysiolog ansatt, mens seks personer jobber med analyse,
blant annet av forbrukertrender.
Hva som er det optimale sortimentet for hver kjede,
avhenger av blant annet kjedekonseptet, forbrukernes behov, salgspotensial, lønnsomhet, rullering og
gjenkjøp.
– Butikkene skal inneholde merkevarer og egne merkevarer i lavpris-, medium- og premiumsegmentet,
både behovene til familier og personer som bor
alene, skal dekkes, i tillegg til at økologiske og
fairtrade-varer skal inn, påpeker Andersen.
– Nordmenn liker å teste nye produkter. Men etter
tre år er 65 prosent av nyhetene ute av sortimentet,
oftest på grunn av dårlig salg, forteller Rune Spikseth, direktør kategoriutvikling i NorgesGruppen.
Hver høst bestemmer kjedene hva de ønsker å tilby
– De nasjonale leverandørene er blitt stadig mer profesjonelle. Når noen hevder det har vært en maktforskyvning i forholdet mellom handel og leverandør,
vil jeg si at ja, nå er vi blitt nesten jevnbyrdige – men
fremdeles er det leverandørene som har mest makt,
mener Andersen.
STERKE LEVERANDØRER
De 20 største leverandørene står for 63 prosent av
NorgesGruppens omsetning. Tine står for 82 prosent
av omsetningen innen melkeprodukter, Stabburet
for 81 prosent av omsetningen av frossen pizza.
– Norge har en veldig smal leverandørstruktur med
mange varegrupper med kun én stor leverandør, så det
er jo ingen å bytte med, konstaterer konserndirektøren.
SAMARBEID
Flere leverandører i hver varegruppe ville gitt sterkere konkurranse og større innovasjon. – Særlig
trenger vi større mangfold innen meieri og ferskvare.
Her har vi færre produkter og leverandører enn for
eksempel Sverige, påpeker Spikseth. Konsernet har
derfor bidratt til å bygge opp Q-meieriene, som de
for ti år siden signerte den første avtalen med – og
som nylig har gjort avtale med ASKO om distribusjon til storhusholdning.
– Vi har sittet sammen og funnet ut hva vi ønsker at
de skal satse på. De investerer i produksjonsanlegg,
mens vi har gitt garantier for at vi tar varene inn, forklarer Andersen.
Hvor i butikkhyllene varene til slutt plasseres, avgjøres av produktets etterspørsel og lønnsomhet.
– Produkter det selges mye av, må ha mye plass, så
vi ikke blir utsolgt. Og vi kan ikke ha varer i hyllene
som ikke selger, avslutter Spikseth.
Én melkekartong
– hva går pengene til?
– Vi ønsker sterke merkevarer for å trekke forbrukere til
butikkene, så vi er helt avhengige av å komme i mål med
Wasa, Findus, Stabburet og Tine, påpeker Andersen,
som mener sterk kjøpermakt balanserer sterk leverandørmakt og bidrar til å holde utsalgsprisene nede.
– Leverandørene setter opp prisene når råvareprisene går opp, men setter dem ikke ned når råvarebørsen går ned. Utgangspunktet for forhandlingene
er altså å få prisøkningene fra leverandørene ned,
påpeker Andersen.
NORGESGRUPPEN I ÅRSMAGASIN 2011/2012
73 %
Ca. 7 prosent
går til transport – frakt
av vare fra
leverandør
til butikk
7%
20
%
MELK
1500 NYHETER
Rundt 1500 forbrukernyheter tas hvert år inn i
NorgesGruppens butikker.
Forhandlingene baseres på en rekke fakta, som forbrukertrender, salgstall og lønnsomhetstall.
Fjorårets forhandlinger resulterte i kun ett leverandørbytte.
Ca. 73 prosent
er varekost:
det butikken
betaler leverandøren for varen
Ca. 20 prosent
går til butikken.
Av dette skal det
betales lønninger
til butikkansatte,
investeringer i
utstyr, leie av
lokale, strømregninger etc.
13
Forbruker i fokus • Egne merkevarer
First Price, Eldorado, Fiskemannen og Jacobs Utvalgte – NorgesGruppen byr på mange egne
merkevarer. Men hva er det godt for – og for hvem?
EMV
EGNE MERKEVARER – VENN ELLER FIENDE?
FAKTA
Egne merkevarer er merkevarer som
dagligvarekjedene eier og kontrollerer
selv. Egne merkevarer skal gi forbrukerne bredere utvalg, høyere kvalitet og
lavere priser.
NorgesGruppens egne merkevarer
inkluderer mer enn 1500 produkter
innenfor mat og nonfood.
Våre egne merkevarer selges i hovedsak
til dagligvarebutikker og storhusholdningsaktører, samt noe til bensinstasjoner og kiosker.
T KJEDENE ER TJENT MED å tilby sine egne merke
varer, er klart.
A
– Egne merkevarer skal sikre lønnsomheten i verdikjeden, skape differensiering ved at våre kjeder kan tilby
produkter andre ikke har, samt være et konkurranseelement
som kan gi lavere pris og større utvalg for forbrukerne, sier
Bjørn Larsen, administrerende direktør i Unil, selskapet bak
NorgesGruppens egne merkevarer.
Men kommer kjedenes egne merkevarer forbrukerne til
gode? Direktør i Forbrukerrådet, Randi Flesland, mener utvalget forflates på grunn av EMV. Det tilbakeviser Larsen:
– Forbrukerne får flere reelle valgmuligheter når de kan
velge mellom eksempelvis pasta som lavpris fra First
Price, økologisk fra Go Eco og premium kvalitet fra Jacobs
Utvalgte, tre av våre egne merkevarer, enn hvis de kan velge
mellom tre tradisjonelle merkevarer av samme kvalitet og
til samme pris. Uten egne merkevarer ville dessuten alle
kjedene ført de samme merkevarene.
LAVERE PRIS
Egne merkevarer har tradisjonelt ofte vært lavprisprodukter, men Erik Fagerlid, EMV-ekspert og partner i PA Consulting, hevder EMV ikke nødvendigvis gir forbrukerne
lavere priser.
– I noen isolerte tilfeller får nok forbrukerne lavere priser.
Men kjedene tar ofte dette ut som lønnsomhet, mener han.
– Det er helt feil. EMV ligger mellom 10 og 20 prosent
lavere i pris enn ordinære merkevarer. De lave prisene kan
vi ha på grunn av gode innkjøpspriser og lavere kostnader
til blant annet markedsføring og innsalg, påpeker Bjørn
Larsen.
Fagerlid erfarer også at merkevareprodusentene legger
mindre i innovasjon enn før fordi de så raskt kan bli kopiert
av kjedene. Unil-sjefen tror ikke det stemmer.
– Vår EMV-andel er på under 10 prosent. De resterende 90
prosent i NorgesGruppen bør være interessant som potensial til å lansere nye produkter.
p
NorgesGruppens
egne merkevarer:
FIRST PRICE – lavpriskonsept med omfattende utvalg av
dagligvareprodukter.
14
NORGESGRUPPEN I ÅRSMAGASIN 2011/2012
JABOBS UTVALGTE – premiumserie med bedre kvalitet enn
vanlige merkevarer. Bl.a. ferskvarer fra fisk og kjøtt, sauser,
oljer og pasta.
Forbruker i fokus • Egne merkevarer
BREDT SPEKTER: NorgesGruppens
egne merkevarer spenner over alt fra
rengjøringsprodukter og dyrefôr til
pålegg og middagsretter.
p
ELDORADO – det eldste egne merket. Frysevarer,
hermetikk, tørrvarer etc.
SMART – dyrefôr til hund, katt, fugler og gnagere.
NORGESGRUPPEN I ÅRSMAGASIN 2011/2012
UNIK – bredt spekter av produkter til rengjøring,
oppbevaring, kjøkkenutstyr etc.
15
Forbruker i fokus • Egne merkevarer
p
Visste du at:
Hvert fjerde dagligvareprodukt
nordmenn kjøper, er EMV.
(Kilde: Nielsen Norge AS)
NorgesGruppen driver også selv mye innovasjon, som de
siste årene har resultert blant annet i EMV-seriene Go Eco
og Jacobs Utvalgte.
– Økologiske varer har vært dyre og fragmenterte. Go Eco er
et rimeligere alternativ med felles pakningsdesign. Jacobs
Utvalgte er premiumprodukter. Leverandørene er opptatt av volumvarer og ønsket ikke å lage produkter spesielt
beregnet på supermarkedene – derfor gjorde vi det selv,
påpeker Larsen, og legger til at det er lettere for NorgesGruppen enn for enkeltprodusenter å lage merker som
spenner over flere kategorier.
VIL BLI MER EMV
– Forbrukerne applauderer våre egne merkevarer – nesten
alle våre EMV-serier er i vekst. Jacobs Utvalgte solgte i 2011
for nær 200 millioner kroner – og det er EMV-produkter
som er dyrere enn vanlige merkevarer, påpeker Larsen.
Mange EMV-produkter blir til fordi kjedene etterlyser produkter for eksempel for å fylle et hull i sortimentet. Lavprismerket First Price har vært veldig viktig for Kiwi, mens
Jacobs Utvalgte har vært sentral for supermarkedkjedene
Meny og Ultra. Rundt 20–30 nye Jacobs Utvalgte-produkter lanseres i 2012.
– EMV er i ferd med å vokse dramatisk i Norge. Kjedene er
blitt dyktigere på utvikling og markedsføring av produktene,
og de ser inntjeningen det gir. For halvannet år siden forventet vi en stabilisering på 30 prosent. Nå tror vi kanskje
andelen blir noe høyere enn dette, sier Fagerlid.
Én av fire varer i en gjennomsnittlig norsk handlekurv er nå
EMV, og EMV-omsetningen sto i 2011 for 12,4 prosent av den
totale omsetningen, ifølge Nielsen Norge AS. I et internasjonalt perspektiv er dette relativt lavt. I land som Sveits og Storbritannia er EMV-andelen langt høyere, men Fagerlid avviser
at EMV i Norge noen gang vil komme på nivå med disse landene, fordi Norge har få mennesker på et stort markedsområde og et høyt antall små butikker med et begrenset sortiment.
Heller ikke Bjørn Larsen tror på britiske tilstander i Norge.
– EMV vil vokse, men ikke så mye. EMV i Storbritannia består for en stor del av landsbruks- og meieriprodukter, noe
det ikke kan gjøre i Norge. Dessuten tar det tid å bygge et
merke også innen EMV.
NorgesGruppen har ingen målsetting om en bestemt EMVandel.
BESTEMMER KVALITET
I Norge er det i hovedsak merkevareprodusenter som produserer EMV for kjedene, i tillegg til sine egne merker. Lerum produserer syltetøy for NorgesGruppen, ved siden av
sitt eget Lerum Syltetøy. De har uttalt at EMV-produktene
må skille seg fra deres egne produkter på smak og kvalitet.
– Betyr ikke det at kvaliteten på EMV per definisjon er dårligere?
– Nei. Vi bestemmer kvaliteten vi ønsker, avhengig av hvilken rolle produktene skal ha i kategorien, og produsenten
produserer etter våre spesifikasjoner. At enkelte produsenter er flinke til å utvikle sine merkevarer for å differensiere
seg, er bare en fordel for alle, mener Larsen.
Unil benytter flest utenlandske produsenter, men produserer i Norge der varene er konkurransedyktige på pris og
kvalitet, og i tilfeller hvor norsk produksjon er beskyttet av
toll og avgifter.
– Vi velger de produksjonsland som gjør oss mest konkurransedyktige, og velger produsenter med naturlige forutsetninger for å være gode på produktet vi skal ha. Vi går til
Italia for pasta og til Thailand for ananas, eksemplifiserer
Larsen.
Som oftest oppgir NorgesGruppen opprinnelsesland, men
ikke navnet på produsenten av de egne merkevarene, noe
Forbrukerrådet har stilt spørsmål ved.
– Unil står som produktansvarlig, og våre merker skal være
garantisten overfor forbruker. Vi ønsker dessuten å få eventuelle tilbakemeldinger fra forbrukere direkte til oss som
en del av vårt kvalitetsarbeid. Navn på utenlandske produsenter tror jeg har liten verdi for de fleste forbrukere, sier
Larsen.
SELVREGULERENDE
Unil-sjefen mener norske produsenter er mer positive til å
produsere EMV enn tidligere, men Fagerlid mener de fremdeles kan bli flinkere til å se mulighetene blant annet for å
utnytte sin kapasitet. Han mener heller ikke man trenger regulering av EMV-nivået i norske dagligvarebutikker.
– Nei, en butikk må kunne selge hva de vil. Vi ser mye av
dette i bransjer som klær, elektronikk og sportsvarer. Det
er vanskelig å se for seg en norsk dagligvarebutikk uten
Grandiosa og Coca-Cola. Dette regulerer seg selv – selv om
det akkurat nå skaper noen sår mellom leverandører og
handelen.
– Vi vil skape mangfold, utvalg og lønnsomhet. Produktene
må ha en funksjon i denne sammenhengen, understreker
Larsen.
NorgesGruppens
egne merkevarer:
FISKEMANNEN – middag og pålegg av fisk og skalldyr.
16
NORGESGRUPPEN I ÅRSMAGASIN 2011/2012
FERSK & FERDIG – ferdigretter og fersk pizza.
Forbruker i fokus • Egne merkevarer
Salget økte for United Bakeries da brødene deres ble merket med Jacobs Utvalgte.
NYBAKT SUKSESS
NITED BAKERIES har levert brød til Jacobs Utvalgte
helt fra EMV-serien ble lansert. Fra starten leverte de
fem typer brød, som alle tidligere hadde blitt solgt hos
Meny og Ultra under merket United Bakeries. Nå leverer de
sju ulike brød til Jacobs Utvalgte.
U
– Brødene dere leverer til Jacobs Utvalgte, konkurrerer med
brødene dere selger under eget merke i butikkhyllene. Hvorfor sa dere ja til det?
– Det er klart vi tok en risiko ved å bytte merke fra United Bakeries til Jacobs Utvalgte på noen av våre bestselgere. For vår
del har det likevel vært ganske uproblematisk. Vi har hatt god
omsetningsvekst på brødene vi byttet merke på, forteller Henrik Bo Jørgensen, salgs- og markedsdirektør i United Bakeries.
Hovedgrunnen til økningen var full distribusjon og mer fokus
hos Meny og Ultra. I 2012 blir de sju brødene tilgjengelige for
alle NorgesGruppens butikker, og United Bakeries tror på
kjempevekst.
– Produktene våre står for en stor del av omsetningen i Jacobs Utvalgte. Men dette var store produkter også før de kom
inn i Jacobs Utvalgte, og ettersom forbrukerne ikke spiser
mer brød totalt, går økningen selvsagt på bekostning av noe.
Men vi er en innovativ bedrift som lanserer 40 nye produkter
hvert år og stadig ser etter nye løsninger. Samarbeidet med
Jacobs Utvalgte var en slik ny løsning som vi har lyktes med,
og som har gitt mersmak, sier Jørgensen.
FAKTA
JACOBS UTVALGTE
United Bakeries leverer ikke til andre dagligvarekjeder enn til • NorgesGruppens egen merkevare i premiumsegmentet. Navnet
stammer fra mathuset Jacob’s på Holtet i Oslo, kjent for
NorgesGruppens.
– Det er et valg vi har tatt, blant annet fordi det er NorgesGruppen som har kommet lengst med bake-off. Dessuten
har vi en historie sammen – vi har levert til Meny i over ti
år. Vi har tro på å satse enhetlig og bidra til å gjøre NorgesGruppens butikker unike. Så lenge vi kan ha en sunn miks av
brød vi selger under eget merke og brød vi leverer til Jacobs
Utvalgte, ser vi bare positivt på et samarbeid fremover.
matkunnskap og råvarer av høy kvalitet. Produktene i Jacobs
Utvalgte gjenspeiler disse holdningene til mat. Fagfolk vurderer
smak, historie og håndverk før produktene havner i butikkene.
• Serien ble lansert 1. september 2009 med 43 varelinjer. I dag
består serien av ca. 150 varelinjer, inkludert sesongvarer. Både
tørrvarer og ferskvarer.
• Omsetningen for 2011 blir på ca. 200 millioner. Jacobs
Utvalgte selges hovedsakelig i Meny og Ultra, men også SPAR/
EUROSPAR og Kiwi har tilgang til produktene.
«Samarbeidet
med Jacobs
Utvalgte er en
løsning vi har
lyktes med, og
som har gitt
mersmak.»
Henrik Bo Jørgensen, salgs- og
markedsdirektør i United Bakeries
Likevel er det viktig for United Bakeries at det fremkommer
også på Jacobs Utvalgte-emballasjen at brødene er produsert UNITED BAKERIES
• United Bakeries er en familiebedrift etablert i 1993 av Remi
av dem.
Goulicnac. De leverer ferske og frosne brød og bakervarer samt
bake-off-produkter til dagligvarebutikker og bakerier. De har
– Det gir trygghet til forbrukeren og forsterker kvaliteten på
også 40 prosent eierandel i Åpent bakeri i Oslo.
produktene, mener Jørgensen.
GO ECO – økologiske produkter, bl.a. bakervarer, pålegg
og grønnsaker.
AWARE – nordisk fairtrade-merke, bl.a. drikke,
bakervarer, krydder.
NORGESGRUPPEN I ÅRSMAGASIN 2011/2012
SEIDEL – lavprismerke på øl.
17
18
NORGESGRUPPEN I ÅRSMAGASIN 2011/2012
Tre fergeturer og timevis i bil må
til før varene fra ASKO Rogaland
kan losses på kaia ved Joker
Espevær. Vi ble med på turen
over fjorder og under fjorder, via
barnehager, butikker og bensinstasjoner – til den lille øya i
havgapet.
ESPEVÆR
HAUGESUND
STAVANGER
SKURVEMARKA
MAT
TIL
FOLKET
p
NORGESGRUPPEN I ÅRSMAGASIN 2011/2012
19
Samfunnsrolle • Forsyner Norge med mat
«Med butikk, skole og barnehage føles det sentralt, selv om vi bor
på en øy. Butikken er en veldig viktig trivselsfaktor.»
Kunde Jorunn Helgesen om Joker Espevær
KLAR TIL AVREISE: En av ukens to leveranser til lille
Joker Espevær.
OPPSTILT: Varene stilles på lange rekker, klare til utkjøring fra lageret til ASKO Rogaland.
p
20
MAT
TIL
FOLKET
KL. 04:00: TIDLIG PÅ’N Nattemørkt og alle
sover – tror man. Men inne på lageret til ASKO
Rogaland sør for Sandnes er det folk på jobb
allerede. De suser stille rundt på hver sin truck og plasserer paller foran utgangene til trailerne. Ved utgang
nummer 53 står pallene klare til å lastes inn i traileren
som i løpet av dagen skal kjøre nordover til Bømlo, for å
levere varer til elleve barnehager, bensinstasjoner, butikker og sykehjem langs ruta – deriblant Joker Espevær.
Litt senere kommer de første sjåførene på jobb for å laste
bilene før avreise. Vår sjåfør Roar Hauge dytter traller og
flytter paller, og pakker bilen etter leveringsrekkefølgen.
Bilen er tettpakket før han er ferdig – her fraktes ikke
mye unødvendig luft. Roar skanner alle pallene, og får
papirene for dagens rute på sjåførkontoret – samt en kaffe
mens han venter.
NORGESGRUPPEN I ÅRSMAGASIN 2011/2012
KL. 05:20: TRAVEL MORGEN Traileren svinger
ut fra lagerområdet. Roar har det travelt – han
må rekke en ferge. «ASKO – vi forsyner Norge
med mat» står det på siden av bilen som suser over broer og
gjennom tunneler langs E39. Stjernene lyser fortsatt idet vi
ruller inn på fergen «Stavangerfjord» ved Rennesøy en time
senere. Roar vipper bena opp på dashbordet og tar igjen en
halvtimes søvn.
KL. 07:03: TIL BARN OG TIL ELDRE En enslig,
liten pirat titter nysgjerrig ut vinduet ved Bokn
barnehage, der styrer Anne Ottem tar imot gulrøtter og brokkoli, appelsiner og paprika. – Vi er glade for å få
levert frukt og grønnsaker, rekker hun si før Roar må videre
til Bokn Sjukestove med mat til både beboere og personale,
tatt imot av kjøkkensjef Torunn Skjelde. Snart er vi på veien
igjen – mange leveringstider skal holdes og flere ferger skal
Samfunnsrolle • Forsyner Norge med mat
NATTEMØRKT: Det er fortsatt stup mørkt
når sjåførene starter dagens kjøretur.
BLIDE KUNDER: Kjøkkensjef Torunn Skjelde
signerer for varene ved Bokn Sjukestove.
TETT PROGRAM: ASKO-sjåfør Roar Hauge skynder seg fra kunde til kunde langs ruta.
rekkes. Roar har jobbet som sjåfør i ASKO i to og et halvt år,
og 27-åringen trives godt. Hver uke er lik, og hver sjåfør har
sine faste ruter. – Da har man sine kunder å forholde seg til
– da blir det best, mener han.
KL. 08:00: VIKTIGE RUTINER På bensinstasjonen på Haukås settes nye vaskebøtter ut mellom
pumpene i grålysningen. Anne Lise Tveita fra
Shell må hjelpe til og dytte trallen med varer over issvullene
og inn på lageret. – Takker så meget for hjelpen, sier sjåføren og får en signatur på skanneren – et sentralt verktøy for
sjåførene. Der står det planlagte tidsrommet for levering,
start- og sluttidspunkt for leveransen, signatur fra kunden,
temperatur i bilen og antall paller utlevert og tatt i retur. –
Det kan være en utfordring å gjøre alt etter boka, men jeg er
et rutinemenneske og er fornøyd så lenge alt går etter rutinene, sier Roar. Dagslyset siger på mens vi svinger oss gjen-
nom skog og over vann frem til fergeleiet i Buavåg. Sjåføren
må logge inn en halvtimes hvile før turen med «Utstein». –
Dager som dette er helt unike. Tørt, vindstille, passe kaldt
– og sol. Så lenge sola skinner, er alt godt, smiler Roar fra
førersetet.
KL. 9:50: SISTE ETAPPE Det er ikke lange stykket sjåføren må kjøre fra fergeleiet til neste fergeleie igjen. Den siste, lille fergeturen over til Espevær må varene ta på egen hånd. Roar lemper varene av i
skuret på kaia i Eidesvik – kjølevarene kommer i medbrakt
kjøleskap. Trallene og kjøleskapet fra sist leveranse tar han
med når han kjører videre til de neste kundene på ruta. I
strålende sol og til lyden av skvulpende vann lemper kaptein
Magnus Larsen og maskinpasser Vidar Gundersen en time
senere varene over på «Espeværekspressen» – som de gjør
to ganger hver uke.
NORGESGRUPPEN I ÅRSMAGASIN 2011/2012
Visste du at:
NorgesGruppens engrosvirksomhet,
ASKO, er landsdekkende med 14
lagre fra Lillesand i sør til
Tromsø i nord.
ASKO leverer til 14 200 kunder
innen dagligvare, servicehandel og
storhusholdning.
Nærmere 600 transportenheter
er på veien for ASKO
hver dag.
21
Samfunnsrolle • Forsyner Norge med mat
«Ingenting er som småbutikkene. Butikken er selve
livsnerven her.»
Kunde Grete Mæhle Aga om Joker Espevær
FJORDER OG FERGER: Det blir mange fergeturer i løpet av en REISER ALENE: Den siste, lille fergeturen til Espevær tar varene på egen hånd.
dag for Roar Hauge og andre sjåfører på Vestlandet.
p
22
MAT
TIL
FOLKET
KL. 11:20: ØYAS SENTRUM Etter seks timers
reise er varene fremme ved Espevær. Kjøpmann
Ragnfrid Sønstabø står klar med jekketralle på
kaia. Varene kjøres rett inn på lageret til Joker Espevær –
den eneste gjenværende butikken på øya, og øyas servicesenter og samlingssted med bank og post i butikk, spill, medisin og et bredt utvalg. – Jeg ser jo aldri sjåføren fra ASKO,
men som regel går det veldig bra. På ASKOs servicekontor
har de stor forståelse for min situasjon – jeg bor tross alt
på en øy, påpeker Ragnfrid, som også er fornøyd med at
det nå er færre leveranser å forholde seg til. – Før måtte
jeg forholde meg til flere leverandører. Jeg håper jeg snart
får også melk og mineralvann fra ASKO, sier hun. Ragnfrid
er oppvokst på Espevær, og bor nå med mann og tre barn i
huset som tilhørte besteforeldrene. Bedriftsøkonomen med
bakgrunn fra fiskerinæringen og shipping bestemte seg for
å ta over butikken for snart seks år siden. – Jeg har «kjøpt
NORGESGRUPPEN I ÅRSMAGASIN 2011/2012
meg en arbeidsplass» så jeg slipper å pendle. Jeg tiltales av
friheten til å styre min egen dag, selv om jeg også er bundet
og sjelden tar mer enn en ukes ferie. Og så liker jeg å ta avgjørelser og være der det skjer. Er du øyas kjøpmann, er du
øyas sentrum, smiler den driftige kjøpmannen.
KL. 12:30: VINTERSTILLE Det er vinterstille
på øya som bare har 130 fastboende. Mannen
til Ragnfrid kommer innom før han skal på jobb
i Nordsjøen, som så mange andre her. I periodene han er
hjemme, hjelper han til i butikken, som han og kona eier
sammen. To søstre dukker også opp og skaper liv og røre i
den formiddagsstille butikken. Grete Mæhle Aga og Ingebjørg Pedersen er på handletur for pappa, som er 92 år og
bor alene i deres barndomshjem på Espevær. – Ingenting
er som småbutikkene! Butikken er selve livsnerven her, sier
Grete, og berømmer Ragnfrid for jobben hun gjør. – Hun er
Samfunnsrolle • Forsyner Norge med mat
1 AV 600: Roars lastebil er én av rundt
600 ASKO har på veien hver dag.
SISTE: Øysamfunnet på Espevær har kun
én butikk igjen: Joker.
flink til å bygge opp utvalget, og utvalg må man ha. Samtidig
er folk romslige på plasser som dette. Man blir ikke sur fordi
det ikke er agurk i butikken en dag. Man kan ikke si «nei, da
kjører vi til Rema istedet», ler Grete. Den lille disken renner
nesten over av varene til faren. Søstrene har med to utslitte
barnevogner for å frakte maten hjem – med kabelferge over
sundet.
Espevær er et nesten bilfritt samfunn – det finnes kun et fåtall biler på øya. En av dem er Ragnfrids lille, blå Renault.
Bilen lånes gjerne bort til hyttefolk som storhandler i helgen. Dem blir det stadig flere av. – Vi blir stadig mer avhengig av dem. De investerer i hyttene sine og er her stadig
oftere, både i helger og ferier, sier Ragnfrid og forteller lengselsfullt om somrene, da det er fullt liv i hyttene, i båtene,
på bryggene. Galleriet og museet er åpent, det er konserter
og liv på puben. En fjerdedel av årsomsetningen hos Joker
Espevær sørger juli måned for. – Da er hele dekket på båten
fullt av varer, og vareutvalget utvides. Hyttefolkene vil ha
mer gourmetmat, så da tar jeg inn salmalaks, parmaskinke,
parmesan og mozzarella. Fra påske til høsten er det bånn
gass her, vi holder åpent flere søndager og helligdager – jeg
må kjenne min besøkelsestid, mener Ragnfrid.
KL. 14:15: SAMME PRIS «Espeværekspressen»
legger til kai, og den lille butikken fylles igjen av
folk. Alle må hente posten sin i postboksene innerst i lokalet, ved kaffekroken med gratis kaffe. Alle snakker med alle, og ingen tror samfunnet på Espevær ville
overlevd uten butikken. – Ettersom vi har butikk, skole og
barnehage her, føles det sentralt, selv om vi bor på en øy.
Butikken er en veldig viktig trivselsfaktor, sier Jorunn Helgesen, oppvokst på øya og nå daglig leder på Espevær Røykeri. Her produseres blant annet «Påleggslaks», et produkt
NORGESGRUPPEN I ÅRSMAGASIN 2011/2012
FREMME: Kjøpmann Ragnfrid
Sønstabø tar imot varene på kaia.
23
Samfunnsrolle • Forsyner Norge med mat
«Aldri i verden om jeg hadde klart å drive
butikk her som uavhengig kjøpmann – det
ville vært Norge dyreste butikk!»
Kjøpmann Ragnfrid Sønstabø
STORHANDEL: Søstrene Grete Mæhle Aga (t.v.) og Ingebjørg Pedersen handler for sin gamle far.
p
24
MAT
TIL
FOLKET
Kjøpmannshuset i Rogaland har tatt inn i sortimentet. Som
vi har sett, er ikke all maten i hyllene like kortreist. Men selv
etter timevis i bil og tre fergeturer koster maten tilnærmet
det samme her som i en Joker-butikk i hovedstaden. – Det
er en av de største fordelene med å være i NorgesGruppen.
Aldri i verden om jeg hadde klart å drive butikk her som
uavhengig kjøpmann – det ville vært Norges dyreste butikk!
utbryter Ragnfrid. – I Joker skal sortimentet og prisene
være det samme uansett hvor i landet man er. Det er enormt
viktig både for meg og kundene. I tillegg får jeg hjelp og kursing fra Joker, oppfølging på om butikken tilfredsstiller kjedens krav, samt tilhørighet til et nettverk av kjøpmenn. Det
kan jo være en litt ensom jobb, medgir hun.
NORGESGRUPPEN I ÅRSMAGASIN 2011/2012
VARER PÅ DØREN: Rolf Nesse (80) er storfornøyd med
ekstraservicen fra øyas kjøpmann Ragnfrid Sønstabø.
KL. 15:05: GODE NABOER Ragnfrids lille bil
brukes også til å kjøre varer til de eldre som ikke
kommer seg til butikken selv. – Jeg oppbevarer
Visa-kort her, jeg handler, leverer og setter inn i skapene for
dem. Det dreier seg om å hjelpe folk så de kan fortsette å bo
her, sier hun. I dag er det Rolf Nesse som får varene sine på
døren. Ragnfrid pleier å kjøre ved og jord hjem til ham –
det er sånt hun selger i butikken, i tillegg til diesel, bensin
og fiskeutstyr. Rolf liker også å diskutere politikk med den
engasjerte kjøpmannen – som er lokalpolitiker på si’. – Vi
kunne ikke fått noen bedre enn henne! erklærer 80-åringen.
Samfunnsrolle • Forsyner Norge med mat
BILFRI ØY: Med barnevogner og kabelferge fraktes varene
hjem på nesten bilfrie Espevær.
GRATIS KAFFE: Anne Riise Hatlevik
både handler, henter post og møter
kjente på butikken. Her sammen med
Magnus Larsen, kaptein på «Espeværekspressen», og Frode Øverås,
mannen til Ragnfrid.
Støtte til lokalbutikkene
Joker Espevær er omfattet av Merkur, et program for utkantbutikkene i Norge. Merkur-butikker kan søke støtte til
investeringer i butikken og til utviklingstiltak som markedsaktiviteter, kompetansetiltak og tilrettelegging for tilleggsfunksjoner. Mellom 600 og 700 utkantbutikker har fullført,
eller er i ferd med å fullføre, hovedprogrammet. 48 prosent
er NorgesGruppen-butikker.
Fra starten i 1995 ble programmet finansiert over Næringsog handelsdepartementets budsjett. Fra 1998 ble ansvaret
lagt til Kommunal- og regionaldepartementet, og det inngår
nå i departementets arbeid for småsamfunn.
NorgesGruppen arrangerte nylig konkurransen «Den sosiale møteplassen», der butikken som skaper den beste møte-
Visste du at:
plassen i sitt nærmiljø, får penger til å realisere sine planer.
Konkurransen omfatter Joker og Nærbutikken, som har
mange lokalbutikker i distriktene. I skrivende stund er det
foreløpig en godt bevart hemmelighet hvilken butikk som
vinner i Nærbutikken, men Joker-kjeden har derimot kåret
sine vinnere som ble æret i forbindelse med kjedens 15 års
jubileum i Spektrum i Oslo. Vinneren ble Joker Skartveit
(Halsnøy), og på andre- og tredjeplass kom henholdsvis
Joker Engenes (Troms) og Joker Jelsa (Rogaland).
NORGESGRUPPEN I ÅRSMAGASIN 2011/2012
NorgesGruppen har ...
• Ca. 2300 utsalgssteder innen
dagligvare og servicehandel
• Butikker i 87 prosent av
Norges 430 kommuner
• 150 butikker i Norges
100 minste kommuner
• 2/3 av de ca. 2000 butikkene
er eid av lokale kjøpmenn
25
Samfunnsrolle • Lokalmat
Lokalmat blir stadig mer populært. Nå skal det bli enklere
for lokale produsenter å få sine velsmakende spesialiteter
inn i butikkhyllene i NorgesGruppen.
OPPTUR
FOR
LOKALMAT
Visste du at:
Frisk & Frodig er en av
de norske eplemostene med størst
produksjonsvolum.
Epleblomsten hadde i 2011 en
omsetning på 11, 7 mill. kroner.
OKALMAT GIR KONKURRANSEKRAFT for butikkene, mulighet til å finne fremtidens «gullegg» og bidrar
til lokal forankring. Det at vi styrker lokale produsenter, utgjør en del av vårt samfunnsansvar, poengterer Eivind
Haalien, NorgesGruppens produktgruppesjef for lokalmat
og spesialiteter.
L
NorgesGruppen har jobbet med lokalmat i en årrekke. I
2005 inngikk konsernet en samarbeidsavtale med KSL Matmerk. Blant annet skal alle varer med spesialitetsmerke få
prøve seg i minst én av NorgesGruppens butikker. De siste
årene har totalmarkedet for lokalmat vokst betydelig.
– Konkurransen om de beste lokalmatleverandørene blir
sterkere, fordi lokalmat har fått mer oppmerksomhet og etterspørselen øker. NorgesGruppen er best på lokalmat per i
dag, men vi skal bli bedre, lover Haalien.
ENKLERE DISTRIBUSJON
Nylig er det utviklet en ny distribusjonsmodell for levering av lokalmat gjennom NorgesGruppens grossistselskap
ASKO. Produsentene leverer hos ASKO, eller ASKO henter
hos produsentene, avhengig av beliggenhet, volum og leveringsfrekvens.
– Modellen skal sørge for at små leverandører får effektiv
26
NORGESGRUPPEN I ÅRSMAGASIN 2011/2012
distribusjon til butikkene, samtidig som det blir enklere for
butikkene fordi også lokalmat kan bestilles via ASKO, påpeker Haalien.
En pilotløsning er testet i Rogaland, og i løpet av våren
testes modellen på storhusholdningskunder. Målet er en
landsdekkende modell i løpet av 2012.
– Modellen blir sterk når alle profilhusene og storhusholdning blir med, påpeker Haalien, som likevel ikke legger
skjul på at utfordringene er mange.
– Det er svært mange lokalmatleverandører og mange som
ikke har jobbet med dagligvarekjeder før. Det kreves tid og
ressurser å følge dem opp.
SMÅ BLIR STORE
For å bli en god lokalmatleverandør kreves også vesentlig
egeninnsats.
– Vi presser ikke våre minste leverandører på pris. Til gjengjeld må de gi god service og oppfølging av butikkene, for
varene selger ikke seg selv. De bør sørge for lokal forankring
ved å være synlige i lokalmiljøet, delta i konkurranser og
jobbe med PR. Jeg vil anbefale lokalmatprodusenter å samarbeide, slik eksempelvis Rørosmat har gjort.
HÅNDLAGET: Britt Sauar og mannen
startet Epleblomsten, som produserer
Frisk & Frodig. Pakningen i naturkartong og uten sterke fager eller
bilder skal understreke at eplemosten
er håndlaget ved et gårdspresseri.
Lokal smak med
bredt salg
Eplemosten Frisk & Frodig gikk fra
å være et lokalt telemarksprodukt
til å bli riksdekkende gjennom
NorgesGruppens butikker.
– Generasjonen før oss levde ikke av gården, men det ville
vi. Vi ønsket også å bruke råvarer fra området, nemlig epler.
Derfor startet vi Epleblomsten, forteller Britt Sauar, som
sammen med mannen Sveinung eier fruktpresseriet Epleblomsten.
Eplene kommer fra det lokale fruktpakkeriet Telefrukt,
som mottar epler fra rundt 60 bønder i Telemark. Hovedproduktet er eplemosten Frisk & Frodig som tre liter bag in
box. Mosten presses eplesort for eplesort, så kunden kan
drikke sitt favoritteple, og inneholder ingen tilsetningsstoffer. Mosten kommer også på flasker.
NorgesGruppen ønsker et mangfold av varer og leverandører i sine butikker, og ser gjerne at lokale leverandører blir
regionale eller nasjonale, som eksempelvis Rørosbaker’n og
Epleblomsten. Konsernets premiumserie innen egne merkevarer, Jacobs Utvalgte, er også en mulighet for lokalmatprodusenter. I serien inngår blant annet Rakfisk fra Valdres
og Ishavsrøye fra Vesterålen.
– Det handler om evne til vekst, ved at man eksempelvis har
tilstrekkelig råvaretilfang, men også om vilje til vekst. Ikke
alle ønsker å bli store. Skal vi få resultater på vår lokalmatsatsing, må vi ha med både de små, de mellomstore og de
store leverandørene, avslutter Haalien.
Hva er lokalmat?
Matmerk har bedt kokker, kjedene og myndigheter om å
bidra til en definisjon av begrepet «lokalmat». I dag finnes
ingen felles definisjon av lokalmat, noe som vanskeliggjør
måling av salg etc. Tallene er i dag «aggregerte, kvalifiserte
anslag».
Epleblomsten etablerte allerede første året et samarbeid
med Bama, og fikk via Bama ha testsalg i enkelte Menybutikker i Telemark. Det ble suksess. Fra høsten 2004 havnet eplemosten i frivilligsortimentet til Meny i hele Oslofjord-området, og nå fås den i alle Kiwi-butikkene – i tillegg
til Meny, Ultra og utvalgte SPAR og Joker.
– Hele veien har vi stått på og brukt mye ressurser på demonstrasjoner ute i butikk, for å vise personene bak produktet og for å møte kundene der de er og handler, sier Britt.
Om innsalget til Bama og Meny sier hun følgende:
– Kortversjonen er at du må ha et godt produkt – og så må
du begeistre! I tillegg må alt være på plass av internkontrollsystemer, pakkeløsninger, produksjonskapasitet og
så videre. Man må også være klar over at det er penger det
dreier seg om i denne bransjen. For at vi skulle komme til
enighet om prisen med Bama, måtte utsalgsprisen opp.
Epleblomsten ble tildelt Spesialitet-merket fra KSL Matmerk i 2007.
– Vi ønsket en enda sterkere tilknytning til dagligvarehandelen og ville vise at vi tar kvalitet på alvor. Merket ga oss
bedre muligheter for hylleplass i NorgesGruppens butikker, men er ingen hvilepute. Vi har et godt samarbeid med
NorgesGruppen, men hvis produktet ikke selger, vet vi at
det er rett ut igjen, påpeker Britt Sauar.
NORGESGRUPPEN I ÅRSMAGASIN 2011/2012
FAKTA
Lokalmat i
NorgesGruppen
• Alle NorgesGruppens kjeder selger
lokalmat, men i ulikt omfang
• EUROSPAR er kjeden flest nordmenn
mener er best på lokalmat (Nielsen
Norge AS 2010)
• 400 lokale produsenter leverer i dag
ca. 2000 ulike produkter til
NorgesGruppens butikker
• Ca. 550 mill. kr i omsetning i 2011
• Mål: omsetning på 800–900 mill. kr i
2015
Lokalmat
landet rundt
Joker Vaset, Oppland: Selger blant annet
rakfisk fra de fleste rakfiskprodusentene
i sesong og rakfisk fra Trøsvik hele året.
Helle-kurv, kurv fra Bagn pølsemakeri og
Arnoldpølsa. Valdresost fra Wangensten
og øl fra Valdres gardsbryggeri.
Meny Rising, Telemark: Selger blant
annet flatbrød fra Skreppene i Morgedal,
and og gås fra Holte gård i Drangedal og
Vinjeburger fra Vinje slakteri.
EUROSPAR Blomsterdalen, Hordaland:
Fører blant annet kjøttmat fra Bønes
gardsmat, Evanger Pølsefabrikk,
VossaKjøt og Lundal, i tillegg til oster fra
Ostegården.
27
Samfunnsrolle • Sunt kosthold
NorgesGruppen er en av støttespillerne bak en stor studie som skal
undersøke den medisinske effekten av et sunt kosthold.
MÅLER EFFEKTEN AV
SUNT KOSTHOLD
H
OVEDMÅLET MED STUDIEN er å undersøke om et
kosthold basert på de nye norske kostrådene og rikt
på antioksidanter har effekt på sykdomsutvikling.
Avdeling for ernæringvitenskap ved Universitetet i Oslo og
flere av sykehusene i Helse Sør-Øst samarbeider om studien. I løpet av to-tre år vil 500 kvinner og menn mellom 50
og 75 år inviteres til å delta. Studien fokuserer på livsstilsrelaterte sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer,
fedme, diabetes og metabolsk syndrom.
De nye norske kostrådene anbefaler mye frukt, bær, grønnsaker, fullkorn, fet og mager fisk, magre meieriprodukter
28
NORGESGRUPPEN I ÅRSMAGASIN 2011/2012
og begrenset med kjøtt og salt. Det anbefales også minst
en halvtimes fysisk aktivitet daglig. Fra prosjektstart følges
studiedeltakerne opp aktivt i ett år, for å få dem til å velge
en sunnere livsstil.
– Å legge om livsstilen er krevende, derfor setter vi inn flere
ulike tiltak. Det innebærer blant annet tilrettelagt fysisk
aktivitet, rabattkort på fersk fisk, frukt, bær, grønnsaker og
nøkkelhullsprodukter i NorgesGruppens butikker og gratis
mat levert på døren. Deltakerne vil få tett oppfølging slik
at det blir lettere for dem å følge kostrådene, forteller Rune
Blomhoff, leder for Avdeling for ernæringsvitenskap. Han
leder studien, som har fått navnet «Typisk norsk».
Samfunnsrolle • Sponsorvirksomhet
Vil gi tilbake
– Som et av Norges største selskaper ønsker vi å gi noe tilbake til samfunnet. En av måtene vi gjør
dette på, er å støtte utvalgte saker og organisasjoner. I 2011 utgjorde det 55 millioner kroner i
sponsing og støtte, sier Hege Susanne Rognlien, kommunikasjonsrådgiver i NorgesGruppen med
ansvar for sponsing og samfunnsstøtte.
Støtten går til veletablerte organisasjoner innenfor områdene humanitært arbeid, klima og miljø,
helse, breddeidrett, norsk kultur, entreprenørskap, utdanning og forskning.
– Vi ønsker at sakene, aktivitetene eller organisasjonene vi sponser, skal støtte oppunder
NorgesGruppens verdier og strategier – eller bidra til økt trivsel og stolthet blant våre ansatte,
forteller Rognlien.
Noen av NorgesGruppens
samarbeidsavtaler gjennom 2011
FORSKER PÅ MAT: Har sunn mat
effekt på sykdomsutvikling? Det skal
det forskes på i studien «Typisk
norsk».
BIDRAG: Det er vanskelig å få støtte
fra matvareindustrien, så jeg er veldig
takknemlig for at NorgesGruppen
støtter denne studien, sier Rune
Blomhoff ved Universitetet i Oslo.
Deltakerne deles i to grupper. Alle får tilbud om tilrettelagt
fysisk aktivitet, mens den ene gruppen i tillegg får tilbudene
knyttet til kosthold. Etter det første året følges deltakerne
opp i 15 år for å se på langtidseffekter på sykdom.
– Jeg er veldig glad for at NorgesGruppen tar samfunnsansvar og støtter denne studien. Det er vanskelig å få støtte
fra matvareindustrien, så denne typen forskning har dårligere kår enn legemiddelforskning – fordi det er lettere å få
støtte fra legemiddelfirmaer, sier Blomhoff.
NorgesGruppen
ønsker å fremme
utbredelsen av og
kunnskapen om
Fairtrade-produkter
og har siden 2001
hatt en samarbeidsavtale med Fairtrade
Norge. Fairtrade
er en internasjonal
merkeordning som
gjennom handel
styrker arbeidsforhold for bønder og
arbeidere i fattige
land, og bidrar til
en positiv utvikling
i lokalsamfunnene.
www.fairtrade.no
Vi støtter Amnesty
Internasjonal gjennom deltakelse i
Justice Club. Dette
er en medlemsordning som knytter
næringslivet til
Amnestys arbeid.
Ordningen gjør det
mulig for ansatte
å engasjere seg i
Amnestys arbeid.
www.amnesty.no
Som en betydelig
samfunnsaktør med
kjernevirksomhet
innen dagligvare,
er NorgesGruppen
opptatt av å støtte
breddearrangementer som er positive
med tanke på folkehelsen. Vi har
derfor valgt å være
en av hovedsponsorene til Birkebeinerarrangementene.
www.birken.no
NorgesGruppen inngikk i 2006 en samarbeidsavtale med
Kirkens Bymisjon for
å støtte prosjektet
«Lønn som fortjent».
Avtalen ble utvidet i
2011, og omfatter nå
også støtte og mat
til bl.a. «Møtestedet». Målet med
avtalen er gjennom
felles engasjement å
fremme menneskelige verdier.
www.kirkensbymisjon.no
NorgesGruppen er
samarbeidspartner med Norges
Naturvernforbund.
Avtalen innebærer et
gjensidig samarbeid
innen miljøspørsmål og som tilfører
NorgesGruppen
viktig og verdifull
kompetanse til de
miljøspørsmålene og
utfordringene selskapet arbeider med.
www.naturvernforbundet.no
På lik linje med
NorgesGruppen, er
Norske Kunstforeninger representert
i hele landet, og
bidrar til lokalt engasjement. Norske
Kunstforeninger
er derfor en riktig
samarbeidspartner
for NorgesGruppen.
Avtalen som ble inngått i 2011 vil være
et positivt bidrag
ved støtte til unge
nasjonale kunstnere.
www.norskekunstforeninger.no
Oslosenteret arbeider med å gi råd til
skjøre demokratier
om maktdeling og
politiske koalisjoner,
samtidig som menneskerettigheter og
dialog er sentrale
elementer i senterets arbeid med å
bidra til ansvarlig
lederskap. Avtalen
med NorgesGruppen løper ut i 2012.
www.oslosenter.no
NorgesGruppen er
en av hovedsamarbeidspartnerne til
Ungt Entreprenørskap. Gjennom UE
er vi med på å bidra
til at ungdom tidlig
får mulighet til å
lære seg hvordan
en virksomhet skal
etableres, i tillegg
til å stimulere til
entreprenørskap og
gründervirksomhet.
www.ue.no
Typisk Norsk – et
forskningsprosjekt
i regi av Universitetet i Oslo og Oslo
Universitetssykehus. NorgesGruppen
inngikk i 2011 en
samarbeidsavtale
med UIO for å støtte
forskningsprosjektet
på helse, kosthold
og ernæring.
NorgesGruppen har
vært en samarbeidspartner med
UNICEF siden 2001
og gjennom dette
samarbeidet støttet
ulike prosjekter
og arrangementer.
Dette samarbeidet
fortsatte også i
2011 bl.a. som
samarbeidspartner
på UNICEF Humorkveld.
www.unicef.no
NORGESGRUPPEN I ÅRSMAGASIN 2011/2012
29
Miljøansvar • Grønn satsing
«Miljø er ikke noe
vi skal konkurrere på – til det er
temaet for stort og viktig»
Torbjørn Johannson,
konserndirektør engros og miljø i NorgesGruppen
30
NORGESGRUPPEN I ÅRSMAGASIN 2011/2012
Miljøansvar • Grønn satsing
– Miljø står høyt på vår agenda. Det gjelder vår fremtid,
understreker Torbjørn Johannson, konserndirektør engros
og miljø i NorgesGruppen.
INNOVATIV
MILJØSATSING
ILJØET PÅVIRKES I ALLE LEDD i NorgesGruppen, og omfanget av vår virksomhet gjør at
det stilles store krav til oss. Vi jobber målbevisst
med å redusere utslippene og erstatte fossile med fornybare
energikilder både for butikkene, lagrene og transportvirksomheten vår. NorgesGruppen har vedtatt en ambisiøs
miljøstrategi med konkrete mål innenfor alle utslippsområder
(se «NorgesGruppens miljømål mot 2014» på side 33).
M
– Vi ønsker å ligge i forkant av utviklingen, og vi har en
bratt læringskurve. Ny kunnskap gjør at vi må korrigere
kursen underveis, men vi tester ut løsninger istedenfor å
vente. Hvis alle svarene skal foreligge før vi gjør noe, taper
vi miljøkampen, sier Torbjørn Johannson.
ASKO samarbeider med miljøorganisasjonen ZERO, mens
NorgesGruppen for øvrig samarbeider med Norges Naturvernforbund. Også bilprodusenter, oljeselskaper, forskningsmiljøer og andre aktører i konsernets internasjonale
nettverk er samarbeidspartnere.
Visste du at:
ASKOs ambisjon er å være
klimanøytral.
Solenergi kan gi opp til 20 prosent
av energibehovet i et ASKO-bygg.
Vann kan, der det er tilgjengelig i
nærheten, pumpes opp og gjennom
varmeveksling brukes til oppvarming og kjøling. Varmepumper
med fjordvarme kan teoretisk levere
80– 90 prosent av oppvarmingsbehovet i bygget. ASKO arbeider for
å realisere dette i ASKO Oppland.
FORNYBAR ENERGI
– På lengre sikt må vi over på fornybare energikilder i hele
virksomheten. Det er forutsetningen for å bli klimanøytrale.
Parallelt må vi jobbe knallhardt med å redusere forbruket
av fossile energikilder fordi det ennå ikke finnes gode nok
alternative fornybare kilder, sier Johannson.
NorgesGruppens engrosvirksomhet, ASKO, benytter biodrivstoff på 40 av sine biler og ønsker å øke andelen. Det
er imidlertid få steder å tanke slikt drivstoff. Derfor jobber
konsernet med andre aktører for å øke etterspørselen etter
biodrivstoff, mot oljeselskapene for å øke antall steder og
mot bilprodusentene for at biler på biodrivstoff skal bli sterkere.
– Visjonen er at alle ASKOs biler skal kjøre på biodrivstoff
p
NORGESGRUPPEN I ÅRSMAGASIN 2011/2012
31
Miljøansvar • Grønn satsing
Også butikkene har mye å hente miljømessig og økonomisk
ved å redusere energibruken. En rekke ulike tiltak har redusert energibruken med rundt fem prosent.
– Vi har systematisk gjennomgått butikkene og tatt for oss
de med et tilsynelatende unormalt energiforbruk. For et utvalg på rundt 25 store butikker reduserte vi forbruket med
rundt ti prosent. Ytterligere 100 butikker skal gjennomgås i
2012, forteller konserndirektøren.
Tiltak kan være lokk på kjølediskene – som Meny har innført
og som Kiwi skal innføre i 2012. Det kan være å gjenvinne
varme fra kjøle- og fryseanlegg til oppvarming, benytte LEDbelysning – som gir fra seg mindre varme – i kjøleseksjoner,
og installere automatisk regulert belysning. En langsiktig
ambisjon er å bygge lagre og butikker som plusshus.
MILJØVENNLIG: NorgesGruppen og ASKO satser på miljø på mange fronter. ASKO-ansatte får for
eksempel låne denne hydrogenelektriske bilen, både i og utenfor arbeidstiden.
p
fra matavfall fra NorgesGruppens butikker. Selv om det er
et stykke frem, er vi på vei.
Allerede går om lag 80 prosent av NorgesGruppens avfall til
biogassproduksjon, og konsernet arbeider for å få et bedre
beslutningsgrunnlag for hvilke typer drivstoff det bør satses
på i fremtiden. På oppdrag fra ASKO foretar Universitetet
for miljø- og biovitenskap på Ås livsløpsanalyser av bioetanol, biodrivstoffer basert på diesel og biogass, for å få kunnskap om hva som er best for miljøet på lang sikt.
NorgesGruppen jobber for å øke andelen av fornybar energi også i sine bygg, i første omgang i engrosvirksomheten.
ASKO planlegger fem vindturbiner, som teoretisk sett kan
forsyne ASKO-selskapene med 80 prosent av energien de
samlet bruker. Det arbeides også med solenergi og sjøvann.
«Det er fullt
mulig på lengre
sikt å bli selvforsynt med fornybar energi og
dermed bli
klimanøytral.»
Torbjørn Johannson,
konserndirektør engros og miljø
i NorgesGruppen
– Det er fullt mulig på lengre sikt å bli selvforsynt med fornybar energi og dermed bli klimanøytral på dette området,
sier Johannson.
Kildesortering er et annet viktig miljøtiltak, og et av områdene der NorgesGruppen har kommet lengst: 73 prosent av
avfallet kildesorteres. Konsernet er også engasjert i bransjeog myndighetsinitiativet ForMat, for å minske matavfallet i
Norge.
– Miljø er ikke noe vi skal konkurrere på – til det er temaet
for stort og viktig. Derfor utveksler vi erfaringer med konkurrenter, også gjennom Dagligvarebransjens miljøforum
(DMF), forteller Torbjørn Johannson – som er styreleder i
DMF.
SKUFFET OVER MYNDIGHETENE
Det aller viktigste for at NorgesGruppen skal nå sine miljømål, mener konserndirektøren er rammevilkårene myndighetene gir.
– Det er trist å se hvor lite som gjøres. Vi har bedt om en grønn
avgiftsstruktur. Aktørene må kjenne det på lommeboken for at
det skal skje noe. Men fra myndighetene kommer ingen konkrete tiltak, sier Johannson oppgitt.
MINDRE ENERGIBRUK
I tillegg til å finne alternative energikilder jobber NorgesGruppen aktivt med å redusere energiforbruket. Innen
transport innebærer det først og fremst fullere biler og dermed færre antall kjørte mil. Det oppnås ved at ASKO leverer
varer fra størst mulig andel leverandører. Leveringsgraden
er nå 80 prosent, målet er 100.
Som eksempel trekker han frem ASKOs 30 bioetanol-biler.
De koster 30 prosent mer, men har 95 prosent mindre utslipp enn dieseldrevne biler.
– Vi har bedt om lavere avgifter på disse bilene, eller at de får
kjøre i kollektivfeltet – men får ikke gjennomslag. Vi kan jo
ikke erstatte alle våre biler med disse hvis konkurrentene fortsetter å kjøpe langt billigere dieselbiler. Vi har endog foreslått
forbud mot bruk av HFK i butikk, foreløpig uten respons.
Fullere biler oppnås også ved at emballasjen inneholder
minst mulig luft. ASKO har presset på leverandørene for å
få slik emballasjeoptimering, og på ti år er volumet redusert
med 180 000 paller årlig. Færre antall kjørte mil blir det
også ved overgang fra gjenbruk- til gjenvinningsemballasje
for øl, vann og mineralvann.
For å nå sine miljømål er NorgesGruppen imidlertid innstilt
på å ta en del kostnader. Styret har vedtatt at miljøinvesteringer ikke kan ha samme avkastningskrav som andre investeringer.
– Livsløpsanalyser viser 30 prosent lavere CO2-utslipp med
gjenvinningsemballasje. NorgesGruppen arbeider med
bransjen for øvrig for å få fjernet dagens diskriminerende
grunnavgift, som gjør gjenvinningsemballasjen dyrere for
forbrukerne, sier Johannson. Riktig kjøreatferd hos sjåførene er et annet miljøtiltak hos ASKO, som kan redusere utslippene med mellom fem og ti prosent.
32
FELLES INNSATS
Det viktigste miljøtiltaket i butikkene er likevel å skifte ut
kjøle- og fryseanlegg med HFK (hydrofluorkarbon). Et
svært lite utslipp av HFK-gass gir stor negativ påvirkning på
miljøet. NorgesGruppen fokuserer på tetting og utskiftning
av anlegg som har lekkasjer, og erstatter gradvis anleggene
med CO2-anlegg.
– Man kan ikke tenke på samme måte når det gjelder miljø.
Våre bioetanol-biler koster mer, så de lønner seg ikke direkte. Men miljø er et stadig viktigere parameter i mange anbud. Kanskje vinner vi noen anbud fordi vi har disse bilene
– slik kan de «lønne seg» likevel.
NORGESGRUPPEN I ÅRSMAGASIN 2011/2012
Miljøansvar • Kildesortering og tiltak
NorgesGruppens
miljømål mot 2014
50 % reduksjon i utslipp av HFK-gasser
RStatus 2011: 14 % reduksjon
50 % reduksjon i transportutslipp
RStatus 2011: 21 % reduksjon
10 % (detalj) – 20 % (engros) reduksjon
i energiforbruk
RStatus 2011: 5 % reduksjon
80–90 % kildesortering
RStatus 2011: 73 % reduksjon
90 % av alt matavfall til
biogassproduksjon
RStatus 2011: 80 % reduksjon
Styrevedtak
NorgesGruppen videreutvikler sitt system for kildesortering, KING. Nå
frakter konsernets eget engrosselskap ASKO kildesortert materiale til
gjenvinning. Miljøgevinsten blir dermed enda større.
«Styret er enig i at NorgesGruppen ikke
kan legge de samme avkastningskrav til
grunn for miljøinvesteringer som øvrige
investeringer fordi nytteeffekten miljømessig kan være vesentlig større enn
den bedriftsøkonomiske avkastningen
som måles. Slike investeringer har også
sammenheng med det samfunnsansvar
NorgesGruppen må påta seg.»
MILJØSERTIFISERING
I NORGESGRUPPEN:
STØRRE
MILJØGEVINST
MED KING II
ING står for Kildesortering i NorgesGruppen, og
startet med utvikling av sorteringsguider og anbefalinger av håndteringsutstyr for butikkene. Konseptet, kalt KING I, ble tilbudt alle NorgesGruppens butikker i
årene fra 2005 til 2007.
K
– I dag omfatter King I over 900 butikker, med 34 000 tonn
kildesortert materiale, forteller Halvard Hauer, NorgesGruppens fagsjef for miljø.
King II innebærer at ASKO henter de rene delene av det
FAKTA
Kildesortering i NorgesGruppen 2011
•71,7 prosent av alt avfall kildesorteres
•19 300 tonn papp og 1055 tonn plast gjenvinnes årlig
•9530 tonn matavfall gjenvinnes årlig til biogass og gjødsel
kildesorterte avfallet fra butikk, etter at de har levert varer.
Dermed blir det færre renovasjonsbiler på veiene, og butikkene får bedre logistikk. Butikkene merker returenhetene
med strekkoder. Strekkoden skannes og enhetene veies ved
mottak på miljøstasjonen hos ASKO. Her komprimeres avfallet, før det går til gjenvinning.
– Ved riktig sortering og innlevering er det mulig å skape
økonomiske verdier av gjenvinning av blant annet papp,
plast, glass, metall og trevirke. Samtidig belastes miljøet
mindre, ved at det eksempelvis blir mindre behov for å felle
skog til papp-produksjon og mindre behov for utvinning av
råolje til å produsere plastposer, påpeker Hauer.
King II ble innført i Oslo, Akershus, Østfold, Oppland samt
deler av Buskerud i 2011. Resten av landet skal inn i ordningen i løpet av 2012.
NorgesGruppen ønsker også å skape grunnlag for økt satsing på biogass i Norge, og gjenvinner nå 80 prosent av
matavfallet fra KING-butikkene til biogass.
NORGESGRUPPEN I ÅRSMAGASIN 2011/2012
• Alle Ultra-butikkene samt Centra og
Jacobs er Svanemerket.
• 118 av 158 Meny-butikker er
Miljøfyrtårnsertifisert, og det arbeides
med å sertifisere resten.
• Hele ASKO er miljøsertifisert (ISO
14001)
120 000 tonn CO2-utslipp
Transport
Energi
Avfall
HFK
Figuren viser fordeling av NorgesGruppens
anslagsvise CO2-utslipp per år.
HFK-gasser (hydrofluorkarbon) er utslipp
fra kjøle- og fryseanlegg.
71,7 %
av alt avfall i
NorgesGruppen
kildesorteres
33
Miljøansvar • Matavfall
Hvert år kastes det i Norge over 370 000 tonn mat som kunne ha vært spist. Dagligvarebutikkene står for
omlag 18 % av dette. Kasting av mat er et vesentlig samfunnsproblem, både økonomisk, etisk og miljømessig.
MATOVERFLODEN
F
ORBRUKERE, DAGLIGVAREBUTIKKER OG MATPRODUSENTER kaster til sammen 377 000 tonn mat
hvert år. Privatpersoner står for den største andelen,
rundt 255 000 tonn. Produsentene står for 52 000 tonn;
aktørene innen engros står for 2000 tonn, mens dagligvarebutikkene kaster i overkant av 68 000 tonn mat årlig.
ForMat er et samarbeidsprosjekt mellom næringsliv, organisasjoner og myndigheter, med mål om å redusere matsvinnet i Norge med 25 prosent innen utgangen av 2015.
Østfoldforskning er faglig ansvarlig i prosjektet, og basert
på tall fra 11 produksjonsbedrifter, 13 grossistlagre og 30 representative dagligvarebutikker fra NorgesGruppens kjeder,
kartla de i 2010 hva som kastes av mat i kjeden fra produsent til dagligvarehandel. I tillegg gjennomførte de i fjor en
spørreundersøkelse blant 3000 privatpersoner, samt plukkanalyser for 220 husholdninger i en uke.
– Nå ser ForMat på hva både butikkene, grossistene og produsentene kan gjøre for å redusere matsvinnet. Det er etablert nettverk mellom aktørene innenfor flere varegrupper,
som ferskt kjøtt, meierivarer og bakervarer, forteller faglig
prosjektleder Ole Jørgen Hanssen i Østfoldforskning.
«NorgesGruppen har vært tidlig ute og er flinke
til å få frem tall på matsvinn. Datamaterialet fra
NorgesGruppens butikker er unikt i Norden.»
Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning
U
Dagligvarebutikkenes årlige matavfall
er ca. 68 000 tonn. Dette tilsvarer et tårn
på ca. 13 meter som dekker en hel fotballbane
Fyller vi samme areal med all den mat som
kastes i Norge i løpet av ett år, vil det
fylle omtrent 75 meter i høyden!
GÅTT UT PÅ DATO?
Hele 90 prosent av maten som kastes, både i butikker og i
husholdninger, kastes fordi maten har fått forringet kvalitet
eller er gått ut på dato. ForMat ser på om det er mulig å øke
holdbarheten for noen varegrupper. Andre tiltak er ifølge
ForMat-prosjektet effektivisering av logistikk og bestillingsrutiner samt riktig behandling og oppbevaring av mat gjennom distribusjonskjeden. De mener produsentene bør sørge
for emballasje som gir god beskyttelse og er enkel å tømme,
samt at pakningsstørrelsene tilpasses forbrukernes og butikkenes behov. Butikkene bør ta inn en variasjon i størrelser, så
folk ikke må kjøpe større enheter enn de klarer å spise opp.
10
8
6
Forbrukerne bør også informeres om riktig oppbevaring
og transport av mat og om merkeordningene. Selv for produkter merket «Best før» (og som dermed er spiselige etter
denne datoen), oppgis «utgått på dato» som viktigste årsak
til at produktene ble kastet.
4
2
Visste du at:
I samarbeid med ForMat har Dinamo forlag gitt ut
boken «Restekjærlighet». Boken gir inspirasjon til
å utnytte restemat i nye retter samt informasjon om
matens holdbarhet.
34
12
NORGESGRUPPEN I ÅRSMAGASIN 2011/2012
Miljøansvar • Matavfall
Bred innsats fra
NorgesGruppen
NORGESGRUPPENS BUTIKKER KASTER ÅRLIG om lag
24 000 tonn matavfall. Konsernet jobber både internt og
eksternt for å redusere matsvinnet.
LOFF
LO
LOFF
MELK
MELK
LOFF
LO
LOFF
MELK
MELK
LOFF
LO
LOFF
X
OS
T
• Hver nordmann kaster 51 kilo mat i året
– hver fjerde handlepose havner i søpla.
NorgesGruppen har etablert et «Avfallshierarki» for å
strukturere og synliggjøre konsernets tiltak for å minske
matavfallet. Målet er at maten utnyttes høyest mulig opp
i hierarkiet. Alle NorgesGruppens forretningsenheter har
lenge hatt fokus på svinn, og svinnregistreringen har gått fra
å være skjemabasert til å bli databasert, noe som gir bedre
oversikt.
• Ferske bakervarer, frisk frukt og friske grønnsaker er varene det
kastes mest og hyppigst av – både hos produsent, i butikk og i
husholdningene.
KAFFE
E
KAFFE
E
OS
T
OS
T
KAFFE
E
OS
T
KAFFE
E
LOFF
LO
LOFF
Visste du at:
– Innføringen av NG Flyt har redusert svinn ved at bestillinger foretas automatisk ved behov. Å inkludere flere varegrupper og butikker i NG Flyt vil redusere svinnet ytterligere, sier Halvard Hauer, fagsjef miljø i NorgesGruppen.
m
– Vi ser også på videreutvikling av NG Flyt. Dersom dato for
siste forbruksdag legges inn, kan man forutse kommende
svinn og sette i verk ekstra promotering for å få solgt varene
før det er for sent.
Nyttbart matavfall i Norge
1000 tonn/år
NorgesGruppen har nylig satt ned en gruppe med representanter fra innkjøp, ASKO og alle konsernets kjeder, for i fellesskap å se etter løsninger for å redusere matsvinnet.
2 engros
52 produsentene
m
m
FELLES LØSNINGER
Også eksternt vektlegger NorgesGruppen samarbeid. Konsernet deltar i nettverk der dagligvarekjedene og leverandørene samarbeider om å finne løsninger.
68 dagligvare
– Svinn i butikk kan ha årsaker som ligger utenfor butikken.
Eksempelvis kan for store kolli fra leverandør medføre at butikkene ikke får solgt varene før de går ut på dato, sier Hauer.
255 forbruker
ForMat (omtalt i egen artikkel) ble opprettet på initiativ fra
NorgesGruppen. Konsernet lanserte også ideen om en matsentral hvor butikkene kan levere overskuddsmat som ikke
er gått ut på dato og som videreformidles til sosialt vanskeligstilte – et prosjekt som ForMat har overtatt ansvaret for.
Flere av NorgesGruppens butikker leverer overskuddsmat
til Kirkens Bymisjon og andre veldedige organisasjoner. Avtalene opprettholdes inntil Matsentralen er på plass, samtidig som konsernet bidrar med ekspertise for å få etablert
sentralen.
Figuren viser fordeling av matavfall mellom
engros, produsentene, dagligvarebutikkene
og forbrukerne. (Kilde: ForMat-rapport 2011)
m
NorgesGruppens årlige matavfall utgjør ca. 24 000* tonn.
Dette tilsvarer ca. 4 meter av «avfallstårnet».
* Mot 20 000 ved forrige måling. Skyldes ikke reell økning, men endrede målemetoder.
U
m
m
Selv om man lykkes i å redusere mengden mat som kastes,
vil det fremdeles være betydelige mengder matavfall. Avfallet kan utnyttes til produksjon av biogass. Ved slutten av
2010 gikk hele 80 prosent av NorgesGruppens matavfall til
biogass. Målet er at alle ASKOs biler skal benytte biodrivstoff – forhåpentligvis fra NorgesGruppens eget matavfall.
Visste du at :
På matvett.no finnes tips til hvordan man reduserer
matsvinn, og fakta om matavfall.
NORGESGRUPPEN I ÅRSMAGASIN 2011/2012
35
Verdiskaping • XXX
36
NORGESGRUPPEN I ÅRSMAGASIN 2011/2012
Verdiskaping • Norge rundt
NorgesGruppen har butikker i 87 prosent av landets kommuner. Den landsdekkende
virksomheten danner et viktig grunnlag for konsernets verdiskaping i det norske samfunnet.
VERDISKAPING I
NASJONALT FORMAT
ET BLE NYTT REKORDÅR I 2011 for NorgesGruppen, med høyere omsetning og bedre resultat enn noen gang og markedsandeler i fortsatt
vekst. Selskapene i konsernet jobber kontinuerlig med forbedringer og effektivisering av driften.
D
Et system for prisutjevning for frakt, slik blant annet NorgesGruppen har, gjør det økonomisk forsvarlig å drive butikker også på steder med spredt befolkning.
– Hele konsernet blir stadig flinkere til å lære av hverandre,
forstå at ikke alle må gjøre alt selv, samt fokusere på det
som gir bedre resultat for helheten. Dette arbeidet fortsetter
fremover, understreker Sverre R. Kjær, konserndirektør
økonomi og finans.
– Uten et utjevningssystem hadde vi ikke hatt samme antall butikker i distriktene. Systemet er med andre ord svært
viktig for Distrikts-Norge. Det er ikke unaturlig å anta at
eventuelle utenlandske eiere ville konsentrert seg om de
mest folkerike områdene. Da hadde fraktutjevningssystemet
trolig ikke blitt opprettholdt, og prisdifferansen ville økt
mellom sentrale og mindre sentrale strøk. Dette er en viktig
grunn til at dagligvarekjedene bør ha eiere med respekt for
de norske særegenhetene, mener Kjær.
Målsettingen for NorgesGruppen er å skape verdier – for
eiere, kjøpmenn, ansatte, leverandører og kunder. Konsernet er seg bevisst sin rolle som norsk samfunnsaktør, og
verdiskapingen er utgangspunktet for rollen handelshuset
kan spille i det norske samfunnet.
STØTTE TIL DISTRIKTENE
– NorgesGruppens viktigste bidrag til samfunnet skjer gjennom konsernets landsomfattende virksomhet, mener Kjær.
Om lag 2300 utsalgssteder er fordelt på 87 prosent av Norges 430 kommuner. 150 av butikkene ligger i de 100 minste
kommunene, og engrosvirksomheten ASKO leverer til butikker og institusjoner over hele landet.
– Vi bidrar til å opprettholde nærbutikkene og gir gjennom disse et bedre servicetilbud i lokalsamfunnet enn kundene ellers ville hatt. Over tid vil våre butikker muligens bli
de eneste som møter kundene med fysisk tilstedeværelse
lokalt, påpeker konserndirektøren, og viser til at tilleggstjenester som post og bank i butikk samt apotekprodukter
vil bli viktigere.
Visste du at:
NorgesGruppen er landets største
handelshus og Norges syvende største selskap.
NorgesGruppen 2011:
Antall ansatte (gjennomsnitt): 21 460
Utbetalt lønn: 4 912 mill. kr
Skatt ansatte: 1 473 mill. kr
Arbeidsgiveravgift: 712 mill. kr
4
Han er opptatt av at politikerne ikke bør legge for mange
hindringer for eierskap i dagligvarebransjen.
– Det må selvsagt være en konkurranselov som fremmer
konkurranse, men for å være konkurransedyktige må vi ha
en viss størrelse, og vi er bare fem millioner mennesker.
SMÅ MARGINER
– For å få store nok volumer til å drive lønnsomt, samt forhandle med store og internasjonale leverandører, må man
selv være en betydelig aktør, påpeker Sverre R. Kjær.
milliarder kroner
betales årlig i offentlige skatter og
avgifter. Dette kan betale for 32 000
barnehageplasser eller finansiere
nær 1/3 av politiets virksomhet.
NorgesGruppens størrelse gjør det mulig å kjøpe store volumer,
få bedre betingelser og dermed gi lavere priser til kundene.
Til forskjell fra industrien er varekostnad NorgesGruppens
største kostnad. Selv om marginene for NorgesGruppen og
konkurrentene er lave, gjør størrelsen at summen i det økonomiske resultatet ser større ut, noe som bidrar til å skape
reaksjoner.
NORGESGRUPPEN I ÅRSMAGASIN 2011/2012
p
37
Verdiskaping • Norge rundt
p
«NorgesGruppen bidrar til å opprettholde nærbutikkene og gir gjennom
disse et bedre servicetilbud i lokalsamfunnet enn kundene ellers ville hatt.
Over tid vil våre butikker muligens bli de eneste som møter kundene med
fysisk tilstedeværelse lokalt.»
Sverre R. Kjær, konserndirektør økonomi og finans
– Når én aktør inkluderer flere kjeder samt engrosvirksomhet, er det klart summene blir større enn om disse skulle operert hver for seg. Men dagligvarebransjen er fortsatt preget
av små marginer. Av samlede driftsinntekter på over 58 milliarder kroner sitter vi igjen med et resultat etter skatt på kun
2,7 prosent, noe som er svært beskjedent i forhold til andre
bransjer – og også i forhold til leverandørene, påpeker Kjær.
Vil du vite mer?
NorgesGruppens praksis og
prinsipper for eierstyring og
selskapsledelse
Se her:
www.norgesgruppen.no og søk på
«eierstyring» eller «selskapsledelse»
NorgesGruppen har de siste årene betalt i underkant
av 1/3 av overskuddet til eierne. Det øvrige overskuddet pløyes tilbake i virksomheten, til investeringer rundt
tre milliarder kroner årlig. Konsernet er opptatt av å ha
en god miljømessig profil i sine investeringer. En topp,
nasjonalt drevet varekjede krever investeringer i butikker,
lagre, biler og utstyr. Automatiserte lagre krever større investeringer, og i butikk kreves et høyere utstyrsnivå enn
før. Det investeres stadig i nye lagre og butikker, hvorav
den største enkeltinvesteringen i fjor var ASKO Nords nye
lager i Tromsø. Konsernets tredje investeringsområde er
eiendomsutvikling. Utviklingen av butikker starter ofte med
å utvikle eiendommer tilpasset dette behovet.
FLERE VARER OG FLERE TJENESTER
NorgesGruppen har klare vekstambisjoner. Disse skal realiseres ved å gjøre besøkene i konsernets butikker mer lettvint,
butikkene mer innbydende og tilbudet av varer og tjenester
større. Konsernet ønsker blant annet å utvide rekken av tilleggstjenester. Små butikker vil dessuten kunne tilby «Ultrasortiment» etter hvert, ved at kundene selv kan bestille varer
fra dette sortimentet fra terminaler i butikken eller fra sin
pc. ASKO har hele sortimentet på lager og kan pakke spesialbestillinger sammen med varene som skal til butikken.
– Å gi kundene våre et bedre tilbud samtidig som vi forbedrer våre interne prosesser, vil gi økt verdiskaping. Vi i
NorgesGruppen jobber kontinuerlig med å forbedre løsningene som bidrar til at kundene ønsker våre butikker, avslutter konserndirektøren.
Synliggjør og måler samfunnsbidraget
38
NORGESGRUPPEN HAR FOR første
gang utarbeidet en samfunnsrapport
og satt ned samfunnsansvarsprinsipper for virksomheten.
I kjølvannet av arbeidet med samfunnsansvarsrapporten ble også konsernets prinsipper for samfunnsansvar
etablert.
– Dette blir en del av vår politiske rapportering for å vise hvilke viktige oppgaver dagligvarebransjen faktisk utfører,
påpeker Bjørn-Egil Ekhaugen, konsernregnskapssjef i NorgesGruppen.
– For å kunne evaluere vår innsats
måtte vi etablere våre prinsipper for
samfunnsansvar. Dette er et skritt på
veien for å bli bedre.
NORGESGRUPPEN I ÅRSMAGASIN 2011/2012
– Hvorfor har ikke rapporten og prinsippene blitt utarbeidet tidligere?
– Det henger sammen med en profesjonalisering av organisasjonen – vi
er et relativt ungt konsern. Det henger
også sammen med en utvikling i samfunnet der samfunnsansvar har fått
langt større fokus de siste årene, sier
Ekhaugen.
Verdiskaping • Kjedene
Tiltak for å sikre
verdiskaping
MENY OG ULTRA:
– Å skape økt topplinjevekst er viktig.
Det skal vi oppnå blant annet ved å
tilpasse vareutvalget kundenes behov,
samt innovasjon av unike produkter som
ikke kan kopieres av lavpriskjedene.
Vi skal ta en enda klarere posisjon
på ferskvarer av høy kvalitet. Særlig
gjelder det fisk, men også kjøtt, bakervarer, ost og frukt/grønt. Vi skal være
en attraktiv arbeidsplass med mange
fagmedarbeidere, der vi skaper gode
kundemøter og gir kundene mer verdi
for pengene.
Vegard Kjuus,
profilhusleder, Meny-Ultra
SPAR/EUROSPAR:
– Suksessoppskriften til SPAR er å
være det beste, lokale supermarkedet
– kjennetegnet av lokal tilpasning og
attraktiv pris. Vi skal vokse og styrke
konkurransekraften vår ved å ha en
god prisposisjon blant annet gjennom
ukentlige tilbud, være god på ferskvareområdene våre og yte personlig
service.
Elisabet Mæland Fosse,
kjededirektør SPAR/EUROSPAR
JOKER:
STERKE SAMMEN: Jan Paul Bjørkøy overtok som Kiwi-sjef i 2011. Han ser et godt konsept og sterk gjennomføringsevne som
noen av nøklene til Kiwis suksess.
PASSERTE
20 MILLIARDER
K
IWI ÅPNET SIN BUTIKK nummer 525 i 2011, samme år som de passerte 20 milliarder i omsetning –
ett år før skjema.
– Vi satte et veldig hårete mål i 2006 /2007, som vi lanserte
for medarbeiderne i 2008: Hvis vi passerte 20 milliarder
i 2012, ble de lovet en super-Kiwiade for alle ansatte. Den
arrangeres i pinsen i år, ettersom vi nådde målet allerede
i 2011. Det er viktig å sette seg mål, understreker Jan Paul
Bjørkøy, profilhusleder for Kiwi.
Nøklene til Kiwis suksess mener han er et grunnleggende
godt konsept basert på vareutvalg, gode priser og kundegarantier, samt kjedens evne til gjennomføring.
– Vi går i takt og har veldig mange dyktige medarbeidere,
sier Bjørkøy, som mener den sterke kulturen har bidratt til
at det har gått så bra for Kiwi også etter at tidligere Kiwisjef, Per Erik Burud, omkom i en ulykke i fjor. Kulturen skal
forsterkes ytterligere, blant annet gjennom Kiwi-skolen, der
2500 ble kurset bare i fjor.
Det overordnede fokuset for kjeden er fortsatt vekst – i omsetning og i antall butikker.
– Vi skal være fremoverbøyde og dynamiske. Vi skal utfordre, overraske og skape nye tilleggsverdier – som med B&Tavtalen på bind og tamponger. Dessuten være rasjonelle og
ha god kostnadsstyring, sier Bjørkøy.
I hele 2012 står prosjektet «Nye Kiwi» på programmet.
– Vi gjennomgår konseptet for å tilpasse oss fremtiden og
sikre at vi er i fremste linje.
Om det innebærer store endringer for de grønne butikkene,
er for tidlig å si. Foreløpig vil Bjørkøy heller ikke si noe om
når kjeden passerer erkekonkurrent Rema.
– Det avhenger ikke av bare oss. Men vi har et fremtidig mål
om å bli størst, konstaterer Kiwi-sjefen.
NORGESGRUPPEN I ÅRSMAGASIN 2011/2012
– Vi vil at Joker skal være møteplassen i bygdesamfunnene. Vi ønsker
å skaffe folk det de trenger i det daglige – mat, men også tilleggstjenester
som post og bank i butikk og hjemkjøring av varer. Vi er åpne for lokal
til pasning slik at butikkene også kan
selge eksempelvis drivstoff. Dermed
tilrettelegger vi også for at bygdesamfunn opprettholdes.
Kjell Arne Bjerklund,
kjededirektør Joker
SERVICEHANDEL:
– Viktig for NorgesGruppen innen
dette området er å ha fokus på lønnsom vekst. Det får vi gjennom å ha
attraktive konsepter for lettvinte måltids- og drikkeløsninger som appellerer
til umiddelbart konsum på riktige
markedsplasser.
Marianne Ødegaard Ribe, adm. dir.,
NorgesGruppen Servicehandel
ASKO:
– Økt engrosandel, det vil si flere
varegrupper over ASKO. I dag er andelen om lag 80 prosent, ambisjonen
er 100 prosent. Dette vil bety økte
fyllingsgrader på bilene, færre kjørte
kilometer og lavere CO2-utslipp. ASKOs
ambisjon er å bli klimanøytral, det
innebærer offensiv satsing på fornybar
energi, fullere biler og mer miljøvennlig kjøreatferd.
Torbjørn Johannson,
styreformann ASKO
39
Verdiskaping • Styret
NorgesGruppen er Norges største
handelshus med virksomhet innen
engros- og detaljhandel av daglige
forbruksvarer. NorgesGruppen er
representert over hele landet og
er organisert som et konsern
med NorgesGruppen ASA som
morselskap. Konsernet markerte
10 års virksomhet i 2010.
STERK
STYRING
«Til tross for sterk konkurranse har NorgesGruppen
hatt en god organisk vekst.
Samtidig har konsernet
betydelige investeringer i
tiltak som vil gi langsiktige
gevinster.»
«Etter styrets oppfatning
er NorgesGruppen godt
posisjonert, tilpasningsdyktig og offensiv for å
kunne gi kundene en bedre
hverdag.»
Fra styrets årsberetning 2011
2
Styremedlem
1
Styremedlem
JON R. GUNDERSEN
(1933)
Høyesterettsadvokat.
Styreleder i Eiendomsspar AS
og Victoria Eiendom AS.
Antall aksjer i
NorgesGruppen: 0
40
CATO A. HOLMSEN
(1940)
Grunnlegger/seniorrådgiver
i FSN Capital Partners samt
styremedlem i FSN Capital
Holdingselskaper og innehar
styreverv i Eiendomsspar AS,
Victoria Eiendom AS samt
Alignment System AB, Aura
Light AB, Teres Medical Group
AS og Via Travel Group ASA.
Nestleder i Representantskapet
i Nordea Bank Norge ASA.
Antall aksjer i
NorgesGruppen: 0
1
2
3
4
6
4
3
Styremedlem
ALVHILD HEDSTEIN
(1966)
Direktør i Stiftelsen
Miljømerking.
Antall aksjer i
NorgesGruppen: 0
Styremedlem
Styremedlem
SVERRE LORENTZEN
(1944)
Direktør og innehar styreverv
i Brødrene Lorentzen AS og
deres datterselskap.
Antall aksjer i
NorgesGruppen: 3 593 566
NORGESGRUPPEN I ÅRSMAGASIN 2011/2012
5
Styrets leder
KNUT HARTVIG JOHANNSON
(1937)
Styreleder i Joh. Johannson
AS, som innehar 26 525 222
aksjer i NorgesGruppen
SVERRE LEIRO
(1947)
President i Hovedorganisasjonen Virke,
styreleder Moelven Industrier
AS, styreleder Malorama AS,
styreleder i Avis og Budget
Skandinavia, styreleder
Verdiskaping • Styret
Styrets
viktigste
oppgaver
• Styret har det overordnede ansvaret
for forvaltningen av selskapet. Styret
skal bl.a. sørge for forsvarlig organisering av virksomheten, fastsette planer
og budsjetter for virksomheten og
påse at dets virksomhet, regnskap og
formuesforvaltning er gjenstand for
betryggende kontroll.
• Ansette konsernsjef og fastsette hans/
hennes godtgjørelse
• Godkjenne den overordnede
organiseringen av selskapet
• Godkjenne selskapets forretningsplan, investeringsrammer og
finansieringsplan, herunder resultat og
balanseoppstilling
• Avlegge og rapportere perioderegnskap,
samt avgi årsberetning
• Styret delegerer til konsernsjef å forestå den øvrige forvaltning av selskapet,
men vil føre tilsyn med forvaltningen
Vil du vite mer?
NorgesGruppens årsrapport 2011 er
tilgjengelig på nett.
Se her:
5
6
7
8
9
rapport2011.norgesgruppen.no
10
9
i CC Vest Mat AS, styremedlem i CC Vest Eiendom AS,
styremedlem i Awilhelmsen
Management AS.
Mentor og coach for utvalgte
næringslivsledere.
Antall aksjer i
NorgesGruppen: 31 489
Styremedlem
7
Observatør
JAN MAGNE BORGEN
(1950)
Kjøpmann og innehar styreverv
i egne selskaper.
Antall aksjer i
NorgesGruppen: 52 726
8
Styremedlem
BENTE NILSEN
(1959)
Kjøpmann
Antall aksjer i
NorgesGruppen: 1797
HILDE VATNE
(1965)
Regionsdirektør JM AS
styremedlem DnB Asset
Management og Sparebank 1
Næringskreditt.
Antall aksjer i
NorgesGruppen: 0
NORGESGRUPPEN I ÅRSMAGASIN 2011/2012
10
Konsernsjef
TOMMY KORNELIUSSEN
(1949)
Antall aksjer i
NorgesGruppen: 0
41
Verdiskaping • Historien
146 ÅRS
DAGLIGVAREHISTORIE
Johan Johannson
STARTEN
1866: Bondesønnen Johan Johannson fra Askim
hadde dratt til Christiania for å finne arbeid.
Etter studier og ulike jobber etablerte han og en
kompanjong engrosfirmaet Johannson, Bommen
& co. i 1866. Kaffe, sukker og sirup var de viktigste varene, særlig skulle kaffen bli viktig. Firmaet
ble etter hvert et av de ledende engrosselskapene
på Østlandet. Etter 25 år forlot Bommen selskapet, og Johan Johannson drev videre alene. Oluf
Lorentzen, som senere skulle bli en del av NorgesGruppen, etableres i 1869, mens Jens Evensen
åpnet i 1907.
EKSPANSJON
1920- OG 30-TALLET: Den første utenbys avdelingen i firmaet, som nå het Joh. Johannson, ble
åpnet i Fredrikstad i 1927. I 1935 åpnet neste avdeling i Elverum. Grossisten begynte i tillegg med
brenning av kaffe, ikke bare import og distribusjon. Da Joh. Johannson i 1958 flyttet til nye lokaler på Filipstad, ble et helautomatisk kaffebrenneri
installert. Det ga kraftig økning i kapasiteten for
brenning av kaffe. Nå besørget Joh. Johannson alt
fra kontroll av råvaren til pakking av det ferdige
produktet – det var blitt en industribedrift.
FRIVILLIG KJEDE
1959: Joh-System ble lansert, en frivillig kjede
bestående av kjøpmannskunder og engrosfirmaet
Joh. Johannson. Mens kjøpmennene tidligere
handlet sine varer fra mange ulike grossister,
forpliktet de seg nå til å kjøpe de fleste av sine
varer fra Joh. Johannson, med faste bestillingsog betalingssystemer. Dette ga økt omsetning og
lavere distribusjonskostnader for grossisten og
billigere varer for kjøpmennene. I 1961 var JohSystem (etter hvert ASKO) blitt det største frivillige
kjedeforetaket i Norge.
42
NYETABLERINGER
LANDSOMFATTENDE
1970- OG 80-TALLET: Det skjer en sammenslutning innenfor engros. Innen åttitallet er omme, er
det fire landsdekkende grossistgrupperinger igjen.
En av dem er Joh. Johannson og ASKO-selskapene, hvor sortimentet gradvis er blitt kraftig utvidet.
Joh. Johannson etablerte seg på 80- og 90-tallet
som landets største servicehandel- og storhusholdningsgrossist, gjennom en rekke oppkjøp av lokale
grossister. De store dagligvarekjedene begynner å
etablere seg, Kiwi kommer i 1979.
NORGESGRUPPEN I ÅRSMAGASIN 2011/2012
1990-TALLET: Lavprisbutikkene kommer for
fullt og kjedekonseptene blir styrket på begynnelsen av nittitallet. Meny og Ultra etableres i 1992,
året etter kommer de første SPAR-butikkene,
mens Joker-kjeden kommer i 1997. Det foregår
en blokkdannelse i dagligvarebransjen. De selvstendige kjøpmennene melder seg inn i kjedene,
og både Reitangruppen, Hakon Gruppen og Forbrukersamvirket (Coop) står sterkt. De resterende
kjøpmennene, de fleste kunder av grossisten Joh.
Johannson (ASKO), etablerer innkjøpsfellesskapet Norgeskjeden, senere Norgesdetalj. Dette var
Meny-kjøpmenn fra Vestfold og Telemark, Evensen & Lorentzen, Kiwi, SPAR og Nærkjøpmennene.
Verdiskaping • Historien
STYRKER
SERVICEHANDEL
2006: NorgesGruppen Servicehandel AS etableres
i 2006 for å styrke satsingen på servicehandel.
Samme år kjøper NorgesGruppen 62 prosent av
Deli de Luca. Mix var allerede en del av NorgesGruppen. Shell Fresh, Jafs, Le Café og Dolly
Dimple’s ble etter hvert heleide kjedekonsepter, i
tillegg til at NorgesGruppen kjøpte resten av Deli
de Luca. NG Servicehandel har også deleierskap i
flere kafé-/serveringskjeder.
UTENFOR NORGE
NORGESGRUPPEN AS
1994: Samarbeidet mellom kjøpmenn og grossist
i Norgesdetalj forsterkes ytterligere gjennom dannelsen av NorgesGruppen AS i 1994. Grossist Joh.
Johannson eide 50 prosent, mens 50 prosent var
eid av kjedene i fellesskap. Med dette hadde man
inngått et mer forpliktende samarbeid innen innkjøp, sortiment, distribusjon og kjedeutvikling. Fra
starten av besto NorgesGruppen AS av Evensen &
Lorentzen, SPAR, Kiwi, Meny, Aka, Nærbutikkene
Norge og Vest Kjøpmenn. Centra gikk ut, men kom
tilbake igjen i 2000.
KONSERNDANNELSE
2000: Handelshuset NorgesGruppen ASA blir en
realitet den 24. februar 2000, gjennom en fusjon
mellom engrosvirksomheten til Joh. Johannson
(ASKO), detaljistkjeder og profilhus. Kjøpmennene
fikk tilbud om å inngå en langsiktig kjedeavtale
med NorgesGruppen og få oppgjør i aksjer. 95 prosent sa ja, og NorgesGruppen fikk 1900 aksjonærer. NorgesGruppen ASA kjøper CentraGruppen,
med Centra- og Ultra-butikkene. Drøyt 20 kjeder
ble slått sammen til tre landsdekkende profilhus:
Meny/Ultra, Kiwi og nåværende Kjøpmannshuset
(SPAR, EUROSPAR, Joker og Nærbutikken).
NORGESGRUPPEN I ÅRSMAGASIN 2011/2012
2008: NorgesGruppen etablerer seg for første
gang utenfor Norges grenser: Den første Kiwibutikken åpner i Danmark. Senere er den blitt fulgt
av over 70 danske Kiwi-butikker.
LANDETS STØRSTE
2012: NorgesGruppen er Norges største handelshus og landets syvende største selskap, med over
1900 dagligvarebutikker i kjedene Kiwi, SPAR,
Joker, Nærbutikken, Meny, Ultra, Centra samt
butikken Jacob’s. I tillegg kommer samarbeid med
de regionale kjedene CC Mart’n, Safari og Helgø.
Engrosvirksomheten ASKO er Norges største, med
3000 ansatte og 13 regionale selskaper som dekker
hele landet.
43
Karriere • Muligheter
En kokk, en bibliotekar og en student
– alle fant de nye muligheter i NorgesGruppen.
MANGFOLD
AV MENNESKER
«I ASKO har jeg hele tiden
sett muligheter.»
BJARNE HOLM
BJARNE HAR ARBEIDET på ASKO NORGEs regionslager
i Oslo siden 2005. Han er utdannet bibliotekar, men det var
vanskelig å finne jobb på bibliotek i Oslo, og han ville helst
ikke flytte fra landsdelen.
Alder: 34
Stilling: Teamleder for
miljøstasjonen ved ASKO
NORGEs regionslager
Startet som: Plukker
– I ASKO har jeg hele tiden sett muligheter. Det er så stort,
og det skjer stadig noe nytt – her lener man seg ikke tilbake,
sier Bjarne.
Etter et år som plukker gikk han over til sammenstilling –
hvor blant annet varelass til bil komprimeres for maksimal
fyllingsgrad. Her var han også superbruker. Fra januar 2011
fikk han driftsansvar på miljøstasjonen, og i juli samme år
ble han teamleder. Som teamleder fikk han personalansvar
for sju årsverk.
– Året før gikk jeg på teamlederkurs i regi av ASKO-skolen
– et tydelig signal om at kompetanseheving er et satsingsområde i ASKO, mener Bjarne.
På miljøstasjonen håndteres alt av returgods fra butikk. Etter innføringen av KING 2 (Kildesortering i NorgesGruppen) håndterer de nå blant annet papp og plast som presses til industriballer og videreselges. Bjarne har sittet i den
lokale KING-prosjektgruppa, og synes det er motiverende å
få være med på utviklingen.
– Miljøsatsingen har hele tiden hatt fokus i ASKO. Det blir
nevnt i mange sammenhenger, og vi får mye informasjon
om miljøsatsingen både gjennom ASKO-tidsskriftet, oppslag og intranettet.
Bjarne har ingen tanker om å bytte jobb.
– Det har vært en bratt læringskurve i denne jobben, og det
har vært en stor omstilling på miljøstasjonen, både for meg
og de ansatte. KING er fremdeles nytt, og det er mye å ta tak
i. Jeg er ikke ferdig med denne jobben, men hvis jeg var det,
ville det eneste reelle jobbalternativet vært innen NorgesGruppen. Jeg er blitt godt ivaretatt, konsernet er stort, og
man skal være ganske likegyldig hvis man ikke ser at det finnes muligheter når man først er innenfor, interesserer seg
og jobber målrettet.
44
NORGESGRUPPEN I ÅRSMAGASIN 2011/2012
«Etter mange år i butikk
ville jeg prøve meg videre.»
OPPRINNELIG ER SVEIN KOKK og har jobbet innen hotell
og restaurant, i tillegg til å ha seilt som forpleiningssjef. Da han
etter noen år gikk til dagligvarebransjen, studerte han samtidig
økonomi og ledelse ved Norges Varehandelhøyskole.
– Jeg jobbet seks-sju år i Hakon-systemet, som ferskvaresjef
i butikk. Først i Ica, deretter i Maxi, forteller han. Ikke tenkte
han da på at han en dag skulle sitte med ansvaret for at folk får
nok pinnekjøtt til jul og lammekjøtt til påske.
SVEIN BEKKELUND
Alder: 49
Stilling: Kategoriansvarlig for
kjøtt i NorgesGruppen
Startet som: Produktsjef
(med bakgrunn som kokk og
ferskvaresjef)
– Avdelingen hvor jeg jobber, Kategori/Innkjøp, er et nav
mellom mange forretningsområder, så følelsen av å være i
et stort konsern er absolutt til stede. Tidligere var det mer
sånn at man ble der man var, og det gjorde nok at NorgesGruppen gikk glipp av en del dyktige mennesker. Men i dag
finnes det masse muligheter på tvers i konsernet, noe som
er bra for både NorgesGruppen og den enkelte.
MERYEM STARTET I MENY allerede mens hun gikk på videregående. Deltidsjobben ble til fulltidsjobb i friåret hun
tok etter skolen, og da hjalp hun til på de fleste områder i
butikken.
– Etter dette kom jeg inn på reiselivsstudier, men samtidig ble jeg tilbudt å ta svennebrev som butikkslakter og en
stilling som ferkvare-trainee i Meny. Jeg trivdes godt på
jobben, og da jeg fikk tilbud derfra om betalt utdanning,
tenkte jeg «hvorfor ikke?», sier Meryem.
– Nei, det tenkte jeg ikke på. Men etter å ha opparbeidet meg lang erfaring i butikk, ville jeg prøve meg videre.
Muligheten dukket opp da jeg så at NorgesGruppen annonserte etter mennesker.
Han startet i NorgesGruppen som produktsjef i 1999. Noen
år senere ble han tilbudt stillingen som kategorisjef, med
ansvar for innkjøpsavtaler for kjøtt for alle konsernets kjeder. Det innebærer mye leverandørkontakt, samt arbeide
med å definere sortimentet for alle kjedene.
«Da jeg fikk tilbud fra
Meny om betalt utdanning,
tenkte jeg ‘hvorfor ikke?’»
MERYEM UYUDUCU
Alder: 28 år
Stilling: Ferskvaresjef,
Meny Vollebekk
Startet som: Deltidsansatt i
bakeriet
Deretter ventet stillingen som assisterende ferskvaresjef, først på Meny Vollebekk, deretter Meny Manglerud. I løpet av årene har hun tatt en rekke ulike
kurs i Meny, fra ostekurs og kjøttkurs til Ledelse
i praksis. I 2008 kom tilbudet om å bli ferskvaresjef på Meny Carl Berner, og nylig gikk hun over i
en tilsvarende stilling på Meny Vollebekk.
– Alle vil jo videre etter hvert, derfor takket jeg ja
til Meny Vollebekk. Det er en større butikk, så det
er bra å ha på CV-en. Ny butikk – nye utfordringer og
muligheter, smiler Meryem.
Hun vet ikke helt hva hun vil gjøre senere, men kanskje
forsetter hun i butikk. Hun kunne også tenkt seg en jobb
sentralt i NorgesGruppen.
Også Svein kunne vært åpen for et jobbskifte internt, men
de siste årene vurderer han ikke lenger å gå tilbake til
butikk. Erfaringene derfra er han imidlertid veldig glad for.
– Jeg tar det litt som det kommer – jeg har jo alltid blitt
tilbudt jobber uten å ha søkt på noe. Jeg synes det er gøy
at jeg hele tiden har blitt sett. Der synes jeg Meny er flinke.
Hvis man har viljen, er interessert og motivert, så kommer
man langt.
– Når det gjelder ferskvarer, er det å ha praktisk ballast og å
vite hva som foregår ute i butikk, en helt klar fordel, mener han.
NORGESGRUPPEN I ÅRSMAGASIN 2011/2012
45
Karriere • Muligheter
TILBYR UTDANNING: NorgesGruppen ønsker å stimulere sine ansatte
til videre utdanning. En rekke ulike kurs hos kjedene og ASKO gir
varierte muligheter for kompetanseheving.
46
NORGESGRUPPEN I ÅRSMAGASIN 2011/2012
Karriere • Muligheter
Med 30 000 stillinger innen alt fra butikk og transport til IT og økonomi, gir NorgesGruppen sine
medarbeidere store utviklingsmuligheter.
MANGE
MULIGHETER
I STORT KONSERN
OEN MENNESKER TRIVES BEDRE med praktiske arbeidsoppgaver enn med mer akademisk rettede oppgaver. For dem gir dagligvarebransjen gode
karrieremuligheter. God praktisk innsikt er høyt verdsatt
her, sier Olav Haraldseid, HR-direktør konsern i NorgesGruppen.
N
For alle de unge som har sin første jobb i en av NorgesGruppens kjeder, er det mye å lære gjennom jobben: service, kundebehandling, praktisk varehåndtering, HMS,
arbeidsprosesser, driftssystemer – blant annet.
– Den viktigste kompetansen får du av å være på jobb og av
å bytte jobb, mener Haraldseid.
KOMPETANSEHEVING
NorgesGruppen ønsker likevel å stimulere sine ansatte til
videre utdanning. Ansvaret for opplæring og personalutvikling ligger i konsernets ulike selskaper – som profilhusene
og engrosselskapet. De har hver sine kursopplegg, men fellesnevneren er at alle ansatte får et multimediebasert startkurs, alle selskaper har lederutviklingsprogrammer, og alle
kjedene har egne kjedeskoler. Her tilbys både obligatoriske
og valgfrie kurs innen blant annet salg, kundebehandling,
HMS, produktkunnskap og drift.
– For dem som ønsker seg videre innen ledelse, finnes interne
ledelseskurs hvor de lærer blant annet motivasjon og ledelse,
etikk, merkevarebygging og kundeatferd. Vi gir også støtte til en
del ansatte som ønsker å ta eksterne kurs for å heve sin kompetanse. For å bli vurdert til slike kurs, er det viktigste alltid å først
gjøre en god jobb der du er, understreker HR-direktøren.
NorgesGruppens
karrierestige
7
6
Det er mange eksempler på folk som har begynt som butikkmedarbeidere og som har endt som butikksjef – en stilling
Haraldseid advarer mot å undervurdere.
1
5
4
– Det er en lederstilling med både personal-, økonomi-,
markeds- og driftsansvar. Man leder kort og godt en middels stor norsk bedrift.
Han oppmuntrer både ledere og ansatte til å vedlikeholde
og videreutvikle sin kompetanse, for kravet til kompetanse
og endringsvillighet er økende også i dagligvarebransjen.
Fokus på fremtidig arbeidssituasjon er derfor viktig både for
den enkelte medarbeider, det enkelte selskap eller avdeling
og for konsernet totalt. Hvilken type opplæring det er behov
for, vil imidlertid variere, derfor utarbeides en plan for hver
enkelt.
Konsernet vil fortsatt styrke arbeidet med å utvikle ledertalenter, i tillegg til å styrke ledernes kunnskap på kritiske
områder som merkevarebygging, verdikjedekompetanse og
innovasjon.
3
7
6
5
4
3
2
1
2
Butikksjef (stor butikk)
Butikksjef (liten butikk)
Assisterende butikksjef
Ferskvareansvarlig
Låseansvarlig
Kasseansvarlig
Butikkmedarbeider
p
«Økt intern mobilitet, også på tvers, er et
uttalt mål for konsernet.»
Olav Haraldseid, HR-direktør konsern i NorgesGruppen
NORGESGRUPPEN I ÅRSMAGASIN 2011/2012
47
Karriere • Muligheter
BESTE
PRAKSIS
Alle kjedene og ASKO har egne
introduksjonsprogrammer,
kjedeskoler, ledelsesutvikling
og en rekke andre kurs. Her er
noen eksempler på beste
praksis:
butikksjefen får støtte og
oppfølging i introduksjonsperioden. 3000 nyansatte i
Meny hvert år, alle får introduksjonskurset.
KIWI: Kiwi har sin egen
Kiwi-skole i eget skolebygg ved
hovedkontoret i Drammen. Her
er klasserom hvor ansatte på
ulike nivåer kurses i alt fra
dagligvarebransjen til kundeservice, samt en butikk hvor de
praktiserer.
MENY: «Rå start» er et nytt, åtte
ukers introduksjonsprogram for
nyansatte. Integrert med
personalsystemet, slik at
ASKO: ASKO-skolen har egne
lederutviklingsprogrammer. Alle
ledere har gjennomført disse,
programmene gjennomføres
årlig for nye ledere i alle
ASKO-selskaper. I 2011
gjennomførte 252 ledere et eget
lederutviklingsprogram knyttet
til reduksjon av sykefravær.
KJØPMANNSHUSET: Med
prosessen «Årshjulet» er den
årlige medarbeidersamtalen
erstattet av to utviklingssamtaler. Utviklingen knyttes til
årets mål (økonomiske mål,
forretningsmål, team-mål og
personlige utviklingsmål).
Målene settes av leder og
medarbeider og følges opp
MANGE MULIGHETER i
NorgesGruppen.
Mange har startet
som butikkmedarbeider eller
kasseansvarlig i
en av våre
butikker, for
siden å bli
butikksjef eller få
en stilling i
administrasjonen.
gjennom året, før det gis en
vurdering som påvirker
lønnsfastsettelsen. Hver
vurdering gjøres av flere ledere.
Slik avdekkes også utviklingsbehov og talenter på tvers i
organisasjonen, og prosessen
blir et verktøy for karriereutvikling.
– Det er et mål å klare dette med rekrutteringsopplegget vi
legger opp til nå, konstaterer HR-direktøren, som trekker
frem to forhold som sentrale for å redusere turnover: godt
utøvet lederskap, samt å rekruttere rett person til rett stilling.
NorgesGruppen vil styrke rekrutteringsprosessen. For å rekruttere mennesker som er serviceorienterte og pålitelige til
butikk og engros, vil blant annet tester, screeningverktøy og
standardiserte intervjuguider tas i bruk.
– Dette vil gi oss konkurransemessige fortrinn på rekruttering og vil gi blant annet bedre prestasjoner i kundemøte og
lavere turnover, mener Haraldseid.
MANGE NASJONALITETER
For tiden er det slett ikke vanskelig å rekruttere nyansatte, en
butikkmedarbeiderstilling fikk nylig opp mot 100 søkere. Men
NorgesGruppen er forberedt på vanskeligere rekrutteringstider.
p
ØKER INTERN REKRUTTERING
Økt intern mobilitet, også på tvers, er et uttalt mål for å
skape kompetanseoverføring mellom enhetene og gode karrieremuligheter for de ansatte. En slik satsing gir også breddekompetanse og forståelse for hele verdikjeden.
– Hittil har det ikke vært så vanlig at ansatte går fra en til en
annen av våre kjeder. Dette potensialet ønsker vi å utnytte
bedre, blant annet for å hindre at våre talenter forsvinner til
konkurrenter.
I dag er turnover på butikksiden i NorgesGruppen på 40
prosent. Reduseres denne til 35 prosent, kan konsernet
spare om lag 50 millioner kroner årlig.
48
NORGESGRUPPEN I ÅRSMAGASIN 2011/2012
– Tilgangen på arbeidskraft vil alltid variere i ulike deler
av landet, men i 2018 vil det være om lag 13 prosent færre
personer mellom 18 og 25 år, på grunn av den demografiske utviklingen. 15 000 av våre ansatte befinner seg i denne
aldersgruppen, påpeker Haraldseid.
Et av tiltakene for å veie opp for denne utviklingen er å tilrettelegge for ansettelse av folk fra ulike nasjonaliteter.
– Det blir færre ungdom, men det blir flere med innvandrerbakgrunn. Hvis vi er flinke til å rekruttere dem, blir de
en viktig ressurs for oss.
Allerede i dag gjøres det en god jobb på dette området i
NorgesGruppen. I ASKO er over 25 nasjonaliteter ansatt,
og det tilrettelegges for at også de som ikke kan norsk, kan
jobbe her. Stemmeplukk, et viktig redskap for plukkerne på
lageret, finnes på flere ulike språk.
NorgesGruppen • Kjedene
KJEDEOVERSIKT
Kiwi
PROFILHUS
KJEDEKONSEPT
BUTIKKER
Lavpris
Kjøpmannshuset
Nærbutikk
Supermarked
Per 31.12.2011
(inkl. Centra og Jacobs)
Meny-Ultra
Supermarked
Stormarked
Stort
supermarked
MATGLEDE!
BUTIKKER
BUTIKKER
Butikker totalt
Egeneide
Antall artikler
Salgsflate
Salgsinntekter
per butikk
525
425
3500–4300
300–2000 kvm
Butikker totalt
Egeneide
Antall artikler
Salgsflate
Salgsinntekter
per butikk
448
12
2000–4000
120–ca. 400 kvm
Butikker totalt
Egeneide
Antall artikler
Salgsflate
Salgsinntekter
per butikk
239
66
3000–6000
200–1000 kvm
Butikker totalt
Egeneide
Antall artikler
Salgsflate
Salgsinntekter
per butikk
36
16
4300–8000
Fra 750 kvm
Butikker totalt
Egeneide
Antall artikler
Salgsflate
Salgsinntekter
per butikk
8
8
20 000
2500–5000 kvm
Butikker totalt
Egeneide
Antall artikler
Salgsflate
Salgsinntekter
per butikk
157
14
13 000
750–2500 kvm
20–100 mill. NOK
3–30 mill. NOK
12–80 mill. NOK
35–140 mill. NOK
100–220 mill. NOK
50–360 mill. NOK