Transcript «Du ska få en dag i mårå» - alf Prøysen og mor hass.

www.kirkenytt.no
5
Juni 2014
«Du ska få en dag i mårå»
- Alf Prøysen og mor hass.
Det var trangt om plassen i Holleby kirke fredag den 9. mai.
Holleby-koret, under ledelse av
Britt Sørli, sammen med flinke
musikere, solister og en dyktig
oppleser av Prøysen-fortellinger,
leverte en varm og fin konsert til
glede for en fullsatt kirke. Koret
ville markere at Alf Prøysen er
100 år i år. Han ble født den 23.
juli 1914.
Fra fødselen av het han ikke
Alf Prøysen, men Alf Olafsen,
etter sin far, husmannen, Olaf
Andreasen. Alfs mor het Julie
Mathiasdatter. Olaf og Julie
giftet seg i 1907 og fikk to barn
sammen: Margit (født 1907) og
Alf. I tillegg hadde Julie dattera
Marie (født 1902) fra før, og
de tok til seg Olaf (født 1911)
som fostersønn da han var to år
gammel. Først da han var 24 år
gammel, skiftet Alf til etternavnet Prøysen. Samtidig begynte
foreldrene å bruke det nye etternavnet, etter husmannsplassen
som familien bodde på.
Bare 56 år gammel, den 23.
november 1970, døde Alf Prøysen av kreft. Den siste dagen
han levde fikk han vite at han
hadde fått Norsk kulturråds
ærespris. Kultur – og kirkedepartementets hederspris for barneog ungdomslitteratur ble tildelt
ham posthumt og er bare utdelt
denne ene gangen.
I 1978 kom samlede verker i
12 bind. Det er 7 bind med fortellinger for voksne, 3 bind med
sanger og 2 bind med barnebøker. Nærmere 500 viser skrev
han, og antall plateinnspillinger,
både med ham selv og andre, er
enorm. Mange av Prøysens viser
og dikt er oversatt til flere språk,
blant annet spansk og japansk.
I dette «Grunnlovs-året» er Alf
Prøysen virkelig en av de store å
markere. Lyrikeren Jan Erik Vold
har kalt ham en «Landsfader i
steinrøysa.»
«Han far sang og a mor sang
ut»
Det er skrevet mange bøker, hovedoppgaver og fagartikler om
Prøysens liv og diktning. I 2001
ga Arvid Møller også ut en bok
om Julie Prøysen. Der undrer
han seg over om Alf Prøysen
hadde blitt den store vi kjenner,
om det ikke hadde vært for mor
hans, ei lita og sped dame med et
uvanlig engasjement og en sterk
vilje. Møller skriver:
– Alf var en litt «veik» guttunge,
som heller satt inne og tegnet
enn å leke utendørs. Der far Olaf
var bekymret for guttens framtid,
var mor Julie opptatt av å la ham
finne sin egen veg. Alf hadde stor
respekt for sin mor, noe som går
igjen i mange av tekstene hans.
– Alf sa «han far sang og a mor
sang ut». Faren var en traust
type, en mann av få ord, mens
Julie agiterte mye mer. Men Olaf
må ha vært romslig og veldig
glad i henne.
Julie beskrives som en tøff og
standhaftig dame, som videreførte sitt eget engasjement til ungene. Noe av det viktigste de lærte
var at alle var like mye verdt.
Blant Julies hjertesaker var
stemmerett for kvinner. Da
muligheten åpnet seg i 1913,
var det ikke tvil om at retten til
å stemme også var en plikt.
Morens innsats for å få andre
kvinner til å bruke stemmeretten går igjen i mange av Alf
Prøysens «lørdagsstubber», som
han skrev for Arbeiderbladet.
Her fra en «stubbe» datert 13.
juni 1969:
«[ ...] Hu mor var svær tel å agitere.
– Visst ska de stemme, sa hu tel de
andre kjærringene. Nå har vi sliti
oss fram tel å få stemmerett å jamen får vi bruke’n.
Det var dom som sa dom itte
skjønte seg på politikk.
– Det gjør itte je hell det, sa a mor.
Derfor ska vi stemme inn dom som
vi trur skjønne seg på det!
– Vi har ittno å ha på oss, sa dom.
– Å jo da, det er ingen som ser åssen du er kledt på et valglokale
hvis du itte har tenkt å sværte rævva og gå nakjin!»
– Æ det no’n som glæfse åt deg, så
glefs te’bars. Du har kjeft du som
dom!
«Du ska få en dag i mårå»
Julie havna i «uløkka» 23
år gammel og fødte datteren
Marie, som aldri fikk kjennskap
til hvem den biologiske faren
hennes var. Dette plaget Julie
hele livet og gav henne angst
på dødsleiet. Hun var redd
hun ikke ville komme gjennom
Perleporten, fordi hun hadde en
«lausunge». Ifølge Møllers bok
om Julie trøstet Alf sin mor og
sa:
Gi din støtte til
menighetsbladet via
tekstmelding!
Send en melding med kodeordet
“kirkenytt” etterfulgt av summen
du ønsker å gi til 2434.
Eksempel: “kirkenytt 200”
– Itte gråt du mor, du har gjort
så my godt. Det æ nok med et
sukk, så æ du innenfor porten.
Det fins tilgivelse for æilt. Og så
lyt du hugse orda dine frå den
gongen du var lægdjinte, at det
kjæm en dag i mårå. Da ska du
bli rein, mor!
Sønnens løfte beroliget den
gamle kvinnen. Dagen etter
sovnet hun inn, 82 år gammel.
Etter morens død, skrev Alf første vers og refreng på det som
skulle bli en kjent og kjær vise i
flere generasjoner. «Du ska få en
dag i mårå» er inspirert av hans
mor og frykten hennes for ikke
å være bra nok for å komme til
himmelen.
Lenge besto visa av et vers
og refreng. Det skulle gå flere
år før de to siste versene ble
føyd til. Det skjedde først da
Otto Nielsen i radioprogrammet
«Søndagsposten» spurte Alf om
han ikke hadde en ny vise han
kunne framføre på radioen.
Det ble til at Alf Prøysen satt
i resepsjonen i NRK og skrev
de siste versene mens folk fløy
forbi, så satte Nielsen melodi
til teksten og deretter ble visa
framført i neste utgave av programmet.
Det var den gang – i «Søndagsposten» 6. november 1960.
Siden er den blitt sunget utallige
ganger. Under Prøysen-konserten i Holleby kirke den 9. mai
ble den sunget som avsluttende
allsang. Den uttrykker håp.
Tekst: Finn-Ove Brandvold