Transcript Forsettning på "Det trellbundne sinnet i dag"

KLASSEKAMPEN
MENINGER
Fredag 12. desember 2014
13
og intellektuell detox. Nina Witoszek svarer Oscar Dybedal.
ne sinnet i dag
fans alltid være i stand til å
kontrære sitater som beviser
hans fascinasjon med ekstremisme, med andre sitater som viser
at han er en ironisk, selvkritisk
reformist – til og med en pasifist!
Jeg vokste opp med den
obligatoriske marxismen i skolen
og jeg kjenner essensen av den
typen dialektikk, hvor selv de
verste folkemord begått av
tilhengere av sovjetisk neo-tsarisme ble fremstilt som arbeid for
fred og menneskelig velvære –
det være seg knusingen av det
ungarske opprøret i 1956; eller
invasjonen av Tsjekkoslovakia i
1968.
Jeg mener sterkt at enten tror
man på skitne diktatoriske
løsninger eller så holder man
liberale demokratiske verdier
hellig. Man finner nok sitater hos
Žižek for å legitimere begge to.
Hans egentlige romanse med
totalitarisme – maskert som edel
antikapitalistisk engasjement
– er sofisme de luxe og et farlig
intellektuell sjarlataneri!
skriver Nina Witoszek. Her Karl Marx i plast i museet for moderne Marx i den østtyske byen Chemnitz, tidligere kjent som Karl-Marx-Stadt.
FOTO: UWE MEINHOLD, SCANPIX
Dybedahl komme med et motsatt.
For å ikke kjede leseren med
pedantiske detaljer og likevel
presentere mitt argument i et
nøtteskall, la meg bruke ett
slående eksempel: I tidsskriftet
«New Statesman» fra 29. oktober
2009 serveres følgende sitat fra
Žižek: «Jeg er en Leninist. Lenin
var ikke redd for å få skitt på
hendene. Hvis du kan få makt,
grip den (If you get power, grab it).
Gjør alt som er nødvendig. Dette
er grunnen til at jeg støtter
Obama. Jeg tror hans kamp for
helsereform er ekstremt viktig
fordi det dreier seg om selve
kjernen i den herskende ideologi.»
Sant nok, er jeg tilbøyelig til å
bare ta med den første delen av
sitatet – den om leninisme, makt
og skitne hender. Men for å
tilfredsstille Dybedahl siterer jeg
det hele. Men hjelper det oss
virkelig til å se Žižeks poeng?
Hva betyr den helt absurde
sammenstillingen av blodige
leninistiske strategier med en
mild sosialdemokratisk helsereform utført av en kapitalistisk
president? Er Obama en ny
blodig Lenin? Eller var Lenin en
snill Obama i fåreklær? Og hva
med Žižeks selvdefinisjon som
Leninist?
For å forstå hvor langt Lenins
skitt på fingrene kunne føre, la oss
sitere fra Lenins telegram til sin
administrasjon i Nizhnyj Novgorod 9. august 1918, som dessuten
kaster lys over Žižeks og Dybedahls anale «kulakkologi»:
«Kamerater! Kulakkopprøret i
deres fem distrikter må knuses
uten nåde ... (1) Heng dem (Jeg
mener heng offentlig, slik at folk
ser det) minst 100 kulakker, rike
drittsekker, og velkjente blodsugere. (2) Publiser navnene deres.
(3) Ta alt korn de har. (4) Plukk ut
gisler etter mine instrukser i
gårsdagens telegram. Gjør alt
dette slik at folk ser det i mils
omkrets, forstår det, skjelver og
forteller at vi dreper blodtørstige
kulakker og at vi vil fortsette å
gjøre det …. Vennlig hilsen
Lenin. P.S. Finn tøffere folk.»
Žižek, som mange andre
sofister både på høyre og venstre
side – har mange ansikter. På den
ene siden er han åpen om sin
glorifisering av vold når den
trengs. På den annen side sier
han til leseren: jeg er egentlig
sosialdemokrat som beundrer
Obama for hans reformistisk
kapitalisme. Derfor vil Žižeks
3. Mye av den farlige tvetydigheten jeg tilskriver Žižek, kan
oppdages også hos tenkere som
Marcuse, Chomsky og Foucault.
Hver av dem har skapt et antiliberal «bibel» som nå siteres og
feilsiteres, som alle bibler og
koraner. Jeg har reagert på en
karismatisk tenker som serverer
oss verbal chili con carne fordi
han vet at mange intellektuelle i
dag lider av AMOK: amnesi, mangel på originalitet og klokskapsløshet.
Leninismen som Žižek
beundrer dreide seg ikke om
hermeneutikk eller verbal
akrobatikk. Den dreide seg om
kommunisme uten hemninger,
med rød terror, pogromer og
planlagt folkemord.
Dagens venstre trenger mindre
prat om hermeneutikk og
pedantiske distinksjoner mellom
«kulakker» og «sub-kulakker»;
den trenger å ta alvorlig dagens
kriser og fortelle oss hvordan vi
kan forebygge totalitarismens
fristelser i vår tid. Žižek, Marcuse, Chomsky og Foucault har
aldri kommet utover en problematisk og forslitt kapitalismekritikk og kunnet fremvise reelle
alternativer til sosialdemokratisk
kapitalisme for folk flest.
Mens Marx, til tross for mange
feilskjær og inkonsistenser,
forsøkte å utforme en visjon om
en alternativ politisk økonomi,
har Žižek lite nyttig å fare med.
Han kommer med oppfinnsom
kritikk av kapitalismen, kombinert med akademisk kryptologi,
der alternative løsninger uteblir.
Og det er nok sitater i hans
skrifter for å bevise at hans lek
med totalitært tankegods lett blir
bidrag til å destabilisere demokrati.
Nina Witoszek