Transcript Dette er konfliktene verdens ledere vil stri med de

Illustrasjon: Torfinn Solbrekke, Teft Design as
Et utEnriksmagasin fra flyktninghjElpEn
04/2009 kr. 79
ISSN 1891-2230
Dette er konfliktene verdens
ledere vil stri med de neste årene.
Innhold 0409
PERSPEKTIV – ET uTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN
06 KRONIKK
NUPI-direktør Jan Egeland
mener at det er en global
diplomatisk skandale at
våpenhandlerne fortsatt får
operere fritt.
19
69,125,-
BRENNPUNKT 2010
Perspektiv ser inn i det nye året
og har identifisert de ti mest
brennbare konfliktene som vil
prege nyhetsbildet framover.
30 gUaNTÁNamO
Norge vil ikke gi president
Barack Obama en hjelpende
hånd med å stenge Guiantánamo-fengselet.
249,-
40 PROFILEN:
gRETE FaREmO
Norges nye forsvarsminister
er fryktløs når hun nå igjen
begir seg inn i toppolitikkens
nådeløse verden.
98,-
48
maOISTENE
maRSJERER I INDIa
56
Kjøper du gaver med mening, hjelper du mennesker på flukt
I dag er det om lag 45 millioner mennesker på flukt fra krig og konflikt i verden. Kjøper
du julegaver på gavermedmening.no, bidrar du til at flere får mat, utdanning og tak
over hodet. Les mer om vår nye jule-CD og andre meningsfylte gaver som geiter, høns,
skolepult o.l. på gavermedmening.no.
Foto: Espen Rasmussen
Regjeringssoldatene i India
har innledet i storoffensiv for
å stopp Maoistgeriljaen, som
vinner stadig større terreng.
SØR-SUDaN
Matmangel og lokale konflikter truer den skjøre freden i
Sør-Sudan. Det kommende
året blir også avgjørende for
om Sør-Sudan og NordSudan velger å gå sammen i
én forent stat. Det skal avholdes valg om dette i 2011.
10 KLIma
Klimaendringer driver nå flere mennesker på flukt enn krig og konflikt.
I 2008 måtte 20 millioner mennesker flykte fra klimarelaterte katastrofer.
PersPektiv
NR. 04.2009
3
ANNONSE
Leder
– Yes, we can!
n De ti årene vi har lagt bak oss etter milleniumsskiftet tilsier at verden vil aldri bli
som før. Det nye tiåret vi går inn i vil være
preget av nye og overveldende utfordringer, som vil kreve ny tenkning, ny kunnskap og en ny verktøykasse for verdens
ledere.
Seniorforsker og statsviter Henrik Thune advarte på kommentarplass i Aftenposten 27. oktober at vi alle nå måtte ta inn
over oss at verdensordenen er inne i en
ny fase av radikal endring: «Vi står nå ved
starten av den mest omfattende omkalfatring av internasjonal orden på mange tiår.
Endringene vil være dyptgripende – og de
er uunngåelige. Og konsekvensene kan
være alt fra veldig god til ganske dyster.»
Thune ser for seg at vi i løpet av en
knapp generasjons tid mest sannsynlig vil
komme til å stå overfor et helt nytt politisk
landskap. De siste to tiårene har verden befunnet seg i en helt ekstraordinær tilstand.
Thune kaller dette et «unipolart øyeblikk».
Det vil si, en verden der USA, nesten uten
konkurranse, har dominert hele det globale rommet - både geopolitisk, økonomisk,
militært og informasjonsteknologisk.
n Dette «unipolare øyeblikket» er nå i
ferd med å ebbe ut. USAs unike posisjon
er truet. Både India og særlig, Kina utfordrer nå USA. Det geopolitiske og økonomiske tyngdepunktet er i ferd med å
flyttes til Asia - fra Dubai i vest til Beijing i
øst. En ny gigantisk middelklasse på nærmere én milliard mennesker er i ferd med
å vokse fram. Dette vil berøre utviklingen
på alle felt av verdenspolitikken og vil forskyve det militære, teknologiske og verdenspolitiske tyngdepunktet i verden.
I dag eier Kina mesteparten av USAs
utenlandsgjeld, samtidig er Kina i ferd
med å utfordre amerikanerne på stadig
flere felt. Fredsforsker Johan Galtung
spådde allerede under den første Irakkrigen i 1991 USAs undergang som imperium – innen 2020. Det var heller ikke til-
4
PersPektiv
NR. 04.2009
feldig at president Barack Obama valgte å
prioritere Japan, Sør-Korea og Kina etter
å ha ryddet unna de mest presserende arbeidsoppgavene på hjemmebane.
n Endringene i verdensordnen, sammen
med; klimautfordringer; en sårbar verdensøkonomi; internasjonal terrorisme; en
voksende rekke uløste kriger og voldelige
konflikter som har drevet over 40 millioner
mennesker på flukt; energimangel og enorme utfordringer knyttet til fattigdom, matsikkerhet, sykdom og epidemier gjør det
helt klart at verden vil trenge et helt annet
og effektivt internasjonalt styringssystem
en det svake FN vi har til rådighet i dag.
n President Barack Obama tente nytt
håp hos sine egne med ordene: «Yes, we
can». Han har det siste året gjentatt disse
ordene i ulike internasjonale sammenhenger – enten det dreier seg om atomvåpennedrustning eller kampen mot
klimaendringer og flere statsledere har
adoptert utsagnet.
Nå må også Ola Nordmann og norske
politikere gjøre disse ordene til sine. Norge, med sine økonomiske fortrinn og politiske tradisjoner, har de beste forutsetninger for å slutte opp om utrykket, men det
forutsetter også at vi er i stand til å ta inn
over oss de enorme og nye globale utfordringene vi står overfor.
Godt nytt år!
n n Det geopolitiske og økonomiske tyngdepunktet er i ferd med å flyttes til Asia - fra Dubai i vest til Beijing i øst.
Utdanningsforbundet
Norsk Sykepleierforbund
Forskerforbundet
Politiets Fellesforbund
Norsk Fysioterapeutforbund
Norsk Ergoterapeutforbund
UHF
Presteforeningen
Diakonforbundet
Skatterevisorenes Forening
Perspektiv er et utenriksmagasin fra Flykninghjelpen.
Flyktninghjelpen ble stiftet i
1946 og er i dag Norges største
humanitære organisasjon med
2600 ansatte i over 20 land.
Utgiver
Flyktninghjelpen
Postboks 6758 St. Olavs Plass
0130 Oslo
www.flyktninghjelpen.no
Ansvarlig redaktør
Erik Giercksky
Redaktør
Roald Høvring
[email protected]
Redaksjonssjef
Erik Tresse
Redaksjon
Eirik Christophersen
Richard Skretteberg
Siri Elverland
Elisabeth Norheim
Astrid Sehl
Rolf A. Vestvik
Distribusjonsansvarlig:
Naweed Ahmed
[email protected]
Annonsesalg
MediaTeam
Tlf. 22 09 69 19
Design
Teft Design as
Internasjonalt arbeid og solidaritet
Unios mål er å videreutvikle og styrke det internasjonale
arbeidet. Arbeidslivsspørsmål samt samfunnspolitiske
spørsmål som velferd, utdanning og likestilling er viktige
arbeidsområder for de internasjonale organisasjonene
Unio er medlem av.
Globaliseringen har stor innflytelse på Unios
kjerneområder. Transnasjonale beslutningsprosesser
utenfor Norge påvirker oss, og derfor er det nødvendig
å integrere det internasjonale perspektivet bedre i
det løpende arbeidet, både på sekretariatsnivå og på
forbundsnivå, og at gjensidig informasjonsutveksling og
koordinering mellom Unio-sekretariatet og forbundene
vektlegges. Dette gjelder også i relasjon til Trade Union
Advisory Committee (TUAC) og påvirkningsarbeidet
overfor Organisasjonen for økonomisk samarbeid og
utvikling (OECD).
Unios internasjonale organisasjoner, særlig The
International Trade Union Confederaion (ITUC), legger
relativt stor vekt på bistand og solidaritetsarbeid.
Medlemskap i de internasjonale organisasjonene
forplikter til aktiv deltakelse og gir økt mulighet for
innflytelse i organisasjonene. Solidaritetsperspektivet må
bli mer vektlagt i Unios internasjonale arbeid. På bakgrunn
av prosjekterfaring i 2008 vil Unio jobbe videre med
utvikling av organisasjonens solidaritetsarbeid.
Unio er medlem i den norske ILO-komiteen,
deltar på International Labour Organizations
(ILOs) årlige arbeidskonferanse og i det nordiske
arbeidstakersamarbeidet. ILO og ITUC arbeider for en
rettferdig globalisering hvor sysselsetting, grunnleggende
arbeidstakerrettigheter, sosial trygghet og sosial
dialog står sentralt (”Decent Work Agenda”). ”Decent
Work Agenda” er blant annet en strategi for å bekjempe
fattigdom. Unio må styrke innsatsen på dette området.
Det årlige arbeidet med norsk rapportering på ILOkonvensjoner er omfattende og krever kompetanse på
stadig nye områder for Unio, og det må legges til rette for
å bedre informasjonen til og øke involveringen fra Unios
medlemsforbund.
Unio og Flyktninghjelpen er samarbeidspartnere.
Trykk
Gamlebyen Grafiske
Opplag
26 000
For spørsmål om Flyktninghjelpens arbeid, kontakt
kommunikasjonssjef Rolf A.
Vestvik [email protected]
Perspektiv er trykket på GPrint, som står på listen over
miljømerket papir og er EMASgodkjent. Det benyttes naturgass i produksjonen, og opplagene fraktes i container på tog.
Trykkeriet er Svanemerket.
Unio vil arbeid for
•
•
•
•
•
at våre internasjonale organisasjoner særlig ivaretar områdene arbeidsliv, velferd, utdanning, likestilling og miljø
å styrke sammenhengene mellom nasjonale og internasjonale prosesser og utviklingstendenser
at solidaritetsperspektivet blir vektlagt i Unios internasjonale arbeid
å videreutvikle samarbeidet om internasjonale saker med de andre hovedorganisasjonene
å videreutvikle Unios arbeid knyttet til ILO, herunder arbeidet med et anstendig arbeidsliv (decent work)
Kronikk
JAN EGELAND er direktør ved
Norsk Utenrikspolitisk Institutt
Det er en global diplomatisk skandale at våpenhandlerne fortsatt får
operere fritt, årevis etter at FN erklærte at den dødelige spredningen
av konvensjonelle våpen skal reguleres.
Våpen som dreper
For det er ikke atombombene, eller biologiske, kjemiske eller bakteriologiske
våpen som dreper tusener av kvinner og
barn hvert år i verdens pågående 33 væpnede konflikter. Vår tids «masseødeleggelsesvåpen» er håndvåpen og i særlig grad
militære automatvåpen som systematisk
tilbys de verst tenkelige hender på det
verst tenkelige tidspunkt. Vi kan bokstavelig talt følge blodsporene fra mange av de
våpnene som ble produsert for titalls år siden i den kalde krigens nord og som siden
har spredd død, lemlestelse og fattigdom i
land etter land i sør.
Etter mange års ubesluttsomhet vedtok endelig FNs Generalforsamling i 2006
å igangsette arbeidet for å få en konvensjon som kan regulere våpenhandelen. Siden den gang har det ikke skjedd noe som
helst. Våpenhandelen er like uansvarlig og i
disse tre årene har, i følge en ny rapport fra
Oxfam, nye 2, 1 millioner mennesker blitt
drept av disse våpnene. Forhandlingene
har ikke kommet i gang, samtidig som Oxfam kan dokumentere hvordan vesteuropeiske, østeuropeiske, nord- og søramerikanske, israelske, arabiske, afrikanske og
asiatiske våpenprodusenter pumper, via
mellommenn, nye dødbringende våpen inn
i hendene på banditter og massemordere.
SiviLE rAmmES
Til tross for at det har vært en klar nedgang i antall kriger og folkemord siden
den kalde krigens avslutning, har antallet angrep på forsvarsløse sivile holdt seg
på totalt uakseptable nivåer. Partene i
vår tids konflikter viser en sjokkerende
mangel på respekt for de mest grunnleg-
6
PersPektiv
NR. 04.2009
gende prinsippene i krigens folkerett. Jeg
har med egne øyne sett hvordan regjeringsarmeer, geriljagrupper, paramilitære
bander og terrorister i Colombia, Sudan,
Tsjad, Elfenbenskysten, Nord-Uganda,
Øst-Kongo, Irak og andre steder aldri ser
ut til å mangle våpen til å skade, drepe og
terrorisere sivilbefolkningen.
Vi har i mange regioner sett en økning
i antallet statlig støttede så vel som ikkestatlige illegale armeer, etniske militser
og geriljagrupper. Det er lett å stifte slike
væpnede bander, fordi de så lett kan bli
forsynt med dødelige automatvåpen – ofte
de mest avanserte overskuddsvåpnene fra
den kalde krigens tid.
640 miLLioNEr håNDvåpEN
Det ble tidligere i dette tiåret anslått at det
finnes 640 millioner håndvåpen i verden.
De siste årene har våpenhandlere fra den
tredje verden uten skrupler konkurrert
med de mest krigsherrevennlige våpenhandlerne i Øst-Europa. Bare ved en samlet kraftanstrengelse vil vi klare å redusere
flommen av vår generasjons masseødeleggelsesvåpen. Vi må forby alle salg og overføringer til land, regjeringer og væpnede
grupper når det er fare for at våpnene vil
bli brukt i strid med grunnleggende humanitære prinsipper og menneskerettigheter.
Vi må også minske den globale overproduksjonen av konvensjonelle våpen, inkludert
vårt eget land, få større kontroll med og offentlighet rundt våpensalg og etterforske og
rettsforfølge de illegale våpenhandlerne.
Den såkalte «humanitære nedrustningen» har hatt framgang i de senere år. Jeg
var med da vi i Oslo i 1997 sluttforhandlet
konvensjonen mot landminene. I fjor klarte norsk UD prisverdig å få enighet om et
tilsvarende forbud mot klasevåpen. Klasebomber er, i likhet med landminer, blinde
våpen som dreper sivile lenge etter at urolighetene er over. Som sådan må de finne
sin plass i historiens søppelkasser.
FN må tA ANSvAr
Men det virkelig store problemet er og
blir den ukontrollerte flommen av håndvåpen. Derfor gikk en bred allianse av
frivillige organisasjoner denne høsten
sammen om å kreve at årets Generalforsamling i FN må vedta at forhandlingene
om en våpenhandelavtale starter tidlig
neste år og avsluttes med vedtagelse på
en internasjonal konferanse i 2012. Avtalen må da utvetydig regulere all våpenhandel, alle mottagere, produsenter og
mellommenn og forby alle overføringer
som kan ende i hendene på grupper som
begår menneskerettighetsbrudd.
Vi har hørt og vil høre fra våpenindustrien så vel som mange av eksport- og importlandene at en konvensjon om våpenhandel vil være umulig. Titalls millioner
våpen brukes lovlig av armeer, politiorganisasjoner, skytterklubber og jegere over
hele verden. Mektige økonomiske og politiske interesser vil slåss for fortsatt mest
mulig uregulert produksjon, salg og handel med våpen.
Derfor må vi som vil stanse våpnenes dødelige vandring mellom kriger, massakrer,
massemordere og kriminelle gjenger belage oss på en mye tøffere motstand enn den
vi opplevde da landminene og klasebombene ble forbudt. Like fullt må vi lykkes. n
PersPektiv
NR. 04.2009
7
■ INTERVJU Geir Lundestad
Direktør ved Det Norske Nobelinstitutt, Geir Lundestad, er forundret over at Norge sier nei til å ta i mot fanger fra Guantánamo-basen.
– Barack Obama trenger hjelp
tekst oG foto: Bente Bakken
Det er hektiske dager for Geir Lundestad,
men det var han forberedt på da Nobelkomitéen valgte å gi årets fredspris til USAs
president Barack Obama. Direktøren ved
Nobelinstituttet ser ut til å trives i all viraken. Telefonen ringer så å si uavbrutt,
e-postene hagler inn og møteboka er
nesten full. Bak det solide skrivebordet i
Drammensveien 19 ønsker Lundestad velkommen med et fast håndtrykk.
Han ler: – Jeg blir nedringt av folk som
gjerne vil ha billetter til utdelingsseremonien. Til og med noen av de argeste
kritikerne har kontaktet meg og vil være
med. Det er... ja, det er jo ganske morsomt.
– Et tegn på at kritikken mot tildelingen av prisen til Obama ikke stakk så dypt?
–Kanskje, undrer han.
Gjorde mest for fred
– Har du forståelse for de mange argumentene mot å gi ham prisen?
– Absolutt!
8
PersPektiv
NR. 04.2009
Lundestad lener seg ivrig fremover.
– Det har aldri vært noen prisvinner
som var helt uten motargumenter, og vi
innså at mange ville mene at det kunne
være for tidlig å gi ham prisen. Men i Nobels testamente står det at fredsprisen
skal gå til den som i det foregående år
har gjort mest for fred og internasjonalt
samarbeid.
Han slår konkluderende ut med armene:
– Og da var det ingen tvil. Barack Obama har satt det multilaterale diplomati i
sentrum, FN spiller igjen en sentral rolle.
USA aksepterer nok en gang internasjonale standarder og normer. Han går inn
for dialog og forhandling, tok tak i Midtøsten-problematikken med én gang, og
har strukket ut ei hånd til Iran.
Lundestad snakker seg varm.
– Obama har presentert en nullvisjon
for atomvåpen, og har satt i gang forhandlinger med Russland. Han har understreket betydningen av demokrati og
menneskerettigheter, og han har innført
en ny klimapolitikk for USA.
Guantánamo-fanGene
Blant president Barack Obamas mål er avvikling av Guantanámo-basen innen 22
januar 2010. Tidligere i år bekreftet utenriksminister Jonas Gahr Støre at Norge
ikke vil ta i mot fanger derfra.
Lundestad er forundret over det kategoriske avslaget.
– Regjeringen fikk fortjent kritikk for
dette. Jeg synes at det er lite sjenerøst å
si nei. Når vi har kritisert USA for denne
fangeleiren – med rette, for all del – burde vi kunne bidra til avviklingen av den,
sier han og utdyper:
– Det er begrenset hva Obama kan få
til på egen hånd. Om de ambisiøse målene hans skal nås, må verdenssamfunnet
også stille opp. Det sa han for øvrig selv i
sin tale til FN.
– Hva kreves for at han blir den internasjonale lederen som mange håper på?
Geir lundestad direktør for Nobelinstituttet, synes at den norske regjeringen kunne ha vært mer generøs og hjulpet USAs president Barack Obama med
å avvikle Guantánamo-basen.
Lundestad trenger ikke å tenke seg
lenge om:
– Oppslutningen hjemme i USA er aller viktigst. Og den amerikanske økonomien. Om han får den på fote igjen, kan
mye være løst. Det ser dessuten ut til at
helsereformen går gjennom, og det vil
også være av avgjørende betydning for
å få gjennomført det politiske prosjektet
hans, sier han og legger til at utenrikspolitiske temaer også spiller en rolle.
– Om krigen i Afghanistan trappes opp
og kanskje utvides til Pakistan, bør han få
gode resultater raskt. Klimakonferansen
i København i desember kan også bli krevende. Han har lagt frem nye synspunkter, men mange europeere synes ikke at
han går langt nok, samtidig som en avtale
trolig blir kvestet ned i Senatet.
forholdet norGe-usa
Natos generalsekretær Anders Fogh Rasmussen ba nylig om flere norske soldater
til Afghanistan, men statsminister Jens
■■
Det er begrenset hva
Obama kan få til på
egen hånd. Om de
ambisiøse målene
hans skal nås, må
verdenssamfunnet
også stille opp.
Stoltenberg forpliktet seg ikke til noe.
– Hvor viktig er det for forholdet NorgeUSA at vi opprettholder innsatsen i Afghanistan?
– Det er selvfølgelig av betydning, både
for USA og Nato. Om europeerne trekker
seg ut, eller det går helt galt i Afghanistan, vil Nato i sterkere grad bevege seg
mot å bli en politisk heller enn en militær
organisasjon.
– Og relasjonen mellom Norge og USA?
– Det overordnete forholdet mellom
våre to land har alltid vært godt, og jeg
tror at det vil fortsette slik. Norge har
grense mot Russland, og det er stor forståelse her hjemme for betydningen av
å ha en garantist som USA i ryggen. Den
amerikanske venstresiden er superpopulær, og USAs massekultur står sterkt i vårt
samfunn, sier Lundestad.
– Til slutt: Har fredsprisen gjort det enklere eller vanskeligere for Obama?
– Det er det umulig å si noe om. Vi håper at den vil styrke ham. ■
PersPektiv
NR. 04.2009
9
■ tema Klima
Med bare hendene
forsøker de å
demme opp for
klimaendringene
i Bangladesh.
For hvis storm og
flom kommer
oftere og sterkere,
mister de alt.
TeksT: Marianne Alfsen og Espen Rasmussen (i Bangladesh)
FoTo: Espen Rasmussen
10
PersPektiv
NR. 04.2009
PersPektiv
NR. 04.2009
11
■ tema Klima
I 2008 måtte 20
millioner mennesker flykte fra
klimarelaterte
katastrofer.
Til sammenligning
flyktet nye 4,6
millioner fra krig
og konflikt i 2008.
BeskyTTelse: Myndighetene i Bangladesh bygger barrierer mot havet langs kystveien til Cox Bazar – for å hindre at den vaskes til havs.
25. mai 2009 treffer
orkanen Aila kysten av
Bangladesh. På øya Padma Pakur i det massive
elvedeltaet i sør, sliter
det kraftige regnværet
dikene i stykker. Vannmassene skyller inn
over land. De river med
seg hus, jordbruksland,
rekefarmer og menneskeliv.
12
PersPektiv
NR. 04.2009
Flom etter tropestormer er et naturlig fenomen i Bangladesh. I et normalår blir
omlag en fjerdedel av landmassen lagt
midlertidig under vann. Men klimaendringene har økt hyppigheten, omfanget
og konsekvensene.
Stadig oftere har folk ingenting å vende
tilbake til når stormen har lagt seg.
– Orkanen kom midt på dagen. Vi var på
markene og arbeidet, så kvinnene klarte
ikke ta med seg annet enn barna våre. Vi
rømte mot dikene som omkranser øya
vår, forteller Gobin Domondol (70).
Å tette dikene med nevekraft tar tid. Siden orkanen i mai har landsbyene daglig
blitt oversvømt av tidevannet. Innbyggerne bor fortsatt i telt og små hytter på toppen av dikene – som er så smale at barna
må leke og spille fotball i vannet. Det er
salt i ferskvannet, matvareproduksjonen
har gått ned og stadig flere barn blir underernært.
– Tidevannet er blitt høyere for hvert
eneste år. Nå klarer ikke dikene å holde
det tilbake lenger. Vi er redde for at vi aldri kan flytte hjem igjen, sier småbarnsmoren Sale Ha Begum (40).
Brorparten av arbeidsplassene er også
skylt til havs. Noen øyboere har allerede
søkt seg til en tryggere tilværelse på fastlandet. De fleste har ingen mulighet til
det. De kan bare sitte på dikene og håpe
at vannet snart viker.
Bangladesh’ utenriksminister Dipu
Moni fortalte i høst til The Washington
Times at økt havnivå kan legge en tredel
av landet permanent under vann. Det betyr at omlag 20 millioner mennesker må
finne seg et nytt sted å bo, og at innbyggerne på Padma Pakur ikke engang vil ha
diker igjen å balansere livene sine på.
liTen kunnskap om «klimaFlukT»
Å forflytte seg for å unnslippe naturens lunefulle råskap eller utnytte dens sesongavhengige muligheter, er ikke noe nytt
for menneskeheten generelt, eller folk i
Bangladesh spesielt. Det nye er omfanget.
Faktisk og potensielt.
Allerede i sin første hovedrapport fra
1990 slår FNs Klimapanel (IPCC) fast at
en av de alvorligste konsekvensene av
klimaendringer kan være migrasjon og
flukt. At mennesker i større grad enn før
må forlate sine hjem på grunn av flom,
tørke, storm og økt havnivå.
I sin fjerde og siste hovedrapport fra
kjøkken: En kvinne lager mat i ly av hytta familien har satt
opp på dikene rundt Padma Pakur.
2007, anslår Klimapanelet at rundt 150
millioner mennesker på verdensbasis vil
bli «klimaflyktninger» innen 2050.
Andre anslag spenner fra 200 millioner til en hel milliard.
–Tallene er tatt ut av luften, noe de fleste anerkjenner, sier Vikram Kolmannskog
i Flyktninghjelpen. Han er juridisk rådgiver med klima og flukt som spesiale.
–Ingen har systematisk hentet inn og
analysert flukt i relasjon til tidligere naturkatastrofer. Dermed har vi heller ikke
noe grunnlag for å si noe om trender eller lage gode anslag om fremtiden, fortsetter Kolmannskog.
Tallarbeidet forvanskeliges ytterligere
av at det sjelden er bare én grunn til at
folk flykter.
– Vi vet for eksempel at brudd på men-
■ ■ I noen land er klimaendringene en trussel mot livsstilen. I andre er de en trussel mot liv.
Begum khaleda Zia, statsminister i Bangladesh
Human Development Report 2007/2008
PersPektiv
NR. 04.2009
13
■ tema Klima
neskerettighetene og forfølgelse av politisk opposisjonelle og etniske minoriteter
ofte øker i kjølvannet av naturkatastrofer.
sTadig Flere FlykTer
Kolmannskog understreker at de vaklende tallene ikke endrer fakta på bakken:
Fluktproblemet er reelt og påtrengende.
I september kom en rapport som utgjør det første skrittet mot mer kunnskap
om hvem «klimaflyktningene» er, hvor de
lever og hvor mange de er og vil bli: Monitoring Disaster isplacement in the Context of Climate Change.
Flyktninghjelpens senter for internt
fordrevne (IDMC) og FNs organ for koordinering av humanitære saker (OCHA)
har i rapporten tatt for seg alle naturkatastrofene i 2008, og fastslår at 20 millio-
ner mennesker ble fordrevet av klimarelaterte naturkatastrofer som flom, storm
og annet ekstremvær det året.
Rapporten tar ikke stilling til om katastrofene, og dermed flukten, skyldes fastslåtte endringer av klima. Men statistikken
viser at antallet registrerte naturkatastrofer
har doblet seg de to siste tiårene, og IPCC
slår ettertrykkelig fast at det er en link mellom klimaendringer og naturkatastrofer.
Rapporten tar bare for seg de plutselige katastrofene. Hvor mange som i 2008
ble fordrevet på grunn av klimaendringer
over tid – som mer tørke, saltvannsforurenset grunnvann, erosjon eller økt havnivå – er ikke undersøkt.
Vi vet ikke hvilke hendelser som vil påvirke klimamigrasjon og -flukt mest i fremtiden – de plutselige eller de gradvise.
Tørke i Burundi
I Burundi varer tørkeperioden lengre og er hetere enn før. Og når regntiden kommer,
regner det tettere og heftigere. Resultatet er blant annet hyppigere tørke, flom og erosjon.
– Vi ble først fordrevet på grunn av krigen i 1993. Så måtte vi igjen reise på grunn av tørke i 2004,
forteller Nestor Ruberintwari. Han og familien endte til slutt som flyktninger i nabolandet Rwanda.
– Men for tre måneder siden kastet myndighetene i Rwanda oss ut, forteller Nestor.
Nå er familien tilbake i landsbyen sin, men huset deres er ødelagt og de har ingenting å leve av.
– Vi har fått bo gratis hos noen naboer, men de lever fortsatt med konsekvensene av tørken
og har ikke mat nok til oss. Nå har de bedt oss om å reise. Vi trenger hjelp til å bygge et hjem.
Vi vil få mat fra World Food Programme i tre måneder til. Etter det vet jeg ikke hvordan vi skal
overleve, sier Nestor.
(Foto: Vikram Kolmannskog/NRC)
14
PersPektiv
NR. 04.2009
– Rapporten vår gir likevel en første indikasjon på at omfanget av klimarelatert
flukt, både i dag og potensielt i fremtiden,
er enormt, understreker Kolmannskog.
Rapporten gir også en metodikk for å
overvåke flukt etter kommende klimakatastrofer – slik at datagapet kan fylles, og
vi får grunnlag for å lage reelle prognoser.
– Det er et arbeid vi i Flyktninghjelpen
ønsker å fortsette med, sier Kolmannskog.
klimaTilpasning
Den offentlige debatten i forkant av toppmøtet i København 7. – 18. desember har
gitt inntrykk av at klimaendringer er noe
som kan skje i fremtiden, at vi må handle
«før det er for sent». Fokuset har ligget på
å kutte utslipp for å hindre videre klimaendringer.
I de internasjonale klimaforhandlingene er en like viktig diskusjon hvordan vi
skal forholde oss til de endringene som
allerede har skjedd eller er uunngåelige.
På toppmøtespråket heter det «klimatilpasning».
– Myndighetene i Bangladesh har æren
for at beskyttelse av mennesker på flukt
står på agendaen som et klimatilpasningstiltak. De var blant de største pådriverne. Bangladesh kjenner problemet på
kroppen hvert år, forteller Kolmannskog,
og fortsetter:
– Folk har rett til å få bli der de er. Vi må
gjøre alt vi kan for å forebygge at mennesker må flykte. Vi må redusere klimagassutslipp og satse på klimatilpasningstiltak som hjelper folk å bli værende –
som å bygge flere diker eller utdanne folk
til nye yrker. Samtidig er det ingen tvil
om at mange likevel må flykte.
Det er to sentrale spørsmål verden må
finne svar på om vi skal klare å «tilpasse
oss» at millioner flykter – både i eget land
og over landegrensene – på grunn av klimaendringer: Hvordan skal vi sikre dem
beskyttelse? Hvem skal betale for det?
«klimaFlykTningenes» reTTigheTer
I Norge er det blitt tegnet et bilde av «klimaflyktninger» som velter inn over landegrensen vår i jakt på tørr grunn under
føttene. Et trusselbilde som nærmest ble
brukt for å skremme deg til å sette bilen
hjemme og senke ditt karbonavtrykk på
verden. Og fokuset var på oss. Ikke dem.
– Faktum er at de aller fleste fordrives
innenfor grensene av sitt eget land, understreker Kolmannskog.
Internt fordrevne har allerede et inter-
nasjonalt vern – gjennom United Nations
Guiding Principles on Internal Displacement. FNs retningslinjer anerkjenner
eksplisitt at menneskeskapte naturkatastrofer er blant hovedårsakene til at folk
fordrives internt. Men mange land etterlever ikke retningslinjene.
– En annen hovedutfordring er finansiering, forteller Kolmannskog.
Utviklingslandene står sterkt på prinsippet om at forurenseren betaler. Utviklingslandene må nemlig ta støyten for
80 prosent av klimaendringene, til tross
for at de bare står bak 30 prosent av klimagassutslippene, ifølge Verdensbanken – som anslår at global oppvarming
på to grader i 2050 vil koste utviklingslandene mellom 75 og 100 milliarder
dollar i klimatipasningstiltak.
Bangladesh har allerede brukt 10 milliarder dollar på å takle klimakrøll de siste
30 år. I 2008 opprettet myndighetene et
eget klimafond og en fast årlig budsjettpost for klimatilpasning. Blant planlagte tiltak er heving av veier, bygge hus på
påler og utvikle jordbruksprodukter som
tåler våtere klima.
45 millioner dollar er satt av i klimafondet, men utgiftene vil være langt større.
Bangladesh er avhengig av utenlandske
donorer – til blant annet å kunne ta seg
av de millioner av mennesker som må
forlate sine hjem når naturkatastrofene
rammer i tiden som kommer.
over landegrensene
– Selv om de fleste vil fordrives internt av
klimaendringer, vil en økende andel presses ut over sitt eget lands grenser, påpeker Kolmannskog.
Igjen er Bangladesh et eksempel. Stadig flere må flykte lengre, over grensen til
India. Dette; fordi Bangladesh er så overbefolket (161 millioner mennesker bor på
en tredel av Norges flate); fordi det blir
stadig mindre å vende tilbake til; fordi
naturfenomener som før var midlertidige i økende grad blir permanente – slik
innbyggerne på øye Padma Pakur frykter
den daglige tidevannsflommen er blitt.
Men India vil ikke ha dem. De er i ferd
med å bygge en mur på grensen for å hindre flyktningene fra å ta seg inn i landet.
De som flykter over landegrensene på
grunn av klima, har et vagere vern enn
de internt fordrevne. Internasjonal rett
er nemlig basert på å beskytte folk fra
forfølgelse. Derfor mener noen eksperter at Flyktningkonvensjonen bør endres.
FordreveT nomadeFolk
Halimo Mohamed og familien var nomader i grenselandet mellom Somalia og Etiopia. Nå
er de blitt fordrevet til i Hagreisa i Nord-Somalia – på grunn av tørke:
– Vi mistet alle dyrene våre. Vi reiste til et annet område, men det var kontrollert av en annen
klan. De presset oss til å reise videre. Vi hører til en minoritetsklan. Mannen min skilte seg fra
meg fordi han ikke kunne skaffe oss mat, så til slutt kom jeg til Hagreisa med mine fire barn.
Her har vi vært i to måneder nå. En kvinneorganisasjon og andre fordrevne har hjulpet oss å
bygget en hytte, og av og til gir de oss mat, forteller Halimo.
(Foto: Vikram Kolmannskog/NRC)
Kolmannskog og Flyktninghjelpen er ikke
blant dem.
– Vi er bekymret for at å utvide flyktningbegrepet i konvensjonen til syvende
og sist vil svekke det totale vernet av alle
typer flyktninger. For i dagens politiske
klima er det liten vilje til å utvide konvensjonsbeskyttelsen. Derfor bør vi heller
bygge på eksisterende beskyttelsesmekanismer og god statspraksis, mener Kolmannskog.
På legspråk vil det si at det er mulig å
utnytte det internasjonale lovverket som
allerede finnes. Med litt velvilje.
– Noe av det viktigste vi må gjøre nå,
er å styrke den politiske viljen til å etterleve internasjonal rett, som ofte bare
eksisterer på papiret. Som for eksempel menneskerettighetene, understreker
Kolmannskog, og gir et par eksempler på
«god statspraksis»:
– Sverige returnerer ikke mennesker til
naturkatastroferammede områder, uavhengig av hvorfor de oppgir å ha flyktet.
Danmark, som ikke er spesielt flyktningvennlig, lot lenge være å returnere spesielt
sårbare til Afghanistan, på grunn av tørke.
Slik statspraksis og retten til liv i menneskerettighetene, er noe av det vi kan bygge
videre på, forklarer Kolmannskog.
Et annet utfordrende premiss for beskyttelse av flyktninger, er tvang. Det er
lett å få forståelse for at et menneske som
får landsbyen skylt på havet av en orkan,
tvinges til å etablere seg et nytt sted. Det
er en større utfordring å skape samme
forståelse for dem som fordrives av de
snikende klimakatastrofene.
PersPektiv
NR. 04.2009
15
■ tema Klima
her rammeT klimakaTasTroFene i 2008
4
2
5
1
6
3
10
7
8
sisTe solnedgang over Tuvalu?
Dersom verden ikke får kontroll over klimaendringene, kan
øystaten Tuvalu i Stillehavet bli slukt av havet. I vår tid.
– Vi blir konstant oversvømt ved høyvann og flom oppstår stadig oftere.
På 1980-tallet opplevde vi slikt hovedsakelig i februar og januar. Nå
skjer det fra november til mars. Halve året, forteller Hilia Vavae, leder for
Tuvalus Meteorologiske institutt, og vasser i vann til knes utenfor samfunnshuset i Lotonui.
Fra de er seks år gamle lærer skolebarna på Tuvalu om klimaendringene.
Men for dem er det mer enn teori. De lærer at klimaendringene betyr at
For hvor går grensen når bonden som
mister avling etter avling i tørke tvinges
til å flykte? Når det første barnet dør av
sult?
– Vi må vurdere å legge til rette for at
folk kan forflytte seg før de ikke lenger
har noe valg. Vi kan for eksempel åpne
for arbeidsmigrasjon fra visse utsatte områder. Gi folk mulighet til å flytte kontrollert, fremfor å vente til de presses til å
flykte og ender i elendighet.
FremTiden
– Ingen tror at alle disse utfordringenekan løses på kort sikt. Men hvis vi får
anerkjent linken mellom klimaendringer
og flukt, og beskyttelse vurderes som et
klimatilpassningstiltak, er dette et langt
skritt i riktig retning, sier Vikram Kolmannskog.
Et skår i gleden er at den norske Regjeringen, med sin Soria Moria II-erklæring,
ikke har en tilsvarende link: Der er det
16
PersPektiv
NR. 04.2009
9
de sannsynligvis blir den siste generasjonen som vokser opp i øystaten, midt mellom Australia og Hawaii, at de må emigrere før hele landet
forsvinner i havet og de blir statsløse, flykte fra de åtte øyene deres forfedre har befolket i 3000 år. De deler skjebne med 21 andre øystater i
Stillehavet, med en samlet befolkning på syv millioner mennesker.
Målinger det siste tiåret viser at havet rundt øyene stiger fem millimeter
årlig, ifølge Tuvalus meteorologiske institutt. I et land som på det høyeste strekker seg bare 4,5 meter over vannskorpen, er det betydelig.
Tuvalske myndigheter legger planer for å flytte hele befolkningen på
11 000 mennesker.
Dette kartet viser de 10 hardest
rammede landene – og hvor
mange som ble fordrevet eller
evakuert av hovedsakelig flom
og storm:
(Foto: Robin Hammond/Panos/Felix Features)
full fres i klimapolitikken og full brems i
flyktningpolitikken.
I Bangladesh går livet sin vante, våte
gang. Langs verdens lengste sandstrand
øst i landet, Cox’s Bazar, går fiskerne i land
med dagens fangst. De seiler inn på de store bølgene som slår mot sanden hver dag.
– Vi ser at trær blir skyllet ut i vannet,
at jordmassene langs strendene blir borte. Men fisket er fortsatt bra, sier en av
dem, Jaker Hussain (55). Enn så lenge.
Myndighetene planter trær langs den
endeløse stranden i et forsøk på å redde
veien langs kysten. De lokale fiskerne,
som de fleste mennesker i verden, vil bli
ved sin lest. De er innstilt på å lære seg å
leve med forandringene.
– Hva kan vi gjøre med det? Vi er fiskere. Det er vårt liv og vårt arbeid. Om
havet stiger, må vi bare legge båtene våre
nærmere land, sier Jaker.
På øya Padma Pakur lenger sør, er Shahidul (22) fortvilet over tapet av sitt hjem
i landsbyen Kalmel Kafi. Men heller ikke
han gir opp håpet.
– Jeg vet ikke hvorfor dette skjer hver
eneste dag. Hvorfor stiger havet så mye?
Det eneste jeg er sikker på, er at jeg skal
flytte hjem igjen en dag, sier Shahidul.
kilder: Rapporten Monitoring Disaster DisplaCement in the Context of Climate Change fra
OCHA og IDMC, Rapporten Future Floods of
Refugees fra Flyktninghjelpen, Senter for klimaforskning (Cicero), Bjerknessenteret for klimaforskning, United Nations Framework Convention on Climate Change, Human Development
Report 2007/2008, Human Development Report 2009, rapporten Klimarelaterte kostnader
for Bangladesh fra Kirkens Nødhjelp, artikler fra
Dagsavisen, Adresseavisa, yr.no og The
Washington Times.
1
INDIa: 6 705 085
6 mYaNmaR: 800 000
2 KINa: 4 222 768 7 INDONeSIa: 378 980
3 FILLIPPINeNe: 2 736 389
4 USa: 2 014 473
8 BRaZIL: 381 035
5
10
CUBa: 980 000
9 mOZamBIQUe: 289 486
tHaILaND: 202 680
hva er klima?
klimaendringer?
klimaskepTikerne?
klimaavTaler
■ Klima er det gjennomsnittlige været over tid.
■ Måles først og fremst i temperatur og nedbør.
■ Jordens middeltemperatur er
i dag omlag 15 grader.
■ Skyer og såkalte klimagasser (som metan og karbondioksid) skaper en barriere i atmosfæren, som isolerer jorda mot
det kalde verdensrommet.
■ Uten denne naturlige drivhuseffekten, ville middeltemperaturen vært iskalde minus 19
grader.
■ Klimaendringer er avvik fra
det gjennomsnittlige været i en
lengre periode.
■ Jordens klima har endret
seg til alle tider – av naturlige
årsaker, som at solen skinner
sterkere eller at vulkanutbrudd
kjøler ned atmosfæren.
■ Den globale middeltemperaturen har økt med rundt 0,7
grader siden verden ble industrialisert.
■ De lokale variasjonene er
store. Enkelte steder i verden
har faktisk temperaturen steget
med hele 10 grader.
■ I Norge har middeltemperaturen økt med én grad de siste
hundre årene. Nedbørsmengden har økt 20 %.
■ Noen klimaskeptikerne hevder temperatur og havnivå på
kloden ikke øker.
■ Andre mener klimaendringene er naturlige, ikke menneskeskapte.
■ Ifølge Bjerknessenteret viser en undersøkelse fra USA at
over 90 % av klimaforskerne,
som jevnlig publiserer resultater,
er enig i at klimaendringene vi
ser i dag er menneskeskapte.
■ I 1992 ratifiserte 192 land –
de fleste i verden – The United
Nations Framework Convention
on Climate Change (UNFCCC).
Her forpliktet de seg til å arbeide
mot redusert global oppvarming.
■ Kyoto-avtalen, som trådde i
kraft i 1997, er et mer konkret
og bindende tillegg til UNFCCC.
■ Gjennom Kyoto-avtalen forplikter 37 industriland og EU
seg til å redusere sine utslipp
med 5 prosent innen 2012 – i
forhold til 1990-nivå.
■ 184 land underskrev Kyotoavtalen. USA avstod fra å signere.
■ Kyoto-avtalen opphører i
2012. Københavnavtalen er
dens arvtager.
■ FNs klimapanel mener målet
nå må være å få tiltak som gjør at
den globale middeltemperaturen
ikke stiger mer enn ytterligere 1,3
grader – eller totalt enn 2 prosent
i forhold til førindustrielt nivå.
PersPektiv
NR. 04.2009
17
■ 2010
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Afghanistan
Pakistan
Irak
Israel-Palestina
Jemen
DRKongo
Sudan
Somalia
Guinea
Nord-Kaukasus
10
4
9
7
6
3
5
8
1
2
Bren npunKt 2010
Siden vi gikk inn i et nytt millenium har verden blitt rystet av en
rekke internasjonale konflikter:
2001: Verden blir ikke den samme etter 11. september
2001: Jakten på Osama bin-Laden førte til invasjonen av
Fra begynnelsen av 90-tallet så vi en nedgang i antallet væpnede
konflikter fram mot 2003. Siden den gang har antallet økt betydelig. I 2008 pågikk det 36 aktive væpnede konflikter i 26 land.
Vi går nå inn i et nytt tiår. Hvilke konflikter vil prege 2010 og
årene fremover?
Afghanistan og innledet krigen mot terror.
2003: En amerikanskledet styrke invaderte Irak.
2005: Jyllandsposten trykket Muhammed-karikaturene og utlø-
ser et politisk jordskjelv verden over.
Perspektiv har satt sammen et ekspertpanel av forskere for å
identifisere de mest brennbare konfliktene som vil prege nyhetsbildet.
2008: Konflikten i Midtøsten toppet seg med Gaza-krigen,
Konflikten mellom Russland og Georgia tilspisser seg og fører til
åpen krig.
2009: Borgerkrigen i Sri Lanka får en blodig slutt. Taliban utfordrer USA og ryster den pakistanske staten.
sliK Blir KonFliKtBildet i 2010
Fire utenrikspolitiske eksperter
vurderer de heteste
konfliktene i 2010
Foto: Scanpix
Kristian Berg
HarpviKen
direktør for International Peace Research
Institute, Oslo (PRIO)
18
PersPektiv
NR. 04.2009
CeCilie Hellestveit
stipendiat ved Norsk
senter for Menneskerettigheter,
Universitetet i Oslo
Julie WilHelmsen
forsker ved Norsk
Utenrikspolitisk
Institutt (NUPI)
morten Bøås
forsker ved Fagbevegelsens senter for
forskning, utredning
og dokumentasjon
(Fafo)
PersPektiv
NR. 04.2009
19
■ 2010 Afghanistan og Pakistan
KINA
AFGHANISTAN
≠ Kabul
≠ Islamabad
PAKISTAN
INDIA
Flere soldater: Det er ikke sikkert flere soldater blir en vellykket strategi i Afghanistan, mener
Kristian Berg Harpviken.
NR. 04.2009
20 PersPektiv
aFgHanistan
og paKistan
sKJeBneår For aFgHanistan
– 2010 kan bli et skjebneår for Afghanistan,
sier direktør Kristian Berg Harpviken ved
PRIO. Vesten skjønt at krigen ikke kan vinnes med de virkemidlene man har brukt så
langt. Motstanden mot krigen øker i mange
land og i løpet av 2010 kan vi oppleve at de
første landene trekker seg ut. Det ideelle
ville være om vi nå fikk en grundig gjennomgang av situasjonen og kom frem til
et bærekraftig alternativ, men jeg tror vi i
hvert fall må gjennom en ny kriseperiode
først. Det kan også bli et skjebneår for FN i
Afghanistan, legger Harpviken til.
USAs øverstkommanderende i Afghanistan, general McCrystal, vil øke antallet tropper og samtidig godta større tap av soldater
for å gi økt beskyttelse av sivile og styrke tilliten i befolkningen. Er dette veien å gå?
– Jeg tror det kan bli veldig vanskelig å
bygge opp igjen tilliten. Og hvordan skal
man få den enkelte soldat, som er opplært til å se fiender overalt, til å ta den
risikoen. Det er også tvilsomt om de landene som i dag sender soldater til Afghanistan vil godta en slik strategi.
anti-terror
– Det er en økende oppfatning i Washington at Taliban ved makten i Afghanistan
ikke utgjør noen fare for USA. Det er Al
Qaida som er farlige. Det kan peke frem
mot en «counter-terrorism» fremfor en
«counter insurgency» strategi; altså at
man ikke bygger det afghanske samfunnet, men er fornøyd med å drive anti-terror-operasjoner.
President Karzai anklages for valgfusk
og korrupsjon, og han samarbeider tett
med flere av Afghanistans gamle krigsherrer. Mange land legger nå press på Karzai
for å få han til å endre politikk. Kommer
han til å gjøre det?
– Nei, hans analyse var allerede før valget i august at NATO og Vesten vil trappe
ned og at han da må spille på sine allierte
krigsherrer.
Hva skjer hvis de utenlandske troppene
trekkes ut?
– Det er ikke sikkert Taliban vil overta
makten. De er ikke særlig populære, men
gode til å sikre politisk innflytelse. Og det
er få gode alternativer. Det afghanske politiet oppfattes nærmest som en terrororganisasjon. Det kan godt oppstå en maktkamp
mellom krefter som støtter regjeringen.
Man kan også se for seg at Taliban får politisk makt gjennom en sentral maktdelingsavtale eller større autonomi for det sørlige
Afghanistan. Jeg tror Vesten bør satse på
lokale fredsavtaler og håpe at Taliban blir
svekket. Ingen av alternativene som ligger
på bordet går i den retning, sier Harpviken.
paKistan vaKler
I 2009 har Pakistan gjennomført to store
offensiver mot opprørere i grenseområder
mot Afghanistan, i Swatdalen og Sør-Waziristan. Det har vært en rekke selvmordsangrep mot sivile og militære mål i Pakistan.
Taliban står trolig bak angrepene.
– Det kan bli vanskelig å bekjempe
opprørerne helt, selv om det pakistanske militære kanskje klarer å fordrive de
utenlandske krigerne som gjemmer seg
i fjellområdene. I verste fall kan vi få en
eskalerende borgerkrig hvor Taliban svarer med terrorangrep i flere områder. Pakistan har en svak regjering uten tydelige
alternativer. Den store oppslutningen om
hærens offensiv og de sterke anti-amerikanske følelsene kan gjøre militærkupp
til et mulig scenario.
– Det er viktig å skille mellom de pakistanske og afghanske opprørsgruppene,
presiserer Harviken. – Afghansk Taliban er
ikke det samme som pakistansk Taliban.
Pakistansk Taliban er heller ikke en enhetlig gruppe, men en paraplyorganisasjon.
Noen av gruppene står nær Al Qaida, andre
er først og fremst opptatt av å ramme den
pakistanske staten. Hæren har tradisjonelt
støttet Taliban, men det har endret seg i løpet av 2009. De mange bombeangrepene
har ført til at hæren oppfatter dem som en
trussel mot staten Pakistan. Hæren har derimot ikke gått mot det afghanske Taliban i
Pakistan. De blir ikke angrepet direkte, til
amerikanernes store irritasjon. Det afghanske Taliban har ikke ønsket at de pakistanske gruppene skal starte en offensiv mot
den pakistanske staten, som de betrakter som allierte. De har tydeligvis ikke fått
gjennomslag for det, avslutter Harpviken ■
paKistan: En bilbombe sprenges på Meena Bazaar i Peshawar 28. oktober. Over 100 personer, de fleste kvinner og
barn, blir drept.
Foto: Scanpix.
PersPektiv
NR. 04.2009
21
■ 2010 Midtøsten
midtøsten
RUSSLAND
– Midtøsten har noen konflikter som opplagt vil stå på dagsorden i 2010, Irak, Israel-Palestina og Jemen. I tillegg lurer det
konflikter både i Iran, Libanon og Syria,
sier Cecilie Hellestveit ved Senter for menneskerettigheter ved universitetet i Oslo.
TYRKIA
SYRIA
IRAK
• Kirkuk
≠ Baghdad
IRAN
≠ Jerusalem - ISRAEL
≠ Gaza
EGYPT
JORDAN
≠ Sanaá
ETIOPIA
JEMEN
SOMALIA
KonFliKtområde: Midt-Østen kommer til å være
konfliktfylt også i 2010, sier Cecilie Hellestveit.
22
PersPektiv
NR. 04.2009
veisKille i iraK
Etter planen skal alle amerikanskledende
operasjoner være avsluttet i løpet av 2010
og de amerikanske troppene trekkes ut i
2011. Betyr det at situasjonen i Irak er relativt god?
– Jeg frykter at Irak skal lide samme
skjebne som Afghanistan i 2002 – 2003.
Fordi situasjonen den gang var relativt rolig, ble fokus flyttet til Irak. Selv om volden nå er redusert i Irak, er de underliggende konfliktene fortsatt uløste, og
utviklingen kan fort snu. Det er heller ikke
fastslått at amerikanerne skal trekke seg
ut i 2011, men avtalen om det militære
samarbeidet går ut da. Det mest sannsynlige er at avtalen reforhandles.
– Vi har i lengre tid sett at det er lagt
lokk på konflikten mellom shia-muslimene og sunni-muslimene. De ulike aktørene
med USA og Iran i spissen har ikke dirkete samarbeidet om dette, men har spilt
i samme retning. Alle så at konflikten var
i ferd med å komme helt ut av kontroll. I
stedet har man latt blikket dreie mot den
klassiske og mer håndterbare konflikten
mellom kurdere og arabere. Denne konflikten er regionalt avgrensbar og man kan
få til en forhandlet løsning. Den er også
ideell for å samle araberne i Irak.
valgBoiKott
– Sunni-muslimene boikottet valget i Irak i
2005, noe som ga kurderne en uforholdsmessig stor representasjon i parlamentet
i Bagdad. De har brukt den sterke posisjonen til å utvide sine områder i nord.
Målet har vært å sikre seg viktige, men
omstridte områder som Kirkuk. Etter det
planlagte valget i januar 2010 vil kurdernes representasjon bli «normal» igjen, og
det vil bli klart hvor vellykket deres politiske strategi har vært. Kurderne har til
nå ønsket å bruke fredelige midler, men
er nok villige til å gå hardere til verks hvis
de ikke når frem. USA har lenge vært kurdernes garanti for sikkerhet og selvstyre
i Irak, men dette forholdet knaker nå i
føyningene, og kan ta en ny vending i året
som kommer.
muligHetene svinner i palestina
Valget av Barack Obama i USA vakte håp
om at fredsprosessen mellom Israel og Palestina vil komme i gang igjen, men nå ser
det ut til at hele prosessen står i stampe?
– Alle vet hvor viktig amerikansk press
er i denne prosessen. Kombinasjonen av
en fornuftig president, mange moderate
jøder i administrasjonen og en amerikansk presse som begynner å rapportere om palestinernes situasjon er en unik
mulighet. Noe som har bidratt i negativ
retning er imidlertid Goldstone-rapporten. Initiativet var godt, men rapporten
tar opp forhold utenfor mandatet og er
for ensidig. Den var enkel for amerikanske politikere å avvise – det har Representantenes Hus gjort og stemplet prosessen som useriøs, noe som gir et kraftig
signal til administrasjonen. Resultatet i
praksis er at det amerikanske presset mot
israelsk bosetningspolitikk svekkes.
– Jeg mener det er feil å overfokusere på
krigsforbrytelser. Kun få episoder fra Gazakrigen kvalifiserer som krigsforbrytelser i
juridisk forstand. Å skulle tiltale Israel for
aggresjon er svært uklokt. Det innebærer
en anerkjennelse av Gaza som egen stat.
Israelerne oppnår da det de ønsket ved å
trekke seg ut av Gaza: Gaza må dermed
regnes som kjernen i den palestinske staten, og ikke Vestbredden med Jerusalem.
Dette er aller viktigst for israelerne. Israel
utnytter nå at alles øyne er vendt mot Gaza
og har satt fart på annekteringen av Jerusalem. Det vil fortsette i 2010.
Vil vi se en økt splittelse på palestinsk side
og hvem er best skikket til å lede palestinerne?
Det er bare en mann som kan samle palestinerne, Barghoti, som sitter fengslet i
Israel. Han har tillitt i begge leirer. Det kan
høres rart ut, men jeg håper han ikke slipper ut nå. Med dagens israelske regjering
vil det aldri kunne bli reelle forhandlinger
– og Barghoti trengs den dagen forhandlet fred blir en reell mulighet. Om det blir
valg? Tja, det kommer i alle fall ikke til å
bli gjennomført som sist – aldri har det vel
blitt gjennomført et mer prikkfritt valg noe
vestBredden: Palestinsk unggutter på Vestbredden protesterer mot Israelske angrep i Gaza. Gaza-krigen har fått stort
fokus, men fredsprosessen mellom Israel og Palestina står i stampe.
Foto: Scanpix.
sted – og det palestinerne lærte av det var
at demokratiske valg ikke lønner seg.
Jemen sKremmer
Hellestveit advarer mot en eskalering av
konflikten i Jemen, som fort kan utvikle seg
til å bli svært blodig i 2010.
Nord i Jemen pågår det et shia-muslimsk minoritetsopprør. Kampene mellom
opprørerne og regjeringen har økt kraftig
det siste året, og mange sivile er drept el-
ler tvunget på flukt. Saudi-Arabia frykter
at opprøret skal spre seg til deres shiamuslimske minoritet og har involvert seg
både gjennom støtte til regjeringen og ved
å gjennomføre angrep inne i Jemen. I tillegg er det uro lenger sør hvor blant annet
al-Qaida har meget sterkt fotfeste.
– Jemen minner om Afghanistan. Det er
et stammesamfunn og den svakeste statsdannelsen i Midtøsten - helt på linje med
Afghanistan. Det vil være helt umulig for
utenforstående å få kontroll. De jemenittiske myndighetene klarer det heller ikke .
– Landet har alltid vært et sentralt hjemmested for al-Qaida . Etter hvert som alQaida har rettet fokus mot Afrika, har
Jemen blitt viktigere som transittland mellom Afrikas Horn og Den arabiske halvøya. Sammen med de kryssende interessene til store aktører i området gjør dette
at konflikten kan få konsekvenser langt
utenfor Jemens grenser. ■
PersPektiv
NR. 04.2009
23
■ 2010 Afrika
TJAD
SUDAN ≠ Khartoum
GUINEA
≠ Conakry
SIAERRA
LEONE
LIBERIA
ELFENBENSKYSTEN
ETIOPIA
DSR
KONGO
SOMALIA
≠ Mogadishu
• Goma
≠ Kinshasa
KonFliKtgJørme: Utviklingen i Afrika er todelt,
sier Morten Bøas. Noen land henger igjen i en
konfliktgjørme.
Kongo: Hutu-opprøre, opprinnelig fra Rwanda, på flukt fra kongolesiske regjeringstropper i det østlige Kongo.
Foto: Scanpix.
aFriKa
– Vi ser to utviklingstrekk i Afrika, sier Afrikakjenner Morten Bøås. – En del land utvikler seg mot noe som minner om demokrati og en ansvarlig økonomisk politikk. De
andre henger fast i konfliktgjørme. Det går
en konfliktakse fra Den demokratiske republikken Kongo, nordover gjennom Den
sentralafrikanske republikken og Tjad, så
østover til Sudan mot Afrikas horn med Somalia og Etiopia og Eritrea.
I følge Bøås er det tre land i konfliktaksen, nemlig Kongo, Sudan og Somalia
som antakelig blir de mest brennbare i
2010. I tillegg er han bekymret for utviklingen i Guinea på Afrikas vestkyst.
Kongo i permanent Krise
Borgerkrigen i Kongo tok slutt i 2003, men
i det østlige Kongo opererer flere væpnede grupper som angriper sivile og regjeringshæren. I tillegg operer den ugandiske
opprørsgruppen Lord Resistence Army
(LRA) jevnlig nordøst i Kongo. FNs freds-
24
PersPektiv
NR. 04.2009
bevarende styrke, MONUC, består av
17 000 soldater, som skal beskytte sivilbefolkningen. I november måtte MONUC
suspendere støtten til deler av regjeringshæren etter avsløringer om drap på sivile.
I følge Bøås er Kongo en permanent krise.
– Det kommer nok ikke noe nytt krigsutbrudd, men MONUC er helt feilslått og
det vil fortsette å være stor ustabilitet.
Konflikten nordøst i Kongo kan fort spre
seg til Den sentralafrikanske republikken, sier han.
sudan
Etter 21 år med borgerkrig ble det inngått
fredsavtale mellom Nord- og Sør-Sudan i
2005. Landet styres nå av president Omar
al-Bashir i nord, mens Sør-Sudan ble innvilget en stor grad av autonomi. Det har
også vært omfattende væpnet konflikt i
Sudans vestlige region, Darfur og Bashir
er ettersøkt av den internasjonale krigsforbryterdomstolen.
I april 2010 skal det være valg i Sudan,
og i 2011 skal det være folkeavstemning
om uavhengighet for Sør-Sudan. – Sudan
står ved en veiskille, sier Bøås. Det er helt
tydelig at lederne både i nord og sør ikke
bare forbereder seg på fred, men også på
krig. Det kan forhindres, men da må det
satses fra det internasjonale samfunnet.
Hvis ikke kan bli en gedigen humanitær
katastrofe med store flyktningstrømmer.
– Det har vært en økning i kvegtyverier
og overfall mot landsbyer i Sør-Sudan.
Mange har blitt drept. Dette er uttrykk for
konflikter mellom ulike grupper i sør om
retten til land, vann og beiteområder. LRA
har også økt sine angrep på landsbyer,
drept sivile og kidnappet barn i Sør Sudan
det siste halve året. LRA har også fått økt
tilslutning fra og tatt opp i seg medlemmer fra ulike minoritetsgrupper i Sør-Sudan. Minoritetsgruppene er redde for hva
en løsrivelse fra Sudan vil innebære for
dem. I tillegg har Bashir gode forbindelser
til LRA, samtidig som han anklager den
ugandiske regjeringen for å støtte Sør-Sudan i konflikten mellom nord og sør.
Hva kan det internasjonale samfunnet
gjøre?
– Jeg tror den eneste muligheten er å
gi Bashir en vei tilbake. En trussel om tiltale for krigsforbrytelser kunne godt ligget som et ris bak speilet, men ved å offentliggjøre den har de gjort situasjonen
svært vanskelig. Det kan ikke bli fredssamtaler eller fred, uten at Bashir deltar.
somalia
Mye av det sørlige Somalia, inkludert deler av hovedstaden, kontrolleres i dag av
islamistiske opprørere og det er daglige
trefninger mellom styrker fra den Afrikanske Union og opprørere. Formelt
ledes landet av president Sheikh Sharif
Sheikh Ahmad, en moderat islamist. Han
kontrollerer noen kvartaler i hovedstaden
Mogadishu.
– Det store spørsmålet er hva som skjer
hvis Ahmad blir kastet ut eller drept. Han
blir stadig skutt på, sier Bøås. Jeg frykter
en ny etiopisk invasjon. Så har du den
internasjonale flåten i Adenbukten, som
skal bekjempe pirater. Hvordan vil det internasjonale samfunnet reagere når de er
så tett på konflikten? Konflikten kan fort
dra inn andre land og få konsekvenser
for hele Afrikas Horn.
stadioen der protestmøtet ble holdt.
– Bildene jeg har sett fra Conakry er
svært stygge og faresignalene i Guinea
er store, sier Bøås. - Guinea grenser mot
land som vi tradisjonelt har sett som episentra for konflikt i Afrika; Liberia, Sierra
Leone og Elfenbenskysten. Utviklingen i
disse landene har vært veldig god, men
smeller det i Guinea kan det få konsekvenser for hele denne regionen.
guinea
Etter planen skal det avholdes valg i Guinea i januar 2011. Dagens militærdiktator har tidligere avvist at han vil stille som
presidentkandidat, men det kan være i
ferd med å endre seg. Det var bakgrunnen for et stort protestmøte i hovedstaden
Conakry i slutten av oktober. I følge aktivister og menneskerettighetsorganisasjoner ble møtene stormet av regjeringshæren. Mellom 150 og 160 ble drept og det
rapporteres om massevoldtekter inne på
norges rolle
I følge Bøås stoppet det geopolitiske spillet om Afrika litt opp med finanskrisen,
men er på vei tilbake. Norske selskaper
operer bedre enn mange andre, men jeg
synes de burde tørre mer. Norsk el-bransje kan for eksempel si til koboltprodusentene i Goma (Kongo) at de ønsker å
fortsette å kjøpe kobolt fra dem, ja til og
med mer, men at det forutsetter at de er
villig til å spille på lag med lokale kreftene
som ønsker utvikling. ■
PersPektiv
NR. 04.2009
25
■ 2010 Nord-Kaukasus
nord-KauKasus
I løpet av det siste året har det blitt drept
en rekke menneskerettighetsaktivister og
opposisjonelle i Nord-Kaukasus og ukentlige kommer rapporter om at opprørere
angriper politifolk og regjeringsmål.
I følge Julie Wilhelmsen, forsker ved
Norsk Utenrikspolitisk Institutt, er NordKaukasus inne i en eskalerende voldsspiral. – Selv om tjetsjenere alltid har sloss
mot det russiske imperiet er det ting som
tyder på at det er noe annet enn det tradisjonelle opprøret vi ser. For eksempel
kvinnelige selvmordsbombere. Det er et
fremmedelement i Nord-Kaukasus, hvor
kvinner alltid har levd i en krigerkultur,
men aldri tidligere deltatt i krigen. Det er
et tegn på at opprøret har blitt en sammensmelting mellom det mer tradisjonelle opprøret og mer ihadistiske innslag.
– Ro i Tsjetsjenia har vært Putins store
prosjekt. Derfor har russisk presse ikke
dekket urolighetene i Nord-Kaukasus. Nå
har problemet likevel blitt så stort at det
må opp, sier Wilhelmsen. En russisk offiser sammenlignet nylig Nord-Kaukasus
med Afghanistan: I følge generalen har
Russland omtrent samme antall tropper
i Nord-Kaukasus som NATO i Afghanistan
og troppene har lidd omtrent like store
tap som NATO. Dette er en offentlig anerkjennelse av at Russland kjemper en
slags krig i Nord-Kaukasus, men de tre republikkene, hvor opprørerne er mest aktive, er svært forskjellige.
Krig på lavBluss i tsJetsJenia
– De tsjetsjenske krigene har vært selvstendighetskriger. Nå har russerne i stor
grad klart å få konflikten over i en borgekrigslignende front. President Kadyrov
er innsatt av russerne, men har fått store
fullmakter. Han driver nesten et nasjonalistisk prosjekt. Likevel har det vært åtte
selvmordangrep siden mai 2009 og det
er daglig trefninger mellom russiske og
presidentens styrker på den ene siden og
opprørere på den andre.
– I dag sier mange opprørerne at de sloss
for et islamsk imamat i Nord-Kaukasus. Rekrutteringsmessig handler det vel så mye
om misnøye med regimet. Kadyrov er en
svært brutal enehersker. Men Kadyrov er
skremt av islamistene og han prøver å inkorporerer deler av deres program - for
26
PersPektiv
NR. 04.2009
eksempel har han innført skaut ved universitetet i Grozny og forbudt alkohol. Forkjempere for global hellig krig har likevel
ikke stort nedslagsfelt i Tsjetsjenia i dag.
Utenlandske krigere var populære da de
hjalp tsjetsjenerne å slå russerne, men etter krigen ble de oppfattet som en trussel
mot tsjetsjensk språk og kultur.
opprør i ingusJetia og dagestan
– Ingusjetere hadde i mange år en populær president, men etter skolemassakren
i Beslan i 2004 bestemte russerne at alle
presidenter skulle utpekes fra Moskva.
Den sittende presidenten ble erstattet av
en upopulær tidligere KGB-offiser. Slik
fjernet russerne en legitim kanal, som
kunne gi uttrykk for misnøye oppover i
systemet. Den islamske retorikken har
kanskje fått fotfeste blant opprørerne i
Ingusjetia, men opprøret er mye rettet
mot nød, høy arbeidsledighet og et illegitimt styre. Så ille er situasjonen at presidenten i Ingusjetia har foreslått å flytte
en stor gruppe ingusjetere til naborepublikkene. Det skal løse det enorme arbeidsledighetsproblemet, men dermed
også fjerne noe av rekrutteringsgrunnlaget for opprørsgruppene.
stammesamFunn
– Dagestan, derimot, er et stammesamfunn med 25 etniske grupper og lite
grunnlag for en sterk nasjonal identitet,
fortsetter Wilhelmsen. - Islamisme har
hatt stor appell siden slutten av 80-tallet, men det har handlet mye om hvordan
man lever sitt liv. Opprøret her handler
også om sosial misnøye og reaksjon på et
illegitimt og korrupt styre.
– Russland kan ikke oppgi disse områdene og de ville heller aldri klart seg som
selvstendige stater. Derfor burde Russland
føre er mer multietnisk politikk, hvor alle
kunne føle seg hjemme. Finanskrisen har
rammet disse republikkene hardt, og det
gjør det vanskeligere. Den kan også føre
til at Russland ikke klarer å pumpe så mye
penger inn i Tsjetsjenia som de har gjort
til nå. I tillegg er det en sterk russisk nasjonalistisk strømning i Russland.
Den er langt fra løst, men akkurat nå er
Georgia delvis ofret for å få Vestens forhold
til Russland opp på et minstemål igjen. ■
RUSSLAND
NORD-KAUKASUS
GEORGIA
AZERBAIJAN
TYRKIA
IRAK
IRAN
sammenligner med aFgHanistan: Russerne
trekker paralleller mellom Nord-Kaukasus og
Afghanistan, forteller Julie Wilhelmsen
ingusJetia: I august 2009 angrep opprørere denne politistasjonen i Nazran. Minst 24 personer ble drept og mer enn
200 såret. Sommeren 2009 var det en rekke slike angrep i Nord-Kaukasus.
Foto: Scanpix
PersPektiv
NR. 04.2009
27
■ verden i dag
10 millioner
Foto: Scanpix
aNtall FaNGEr på VErdENSBaSIS
10 millioner mennesker sitter bak lås og slå verden over.
om lag én million av disse er barn.
KIldE: Manfred Nowak, FNs spesialrapportør på tortur
140
journalister og ansatte
i ulike medier er drept på
jobb i irak siden 2003. Hittil i år er fire drept i irak
og 33 på verdensbasis.
VErStINGlIStEN
SomalIa: 6
4 Hittil i år
mot 11
i 2008
IraK: 4
paKIStaN: 4
SrI laNKa: 2
FIlIppINENE: 2
KIldE: Committee to Protect Journalists
UNICEF-rapport
FN
Afghanske
barn mest
underernært
Økt innsats
mot seksualisert vold
I følge en ny UNICEF rapport er
200 millioner barn, under fem år,
veksthemmet på grunn av kronisk
underernæring. Verst stilt er barn i
Afghanistan og Yemen. Der er nesten 60 prosent av barna rammet.
I september vedtok FNs sikkerhetsråd en rekke tiltak for å
styrke arbeidet mot seksualisert
vold i områder hvor det har vært
væpnet konflikt.
Skadevirkningene er verst for barn som
får for lite næring i mors liv og de første
to årene. – Barna som blir underernærte
før fylte to år, blir ofte kronisk syke resten
av livet. De vil også ha vanskelig med å ta i
mot kunnskap, og ender ofte med å bli arbeidskraft som er lett å utnytte, sier Kjersti Fløgstad, generalsekretær i UNICEF,
Norge. Underernæring kan føre til både
undervekt og veksthemming, men veksthemming kan ofte ikke rettes på selv om
barnets ernærings skulle bedre seg.
På verdensbasis er underernæring
også en medvirkende årsak til mer enn
en tredjedel av dødsfallene blant barn
under fem år. Mange underernærte barn
er så svake at de ikke overlever en vanlig
diaré. I tillegg til nok mat viser det seg at
tilførsel av vitamin A og ionisert salt reduserer barnedødeligheten.
UNdErErNÆrING: I Afghanistan er nær hvert tredje barn underernært, mange lider av veksthemming.
Foto: Astrid Sehl/Flyktninghjelpen.
BarNS rEttIGhEtEr
Barnekonvensjonen 20 år
FN Konvensjonen om barns rettigheter (Barnekonvensjonen)
fylte 20 år den 20 november i
år. Det er bare USA og Somalia som ikke har undertegnet.
– FNs barnekonvensjon har bidratt til å endre synet på barn
fra å være objekter for voksnes
handlinger til å bli egne rettig-
28
PersPektiv
NR. 04.2009
hetshavere. Den har skapt forandring for barn i hele verden.
Konvensjonen setter barnerettighetene på dagsorden og bidrar til fokuset som kreves for å
oppnå forbedringer i barns livssituasjon, sier Tove Romsaas
Wang, fungerende generalsekretær i Redd Barna.
VErdENS UtFordrINGEr
Farlig befolkningsvekst
Flere miljøorganisasjoner peker nå på befolkningsvekst
som et like stort problem
som klimaendringer. Robert
Engelmann i Worldwatch Institute, forsker på spørsmål
rundt klimaendringer, ressursforringelse og befolkningsvekst og har nettopp
utgitt bok om disse temaene.
Der sier han at det kommer
til å bli vanskelig å løse klimaog miljøproblemene når verdens befolkning øker med 79
millioner hvert år. Mange steder er veksten et større problem enn klimaendringene,
sier han.
rISIKErEr lIVEt: Jenter og kvinner i Darfur tvinges ut av leirene for å sanke ved. Daglig risikerer de å
bli voldtatt eller drept.
Foto: Roald Høvring/Flyktninghjelpen.
KrIGSForBrYtEr
Biljana Plavsic løslatt
27.oktober ble Biljana Plavsic
(79) løslatt etter å ha sonet 2/3
av en dom på 11 år for krigsforbrytelser. Plavsic var en av tre
topplede for bosnia-serberne
under borgerkrigen i BosniaHerszegovina i 1991-1995. Samtidig som Plavsic ble løslatt
startet FNs krigsdomstol for det
tidligere Jugoslavia behandlingen av saken mot Radokvan Karadizic. Han var en av Plavsics
nærmeste allierte i krigsårene
og er blant annet anklaget for
folkemord. Perspektiv nr. 2 i år
hadde et lengre intervju med
Plavsic, mens hun fremdeles
satt fengslet i Sverige.
Resolusjonen er et ledd i FNs arbeid mot
seksualisert vold i krig. Seksualisert vold
omfatter voldtekt, tvangsprostitusjon og
påtvunget graviditet. Kartleggingen av
seksualisert vold skal styrkes i områder
der FN engasjerer seg og det åpnes for at
beskyttelse av kvinner og jenter mot seksualisert vold tas inn i mandatet når FN
oppretter eller fornyer fredsbevarende
operasjoner. Sikkerhetsrådet vil også øke
andelen kvinnelige soldater og politi i FNstyrkene og sette seksualisert på dagsorden når de driver fredsmegling.
I 2009 bevilget Norge 9,7 millioner kroner til FNs kampanje ”Stop Rape Now”
som er en del av arbeidet for å gi kvinner
og barn bedre beskyttelse mot seksualisert vold. Norge deltar også med et team i
Øst-Kongo som skal kartlegge overgrep og
gi råd til de som rammes, hjelpepersonell
og til de som skal etterforske overgrep.
Fao-rapport
1 milliard sulter
2009-rapporten fra FNs organisasjon for ernæring og
landbruk om sultsituasjonen
i verden viser at det har vært
en dramatisk økning i antallet
underernærte i 2009. I følge
FAO sulter nå over 1 milliard
mennesker. Antallet har økt
hele det siste tiåret, men den
globale krisen har ført til en
kraftig forverring. At krisen
er global gjør det ekstra vanskelig for de fattige landene:
Nasjonale tiltak hjelper lite
på økonomien. Samtidig har
det blitt vanskeligere å få økte
bistandsmidler eller lån fra
utlandet.
PersPektiv
NR. 04.2009
29
■ guantánamo
Norge har sagt nei til å ta imot fanger fra Guantánamofengselet. Menneskerettighetsaktivister jobber nå iherdig
med å få regjeringen til å endre standpunkt.
Norge sier nei til
Guantánamo-fanger
tekst: Gwladys Fouché
USAs president Barack Obama lovet like
etter innsettelsen at Guantánamo-fengselet skulle avvikles innen 22. januar 2010.
Obama-administrasjonen kjemper mot
tiden i forsøket på å stenge den beryktete
fangeleiren hvor 215 fanger fremdeles er
i forvaring, de fleste uten noen form for
tiltale. USAs president møter sterk motstand i kongressen der mange senatorer,
både republikanere og demokrater, nekter fangene opphold på USAs jord, selv
om de blir sendt til de sikreste fengsler.
Obama hadde håpet at europeiske land
ville komme ham til unnsetning ved å ta
imot fanger, inkludert noen av de omlag
60 mennene som ikke kan vende hjem på
grunn av faren for tortur og henrettelser.
Noen europeiske land har godkjent dette;
blant annet Italia, Belgia, Irland, Frankrike og Portugal. Andre land som Østerrike,
Nederland og nå Norge, har nektet.
Nei fra Norge
Allerede i oktober gjorde utenriksminister
Jonas Gahr Støre det klart at Norge ikke
var rede til å ta imot fanger fra Guantánamo og viste til at dette var USAs ansvar.
Statssekretær Gry Larsen i UD bekrefter dette og gir følgende begrunnelse.
NR. 04.2009
30 PersPektiv
faNgeeskorte: Amerikansk militærpoliti eskorterer an Al-Qaida fange til cellen sin på Guantanamo 11. januar 2002.
Foto: Scanpix
oversettelse: Nils Sivertsen
– Norge opplever
et press på asylfeltet, innvandring og arbeidsinnvandring. Slik
situasjonen er nå
er vårt hovedfokus
gry larseN
å sørge for redustatssekretær i UD
sert asylstrøm og
– De gir ikke et goDt få på plass returavsignal, når Usa ikke selv er villige til taler, sier Larsen.
å ta imot noen av Hun trekker også
De 60 fangene som fram sikkerhetsDe ønsker at anDre aspektet. – Vi vil
lanD skal motta.
ikke på noen måte
si at disse personene – fordi vi ikke har
vurdert noen enkeltpersoner – utgjør en
sikkerhetstrussel, men vi kan heller ikke
utelukke det, medgir Larsen og tilføyer at
ansvaret ligger hos amerikanerne.
– De gir ikke et godt signal, når USA
ikke selv er villige til å ta imot noen av de
60 fangene som de ønsker at andre land
skal motta.
Larsen holder fortsatt døren på gløtt
for Guantánamo-fangene. – Vi vil fremdeles opprettholde kontakten med amerikanerne, dersom de fortsatt ønsker å ha
kontakt med oss om dette temaet.
PiNlig og skuffeNde
– Det er både pinlig og skuffende at Norge
ikke vil hjelpe til med stengingen av Guantánamo ved å gi beskyttelse til noen få
av de som skal løslates, sier John Peder
Egenæs, generalsekretær i Amnesty International Norge.
– Disse menneskene har blitt holdt i
fangenskap i mange år uten tiltale eller
dom. De har blitt utsatt for tortur og annen mishandling. Hvis amerikanerne selv
innrømmer at mennene ikke er farlige
og kan løslates, burde Norge og andre
europeiske land stille opp og tilby dem
et trygt sted, der de kan ha mulighet til å
bygge opp sine liv på nytt.
– De amerikanske myndighetene har i
flere år prøvd å bevise at de er farlige, uten
å lykkes. Når norske myndigheter nå generaliserer og kaller dem en sikkerhetsrisiko,
bare fordi de har vært på Guantánamo,
bruker de akkurat den samme forhåndsdømmende og stigmatiserende retorikken
Norge med rette har kritisert Bush-administrasjonen for, poengterer Egenæs.
iNterNasjoNalt Press
Inntil Norges vedtak ble offentliggjort var
det mange som hadde store forventninger
til at Norge vill ta imot innsatte fra Guantánamo. – Norge var kjent som et land som
ønsket flyktninger velkommen, og vi hadde store håp om at de også ville gjøre det i
dette tilfellet. Dessverre skjedde ikke det.
Det er veldig skuffende, sier Chris Chang
fra Reprieve, en
britisk hjelpeorganisasjon som forsvarer 32 Guantánamo-fanger.
I ett forsøk på å
overbevise Norge
CHris CHaNg
har Chang hatt to
Reprieve
møter med repre- vi håper sterkt at sentanter fra UD
norge vil revUrDere i Oslo, siste gang i
sin holDning og gi september. Her la
presiDent obama en han frem noen av
hjelpenDe hånD.
sakene Reprieve
arbeider med, blant annet saken vedrørende Ali Hussein Al Shaaban, en 27 åring fra
Syria som har blitt holdt i forvaring i nesten
åtte år uten tiltale. Han ble arrestert i Pakistan i 2001 og ble angivelig overlevert til
amerikanerne mot et økonomisk vederlag.
– Hvis han blir sendt tilbake til Syria vil
han mest sannsynlig bli mishandlet og torturert. Vi mener han ville være en utmer-
ket kandidat for Norge: han er flytende i
engelsk, har videregående skole og er en
erfaren metallarbeider, sier Chang.
Han har ikke gitt opp og vil nå forsøke
å få Norge til å skifte mening. - Vi håper
sterkt at Norge vil revurdere sin holdning
og gi president Obama en hjelpende hånd,
han er tross alt mottaker av årets Nobels
Fredspris. Vi vil også oppmuntre myndighetene til å snakke med andre europeiske
land som nylig har mottatt tidligere fanger
uten at dette har voldt problemer.
iNgeN retrettMuligHet
En av de vanskeligste sakene i forbindelse
med stengingen av
Guantánamo er ønsket om å rettsforfølge de antatt skyldige. Av de anslagsvis
800 personene i
leiren har bare en
Clive stafford
håndfull blitt stilt for
sMitH
retten de siste åreReprieve
ne. Ti fanger vil nå
– De amerikanske bli stilt for retten –
mynDighetene har i flere år prøvD å befem i en sivil rettsak
vise at De er farlige, og fem i en militær
Uten å lykkes.
kommisjon.
– De militære tribunalene er en kolossal
sløsing med alles tid, hevder Clive Stafford
Smith, grunnleggeren av Reprieve og personlig advokat for flere innsatte på Guantánamo. – Ingen klarer å bli enige om reglene
som skal gjelde, jeg tror ikke tribunalene
noen gang vil komme til å fungere.
Stafford Smith er motstander av å stenge
Guantánamo for tidlig. – En fare vil være at
innsatte kan bli tvunget til å reise til land
hvor de ikke vil være i sikkerhet, sier Stafford Smith. Han er imidlertid overbevist
om at Guantanámo snart vil forsvinne.
– Obama har et genuint ønske om å
stenge den og det er blitt et politisk krav.
Han kan ikke gå tilbake på dette nå. ■
guaNtáNaMo
■■ Sted: Område på Cuba i USAs besittelse.
■■ Opprettet i 2001. Barack Obama har lovet å
stenge fengselet innen 22. januar 2010.
■■ Antall innsatte fremdeles i leiren: 215
■■ Antall personer som har sittet i leiren: ca. 800
■■ Antall fanger som ikke kan vende tilbake til
sine hjemland av frykt for forfølgelse og tortur:
ca. 60
PersPektiv
NR. 04.2009
31
■ Fotodokumentar Kongo
KONGO/ GOma /
muGuNGa 3,
tiRsDaG 13.
OKtOBeR Kl 12:45
Solen kaster ingen skygger nå. På et jorde
dekket med hard lavastein, er det gjort plass
til nye flyktninger. Siden soloppgang har en
håndfull kvinner samlet greiner som de nå
binder sammen. Nye hytter er i ferd med å
bygges. Dette skal bli hjem for familier som
har måttet flykte fra volds- og krigshandlinger. Over én million mennesker er på flukt i
det krigsherjede landet. Om lag 3500 har fått
plass i Mugunga 3.
teKst OG FOtO: Erik Tresse
32
PersPektiv
NR. 04.2009
PersPektiv
NR. 04.2009
33
■ Fotodokumentar Kongo
DR KONGO
OFisielt NavN: Den demokratiske
republikken Kongo
FOlKetall: 64,7 millioner
FRisøR: Rett på lavasteinen, skjevt og vaklevorent, ligger flyktningleirens frisørsalong som et
løfte om bedre tider.
aReal Km2: 2 345 340
FlyKtNiNGeR FRa KONGO: 367 966
iNteRNt FORDRevNe: 1 400 000
FlyKtNiNGeR i KONGO
FRa aNDRe laND: 155 162
asylsøKeRe FRa KONGO
til NORGe i 2008: 107
Kilde: Flyktningregnskapet 2009
KiNO: Midt i leiren er det et lite telt med en TV og
DVD spiller. Det er midt på dagen, salen er fullsatt, actionfilm fra Hong Kong står på programmet. Ikke alle får plass, men høyttaleren utenfor
kringkaster i alle fall lyden.
OveRleve OG leve
Når reisverket er ferdig vil nybyggerne få
utdelt presenninger av FN. Den beskytter mot sol og regn. 17 000 FN-soldater
og regjeringshæren er ikke i stand til å gi
dem beskyttelse der de kommer fra. Når
de kan vende hjem vet ingen. Etter beste
evne forsøker de å overleve og leve.
Til tross for frykten og usikkerheten er
det en vilje og en evne til å gjøre dagene
så normale som mulig. Klær skal vaskes
og strykes. Hår skal klippes og stelles. Her
finner vi både kafé, kino og frisørsalong.
I Øst-Kongo lever de fleste familier med
et unaturlig dødsfall i nærmeste familie.
Mange har mistet flere familiemedlemmer. Drept av «menn i uniform»; som de
sier her nede. Mange ganger er det umulig å identifisere hvilken væpnet gruppe
som står bak overgrepene.
34
PersPektiv
NR. 04.2009
CaFé: På vei gjennom leiren kommer det en
mann ut av et telt, han slår ut et fat med
oppvaskvann, titter på oss og går inn kafeterian
sin igjen.
NystRøKet: Med et strykejern fylt av glødende kull, en symaskin og et provisorisk bord, tilbyr denne kvinnen en
mulighet til verdighet for mange medflyktninger.
PersPektiv
NR. 04.2009
35
HistORisK
smilet: I Øst-Kongo har over 800 000 mennesker blitt
tvunget til å flykte fra hjemmene sine bare siden januar 2009.
Over halvparten er kvinner og barn. Her er en av dem med et
mandelformet lurt smil.
■■ Siden midten av 1990-tallet har millioner
av kongolesere flyktet fra hjemmene sine for å
unngå den væpnede konflikten mellom den kongolesiske hæren og ulike opprørsgrupper. Krigen er en av Afrikas blodigste og nærmere fem
millioner har miste livet. Krigen er også blitt kalt
«Afrikas verdenskrig». På et tidspunkt var syv naboland involvert i krigen.
■■ Situasjonen ble polarisert etter folkemordet
i Rwanda i 1994, da militsgrupper som var ansvarlige for drapene på mer enn 800 000 tutsier
og liberale hutuer, trakk seg ut av Rwanda og inn
i DR Kongo. Siden har de spredt frykt blant lokalbefolkningen gjennom terror og grove overgrep.
■■ I 2008 gikk konflikten i den østlige delen av
DR Kongo fra fredsavtale til full krig og så tilbake til forhandlingsbordet. Men til tross for nylig
inngåtte avtaler mellom kongolesiske myndigheter og opprørsgruppen National Congress for the
Defence of the People (CNDP) og mellom Kongo og nabolandet Rwanda, er det lite som tyder
på at man vil komme frem til en varig løsning på
konflikten i nær fremtid.
■■ Regjeringshærens fortsatte offensiv mot den
rwandiske opprørsgruppen Democratic Forces for
the Liberation of Rwanda (FDLR) i Øst-Kongo fører til at den humanitære situasjonen forblir vanskelig og til tider desperat for sivilbefolkningen.
■■ Regionen har store naturressurser, og konflikten handler først og fremst om å sikre seg
kontroll over disse. Både den kongolesiske hæren og CNDP, som består av kongolesiske tutsier, har kjempet om kontroll over naturressursene.
■■ I 2008 økte tallet på nye internt fordrevne. Til
tross for fredsavtalen i januar var det, ifølge FN,
minst 150 000 som ble drevet på flukt det første halvåret. En opptrapping av konflikten førte til
at ytterligere 250 000 kongolesere flyktet mellom august og november 2008. FN anslo i januar
2009 at rundt 1,4 millioner er internt fordrevet
i DR Kongo. To tredeler av disse befinner seg i
Nord-Kivu. Til tross for tilstedeværelsen av FNs
største fredsbevarende styrke, MONUC, utsettes
sivilbefolkningen for grove overgrep, som seksualisert vold, kidnapping, tortur og drap.
Kilde: Flyktningregnskapet 2009
GOma/ muGuNGa
Goma ligger i Kivu provinsen i Den demokratiske
republikken Kongo på grensen til Rwanda. Goma
er provinshovedstaden og har hatt en kraftig befolkningsøkning de siste årene. Hver gang det
bryter ut krigshandlinger i regionen flykter mange hit. Byen er ansett som det tryggeste stedet å
dra til. Her er det både regjeringstyrker og internasjonale hjelpeorganisasjoner. Mugunga er et
område som ligger like utenfor byen, hvor det er
flere flyktningleirer.
aleNemOR: Judith er 29 år og har bodd i flyktningleir siden 2005. Hun har tre sønner og en datter på ett år. Datteren som hun bærer på ryggen er født i
flyktningleiren. Hun er resultatet av en voldtekt - av menn i uniform - da hun og flere andre kvinner skulle hente ved utenfor leiren.
36
PersPektiv
NR. 04.2009
«muzuNGu! muzuNGu!» «Hvite mann! Hvite mann!» Alle barna
roper det samme og kommer løpende med et nysgjerrig blikk
mot fotografen.
PersPektiv
NR. 04.2009
37
■ ■ Synes årets fredspristildeling blir pinligere og
pinligere for hver dag som går. Kommer til å rødme
og fnise meg gjennom seremonien 10. desember.
ANNETTE TRETTEBERGSTUEN Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet
FOTO: Stortinget
■ NORGE I VERDEN
14 918
ASYLSØKERE HAR KOMMET TIL NORGE HITTIL I
ÅR (PER 31. OKTOBER).
DET ER EN ØKNING PÅ
29 PROSENT SAMMENLIGNET MED I FJOR.
FLEST ASYLSØKERE FRA:
29%
ØKNING
FRA I FJOR
AFGHANISTAN 3515
ERITREA 2277
SOMALIA 1632
STATSLØSE 1127
IRAK 1073
KILDE: UDI
STORTINGET
NANSENPRISEN 2009
Høyres Ine Marie Eriksen Sørum
er tildelt vervet som leder av
Utenriks- og forsvarskomiteen i
det nye Stortinget.
Victoria Kennedy mottok Nansenprisen 2009 på vegne av sin
avdøde mann.
Den nye Utenriks- og
forsvarskommiteen
Kennedys enke
mottok prisen
LEDER
Søreide, Ine Marie Eriksen
H
FØRSTE NESTLEDER
Hansen, Svein Roald
A
ANDRE NESTLEDER
Solhjell, Bård Vegar
SV
MEDLEM
Ellingsen, Jan Arild
FrP
MEDLEM
Gitmark, Peter Skovholt
H
MEDLEM
Gustavsen, Laila
A
MEDLEM
Hansen, Eva Kristin
A
MEDLEM
Høglund, Morten
FrP
USKYLDIGE OFRE: Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch hevder at israelske soldater
skjøt og drepte 11 sivile palestinere, til tross for at de viftet med hvite flagg, under den tre uker lange
krigen som ble innledet i romjulen i fjor. Fire av de drepte var små barn.
Foto: Scanpix
MEDLEM
Høybråten, Dagfinn
KrF
GAZA
MEDLEM
Jensen, Siv
FrP
Norge vurderer krigsforbrytelser
INVOLVE YOURSELF
Tidligere i år anmeldte seks norske
advokater, blant dem Harald
Stabell, ti israelske ledere for krigsforbrytelser på Gaza.
Årets Involve Yourself-kampanje
skal spre seg som ild i tørt gress
og har et mål om å nå høyt – bokstavelig talt.
I følge Norsk organisasjon for
asylsøkere (NOAS) er den greske
asylpolitikken inhuman og i strid
med internasjonal lov.
– Involve Yourself gir ungdom en mulighet til å engasjere seg gjennom en interaktive kampanje, sier prosjektleder for
Involve Yourself, Caroline Reinskou.
– Innholdet skal samles og sendes til betydningsfulle verdensledere, og kanskje
også skytes ut i verdensrommet. En symbolsk handling for å presentere et sannere bilde av situasjonen på jorden enn den
som ble sendt ut med Voyager-sonden i
1977, sier Reinskou.
Asylsøkere blir holdt i overfylte og skitne
fengsler eller tvunget til å leve på gata
hvor mange av dem utsettes for trakassering og vold. Noen av dem blir deportert
tilbake til Tyrkia uten at deres saker blir
behandlet.
Nå krever de, sammen med Amnesty
Norge og Norsk Folkehjelp, at justisminister Storberget og regjeringen tar ansvar.
– Dette er helt uakseptabel praksis,
sier Morten Tjessem, generalsekretær
i NOAS. – Så lenge Hellas ikke respekterer asylsøkernes grunnlegende rettighe-
MEDLEM
Kristiansen, Ivar
H
MEDLEM
Myhre, Peter N.
FrP
MEDLEM
Myrli, Sverre
A
MEDLEM
Nordtun, Tore
A
MEDLEM
Pedersen, Helga
A
MEDLEM
Vedum, Trygve Slagsvold
MEDLEM
Woldseth, Karin S.
38
PERSPEKTIV
NR. 04.2009
Sp
FrP
De ti anmeldte er Israels tidligere statsminister Ehud Olmert, tidligere utenriksminister Tzipi Livni, tidligere forsvarsminister
Ehud Barak og syv militære sjefer. Anmeldelsen ble i november henlagt av Det norske nasjonale statsadvokatembetet.
– Vi er skuffet over henleggelsen, men
glade for at vi har fått medhold i at det
er rettslig grunnlag for å prøve saken i
Norge, sier Harald Stabell. – Det nasjonale
statsadvokatembetet bruker først fremst
manglende kapasitet som begrunnelse for
henleggelsen. De sier det er for ressurs-
krevende å forfølge saken, når de anmeldte ikke har tilknytning til Norge eller oppholder seg i Norge. Statsadvokatembetet
mener Norge kan, men ikke har plikt til å
etterforske saken.
Stabell er uenig i denne tolkningen av
Genevekonvensjonen. Han mener at Norge har plikt til å forfølge saken, såfremt vi
ville hatt en slik plikt dersom de anmeldte hadde tilknytning til Norge. Saken er
klaget inn for Riksadvokaten som nå må
ta stilling til om det skal åpnes etterforskning mot de ti.
Richard Goldstone konkluderte i september med at det var begått krigsforbrytelser og brudd på menneskerettighetene
på begge sider under Gazakrigen.
OVERREKKELSE: FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) tildelte i år Nansenprisen til avdøde
senator Edward Kennedy for hans uttrettelige arbeid for flyktningers rettigheter gjennom mer enn
45 år.
Foto: UNHCR
Gir verden ansiktet
Les mer på www. involveyourself.com
28. oktober overrakte Flyktninghjelpens
generalsekretær Elisabeth Rasmusson og
FNs Høykommissær for flyktninger, Mr.
Antonio Guterres, årets Nansenpris til Edward Kennedys enke Victoria Kennedy i
Washington.
I en beveget tale takket enken for at
Nansen-komiteen ønsket å hylle Edward
Kennedys årelange innsats for mennesker på flukt. Edward Kennedy ble selv
informert om Nansen-komiteens avgjørelse i juni, to måneder før han gikk bort
25 august.
- Edward var beæret over å bli tildelt prisen. Han delte Fridtjof Nansens humanitære verdier og visjoner, sa Victoria
Kennedy til et fullsatt Reagen Center i
Washington.
ASYL
– Stopp retur til Hellas
ter, bør ingen asylsøker sendes tilbake
dit, sier Tjessem til Perspektiv. Tjessem
mener det er åpenbart at Hellas bryter
Flyktningkonvensjonen og EUs asyllovgivning. Til tross for dette, fortsetter
Norge, Nederland og andre europeiske
land å overføre asylsøkere til Hellas, fordi
Hellas er det første landet asylsøkere har
kommet til.
Men Storberget ba i møte med organisasjonene om forståelse for at Norge
ikke kan være alene med å stoppe returer til Hellas. Dette reagere Tjessem på.
Vi kan ikke godta at mangel på en koordinert håndtering av denne utfordring blir
brukt for å rettferdiggjøre menneskerettighetsbrudd, sier Tessem.
PERSPEKTIV
NR. 04.2009
39
■ Profilen Grete Faremo
Med uanstrengt røst og et blikk av stål parerer Grete Faremo (Ap) det
ene stridstemaet etter det andre. Norges nye forsvarsminister er fryktløs
når hun nå igjen begir seg inn i toppolitikkens nådeløse verden.
Forsvarets
nye våpen
TEKsT: Astrid Sehl
En sterkt kritisert NATO-operasjon i Afghanistan, massiv kritikk
av Forsvarets operative og organisatoriske virksomhet i Norge
og den ufrivillige avskjeden fra sin forrige ministerpost: Uansett
tema er ikke Grete Faremo den som hever stemmen og agiterer
heftig med hendene. Svarene fra sosialdemokraten fra Setesdal
er like nøkterne som kroppsspråket. Selv
ikke når vi kommer inn på at hun har fått
offentliggjøringen av riksrevisjonens knusende rapport i fanget andre uken i ny jobb,
gir hun uttrykk for et snev av ubehag for den
enorme utfordringen hun står overfor.
vært bistandsminister, justisminister og olje- og energiminister.
Mange husker henne som «jernkvinnen» som justisminister, der
hun var knallhard i innvandringssaker.
Statsrådrollen tok en brå slutt da Faremo måtte gå på grunn
av den såkalte «Berge-Furre saken» i 1996. Man kan jo spørre
hvorfor Faremo lot seg friste til å forlate en
lukrativ tilværelse i det private næringslivet
for å returnere til det til tider nådeløse politiske liv, og det til et departement som står
overfor de vanskeligste problemstillingene i
norsk utenrikspolitikk i dag.
JERNKVINNEN
– Merknader fra riksrevisjonen er aldri hyggelige, kommenterer Grete Faremo (54), som heretter må skyve Edith Piaf enda lenger inn på
hyllen. Piaf? Ja, for Faremo elsker å sette toner
til fransken og gli inn i rollen som den drikkfeldige damen med den uforglemmelige stemmen. Etter at hun ble kastet ut av rikspolitikken for 13 år siden, har
hun blant annet vært å se på lokale scener med egen Piaf-forestilling. Innimellom toppjobber i Storebrand og Microsoft.
Den politiske ringreven ser ut til å ha funnet seg godt til rette
der hun sitter ikledd en smart drakt i en massiv dypblå skinnsofa på sitt nye kontor, en drøy uke etter at Stoltenberg inviterte
henne inn i varmen og til comeback i toppolitikken. Utallige
blomsteroppsatser ønsker henne velkommen fra brede hold.
Denne gangen er det Forsvarsdepartementet som skal nyte
godt av Faremos politiske lederegenskaper. Tidligere har hun
HÅKON LIE PÅ BANEN
– Jeg har alltid vært samfunnsengasjert. Politikken har vært en del av husholdet så lenge
jeg kan huske. Er du samfunnsengasjert, er
du også interessert i å bidra til å påvirke. Så
da muligheten nå bød seg, sa jeg ja, forklarer
Faremo enkelt.
– Betyr det at du ikke lenger er bitter for at du måtte gå av som olje- og energiminister?
– Det var mange som prøvde å legge det ordet i munnen på
meg den gang. Men bitterhet ligger ikke for meg. Selvsagt var
det en skuffelse, sier Faremo.
Hun var ikke alene om å bli skuffet over å måtte gå. Hennes
far og stortingsmann gjennom 20 år, nå avdøde Osmund Faremo (Ap), ble dypt opprørt. Han mente datteren ble utsatt for
«partitaktisk mishandling» og kvitterte med å skrive «Ja til DNA,
nei til Jagland» på stemmeseddelen under stortingsvalget i 1997.
■ ■ Er du samfunnsengasjert, er du også interessert i å bidra til å påvirke. Så da muligheten nå bød seg, sa jeg ja.
NR. 04.2009
40 PersPektiv
I KRIG OG FRED: Før var hun bistandsminister. Nå er Grete Faremo tilbake i statsrådstolen – i Forsvarsdepartementet.
Foto: Scanpix
PersPektiv
NR. 04.2009
41
■ Profilen Grete Faremo
GRETE FAREMO
■ Ny forsvarsminister
fra 20. oktober
■ Tidligere bistandsminister (1990-1992),
justisminister (19921996) og olje- og
energiminister (1996)
■ Har hatt en rekke
verv, deriblant styre-
leder i Norsk Folkehjelp, styremedlem i
Afghanistanhjelpen,
Pressens Faglige
Utvalg samt leder for
et utvalg nedsatt av
Justisdepartementet
om internettrelaterte
overgrep mot
mindreårige
■ Utdannet jurist
■ Samboer med
skuespiller Magne
Lindholm, har datteren
Oda (21)
■ Født 16. juni 1955
på Byglandsfjord i
Setesdal
TIL AFGHANIsTAN: Fersk forsvarsminister Grete Faremo møtte norske
soldater før de dro til Afghanistan.
Foto: Forsvarsdepartementet/Asgeir Spange Brekke
FØRsTE MINIsTERPOsT: Grete Faremo tok over som bistandsminister etter
Tom Vraalsen i 1990.
Foto: Norad
OMsTRIDT DEPARTEMENT: Grete Faremo ble utnevnt til statsråd og sjef for Forsvarsdepartementet 20. oktober i år. Hun overtok for statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen.
Foto: Helge Mikalsen/Scanpix
De harmdirrende skribleriene førte for øvrig til at stemmen
ble forkastet. Ap-veteranen Håkon Lie ble så forarget at han allierte seg med tidligere forsvarsminister Jens Christian Hauge.
Sammen oppsøkte Ap-kjempene Faremo for å oppfordre henne
til å stille som motkandidat til Thorbjørn Jagland som partiformann. Det var hun ikke interessert i.
– Den gang var det et privilegium å erfare at jeg var ettertraktet på det private arbeidsmarkedet, sier Faremo.
– Kunne du likevel trenge noen råd, om for eksempel Norges militære rolle i Afghanistan?
– Jeg kunne trenge mange råd. Derfor har jeg brukt de første
dagene til å søke råd både i et stort og dyktig byråkrati og prøver å bruke tiden så godt jeg kan til å skaffe meg informasjon,
sier Faremo, som medgir at det kriblet nervøst i magen da hun
nylig trådte inn i Stortinget for første gang på mange år.
To dager etter utnevnelsen, befant hun seg plutselig i diskusjoner om den fremtidige Afghanistan-strategien blant sine kolleger i NATO, under det uformelle forsvarsministermøtet i Bratislava. Noen dager senere, sto hun ute i kulda i det kalde nord,
for å beskue unge menn bli ofre for et simulert veibombeangrep i den siste øvelsen før de satte kursen mot Afghanistan.
VERDENsREKORD
Ettertraktet ble hun etter hvert også i toppolitikken. I forkant av
forrige og årets statsrådskabal, var Grete Faremo et hett navn til
en rekke ministerposter. Selv kommenterer hun med et smil at
hun i en periode følte at hun hadde verdensrekord som politisk
spekulasjonsobjekt.
Da hun nå for fjerde gang ble utnevnt av Kongen til statsråd,
sa avtroppende forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen at
hun neppe trengte å gi noen råd til sin erfarne etterfølger.
42
PersPektiv
NR. 04.2009
MILLIONLØNNINGER
– Afghanistan er i en forferdelig situasjon, både sikkerhetsmessig og utviklingsmessig, og utviklingen er dypt foruroligende. Utfordringene for Afghanistan er ufattelig sammensatte, erkjenner
Faremo, som så snart som mulig vil reise til fjellandet med den
blodige krigshistorien for å se situasjonen med egne øyne.
– Du var aktuell som Forsvarsminister også etter valget i 2005. Når du nå ser tilbake, er du lettet over ikke å ha vært i Strøm- Erichsen sine sko i den tiden som har gått, hvor sikkerhetssituasjonen i Afghanistan stadig er blitt verre?
– Jeg ønsker ikke å spekulere rundt det som skjedde den gangen i 2005. Men jeg har veldig stor respekt for min forgjenger,
som har fått utrettet mye, blant annet i forhold til langtidsplanen for Forsvaret og innsatsen i Afghanistan, og gleder meg
over andres gode resultater. Selv har jeg hatt gode år i det private næringsliv etter at jeg gikk ut av politikken sist, sier Faremo,
som sanket lønnsposer i firemillionerklassen.
Hun sier det var «spennende» å stå ute i kulda i indre Troms
og se de unge soldatene øve på å håndtere fiendtlige angrep.
– Jeg erfarte at det var fokus på kompetanse, trening og motivasjon. De som har tjenestegjort ute tidligere virker som mentorer for de nye som skal ut. Soldatene virket realistiske i forhold
DEBATT: Daværende justisminister Grete Faremo (Ap) møtte Anita
Apelthun Sæle (Krf) og Kristin Krohn Devold (H) til debatt før kommunestyre- og fylkestingsvalget i 1995.
Foto: Scanpix
til det de skal ut på. Jeg kunne ikke la være å bli veldig imponert, sier Faremo.
LIVsVIKTIG ANsVAR
– Hvordan føles det å ha ansvaret for liv og helse til dem som du sender til Afghanistan nå som også de nordlige områdene der Norge er, er blitt mer farlige?
– Jeg føler at ansvaret er stort, men det motiverer også. Det at
noen kan miste livet i strid, er en bekymring som jeg deler med
mine kollegaer i de involverte NATO-landene. Under forsvarsministermøtet fikk min danske kollega rapport om at de hadde mistet en soldat. Vi må jobbe for å unngå at dette skjer, sier Faremo.
– Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan har gått i en nedadgående spiral siden NATOs inntog for åtte år siden. Hva må Norge og NATO gjøre for å kommer på rett spor?
- Det var positivt å registrere at diskusjonene blant mine kolleger i NATOs forsvarsministermøte handlet om behovet for en
bred tilnærming til utfordringene på bakken. Det var enighet
PersPektiv
NR. 04.2009
43
■ Profilen Grete Faremo
Ytring
BERIT LINDEMAN er
informasjonsleder i
Den norske
Helsingforskomité.
Årets Raftopris-vinner, Malahat Nasibova, er en av de få som tar til
motmæle mot menneskerettighetsbruddene i hjemlandet Aserbadsjan.
Aserbajdsjans sorte øy
sTOR BEUNDRER: Edith Piaf er Grete Faremos musikalske favoritt. Her på
vei til Piaf-forestilling på Det Norske Teatret med datteren Oda i 2004.
Foto: Scanpix
BÅTLIVET: Mellom slagene slapper Grete Faremo av på hytta på Hvasser.
Her fra 2004.
Foto: Scanpix
om at det er en gjensidig avhengighet mellom den militære og
sivile innsatsen, sier Faremo.
Hun understreker at det norske fokuset er rettet mot å øke
afghanernes egen kompetanse til å skape sikkerhet.
– Vi vil støtte opp om afghanernes egen mulighet til å ivareta
sin egen sikkerhet. Det krever at Norge har godt kvalifisert personell, som kan drive mentorering og opplæring. Jeg ser mer til
kompetanse enn antall hoder i den norske styrken, sier Faremo.
har bistandsmiljøet nå forhåpninger om at du vil ta til orde for et krystallklart skille mellom militære og humanitære oppgaver. Hva er din holdning til det?
– En tydelig arbeidsfordeling er det prinsipielt riktige utgangspunktet. Jeg ga uttrykk for dette allerede i det første møtet med
mine kolleger i NATO. Jeg registrerer med glede at det er en
større åpenhet rundt disse spørsmål i andre land. Men i tillegg
til å sikre områder militært, må også Forsvaret kunne se om
det er øyeblikksbehov som det er viktig å avhjelpe. Men grunnleggende og prinsipielt, så ønsker jeg disse arbeidsoppgavene
adskilt. Det er ingen grunn til å legge skjul
på at sikkerhetssituasjonen er utfordrende,
men jeg mener likevel ikke at det er riktig å
endre dette utgangspunktet, sier Faremo.
LANGTIDsPLANEN
Hun vil ikke bruke sine første intervjuer i ny
drakt, eller skal man si uniform, til å stake ut
en ny kurs i den militære politikken.
– Vi står ved den innsatsen som er budsjettert og presentert, og tilpasser oss den situasjonen som er der, sier hun diplomatisk.
– Det er en formidabel jobb å omstille Forsvaret. Langtidsplanen legger en solid plattform og realiseringen av dens ambisjoner blir
mitt perspektiv for denne fireårs perioden. Vi
må prøve å balansere ambisjoner versus ressurser på en bedre måte, utdyper hun.
Nytt norsk militært engasjement i andre FN-styrker enn i
Chad, åpner hun ikke for.
– Situasjonen i Chad er også krevende. Det omfanget vi har
i dag, med NATO-styrken i Afghanistan og FN-styrken i Chad,
strekker oss langt, sier Faremo.
■ ■ Musikken er en kjær hobby. Men Piaf har lidd lenge nå under arbeidslivet og mye reising.
HUMANITÆRT OG MILITÆRT sKILLE
Uavhengige humanitære organisasjoner har lenge kritisert
NATO i Afghanistan for å blande seg inn i humanitært arbeid,
med konsekvens at sikkerheten for dem som mottar hjelp, og
hjelpearbeidere, trues.
– Sett i lys av din bakgrunn som bistandsminister, Faremo, så NR. 04.2009
44 PersPektiv
IKKE UNIFORM
Jeg ser frem til å reise til Afghanistan i løpet
av kort tid for å lære mer om forholdene og se
den norske innsatsen. Jeg håper også å få innblikk i den sivile innsatsen som skjer, sier hun.
Den sivile innsatsen blir det så som så
med. Faremo skryter ikke på seg at hun var
nevneverdig interessert i matlaging, før hun fikk 15 kokebøker til
50-årsdagen som fordret en innsats. Det var vært mer fristende
å dra frem gitaren, når hun fikk en ledig stund på privaten som
hun deler med skuespilleren Magne Lindholm og datteren Oda.
– Musikken er en kjær hobby. Men Piaf har lidd lenge nå under arbeidslivet og mye reising. Ellers så blir det havkajakk i ferien. Jeg innbiller meg at det må være nydelig i solrenningen,
sier Faremo, og legger til at hun ikke er noe A-menneske.
– I et forsøk på en litt humoristisk slutt: Hva synes mannen din om å få en kvinne i uniform?
– Jeg kommer ikke til å gå i uniform, sier en alvorlig Grete
Faremo. ■
Den 11. september i år ble Mahammad
Gurbanov (56) tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus i den aserbajdsjanske selvstyrerepublikken Nakhitsjevan. Han ble
innlagt etter at han hadde nektet å betale
bestikkelser til en lokal tollstasjon og i sakens anledning kommet med høylydte
anklager om korrupsjon mot det lokale
tollvesenet.
Denne og flere lignende saker er dokumentert av årets Raftoprisvinner, journalisten og menneskerettighetsaktivisten
Malahat Nasibova. Hun er en av svært få
uavhengige stemmer fra denne eksklaven som ligger klemt mellom Iran, Tyrkia
og Armenia og hvor Stalintidens metoder
fremdeles er i bruk.
ENEVELDIG PREsIDENT
I Helsingforskomiteens siste rapport fra
eksklaven kaller vi den «Aserbajdsjans
sorte øy». Vasif Talibov, lederen av Nakhitsjevans sentralkomité og eneveldig
hersker i regionen, har fått frie tøyler av
sin slektning, Aserbajdsjans president
Ilham Aliyev. Ytringsfriheten blir særlig
krenket, for regimekritikk tåles ikke. For
øyeblikket sitter syv journalister og redaktører i fengsel, flere av dem idømt lange
fengselsstraffer etter anklager om ærekrenkelser eller forbrytelser som de neppe har begått.
Til tross for sammenbruddet av Sovjetunionen og befolkningens sterke ønske
om demokrati, er mange av republikkene
fremdeles autoritære, og utviklingen her
fortsetter i negativ retning. Økonomien er
imidlertid i stor grad åpnet opp. Inntektene fra utvinningen av ikke-fornybare res-
surser som olje og gass har gitt regimene
i Russland, Kasakhstan, Turkmenistan og
Aserbajdsjan effektiv drahjelp til å ta kontroll over politivesen, domstoler og til å
konsolidere makten i kampen mot dem
som fremdeles måtte drømme om frihet.
sTATOIL KVIER sEG
Enten vi liker det eller ikke, er det et faktum at internasjonale oljeselskaper bidrar
aktivt til den inntektsskapningen som
■■
Aserbajdsjan er minst like korrupt som da Statoil etablerte seg i landet på nittitallet.
skjer til fordel for regimet. Ingenting tyder på at det bidrar til en positiv utvikling
av Aserbajdsjan at vestlige oljeselskapers
forretningsetikk importeres, slik vi gjerne
liker å tro. Aserbajdsjan er minst like korrupt som da Statoil etablerte seg i landet
på nittitallet. Menneskerettighetssituasjonen har blitt vesentlig verre. Norske Statoil uttaler seg for øvrig sjelden om dette,
og når de uttaler seg, er det for å understreke at menneskerettighetene i Aserbajdsjan ikke er deres bord.
Aserbajdsjan, som ble tatt opp som
medlem av Europarådet i 2001, er nær-
mest uinteressert i de krav om bedring
av menneskerettighetsforhold som fremsettes mot dem derfra, ikke minst fordi
kritikken har kommet stadig sjeldnere.
Diplomatiet må passe på å balansere sin
kritikk, fordi det jo også skal forsvare interessene til egne selskap og egne lands
behov for energi.
OLJEsELsKAPENE MÅ TA ANsVAR
I Aserbajdsjan er det en utbredt forestilling at vestlige land er hyklerske og bare
interessert i oljen, og derfor lite villig til
å kritisere landets menneskerettighetsbrudd. Det er både sant og usant. Det
har tidvis kommet klar kritikk, både fra
Europarådet, OSSE og enkeltland. Norge
er blant få land som faktisk har prøvd å
balansere ønsket om å forsvare våre oljeinvesteringer med tydelig kritikk av
regimet. Men mange land kritiserer aldri aserbajdsjanske menneskerettighetsbrudd, deriblant land som Storbritannia,
Nederland og Tyskland.
Vårt håp er at vi kan få drahjelp til menneskerettighetsarbeidet også av de store
internasjonale oljeselskapene. Vi mener
selvsagt at det i første rekke er stater som
skal ansvarliggjøre aserbajdsjanske myndigheter for sine stadig grovere og uakseptable menneskerettighetsbrudd. Gitt
regimets styrke som følge av oljeinntektene er det likevel ikke helt urimelig at vi
ber oljeselskapene om å bidra, for eksempel gjennom å støtte uavhengige aviser
og menneskerettighetsarbeid lokalt og i
særlige tilfeller også slutte seg eksplisitt til
kritikken av myndighetene. Så gir de også
noe tilbake. ■
PersPektiv
NR. 04.2009
45
fredSfotografen ■
Slugger’n
karen Beate nØsterUD er utdannet ved Norsk Pressefotografskole. Hun har siden 1992 arbeidet i en rekke
avisredaksjoner samt den kulørte ukepressen. Nøsterud har vunnet en rekke internasjonale priser og har blitt
premiert med Årets Bilde hele åtte ganger. Hun har hatt ulike oppdrag for blant annet Redd Barna og
Olympic Aid. Hun er i dag ansatt i VG, der hun begynte som frilanser i 1994.
HÅkon BØrDe
Tidligere journalist og mangeårig
korrespondent for NRK, blant
annet åtte år i Latin-Amerika.
Vi har sett bildene av flyktningleirene: trøstesløse oppbevaringssteder
for mennesker. Dette kan være gårsdagens løsninger, dersom vi tar oss bryet med
å bygge på den kulturen og sivilisasjon som overlever mellom skuddsalvene.
Vår tids atlantis
Nils-Petter Enstad i Klassekampen skrev en gang
om ei jente som ble spurt om hvordan hun kunne
tro på en kjærlig Gud etter å ha lest mange av fortellingene i Det gamle testamente. «Det skjedde jo
før Gud ble kristen», svarte jenta.
Nå hjalp det jo ikke så mye at Gud ble kristen.
Hva med inkvisisjon, slavetrafikk, folkemord,
30-årskrig, 1. verdenskrig, 2. Verdenskrig, Holocaust og Hiroshima, Gulag, Vietnam med kjemisk
krigføring, Rwanda, Srebrenica, Guantanamo og
alle de andre statsautoriserte redslene – ofte i demokratiets og kristelighetens navn? Hva med imperialisme og tøylesløs industrialisering i nord basert på råvarer fra sør?
Det finnes mange framstillinger av forskjellene
mellom nord og sør. I et intervju i VG for mange år
siden forklarte Erik Soler sin fantastiske hockeysveis: «Jeg brukte dobbelt så lang tid med føneren,
derfor fikk jeg føne først. Etter tre minutter i dusjen
stinker jeg ikke mer». (Her sitert fra Dagbladet).
Omtrent slik skal presidenten i Venezuela, Hugo
Chavez, ha ordlagt seg i en oktober-utgaven av sitt
ukentlige TV-program «Alo presidente», gjengitt
av nyhetsbyråer: «Venezuleanerne må slutte å synge i dusjen for å spare energi».
Kanskje har det like lite å gjøre med de evige
materielle forskjellene som med den globale oppvarmingen, trass i ærgjerrige mål verdens ledere
formulerer på festmøter.
Et bilde i høst viste Maldivenes president, Mohamed Nasheed, med sine statsråder under «regjeringskonferanse» på bunnen av havet, alle i dykkerdrakter, med papir og blyanter foran seg på bordet.
Budskapet var at denne øystaten går samme
skjebne i møte i Det indiske hav som Platons Atlantis i Atlanterhavet. Atlantis er en myte. I følge
CIA bor det 396 334 mennesker på Maldivene.
Høyeste punkt i øystaten er 230 cm over havet.
NR. 04.2009
46 PersPektiv
en propaganDaplakat i Cienfuegos på Cuba har bilde av en sexy sportsbil med åpent panser som lik
en grådig kjeft eter biodrivstoff laget av sukkerrør
og mais som kunne være mat for folk. Den har teksten: «Den absurde vestlige verden».
Heller enn å øse ut milliarder av kroner til tradisjonell industri under finanskrisen, kunne regjeringer i Vesten ha investert i grønn produksjon og nådd
noe av tusenårsmålene: arbeidsplasser på kort sikt,
omlegging til bærekraftig økonomi på lang sikt.
Jeffrey Immelt, administrerende direktør i General Electric, i den danske avis Information, her
sitert fra Klassekampen: «Utvikling av grønn teknologi er blant områdene med aller største potensialet, fordi grønn teknologi er den eneste som
både kan møte klimautfordringen og samtidig skape opp mot 20 millioner nye, grønne jobber».
Men kanskje vil ikke Gud – verken før han ble
kristen eller etterpå – stanse en utvikling som truer
livet på Maldivene og mange, mange andre steder
med millioner av mennesker og som samtidig opprettholder materielle og sosiale forskjeller både
mellom land og mennesker. Mot en slik guddommelig vilje har menneskets fri vilje lite å stille opp.
ps: I en korridor på Radiumhospitalet i Oslo henger to hvite duker ved siden av hverandre, den
ene innrammet. Tekst: «Til Radiumhospitalets legater v/Jan – 50 mill kroner – God jul! Hilsen Jon
F(redriksen red. anm.).» På duken uten ramme er
teksten: «Mange varme tanker til alle ved Radiumhospitalet. Herved gis 5 000,-. Beste hilsen fra pårørende til John R. Valle».
■ ■ Nå hjalp det jo ikke så mye at Gud ble kristen. managUa, niCaragUa, 2003
«PrInSeSSen PÅ SØPPeLHaUgen»
Da jeg traff Ada Luz Maitán Hernández (10) bodde og jobbet hun
på søppeldynga La Chureca, utenfor hovedstaden Managua i Nicaragua. 1500 mennesker hadde sitt daglige arbeid på La Chureca, av dem var 650 barn.
Ada Luz fortalte at hun drømte om å komme seg vekk fra den
stinkende søppeldynga og at hun trodde at skole kanskje kunne
redde henne. Derfor benyttet hun alle muligheter til å øve på å
lese. Hun samlet på kastet emballasje med innholdsfortegnelse
og produktbeskrivelser og på gamle, nesten uleselige aviser. Det
var hennes bøker. Hun ble ofte mobbet av andre barn fordi hun er
skitten og lukter vondt. Men hun ville ikke gi opp drømmen om et
bedre liv.
For meg er Ada Luz en liten prinsesse og et symbol på hvor ressurssterke og livsglade mange barn er på tross av de vanskelige forholdene de lever under. De finner håp i det andre kaster. De griper
muligheter og de har så mye å gi hvis de bare får sjansen. ■
PersPektiv
NR. 04.2009
47
■ INDIA Maoister i Asia
Forbereder oFFeNsiv: Indiske paramilitære tropper på vei mot landsbyen Lalgarh i Vest-Bengal i juni. Troppene skal delta in offensiv mot den maoistiske geriljaen.
Rød stjerne
over India
Maoistgeriljaen er på frammarsj i India. Antallet væpnede angrep på
politistyrker og infrastruktur øker stadig. Men nå har myndighetene
innledet en offensiv for å stoppe maoistenes fremgang.
tekst: Richard Skretteberg
NR. 04.2009
48 PersPektiv
Foto: Scanpix
Operasjon «Green Hunt» har startet. Tusenvis av indiske sikkerhetsstyrker er mobilisert og har i hele november angrepet
maoistkontrollerte områder i Chhattisgarh. Det er lagt en jernring rundt området og lite informasjon slipper ut. Avisen
India Today melder at et stort antall sivile
er drevet på flukt.
Fem år etter at de to største maoistgruppene i India slo seg sammen og dannet Indias kommunistiske parti – maoistene, CPI (Maoist), opererer geriljaen, i
følge BBC, i 223 av Indias 602 distrikter.
Etableringen av en «rød» korridor fra Bihar i nord og helt til enkelte kystområder
i sør har fått alarmen til å gå i New Dehli.
NaxalitteNe
Situasjonen har tilspisset seg ytterligere
etter at statsminister Manmohan Singh
fra Kongresspartiet i april 2006 uttalte at
maoistene, også kalt naxalittene, utgjør
den største trusselen mot Indias indre sikkerhet. Antallet geriljasoldater er umulig
å verifisere, men anslagene har steget fra
under 10 000 for fem år siden til 20 000
eller mer i dag. I tillegg kommer titusener
av politiske kadre og støttespillere. Disse
tar seg av logistikken og bereder grunnen
gjennom mobilisering og politisk arbeid
i nye områder før eventuelt væpnede aksjoner finner sted.
Etter klassisk maoistisk taktikk er det
på landsbygda at CPI (Maoist) har festet
grepet. Navnet naxalitter stammer fra
området Naxalbari i Vest-Bengal der et
mye omtalt bondeopprør fant sted i 1967.
Opprøret spredte seg blant annet til Bihar
og Andhra Pradesh utover på 1970-tallet.
Men aksjonene var lite koordinerte og ble
utført av ulike grupper – alle med ideologisk ståsted i naxalittbevegelsen.
Voldsbruken har alltid vært utbredt på
den indiske landsbygda og mange steder
er den statlige tilstedeværelsen liten eller bortimot fraværende. For millioner
av fattigbønder og jordløse landarbeidere er det en kamp for å overleve og samfunnet oppleves av mange som et daglig
overgrep. Det har først og fremst vært
disse gruppene, i stor grad bestående
av daliter (de kasteløse) og stammefolk,
maoistene har appellert til. I enkelte isolerte lommer klarte de etter hvert å slå
røtter. De væpnede sammenstøtene økte
noe på 1990-tallet, men vekket fremdeles
ikke større bekymring i New Dehli. Noen
PersPektiv
NR. 04.2009
49
■ INDIA Maoister i Asia
iNdia
ganger var politistyrker innblandet, men
stort sett dreide det seg om kamphandlinger mellom maoistgrupper og godseierens private hærer. Uenighet over taktiske og strategiske spørsmål og kamp over
territorier førte også til væpnede sammenstøt maoistgrupper i mellom.
revolusjoN på programmet
Det var myndighetenes utstrakte bruk av
terrorloven Prevention of Terrorism Act
(POTA) mot maoistkadre og sympatisører utover på 2000-tallet som beredte
grunnen for at ulike maoistgrupper sluttet fred seg i mellom. De to største, The
Maoist Communist Centre of India (MCC)
og People’s War Group (PWG), slo seg
sammen og dannet the Communist Party
of India- Maoist (CPI-Maoist) 14. oktober
2004. Dette skulle bli et vendepunkt i den
gamle Naxalittbevegelsens historie. I juni
2009 ble CPI (Maoist) forbudt under henvisning til loven Unlawful Activities Prevention Act.
Partiet vektlegger «langvarig folkekrig»
der målet ikke er å erobre mest mulig land,
men å erobre makten. Dette skal skje gjennom å få kontroll over landsbygda der
staten er svak og deretter gå inn i byene.
Deltakelse i valg blir avvist og all aktivitet
sentreres rundt aksjoner for å undergrave
staten og å skape revolusjon. CPI (Maoist)
avviser ethvert samarbeid med de legale
kommunistpartiene, Communist Party of
India (CPI) og CPI-marxist. Det sistnevnte
partiet har lenge sittet med makten i delstatene Vest-Bengal, Kerala og Tripura,
men har gått kraftig tilbake ved de siste
valgene. Da bønder i Nandigram i Bengal
i 2007 protesterte mot at jorden deres ble
beslaglagt for å opprette en frihandelssone, fikk politiet hjelp av aktivister fra CPImarxist, som har styrt delstaten i tretti år,
til å slå ned demonstrasjonene. Fjorten
bønder ble drept og for maoistene ble dette sett på som nok et eksempel på hvordan
revolusjonære lar seg korrumpere av mektige lobbyister i parlamentet.
milits mot maoister
Det er mulig å se et mønster i den indiske
konflikten som går igjen i andre lavintensitetskonflikter der sosiale motsetninger
på landsbygda står i sentrum. Dette gjelder både i forhold til geriljaens taktikk og
myndighetenes mottiltak.
CPI (Maoist) skaffer seg inntekter gjennom kriminelle handlinger som for eksempel bankran og utpressing, såkalt
NR. 04.2009
50 PersPektiv
Folketall:
1.2 milliarder
ForveNtet levealder:
63 år (menn), 66 år (kvinner)
religioN: Hinduer 80 %,
muslimer 13 %, kristne 2 %,
sikher 2 %, andre 3 %
språk: Hindi, engelsk og 16
andre offisielle språk
areal: 3 100 000 km2
(indisk administrerte
Kashmir 100 569 km2
er ikke tatt med)
★ Bihar
★ Maharashtra
beFolkNiNgsvekst: 2 %
★ Jharkhand
★ Vest-Bengal
★ Chhattisgarh
★ Orissa
★ AndraPradesh
medlemskap i iNterNasjoNale orgaNisasjoNer:
FN, IAEA, WTO og ASEAN
iNterNt FordrevNe:
Minst 500 000
iNterNe væpNede
koNFlikter: I nordøst (konflikt mellom lokalbefolkning,
innvandrere, myndigheter og
separatistgrupper), i Kashmir
(separatistgrupper og vold
mot hinduminoriteten i Jammu og Kashmir) og maoistopprøret som har spredd seg
til stadig nye områder
jHarHaNd: En dame plukker opp tomater som har blitt strødd utover veien etter at fire lastebiler ble stukket i brann i staten Jharkhand i august. I følge politiet var det maoistiske
opprørere som stod bak ildspåsettelsen.
Foto: Scanpix
■■
Partiet vektlegger
«langvarig folkekrig»
der målet ikke er å
erobre mest mulig
land, men å erobre
makten. Dette skal
skje gjennom å få
kontroll over
landsbygda der
staten er svak.
«revolusjonsskatt». Ofrene er lokale næringsdrivende og velstående bønder. For
å vinne støtte blant fattigbøndene driver
maoistene også en form for fagforeningsarbeid gjennom å presse gjennom en
minstepris på bøndenes produkter. Mottiltakene fra de store jordeiernes side har
vært å opprette private vaktstyrker.
I 2005 ble militsen Salwa Judum dannet i Chhattisgarh, et av områdene der
CPI (Maoist) står sterkest og hvor sikkerhetsstyrkenes store offensiv nå pågår.
Både begrunnelsen for opprettelsen,
fremstilt som en lokal spontanreaksjon
mot geriljaens virksomhet, og metodene til Salwan Judum, drap på mistenkte
maoistsympatisører og overvåkning over
internt fordrevne som har blitt bosatt i
«strategiske» landsbyer, har sterke fellestrekk med virksomheten til paramilitære
grupper i andre land. Amnesty International avslører også trakassering av forsvarere av menneskerettighetene som beskyldes for å samarbeide med maoistene.
kamp om jord og Naturressurser
Geriljaen svarer også med drap og direkte
angrep på landsbyer. Stadig flere sivile
befinner seg mellom barken og veden.
Det faktum at volden øker er en åpenbar
grunn til at mange flykter. Men det finnes
også flere eksempler på tvangsflytting. Ved
siden av å bekjempe geriljaen gjennom
den klassiske metoden: å tømme ut vannet for å fange fisken, er motivet også ofte
å skaffe seg kontroll over jord, blant annet
for å etablere industriprosjekter. I Chhattisgarh finnes store jernmalmforekomster.
Avtalene med industriselskapene Tata
og Essar for å etablere gruver og stålverk
ble underskrevet i 2005, samtidig som en
tvangsflyttingskampanje ble igangsatt.
CPI (Maoist) har slått røtter blant adivasiene, et fattig stammefolk, som sjelden
eller aldri har følt statlig tilstedeværelse,
annet enn gjennom korrupte tjenestemenn. Det asiatiske senteret for menneskerettigheter (ACHR) skriver i en rapport
fra 2006 at: «adivasienes fortvilte situa-
sjon, utnyttet og fratatt eiendom, er et
klassisk utgangspunkt for en kommunistisk revolusjon». Systematisk arbeid blant
neglisjerte minoritetsgrupper er også en
gjenganger blant de tidligere så store maoistpartiene i Sørøst-Asia, og sett på som
en viktig metode for å skaffe seg baseområder i en tidlig fase av konflikten.
rød NasjoNalisme
En avgjørende faktor for kommunismens
fremvekst i Asia var at partiene stilte seg i
spissen i kampen for nasjonal uavhengighet. I India i dag er det vanskeligere å peke
på en ytre fiende som maoistene kan bruke
i sin kamp for å skape legitimitet i bredere
lag av befolkningen. Imidlertid er det utviklingstrekk på den indiske landsbygda,
knyttet til globalisering, som er i ferd med
å utvikle en «ytre fiende». Økonomisk
fremgang i viktige industrisektorer har
gjort at India nå kan drive lobbyvirksomhet for «egne» multinasjonale selskaper, og
her vil man finne de største pådrivere for å
åpne opp økonomien ytterligere. På landsbygda er utgangspunktet helt annerledes.
Utviklingen her har vært med på å gjødsle
jorda hvor maoistene kan plante sine frø.
Indias tidligere statsminister Jawaharial
Nehru uttalte før sin død i 1964: «Jeg har
forsøkt å forstå India. Dessverre må jeg
tilstå at jeg aldri har klart det». Det enorme landet har fortsatt å overraske både
journalister og analytikere i tiårene som
fulgte. At indiske myndigheter ser på etterkommerne av den gamle Naxalittbevegelsen som Indias største sikkerhetstrussel i 2009, ville gitt høye odds for bare 10
år siden. Noen av årsakene til at en tilsynelatende utdødende ideologi igjen blomstrer, skyldes trolig raske endringer i visse sektorer av det indiske samfunnet og
reorganiseringen innad i det konglomerat
av bevegelser og grupper som tidligere
gikk under navnet Naxalittbevegelsen.
Hvor går iNdia?
Til tross for langvarig konflikt og en virkePersPektiv
NR. 04.2009
51
■ INDIA Maoister i Asia
maoistpartier
i sørøst-asia
lighet som berører flere mennesker enn
det bor i USA, Russland, Storbritannia og
Frankrike til sammen, har den indiske
landsbygda blitt ofret svært lite spalteplass i internasjonale medier. Politikere
nevner ofte utfordringene i form av en
parentes i sin iver etter å snakke om globalisering og Indias nye plass som økonomisk stormakt. India er mangfoldig og
komplisert, men ikke nødvendigvis så
mystisk, hvis man da ikke går spesielt inn
for å dyrke det aspektet.
India består av Bollywood-filmer, voksende middelklasse, atomvåpenarsenal,
avansert it-industri, men samtidig: halvføydale forhold på landsbygda, ekstrem
fattigdom, slum, millioner av drepte jentebarn og et voksende maoistopprør. Den indiske befolkningen lever i ulike århundrer
på samme tid. Men svaret på hvordan det
går med India, juvelen i det britiske imperiet og det nye utstillingsvinduet for markedsliberalismens globale gjennombrudd,
er avhengig av hvem i landet man spør.
Globaliseringens møte med et samfunn
der sosial ulikhet og undertrykkelse har
vært institusjonalisert gjennom kastesystemet i århundrer, må bli problematisk. Det
moderne India utgjør fremdeles bare en
flik av samfunnet, men får nesten all oppmerksomhet i internasjonale medier. Bare
to millioner av Indias 500 millioner arbeidere jobber med informasjonsteknologi
innenfor it-bransjen. Det betyr at 498 millioner mennesker gjør noe annet. Men hva
og hvorfor er deres virkelighet så lite kjent?
om tuseN år
Det bor 700 millioner mennesker på den
indiske landsbygda, hvorav 80 prosent er
fattigbønder. Det finnes 300 millioner analfabeter. Spørsmålet er om globaliseringen er nøkkelen til å lukke det enorme gapet mellom de som har mye og de som er
satt helt på sidelinjen, mellom de som har
topp utdanning og de som er analfabeter,
mellom de som dynkes i privilegier fra
fødselen av og de som fødes inn i en tilværelse der alt dreier seg om å overleve.
Etter at India i 2001 droppet sine importrestriksjoner på landbruksvarer,
flommet markedet raskt over av billig
import. Selv om India også hadde frihet
til å selge sine produkter, har lite blitt eksportert, da de indiske bøndene ikke har
mulighet til å møte kvalitetskravene i de
rike landene.
«Trade not aid» og behovet for et godt
investeringsklima er de internasjonale mo-
52
PersPektiv
NR. 04.2009
burma: Burmas kommunistiske
parti (BCP) brakk ryggen i 1989
da fotsoldatene, som i hovedsak tilhørte folkegruppen Wa, gjorde opprør og partiledelsen, som i stor grad
bestod av etniske kinesere, forsvant
inn i Kina. Partiet eksisterer fremdeles, men er lite og arbeider i dypeste hemmelighet.
marsj: Mens den langt mer kraftfulle Maoistbevegelsen i Nepal har fått stor oppmerksomhet, har
maoistene i India nærmest blitt neglisjert av internasjonale medier
Foto: Scanpix.
Maoismens fallitt og
gjenoppstandelse
Den kalde krigen var varm i Asia. I Kina, Korea, Vietnam, Laos og Kambodsja vant kommunistiske partier makten – ikke så mye på grunn av
sosiale kamper og klassekamp som på grunn av fremveksten av en «rød»
nasjonalisme skapt gjennom kampen mot ytre fiender.
stateN biHar: Landsbybeboere ser på mens maoistiske geriljasoldater brenner symboler som representerer det regjerende Kongresspartiet, Sonia Ghandi, statsminister Singh og innenriksminister Chidambaram.
Foto: Scanpix
teordene som vekker reaksjoner på den
indiske landsbygda. Det sterkt subsidierte
amerikanske jordbruket, som sysselsetter
mellom to og tre prosent av den amerikanske befolkningen, bruker WTO for å presse
blant annet India til å droppe jordbrukssubsidier for å gjøre markedet mer konkurransedyktig. De indiske fattigbøndene har
ingen mulighet i dette spillet.
De jordløse, som ikke lenger finner
dagsarbeid hos de velstående bøndene,
reiser inn til slumområdene i de store byene. Der ender de som ekstremt billig arbeidskraft. Det er som kjent mye ekstra
rikdom å hente for de som spekulerer i
stor fattigdom, eller de ender opp med
ingenting og må bo på gata.
Det moderne India er under anmarsj,
men utålmodigheten vokser og mange
spør hvorfor bøndene ikke blir sett eller
tatt på alvor før de ikler seg en ideologisk
drakt som skremmer.
De venstreradikale aktivistene i India er
utålmodige. Altfor mye har blitt sagt for
lenge. På det internasjonale toppmøtet om
mat i 1974 ble det konkludert med at om
ti år skulle ingen barn gå sultne til sengs. I
1996 ble målet dempet til å halvere antallet som sultet. Vi skriver snart 2010 og antallet fattige er nå nådd 1,1 milliard i følge
Verdensbanken, hvorav 445 millioner bor i
India. På den indiske landsbygda er det lett
å forstå ironien i spørsmålet om FNs tusenårsmål betyr at de skal nås om tusen år. ■
Splittelsen mellom Sovjetunionen og
Kina slo ut i åpen ideologisk strid midt på
1960-tallet. Bortsett fra i Vietnam og Laos
var det maoistisk ideologi som tok førersetet i kommunistpartiene i Sørøst-Asia.
Det var åpenbart at det ikke lenger fantes
en enhetlig internasjonal kommunistisk
bevegelse. I Vest holdt man likevel fast på
den såkalte dominoteorien, land etter land
kunne falle i kommunismens klør, også etter Vietnamkrigens slutt. Amerikanerne
hadde langt større problemer med å komme over det militære nederlaget enn det
hadde vært for Frankrike tjue år tidligere.
iNterN maktkamp
Å støtte maoistpartier, var fra slutten av
1960-tallet en viktig strategi for kineserne
for å styrke landets nasjonale interesser og
å fremme maoistisk ideologi. Maoismen
ideologiske prestisje dalte imidlertid raskt
etter at Deng Xiaoping vant den interne
maktkampen i det kinesiske kommunistpartiet og innførte såkalt sosialistisk markedsøkonomi. Det var ikke lenger viktig om
katten var hvit eller svart, bare den fanget
mus. Båndene til tidligere ideologiske brødre svant hen eller ble kuttet. I stedet for
kommunistisk ekspansjon ble det krig internt i det røde brorskap. Vietnam invaderte Kambodsja, for deretter å bli angrepet av
Kina. Vesten fortsatte å støtte Røde Khmers
plass i FN i en årrekke, men da Den kalde
krigen ble avsluttet, var verden, og ikke
minst Kina, endret. Maoismen som verktøy
i et storpolitisk spill hadde gått ut på dato.
I løpet av 1980-tallet hadde partiene i maoistenes kjerneområder i Sørøst-Asia, med
et unntak av Filippinene, brukket ryggen.
Folkekrig
I løpet av få år begynner imidlertid ting å
skje, og tyngdepunktet blir flyttet fra Sørøst-Asia til Sør-Asia. I 1996 griper en utbrytergruppe av Nepals kommunistparti til
våpen og erklærer folkekrig mot fattigdom,
urett og diskriminering. I 2006 klarer maoistene å presse frem kongens avgang i Nepal
og tar en periode makten, sågar gjennom
demokratiske valg. Samtidig vokser maoistopprøret i India raskt og indiske myndigheter setter inn drastiske mottiltak. Flere og
flere stiller spørsmål om den maoistiske tigeren er død eller om den bare har sovet. ■
malaYsia: I Malaysia kjempet kommunistpartiet (CPM) i tiår mot japanere, briter og mot den malayiske
regjeringen. Medlemmene var i hovedsak etnisk kinesere. Etter over
40 år i jungelen krysset de siste
geriljaavdelingene grensen til Thailand på slutten av 1980-tallet og
overgav seg.
tHailaNd: Det thailandske kommunistpartiet (CPT) var aktive mellom 1942 og til 1990-tallet. Partiet
hadde på 1970-tallet baser både i
sør, nord og nordøst. CPT førte en
svært ortodoks maoistisk linje og
mistet etter hvert støtte fra studenter og annen ungdom som hadde
sluttet seg til partiet. I dag tyder
mye på at partiet mer eller mindre
har gått i oppløsning.
kambodsja: Røde Khmer er ofte
fremstilt som en ultramaoistisk bevegelse, riktigere ville det være å
karakterisere den som ekstremt nasjonalistisk. Lederne tilhørte en yngre
generasjon enn de vietnamesiske
og laotiske kommunistlederne og
var sterkt påvirket av kulturrevolusjonen i Kina. Likevel var det en ekstrem
form for nasjonalisme og hat mot vietnameserne som var bevegelsens
ideologiske ledetråd. Røde Khmer
gikk fra tilnærmet isolasjon i 1970 til
statsmakt i løpet av fem år. Flere millioner kambodsjanere ble drept fra
maktovertakelsen i 1975 og frem
til den vietnamesiske innmarsjen i
1979. Lederen Pol Pot døde mens
hans satt i husarrest hos sine egne
i 1998.
FilippiNeNe: Kommunistpartiet på Filippinene er det eneste tradisjonelle
maoistpartiet i Sørøst-Asia som har
opprettholdt og økt sin styrke de siste årene. Det ble dannet så sent som
i 1968 etter en splittelse med det
opprinnelige kommunistpartiet. Partiets militære ving, New Peoples Army,
har innflytelse mange steder på den
filippinske landsbygda. Forsøk på å
innlede fredsforhandlinger mellom
regjeringen og maoistene de siste
årene har ikke ført fram.
tekst: Richard Skretteberg
PersPektiv
NR. 04.2009
53
■ INTERVJU Trine Skei Grande
– Det norske Oljefondet bør trekke seg ut av de bedriftene som
handler med selskaper som tar ut fosfat fra Vest-Sahara. Noe annet
vil være å bidra til å legitimere okkupasjonen.
– Oljefondet må ut av fosfathandel
TEKST: Richard Skretteberg
■ VEST-SAHARA
Oljefondet
gjødsler
okkupasjon
Det norske Oljefondet har investert milliarder av
kroner i selskaper som driver ulovlig handel med
fosfat fra det okkuperte Vest-Sahara.
TEKST: Richard Skretteberg
Statens Pensjonsfond Utland, også kalt Oljefondet, har investert i åtte utenlandske selskaper som i fjor importerte
fosfat fra det okkuperte Vest-Sahara til en verdi av over 4,5
milliarder kroner, ifølge beregninger foretatt av Norwatch.
OKKUPERT LAND
Fosfatforekomstene i Vest-Sahara gir Marokko enorme inntekter og regnes av mange å være en av de viktigste årsakene til at Vest-Sahara ble okkupert i 1975. Inntektene fra
fosfatsalget går direkte til marokkanske myndigheter.
Oljefondet har investert 2,44 milliarder kroner i åtte selskaper som kjøper inn fosfatlaster fra et marokkansk statsselskap i okkupert Vest-Sahara. Selskapene skal ha langsiktige leveranseavtaler og de fleste har Vest-Sahara som sin
eneste kilde. Oljefondets investeringsobjekter står for to tredeler av alt fosfatkjøp fra Vest-Sahara, ifølge Norwatch.
UTPLYNDRING
– Disse selskapenes forretningsidé går ut på å omgjøre våre
dyrebare fosfatforekomster til gjødsel for internasjonalt
jordbruk. Dette er ressursene som vårt folk har planlagt å
bygge sin nasjon på. I stedet forsvinner fosfatet, mens selskapene fyller opp statskassen til Marokko som stjal landet
vårt, sier Kamal Fadel, Polisarios representant i Australia.
Fadel har i lengre tid – uten hell – forsøkt å overbevise
to australske gjødselselskaper om at importen er uetisk,
og har bedt dem om å bruke andre fosfatforekomster enn
de i okkuperte Vest-Sahara. Nå kommer det fram at Olje-
FOTO: Berserk
FAKSIMILE: PERSPEKTIV 03/2009
NR. 03.2009
48 PERSPEKTIV
PERSPEKTIV
NR. 03.2009
49
DETTE ER SAKEN
■ Ved inngangen til 2009 hadde Statens Pensjonsfond Utland, eller Oljefondet som det også kalles, investert 2,44
milliarder kroner i 7 gjødselselskaper
som har avtaler om kjøp av fosfat fra okkuperte Vest-Sahara, i følge Norwatch.
■ De 7 selskapene står for to tredeler av alle fosfatkjøp fra området, og har
langsiktige avtaler med det statlige marokkanske fosfatselskapet OCP.
■ Verdien av fosfatet som Oljefondselskapene kjøpte i fjor, hadde en verdi
på over 4,5 milliarder kroner, ifølge Norwatch. Selskapene har importert fosfat i
en årrekke
■ I 2006 solgte Oljefondet seg ut av et
selskap som lette etter olje i det samme
området.
PRESS PÅ OLJEFONDET
■ Saken har fått et stort etterspill etter at Aftenposten og flere andre medier
konfronterte både tidligere finansminister Kristin Halvorsen, ansvarlig for det
norske Oljefondet og Etikkrådet. Det er
også blitt satt spørsmålstegn ved Oljefondets praksis og evne til å håndtere
etiske utfordringer.
■ Saken er nå til vurdering i Etikkrådet,
som har lovet å utrede saken og komme
med en anbefaling.
Kilde: Norwach
54
PERSPEKTIV
NR. 04.2009
Det er konklusjonen til nestleder Trine
Skei Grande i Venstre, etter at Norwatch,
nyhetstjenesten til Fremtiden i våre hender, og Perspektiv 5. oktober avslørte at det
norske Oljefondet har investert i sju gjødselsselskaper som henter fosfat fra okkupert Vest-Sahara.
– Det er oppsiktsvekkende, men dessverre ikke overraskende opplysninger.
Det er heller ikke første gangen at man
avdekker denne type investeringer i selskaper som Oljefondet er inne i. Det som
ytterligere aktualiserer saken, er at det er
snakk om langsiktige importkontrakter
knyttet til fosfatressursene i Vest-Sahara
og ikke enkeltstående kjøp, understreker
Skei Grande.
NORGE MÅ GÅ FORAN SOM ET GODT EKSEMPEL
I følge Venstrepolitikeren gjør dette investeringen svært betenkelig, og hun er
tydelig på at oljefondet må gå foran som
et eksempel på hvilke etiske retningslinjer
som bør ligge til grunn ved investeringer
i utlandet.
– Det er enighet om at Oljefondet ikke
skal investere i selskaper som benytter
seg av barnearbeid, som er miljøsyndere
eller på annen måte bryter med grunnleggende etiske prinsipper eller internasjonale lover og regler. Da bør det, etter min
mening, være en selvfølge at man umiddelbart følger opp når opplysninger som
dette kommer på bordet. Jeg er imidlertid
tilfreds med at Etikkrådet nå skal se på
saken. Skei Grande mener at avsløringene fortjener en grundig prosess samtidig
som dette er en viktig prinsippsak som
ikke bare bør vurderes rent teknisk.
OLJEFONDET MÅ TREKKE SEG UT
– Jeg legger til grunn at man oppfatter de
nærmest samstemte signalene fra det politiske Norge knyttet til Vest-Sahara. Regjeringen har uttrykt støtte til saharawiene,
og med forbehold om at jeg bare kjenner
saken fra mediene, mener jeg det vil være
rart om man kom til en annen konklusjon
enn at Oljefondet bør trekke seg ut av disse
selskapene. Noe annet vil være å bidra til å
legitimere okkupasjonen.
Venstre har lenge vært engasjert i VestSahara, og senest i 2007 vedtok Venstres
landstyre en resolusjon knyttet til den
marokkanske okkupasjonen.
– Vest-Sahara er på mange måter en
glemt konflikt, men det betyr ikke at den
ikke er viktig. Det er den siste kolonien
som er igjen i Afrika og dagens situasjon
må betegnes som en okkupasjon, fastslår
Skei Grande.
Vi har vært pådrivere for at Norge skal
anerkjenne Vest-Sahara som selvstendig
stat; at det må legges ytterligere press
på marokkanske myndigheter i forhold
til saharawienes borgerrettigheter og at
samvittighetsfanger må settes fri, samt
at Marokkos tilslutningsavtale med EFTA
ikke kan omfatte varer som kommer fra
Vest-Sahara.
Nestlederen i Venstre har selv hatt gleden av å møte flere saharawier, blant annet studentaktivisten Rahab Amidane
som i år fikk Studentenes Fredspris.
– Hun er en modig kvinne som i tillegg
til å kjempe for et fritt Vest-Sahara, også
kjemper for menneskerettigheter, blant
annet for saharawiske studenter, sier
Grande.
MÅ KREVE MER AV FN
Skei Grande viser til at det har vært vanskelig å få gjennomslag for saharawienes sak i
FN, og at mange land har strittet i mot.
– Jeg er imidlertid optimist med tanke
på at reformer i FN-systemet vil kunne bidra til større effektivitet i forhold til å nå
vedtatte mål, og at FN som organisasjon
blir mer demokratisk og dermed oppfattes å inneha større legitimitet. Det er
tross alt konflikter som dette diplomatiet
er til for å løse.
Hun etterlyser også mer handling fra
norsk side for å løfte konflikten i VestSahara høyere opp på den internasjonale
politiske dagsorden.
– Det viktigste er et større engasjement
for saken, og dernest at man løfter problematikken i alle organer som det er
mulig å gjøre det i. Utenriksministeren
har nylig uttrykt Regjeringens støtte til
saharawiene og bistanden har økt, men
jeg synes nok de rødgrønne har vært litt
for defensive i dette spørsmålet. Derfor
vil jeg gjerne oppfordre Regjeringen til å
komme enda tydeligere på banen. Særlig
viktig er det med nye bilaterale samtaler
med FN-landene som ikke akkurat har
engasjert seg sterkest på saharawienes
side. I tillegg er det viktig å benytte den
innflytelsen Norge måtte ha i forhold til
EU og ikke minst sende tydelige signaler
til norsk næringsliv i regionen.
SVERIGE GÅR FORAN
sosialdemokratene i Sverige har allerede
vedtatt å anerkjenner Vest-Sahara. Vinner
partiet neste valg, vil Sverige, som første
land i Europa, anerkjenne Den Saharawis-
ke arabiske demokratiske republikk
(SADR) og arbeide for at Vest-Sahara
blir anerkjent av EU. SADR er i dag
anerkjent av et flertall av de afrikanske statene og av mange land i Latin-Amerika.
– Flere europeiske partier har vedtatt at de vil arbeide for at Vest-Sahara anerkjennes som selvstendig stat.
Etter min mening bør også Arbeiderpartiet komme tydelig på banen i dette
spørsmålet. Det er helt avgjørende dersom man skal ta utenriksministerens
engasjement for saharawiene på alvor.
Jeg forventer uansett at den norske regjeringen gjør det de kan i internasjonale
fora for å tale saharawienes sak, avslutter
Grande. ■
■ ■ Vest-Sahara er på mange
måter en glemt konflikt, men det
betyr ikke at den ikke er viktig.
TRINE SKEI GRANDE nestleder i Venstre
PERSPEKTIV
NR. 04.2009
55
■ SUDAN
Matmangel og press på naturressursene kan øke konfliktnivået
i det skjøre Sør-Sudan. Det er fare for en ny sultkatastrofe.
Sultkatastrofe
truer Sør-Sudan
TeksT: Siri Elverland
sUdan
folkeTall: 39,4 millioner
areal: 2 505 810 km²
nord - sør: Etter 21 års borgerkrig ble fredsavtalen (CPA) mellom
Nord- og Sør-Sudan undertegnet i
2005 og en samlingsregjering dannet i Khartoum. I henhold til fredsavtalen skal det holdes valg i Sudan i 2010 og folkeavstemning om
Sør-Sudans status i 2011.
flYkTnInger fra sUdan: 418 981
InTernT fordreVne: 4 900 000
flYkTnInger I sUdan
fra andre land: 181 605
TIlBakeVendInger: Rundt 2,4
millioner fordrevne har returnert
til Sør-Sudan siden 2005.
Kilde: Flyktningregnskapet 2009
56
PersPektiv
NR. 04.2009
Regnet har sviktet bøndene i Sør-Sudan.
Det har ikke kommet nok nedbør til å sikre
sesongens avling og matmangelen er prekær for store deler av befolkningen. Konflikt og fordrivelser forverrer situasjonen.
– Vi kan med sikkerhet si at faren for
en ny sultkatastrofe er tilstede, sier Jann
Krangnes, som leder Flyktninghjelpens
arbeid i Sør-Sudan.
Verdens matvareprogram (WFP) anslår
at 1,2 millioner mennesker i Sør-Sudan ikke
har sikker tilgang på nok mat. I november
begynte FN å fly inn matforsyninger, som
en siste utvei for å lindre sult i områder
uten veiforbindelse langs grensen til Etiopia. Sør-Sudan er sammen med andre land
på Afrikas Horn hardt rammet av tørke og
sult. Til sammen anslås det at 23 millioner
mennesker trenger matvarehjelp.
InTernasjonal InnsaTs
– Dette er bare begynnelsen, sa Hilde Frafjord Johnson, nestsjef i FNs barnefond
(Unicef ), til nyhetsbyrået Reuters, da hun
besøkte delstaten Jonglei i Sør-Sudan ved
regntidens slutt i november. Unicef advarer
om at matvarekrisen kan bli mer alvorlig
for befolkningen, hvis ikke myndighetene
og det internasjonale samfunnet handler.
– I verste fall frykter vi hungersnød, sier
Frafjord Johnson, som kjenner Sudan
godt. Som norsk utviklingsminister deltok hun i arbeidet med fredsavtalen mellom nord og sør i 2005.
Verdens matvareprogram ber nå om
akutt bistand på 246 millioner kroner for
å kjøpe nødvendige forsyninger og fly
disse ut til de nødstilte i vanskelig tilgjengelige områder, hvor det ikke er mulig å
komme fram med kjøretøy. Slik kan en
sultkatastrofe forhåpentligvis unngås.
– Hvis innhøstingen slår helt feil, det
bryter ut ytterligere konflikter, eller om
hjelpen fra det internasjonale samfunnet
uteblir, kan det oppstå en ny sultkatastrofe, sier Krangnes. - Her er det bare å
håpe at ikke alle de negative faktorene får
spillerom.
MaTMangel skaper konflIkTer
Usikre avlinger og matmangel forsterker
presset på allerede knappe naturressurser. Og dette kan bidra til å intensivere
konfliktnivået i Sør-Sudan.
– Sviktende regn og sult kan tvinge folk
som lever av fedrift til nye beiteområder,
da øker risikoen for sammenstøt med rivaliserende etniske grupper, sier guvernøren i delstaten Upper Nile, Gutlauk
Deng Garang, til nyhetsbyrået IRIN.
Kamper mellom ulike stammer og etniske grupper, blant annet om retten til land,
vann og beiteområder, driver mange familier på flukt. Bare i 2009 har 350 000 mennesker blitt internt fordrevet i Sør-Sudan,
ifølge FNs nødhjelpsorgan, OCHA. Det anslås at rundt 2000 mennesker er drept i
kampene. Områdene som er hardest ram-
nødhjelp: En gruppe kvinner tar hånd om en hjelpesending med mat Verdens matvareprogram (WFP), har sluppet fra fly over landsbyen Pochall i
Sør-Sudan.
Foto: Peter Martell/IRIN
met av usikker mattilgang har også det
høyeste antallet voldelige sammenstøt.
Dette gjelder særlig delstatene Jonglei og
Upper Nile, nordøst i Sør-Sudan.
– Den usikre tilgangen på mat påvirker helt klart de interne konfliktene, sier
Krangnes. - Kampen om områder blir viktigere og grupper posisjonerer seg for å
sikre egen familie og stamme.
Både Krangnes og Frafjord Johnson påpeker at når familier må flykte er de ikke
lenger i stand til å ta vare på avlingene
sine. Mange har verken kunnet så eller
høste, fordi de er på flukt. Slik er det en
gjensidig, negativ sammenheng mellom
konflikt og matmangel.
eT gleMT land?
Mens de akutte humanitære behovene
øker, går Sudan inn i 2010 med økende
politisk spenning foran valget i april. Folk
i Sør-Sudan venter fortsatt på håndfaste
gevinster av fredsavtalen i 2005. I en region som etter tiår med krig scorer dårlig på
de fleste utviklingsindikatorer, er det stort
behov for bygging av veier og boliger, og
utvikling av utdannings- og helsesektoren.
– Det er ingen tvil om at det er et stort
gap mellom det hjelpearbeidet vi har
penger og ressurser til å utføre og de behovene vi har registrert, sier Krangnes.
Det er tydelig at myndighetenes kapasitet til å levere offentlige tjenester til
befolkningen må styrkes. For mange er
det også vanskelig å finne arbeid og inntektsmuligheter. Flyktninghjelpen mener
derfor de humanitære organisasjonene
og det internasjonale samfunnet må følge
to spor i arbeidet i Sør-Sudan. Det internasjonale samfunnet har ikke fulgt godt
nok opp.
– Folk bør få oppleve at med fredsavtalen følger det også utvikling innen helseog utdanningssektoren og ikke minst når
det gjelder matsikkerhet og inntektsmuligheter, sier Krangnes. - Å jobbe her viser deg en nød en ikke trodde var mulig.
Ofte kan en lure på om dette er landet de
fleste glemte. ■
PersPektiv
NR. 04.2009
57
■ IRAK
Analyse
ToMM krIsTIansen var i mange år NRKs
Afrika-korrespondent. Han ga i vinter ut
boka Presidentens mann etter to år som
rådgiver for Sør-Sudans president.
Den som fenges av undergrunnspessimismens dysterhet kan med
fordel dykke ned i den siste tids rapporter om Sudan. De profesjonelle
Ikke en gang bombeangrep får Alyaa Amer Aboud (38) til å slutte med å fore
internasjonale medier med siste nytt inne fra Irak.
TerrorMÅl nr. 13
dommedagsprofetene har siden fredsavtalen mellom nord og sør ble inngått i
2005 spådd dens sammenbrudd.
TeksT og foTo: Astrid Sehl
Sudan – bære eller briste
- For tiden er jeg på 13. plass på listen over
journalister som terrorgrupper vil drepe.
Jeg er nesten litt fornærmet over at jeg
ikke er høyere opp på listen, jeg som er
såpass kjent, sier Alyaa Amer Aboud med
et ironisk smil.
– Den spedbygde lavmælte kvinnen
sitter i en hotellsofa i Oslo og forteller
om livet som journalist for internasjonale mediebyråer i et av verdens farligste land. Lenge trodde hun og kollegene
i Al-Arabyia at truslene fra Al-Qaida mot
Bagdad-kontoret bare var trusler. Helt til
en bilbombe gikk av utenfor kontoret en
solfylt ettermiddag i oktober 2004. Åtte
av Alyaas kolleger ble drept. Selv våknet hun opp etter fire dager i koma på
et overfylt sykehus der kapasiteten var
sprengt og blodet bokstavelig talt fløt i
gangene. Fortsatt virker ikke venstrearmen som den skal.
De har ikke uten videre rett. Sør har
skapt politiske mirakler, uten at verden
har fått øye på dem. To millioner mennesker har vendt tilbake etter krigen, mange
av dem har funnet sin jord okkupert av
andre. Et nitidig arbeid for å finne løsninger pågår, i et finmasket samarbeid med
FN, internasjonale jurister, høvdinger og
lokale embetsmenn.
Det siste året er 2 000 mennesker
drept i etniske sammenstøt i Sør. Det
er all grunn til bekymring, særlig fordi
det er mistanke om at Sudans hær har
brukt lokale militsgrupper. Men det pågår samtidig et forsoningsarbeid hvor
konflikter hver uke blir unngått. Det er
altså en rekke sammenstøt som ikke finner sted.
aVgjørende Valg
I løpet av de fire årene freden har vart har
Sør og Nord bygget opp kommisjoner,
forhandlingsgrupper og samarbeidskomiteer. Et nettverk. Det er noen som etter hvert kjenner hverandre og har laget
rutiner for hvordan vanskeligheter skal
håndteres.
Konflikten Sudan nå skal løse er valget
i april neste år. Velgerregistreringen er i
gang, men hvordan blir man informert og
registrert i et land uten veier, telefoner og
andre kommunikasjoner, og med overveldende analfabetisme? Samtidig har Nord
begynt å rigge valget. De busser eget stemmekveg til registreringslokalene, mens
det er skrint med stasjoner i områder
hvor søringene bor. Nord vil jo helst ikke
58
PersPektiv
NR. 04.2009
ha dette valget. Det kan komme til å gi
makt til presidenten i Sør, Salva Kiir. Det
kan vise seg at SPLM, partiet fra Sør, kan
komme til å få adskillige stemmer i Nord.
Dessuten vet presidenten i Nord, Omar al-
■■
Blir det flere uløste
krangler kan Sør,
ensidig, komme til
å erklære seg som
egen stat. Det vil i
så fall være en
krigserklæring.
Bashir, at han må vinne valget. Uten presidentverdigheten taper han sin immunitet
og risikerer utlevering til Den internasjonale krigsforbryterdomstolen i Haag.
splITTelse eller enheT
Den neste konflikten er folkeavstemningen i 2011. Sør-Sudans befolkning skal, i
henhold til fredsavtalen, ta stilling til om
landet skal deles i to og Sør bli en egen
stat, eller om Sudan skal bli en forent nasjon. I avtalen er begge parter pålagt å
aksjonere for det siste. De skal gjøre enheten attraktiv. Det har ikke skjedd, snarere
tvert imot. Tonen mellom Nord og Sør er
blitt mer anstrengt under den løpende de-
batten om avviklingen av valget og folkeavstemningen.
Provokasjonene er mange. Det er strid
om tallene etter folketellingen i 2006.
Det er strid om hvor stor oppslutningen
om folkeavstemningen må være for at en
eventuell løsrivelse fra sør skal godkjennes. Blir det flere uløste krangler kan Sør,
ensidig, komme til å erklære seg som
egen stat. Det vil i så fall være en krigserklæring.
gjensIdIg aVhengIgheT
Uansett vil en deling drive landet ut i vanskeligheter man knapt kan ane dimensjonen av. Grensene mellom Nord og Sør
er ikke lagt, og de er høyst omdiskuterte.
Og landets oljeforekomster ligger hovedsaklig i Sør og i det konfliktfylte grenselandet. Uansett hvor grensen tilslutt blir
trukket, kommer Nord til å miste så mye
olje at landets blir nettoimportør. Vil nord
godta at 90 prosent av landets eksportinntekter forsvinner? Sør kan i begeistring slå ring om sine oljebrønner, men
oljeledningen går gjennom Nord, for utskipningen i Rødehavet.
Vil Sudan, derfor, forgå av nye kriger?
Det er mange grunner til at så kan skje.
Men det er større grunner til at begge
parter besinner seg underveis. De er avhengige av hverandre. Og jeg tror begge
presidenter, Omar al Bashir og Salva Kiir,
for alt i verden vil unngå en ny storkrig.
Men jeg er redd den førstenevnte kan ha
nytte av noen småkonflikter, for å holde
kaoset ved like. ■
skUTT og drepT
Småbarnsmoren Alyaa kunne levd et
trygt liv i utlandet med mann og barn. Likevel fortsetter hun å pendle mellom Jordan og Irak for å dekke krigen.
– Det er utrolig trist å se hjemlandet mitt
i en så desperat situasjon. Nærmere tre
millioner irakere er på flukt i eget land. Jeg
føler at jeg har et ansvar for å bidra. Dessuten liker jeg jobben min, medgir Alyaa.
Hun er én av svært få irakiske kvinnelige journalister som fortsetter å dekke
situasjonen innenfra. Flere av Alyaas tidligere kolleger er blitt kidnappet, skutt
og drept.
– Én kollega ble kidnappet mens han
stod på gaten og intervjuet noen. En annen ble forsøkt kidnappet da han gikk fra
en restaurant. Han ble skutt og sitter nå i
rullestol, men gir seg ikke og jobber fortsatt som journalist, forteller Alyaa.
Selv begynte hun så smått å jobbe som
journalist da hun studerte ved universitetet i Bagdad på begynnelsen av 90-tallet.
I dag har hun mistet oversikten over hvor
mange ganger hun har intervjuet irakiske
ledere og fulgt internasjonale toppolitikere som Donald Rumsfeldt, Condoleezza
Rice og Tony Blair på statsbesøk.
– Før USAs invasjon i 2003 kunne jeg
dekke alle områder av landet. Men spesielt siden 2005 er situasjonen bare blitt
verre og i dag er Irak et veldig farlig sted
for journalister. Jeg er sjelden redd på
jobb, men fryktet for livet da vi ble beskutt ombord i et britisk Black Hawk helikopter under landing i Bagdad.
TorTUrerer 10-ÅrInger
Alyaa er i Norge for å lansere en rapport
om humanitært arbeid i Irak, skrevet på
oppdrag fra Flyktninghjelpen. Rapporten viser at det er behov for internasjonale hjelpeorganisasjoner i Irak for å lindre
humanitær nød og bygge opp kapasiteten
til lokale organisasjoner, men at donorer
har begynt å miste interessen.
– Mangelen på sikkerhet går utover
folks tilgang til utdanning, helsehjelp
og så videre. Irakere blir utsatt for grusomme overgrep. Det er mange ting som
foregår for eksempel i irakiske fengsler
som ingen vet om. Unge gutter ned i 10
års alderen blir torturert, sier Alyaa. Selv
har hun en sønn på sju.
– Hver dag blir barn i Irak vitne til at
folk blir drept. De ser kvinner gråte i gatene. Selv små barn vet hvordan de kan
blande kjemikalier for å lage bomber.
Hvordan skal disse barna kunne bli normale? Irakiske ledere må snart ta inn over
seg konsekvensene ved at en ny generasjon vokser opp i en atmosfære av hevn.
Alyaa Amer Aboud forbereder nå dekningen av det irakiske valget som etter
planen skal avholdes i januar 2010. ■
I TrYggheT: Journalist Alyaa Amer Aboud kan
gå trygt langs Akersgaten i Oslo. Den friheten
har hun ikke hjemme i Irak.
pÅ joBB:Tidligere statsminister i Irak, Ayad
Allawi, er blant de mange irakiske topplederne
som er blitt intervjuet av Alyaa Amer Aboud.
Foto: Privat
nY Irak-rapporT
Det internasjonale samfunnet kan og bør gjøre
mer på bakken for å hjelpe sivilpersoner som er
rammet av krigen i Irak, ifølge en ny rapport laget
av Flyktninghjelpen. Studiet «Research to Improve
the Effectiveness of INGO Activities and Future
Humanitarian Coordination in Iraq» gir strategiske
råd om hvordan humanitære organisasjoner kan
arbeide inne i landet. Studiet ble utført i samarbeid
med FNs organ for nødhjelpskoordinering (OCHA)
med støtte fra det norske utenriksdepartementet.
Rapporten er tilgjengelig på: flyktninghjelpen.no
PersPektiv
NR. 04.2009
59
■ ETTERSPILLET Ho Chi Minh
DUELLEN
NORGES ROLLE INTERNASJONALT
Foto: [email protected]
Ine Marie Eriksen Sørum
(H) er ny leder av Utenriksog forsvarskomiteen.
Her duellerer hun mot
Arnljot Ask (Rødt).
40 år siden Ho Chi Minhs
død: Året er 1950 og krigen i Indokina herjer. Ho
Chi Min er ved fronten i
Dong-he på grensen mellom Vietnam og Kina. For
mange, også i Vesten, ble
han en samlende figur og
et symbol i den internasjonale kommunistiske
bevegelsen.
BAKGRUNN: Ho Chi Minh, «onkel Ho», spilte
en helt avgjørende rolle i vietnamesernes
kamp mot fransk kolonialisme og senere
mot USA. Han døde 3. september i 1969.
Først seks år senere ble hans drøm om et
gjenforent Vietnam virkeliggjort.
NR. 04.2009
60 PERSPEKTIV
Ho Chi Minh var like knyttet til den vietnamesiske revolusjonen som Lenin var
til den russiske og Mao til den kinesiske. Han var kommunisten som ledet den
røde nasjonalismen til seier over vestlig
kolonialisme og dominans.
Ho Chi Minh ble født i 1890 og tilbrakte
mye av sin ungdomstid i Europa. Han var
blant annet med på å stifte det franske
kommunistparti, og tilbrakte en tid i Moskva. De globale perspektivene stod sentralt i hans tenking og han fikk en solid
internasjonal posisjon. I 1941 vendte Ho
Chi Minh hjem til Vietnam og ledet frigjøringsbevegelsen Viet Minh – først mot japanske styrker, senere mot franske
kolonistyrker.
ETTERSPILLET: Slaget ved Dien Bien Phu i
1954 markerte begynnelsen på slutten for
Frankrike som kolonimakt. Frøene var al-
lerede sådd for det som senere inntraff i
Algerie og fallet til den Fjerde Republikk.
Geriljasoldater i sandaler og med forsyninger lastet på sykler hadde ydmyket en
europeisk stormakt.
Vietnam ble delt ved den 17. breddegrad i 1954. Den kalde krigen ble raskt
varm i Indokina. Ho Chi Minh forsøkte å
være en samlende figur i den internasjonale kommunistiske bevegelsen som viste
tegn til å slå sprekker ut på 1960-tallet. I
sitt politiske testamente som begynner
med: «I påvente av dagen da jeg skal møte
Marx, Lenin og våre gamle revolusjonære» oppfordret Ho til å forsere kampen for
et gjenforent Vietnam samtidig som han
beklaget splittelsen mellom Kina og Sovjetunionen. Historien har gitt han rett i
det første, men ikke det siste.
Komitéens formelle roller handler om budsjett
og bevilgninger, om lovgivning – og å holde regjeringen ansvarlig. I enda sterkere grad enn
andre komitéer, har vi mulighet til å jobbe opp
mot andre lands parlament. Komiteen skal engasjere og utfordre regjeringen politisk. Det betyr
å være en konstruktiv samarbeidspartner, men
også vise når man er uenig. Den utenriks- og forsvarpolitiske utviklingen gjør det i stadig sterke
grad naturlig å se disse to områdene i sammenheng, og det får komiteen nå mulighet til.
Hvilken rolle bør
den norske
utenriks- og
forsvarskomiteen
spille?
«Geopolitikkens tilbakekomst»: rommet mellom EU, Russland og det transatlantiske forholdet. Det er en stor utfordring at vi har stilt oss
utenfor EU, fordi det har konsekvenser for vår
mulighet til å påvirke vår egen samfunnsutvikling. Opprettholde våre posisjoner og lav spenning i nordområdene. Ser vi utenfor Norge,
men på områder Norge kan spille en rolle, er
det store globale utfordringer. Konsekvensene
av klimaendringene, migrasjonsmønstre, menneskerettighetsbrudd, ulikheter og oppfylling
av FNs tusenårsmål.
Hva er de største
utenrikspolitiske
utfordringene
Norge står
overfor i dag?
Norske ressurser bør konsentreres der vi har interesser å ivareta og forutsetninger for å gjøre en
forskjell og å lykkes. Vi skal være en troverdig og
konstruktiv alliert for våre venner, bidra gjennom FN og NATO, være en klar og prinsipiell røst
i menneskerettighetsspørsmål og en forkjemper
for en internasjonal rettsorden – noe som også er
i vår interesse.
Hvor eller hvordan
kan Norge gjøre
en positiv forskjell
internasjonalt?
Utenriks- og forsvarskomiteen må åpne seg mye
mer, både overfor Stortinget og offentligheten.
Alt for mye holdes nå skjult under dekke av bl.a.
hensyn til rikets sikkerhet. Det bidrar sjølsagt
negativt at den tidligere opposisjonen, ved SV,
nå er en del av den enstemmigheten som sier at
NATO-medlemskap er en grunnpillar for norsk
sikkerhetspolitikk. Men det forundrer at komiteen ikke en gang kan bidra til åpen debatt om
en så alvorlig sak for landet som deltakelsen i
Afghanistan-krigen.
I en verden hvor USAs hegemoni er på hell,
er det dramatisk at Norge fortsatt er så bundet opp til stormakten. NATO-medlemskapet
er det største hinderet for en nyorientering.
Norge burde innta Sveriges gamle posisjon fra
1960-80, og også trekke dem ut av NATO-favnen. Norges sjølstendighet er også truet av
den økonomiske politikken Norge fører, hvor
staten støtter opp om norske forretninger i utlandet i stedet for å bygge landet. EU-bindinga gjennom EØS-avtalen må opphøre.
Norge kunne bidra med å bruke den enorme ekstraprofitten vi har fått fra olja og gassen til å gå
foran i å avslutte den i dobbelt forstand fossile
økonomien: Fase ut egen produksjon, bruke av
oljefondet til å utvikle grønn energi og hjelpe utviklingsland til å greie seg uten å forurense slik
vi har gjort. Hvorfor kan ikke Norge støtte fattige Ecuadors Yassuni-prosjekt? Ellers ville det
bety noe om Norge tok klar stilling i Palestinakonflikten. Ikke bli rost av Israel som nå under
FN-avstemningen over Goldberg-rapporten.
TEKST: Richard Skretteberg
PERSPEKTIV
NR. 04.2009
61
KULTUR OG MEDIA ■
774 millioner
20 SPØRSMÅL
774 millioner voksne over hele verden kan ikke lese, skrive og regne. I
tillegg nektes 75 millioner barn skolegang.
Kilde: Global Campaign for Education (GCE).
■ ■ En akademisk og kulturell boikott vil bidra til å øke det
politiske presset på Israel og resultere i en bevisstgjøring som
styrker dialogen på lengre sikt, ikke forhindrer den.
FØRSTELEKTOR PEDER MARTIN LYSESTØL ved Høgskolen i Sør-Trøndelag i et leserinnlegg i universitetsavisen ved NTNU.
BOKTIPSET
HISTORIE Når døde Alfred Nobel?
Foto: Scanpix
KLIMA
1 Hva er jordens middeltemperatur?
2 Hvor mye har den globale middeltemperaturen økt med siden
verden ble industrialisert?
3 Hvor mye har middeltemperaturen økt med i Norge de siste
hundre årene?
4 Hvor mange land har underskrevet Kyoto-avtalen?
5 Har USA undertegnet Kyoto-avtalen?
GEOGRAFI
6 I hvilket land ligger byen Kyoto?
7 Hva heter hovedstaden i Den demokratiske republikken Kongo?
8 Nevn tidligere navn på Den demokratiske republikken Kongo?
9 Hvilket land okkuperer i dag Vest-Sahara?
10 Hva er folketallet i India?
HISTORIE
11 Når døde Alfred Nobel?
12 Hvilke nordmenn er tidligere tildelt Nobels fredspris?
13 Når fikk India sin selvstendighet?
14 Når løsrev Vest-Pakistan seg fra India og dannet staten Pakistan?
15 Når døde Ho Chi Min?
HUMANITÆRT
16 Hva er UNHCR forkortelsen på?
17 Hvor mange mennesker ble fordrevet som følge av ulike
klimarelaterte katastrofer i 2008?
18 Hva er Professor Thorolf Raftos Minnepris?
19 Hvem ble tildelt årets Raftopris?
20 Hvor mange mennesker sitter i dag i verdens fengsler?
KLIMA 1. 15 grader 2. 0,7 grader 3. Én grad 4. 184 land 5. Nei
GEOGRAFI 6. Japan 7. Kinshasa 8. Fristaten Kongo, Belgisk Kongo og Zaïre er
brukt som navn tidligere 9. Marokko – siden 1975 10. 1,2 milliarder
HISTORIE 11. 10. desember 1896 12. Fridtjof Nansen i 1922 og året etter delte
nordmannen Christian L. Lange prisen med svensken Karl Hjalmar Branting
13. På slaget midnatt 15. august 1947 fikk India sin selvstendighet etter
nærmere 200 år som britisk koloni. 14. 1947 15. 3. september 1969
HUMANITÆRT 16. United Nations High Commissioner for Refugees eller på
norsk FNs Flyktningkommissær. 17. Om lag 20 millioner 18. En pris som gis til
enkeltpersoner, organisasjoner eller grupper som har utmerket seg i
arbeidet for å ivareta menneskerettighetene. 19. Malahat Nasibova fra
Aserbajdsjan.20. 10 millioner
62
PERSPEKTIV
NR. 04.2009
PUBLIKUMSYNDLINGER: Festivalens største overraskelse var nykommerne
Staff Benda Bilili fra Kongo som tok både pressen og publikum med storm.
Foto: Oslo World Music Festival
MUSIKK
Ny publikumsrekord
Oslo World Music Festival ble
en kjempesuksess med allsang, dansende publikum og
gode anmeldelser.
– Årets festival satte publikumsrekord med over 15 000
besøkende. Vi har fått utrolig mange bra tilbakemeldinger på bookingen. Både publikum og presse har vært så
fornøyde, stråler festivalsjef
Alexandra Archetti Stølen.
Streetsmart flamenco, afri-
kansk hip hop, swing-elektronika, ghetto-blues, argentinsk
tango, strupesang, fado. Oslo
World Music Festival dyrker
mangfoldet med den beste
musikken fra Latin-Amerika,
Asia og Afrika. Festivalen presenterer musikk fra storbyer
verden over der hybrider og
subkulturelle utrykk oppstår.
Og de blander det nye og underskogsspenstige med det
etablerte og stjernespekkete.
AFRIKA
Afrika slik du aldri har sett det
Dokumentaren «Motherland»
viser Afrikas fortid, nåtid og
fremtid. Regissør Owen Alik
Shahadah ønsker med denne
filmen å stoppe alle løgnene
om Afrika.
– «Motherland» skal møte
forventningene fra det akademiske miljøet, men det skal
ikke minske underholdningsverdien. Målet med historien
er å lage en tydelig og helhetlig debatt som er løsningsorientert og som skaper en
pan-afrikansk filmopplevelse.
Filmen vil vitne om det potensialet som kan oppnås hvis
Afrika snakker med en forent
stemme, forklarer Shahadah.
På samme måte som i regissørens prisbelønte film «500
years later» fra 2005 er den
sentrale aktøren i filmen den
afrikanske stemme. Ifølge Shahadah er ikke det afrikanske
landskapet et geografisk område, men et spirituelt. Så for
å fange Afrika på film må man
klare å kanalisere folkesjelen.
Boka kommer i 2010.
PRESIDENTENS MANN: Tomm Kristiansen og hans arbeidsgiver
Salva Kiir, Sør-Sudans president. Foto: Dagbladet/Espen Røst.
TOMM KRISTIANSEN MED NY BOK
Presidentens mann
I 2005 tok Afrikas lengste krig
slutt. Sør-Sudan fikk indre selvstyre. Freden skulle sikres, økonomien etableres og en stat bygges.
De nye lederne hadde en visjon om demokrati, men hadde ingen erfaring med
folkestyre. De skulle skape en statsadministrasjon, men ingen hadde gjort det før.
Den nye regjeringen sendte bud på Afrika-kjenneren Tomm Kristiansen og gjorde
NRKs tidligere korrespondent til rådgiver
for president Salva Kiir. Han skulle spre
presidentens budskap både lokalt og internasjonalt, og gjøre ham til et samlende
symbol. I boka Presidentens mann - Oppdrag Sør-Sudan gir Kristiansen et fascinerende portrett av et land i støpeskjeen.
– Hva i all verden var det som fikk deg til
å ta denne jobben?
– Det var tidligere bistandsminister
Hilde Fraƒord Johnson som spurte. Hun
hadde konsultert med SPLM. Jeg kjente
jo flere av dem fra bushen og fra eksil. Jeg
hadde dessuten sympati for sør-sudaner-
nes sak. Når du som blekansikt blir bedt
om å være rådgiver for en afrikansk president kan du ikke si nei.
– Hva var de viktigste rådene du ga?
– Det viktigste rådet jeg ga ham var å
bytte retorikken. Snakk fred, ikke krig.
Vis håp, ikke håpløshet. Han fulgte rådene, og jeg mener det var med på å bedre tonen, atmosfæren samtaler, debatt
og forhandlinger ble ført i. Mediene fortalte at vi sto ved stupet, vestlige diplomater uttrykte bare bekymringer. «Noen
må holde lyset, Salva!». Det var slik jeg sa
det. Jeg sa også at det var bedre å si klart
ifra at vi går ikke til krig, enn hele tiden å
si at vi er rede, om noen angriper.
– Blir du aldri lei av å skrive om Afrika?
– Dett er min sjuende bok om Afrika. Jeg
blir aldri lei av å skrive om Afrika. Det er jo
et helt kontinent! Spørsmålet er hva leserne sier, men de kjøper jo bøkene mine. Jeg
blir ikke lei, Afrika er full av drama, lidenskap, hat og kjærlighet, latter og glede.
Boken utgis av Cappelen Damm Forlag
«Poems from
Guantanamo»
Forfatter: Marc Falkoff,
Utgivelsessår: 2007,
Forlag: University of Iowa Press
– Jeg vil anbefale
boken Poems
from Guantanamo. Boken er
bare på 84 sider,
men har et innhold som etser
ERLING BORGEN,
seg inn i sjelen
journalist, filmskaper,
forfatter og samfunns- din. 17 av Guandebattant er denne uttanamos fanger
gavens boktipser.
har skrevet dikt
som er blitt smuglet ut fra torturburene av fangenes advokater. Diktene
handler om sorg, lengsel, selvmordstanker, desperasjon og fortvilelse, forteller Erling Borgen, som selv er aktuell
med boken Fredsnasjonens hemmeligheter. Her tar han også for seg behandlingen av fangene fra Guantanamo.
Boka gir stemme til de stemmeløse fangene. I følge Borgen er torturen
og mishandlingen på Guantanamo et
av de alvorligste menneskerettighetsbruddene i vår tid.
– Det er ikke minst fordi det rettsløse
stedet ble opprettet av verdens eneste
supermakt, avslutter Borger.
PERSPEKTIV
NR. 04.2009
63
SKRÅBLIKK
URIX FOR DUMMIES
MED KOMIKER DAG SØRÅS
– SAKER DU LURER PÅ, MEN IKKE TØR SPØRRE OM
Å krige for fred
48-TIMERSREGELEN er en prosedyre norske myndigheter
Konvensjonell visdom vil ha oss til å tro at
Afghanistan er «den gode krigen», og at kampen mot
Taliban er verdt å kjempe.
INVASJONEN AV IRAK var kanskje et «strategisk feilgrep» vil noen
mene, mens andre mer ærlige folk kanskje vil kalle den en «massiv krigsforbrytelse». Norge presterer jo til og med å krige nord
i landet, uten engang å være med i en krig. Alt i tråd med vår
image som fredsnasjon. I følge utenriksminister Jonas Gahr Støre deltar vi kun i «dramatiske kamphandlinger», noe jeg forøvrig
opplevde i drosjekøen i Oslo forrige helg, uten at jeg anser meg
selv som krigsveteran av den grunn. Faktumet at nødhjelpsorganisasjoner tryglet USA om å ikke starte bombingen i oktober
2001, av frykt for at millioner av mennesker ville sulte i hjel, gjør
heller ingenting for å dempe Vestens moralske overlegenhet. Vi
skal være glade for at vi har en fri presse i vår del av verden, som
vet å ikke rapportere slikt. Det at folk ser ut til å ha hukommelsen til gullfisker med Alzheimers skader heller ikke.
EN AV HOVEDÅRSAKENE til at vi ikke kan trekke oss ut av Afghanistan er jo nettopp dette at vi ikke har fanget eller drept Osma bin
Laden enda. Kødda! Hvem bryr seg om bin Laden og offisielle
krigsmål? Nei, vi må sikre demokrati i Afghanistan, og vi drar
ikke før jobben er gjort. Nå viser imidlertid gallupundersøkelser
at et flertall av afghanerne vil ha de internasjonale styrkene ut av
landet, men de kan ikke trekke seg ut nå. De må sikre folkestyre
først. Og det er heldigvis ikke ironisk. Jeg besøkte Afghanistan
som komiker i 2006, og selv om showene for de norske soldatene gikk bra, så måtte vi fraktes rundt i pansrede kjøretøy hvor
vi enn skulle. Men når jeg tenker meg om må dette ha vært fordi
afghanerne ville ha oss der.
VI ER JO SOM SAGT en nasjon fredselskere her til lands, og fredselskere kan jo ikke være med i krig. Vi kan i verste tilfelle være med
i fredsopprettende operasjoner. Og vi okkuperer aldri noen, vi er
med på å bevare fred. Det er vel denne typen
selvforherligelse og benektelse av fakta som
gjorde Nobelkomitéen i stand til å gi Obama fredsprisen uten å rødme av skam. Til
deres forsvar har Obama i det minste ikke
direkte motarbeidet fred, i motsetning til
tidligere vinnere som Shimon Peres og Henry
Kissinger. Mon tro om Alfred Nobel snur seg i
graven nok en gang. ■
har innført for asylsøkere med antatt grunnløse asylsøknader. Tiltaket ble innført for at asylsøkere som antas å ikke
ha et reelt beskyttelsesbehov får en raskere saksbehandling, som skal være gjennomført i løpet av to døgn etter ankomst. Målet er at de som er åpenbart grunnløse skal være
ute av landet i løpet av 72 timer. Ordningen inneholder alle
elementene i en ordinær asylbehandling.
BERLINMUREN ble bygget i 1961 av myndighetene i DDR.
Offisielt var det en antifascistisk beskyttelsesmur mot Natolandene i vest, men hensikten med muren var i realiteten
å hindre at østtyskere tok seg over til Vest-Berlin. Berlinmuren falt 9. november 1989 etter store folkelige protester.
Berlinmurens fall er symbolet på kommunismens sammenbrudd i Øst-Europa.
BRETTON WOODS-SYSTEMET ble initiert under en konferanse i Bretton Woods, USA, i juli 1944. Systemet etablerte
regler for kommersielt og finansielt samvirke mellom verdens ledende industriland. Bærebjelkene i systemet var Den
internasjonale bank for gjenoppbygging og utvikling (IBRD)
- nå en del av Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF).
REPATRIERING betyr «tilbakevending» og viser til flyktninger eller internt fordrevne som flytter tilbake til området de
tidligere har flyktet fra. Det skilles mellom frivillig- og tvungen repatriering.
SCHENGEN-AVTALEN innebærer en ƒerning av
pass- og
grensekontroll mellom de 25 europeiske landene som har
tilsluttet seg avtalen. Storbritannia og Irland er de eneste
EU-landene som ikke har ønsket å være med. I tillegg til
EU-landene er også Norge, Island og Sveits medlemmer av
Schengen.
TALIBAN er en islamistisk bevegelse som styrte Afghanistan
fra 1996 til 2001, da den ble styrtet av den amerikanskledede invasjonsstyrken som en reaksjon på at Taliban-regimet
ikke ville utlevere den terrorsiktede Osama bin Laden. Etter
at Taliban mistet makten i Afghanistan har bevegelsen trukket seg tilbake til grenseområdene mellom Afghanistan og
Pakistan, hvor de fortsetter kampen mot den afghanske regjeringen og Nato-styrkene. Taliban har også utvidet aksjonene til Pakistan.
TRYGVE LIE var FNs første generalsekretær (1946-1952).
Lie var norsk utenriksminister fram til andre verdenskrig.
Han var også medlem av eksilregjeringen i London under
krigen.
KOMIKER DAG SØRÅS har skråblikk på verdenog bidrar til nye perspektiver.
NR. 04.2009
64 PERSPEKTIV
Stemmen utenfra
NICOLE RAFIKI (19),
Student ved
utviklingsstudier,
Høgskolen i Oslo
Mange som tidligere har vært flyktninger blir nødt til å leve med dette stempelet
livet ut. En grei inndeling for alle andre kanskje, men som regel en hemsko og
tvangstrøye for de det gjelder.
En gang flyktning, alltid flyktning?
Det var en kald høstdag og jeg var på vei inn til et
møte med en potensiell arbeidsgiver. Nervøsiteten fikk meg til å kaldsvette der jeg stod, men jeg
tvang meg selv til å rekke ham en lett skjelvende
hånd og si: «Jeg heter Nicole». «Er du flyktning?»
spurte han med et smil. Vanligvis ville jeg svart
humoristisk med et snev av ironi, men denne gangen tok jeg meg selv i å stirre undrende på mannen. Overrumplet og ganske forundret som jeg
var, klarte jeg ikke å si et ord. I stedet grublet jeg
taust over spørsmålet jeg nettopp var blitt stilt. Ja,
var jeg en flyktning?
DÉJÀ VU
Etter hvert har jeg kommet til at det var en viss
følelse av déjà vu i den situasjonen jeg nettopp
hadde opplevd. Jeg måtte spørre meg selv hvorfor
jeg reagerte så sterkt på disse tingene. Selv har jeg
bidratt til å opprettholde stempelet jeg har som
flyktning og utlending – både på godt og vondt. På
vondt, fordi alle de vonde tingene jeg opplevde
følger med deg. Hver gang jeg hører ordet flyktning tenker jeg tilbake på skuddene, kroppene,
blodet, sulten, desperasjonen og hatet som vokste
i meg den gangen. Jeg tenker på alt det jeg forlot,
alle mine kjære som er blitt borte fra meg – muligens for alltid og får lyst til å felle enda en tåre.
Like etter blir jeg minnet på at de for lengst har
tørket opp og at jeg på et eller annet tidspunkt
ble en skygge av den personen jeg var før det hele
startet. Jeg husker nedverdigelsen og smerten jeg
hadde innvendig da jeg mistet et hjem, en familie,
en bakgrunn - min identitet. Hører jeg ordet utlending, flyktning, svarting eller neger kan jeg ikke la
være å undres: er det virkelig alt som er igjen av
meg?. Det er som om noen stjeler min mulighet til
å leve videre som meg – et menneske, og jeg er en
maktesløs tilskuer.
Å SETTE I BÅS
Jeg opprettholder det stempelet på godt også, fordi
det faktum at jeg overlevde alt det jeg gikk gjennom, og likevel klarte å komme meg opp igjen har
gjort meg mange opplevelser rikere. Jeg er blitt bedre kjent med meg selv, moden og ydmyk ovenfor
livet og menneskene jeg møter. Det er denne delen
jeg vil at folk skal se når de møter meg. Hvis denne
delen av meg skinner igjennom og får dem til å ta
meg for den personen jeg er nå, har jeg ingenting
imot å bli spurt om jeg er en flyktning.
I min ideelle verden ville vi mennesker nærmest
vært programmert til først å legge merke til andres egenskaper som: godhet, mildhet, respekt og
indre ro. Siden det heller er slik at det ytre er det
som slår oss først og hardest, ser vi på de store ørene, den rare gangen eller hudfargen og trekker den
konklusjonen at vi har satt dem på «riktig hylle».
VERDENSBORGER – IKKE FLYKTNING
Hadde jeg hatt muligheten til å gjøre om på det
øyeblikket, da tankene mine begynte å rulle, ville
jeg hatt lyst til å si noe sånt som dette: Jeg er faktisk ikke en flyktning. Jeg er en verdensboer som
prøver å finne ut hva livet vil med meg. Flyktning
er bare en betegnelse på en periode av livet mitt
som har bidratt til å gjøre meg til den arbeidssøkeren jeg var akkurat der og da. Men da ville han sikkert tatt meg for å være en rappkjeftet ung dame
som prøvde å være noe annet enn det hun var – en
flyktning med alt for høye tanker om seg selv.
■■
Hver gang
jeg hører ordet flyktning
tenker jeg
tilbake på
skuddene,
kroppene,
blodet,
sulten, desperasjonen
og hatet som
vokste i meg
den gangen.
PERSPEKTIV
NR. 04.2009
65
Jentesoldater i Uganda tema ■
Vi støtter flyktninghjelpen
SAGT I 2009
■ ■ Vi afrikanere er stolte over at en afrikaner er president i USA. Med tanke på Nobels fredspris synes jeg han fortjener den, men å gi ham den akkurat nå, synes jeg er et slags hykleri, en form for spyttslikking, og jeg synes det er for tidlig.
Siktedukfabrikken AS
Forfatter
Kjersti Scheen
Molde Shipping
MuAMMAr Al GAddAfI, Libyas ubestridte leder,
til Sky News 26. oktober 2009
Ullensvang
innvandrarsenter
og asylmottak
www.ullensvang.herad.no
■ ■ Ingen muslim kan stå bak et folkemord.
recep TAyyIp erdOGAn, Tyrkias statsminister, om
den internasjonale straffedomstolens arrestordre
på Sudans president Omar al-Bashir for
krigs-forbrytelser i Darfur
■ ■ Slike presidenter er surrogater for våre fiender og deres autoritet er lik null. Sheik Sharif Ahmed er en av dem, og han må fjernes fra makten og motarbeides.
OSAMA bIn lAden omtaler Somalias president i
en videotale al Qaida publiserte i mars 2009
■ ■ Snart vil de ekstreme høyrekreftene forsøke å begrense Obamas styre til fire år. En Nixon, en Bush eller noen som Cheney vil ta over som ny president og grunnlaget for disse uforsvarlige militærbasene som truer den søramerikanske befolkningen vil bli ganske klart.
fIdel cASSTrO, Cubas pensjonerte enehersker,
om Barack Obamas framtidsutsikter i politikken
■ ■ Jeg er ikke naiv, dette målet vil ikke nås fort, kanskje ikke i min levetid. Men vi må ignorere stemmene som sier det ikke er mulig. Også her må vi si «yes, we can».
■ ■ Heil Solheim, du fortjener å bli tiltalt for å ha hjulpet og oppmuntret til terrorisme.
SrI lAnkAS fOrSvArSdepArTeMenT svarer på
Solheims kritikk av krigføringen mot tamilene
bArAck ObAMA, på sin Europaturné i april 2009
■ ■ Hvis det bare er Roosevelt og Churchill som sitter i rommet med en brandy, er forhandlingene lettere. Men det er ikke den verden vi lever i, og det bør heller ikke være den verden vi lever i.
bArAck ObAMA, på sin Europaturné i april 2009
■ ■ Jeg skal hilse fra en mann, som heter, som heter ... eller vent, det er en som er solbrun. Barack Obama!
SIlvIO berluScOnI, Italias statsminister, omtaler
på ny USAs president som solbrun
Cruise
Tank og TørrlasT
eiendom
FinansForvalTning
■ ■ Hvis alle journalister hadde fulgt myndighetenes reiseråd, ville vi vært uten kunnskap om noen av de verste overgrepene fra vår tids kriger.
HArAld STAnGHelle Politisk redaktør i
Aftenposten kommenterer gisseltakingen av
frilansjournalist Pål Refsdal
■ ■ Noen synger i dusjen i en halv time. Dette er for mye. Jeg har sjekket. Tre minutter er nok ... å legge seg ned i en Jacuzzi innsåpet har ikke noe med kommunismen å gjøre.
HuGO cHAvez, Venezuelas president, som et mottrekk mot landets energikrise
Landsorganisasjonen
i Norge støtter
Flyktningehjelpens arbeid
awilhelmsen management as
Beddingen 8, Aker Brygge
Postboks 1583 Vika, 0118 Oslo
Tlf.: 22 01 42 00 - Fax: 22 01 43 74
PersPektiv
NR. 01.2009
67
Vi vil gjøre en forskjell
Som bedrift er vi opptatt av samfunnsansvar. Med 135 000 medarbeidere
i 140 land kan vi bidra gjennom kvalifisert frivillig innsats som koordineres
globalt og samtidig dra nytte av lokale forhold og kultur.
Samfunnsansvar er nødvendig for å sikre en bærekraftig utvikling av vår
virksomhet. Som bedrift kan vi bare vokse når økonomien og samfunnet
er solid. Derfor må vi stadig finne måter å koble det vi gjør bra opp mot
hva samfunnet trenger.
På denne måten vil vi hjelpe mennesker vi ansetter, bedrifter vi leverer
tjenester til og samfunnet vi opererer i til å oppnå sitt fulle potensial —
både på kort og lang sikt.
Ernst & Young er en ledende global aktør innen revisjon, skatt og avgift, transaksjoner og
rådgivning. Våre 135 000 ansatte verden over — 1 500 i Norge — har et sterkt fellesskap bygget
på felles verdier og et kontinuerlig fokus på kvalitet. Vi bidrar til at våre medarbeidere, kunder
og samfunnet rundt oss realiserer sitt potensial. For mer informasjon, se www.ey.no