Transcript norsk barnevernlederorganisasjon

norsk barnevernlederorganisasjon – NOBO
Til Bufdir
ORGANISATORISKE ENDRINGER I BUFETAT.
Vi viser til utsendt høringsnotat og drøftingsmøte 23.05.14. NOBO ønsker å framheve
følgende synspunkter på utkastet til organisatoriske endringer i Bufetat:
Slik NOBO oppfatter det ligger det 3 ulike begrunnelser bak endringsforslagene:
 Tilpasning til ny oppgavedeling som følge av L106. Slik vi oppfatter det dreier det seg
vesentlig om å avvikle veilederrollen som Fagteamene har hatt overfor kommunene.
 Økonomisk tilpasning til nye rammebetingelser. Det er uttrykt at en ønsker å slanke
organisasjonen og overføres ressurser til den ytre tjenesteproduksjon.
 En uttrykt målsetting om et mer «likeverdig» (likt?) barnevern nasjonalt, eller som
det heter: «å unngå uønsket variasjon».
1. Inntak.
Notatet lanserer et forslag om å etablere et nasjonalt inntak til alle tjenester i Bufetat.
NOBO er grunnleggende skeptisk til om dette vil løse noen av de utfordringene tjenesten
står overfor, fordi:
a. Planene later til å legge til grunn anslag over etterspørsel og tilbud om tiltak som
NOBO ikke kan se gjenspeiler virkeligheten. Bufdir har presentert en
ventelistesituasjon med 170 barn som venter på tiltak, i det alt vesentlige
fosterhjem. Dette er barn der fylkesnemnda har fattet vedtak om
omsorgsovertakelse og den lovbestemte fristen er begynt å løpe. NOBO mener at
et behovsanslag må ta utgangspunkt i antall søknader fra kommunene. Det bør
foreligge avklaring av tiltak før behandling i nemnda. På samme måte vil vi be om
dokumentasjon på at det er 560 godkjente og formidlingsklare fosterhjem til
enhver tid. Dersom dette ikke stemmer faller mye av grunnlaget for
omorganiseringen bort.
b. Høringen legger til grunn at det er det nasjonale inntaksorganet som skal beslutte
tiltaksvalg på grunnlag av dokumentasjon fra kommunene. Dette strider mot
nærhetsprinsippet og det er all grunn til å forvente økte krav til skriftlig
dokumentasjon fra kommunene. Det er allerede i dag et voldsomt
dokumentasjonspress i forbindelse med søknad om statlige tiltak. Det er ikke
hensiktsmessig at kommunene skal få ytterligere dokumentasjonskrav for at
andre skal beslutte tiltaksvalg.)
c. Etter NOBOs oppfatning vil den foreslåtte modellen ytterligere forverre
muligheten for å gi barn og unge innflytelse på tiltaksvalg. De signaler vi har
oppfattet fra barn og unge i barnevernet er at de ønsker at beslutninger tas
sammen med folk de kjenner. Svakheter som finnes i dagens system vil med den
foreslåtte sentraliseringen forsterkes.
d. En sentralisering av beslutningsmyndighet står i skarp motsetning til politiske
føringer i L 106 og regjeringserklæringen som sier at kommunene skal ha et
avgjørende ord i valg av tiltak.
e. Henvisningen til erfaringer med NIT er ikke relevante. Den omfatter et lavt antall
plasseringer i spesialiserte behandlingstilbud. En sentralisering av mer enn det 20dobbelte antall flyttinger i tiltak er meget risikofylt.
f. NOBO etterlyser en kritisk drøfting av likhetsbegrepet. Mye tyder på at det er
ulikhet i ressursbruk mellom regionene som oppfattes som uønsket, uten at det
foreligger troverdige analyser om årsakssammenhenger. Det klargjøres ikke hva
som er den ønskede standard og det drøftes ikke om variasjon kan skyldes annet
enn svikt i tjenesteutførende ledd.
g. Dersom det i løpet av kort tid vil foreligge en database over tilgjengelige tiltak bør
kommunene gis adgang til å søke i denne og foreslå alternativer.
Konklusjon: Slik forlaget ligger nå står det i motstrid til interessene til barna og
kommunene. Forslaget bryter med klare politiske signaler og vil ikke bidra til en bedre
tilgang på gode tiltak til barn og unge i nød.
2. Fosterhjemsrekruttering og formidling
Notatet legger til grunn at rekruttering og formidling av fosterhjem skal bli et Nasjonalt
ansvar. Det er imidlertid høyst utydelig hva som ligger i en slik modell.
NOBO er positiv til at det etableres en nasjonal oversikt over ledige fosterhjem. Der bør
det enkelte hjem beskrives på en måte som gjør det lettere å velge ut kandidater for
matching mot aktuelle barn. Hvis kommunene får tilgang til denne databasen vil det lette
arbeidet inn mot å finne riktig fosterhjem.
De store rekrutteringskampanjene i nasjonale og lokale medier bidrar til å berede
grunnen for rekruttering, gjøre fosterhjemsordningen kjent mm. Nasjonale kampanjer er
imidlertid ikke tilstrekkelig til å skaffe nok gode fosterhjem. NOBO mener at rekruttering
i mye større grad må skje gjennom nærmiljøene, overfor skoler og barnehager, i slekt og
nettverk. Det siste skjer i betydelige grad allerede i dag med stor innsats fra kommunene
og enkelte kommuner rekrutterer de alle fleste fosterhjem selv (for eksempel Horten og
Vennesla). Vi tror det største potensialet for å løse fosterhjemskøene er å stille
prosjektmidler til rådighet slik at kommunene kan ta et betydelig større medansvar for
fosterhjemsrekruttering enn de har i dag. Det bør også etableres incentiver for
kommuner som rekrutterer fosterhjem selv i form av bonus eller liknende.
Rekruttering i lokalsamfunnet vil bidra til å sikre at barn ikke flyttes geografisk langt unna
hjemstedet dersom det ikke er faglig grunnlag for det.
NOBO mener det må være et uttrykt mål at kommunene tilbys flere aktuelle fosterhjem
for matching mot det enkelte barn og at avstand mellom fosterhjemmet og hjemstedet
skal muliggjøre forsvarlig oppfølging og ønsket kontakt med nettverk
Konklusjon: Den største utfordringen barnevernet står overfor i dag er tilgang på egnede
fosterhjem. For å løse denne situasjonen må stat og kommune jobbe tettere sammen om
rekrutteringsarbeidet. NOBO vil utfordre Bufetat til å prøve ut nye metoder for
fosterhjemsrekruttering i samarbeid med kommunene. En nasjonal forankring vil kunne
gi en samlet oversikt, men neppe styrke rekrutteringen.
3. Forvaltningsoppgaver
NOBO vil knytte merknader til forslaget om å sentralisere all refusjonsbehandling til et
landsdekkende kontor (evt knyttet til et av regionskontorene). I dag er avklaring av
økonomiske rammebetingelser for fosterhjemmene og avklaring av kostnadsfordeling
mellom kommune og stat en integrert del av formidlingsprosessen.
Det er uklart om refusjonsordningen står overfor en snarlig avvikling. Inntil det skjer
må det sikres gjensidig forutsigbarhet mht økonomiske rammebetingelser.
Det er ikke akseptabelt for kommunene å påta seg et betydelig økonomisk medansvar
etter tilråding fra Bufetat uten at refusjonsspørsmålet er avklart. NOBO mottar i disse
dager signaler om innstramning i refusjoner i region Vest med henvisning til at barn kan
ha rettigheter etter annet lovverk. Slike tvister må tas separat og ikke på en sånn måte at
kommunene føler seg «lurt». NOBO vil anmode kommunene om å nekte å foreta
plasseringer dersom refusjonsspørsmålet ikke er avklart i forkant.
Konklusjon: NOBO mener at prosessen med å avklare økonomisk deling mellom stat og
kommune må være en integrert del av fosterhjemsplasseringen. Vi kan ikke se at det vil
være mulig med en sentralisert forvaltning av ordningen med fosterhjemsrefusjoner
4. Ressurskonsekvenser
Bufdir skriver i høringsnotatet at stillinger som frigjøres ved avviklingen av fagteamene
dels skal omdisponeres til det nasjonale inntaksorgan, dels skal overføres direkte mot
tjenesteytingen. Hvordan dette skal skje er derimot uklart. Det er omtalt en (ny?)
funksjons som omtales som «framdriftsansvarlige». NOBO kan ikke se om denne
påtenkte rollen vil være rettet direkte mot barn og unge i tiltak, eller om det er snakk om
en «passepike»-funksjon overfor kommunene..? Det er kommunene som er
framdriftsansvarlig. Overfør ressursene dit!
5. Oppsummering
NOBO kan ikke se at de forslagene som legges fram vil gjøre det lettere å finne gode
tiltak til barn som må plasseres utenfor hjemmet. Det er grunn til å frykte økt
byråkratisering. En sentralisering er ikke i tråd med politiske signaler om økt innflytelse
for kommunene mht tiltaksvalg. Vi kan heller ikke se hvordan barns og unges rett til
medvirkning kan ivaretas i en slik modell. Samtidig ser vi positivt på at det etableres
nasjonale ressursbanker og vi utfordrer Bufetat til å gi kommunene stor innflytelse på
tiltaksvalg og en større rolle i fosterhjemsarbeidet.
Gunnar Toresen
Leder NOBO