Transcript Nyhetsbrev fra Norsk Hydrogenforum 2013 #1

NYHETSBREV NR. 1 - 2013
No snow flake ever falls in the wrong place
-Zen ordtak
Nyhetsbrev nr. 1 – 2013, Norsk Hydrogenforum
2013 – et viktig år for hydrogen-Norge
Nytt år og nye muligheter. Noen gripes, andre ikke.
Den viktigste saken for hydrogen-Norge før jul var å
sikre driften av den gryende infrastrukturen av
hydrogenstasjoner vi har i Norge. Det er viktig at
norske styresmakter følger opp målsetningene
nedfelt i blant annet Klimameldingen, hvor de
eksplisitt sier at Norge «Fortsatt skal være
ledende.» Ord må etterfølges av handling, men ble i
statsbudsjettet før jul kun oppfulgt av flere ord –
nemlig at det private næringsliv må engasjere seg
mer. Om dette er noe myndighetene vil må de
invitere det private næringslivet til en dialog for å
finne ut hvordan man sammen skal få til dette. Ord
må etterfølges av handling.
INNHOLD:
En annen mulighet det nå ser ut til at Norge ikke
griper er muligheten til å ta i bruk brenselceller og
hydrogen som reservekraft til det nye nødnettet.
Brenselceller har vist seg overlegne andre
teknologier i driftskostnader og pålitelighet, nå sist i
stormen «Sandy» som slo inn i New York, og
virkelig ble ildprøven for slike systemer. Med en
total investeringskostnad på 650 millioner kroner
for reservekraftløsningene i den nåværende fasen,
kunne det her ha ligget store muligheter for å
engasjere norsk næringsliv og forskningsinstitutter.
Og ikke minst, man kunne fått en miljøvennlig og
støysvak løsning – flere av basestasjonene ligger ute
i naturen.
Norsk Hydrogenforum (NHF) driver informasjonsarbeid
for norske interesseorganisasjoner som jobber med og
for hydrogen. Ønsker du å vite mer om NHF eller å bli
medlem, kontakt oss på:
Under hydrogenkonferansen den 21. november,
som hadde deltakere fra hele Norden, fikk vi en god
gjennomgang av lærdommer som har blitt gjort fra
tidlig på 2000-tallet, da initiativet rundt hydrogen i
transportsektoren startet. Vi fikk høre at
hydrogenbussene nå går i regulær drift, og miljø- og
samferdelsbyråd Ola Elvestuen og Solveig Schütz fra
Akershus fylkeskommune, bekreftet igjen på vegne
av Oslo og Akershus at hydrogensatsingen er viktig,
og at de er innstilt på å gjøre sitt for å realisere
hydrogen i transportsektoren i hovedstadsregionen.
Dette er noe både Hydrogenrådet og NHF mener
bør undersøkes nærmere. For gassmiksen i det
Europeiske gassnettet vil endre seg i tiden
fremover. Med Tysklands økte fornybare
elproduksjon, kommer behovet for å lagre
overskuddskraften ganske fort opp i dagen, samt
supplering av energi når verken sola skinner eller
vinden blåser, noe som ble belyst på den NorskTyske Energikonferansen som ble holdt av NorskTysk Handelsekammer i begynnelsen av desember.
Backup kraftsystemer og brenselceller, s. 3
Hydrogenløftet – snubler vi på startstreken? s. 4-5
Ny, internasjonal rapport om H2&FC i Norge, s. 5
Hydrogenportrettet – Toffen Kloed, s. 6
Hydrogenkonferansen 2012, s.7-8
Ny elektrolysør fra NEL Hydrogen, s. 9
Lærer bort drift av hydrogenstasjoner, s. 9
Inntrykk fra den Tysk-Norske energikonferansen s. 10-11
Fuel Cell Industry Review 2012, s. 12
Rapport fra DoE viser stadig nedgang i kostnader, s.12
Nytt fra utlandet, s.13
Hydrogenkalenderen 2013, s.14
Medlemsliste NHF, s. 14
[email protected]
Tel: +47 971 79 821
www.hydrogen.no
Redaktør: Bjørn Simonsen, [email protected]
Sekretariat: Kunnskapsbyen Lillestrøm
Hvis du har tips om nyheter for kommende nyhetsbrev eller
andre kommentarer, ta kontakt på: [email protected]
Norsk Hydrogenforum vil i året som kommer
fortsette å gjøre sitt for å støtte opp om videre drift
av hydrogenstasjonene i Norge. Vi vil arrangere
flere medlemsmøter på viktige tema som for
eksempel produksjon og bruk av hydrogen fra
vindkraft og vi vil fortsette å markedsføre våre
medlemmer på internasjonale konferanser og
messer. Vi vil også jobbe med programmet til årets
nordiske hydrogenkonferanse som vil gå av
stabelen i oktober, mer informasjon kommer snart.
Videre finnes det muligheter lenger frem i tid, og
eksport av hydrogen er en av dem. Debatten rundt
energi det siste året har dreid seg mye om grønne
sertifikater, økt elproduksjon, og luksusproblem av
alle luksusproblem – hva skal vi gjøre med all den
rene elkraften? Det er gledelig at Teknisk Ukeblad
bidrar i debatten gjennom å belyse alternativet med
å benytte den allerede eksisterende infrastrukturen
av gassrør til Europa til å eksportere fornybar norsk
kraft som hydrogen eller fornybar produsert
metangass.
Magnus Thomassen, styreleder NHF
2
Nyhetsbrev nr. 1 – 2013, Norsk Hydrogenforum
Backup kraftsystemer og brenselceller
«Sandy» beviste modenheten til hydrogen og brenselcelleteknologi
En bekymring man alltid har knyttet opp til naturkatastrofer er tilgang på elektrisitet. Den
tradisjonelle oppbyggingen av el-produksjons
og distribusjonsnettet er svært sårbar. Utkoblingen av et stort kraftverk kan mørklegge store
deler av byer i timer og dagevis. Nettopp dette
skjedde i New York tidligere i høst.
Brenselceller, batteri, diesel og katastrofer
Så, hvorfor er brenselceller gode strømgeneratorer i
krisesituasjoner? En åpenbar fordel er at en
brenselcelle vil generere strøm så lenge hydrogen
(eller metanol) er tilgjengelig. Alt etter hvor mange
hydrogentanker man har tilgjengelig på stedet kan
brenselcellene produsere strøm i dagevis, mens
batteri typisk kun har kapasitet til å levere strøm i
noen timer, eller som en «bro» mens typisk
dieselaggregatene starter opp. Et dieselaggregat
kan også levere strøm over lengre perioder, men
grunnet at en forbrenningsmotor har langt flere
bevegelige deler enn en brenselcelle fører det med
seg mer periodisk vedlikehold, og de kan også være
vanskelige å reparere raskt i en krisesituasjon.
Brenselcellene starter også opp og respondere mye
raskere enn dieselgeneratorer.
Andre fordeler med brenselcelleaggregat
I tillegg til en bevit uovertruffen pålitelighet når de
skal fungere, og driftsøkonomiske fordeler, tilbyr
hydrogen og brenselceller andre fordeler som kan
være viktige for andre type backup-systemer. For
det første er anleggene helt forurensningsfri; noe
som vil være viktig om man bruker dem innendørs i
forbindelse med sykehus og data-servere, eller som
et alternativ til dieselgenerator i tilknytning til
arrangement i områder hvor folk ferdes. Videre er
de støyfri; noe som kan være av stor viktighet
New York etter stormen Sandy. Foto: Eduardo Munoz/Reuters
Samfunnet som helhet er avhengig av stabil tilførsel
på elektrisitet for at det skal fungere. I
krisesituasjoner er det de viktigste delene av
infrastrukturen som må «holdes i live» inntil man
har ordnet el-forsyningen. Kommunikasjon er det
aller viktigste for å kunne koordinere
hjelpeinnsatsen etter en katastrofe. Debatten vi har
hatt i Norge rundt det nye nødnettet viser at dette
er en viktig del av samfunns-infrastrukturen, som
mange instanser er avhengige av, og dermed også
har meninger om.
Kommersielle teknologi
I USA har Department Of Energy (DOE) finansiert
installasjonen av de første brenselcelle backupsystemene. Men siden kun 730 av de mer enn 2000
backup-systemene som har blitt installert i USA har
fått offentlig støtte, viser det at private aktører
kjøper brenselcelle backup-systemer fordi de er
drifts- og økonomisk konkurransedyktige med
andre teknologier.
Teknologien får prøvd seg
USA blir jevnlig rammet av orkaner, og nylig røsket
orkanen «Sandy» tak i østkysten av USA, og slo ut
store deler av strømnettet, og resulterte i at flere
millioner innbyggere var både timer og dager uten
strøm. Flere av basestasjonene i katastrofeområdet
som var avhengige av strømtilførsel fra diesel,
propan, og batteri, ble slått ut. De godt og vel 80 (60
levert av Altergy og 20 fra UTC)basestasjonene som
hadde hydrogen og brenselceller som strømkilde,
fungerte imidlertid utmerket, og holdt
kommunikasjonsnettet oppe frem til elektrisiteten
kom tilbake. Det var kun én brenselcelle som ikke
fungerte en stund, grunnet en feil i oppsettet av den,
men etter en kort reparasjon var også den oppe.
Brenselceller til det nye nødnettet i Norge?
Så kan man spørre seg – er dette noe for Norge?
Både Direktoratet for Nødkommunikasjon og
Telenor kjenner til teknologien, og vurderer for
øyeblikket hvorvidt de skal benytte seg av den for
basestasjonene som har et høyt krav til oppetid.
Etter Dagmar-stormen i 2011 ble nemlig kravene
for oppetid for basestasjoner i Norge skjerpet
kraftig, og alternativ som brenselceller og hydrogen
blir dermed aktuelle. BS
3
Nyhetsbrev nr. 1 – 2013, Norsk Hydrogenforum
Hydrogenløftet
Snubler vi på startstreken?
I Statsbudsjettet for 2013 ble næringslivet til å
bidra betydelig i byggingen og driften av den
norske hydrogeninfrastrukturen, for å realisere
myndighetenes mål om å fortsatt være
internasjonalt i front i å legge til rette for bruk
av el- og hydrogenbiler, som nedfelt i
Klimameldingen. Man etterspør altså et
ordentlig «Hydrogenløft» - men svarer
industrien?
Infrastruktur og ansvarsfordeling
Det finnes mange typer infrastruktur. Veier,
tunneler, broer, jernbane, flyplasser og strømnett er
velkjente eksempler. Felles for disse typene
infrastruktur er at de har et positivt bidrag til det
norske samfunnet, og at myndighetene står for
brorparten av investeringene.
Hydrogeninfrastruktur er i så måte intet unntak.
Den muliggjør en overgang fra bruk av fossil energi
i transportsektoren, med betydelig utslipp av CO2,
NOx og partikler, til en bilpark drevet av ren,
fornybar energi uten utslipp, til stor nytte og glede
for hele det norske samfunnet. Et annet fellestrekk
er at etableringen av infrastrukturen ikke har en
umiddelbar identifiserbar bedriftsøkonomisk
gevinst for industriaktører i en tidlig fase.
I 2020 skal gjennomsnittsutslippet fra en bil som
selges i Norge være 85 gram CO2 per kilometer.
Dette krever en massiv introduksjon av
nullutslippsbiler, hvorav en betydelig andel vil
drives av hydrogen. Er forutsetningen som
Regjeringen har satt for offentlig støtte i
statsbudsjettet for 2013 nok til at næringslivet
engasjerer seg? Vi tror ikke det.
Infrastrukturen må bygges opp stegvis, i takt med
antallet hydrogenbiler som kommer til Norge. De
første årene er antallet begrenset, inntil man når et
nivå, hvor industrien kan tjene penger, først på å eie
og drifte og siden selv investere i å bygge
hydrogenstasjoner. Dette kan ta 5-10 år, fra
kommersiell introduksjon i 2015. Da overgang til
nullutslippsbiler vil være av stor betydning for
Norge og ha positiv innvirkning på helse og
klimagassutslipp, sikre økt utnyttelse av fornybar
energi, samt gi muligheter for næringsutvikling, bør
norske myndigheter innta førersetet, slik man gjør
for andre typer infrastruktur som også bidrar
positivt til samfunnsutviklingen.
Transnova får føringer
I Statsbudsjettet for 2013 var det heftet ved en
setning til Transnovas bevilgninger som kan
komme til å få negative konsekvenser for hydrogenNorge. Næringslivets deltakelse er nemlig ikke bare
en oppfordring, men en forutsetning for videre
offentlig støtte til drift av hydrogeninfrastrukturen.
At næringslivet bør engasjere seg mer er vi skjønt
enige om, men når de store norske industrielle
aktørene i senere år heller har trukket seg ut av
dette området, er det i beste fall optimistisk å tro at
de vil «skru på bryteren igjen» sånn uten videre.
Når myndighetene heller ikke vil benytte seg av sitt
eierskap i de store energiselskapene til å påvirke
deres langsiktige, strategiske engasjement, forblir
dette en Gordisk knute. Et industrielt engasjement
må trappes opp gradvis gjennom en dialog med
næringslivet, ikke gjennom med en bisetning i
statsbudsjettet.
Hydrogenteknologien er klar – og vi når ikke
utslippsmålene uten
Vi er inne i en kritisk periode for hydrogen, både
globalt og nasjonalt. Teknologien er nå klar til å
introduseres i transportsektoren. Vi har allerede
hatt brenselcellebiler rullende på norske veier i et
års tid, som har vist seg å fungere minst like godt
som tilsvarende bensin- og dieselbiler, selv i kaldt
nordisk klima. Den 9. oktober nå i høst var HYOP og
HyNor i København og undertegnet en
intensjonsavtale med fire av verdens største
bilprodusenter; Toyota, Nissan, Honda og Hyundai,
som ønsker å introdusere av hydrogenbiler i de
nordiske landene, gitt at tilstrekkelig infrastruktur
er på plass. Det er essensielt at norske myndigheter
kjenner sin besøkelsestid, og deltar aktivt i denne
prosessen, som vil stimulere bilprodusentenes
planer i retning nullustlippsbiler, og derigjennom
redusere usikkerheten knyttet opp mot
Skal Norge nå målene nedfelt i Klimameldingen
kreves det en storstilt introduksjon av
nullutslippsbiler. Og dersom nordmenn ønsker den
samme bruksverdien fra fremtidens, som dagens
biler, vil hydrogenbiler spille en viktig rolle i
bilparken fremover. Det er verdens ledende
bilprodusenter enige om, og er også klare til å
introdusere bilene i markedet om få år. Det er
derfor helt essensielt at satsingen på
infrastrukturen heller styrkes de kommende årene.
4
Nyhetsbrev nr. 1 – 2013, Norsk Hydrogenforum
prioriteringer og store investeringer for å realisere
serieproduksjon av bilene. Parallelt vil Norsk
hydrogenforum som bransjeorganisasjon bidra til at
næringslivet stimuleres til å gripe mulighetene og
sikrer nasjonal verdiskaping. Men
insentivordningene må gjøre det økonomisk
interessant – hvis ikke forblir industrien tilskuere.
En tett dialog mellom myndigheter og næringslivet
er det som må til for å finne krysningspunktet
mellom ambisjonsnivået til politikerne og
næringslivets evne til å følge dem opp.
Forutsetningen om industrideltakelse til
oppbygging av infrastruktur må omskrives i
revidert statsbudsjett 2013. Hvis ikke vil
hydrogeninfrastrukturen i Norge stenges ned, og vi
mister vår ledende posisjon på området. Det vil ikke
bare undergrave muligheten for å nå
myndighetenes mål for reduksjon av utslipp fra
transportsektoren, men også spenne ben for
forskning og industriutvikling og industriaktørers
muligheter for å ta markedsandeler når
hydrogenmarkedet vokser.
Norge i front på demonstrasjon og kompetanse
Norge ligger nå i front på introduksjon av
hydrogenteknologi i transportsektoren, mye takket
være HyNor-prosjektet, som har bidratt til at flere
av EUs mest prestisjetunge demonstrasjonsprosjekter er lagt til Norge. H2-Moves, med 17
brenselcellebiler, og CHIC med 5 brenselcellebusser
i rutetrafikk i Oslo-området er eksempler med
internasjonal synlighet. I tillegg fungerer flere av
stasjonene som testarena og utstillingsvindu for
norske teknologiaktører og forskningsinstitutter, og
er i så måte et nasjonalt springbrett for fremtidig
verdiskaping. Flere norske aktører utvikler
teknologi for storskala hydrogenproduksjon og
teknologi for hydrogenstasjoner, vi har
underleverandører til den nye hydrogen- og
batterielektriske bilindustrien, og ikke minst
verdensledende kompetanse innen drift av
stasjoner.
Vi har kommet langt med hydrogensatsingen i
Norge, mye takket være et godt samarbeid mellom
myndigheter og næringsliv. I fravær av de store
norske energiselskapene, er det en forutsetning at
myndighetene stiller offentlige midler til rådighet
de kommende årene for å sikre at Norge forblir i
hydrogenfronten!
(kortere versjon på trykk i TU 38/12)
Steffen Møller-Holst, leder av Hydrogenrådet
Magnus Thomassen, leder av Norsk
Hydrogenforum
Bjørn Simonsen, leder av HyNor-prosjektet
Holder vi "hydrogen"-trykket oppe, er de
nasjonale utslippsmålene i boks
Dreining av transportsektoren mot bærekraftige
løsninger tar tid. Vi oppfordrer myndighetene til å
gripe muligheten til å sikre Norges sentrale posisjon
på hydrogenområdet. Dette vil danne grunnlag for
nasjonal verdiskapning, både for etablerte og nye
aktører.
Fuel Cells and Hydrogen in Norway
Ny rapport fra FuelCellToday
FuelCellToday, som er en av verdens mest
anerkjente utgiver av rapporter om hydrogen
og brenselceller og nyhetsdistributør på
området har nå sett på Norge, og laget en stor og
detaljert rapport om hydrogen og brenselceller i
Norge.
For å laste ned rapporten klikk på følgende link:
http://www.fuelcelltoday.com/analysis/surveys/2013/fuelcells-and-hydrogen-in-norway
5
Nyhetsbrev nr. 1 – 2013, Norsk Hydrogenforum
Hydrogenportrettet
Christopher «Toffen» Kloed
Det er mange som har gjort en stor innsats for
hydrogensatsingen i Norge. Men om man skal
trekke fram noen få, blir ofte «Toffen», som også
er æresmedlem i Norsk Hydrogenforum, nevnt.
Vi har tatt en kaffeprat med hydrogenpionéren
og fått hans tanker rundt de store og små ting.
mye spennende i Tyskland, med konkrete planer for
utbygging av fyllestasjonsnettverk. Deres
«Energiewende» vil åpne for nye og spennende
muligheter.
I hvor mange år har du jobbet med hydrogen?
Etter å ha fullført krigsskolen jobbet jeg 10 år i forsvaret.
Deretter begynte jeg i markedsavdelingen for Kongsberg
Våpenfabrukk, hvor jeg bla var markedssjef for Pingvinraketten. Videre jobbet jeg som divisjonsdirektør for
Protan, som blant annet produserer spesielle plastduker.
Deretter var jeg en kort periode seksjonssjef i NHO før
jeg kom til Notodden i 1992. Jeg begynte da å jobbe i
Hydro Coatection, som produserte cellemateriell til
Hydros elektrolysevirksomhet. I 1993 ble Norsk Hydro
Electrolysers etablert som selskap, hvor jeg jobbet som
daglig leder frem til 2004. Jeg interesserte meg tidlig for
andre markedsområder (i tillegg til de tradisjonelle
industrimarkene), som hydrogen til energiformål; noe
som materialiserte seg gjennom hydrogenstasjonen på
Island og Utsira-prosjektet.
Christopher «Toffen» Kloed. En av norges store
hydrogenpionérer.
Hva inspirerer deg?
Jeg har hatt mange ålreite sjefer som har latt meg utvikle
meg mye i mine stilliger, og det var noe jeg selv prøvde å
ta med meg da jeg selv ble leder for det som i dag heter
NEL Hydrogen. Det var viktig for meg å møte hver mann i
bedriften, og jeg besøkte produksjonsavdelingen hver
fredag, og vi holdt møte med alle ansatte en gang i
måneden. Det var ikke vanlig da, og er sikkert ikke så
vanlig nå heller.
Hva er de viktigste elementene for at
hydrogensatsingen i Norge skal lykkes?
Norge vil lykkes på området, det er et spørsmål om tid.
Jeg tror det som er viktig nå er at vi skaper en
myndighetsforståelse for at man må legge til rette
forholdene for at noe skal skje. Samtidig er det viktig å få
engasjert førstegangsbrukerne, og ikke minst øke
synligheten – det er svært mange som ikke vet at det
kjører brenselcellebiler rundt på veiene i dag.
Hva er du engasjert i nå?
Etter jeg pensjonerte meg i 2006 har jeg vært involvert i
Hystorsys, som utvikler en metallhydridkompressor for
hydrogen. Jeg har også vært involvert i arbeidet til ZERO,
og til NAHA(North Atlantic Hydrogen Association). Jeg
har også vært styreformann i Postemballasje AS i Oslo.
For tiden er jeg mest opptatt med Hystorsys, og det er
svært spennende arbeid. Ut på nyåret skal vi sette vår
første enhet i drift i HyNor Lillestrøm.
Hvordan ser du for deg at hydrogen vil spille en
rolle de nærmeste 10 – 20 årene, og på hvilket
felt kan Norge spille en rolle?
Hydrogen vil fortsatt være en lillebror i forhold til olje og
gass innenfor et 20-års perspektiv, men kan øke mye
fremover. Ellers er det jo slik at de fleste land er
nettoimportører av olje og gass, og til en alt for høy pris.
De kan få ned CO2-avtrykket sitt med sol, vind og
hydrogen. Her har Norge tre store muligheter: 1. Vi har
mye naturgass vi kan konvertere til hydrogen og
eksportere. 2. Vi har mange avsidesliggende steder, hvor
hydrogen kan brukes til energi- og transportformål. 3.
Maritim sektor er sannsynligvis den enkleste å
konvertere til hydrogen, men her trengs også tydelige
meldinger fra myndighetshold. En nasjonal plan for å få
riksveifergene over på null utslipp burde blant annet
utarbeides. BS
Hva gjør du når du ikke jobber?
Jeg liker å holde meg aktiv, og sykler en del om
sommeren. Kona og jeg har også en Jack Russel Terrier
som skal luftes hver dag.
Hvilket land bør vi se til for inspirasjon
fremover?
Canada gjør mye på hydrogen området, og
myndighetene skjønner at det er noe man bør satse på.
Det er mange spennende pågående prosjekter innenfor
hydrogen, og industrien er aktivt med. I tillegg skjer det
6
Nyhetsbrev nr. 1 – 2013, Norsk Hydrogenforum
Hydrogenkonferansen 2012
Et tilbakeblikk på hva som har skjedd, og hva vi har i vente
Bilene kommer i 2015, men det er fortsatt
uløste utfordringer frem mot 2020. På
Hydrogenkonferansen møttes bransjen for å
diskutere løsningene. Ifølge Bjørn Simonsen i
HyNor må man få på plass sentrale aktører i alle
ledd av verdikjeden. - Ikke minst må store
investeringsbeslutninger tas, sier han.
Stor kamp om støtte
I Norge har Transnova en rolle når det gjelder å
redusere nasjonens CO2-utslipp fra transport.
Budsjettet er på 10 millioner euro i året, men dette
skal økes. - Vi promoterer nye drivstoff som
hydrogen. Vi gir støtte til prosjekter som har bevist
sitt konsept, hovedsakelig på pilot- og
demonstasjonsnivå. Det er stor konkurranse om å få
støtte, sier Erik Lorentzen. 120 millioner kroner er
gitt i støtte siden 2009, og hydrogen står for 38
prosent av disse midlene.
- Vi ønsker å bidra til oppbygging av nye
fyllestasjoner for hydrogen, men det krever økte
midler og nye samarbeidsformer og måter å
organisere arbeidet på. Utfordringen er at det er lite
privat finansiering å hente, sier han.
Liten bilpark
Jon Björn Skulason fra Icelandic New Energy delte
sine erfaringer fra Island, som var først ute med
hydrogenbiler, men som er et lite land med en liten
bilpark. Med andre ord har de ikke noe reelt
marked for bilprodusentene.
- Elbiler er populært, men i Island har batteridrevne
og brenselcelledrevne elbiler skiftet på å være mest
"hypet". Jeg håper at de to teknologiene kan nærme
seg hverandre, for det er en fremtid for begge, sier
han. Men i likhet med Norge, mangler man
infrastruktur for hydrogen også på Island, til tross
for at en håndfull politikere tror på dette drivstoffet.
Norge kan være modell for andre land ved å vise at
all hydrogen kan lages fra fornybare kilder.
- Det vil være viktig å opprettholde avgiftsfritak i
mange år til, sa byråd Ola Elvestuen på Hydrogenkonferansen.
Halvering av utslipp
Oslo kommune er sammen med Akershus og andre
fylker i regionen i gang med et prosjekt der CO2utslippene skal halveres, og alle busser skal være
klimanøytrale i 2020.
- Vi har fem hydrogenbusser i Oslo/Oppegård,
biogass fra eget avfall og kloakk, biodiesel og
hybridbusser. Og dieselbussene har de reneste
motorene på markedet, sier byråd for offentlig
transport, Ola Elvestuen. Han vil fjerne kravet om
private partnere på hydrogenfyllestasjoner, slik at
støtte fra Transnova vil være nok. Elvestuen avfeier
også kritikken i VG om at hydrogenbussene må ha
dieselbusser kjørende bak i tilfelle de stopper.
- Vi har hatt problemer med de nye bussene, men
ikke med hydrogenteknologien. Uansett må man
Norge kan være modell for andre land ved å vise at
all hydrogen kan lages fra fornybare kilder.
Rollemodell
- Det tar 40-50 år å gjennomføre et paradigmeskifte,
og det er få politikere som sitter så lenge. Men
Island har påvirket Norge med sin satsing på
hydrogenbiler. Det norske avgiftsfritaket for
nullutslippsbiler har igjen blitt kopiert på Island,
sier Skulason. Island ønsker nemlig å være en
rollemodell for fornybar energi, og Skulason mener
at det kan være gjennomførbart med en islandsk
bilpark som kun kjører på fornybar energi. -Nå
forsøker vi å få til en rimelig oppbygging av
infrastruktur for hydrogen, sier han.
7
Nyhetsbrev nr. 1 – 2013, Norsk Hydrogenforum
være forberedt på kritikk når man gjør noe nytt,
sier han.
sier Ulf Hafseld i HYOP. Selskapet ser for en
markedslansering av 10 000 hydrogenbiler rundt
2020, men man vet ennå ikke om det er
drosjenæringen, flåteselskaper eller private som vil
eie disse bilene.
- Hydrogenstasjonen og bussene våre går nå perfekt,
sier Ove Kjølstad i Ruter.
Bussene går perfekt
Ove Kjølstad i Ruter forteller at de var litt uheldige
med valg av åpningsdag for den nye
hydrogenfyllestasjonen på Kolbotn. Det var nemlig
en ung herre ved navn Justin Bieber som stjal
showet 30. mai.
- Vi har gjort en essensiell innsats for å gjøre teknologien kjent, sier Martin Svensson om H2 Moves
Scandinavia.
Gjør teknologien kjent
H2 Moves Scandinavia er et treårig prosjekt som
avsluttes nå på slutten av 2012. Formålet har vært å
demonstrere hvordan brenselceller virker.
Fyllestasjonen på Gaustad i Oslo er blant annet
bygget i deres regi.
- Denne stasjonen er en av cirka 40
hydrogenstasjoner jorden rundt som er åpnet de
siste årene. Folk i Oslo og Trondheim har fått prøve
bilene, og de fleste er overrasket over hvor
”normale” brenselcellebilene er, sier Martin
Svensson i Hydrogen Sweden.
- Stasjonen går som den skal, men bussene har
trengt en justeringsperiode. Artikkelen i VG var feil,
da bussene fortsatt ble testkjørt på det tidspunktet i
oktober. Nå er imidlertid problemene løst og
bussene kjører perfekt, sier han. Hydrogenbussene
er nå satt i rutedrift på to ruter mellom Oslo og
Kolbotn. I tillegg testkjører man busser på rute 79
som binder sammen T-banerutene i Oslo øst.
- Disse kombineres med biogassbusser, slik at vi
kan sammenligne de forskjellige drivstoffene med
hverandre og med diesel.
H2 Moves Scandinavia har dessuten vært på
demonstrasjonstur i ni europeiske byer i september
og oktober 2012.
HYOP
Etter at Statoil trakk seg ut fra nedstrøms
hydrogenvirksomhet, ble det nye firmaet HYOP
startet i mai. De har nå tatt over Statoils gamle
stasjoner og skal også eie fabrikker for
hydrogenproduksjon og levere drivstoff. Hittil eier
selskapet tre stasjoner i Porsgrunn, Drammen og
Oslo, som har en av verdens mest moderne
fyllestasjoner på Økern.
- Her kan man dra kortet og fylle hydrogen selv,
akkurat som på en vanlig bensinstasjon. Samtidig er
det viktig å være klar over at denne stasjonen ikke
er kommersialiserbar. Den skal bare initiere behov,
Per Øyvind Nordberg, Gassmagasinet
(artikkelen ble først publisert på Gassmagasinets
hjemmesider, www.gassmagasinet.no)
8
Nyhetsbrev nr. 1 – 2013, Norsk Hydrogenforum
NEL Hydrogen lanserer ny elektrolysør
Spesialtilpasset fleksibel produksjon og fornybar energi
NEL Hydrogen har gått gjennom store endringer
det siste året, og har samtidig befestet sin
posisjon som verdens ledende leverandør av
elektrolysører. Samtidig har NEL over flere år
utviklet en ny type alkalisk elektrolysør som
både leverer trykksatt hydrogen, og har en
fleksibilitet som gjør den høyst aktuell som
kjernekomponenten i lagring av fornybar energi
og «power-to-gas»-systemer.
P60 – navnet for fleksibilitet
Den nye elektrolysøren, som benytter seg av
alkalisk teknologi, er langt mer fleksibel enn
konvensjonelle alkaliske elektrolysører, og kan
kjøres helt ned til 10% pådrag, mot 40-50% for en
konvensjonell. Responstiden er også svært lav, og
under 1 sekund; noe som gjør at den kan følge et
varierende pådrag fra f.eks vind eller solenergi
svært godt. Det økte utgangstrykket gjør også
videre komprimering enklere og mindre
energikrevende. Det blir virkelig spennende å se
hvordan markedet tar i mot NELs nye barn! For mer
informasjon se: www.nel-hydrogen.no
Lærer bort drift av hydrogenstasjoner
Representant fra Iwatani på norgesbesøk
I begynnelsen av desember kom det en
representant fra Iwatani Corporation, et av
Japans største gasselskap på besøk til Kjeller for
å lære mer om drift av hydrogenstasjoner.
Selskapet hans skal nemlig bygge 20 stasjoner i
Japan frem mot 2015.
snakker om japanere), har derfor valgt ut Norge
som ett av flere reisemål for å studere forskjellige
løsninger for bygging og drift av hydrogenstasjoner.
Her i Norge fikk han en omvisning i HyNor
Lillestrøm av Bjørn Simonsen, og på Økern av Bjørn
Gregert Halvorsen, som er teknisk sjef i HYOP, og
norges fremste ekspert på området. Med hodet og
ikke minst minnebrikken fullt av hydrogeninntrykk
var det en fornøyd gjest som kunne returnere til
moderselskapet for å ta fatt på jobben. BS
Det norske hydrogenmiljøet har lenge hatt god
kontakt med Iwatani, med god hjelp fra Innovasjon
Norges representanter ved den norske ambassaden
i Tokyo. Yasutaka Takada fra Iwatani er en av flere
fra selskapet som nå gjør seg kjent med
hydrogensatsingen i Norge.
20 av 100 stasjoner i Japan
Som et av 15 selskap som har gått sammen om å
bygge ut hydrogeninfrastrukturen i Japan, har
Iwatani tatt på seg en relativt stor andel av
ansvaret. Selv om man har kommet langt
teknologisk i Japan, har man ikke så omfattende
driftserfaringer fra hydrogenstasjonene som det vi
har i Norge. Takada-san (som det heter når man
9
Nyhetsbrev nr. 1 – 2013, Norsk Hydrogenforum
Inntrykk fra den Tysk-Norske energikonferansen
Fornybar energi + kull = sant?
Det Norsk-Tyske Handelskammer inviterte 5.
desember til sin 3. energikonferanse, med et
høyaktuelt tema. Tyskland blir sett på som
Foregangslandet (med stor «F») når det er
snakk om fornybar energi. Med deres kanskje
allerede ikoniske «Energiewende» viser
tyskerne vei, og blir i praksis glasskula for
hvordan industrielle land som tradisjonelt sett
har vært helt avhengige av fossil energi, kvitter
seg med avhengigheten – i hvert fall delvis,
skulle det vise seg..
– man skal kunne håndtere all fornybarkraften på
en fornuftig måte, og Tyskland har allerede fått
merke utfordringene som følger med.
Flytte, balansere, og lagre
Med dagens istallerte effekt på vind, hvis det er helt
vindstille en ukes tid, har man et underskudd på 2
TWh hvis man regner 40% utnyttelsesgrad. Per i
dag er Tysklands lagringskapasitet ca. 0,5 TWh. For
at fornybarmålene skal nås anslås det at
lagringskapasiteten må være 40TWh innen 2040. Et
tidlig kostnadsanslag for dette er 30 milliarder €.1
Til sammenligning har Norge en lagringskapasitet
på 80TWh, eller godt og vel 100 ganger den
nåværende kapasiteten i Tyskland, og 10 ganger
kapasiteten i Alpene.
Før man lagrer elektrisiteten vil man forsøke å
flytte den, og for Tyskland sin del vil dette si fra
vindrike nord til sør i landet. Det foreligger nå
planer om å bygge ut 3000 km høyspentkabler på
nord-sør-aksen i Tyskland innen 2022, og hvorav
2200 km er HVDC-kabler. I løpet av de siste 10
årene er det bygget ca. 50 km med høyspentkabler.
Say no more..
Energiewende – her snakker vi dugnad!
I Norge bidrar vi som strømkunder med 1 øre for
hver kilowatt-time vi kjøper, til Enova. I Tyskland
bidrar forbrukeren i 2012 med 30 øre for hver
kilowatt-time, noe som totalt gir en pott på godt og
vel 100 milliarder kroner. Dette skal økes
ytterligere til ca. 40 øre i 2013 for å kunne
finansiere de storstilte planene som foreligger. I
tillegg kommer selvsagt selve elektrisitetsprisen og
nettleien. Vi Nordmenn er stolte av vår dugnadsånd,
men vi er tydeligvis ikke alene om å bidra til
felleskapet.
Balansering lokalt er også et tema, og her kommer
smart-grid og avanserte måle- og styresystemer til
sin rett. Man snakker også om å koble på elbiler på
dette, og hydrogen og power-to-gas, og power-toheat-løsninger er også aktuelle. For storskala
snakker man stort sett om power-to-gas, men
mydighetene har inntrykk av at det fortsatt er en
god stund til det er økonomisk lønnsomt. Men spørs
da, om de kan vente så lenge, med tanke på
utbyggingstakten for fornybar energi – og om man
legger ordet «samfunns» foran økonomisk
lønnsomt, så kan det være bildet snarere ser litt
annerledes ut.
80% fornybart innen 2050?
I år 2000 hadde Tyskland 5% fornybar
elektrisitetsproduksjon. Tolv år seinere er andelen
økt til 25%, hvor de siste 5% kom fra 2011 til 2012.
I løpet av de tolv årene er det bygget ut 30.000 MW
vindkraft(opp 20% det siste året), og minst like mye
solkraft(opp 47% det siste året). Til sammenligning
er totalt installert effekt ved norske vannkraftverk
ca. 30.000 MW, eller 30GW for å gjøre det litt
enklere. Med alle piler pekende oppover mot
himmelen når Tyskland målet sitt om 80% fornybar
elektrisitet lenge før 2050. Men det er ikke så enkelt
Spinning Reserve
Det dukker stadig opp mer eller mindre nye ord og
uttrykk i bransjen. «Power-to-gas» er et av dem, og
«spinning reserve» et annet. I Tyskland har
fornybar elektrisitet forkjørsrett i nettet. Det betyr
at kull- og gasskraftverk, i stedet for å være
1
http://www.dbresearch.com/PROD/DBR_INTERNET_ENPROD/PROD0000000000286166/State-of-theart+electricity+storage+systems%3A+Indispensable+elements+of+the+ene
rgy+revolution.PDF
10
Nyhetsbrev nr. 1 – 2013, Norsk Hydrogenforum
grunnstammen i kraftsystemet som de tradisjonelt
sett har vært, og har blitt kjørt på full guffe stort sett
året rundt, nå blir taperne, og må kompensere når
sola ikke skinner eller vinden blåser. Det fører for
det første til at anleggene blir brukt sjeldnere (flere
gasskraftverk går nå 2000 timer, i stedet for 6-7000
timer per år); noe som fører til at man har store
problemer med å dekke inn driftskostnadene til
flere av kraftverkene. For det andre må anleggene
kjøres i «berg-og-dal-bane-modus», det vil si alt
etter behov. For at de skal kunne raskt levere strøm,
må de gå på et minimumsnivå, og omtrent kun
levere strøm til seg selv, frem til nettet krever
leveransene, derav ordet «spinning reserve».
husstander gjennom å brenne den direkte, har nådd
toppen. Det vil likevel være noe tidlig å gi kull
førsteplassen. Kull egner seg i sentraliserte, store
anlegg – altså som en grunnpilar i energisystemet.
Hvorvidt det bør være det, er en annen sak, men
sånn er realiteten nå i hvert fall.
Trenden som setter naturgass ut på sidelinja kan
imidlertid vise seg nettopp å bli det som tar gassen
inn i varmen igjen. Årsaken til at de store
gasskraftverkene ikke drives er en desentralisering
av energiproduksjonen, hvor lokalt og umiddelbart
behov er viktigere enn sentralisert, stor og stabil
produksjon. Kull egner seg godt til store kraftverk,
men straks du vil installere et kraftverk i kjelleren i
en husstand, boligblokk, eller bydel ser bildet
annerledes ut. Naturgass er allerede distribuert
kraft, det er ikke kull. Naturgass kan brukes i
brenselceller med høy virkningsgrad, hvor man kan
bestemme hvor mye elektrisitet og varme man vil ta
ut. Slike brenselceller er allerede godt utbredt på
verdensbasis, spesielt i Japan og i California, og med
en stadig prisreduksjon og optimalisering på
størrelse og styringssystemer, vil naturgass kunne
utkonkurrere kull på sikt, nettopp grunnet
fleksibiliteten og egnetheten for distribuert bruk.
Videre, med en økt andel fornybar energi (som
hydrogen eller fornybart metan) i gassnettverket,
og et fortsatt høyt fokus på miljø, vil gass fremstå
som en stadig mer attraktiv energibærer.
Fornybar energi -> kull-renessanse?
Mye av hovedmotivasjonen for Energiewende er
reduksjon av CO2-utslipp. Hvorfor har det seg slik at
gasskraftverkene i Tyskland står, mens
kullkraftverkene går, og de 10 planlagte GW termisk
kraft de kommende årene utelukkende skal komme
fra kull? Svaret ligger i krysningspunktet
økonomi/teknologi:
 Den store tilgangen på billig skifergass i USA
presser kullprisene ned.
 CO2-kvoter er (for) billige
 Nye kullkraftverk kan reguleres raskere enn
gasskraftverk.
Gode intensjoner kan tydeligvis ha utilsiktede
konsekvenser, spesielt i kombinasjon med
uforutsette hendelser.
Tysk-Norsk energisamarbeid
Uansett hva energifremtiden bringer, er det ikke tvil
om at samarbeid mellom nasjoner er viktig. Norge,
som energinasjon står i en sæstilling på dette
området, og med nåværende energiregime er vi en
stormakt. Det som skjer innen energi på
verdensbasis har umiddelbare og potensielt store
konsekvenser for Norge. Derfor er det viktig at vi
knytter gode og sterke bånd til våre viktigste
samarbeidspartnere og kunder omkring i verden,
samtidig som vi ligger et steg foran teknologisk, slik
at vi kan levere de energiproduktene verden
etterspør, og kan gripe mulighetene som byr seg når
markedene gjennomgår store og brå endringer, slik
vi nå ser skjer spesielt i Tyskland, USA og Japan.
Med tanke på endringstakten i bransjen er det nok
mer enn nok på programmet for neste års TyskNorske energikonferanse. BS
Hva med den norske gassen?
Mye av hovedmotivasjonen for Energiewende er
reduksjon av CO2-utslipp. Den norske naturgassen
har lenge vært en attraktiv og kostnadseffektiv
energibærer for Europa som bidrar til nettopp
dette. For at den norske naturgassen fortsatt skal
være attraktiv fremover, må den imidlertid på
billigsalg grunnet effektene nevnt over. Private
forbrukere, også i tyskland går stadig mer og mer
over til varmepumper som varmekilde i sine hjem;
noe som forsterker nedgangen i fossile
energibærere ytterligere. Statoil undertegnet nylig
en avtale med Wintershall, som sikrer dem 6
prosent av det tyske markedet på totalt 80 mrd m3
per år. Sånn sett, om Tyskland skulle få et mindre
behov for naturgass fremover, betyr ikke det
nødvendigvis en nedgag i eksporten fra Norge, da
godt og vel 90% av det tyske markedet får gass
levert fra andre steder for øyeblikket.
Hvis du ikke fikk med deg konferansen, kan du laste
ned presentasjoner her:
http://norwegen.ahk.de/no/arrangementer/tidligerearrangementer23/3rd-german-norwegian-energyconference/?cHash=65901a4b622f807cefeae2bcf01617f9
Er gass på vei «ut or soga?»
Mye tyder på at naturgass brukt i tradisjonelle,
sentraliserte kraftverk, og brukt som oppvarming i
11
Nyhetsbrev nr. 1 – 2013, Norsk Hydrogenforum
Spennende lesning:
The Fuel Cell Industry Review 2012
For alle som jobber med hydrogen og
brenselceller er den årlige rapporten fra
FuelCellToday obligatorisk lesning. Og hyggelig
lesning. Til tross for økonomiske kriser og
dårlige tider, gjør hydrogen- og
brenselcelleteknologien stadige byks fremover.
Høydepunkter fra 2010 til 2011:
 39% økning i antall brenselcellesystem solgt
 94% økning i antall stasjonære brenselceller
 133% økning totalt målt i MW
 215 hydrogenstasjoner i drift i 2011
Rapporten presenterer også foreløpige tall for 2012
og fremover, og kan lastes ned her:
http://www.fuelcelltoday.com/media/1713685/fct_review_2012.pdf
Brenselceller stadig billigere
Kostnader redusert med nærmere 40% de siste fire årene
Siden 2002 har kostnadsnivået for brenselceller
sunket med mer enn 80%, hvorav 36% av
reduksjonen har blitt oppnådd de fire siste
årene. Brenselceller nærmer seg nå et
konkurransedyktig prisnivå med
forbrenningsmotorer, og er i rute for å nå U.S.
DoE sitt mål om en kostnad på $30/kW.
Dette kommer frem av U.S. Department of Energy
sin framdriftsrapport for hydrogen- og
brenselcelleprogrammet deres for 2012, og antar et
produksjonsvolum på 500.000 enheter per år. For å
bli konkurransedyktig med en forbrenningsmotor
antas det at kostnaden må ned under $36/kW. Med
tanke på at den lå på $275/kW for ti år siden, og på
$47/kW i 2012, bør det være et sikkert veddemål at
brenselcellene vil bli konkurransedyktige og vel så
det i løpet av de kommende ti årene.
For mer informasjon om rapporten, klikk deg in på:
http://www.hydrogen.energy.gov/annual_progress12.html
Få de ferskeste hydrogenoppdateringene via
(søkeord: «hydrogen.no»)
12
Nyhetsbrev nr. 1 – 2013, Norsk Hydrogenforum
NYTT FRA UTLANDET
MIKROBRENSELCELLER AV GLASS
NY STUDIE OM FREMTIDENS DRIVSTOFF OG
TEKNOLOGILØSNINGER FOR KOLLEKTIVTRANSPORT
Ingeniører på Yale University har utviklet en ny
type mikrobrenselcelle som kan fungere som en
langtids, lavkostnads og økovennlig kraftkilde til
portabel elektronikk som nettbrett, smart-telefoner
og fjernsensorer. En viktig komponent i mikrobrenselcellen er såkalt «bulk metallic glass», som er ekstremt fleksible metallegeringer som samtidig er mer
robuste enn metall som tidligere er brukt i mikrobrenselceller.
I begynnelsen av desember ble en omfattende studie som tar for seg fremtidens drivstoff og teknologiløsninger innen kollektivtransporten lansert. Studien er sammenfattet og koordinert av McKinsey &
Company. EUs utslippsmål frem mot 2050 er lagt til
grunn som basis for studien. Videre har industriaktører innenfor hele bransjen delt sine interne tall
for teknologistatus og utviklingsprojeksjoner for å
få en så realistisk studie som mulig.
http://fuelcellsworks.com/news/2012/11/30/micro-fuel-cells-madeof-glass-%E2%80%94-power-for-your-ipad/
En overordnet presentasjon med de viktigste punktene, samt hovedrapporten kan lastes ned
her: http://www.fch-ju.eu/news/fch-ju-launches-its-studyurban-buses-alternatives-power-trains-europe
BRENSELCELLEKRAFTVERK I MEGAWATTKLASSEN
Det begynner å dra seg til innen stasjonær kraftgenerering fra brenselceller. I California alene er det
ved utgangen av 2011 installert 61MW stasjonære
brenselceller, og det er ventet en sterk økning
fremover. Det skjer også saker og ting i andre stater,
blant annet i Connecticut, hvor selskapet med det
logiske, men kanskje noe kjedelige navnet «FuelCell
Energy» skal levere et anlegg på 14.9 MW. Anlegget
er proppet med spennende teknologi, og består av
fem 2.8 MW DFC3000-moduler og en rankine
dampturbin for å øke virkningsgraden ytterligere
0.9 MW. Anlegget skal kunne levere strøm tilsvarende strømforbruket til 15.000 amerikanske husholdninger, eller 8000 norske..
LANG SNARVEI FRA SOL TIL HYDROGEN
Skal man produsere hydrogen fra solenergi i dag
behøves det i praksis to komponenter: en solcelle
og en elektrolysør. Hva om man kan kombinere
disse komponentene, og lage en solcelle som også
fungerer som en elektrolysør? Tanken er tenkt et
par ganger allerede, og seriøs forskning skjer på
området flere steder i verden. Forskere fra National
Renewable Energy Labs klarte i 1998 å oppnå en
virkningsgrad i slike celler på hele 12.4 %, nok til at
det ble laget en film kalt «Chain Reaction» med
Keanu Reeves i hovedrollen, som dreier seg om at
en hydrogenbasert økonomi er verdens siste håp.
Rekorden står fortsatt den dag i dag, 14 år seinere –
utfordringen ligger i å fabrikkere celler som er robuste og billige nok. For historien og hva som har
skjedd siden, følg link under:
http://www.fuelcelltoday.com/news-events/newsarchive/2012/december/fuelcell-energy-announces-sale-of-a-149mw-fuel-cell-park-in-connecticut
http://fuelcellsworks.com/news/2012/11/01/sun-shines-onold-idea-to-make-hydrogen/
13
Nyhetsbrev nr. 1 – 2013, Norsk Hydrogenforum
HYDROGENKALENDEREN 2013
14. februar – Informasjonsmøte om 6. utlysning i FCH JU, Brussel (påmelding 7. feb)
27. februar – 1. mars: FC-EXPO, Tokyo, Japan
19. mars: Generalforsamling og medlemsmøte i NHF, Kjeller
8. – 12. april: Hannovermessen, Hannover, Tyskland
10. – 11. April: Gasskonferansen 2013, Bergen
16. – 19. juni: Hydrogen & Fuel Cells 2013, Vancouver, Canada
Utfyllende informasjon om arrangementene finnes på www.hydrogen.no
Websider med nyheter om hydrogen:
www.hydrogen.no, www.fuelcellsworks.com, www.fuelcellstoday.com, www.h2carblog.com
Medlemmer og sponsorer av Norsk Hydrogenforum:
Industri:
Forskning og utdanning:
Andre:
Canadian Embassy
Oslo
Energy Development AS
14