Transcript Les artikkel - CMR Prototech

FOKUS INDUSTRI
Håper
38
TEKNISK UKEBLAD 2210
klimakrisen gir
gjennombrudd
De ansatte hos Prototech
håper det nærmer seg et
gjennombrudd for brenselcelleteknologien.
ROMFART: Jarle Farnes viser frem et
brenselcelleprosjekt som Prototech har
sammen med European Space Agency. – Vi
ser på teknologi som er tilgjengelig i dag og
tester om det er et potensial for å utvikle
det videre til bruk i romfart, sier han.
TEKNISK UKEBLAD 2210
39
FOKUS INDUSTRI
SJEFEN: Marian N.
Melle har vært ansatt
i Prototech siden
starten og har vært
toppsjef siden 2006.
«Vi håper å
komme så
langt at det
skalles av i
ny industrivirksomhet
lokalt.»
Marian N. Melle
BERGEN
CAMILLA AADLAND
[email protected]
– Vi har jobbet med brenselceller i 20 år,
og vi er dermed blant dem som har lengst
erfaring på området, forteller teknologidirektør Arild Vik.
Han overdriver ikke. Allerede i 1992
stod følgende å lese i Bergens Tidende:
«En mer effektiv og miljøvennlig utnyttelse av naturgass som energikilde er mulig
med en ny teknologi som bedriften Prototech A/S på Fantoft utvikler for Statoil.»
I fremtiden
Den nye teknologien det er snakk om er
brenselceller. Enkelt fortalt kan brenselceller produsere energi elektrokjemisk, uten
forbrenning. Dermed kan energien produseres nesten uten forurensende utslipp.
Men når vi nå i 2010 snakker om brenselceller, er det fremdeles som en fremtidsvisjon.
– Vi håper å komme så langt at det skalles
av i ny industrivirksomhet lokalt, sier administrerende direktør Marian N. Melle.
Prototech har utviklet en brenselcellepro-
totyp for BKK, en brenselcellemotor for MF
Vågen (også det en prototyp) og brenselcelleteknologi som er i bruk i Risavika. Dessuten har selskapet hatt prosjekter på reversible
brenselceller mot romfartsindustrien. Men
ennå er ingen kommersielle anlegg bygget.
– Vi har tilegnet oss høy kompetanse
innen brenselceller, men vi bør komme
oss et steg videre. Vi må få bygget et 50 kW
anlegg som industrien kan oppdage og se
at det fungerer med høyere virkningsgrad,
uten at de trenger renseanlegg, sier Melle.
– Hvorfor har ikke brenselcelleteknologien kommet lenger?
– Vi hadde stor tro på det da vi drev med
det på 90-tallet. Vi bygget brenselcelleanlegget Mjølner for Statoils som stod ferdig
i 1997, men Statoil valgte å ikke gå videre
med satsingen den gang, dermed stoppet
det opp en periode. Det er ikke før nå, med
klimakrisen at dette virkelig er på agendaen
igjen. Og det er ikke rart, det er økonomien
som styrer det meste, svarer Melle.
Miljøvennlig
Hun understreker at behovet for å finne
teknologi som er miljøvennlig, er stort.
– Vi tror at brenselceller kan gi et bidrag, på biler, båter, innen industri og til
kraftverk. Brenselceller kan få kullkraft til å
bli miljøvennlig. Kullet kan gassifiseres og
brukes som brensel i brenselcellen. I global
sammenheng er det dette som virkelig kan
bidra, sier Prototech-direktøren.
Prototech har satset på høytemperatur
brenselceller, kjent hos fagfolk som SOFC
(solid oxide fuel cell). En SOFC er fleksibel
med hensyn til brensel, den kan drives på
ren hydrogen, naturgass, gassifisert biomasse eller andre fossile brensler.
– Denne typen er mer robust og produksjonsvennlig, og jeg tror den vil vinne
frem i det lange løp, sier Melle.
Mye gjenstår
Utfordringen er å få frem teknologi som
er robust og levedyktig nok.
– Høytemperaturmaterialet vi bruker
i brenselcellen er keramisk pulver. Vi må
ha kontroll med prosessen så pulveret tåler
den høye temperaturen. Derfor er det viktig å holde kontakt med universitetene og
ha doktorgradsstudenter på deloppgaver
i prosjektene. Dermed går det fra doktor-
BEGGE VEIER: Dette er en reversibel brenselcelle
som er under testing i laboratoriet
gradsstudier på pulver til utarbeidelse av
hele prosessanlegget. Vi må vite litt om alt
ffor å utvikle et godt produkt som fungerer.
Det gjør at spennet på kompetanse er stort,
sier Prototech-direktøren.
– Men det er mange andre enn dere som
driver med det samme?
– Ja, Det er store miljøer, ja. Men jo flere
som driver med det, jo større er sjansen for
at det blir kommersielt. Jeg blir glad når
andre har fått til noe, da sprer troen på at
det er mulig seg. Vi er kommet veldig langt
teknologisk og kan ikke gi oss nå som vi er
i ferd med å få det til, sier Melle.
– Hvorfor er man ikke kommet lenger
innen brenselcelleteknologi?
– Det skjer fremdeles stor utvikling på
materialer og nye teknologier. Få tør å satse
på masseproduksjon av teknologi, de vet
ikke om den teknologien vil slå gjennom.
Teknologien er demonstrert og fungerer.
Utfordringen er oppskalering, kostnadsreduksjon og å få demonstrert tilstrekkelig
levetid, sier Arild Vik.
SINTEF har jobbet med brenselceller i 20 år,
og bekrefter det teknologidirektøren sier.
– Det er andre brenselcelletyper som
har kommet nærmere kommersialisering enn høytemperatur-brenselcellene
som Prototech lager. Spesielt gjelder dette
lavtemperatur-brenselceller for transport.
Brenselceller har utfordringer knyttet til
materiale, levetid og kostnader. Men
kravene til levetid er ti ganger tøffere for
høytemperatur-brenselceller som skal
brukes i stasjonær kraftproduksjon, sier
Møller-Holst.
Danske og tyske miljøer er nå
BREDDE: Teknologidirektør Arild Vik
sier det unike med
Prototech er bredden
i kompetanse og
virksomhet.
I VEST: Prototech
holder til i Fantoft
utenfor Bergen.
Norge var i tet
BRENSELCELLER
â En brenselcelle konverterer energi
lagret i en kilde til elektrisitet via
en kjemisk reaksjon med oksygen
i lufta.
â Energikilder kan være hydrogen,
naturgass, propan, metan, avfallsgasser m.m.
â Utslipp av skadelige stoffer er nær
null, avhengig av energikilde.
â Brukes hydrogen, vil kun vanndamp slippes ut, mens utslipp fra
LNG og andre karbonholdige kilder
vil inneholde CO2, men vesentlig redusert i forhold til vanlig teknologi.
Forskningsleder Steffen Møller-Holst hos
'$"$&&%""" #$#"%#"$$# $
#"!)" $$(" "
"" " " #%$ FOKUS INDUSTRI
«De norske
aktørene
var verdensledende og
hadde den
beste teknologien i 1997.»
Steffen
Møller-Holst
PRODUKSJON:
Prototech lager
deler til flerfasemålerne til Roxar
på verkstedet.
ledende på høytemperatur-brenselceller,
eller SOFC, som Prototech jobber med.
– Prototech var sammen med andre
norske fagmiljøer svært langt fremme på
90-tallet, sier Møller-Holst.
Men da Statoil trakk seg ut av satsingen,
ble trøkket markert mindre.
Mistet momentet
Forskningslederen synes det er svært synd
at den nasjonale storsatsingen innen SOFC
ble trappet ned den gangen.
– Det ble gjort en evaluering i Statoil
der konklusjonen var at det ville koste for
mye å kommersialisere teknologien og at
dette ikke var en oppgave for Statoil. Men
Statoil hadde investert så mye i SOFCteknologien at Norge ville ligget i front i
dag om satsingen hadde blitt videreført,
sier Møller-Holst.
I Norge er det miljøer ved Universitetet i
Oslo, på Prototech, SINTEF, NTNU, Universitetet i Bergen og Institutt for energiteknikk
som jobber med høytemperatur brenselceller. Men for å få kommersialisert teknologien, må det mer penger på bordet.
– Jeg mener det er et resultat av at risikovillig kapital sitter langt inne i Norge.
Norske investorer turde heller ikke den
gang å satse. Dette er et generelt problem
i Norge, som reduserer våre muligheter til
å sikre verdiskaping betydelig. De norske
aktørene var verdensledende og hadde den
beste teknologien i 1997. Men vi har mistet
momentet etter at kranen ble skrudd igjen,
sier Møller-Holst.
Satser på bredde
– Vi er mer hardware enn SINTEF, sier Prototech-direktøren.
40 ansatte jobber ved Prototech, som
holder til på Fantoft like utenfor Bergen.
Selskapet ble dannet i 1988, men historien
går 80 år tilbake.
Prototech er nemlig datterselskapet
til det som tidligere var Chr. Michelsen
Institutt (CMI) og som i dag heter Chr.
Michelsen Research (CMR).
– I forbindelse med
interne omorganiseringer i CMI, der andre avdelinger ble avviklet, fikk «mekanisk
seksjon» muligheter til
å videreføre sin kom-
Vi gjør industrien mer lønnsom!
42
TEKNISK UKEBLAD 2210
t"VUPNBTKPOSPCPUUFLOJLL
t&OHJOFFSJOHQSPEVLTKPO
t).**OEVTUSJFMM*5
t4PMBS
t4UZSFTZTUFNFSGPSɮZQMBTTFS
t.FLBOJTLTQFTJBMQSPEVLTKPO
petanse som eget selskap, Prototech AS, i
1988. Slik ble 50 år med forskningsrelatert
mekanisk kompetanse sikret et videre liv,
forteller administrerende direktør Marian
N. Melle (lite bildet).
Fikk med seg guruer
Hun har vært med helt fra starten, og har
vært toppsjef siden 2006. Da hun begynte,
var det under 15 ansatte i selskapet. I dag
er det langt over dobbelt så mange.
– Vi fikk med oss fire senioringeniører
fra ulike fagfelt inn i Prototech og hadde
dermed noen guruer med på lasset. Jeg
tror det var kimen til suksess, vi hadde
Tlf. 23 33 89 00
www.artech.no
[email protected]
«Når du bryter de teknologiske utfordringer ned innenfor ulike markedsområder, er det
de samme byggestenene og den samme kompetansen som kan benyttes.»
administrerende direktør Marian N. Melle
Elbåt på Vågen
ELBÅT: MF Vågen går midt i Bergen sentrum og er en av verdens første passasjerbåter med
null utslipp.
helt fra start foten innen ulike markeder,
sier Melle.
– Er mer hardwareorientert
EGET VERKSTED:
Arild Andersen
er cnc-operatør i
verkstedet.
Prototech satser nemlig innen områder som
romfart, olje og gass, energi og industri.
– Vi er brede når det gjelder marked, og
leverer både mekanisk engineering og produktutvikling fra romfart til forbruksvarer.
Det kan virke litt voldsomt for noen, og vi har
fått spørsmål om hvor mange tusen ansatte vi
er, men vi tenker annerledes. Når du bryter
de teknologiske utfordringer ned innenfor
ulike markedsområder, er det de samme byggestenene og den samme kompetansen som
kan benyttes, sier direktøren.
– Vi utvikler prosjektene våre og får bygget prototyper og demonstrasjonsanlegg.
Det skiller oss litt fra andre utviklingsmiljø,
som SINTEF. Vi er mer hardwareorientert,
legger hun til.
Plastproduksjon
Rotasjonsstøping gir din ide muligheter!
www.nopro.no
Den lille passasjerbåten MF
Vågen som går midt i Bergen
skal være fyrtårn for brenselcelleteknologi.
– Poenget var å få et fyrtårnprosjekt i
Bergen, sier administrerende direktør Marian N. Melle.
Planen er at den skal gå på en hydrogendrevet brenselcelle.
– Vi har bygget den om fra vanlig dieselmotor til en komplett brenselcellekonfigurasjon på 10 kW. Vi skal bruke hydrogen
for å skape strøm slik at båten har elektrisk fremdrift, forteller Thomas Fiksdal
hos Prototech.
– Vil du si at prosjektet har vært vellykket?
– Absolutt, bare det å få gjennomført prosjektet er vi fornøyd med. Totalrammen er
på 16 millioner kroner. Vi har fått åtte millioner fra Forskningsrådet og har ekstern
finansiering til resten. I de utfordrende tider
vi har hatt nå, var det tøft. Men vi har fått
bidrag fra både privat næringsliv og andre
offentlige aktører, sier Fiksdal.
Han er stolt over at de har vist at det er
mulig å installere en såpass avansert teknologi som en brenselcellekonfigurasjon i
et eksisterende skip.
– Det viser at det er mulig å bytte ut
eksisterende teknologi med ny teknologi,
sier han.
Målet er å bidra til å redusere utslipp fra
skipsfarten, ikke bare CO2, men lokale utslipp. Fiksdal tror det å få strøm til landligge
fra brenselcelle er innen rekkevidde.
– Dette er en av verdens første nullutslipps passasjerbåter. Det er en suksess
og vi er stolt over at vi har fått det til, sier
han.
Strøm fra batteri
I dag har MF Vågen elektrisk fremdrift
med batterier som lades fra land. I neste
fase er planen å ta i bruk brenselcelleteknologien som er installert og testet i lab.
– MF Vågen er i operativ, kommersiell
drift. Grunnen til at vi begynner slik, er at
det er enklest å få til. Vi er i dialog med Sjøfartsdirektøratet for å få tillatelse til kommersiell drift med hydrogen, men vi har
ikke fått alt på plass ennå, sier Fiksdal.
Lokale aktører bak prosjektet er Høgskolen i Bergen, Gexcon, Djupevåg båtbyggeri, LMG Marin og SoCon, i tillegg
til Prototech.
Lang erfaring
Design og utvikling
Styrt produksjon
Viser at det er mulig
t
Merdeveien 12,
3676 Notodden
Tlf. 35 02 96 00
Faks 35 02 96 01
[email protected]
SAMSPILL SKAPER RESULTATER
TEKNISK UKEBLAD 2210
43