Transcript NYHETSBREV NR. 1 - 2012

Nyhetsbrev nr. 1– 2012, Norsk Hydrogenforum
NYHETSBREV NR. 1 - 2012
Foto: Ove Kjølstad
Her vil snart Nordens første hydrogenstasjon for busser stå i full drift. Grunnarbeidet er gjort, det
meste av materiell er på plass, inkludert det som etter hvert skal bli den «blå kuben». Om et par måneder vil det produseres over 100 kilo hydrogen i døgnet, og fem busser vil være avhengige av at teknologien fungerer. Hydrogenhovedstaden Oslo får nok et element å være stolt av. Vi gleder oss til å
kjøre hydrogenbuss!
1
Nyhetsbrev nr. 1– 2012, Norsk Hydrogenforum
Kjære Hydrogenvenner!
Det er med aldri så lite vemod jeg nå for siste gang
skriver leder i NHFs nyhetsbrev. Jeg har sittet som
leder i to år, og overlater nå stafettpinnen videre i
de aller beste hender, Magnus Thomassen fra
SINTEF. Det har vært to spennende år i den norske
hydrogenhistorien. Da jeg overtok ledervervet etter
Torgeir Nakken, Statoil, i mars 2010 hadde NHF
akkurat motatt støtte fra Norges Forskningsråd,
Innovasjon Norge og Transnova til opprettelsen av
en sekretariatstilling som ivaretas av Bjørn
Simonsen. Dette har gitt NHF muligheten til å
trappe opp aktiviteten og bli mer synelig, noe jeg
mener vi i høyeste grad har fått til. En stor takk, og
all ære til Bjørn, som har gjort en fantastisk jobb for
NHF så langt.
INNHOLD:
Generalforsamling i Norsk Hydrogenforum, s. 2
Erna Solberg besøker hydrogenmiljøet på Kjeller, s. 2
Fokus på H2Moves prosjektet, s. 3-5
Flere hydrogenrekorder satt gjennom vinteren, s. 6-7
Vinner av Hydrogenprisen 2011, s. 8
Fokus på Oslo som hydrogenby på WHEC2012, s. 9
Lokal hydrogenstrategi i emning, s. 10
Hydrogenfandango på norsk, s. 10-11
Hydrogen fra (sørlands)alger, s. 11-12
Utlysning for Hydrogenprisen 2012, s.
Nytt fra utlandet, s.13
Hydrogenkalenderen 2010, s.14
Medlemsliste NHF, s. 14
På industrisiden har det til tider vært noe turbulent.
Noen har falt fra, og andre har kommet til. Nå
knyttes den største spenningen til hva som skjer
med hydrogenstasjonene. Vi håper på gode nyheter
og et fortsatt videre liv for disse.
Norsk Hydrogenforum (NHF) driver informasjonsarbeid
for norske interesseorganisasjoner som jobber med og
for hydrogen. Ønsker du å vite mer om NHF eller å bli
medlem, kontakt oss på:
[email protected]
Tel: +47 971 79 821
www.hydrogen.no
Jeg opplever at troen på teknologien er større enn
noen gang. Dette kan blant annet tilskrives den nye
generasjonen med hydrogenbiler fra Daimler og
Hyundai som har kommet til Norge.
Disse kjøretøyene gir en fantastisk kjøreopplevelse,
og viser, med en rekkevidde på 500 km pluss, at
hydrogenbiler har blitt brukervennlige og i høyeste
grad kan konkurrere med konvensjoelle biler. Nå er
det "bare" prisen og antallet fyllepunkter som må
komme på et akseptabelt nivå. Dette er ikke en
ubetydelig oppgave, men med "public
acceptance" av kjøretøyer er mye gjort.
Redaktør: Bjørn Simonsen
[email protected]
at alle deler av hydrogenverdikjeden er
representert, noe jeg tror er en styrke for det nye
styret.
Med 25 deltakere på generalforsamlingen og
medlemsmøtet følges trenden vi observerte i 2011
med økende deltakelse på NHFs arrangementer;
noe som bekrefter at interessen for hydrogen er
stor og økende i Norge.
Generalforsamlingen 2011 ble avholdt den 6. mars
hos Kunnskapsbyen Lillestrøm, og ble kombinert
med et medlemsmøte med flere interessante
foredrag og oppdateringer. Høydepunktet her var
presentasjonen av vinneren av Norsk
Hydrogenforums pris for fremragende
mastergradsarbeid som ble utdelt til Øivind
Wilhelmsen for oppgaven med tittelen "The state of
minimum entropy production in reactor design".
Til slutt vil jeg takk det avtroppende styret for
samarbeidet og ønske den nye lederen og styret
lykke til i det videre arbeidet for NHF.
Stein Trygve Briskeby, avtroppende leder NHF
På generalforsamlingen ble det nye styret
bestående av Atle Taalesen fra NEL Hydrogen,
Johnny Kristian Danielsen fra Bertel O. Steen,
Pål Hornburg fra Air Liquide Norge, og
Christina Bu fra NAF valgt inn som nye
representanter i tillegg til Truls Norby fra UiO og
Magnus Thomassen fra SINTEF. Det gleder meg å se
2
Nyhetsbrev nr. 1– 2012, Norsk Hydrogenforum
Generalforsamling i Norsk Hydrogenforum
Det var svært god deltakelse på årets
Generalforsamling i Norsk Hydrogenforum.
I årets styrevalg kom det inn mange nye
representanter fra industrien. Magnus
Skinlo Thomassen fra SINTEF ble valgt som
ny leder.
De nye styrerepresentantene er som følger:
Atle Taalesen fra NEL Hydrogen, Johnny
Kristian Danielsen, direktør for personbiler i
Bertel O. Steen, Pål Hornburg, salgssjef i Air
Liquide Norge, og Christina Bu, miljørådgiver i
NAF. Styret består ellers av Truls Norby,
professor på UiO, og Magnus Thomassen,
forsker ved SINTEF, som også ble valgt til ny
leder av Norsk Hydrogenforum.
Hydrogenbyen Lillestrøm
Før startskuddet for Generalforsamlingen gikk,
fikk Anita Orlund, tidligere ordfører i Skedsmo
kommune, og som nå er administrerende
direktør av Kunnskapsbyen Lillestrøm,
anledning til å si et par ord. Sekretariatet til
NHF blir ivaretatt av Kunnskapsbyen
Lillestrøm, og Anita fikk fortalt hvilken
merverdi dette gir miljøene på Kjeller, og
Lillestrøm som sådan. «Vi skal bli kjent som
hydrogenhovedstaden i Norge», var budskapet.
Medlemsmøte med utdeling av
Hydrogenprisen
Etter at Generalforsamlingen var i havn var det
duket for medlemsmøte, hvor vinneren av
Hydrogenprisen 2011 ble kunngjort, og fikk sin
pris(Se egen artikkel s. 8). Etterpå var det en
oppdatering fra HYOP og hydrogenstasjonene
v/Jan Carsten Gjerløw. Dernest gav SteffenMøller Holst forsamlingen en liten forsmak på
den nye Handlingsplanen fra Hydrogenrådet.
Høsten 2011 har det blitt gjennomført en
mulighetsstudie i forbindelse med flyplassen på
Gardermoen, og prosjektleder Kjetil Storvik
presenterte arbeidet så langt. I tillegg ble det
gitt en oversikt over alle arrangementene som
er planlagt utover våren. BS
Effektiv generalforsamling
Punktene på agendaen under årets
Generalforsamling ble gjennomgått effektivt, og
det var stort sett konstruktive innspill til
Handlingsplanen for 2012. I årets styrevalg
kom det inn mange nye representanter fra
industrien.
Erna Solberg på visitt for å lære mer om hydrogenaktivitetene på Kjeller
28. februar var Høyres leder, Erna Solberg på
besøk for å bli informert om aktivitetene som
foregår i Forskningsparken Lillestrøm på
Kjeller. Etter besøket ble det en tur i
hydrogenbilen til Campus Kjeller, og Erna skrev
siden på sine facebook-sider:
I dag har jeg besøkt Kunnskapsbyen Lillestrøm.
Her gjør de mye spennende fra forskning til
komersialisering innen energi og miljø. Jeg fikk
også prøvekjøre Mercedes sin nye hydrogenbil.
Personene på bildet er fra venstre: Kjetil Storvik,
Kunnskapsbyen Lillestrøm (KL); Erna Solberg, Høyre-leder;
Ola Jacob Flæten, ordfører Skedsmo kommune og styreleder
i KL; Kjartan Berland, Skedsmo kommune og styremedlem i
KL; Anita Orlund, adm. direktør i KL.
3
Nyhetsbrev nr. 1– 2012, Norsk Hydrogenforum
FOKUS PÅ:
I dette nyhetsbrevet blir vi bedre kjent med H2Moves prosjektet. Ulrich Buenger, som er prosjektkoordinator for det prestisjetunge prosjektet svarer på spørsmål fra NHF.
H2-Moves prosjektet er sannsynligvis det viktigste hydrogenprosjektet siden oppstarten av
HyNor-prosjektet. Kan du fortelle litt om bakgrunnen for prosjektet, og grunnen til at det lagt
til Oslo?
Da jeg ble invitert av Statoil og andre skandinaviske
partnere til å ta koordinatorrollen i 2009, var Oslo
den byen i Europa som hadde det tetteste nettverktet av hydrogenstasjoner på verdensbasis. Og det er
fortsatt sant idag, selv om Tyskland og noen andre
land har store planer å betraktelig øke sin eget nettverk de neste få år. I tillegg hadde vi som LudwigBölkow-Systemtechnik akkurat avsluttet et felles
studie for Daimler og Statoil, hvor vi hadde undersøkt hydrogen teknologier, produksjonskapasitet og
infrastrukturnettverk for en oppbyggingsstrategi i
Tyskland de neste ti år, og det så da ut som at Norge
kunne utvikle seg på samme nivå som Tyskland.
Dessverre, som alle vet i dag, har det utviklet seg litt
anderledes med at Statoil trakk seg fra H2moves
Scandinavia-prosjektet midt i kontraktforhandlingene med den Europeiske Kommission.
Fra åpningstalen av H2-Moves stasjonen på Gaustad. Uli i
kjent stil med en utvalgt sløyfe for anledningen.
I prosessen for å identifisere den beste tomten for
fyllestasjonen, møtte vi den neste utfordringen, da
det ikke eksisterte noen egnet bensinstasjon nært
nok til Bertel O. Steens verksted ved Ullevål, som
var egnet til å sette opp en hydrogendispenser med
tilhørende utstyr. Løsningen lå til slutt hos SINTEF i
Forskningsparken på Gaustad.
Det andre krevende begivenhet var da Fiat(gjennom
sitt forskningsselskap CRF), som var en partner i
prosjektet og skulle levere to hydrogenbiler, halvveis ut i prosjektet kunngjorde at de ikke kunne
realisere sin brenselcelleprototypbil som planlagt.
Dette førte til at de forlot prosjektet. Prosessen med
å erstatte Fiat krevde mer en et helt år å gjennomføre, dels pga. av det dreide seg om en ikke europeisk
partner (Hyundai) og dels, at andre formelle krav
måtte tilpasses parallelt.
Det har vært mange endringer underveis i prosjektet. Hva har vært de største utfordringene?
Det som sikkert hadde største betydning var at
Statoil bestemte å trekke seg. Det førte også til at
DNV forlot prosjektet, før det hadde begynt, og vi
måtte erstatte Statoil med et alternativ i løpet av
bare noen få uker. Da EU-forskningskontraktene er
typisk anlagt til å støtte store bedrifter med høy
krav på egenfinansering med mer enn 60%, trengte
vi noen gode andre løsninger. Det som hjalp oss
betydelig til slutt var at Transnova, som ble opprettet noen få uker før problemene oppstod, bidro med
støtte. På den måten kunne vi holde et momentum
gående, selv om den største prosjektpartneren på
infrastruktursiden hadde forlatt skipet. HyNor og
Zero har hjulpet å gi oss det nødvendige innføring
til de pågående diskusjoner med alle hydrogenprosjektdeltakere, slik vi kunne ta en raskt felles beslutning om at alle daværende prosjekter burde
sammenarbeide under taket av HyNor og koblet
opp mot Transnova.
Hva var avgjørende for prosjektets suksess?
Først og fremst skyldes det et solid partnerskap til å
begynne med. Daimler som hovedpartner på bilsiden, H2 Logic som hovedpartner på infrastruktursiden, SP og TÜV SÜD som sikkerthetseksperter og
noen velorganiserte og strategisk plasserte institutter, som Hydrogen Sweden, Hydrogen Link Danmark Association og Ludwig-Bölkow-Systemtechnik
fra Tyskland.
Det som kom som en overaskelse var at det til slutt
viste seg at det som så ut som en ulykke i første
omgang, nemlig at noen partnere forlot prosjektet,
ble til en sukkess til slutt: H2 Logic som svært dy-
4
Nyhetsbrev nr. 1– 2012, Norsk Hydrogenforum
namisk og fremadrettet tekknologiutviklingsbedrift
fra Danmark, SP fra Sverige og TÜV SÜD fra Tyskland og Hyundai Motor Europe ble et utrolig bra
valg, som gav prosjektet et godt støt fremover med
hensyn til erfaring, teknologistatus og nettverk.
Prosjektet er allerede et stykke inn i sitt siste år
– hvilke aktiviteter vil skje i løpet av 2012 i tilknytning til H2-Moves?
Vi skal nå prøve å få ut det beste av demonstrationsfasen med de 19 bilene tilknyttet prosjektet, hvorav
17 kjører i Oslo og 2 i København og fyllestasjonen
på Gaustad. I tillegg skal vi ta bilene ut på tur i
Skandinavia, bla. Trondheim i april, Gøteborg i september og Geiranger står på listen, og selvfølgelig
skal flere Mercedes F-CELL og Hyundai ix35 brenselcellebiler delta i ZeroRally i juni. Senere i september skal 4 av bilene samt andre hydrogenbiler
som ikke er tilknyttet prosjektet delta på en europeisk «Road Tour» fra Hamburg til Bolzano, Paris,
London og København. Men vi er fortsatt åpen for
flere andre aktiviter og gjerne tar en tur til Bergen,
Stavanger etc.. Og kanskje blir bilene her lengre enn
prosjekttiden, helst frem til 2013 eller 2014, for så
erstattes med de kommersielle brenselcellebilene
som forventes i 2015.
Det viste seg også som fordelaktig for prosjektet, at
LBST hadde god erfaring med planlegging og koordinasjon av slike prosjekter.
Men aller viktigst i prosessen er at forskningslandskapet i Norge fortsatt er veldig dedikerte og SINTEF har investert betraktelig, ikke bare med investeringskostnader, men også med daglig støtte for
f.eks. åpningsseremonien 21. november i fjor. Som
allerede nevnt var også støtten fra Transnova helt
avgjørende for prosjektets suksess.
Hvordan har det seg at LBST koordinerer et
prosjekt med hovedsakelig Skandinavisk og
Norsk fokus?
Da jeg ble spurt om jeg ville ta prosjektansvar som
koordinator første gang, i Brussel på et av de store
hydrogenmøtene, sa jeg nei i første omgang. Min
begrunnelse var at et nordisk prosjekt burde bli
koordinert av en nordisk koordinator av rent praktiske årsaker. Så ombestemte jeg meg bare noen få
dager senere. Siden jeg reiser til Norge svært ofte i
forbindelse med professor-II stillingen hos NTNU i
Trondheim, og siden hovedpartnerne i prosjektet er
tyske, viste det seg at vi kunne bli et godt bindeledd
mellom de ulike europeiske og nordiske partnere.
Som gode venner, kunne også Steffen og jeg blir
gode voktere for prosjektet på daglig basis. Det er
imidlertid klart at utenlandsk koordinasjon er noe
som er nyttig i en overganfase, og at det det langsiktige ansvaret må ligge i Norge eller Skandinavia.
Siden stasjonen nå er en del av HyNornettverket, og har fått navnet «HyNor Gaustad»,
hva skal til for at stasjonen fortsatt er der den er
nå, etter at prosjektperioden er over?
Vi trenger et klart signal fra norske myndigheter og
industri, at man vil fremme brenselcelle og hydrogentekknologien. HYOP, som ble dannet for å føre
hydrogen fylleststajoner over til kommersielt drift,
blir da en ganske viktig brikke etter mai 2012. Vi
prøver gjennom prosjektet å hjelpe til kommunisere
til bilprodusentene at Skandinavia og spesielt Norge
er en god tidlig markedsarena for hydrogenbiler.
Hva er den største nytteverdien for Oslo og Norge med et prosjekt som H2-Moves?
Forminskning av Oslo's eksosutslipp og en økt deltakelse i industrielle aktiviteter er sikkert gode politikse emner for å fremme strategien.
Hvordan vil dere vurdere erfaringene med Oslo
som prosjektsted så langt, i forhold til stasjon,
biler, publisitet, etc?
Den norske vinteren med tilhørende kulde og kjøreforhold setter ekstra krav til både biler og fyllestasjon. Under prøvekjøringsarrangementet vi holdt på
Aker Brygge den 26. novemver møtte vi mange
vennlige og svært nysgjerrige mennesker, og mange
uttalte seg entusiastisk om teknologien og var overraskede over hvor godt utviklet den er. Også Bertel
O. Steen, som er den lokale Mercedes-partneren til
Daimler har vist seg entusiastik og vært til god støtte for hele prosjektgjengen. Et godt eksisterende
nettverk av fyllestasjoner, og den positive holdningen til teknologien har også vært viktig i forhold til
Oslo som vertsby for stasjonen.
Hvilke tiltak og virkemidler vil være de viktigste
fremover for at Oslo og Norge fortsatt skal spille
en viktig rolle for introduksjon av hydrogen som
drivstoff?
Først og fremst er et intenst samarbeid mellom de
aktive skandinaviske land et viktig element som kan
øke betydning av det nordiske marked for hydrogenbilprodusenter. Den andre viktigste biten er
industrien's interesse, som kreves for å vise at det
ligger en verdiskapingspotensial i teknologien for
Norge. En viktig rammebetingelse er et velorganisert forskningslandskap, som f.eks. med SINTEF/NTNU, IFE og CMR som sentrale søyler, som
hjelper industrien med utvikling av kommersielle
produkter.
5
Nyhetsbrev nr. 1– 2012, Norsk Hydrogenforum
Ny distanserekord for hydrogenbil i Norge
Den første Hyundai iX 35 hydrogen kom til Norge allerede i fjor i forbindelse med Zero Rally
2011. Bilen ble da kjørt av et fabrikkteam fra
Hyundai i Sør-Korea. I dag er det to slike biler i
Oslo. Jeg skulle låne den ene bilen i to dager for
å prøvekjøre den på en langtur og hva er da mer
naturlig enn å prøve å sette en rekord.
men det synes i alle fall ikke jeg. Det må oppleves.
De som har spesielle behov kan jo spille motorstøy
på musikkanlegget, da kan man høre lyden i stereo
også.
Hyundaien er en hybrid slik som for eksempel en
Toyota Prius, men i stedet for forbrenningsmotor
har den brenselceller som genererer elektrisitet. En
fordel med dette er at man kan samle opp energi
når man bremser opp og lagre dette på batteriet og
som man kan bruke når man akselererer. I følge
kjørecomputeren lå ladestatusen for hybridbatteriet i løpet av turen nesten konstant mellom 5060%.
Den stående norske rekorden for hydrogenbilkjøring på en tank med hydrogen var det Ulf Hafseld
som hadde. I jula kjørte han og familien med fullastet bil fra Oslo til Geilo og tilbake. En klassisk norsk
hyttetur på fjellet med andre ord. Distansen var
omlag 440 km.Kunne vi klare å slå rekorden? Med
på rekordforsøket og som sekundant fikk jeg gymnaslærer Lilja Kormaski ved Porsgrunn Videregående skole. Lilja hadde med seg en veldig stor koffert med alt nødvendig utstyr. Den forsvant lett inn i
det romslige bagasjerommet på bilen.
Nord for Lillehammer begynte kjørecomputeren å
redusere rekkeviddeanslaget mer enn km vi kjørte.
Tidligere hadde det vært motsatt. Det snødde litt
lett og Riksvei 255 mot Gausdal var is og snølagt.
Veien svinger seg jevnt oppover i dalen. Vel framme
ved destinasjonen viste computeren at vi hadde
hydrogen for 315 km igjen på tanken og at vi hadde
kjørt 230 km. Temperaturen var – 6 grader. Temperaturen i bilen hadde vi holdt på 20 grader hele veien.
Bilen sto ute hele natta. Morgenen etter viste gradestokken -13,7 C ved avreise. Bilen startet uten noen
forsinkelser og var klar for turen tilbake. Bilen bruker om lag 10-20 sek på å starte opp og jeg merket
ikke noen forsinkelse ved kaldstart.
Jeg har prøvekjørt diverse hydrogenbiler over en
årrekke. Første gang jeg kjørte en hydrogen brenselcellebil tror jeg var en Toyota FCEV-5 i Paris i
2001. Det har vært en fin mulighet til å følge utviklingen som har vært formidabel i de siste årene.
Lilja har aldri kjørt brenselcellebil før. Vi tanket
hydrogen på Økern. Det er enkelt å bruke stasjonen,
og tanking av 700 bar tar ca 3 minutter.
Planen var å kjøre til Vestre Gausdal og så tilbake til
Oslo dagen etter. Det finnes ingen hydrogenstasjon i
Gausdal, så vi måtte klare oss med det vi hadde tanket på Økern i Oslo.
Det var veldig glatt på veien ned til Lillehammer.
Bilen som kun har to -hjulsdrift lå bra på veien.
Også på gårdsveien der ganske mange har kjørt av
veien i vinter fungerte den helt fint.
Det føltes som jeg ble mindre trøtt av å kjøre denne
bilen sammenlignet med en forbrenningsmotorbil
på grunn av fraværet at motorlyd. Noen vil kanskje
tenke at fraværet av motorstøy høres kjedelig ut,
I det vi passerte Gardermoen kunne vi konkludere
med at vi ville klare å sette ny rekord om vi kjørte
6
Nyhetsbrev nr. 1– 2012, Norsk Hydrogenforum
litt lengre enn planlagt. Derfor kjørte vi forbi hydrogenstasjonen på Økern, passerte den nye hydrogenstasjonen på Gaustad og kjørte en tur til Høvik, tilbake til Lillestrøm før vi igjen kjørte tilbake til stasjonen på Økern. Tripptelleren viste 504,2 km og
kjørecomputeren fortalte oss at det var hydrogen
for 22 km igjen på tanken, hybridbatteriet var ladet
opp til 60%. Det tok om lag tre minutter å fylle opp
tanken, kvitteringen viste at vi hadde fylt 3,18 kg
hydrogen og vi betalte 238,50 kr på kortautomaten.
Dette kan imidlertid ikke benyttes som noe eksakt
underlag for å beregne forbruk da trykket i tanken
ved «full tank» kan variere noe.
Bilen kan kjøre gratis på bomveier og i det jeg skriver dette kom jeg på at man også kan kjøre i kollektivfeltet noe vi helt glemte til tross for at vi kjørte i
rushtrafikk og kunne ha benyttet oss av dette.
Konklusjonen er at dette er en bil som egner seg
godt for norske forhold. Den kan brukes til å kjøre
til hytta på fjellet og tilbake eller fra huset på landet
til byen. Bilen ser og oppfører seg normalt og man
glemmer at det er noe spesielt. Den har romslig
lastekapasitet og OK bakkeklaring. På de glatte veiene i Gausdal fungerte den veldig bra. Det som er
helt spesielt er at man kan kjøre bil langt uten å
forurense og det er fantastisk. Lilja mente bilen ga
en følelse av å sveve over veien og økt nærhet til
miljøet på grunn av mindre støy. Neste brenselcellemodell fra Hyundai kommer om to år. Det vil være
Hyundai sin første produksjonsmodell og bilen
kommer sannsynligvis til salgs i Norge til en akseptabel pris. Tekst og foto: Bjørnar Kruse
Flere hydrogen-rekorder
Like før jul tok Ulf Hafseld med seg familien og fylte
opp bagasjerommet med vinternødvendigheter, og
dro til hytta på Geilo med Hyundaien, nok et sted
ingen hydrogenbil har vært tidligere. Før han dro
passet han på å få full tank på hydrogenstasjonen på
Kjellstad, Drammen. Turen opp gikk bra, men med
ivrige jounalister som vil kjøre hydrogenbil, spøkte
det nesten for returen, men med storstilt økokjøring
på bakgrunn av erfaringsgrunnlag fra å ha kjørt en
iMiev et års tid, kom de seg hjem uten å måtte ta en
telefon til NAF.
7
Nyhetsbrev nr. 1– 2012, Norsk Hydrogenforum
Vinner av Hydrogenprisen 2011
Diplomoppgave fra NTNU kan føre til mer effektiv hydrogenproduksjon
fra naturgass
Selv om naturgassreformering er en svært veletablert teknologi er det fortsatt rom for store
forbedringer. Tidligere NTNU-student, Øivind
Wilhelmsen, som nå er ansatt på SINTEF, gikk
teknologien i sømmene og fant mange aspekter
som kan forbedres. 6. mars 2012 mottok han
Hydrogenprisen for arbeidet.
«Wilhelmsens arbeid
har vært av betydning
for gruppen for å få
kontinuitet og innsats i
arbeidet. Som veileder
kan jeg si at Wilhelmsen er en meget selvstendig samarbeidspartner, med høy arbeidsevne og mer enn
vanlig stor innsikt i
termodynamikk.» er
skussmålet fra hans
hovedveileder Signe
Kjelstrup.
Mange forbedringsmuligheter
Målet med diplomoppgaven var å først forstå hvordan energieffektiviteten kan forbedres i dampreformering for produksjon av hydrogen fra vann og
naturgass og deretter i kjemiske reaktorer generelt.
Utgangspunkt ble tatt i en eksisterende reformer,
som er kjent for sin høye energieffektivitet. For
denne reformeren gir diplomoppgaven:
 Ny informasjon om optimale oppvarmingsstrategier ved forskjellige driftsforhold og
grensebetingelser.
 Kunnskap om hvordan man kan distribuere
katalysatoren slik at energieffektiviteten
blir optimal.
 Ny innsikt om den optimale tilstanden. Det
vises at mange av de optimale oppvarmingsstrategiene har løsninger som ender
opp i et felles bånd i det termodynamiske
tilstandsrommet som kalles ”motorveien” i
litteraturen. Egenskapene til denne motorveien blir presentert og inngående diskutert
i oppgaven.
Nye utfordringer
Stolt vinner av
Hydrogenprisen, Øivind
Wilhelmsen har nettopp
mottatt «hydrogenvasen» fra avtroppende
leder Stein Trygve
Briskeby
Wilhelmsen leverte sin
diplomoppgave 12. januar
2010 som en del av sivilingeniør-utdanningen i
fysikalsk kjemi ved NTNU. Diplomoppgavens tittel
er:”The state of minium entropy production in reactor design”. Wilhelmsen hadde professor Signe Kjelstrup som hovedveileder og Dr. Margrete H. Wesenberg fra Statoil, som medveileder.
Siden han fullførte mastergraden jobbet med forskning i SINTEF Energi AS der han jobber med termodynamiske problemstillinger som effektiv beregning av faselikevekt, hydratdannelse og nøyaktige
tilstandsligninger samt detaljert modellering av
varmevekslere, kjemiske reaktorer og andre prosessenheter. BS
Dette har generell betydning, ikke bare for reformeren, men også for hvordan man generelt kan designe kjemiske reaktorer mer energieffektivt i framtiden. Dette aspektet veide tungt hos juryen som bestod av Magnus Rønning, Institutt for kjemisk prosessteknologi, NTNU, Dag Syvertsen, Air Liquide
Norge, og Preben Vie, Institutt for Energiteknikk.
Godt skussmål
Wilhelmsen har publisert arbeidet, som ble sensurert med karakter A, blant annet i «Journal of Hydrogen Energy», en interjasjonalt høyt anerkjent
journal. Itillegg presenterte han deler av arbeidet på
konferansen: ”Renewable Energy Research Conference” i Trondheim i 2011.
8
Nyhetsbrev nr. 1– 2012, Norsk Hydrogenforum
Fokus på «Hydrogenbyen Oslo» på verdens hydrogenkonferanse i juni
Miljøbyråd Ola Elvestuen skal presentere på WHEC i Toronto
I begynnelsen av juni vil Miljøbyråd Ola Elvestuen presentere Oslos hydrogensatsning på
verdens største hydrogenkonferanse. Det er
ikke mangel på materiale til Olas presentasjon,
da det i løpet av det siste halvåret har vært historisk høy aktivitet på dette området i Oslo med
mange prestisjetunge prosjekter som er i gangsatt.
Viktigste hydrogen-happening gjennom året
Annenhvert år arrangeres World Hydrogen Energy
Conference, eller WHEC (som uttales v-hek, eller
wek alt etter hvilken fot du har stått opp på). Forrige gang var i 2010 og Essen i Tyskland var vertsted.
Denne gang er det Toronto, Canada som er vertssted. Canada har lenge vært kjent i hydrogenbransjen som en av de virkelige pionérene, og selskaper
som Ballard og Hydrogenics er eksempler på den
industrielle satsningen man har hatt i Canada.
Ola Elvestuen engasjerer seg aktivt i
hydrogenarbeidet som foregår i Oslo-regionen. Her
holder han en åpningstale under åpningen av H2Moves stasjonen på Gaustad november i fjor. De andre
på bildet er Ole André Sivertsen, Ordfører i Oslo
Fabian Stang, og direktør for SINTEF Unni Steinsmo.
WHEC2018 i Norge?
I 2012 skal konferansen holdes i Seoul, Sør-Korea,
og i 2016 i Zaragoza, Spania. Nå til sommeren åpnes
det opp for å søke for å være vertsby for
WHEC2018. Med aktivitetsnivået som er i Osloregionen om dagen, ligger alt til rette for at vi har
mye å vise frem når vi nærmer oss slutten på dette
tiåret.
Nominasjon for Hydrogenprisen 2012 åpnet
Hydrogenprisen 2012 er på 20.000 kroner, og deles ut til én eller flere personer som har gjort
en spesiell innsats for, eller bidratt til ny kunnskap om hydrogen som energibærer:
 Samfunnsmessig
 Innen utdanning og forskning
 Industrielt
Kandidaten(e) må ha vært tilknyttet en norsk institusjon, eller være norsk statsborger og ha
utført arbeidet ved en utenlandsk institusjon/selskap for å komme i betraktning.
Send nominasjoner, sammen med en kort begrunnelse til: [email protected]
9
Nyhetsbrev nr. 1– 2012, Norsk Hydrogenforum
Lokal hydrogenstrategi i emning
Akershus fylkeskommune tar gjennomtenkte steg fremover
Akershus fylkeskommune er uten tvil fylket
i Norge som for øyeblikket har tatt den mest
aktive rollen innenfor hydrogen. Siden 2006
har 66 millioner gått til hydrogenformål, og
i 2012 er 20 nye millioner satt av til
formålet, med hovedfokus på å sikre og
styrke infrastrukturen for hydrogenbiler i
regionen. En del av satsningen i 2012 vil
også være å utarbeide en hydrogenstrategi
for regionen. Arbeidet vil koordineres tett
med Oslo kommune og Buskerud
fylkeskommune.
En strategi kan også hjelpe til å bevisstgjøre
hvilke områder man i regionen også kan utvikle
næringsmessig, slik at området man velger å
satse innen, også er med på å bygge opp
kompetanse og arbeidsplasser.
Samarbeid på tvers av fylkesgrensene
Mye av veitransporten skjer på tvers av
fylkesgrensene, og det er dermed naturlig at
hydrogenstrategien favner de aktive fylkene i
Osloregionen. I første omgang er det Akershus
fylkeskommune, Oslo kommune og Buskerud
fylkeskommune strategien vil gjelde for.
Hydrogenfylket
En av de største utfordringene Akershus
fylkeskommune står over for på miljøsiden er
utslipp fra transportsektoren. Svært mange
kjører bil i fylket, og utslippene i fylket skal i
følge Klima og energi-planen til Afk halveres
innen 2030. Over 60% av utslippene i dag
stammer fra transportsektoren. Om slike
ambisiøse mål skal nås, må man bruke de
verktøyene som er tilgjengelig, og begynne nå.
Det har politikerne og administrasjonen skjønt,
og viser handlekraft gjennom satsingen vi nå
ser.
Stor kompetansegruppe
Akershus fylkeskommune har satt i gang
arbeidet med strategien, og har invitert inn
bred kompetanse fra bilimportører, industri og
forskning for å gi innspill, både i forkant og
underveis i prosessen med utformingen av
strategien. Et viktig punkt, i tillegg til de
konkrete tallene knyttet opp mot
hydrogenstasjoner og biler, er verdien som
tilføres regionen i form av økt næringsutvikling.
Nystartede hydrogenselskaper vil allerede i
løpet av året demonstrere unike teknologier i
tilknytning til HyNor Lillestrøm, som er
lokalisert i Akershus EnergiPark. Til sommeren
skal man ha nok grunnlag til å disponere de 20
millionene som er satt av til hydrogen, og til
høsten skal selve strategien være klar. BS
Strategi
Utfordringene man skal møte er såpass store at
de krever en stor, koordinert og nøye planlagt
innsats. Store, koordinerte innsatser krever
strategi som kan ivareta det langsiktige
perspektivet.
Mulighet for å bli profilert på Hannover-messen
og World Hydrogen Energy Conference
Som i fjor vil NHF også i år delta på messer, hvor vil profilere våre medlemmers aktiviteter og
produkter.
Hannover-messen er i perioden 23. – 27. april, og WHEC er i Toronto 3. – 7. juni. For å bli profilert på disse messene, send profileringsmateriell, brosjyrer, etc til sekretariatsadressen:
Norsk Hydrogenforum, c/o Kunnskapsbyen Lillestrøm, Postboks 145, 2027 Kjeller
10
Nyhetsbrev nr. 1– 2012, Norsk Hydrogenforum
Hydrogenfandango
på FRA
norsk;
NYTT
UTLANDET
Hydrogenstasjonene er (nesten) reddet – samfunnet tar ansvar
At det i det siste har vært tubulente tider for
hydrogen-stajonene, og følgelig den umiddelbare hydrogenfremtiden i Norge er det liten tvil
om. I forrige nyhetsbrev (4-2012) stod det om
Statoil ASA som nå har valgt å ikke satse på hydrogen lenger. Det er ikke alle som er enige med
Statoil ASA om at hydrogenbilene og stasjonene
vi har i Norge representerer en umoden teknologi – ganske mange har faktisk vist seg å være
uenige.
HYOP – et lyspunt og en begynnelse
Før vi gikk inn i 2012 så et nytt selskap dagens lys i
Norge. HYOP ble etablert fire dager før julaften, og
har som hovedoppgave å eie og drifte hydrogenstasjoner i Norge. Campus Kjeller og styret i Hynor
Lillestrøm AS har mye av æren for opprettelsen av
selskapet. Drift av hydrogenstasjoner er et konkret
behov i Norge som må tilfredsstilles, Statoil ASA
eller ikke. Det åpnet nylig en stasjon på Gaustad, og
en ny kommer i Lillestrøm. Buss-stasjonen på Rosenholm vil bli driftet av Air Liquide Norge, som en
del av kontrakten de vant. De ønsker imidlertid,
som andre kommersielle aktører, ikke å tape penger
på å drifte andre stasjoner, og per i dag fører en
buss-stasjon til betydelig større og mer forutsigbare
inntekter enn en bilstasjon. Stasjonen på Gaustad og
i Lillestrøm er og blir levert av danske H2-Logic,
men de er primært stasjonsleverandør, akkurat som
norske NEL Hydrogen er.
Teknologi eller kroner?
Er en teknologi umoden så lenge man ikke tjener
penger på den? Spørsmålet for hydrogen dreier seg
imidlertid mer og mer om «når» enn «om» man kan
tjene penger på teknologien. Er det riktig å forlate et
teknologispor når man ikke tjener penger på det på
kort sikt? Selv om teknologien på sikt kan stå for
minst 50% av markedet man opererer innen? For
mange selskap er svaret ja. Man kan fokusere seg på
det man tjener penger på nå, og heller kjøpe opp
teknologier når markedet begynner å røre på seg.
Men hvordan skal markedet røre på seg når industrien trekker seg tilbake – hvem skal være katalysatoren?
Business-case?
Kan en hydrogenstasjon tjene seg inn igjen, og kanskje til og med gå i pluss? Finnes det en businesscase? Ja, det gjør det, og det finnes mange rapporter
som belyser dette. For å skjønne det på en enkel
måte, kan man si at dersom man bruker ca. 60 kWh
elektrisitet på å produsere og komprimere 1 kilo
hydrogen(33 kWh), vil man med en salgspris på ca.
80 – 90 kroner per kilo tjene penger. Men for å kunne betale for investeringer, og etter hvert også bidra
i statskassen, må volumene opp.
Svarteper
Å eie og drifte en hydrogenstasjon har nemlig vist
seg å være hydrogen-infrastrukturens «Svarteper» i
den perioden vi nå er i. Så å si alle aktører tjener
penger i verdikjeden for å bygge en hydrogenstasjon. Eieren, som tar rengningen for stasjonen og
deretter skal holde hydrogenstasjonen i drift sitter
med utgifter – og stort sett bare det. Driftsstøtte vil
derfor være helt avgjørende for at private aktører
skal tenke på å engasjere seg. Hovedgrunnen til
dette behovet er simpelthen det faktum at det ikke
er nok biler til at salgsinntektene blir store nok til å
dekke inn kapitalkostnadene, og knapt nok driftskostnadene i den tidlige fasen. Det er selveste «Dødens Dal» det er snakk om, og den kan være lang og
smertefull å krysse, og selv ikke de store ønsker å
krysse den. Altruisme og business går ikke hånd i
hånd alltid.. For å komme over dalen, må økonomisk
støtte til, sammen med gode insentiver, krav til industrien, og en gjennomtenkt plan.
Hydrogenfandango med driftsinsentiver som
utfall
For HYOP, og resten av hydrogen-Norge har det
vært en mildt sagt spennende tid fra Statoil ASA
kom med kunngjøringen om tilbaketrekkingen i
fjor. Beskjeden om at stasjonene skulle stenges og
fjernes innen midten av februar 2012 skapte store
bøler i vannet, og hydrogenstasjonene kom virkelig
på agendaen både i lokal, regional og nasjonal politikk, og møteaktiviteten for å finne løsninger på
situasjonen har vært nærmest frenetisk. Til slutt
satte regionalpolitikerne i Oslo, Akershus og Buskerud ned foten, og kunngjorde offentlig at de ville
gjøre det det kostet å redde stasjonene, til og med gi
støttemidler til Statoil ASA. Transnova har også blitt
mobilisert av Samferdselsdepartementet til å trå til
for å kunne gi driftsstøtte i den tidlige fasen. Driftsstøtten forutsetter imidlertid at private aktører
11
Nyhetsbrev nr. 1– 2012, Norsk Hydrogenforum
engasjerer seg. En privat aktør, Statoil Fuel and
Retail (SFR), som eier bensinstasjonene hvor hydrogenstasjonene nå er lokalisert, har fått tilbudet
om å overta stasjonene fra Statoil ASA, men trenger
tiden frem til mai før de tar sin beslutning. NHF
håper at SFR og andre private aktører ser verdiene av å kunne få tilgang på den verdifulle kom-
petansen som har blitt bygget opp på dette området over en årrekke. Samtidig oppfordrer vi
nasjonale myndigheter til å ta en mer aktiv rolle
i oppbygging og drift av en langsiktig hydrogeninfrastruktur i Norge. På kort sikt venter vi i
spenning frem til mai – dansen er ikke over ennå.
BS
Hydrogen fra alger
Spennende forskning på Universitetet i Agder
Som kjent finnes det mange kilder til hydrogen.
En av de kildene som fortsatt ligger noe frem i
tid, men som likevel har et enormt potensial
kommer fra noen små, grønne krabater som
«fiser» hydrogen når de blir stresset. Stress har
tydeligvis sine positive sider.
mange år, og hovedfokus var i starten knyttet opp
mot forbedring av alkaliske elektrolysører, og samarbeidet med daværende Hydro Electrolysers var
sterkt. I senere tid har fokuset dreid seg mer om
brenselceller og elektrokatalyse – og alger. UiA
v/Turid Knutsen inviterte høsten 2011 til algeseminar på Campus Grimstad.
Alger er de egentlige potetene
Alger er hot om dagen. Og skal man tro populærvitenskapelige medier, som for øvrig dette nyhetsbrevet grenser til i blant, kan algene brukes til alt og
dermed løse nærmest alle problemer. Algene kan gi oss ubegrenset med mat til både mennesker og dyr, medisiner, omega-3, antioksidanter, gjødsel og
drivstoff – og hva spiser algene? Jo, det vi ikke vil ha – som
for eksempel CO2 og forurenset
vann - hva mer kan man ønske
seg?
Rhodospirillum rubrum, Anabaena flos-aqua,
Chlamydomonas Reihardtii og Anabaena Variabilis.
For en utenforstående er det nok noe vanskelig å
velge en favoritt blant de ovennevnte algene. For Turid Knutsen
og teamet hennes på UiA er det
imidlertid enkelt – i hvert fall nå
om dagen.
-Vi har gjennomført eksperimenter og fått produsert hydrogen fra
flere algetyper, men konsentrerer
oss for øyeblikket om Clamydomonas Reinhardtii-algen, som
synes å være den med høyest
potensial. Kanskje ikke så lett å
huske på hele navnet - studentene her har forenklet det noe, og
bruker et relativt enkelt, men
kanskje ikke så flatterende kallenavn for algen.
Norske alger og algeentusiaster
I Norge finnes det flere aktører
som jobber med alger. NIVA
(Norsk Institutt for Vann og
Avløp) gjør en stor jobb i å
kartlegge og klassifisere algene
som svømmer rundt omkring i
våre fjorder og vann, med spesielt fokus på såkalte «arktiske
alger». Andre aktører, som
Algeprat
f.eks det norskeide selskapet
Seminaret hadde god deltakelse,
Biopharmia, jobber ut fra et
og i tillegg til studenter og forskebusiness-perspektiv, og mere fra UiA var representanter
Dette er på godt norsk et “algetrekkspill”, eller en fra Biopharmia, NIVA, Norges
ner å ha «knekt koden» for
algedyrking med sin patenter- såkalt “accordion”-reaktor, som er Biopharmias
Vel, Zero(HyNor), Kunntrumfkort
for
storskala
algeproduksjon
te
skapsbyen Lillestrøm(HyNor),
«accordion(trekkspill)»-alge-innretning. På Universamt IFE til stede. Alle deltakerne holdt et innlegg
sitetet i Agder har forskere jobbet med hydrogen i
12
Nyhetsbrev nr. 1– 2012, Norsk Hydrogenforum
om sine tanker rundt alger, algeproduksjon, og relevans til hydrogen.
Grimstad var en node i starten på HyNor-prosjektet,
men ble aldri realisert fullt ut. Bjørn Simonsen, styringsgruppeleder i HyNor, gav en oppdatering på
hva som skjer innen transport og infrastruktur, og
utfordret samtidig Grimstad-miljøet til å blåse støv
av de gamle planene rundt byggingen av en hydrogenstasjon.
Chlamydomonas Reinhardtii, up close and personal.
Algesuppen klar for å produsere hydrogen
(sultefores).Foto: studenter på UiA
Kvelning av alger = hydrogen
Etter et hyggelig seminar var det duket for omvisning i labben, og vi ble både vitne til «trekkspillet»
til Biopharmia i aksjon, samt fikk forklart hvordan
Chlamydomonas-algene produserer hydrogen – de
gjør det nemlig ikke helt frivillig. Algene må ha næring for å ha det hyggelig og formere seg. Næringen
består blant annet i svovel, som for øvrig er livsnødvendig for dem. Om algene mangler svovel, får
de en stressreaksjon som fører til at de skiller ut
hydrogen. Dette kan de gjøre i noen dager, men så
må de ha en dose svovel igjen – hvis ikke så dør
faktisk algene. Hydrogenproduksjon kan med
andre ord gå på livet løst – i hvert fall hvis man er
en Clamy-alge. Nå gjenstår det «bare» å få dette inn
i en automatisert prosess hvor man sekvensielt kan
mate og sulte algene, så har man en nærmest uendelig kilde til hydrogen. 4. generasjons biodrivstoff,
ja takk! BS
Vi fikk blant annet høre fra Arne Råheim(IFE), som
har satt seg inn i temaet, at 1 million tonn CO2 vil
kunne føre til til 500,000 tonn alger. Tilgang på fosfor vil kunne begrense algeproduksjonen, da det er
behov for 1.5 tonn fosfor i det ovennevnte eksempelet, og for øyeblikket tilsvarer det 20% av innenlands forbruk i Norge.
Roald Flo(Biopharmia) kunne fortelle om den spennende teknologien de jobber med, og et av hans
ønsker var økt kompetansebygging på algeområdet
i Norge, både innen utdanning og forskning, og
kunne fortelle at det allerede er samarbeid med
Universitetet i Arizona.
Helge Liltvedt(NIVA) fortalte deretter om «algebiblioteket» de har, om de allerede nevnte arktiske
algene, og om arbeid for å bruke alger til å rense
avløpsvann og ballastvann. Åse Lekang Sørensen fra
Norges Vel, holdt også et innlegg hvor hun presenterte et prosjekt de har hatt, samt deres ønske om å
bygge en bærekraftig og robust algenæring. De skal
sammen med Bioforsk i Bodø, som også har aktiviteter innen alger, arrangerer en alge-konferanse i
2012.
13
Nyhetsbrev nr. 1– 2012, Norsk Hydrogenforum
NYTT FRA UTLANDET
TOYOTA LETTER PÅ SLØRET
MERCEDES E KLASSE BRENSELCELLEBIL
Da «Prius-pappa» Katsuhiko Hirose var på besøk i
Norge våren 2011 kunne han røpe at det var en
«sporty sedan» hydrogenbil på vei fra Toyota, men
han ville ikke røpe så mye mer. Ryktene gikk mot
Tokyo Motor Show i desember, og som indikert av
Hirose og ryktene, kunne Toyota vise frem sin nye
hydrogenbil på messen, nemlig FCV-R, hvor R står
for Revolution og Reality. Bilen er fra bunnen av
designet som hydrogenbil, og skal ha en rekkevidde
på 700km når man har fylt opp tanken. Bilen skal
settes i produksjon fra 2015 av – vi gleder oss!
Mercedes forbereder også sin 2015-lansering, og i
tillegg til B-klassen, som vi begynner å bli kjent med
i Nore, vil de nå også lansere E-klasse i hydrogenversjon. I tillegg til å putte brenselceller inn under
panseret vil de også gjøre hele bilen lettere gjennom
å produsere rammen i karbonfiber. Gjennom å bruke karbonfiber får også designerne friere spillerom;
noe som gjør at modellen slik den er når den kommer i butikken ser rimelig lik ut som konseptbilen.
Mercedes har imidlertid ikke oppgitt spesifikasjoner på effekt og rekkevidde, men det er nok innenfor akseptable verdier.
BILLIGERE BRENSELCELLER
Forskere ved Universitetet i Aalto, Finland har
utviklet en ny og signifikant billigere måte å
produsere brenselceller på. Gjennom å benytte
seg av såkalt atomic layer deposition (ALD) kan
de lage katalysatorer på nanoskala; noe som
kan redusere behovet for dyre katalysatorer
som platina, med 60%. I tillegg til at kostnaden
blir lavere, blir også vekten og volumet på systemet – og hold deg fast – som om ikke det var
nok, regner forskerne med at totalkvaliteten
blir bedre. De regner med at metoden skal kunne tas i bruk i kommersiell skala i løpet av 5 –
10 år.
ENERTRAG + TOTAL + VATTENFALL + DIEBAHN + HYDROGEN = SANT
I oktober i fjor høst åpnet et prosjekt som ble omtalt
i forrige nyhetsbrev. Anlegget er lokalisert i
Prenzlau, Tyskland, og hovedformålet med prosjektet er å demonstrere energilagring fra fornybare
energikilder, og integrering med det eksisterende
energidistribusjonssystemet. DieBahn, som er Tysklands svar på NSB engasjerer seg i prosjektet da de
er en storforbruker av energi i Tyskland, og dermed
har et indirekte betydelig CO2-bidrag. De har besluttet å bruke 10% av midlene i sitt miljøprogram
til å fremme renere energiproduksjon. Werner
Diwald, styreleder i energiselskapet Enertrag sier at
for å kunne nå målet om å dekke behovet for elektrisitet, varme og drivstoff fra fornybare energikilder, står energilagring som et sentralt, og da spesielt hydrogen. For mer informasjon, se:
http://fuelcellsworks.com/news/2011/12/21/researchers-discovera-way-to-significantly-reduce-the-production-costs-of-fuel-cells/
HYDROGEN-EPLE?
Apple har sendt inn søknad om to nye patenter
som for mange er interessant lesning. De heter
henholdsvis «Fuel Cell System to Power a Portable Computing Device» og «Fuel Cell System
Couple to a Portable Computer Device». For
dere som ikke har stilt dere i kø for å bli de
første som får forgjengerne, kanskje en
Iph2one er verdt å stå noen timer i stampe for?
http://www.deutschebahn.com/en/press/press_releases/pi
_k/2216230/20111025_dbenergie_hydrogen_hybrid_power
_station.html;jsessionid=5642F8F560DB9722C339D568FFD
D8570.ecm-ext-cae-slave1-berka
http://fuelcellsworks.com/news/2011/12/23/appleinvestigating-fuel-cell-powered-macbooks/
14
Nyhetsbrev nr. 1– 2012, Norsk Hydrogenforum
HYDROGENKALENDEREN
16. – 18. april: Technoport 2012, Trondheim
21. – 22. april: Hannover Messe 2012, Hannover
10. – 11. mai: Seminar om vind-hydrogen-systemer, København
30. mai: Åpning av HyNor Oslo Buss
4. - 7. juni: World Hydrogen Energy Conference, Toronto, Canada
14. – 16. Juni: ZeroRally, Sundsvall - Trondheim
Websider med nyheter om hydrogen:
www.hydrogen.no, www.fuelcellsworks.com, www.fuelcellstoday.com, www.h2carblog.com
Medlemmer og sponsorer av Norsk Hydrogenforum:
Industri:
Forskning og utdanning:
Andre:
Canadian Embassy
Oslo
Energy Development AS
15