Transcript Tomas Espedal / Sara Skorgan Teigen

40 MENINGER
TORSDAG 30. OKTOBER 2014
MENINGER
WANDRUPS
UTVALGTE
OPPMERKSOMHET: Sara Skorgan Teigens fotobok vil få mye
oppmerksomhet under fotomessa Paris Photo i november. Utover
Aperture-utstillingen er boka også utstilt hos forlaget Journal i en
båt på Seinen under den alternative bokmessa Polycopies.
To nye utgivelser, med henholdsvis forfatter Tomas Espedal og Sara
som er redaktør for tidsskriftet Objektiv.
Fredrik Wandrup [email protected]
«Tempo - 4»
TEGNESERIE: Suksessen med
nyutgivelse av
historier fra
tegneseriemagasinet Tempo
fortsetter. Den
fjerde boka i
rekka er ute i
disse dager. I likhet med den første av
disse samlebindene figurerer reporteren Allan Falk på coveret. Han var
en av de mest populære heltene i
dette heftet, som talte 674 nummer i
perioden fra 1966 til 1979.
Tempo fanget opp det man kan
kalle mellomgenerasjonen av norske
tegneserielesere. Den første vokste
opp med Donald Duck & Co, Spøk og
Spenning, Skippern, Illustrerte Klassikere, Vill Vest, Præriebladet og
Texas i åra etter andre verdenskrig.
Mye kvalitet, fra Carl Barks’ Donaldserier til en lettfattig, men ganske
samvittighetsfullt gjenfortalt kortversjon av verdens litteraturhistorie.
Med Tempo ble den amerikanske
seriekunsten avløst av innslag av de
europeiske, ofte franskbelgiske nyskapningene på seriekunstens område. Kjente figurer som Asterix og
Tintin var fortroppene til en armada
av vitale seriehelter og -klovner. Med
Tempo kom også blader med en litt
annen stil inn i barneværelsene; store,
spenningsfylte blader med lange
fortsettelsesserier, trykt i farger på
ganske røft papir.
Nye typer helter var racebilsjåfører
og jagerflygere, representert av Mark
Breton og Dan Cooper, som den nye
Tempo-serien har presentert i tidligere
numre (nummer fem inneholder den
aller første Mark Breton-serien).
Dessuten fikk vi de første eksemplene
på eurowesterns. Forrige gang var Red
Kelly med, denne gangen følger vi den
bredkjevede Bud Longway på eventyr.
Lykkejegeren Bruno Brazil var med i
album nummer to, tegnet av William
Vance. Han har også tegnet den tredje serien i bok fire, med 1700-talls
marinehelten Howard Flynn. Liker du
kaptein Hornblower, har du nok sans
for Flynn også.
DIKTET
Redigert av Tom Stalsberg [email protected]
Foto:Tom Stalsberg
Rundet deg er alt svart
eg leiter etter kartet
du står på
eg drikker whisky
av munnen din
du har sand mellom leppene
Maja Anette Flønes Monsen
Hentet fra debutsamlinga «Fitta og havet»
(CappelenDamm 2014)
Når fotobøker blir
FOTO
Nina Strand
[email protected]
DA NORGE sto i fokus under Printed Matters bokmesse i september opplevde husvert MoMAPS1 publikumsrekord. Ikke
noen gang tidligere i sin 38 år lange historie hadde så mange mennesker vandret
rundt i etasjene for å oppleve og ikke
minst kjøpe kunst.
Mange ferske kunstkjøpere investerer
heller i ei bok til 300 kroner enn i et fotografisk verk til 30 000. Det var en fantastisk feiring for publisert kunst og en bekreftelse for bokgallerienes framtid. For
norske kunstnere ble det tydelig at vi har
en sterk og vital kunstscene med gode, og
mangfoldige utgivelser.
En av de nyeste er fra forfatteren Tomas
Espedal. «Mitt Privatliv» er tilegnet Espedals mor som ifølge ham selv var fotografen i familien. Hun brukte kveldene til å
lime inn bilder i familiealbumene og utviklet en helt egen redigeringsteknikk
hvor hun klippet til de firkantete fargefotografiene i alle slags formasjoner, og klippet bort det som hun fant uvesentlig.
Eller som Espedal skriver: «hun klippet
og limte sine barn til de så ut slik hun ville
at de skulle se ut. Hun klippet og limte og
sydde sammen en verden som så ut slik
hun ville at verden så ut, det var min mors
metode; og det jeg har lært om skriving og
fotografering, det har jeg lært av min
mor.»
ESPEDAL, som fikk et kamera til 18-årsdagen og som har fotografert absolutt alt
rundt seg siden, har gått igjennom flere
tusen bilder for å grave fram ei historie.
Formen på boka er designet etter Espedals
egne notisbøker og alle bilder er akkompagnert av både bildetitler og en kort
tekst.
Bildene skildrer hans verden, hans
hverdag, det er bilder av hans datter og
stedatter, blomsterbuketter, hotellrom,
arbeidsbord og nattbord. Gjennom bildene forteller Espedal en historie om kjærlighet, ensomhet og endring. Et bilde av et
hotellrom har den gjenkjennelige tittelen
«Ufrivillig erindring. Nafplio.»
Et annet bilde er ifølge teksten et forsøk
på å fotografere kjærlighetssorg, på bildet
ser vi en seng og et nattbord fylt av bøker,
aviser, notatbøker, penner, briller og sigaretter. En av personene som går igjen
gjennom fotofortellingen er hans ekskjæreste Silje og lengselen etter henne blir
vakkert beskrevet, også i etterordet:
«Vi eier ingenting. Og sånn sett er fotografering en eksakt vitenskap; i samme
øyeblikk vi forsøker å fastholde den vi elsker, er hun borte.»
DENNE FORMEN for selvbiografisk «dagboksfotografering» har lenge stått sterkt i
Skandinavia, det private, subjektive fotografiet som springer ut fra dokumentarfotografiet. Gode eksempler på fotografer
som har dratt dokumentarfotografiet over
FORFATTER: Tomas Espedal.
Foto: Sara Skorgan Teigen
i en mer kunstnerisk og personlig retning
kan for tiden sees på Moderna Museet i
Stockholm. Verkene til utstillingen «Ett
sätt att leva» er hentet fra museets samling, Anders Petersen, Anna Clarén, Nan
Goldin og Lars Tunbjörk er noen av
kunstnere som fotograferer sin hverdag
for å forstå den bedre.
Eller som Espedal selv skriver: «Forfatteren fotograferer for å kunne innta en
fremmeds liv og minner. Den fremmede
er deg selv.»
Espedals notatbok-liknende publikasjon deler form med Sara Skorgan Teigens
første utgivelse, «A
Fractal State of
Being» som er utformet som en skissebok.
TEIGEN, som er utdannet fotograf ved
International Center of Photography i
New York og fotokunstskolen Fatamorgana i København, har alltid tegnet. Hun tegner for å
konsentrere seg, for
å lytte bedre og det
var under en forelesning med fotografen
JH Engström hun
skjønte at tegningeFOTOLITTERATURUT
ne kunne kombineres med fotografi.
Tomas Espedal Forfatter skissebok.
Engström oppfordret henne å lage
en portfolio hvor hun kombinerte begge,
vannpytt med hodet til jorda som om hun
lytter til det som vokser.
og det gikk opp for henne at tegningene
hennes inspirerte fotografiet og omvendt.
PÅ EN side har det vært et bilde, det er tegBoka inneholder tegninger og bilder som
net hår rundt, men det gjenstår bare en
virker limt inn på sidene med en skitten
ren firkant der bildet var, og på det siste
tape.
arket ser vi notater om et annet bilde. Alt
Både bildene og tegningene har eledette skisseaktige gjør at vi blir involvert i
menter av natur i seg, noe som er viktig
for Teigen, vi ser tegninger av trær samTeigens prosess, som om vi kan tegne
men med fotografier av hår, og i et av bilover tegningene og selv videreutvikle
dene ser vi et nakent menneske i en liten
dem. Tegningene fungerer ifølge kunst-
Vi eier ingenting. Og
sånn sett er fotografering en eksakt
vitenskap.
MENINGER 41
TORSDAG 30. OKTOBER 2014
FOTOGRAFENE: Line Bøhmer Løkken og Verena Winkelmann er
initiativtagere av en helt ny fotobokserie «Angle». Hvert nummer
presentere et upublisert prosjekt av en fotograf. Med Angle vil de
å synliggjøre fotografisk produksjon, nasjonalt og internasjonalt.
DAGENS KVITTER
Våkner til nyheten: «Mannen har ennå ikke falt». Etter flere
tiår med kvinnekamp.
@oyveggen
Skorgan Teigen, viser hvor viktig fotoboken er som utstillingsrom, skriver Nina Strand
viktige utstillingsrom
STILLING: Tomas Espedals notatbok-lignende publikasjon, «Mitt privatliv», deler form med Sara Skorgan Teigens første utgivelse, «A Fractal State of Being» som er utformet som en
Foto: Tomas Espedal
neren som tankekart, skisseboka hennes
er den fysiske manifestasjon av tankene,
og er ment som refleksjoner over den verden hun lever i.
Trykken i boka er særdeles god, og spotlakken på bildene gjør at de føles virkelige,
noe som kan forklare den ferske bokas
umiddelbare suksess. Det handler kanskje
om vår lengsel etter fotografiet, vi ser det
ikke fysisk lenger, og i denne digitale tiden savner vi det materielle, vi savner å
holde bildet i hånda.
Boka ble fort utsolgt på fotomessen Unseen i Amsterdam for noen uker siden, og
er nominert i kategorien «Første fotobok»
under Aperture Foundations årlige fotobokpris-utdeling til messen Paris Photo i
november.
En av jurymedlemmene, Todd Hido,
mener det er det uferdige ved boka som
fenger: «There isn’t really a narrative in
this book. It almost doesn’t matter where
you dive in. I like its quality of unfinishedness and exploration».
BEGGE DISSE bøkene er utgitt i dagens
fotografiske landskap hvor kunstnere utvider repertoaret og lar andre verktøy inngå i sin praksis, som tegning i Teigens tilfelle, eller kombinasjonen av tekst og bilder som hos Espedal.
Denne hybride tendensen har lenge
vært sterk innen fotografiet, en av våre
mest kjente fotografer Vibeke Tandberg
har for eksempel nylig utgitt ut sin andre
roman «Tempelhof», skillelinjene mellom
mediene er ikke så tydelige som før.
Teigen sier selv hun kaller seg billedkunstner og bruker det mediet som passer, fotografiet inngår som et av flere verktøy i hennes praksis.
Både Espedal og Teigen utvider grensene for fotografiet med sine utgivelser og
samtidig vår forståelse av mediet i seg selv.