Transcript Arkitektens lovregulerte rettigheter til prosjektmaterialet

Arkitektens rettigheter til eget prosjekteringsmateriale
– lovregulerte rettigheter
LARS BERNTSEN
[email protected]
ANDERS OLSEN MJAALAND
[email protected]
Les flere artikler på berngaardsandbek.no
Arkitekter kan ofte ha konsepter som de gradvis utvikler gjennom flere prosjekter.
Dette kan være detaljtegninger eller beskrivelser av konkrete løsninger. Uautorisert
bruk eller kopiering av tegninger fratar arkitektene viktige inntekter. Overdragelse av
rettigheter uten at arkitekten har tenkt igjennom konsekvensene kan frata arkitekten
retten til å jobbe videre med sine egne konsepter på senere prosjekter.
Arkitekttegninger kan oppnå vern mot kopiering og annet misbruk på flere måter. I
denne artikkelen ser vi på arkitektens rettigheter i medhold av åndsverkloven og
markedsføringsloven.
1
Vern etter åndsverkloven
Arkitekttegninger kan blant annet være
beskyttet gjennom åndsverklovens
bestemmelser om opphavsmannens enerett til
bruk av sine åndsverk. Dette er direkte nevnt i
opplistingen i åndsverkloven § 1, nr. 9, der det
står at «bygningskunst, så vel tegninger og
oppnå opphavsrettslig vern. For tekniske
tegninger gjelder vernet imidlertid kun for
selve tegningen. En viktig presisering er at
åndsverkloven ikke gir vern for ideer – det er
kun ideene i materialisert form som kan oppnå
beskyttelse som åndsverk.
modeller som selve byggverket» er omfattet av
1.1
Kravet til verkshøyde
For at arkitekttegninger skal omfattes av
åndsverkslovens vern.
åndsverkloven må tegningene oppfylle kravet
til verkshøyde. Verkshøyde kan forenklet sies å
Bestemmelsen omfatter både den
være et minimumskrav til verkets
tredimensjonale utførelsen – selve bygningen
selvstendighet og originalitet i forhold til andre
– som den todimensjonale utførelsen – nemlig
arkitekttegninger. Det må foreligge en
arkitekttegningene. I tillegg lister § 1 nr. 11 opp
individuell, skapende innsats.
«kart, samt tegninger og grafiske og plastiske
avbildninger av vitenskapelig eller teknisk art»,
Åndsverkloven gir ikke vern for funksjonelle
slik at selve den tekniske beskrivelsen også kan
elementer – ingen kan få enerett på å bygge
ADRESSE
Beddingen 8, 0250 OSLO
EPOST
[email protected]
NETT
www.berngaardsandbek.no
TLF
(+47) 22 94 18 00
hus med fire vegger og tett tak. Rent
funksjonelle bygninger uten særlige særtrekk
Bestemmelsen gir opphavsmannen en enerett
vil sjelden bli vurdert som åndsverk. Ferdighus
til økonomisk utnyttelse av egne verk.
eller andre hus uten originale trekk vil ofte falle
Eneretten innebærer at arkitekten kan kreve
utenfor åndsverklovens virkeområde.
betalt av andre for at de skal få benytte seg av
hans frembringelser.
Konseptbygg med originale løsninger og
virkeområde. Arkitekttegningene som ligger til
Beskyttelse i medhold av
markedsføringsloven
Markedsføringsloven gir både et supplerende
grunn for byggingen av operaen i Oslo vil uten
og alternativt vern til arkitekttegninger. Både
tvil anses som et uttrykk for tilstrekkelig med
lovens generalklausul om god forretningsskikk
skapende innsats slik at arkitektene bak
i § 25 og forbudet mot produktetterlikning i §
oppnår beskyttelse i medhold av
30 kan være aktuelle bestemmelser for
åndsverkloven. Tegningene som lå til grunn for
arkitekter, mens markedsføringsloven § 29
brakkene som anleggsarbeiderne brukte når de
direkte omhandler beskyttelse av tekniske
bygde operaen, vil klart falle utenfor.
tegninger.
Det foreligger en del rettspraksis som gjelder
Selv om beskyttelsen som gis for tekniske
spørsmålet om arkitekttegninger nyter vern
tegninger etter markedsføringsloven § 29 er litt
etter loven eller ikke. Hver enkelt tegning må
snevrere enn etter åndsverkloven, har loven et
vurderes konkret. Det er en vanskelig
videre anvendelsesområde.
grensegang, og mange avgjørelser begrunnes
Markedsføringsloven § 29 lyder som følger:
utseende vil lettere falle innenfor lovens
2
derfor i markedsføringslovens bestemmelser.
1.2
Opphavsmannen gis enerett til å
råde over åndsverket
Arkitekttegninger som oppfyller
Ӥ 29. Tekniske hjelpemidler
Den som er blitt betrodd tekniske tegninger,
beskrivelser, oppskrifter, modeller eller
åndsverklovens krav til verkshøyde vil gi
lignende tekniske hjelpemidler i anledning av
opphavsmannen enerett til å råde over
et tjeneste-, tillitsvervs- eller
tegningene. Åndsverkloven § 2 lyder som
forretningsforhold, må ikke rettsstridig
følger:
utnytte dem i næringsvirksomhet.
Ӥ 2. Opphavsretten gir innen de grenser som
Det samme gjelder den som har oppnådd
er angitt i denne lov, enerett til å råde over
rådighet over tekniske tegninger, beskrivelser,
åndsverket ved å fremstille varig eller
oppskrifter, modeller og lignende tekniske
midlertidig eksemplar av det og ved å gjøre
hjelpemidler gjennom noens rettsstridige
det tilgjengelig for almenheten, i opprinnelig
handling.”
eller endret skikkelse, i oversettelse eller
bearbeidelse, i annen litteratur- eller kunstart
Bestemmelsen gjelder kun dersom noen
eller i annen teknikk”.
misbruker tekniske tegninger mv. som de er
2|Side
blitt betrodd. Det typiske eksempelet er der
på tegningene etter at de er overlevert. Dersom
arkitekttegninger eller modeller leveres til
avtalen mellom partene er taus om denne
noen som ledd i produksjonen, og
typen utnyttelser, har oppdragsgiveren som
mellomleddet faller for fristelsen til å
regel ikke anledning til verken å bruke
gjenbruke det beskyttede materialet.
tegningene flere ganger eller å endre
tegningene.
Markedsføringsloven er kun rettet mot dem
som driver næringsvirksomhet. Eventuell
Litt annerledes blir det om tegningene ikke
utnyttelse til privat bruk faller dermed utenfor
anses å være beskyttet av åndsverkloven, slik at
lovens anvendelsesområde.
arkitekten må utlede sine rettigheter fra
markedsføringsloven.
3
Overdragelse av rettigheter
Begge regelsett åpner for at de rettigheter
arkitekten sitter på kan overføres i avtale. En
oppdragsgiver som betaler arkitekten for å
tegne et bygg, vil også få rett til å bruke
tegningene til å bygge bygget. Men dersom
oppdragsgiveren bestemmer seg for å bygge et
annet tilsvarende bygg et annet sted, er det
spørsmål om partene har avtalt en slik utvidet
bruk av tegningene. Det kan også være
spørsmål om oppdragsgiveren, etter å ha
mottatt tegningene, kan velge å bruke en
annen arkitekt til å endre byggets funksjon
eller utseende.
3.1
Ulik vurdering av avtaler om
overføring av rettigheter
Når det gjelder overføring av rettigheter blir
vurderingen ulik ettersom tegningene er
beskyttet etter åndsverkloven eller
markedsføringsloven. Dersom bygget oppfyller
vilkårene i åndsverkloven, følger det av
opphavsrettens prinsipper at det kun er de
rettigheter som klart følger av avtalen mellom
partene som kan anses overdratt fra arkitekten
til oppdragsgiveren. Litt enkelt kan man si at
tvil om forståelsen av avtalen skal komme
arkitekten til gode. Dette gjelder både i forhold
til omfanget av bruken og adgangen til å endre
Utgangspunktet ved vurderingen her vil være
en konkret tolkning av avtalen der det mest
sannsynlige innholdet i avtalen vil legges til
grunn. Dersom partene ikke har uttalt noe om
en utvidet bruk, vil en domstol se på
korrespondanse, størrelsen på honorar,
oppdragets art osv. Dersom oppdragsgiver er
en ferdighusprodusent, er det mest sannsynlig
at oppdragsgiver har til hensikt å benytte
tegningene til å lage flere enn et eksemplar av
bygget. Er oppdragsgiveren en byggherre som
skal oppføre et bygg til privat bruk, er det
derimot mye som taler for motsatt løsning.
3.2
Overdragelse av rettigheter i
arbeidsforhold
For arkitekter i arbeidsforhold er det også
viktig å være klar over at opphavsrettighetene
til tegninger som ansatte utarbeider som et
ledd i sitt arbeid, som hovedregel overføres til
arbeidsgiver. Det er imidlertid enkelte unntak.
Av den grunn vil vi anbefale at begge parter har
et våkent forhold til dette ved inngåelse av
arbeidsavtaler. Det er flere eksempler på at
arbeidsavtaler inneholder en bestemmelse om
at alle rettigheter til tegninger og skisser til
tegninger automatisk overføres til arbeidsgiver.
Det viktigste for begge parter i
3|Side
arbeidsforholdet er at rettighetene er tydelig
For begge parter vil det være fornuftig å ha
avklart på forhånd, for slik å unngå tvister.
klare bestemmelser om hva som overdras i
avtalen som ligger til grunn for oppdraget. Det
4
Generelle råd til arkitekten ved
avtaleinngåelse
Selv om beskyttelsen man oppnår i medhold av
lønner seg også å si litt om intensjonen bak
avtalen for å unngå tolkningstvil. Norsk
åndsverkloven og markedsføringsloven er
standard anvendes av mange i bygg- og
forskjellig vil utgangspunktet for aktørene i
anleggsbransjen og regulerer flere sider av det
bygg- og anleggssektoren være likt. Den som
som er omtalt ovenfor. Imidlertid er rettigheter
har tegnet en bygning eller areal utomhus, vil
regulert litt forskjellig avhengig av hvilken
som utgangspunkt også råde over tegningene.
standard man bruker.
Andre som ønsker å bruke tegningene må ha
tillatelse til å bruke tegningene, og bruken av
Vi vil i senere artikler i denne artikkelserien
tegningene må være i tråd med tillatelsen.
komme tilbake til arkitektens bruk av Norsk
Standard og andre viktige forhold vedrørende
avtaleinngåelse.
4|Side