Transcript 2014-06-02 – Betalte søkeord – Andreas Nordby

POST GOOGLE ADWORDS
Betalte søkeord og forholdet til
(varemerkeloven og) markedsføringsloven
1
BETALTE SØKEORD
2
HVA ER BETALTE SØKEORD?
▶ Forente saker C-236 til C-238/08:
> ”22. Google driver en søgemaskine på internettet. Når en internetbruger foretager en
søgning ved hjælp af et eller flere ord, viser søgemaskinen de websteder, som svarer
bedst til disse ord i en rækkefølge nedad i forhold til relevansen. Der er tale om
såkaldte ”naturlige” resultater af søgningen.
> 23. Google udbyder endvidere en søge- og annonceringsydelse mod betaling med
navnet ”AdWords”. Denne ydelse gør det muligt for erhvervsdrivende ved hjælp af et
eller flere søgeord at få vist et salgsfremmende link til deres websider, når der er
overensstemmelse mellem dette eller disse ord og det eller de ord, som indgår i den
søgning, som internetbrugeren foretager i søgemaskinen. Dette salgsfremmende link
vises i rubrikken erhvervsmæssige link«, som enten vises i højre side af skærmen, til
højre for de naturlige resultater eller øverst på skærmen, ovenover de pågældende
resultater.”
3
NATURLIGE SØKEORD
4
BRUK AV VAREMERKER SOM SØKEORD
▶ Hva skjer når annonsørene kjøper et beskyttet varemerke som
søkeord, og bruker det som en sponset lenke?
▷ Brukere som søker på varemerket, får opp lenke til varemerkehavers
hjemmeside som naturlig søkeresultat (og kanskje også som betalt annonse)
▷ Samtidig får brukerne opp en lenke til annonsørens hjemmeside og en kort
annonse for annonsørens produktet/tjenester
> Annonsøren velger søkeordet basert på Googles automatiserte prosess for valg av
søkeord
> Annonsøren betaler basert på klikk på lenken
5
VAREMERKER SOM SØKEORD
6
HVA ER PROBLEMET?
▶ Google: alle typer ord må kunne benyttes som søkeord for å
tilrettelegge for visning av annonser, og det er annonsørenes
ansvar å passe på at de ikke krenker andres varemerker
> (Og Google tjente i 2012 USD 42,5 milliarder på AdWords…)
▶ Annonsørene: må selv kunne velge de søkeordene som er best
egnet til å generere trafikk til egne hjemmesider
▶ Merkehaver: dette er snylting og urimelig utnyttelse av goodwill
▷ Konkurrenter kommer øverst i rekken av annonser dersom konkurrenten er
villig til å betale mer enn varemerkeinnehaveren, og prisen på annonsering for
varemerket presses dermed oppover
▷ Varemerkeinnehaveren taper markedsandeler til konkurrenter
▶ Sluttbrukeren: vil ikke bli villedet, men vil også ha valgfrihet
7
DEBATTEN OM BETALTE SØKEORD
▶ Debatten om bruk av betalte søkeord gjelder sentrale spørsmål
knyttet til:
▷ Hosting-tilbyderes nøytralitet
▷ Beskyttelse av varemerkehaveren
▷ Fri konkurranse
▷ Beskyttelse av sluttbrukere
▶ Debatten om søkeord er også del av en større debatt om betaling
for nettadferd mv.
▷ Bruk av metatags
▷ Kartlegging og salg av søkeadferd (cookies etc.)
8
FORHOLDET TIL
VAREMERKELOVEN
9
DEN VAREMERKERETTSLIGE RETTSTILLINGEN
▶ Varemerkedirektivet artikkel 5 og varemerkeloven § 4 oppstiller to
krav for at merkehaveren kan forby andres bruk av et beskyttet
varemerke
▷ Bruk i næringsvirksomhet
▷ Det beskyttede varemerket må brukes som varemerke (varemerkebruk)
▶ Hvorvidt betalte søkeord er varemerkebruk og hvorvidt
varemerkebruken gjør inngrep har vært oppe i flere EU-avgjørelser
▷ C– 236/08 – 238/08 (Google)
▷ C- 278/08 (Bergspechte)
▷ C- 558/08 (Portakabin)
▷ C-323/09 (Interflora)
▷ C-324/09 (L’Oreal)
10
BRUK AV VAREMERKER SOM SØKEORD
▶ Bruk av betalte søkeord er varemerkebruk
▶ Men spørsmålet er om bruken av merket som søkeord er egnet til å
skade en av varemerkets funksjoner (Google premiss 75-76):
▷ Opprinnelsesgarantifunksjonen
▷ Reklamefunksjonen
▷ Investeringsfunksjonen
▶ Hvis en av disse funksjonene skades, er bruken av søkeordet ulovlig
11
OPPRINNELSESGARANTIFUNKSJONEN
▶ Varemerkets primære funksjon er å garantere produktets
kommersielle opprinnelse (”ekthet”)
▶ Utformingen av annonseteksten kan være avgjørende (Google premiss
83, jf. Interflora premiss 44 og Portakabin premiss 34):
▷ Annonse som ikke gir en alminnelig opplyst og rimelig oppmerksom
internettbruker mulighet til å få vite om varene stammer fra merkehaveren
eller fra en virksomhet som er forbundet med denne, eller fra tredjemann
(Google premiss 84)
▷ Annonse som antyder en økonomisk forbindelse mellom varemerkehaveren
og annonsøren
▷ Annonse som er så uklar at gjennomsnittsforbrukeren ikke kan vite om det er
kommersiell forbindelse (Google premiss 89 og 90 jf. Interflora premiss 45
og Portakabin premiss 35).
12
REKLAMEFUNKSJONEN
▶ Varemerket skal kunne brukes til å informere og overbevise
potensielle kunder (Google premiss 91)
▶ Et inngrep i reklamefunksjonen kan for eksempel være skade på
omdømme og utvanning av varemerket
▶ Men ved bruk som søkeord sier EU-domstolen:
▷ Merkehaveren må uansett akseptere å betale for sponsede resultater, og
merkehaverens nettside vil ofte uansett komme langt opp blant de naturlige
treff (Google premiss 92).
▷ Merkehaveren må tåle fri konkurranse: Reklame på internett ved hjelp av
søkeord som er varemerker, har vanligvis som eneste formål å foreslå
alternativer til merkehaverens varer eller tjenester (Interflora premiss 58).
13
INVESTERINGSFUNKSJONEN
▶ Oppnå eller opprettholde et omdømme, som skal tiltrekke forbrukere
og sikre deres lojalitet (Interflora premiss 60).
▷ Overlapper til dels reklamefunksjonen, men er likevel forskjellig (Interflora
premiss 61).
▶ Investeringsfunksjonen kan krenkes dersom bruk av varemerket som
søkeord merkbart griper inn i/forstyrrer merkehaverens bruk av
merket med henblikk på å oppnå eller opprettholde et omdømme som
kan tiltrekke forbrukere og sikre deres lojalitet (Interflora premiss 62).
▷ Merkehaveren kan imidlertid ikke forhindre slik bruk av en konkurrent
dersom konsekvensen kun er at merkehaveren må innrette sin innsats for å
opprettholde et slikt rykte (Interflora premiss 64).
▷ Innehaveren av velkjente varemerker kan ikke motsette seg konkurrentens
bruk av varemerket som søkeord med mindre konkurrenten tilbyr
etterligninger, eller på annen måte utvanner eller sverter varemerket, eller
skader dets funksjoner (Interflora premiss 95).
14
FORHOLDET TIL
MARKEDSFØRINGSLOVEN
15
MARKEDSFØRINGSLOVEN – INNLEDNING
▶ Oppsummert: varemerkeinnehaverne kan – i alle fall i noen grad –
sies å ha tapt den varemerkerettslige kampen
▶ Men markedsføringsloven kan tenkes å komme varemerhaverne til
unnsetning
▶ Lunde m.fl., Markedsføringsloven med kommentarer, s. 146:
> ”Generalklausulen vil også kunne supplere de egentlige immaterialrettslover, og
slik sett gi et visst vern utover den beskyttelse som følger av reglene om
opphavsrett, designrett, varemerkerett og patentrett, og tilgrensede regler.”
▶ Markedsføringsloven kapittel 6 (som beskytter næringsdrivendes
interesser) er ikke eller bare i begrenset grad utslag av EUrettsakter
▶ Åpner for nasjonalt spillerom – og dermed også ulik praksis…
16
MARKEDSFØRINGSLOVEN – OVERSIKT
▶ Betalte søkeord kan tenkes rammet av flere bestemmelser:
▷ Generalklausulen i markedsføringsloven § 25
▷ Forbudet mot villedende forretningsmetoder i § 26
▷ Forbudet mot etterlikning av en annens produkt i § 30
17
MARKEDSFØRINGSLOVEN § 30
▶ Markedsføringsloven § 30:
> ”I næringsvirksomhet er det forbudt å anvende etterlignede kjennetegn, produkter,
kataloger, reklamemidler eller andre frambringelser på slik måte og under slike
omstendigheter at det må anses som en urimelig utnyttelse av en annens innsats
eller resultater og fører med seg fare for forveksling.”
▶ Formålet er å hindre snylting på de investeringer andre har gjort i
form av nyutvikling eller markedsbearbeidelse og unngå forveksling
▶ Lite tvilsomt at varemerket, foretaksnavnet eller domenenavnet er et
beskyttet objekt
▶ Men er kjøp av en konkurrents varemerke som søkeord overhodet en
etterlikning i bestemmelsens forstand?
▷ Ordlyden må i så fall legges på strekk
▷ Også praksis synes å legge opp til en mer helhetlig vurdering, jf. neste side
18
MARKEDSFØRINGSLOVEN § 30
▶ Se Oslo tingretts dom 30. mars 2012 (Rørleggervakta):
> ”Retten finner det sannsynliggjort at de tre saksøkte i sin markedsføring ikke har
gjort tilstrekkelig for å unngå slik forvekslingsfare. Tvert i mot synes det som om
deler av markedsføringa har vært innrett for å få til slik forveksling. Retten peker her
særlig på bannere i samme farge hvor det bare står Rørleggervakt og et
telefonnummer. Retten peker videre på at de har sørget for at de får høyest
plassering i søkemotorer ved annonsering og tags uten å ta hensyn til faren for
forveksling på tilbørlig måte.”
▶ Se også NKU-2012-12:
> ”Det er konkurranseutvalgets syn at det i nærværende sak ikke foreligger noen fare
for forveksling ved bruk av «teppeabo» som skjult søkeord. Nettannonsen inneholder
ikke tekst eller annet som leder i retning av at Teppeland også selger varer fra
Teppeabo eller på annen måte står i kommersiell forbindelse med Teppeabo.
Navnene er like, men dette skyldes felles bruk av det generiske ordet «teppe».
Utvalget finner derfor at forholdet ikke rammes av markedsføringslovens § 30.
▶ Gjenstanden for vurdering var altså ikke bruken av søkeordet som
sådan, men utformingen av konkurrentens annonse mv.
▶ Betalingen av søkeord inngår kun som ett av flere elementer i
vurderingen
19
MARKEDSFØRINGSLOVEN § 30
▶ Vurderingen etter markedsføringsloven § 30 synes eventuelt å bli til
forveksling lik vurderingen av opprinnelsesgarantifunksjonen som
EU-domstolen har foreskrevet i C-236/08 til C-238/08 (Google):
> ”89. Såfremt tredjemands annonce antyder tilstedeværelsen af en økonomisk
forbindelse mellem denne tredjemand og varemærkeindehaveren, må det
konkluderes, at der foreligger et indgreb i funktionen som oprindelsesangivelse.
> 90. Såfremt annoncen, selv om den ikke antyder en økonomisk forbindelse, er så
uklar i relation til varernes eller tjenesteydelsernes oprindelse, at en
internetbruger, der er almindeligt oplyst og rimeligt opmærksom, ikke på grundlag
af det salgsfremmende link og den dertil knyttede kommercielle meddelelse kan
vide, om annoncøren er en tredjemand i forhold til varemærkeindehaveren, eller
om han tværtimod er økonomisk forbundet med varemærkeindehaveren, skal det
ligeledes konkluderes, at der foreligger et indgreb i den pågældende funktion ved
varemærket.”
▶ I tillegg må det foreligge en urimelig utnyttelse
20
MARKEDSFØRINGSLOVEN § 26
▶ Markedsføringsloven § 26
> ”I næringsvirksomhet er det forbudt å anvende uriktig eller av annen grunn
villedende fremstilling som er egnet til å påvirke etterspørselen etter eller tilbudet
av varer, tjenester eller andre ytelser. Med fremstilling menes i dette kapittel
enhver form for meddelelse eller utsagn i tale, skrift eller på annen måte, således
også betegnelser, bilder, demonstrasjoner, emballasjens form, størrelse eller
utstyr og lignende.”
▶ Bestemmelsen gir uttrykk for det såkalte ”sannhetsprinsippet” i
markedsføringsretten, altså prinsippet om redelig og pålitelig
reklame
▶ Blant annet gjennomføring av direktiv 2006/114/EF om villedende
og sammenlignende reklame (kodifisert versjon av direktiv
84/450/EØF om villedende reklame med senere endringer).
21
MARKEDSFØRINGSLOVEN § 26
▶ NKU-2012-12:
> ”All den tid bruken av søkeordet som en betalt term fremstår som skjult for
brukeren, anser konkurranseutvalget at slik bruk ikke er en «villedende
fremstilling» og derfor heller ikke i strid med markedsføringslovens § 26.”
▶ I beste fall tvilsomt at dette er ikke er en ”fremstilling” i lovens
forstand
▶ I EF-domstolens sak C-657/11 ble domstolen forelagt spørsmålet
hva som var reklame, jf. direktivets definisjon:
> ”Reklame: enhver form for tilkendegivelse i forbindelse med udøvelse af
virksomhed som handlende, håndværker eller industridrivende eller udøvelse af et
liberalt erhverv, som har til formål at fremme afsætningen af varer eller
tjenesteydelser, herunder fast ejendom, rettigheder og forpligtelser.”
▶ EF-domstolen la et meget vidt reklamebegrep til grunn, jf. neste
side
22
MARKEDSFØRINGSLOVEN § 26
▶ For det første la EF-domstolen til grunn at bruk av et spesfikt
domenenavn var å anse som reklame:
> ”48. En sådan brug af et domænenavn, der henviser til visse produkter eller visse
tjenesteydelser eller til en virksomheds firmanavn, udgør desuden en form for
tilkendegivelse, som henvender sig til potentielle forbrugere, og som over for
disse giver udtrykt for, at de under dette navn finder en webside med disse
produkter eller tjenesteydelser eller med dette selskab. Et domænenavn kan
derudover være delvist eller helt sammensat af lovprisende udtryk eller som
sådan opfattes som reklame for den vare eller tjenesteydelse, det henviser til.”
▶ For det annet la EF-domstolen til grunn at også bruk av metatags
var å anse som reklame:
> ”57. For så vidt som brugen af metatags svarer til betegnelserne på en
konkurrents varer eller dennes firmanavn i en websides programkode, bevirker
dette dermed, at den internetbruger, som indtaster en af disse betegnelser eller
dette navn som søgeord, tilskyndes til at tro, at denne side er forbundet med
vedkommendes søgning, skal en sådan brug anses for en form for tilkendegivelse
som omhandlet i artikel 2, stk. 1, i direktiv 84/450 og artikel 2, litra a), i direktiv
2006/114.”
23
MARKEDSFØRINGSLOVEN § 26
▶ Prinsipielt sett må bruk av betalte søkeord derfor kunne rammes av
§ 26.
▶ Men det avgjørende spørsmålet er om bruken er ”villedende”.
▶ Hva består villedningen her i?
▶ Vil ikke også denne vurderingen langt på vei sammenfalle med den
varemerkerettslige vurderingen av om det er noen økonomisk
forbindelse osv. mellom varmerkehaveren og annonsøren?
24
MARKEDSFØRINGSLOVEN § 25
▶ Markedsføringsloven § 25
> ”I næringsvirksomhet må det ikke foretas handling som strider mot god
forretningsskikk næringsdrivende imellom.”
▶ NKU-2012-12:
> ”Det er imidlertid konkurranseutvalgets oppfatning at bruk av en annens
innarbeidede kjennetegn som skjult døråpner for nettrafikk til egne sider er en
urimelig utnyttelse av en annens innsats og resultater som rammes av det
generelle forbudet i markedsføringslovens § 25 mot handlinger i strid med god
forretningsskikk næringsdrivende imellom. Selv om annonsøren betaler
leverandøren av søketjenesten for bruken av konkurrentens kjennetegn, er
verdien av søkeordet i det vesentlige konkurrentens fortjeneste. Det er den
goodwill som konkurrenten har opparbeidet for kjennetegnet som tilskynder
internettbrukeren til å taste inn kjennetegnet som søkeord. Denne utnyttelse av
kjennetegnets goodwill har innehaveren av kjennetegnet hverken gitt samtykke til
eller mottatt noen godtgjørelse for.”
25
MARKEDSFØRINGSLOVEN § 25
▶ NKU-2012-12 fortsetter:
> ”Det forhold at Teppeabo som innehaver av kjennetegnet selv kan by en høy pris
og derved øke sine muligheter for å komme høyere opp på annonsørplass i
trefflisten, er ingen fullgod reparasjon. Innehaveren av kjennetegnet blir på dette
vis nødt til å overby den som uten innarbeidelseskostnader i markedet snylter på
det aktuelle kjennetegnets verdi som trekkplaster for nettkundene. Fordi
Teppeland kun betaler for søketjenesten, og ikke for den goodwill som er knyttet
til kjennetegnet «teppeabo» og som skyldes Teppeabos investeringer, oppnår
Teppeland et urettmessig fortrinn i konkurransen. At Teppeabos sider vil
fremkomme som et naturlig søkeresultat lenger ned på siden, avhjelper ikke at
Teppelands annonse oppnår en god plassering grunnet bruk av Teppeabos
kjennetegn uten samtykke.”
26
MARKEDSFØRINGSLOVEN § 25
▶ NKU konkluderer altså med at det ikke foreligger noen etterlikning
(§ 30) og at det ikke er tale om villedning (§ 26), men at praksisen
likevel er urimelig etter generalklausulen (§ 25)
▶ Tatt på ordet oppstilles det her en temmelig restriktiv praksis som
mer generelt innebærer at bruk av betalte søkeord er forbudt
▷ Overraskende at NKU i liten grad tar hensyn til å vektlegge
konkurranseaspektet
▷ Overraskende at NKU i liten grad problematiserer betydningen av Google
og andre søkemotorer for omsetning av varer og tjenester
▶ Borgarting lagmannsretts dom 22. januar 2014 (Rørleggervakta) la
til grunn at det ikke forelå noen krenkelse
▷ Men avgjørende for vurderingen synes å ha vært at søkeordet
(rørleggervakt) var et alminnelig beskrivende ord
27
INITIAL INTEREST CONFUSION?
▶ Både varemerkerettslig og markedsrettslig er det spørsmål om når
og på hvilken måte en annonsør eventuelt må klargjøre forholdet til
varemerkehaveren
> Initial interest confusion targets one specific type of pre-sale confusion: It involves
confusion at the very earliest stage - not with respect to the source of specific
goods or services under consideration, but during the process of searching and
canvassing for a particular product. The classic example is where a consumer sets
out in search of one trademarked good, but is then sidetracked en route to his or
her original destination by a competitor's advertisement or offering. He or she is
never confused as to the source or origin of the product he eventually purchases,
but he may have arrived there through either misdirection or mere redirection. In
effect, initial interest confusion involves the diversion of the consumer's attention
from one trademarked good to a competing good, even if he is not confused about
the source of the products he ultimately considers or buys. (Heart on Fire vs. Blue
Nile)
▶ Er ”forvekselbarhetsvilkåret” oppfylt hvis det foreligger
forvekslingsfare når annonsene blir vist, men faren blir avverget
når brukerne klikker seg videre til internettsidene?
28
INITIAL INTEREST CONFUSION?
▶ Praksis fra EU-domstolen gir ikke noe klart svar for hvordan dette
skal vurderes varemerkerettslig
▶ Betydning også for vurderingen etter markedsføringsloven §§ 25,
26 og 30
▶ NKUs uttalelse i NKU-2013-5 (Babyshop) synes i realiteten å bygge
på en form for initial interest confusion-doktrine
▶ Om ”forvekselbarheten” uttaler NKU:
> ”Konkurranseutvalget er enig med innklagede i at nettsidens utformning er slik at
kunden antakelig ikke vil forveksle butikkene når man ser nærmere på siden.
Kjennetegnet benyttes imidlertid aktivt som en døråpner fra innklagedes side ved
å rette babyshop.com-siden mot norske forbrukere.”
▶ Lest i sammenheng med Teppeland-saken gir dette et restriktiv
praksis for bruk av varemerker som søkeord
29
DANMARK
▶ Utviklingen i Danmark, se Sø- og handelsrettens avgjørelse 7.
mars 2013 (i det som ser ut til å være en ”Teppeland-sak”):
> ”Det er ubestridt, at Debitor Registrets mediebureau i forbindelse med en
kampagne i oktober 2011 har brugt Experians varemærker RKI og Ribers som
AdWord. Selvom det ikke måtte være tilsigtet, så er forholdet begået af Debitor
Registrets reklamebureau for, hvem Debitor Registret hæfter. Brugen af et
varemærke som AdWord findes ikke at udgøre en krænkelse af varemærkeloven.
Derimod finder retten, at Experians brug af RKI og Ribers som AdWord medfører
en urimelig markedsmæssig fordel for Debitor Registret, hvorfor det må anses for
stridende mod markedsføringslovens § 1 [generalklausulen om god
markedsføringsskikk].”
30
SVERIGE
▶ Utviklingen i Sverige er annerledes, se MD 2012:15 (i det som
også ser ut til å være en ”Teppeland-sak”):
▷ ”Renommésnyltning strider mot bestämmelsen om god
marknadsföringssed i 5 § MFL och innebär att en näringsidkare i sin
marknadsföring obehörigen anknyter till en annan näringsidkares
verksamhet, tjänst, varumärke m.m. Med renommé menas den goodwill
eller det anseende som t.ex. en tjänst med visst kommersiellt ursprung
har. Den som snyltar på någon annans renommé utnyttjar alltså en redan
existerande positiv föreställning hos konsumenterna om t.ex. en annan
tjänst eller ett annat varumärke. (...) Marknadsdomstolen har ovan även
inom ramen för en prövning enligt lagstridighetsprincipen funnit att
Kundkraft genom sin marknadsföring inte kan anses snylta på det
anseende som tillkommer Elsklings varumärke. I detta sammanhang finns
anledning att uppmärksamma att regleringen av skyddet för anseende i
VmL (...) bygger på Europaparlamentets och rådets direktiv 2008/95/EG
om tillnärmningen av medlemsstaternas varumärkeslagar, där begreppet
"renommé" används (...). Det har inte framkommit att det i detta mål
skulle vara någon skillnad mellan det varumärkesrättsliga anseende som
Elsklings varumärke åtnjuter å ena sidan, och det marknadsrättsliga
renommé som tillkommer märket, å den andra.”
31
AVSLUTNING (1)
▶ Kanskje ikke noe stort rom for – eller behov for – anvendelse av
markedsføringsloven §§ 26 eller 30 ved siden av den
varemerkerettslige beskyttelsen
▷ Vurderingen etter markedsføringsloven synes å bli til forveksling lik den
varemerkerettslige vurderingen
▶ Derimot vil markedsføringsloven § 25 kunne utgjøre et vestentlig
supplement til den varmerkerettslige beskyttelsen – dersom praksis
fra NKU følges opp
32
AVSLUTNING (2)
▶ Varemerkedirektivet forutsetter selv at varmermerker kan være
beskyttet også etter andre regelsett, se punkt 7 i fortalen til
varemerkedirektivet:
> ”This Directive should not exclude the application to trade marks of provisions of
law of the Member States other than trade mark law, such as the provisions
relating to unfair competition, civil liability or consumer protection.”
▶ I praksis vil imidlertid NKUs syn kunne underminere – og
overflødiggjøre – EU-domstolens avgjørelse i Interflora-saken:
> ”91. Når derimod den reklame, der vises på internettet ved anvendelse af et
søgeord, som svarer til et velkendt varemærke, foreslår et alternativ til
varemærkeindehaverens varer eller tjenesteydelser (...), skal det fastslås, at en
sådan brug i princippet vedrører en sund og loyal konkurrence inden for
sektoren for de omhandlede varer eller tjenesteydelser (...).”
33
AVSLUTNING (3)
▶ Kan en slik praksis opprettholdes også etter varemerkereformen
som pågår i EU, jf. Kommisjonens forslag 27. mars 2013
(COM(2013) 162 final)?
▶ Forslag om endringer i varemerkedirektivet (2008/95).
▶ Parlamentets resolusjon etter første lesning 5 februar 2014
introduserer følgende unntak fra eneretten til varemerkebruken:
> (iii) is made to bring to the attention of consumers the resale of genuine goods
that have originally been sold by or with the consent of the proprietor of the trade
mark;
> (iv) is made to put forward a legitimate alternative to the goods or services of the
proprietor of the trade mark;”
34
TAKK FOR
OPPMERKSOMHETEN!
35