Transcript Prytz, Øyvind: Litteratur i digitale omgivelser

Prytz, Øyvind: Litteratur i digitale omgivelser Av Liv Marit Haakenstad "Litteratur i digitale omgivelser" skal undersøke hvordan digitaliseringen preger det litterære uttrykket, hvordan de kunstneriske produksjonsbetingelsene endres, hvordan leserens erfaringer forandrer seg og hvilke konsekvenser dette vil kunne få for det litterære systemet generelt.1 Bakgrunn og mandat I dette kapitlet drøfter Prytz om hva som skjer med litteraturen når omgivelsene digitaliseres. Blant annet tar ham opp hvorvidt det er en forskjell å skrive på datamaskin eller for hånd, der Tomas Espedal blir nevnt som et eksempel på en forfatter som fortsatt skriver for hånd og så på skrivemaskin. Hans bøker går ikke inn i en digitaliseringsprosess før de er hos forlaget, og han skaper bøker for papir. Dette står i motsetning til Audun Mortensens som lager tekster på datamaskin som er begrensninger til datamaskinens grensesnitt. Prytz nevner også digitaliseringen som foregår i de norske forlagene, samt Bokhylla, der Nasjonalarkivet digitaliserer bøker som har å gjøre med norsk litteratur. En annen side ved digitale tekster er bloggere, og det finnes eksempler forfattere som bruker en blogg for å markedsføre bøkene sine, og bloggere som har blitt forfattere. Men hvilke konsekvenser har digitaliseringen for litteraturen i Norge? Det finnes tre rapporter om dette: • Knut Lekvam: Ebokteknologi • Dag Asbjørnsen: Ebøker: rettigheter og marked • Terje Hillesund: Digital lesing Mye av debattene rundt digitalisering handler om handler om bransjen, og da særlig de store forlagshusenes forbindelser til Bokskya. Debatten rundt fastpriser på bøker og om en boklov i Norge er to andre temaer som blir debattert i denne artikkelen. Det reises også en del spørsmål rundt digitalisering av bøker. Et underkapittel handler om rapportens oppbygning. Den siste delen av dette kapitlet omhandler metodiske bemerkninger. Prytz nevner de tre ulike pilarene sine – en teoretisk tilnærming, en analytisk og det ”å følge med på teknologiutvikling og de dagsaktuelle debattene knyttet til digitalisering av litteraturen” (s. 9). E-­‐bøker, digitale publikasjoner, sosiale medier I dette kapitlet fortar Prytz en del begrepsavklaringer innen terminologien rundt e-­‐
bøker. Han tar også for seg lesebrett og lese-­‐apper på nettbrett. Dette vil selvfølgelig endres hele tiden, ettersom markedet utvikles. Også nettbutikker for e-­‐bøker blir nevnt. E-­‐bøker i sosiale medier er et annet underkapittel her, som Facebook, Twitter, men også blogger, YouTube og Wikipedia er nevnt her. Statusrapport 2013 Hvordan var statusen for digitale publikasjoner i Norge ved inngangen til 2013? Hvordan er tilgjengeligheten? Hva finnes? Hva leses? Hvordan er Norge sammenlignet med andre land? Dette er spørsmål stiller ved inngangen til dette kapitlet, og som han 1 http://kulturradet.no/fou/litteratur-­‐i-­‐digitale-­‐omgivelser 1 søker svar på i løpet av dette (s. 18). Utlån av e-­‐bøker fra bibliotekene er også et interessant tema som drøftes her, samt Google-­‐books og deres skanning av bøker som legges ut gratis. Teoretisk bakteppe Hva er forskjellen på en ”papirbasert” og en ”digital” tekstsyklus? Fra Terje Hillestads skille mellom disse begrepene, går Prytz videre og drøfter hvordan medieteknologien har satt spor etter seg i medienes innhold (s. 26). Det er en forskjell mellom disse to ”tekstsyklusene” som Prytz henviser til, eller de ulike fasene som en bok går gjennom fra manus til ferdig bok. Men det er også en forskjell i distribusjonen av disse, og noen befinner seg kanskje innenfor begge, som dagens skjønnlitteratur. Bokhistorie handler om den utviklingen som har skjedd opp gjennom årene, om hvordan boken fungerer som medium, hvordan den har bidradd til å forme litteraturen, og hvilken samfunnsmessig rolle boken kan ha hatt (s. 29). Men hvilken rolle spiller mediet selv i kommunikasjonen? Former det oss? Preger det litteraturen? Dette er spørsmål som også tas opp hos Prytz (s. 33). Og hva er spesielt ved digitale medier? Litteratur i digitale omgivelser – forfatter, tekst, leser Men hva skjer så med forfatteren, teksten og leseren i det omgivelsene digitaliseres? For må ikke alle som skriver i dag på ett eller annet tidspunkt forholde seg til det digitale? Igjen er vi tilbake til Espedal. Han skriver for hånd, deretter på maskin. Slik bearbeider han tekstene sine. Dermed mener han ar han har en bedre nærhet til teksten i det han skriver for hånd, og et mer distansert forhold i det han overfører den til skrivemaskinen. Først når forlaget får manuset, blir det digitalisert. I motsetning til Espedal står Carl Frode Tiller i dette kapitlet. Han bruker datamaskinen for å skrive tekstene. Han opplever at datamaskinen gir ham mer frihet i skrivingen. Men han ser også at det er ressurskrevende å skulle sette seg inn i bruken av en datamaskin, og har du først gjort det, bør det brukes til noe. Så er det Audun Mortensen som kanskje har tatt enda et steg lenger når det gjelder bruk av data i sitt forfatterskap. Hypertekstfortelingene er også nevnt her som en del av den elektroniske litteraturen, noe som også Hans Kristian Rustad nevner i sin bok Digital litteratur. En innføring. Som tidligere nevnt kommer man ikke utenom de sosiale mediene. Særlig tar Prytz for seg bloggerne i dette kapitlet, og hvordan det er en egen verden av blogger der ute som referer til hverandre. Forfattereksemplet som er nevnt her er Kristine Tofte, som også har skrevet bok om sin egen blogging. Fanlitteratur er noe vi stiftet bekjentskap med tidlig i dette studiet. Dette kan også være en pastisj, og bygger altså på andres tekster. Flere og flere publiseringsplattformer åpner for egenpublisering. Hvordan påvirker dette bokbransjen? Hva skjer med den kvalitetssikringen av stoffet som forlagene tidligere har stått for? Hva med den økonomiske biten i dette? For forlaget? For forfatteren? Goodreads og Wattpad er sosiale medier der du kan få tilbakemelding på det du skriver. Prytz skriver også noe om hvordan det er å lese i den digitale tidsalderen. Han mener at det har betydning for leseren når teksten flyttes fra papir til et digitalt format. 2 Avslutning I oppsummeringen av denne rapporten nevner Prytz igjen de tre sentrale instansene i den litterære kommunikasjonssituasjonen – forfatteren, teksten og leseren. Han sier at hele det litterære landskapet vil trolig skifte karakter (s. 80) og at digitaliseringen fører til endringer i forfatterens arbeidsmåte, lesernes måte og lese på, og det vil skje endringer i de litterære uttrykksformene og tematikkene. 3