LiLLerønning snekkerifabrikk

Download Report

Transcript LiLLerønning snekkerifabrikk

LiLLerønning snekkerifabrikk

1951 –

60 år

– 2011

• Dokumentert oppstart 11. april 1951 • Personlig firma med navn Th. Lillerønning Snekkerifabrikk • Eier Tomas Lillerønning, født 17.9.1900

• Tomas jobbet som leder på AL Kotsøy saga, men hjalp til i det nystartede firmaet på kvelder og helger, samt førte regnskapet • Arbeidere Peder og Bjarne Lillerønning • Firmaet endret i 1976 selskapsform. Nytt firmanavn ble Lillerønning Snekkerifabrikk AS • I 2007 etablert eierne to eierselskap, som hver eier 50 %. ELPE AS som eies av Peder og hans familie og TORU AS som eies av Toralf og hans familie.

LILLERøNNINg 60 åR

03

Litt om

starten

Tomas bygde i 1946 et lite vannkraftverk i “Malma” som renner ikke så langt fra sitt hus. Det skaffet lys til ham selv og tre naboer. Peder hadde gått yrkesskole i snekkerfag. Han kom hjem etter endt militærtjeneste i 1950. Tomas, Peder og Bjarne fant da ut at de skulle starte med snekkeriproduksjon. Det var ikke elektrisitet i bygda ved oppstart av produksjonen. Eneste mulighet var å benytte kraften fra turbinen i vannk raftverket. Derfor bygde de et lite verksted på 54 kvm over vannkraftverket og tok en drivreim derfra og opp på en “mellom aksel” opp i verkstedet. Der lagde de maskiner selv også det med selvlagde verktøy.

Det var ingen skikkelig vei frem til verkstedet, bare en smal kjerrevei og det meste av materialer og varer ble båret på skuldre.Det første sirkelsagbladet lagde Tomas imidlertid rundt 1920, og da til en sag han bygde med drivkraft fra et stort vannhjul. Han tok en brei tverrvedsak og meislet ut et rundt stykke som han boret hull for spindel på og filte på tenner med en fil, tro hvor mange timer det tok, det var nok ikke få.

Til freseverktøy kappet de opp passe biter av U-skinner og skrudde på utbrukte tappjern som de slipte til riktig profil. Ikke vel avbalansert og ikke ufarlig redskap heller.

Firmaet ble etablert med en startkapital på kr. 300,-.

Omsetninga i 1951 var kr. 11.653,50, og overskuddet var kr. 228,10 (2%) Timelønna var kr. 2,50. Lønn til 2 personer er bokført med kr. 5365,-. Tomas tok ut kr. 250,- + kr. 50,- i reise utgifter i 1951.

Første ordren var 30 stk. fyllingsdører til en pris av kr. 50,-, og for de 6 første vinduene var prisen kr. 23,- pr. stk. ( Umalt og uten glass). Benkene i Singsås Kirke ble laget i 1955 og prisen var kr. 9500,-. En kombinert avretter og tykkelseshøvel bygd av Voss Mekaniske ble kjøpt i 1953 for kr. 7.540,- som ble betalt i 4 rater med “Aksepter”. Det var vår første fabrikkproduserte maskin. I 1957 kom elektrisiteten til bygda, “Aurakrafta” som det ble sagt. Da ble det bygd et nytt verksted framme ved veien i “ Litjrønningen” som plassen kalles til daglig. Det første verk stedet ble brukt som 2.etasje på det nye. Før verksted ble tatt i bruk som verksted, hadde Peder og Eldbjørg sitt bryllup der med “Pons” og dans til den lyse morgen.

Veien til Kotsøy

I 1967 ble Kotsøy Skole som var nedlagt i 1963, kjøpt fra kommunen for kr. 6000,-. Kommunen innvilget et tilskudd på kr. 3000,- til kjøpet. Frem til i januar 1970 ble skolen brukt til montering, delene ble produsert oppe i “Litjrønningen” og kjørt ned med en VW-Picup.

Sommeren 1969 ble det oppført en maskinhall på 345 kvm i tillegg til skolebygget, og hele produksjonen ble flyttet ned i januar 1970. Hittil hadde produktene vært mange: vinduer, dører, trapper, butikkinnredninger og kjøkkeninnredninger, men nå ble det vinduer og dører som ble produktene. Riktig nok umalt og uten glass.

Tomas hadde sluttet på sagbruket i 1963 og var med i produk sjonen, Bjarne hadde flyttet til Orkdal og Toralf var ferdig på yrkesskolen i 1964 og var med i fabrikken. I tillegg var det inn leid 2 – 3 personer.

Den store

utvikLingen

Sent en kveld vinteren 1970 kom det to litt pent kledde herrer inn i fabrikken, de snakket vestlending og var på tur fra Røros til Trondheim. De hadde sett at det stod en del trematerialer utenfor vårt bygg, og hadde da snudd, og kom inn for å se hva som var innendørs. Det var Harald Kvasnes, oppfinneren av “Husmorvinduet” og Egil Flakk , eieren av AS Spilka som pro duserte beslagene for det geniale vinduet som kunne snus 180 grader rundt på utsiden av veggen uten at gardiner og blomster kom i veien.

Disse to var ute etter å finne trevarefabrikker som ville produsere “Husmorvinduet”. De hadde med seg et demovindu og dette imponerte oss og vi sa ja samme kvelden.

Og, snipp – snapp – snute, så var eventyret i gang.

De første “Husmorvinduene” vi laget var i koblet utførelse, men snart kom isolerglasset for å overta. Husmorvinduet måtte etter påtrykk fra likestillingsombudet bytte navn til H-Vinduet.

Etter hvert kjøpte vi flere maskiner og plassen ble for liten. Det er foretatt utbygginger i 1974 – 1976 – 1977/78 – 1981 – 1984 – 1988 – 1991 og 1996/97. Bygget på Bjørgen ble kjøpt i 2000. I 2009 ble det gamle bygget til Coop Kotsøy kjøpt, og sammen bygd med fabrikken på Kotsøy. Totalt har vi nå 5000 kvm. på Kotsøy og 1200 kvm. på Bjørgen.

LILLERøNNINg 60 åR

05

veien tiL en inDustri beDrift

Noen tilfeldigheter har det vært, men hovedgrunnen er nok hardt arbeid fra både eiere og ansatte. For å bygge opp en bedrift fra grunnen trengs mot og beidspartnere som har tro på det de er med på.

Alt har vel ikke lykkes like godt, men vi har stort sett kommet helskinnet ut av prosjektene. I 1974 var vi med og startet H-vinduets Lamineringsfabrikk AS på Kirkenær, gikk senere konkurs og vi måtte være med på kjøp av boet og ny aksjekapital. Trøsten for være at vi senere solgte oss ut med god fortjeneste. Vi var også med på å starte H-Gruppen AS, et markedsførings selskap for H-vinduet, hvor vi fort satt er med. Var også med og startet H-Partner AS var et samarbeid mellom fire fabrikker, etablert blant annet for profilering og innkjøp. V trakk oss ut etter en kort periode. Vi fant ut at det var best å drive for seg selv.

At vi fikk inn H-vinduet som hoved produktet vårt, var nok det viktigste for oss. Vi kom med i felles produkt utvikling via AS Spilka, felles innkjøp, utvikling av spesialmaskiner o.s.v.

Etter hvert etablerte Block Watne seg på Støren og de ble en stor kunde for oss, og Støren Treindustri AS som de heter nå er den største kunden i dag.

For å bygge opp en bedrift trengs det penger, og en god bankforbindelse er derfor meget viktig. De første små lån fikk vi i Singsås Sparebank, selv om de var litt skeptiske så fikk vi tillit, og vi ble med over når Sparebank 1 Midt-Norge overtok lokalbanken. Der er vi fortsatt kunde og har fått lånt den kapitalen vi har bedt om.

Strategien vår er å ha solide og langsik tige samarbeidspartnere både på lev erandør- og kundesiden. Høy kvalitet på produktene og god service er meget viktig for å kunne lykkes.

LILLERøNNINg 60 åR

07

inVesteringer

I regnskapene finner vi flere større investeringer. Avretter og tykkelseshøvel bygd av Voss Mekaniske fra 1953. I 1972 kjøpte vi den første maskinen fra maskinleverandøren Falkenberg AS, en MAKA til kr. 56.000,-. Falkenberg er vår samarbeidspartner på maskiner i dag også. I 2000 kjøpte vi vår første CNC styrte maskin til 1,2 mill. kroner.

Fra 2002 og frem til i dag er det investert ca. 35 mill. kroner i bygg og maskiner. I 2004 monterte vi en ny maskinlinje bestående av fire maskiner som arbeider sammen og som tapper og høvler alle delene til vinduer og dører. Den har en kapasitet på ca. 1200 deler pr. dag, dette tilsvarer 150 åpningsvinduer med 1 ramme.

Samlet kostet dette oss 17,5 mill. kroner inkl. sponavsug og verktøy. Fra april i 2011 skal vi også starte med og kappe og stanse aluminiumbekledningen til vinduene vi produserer. Utstyret har vi kjøpt fra en underleverandør som har avviklet sin produksjon.

ProduKtutViKling

Fra 2007 – 2009 var vi med i MOT-Prosjektet (Moderne Trevinduer), der Sintef Byggforsk og flere vindusfabrikker hadde et samarbeide med mål og løse myndighetenes krav til U-verdi (vinduets isolasjonsevne), samt råtebeskyttelse og overflatebehandling. Nå har H-Gruppen og Spilka et samarbeid på gang for å lage et “ Nytt H-vindu” med enda bedre U-verdi, målet er å klare 0,8. Dagens krav til vindu i bolighus er 1,2. Vedlikeholdsfrie produkter tar mer og mer av markedet og derfor tror vi at å satse på aluminium bekledde vinduer og løse sprosser i aluminium vil være riktig.

Vi har som mål og være i markedet med de kvaliteter som kundene for langer, og er klar for nye utfordringer i årene som kommer. Kravene til energisparing blir bare tøffere og tøffere og vi investerer for produksjon av fremtidens vinduer som bli bare bedre og bedre med hensyn til varmetap, vedlikehold og funksjoner.

AnsAtte

Vi har meget stabile og lojale medarbeidere, mange har vært med i en årrekke. 15 stykker har vært med oss i 25 år og lengre. Den med lengst fartstid har 38 år, foruten Toralf, som har vært med i 47 år.

Bedriften har tradisjon for å markere 10 år, 25 år og 30 år for sine ansatte. 25 år med gullklokke og 30 år med Norges Vels Medalje. 60 år er ingen alder for en bedrift så lenge den har en god økonomi og fremtidsrettede med arbeidere som vil utvikle bedriften videre.

året

2010

I året 2010 ble det solgt varer for 75,4 mill. kroner, dette er omsetningsrekord hittil. Driftsresultatet ble 7,9 mill. kroner.

Det ble produsert ca. 28.000 vinduer og balkongdører. Og i tillegg en masse utforinger og listverk, samt at det ble innkjøpt en del handelsvarer.

Vi ser fram til et godt samarbeid med våre ansatte, leverandører, kunder og samarbeidspartnere i framtiden også. 60 år er ingen alder så lenge bedriften har god økonomi og vilje til å utvikle seg videre !

Kotsøy, april 2011 Lillerønning Snekkerifabrikk AS Toralf LILLERøNNINg SNEKKERIFABRIKK AS Kotsøy I 7387 Singsås I Tlf 72 43 60 60 I Faks 72 43 60 61 I [email protected]