Transcript Helge Jensen: Økologisk kjøkkenhage (pdf, 17,5Mb)

Kjøkkenhage
Det er verdifullt for både barn og voksne
å dyrke noe av sin egen mat
1
Hvorfor HAGE ? Økologisk hage
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
-
meningsfullt arbeid UTENDØRS
for både voksne og barn
fysisk arbeid / bruke kroppen
stimulerer alle sanser
lærer om fundamentale ting ved livet
hvor kommer maten fra
næringskjeder / næringsnett
kompostering
nyttedyr og skadedyr
årstider
en mengde økologiske vurderinger må gjøres
dra lærdom av foregående år og planlegge for kommende år
prøve ut andres og egne idèer
TTT (Ting Tar Tid)
Alt har sin tid
ansvar for levende organismer
innsikt i lagring / konservering av mat
matematikk: antall, statistikk, areal, vekt, volum
vedlikehold og reparasjoner
innsikt i økonomi (kjøp og salg)
2
Det finnes alltid et sted vi kan dyrke noe
på..
3
Økologisk hagebruk
Hagebruk som tar hensyn til naturen og som
lærer oss noe om økosystemer og
sammenhenger i naturen
4
Prinsipper for økologisk hagebruk
 
På naturens premisser
 
Vekstskifte
 
Ikke kunstgjødsel, men naturgjødsel
 
Ikke sprøytemidler
 
Biologisk bekjemping
av skadedyr
 
Kompost
5
Hva skal barnas hage inneholde?
 
Noe for alle sanser
 
 
 
Mangfoldigheten i matplanter
 
 
 
 
 
 
Vakre farger og former / vekster til pynt: Blomster
Spennende lukter og smaker: Krydderplanter
Blomst: Broccoli, Blomkål
Frukt: Bærbusker, Frukttrær, Sukkererter, Korn
Blad: Salat, Kål, Rosenkål, Løk
Stilk: Knutekål, Stangselleri, Rabarbra
Rot: Gulrot, Sellerirot, Kålrot, Potet
Noe for alle årstider
 
Vår- og høstløk
6
Vekstskifte
 
 
 
 
Plantene bytter vokseplass hvert år
Vanlig å dele dyrkningsarealet inn i fire deler,
der vi veksler på å sette plantene mellom
jordstykkene hvert år
Fører til mindre sykdom, ugras og er heldig
for jordstrukturen
Forskjellige planter henter næring fra ulike
skikt i jorden
7
Hagedagbok
 
 
 
 
 
Hva plantet hvor
(Vekstskifte)
Hvor mye Kalking /
Gjødsling. Med hva
Hvor mye sådd av
hva. Når sådd
Hvor mye høstet av
hva. Når høstet
Hva så mer av. Hva
så mindre av
8
9
10
Kassebed
 
 
1m x …m
Gangveier: Heller,
grus, planker,
gras?
11
Kassebed
12
Gangveier
13
Avfallsbed
Luft 
14
Tilføring av organisk materiale:
Gjødsel
 
I det økologiske hagebruket ønsker vi å være
minst mulig avhengig av tilførte ressurser
(gjødsel)
 
Gjødselen som tilføres må være naturlig (ikke
kunstgjødsel )
15
Gjødsel: Steinmel / Kalking
 
 
Næringsverdi avhenger av hvilken stein som
blir malt opp.
Kalksteinmel (kalkdolomitt) er vanligst.
 
 
Skjellsand kan også
 
 
1, 5 kg. Pr. 10 m2
brukes
8-15 kg. Pr. 10 m2
Gjøsdel blir bedre tatt opp etter kalking
(pH-nøytral jord)
16
Jorddekking
 
Organisk avfall fra hagen:
 
 
 
 
 
 
gressklipp, løv, avklipp
Gjødselvirkning
Mindre fordamping
Stimulering av organismene i jorden
Hemming av frøugras
Isolering av jorden
17
Grønngjødsel
 
 
Planter som tilfører jorden næring
Eks: erteplanter, kløver,
bondebønne,hagebønne
18
Gjødsel: Tang og tare
 
Meget næringsrikt (nitrogen, kalium, en rekke
mineraler, vitaminer og enzymer).
 
Vanskelig å kompostere i store mengder.
Saltet må vaskes ut med ferskvann (regnvann)
 
Tang og tare kan også legges direkte på jorden.
19
Husdyrgjødsel
 
Kan brukes som direkte (bør være omdannet) eller i
komposten
 
(Fersk husdyrgjødsel inneholde mye ugrasfrø)
HØNSEGJØDSEL
STORFEGJØDSL (KUMØKK)
SAUEGJØDSEL (SAUELORT)
HESTGJØDSEL (HESTEMØKK)
osv........
7,5 – 100 kg. pr. 10 m2
 
20
Gjødsel: Treaske
 
 
Inneholder mye kalium.
NB! Bruk ikke aske fra trykkimpregnert og
malt materiale.
21
Gjødsel: Neslevann
 
Nitrogen og mineralrikt.
 
Neslevann: En bøtte fylles til 1/3 med brennesle, ha
over vann. La stå i 7-14 dager til det lukter gjødsel.
En mer nøyaktig oppskrift er 1 kg nesle til 10 ltr
vann.
Spe ut i forholdet 1:20 og ha på sprayflaske. Fin på
roser og tomater, samt andre planter og trær
angrepet av bladlus.
Mister sine egenskaper ved oppbevaring over lang
tid.
22
Såing innendørs / Driving
 
Ulemper:
 
 
Plass
Lite lys / høy temperatur
 
 
Bleke, svake planter
Fordeler
 
 
Kommer tidligere i gang 
høste tidligere
Kraftige, robuste planter
 mindre skadedyrprobl.
23
Så frø
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Frøposer:
Dato
Gamle frø
Nye frø
Lagring av frø
Så: Ute (Friland) I benk Inne (Driving)
Så i: Plastbeger
Store - små
Potter
Plastembalasje
Såmedium:
Jord Kompost Veksttorv
Sand
Bark
Såfuktighet:
Minidrivhus
Plastposer
Såtemperatur:
Høy
Lav
Sådybde:
Små frø Store frø
Frøavstand:
 
 
 
 
 
Spiring:
Frøblad
Drivetemperatur:
Tempererte planter
Varmekjære planter
Prikling (ikke prikle):
Med jordklump
Dybde
Lys / Temperaturbalanse
Når plante ut: Når jorden er ”bekvem”
24
Såing av frø
 
 
 
 
Mange frø kan med fordel såes inne tidlig på våren
og plantes ut når faren for frost er over
Så frø i godt vannet jord. Frøene skal dekkes med
jordlag like tykt som frøet
Pottene vi sår i kan godt dekkes med gjennomsiktig
plast (hindrer uttørking) og settes litt varmt
Når frøene spirer bør de settes lyst og kjølig, ca.
10-150 C (f.eks drivhus eller luftes ute om dagen).
For sterk varme fører til hurtig vekst og skjøre
planter
25
26
27
28
29
Undervanning
 
 
Røttene må ikke stå i
vann
Potter på sugematter
30
Undervanningsbed
31
Våronn i kjøkkenhagen
 
En av de første oppgavene i kjøkkenhagen
om våren er å løsne på jorden. Løsne, ikke
vende, er prinsippet. Det vi ønsker med
løsningen er å få luft inn i jorden uten å
ødelegge lagdelingen. Spavender vi jorden
(eller pløyer), vil det øverste jordlaget som
trenger mest oksygen, havne nederst der det
ikke er så mye luft, og det kan bli problemer
med omdanningen av lauv, grastorv og
planterester som før lå øverst.
32
Solfangere (Minidrivhus)
 
 
 
 
 
 
Plast eller agrylduk
Ofte på faste rammer
Hever temperaturen
Slipper inn regn og
Holder på fuktighet
Holder skadedyr
unna
Akseptert i økologisk
jordbruk
33
34
35
Potet som jordarbeider
 
Vil du opparbeide en kjøkkenhage fra plen, er det en
fordel å skave vekk grastorven og legge den i kompost,
framfor å spa torven ned. En enklere og mer spennende
metode er å overlate jordopparbeidingen til poteten. Sett
poteter direkte på grastorven og dekk med avispapir. Så
snitter du hull der potetene ligger. Når det blir gressklipp
tilgjengelig legges dette oppå avislaget. Laget med
aviser og gress vil drepe gresset under avisene, røttene
til potene vil trenge gjennom torvlaget og løsne jorden,
og året etter har du en ny og fin åkerlapp.
36
Setting av potet (økologisk)
 
Det er viktig med vekstskifte slik at det ikke
settes poteter på akkurat samme stedet hvert
år. Dette medfører nemlig fare for
potetsykdommer og skadedyr som kan gjøre
jorda uegnet til potetdyrking for mange år.
37
Setting av poteter
 
Det er viktig at jorda er løs og godt bearbeidet ned til
minst 20 cm. Poteten trives ikke dersom det er for
lite løsjord. Formen på de nye knollene blir også
bedre i løs og steinfri jord. Dyp jordarbeiding
hemmer og dreper også en god del ugras.
 
Vanligste setteavstand for matpotetsortene er 25-30
cm. Det er en fordel å lysgro settepotetene slik at de
spirer raskt, og at vekstsesongen kan utnyttes.
Dersom en ønsker å få poteter tidlig på sommeren
anbefales lysgroing.
38
Setting av potet
 
 
 
Settepoteten må ikke settes for grunt, fordi
det da er fare for å få grønne poteter i
avlinga. Det bør være 6-8 cm overdekning
etter setting
Radavstand: 50 cm
Potetavstand i raden: 30 cm
39
Dyrking av gulrøtter
40
Gulrøtter i melkekartong
 
Så i melkekartonger og plant ut, da blir avlingen nesten dobbelt
så stor. I en 1,5 l melkekartong kan det sås 16 frø. Når den skal
plantes ut, fjern den nederste halvparten av kartongen, og sett
plantene i jorda med den øvre delen av kartongen rundt. Når
gulrøttene er plantet ut kan det være lurt å legge fiberduk over
bedet for å beskytte mot gulrotsuger (”krusesyke”) og mot
gulrotfluer. Fiberduken holder også på varmen, slik at gulrøttene
vokser raskere. Både sol og regn trenger gjennom fiberduken.
Legg steiner langs kanten, slik at den ikke blåser bort. I
melkekartongen vil plantene komme til å stå tett, det er ikke
nødvendig å tynne disse, men dere kan godt høste noen unge
knaskegulrøtter i hver kartong, tidlig.
41
Skadedyrbekjemping:
Svart skogsnegl og åkersnegl
Hagesnegl
Iberiaskogsnegl i Helges ruccolasalat
 
Brunsnegl, også kalt iberiasnegl. Første gang
artsbestemt i Norge i 1988.
 
Rødbrun farge, lengde 70 – 150 mm.
Nyklekte og halvvoksne individer har tydelig
mørke lengdebånd på kappen og kroppsidene.
Hodet og tentaklene er mørke.
Iberiaskogsneglen kan forveksles med rød
skogsnegl, men denne arten har en begrenset
utbredelse i Norge og er bare funnet noen få
ganger. Noen betrakter rød skogsnegl som en
underart av svart skogsnegl.
 
Livssyklusen er ca 12 måneder. Eggene legges
om sommeren og utover høsten. Mange av de
voksne dør i løpet av høsten og sneglen
overvintrer sannsynligvis som unge og av og til
mellomstore individer i jordhuler og
komposthauger.
 
En snegle kan legge ca 400 egg i løpet av sin
levetid. Klekkingen av egg skjer etter 1–2 uker.
Utviklingen fra nyklekket egg til fullvoksen
snegle tar ca 4-5 uker.
Krysning mellom svart og iberiaskogsnegl
Boakjølsnegl
Snegler er nedbrytere
 
 
 
Snegler spiller en viktig rolle for nedbrytning
av planterester og dermed stoffomsetning og
humusdanning i jorden.
Skade gjør de først når de går løs på våre
kulturplanter.
Det er viktig at sneglene har rikelig med
annet organisk materiale de kan leve av.
Brunsnegler liker følgende planter:
 
Tagetes, stemorsblomst, fioler, hvite
margeritter, løvetann, sommergeorginer, liljer,
asters, lupiner, ringblomster, bønner, erter,
selleri, jordbær, salat og kål.
Brunsnegler liker ikke:
 
Roser, fuksia, begonia, petunia, geranium,
pelargonium, flittig lise, blomkarse, isop,
astilbe, løvemunn, valmuer og rhododendron.
Hvordan bli kvitt brunsnegl?:
 
 
 
 
 
Du kan håndplukke sneglene om kvelden, om natten (bruk
gjerne hodelykt), tidlig om morgenen eller i fuktig vær. Klipp
sneglene i to, hiv sneglene i en bøtte med salt eller hiv sneglene
i kokende vann.
Fjern døde snegler fra hagen. Brunsnegler blir tiltrukket av lukten
til sine døde ”kamerater”. Om du ikke fjerner sneglene kan du
sitte igjen med flere snegler enn du først hadde! Grav de ned.
Om høsten kan du lage en renne ved siden av bedet og dekke
den med planterester. Her liker brunsneglen å legge egg.
Deretter kan du helle kokende vann over eggene. Snegleeggene
er runde, ca 4 mm, melkehvite på farge og ligger ofte 20-30
sammen i en klump.
Hold hagen ryddig og klipp plenen ofte. Løft på bøtter og krukker
og fjern snegler og egg.
Du kan legge ut “åte”, f. eks. kålblader, løvetann, katte- eller
hundemat (100 g tørrfôr legges i bløt og blandes med 1 kg fuktet
hvetekli). Samle inn brunsneglene om kvelden, når de kommer til
åtet.
Hvordan bli kvitt brunsnegl?:
 
 
 
 
 
 
Du kan bruke barrierer langs hagegrensen slik at sneglene ikke
får adgang til dine planter: Kornete eller skarpe barrierer, for
eksempel aske, kalk (eggeskall), sand, sagmugg eller
sjømatskall.
Du kan bruke planter som brunsnegler ikke liker og sette dem
rundt dine favorittblomster som en slags barriere.
Løpebiller, hagesnegler og boasnegler spiser brunsnegleegg.
Disse skapningene forekommer naturlig i hagen din. Ta vare på
dem ved å unngå kjemikaliebruk som kan drepe disse hjelperne.
Ikke vann hagen din om kvelden. Da skaper du perfekte forhold
for skadedyret.
Hver gang du kjøper blomsterjord bør du undersøke jorden for
snegler og snegleegg. Det samme gjelder når du kjøper planter.
Du kan kjøpe ”Ferramol mot snegler” i hageforretninger.
Preparatet består av jern og fosfat som naturlig blir nedbrutt i
naturen (godkjent for bruk i økologisk jordbruk).
53
Ølfelle mot snegler
 
 
Grav en plastboks ned i jorda og la to-tre cm
stikke opp fra jorda. Fyll den med øl, eller en
blanding av sukkervann og gjær. Sneglene
tiltrekkes plastboksen, plukk
eller drep sneglene.
Mot regn settes en plastboks
med sideåpninger over
Gode plantenaboer (Samplanting):
 
Salat - Kålrot - Reddik
 
Gulrot - Purre - Løk
 
Tomat - Kål
 
Tomat - Selleri
 
Erter - Salat
Dårlige plantenaboer:
 
Bønner - Erter
 
Kål - Løk
 
Kål – Jordbær
 
 
Tomat - Potet
 
Potet - Selleri
Planter som beskytter andre planter:
 
 
 
 
 
 
 
 
Basilikum fordriver fluer
Dill holder kålfluer borte
Blomkarse jager vekk bladlus
Lavendel fordriver maur, lus og mygg
Timian holder snegler borte
Løk mot gulrotflue og gulrot mot løkflue
Tagetes holder nematoder (rundorm) borte
Gressløk mot epleskurv
Marihøner mot bladlus
 
 
 
 
 
Snylteveps og
blomsterfluelarver
spiser også bladlus
Sprøyte med
brennesleuttrekk
Dryss aske eller
steinmel på bladene
Spyl med kraftig
vannstråle
Dusj med vann med
litt såpe og rødsprit
Skadedyrbekjemping
59
Dyrking av Hvitløk
 
Del opp løken og sett hvert
fedd ca 5 cm dypt, med
spissen opp. Ha ca 10-15
cm planteavstand og 20-30
cm mellom radene. Hvitløk
konkurrerer dårlig med
ugras, så det lønner seg å
være nøye med lukingen.
Legg gjerne på godt med
jorddekke. Eventuelle
blomsterstengler knipes av
for å gi best mulig
løkutvikling.
Biologiske sprøytemidler
 
 
 
Kjerringrokk/Åkersnelle:1:10 mot soppsykdom
Reinfann: 1:2 med vann mot meldugg
Hvitløk: 1:1 med vann mot soppangrep
 
 
1:10 med vann som forebyggende
Brennesle: 1:1 med vann mot lus
 
 
1:10 med vann som gjødsel
1:20 med vann som forebyggende