Transcript Problemugras i eng

Integrert
plantevern i
etablert eng
Integrert plantevern
 Hva er integrert plantevern?
 Integrert bekjempelse er et system som i nær sammenheng med det
omgivende miljøet og populasjonsdynamikken til skadegjøreren, tar i
bruk alle brukbare teknikker og metoder som lar seg forene, for å
holde populasjonene av skadegjørerne under det nivået som
forårsaker økonomisk skade
 Det betyr at forebyggende tiltak er like viktig som direkte
tiltak.
Forebyggende tiltak
 Gi kulturplantene best mulig vekstforhold
 Rett gjødsling, art/sortsvalg, rett pH, god jordstruktur
 Sikre rask spiring av grasfrø ved gjenlegg.
Direkte tiltak
 GJENNLEGSÅRET
 Bruk av dekkvekst som konkurrerer med ugraset
 Pussing med slåmaskin
 Dette har effekt på ugras som har høyt vekstpunkt.
 F.eks meldestokk, då, pengeurt etc.
 Planter med lavt vekstpunkt vil ikke kunne bekj med pussing
 F.eks vassarve, tunrapp, linbedel.
 Slike vekster vil kunne vokse bedre etter pussing.
 Bruk av kjemiske midler
 Velg rett middel ut fra ugrasflora og kulturvekst
 Sprøyt på rett stadium.
 Ugras 2-4 varige blad.
 Pass på at kløveren er stor nok – et trekobla blad.
Direkte tiltak
 Etablert eng
 Ugrasbekjempelse i etablert eng foregår når ugraset er mest
sårbart
 De fleste plantene er mest sårbare ved begynnende
strekningsvekst.
 Utnytt dette uansett om det brukes mekaniske eller kjemiske
tiltak.
 Mekaniske tiltak
 Pussing, luking, beiting
 Se ellers tiltak for de enkelte arter
 Kjemiske tiltak
 Rett spøytetid, middel og dose.
Kjemisk plantevern









Hva ønsker du å bekjempe?
Rett middel?
Rett dosering?
Rett behandlingstidspunkt?
Behandlingsfrist?
Verneutstyr?
Sprøyteutstyr?
Rett middel, til rett tid og i rett dose avgjør resultatet.
www.plantevernguiden.no
Hva er et ugras?
3 påstander
 Du kan godt ha et ugrasproblem uten å ha
problemugras.
 Du kan ikke ha problemugras uten å ha et
ugrasproblem.
 God jord- og plantekultur er en
forutsetning for å lykkes i ugraskampen.
Høymole
 Flerårig med kraftig greinet pålerot
 Formering i hovedsak med frø, ca. 9000 frø pr. plante. Kan
også utvikle nye planter av oppdelte rotbiter.
 IP tiltak
 Unngå frøspredning. Tidlig slått og ensilering er effektivt
 Luking, aktuelt ved begrensa mengder. Få med øverste 5 cm av
rota.
 Vurder pløying hvis høymole har tatt overhånd.
 Kjemisk midler aktuelt: Starane XL, Spitfire /Tomahawk eller
”off label” med Ally 50 ST.
Krypsoleie
 Flerårig med kraftig trevlerot.
 Formering med frø og krypende rotslående stengler. Ca. 140
frø pr. blomsterbærende stengel.
 IP tiltak:
 Hindre frøspredning.
 Grøfte vassjuk jord.
 Kjemiske tiltak: Eks, MCPA, eller MCPA i kombinasjon med
midler mot Høymole.
Løvetann
 Flerårig med kraftig greinet pålerot.
 Formering med frø og oppdelte rotbiter. Ca. 200
frø pr. korg (ca. 3000 pr. plante.)
 Gode spredningsegenskaper ved å blomstre og
sette frø på få dager. Nye frø spirer raskt.
 IP tiltak
 God engkultur
 Kortvarige omløp
 Kjemiske tiltak: F.eks. samme midler som mot
Høymole, eller med Express + klebemiddel.
Hundekjeks
 Engangsblomstrende ”flerårig” med greinet pålerot.
 Formering med frø og nydanning av røtter. Ca. 10 000 frø
pr. plante.
 IP tiltak.
 Unngå frøspredning.
 Tidlig høsting før hundekjeksen blomstrer vil redusere
skuddanningen
 Trives med mye nitrogengjødsel. Mindre gjødsling ytterkant av
skiftene positivt.
 Kjemiske tiltak: Kortvarig eng og/eller kjemisk med Harmony
50 SX + klebemiddel, eller Optica Mekoprop. Høyeste tillatte
dose.
Kveke
 Flerårig, lyselskende plante.
 Formering med frø og krypende jordstengler. Ca. 50 frø pr.
aks.
 IP tiltak:
 Bekjempelse av kveke bør skje utenom kulturene
 Tiltak settes inn når kveka har 3-4 blad. Da er kveka mest
ømfintlig
 Blir rotbitene små, 4-8 cm vil pløying redusere mengden skudd.
 Kjemiske tiltak: Brakking før fornying av enga.
Tunrapp
 Vinterettårig med trevlerot
 Formering i hovedsak med frø. Ca. 450 frø pr. plante. Trives
der det er mye tråkk.
 Etablerer seg ikke der enga er tett og fin.
 IP tiltak:
 Sikre god etablering av gjenlegget. Breisåing eller kryssåing
positivt.
 Grunn såing som sikrer rask spiring av grasfrø
 Unngå beiting utover høsten som gir tråkkskader.
 Hvis mye tunrapp, forny enga
Knereverumpe
 Toårig til fleråig plante med trevlerot
 Formering i hovedsak med frø. Ca. 150 frø pr. plante.
 Etablerer seg ikke der enga er tett og fin.
 IP tiltak:
 Sikre god etablering av gjenlegget.
 Unngå vassjuk jord.
 Bruk reint såfrø.
Frøugras
 Frøugras i etablert eng betyr at enga er for tynn.
 Vassarve kan bekjempes med f.eks: Starane XL,
Spitfire/Tomahawk eller Express + klebemiddel.