Transcript Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole

22.06.2013
Hvam – Romerike, 19. juni 2013
Bekjemping av flerårig
ugras med vektlegging på
Høymole
Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB.
~Høymole~
• Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor
• Biologi
– Arter og økotyper
– Livssyklus
– Nye planter fra frø - spiringsbiologi / overlevelse silo & møkkakjeller etc.
– Nye planter fra røtter - vegetativ formering
• Noen viktige faktorer mht høymolas vekst og utvikling
– Betydning av hyppig slått
– Virkning av N og K
– Jordstruktur, vokseplasser
• Biologisk kontroll
• Erfaringer fra flerårig forsøksserie
• Praksis: Ikke-kjemisk kontroll
Ugras i eng: Høymole
2
1
22.06.2013
Flerårig ugras…..
Ugras i eng: Høymole
3
Ugrasarter med LAV vs. HØYERE toleranse for jordarbeiding
Ettårige kulturvekster
Biologiske ugrasgrupper
Eng / beite
Grønnsaker
Vårkorn og
Høstkorn og
og potet
oljevekster
oljevekster
Sommerettårige
+++
+++
Vinterettårige
+++
++
0
0
+
0
+(+)
Yngre
Eldre
Beite
+/++
+
0
0
+++
++
+
0
++
+
0
++
balderbrå
balderbrå
0
++
+++
++
0
0
++
+++
+(+)
+
0
0
+
+++
++
+++
+++
++(+)
+++
++(+)
0/+
+++
+++
++(+)
++(+)
+(+)
0
- Ettårige arter -
- Toårige arter (eks. balderbrå, toårige tistelarter, hundekjeks)
- Flerårige stedbundne arter (eks. løvetann, høymole……..)
- Flerårige vandrende arter (1) Overjordiske stengelutløpere
‘tistel’
(eks. krypsoleie)
(2) Underjordiske stengelutløpere
(i) ‘Følsomme’ (mht jordarbeiding)
(eks. brennesle, ryllik, stormaure......)
(ii) ‘Motstandsdyktige’ (“)
(eks. kveke, hestehov, sneller....)
(3) Rotutløpere
(eks. åkertistel, åkerdylle…)
(Tabell, Modifisert etter Håkansson 1995)
Ugras i eng: Høymole
4
2
22.06.2013
~Høymole~
•
Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor
• Biologi
– Arter og økotyper
– Livssyklus
– Nye planter fra frø - spiringsbiologi / overlevelse silo / møkkakjeller etc.
– Nye planter fra røtter - vegetativ formering
•
Noen viktige faktorer mht høymola
–
Betydning av hyppig slått
–
Virkning av N og K
–
Jordstruktur, vokseplasser
Biologisk kontroll
Erfaringer fra flerårig forsøksserie
Praksis: Ikke-kjemisk kontroll
Kjemisk kontroll
•
•
•
•
Ugras i eng: Høymole
5
Høymolearter…..
Vanlig høymole
Byhøymole
Krushøymole
(R.longifolius)
(R.obtusifolius)
(R.crispus)
–
–
Krysninger mellom disse finnes
Mye data om by- og krushøymole, minst om vår vanligste
Vanlig høymole
Vanlig høymole
6
Byhøymole
Krushøymole
3
22.06.2013
Livssyklus (1)
Høymole: Flerårige stedbunden art
•
•
•
•
•
•
Lever mer enn to år
Frøformering, ofte frørike – kan ikke formere seg / spre seg ved egen hjelp som de
flerårige vandrende
Første året: Frø => bladrosett som overvintrer (eks. høymole)
Andre året: Blomstrer og setter frø – roten lever videre
Senere år: Nye bladrosetter hvert år => blomsterstengler / frø
Levetid: Leeeenge!!
Ugras i eng: Høymole
7
Livssyklus / Klassifisering (2)
Høymole: Flerårig stedbunden art
(Byhøymole)
(e. Pino et al. 1995)
Ugras i eng: Høymole
8
4
22.06.2013
Frø - frøspiring
• Planten kan sette frø flere ganger i løpet av sesongen!
• Fare for spredning av levedyktige frø bare ved håslåtten (?)
(2. og 3. slått)
• Frø: Overlevelse i jorda:
Planteart
40 år
Meldestokk
Groblad
Krushøymole
Sommerkonslys
% spiring etter
50 år
60 år
70 år
4
10
18
-
52
-
4
-
80 år
8
-
2
70
Ugras i eng: Høymole
9
Frø - frøspiring
• Spiring fra frøbank
En plante kan produsere opp til 40.000 frø (snitt 10.000)
–
–
–
–
–
Spredning frø; vind & flytende = ganske langt av gårde, dryssing
Frøene kan spire gjennom hele vekstsesongen, ofte ’rykkvis’ når forholdene tilsier det
Noen undersøkelser: mest spiring vår og høst, mindre midtsommer
Frøplanter fra vår/forsommer overlever best (sein spiring betyr nedsatt overvintringsevne)
Frøplanter oppnår ofte en velutviklet pålerot første høsten, før dette er planten
konkurransesvak
6 dager etter avsluttet 1. blomstring: 15% av frø levedyktige
18 dager
“
: mer enn 90%
“
(Zaller 2004)
Middelvekt frø: 1,95 mg
(vanlig høymole)
Meldestokk: 1,2 mg
Vassarve: 0,6 mg
Balderbrå 0,35 mg
Ugras i eng: Høymole
10
5
22.06.2013
- Noen resultat fra en masteroppgave om frø og frøspiring -Spiring i ‘rent’ vann-
-Spiring i vann m/nitrat-
Temperaturvariasjon 0˚C
‘Eldre’ frø
Temperaturvariasjon 15˚C
‘Ferskt’ frø
1.
Eldre frø spirer bedre enn ‘ferskt’ frø
2.
Frøet spirer mye bedre i lys enn i mørke (men frøet må ikke ha lys)
3.
Temperaturvariasjon (gjennom døgnet) fører til mer spiring
4.
Nitrogen fører til at ‘ferskt’ frø spirer mer
(Masteroppgave: Lie 2009)
Ugras i eng: Høymole
11
Hvorfor spirer frøet bedre når temperaturen varierer gjennom døgnet?
• Årstid, ‘forteller’ om vår, sommer, høst…..
• Om det er plantedekke der fra før
• Hvor dypt frøet ligger (variasjonen størst øverst i jorda)
Høymola har ’radar’ for å finne ledige/optimale plasser
Ugras i eng: Høymole
12
6
22.06.2013
Ugras i eng: Høymole
13
Overlevelse høymolefrø.......
Høymolefrø
I rundballene....
Gjennom kumagen
I møkkakjellern...
Høymolefrøet; overlever eller dør det?
Ugras i eng: Høymole
14
7
22.06.2013
Prosent overlevende frø
Maursyresilo
50
45
40
35
30
25
20
15
10
5
0
1 uke
4 uker
Ugras i eng: Høymole
9 uker
13 uker
(Synnes 1986) 15
Rundballer
Forsøk: Overlevelse av høymolefrø i rundballer
• Direktepresset vs. fortørket
• Hvor lenge frøet ligger i rundballen (0 - 2 - 6 mnd.)
• Frøenes plassering i rundballen
Ugras i eng: Høymole
16
8
22.06.2013
- Overlevelse av høymolefrø i rundballer -
Forsøk 2008
Start:
Kontroll
Rundball
- Fortørket (ts=47%) -
Rundball
- Ikke fortørket (ts=31%) -
75-80 %
75-80 %
75-80 %
2. måneder
77 %
54 %
0%
6. måneder
72 %
37 %
0%
Forsøk 2009
Kontroll
Rundball
- Fortørket (ts=52%) -
Rundball
- Ikke fortørket (ts=30%) -
Start:
ca 80 %
ca 80 %
ca 80 %
2. måneder
ca 80 %
44 %
46 %
6. måneder
ca 80 %
57 %
0,2 %
Ugras i eng: Høymole
17 2010)
(Bachelor oppgave: Vedvik
Prosent frø funnet igjen etter fordøyelse
Dyreart
Gjennfunnet (%)
Levende frø (%)
Gris
24
8.8
Kalver
23
9.6
Hest
13
8,7
Sau
11
6,4
Kylling
0,3
0,2
Ugras i eng: Høymole
18 1934)
(WSC 2009: Harmon & Keim
9
22.06.2013
Husdyrgjødsel – temperatur i gjødsla
80,0
60,0
40,0
20,0
0,0
12,5
Ugras i eng: Høymole
20
27,5
35
(Synnes 19
1986)
Husdyrgjødsel –
tid i anaerob gjødsel
(Synnes 1986)
Ugras i eng: Høymole
20
10
22.06.2013
Husdyrgjødsel
Ugras i eng: Høymole
21
Silo – møkkakjeller.......
Ugras i eng: Høymole
22
11
22.06.2013
Høymole har vegetativt formering
«Kompensasjonspunkt» / Høymole
Høymolearter, rotvekt vs. utviklingstrinn
14
Vår, 1. år
Sommer, etter kutting, 1. år
Vår, 2. år
Vår, Eldre planter
Gram, rotbit (section1, 5cm)
12
10
8
6
Vanlig
høymole
Krushøymole
4
Byhøymole
2
0
Høymoleplantene har minst opplagsnæring i rot:
• Yngre planter (1-2 år): Stadium ‘stor rosett’
• Eldre planter: Stengelstrekking (‘rotlausveka’?)
(Fykse 1986)
Ugras i eng: Høymole
23
Høymole har vegetativt formering
• De øverste 5 cm av rota har evne til å sette skudd
• Minimalt under dette pga manglende skuddanlegg
• Tilstekkelig å få med seg de øverste 5 cm ved luking!
5cm
1
5cm
2
5cm
3
5cm
4
Ugras i eng: Høymole
24
(Fykse 1986)
12
22.06.2013
Høymole har vegetativt formering
Høymolas utviklingstrinn påvirker evne til skuddskyting
Høymolearter, prosent rotbiter (section 1) med nye skudd
90
5cm
1
80
70
5cm
2
3
Prosent
5cm
Sommer, etter kutting, 1. år
Vår, 2. år
60
Vår, Eldre planter
50
40
Vår, 1. år
30
Vanlig
høymole
Krushøym
ole
20
5cm
4
10
0
Ugras i eng: Høymole
25
(Fykse 1986)
~Høymole~
•
•
•
Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor
Eksempler på viktige egenskaper hos flerårige ugrasarter vs. tiltak
Biologi
–
Arter og økotyper
–
Livssyklus
–
Nye planter fra frø - spiringsbiologi / overlevelse silo / møkkakjeller etc.
–
Nye planter fra røtter - vegetativ formering
• Noen viktige faktorer mht høymola
– Betydning av hyppig slått
– Virkning av N og K
– Jordstruktur, vokseplasser
•
•
•
•
Biologisk kontroll
Erfaringer fra flerårig forsøksserie
Praksis: Ikke-kjemisk kontroll
Kjemisk kontroll
Ugras i eng: Høymole
26
13
22.06.2013
…virkning av antall slåtter og stubbhøyde
• Antall slåtter påvirker i forholdsvis liten grad
– men intens slått (kanskje hver 2-3 uke) kan
hjelpe
• Råd som er gitt: 10-12 cm stubbhøyde KAN gi
mindre høymole enn 5-6 cm
(Stubbehøyde: antageligvis mest relatert til gjenlegg og frøplanter
av høymole)
Ugras i eng: Høymole
27
-I kornåker med “Tistelskjærer” / “Ugrasskjærer”;
-Aktuell i eng mot høymole???
Ugras i eng: Høymole
28
14
22.06.2013
Virkning av Nitrogen og Kalium på høymole
• Nitrogen
– N-innholdet i planten er sterkt knytt til sesongvariasjon i jorda –
høy affinitet for N
– Gir god respons på nitrogen-tilførsel
– Nitrat øker spiring av frø
– Umulig å tilføre så mye gjødsel at høymola taper konkurransen
• Kalium
Ugras i eng: Høymole
29
Jordstruktur
• Det er funnet sammenheng mellom jordpakking og mengde krushøymole,
antageligvis er det en slik sammenheng også for de andre høymoleartene
Ugras i eng: Høymole
30
15
22.06.2013
~Høymole~
•
•
•
Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor
Biologi
–
Arter og økotyper
–
Livssyklus
–
Nye planter fra frø - spiringsbiologi / overlevelse silo / møkkakjeller etc.
–
Nye planter fra røtter - vegetativ formering
Noen viktige faktorer mht høymola
–
Betydning av hyppig slått
–
Virkning av N og K
–
Jordstruktur, vokseplasser
• Biologisk kontroll
•
•
•
Erfaringer fra flerårig forsøksserie
Praksis: Ikke-kjemisk kontroll
Kjemisk kontroll
Ugras i eng: Høymole
31
…biologisk kontroll
– syrebladbille
(Foto: Reidun Pommeresche)
Ugras i eng: Høymole
32
(Foto: Reidun Pommeresche)
16
22.06.2013
Forsøk med syrebladbilla
Forsøksledd nr.1: 100 larver
Forsøksledd nr.2: 250 larver
Forsøksledd nr.3: 500 larver
Forsøksledd nr.4: 5 gravide hoer
Forsøksledd nr.5: 15 gravide hoer
Forsøksledd nr.6: 25 gravide hoer
Forsøksledd nr.7: uten larver eller biller. (Kontroll)
Ugras i eng: Høymole
33
…biologisk kontroll
– Ramularia (sopp)
Ugras i eng: Høymole
34
17
22.06.2013
~Høymole~
•
•
•
•
Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor
Biologi
–
Arter og økotyper
–
Livssyklus
–
Nye planter fra frø - spiringsbiologi / overlevelse silo / møkkakjeller etc.
–
Nye planter fra røtter - vegetativ formering
Noen viktige faktorer mht høymola
–
Betydning av hyppig slått
–
Virkning av N og K
–
Jordstruktur, vokseplasser
Biologisk kontroll
• Erfaringer fra flerårig forsøksserie
–
–
–
–
•
•
”Rotkutting” ved pløying og pløyekvalitet
Ulike såtider (gjenlegg om våren vs. etter førsteslått)
Med / uten dekkvekst
”Falsk såbed”
Praksis: Ikke-kjemisk kontroll
Kjemisk kontroll
Ugras i eng: Høymole
Høymolas sterke og svake sider,
økotyper og effekt av ulike
35
bekjempingsstrategier
Hvordan fornye enga på en optimal måte?
• Hvordan pløye / jordarbeide?
• Tidspunkt for pløying / gjenlegg
• Dekkvekst
• Bruk av falsk såbed
Forsøksfelt over 2 år startet hhv. 2007 og 2008
Troms, Nordmøre og Valdres (+ 1 felt i Østfold 2009)
36
18
22.06.2013
Rotkutting:
Hypotese: “Halshugging” av rota kombinert med
etterfølgende dyp pløying vil hindre nye skudd
fra gamle røtter...Stemte det?
5cm
1
5cm
2
5cm
3
5cm
4
Nye skudd bare fra øverste 5 cm
37
Høymolas sterke og svake sider,
økotyper og effekt av ulike
bekjempingsstrategier
38
19
22.06.2013
Høymolas sterke og svake sider,
økotyper og effekt av ulike
bekjempingsstrategier
Utstyr i 2007
39
Høymolas sterke og svake sider,
økotyper og effekt av ulike
bekjempingsstrategier
Utstyr i 2008
40
20
22.06.2013
Utstyr i 2009
41
Rotkutting før/ved pløying (Mysen 2009)
10
9
8
7
6
5
4
3
2
1
0
5,8
5,6
Uten
Med
Forsøk i Sverige:
Antall høymoleplanter 10. juni
Rotkutting: 3,5 % reduksjon
(Pye 2008)
42
21
22.06.2013
Forplog vs. ikke skummeutstyr på plogen
10
9
8
7
6
5
4
3
2
1
0
6,9
5
Uten
Med
Antall høymoleplanter 10. juni
Forplog: 28 % reduksjon
43
Pløyedybde, 16 cm vs 24 cm
10
9
8
7
6
5
4
3
2
1
0
8,3
16 cm
2,9
24 cm
Antall høymoleplanter 10. juni
24 cm: 65 % reduksjon
44
22
22.06.2013
Høymolas sterke og svake sider,
økotyper og effekt av ulike
bekjempingsstrategier
14 høymoleplanter…..
Pløyedybde 16 cm
Ikke forplog
Høymolas sterke og svake sider,
økotyper og effekt av ulike
45
bekjempingsstrategier
2 høymoleplanter….
Pløyedybde 24 cm
Med forplog
46
23
22.06.2013
• Hvordan pløye / jordarbeide?
• Tidspunkt for pløying / gjenlegg
• Dekkvekst
• Bruk av falsk såbed
Hypotese: “Så etter 1. slåtten gir færre Høymoleplanter “
47
Fornyelse av enga
om våren vs. etter1. slåtten
(høymoler...)
Valdres
2007
Troms 2007
Sådd vår
Sådd vår
Sådd etter
1. slått
Sådd etter
1. slått
Nordmøre
2007
Konklusjon:
Størst forskjeller i 2007,
men utvisket i 2008
48
24
22.06.2013
Fornyelse av enga
om våren vs. etter1. slåtten
Antall høymoler
Troms 2007
Grasavling
Troms 2007 og 2008
Sådd vår
Sådd vår
Sådd etter
1. slått
Sådd etter
1. slått
Etablering av gjenlegg
seint har redusert
avlinga året etter.
(Dette har vi sett de andre
stedene også!)
49
• Hvordan pløye / jordarbeide?
• Tidspunkt for pløying / gjenlegg
• Dekkvekst
• Bruk av falsk såbed
Hypotese: “Så etter 1. slåtten gir færre Høymoleplanter “
= AVVIST
50
25
22.06.2013
Høymolas sterke og svake sider,
økotyper og effekt av ulike
bekjempingsstrategier
• Hvordan pløye / jordarbeide?
• Tidspunkt for pløying / gjenlegg
•
Dekkvekst
• Bruk av falsk såbed
51
Gjenlegg med dekkevekst
Troms etablert 2007
Noe variasjon mellom feltene men hovedkonklusjonen
at bruk av dekkvekst har redusert høymolas etablering og vekst.
52
26
22.06.2013
Høymolas sterke og svake sider,
økotyper og effekt av ulike
bekjempingsstrategier
Forsøksfelt Troms og Valdres: Dekkvekst –gjødsling - pussing
Foreløpig resultat (fra Valdres):
• Ingen effekt av N
• Mindre høymole der hvor dekkvekst
• Mindre høymole i ruter med hundegras og bladfaks (enn timoteieng)
• Mest høymole i Italiensk raigras pga dårlig overvintring
53
• Hvordan pløye / jordarbeide?
• Tidspunkt for pløying / gjenlegg
• Dekkvekst
• Bruk av falsk såbed
54
27
22.06.2013
Bruk av falsk såbed (FS) ved etablering av gjenlegg
(bare ett felt,
Tingvoll 2008)
Gjenlegg om våren: FS ga flere høymoler
Gjenlegg etter 1. slått: FS ga færre høymoleplanter.....
55
•Kvalitet på jordarbeidinga (pløying etc.)
Ugras i eng: Høymole
56
28
22.06.2013
Unngå høstens små frøstengler
Ugras i eng: Høymole
57
Mikrobølger….
Ugras i ng: Høymole
58
29
22.06.2013
Gamle og nye tekniske løsninger…..
(Latsch et al. 2007)
Ugras i eng: Høymole
59
- Tiltak (ikke-kjemisk) mot høymole  Forebyggende: Unngå jordpakking / ’overgjødsling’ / dårlig plantedekke…. /
 Ta ’de første plantene’ (men kanskje lettere sagt enn gjort…) / høymolstikke
• Kutt unge planter på rosettstadiet, 5 cm av rota er nok.
 Møkk + Høymole = SANT!
• Begrense K-gjødslinga (i forhold til jordanalyser)
• N påvirker frøspiring; mulig å ta hensyn til?
 Fornying av enga: planter fra frø viktigere enn rotbiter (?)
• Såtid: Sikre godt gjenlegg!
• ’Falsk såbed’ Ikke lovende i vår undersøkelse (Jordarbeiding i mørke?)
• Pløying / Kvalitet på jordarbeidinga (pløying etc.)
• Konkurranse; grasart (er) & Dekkvekst
 Unngå høstens små frøstengler
 Framtid: Biologisk kontroll? Mikrobølger? Ugraskniv? ’Høymolskrue’? Damping?………..
 ”Rotlausveka”: Dugnader / ungdom i arbeid…..
 Stor dusør utloves til den som løser problemet………….
Ugras i eng: Høymole
60
30
22.06.2013
61
31