Transcript Årsmelding 2013

Årsmelding 2013
«Gevinsten ligger
i åpenheten»
Jubileumsår med høy aktivitet
I oktober 2013 var det
50 år siden partene i
norsk arbeidsliv, NHO
og LO, etablerte Akan.
Staten kom med som
eier året etter.
Vi benyttet jubileumsåret til å utarbeide en ny forretningsidé: Vi skal
sette hele det norske arbeidsliv i stand
til å forebygge rus og avhengighet,
slik at sykefravær reduseres, samt at
effektivitet og livskvalitet økes.
Rusforebygging handler om å
bygge en inkluderende bedriftskultur
som ivaretar sikkerhet på arbeidsplassen, bedriftens omdømme og ansattes
helse. I denne årsmeldingen gir vi deg
et innblikk i hvordan vi i 2013 har bistått
norske arbeidsplasser i dette arbeidet.
Nye løsninger for små
og mellomstore bedrifter
I 2013 gjennomførte vi 400 oppdrag,
29 åpne kurs og mottok 810 veiledningssamtaler. Vi er daglig på
bedriftsbesøk over hele landet. I
tillegg arrangerer vi nettverksmøter og
holder innlegg på kurs og konferanser.
Vi opplever at norske virksomheter
etterspør vår kunnskap og erfaring.
Mange i norsk arbeidsliv har innsett at
det koster mindre å forebygge enn å
«reparere».
Vi må erkjenne at vi i disse 50 årene
først og fremst har nådd store virksomheter gjennom oppdrag og kursvirk-
Gjennomslag for vårt budskap
Forskning bekrefter at rusmiddelbruk, og spesielt alkoholbruk, er en
problemstilling som er relevant for
arbeidslivet. Når en av fire mener det
drikkes for mye i jobbsammenheng
4
Kurs er en god start
Flere oppdrag
6
Kjøreregler gjør det enklere
12
Gode råd er aldri langt unna
8
Prosjekt om medikamentbruk
15
Satte dagsorden i jubileumsåret
Magasin, avisbilag og en historiebok dokumenterte fortiden og motiverte til fornyet innsats.
Rådgiverne er ute på stadig flere oppdrag, men
ønsker å nå flere små og mellomstore virksomheter.
Veiledningstelefonen hjelper ved mistanke eller
akutte problemer.
2
somhet. Den typiske småbedriftslederen kontakter oss først når han/hun
er bekymret for en medarbeider.
I 2013 fikk vi gjennomført to undersøkelser hvor vi fant at små og mellomstore bedrifter i begrenset grad har
etablert kjøreregler for rusmiddelbruk.
Samtidig kom det klart fram at bekymringer og episoder med rus og avhengighet skjer både i små og store
virksomheter og uavhengig av bransje.
Vi har derfor brukt deler av jubileumsåret til å snakke med representanter for små og mellomstore bedrifter,
for å kartlegge hvordan vi best kan
bistå denne gruppen bedrifter med
å forebygge rus og avhengighet. Det
store antallet bedrifter og deres mangel på stabs- og støttefunksjoner gjør
at vi må finne andre løsninger. Bruk
av teknologi og samarbeidspartnere
er viktige stikkord for pilotarbeidet vi
snart setter i gang.
Kurs er første skritt mot godt forebyggende
arbeid.
Akan-modellen bygger på samarbeid på
arbeidsplassene.
Det er behov for mer kunnskap om
medikamentbruk blant helsepersonell.
10
(Skutle, Buvik, Iversen 2009) og en av
fire sier de har vært sløve på jobb på
grunn av bakrus en eller flere ganger
siste år (FHI, SIRUS 2009), er dette en
problemstilling vi ikke kan overse.
Vi ser behov for at temaet får en
større plass i mediedebatten. I 2013
har vi prioritert medieaktiviteter, og
arbeidet har gitt resultater. I tillegg til
jubileumsmagasin og DN-bilag fikk vi
langt større gjennomslagskraft i media
for vårt budskap enn tidligere. Rusmiddelpolicy/kjøreregler, Den nødvendige samtalen, spilleproblematikk og
studentaktiviteter er tema vi gjennom
året har frontet i aviser, tidsskrifter,
web-artikler, radio og TV.
Treffer mange på nett
De siste årene har vi også arbeidet
med rusforebygging blant studenter.
Det er tilfredsstillende å konstatere at
interessen for å tone ned alkoholfokuset i forbindelse med fadderukene
er økende både blant studentene selv
og blant ansatte i samskipnader,
universitet og høyskoler.
For å gjøre kunnskapen og erfaringen vi har bygget opp gjennom 50 år
lettere tilgjengelig, har vi i løpet av året
tatt i bruk sosiale medier og lansert
ny hjemmeside. Vi konstaterer med
glede at bruken av hjemmesiden vår
har økt med mer enn ti prosent, og har i
snitt ca. 4 400 besøkende hver måned.
Nye utfordringer
Som kompetansesenter er vi naturligvis opptatt av å følge med på utviklingen i arbeidslivet, og innenfor vårt
fagfelt, for å kunne tilby den beste
og mest aktuelle informasjonen og
forskningen. Det gjør vi gjennom egne
studier, daglig dialog med norsk
arbeidsliv og kontakt med relevante
aktører i bransjen. I 2013 har også
flere ansatte gjennomført, eller påbegynt, relevant videreutdannelse.
Gjennom året er antall henvendelser
knyttet til spilleproblematikk økt, og
flere virksomheter ønsker mer kunnskap om dette feltet. Regjeringen har
sagt at lisensordning for utenlandske
spilleaktører vil bli vurdert, og vi følger
denne utfordringen tett.
Vi vet at rusproblemer og psykiske
utfordringer ofte henger sammen, og
mange av dem som har sammensatt
problematikk er å finne i arbeidslivet.
Vi vil derfor øke ressursbruken så vel
Nye nettsider godt besøkt
Økt nytteverdi har gitt større trafikk.
Pengespill på dagsorden
2013 var et tidsskille for pengespill.
Akan kompetansesenter tok en aktiv rolle.
Fra fadderfyll til lykkepromille
Innsatsen mot studentene ble styrket i
2013 og ble tatt godt imot.
16
18
20
innenfor spilleproblematikk som
rus og psykisk helse i 2014.
Takk til alle som bryr seg
Jeg vil takke alle ledere og medarbeidere i norsk arbeidsliv som bryr seg
og jobber standhaftig for å bygge
en inkluderende bedriftskultur som
ivaretar ansattes helse, sikkerhet på
arbeidsplassen og bedriftens omdømme. Videre vil jeg takke alle medarbeidere for god innsats, og våre eiere
som muliggjør vårt arbeid.
Et sentralt poeng fra Akans etablering i 1963 har vært behovet for
åpenhet og tillit på arbeidsplassene.
Dette er like aktuelt den dag i dag,
og slagordet vårt kan ikke gjentas for
ofte. Gevinsten ligger i åpenheten!
Elisabeth Ege
direktør
Akan i tall
Jubileumsåret ble preget av høy aktivitet.
Akan-prisen motiverer
Tollregion Oslo og Akershus driver
forebygging som en del av HMS-arbeidet.
Synlig i mediebildet
Kompetansesenteret har tatt en synlig
rolle i offentlig debatt.
22
24
26
A K A N – Å R s M E L D I N g 2 0 13
3
Satte dagsorden
i jubileumsåret
Markeringen av 50-årsjubileet bidro til å sette
dagsorden og belyse
Akan-arbeidet i et historisk
perspektiv. Partene i
arbeidslivet slo fast at
mye er oppnådd, men
at behovet ikke har
blitt mindre.
Et stort løft i jubileumsåret var å
dokumentere historien fra 1963 og
frem til i dag. Historiker ved Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
(Arbark), Tor Are Johansen, hadde
påtatt seg oppgaven med å grave
frem milepæler i Akan-arbeidet, og
ikke minst utviklingen i holdninger og
adferd knyttet til rus og avhengighet
på norske arbeidsplasser
gjennom 50 år.
Dokumenterte historien
– Boken dokumenterer utviklingen i
Akan kompetansesenter og det rusforebyggende arbeidet. Bare bildene
4
forteller mye historie. Boken viser
resultatene av trepartssamarbeidet,
samfunnsutviklingen i arbeidslivet og
hvordan Akan har endret seg, forteller
direktør Elisabeth Ege.
Lanseringen fant sted på den
offisielle stiftelsesdatoen for Akan
kompetansesenter, 3. oktober.
Det største arrangementet i jubileumsåret var Akan-dagene i slutten av
oktober med jubileumsmiddag og to
dager med foredrag og paneldiskusjoner for fullsatt sal på Ullevål.
– Vi benyttet anledningen til å se
både bakover og fremover. Det var
spesielt tilfredsstillende å høre ledel-
– Behovet for rusforebygging og Akan
kompetansesenter er like stort som for
50 år siden, sier direktør Elisabeth Ege.
sen i LO, NHO og Helsedepartementet
stå på podiet og si at Akan kompetansesenter har klart å følge med i
tiden. De påpekte også at behovet for
rusforebyggende arbeid er like stort
som for 50 år siden, sier Ege.
– Jubileumsåret var også en god
anledning til å lansere en ny logo og
budskapet «gevinsten ligger i åpenheten».
Magasinet inneholdt reportasjer
som viser hvor Akan-arbeidet står
i arbeidslivet i dag, med gode
eksempler på godt forebyggende
arbeid i virksomheter med
ulike utfordringer. For å skape
ytterligere oppmerksomhet
rundt budskapene ble
det også investert i
et innstikk i Dagens
Næringsliv som
kom ut på stiftelsesdagen.
– Vi opplevde at magasinet og bilaget
til DN ble lagt merke til, og at vi nådde
mange med vårt budskap, sier
Elisabeth Ege.
Magasiner med stor
distribusjon
For å nå ut til flest
mulig med motiverende budskap
om verdien av
å jobbe med
forebygging, ble
jubileumsåret
markert med
to magasiner.
Jubileumsmagasinet
ble distribuert til 6 000.
Jubileumsåret ble markert
med bokutgivelse og
magasiner.
F r a o ms o r g t i l f o r e b y gg i ng
I 2013 var det 50 år siden Landsorganisasjonen
(LO) og Norsk Arbeidsgiverforening (NAF, nåværende NHO) etablerte Akan. Året etter kom Staten med
på eiersiden. Akans formål var todelt; alkoholmisbruk og narkomani skulle forebygges gjennom opplysning og påvirkning. I tillegg skulle alkoholskadde
og narkomane hjelpes tilbake til et normalt liv.
Siden 1963 har både samfunnet og arbeidslivet
gjennomgått store forandringer. Vi har gått fra et
arbeidsliv preget av industri, til et næringsliv hvor
serviceyrkene er i flertall. Teknologiutviklingen har
påvirket både hvilke arbeidsoppgaver vi utfører, og
hvordan vi forholder oss til hverandre.
– Arbeidslivet er også blitt langt mer internasjonalt.
Reiser, representasjon og andre jobbrelaterte
drikkesituasjoner er blitt relevant for de fleste
arbeidstakere, påpeker direktør Elisabeth Ege.
Ved oppstarten brakte Akan inn omsorgstanke
og en vilje til å hjelpe arbeidstakere som sto i fare
for å miste jobben.
– Å hjelpe til for å redusere alkoholforbruket er
fortsatt sentralt i vårt arbeid. Men hjelp til å etablere
gode systemer for forebygging av rus og avhengighet utgjør nå hoveddelen av våre årlige oppdrag
ute i norske virksomheter.
A K A N – Å R s M E L D I N g 2 0 13
5
Flere
oppdrag
Rådgiverne er ute på stadig flere
oppdrag i virksomheter rundt om i landet.
Seniorrådgiver Hans Ole Berg ønsker å nå
flere små og mellomstore bedrifter.
Antall oppdrag økte til
400 fra 355 året før. Antall
personer rådgiverne møtte
på oppdragene økte også,
men Hans Ole Berg er mer opptatt av å nå de rette personene:
– Antall personer er ikke nødvendigvis målet. Viktigere er hvilke resultater det fører til i etterkant, sier Berg.
Mens antall oppdrag har økt, er
antall virksomheter som er nådd
gjennom oppdrag noe lavere enn
året før. Forklaringen er at de enkelte
oppdragene er mer omfattende, og
at rådgiverne i større grad bistår
oppdragsgiverne i deres rusforebyggende utviklingsprosesser.
– Utviklingen i oppdragsmengden
kan skyldes bedre kjennskap til vårt
tilbud, at vi lykkes med å fortelle hva
vi kan bidra med og ikke minst hvilke
nye tilbud vi har, sier Berg.
– Dessuten spiller det nok inn at vi
har vært bedre bemannet i 2013 enn
året før, legger han til.
Mange store virksomheter
Antall oppdrag
Oslo og Akershus 221
Østfold, Hedmark, Oppland, Buskerud og Telemark 53
Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland 36
Hordaland, Sogn og Fjorande og Møre og Romsdal 35
Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag
Nordland, Troms og Finnmark 6
30
25
Et trekk i fjor var at virksomhetene som
etterspurte oppdrag var enda større
enn tidligere. Et resultat av dette var
at Akan kompetansesenter nådde
arbeidsplasser som til sammen sysselsatte 245 000 medarbeidere gjennom
ulike oppdrag. Det er en kraftig økning
fra tidligere i fjor.
Selv om tjenestene er etterspurt
og antall oppdrag øker, skulle Berg
gjerne sett at flere små og mellomstore bedrifter benyttet seg av tilbudet.
– Vi har en utfordring med å nå
frem til de små virksomhetene. Selv
om mindre virksomheter kan være mer
sårbare for hvordan hver enkelt ansatt
fungerer, kan forebyggende strategier
lett bli nedprioritert.
Berg påpeker at store virksomheter
ser det forebyggende arbeidet med
rus og avhengighet som en del av
HMS-arbeidet, mens lederne i små
virksomheter er mer opptatt av hva
som er myndighetspålagt og ikke.
– Overfor de små og mellomstore
bedriftene er utfordringen for oss å
vise at det ofte er enkle grep som skal
til, og at man kan gjøre mye uten store
formaliteter eller byråkrati, sier han.
I 2013 ble det gjennomført en
kartlegging av hvordan Akan kompetansesenter kan bistå denne gruppen
bedrifter med å forebygge rus og avhengighet. Det store antallet bedrifter
og deres mangel på stabs- og støttefunksjoner krever nye løsninger. Bruk
av teknologi og samarbeidspartnere
er viktige stikkord for pilotarbeidet
som snart settes i gang.
Flere offentlige
En del store virksomheter kommer
tilbake med nye henvendelser, enten
fordi det er nye folk i aktuelle roller
eller fordi det er behov for å friske opp
eller ta tak i Akan-arbeidet på en mer
systematisk måte. Berg påpeker at
behovene er forskjellige.
Besøk og opplæring fra Akan er
mer etterspurt i offentlig sektor enn i
privat sektor.
Oppdrag er også etterspurt i bransjer der det er stor oppmerksomhet
knyttet til sikkerhet, som petroleumssektoren og industribedrifter.
– Der HMS-arbeid generelt prioriteres høyt, er det lettere å se nytten
av Akan-arbeid med retningslinjer og
holdningsskapende arbeid.
Bergs inntrykk er at det kan være
mer blandet i servicenæringer og andre
typisk kontorbaserte virksomheter.
Store og små oppdrag
Innholdet i oppdragene varierer. Først
og fremst holder vi bedriftsinterne
kurs, hvor innholdet skreddersys den
enkelte virksomhet.
I tillegg arrangerer Akan kompetansesenter nettverksmøter og holder
innlegg og presentasjoner på konferanser i regi av andre aktører. Siste hovedtype oppdrag dreier seg om bedriftsmøter hvor Akan bidrar med informasjon, råd og bistand til prosesser.
– Ledere og mellomledere er veldig
opptatt av praktiske spørsmål, som
hvordan snakke med en ansatt på
bakgrunn av en bekymring uten noe
konkret brudd på arbeidsreglementet.
«Den nødvendige samtalen», som vi
kaller det, sier Berg.
De vil også diskutere hvor grensene skal gå for å reagere, hvordan
de kan få gitt vedkommende hjelp og
hvor mange sjanser det er rimelig at
en ansatt skal få.
Berg forteller at de ser en økende
interesse for å jobbe med rusmiddelpolicy og kjøreregler. Dette dreier seg
om å få til involvering av alle ansatte,
og eventuelt endre holdninger i
organisasjonen.
B r ansj e
1 0 p å t o pp
Industri Petroleumsvirksomhet Helse og sosial Varehandel Undervisning Bygg og anlegg,
håndverk, mekanikk Transport/lager IT/tele/Internett
Bank og forsikring Kultur/
underholdning/
fritidsaktiviteter 10,5 %
8,4 %
8,9 %
6,8 %
5,5 %
3,4 %
3,0 %
3,0 %
2,5 %
2,1 %
– Det viktigste er å involvere ansatte
og diskutere hva som er greit og hva
som ikke er greit, slik at man sammen
kan skape en bedriftskultur som bidrar
til trygghet og god helse.
N e tt v e r ksm ø t e r
De siste årene har Akan
kompetansesenter arrangert
flere nettverksmøter, som Alor
(Arbeidsliv og rus). Alor-nettverk
er en møteplass for alle som
gjennom sin jobb er i kontakt
med problemstillinger knyttet
til rusbruk og arbeidsliv. Dette
gjelder ledere, Akan-kontakter,
bedriftshelsetjenester, HMSpersonell, ansatte i personalavdelinger (HR) og kollegaer
som har erfaringer med
arbeidsliv og rus. Deltakerne
inviteres til å dele tanker og
erfaringer og drøfte problemstillinger som er relevante for
den enkelte. Nettverket skal
være et sted å hente inspirasjon
og kunnskap.
Nettverkssamlingene
tilrettelegges av et regionalt
kompetansesenter (KoRus) i
nært samarbeid med lokale behandlingsmiljøer. Alor-nettverket
i Oslo og Akershus organiseres
av Akan kompetansesenter i
samarbeid med Kompetansesenter Rus Oslo (KoRus Oslo),
Blå Kors behandlingssenter,
Incognito Klinikk og Trasoppklinikken. Det er etablert seks
Alor-nettverk på landsbasis. Det
ble gjennomført åtte Alor-nettverksmøter i 2013. Nettverksmøtene hadde til sammen 394
deltakere fra 212 virksomheter.
Seniorrådgiverne Hans Ole Berg
og Ine Weum opplever en økende
interesse for arbeid med
rusmiddelpolicy.
A K A N – Å R s M E L D I N g 2 0 13
7
Gode råd er
aldri langt unna
De som tar kontakt på
veiledningstelefonen søker
hjelp med å håndtere en
bekymring, mistanke eller
et konkret problem. For noen
blir samtalen med rådgiverne
i Akan kompetansesenter
også starten på et forebyggende arbeid.
Veiledningstelefonen mottok over 800
henvendelser i fjor. To tredjedeler av
henvendelsene gjaldt saker der en
konkret person har et problem, eller
der det er mistanke om at en person
har et problem. Betjening av veiledningstelefonen går på rundgang blant
rådgiverne. Seniorrådgiver Annette
Paul har jobbet i Akan kompetansesenter i 13 år og vet hvor skoen trykker:
– De aller fleste ringer fordi noe har
hendt, eller fordi de har en mistanke
og ikke vet hvordan de skal gripe det
an, sier Paul.
Hjelp til å komme i gang
– Vårt viktigste bidrag er å gi råd
om hvordan de kan komme i gang.
Mange ledere bruker mye energi på
å bekymre seg uten å vite hva de
skal gjøre. Vi kan veilede og gi råd
om hvordan gjennomføre den første
samtalen, om prosessen videre, om
oppfølging og behandling, og om
avtaler og regelverk, sier Paul.
– Mange har allerede kommet langt
og behøver bare en bekreftelse på
at de har tenkt riktig, påpeker Hilde
Rikter-Svendsen. Hun har vært en del
av rådgiverteamet i Akan kompetansesenter det siste året.
De fleste henvendelsene kommer
fra ledere, HR-ansvarlige eller bedriftshelsetjenesten. Ellers er det verneombud, tillitsvalgte, kolleger eller pårørende som ringer. Det hender også at
folk med et problem ringer selv.
– De kan ha blitt innkalt til et møte
med arbeidsgiver og søker råd om
hvordan de skal forholde seg, sier
Rikter-Svendsen.
Første kontakt med Akan
Det hender også at det er pårørende
som ringer. De tar kontakt fordi de ikke
kjenner til andre hjelpeinstanser, eller fordi
de håper arbeidsplassen kan hjelpe.
– Da er det gjerne akutt. Om deres
dilemma ligger utenfor vårt fagområde,
er det viktig at vi henviser videre.
A nta l l v e i l e dn i ngssamta l e r
Antall veiledningssamtaler
854
800
700
600
602
810
665
500
400
300
200
100
0
To av tre veiledningssamtaler gjelder alkohol.
8
2010
2011
2012
2013
Andre ringer oss med forhåpning om
at arbeidsgiver kan ta tak i en situasjon der familien ikke kommer videre,
forteller Rikter-Svendsen.
Det kommer mange henvendelser
fra folk som ikke har hatt kontakt med
Akan tidligere.
– Veiledningstelefonen er et godt
verktøy for å spre budskapet om
rusmiddelpolicy/kjøreregler. De som
ringer om et problem er ofte mottakelige for råd om forebyggende arbeid,
sier Annette Paul.
Pengespill og rusmiddeltester
Veiledningstelefonen fikk 810 henvendelser i fjor, noe som er en liten nedgang fra året før. Halvparten av henvendelsene kommer fra virksomheter med
mer enn 200 ansatte. To av tre henvendelser er fra private virksomheter.
To tredjedeler av henvendelsene
gjelder alkohol, deretter kommer narkotika og medikamenter. En endring
rådgiverne opplever er at det er flere
som har spørsmål om pengespill og
spilleavhengighet enn tidligere år.
– Vi opplever også at noen ringer
fra selskaper som blir overtatt av
utenlandske konsern og har spørsmål
om rusmiddeltesting. I Norge har vi
strenge regler for rusmiddeltesting,
mens utenlandskeide selskaper kan
ønske å teste slik de gjør i andre land
med andre regler.
Det er mulig å ringe anonymt til
veiledningstelefonen. For noen er det
viktig. Andre ønsker å bli fulgt opp i
etterkant. Både Paul og Rikter-Svendsen synes det er givende å jobbe med
veiledningstelefonen. Folk som ringer
inn gir gode tilbakemeldinger. De
Annette Paul og Hilde Rikter-Svendsen
er to av rådgiverne som bemanner
veiledningstelefonen.
opplever stor nytteverdi og at de får
god hjelp til å komme i gang med å ta
tak i en fortvilet situasjon.
A K A N – Å R s M E L D I N g 2 0 13
9
Kurs er en god start
Interessen for Akan-kursene
er høy. For mange virksomheter er deltakelse på kurs
første skritt på veien til godt
forebyggende arbeid.
Seniorrådgiver Hasle Løchen har holdt
ulike Akan-kurs i flere år, og hans
erfaring er at deltakelse på et grunnkurs ofte kan være starten på en intern
prosess og et mer systematisk arbeid
med holdninger og forebygging i
virksomhetene.
– Det er et godt tegn når deltakelsen på de generelle kursene øker.
Vi ser ofte at deltakere på grunnkurs
etterspør et bedriftsinternt kurs i etterkant, påpeker han.
I 2013 hadde de åpne kursene
552 deltakere som representerte
378 virksomheter. Det er en klar økning
10
fra året før. Som tidligere år var grunnkurset mest populært. Halvparten av
deltakerne på åpne kurs i fjor tok et
grunnkurs. Den største økningen kom
imidlertid på det mindre omfattende
introkurset.
– Vi må tro at dette betyr at flere
virksomheter ser verdien i å arbeide
med forebygging av rus og avhengighet, sier Løchen.
Rollespill og gruppearbeid
Grunnkurset er et tredagerskurs som
holdes i de største byene hvert år. En
gang i året holdes det også som et
internatkurs der deltakerne er samlet
på et sted i tre dager. Grunnkurset gir
en grundig innføring i forebyggingsverktøy og rusproblematikk. Blant
foreleserne er det representanter fra
behandlingsapparatet i tillegg til
rådgiverne fra Akan kompetansesenter. Med tre dager til rådighet blir det
Seniorrådgiver Hasle Løchen ser
at kurs ofte er første skritt mot en
mer systematisk tilnærming til kultur
og forebyggende arbeid.
også tid til rollespill og gruppearbeid
hvor man jobber med prosesser og
verktøy.
– Forebyggingsverktøyene Balance
og Dialogverksted er sentrale i disse
kursene. Vi legger også stor vekt på
kjøreregler eller rusmiddelpolicy.
Kursene legger mer vekt på holdninger og bedriftskultur enn på misbruk
og misbrukeren.
Løchen sier at noe av målet med
grunnkursene er å utvikle ressurspersoner i virksomhetene. Kurset
henvender seg til bedriftshelsetjenester
og ansatte som gjennom sin stilling
eller tillitsverv har ansvar eller oppgaver knyttet til organisasjonsutvikling,
arbeidsmiljø, HMS eller personalarbeid
i virksomheten. Disse personene vil
være viktige ved at de kan bistå linjeledere med personalansvar.
– Vi opplever mye entusiasme og
at folk blir inspirert til å gjøre grep når
de kommer hjem.
Resultatene som teller
Han understreker at like viktig som
at deltakerne er fornøyd med kurset,
er hva det genererer når de kommer
tilbake til bedriften – om det utløser
dialog om kultur og et arbeid med
kjøreregler. Hasle stikker ikke under
stol at noen sier det er utfordrende,
og at de opplever en del frustrasjon
når de skal begynne å arbeide med
forebygging i virksomhetene.
– Utfordringen blir å inspirere, trygge
dem i rollen og gi deltakerne verktøy
som lar seg implementere i virksomheten når de kommer tilbake, sier han.
Lærdommen av dette er, ifølge
Løchen, at det er viktig å vise at Akanmodellen er fleksibel og lett å bruke.
For små og mellomstore virksomheter
må det være enkelt. Han påpeker
at det også handler om autoritet og
posisjon hos dem som får en rolle i
Akan-arbeidet.
– Derfor er vi opptatt av hvilket
mandat deltakerne på kursene har.
Tydelig rolle og mandat er viktig for
at de skal lykkes.
Løchen erfarer også at gjennomslagskraften er større når flere fra samme virksomhet tar et kurs sammen. Da
er det åpenbart lettere å få gjennomslag når man kommer hjem.
Introkurset, som hadde størst
økning i antall deltakere i fjor, er et endags kurstilbud som gir en innføring i
temaet arbeidsliv og rus, Akan-modellen og konkrete ideer til rusforebyggende arbeid.
– Vi ser at det er vanskelig for
ledere i små virksomheter å sette av
tre dager til et grunnkurs. Det henger
nok sammen med at man prioriterer
det som er pålagt, og at Akan-arbeid
for noen først kommer på dagsorden
Stor interesse for introkurset
har bidratt til økning i antall
deltakere på åpne kurs.
når man har opplevd en situasjon med
en medarbeider. Da er introkurset og
spesialkurs som «Den nødvendige
samtalen» et godt alternativ.
Grunnkurset ble holdt 14 ganger i
2013, mens introkurset ble arrangert
8 ganger.
Spesialkursene
I tillegg til grunnkurs og introkurs
holder Akan kompetansesenter en
rekke spesialkurs. I 2013 ble det
holdt sju spesialkurs med til sammen
133 deltakere fra 83 virksomheter.
Målgruppene for spesialkursene er
særlig ledere og Akan ressurspersoner. Ett av spesialkursene retter
seg spesielt mot personer som arbeider i bedriftshelsetjeneste og som har
erfaring med Akan-arbeid.
Spesialkurset med tittelen «Noe
er det, men hva?» ble arrangert to
ganger med til sammen 39 deltakere
i 2013. Kurset fokuserer på sammenhengen mellom psykisk helse og rus,
og hvordan håndtere dette i arbeidslivet. Kurset arrangeres i samarbeid
med NAV Arbeidslivssenter i Akershus.
Målet er å gi ledere, tillitsvalgte og
verneombud kunnskap om betydningen av tidlig intervensjon og
oppfølging av ansatte som har noen
utfordringer. Fem andre spesialkurs er
arrangert én gang hver. Antall gjennomførte åpne kurs totalt var
29 i 2013 mot 26 året før.
A nta l l
d e l tak e r e
p å å pn e k u r s
Den nødvendige samtalen 21
Individrettet10
Oppfølgingskurs17
BHT-kurs
15
Spillproblematikk21
Noe er det, men hva?
39
Introkurs163
Grunnkurs266
Totalt552
Kursadministrator Jorunn Kalsveen
håndterte rekordmange påmeldinger
til åpne kurs i 2013.
Åpne kurs totalt
Åpn e k u r s t o ta l t
600
500
451
490
400
552
477
317
300
378
304
200
100
0
2010
2011
Deltakere
2012
2013
Virksomheter
A K A N – Å R s M E L D I N g 2 0 13
11
Kjøreregler
gjør det enklere
Begrepet Akan-modellen er
et samlebegrep for verktøy
og metoder Akan kompetansesenter tilbyr for bruk
i virksomhetenes forebyggende arbeid knyttet til rus
og avhengighet.
Det sentrale i Akan-modellen er at den
bygger på et samarbeid mellom partene på arbeidsplassen, på samme
måte som det er partene i arbeidslivet
som står bak Akan kompetansesenter.
Virksomhetene må selv ta ansvar for
det forebyggende arbeidet, men bruk
av modellen forutsetter at det skjer
som et samarbeid mellom arbeidsgivere og arbeidstakere.
Modellen er detaljert beskrevet i
Akans metodeperm. Sentrale elementer er utarbeidelse av rusmiddelpolicy,
også kalt kjøreregler, Den nødvendige
samtalen og individuelle Akan-avtaler.
Kjøreregler
Akan kompetansesenter anbefaler
alle virksomheter å utarbeide en
rusmiddelpolicy, eller kjøreregler, for
alkohol og rus i jobbrelaterte sammenhenger. Dette kan være et enkelt
dokument som sier hva som er greit
12
og hva som ikke er greit, og hva man
gjør når noe ikke er greit.
– Dette er ikke lovpålagte krav,
men vår anbefaling er at det tas inn i
virksomhetenes HMS-arbeid, sier fagansvarlig og seniorrådgiver Camilla
Lynne Bakkeng.
I 2013 gjennomførte Akan kompetansesenter en undersøkelse som
viste at seks av ti virksomheter med
fem eller flere ansatte mangler kjøreregler for alkoholbruk. Slike kjøreregler
er mest vanlig på de største arbeidsplassene. I bedrifter med over 100
ansatte har to av tre innført kjøreregler
for alkohol.
– En rusmiddelpolicy skal omfatte
alle ansatte i arbeidstiden, i arbeidsrelaterte situasjoner og konsekvenser
for jobben som følge av fritidsbruk,
påpeker Bakkeng.
Like viktig som å formulere kjøreregler er det å snakke sammen og
Fagansvarlig seniorrådgiver Camilla
Lynne Bakkeng ser at verktøyene
setter i gang mange refleksjoner.
forstå kjørereglene i arbeidsfellesskapet. Et verktøy til hjelp i dette arbeidet er Dialogverkstedet, som er egnet
til å forankre og utforme en policy,
og til å arbeide med alkoholkulturen i
virksomheten (se egen omtale).
– Diskusjonen bidrar til fellesskap
om holdninger og om hvordan man
ønsker å ha det på arbeidsplassen,
legger hun til.
Akan kompetansesenter bruker
begrepene rusmiddelpolicy og kjøreregler.
– Store virksomheter tenker «policy»,
fordi de har det på mange andre områder. For små og mellomstore bedrifter
forenkler vi begrepet til «kjøreregler».
Bakkeng understreker at det viktigste
er at man diskuterer hva som dekker
behovet i egen virksomhet. Kjøreregler
skal gjøre det enklere å sette grenser
og reagere på det som ikke er greit.
På individnivå
Mens kjøreregler gjelder alle, handler
Den nødvendige samtalen og individuelle Akan-avtaler om enkeltmennesker.
Den nødvendige samtalen er et begrep for den bekymringssamtalen en
leder må ta med en medarbeider som
viser bekymringsfull atferdsendring.
– Vi ser at store virksomheter satser
på å trene ledere i å gjennomføre
bekymringssamtaler.
Bakkeng forteller at noen virksomheter som gjør dette har erfart at de
gjennomfører flere bekymringssam-
taler enn før, og at antall individuelle
Akan-avtaler har gått ned. Det betyr at
det å gjennomføre samtaler så tidlig
som mulig kan bidra til å korrigere en
uheldig kurs, og at det har en god
effekt.
– En av de største utfordringene i
arbeidslivet er at mange bruker altfor
lang tid før de tar Den nødvendige
samtalen, og at man i stedet bruker
mye krefter på å bekymre seg,
sier Bakkeng.
Bakkeng minner om at en bekymringssamtale er en mild, men effektiv,
reaksjon. Når det blir aktuelt å inngå
individuelle avtaler, har problemet
eskalert. Akan kompetansesenter har
utarbeidet maler for individuelle Akanavtaler og advarsler.
Gode verktøy er halve jobben
Akan tilbyr to verktøy – Dialog-
verksted, for virksomheter som
er opptatt av kultur og rusfore-
bygging, og Balance, som er et
nettbasert verktøy for test og
justering av alkoholvaner.
Balance
Balance er et internettbasert helsefremmende tilbud til dem som vil
sjekke og eventuelt justere sine alkoholvaner. Programmet øker bevisstheten rundt eget alkoholkonsum og
bidrar til å endre risikofylt konsum for
dem som har behov for det. Balance
gir også råd om hvordan takle stress
og ha det bedre i hverdagen.
Balance ble lansert i en ny versjon i
2013 og kan kjøres ved bruk av PC,
nettbrett eller smarttelefon. Balance
består av to deler: Den første delen
er en hurtigsjekk av alkoholvanene
som er beregnet for alle og tar bare
noen få minutter. Hensikten er å sjekke
om alkoholvanene er innenfor trygge
rammer eller om det er behov for
justering.
Balance ble lansert i en ny versjon i 2013. Ved årsskiftet hadde 28 300 personer tatt testen. 1 186 av dem hadde gått
videre til det alkoholreduserende programmet, mens 1 780 personer hadde valgt å ta stressmestringsprogrammet.
A K A N – Å R s M E L D I N g 2 0 13
13
Alle som tar testen får tilbud om
å være med i den andre delen av Balance som har to alternative spor:
1) Et interaktivt stressmestringsprogram over fire uker som
passer for alle.
2) Et interaktivt, individualisert program som gir den enkelte hjelp
og støtte til å legge om alkoholvanene. Programmet løper daglig
i 56 dager, og deretter følger det
en mindre intensiv oppfølgingsperiode på ytterligere ti måneder.
Testen skal være frivillig og programmet sikrer full anonymitet.
7 400 gjennomførte testen i 2013
og drøyt 28 000 har dermed tatt testen
siden den ble lansert. Av dem som
tok testen i fjor valgte 346 å gå videre
med det alkoholreduserende sporet,
mens 420 benyttet stressmestringsalternativet. Også dette alternativet
tar opp alkoholvaner som en del av
stressmestringen.
Balance fikk anerkjennelse i en
norsk studie i 2013 som ble publisert i
det internasjonale tidsskriftet Addiction. Tidligere studier har vist at slike
tester med enkel tilbakemelding har
en positiv effekt på alkoholkonsumet.
Det som skiller Balance fra de fleste
Dialogverkstedet brukes
ofte i arbeidet med å utforme en rusmiddelpolicy,
også kalt kjøreregler.
Basert på diskusjonene
på arbeidsplassen
genererer verktøyet et
fargekart som visualiserer
dilemmaer og eventuelle
risikosituasjoner.
14
andre slike tester er at Balance også
tilbyr en intensiv selvhjelpsmodul.
Det var denne selvhjelpsmodulen
som var gjenstand for prosjektet som
ble ledet av forsker Håvar Brendryen
ved SERAF, Senter for rus- og avhengighetsforskning, ved Universitetet i Oslo.
Studien viste at de som fikk tilbud om
intensiv selvhjelp etter hurtigtesten
reduserte alkoholkonsumet mer enn
gruppen som ikke fikk dette tilbudet
etter hurtigtesten.
Akans erfaring er at nesten dobbelt
så mange velger å fullføre selvhjelpsmodulen når programmet tilbys gjennom arbeidsgiver, enn når enkeltpersoner tar i bruk programmet på egen
hånd. I bedrifter hvor leder fronter
tilbudet er andelen ansatte som
benytter seg av verktøyet høy.
Dialogverksted
Dialogverksted er et verktøy for
diskusjon om virksomhetens alkoholkultur. Verktøyet bidrar til å forenkle
diskusjonen og skape bevissthet om
hva man på den enkelte arbeidsplass
anser som greit og ikke greit. Dialogverksted passer for både store og
små virksomheter.
Verktøyet brukes ofte i arbeidet med
å utforme og forankre en rusmiddelpolicy. Akan kompetansesenter bistår
ofte virksomhetene i gjennomføringen
av et Dialogverksted, men det er også
mulig å laste det ned og gjennomføre
diskusjonene uten bistand utenfra.
– Alle virksomheter har anledninger
hvor man drikker sammen og hygger
seg. I et Dialogverksted velger man
ut noen situasjoner, som jobbreiser,
seminarer, julebord og lignende, hvor
man drikker sammen. Så diskuterer
deltakerne hvordan dette kan påvirke
omdømme, arbeidet dagen derpå og
sikkerhet, samt om det gjør fellesskapet inkluderende eller ekskluderende, forteller fagansvarlig seniorrådgiver Camilla Lynne Bakkeng.
Basert på diskusjonene genereres
et fargekart med trafikklysfarger som
visualiserer dilemmaer og eventuelle
risikosituasjoner.
– Erfaringen er at det setter i gang
mange tanker, og at det får frem de
stemmene som synes at det ikke alltid
er helt greit, sier Bakkeng.
Dialogverkstedet tar fra en til to
timer å gjennomføre avhengig av
hvor mange situasjoner man ønsker
å diskutere. Kompetansesenterets
rådgivere bistod med elleve Dialogverksteder i 2013.
Søker kunnskap om
medikamentbruk
Det er behov for mer
kunnskap og flere verktøy
til arbeidet med medikamentbruk i arbeidslivet, og
blant helsepersonell spesielt.
Akan kompetansesenter
startet et prosjekt om
medikamentbruk blant
sykepleiere i fjor.
– Vi vet lite om medikamentbruk i
arbeidslivet generelt, og blant helsepersonell spesielt, sier prosjektleder
Oda Sjøvoll.
Akan kompetansesenters arbeid
består av å gi råd, veiledning og
opplæring i hvordan virksomheter
kan arbeide med rusrelaterte problemstillinger.
– For å jobbe mer konkret med
medikamentproblematikk ser vi behovet for handlingsrettet kunnskap om
tematikken og startet derfor i 2013 et
prosjekt som omhandler medikamentbruk blant sykepleiere, sier Sjøvoll.
Skal gi nye verktøy
Hovedformålet med prosjektet er å
undersøke forhold knyttet til helsepersonell og bruk av vanedannende
legemidler, samt gi arbeidsgivere i
helsesektoren flere verktøy til å jobbe
forebyggende og å avdekke problematisk medikamentbruk.
Tidligere undersøkelser har fremsatt hypoteser om at det er særegne
faktorer knyttet til helsepersonells
arbeidssituasjon som kan medvirke til
en utvikling av et medikamentproblem,
men få undersøkelser har undersøkt
dette direkte. Prosjektet er kvalitativt og
finansiert av Helsedirektoratet.
psykiske påkjenninger. I tillegg jobber
helsepersonell i direkte nærhet til
legemidler, som til en viss grad muliggjør anskaffelsen av medikamenter.
– Helsepersonell har ikke minst en
nærhet gjennom sin faglige kompetanse om hvordan legemidlene virker,
som, i tillegg til potensielt å senke
terskelen for selvmedisinering, kan
øke terskelen for å søke hjelp ved
problemer, mener Sjøvoll.
Tilgangen til legemidler på arbeidsplassen antas å være en sentral årsak
til medikamentbruk blant helsepersonell. Prosjektet vil, i tillegg til å studere
tilgjengelighetsfaktoren, se på om
arbeidstidsordningen og arbeidets
art gjør helsepersonell til en spesielt
utsatt gruppe. Tilgjengelighet og utsatthet vil også bli sett i sammenheng
med hverandre.
Med tilgjengelighet menes både
den fysiske tilgjengeligheten, som tilgangen til medisinskapet, og den kulturelle tilgjengeligheten, som normer
og holdninger til medikamentbruk.
– Studien vil basere seg på
kvalitative dybdeintervjuer med helsepersonell som har erfaring med problematikken, forteller Oda Sjøvoll.
Utsatt yrkesgruppe
Helsepersonell jobber ofte turnus,
noe som i forbindelse med annen
avhengighetsproblematikk utmerker
seg som en risikofaktor. Helsepersonell befinner seg samtidig daglig i
en tidspresset arbeidssituasjon med
Prosjektleder Oda Sjøvoll vil gi arbeidsgivere, spesielt i helsesektoren, flere
verktøy for arbeid med problematisk
medikamentbruk.
A K A N – Å R s M E L D I N g 2 0 13
15
Nye nettsider
godt besøkt
Din side
BLO G G
På innloggede sider
er det nå mulighet for
erfaringsutveksling.
Akan-bloggen ble
lansert med de nye
nettsidene.
De nye nettsidene ble
lansert 24. oktober. Nytteverdi og brukervennlighet
var sentralt da de nye
sidene ble utformet.
For mange er nettsidene det første
møtet med Akan kompetansesenter,
enten de søker råd for å håndtere et
problem, eller de ser etter nyttige
verktøy for Akan-arbeidet i egen virksomhet. Arbeidet med å utvikle de nye
nettsidene startet på våren i 2013, og
etter intens jobbing som involverte de
fleste i Akan kompetansesenter var
sidene klare på Akan-dagene i slutten
av oktober.
– Vi så at folk var interessert i informasjon om kurs og tilgang til verktøy,
modeller og maler som er nyttige i
Akan-arbeidet. Vi brukte statistikk fra
de gamle sidene og gjennomførte to
fokusgrupper for å få et godt bilde av
bruken og behovene, forteller seniorrådgiver Einar Nilsen.
Nytt og bearbeidet innhold
Nilsen har hatt ansvar for nettsideutviklingen, mens fagansvarlig og
seniorrådgiver Camilla Lynne Bakkeng har vært redaktør for det faglige
innholdet. Akan hadde utviklet seg
16
mye siden de gamle nettsidene ble
laget. De fleste tekstene bar preg av
at de var laget for trykksaker. Nå er alt
skrevet for nett.
Sentralt på de nye sidene er en
tematisk oversikt over hva Akan kompetansesenter kan bistå med. Sidene
inneholder informasjon og verktøy for
forebyggende arbeid og oppfølging
av konkrete situasjoner.
– Vi brøt ned Akan-permen og
gjorde alt mer tilgjengelig. Vi fant
raskt ut at alt innholdet på nettsidene måtte skrives på nytt,
forteller Nilsen.
De nye nettsidene har gitt en
opprydding i struktur og antall nivåer.
Antall sider er redusert, slik at innholdet
er lettere tilgjengelig og få klikk unna.
I tillegg til seks temafelt sentralt på
hovedsiden, finner man Akans tjenestetilbud i en nedtrekksmeny på toppen
av siden. Veiledningstelefonen har
også fått en synlig plass på nettsiden.
– Vi vet at mange går til nettsiden
når de trenger råd eller hjelp i en
Forside
konkret situasjon. Da er det viktig at
denne informasjonen er lett å finne,
sier Nilsen.
De nye nettsidene er også bygget
opp etter Akans nye visuelle profil og
fargepalett. Det bidrar til gjenkjennelighet og et tidsriktig uttrykk. Mest
besøkt er sidene med kursinformasjon, verktøy, og maler for arbeid med
rus og avhengighet. Høyt opp på
statistikken kommer også sidene om
Den nødvendige samtalen og rusmiddelpolicy, også kalt kjøreregler.
Akan-bloggen
Det tidligere nyhetspreget på forsiden
er borte, men det er fortsatt plass til
aktuelle nyheter, meninger og kunnskapsdeling. Mellom toppmenyen
og de seks tematiske lenkene er det
et banner med mulighet til å fremme
aktuelle saker.
Nok et nytt grep er Akan-bloggen.
Siden lanseringen har Akans ansatte
delt kunnskap og meninger gjennom
bloggen med ukentlige innlegg. For
å sikre spredning brukes Facebooksiden og Twitter-meldinger.
Etter lanseringen av de nye sidene
har besøkstallene ligget på rundt 4 500
hver måned. Det er klart høyere enn
tidligere. 59 prosent av de besøkende
er nye, mens 41 prosent er returnerende. Det betyr at akan.no har over
50 000 besøk i året, og at 30 000 av
dem er nye besøkende. Det betyr at
sidene i stor grad henvender seg til
brukere som ikke kjenner sidene fra før.
– akan.no er en svært viktig kanal
for oss. Antall oppslag og tiden folk er
inne viser at sidene blir mye brukt, sier
Nilsen.
Nilsen peker på at det alltid vil
være mange man ikke når med kurs
og oppdrag i virksomhetene. Overfor
disse blir nettsidene en viktig kanal,
enten det er verktøy til bruk i forebyggende og holdningsskapende arbeid,
eller det er veiledning i håndtering av
et problem.
På de nye nettsidene er verktøy og
informasjon lettere tilgjengelig.
Seniorrådgiver Einar Nilsen konstaterer at antall besøk har økt etter at
de nye sidene ble lansert i oktober.
A K A N – Å R s M E L D I N g 2 0 13
17
Pengespill
på dagsorden
2013 representerer et tidsskille for arbeidet knyttet til
pengespill. Politisk ble det
varslet nye rammebetingelser for pengespill, og Akan
kompetansesenter tok en
aktiv rolle i debatten. Stadig
flere henvendelser dreier
seg om spillproblematikk.
N y p o l i t i kk
f o r p e ng e sp i l l
Regjeringen vil utrede en
lisensordning for utenlandske
spillselskaper etter modell
fra Danmark. I regjeringsplattformen heter det:
«Regjeringen vil utrede lisensordning for utenlandske spillselskaper for å se om det er mulig
å kombinere sosialpolitiske
hensyn og økte totale inntekter
til frivilligheten innenfor EØSavtalens rammer.
Nye lotterikonsepter er aktuelt forutsatt at det ikke utfordrer
EU unntaket for spillmonopolet.
De store humanitære organisasjonene prioriteres.»
18
Den nye regjeringen varslet i regjeringserklæringen at den ville utrede en
lisensordning for utenlandske spillselskaper. Regjeringen har også gitt
positive signaler til det nederlandske
Postkodelotteriet som ønsker å etablere
seg i Norge. Både lisensordningen
og Postkodelotteriet ble gjenstand for
politisk debatt gjennom året.
Utenlandske spillaktører markedsfører seg i Norge gjennom radio- og
TV-kanaler som sender fra utlandet.
Hvert døgn sendes det 384 reklamefilmer for ulovlige pengespill på
TV-kanaler som sender i Norge. Et
argument som fremføres for lisensordningen, er at den gir bedre kontroll
med de aktørene som velger å tilby
pengespill innenfor ordningen.
For å møte konkurransen, og for å
tilby flere alternativer til de mest vanedannende spillene, besluttet Norsk
Tipping å utvikle nye internettbaserte
spill. De nye spillene fra Norsk Tipping
ble lansert vinteren 2013/2014.
En tydelig stemme
Akan kompetansesenter har tatt en
tydelig rolle i debatten om nye pengespill. Hovedbudskapet har vært at økt
tilgjengelighet fører til at flere spiller,
og at flere kan få et problematisk forhold til spill. Denne posisjonen er godt
fundert i forskning som viser at økt
tilgjengelighet skaper mer avhengighet. Undersøkelser utført for Lotteritilsynet (Synovate 2010) viser at det er
om lag 80 000 personer i Norge som
er spilleavhengige eller har et problematisk forhold til spill. I tillegg kommer
alle som er i en risikosone, som gjør at
nærmere 200 000 mennesker har et
mer eller mindre problematisk forhold
til spill. Dette betyr at spilleavhengig-
het er en betydelig folkesykdom. I
arbeidslivet er det først og fremst
risikoaspektet som peker seg ut med
faren for underslag.
Systematisk arbeid over tid
Arbeidet med avhengighetsproblematikk knyttet til pengespill i regi av Akan
kompetansesenter har pågått siden
2005. Seniorrådgiver Jarle Wangen
har arbeidet med temaet siden de
første forespørslene om bistand i
forbindelse med spilleavhengighet
begynte å komme. Nettbaserte spill
gjorde sitt inntog på denne tiden.
Samtidig startet debatten som endte
med forbudet mot spilleautomater.
– Vi brukte noe tid på å komme
frem til at arbeid med avhengighet
knyttet til pengespill hørte hjemme
hos oss, sier Wangen.
– Vi så at man begynte å bruke
Akan-modellen på spillproblematikk
ute på arbeidsplassene. Samtidig
oppfordret fagmiljøer på behandlingssiden oss til å ta en rolle.
Beslutningen om å inkludere
spillproblematikk i Akan kompetansesenters arbeid ledet til en studie
og rapporten «Gamble med jobben»
fra 2009. Studien vakte internasjonal
oppmerksomhet, og den er senere
fulgt opp med prosjektet «Problematisk
spilleadferd i arbeidslivet».
– En utfordring vi fortsatt møter er
at det er mindre forståelse for problemer knyttet til spill.
Alle har et forhold til hva alkohol og
rus innebærer. Det samme er ikke tilfellet for spillproblematikk. Kunnskapen
om spill og avhengighet er mangelfull
hos ledere og personer med ansvar for
HMS i virksomhetene. De tilhører gjerne
grupper som i mindre grad spiller selv. I
tillegg er pengespill på Internett relativt
nytt, noe som også gjør at man har
mindre erfaring med å se at noen sliter.
– Derfor har vi opplevd at hittil har det
vært mindre interesse for å jobbe med
pengespill som en HMS-problemstilling, enn hva tilfellet er for rus og
annen avhengighet, sier Wangen.
Økt pågang i 2013
Rådgiverne holder kurs og bistår med
råd og veiledning i konkrete saker
knyttet til spillproblematikk i arbeidslivet. Pågangen gjennom 2013 har
vært økende. Henvendelsene gjelder
bistand i problemsaker og ønsker om
kurs og forebyggende tiltak.
Rådgiverne har holdt opp mot
40 kurs om spillproblematikk det
siste året. Kurs om spillproblematikk
holdes både i virksomhetene og som
fjernundervisning. Interessen for kurs
har vært spesielt stor i oljeindustrien
i 2013. Blant annet har Wangen holdt
kurs for ansatte på et betydelig antall
oljeplattformer i løpet av året som
har gått.
– Med bredbånd på plattformene
og et økende tilbud av nettbaserte
pengespill, opplever oljeindustrien
at ansatte reiser blakke hjem. Det er
nytt, og verneombudene ser at det
går utover livskvalitet, sier han.
Jarle Wangen har vært sakkyndig
vitne i retten i forbindelse med saker
om oppsigelse på grunn av spill
og underslag. Dette er tidkrevende
oppdrag, men det er viktig med tanke
på at det trekker grensene for hva
som kan gi grunnlag for oppsigelse
og ikke.
– For den spilleavhengige kan det
gå mye penger på kort tid. Det gir en
betydelig risiko for konsentrasjonsvansker og underslag. Et tema i retten
har vært om spilleavhengighet er en
sykdom, og hva det betyr for ansvarsforholdet ved underslag som følge av
pengespill, sier Wangen.
Seniorrådgiver Jarle Wangen og
hans kolleger holdt opp mot 40 kurs
om spillproblematikk det siste året.
A K A N – Å R s M E L D I N g 2 0 13
19
Fra fadderfyll
til lykkepromille
Innsatsen overfor studentene er styrket i 2013, til
sammen jobber nå tre prosjektledere med studenter
og lærestedene.
20
Pål Henrik Kristiansen begynte som
prosjektleder og koordinator for
studentaktiviteter i Akan kompetansesenter i april 2013. Noe av det som
har overrasket ham positivt er at studentene ønsker nye måter å gi innhold
til fadderuker og andre aktiviteter enn
fester med alkohol.
– Vi vet at det drikkes mye blant
studenter, og ikke bare i fadderukene,
sier Kristiansen.
Studenters helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) fra Oslo i 2010 viste
at 44 prosent av studentene drikker
på en risikofylt måte. Undersøkelsen
viste også at seks av ti ønsker seg
flere alkoholfrie alternative aktiviteter.
Når Akan kompetansesenter har valgt
å prioritere arbeidet med studenter, er
det fordi dette er fremtidens arbeidstakere.
– Mange studenter bor hjemmefra
for første gang og må ta ansvar for
egen arbeidsdag på en måte som er
uvant for de fleste. Det er ofte som
student man også har sine første møter med arbeidslivet. Vårt perspektiv
er at de skal ha gode holdninger med
seg inn i arbeidslivet, sier Kristiansen.
Akan kompetansesenters studentrådgivere snakker ikke om avhold,
men måtehold.
Kristiansen forteller at de har hatt
stor suksess med begrepet «lykkepromillen». Lykkepromillen er et
begrep utviklet av Kari Lossius fra
Bergensklinikkene. Ved en promille
på rundt 0,6 vil man oppleve en slags
lykkefølelse.
– Med en høyere promille enn
0,6 vil du derimot bli sløvere og
sløvere, og lykkefølelsen du får av å
drikke alkohol vil gradvis avta. Derfor
burde man prøve å holde seg på en
promille på rundt 0,6, fordi det er i det
området man nyttiggjør seg alkoholen
best, forklarer Kristiansen.
To målgrupper
I tillegg til Pål Henrik Kristiansen er
Mari Greta Bårdsen ny som lokal prosjektleder i Trondheim siden august i
2013. Fra før arbeider Tine Øverseth
Blomfeldt med studenter og læresteder
med base i Bergen. De to sistnevnte
er ansatt i studentsamskipnadene på
de respektive stedene og er lønnet fra
Akan kompetansesenter med midler
fra Helsedirektoratet. Erfaringene fra
Bergen er at studentaktivitetene er
svært etterspurt. Den utvidede satsingen på studenter er resultat av en
Akan-utredning som ble oppsummert
i rapporten «Helter og hengehoder»
i 2011 (Prestøy Lie, Kahlbom). Akan
henvender seg til ledere i studentorganisasjoner og ansatte innen studenthelsetjeneste og studentrådgivning.
De ansatte med slike roller overfor studentene tilbys kurs og rådgivning i det
å hjelpe studenter med rusproblemer.
Verktøyene er i stor grad de samme
som overfor arbeidstakere.
Arbeidet rettet mot studenter som er
ledere eller har verv i studentorganisasjoner handler mer om forebygging.
– Vi snakker om hva man kan
forvente av en som har et verv, og
dermed et ansvar for innholdet i ulike
tilbud og aktiviteter rettet mot studentene. Vi snakker om behovet for rutiner
og hvordan legge til rette for mer
inkluderende fadderuker, sier han.
En utfordring med å jobbe mot
studentorganisasjonene er at de fleste
valgte lederne skiftes ut hvert år. En
annen utfordring er ansvarsforhold og
hvilke forventninger man kan ha til folk
som gjør en jobb på frivillig og gjerne
ubetalt basis. Relasjonen til den som
har et problem eller som befinner seg i
en risikosone er ikke den samme som
i arbeidslivet. Det kan også gjøre det
vanskeligere å hjelpe eller gripe inn.
– I en studiesammenheng rammes
ikke fellesskapet på samme måte som
i arbeidslivet om noen får problemer
med rus og avhengighet. Det gjør at
man ikke har samme legitimitet for
å bry seg, og at det blir lettere å se
vekk, sier Kristiansen.
I 2013 har de tre prosjektlederne
gjennomført presentasjoner eller kurs
i fadderopplæring ved de store lærestedene i Oslo, Bergen og Trondheim.
Målgruppen er stor, bare ved Universitetet i Oslo er det 6–700 faddere hvert
år, og alle skiftes ut fra år til år.
Nettverksmøter
Hvert semester arrangeres også nettverksmøter for ledere og andre med
verv i studentorganisasjonene. På
nettverksmøtene i 2013 ble deltagerne
kurset i Den nødvendige samtalen
og i hvordan utforme kjøreregler for
alkohol. Dette møtet er også en viktig
arena der studenter med verv kan
knytte kontakter og dele erfaringer.
– Dette er viktige møteplasser for
å kunne sette folk i kontakt med
hverandre for å skape bevissthet og
utveksle erfaringer. Det skaper ideer til
nye aktiviteter og tanker om hvordan
man kan gjøre aktivitetene mest mulig
inkluderende.
Nasjonal konferanse
En nasjonal konferanse som Akan
kompetansesenter arrangerte i
Bergen samlet studenter, ansatte og
ledelse innen sektoren under samme
tak. Her ble deltagerne servert foredrag om alt fra forskning om alkoholens effekt på kroppen, alkoholens
rolle i sosiale settinger, til rusforebygging i arbeidslivet.
Tanken var at ansatte, studenter og
ledelse skulle få innblikk i hvorfor de
bør sette rusforebygging på agendaen ved sitt lærested. Den nasjonale
konferansen skapte stort engasjement, og en lignende konferanse ble
arrangert tidlig i 2014.
– Når vi fra før arrangerer studentnettverksmøter, er det også viktig at
vi skaper en arena, eller en større
begivenhet, hvor samtlige kan komme
sammen og dele erfaringer og ideer,
sier Kristiansen.
Prosjektleder Pål Henrik Kristiansen er positivt overrasket over at budskapet
om måtehold slår godt an blant studentene.
A K A N – Å R s M E L D I N g 2 0 13
21
Akan kompetansesenter i tall
Fra regnskapet
Om Akan kompetansesenter
Bemanning
Akan – Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk er en ideell organisasjon som
har som formål å forebygge rus- og
avhengighetsproblemer i norsk
arbeidsliv. Dette gjøres gjennom
informasjon og verktøy tilgjengeliggjort på nettsiden, kurs, telefonveiledning og ulike oppdrag ute i norske
virksomheter. Utredningsprosjekter
sikrer innsikt i rus- og avhengighetsrelaterte områder.
Kompetansesenteret holder til i Oslo
og hadde ved utgangen av året
16 ansatte og 15,5 årsverk, hvorav
to midlertidige prosjektstillinger.
Finansiering
Driften finansieres gjennom tilskudd
fra LO, NHO, Staten ved Helsedirektoratet og kursinntekter. Konsulenttjenester fra Akan kompetansesenter er i
hovedsak kostnadsfrie, men virksomhetene betaler en egenandel fra og
med det andre bedriftsbesøket hvert
år. Bedriftsinterne kurs har egne priser
basert på antall deltakere og kursenes
varighet.
Til prosjekter ble det i 2013 tildelt
kr 4 612 493 fra Helsedirektoratet.
Kr 1 673 493 av prosjektmidler tildelt
i 2012 var overført til 2013, og av
tildelte prosjektmidler i 2013 ble
kr 852 548 overført til 2014.
Revisjon av regnskapet ble utført
av Ernst & Young.
Driftsinntekter 20132012
Tall i 1 000
Kursinntekter
Driftstilskudd Helsedirektoratet
Driftstilskudd LO
Driftstilskudd NHO
3 107 3 314
11 600 10 400
1 300 1 100
1 300 1 100
Totale driftsinntekter
17 307 15 914
Kurs
Tilfredshet med grunnkurs
Helhetsinntrykk
Nytteverdi
Formidlingsevne
Åpne kurs
Åpne kurs
DeltakereVirksomheter
20132012
20132012
Den nødvendige samtalen 2111
167
Individrettet
1053
932
Oppfølgingskurs
1726
1216
BHT-kurs
1517
1113
Spillproblematikk
2119
1112
Medikament 1813
Noe er det, men hva?
39 24
Introkurs
16397
9051
Grunnkurs
266254
205173
Åpne kurs totalt
552495
378317
Bedriftsinterne kurs2013
2012
20112010
Antall deltakere
22
Antall virksomheter
Antall kurs
91 110
117104
Deltakere2035
2367
25152200
Oppdrag
100%
Generelt om Akan
149
Ruskultur/gråsoner134
Forebygging132
Rusmiddelpolicy116
Den nødvendige samtalen
111
Akan-systemet/roller/organisering97
Pengespill/spill/gaming 82
Dialogverksted / Den nødvendige diskusjonen 69
Alkohol56
Narkotika55
Balance
54
Risikovurdering / grupper eller situasjoner
54
Individsaker/advarsler52
Medikamenter45
Handlingsplan28
Rusmiddeltesting11
Annet51
(Det er ofte flere tema i samme oppdrag)
70.8%
80%
Prosent
Bedriftsinterne kurs og møter
Oppdrag etter bedriftsstørrelse
60%
40%
20.2%
20%
7.8%
1.2%
0%
- 10
11 - 49
50 - 199
200 -
Evaluering av oppdrag
Oppdragene er vurdert på en skala fra 1 til 5, der
5 er svært god. Nytteverdien er vurdert til 3,99
og rådgiverens formidlingsevne til 4,17.
60.0%
Oppdrag etter sektor
50.0%
40.0%
30.0%
Antall oppdrag og virksomheter
20.0%
10.0%
450
400
0.0%
Privat
Statlig
Kommunal
Organisasjon/
Fagforening
o.l.
BHT
350
250
23.3%
15.4%
2.9%
5.3%
2011
47.9%
25.4%
17.5%
4.3%
2.9%
100
2012
42.3%
27.7%
22.1%
3.2%
4.7%
50
2013
37.1%
35.2%
17.8%
4.5%
5.3%
0
2012
2013
214
223
200
51.5%
2011
355
300
2010
2010
400
357
341
195
184
150
2010
2011
Oppdrag
2012
2013
Virksomheter
Veiledning
Antall veiledningssamtaler
854
900
810
800
700
600
602
665
500
400
300
200
100
0
2010
Hvem som tar kontaktAntall
2011
Hvem som ringer
2012
2013
Hva de ringer om
Akan-kontakt69
Bedriftshelsetjeneste
142
HMS-ansvarlig35
Leder163
HR/Personal136
Tillitsvalgt22
Verneombud23
Pårørende48
Kollega30
Personen med problem 41
Vet ikke, anonym etc
101
Totalt810
A K A N – Å R s M E L D I N g 2 0 13
23
Akan-prisen
motiverer
Akan-prisen for 2013 ble
tildelt Tollregion Oslo og
Akershus for et systematisk
arbeid med holdninger og
forebygging.
Akan kompetansesenter har siden
1996 årlig delt ut Akan-prisen som
anerkjennelse for godt rus- og avhengighetsforebyggende arbeid i norsk
arbeidsliv. Prisen for 2013 ble delt
ut i forbindelse med Akan-dagene i
oktober. Prisen ble overrakt av HansJørgen Breder, styreleder i Akan
kompetansesenter.
Akan-kontaktene Anniken Giil, Linn
Lersveen og Øystein Refsdal, HMSansvarlig Ken Nilsen, regiondirektør
Odd Arne Kristiansen og administrasjonssjef Stina Smedsrud mottok prisen
på vegne av Tollregion Oslo og Akershus.
Juryens begrunnelse
Tollregion Oslo og Akershus får årets
Akan-pris fordi:
Organisasjonen driver et godt rusforebyggende arbeid som er gjort
til en del av det systematiske HMSarbeidet i virksomheten. De har også
24
Akan-prisen ble mottatt av Akankontaktene Anniken Giil, Linn Lersveen
og Øystein Refsdal, HMS-ansvarlig
Ken Nilsen, regiondirektør Odd Arne
Kristiansen og administrasjonssjef
Stina Smedsrud.
en partsforankret rusmiddelpolicy som
er kjent blant de ansatte og som etterleves i praksis.
Virksomheten har diskutert alkoholkulturen i hele virksomheten, avdeling
for avdeling. For å avhjelpe diskusjonen har de brukt Dialogverkstedet,
hvilket har ført til gode diskusjoner
rundt temaet rus og avhengighet.
Tollregion Oslo og Akershus har også:
• rus- og avhengighetsforebygging
som et tema i all lederopplæring.
• stått fram i media og er en forbilledlig
aktør utad, men også innad i hele
Tollvesenet.
• Akan-kontakter som brukes aktivt
av organisasjonen, i samlinger etc.
• et intranett med en aktiv Akan-del.
• besluttet å implementere Balance
(et web-basert program for test og
justering av alkoholvaner) i nær
framtid.
• spilleproblematikk som årets
satsingsområde.
Revitalisert i 2010
Tollregion Oslo og Akershus har 590
årsverk som utfører kontrolloppgaver
og kontorfunksjoner fordelt på fem avdelinger og 19 kontorer. Akan-arbeidet
i virksomheten ble revitalisert i 2010
og er nå en integrert del av HMS-arbeidet. Revitaliseringen ble startet med at
Akan kompetansesenter ble invitert til
å holde foredrag for regionens ledere,
vernetjeneste og fagforeningene.
Etter en intern «rekrutteringsprosess» ble to medarbeidere «ansatt»
som Akan-kontakter og deretter gitt
opplæring gjennom Akan kompetansesenter. Akan-kontaktene satte i
gang et holdningsskapende informasjonsopplegg som ble gitt alle avdelinger i regionen.
De ansatte ble involvert i diskusjoner om alkoholkonsum i gråsonen
mellom jobb og fritid, som julebord,
sommerfest, seminarer, idrettslagsfester, lønningspils og fredagspils.
Diskusjonene om hva som er akseptabelt i ulike situasjoner skapte stort
engasjement og friske meningsutvekslinger.
– I Tollregion Oslo og Akershus var
ikke alle komfortable med å skulle
drikke alkohol sammen med kolleger,
forklarte administrasjonssjef Stina
Smedsrud da hun fortalte om prisvinnerens Akan-arbeid på Akan-dagene.
Blant annet kom det også frem at
det måtte være plass til alle, enten
man drikker alkohol eller ikke.
Som forklaring på at Tollregion
Oslo og Akershus har lyktes med sitt
Akan-arbeid viste Stina Smedsrud til
at Akan-arbeidet er sterkt forankret i
ledelsen og har bred medvirkning fra
de ansatte. Det hjelper også at arbeidet har blitt utført av personer med
stor integritet og inngående kjennskap
til virksomheten, samt at budskapet
har vært solgt inn til organisasjonen
med glimt i øyet.
Prisvinneren ser holdningsskapende arbeid og bevisstgjøring av
egne alkohol- og spillvaner som et
satsingsområde. Det er et uttalt mål å
nå risikogrupper før det blir alvorlig,
og få ansatte til å bry seg og tørre å ta
kontakt med en kollega.
Tollregion Oslo og Akershus slår seg
ikke til ro med å ha fått Akan-prisen.
Bruk av Balance i hele organisasjonen
er under utrulling, og Akan og HMS
skal bli fast tema på kontormøter.
Smedsrud fortalte at det også arbeides med å etablere et Akan-nettverk
i regionen og følge opp med kompetansehevende tiltak og informasjonsopplegg for nyansatte.
V i nn e r e
s i st e t i å r
Akan-prisen deles ut for å gi en
oppmuntring til virksomheter
som utmerker seg med godt rusog avhengighetsforebyggende
arbeid, samt går foran med et
godt eksempel og bidrar som
inspirasjonskilde for andre.
2013Tollregion
Oslo og Akershus
2012Veidekke
2011 KoRus Vest Stavanger
2010 Avinor
2009 Den Norske Opera
& Ballett
2008 Hydro Årdal
2007 Tollpost Globe
2006 Sør-Norge Aluminium
2005 Larvik kommune
2004 Baneservice
Foredrag og stands
Representanter for Akan kompetansesenter,
både ansatte og styret, har vært aktive
på konferanser og ulike arrangementer
som innledere og med stands.
Dette er noen av de viktigste:
Innlegg
– Nasjonal studentkonferanse i Bergen
– Alkoholkonferansen 2013
– KoRus Midt og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag,
konferanse rus og psykisk helse
– UNIOs konferanse for verneombud
– Forsvarets Etterretningstjeneste,
HMS-konferanse i Trondheim
– Norsk Forening for Spillproblematikk, Hamar (Møteleder)
– Statoil, Akan-konferanse
– Nordisk spillkonferanse, Gøteborg
Stands– Småtinget i Oslo
– Arbeidsmiljødagene i Trondheim
– UNIOs verneombudskonferanse i Oslo
– LO-kongressen i Oslo
– KS Agenda i Oslo
– NHOs HR-dag
– Landskonferanse for bedriftshelsepersonell i Bergen
A K A N – Å R s M E L D I N g 2 0 13
25
Synlig i offentlig debatt
Akan kompetansesenter har
blitt en mer synlig stemme i
mediebildet og har satt sentrale temaer på dagsorden i
året som gikk.
Akan har gjennomført en undersøkelse som viser at hver fjerde
arbeidstaker i Norge har opplevd rusog avhengighetsproblemer hos en
kollega det siste året. Undersøkelsen
oppnådde stor mediedekning, med til
sammen 13 medieoppslag i riksdekkende og regionale medier.
Undersøkelsen viste også at seks
av ti virksomheter mangler kjøreregler
for alkohol. Dette fikk også mye
dekning i media.
Undersøkelsene ble brukt til å
støtte budskapet om kjøreregler
og Den nødvendige samtalen.
TV2 14. juli
Aftenposten 8. september
Dagens Næringsliv 27. mars
I forbindelse med regjeringens rusmelding la Akan kompetansesenter
frem nye beregninger som viste at
«dagen derpå» koster norsk arbeidsliv
4,1 milliarder kroner i form av sykefravær. Elisabeth Ege var i P4 og i
flere medier med budskapet.
Budskapet om lykkepromille, eller «flirfull» som
det heter på trøndersk, fikk
mye oppmerksomhet både
i de store dagsavisene og i
studentaviser.
Adresseavisen 28. august
Avisa Nordland 17. juli
26
NRK P2 Ekko 28. november
Elisabeth Ege deltok i reportasje i
NRK om alkoholkultur, betydningen
av kjøreregler og ledere som tør
å ta Den nødvendige samtalen.
VG 13. april
Akan kompetansesenter belyste
skadevirkningene av pengespill i
kronikker, intervjuer og debatter.
Ansatte
Ledelse
Elisabeth Ege Lill Jenny Johansen
direktør
økonomi- og administrasjonsleder
Rådgivere
Camilla Lynne Hans Ole
Bakkeng
Berg
Hasle
Løchen
Trygve Fredrik Annette
Myhren
Paul
(vikar)
Stab, støtte
Jorunn
Kalsveen
Sentralbord,
kursadm.
Hilde
RikterSvendsen
Jarle Wangen
Ine Weum
Prosjektledelse
Natalia
Miazina
Økonomi og
lønn
Einar Nilsen
IKT
Ingunn Holmen
Søberg
Regnskap,
post, korrektur
Pål Henrik
Kristiansen
(vikar)
Oda Sjøvoll
I permisjon: Ida Kahlbom og Astrid Henriksen
Styret
Styret avholdt fem møter i 2013, hvorav ett med årsmøtestatus. Styret har behandlet 47 saker.
I tillegg har arbeidsutvalget, som består av styrets leder, nestleder og direktør, hatt flere møter.
Styrets medlemmer
Navn
Bedrift
Representerer
NHO
NHO
Hans-Jørgen Breder (leder)
Statoil Fuel & Retail Norge AS
Are Tomasgard (nestleder)
LO
Siri Melander Møllerud
Tove Rita Melgård
Inger Synnøve Moan
Camilla Lynne Bakkeng
Vararepresentater
Fellesforbundet
Statens institutt for rusmiddelforskning
Akan kompetansesenter
NHO
LO
LO
Staten
Ansatte
Eirik Remo
Norsk Teknologi
NHO
Kirsti Mandal
Norsk Arbeidsmandsforbund
LO
Ragne Eikrem
Elling Sørum
Kristin Buvik
Hans-Ole Berg
NHO Luftfart
LO
Statens institutt for rusmiddelforskning
Akan kompetansesenter
NHO
LO
Staten
Ansatte
A K A N – Å R s M E L D I N g 2 0 13
27
akan.no
Besøksadresse: Møllergt. 8 (inng. Skråninga). 0179 Oslo
Postadresse: Postboks 8822 Youngstorget, 0028 Oslo
Telefon 22 40 28 00
E-post: [email protected]