Transcript CACTUS kunnskapsgrunnlag

Utviklingstraumer og
reguleringsvansker
CACTUS nettverkets kunnskapsgrunnlag
Dag Ø. Nordanger
RKBU Vest / RVTS Vest
Først er relasjonen
Dag Ø. Nordanger, 2013
Reguleringsstøtte
Dag Ø. Nordanger, 2013
Reguleringsstøtte
Støtte til å gjenetablere komfort ved frustrasjon
og ubehag – omsorgspersonens ansvar
Lagrer seg i barnet kropp og hjerne som
erfaringer for hva som skulle til for å få det godt
Blir litt etter litt til indre «arbeidsmodeller» for
hvordan redusere stress og affekt
Grunnlag for trygg tilknytning. Barn regulerer
etter hvert affekt ved å variere fysisk avstand
Dag Ø. Nordanger, 2013
Utviklingspsykologi
Nevrobiologisk forskning
Den kanskje viktigste
funksjonen tidlig omsorg har
Barnets hjerne avhengig av
det for å utvikle seg optimalt
REGULERINGSSTØTTE
Nyere traumepsykologi
De traumene som skjer tidlig i livet, i kombinasjon med
sviktende reguleringsstøtte, er de som har de mest omfattende konsekvensene for personens utvikling og helse
Eks: når overgriper og omsorgsgiver er samme person
Dag Ø. Nordanger, 2013
Utviklingstraumer
For å forstå hva utviklingstraumer er og kan lede til
kan det derfor være nyttig å se på to områder;
Hvordan traumatiske belastninger
påvirker barnehjernen
Hvordan sviktende reguleringsstøtte
påvirker barnehjernen
Dag Ø. Nordanger, 2013
Hjernen er «bruksavhengig» (Bruce Perry)
Den utvikler seg først og fremst
gjennom stimulering
“What fires together, wires together”
(Hebb’s lov)
Formes først og fremst gjennom
samspill med andre, og aller mest i
de tidlige leveårene
Dag Ø. Nordanger, 2013
Hos spedbarn i våken tilstand:
250 000 nye oppkoplinger per time!
Dag Ø. Nordanger, 2013
Hjernen er «hierarkisk» organisert
Logikkhjernen
Emosjonshjernen
(Cortex)
(Det limbiske system)
Overlevelseshjernen
(Hjernestammen)
Dag Ø. Nordanger, 2013
Hjernen utvikles nedenfra og opp
Dag Ø. Nordanger, 2013
… og bakfra og frem
Dag Ø. Nordanger, 2013
… og fra høyre mot venstre
Orbitufrontal korteks
(sosial fortolkning)
Brocas område
(verbalisering og språk)
Dag Ø. Nordanger, 2013
Hjernestrukturer
som i særlig stor
grad påvirkes av
traumer
Prefrontal korteks
(Ressonering)
Hippokampus
Amygdala
(Hukommelse – «Arkivet»)
(Alarmsentral)
Binyrene
(Hormonfabrikk)
Dag Ø. Nordanger, 2013
Det smeller
plutselig høyt like
ved der du sitter
fordi en dør slår
hardt igjen!
Dag Ø. Nordanger, 2013
2
Ah, det var bare en
dør! Falsk alarm!
Alarmsystem versus
reguleringssystem
2
Dører ikke er farlige.
Falsk alarm!
Prefrontal korteks
Trussel!
Hippokampus
Amygdala
1
Et så høyt smell kan
bety livsfare! ALARM!
Utskillelse of kortisol
Utskillelse av adrenaline a. m.
”Fight, flight & freeze”
Dag Ø. Nordanger, 2013
Ved reelt livstruende hendelser:
Alarmsystemet blir
sensitivisert (hjernen
er bruksavhengig);
de aller av oss får
symptomer på PTSD
Prefrontal korteks
Hippokampus
Trussel!
Alarmresponsen
utløses lett igjen
Amygdala
Anspent og på vakt
– generalisering
Unngåelsesatferd
Utskillelse av adrenalin
Binyrene
Evolusjonsutviklet
overlevelsesfunksjon
”Fight, flight or freeze”
Dag Ø. Nordanger, 2013
Utskillelse av kortisol
Reguleringsstøtte
Dag Ø. Nordanger, 2013
Dag Ø. Nordanger, 2013
God reguleringsstøtte utvikler de
regulerende strukturene
Vi ER barnets prefrontale
korteks og hippokampus
Vi gir barnet erfaringer
med hvordan regulere
affekter og kropp
Prefrontal korteks
Hippokampus
Amygdala
Gradvis blir erfaringene
internalisert som egne
ferdigheter (hjernen er
bruksavhengig)
Gir logikkhjernen “kraft”
til å bufre alarmresponser
Utskillelse av adrenalin m.m.
”Fight, flight & freeze”
Hippokampus fylles med
minner om andre som
gode – positiv forventing
Traumatiske belastninger
+
Sviktende reguleringsstøtte
Dag Ø. Nordanger, 2013
Når den som skulle regulert en er trusselen;
Dobbel negativ effekt
Alarmsystemet blir
sensitivisert pga. den
konstante trusselen
+
Prefrontal korteks
Amygdala
Hippokampus
De regulerende
strukturere underutvikles fordi barnet
overlates til seg selv
med å regulere frykt
Alarmreaksjonen «løper
løpsk», uforstyrret
Utskilling av adrenalin
”Fight, flight or freeze”
Dag Ø. Nordanger, 2013
Går lett i alarm-modus,
klarer ikke å komme seg
ut av tilstanden på egen
hånd
En annen måte å si det på …
Dette er utvikling av
Overlevelseshjernen
... på bekostning av
Læringshjernen
Dag Ø. Nordanger, 2013
Å være i overlevelsesmodus,
hva innebærer det?
Dag Ø. Nordanger, 2013
Porges’ polyvagale teori
1. Det nyeste systemet (tilknytningsatferd):
Prososial atferd, ansiktsmimikk; første
forsvarsmur
2. Det «halv-gamle» systemet (mobilisering):
Sympatisk overaktivering, fight, flight eller
freeze; andre forsvarsmur
3. De eldste systemet (immobilisering):
Parasympatisk overaktivering, «shutdown»;
siste forsvarsmur
Dag Ø. Nordanger, 2013
Mobilisering,
Hyper-aktivering
Gråt er funksjonelt, noen
kommer og redder deg
Trussel
Gråt er ikke funksjonelt,
personen som skulle
reddet deg ER trusselen
Immobilisering,
Hypo-aktivering
Dag Ø. Nordanger, 2013
Toleransevinduet
Hyperaktivering
A
K
T
I
V
E
R
I
N
G
Fight/flight/freeze modus: Uro, aggresjon,
utagering, impulsivitet, kaos, m.m.
TOLERANSEVINDET
Den optimale aktiveringssonen
Hypoaktivering
Immobilisering: Nedstemthet, tomhet,
nummenhet, handlingslammelse, m.m.
Dag Ø. Nordanger, 2013
En implikasjon av denne
kunnskapen
Dag Ø. Nordanger, 2013
30
Utfordring
Utviklingstraumatisering gjenspeiler seg som
reguleringsvansker, med blant annet hyper- eller
hyporeaksjoner som et fremtredende uttrykk
Ingen psykisk helse diagnose fanger denne
helheten, samtidig som alle beskriver deler av den
Hva vi ser blir sårbart for hvilke vansker som
er mest iøynefallende - hvor vi «fester blikket»
Dag Ø. Nordanger, 2013
Toleransevinduet
Hyperaktivering
A
K
T
I
V
E
R
I
N
G
Fight/flight/freeze modus: Uro, aggresjon,
utagering, impulsivitet, kaos, m.m.
ADHD?
TOLERANSEVINDET
Den optimale aktiveringssonen
Hypoaktivering
Immobilisering: Nedstemthet, tomhet,
nummenhet, handlingslammelse, m.m.
Dag Ø. Nordanger, 2013
Toleransevinduet
Hyperaktivering
A
K
T
I
V
E
R
I
N
G
Fight/flight/freeze modus: Uro, aggresjon,
utagering, impulsivitet, kaos, m.m.
TOLERANSEVINDET
Den optimale aktiveringssonen
Depresjon?
Hypoaktivering
Dag Ø. Nordanger, 2013
Immobilisering: Nedstemthet, tomhet,
nummenhet, handlingslammelse, m.m.
Toleransevinduet
Hyperaktivering
A
K
T
I
V
E
R
I
N
G
Fight/flight/freeze modus: Uro, aggresjon,
utagering, impulsivitet, kaos, m.m.
TOLERANSEVINDET
Den optimale aktiveringssonen
Bipolar?
Hypoaktivering
Immobilisering: Nedstemthet, tomhet,
nummenhet, handlingslammelse, m.m.
Dag Ø. Nordanger, 2013
Toleransevinduet
Hyperaktivering
Fight/flight/freeze modus: Uro, aggresjon,
utagering, impulsivitet, kaos, m.m.
Ustabil personlighetsforstyrrelse?
A
K
T
I
V
E
R
I
N
G
TOLERANSEVINDET
Den optimale aktiveringssonen
Hypoaktivering
Immobilisering: Nedstemthet, tomhet,
nummenhet, handlingslammelse, m.m.
Dag Ø. Nordanger, 2013
Utviklingstraumatiserte barn oppfyller ofte
kriteriene for mange ulike diagnoser
ADHD
Depresjon
Atferdsforstyrrelse
Angst
PTSD
0
5
Dag Ø. Nordanger, 2013
10
15
20
25
30
35
40
45
Pelcovitz et al., 2000; American
Journal of Orthopsychiatry
Konklusjon
Vi trenger å utvikle vår kunnskap om hvordan
hvilke funksjonsvansker som er mest typiske for
utviklingstraumatiserte barn
Vi trenger å utvikle tilnærminger til å kartlegge
disse vanskene, bygd på det nye nevrobiologiske
nevrobiologisk reguleringsperspektivet
Det er i dette viktige fagutviklingsarbeidet
CACTUS nettverket engasjerer seg!
Dag Ø. Nordanger, 2013