Transcript HTMagasinet høsten2013

HØST
2013
Jeppe
Pippi på turné
Medeas barn
Æ ringe mine brødre
Et juleeventyr
Et år med magiske tanka
Æ har rætt!
ARTLab
Billig Brus
Operagalla
Gjestespill
Hålogaland Teater høst 2013 — 1
leder
Nina Wester
Kjære
publikum!
Velkommen til Hålogaland Teater
I høst lar vi «Stemmer fra mørket» være
overskrift. Stemmer fra mennesker vi vanligvis
ikke ser, stemmer fra mørke avkroker i oss vi
ikke trodde fantes, holdninger vi ikke trodde vi
hadde, følelser det er vanskelig å finne ord for.
Det høres kanskje dystert ut, men ingen vet bedre enn nordlendingene at det er fra mørket den
letteste humoren kommer.
Derfor starter vi høsten med komedien Jeppe,
basert på Ludvig Holbergs Jeppe på bjerget fra
1722. I vår versjon er det 2013, det er Tromsø og
Jeppe bor på Strandveien. I hovedrollen byens
humorkonge Finn Arve Sørbøe og i rollen som
Nille hans egen kone Kristine Henriksen. Med
seg har de et forrykende ensemble som sammen
med regissør Ketil Høegh skal harselere friskt
med våre bilder av hvem som betyr noe, og ikke.
Spørsmålet er om de finner svar på hvorfor Jeppe
drikker, og hva som skjer når han våkner opp i
baronessens fine seng i det nye Buchardt-hotellet.
To dager etter høstens valg får du svaret.
Hålogaland
Teater
Høsten 2013
Ansvarlig redaktør
Nina Wester
Redaktør
Stein Sebastian Fredriksen
Journalister
Stein Sebastian Fredriksen
Nina Wester
Tale Næss
2 — Hålogaland Teater høst 2013
Fotografer
Ola Røe
Lars Åke Andersen
Ingun A. Mæhlum
Marius Fiskum
Font
Abril, Calibre
Trykk og distribusjon
Bladet Nordlys as
Design
Tank Design
Kontakt
Hålogaland Teater
Teaterplassen 1
Postboks 840
9258 Tromsø
Tel: 776 06 400
[email protected]
www.halogalandteater.no
Lille Hålogaland Teater er en viktig del av vår
virksomhet og vil i årene som kommer lede
an en større barneteatersatsning ved teatret.
I høst har de fått en annerledes oppgave som
både utfordrer dem selv og publikum. Medeas
barn handler om hva som skjer med barn når
de havner i kryssilden mellom sine foreldre i
en opprivende skilsmisse, en tematikk mange
barn kjenner seg igjen i. Stykket ble skrevet av
den svenske teaterlegenden Suzanne Osten på
70-tallet og for første gang spilles den av barn.
Dette er en spennende forestilling som tar på
barnets perspektiv på alvor. I september får du
se resultatet.
Power! er navnet på et ungdomsprosjekt for
ungdom mellom 15-18 år. Over tre år skal teatret
sammen med unge rundt om i landsdelen undersøke begrep som makt og demokrati. Først ut er
Æ ringe mine brødre av Jonas Hassen Khemiri.
Stykket tar utgangspunkt i en terroraksjon i
Stockholm 2010, og har visse likheter med 22.
juli. Stykket handler om hvordan mennesker
deler hverandre i «vi» og «dem», hvordan man
dømmer hverandre på bakgrunn av etnisitet og
konstruerte fiendebilder. I et åpent brev til Sveriges justisminister skrev forfatteren «La oss
bytte hudfarge og erfaringer i 24 timer». Våre
skuespillere tar Khemiri på ordet. 10. oktober er
et norgespremiere på Scene Øst.
Norgespremiere er det også i november. Et år
med magiske tanka heter en vakker og sterk
mono­log skrevet av Joan Didion. Hun mistet
plutselig mannen hun hadde levd med i femti
år samtidig som hennes eneste datter lå alvorlig syk. Året etter gikk mange magiske tanker
gjennom henne for å forsøke å forstå hvorfor
dette skjedde. Disse fremføres av teatrets egen
Guri Johnson som ærlig forteller en historie om
kjærlighet, sorg og kunsten å holde seg oppreist
når livet rammer en.
En annen modig dame er stand-up komiker
Trine Lise Olsen, som i vår har reist rundt i klasserom med forestillingen Æ har rætt! og snakket om stemmerett for kvinner. Tanken var at
Trine Lise skulle gjøre en teaterversjon av denne, men underveis i prosessen ble det tydelig at
hennes egen historie var verdt en forestilling i
seg selv. I den nye Æ har rætt! kan vi love mange
morsomme anekdoter, frekke betraktninger og
triste fakta i en kamp om retten til å bli elsket
for den en er.
Og apropos det å bli hørt: det blir ikke jul uten
Et juleeventyr. Det er et krav fra vårt publikum
og vi er ikke tunge å be. Derfor er det en stor glede å kunne meddele at forestillingen er tilbake
på Scene Vest fra 14. november. Da vil du møte
Scrooge igjen, og nissen, ånden i lampa og de fine
sangene. Men du må skynde deg og kjøpe billetter for de blir fort utsolgt og vi kan ikke ha på oss
at du ikke har fått julestemning!
Stemning håper vi det blir når Pippi Langstrømpe legger fra kai for å dra på turné. I hele vår har
hun gledet unge og gamle i Tromsø. I høst skal
hun ta resten av landsdelen med storm. Nypremiere blir det i Harstad 10.september før Hoppetossa seiler nordover med hele Villa Villekullan
om bord. Det gledes!
I tillegg til alt dette vil det bli Familielørdager
med Billig Brus. Det vil bli Operacafe - det vil til
og med bli Operagalla! Det vil bli gjesespill, samtaler og vi fortsetter å undersøke med ARTLab og
andre stunts. Følg med på vår hjemmeside så du
ikke går glipp av noe.
Hålogaland Teaters mål er å være en viktig stemme i din tilværelse. Vår oppgave er å overraske
og utfordre, underholde og utforske, skape entusiasme og begeistring, fordypning og engasjement - det som gir kraft og livsmot.
Velkommen!
Nina Wester, Teatersjef
Hålogaland Teater høst 2013 — 3
innhold
Høst 2013
småplukk
Ting vi tenker på
Innhold
Don’t mind the gap
Hålogaland Teater digger
Barents Liberation Army
«Vi er landets første separatistbevegelse. Vi skal
frigjøre Barents fra imperialistene! Barents er
blitt fritt vilt hvor politikerne tror de kan gjøre
som de vil. Dette er den siste flekken på kartet og
den skal vi forsvare», sier bevegelsen.
Initiativtakerne heter Morten Størksnes og
Amund Sjølie Sveen, født og oppvokst i henholdsvis Kirkenes og Vadsø. Strøksnes har gjort seg
bemerket som skribent og forfatter mens Sveen
er musiker og kunstner.
Denne høsten vil skuespiller Trond Peter Stamsø Munch undersøke
hvilke stemmer som befinner seg i mørket i vår egen by og vårt eget
land. Han skal undersøke hvilken retorikk som brukes rundt valgkamp,
asylpolitikk, sameavtale og om romfolket. Resultatet vil du se utover
høsten under ArtLab og andre arenaer nær det. Følg med!
Foto: Carl Christian Lein Størmer
Badenymfer
Teater med strand
Det kanskje ikke alle er klar over, er at Hålogaland Teater har en utmerket badeplass rett utenfor teatret.
Et par meter fra selve bygget er det lekker adkomst til
havet og det er bare å kaste seg uti – for dem som tør.
Teatrets tøffinger er her representert ved lydtekniker
Kolbjørn Lyslo, skuespiller Ulla Broch og rekvisitør
Linda Nilsen.
Foto: Heidi Beate Lekang
3Leder
4Innhold
5Småplukk
6–9
Møt Jeppe slik du aldri har
sett ham
Jeppe bor i Strandveien i Tromsø i 2013,
handler på Spar og våkner i nye baroners
seng
10 Hilde Sjurelv kommenterer
11Power!
Egenrådig dansekunstner
Merk dere
Simone Grøtte Pedersen
12–14
18–19
For første gang spiller barn og unge
alle rollene
Komiker Trine Lise Olsen møter verden
med bunnløs ærlighet
Medeas barn
15 Snakk sant med barna
16 Scene Øst-kortet
17 Pippi på turné
Trine Lise som hun er
20ARTLab
21 Ny på teatret
28–29
Høyaktuelt om vi og dem
Mm sorg og tap, men også om livsmestring,
stå-på-vilje og ikke minst om kjærlighet
25 Møt Jonas Hassen Khemiri
26–27 Høstens spennende gjester
I juni ble Lawrence Malstaff tildelt Heddaprisen for beste scenografi for forestillingen
Blikktrommen. Heddaprisen er den høyeste
utmerkellsen som deles ut i teater-Norge.
Dette ble feiret på teatret sammen med blant
annet teatersjef Nina Wester.
Foto: Stein S. Fredriksen
Neste år er det som kjent 200 år siden herrene på Eidsvoll
utarbeidet det som ble Norges grunnlov. Dette skal minnes med en rekke arrangementer gjennom hele neste år, og
selvsagt vil Hålogaland Teater markere jubileet. Det skjer
med en storproduksjon som vil ha premiere på teatret i
februar 2014. Forestillingen skrives spesielt i anledning
jubileet og har nordnorsk perspektiv. Tre nord-norske
dramatikere og en søringer er satt på saken.
Vi gleder oss!
Om magisk livsmestring
30 Terje tar regien
Lørdag 31. august vil Hålogaland Teater lansere programmet for
høsten 2013 i full bredde. Det skjer med brask og bram og byens
befolkning inviteres til å ta del. Følg med på teatrets hjemmesider
og i media for å få med deg det programmet.
30–31
Det blir jul i år også
32 Speed-date med Emilia
33 Bli lys
34–35 Teatrets ansatte høsten 2013
Gode publikumstall
31.219 personer besøkte forestillingene på
Hålogaland Teater våren 2013.
4 — Hålogaland Teater høst 2013
Vi ere en Nation vi med
Publikumslansering
22–24
Æ ringe mine brødre
Simone Grøtte Pedersen fra Lakselv er danser og
koreograf, utdannet ved Den Norske Balletthøyskole.
Hun har gjort seg bemerket med flere produksjoner,
nå sist med film- og danseforestillingen Reindans –
Boazodánsa. I juni fikk hun penger fra Sparebankens
Kulturnæringsstiftelse for å etablere dansekompani i
Tromsø. Til våren møter du henne på Hålogaland Teater
i en overtroisk forestilling.
Foto: www.eltoft-grotte.com
Heddapris
Jeppe til filmen
Ikke nok med at Jeppe i Hålogaland Teaters oppsetning har flyttet til
dagens Tromsø. Han skal også filmes. Tor Ditlevsen (bildet) står for videodesignen i forestillingen og publikum vil få et uventet møte med filmhelten
Jeppe på Scene Vest i høst.
Foto: Stein S. Fredriksen
Hålogaland Teater høst 2013 — 5
PREMIERE
SCENE VEST 11. SEPTEMBER
jeppe
Et møte
jeppe
Et møte
MØT JEPPE
SLIK DU ALDRI
HAR SETT HAM
tekst
Stein S. Fredriksen
fotograf
Lars Åke Andersen og Marius Fiskum
Alle andre vet at Jeppe blir utsatt for et spill, men
Jeppe skjønner det ikke selv. Og vi godter oss…
Det er første gang både Jeppe og Holberg besøker Hålogaland. Jeppe i Holbergs originalversjon har ofte blitt tolket
som en godfjott som drikker seg sørpe full og som blir utsatt for et skittent spill. Med et troll til kjerring og nederst
på rangstigen som han er, har han ofte fått vår medlidenhet.
Men i Hålogaland Teaters nydramatisering av den kjente
komedien møter vi ikke først og fremst en taper-Jeppe,
men en tenke-Jeppe. En Jeppe som en gang hadde et godt liv
med sin Nille, før krigens posttraumatiske stressyndrom
ødela det gode livet. Jeppe elsker fortsatt Nille og den kjærligheten de en gang hadde, og kanskje bærer de fortsatt på
en drøm om at livet en gang skal bli som før. Samtidig blir
vi nå kjent med andre sider av Jeppe.
– Vi er jo vant med at vi ikke skal skade folk som ligger nede.
Men Jeppe selv blir en despot når han får anledningen.
Han har alltid følt seg undertrykket og nederst på stigen.
Når han så får makt selv, blir han et monster, sier medforfatter og regissør Ketil Høegh.
Samtidig peker han på at Jeppe først og fremst er en komedie.
– Hvorfor skal vi overlate til bare revyene å lage parodier og
morsomme tekster om kjente mennesker? Mange av dem
kan du se på Hålogaland Teater til høsten, i store og viktige
roller i vår Jeppe-versjon.
6 — Hålogaland Teater høst 2013
Handling lagt til Tromsø
Mye er forskjellig fra Ludvig Holbergs Jeppe på bjerget,
som ble skrevet i 1722, til dagens forestilling Jeppe.
Nydramatiseringen er ført i pennen av Ketil Høegh og
Ragnar Olsen, fritt etter Holbergs folkekjære komedie. Nå
er Jeppe forflyttet til Tromsø anno september 2013, han
bor i en leilighet på Strandvegen i Tromsø og han treffer
samfunnstopper fra dagens samfunn. Like fullt er det paralleller mellom festebonden Jeppe fra landsbyen Bjerget
på 1700-tallets Sjælland til Jeppe som våkner opp forhutlet
og sørpe full på Sørsjeteen.
– Jeppe er traumatisert etter krigstjeneste blant annet i
Afghanistan. «Sprit er billigere enn terapi», sier Nille i vår
versjon. Hun sendte en mann i krigen og fikk et vrak tilbake, og Jeppe vet at etter ti år i alkoholens jerngrep kan
han knapt synke lavere. Ekteskapet med Nille henger i
en syltynn tråd og han vet at hun har seg med den solariumsbrune kokken på Rica, forklarer Høegh.
– Spørsmål som hvorfor Nille velger å bli, og om hun i det
hele tatt gjør det, har vært interessante i arbeidet med
forestillingen. Det er nok en kjensgjerning at hadde ikke
Nille vært der, ville Jeppe gått ad undas.
Makt og klasse
Selv om mange år er gått siden Holberg skrev om Jeppe,
handler det fortsatt i dag om hvordan makt korrumperer
og hva som kan skje når arme sjeler nederst på rangstigen
får et øyeblikks makt. Og hvor morsomt blir det ikke når
den rike må finne seg i det?
Hålogaland Teater høst 2013 — 7
jeppe
Et møte
– Det har vært fantastisk å samarbeide med en
kapasitet som Ragnar Olsen, og nydramatiseringen løsnet for alvor da vi kom over en bok med
sitater fra rikeste personene i Norge, forteller
Høegh.
– Flere av replikkene fra disse millionærene og
milliardærene er skrevet rett inn i teksten i Jeppe. Dermed ble det helt naturlig å skrive inn Kjell
Inge Røkke i handlingen. Han ga seg selv. Røkke
er jo den optimale oppkomlingen, legger Høegh
til.
jeppe
Intervju
En god
sparringspartner
De er gift på scenen som Jeppe og Nille –
men også privat
En rekke andre kjente navn blir også å finne
i høstens forestilling, blant annet en sentral
nordnorsk Arbeiderparti-politiker, en driftig
hotelleier som åpner hotell i Ishavsbyen og en
internasjonalt kjent norsk skuespillerinne og
filmregissør som står for den kunstneriske rammen av hotellåpningen.
Gjenkjennelig komedie
Også i dag handler det om hvordan dagens baroner og godseiere ser sitt snitt til å lure stakkaren
opp i stry og hvordan de skadefro ser hvordan
Jeppe gjør seg fullstendig bort mens de ler ondsinnet.
Dagens baroner
Dagens baroner og godseiere er de nyrike, politikerne, næringslivs- og samfunnstoppene og
ikke minst kjendisene. Disse er til stede i vår
forestilling som høyst levende personer vi leser
om i aviser og sladreblader.
Klasseskillene var store på Holbergs tid, men
forfatterne av dagens «Jeppe» synes ikke samfunnsulikhetene har minket eller endret seg i
nevneverdig eller prisverdig grad i dagens samfunn.
– Vi håper at vi gjennom det lokale utgangspunktet fra Strandvegen har laget en aktuell, morsom
og universell Jeppe-forestilling. Og som i alle
gode komedier finnes det også i Jeppe en mørkere undertone.
GIFT
Kristine Henriksen og Finn Arve
Sørbøe er gift både på scenen
og i virkeligheten. Bak forfatterne
Ketil Høegh og Ragnar Olsen.
Foto: Stein S. Fredriksen
I september vil vi fortsatt kunne le av og med
Jeppe og vi vil kunne kjenne oss faretruende
godt igjen i hans liv og levnet. Finn Arve Sørbøe,
som skal spille Jeppe, skyter inn:
– Historien om Jeppe er fortsatt veldig god. Det
er ren komedie og vi kjenner oss fortsatt igjen i
den. L
Jeppe får gjennomgå av kona Nille. Hun kjefter på ham og hundser ham rundt. Pussig nok er
Finn Arve Sørbøe (Jeppe) og Nille (Kristine Henriksen) gift utenfor scenen også.
– Jeg har tenkt mye på hvem som er Jeppe og hvem
som er baroner i dagens Norge. Jeg har kommet
frem til at i dag er vi jo nesten alle sammen baroner, her vi sitter på den grønne grein og skuer ut
over et gjeldtynget Europa. Vi har det ufattelig
godt her, og de få som faller utenfor er ofte rusavhengige og/eller psykisk syke. Her, nederst
på stigen, befinner Jeppe seg, mener Høegh.
– Det ser jeg på som en styrke. Jeg har alltid brukt
Kristine som sparringspartner. Det er en stor
fordel at vi er gift i det sivile livet og jeg vet hun
vil være en god rådgiver, sier Finn Arve Sørbøe.
De har spilt på samme scene før, men aldri så tett
med hverandre som de skal gjøre som Jeppe og
Nille i høst.
Han mener det bor en Jeppe i oss alle; en tiltaksløs og selvmedlidende kar med tungt sinn som
bare makter å skifte kanal på TV’en og drikke øl.
Han smiler litt på spørsmål om likheten mellom
Nille/Jeppe og Finn Arve/Kristine.
– Forskjellen er at de fleste av oss kommer oss
opp av den samme sofaen etter relativt kort tid.
En halv søndag for eksempel.
– Og på hjemmebane?
– Hehe, jeg får svare det som barna våre sier:
Pappa, det er du som er sjefen – når mamma er
borte. L
– Det vil vel være litt av både Jeppe og Nille i hver
og en av oss. Men veldig mange likhetstrekk tror
jeg ikke det er, svarer han.
Scene Vest 11. september – 12. oktober
Jeppe
Av Ketil Høegh og Ragnar Olsen,
fritt etter Ludvig Holberg
Regi
Ketil Høegh
Scenografi/kostyme
Nora Furuholmen
Lysdesign
Øystein Heitmann
8 — Hålogaland Teater høst 2013
Videodesign
Tor Ditlevsen
Koreografi
Simone Grøtte Pedersen
Skuespillere
Finn Arve Sørbøe,
Kristine Henriksen,
Ulla Marie Broch,
Svein Harry Schöttker Hauge,
Gunnar Eiriksson,
John Sigurd Kristensen,
Maryon Eilertsen,
Mette Enoksen /
Ingvill Emilie Østgård
Ludvig Holberg (1684-1754)
Norsk-dansk forfatter og historiker født i Bergen i 1684.
Holbergs var en mann av opplysningstiden. Han var
humanist og opptatt av sin egen samtid. Han ville ikke
bare nå ut til de «lærde», men også til den opplyste
allmuen.
Ludvig Holberg vokste opp i Norge, men levde store
deler av sitt voksne liv i Danmark. Der ble han professor
i metafysikk i 1717 før han ble professor i latin for så å
rykke opp og få den historiske lærestol i 1730.
I tillegg til sine historiske verker skrev Holberg satiriske
verk, parodier og den utopiske romanen Nils Klims
underjordiske reise. Særlig berømt er Holberg for sine
26 komedier og hans mest kjente Jeppe på bjerget ble
først oppført i København i 1722.
Når den nå får premiere i Tromsø er det første gang
Hålogaland Teater spiller et stykke av Holberg.
Hålogaland Teater høst 2013 — 9
frigjøre?
jeppe
Et møte
I en schizofren by – som på den ene siden
agerer som den er Nordens Paris og på
den andre siden har allværsjakken som
mest hyppig brukte plagg – slites Tromsø
mellom nytt og gammelt. Tradisjon og
modernitet kontrasterer hverandre. Vi
er ikke ulik Jeppe, vi lar oss besnære av
alt nytt. Er det en kappe av ferniss vi har
kastet over oss, for å skjule at alt egentlig
er ved det gamle? Eller er det en forsiktighet, en redsel for å bli rundlurt som
Jeppe ble, som legger en demper på
tromsøværingen? Den optimismen som
kan spores, har et visst måtehold i seg.
En anspor av tilbakeholdenhet, som
egentlig er utypisk for tromsøværingen.
Lukten av sildolje har forlatt Tromsø by. Det
luktet penger. Nå tror jeg mange har vansker med
å identifisere de nye luktene. På mange områder
representerer nordområdesatsing og økt fokus,
ny lukt, en ny parfyme. Men det er usikkert om
den nye oljen faktisk lukter penger. Det minner
om han som etter en helaften på oljeselskapets
regning, tok ordet i petroleumsforsamlingen og
utbrøt: «Her hos oss e vi no mæst vant til å stå
med en fot i sjarken og en fot på trygd». Det ble
ikke ilandføringsanlegg i den bygda heller…
Jeg tror majoriteten av handelsstanden ikke
har vært på universitetet – og også motsatt. Vi
skryter uhemmet av hverandre, men aner vel
egentlig ikke hva vi skryter av. Selv om vi ønsker
å framstå som kompetente og urbane, kule og
verdensvante, så er vi fortsatt en by hovedsakelig bestående av tilflyttere (bona) fra fjern og
nær. Vi elsker å lese historier om tromsøværinger som «lykkes» i Hollywood, i realityserier eller som glamourmodell. Vi er absolutt mindre
interessert i å lære om de menneskene som bor,
lever og lykkes i Tromsø. De som bygger stein på
stein, sysselsetter folk og bringer kompetansen
rundt i byen.
10 — Hålogaland Teater høst 2013
Og så logrer vi for alle de som kommer sørfra og
vil gjøre noe i byen vår. Vi finner tomt til Ikea,
til hotellutbyggere, til havneavhengige og andre
som ruller ut pent innpakkede planer sørfra.
Men ønsker en skarve innflytta eller innbygger
av Tromsø å gjøre noe, ja da blir det veeeldig vanskelig. Man trenger vel bare løfte en ølseidel for
å underbygge det.
Det eneste som samler tromsøværingene i felles
glede og jubel, er hvis vi får noe Bodø og Harstad
ikke får. Vi elsker å vinne i nordnorsk mesterskap, ja vi vant til og med det norske mesterskapet i OL. Men vi tapte tydeligvis returmatchen,
uten at vi en gang kom på banen.
Jeppe var forvirret da han våknet opp, både på
silke og på lort. Det er ingen tvil om at vi har vært
andre steder før, og at vi trives her vi drar med
puter under armene. Ligger vi i Baronens seng,
og er det Helge Lund eller Olav Thon som er våre
baroner og som har redd opp sengene sine for
oss? Hvor lenge kan vi bli liggende, og hvor havner vi etterpå? L
Jeppe,
tromsøværingen
og schizofreni
Hilde Sjurelv
daglig leder i Sjurelv AS
Det har til og med blitt så kjedelig i kommunestyret at representantene har funnet fram strikketøyet. Det er ikke lengre i kommunestyret at
de politiske prosessene er styrende for utviklingen. Demokratiet vårt har flyttet seg til helt
andre arenaer. Mer lukkede arenaer, hvor ikke
alle har tilgang til å si sin mening. Det er synd
for den offentlige debatten, den har alltid vært
høylytt og underholdende i byen.
Så har vi alle forprosjektene og omkampene.
Det er ikke den ting med respekt for seg selv,
som ikke har blitt utredet en tre-fire ganger.
Og det er helt åpenbart at forprosjektene aldri
vil bli realisert, men vi tar debatten på ny, med
fornyet styrke, finslipte argumenter og iherdig
motstand. Du skal være sikker på at hvis det er
en i Tromsø som mener noe, så er det garantert
noen som mener det stikk motsatte – ofte på ren
djevelskap. Vi elsker å stikke kjepper i hjulene
for hverandre.
mellomspill
Om Power!
Vil du
demonstrere?
motivere?
kritisere?
ROPE?
fordype?
markere?
belyse?
skape?
SJOKKERE?
NØYTRALISERE?
Power. Smak på ordet. Hva betyr det? Makt. Kraft. Styrke.
Elektrisk. Demokratisk. Å kjempe for. Kjempe mot.
POWER! er et ord med sterke krefter i seg og er derfor
navnet på Hålogaland Teaters nye ungdomsprosjekt.
I løpet av tre år skal teatret sammen med ungdom i
landsdelen undersøke hva det innebærer å ha makt
og å være deltaker i et demokrati. Det vil si hva krever
det av oss og hvem er vi, hvem er de andre, hvilke maktstrukturer finnes, og hvem har makten til å definere.
Gjennom workshoper, forelesninger, laboratorier og ulike typer forestillinger skal teatret sette fokus på disse
temaene og ungdom selv skal lage egne kraftstasjoner
– power rooms – der de selv skal belyse maktbegrepet.
Første del av POWER! er forestillingen Æ ringe mine
brødre. I forbindelse med forestillingen vil det arrangeres workshops og forelesninger der ungdom inviteres
til å delta.
Vil du vite mer om prosjektet ta kontakt med
[email protected]
Hålogaland Teater høst 2013 — 11
medeas barn
Oppbrudd
MEDEAS
BARN
tekst
Stein S. Fredriksen
fotograf
Lars Åke Andersen og Marius Fiskum
Halvparten av norske barn opplever at foreldrene skiller
lag. Det kan være både bra og dårlig, men ingen spør barna
hva de synes. De burde de, mener barna i Medeas barn.
PREMIERE
SCENE ØST
19. SEPTEMBER
samlivsbrudd mellom foreldre dukker
ikke sjelden opp, forteller de unge skuespillerne.
– Selvsagt er det trist for dem som opplever at foreldrene skiller seg. Noen foreldre krangler masse og da blir det krise.
I tillegg blir barna stressa av å bytte hus
hele tiden, sier Sofie.
Peder har hørt venner fortelle at det er
vanskelig å forholde seg til mor eller fars
nye kjæreste. Mette peker på at det nok i
noen tilfeller er for det beste at foreldrene skiller lag.
– Men jeg har inntrykk at for de fleste
barn og unge er det trasig, sier hun.
Medeas barn
Fra venstre:
Mette S. Enoksen,
Peder Funderud
Skogvang
og Sofie Warvik.
Når Lille HT i høst setter opp forestillingen
Medeas barn, er det ikke mindre enn en liten
teatersensasjon. Stykket, som er skrevet i 1975
av Suzanne Osten og Per Lysander, er bygget på
den greske myten om Medea og stykket har blitt
spilt mange ganger ved ulike scener i verden.
Men det som skjer på Scene Øst i september har
ikke skjedd før.
Da blir nemlig forestillingen spilt med barn og
unge i alle rollene.
Dermed går Lille HT fullstendig inn på barnas
premisser og inn i deres perspektiv når det gjelder problematikken knyttet til samlivsbrudd og
der barn og unge er involvert. Men er dette vanlig, spør vi.
– Jeg har sett noen filmer som har handlet om
skilsmisser, men jeg har aldri opplevd at noen
har spurt barna om hva det medfører, sier Sofie
Warvik (11).
– Jeg så på NRK Super en gang at de spurte barn
om skilsmisse, men ellers er det ikke vanlig at
barn og unge blir spurt, sier Mette S. Enoksen
(16).
Scene Øst 19. september – 2. oktober
Medeas barn
Av Suzanne Osten og Per Lysander
Oversatt til nordnorsk av Morten Kjerstad
12 — Hålogaland Teater høst 2013
Regi
Toril Solvang
Scenografi/kostyme
Marcus Ohlsson
Lysdesign
Elisabeth Nilsson
Skuespillere
Peder Funderud Skogvang/Peder With Sandøy, Sofie Warvik/
Cora Karlberg, Ingrid Mikalsen Deinboll/Pernille With Sandøy,
Mette S. Enoksen/Kine Helene Eliassen, Sigurd K. Lakseide/
Theodor Hustad Hannevig
– Nei, barna blir ikke spurt. Men jeg synes de
voksne bør spørre barna om skilsmisse, sier
yngstemann Peder Funderud Skogvang (11).
Alle tre er med i Lille HT og skal spille i forestillingen Medeas barn i høst.
Unge prater om brudd
Det er ikke uvanlig at barn og unge prater seg
imellom om skilsmisse, særlig siden det er så
vanlig.
– Jeg har en vennine hvor foreldre er skilt. Jeg
spurte henne en gang om hun synes det er dumt,
men hun svarte at hun synes det er greit. At det
nesten er bedre etter at de skilte seg, forteller
Peder.
Mettes venninne var i sin tid redd for at hennes
foreldre skulle gå fra hverandre og trengte da
Mette som venn å kunne prate med. Teamaet
Hålogaland Teater høst 2013 — 13
medeas barn
Intervju
medeas barn
Oppbrudd
Myten om Medea
Den meste kjente Medea-myten finnes i Evripides
tragedie. Jason og argonautene ankom Medeas hjemby
Kolkis og jaktet etter det gylne skinnet som gudene
hadde sendt til byen. Skinnet hang i et tre og ble det
voktet av en drage, men med hjelp av kongsdatteren
Medeas trolldomskunster vant Jason skinnet, og
Medea og Jason giftet seg. Jason myrdet Medeas bror,
hun forrådte sin familie og de rømte fra byen.
–Snakk
sant med
barna!
Intervju med Suzanne Osten
tekst
Stein S. Fredriksen
Etter mange blodige eventyr slår Jason og Medea seg
ned i Korint hos kong Kreon. De har nå to barn sammen,
men i Korint forelsker Jason seg i Kreons datter Glauke.
Kong Kreon tilbyr Jason å gifte seg med henne og
Jason takker ja. Medea er rasende. Når bryllupet er et
faktum, sender hun Glauke en kjole og en krone i gave.
Glauke vet ikke at plaggene er forgiftet, og idet hun tar
dem på seg dør hun en grusom død. Også kong Kreon
dør i et forsøk på å redde henne.
Etter mordet på Glauke og Kreon, må Medea flykte fra
Korint, men før hun forlater byen tar hun sin endelige
hevn over Jason. Hun myrder det kjæreste hun har, og
det siste hun og Jason har sammen; sine egne barn.
Evripides lar Medea flykte fra åstedet i en gyllen vogn
trukket av drager, en gave fra hennes bestefar, solguden Helios.
I Suzanne Osten og Pär Lysanders bearbeidelse fra
1975 vektlegges barnas skjebne. Andre har gitt sine
versjoner av Medea som Senaca, Paolo Pasolini, Heiner
Müller, Chistian Wolf og den svenske dramatikeren Sara
Stridsberg.
Tungt for de fleste
– Man er jo glad i foreldrene, men det er bare det
at de ikke er glade i hverandre lenger, sier Peder.
Alle tre er enige om at barn og unge tar en skilsmisse forskjellig. Peder forteller om en venn som
ble veldig lei seg da foreldre skilte seg, såpass at
han ikke torde gå på do alene lenger. Mette sier
det også avhenger av hvor gammel man er når
foreldrene skilles.
– Det er en stor omveltning når det skjer. Noen
går rett i kjelleren og føler kanskje at det er deres
feil at foreldrene går fra hverandre. Men de fleste jeg kjenner tror jeg alt i alt faktisk ser nytten i
at foreldrene splitter opp, sier hun.
Ikke så utenkelig
Mette, Sofie og Peder tror det blir spennende
å spille Medeas barn og at også barn spiller de
voksne rollene.
Peder er enig og mener at barn og unge absolutt
tåler å bli snakket til om vanskelig ting så lenge
det skjer på ordentlig vis.
– Jeg tror det kan bli tøft, men også rørende å
spille dette stykket. Vi har jo spilt teater sammen
lenge og vi kjenner hverandre så godt. Dessuten
har foreldrene mine sagt at det kan bli tøft for
meg fordi jeg er i en følsom alder, sier Peder.
– For hvis man snakker sammen, kan det tenkes
at barna kan være med på finne en løsning, sier
han. L
– Men jeg tror ikke det blir skummelt. Skilsmisse er jo så vanlig og det er ikke så utenkelig, kommenterer Mette.
– I denne forestillingen får jo vi barn lov å snakke
om skilsmisse og det er bra. Kanskje det kan få
foreldrene til å tenke seg litt om, tilføyer Peder.
Sofie peker på at barn ofte skjønner de voksnes
valg, men at de voksne også må skjønne at mange
barn tar oppbrudd veldig tungt. Hun oppfordrer
foreldre til å snakke med sine barn om dette.
– Derfor tror jeg det er veldig viktig at barn og
unge ser denne forestillingen. Den viser barnas
syn på saken og det er bra at barn kan få se at
andre barn tenker på samme måte som dem selv,
sier Mette.
14 — Hålogaland Teater høst 2013
Brudd i tall
Helt siden 1989 har antall skilsmisser vært på rundt
10.000 i året. 2004 og 2005 var de årene med høyest
tall, på omkring 11.000 hvert år. Antallet separasjoner,
som var 11.100 i 2012, fortsetter å gå noe ned, og var det
det laveste antallet siden 1987.
Det var omlag like mange par av samme kjønn som giftet seg i 2012 som i 2011. 269 par av samme kjønn giftet
seg i fjor. Samme år ble 57 ektepar av samme kjønn
separerte, mens 23 ektepar av samme kjønn skilte seg.
Kilde: Statistisk Sentralbyrå
Forfatter Suzanne Osten mener Medeas barn
fremdeles er aktuell. Voksne lyver fortsatt for
barna, påpeker hun.
De svenske dramatikerne Suzanne Osten og Per Lysander skrev Medeas barn i 1975 og den skapte umiddelbart
skandale da Unga Klara oppførte den. De voksne ble opprørte, og Suzanne Osten forteller at de hadde en barnelege
tilknyttet produksjonen. Hans hovedoppgave ble å roe ned
de voksnes skyldfølelser.
Suzanne Osten ville gjøre noe sterkt og aktuelt som fanget barns interesse, basert på en kjent myte om Medea og
Jason, det lykkelige paret og deres ulike veier etter kjærlighetsmøtet.
Barn er veldig interesserte og har mange meninger om
skilsmisse, og det er viktig å kommunisere med dem, mener hun.
– I dag kalles det den moderne skilsmissen. Jeg testet myten på barn for å se om de forsto den, og det gjorde de, selv
om de ble urolige av at foreldrene kranglet, forteller Osten.
– Ved skilsmisse er det viktigste at vi snakker sant, uten å
gå i detaljer eller å anklage hverandre. Vi må forsikre barna
om at vi ikke glemmer dem, at vi overlater det til dem selv å
håndtere sine følelser. Vi må hjelpe dem og lytte, være åpne
og modige voksne. Lytt til dem, de behøver å snakke om det
og se stykket, oppfordrer forfatteren
Publikum skal gråte
Hålogaland Teater setter opp Medeas barn med barn i alle
rollene. Suzanne Osten tror det kan bli interessant, selv
om det ikke bil bli like følelsesmessig opprørende.
– Kanskje kommer de voksne for lett unna. De voldsomme
kreftene som finnes i svik, raseri og morderisk hevn kommer ikke frem, tror jeg. Vi mener at publikum skal gråte,
sier hun.
Fremdeles aktuell
Hun mener Medeas barn fortsatt er aktuelt fordi voksne
lyver for barn, og barna blir taperne.
Åpne og modige voksne
Hun mener voksne kommuniserer lite med barn rundt
skilsmisse. De voksnes har nok med sitt eget kaos og sin
egen skyldfølelse, og redselen for å prate med barna om
dette gjør alt bare enda verre. Samtidig peker hun på at
barn vil vite sannheten og at de vil ha klarhet og visshet
om at de betyr mye for foreldrene.
NESTOR
Suzanne Osten driver
ungdomsteatret Unga Klara i
Stockholm og har gjort det i 30
år. Hun regnes som nestor på
barneteater i Europa.
Foto: Petra Hellberg/Unga Klara
– I stykket blir de overlatt til seg selv fordi foreldrenes konflikter og hat mot hverandre er så stor. Heldigvis har de
Anna, som passer på dem, påpeker Osten. L
– Jeg har testet denne teksten på barn i Mongolia, Sør-Afrika, Austraila, Brasil og hele Norden og Europa. Alle sier de
det samme; de voksne lyver og tenker heller på seg selv enn
på barna.
Hålogaland Teater høst 2013 — 15
scene øst høst
Teater-kinderegg
3 x Scene Øst koster 345,(3 x ordinærpris er 540,-)
SCENE
ØST
HØST
Rebekka Nystabakk bobler
i rollen som Pippi.
E
N
E
SC
ØST T
HØS
3x
nd
alogala
www.h
teater.
Spilleplan
10. september Harstad
11. september
14. september Heggelia
16. september Skjervøy
17. september
Ved kjøp av kortet 3 x Scene Øst får man én billett per
forestillingen til følgende produksjoner:
Sjøvegan
12. og 13. sept. Finnsnes
no
Scene Øst har mye å by på høsten 2013. Ikke mindre enn
to norgespremierer og én urpremiere står på menyen,
og Hålogaland Teater har nå gjort det enkelt for de som
ønsker å få med seg alt.
pippi
På turné
iTromsø
20 1 3
Et teater-kinderegg
Hålogaland Teaters eget kinderegg «3 x Scene Øst» gir deg billett
til tre av høstens store teateropplevelser på Scene Øst.
2013
Nordlys
Måtte Pippi Langstrømpes magiske krummelurepiller
virke, så vi aldri slutter å leke.
Alta
18. september Hammerfest
Pippi
19. september Honningsvåg
20. september Lakselv
21. september
Karasjok
23. september Tana
24. september Båtsfjord
25. september Vadsø
26. september Kirkenes
på turné
I september reiser Pippi Langstrømpe og vennene
hennes på turné i Troms og Finnmark.
Æ RINGE MINE BRØDRE
ET ÅR MED MAGISKE TANKA
Æ HAR RÆTT!
av Jonas Hassen Khemiri
En høyaktuell forestilling om identitet,
menneskeverd og «vi og dem»-tankegang
av Joan Didion
En gripende fortelling om hvordan man
takler sorg – og den store kjærligheten
av og med Trine Lise Olsen
Stand up-komikeren byr på seg selv som du
ikke har hørt før, og får deg til både le og gråte
16 — Hålogaland Teater høst 2013
Kortet fås kjøpt hos Aurora Kino Fokus, www.aurorabillett.no eller via teatrets nettsider www.ht.tr.no
Det blir både skjemt, skrøner, sang, hest og ape og masse
lek – for store og små barn – når Pippi Langstrømpe legger
ut på reise. For når Pippi møter Tommy og Annika begynner hun umiddelbart å leke med dem. Pippi får menneskene hun møter til å leke. Og når Pippi og vennene hennes
reiser land og strand rundt, oppfordrer hun publikum til
å bli med på leken.
Da beretningen om Pippi kom, var det første gang noen fortalte en historie om barn fra barns eget perspektiv. Kanskje var det noe av grunnlaget for at Pippi i fredsåret fikk
veldig delt mottakelse. Kritikerne pekte på at den lilla jenta var uoppdragen, villfaren og foreldreløs. Tilhengerne,
derimot, syntes fortellingen om Pippi var herlig befriende,
frisk og ukonvensjonell.
I vår gikk Pippi Langstrømpe sin seiersgang på Scene Vest i
Tromsø, og nå kan store og små i distriktet også få leke med
verdens sterkeste jente. Turneen begynner med nypremiere i Harstad 10. september og fortsetter til de til slutt ender opp i Kirkenes 26. september.
Siden har Pippi erobret store og små barn over hele verden
med bøkene om verdens sterkeste jente, teaterstykket om
henne og ikke minst filmene. L
Det er første gang Pippi Langstrømpe settes opp på Hålogaland Teater og det første gang hun snakker nordnorsk,
i Ragnar Olsens oversettelse av Astrid Lindgrens verdenskjente klassiker publisert i 1945.
Hålogaland Teater høst 2013 — 17
URPREMIERE
SCENE ØST 14. NOVEMBER
æ har rætt!
Trine Lise Olsen
æ har rætt!
Trine Lise Olsen
Æ HAR RÆTT!
Trine Lise Olsen vil ha rett til å snakke rett fra levra,
til å være dame med meninger og å være morsom.
Også krever hun retten til å bli elsket.
tekst
Stein S. Fredriksen
En stemme på vandring
fotograf
Lars Åke Andersen
Hun erkjenner det straks: Er du en sterk og
utadvendt kvinne som også er komiker, er du
ikke den som menn oftest ønsker seg. Likevel,
Trine Lise Olsen (37) krever retten til å bli elsket.
For hele seg med gode og dårlige sider.
– Jeg krever retten til å bli elsket, inkludert den
stemmen jeg har og hvordan jeg ser ut og den bagasjen jeg har med meg fra før, sier Trine Lise og
legger til:
– Men det er ingen selvfølge å bli elsket. Jeg vil
bare ha retten til det selv om jeg er en dame som
snakker i offentligheten og som har meninger
attpåtil. Husk, før var en offentlig kvinne sett på
det samme som en prostituert. Sånn er det ikke
nå, nå er det rom for å være en kvinne som mener
noe og som blir elsket.
Scene Øst fra 14. november
Æ har rætt!
av og med Trine Lise Olsen
Dramaturg
Tale Næss
18 — Hålogaland Teater høst 2013
I hele vårsesongen 2013 reiste Trine Lise rundt
på skoler og var liksom-lærervikaren som bruste inn i klasserommet og snakket om kvinners
rett til å ha en stemme i samfunnet, at det i år
er hundre år siden stemmerett for kvinner ble
innført. Nå er Trine Lise på plass på Scene Øst
for å for la sin egen stemme fortelle om oppveksten på fosterhjem, om å miste en mor og å finne
en ny mor.
Hun ble født i Båtsfjord i 1975 og bodde sammen
med broren og sin biologiske mor frem til hun
var syv år. Da ba moren barnevernet om hjelp til
å ta seg av barna og resultatet ble at de havnet
hos en forsterfamilie.
– Jeg husker ikke så mye hva som ble sagt den
gangen, men bare hva jeg følte. Først trodde jeg
at jeg skulle være på besøk hos fosterfamilien en
kort periode. Men da min biologiske mor kom på
besøk og ikke tok oss med hjem, skjønte jeg at det
var alvor, forteller hun.
Møtte mor
Hun kom etter hvert til en ny fosterfamilie. Da
var allerede Trine Lise blitt redd og usikker inni
seg, men beintøff utenpå. Hos den nye fosterfamilien håpet hun først at de bare ville sende
henne videre til neste, slik at hun ikke rakk å
etablere følelsesmessige bånd.
– I de nye fosterfamilien testet jeg de to første
årene ut moren i familien. Jeg ville utfordre henne. Men så skjedde det noe. Jeg møtte min «mor».
Det er Ragnhild, verdens mest tålmodige menneske, som Trine Lise omtaler hennes. En dag
fant den ni år gamle jenta Ragnhild liggende på
sengen hylgråtende.
– Hun reiste seg, tok tak i armene mine og sa:
«Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for at du skal
skjønne at du skal få bli her til du er 18 år. Jeg
svarte: «Send meg bare videre til neste fosterhjem». Da sa hun: «Og etter at du er 18 skal du
være her så lenge du vil. Er det opp til meg, skal
jeg bli bestemor til dine barn».
Ikke noe mellomlegg
Veien frem til stand-up har gått gjennom en dose
dårlig selvtillit, redsel for å satse på en karriere som komiker og en del tilfeldigheter. Nå er
Trine Lise godt forankret i rollen som komiker,
foredragsholder om det å være fosterhjemsbarn
samt at hun ikke har glemt gamle kunster som
førskolelærer.
Nå lar hun stemmen komme frem gjennom humoren.
– Jeg tror folk forstår hva jeg formidler fordi det
er så direkte. Det er ikke noe mellomlegg. Jeg
bruker meg selv om mine erfaringer som fosterbarn og de opplevelsene jeg har hatt i livet.
Hun håper hennes historie kan få folk til å se at
livet aldri er bare helt mørkt. At ting ikke er så
ille at det ikke kan fikses. Hun synes også at alle
har en historie å fortelle og at alle egentlig fortjener å få livet sitt fortalt på teatret.
– Jeg har drømt om dette hele livet mitt. Nå får
jeg lov å fortelle den med min stemme. Men jeg
er litt nervøs. Jeg vil at folk skal flire og at de skal
kjenne seg igjen. Historien min er litt sånn tragikomisk. Noe er sårt, men det meste er komisk.
Jeg er ikke redd for å være personlige, for det er
allerede ganske kjent. Samtidig som det også
kommer en del nytt, lover hun med en latter. L
Dette ble vendepunktet for Trine Lise. Med ett
skjønte hun at noen hadde sett henne – hele henne – og for den hun er. Ragnhild så alle Trine Lises sider, skjønte hvem hun var og lot henne få
være liten og redd. Ragnhild ble hennes livbøye.
– Og rett etterpå kom jeg i puberteten og da fikk
vi helt vanlige konflikter knyttet til det. I dag har
vi et helt vanlig mor-datter-forhold og jeg vet at
hun alltid vil være der.
Det var ikke mye kjærlighet i det første fosterhjemmet, beretter Trine Lise. Hun sier hun hadde lest om Oliver Twist og at hun kjente seg igjen.
Trusselen om å bli sendt på barnehjem hang
over henne.
– En av de tingene jeg har slitt med er at min
biologiske mor aldri sa at jeg ikke skulle komme
hjem igjen. Hun bare lot som hun ville ta vare på
meg, så det var vanskelig for meg å slå meg til ro.
Hålogaland Teater høst 2013 — 19
mellomspill
ARTLab
fotograf
Trond Peter Stamsø Munch
ARTLAB
Stunte! Refse! Forske! Leke! Skyte fra hofta!
NY
Tale Næss
ARTLab har vært et vellykket prosjekt som har vært særdeles godt besøkt.
I høst vil prosjektet fortsette. Sammen med inviterte scenekunstnere vil
Hålogaland Teater og RadArt forske og forundre. Vi vil krangle med samtiden,
skyte fra hofta og leke med nye tekster og former. I beste dogmestil er det kort
prøvetid og enkle virkemidler som gjelder. Her blir det et uhøytidelig møte med
publikum der publikum selv får mulighet til å komme til orde. Også i høst vil
noen av ArtLab-ene være på teateret, andre på Rådstua. En lab går kanskje av
stabelen i et tomt butikkvindu i sentrum, eller i en leilighet i Tromsdalen.
Følg med utover høsten. L
20 — Hålogaland Teater høst 2013
– You have this humor in you. You must use it! Da
skjønte jeg at jeg måtte omfavne den jeg er.
Carl Christian Lein Størmer
Skuespiller Gunnar Eiriksson er nesten ny
ved teateret. Etter tre år med skuespillerutdanning på Høyskolen i Verdal er han tilbake i hjembyen, og i vår tok han tromsøpublikummet med
storm i rollen som Tommy i Pippi Langstrømpe.
– Jeg har stor forståelse for Tommy, sier han.
Jeg har selv vært en ansvarlig og litt nervøs storebror. Tommy er et av disse litt forsiktige barn
som har en tendens til å leve etter føre-var-prinsippet, men for Tommy, som for mange andre
handler det kanskje om å gi litt faen, sier han.
Kunne bodd på Venus
ARTLab#3 fant sted i mai på Prøvesalen på teatret. Da viste koreograf Simone
Grøtte Pedersen skisser til sin nye danseforestilling om den samiske sjamanen
Koven. Publikum fikk komme med kommentarer og gi råd om veien videre med
forestillingen.
– Jeg satt rett overfor den strenge læreren og nestoren vår Sandra Mladenovitch og hun så rett
på meg og så sa hun, med et dødsens alvor:
tekst
fotograf
Under ARTLab#2 i februar ble den gamle brannstasjonen omgjort til en
levende teaterinstallasjon for barn i samarbeid med Ferske Scener. Skuespillere
fra Lille HT arbeidet sammen med poet Kristin Auestad Danielsen og regissør
Katrine Strøm med tema avskjed. Resultatet av laben har vakt interesse i inn
- og utland for sin utforsing av interaktive dramaturgier for barn. Målet er at
prosjektet skal utvikles videre og med tiden bli en site-spesific-forestilling i
samarbeid med barn i Tromsø.
En elevsamtale etter første år på skuespillerutdanninga ble vendepunktet.
PÅ TEATRET
I vår lanserte Hålogaland Teaters en serie scenekunstlaboratorier i samarbeid
med scenekunstnettverket RadArt og Dramatikkens Hus under tittelen ArtLab.
Prosjektet ble sjøsatt med ARTLab#1 under TIFF der de to filmkunstnerne
Maria Bock og Ole Giæver gjestet teateret med to blodferske tekster skrevet av
dem selv. Sammen med et knippe skuespillere arbeidet de fire dager på scenen
før de viste hadde visning i Prøvesalen. Resultatet ble intenst og morsomt,
og samarbeidet med de to filmkunstnerne har resultert i nye prosjekter.
Iboende humor
Gunnar ble født på kvinneklinikken i Tromsø i
1984. Han vokste opp i Idrettsveien, rett ved Valhall, på Tromsøya.
– Jeg ville ha fått bank om jeg hadde karakterisert meg som bygutt, sier han.
– Etter at vi flytta fra Valhall til Bjørnebekk,
husker jeg at pizzarestauranten Barske Glæder
tok kjøretillegg for å kjøre ut til oss i Hamna. Jeg
kunne like gjerne bodd på Venus.
Gunnar har en egen måte å formulere seg på.
Han har en lakonisk humor, ofte iblandet en
stor dose selvironi. Gjentatte ganger begår han
en slags omstendelig form for understatement.
Gjennom å dele sitt skrå blikk på verden, får han
oss ikke bare til å le, men til å føle oss bittelitt
klokere.
Han legger til at han har lyst til å ta tak i ting
rundt ham selv.
GUNNAR
EIRIKSSON
Landsbyidioten
I spiller Gunnar i storsatsning Jeppe, Ragnar
Olsen og Ketil Høegs spreke versjon av Ludvig
Holbergs Jeppe på Bjerget. Der skal han spille
hele tre roller: Eric Trønder, Monica Kopp og
Lars Fredagsvik og trolig vil alle disse tre få oss
til å trekke på smilebåndet.
– Ja. Det ble min rolle. Jeg ble klassens klovn.
En rolle som han lenge tenkte på som utakknemlig.
– Det er en slags versjon av «the town fool» som
egentlig ikke kan brukes til noe, sier han.
– En som glimter til nå og da, men som ingen
egentlig liker. Alle rundt en tror dette er noe
man har tatt på seg, men egentlig er det bare det
samme som å være god i matte og o-fag. Og jeg, ja
jeg var god til å få folk til å flire.
– Jeg ønsker å skrive egne ting og lage egne forestillinger. Men jeg ønsker også å jobbe med gode
kollegaer og med så mange sider som mulig ved
faget mitt. Jeg har for eksempel ingen drømmerolle. Det er vanskelig å skape seg en bestemt visjon om en fremtid, om man vil beholde nysgjerrigheten. De to tingene er lite forenelige. Uansett
er det er veldig behagelig å få tillit. Og jeg er klar
for å innfri.
Å løfte en pirat i ny og ne
Gunnars tid på Hålogaland Teater har så langt
altså gitt ham erfaring med Pippi og nå med Jeppe. Men han føler seg fortsatt litt ny på teatret.
– Jeg vil gjerne fortsette å være ny på teateret,
sier han. Man må gjerne bli kjent med bygget så
man vet hvor man skal gå for å finne nærmeste
toalett, men samtidig er det viktig å ikke la det gå
rutine i arbeidsdagen.
Han mener kunsten er å finne ut av hva man vil.
Å stille seg det spørsmålet hver dag.
– Men noen svar har jeg funnet. Jeg vet at mitt
heroin er gleden ved møtet med publikum og jeg
vet at det er viktig å gi litt faen. Man må gjøre som
Tommy. Ta noen sjanser og løfte en pirat i ny og
ne. L
Hålogaland Teater høst 2013 — 21
NORGESPREMIERE
SCENE ØST 10. OKTOBER
æ ringe mine brødre
Om oss og dem
Æ RINGE
MINE BRØDRE
En bombe sprenger. Panikken sprer seg.
Hvem er synderen, er han blant dem eller
blant oss?
Rammen rundt Jonas Hassen Khemiris stykke
Æ ringe mine brødre er en autentisk hendelse.
I desember 2010 sprengte en selvmordsbomber
seg selv i sentrum av Stockholm. Han døde og
flere mennesker ble skadd. Attentatet var mislykket; planen var å sprenge et kjøpesenter, men
bomben gikk av, i en sidegate, før den skulle.
Kort tid etter at røyken fra bomben hadde lagt
seg gikk det ut signalement på at gjerningsmannen hadde arabisk utseende. Hovedpersonen i
Æ ringe mine brødre, Amor, er til forveksling lik
gjerningsmannen og han føler alles mistanke
er rettet mot ham. I kaoset etter eksplosjonen
oppstår det et paranoid skille mellom «oss» og
«dem».
Annerledes
Den prisvinnende svensk-tunisiske forfatteren
Jonas Hassen Khemiri skriver om hva som skjer
med en gruppe mennesker som i utgangspunktet føler seg stigmatisert og som blir mistenkeliggjort i etterkant av bombeattentatet.
– Khemiri vil vise hvordan det føles å være forskjellig fra de andre og hvordan det er å se annerledes ut. Gjennom hele stykket debatterer
hovedpersonen Amor hvordan han opplever at
22 — Hålogaland Teater høst 2013
samfunnet rundt ham betrakter ham som ‘noe
annet’, samtidig som vi også opplever hvordan
Amor og hans venner stigmatiserer seg selv,
sier Marius Lien, som spiller karakteren Amor
i stykket.
Gjennomgående i teksten er skillet mellom oss
og dem. Dette gapet forsterkes fra begge fronter.
Storsamfunnet ser på hudfarge og skikker og
finner ulikheter og forskjeller fra det gjengse.
Innvandrerne kjenner på sin egen annerledeshet og lar den farge egen oppfatning.
– Oss/dem-tankegangen er ekskluderende for
alle prater. Den blir en selvforsterkende effekt
og skaper en paranoid stemning blant både innvandrere og storsamfunnet, sier skuespiller
Trude Øines.
La oss bytte hudfarge, Beatrice!
I mars i år skrev forfatter Jonas Hassen Khemiri
en kronikk i den svenske avisen Dagens Nyheter
hvor han utfordret justisminister Beatrice Ask
til å bytte hudfarge med ham for en dag.
«I 24 timer låner vi hverandres kropper. Først
går jeg inn i din kropp for å forstå hvordan det
tekst
Stein S. Fredriksen
fotograf
Lars Åke Andersen
er å leve som kvinne i en patriarkalsk politikerverden. Deretter låner du min hud for å forstå at
når du kommer ut på gaten, ned i t-banen, inn på
kjøpesentret og ser politimannen stå der, med
Loven på sin side og med rett til å be deg bevise
din uskyld, så vekker det noen minner hos deg.
Andre overgrep, andre uniformer, andre blikk.
Og nei, vi behøver ikke gå så langt som til andre
verdenskrigs Tyskland eller åttitallets Sør-Afrika. Det holder med vår nære, svenske historie,
en rekke tilfeldige opplevelser som vår felles
kropp plutselig vil minnes», skriver Khemiri.
Denne kronikken, som fikk stor oppmerksomhet i Sverige, er flettet inn i teksten i Hålogaland
Teaters oppsetning av Æ ringe mine brødre.
– Vi prøver å sette oss inn i den følelsen det er å
være veldig annerledes. Slik sett er denne forestillingen vårt utforskningsrom. Hvis vi som
hvite og etnisk norske skuespillere klarer å sette
oss inn i situasjonen for innvandrere og klarer å
formidle noe av det, er det et poeng i seg selv at
denne produksjonen har bare hvite skuespillere, sier skuespiller Bernt Bjørn, som blant annet
spiller Shavi, bestevennen til Amor.
Hålogaland Teater høst 2013 — 23
æ ringe mine brødre
Om oss og dem
æ ringe mine brødre
Forfatteren
Menneskets verd
Marius, Rebekka, Bernt og Trude er mener Khemeri utfordrer publikum og vil ha oss til å forstå
hva det vil si å være annerledes.
– Forfatteren har ikke skrevet om hva som er rett
eller galt. Dypest sett har han skrevet om verdighet og menneskeverd og hvordan vi behandler
hverandre, sier Bernt Bjørn.
Kompromissløs
motstemme
Gjengen i Æ ringe mine brødre håper forestillingen og tematikken vil leve også etter teppefall,
og at hver og en av oss blir utfordret til å tenke
rundt vår identitet.
Derfor legger de opp til at det etter noen av forestillingene vil bli en samtale mellom publikum
og skuespillerne. L
I Tromsø også
Skuespillerne i Æ ringe mine brødre mener man
ikke trenger gå langt for å se eksempler på denne
oss/dem-tankegangen.
I 2006 debuterte Khemiri som dramatiker med
stykket Invasion!, som senere har blitt spilt over
hele verden og fått prestisjetunge priser. Etter
dette har han skrevet en rekke stykker som alle
har det til felles at de berører rasistiske maktstrukturer og setter fokus på fordommer mot
mennesker med «feil» hudfarge.
Hun mener språket vi bruker klart avdekker
vårt behov for å skille mellom oss og dem.
Tematikken i Æ ringe mine brødre forekommer
over alt, ikke bare i Stockholm.
– Khemiri har tatt tak i en ekstrem hendelse og
belyser den fra flere sider samtidig som han allmenngjør den. Dette lyder kjent og det er ikke
vanskelig å trekke parallellene til vårt hjemlige
22. juli, sier Marius Lien.
24 — Hålogaland Teater høst 2013
Nylig ble det gjennomført en undersøkelse i Sverige om hvilken
person de hadde mest tiltro til i den offentlige samtalen.
Svaret var enstemmig:
Jonas Hassen Khemiri
Hyllet dramatiker
– Du ser det klart her i Tromsø også. Vår holdning til romfolket samt hvordan Tromsø har
behandlet samarbeidsavtalen med Sametinget
viser det tydelig, sier skuespiller Rebekka Nystabakk.
– Uttalt rasisme er de fleste av oss imot, men hvilke ord vi bruker og tanker vi gjør oss avdekker
at det finnes mye rasisme likevel. Når vi omtaler
andre som «asylsøkere» og bruker ord som «returnektere», «asylshopping», «grunnløs asylsøker», «ankebarn» og «ulovlig i landet» blir det
tydelig. Og norske myndigheters retorikk gjør
at vi trekker konklusjonen om at enkelte barn er
lovbrytere, sier hun.
Jonas Hassen Khemiri (f.1978) er en av Sveriges
mest hyllede og leste unge forfattere og dramatikere. Debutromanen Ett öga rött kom i 2003 og
ble betegnet som den første innvandrerromanen. Den solgte i 200.000 eksemplarer og har
senere blitt film. Han har senere gitt ut Montecore – en unik tiger (2006) og senest i vår kom
hans siste roman Jag ringer mina bröder, som
teaterstykket som spilles på Hålogaland Teater
er inspirert av.
Møte egne fordommer
Skuespillerne forteller at de gjennom prøvetiden har blitt tvunget til å se på egne fordommer.
– Khemiris tekst utfordrer oss på våre egne fordommer. Ja, for alle mennesker har fordommer
selv om vi helst vil tro noe annet, sier Rebekka
Nystabakk.
Scene Øst 10. oktober – 2. november
Æ ringe mine brødre
Av Jonas Hassen Khemiri
Oversatt til nord-norsk av Morten Wintervold
– Det har vært veldig artig å jobbe med dette
stykket. Det er nettopp humoren i det som har
fått oss til å måtte være ærlige og sårbare, og
gjennom det også å våge å konfrontere de fordommene vi har, legger Trude Øines til.
– Æ ringe mine brødre er faktisk et morsomt og
rasende oppgjør med våre fordommer mot andre og hverandre, sier Marius Lien.
Regi og scenografi
Nina Wester og Trond Peter Stamsø Munch
Kostyme
Eva Hodnefjell
Lysdesign
Elisabeth Nilsson
Skuespillere
Marius Lien, Rebekka Nystabakk,
Trude Øines, Bernt Bjørn
Ved hjelp av humor og et forrykende språk – av
fans kalt khemirisk – skaper han tekster der
teatret selv brukes som metafor. Teatret er det
perfekte stedet for å diskutere undertrykkende
strukturer fordi de er iscenesatte for å visse at
noen grupper skal få privilegier, og andre ikke.
I tillegg er det et rom for å leke med ulike versjoner av sannheten.
Apatiske flyktningbarn
Dette er et grep som er spesielt tydelig i Khemiris
stykke Apatiska för nyborjare som tar utgangspunkt i en sak om apatiske flyktningbarn i Sverige på begynnelsen av 2000-tallet. Et hundretalls flyktningbarn ble komatøse og sank inn
i en apatisk tilstand etter avslag på søknad om
asyl. Mange ville ha det til at barna var forgiftet
av sine foreldre for at de skulle få bli i Sverige,
andre mente at de led av post-traumatisk stress.
Flere barn ble sendt ut av landet i denne tilstanden, noe som skapte store overskrifter i media
og førte til at immigrasjonsministeren satte ned
en kommisjon for å utrede saken. De konkluderte med at barna var forgiftet med et radioaktivt
stoff av foreldrene som brukte segne barn som
pressmiddel for å få oppholdstillatelse. Senere
ble det kjent at kommisjonen, som var ledet av
en psykiater med tidligere hadde vært medlem
av et høyreekstremt parti, ikke hadde foretatt
observasjoner av barna.
Denne saken rystet Sverige og barna fikk tilslutt
amnesti, men uten at noen ansvarlig måtte gå.
Etter en tid ble det påvist at barna led av sterke
post-traumatiske symptomer som følge av sine
opplevelser.
Uredd samfunnsdebattant
Det er uuttalte sannhetene i denne saken som
Khemiri leker seg med i sitt stykke. På tross av
sitt dystre tema får publikum innsikt i ulike måter å bli apatisk på, ulike måter å vri seg unna
sannhet og ansvar på, og han setter et komisk
søkelys på de ansvarlige.
Den sylskarpe samfunnskritikken mot rasistiske maktstrukturer er Khemiris varemerke. Han
stiller seg på de utpektes side, og forsvarer alle
hudfargers rettigheter et demokrati. Khemiri
har også gjort seg bemerket som en aktiv samfunnsdebattant som skriver kronikker og deltar
i offentlige debatter.
Viktig motstemme
Teatersjef og regissør Nina Wester ble kjent med
Khemiri da de delte skrivelokale i Stockholm.
Etter dette har hun regissert to av hans stykker;
Vi som er hundre på Rogaland Teater i 2010, som
hun vant Hedda-prisen for Årets beste forestilling, og Apatiske för nybörjare, som hun regisserte på Folkteatern i Göteborg i 2011.
Hun anser ham som en viktig motstemme i en
homogen offentlighet, og mener han er en av de
viktigste dramatikerne i Europa akkurat nå. Derfor er hun veldig glad for at Hålogaland Teater
får norgespremiere på Æ ringe mine brødre og at
det nordnorske publikummet med det kan stifte
nærmere bekjentskap til Jonas Hassen Khemiri.
Denne svensk-tunisiske forfatterens ordakrobatikk er verdt å lytte til. L
Hålogaland Teater høst 2013 — 25
gjestespill
Høstens spennende gjester
gjestespill
Høstens spennende gjester
Høstens
spennende
TIBETANSK
17. og 18 oktober gjester den koreograf Sang Jijia
sammen med Caret Blanche Hålogland Teater med
forestillingen «Not here/Not ever».
operafilmer på Verdensteateret før aktivitetene
igjen er tilbake på teatret. Lørdag 26. oktober er
det Operabarnetime i Teaterkafeen og om kvelden er det klart for Operagalla på Scene Vest. Da
får vi et program som hyller 200-årsjubilantene
Richard Wagner og Guiseppe Verdi. Lokale sangere og et utvidet Ultima Thule-kor samt Byorkesteret og Tromsø kammerorkester står for det
musikalske.
gjester
SYDSAMISK
19. og 20. november kommer Sydsamisk Teater
med forestillingen «Elsa Laula – kvinnen som
sprengte grenser».
Sydsamisk teater
19.-20. november kommer Sydsamisk Teater
med forestillingen Elsa Laula – kvinnen som
sprengte grenser som er et samarbeidsprosjekt
mellom Åarjelhsaemien Teatere og Nord-Trøndelag Teater. Elsa Laula Renberg sentral i arbeidet for samisk organisering. Hun var tre ganger
gjest hos kong Oscar på Stockholms Slott for å
tale samenes sak før unionsoppløsningen i 1905.
Hun var med å stifte verdens første sameforening
i Sverige 1904 og arrangerte det første landsdekkende samemøte i Norge. Åpningsdagen for det
første samiske landsmøtet i 1917 i Trondheim 6.
februar, der hun var primus motor, feires i dag
som Samenes nasjonaldag.
Vilde
tekst
Stein S. Fredriksen
21.-22.november vil en annen særegen kvinnestemme gjeste Hålogaland Teater.
Det skjer alltid noe på Hålogaland Teater. I tillegg til
egne produksjoner får vi en rekke spennende gjester
på besøk i høst.
Vilde er en monolog der en kvinnes ønsket om
å dele sine minner blir til en intens time der
en verden av drømmer, håp og mørke kommer
til overflaten. I rollen som Vilde finner vi skuespilleren Line Verndal, kjent fra Himmelblå og
Limbo.
Carte blanche
VILDE
Line Verndal i rollen som Vilde.
VIGDIS HJORTH
Forfatter
26 — Hålogaland Teater høst 2013
Vigdis Hjorth
17. august kommer den kritikerroste forfatteren Vigdis Hjorth til Litteraten som arrangeres
i Teatercafeen på Hålogaland Teater. Hun kommer med en forelesning om herming, plagiat og
inspirasjon. Med Leve posthornet! klarte Vigdis
Hjorth ifølge kritikerne «kunststykket å skrive
en vellykket politisk roman i 2012». Boken fikk
Kritikerprisen for beste roman i fjor. Mye av
brenselet for Hjorth-forelesningen er hentet
herfra, og alt serveres med velkjent Hjorthsk
slagferdighet.
17.-18 oktober gjester landets fremste dansekompani Carte Blanche Hålogland Teater med forestillingen Not here/Not ever av den prisbelønte
tibetaneren koreografen Sang Jijia fra Kina.
Som danser og koreograf har Jijia har hentet
inspirasjon fra hele verden. Hans arbeid kjennetegnes av visuell kunst, arkitektur og multimedia som han har beveget inn i en østlig estetikk.
Jijia vil nå videreutvikle dette uttrykket inn i
nordiske rammer, gjennom sitt samarbeid med
Carte Blanche.
Operadager
Operadagene i regi av Operaforeninga i Tromsø går av stabelen i dagene 23. – 26. oktober og
flere av arrangementene skjer på Hålogaland
Teater. Dagene åpner med en barokkaften i Teaterkafeen onsdag 23. oktober. Ellers blir det
lunchkonserter og samisk opera/joik-konsert
på Kulturhuset samt pop-up-opera på Bardus og
Tekstener skrevet av Tale Næss som til daglig
er dramaturg på Hålogaland Teater og regien er
ved Terje Skonseng Neudeer. ”En kunstnerisk
bragd” skrev anmelderen i Helgeland Arbeiderblad etter premieren i 2008. Da forestillingen
senere besøkte Vinterlysfestivalen i Mo i Rana
fikk den terningkast seks. Teksten skal dessuten
spilles i italiensk versjon i Firenze denne høsten.
Billig Brus, Operacafé og Jazzklubb
I tillegg blir det flere forestillinger med Billig
Brus i Teaterkafeen. Jazzklubben skal også har
konserter på Hålogaland Teater i løpet av høsten og suksessen med Operacafé vil fortsette. I
tillegg vil det dukke opp øvrige arrangementer,
som ArtLab, forestillingssamtaler, debatter og
andre sammenkomster. L
Følg med på våre hjemmesider www.ht.tr.no for
fullstendig program.
Hålogaland Teater høst 2013 — 27
et år med magiske tanka
Magisk livsmestring
NORGESPREMIERE
SCENE ØST 7. NOVEMBER
Magisk
livsmestring
et år med magiske tanka
Magisk livsmestring
Det er rart med det, men tap og sorg er noe vi alle vil oppleve.
Derfor er det lett å kjenne seg igjen i Joan Didions fortelling
Et år med magiske tanka.
Scene Øst fra 7. november
Et år med magiske tanka
Av Joan Didion
Oversatt av Terje Skonseng Neudeer
Regi
Terje Skonseng Neudeer
Scenografi/kostyme
Nora Furuholmen
tekst
Stein S. Fredriksen
fotograf
Lars Åke Andersen
I denne monologen loser Hålogaland Teaters egen Guri
Johnson oss gjennom et univers hvor jeg-personen plutselig en dag mister ektemannen sin, samtidig som deres
felles datter ligger dødssyk på sykehuset. Forfatteren har
skrevet en sann historie og hun forteller den på en overraskende måte, nesten klinisk i sin rene fortellerstil, samtidig
som hun lar følelsene komme inn fra på uventet vis. Det er
lett å kjenne seg igjen i denne historien, som handler om
sorg og tap, men også om livsmestring, ståpåvilje og ikke
minst om kjærlighet.
Den anerkjente amerikanske forfatteren og journalisten
Joan Didion skrev romanen The Year of Magical Thinking
i 2005, året etter at mannen hennes plutselig døde. Ett år
senere skrev hun en monolog basert på romanen, og denne
er satt opp en rekke steder i verden og har mottatt ros fra
så vel kritikere som publikum. Når Hålogaland Teater i
november setter opp Et år med magiske tanka er det duket
for norgespremiere.
Lett gjenkjennelig
Lysdesign
Øystein Heitmann
Skuespiller
Guri Johnson
– Alle vil på et tidspunkt miste noen, når som helst i livet.
Det gjør Didions historie så allmenn og gjenkjennbar, sier
Guri Johnson, som spiller jeg-personen i monologen som
Terje Skonseng Naudeer har regien for.
Historien, som er forfatterens sorgprosess, er skrevet i
et nøkternt – nesten kirurgisk – språk. Didion legger stor
vekt på nøyaktighet i forhold til faktiske hendelser, sykdomsforløp, diagnoser, medisinsk behandling og kronologi. Men innimellom lar hun følelsene komme inn som små
innfall og gir fortellingen en myk klangbunn.
– Fortellingen er sann og i bunnen ligger ærligheten. Didion er nesten ubehagelig ærlig noen ganger, sier Guri.
– Tåler vi denne ærligheten?
– Ja, vi trenger den. Mennesket er robust, samtidig som vi
har behov for å snakke om følelsene som kretser rundt tap
og sorg, svarer hun.
– På samme tid må vi innse at vi alltid kommer til kort i forhold til døden. I forhold til den blir ord fattige. Derfor er det
bra at noen klarer å sette ord på disse universelle følelsene
som oppstår. Det er nettopp det Didion gjør og hun gjør det
på ærlig vis.
28 — Hålogaland Teater høst 2013
Plass til sorgen
Hvordan klarer jeg-personen da å leve med sorgen etter sin
tapte livspartner på samme tid som hun skal vise omsorg
og tilstedeværelse for sitt barn? I hvilke rom og til hvilke
klokkeslett i tilværelsen er det plass til de strømningene
som kommer etter en så dramatisk, men samtidig så allmenn hendelse.
– Jeg-personen klarer ikke ta alt inn over seg på samme tid.
Da ville hun ganske enkelt bryte sammen. Hun finner teknikker for å overleve og tar sorgen inn over seg stykkevis.
Da klarer hun det. Mennesket er tross alt skapt for at slikt
kan skje, sier Guri.
Samtidig som Didion beskriver hvordan hun mestrer livet
etter tapet, er fortellingen også en kjærlighetssaga. Den er
beretningen om kjærligheten til sin livspartner og kjærligheten til sitt barn.
Egen erfaring
– Sorgen er annerledes enn vi tror, sier Guri Johnson, som
selv har opplevd tap av noen nær.
For tre år siden døde moren uventet under en operasjon.
Guri forteller at det å oppleve sorgen var veldig sterkt og at
det tok tid å komme over den.
– Den er kanskje ikke over riktig ennå, legger hun til.
Guri beskriver at hun opptrådte rasjonelt rett etter at moren døde, hun tok seg av det praktiske med begravelsen
og spilte forestilling på teatret samme dag som moren ble
begravet. Det var det moren ville ha ønsket at Guri skulle
gjøre, forteller hun.
– Likevel tok det rundt tre måneder før jeg klarte å gå inn
i mors leilighet.
Fakta om Joan Didion
Joan Didion ble født i Sacramento,
Florida i 1934.
Journalist for en rekke tidsskrifter og
magasiner som Life, The New York
Times og The New York Review of
Books. Hennes første bok «Run, River»
kom ut i 1963. Didion er kjent som
essayist.
Hun skrev også en rekke filmmanus i
nært samarbeid med sin mann John
Gregory Dunne.
Biografien The Year of Magical
Thinking ble skrevet etter at mannen
hennes gikk bort i 2004.
Året etter døde også datteren hennes.
I mars 2007 hadde monologen med
samme navn premiere på Broadway.
Vanessa Redgrave spilte hovedrollen.
Hun mener vi er mer robuste enn vi ofte tror og at vi er rustet for å leve gjennom tap og sorg. Likevel, hun reflekterer
over at det sjelden snakkes om sorg og tap på scenen – før
nå.
– Det er et viktig tema Didion tar opp. Hun snakker svært
ærlig og direkte til oss om noe som er allment og vanlig
samtidig som hun også viser en måte å leve igjennom sorgen. Hun forteller rett og slett en tvers igjennom god historie som griper oss alle, poengterer Guri Johnson. L
Hålogaland Teater høst 2013 — 29
NYPREMIERE
SCENE VEST 12. NOVEMBER
et år med magiske tanka
Regissøren
Terje
tar
regien
Terje Skonseng Neudeer er kjent for
mange fra film og scene. Nå tar han
steget over i regipulten.
Scene Vest 12. november – 14. desember
Et juleeventyr
Av Charles Dickens
et juleeventyr
Også i år
Det blir
jul i år
også
Tidsriktige kostymer
De er Anette Werenskiold som har laget de flotte
kostymene til Et juleeventyr. Stilperioden er omtrent 1860, men det er hentet litt fra de fleste tiår
av det britiske 1800-tallet. Altså fra da Charles
Dickens skrev A Chrisctmas Carol i 1843, som Et
juleeventyr heter i originalspråket.
– Kostymene er tidsriktige, men de er karikerte,
forklarer Lise.
Hun legger til at de aller fleste kostymene er
laget for denne forestillingen. Hver enkelt kostyme har fått trykk og patinering på verkstedene på Hålogaland Teater. Og alle kostymene er
eneste i sitt slag.
– Kostymene til Anette Werenskiold er i stor
grad med på å skape eventyret og magien på scenen, sier Lise.
tekst
Dramatisering og regi
Ivar Tindberg
Stein S. Fredriksen
fotograf
Ola Røe og Stein S. Fredriksen
Scenografi
Gjermund Andresen
Kostyme
Anette Werenskiold
Lysdesign
Øystein Heitmann
I november er Et juleeventyr tilbake og vi kan alle glede
oss til jul – ja, bortsett fra den bitre og grådige Ebenezer
Scrooge, da. Han hater julen og alt den fører med seg.
Koreografi
Sigurd Heide, Tove Mack
Musikk
Hekla Stålstrenga
Orkester
Hallvard Bruvoll, Kent-Robin Nilsen,
Ole-Morten I. Lekang
tekst
Stein S. Fredriksen
Terje (40) er født i Rana og mange har sett
ham i filmer, reklame og TV-serier i tillegg til
mange oppgaver på teaterscenene. Han var
blant annet med i Et drømspill og En folkefiende
her på Hålogaland Teater for noen år siden.
Nå har han gitt seg i kast med regioppgaven for
monologen Et år med magiske tanka av Joan
Didion og der Guri Johnson står på scenen.
- Dette er en enkel og vanskelig tekst på samme
tid samtidig som den er ekstremt ærlig, forklarer Terje og sier han gleder seg til oppgaven med
å sette opp denne monologen.
Terje Skonseng Neudeer har blant annet vært
med i TV-seriene Fox Grønland, Eva og Adam,
Varg Veum og ikke minst NRKs serie Himmelblå
som gjorde at Terje ble et kjent ansikt for mange.
30 — Hålogaland Teater høst 2013
REGISSØREN
Terje Skonseng Neudeer har regien på Et år
med magiske tanka på Scene Øst i høst og
gjestespillet Vilde.
Foto: NRK
Selv om Terje egentlig er utdannet skuespiller
fra England har han lenge hatt lyst til å regissere.
Derfor begynte han som regiassistent for Stein
Winge i forestillinga Richard II på Det norske
teatret og siden har det fortsatt med egne prosjekter.
I høst setter han seg først i registolen på Nordland Teater med En sporvogn til begjær før han
tar turen til Hålogaland Teater med Et år med
magiske tanka, som han også har oversatt fra engelsk. Og som om ikke det var nok har han hatt
regiansvaret for gjestespillet Vilde med Line
Verndal, som forøvrig spilte kjæresten hans i
Himmelblå. Etter Tromsø venter nye regioppdrag sørpå. Den kjente skuespilleren har spennende tider i vente. L
Maskedesign
Per Ragnar Karlsen
Skuespillere
Ketil Høegh, Kristian Fr. Figenschow jr.,
Maryon Eilertsen, Kristine Henriksen, Marius Lien,
Mats Holm Ernstsen, Gunnar Eiriksson, Trude Øines,
Håvard Paulsen
Det blir liksom ikke jul i Tromsø uten at Et
juleeventyr blir spilt på Hålogaland Teater. Og
i år er den folkekjære forestillingen tilbake på
Scene Vest fra 12. november.
Dermed skulle de fleste av oss kunne gå julen
trygt i møte. Likevel, når julaften kommer blir
Ebenezer Scrooge hjemsøkt av sin egen skjebne.
Tre spøkelser åpner øynene og hjertet til den
gamle gjerrigknarken, som snart får et nytt forhold til julen. Med Et juleeventyr byr Hålogaland
Teater på spenning, sjarm og en stor dose julestemning. Charles Dickens klassiker er en førjulsopplevelse for hele familien og forstillingen
passer for barn fra 7 år.
Raske skift
– Det er en stor produksjon og alle skuespillerne
skifter flere ganger. Skiftene går i ett og det kan
bli ganske heftig av og til, forteller Lise Berg, som
jobber som påkleder under selve forestillingen.
Som påkleder har Lise det hektisk under selve
forestillingen. For henne begynner jules- temningen allerede i juni. Da skal alle kostymene
fra forestillingen hentes fra lageret på det gamle
meieriet i Tromsø og fraktes til systua på teatret.
Først må Lise gå igjennom plagg for plagg, sko for
sko og hatt for hatt for å sjekke at alt er på plass.
Deretter må hun undersøke om det trengs eventuelle reparasjoner, om kostymene må renses
eller om de må sys inn eller ut – alt etter om det
er skifte av skuespillere eller om noen har lagt på
seg noen ekstra kilo siden sist.
Morsomt med Døden
Påkleder Lise Berg synes særlig nissekostymet
til Maryon Eilertsen er herlig.
– Det morsomste skiftet er nesten når Mats
Ernstsen skal inn på scenen som Døden. Da har
vi veldig dårlig tid og vi har måttet perfeksjonere alle bevegelsene hans. Han er jo så stor i det
kostyme og har attpåtil svære platåsko, forteller
hun.
Hun synes det er artig å jobbe med Et juleeventyr,
og hun forstår godt hvorfor publikum ønsker å
se stykket igjen år etter år.
– Det er gøy å jobbe med det og det er kos å se
forestillingen. Dessuten får jeg alltid julestemning av å jobbe med kostymene. Til og med midtsommers! L
Hålogaland Teater høst 2013 — 31
backstage
På speed-date
På speed-date
Det er et stort maskineri i sving bak
hver teaterproduksjon på Hålogaland Teater, og mange yrkesgrupper samarbeider tett for å lage den
endelige forestillingen. Planleggingen av en forestilling begynner et
år før den skal ha prøvestart. Da
har regissør og scenograf møter
med de ulike avdelingene på teatret
for å klarlegge hvordan scenografi
skal bygges, og hva som trengs av
materiale, kostymer og rekvisitter.
Vi har vært på speed-date med én
av de mange som jobber i kulissene på
teatret for å få vite mer om hva deres
rolle er.
Emilia Daczkowska Wist
I prøveperioden av en produksjon er hun den som går
igjennom avdelingene, sjekker at alle er kommet til
rett tid og plass, den som sjekker at vi har fått skaffet
gnagsårplaster til den skuespilleren som klagde over
for trange sko og at seletøyet over scenen er klart slik
at Jeppe kan fly i forestillingen.
– Jeg er den som vet hva alle skal gjøre og når de skal
være her, samt at jeg skal holde oversikt over og informere om eventuelle endringer, forklarer hun.
Stein S. Fredriksen
32 — Hålogaland Teater høst 2013
I perioden fra 2008 da hun ble ansatt på Hålogaland
Teater som inspisient og frem til i dag har Emilia opplevd litt av hvert på jobben.
– Jeg forsto raskt at jeg ville jobbe med teater. Derfor
reiste jeg til Edinburgh og utdannet med som inspisient,
sier hun.
– Det ble litt hett på generalprøven på Et juleeventyr et
år. Forestillingen er veldig teknisk krevende og det er
mange barn og statister med. Og da dreiescenen skulle
begynne å gå rundt, og Ketil Høegh og Kristine Henriksen satt i sengen som svever fem meter over scenen,
stoppet plutselig alt opp. Jeg oppdaget at nødstoppet
til dreiescenen var slått inn. Dermed måtte vi lose barn
og skuespillere av scenen og få firt sengen ned på scenen. Jeg måtte leie lille Marcus på 7 år inn på scenen og
forklare ham og de andre at nå begynner vi på nytt, der
vi slapp, forteller Emilia og legger til at i en slik situasjon
er det godt å kunne holde hodet kaldt.
Emilia bruker hver anledning hun har til å se teater
også. Forestillingen Warhorse som hun så i London
basert på romanen av Michael Morpurgo fikk henne til
å gråte og gjorde voldsomt inntrykk. Likeledes ble hun
fascinert av forestillingen TanGhost på Nationaltheatret
i 2006. Det var en ny versjon basert på Ibsens Gjengangere med sterke innslag av tango og musikk. L
Hun er oppvokst i Oslo med en mor som er kostymesjef
på Nationaltheatret. Dermed fikk hun teater inn med
morsmelken.
Av Tale Næss
dramaturg Hålogaland Teater
Da Hubble-teleskopet ble skutt inn i det absolutte mørke med romfergen Discovery den 24. april 1990, sendte den bilder tilbake til jorden.
Bilder fulle av lys. Det vesle teleskopet, på bare 2,4 meter i diameter,
var i stand til å «se» og avbilde ting som hittil ikke hadde vært synlige
for oss. Det som før lå gjemt, steg fram. Stjerner formet seg i Eagle
Nebula. Stjerneclustere spredte seg i lysende skyer i Pismis 24, og i
stjernebildet Smelteovnen fant teleskopet veien inn til et område på
rundt 10.000 galakser.
tekst og foto
Emilia er den du hører, men ikke ser. Hun er stemmen som ønsker publikum
velkommen og informerer om at det blir tjue minutters pause. I tillegg skal hun
holde styr på absolutt alle.
– Kort sagt skal jeg være den som holder hodet klart
når alle andre koker, sier Emilia.
En refleksjon
over høstens
repertoar
Hvordan? Gjennom å sette sammen en rekke bilder tatt over en serie
av dager. Til sammen åtte hundre eksponeringer tatt i løpet av 400
Hubble-omløp rundt jorden. Slik kunne man ikke lenger bare se det
som var foran en, men dypt inn i universet. Inn i det som kalles deep
space.
Inspisient
Emilia Daczkowska Wist er inspisient på Hålogaland
Teater. Det gjør henne til bindeleddet mellom alle
avdelingene på teatret i en produksjon. I tillegg er hun
regissørens høyre hånd under prøvene på et stykket og
hans eller hennes forlengede arm under forestillingene.
Hun har det overordnede ansvaret under prøver og
forestillinger.
BLI
LYS
bli lys
Høstens repertoar
Og hvem snakket til oss der ute? De som lyttet fant kanskje ut at det
var like stille som før, men der det før var ingenting, var det nå lys.
Jeg skal ikke påstå at stemmene bak årets oppsetninger på Hålogaland Teater – Evripides og Osten, Holberg og Olsen/Høegh, Khemiri
og Didon – gjennom sine tekster kan avdekke 10.000 galakser, men
kanskje kan de likevel gjøre mørke om til lys. Teatret er et sted der
teksten får kropp og der mennesker ikke bare snakker gjennom ord,
men gjennom handlinger, gester, blikk, pauser. Det er der ute hos
publikum det skal skje – og kanskje er det også der de som ikke har
stemmer kommer til orde: Jason og Medeas barn, Jeppe nyvåken og
et øyeblikk helt klar ute på sørsjeteen. Amor i Khemiri’s Æ ringe mine
brødre der han langsomt finner veien inn til byen, inn til åstedet for
en terroraksjon som har gått forferdelig galt og til et punkt han selv
ikke har ord for. Der står han og ser på sitt eget liv, på det forbrente
bilvraket og tenker kunne det vært meg? Tror de det er meg? Er jeg
som han, min bror, han som er til forveksling lik meg?
La oss bytte hud, skriver Jonas Hassan Khemiri i et brev til justisminister Beatrice Ask. Brevet ble publisert som kronikk i Dagens Nyheter 13/3/2013. Jeg vil at vi bytter hud og erfaringer, sier han. Kom
igjen. Vi bare gjør det, sier han. I 24 timer låner vi hverandres kropper. Og om vi gjør det, vil du da snakke med den stemmen som er din,
eller vil den begynne å ligne på min? Vil du etterhvert gå som meg,
snakke som meg, tenke som meg? Bli en av oss? Og hva hvis det ikke
skjer? Hva er det da som skiller deg fra meg? Hvilke mellomrom og
skillelinjer mellom oss er det vi trenger å bli klar over?
Ingenting er så mørkt som mørketida i Tromsø. Jeg har gått i den, stått
i den, levd under den, og aldri har jeg opplevd et mørke så lysende.
I teatret kan vi bytte hud – i noen minutter, kanskje noen timer kan
vi være «den andre». I teatret kan vi sette sammen bilder, og gjennom det avdekke noe som uten denne sammensetningen av bilder vil
forbli ukjent. I teatret kan vi snakke med flere stemmer. Kan selv det
som ennå ikke er formulert komme til orde.
Så hvem og hva kommer til orde i høstens forestilling: Enken, barnehjemsbarnet, den fremmede, fylliken, Medeas barn. Og kanskje –
tenker jeg mens jeg skriver dette – er det samtida selv vi forsøker å gi
stemme, der hun står på et gatehjørne i Storgata med en litt for ny og
litt for trang frakk. Det er sur høstvind og det regner. Hun står med
Nordlys eller VG eller iTromsø i hånda og gransker dagens overskrifter. Hun leter etter seg selv der, og kanskje finner hun seg ikke der i
dag heller. Så lusker hun langsomt ned mot teatret.
Det er slikt det er lov å håpe på. Og en ting er i hvert fall sikkert. Hun
er hjertelig velkommen. Teatret er et offentlig rom. Det er et rom for
møter og utsagn og debatt. Det er et sted for det som ikke kan sies.
For sorgen, for leken, for barnegråten. Og ikke minst for kjærligheten
– taus og lysende. L
I Hålogaland Teaters repertoar høsten 2013 er det slike spørsmål
man stiller seg. Slike stemmer vi får høre. For hvorfor drikker Jeppe?
Og hvilken stemme skal man møte de døde med? I Dideons Et med
magiske tanka er det døden man forsøker å få i tale. Og taus som den
er, er det kanskje den gjenlevende som kommer til orde.
Hålogaland Teater høst 2013 — 33
ansatte
Hålogaland Teater høsten 2013
ansatte
Hålogaland Teater høsten 2013
Beate Stang Aas
Direktør
Birgit Bøeng
Markedsrådgiver
Birgitte Warvik
Rørtveit
Plansjef
Bjørn-Hugo Nilsen
Snekker
Børge Kvaal
Snekker
Elbjørg Hanssen
Avdelingsleder kostyme
og påkleder
Liv Henriksen
Avdelingsleder for
kostyme
Marius Lien
Skuespiller
Martin Eilertsen
Avdelingsleder for
maleravdelingen
Maryon Winther Eilertsen
Skuespiller
Neagoe Remus Florin
Tekniker
Nina Wester
Teatersjef
Emilia Daczkowska Wist
Inspisient
Erlend Ø. Nilsen
Lysmester
Eva Hodnefjell
Syer, kostymemaker
Gry Norberg
Syer, kostymemaker
Gunnar Eiriksson
Skuespiller
Guri Johnson
Skuespiller
Ove Bråthen
Scenemester
Paul Dzur
Rekvisitør
Rebekka Nystabakk
Skuespiller
Rune «Asterix»
Strømsæther
Tekniker
Rune Pedersen
Scenemester
Stein Eliassen
Scenemester
Heidi Beate Lekang
Markedsrådgiver
Ida Nilsen Aune
Inspisient
Inge Kolsvik
Musiker
Ingeborg Ugland
Inspisient
Irene Lind
Rekvisitør
Jim-Odvar Hansen
Lydtekniker
Stein Sebastian Fredriksen
Informasjonsrådgiver
Tale Næss
Dramaturg
Thomas Myrvoll
Smed
Torbjørn Hjelmen
Driftsleder
Trond Peter
Stamsø Munch
Skuespiller
Trude Øines
Skuespiller
Jo Inge Wernberg
Økonomirådgiver
Johan Bergstrøm
Tekniker
Johan Rasch
Økonomi- og
personalrådgiver
Jon H. Paulsen
Produksjonsteknisk sjef
Ketil Høegh
Skuespiller
Kiku Schjølberg
Markedssjef
Vegard Krane
Prosjektleder
Vidar Sørensen
Kontormedarbeider
Vivi-Ann Sømhovd
Administrasjonssektretær
Øystein Heitmann
Avdelingsleder
for lyd og lys
ØVRIG PERSONALE
Dagfinn Karlsen
Turnéleder/tekniker
Kolbjørn Lyslo
Lydtekniker
34 — Hålogaland Teater høst 2013
Kristian Fr.
Frigenschow jr.
Skuespiller
Kristine Henriksen
Skuespiller
Lene Åsberg
Syer, kostymemaker
Linda Nilsen
Rekvisitør
Miles Seraphim
Tekniker
Line Alvilde Grønnslett
Smustad
Lysmester
Hålogaland Teater høst 2013 — 35
Billetter får du her
På Aurora Kino Fokus:
www.aurorabillett.no
tlf. 820 01 330
På vår hjemmeside:
www.halogalandteater.no
Billettluken på teatret åpner 1 time før
forestilling. På dagtid kan billetter hentes
ut fra billettautomat i foajéen.
36 — Hålogaland Teater høst 2013
Funksjonshemmede
Teateret har god tilgang for rullestolbrukere.
Gi beskjed om at du kommer i rullestol når du
kjøper billetter. Ledsager med bevis får gratis
inngang.
Teatret er utstyrt med et infrarødt system (IR)
på Scene Vest og Scene Øst som kan brukes
med vanlig høreapparat. Utstyr for teleslynge
får du i skranken.
www.halogalandteater.no
Bli Teaterkontakt
Er du glad i teater? Vil du være informert om
våre planer og prosjekter i Tromsø og på turné?
Registrer deg som teaterkontakt!
Informasjon og registreringsskjema finner du
på teatrets hjemmeside.
Sosiale medier
www.facebook.com/halogalandteater
www.twitter.com/hteater