Transcript VÅR 2014 - Hålogaland Teater

VÅR
2014
Martyrer
Amadeus
Mannen som stoppa hurtigruta
Samfunnshuset
Den uendelige historie
ARTLab
EUROnation
Under lupen
Barnelørdag
Billig brus
Operacafé
Gjestespill
Hålogaland Teater vår 2014 — 1
leder
Nina Wester
Godt nytt
teaterår!
Hålogaland Teater står klar til å trimme
hjernecellene og hjerterøttene dine med en ny
sesong. I 2014 feirer vi at det er 200 år siden vi
fikk vår grunnlov. Det gir oss mye å feire og en
del å fundere over. Hva er Norge? Hvilke verdier
er vår nasjon tuftet på? Mange av disse perspektivene skal vi belyse i løpet av jubileumsåret. Felles for forestillingene denne våren er at de har
mye dans og er eventyrlige historiefortellinger.
23. januar er det norgespremiere på Scene Øst
med stykket Martyrer av den tyske dramatikeren Marius von Mayenburg. 15 år gamle Benjamin erklærer krig mot umoral. Han henter tankegodset fra Bibelen, og lar seg forføre av ideer
fra en annen tid. Hvordan møter voksne et ungt
menneske på vei inn i radikalisering? Tåler vi
fundamentalisme bedre eller dårligere avhengig av hvor den kommer fra? Disse spørsmålene
skal hovedrolleinnehaver Gunnar Eiriksson og
resten av ensemblet undersøke sammen med
den kompromissløse regissøren Kjersti Horn.
Etter endt spilleperiode skal stykket på turné i
Troms og Finnmark.
Hålogaland
Teater
Vår 2014
Ansvarlig redaktør
Nina Wester
Redaktør
Ole Andreas Hoen
Journalister
Stein Sebastian Fredriksen
Heidi Beate Lekang
Trude Haugseth Moe
Tale Næss
Nina Wester
2 — Hålogaland Teater vår 2014
Fotografer
Gisle Bjørneby
Marius Fiskum
Stein Sebastian Fredriksen
Ingun A. Mæhlum
Daniel Mikkelsen
Ola Røe
Yngve Olsen Sæbbe
Font
Abril, Calibre
Trykk og distribusjon
Bladet Nordlys as
Design
Tank Design
Kontakt
Hålogaland Teater
Teaterplassen 1
Postboks 840
9258 Tromsø
Tel: 776 06 400
[email protected]
www.halogalandteater.no
Hvem har makt over kunsten i en nasjon?
15. februar entrer verdenshistoriens største
komponist Wolfgang Amadeus Mozart Scene
Vest i Amadeus. Mange kjenner filmen som vant
Oscar i 1984. Den er basert på dette stykket av
Peter Shaffer om hoffkomponisten Salieri, som
hele sitt liv sto i skyggen av den genierklærte
Mozart. I rollen som Salieri finner vi Svein
Harry Schöttker Hauge som etter 20 år på
Rogaland Teater har flytta nordover igjen. Med
seg har han en annen tromsøgutt, Espen Mauno,
som skal spille den grenseløse Mozart. Sammen
med et stort ensemble i tidsriktige kostymer
skal de boltre seg i intriger, komikk og verdenskjent musikk.
Den nordnorske fortellertradisjonen er sterk.
I generasjoner har vi sittet ved kjøkkenbordet
og fortalt historier til hverandre. Mange har
handlet om det overnaturlige. I den samiske
kulturen har mange av disse fortellingene vært
om noaiden Johan Kaaven som levde i Finnmark
på slutten av 1800-tallet. Det sies at han kunne
helbrede, kontrollere dyr og se inn i framtida.
Disse historiene vil koreografen Simone Grøtte
fra Lakselv fortelle videre i danseforestillinga
Mannen som stoppa hurtigruta som har urpremiere på Scene Øst 6.mars. I en samproduksjon
med oss på Hålogaland Teater lar hun autentiske
lydopptak fra en folkeminnesamler være rammen når tre dansere leter etter mirakler på et
magisk kjøkken. Musikken er laget av Herman
Rundberg fra Violet Road og spilt inn av NOSO.
Vi gleder oss til en mirakuløs opplevelse i samisk
og norsk selskap.
Denne forestillinga skal også på turné sammen
med en annen dame fra Finnmark: stand up-komiker Trine Lise Olsen. På én og samme kveld
kan du se både Mannen som stoppa hurtigruta og
Æ har rætt! En gavepakke med andre ord.
Vi danser videre inn våren med den internasjonalt kjente koreografen og regissøren
Jo Strømgren som 24. april har urpremiere
på Samfunnshuset. Det er noe så sjeldent som
en danseteaterfarse om det sosiale hjertet i
det norske lokaldemokratiet. Her er det folkemøter, 17.maifeiring, dugnader og fyllefester
i skjønn forening. I forestillingen er vi på den
norske paviljongen ved en verdensutstilling i
Dubai. Et autentisk samfunnshus er bygd for å
vise det beste av norsk kultur, og seks skuespillere er leid inn for å vise hvordan nordmenn er.
Selvfølgelig går alt galt.
Vi avslutter våren med å invitere hele familien
inn i en vakker fantasiverden når Den uendelige historie har norgespremiere på Scene Vest
6.mai. Bastian har ingen venner, ingen mamma
og nesten ingen pappa heller. Men han har en
bok som han har funnet. I den leser han at riket
Fantasia trenger hjelp, og at Barnekeiserinnen
holder på å dø fordi et Ingenting holder på å bre
seg. Fantasi og virkelighet flyter sammen i denne magiske forestillinga der våre voksne skuespillere spiller sammen med Lille Hålogaland
Teater og akrobater fra Kulta.
«Sammen skal vi utfordre
og undersøke, underholde
og drømme.»
I tillegg til våre ordinære produksjoner fortsetter vi våre sidesprang med ARTLab, Barnelørdager, Billig Brus, Under lupen og Operacafé. Vi
vil også se på nasjonsbygging i Europa under vår
minifestival EuroNation i slutten av mars, med
seminarer og gjestespill. Alt dette i vår nyoppussede foajé som etter påske vil stå klar med ny
scene, nye møbler, farger og lys, etter oppskrift
fra våren som kommer oss i møte.
Jeg gleder meg til du kommer til teatret for å feire
demokratiet sammen med oss. Sammen skal vi
utfordre og undersøke, underholde og drømme.
Nina Wester, Teatersjef
Hålogaland Teater vår 2014 — 3
innhold
Vår 2014
smågodt
Ting vi tenker på
Innhold
Prøvesmak på vårens teatermeny
Hålogaland Teater digger
Northlings
Lørdag 11.jauar kl.12 blir det underholdning for de minste i Teater­kaféen og
prøvesmaking av vårens program på hele teatret. Teater­sjefen har bakt til
alle og guider rundt på de ulike scenene der du får en smakebit av de ulike
forestillingene som spilles denne sesongen. Mer info på www.ht.tr.no
Vi liker northlings.no! Bak dette bloggnavnet
står Lisa Hoen med tekst og Mari Hildung med
foto. På bloggen deres intervjuer de folk i Tromsø
og omegn som de vil vite mer om eller rett og slett
bare liker godt. Det er dem de kaller northlings.
HT støtter
Beaivváš Sámi
Našunálateáhter
Martyrer på TIFF
Behind the scenes
3Leder
4Innhold
5Småplukk
Bli med når Hålogaland Teater åpner dørene til Scene
Øst, og byr på en smakebit av Martyrer før premieren.
BEHIND THE SCENES er en åpen prøve hvor publikum
får en sniktitt på forestillingen, og får se hvordan regissør og skuespillere på teatret jobber. Gratis inngang.
6–8
10–12
15 år gamle Benjamin erklærer krig mot
usedelighet. Regissør Kjersti Horn kaller
det et ungdomsopprør.
Espen Mauno og Svein Harry Schöttker
Hauge spiller Salieri og Mozart.
Martyrer
9
Amadeus
13 Systuas drøm
16–19
Når: Tirsdag 14. januar, kl. 12.00 – 13.00
Hvor: Hålogaland Teater, Scene Øst
Mannen som stoppa
hurtigruta
Dansekunstner Simone C. R. Grøtte
inviterer til historiefortelling på
et magisk kjøkken.
15 Nasjonsbygging på vondt og godt
20–21
24–25
Hysterisk morsom hyllest til
lokaldemokratiet.
Frida, Jacob, Isak og Fia i eventyrlig
fantasy.
Samfunnshuset
Høyt hår
Når vi setter opp Den uendelige historie i vår, benytter vi
anledningen til å mimre litt
tilbake til 80-tallet da Limahl
gjorde furore på hitlistene
med popslageren «The Never
Ending Story.» Dette var
hockeysveisens desiderte
høydepunkt!
Fast spaltist
Intervju med Gunnar Eiriksson
4 — Hålogaland Teater vår 2014
Vi støtter Beaivváš Sámi Našunálateáhter i sitt
arbeid med å få nytt teaterbygg i Kautokeino.
– Vårt teater vet bedre enn noen andre hvor viktig det er å ha et eget teaterhus, sier teatersjef
Nina Wester og gir sin kollega Haukur Gunnarsson full støtte til arbeidet med å få politikere til
å ta dette på alvor.
– Det samiske er en viktig del av Norges kultur
og et nasjonalteater fortjener et eget signalbygg
der den samiske teatertradisjonen kan utvikle
seg og foredles videre.
Den uendelige historie
22 Jo Strømgren intervjuer seg selv
26 Brev fra regissør Erlend
23 Barn i fokus – Lille HT
27Ungdomskort
28 Under lupen
30ARTLab
31Turné
32 På speed-date
33 En refleksjon over vårens repertoar
34Ansatte
35Kalender
Teatersjefen er for tiden fast spaltist i Nordlys.
En gang i måneden kan du lese hennes betraktninger rundt alt fra kunstbegrep til asylpolitikk.
- Og kanskje litt fotball, hvis jeg tør, sier Wester.
Følg med i avisas nye debattbilag.
22.987
publikummere har
vært innom HT i
høst. Totalt i 2013
var tallet 58.383.
HT samarbeider
Vårscenefest
HT liker
Stadtfund
Vi liker kunstprosjektet Stadtfund fra Berlin. De samler inn
votter og hansker som er funnet på gata rundt om i forskjellige
land, og lager umake par av dem som så selges. Med hvert par
følger det med en lapp som forteller hvor og når hvert plagg er
funnet. Noe for vottebyen Tromsø?
Første uka i mai arrangerer RadArt og Rådstua
teaterfestivalen Vårscenefest i Tromsø.
Hålogaland Teater er samarbeidspartner.
Mer info på www.radart.no
Rabatterte billetter
Ny foajé
I løpet av våren pusser vi opp
teaterfoajéen vår! Vi gleder oss til
nye møbler, ny belysning, ny bar
og ikke minst en ny scene. Kom
på besøk og se forskjellen.
Vi har gode rabattordninger på våre egne
produksjoner. Nå tilbys fast ungdomspris på
kr 100,- uansett forestilling – det er en helt
ny priskategori som vi aldri har hatt før.
Studentpris er samme som i fjor: kr 130,- for
énakter og kr 180,- for toakter. Det finnes også
andre rabatterte billetter: Barn, honnør, trygdede og grupper over 10.
Hålogaland Teater vår 2014 — 5
martyrer
Intervju
martyrer
XXX
SCENE ØST
23. JANUAR – 15. FEBRUAR
Turné i Troms og Finnmark: 18. februar– 4. mars
15 år gamle Benjamin har erklært krig. Krig
mot usedelighet. Krig mot umoral. Hvordan
møter de voksne et ungt menneske på vei ut i
radikalisering, hva er tro og hva er redsel, og
hvordan skal barn finne veien hvis foreldre
og læreres toleranse blir en unnskyldning for
å ikke ta ansvar?
Tid: Tirsdag – fredag kl. 20.00, lørdag kl. 18.30
Pris: 190,- / 130,- / 100,-
Billetter: www.halogalandteater.no
eller Aurora kino Fokus
MARTYRER
Han er midt i blant oss
Benjamin bygger en mur rundt seg selv i møtet med samtiden.
Han søker veiledning, men ingen forteller ham hva som er rett
eller galt. Hvor høyt må han skrike for å bli hørt?
Intervju med regissør Kjersti Horn
tekst
foto
Stein S. Fredriksen
Gisle Bjørneby og Stein S. Fredriksen
Kjersti Horn har regien på Marius von
Mayenburgs Martyrer som blir 2014-sesongens
første forestilling på Scene Øst. Hun har jobbet
med flere av den tyske dramatikerens tekster
før. Hun har også jobbet med flere stykker hvor
outsideren er beskrevet, og forteller at hun gjerne identifiserer seg med dem som faller litt utenfor samfunnet.
- Hovedpersonen Benjamin er ganske allmenn.
Han er en ung gutt på leting etter noe å forholde seg til, og tyr altså til religionen. Han kunne
ha valgt å finne svar i nynazismen eller blitt jihadist, men forfatteren har valgt å gjøre ham til
en kristen fundamentalist. Det er ikke tilfeldig,
han har valgt noe som er nært oss, sier Horn.
Ikke realisme
Hun mener Martyrer slett ikke er realistisk.
- Det er heller en klisjé. I teksten er det masse
klisjeer og stereotypier, og forfatteren spør oss
hvordan vi forenkler alt i livet. Det er som en
tegneserie. Jeg ser på Martyrer som en komedie, skrevet nesten i sit com-stil. Det er to som
prater, så kommer et brudd. Stilen er nesten
slapstick og det er masse overdrivelser før det
skrus til, forklarer hun.
Selv om hovedpersonen Benjamin utvikler seg
til å bli en farlig kristen ekstremist mener Horn
det er vanskelig å tolke teksten helt realistisk.
Alt er veldig overdrevet, sier hun og mener
Mayenburg legger opp til en diskusjon.
- Martyrer er en sterk tekst som går rett inn i
samtiden. I en verden uten grenser bygger tenåringsgutten Benjamin mur rundt seg selv og
6 — Hålogaland Teater vår 2014
finner svar i Bibelen når de voksne svikter. Hvordan møter de voksne et ungt menneske på vei ut i
radikalisering, hva er tro og hva er redsel? Hvor
høyt må Benjamin skrike før han blir hørt, og
når blir ung usikkerhet forvandlet til livsfarlig
ekstremisme? tenker Horn høyt.
Opprør
Hun legger vekt på at stykket handler vel så mye
om et ungt menneske og hans opprør og oppvekst som det handler om ekstremisme.
- Men det at Benjamin blir en ekstremist tror jeg
kan ha mye med det å gjøre at ingen sier til ham
hva som er rett eller galt. Hvordan skal barn finne veien hvis foreldre og læreres toleranse blir
en unnskyldning for å ikke ta ansvar? spør hun.
Kjersti Horn er ikke så sikker på om Martyrer
bare handler om ytterliggående religion eller
hudfarge. Det handler vel så mye om et ungdomsopprør og om kampen for å få definere seg
selv og sin seksualitet.
- Benjamin kan på mange måter fremstå som fascinerende, og han får mye sympati, selv om det
ikke er tvil om at han er helt forferdelig. Han prøver intenst på noe hele tiden, men blir ikke hørt.
Mayenburg skrev Martyrer før 22. juli 2011.
- Han er nok på vei inn i noe av den samme
retorikken som ABB, men von Mayenburg tar
Benjamin ut av den moderne virkeligheten.
Blant annet tilhører ikke Benjamin noe fellesskap og han har ikke tilknytning til internett.
Dynamisk ensemble
Kjersti Horn er veldig fornøyd med ensemblet i
Martyrer som har en flerkulturell bakgrunn.
- Det er blitt en morsom sammensetning. Den er
helt tilfeldig og bidrar til dynamikk. Jeg gleder
meg over at det ikke var tilsiktet, sier hun. Fra
nyttår er alle på plass i prøverommet i Tromsø. L
Kjersti Horn (37)
er en av Norges mest anerkjente unge regissører.
Hun er utdannet ved Dramatiska Institutet i Stockholm og har satt opp en rekke stykker på scener
i Norden, bl.a. Dramaten, Stockholm Stadsteater,
Riksteatret og Nationaltheatret. Hun har tidligere
besøkt Hålogaland Teater med forestillinga
Knutby i 2011, også en forestilling om religiøs
fanatisme.
Martyrer
Av Marius von Mayenburg
Oversatt til norsk av Kristin Ribe
Skuespillere
Gunnar Eiriksson, Trond Peter Stamsø Munch,
Huy Le Vu, Asta Busingye Lydersen,
Anja Bongo Bjørnstad
Regi
Kjersti Horn
Scenografi og kostyme
Katja Ebbel Fredriksen
Lysdesign
Norunn Standal
Lyddesign
Erik Hedin
Hålogaland Teater vår 2014 — 7
martyrer
XXX
martyrer
Intervju
Gunnar Eiriksson (29)
er oppvokst i Tromsø og er utdannet
skuespiller fra Skuespillerlinja ved
Høgskolen i Nord-Trøndelag HiNT.
Han startet sin karriere på dramalinja
på Kongsbakken og har vært aktiv i
revymiljøet i Tromsø. Gunnar har blant
annet arbeidet på Trøndelag Teater
og vært frilanser med base i Oslo.
På Hålogaland Teater har han spilt i
forestillinga Jeppe og vil også å se i
Den uendelige historie.
Martyr i jødisk tradisjon
De kristne arvet ideen om martyrer fra
jødedommen. I jødedommen eksisterte en
forestilling om at det var en god ting å dø
for sin tro, at gjennom dette kunne man
snu nederlag til seier.
Martyr i kristen tradisjon
Av gresk å vitne. En person som gir sitt liv for sin
religiøse tro eller for en spesiell sak. Historisk er
begrepet særlig knyttet til kristendommen.
Martyriet. I den kristne forståelsen ble martyriet
forfølgelse, lidelse eller død som en person utsettes
for på grunn av en sak, særlig en religiøs tro.
Anja Bongo Bjørnstad fra Kautokeino spiller
rollen som Lydia.
tekst
foto
Stein S. Fredriksen
Gisle Bjørneby
Fra prøvene til Martyrer på Riksteatret
i Oslo. Asta Besingye Lydersen (t.v)
spiller den jødiske klasseforstanderen
til Benjamin og Huy Le Vu spiller
kompisen George.
Ser seg selv i Benjamin
Martyr i muslimsk tradisjon
Av arabisk - suhada eller shahid - å vitne.
En «martyr» en person oppnår ære gjennom å
ha gitt sitt liv i forsvar for et religiøst påbud,
eller et menneske som har dødd i kamp for sin
tro eller sin familie.
Jihad – direkte oversatt - kamp, eller det å
kjempe for Allah/Gud. Ordet har to
konnotasjoner – en indre, mental kamp eller en
fysisk kamp mot islams fiender.
Mujahedin – en som kjemper Jihad.
- Jeg også kunne være ekstremt irriterende i klassen.
Intervju med Gunnar Eiriksson
Regissør Kjersti Horn instruerer
gjengen på golvet i Martyrer.
Trond Peter Stamsø Munch (bak)
spiller både mor, prest og rektor.
8 — Hålogaland Teater vår 2014
Norske martyrer
- Olav den hellige. Falt ved slaget på Stiklestad i
1030.
- St. Hallvard. Ble ifølge legenden drept da han
forsvarte en kvinne som var beskyldt for å stjele.
- St. Sunniva. Irsk tronarving. I følge legenden
flyktet Sunniva fra Irland for å slippe å gifte seg
med en hedensk konge. Hun seilte til Selja der hun
i følge legenden døde med sitt følge av jomfruer.
- Det er spennende, men også utfordrende å bli
kjent med ham, sier Gunnar Eiriksson.
Rollen som Benjamin i Martyrer er hans første
hovedrolle på Hålogaland Teater. Han beskriver
Benjamin som en normal 15 år gammel gutt som
går i en normal klasse.
- Jeg tror alle klasser har hatt en Benjamin. Jeg
har i alle fall opplevd det flere ganger. Og det har
skjedd på begge sider av kateteret, sier Eiriksson, som også har fartstid som lærer.
Så kjenner han seg igjen i Benjamin?
- Ja, jeg var egentlig en sånn en selv. Jeg kunne
være ekstremt irriterende i klassen, jeg spurte
mye og var en skikkelig kverulant. En møteplager som testet lærerne.
Oppmerksomhet
Eiriksson beskriver Benjamin som en gutt som
krever oppmerksomhet, og livnærer seg på den.
Likeved velger Benjamin velger å stå alene for å
bli beundret.
- Man må kanskje tørre å være litt alene for å bli
anerkjent, skyter han inn.
Eiriksson mener vi beundrer Benjamin for motet hans. Det er ingen redsel å spore hos ham og
han har tilsynelatende ingen ting å tape.
- Det er det som gjør ham farlig. Han sier jo «Jeg
lever ikke for min tro, jeg vil dø for den». Det virker som han ikke er redd for døden engang.
Går galt
Det kan være lett å beundre Benjamins ureddhet, mener Eiriksson.
- Men vi frykter hele tiden at han skal gå for langt,
og at det skal gå galt. Og det gjør det jo. Våpenet
hans er Bibelen, og ringen hans blir ikke sluttet
før han har dødd for sin tro.
Er det derfor en skummel rolle å spille?
- Nei, egentlig ikke. Jeg skjønner hvordan man
kan bli besatt av noe, særlig i puberteten. Da er
du på leting, og går heller nedover enn utover.
Puberteten er ofte den tiden der man finner
egen styrke i å finne andres svakhet.
Svever
Eiriksson synes teksten er konkret, men at den
svever mellom det realistiske og absurde, det
tragiske og det komiske.
- Det kan være vanskelig å si konkret hva
budskapet i Martyrer er, men det stiller noen
spørsmål om samfunnet vårt og hvordan vi
skal ta imot et menneske som Benjamin. Tør
vi det? De fleste av oss sitter jo bare på gjerdet
og ser på. Benjamin, derimot, han har et veldig
engasjement, men for noe som de fleste av oss
synes er galt, avslutter Gunnar Eiriksson. L
Hålogaland Teater vår 2014 — 9
amadeus
Intervju
SCENE VEST
15. FEBRUAR – 15. MARS
Den selvhøytidelige hoffkomponisten Salieri
utfordres av det grenseløse unge geniet
Amadeus. Bli med til Mozarts vidunderlige
Wien, hvor kjærlighet og lidenskap blomstrer
og musikken er selve livet! Men i kulissene
lurer sjalusien og hatet, og danner bakteppe
for tidenes musikalske krimhistorie.
Tid: Tirsdag – fredag kl. 19.00, lørdag kl. 18.00
Pris: 290,- / 180,- / 100,-
Billetter: www.halogalandteater.no
eller Aurora kino Fokus
AMADEUS
Om sjalusi, maktkamp
og reality-TV
– Sjalusi er en del av vårt yrke også, og noe vi har kjent på, sier
Espen Mauno og Svein Harry Schöttkner Hauge som spiller
rivalene Mozart og Salieri i storsatsingen Amadeus.
Intervju med Espen Mauno og Svein Harry Schöttkner Hauge
tekst
Trude Haugseth Moe
foto
Stein S. Fredriksen og Yngve Olsen Sæbbe
Den oscarbelønnende filmen av samme navn
var basert på et teaterstykke av Peter Shaffer om
Wolfgang Amadeus Mozarts liv sett gjennom øynene på konkurrenten Antonio Salieri. Det er en
historie om maktkamp og sjalusi i miljøet rundt
keiserens hoff i Wien på slutten av 1700-tallet.
Hoffkomponisten Salieri klarer ikke å akseptere at den plumpe og infantile Mozart har et slikt
enormt talent; han fornekter Gud og bestemmer
seg for å ødelegge Mozarts liv. Rundt de to antagonistene kretser blant annet Mozarts kone
Constanze, sopranen Caterina Cavalieri samt
keiseren og en rekke adelige. Scenen er satt for
høyt spill.
Har kjent på sjalusien
To hjemvendte tromsøværinger
er å se i hovedrollene som Salieri
og Mozart i vårens storsatsning
Amadeus. F.v. Svein Harry
Schöttker Hauge og Espen Mauno.
10 — Hålogaland Teater vår 2014
«Salieri var jo den største
komponisten på den tida,
men så kommer det plutselig
et lite geni.»
Skuespillerne selv jobber også - som Mozart og
Salieri - i en bransje der publikums gunst og konkurranse spiller en rolle.
- Vi er jo i en bransje med altfor mange skuespillere i forhold til jobber, så det er klart at sjalusi
er noe man har kjent på, erkjenner Svein Harry.
- Det sies at Alfred Maurstad lå våken om natta fordi han hadde hørt at ei magedanserinne i
Egypt hadde suksess, humrer han, og konkluderer:
- Man unner hverandre suksess, men man skulle
jo gjerne ønske man hadde litt av det sjøl òg.
Espen er enig:
- Det er så målbart det vi gjør, vi lever av å vise
oss fram på scenen og alle sulter etter jobber, og
da blir det fort grobunn for at man noen ganger
ønsker man var i andres heldige posisjon.
- Men jeg har ikke drept noen enda, he he, tilføyer Svein Harry og trekker en parallell til Salieri
som hevder at han drepte Mozart.
amadeus
XXX
Synd på Salieri
Svein Harry mener stykket også sier noe om
hvordan tilfeldigheter avgjør om man får suksess; være på rett sted til rett tid, hvem som liker
trynet ditt, være grei med de rette folkene ...
- Salieri var jo den største komponisten på den
tida, men så kommer det plutselig et lite geni. Og
Mozart spiller ikke kortene sine rett. Han er ikke
grei med dem han burde være grei med, og han
blir offer for spillet rundt. Salieri motarbeider
han fordi han er redd for å miste sin posisjon,
forteller Svein Harry, som synes fryktelig synd
på Salieri.
- Det er alltid kjempetrist når folk ikke klarer å
se seg i speilet og si at «du er god nok som du er.»
Det er det som gjør Salieri så redd, mener Svein
Harry.
- Og Mozart som bare ville være venner og lage
musikk! utbryter Espen og beskriver Amadeus
som en uskyldig fyr som ikke klarer å se hvem
som er venner og fiender.
Wolfgang Amadeus Mozart (1756 – 1791) Wolfgang Amadeus Mozart
–var en dyktig pianist som treåring, og spilte (1756 – 1791)
sin første konsert fem år gammel
- var en dyktig pianist som treåring, og
–giftet seg med Constanze Weber;
spilte sin første konsert fem år gammel
de fikk seks barn hvorav to vokste opp
- giftet seg med Constanze Weber; de
–skrev over 600 små og store verk
fikk seks barn hvorav to vokste opp
i løpet av sin karriere
- skrev over 600 små og store verk i
–var frimurer, og komponerte musikk
løpet av sin karriere
for enkelte frimurerlosjer
- var frimurer, og komponerte musikk
–var glad i dyr, og hadde blant annet
for enkelte frimurerlosjer
en kanarifugl, en hund og en hest
- elsket dans, pene klær og biljard
–elsket dans, pene klær og biljard
- var glad i dyr, og hadde blant annet
en kanarifugl, en hund og en hest
Kan kjenne seg igjen
Hvordan føles det egentlig for Espen å spille musikkhistoriens kanskje største geni?
- Da jeg ble spurt ble jeg først og fremst utrolig
glad. Deretter kjente jeg på en ærefrykt for å
skulle gestalte Mozart, forteller Espen. Men etter å ha lest manus føltes det litt bedre.
- Han var jo ufattelig flink, men også bare en vanlig fyr, som havner i situasjoner jeg kan kjenne
meg igjen i, forklarer han.
- Det er utrolig mye glede og umiddelbarhet i den
karakteren. Jeg kan ikke så mye om komponering, men jeg kan kjenne igjen gleden ved å bli
helt oppslukt i arbeid. Den arbeidsgleden som
Mozart nok hadde, funderer Espen.
- Og også barnsligheta, som man glemmer litt av i
hverdagen, som man legger lokk på. Men det har
Amadeus vanskeligheter med å gjøre, sier han.
Espen Mauno (28)
kommer fra Tromsø og startet sin teater­
karriere på dramalinja på Kongsbakken.
Han er utdannet skuespiller fra Høgskolen
i Nord-Trøndelag og har jobbet ved
Nord-Trøndelag Teater, Teatret Vårt og
Brageteatret. Espen har tidligere spilt i
Et juleeventyr på Hålogaland Teater.
Teaterstykket Amadeus
Teaterstykket Amadeus ble skrevet av britiske Peter
Shaffer og hadde premiére i 1979. Det vant Evening
Standard Drama Award og Theatre Critics Award i London, og gjorde deretter stor suksess i New York i 1981.
Shaffer har skrevet mange prisbelønnede stykker, blant
annet Equus som i likhet med Amadeus ble spilt over
1000 ganger på Broadway.
Hålogaland Teater vår 2014 — 11
Reportasje
Drømmestykke
Begge skuespillerne beskriver det som en drøm
å få spille disse rollene.
- Det er et fantastisk stykke, det er så velskrevet,
mener Svein Harry.
- Ja, og i tillegg til at historien er god, er musikken i seg selv en grunn til å komme, tilføyer
Espen, og forteller at Mozart visstnok var en av
de første komponistene som lot livet sitt skinne
gjennom i musikken sin. Da Mozarts mor døde
kunne man for eksempel høre det i komposisjonene fra akkurat det tidsrommet.
- Jeg tror det kan bli veldig flott – å se livet og musikken hans følge hverandre, sier Espen.
- Er det et mål for dere å bli «stor» eller kjent? Å
bli husket?
- Nei, svarer Espen kontant.
Meséner
Mesén betyr velgjører. Navnet kommer i følge tradisjonen fra den romerske statsmannen Maecenas
som var en velgjører for dikteren Vergil. En mesén
er en person eller stiftelse som bruker sine midler
eller innflytelse til beste for en person, gruppe eller
institusjon. Han eller hun kan gi pengegaver, yte
lån, utlyse stipender, bestille kunstverk eller bygge
opp samlinger.
Kirken har vært en stor oppdragsgiver gjennom
tidene, men også paver, prinser og fyrster har hatt
kunstnere og vitenskapsmenn i sin tjeneste. På
1500-tallet var familier som Medici sentrale for
oppblomstringen av kunsten i den italienske renessansen. I England er Lord Chesterfield kjent som en
mesén for mange kunstnere.
- Jo, jeg vil gjerne bli husket, medgir Svein Harry
og utdyper:
- Teater er så forgjengelig - du spiller noen uker
og så er det over. Skulle gjerne ønske at noen husket meg noen år etter min død, det er jo trist bare
å forsvinne.
- Jo, når du sier det på den måten så vil jeg også
gjerne bli husket, må Espen innrømme, men han
føler ikke noe behov for å bli kjent.
- Ikke jeg heller – men hadde Salieri levd i dag, så
hadde han nok blitt med på «Farmen», ler Svein
Harry.
- Eller «Kjendis-71 grader nord» – som C-kjendis! skyter Espen inn. Noe som umiddelbart får
Svein Harry til å utbryte:
- Staaakkar! L
amadeus
Kostymer
SYSTUAS DRØM
Det er stor aktivitet på systua - det måles, klippes og sys både
på maskin og for hånd. Det lages kjoler, jakker med gullblonder,
broderte vester, underkjoler og «falske romper». Amadeus gir
kostymeavdelingen nok å henge fingrene i.
Fra 1772 var Mozart hoffkomponist for prins erkebiskop Hieronymus Colleredo, som hersket over
Salzburg. Han brøt etter hvert med erkebiskopen
og fikk i 1787 stilling i Wien under keiser Joseph II.
Norske meséner
Sonja Hennie og Niels Onstad –
Hennie-Onstad Kunstsenter
Skipsreder Hilmar Reksten –
Rekstensamlingene
Rolf Stenersen – Stenersenmuseet
Christian Ringnes – Ekebergparken
Dronning Sonja
Amadeus
Av Peter Shaffer
Svein Harry Schöttker Hauge (47)
er født i Ballangen, men flytta sørover som
tenåring og utdannet seg som skuespiller ved
Statens Teaterhøgskole. Han debuterte på
Teater Ibsen og fikk deretter jobb på Rogaland
Teater i 1994. Der jobbet han frem til 2013
før han og familie bestemte seg for å flytte
hjemover til Tromsø. Svein Harry har også
arbeidet ved andre teatre, slik som Oslo Nye
Teater der han spilte mot Linn Skåber i Scener
fra et ekteskap i tillegg til at han er å se i filmer
og TV-serier. På Hålogaland Teater har han
tidligere spilt i Jeppe og vil denne våren være å
se både i Amadeus og Samfunnshuset.
tekst
Oversatt til nordnorsk av Morten Kjerstad
Heidi Beate Lekang
foto
Kristine Henriksen og Mats Holm Ernstsen får prøvd
sine kostymer. Kostymedesigner Anette Werenskiold og
leder for kostymavdelingen Eva Hodnefjell korrigerer.
Ingun A. Mæhlum
Skuespillere
Espen Mauno
Svein Harry Schöttker Hauge
Trude Øines
Marius Lien
Kristian Fr. Figenschow jr
Maryon Eilertsen
Rebekka Nystabakk
Kristine Henriksen
Bernt Bjørn
Mats Holm Ernstsen
Fredrik Hermansen
Inge Kolsvik
Alexander Martinsen
Regi
Ivar Tindberg
Scenografi
Gjermund Andresen
Kostymer
Anette Werenskiold
Lysdesign
Øystein Heitmann
Lyddesign
Jim Oddvar Hansen
Koreografi
Eli Stålhand
Maskesdesign
Helena Andersson
- Det er en veldig spennende epoke vi skal
presentere. De eldre karakterene henger litt
igjen i rokokkoen, men vi er på god vei inn i opplysningstiden. Alt blir litt lettere og enklere i
klesveien, og nå får til og med damene lov til å
vise litt ankler, sier Anette Werenskiold.
Anette er kostymedesigner på forestillingen, og
sammen med resten av damene på systua skal
hun sørge for at Mozart og hans samtidige er
riktig og standsmessig kledd. Vi befinner oss i
Wien på 1780-tallet, blant adel og hoffet til keiser
Joseph II, bror til Marie Antoi­nette. 32 kostymer
skal være ferdig til premieren i februar.
- Det er ikke rekord i antall kostymer, men en
ganske omfattende jobb likevel, forteller ansvarlig på kostymeavdelingen Eva Hodnefjell. For eksempel består hvert damekostyme av en serk, en
«falsk rompe» (en underkjole med ståltråder for
å oppnå ønsket form), et underskjørt, et korsett,
et skjørt og så selve kjolen øverst. Ikke rart at damene på denne tiden trengte hjelp til å kle på seg,
noe også skuespillerne på teatret vil trenge. Bak
scenen får de hjelp av en påkleder som sørger for
at rett kostyme kommer på rett person, som knyter korsetter og ser til at kjolen ligger som den
skal. Det er en viktig jobb, i og med at noen av
klesskiftene skal foregå i et høyt tempo.
- Klærne skal se korrekt ut i forhold til epoken,
men på teater må vi også være praktiske. Jakkene til herrene på denne tiden var veldig trange og
begrenset bevegeligheten i armene. Korsettene
var veldig tunge. Vi har gjort jakkene litt større
og korsettene lettere, slik at skuespillerne skal
ha det mer behagelig, forklarer Werenskiold.
Statister fra dramalinjen på
Kongsbakken VGS
12 — Hålogaland Teater vår 2014
Hålogaland Teater vår 2014 — 13
amadeus
Kostymer
mellomspill
Gjesteskribent
Kostymedesigner Anette Werenskiold
gjør detaljerte skisser til alle kostymene
som skal syes. Maskør Helena Andersson gjør det samme. Her tester hun
ut parykker på Espen og Svein Harry.
Nederst på siden er også Anette med.
NASJONSBYGGING
PÅ VONDT
OG GODT
Av Helge M. Markusson
Formidlingskoordinator Framsenteret
På shopping i London
For å kunne gjenskape 1780-tallets Wien trengs
de rette stoffene, de rette knappene, de rette
blondene. Ikke alt dette er å finne i Tromsø, eller
i Norge for den saks skyld. Derfor har systua også
vært på handletur i London.
- Hopkins er stedet, sier Anette. De selger stoff
som er vevd med de samme teknikkene som ble
brukt på 1700-tallet. Det blir ikke særlig mer autentisk enn det!
I London ble det også tilbragt fire timer i en
kjeller for å finne bånd, blant annet de riktige
gullblondene til herrejakkene som skal brukes i
stykket. Gjennom historien har hver epoke hatt
sitt eget design på blondene, og også dette er viktig å få rett.
- London er mekka for drakthistorie, sier Eva.
På 1700-tallet lå de strengt tatt litt etter når det
gjaldt mote, men nå er det i alle fall engelskmennene som forvalter tradisjonene bedre enn noen
andre.
Anette Werenskiold har også vært på research-tur til Wien for å bli bedre kjent med stedet
Mozart arbeidet og tilbragte sine siste år.
14 — Hålogaland Teater vår 2014
Kommentar
Foto: Christian Nilsen
«Peer, vi løy. Så det rant av oss.»
Henrik Ibsen oppholdt seg 27 år i Italia og
Tyskland. Der forma han ryggrada til norsk dramatikk. I århundrer som bare blir fjernere og
fjernere står Ibsen fortsatt fram som særdeles
aktuell. Samtidig er det alt for mange som misbruker Ibsens verker i en misforstått nasjonalromantisk kontekst. Peer, de lyver så det renner
av dem.
- Vi fikk blant annet lese et brev som Mozart
skrev til sin gode venninne baronesse von
Waldstätten. Der beskriver han en rød jakke
han har sett, og bruker lang tid på å skrive om
de vakre håndsydde knappene. Mozart likte å
pynte seg.
Men likevel, Ibsen var en av dem som bygde landet. Sammen med Bjørnson, Hamsun og Undset. Ikke sant? Vår bevissthet, vår stolthet, vår
nasjonale omforente kulturarv - omtrent slik
ville det stått om historien skulle fortelles med
ståsted i hovedstaden - tåredryppende nasjonalromantisk. Vi gir alt, alt for Norge!
Skjønnhetshysteri
Maskør Helena Andersson kan bekrefte at Mozart var opptatt av eleganse og pene klær. Hun
har ansvar for sminke og parykker i forestillingen, og har en klar mening om den unge Amadeus.
- Han var en påfugl, om enn kanskje litt smakløs.
Parykker var statussymboler, og det skulle vises
at dette var parykk og ikke eget hår. Mozart skal
blant annet få en oransje parykk, som vil passe
godt med den ellers jålete stilen hans.
- Egentlig var denne tiden preget av et voldsomt
skjønnhetshysteri, sier Helena. De sminket seg
med sminke som inneholdt både bly og arsenikk.
Både damer og menn dryppet giftig belladonna
i øynene for at de skulle bli oppspilte og vakre,
og flere kvinner fjernet ribbein for å fremstå
slankere. I tillegg pudret de parykkene med rismel mens fattige folk sultet, og ikke fikk mel til
å bake brød.
Kanskje ikke rart at det etter hvert ble revolusjon. Da hodene rullet i Frankrike forsvant mye
av pompen og prakten, og parykker var etter det
stort sett noe man så i britiske rettsaler.
Men i februar skal storhetstiden gjenskapes på
Scene Vest, og det er noe både systua og maskeavdelingen gleder seg voldsomt til. L
Så feil kunne vi ta.
200 år er et anstendig jubileum for en nasjon,
og mye vann har runnet i sjøen siden de møttes
på Eidsvol. Som innbyggere i enhver nasjon med
noenlunde respekt for seg selv har vi følt behov
for å markere oss som en enhet. Hvite protestanter av vikingblod, hardtarbeidende og heterofile, nøysomme, men også med generøsitet. Vi
gir mest, mest av alle, gjør vi ikke? I alle fall hva
TV-aksjoner angår.
Selvbedraget er stort og avslørende. Den store
elefanten står i rommet, men de fleste nekter å
se den.
Nasjonsbygging, det er det dette handler om.
Den enkle veien er den som vi tok de første årene, særlig etter halvgått løp. Vi sendte folk til
polene, lærte oss å gå fort på alt som var kaldt,
og vi dyrket fram enhetsskapende og samlende
kulturutøvere. Norge, Norge, Norge! Det ble ikke
plass til andre. Det skulle ta over hundre år før
jødeparagrafen ble opphevet, og enda lenger tid
før vi godkjente det samiske som en del av oss.
Peer, vi løy. Så det rant av oss. Vi fikk hugget løver
som passet på Stortinget, akkurat som Trafalgar
Square, vi vendte ryggen til øst, til andre kulturer.
Heldigvis ble vi korrigert. Denne biten av verden
består ikke som en genuin enhet, vi er så dundrende forskjellige individer. Men først måtte vi
lære oss selv å kjenne. Vi måtte se oss selv, verdsette oss selv og sette oss i en kontekst. Tenke seg
til, en italiener ved navn Fo fikk oss til å se oss
selv, på vårt eget teater.
Det var da vi begynte å fortelle våre egne historier. Nei feil, vi hadde fortalt dem før - men ikke
så rak i ryggen. Terje Vigen var pensum, men
ikke motstandskampen der vi stod skulder ved
skulder sammen med sovjeterne. Nå dramatiserte vi vår fortelling, og oppdaget til vår overraskelse at de ble forstått utenfor våre vedtatte
grenser.
Det er det som er bygging av en nasjon. Troen på
oss selv som gruppe, men også som individ, vårt
bidrag til den store helheten. Det små i det store,
det store på grunn av de små. Et teaters oppgave
er akkurat det, bidra til å bygge nasjonen. Ikke
alene, ikke konform, men stadig på vei på nye
kronglete veier.
I så måte er Hålogaland Teaters program dette
halvåret helt på sin plass. To stykker som tar
utgangspunkt i det norske og det nordnorske,
Samfunnshuset og Mannen som stoppet hurtigruta. Det arketypiske og det spesielle – livet på
siden.
Og to stykker hentet fra Europa, Martyrer og
Amadeus. Kontinentet både i fortid og nåtid
hentes inn til våre breddegrader og gir oss både
nødvendig ballast og viktig korrektiv til vår verdensanskuelse L
Hålogaland Teater vår 2014 — 15
mannen som stoppet hurtigruta
Intervju
Intervju med Simone C. R. Grøtte og Herman Rundberg
mannen som stoppet hurtigruta
Intervju
MANNEN
SOM STOPPA
HURTIGRUTA
SCENE ØST
6.–29. MARS
Turné i Troms og Finnmark: 5. april – 2. mai
sammen med Æ har rætt!
Vi inviteres inn i et lite kjøkken. Her finnes det
historier fra gamle dager, da fortellingene
alltid ble akkompagnert av en kopp kaffe.
Gjennom moderne dans og autentiske
lydopptak blir vi kjent med noaiden Johan
Kaaven, og får et innblikk i en 9 år gammel
jentes undring og søken etter mer enn det
vitenskapen kan forklare.
Tid: Tirsdag – fredag kl. 20.00, lørdag kl. 18.30
Pris: 190,- / 130,- / 100,-
Billetter: www.halogalandteater.no
eller Aurora kino Fokus
Mirakler fra et kjøkken
Historiene om den samiske mirakelmannen Johan Kaaven har alltid
vært en del av Simones liv. Som liten satt hun under kjøkkenbordet
og lyttet til de gamle som fortalte om mannen som kunne stoppe
hurtigruta med tankens kraft. Nå tar hun historiene med seg til
teatret - for å danse med dem.
tekst
Nina Wester
foto
Marius Fiskum
Danser og koreograf Simone C. R. Grøtte fra Lakselv har danset med alt fra rein til kjøkkenbord. I
hennes verden finnes ingen grenser for den moderne dansens uttrykk - der er det plass til alt det
ikke finnes ord for.
- Jeg har vokst opp med det overnaturlige, og vet
at mennesket er så mye mer enn kjøtt og blod.
Vissheten om at det finnes krefter i mennesket
som er enormt sterke gir en slags trøst. Det er
som Snåsamannen sier; «det er ikke jeg som helbreder, det er du som helbreder deg selv. Jeg er
bare en katalysator.» Det synes jeg gjør livet mer
interessant, og jeg blir skitnervøs, sier Simone
og ler den råeste latteren.
Sterk fortellertradisjon
På lag med komponist og ektemann Herman
Rundberg fra Violet Road skal hun lage danseforestillingen Mannen som stoppa hurtigruta
med urpremiere på Scene Øst 6.mars. Sammen
med danserne Åsne Storli fra Tromsø og Maria
Landmark fra Alta skal Simone danse på et kjøkkenbord som lager musikk. I taket over dem henger kjøkkenutstyr som kan snakke. Scenograf
Ingunn Sønsteby har skapt et magisk univers,
inspirert av nordnorsk fortellertradisjon.
16 — Hålogaland Teater vår 2014
- Folk i nord har til alle tider hatt en sterk fortellertradisjon. Man kunne sitte på kjøkkenet hos
hverandre i timesvis og bare prate. Historier om
skrømt, vardøger og tegn i naturen var noen av
temaene. Fortellingene var levende og gikk i arv,
og det var alltid de myteomspunne historiene
om Johan Kaaven som fascinerte meg mest, sier
Simone, som nå vil invitere publikum med inn
på kjøkkenet for å høre autentiske historier som
folk har fortalt om ham.
En kulturskatt
Historiene om noaiden Johan Kaaven er utallige.
Han levde i Finnmark mellom 1836 og 1918. Det
sies at han kunne stoppe blod, fjerne onde ånder,
kontrollere dyr og se inn i fremtida. Ryktet sier
at han til og med kunne stoppe hurtigruta med
tankens kraft. Men først og fremst var han en
helbreder.
- Han redda oldemora mi fra å dø da hun var lita.
Uten ham hadde jeg egentlig ikke vært her, forteller Simone.
Med seg inn i arbeidet har hun og Herman fått
tilgang til et unikt kildemateriale fra folkeminnesamleren Richard Bergh. Siden 1950-tallet
har han besøkt hundrevis av mennesker og fanget historiene de har fortalt om Kaaven på bånd.
Foto: Daniel Mikkelsen
Simone Grøtte Pedersen (28)
fra Lakselv er danser og koreograf, utdannet ved Den Norske Balletthøyskole med
bachelor i dans og pedagogikk. Som dansekunster har Simone medvirket bl.a. ved
Sydsamisk Teater og forestillingen Usynlig
av Katrine M.E Strøm. Hun har gjort seg
bemerket med flere produksjoner, nå sist
med film- og danseforestillingen Reindans
– Boazodánsa. I 2013 fikk hun penger fra
Sparebankens Kulturnæringsstiftelse for å
etablere dansekompani i Tromsø. I perioden
2006 – 2013 har Simone jobbet kontinuerlig
som dansepedagog for barn og unge i alle
aldersgrupper.
Hålogaland Teater vår 2014 — 17
mannen som stoppet hurtigruta
Intervju
mellomspill
XXX
Disse lydopptakene har de unge kunstnerne
fått rettighet til å bruke - 86 bånd totalt, med
fortellinger både på samisk og norsk. Det er et
unikt materiale, en kulturskatt, sier Herman og
smiler. Båndene er nå digitalisert og overlevert
museet i Porsanger.
En ting er historiene. En annen ting er melodiene som ligger i stemmen hos dem som forteller,
rytmikk og nyanser i ulike dialekter.
- Det inspirerer til musikk, sier Herman som
skal komponere musikk til de gamle lydopptakene. Sammen med strykere fra Nordnorsk Opera
og Symfoniorkester, sangeren Petter Carlsen og
joik fra ei lita jente skal han sy sammen et magisk lydbilde.
Simone er enig og undrer seg over at stemmene
til de som forteller med en gang gir et bilde av
hvordan de må ha sett ut.
- Stemmene blir som fotografier, de skaper bilder av folk og det liker jeg. I tillegg er samisk et
veldig godt språk å danse til, det er så rytmisk.
Hun vet hva hun snakker om, for hun har dansa med rein. I det forrige prosjektet hun gjorde,
Reindans/Boazodansa, utviklet hun en koreografi inspirert av hvordan en reinflokk rører seg.
Da var det også Herman som laget musikken.
Foto: Daniel Mikkelsen
Musikk i hver historie
Herman Rundberg er en komponist, produsent og musiker fra Kåfjord i Nord-Troms. Han
har produsert musikk for artister, til teater -og danseforestillinger og tv-produksjoner som
Nobels fredspris og NRK serien Hjerterått. Han har vunnet Amandapris for musikken til
Nils Gaups film Kautokeino-opprøret. Herman spiller også trommer i bandet Violet Road.
Utforsker samisk identitet
Begge har samisk bakgrunn, Herman er sjøsame fra Kåfjord og Simone same fra indre strøk
i Finnmark.
- Vi bruker arbeidet til å utforske vår samiske
identitet og forsøker bevisst å unngå «postkortbildene», forteller Simone.
- Vi vil utfordre publikum på hva som oppleves
som samisk, sier Herman og får samstemte nikk
fra Simone som ikke er redd for å blande ulike
uttrykk sammen i dansen. Tidligere har hun
arbeidet med film. Denne gangen ønsket hun å
jobbe med et mer teatralt uttrykk og tok derfor
kontakt med Hålogaland Teater.
- Jeg er utrolig glad for at vi har fått til dette samarbeidet. Vi får utvikle de ideene vi har i fred og
ro med alt vi trenger av ressurser rundt oss. Vi
strekker oss lengre kunstnerisk på denne måten.
Johan Martin Andreassen Kaaven
ble født i Repparfjord i 1836. Han flyttet til
Indre Billefjord i Porsanger i 1866, hvor han
levde sammen med sin familie til sin død i 1918.
Kaaven var en samisk noaide/ mirakelmann og
er omtalt som en av Nordens største. Han var
svært beryktet i sin tid både i Nord- Norge,
Nord-Finland og Nord-Sverige. Han hadde
mange spesielle evner. Han kunne kontrollere
dyr, se inn i fremtiden, lese folks tanker og
dermed oppklare forbrytelser, men først og
fremst var han en helbreder.
Eget dansekompani
Drømmen er å ha et eget dansekompani med
base i Tromsø der hun i sin tid begynte å danse.
- Jeg hadde en følelse i meg av at det var dans jeg
skulle holde på med, så jeg tok en råsjanse og
søkte meg til danselinja på Kongsbakken. Da var
jeg 16 år og hadde nesten ikke dansa før, men det
som var bra var at jeg lærte å utvikle ting selv, på
min egen måte.
«Samisk er et veldig
godt språk å danse til»
Etter Kongsbakken ble det Den Norske Balletthøyskole, hvor hun utdannet seg til å bli danser
og dansepedagog. I Oslo ble det frilansliv, men
dragninga nordover ble til slutt så sterkt at hun
flyttet i 2011 sammen med Herman.
- Det er noe med Tromsø, det er så mye lettere å
få gjort ting her, sier Simone og Herman. De mener folk er løsningsorienterte.
- Så er det naturen da - nærheten til den gjør oss
mye mer kreativ.
I Mannen som stoppa hurtigruta vil Simone få
publikum til å undre seg over hvilke krefter som
egentlig finnes i naturen og menneskene, og sette spørsmålstegn ved fornuften. For henne er
det viktigste møtet mellom oss, historiene og
det uforklarlige.
- Fordi vi aldri må slutte å tro på mirakler. L
Turné
i lag med
Æ har rætt!
Av og med Trine Lise Olsen
Mannen som stoppa hurtigruta
Av Simone Grøtte
Dansere
Simone C. R. Grøtte
Maria K. Landmark
Åsne Storli
Regi og koreografi
Simone Grøtte
Scenografi og kostyme
Ingunn Sønsteby
Komponist og lyddesign
Herman Rundberg
Lysdesign
Øystein Heitmann
Regikonsulent
Katrine Strøm
5. april – 2. mai
18 — Hålogaland Teater vår 2014
Hålogaland Teater vår 2014 — 19
samfunnshuset
Intervju
samfunnshuset
Intervju
Samfunnshus, grendehus eller folkets hus
– selv om navnene er ulike kom denne typen
forsamlingshus til å spille mye av den samme
rollen i utviklingen av lokalsamfunn i Nord-Norge
og landet for øvrig fra 1800-tallet av. Slike forsamlingslokaler ble ofte finansiert og bygget på
dugnad av innbyggerne, som også stod for driften i fellesskap. Samfunnshusene blir tradisjonelt
blitt benyttet til alt fra dans og fest til møtevirksomhet, begravelser og valg - mange har også
fungert som private barneparker og bedehus.
SCENE ØST
24. APRIL – 24. MAI
Det er verdensutstilling i Dubai. På den
norske paviljongen står det utstilt et
samfunnshus der 6 skuespillere skal vise
det beste av norsk kultur og tradisjon.
Jo Strømgren tar oss med til et absurd
univers hvor samfunnshuset er et sted for
«Felles er at det er der
folk møtes og er …
folk.»
Ketil Høegh etter tradisjonelt
potetløp på 17.mai sammen med
Rebekka Nystabakk.
Politisk
både konflikter, festlige anledninger, tårer
- Jeg opplever ham som veldig politisk. Det
manuset han har skrevet handler om tapt forankring og hva som skjer med folk når fellesskapet erstattes av medlemskap. Det er også noen
stikk til hvordan vi nordmenn snakker i floskler
om mangfold, integrering, toleranse og identitet
som ikke utøves i praksis. Men de fungerer på
samfunnshuset, utpå kvelden.
Jo Strømgren er til vanlig huskoreograf ved Nasjonalballetten og driver sitt eget dansekompani
som turnerer verden rundt med forestillinger.
Det samme gjør Strømgren selv, som lager balletter i Stockholm, Moskva og München mellom
slagene på Hålogaland Teater.
- Det er utrolig at han har funnet tid til å komme
til oss! Ikke nok med at han har skrevet manus
og regisserer. Han har koreografi, lager scenografi, kostymer, lys og lyd. Og jeg lover – han har
kontroll på alt. Og han er en magiker i møte med
skuespillerne. Han kan virkelig få hvem som
helst til å danse.
og en hel del latter.
Tid: Tirsdag – fredag kl. 20.00, lørdag kl. 18.30
Pris: 190,- / 130,- / 100,-
Billetter: www.halogalandteater.no
eller Aurora kino Fokus
Dansende skuespillere
På scenen i samfunnshuset står Ketil Høegh,
Trude Øines, Kristine Henriksen, Rebekka
Nystabakk, Marius Lien og Svein Harry Schöttker Hauge. Alle spiller de karakterer som bærer
samme navn som dem selv. De er samlet i et autentisk samfunnshus på en fiktiv verdensutstilling i Dubai for å vise det beste – og etter hvert
verste – med norsk kultur. Prøvene til forestillinga har allerede begynt og teatersjefen ser
uhyre fornøyd ut.
- Ja, jeg var nede i Prøvesalen i dag og så en gjennomgang. Hysterisk morsomt og herlig absurd
med ulike tablåer av norskhet som er helt nydelige. Og mye musikk da, av alt fra Pussycats til
Kine Hellebust og ikke minst Jørn Hoels «Elsk
mæ sakte». Så dette lover sjeldent godt. Jeg gleder meg veldig til publikum i alle aldre skal se
dette. L
Dramaturg Tale Næss og rekvisitør
Linda Nilsen ler seg gjennom prøvene
sammen med regissør Jo Strømgren
og markedssjef Kiku Schjølberg.
Dette lover godt.
SAMFUNNSHUSET
I anledning grunnlovsjubileet ønsket teatersjefen å hylle
samfunnshuset som rundkjøringen i demokratiet. Publikum får
en hysterisk morsom forestilling med politisk brodd.
tekst
Ole Andreas Hoen
foto
Ingun A. Mæhlum og Stein S. Fredriksen
Intervju med Nina Wester
I anledning grunnlovsjubileet ønsket teatersjef Nina Wester å hylle samfunnshuset. De
finnes overalt i landet og er viktige samlingspunkt drevet av engasjerte ungdomslag.
- Samfunnshuset er rundkjøringen i det lokale
demokratiet i bygde-Norge, sier Wester, som selv
har vokst opp med samfunnshuset Folkehallen
og UL Fram som nærmeste nabo i Trøndelag.
- Det er et viktig samlingssted, nesten rituelt.
Her er det alt fra 17.mai til minnestunder, folkemøter, dugnader og fyllefester. Felles er at det er
der folk møtes og er … folk.
20 — Hålogaland Teater vår 2014
Komisk
Teatersjefen ønsket seg en komisk forestilling, en med mye dans og absurditeter. Da var
det naturlig å spørre Jo Strømgren
- Jo har evnen til å skape helt særegne univers
der alvor og satire veves sammen med dansen
som skjøt. Jeg har fulgt ham helt siden han
gikk ut av Balletthøgskolen og sett hvordan
han har utviklet sitt språk på tvers av sjangre
og konvensjoner. Det er veldig folkelig det han
gjør, sier Wester, som ikke kan få lovpriset
Strømgren nok.
Samfunnshuset
Av Jo Strømgren
Skuespillere
Ketil Høegh
Rebekka Nystabakk
Trude Øines
Marius Lien
Kristine Henriksen
Svein Harry Schöttker Hauge
Regi / scenografi / kostyme / lyddesign
Jo Strømgren
Lysdesign
Øystein Heitmann
Bilder fra prøvene på Samfunnshuset i desember
Skuespillerne hyller i ulike tablåer samfunnshuset
med sterk innlevelse og dans. Fra venstre er det
dugnadsånden med musikk av Pussycats. Fra venstre Rebekka Nystabakk, Maris Lien, Trude Øines,
Ketil Høegh og Kristine Henriksen. På bildet til
venstre ser vi Trude Øines feire 17.mai ...
Hålogaland Teater vår 2014 — 21
samfunnshuset
Intervju
tekst
Jo Strømgren
foto
Ingun A. Mæhlum
Jo om Jo
mellomspill
Lille HT
Jo Strømgren er den hardest arbeidende mannen i showbusiness. I tillegg til å være
danser og koreograf, er han kjent for å ta på seg mange andre oppgaver i forbindelse
med forestillingene han setter opp – så vi lot ham like godt intervjue seg selv.
Intervju av og med Jo Strømgren
I en bok om Norge i den førindustrielle tid
leste jeg noe om at en bonde måtte kunne syv
yrker for å klare selvberging. Hm. Kunne dette
relateres til kunstnerisk virksomhet? Eller ville det kunstneriske produktet dermed risikere
å bli som en gjennomsnittlig norsk avling på
1700-tallet? Altså ganske… elendig? Samfunnshuset
kan nesten anses som en lakmustest på denne
teorien. I denne produksjonen innehar nemlig
samme person syv yrkesoppgaver. Alt ligger til
rette for både tørråte og klovsyke og muselort på
stabburet. Altså ganske… elendig. I teoriens anledning var det relevant å prøve seg
som journalist også. Valget av intervjuobjekt var naturlig. Her er Jo Strømgrens
svar på Jo Strømgrens spørsmål:
kalle meg Dramatiker med stor D. Jeg skjønte
også at verkslista mi var blant de lengste i Dramatikerforbundet. Og at jeg faktisk sto for en
ikke så liten del av eksporten av ny norsk dramatikk også. Og at jeg kunne få folk til å le høyt. Det
er forståelig at en del akademikere synes dette er
uheldig for norsk litteratur.
Når begynte du å kalle deg regissør?
- Det tok like lang tid. Respekten for utdannelse er sterk i Norge. Noen pynter med ord som
«Du er dansens svar
på Bjørn Eidsvåg»
Når begynte du å kalle deg journalist?
- Da jeg oppdaget at jeg egentlig bare gjør
seks yrkesoppgaver i denne produksjonen. Å intervjue seg selv ville fylle kriteriene for eksperimentet. Et tullete svar,
jeg vet, men jeg skal prøve å si fornuftige
ting til ettertanke i de neste seks spørsmålene.
Når begynte du å kalle deg scenograf?
- Det gikk fortere. Det er et yrke med en
halv fot i sceneteknikken og verkstedene.
Scenografer blir ofte ikke nevnt i kritikker og droppes tidvis i premiereapplausen. De tjener mindre og får ingen royalties. Og kunstverkene deres sages gjerne
opp uten at de får beskjed. Så scenograf
var en lettere yrkestittel å akseptere.
Når begynte du å kalle deg dramatiker?
- Det er noe pompøst med yrkestittelen,
så det tok en stund. Følte at den var litt
synonym med granittstatue og plakett.
Men så skjønte jeg at det heller var det
motsatte. De fleste dramatikere er ikke
det spor pompøse der de strever med dialogene i sine avlukker, med skrivebordslampa som simulert motspiller. De fleste strever dessverre også med frykt. Ikke
for publikum eller skuespillere, men for
et kobbel av teatervitere og dramaturger
og anmeldere som er fostret i en litterær
tradisjon. Lenge sa jeg at jeg heller drev
med hjemmelaget tekst, det var mer avvæpnende. Vendepunktet kom ved min første refusjon.
Et dramatisk råd hadde vurdert teksten og konkludert med at den ikke var spillbar. Det slo meg
at ingen i dette rådet hadde særlig erfaring med
verken skriving, regi eller skuespilleri. Jeg lo
godt for meg selv og bestemte meg for derved å
22 — Hålogaland Teater vår 2014
”autodidakt” men det gjennomskues jo fort. Jeg
gikk for begrepet ”selvlært”, vel vitende om at
det er tilnærmet et synonym for ”amatør”. Men
etter hvert gikk det en faen i meg. Tror kanskje
det sammenfalt med perioden da Jørgen Kosmo
var forsvarsminister. Han hadde bare realskole
som utdannelse visstnok. Hvis han var selvlært
minister for et harmfullt krigsmaskineri så burde jeg være stolt av å være selvlært regissør for
harmløse skuespillere. Jeg merket også at fraværet av utdannelse var en døråpner for kreativiteten.
Når begynte du å kalle deg kostymedesigner?
- Det skjedde vel en gang det var lite penger i et budsjett. Jeg gremmes hver gang
jeg tituleres som det. Jeg er i stand til å
hoste opp kurante plagg, til og med sy
dem selv, men å kalle det kunst ville være
et svik mot virkelige kostymedesignere.
Det ligger mer tanke og kompetanse bak
enkelte plagg enn hva publikum ser.
Jo Strømgren (43) er født i Trondheim og
utdannet danser og koreograf fra Norges
Balletthøgskole – dog uten å fullføre eksamen i noen av fagene. Som delvis selvlært og
med uortodoks tilnærming har han gjort stor
suksess i mange land sammen med dansekompaniet han etablerte i 1998, hvor flere tidligere
skuespillere fra HT nå deltar. Han er huskoreograf på Nasjonalballetten ved den Norske
Opera, og har jobbet som koreograf ved bl.a.
Ballet de l’Opera National du Rhin, Wiener
Statsopernballett og Conservatoire National
Superieur de Paris, samt som teaterregissør bl.a.
ved Den Nationale Scene, Trøndelag Teater og
Nationaltheatret. Les mer om Jo Strømgren
kompani på jskompani.no
Når begynte du å kalle deg koreograf?
- Jeg strøk så det suste på Statens Balletthøgskole
og kan dermed ikke skryte på meg en utdannelse
her heller. For et år siden fikk jeg imidlertid følgende kommentar fra en medpassasjer på toget:
«Du er dansens svar på Bjørn Eidsvåg.» Noe som
vel betyr at man har gjort noe riktig. L
Lille Hålogaland Teater
BARN
I FOKUS
tekst
foto
Ole Andreas Hoen
Ingun A. Mæhlum og Ola Røe
Lille Hålogaland Teater ble startet av den
forrige teatersjefen Iren Reppen i 2010. Hver
mandag møtes 30 unge skuespillere fra 7 til 17
år til teaterklasser sammen med kunstnerisk
leder Katrine Strøm. Hun er for tiden i svangerskapspermisjon og Roar Sørli Birkelund leder arbeidet med de tre gruppene, som er delt
opp etter alder.
Lille HT har siden oppstarten gjort flere egne
teaterprosjekter som har vært en del av teatrets
repertoar. Disse har i hovedsak vært rettet mot
barn. I tillegg har de unge skuespillerne vært
med i forestillinger som Hamlet, Et juleeventyr
og En folkefiende. Etter at Nina Wester ble teatersjef har hun hatt et ønske om å tydeliggjøre barneperspektivet enda mer. Målet er å vise teater
for og med barn som løfter frem tematikker som
er sentrale i unge menneskers liv, og gjennom
det ta deres virkelighet på alvor.
«Æ er rett og slett
søkkimponert!»
I høst gjorde Lille HT Medeas barn som fikk
nasjonal oppmerksomhet. F.v. Peder Funderud
Skogvang, Cora Karlberg og Ingrid Mikalsen
Deinboll. Under bilder fra Virgina og julenissen
(2012) og Vifterompe (2010).
Startskuddet for dette arbeidet kom i høst da
klassikeren Medeas barn av Suzanne Osten og
Per Lysander for første gang ble spilt med barn i
alle roller. Stykket handler om to barn som kommer i kryssilden mellom foreldre i en skilsmisse.
Forestillingen ble regissert av Toril Solvang og
vakte nasjonal oppmerksomhet.
«Eg har gjennom åra sett ulike oppsettingar av
dette stykket, men aldri noko så autentisk og gripande som denne versjonen» skrev teateranmelder Amund Grimstad i Klassekampen.
«Dette er teater du kan nyte uansett alder og
forutseninger. Æ er rett og slett søkkimponert!»
skrev Rikke Lange i Nordlys.
Arbeidet med Lille Hålogaland Teater fortsetter
gjennom arbeidet med Den uendelige historie
der de unge skuespillerne er å se i de bærende
rollene i tillegg til at et stort lag deltar i øvrige
roller. Tre akrobater fra Kulta vil også være med
i forestillingen, og gjennom dette forenes det
sterke scenekunstmiljøet for unge som Tromsø
innehar.
Hålogaland Teater vår 2014 — 23
den uendelige historie
Intervju
SCENE VEST
6.–31. MAI
Bastian rømmer fra en vanskelig virkelighet inn i en merkelig gammel bok, og den
fantastiske verdenen Fantasia. Men Fantasia
er truet, og det viser seg at Bastian er den
eneste som kan hjelpe. Klassikeren Den uendelige historie er en hyllest til fantasien, og
en herlig teateropplevelse for hele familien.
Anbefales fra 8 år.
Tid: Tirsdag – fredag kl. 18.00, lørdag kl. 15.00
Pris: 200,- / 180,- / 100,-
Billetter: www.halogalandteater.no
eller Aurora kino Fokus
den uendelige historie
Intervju
Den
Uendelige
Historie
UENDELIGE
DRØMMER
Hvis ingen drømmer, vil det aldri skje noe nytt.
Man må aldri slutte å drømme og fantasere,
mener de unge skuespillerne.
Uendelig film
Mange som vokste opp på 80-tallet kjenner Den uendelige historie best
som film. Den var en tysk produksjon regissert av Wolfgang Petersen.
Filmen hadde premiere i 1984 og var svært påkostet etter tidens standard
– faktisk den dyreste produksjonen utenfor USA til da. Forfatteren Michael
Ende likte ikke retningen filmen tok samt at den bare tok for seg halve boken. Han saksøkte produsentene for å stanse bruken av tittelen, men tapte
i retten. Filmen ble imidlertid en braksuksess på kino i flere verdensdeler.
tekst
Trude Haugseth Moe
foto
Ingun A. Mæhlum
Intervju med Isak, Frida og Fia
Isak Bakli Aglen (12), Frida Sørbøe (10) og Fia
Augusta Bøckmann (8) spiller alle store roller i
stykket Den uendelige historie.
Spennende og litt skummelt
- Historien handler om en gutt som får tak i ei
bok, og det er en verden inni boka som holder på
å bli ødelagt fordi folk ikke drømmer nok, forklarer de tre litt i munnen på hverandre.
- Det er en spennende og litt skummel historie,
synes Fia som spiller Barnekeiserinnen.
- Ja, det er en svart hunde-reve-ulv med gule
øyne som er veldig skummel! supplerer Frida
som bytter på å spille Barnekeiserinnen med Fia.
Ingen av de tre har hatt store roller før, og gleder
seg veldig.
- Men det kan bli vanskelig å få til å gråte, sier
Fia. Hun tror hun skal klare det om hun tenker
på noe trist – bare hun ikke begynner å le, da.
Frida håper at det finnes kunstig tårevann.
Drømmeland
«Hvis ingen drømmer vil
det aldri skje noe nytt – nye
oppfinnelser, for eksempel»
I stykket drømmer hovedpersonen
Bastian seg mye bort fra det virkelige
livet sitt. Er det noe de selv kjenner seg
igjen i?
Isak, som spiller Bastian, forteller at
han også bruker å drømme om å være et helt annet sted der han er konge og bestemmer alt. Men
alle skulle hatt det bra i landet hans:
- Alle skulle fått mat - og godteri hver dag uten å
få hull i tennene! drømmer Isak.
Frida er enig i at man burde være grei om man er
hersker i en egen verden:
- Hvis man er snill, så er det greit at man hersker
litt og har litt tjenere og sånn. Og så skulle det
ikke finnes andre skolefag enn sløyd og tekstil,
mener hun.
Apropos tjenere så synes Fia det er gøy å bli matet av storesøsteren sin:
- Hvis jeg rydder rommet hennes, mater hun meg
med popcorn.
Sånn kunne Fia gjerne hatt det til daglig. Noen
ganger på skolen drømmer hun seg bort også. Da
blir hun en prinsesse som rir på enhjørninger og
gir bort penger.
Frida drømmer mye om å møte bandet One Direction.
- Når jentene i klassen skal gå langt, bruker vi å
rope «Der er One Direction!» og da går det fortere, for da løper alle, flirer hun.
Barn drømmer mest
De tre barna tror at voksne drømmer mindre
enn barn fordi barn har mer fantasi.
- Men voksne må også få lov til å drømme, mener Fia.
- Voksne drømmer om å være unge,
tror Isak.
- Eller om å dra på feriesteder med luksus eller øyloffing og sånne ting. De drømmer
ikke om å ta over verden, sånn som vi barn, mener Frida.
De synes det er viktig å bruke fantasien:
- Hvis ingen drømmer, vil det aldri skje noe nytt nye oppfinnelser, for eksempel, minner Isak oss
om.
- Da ville alle gått rundt i grå klær og bare gått på
jobben, tror Frida.
Isak er sikker i sin sak:
- Man må aldri slutte å drømme! L
De skal spille hovedroller på Scene Vest i vår.
F.v. Frida Sørbøe, Fia Augusta Bøckmann,
Isak Bakli Aglen og Jacob Stabell.
24 — Hålogaland Teater vår 2014
Hålogaland Teater vår 2014 — 25
den uendelige historie
Brev
den uendelige historie
Reportasje
Et brev fra regissøren Erlend Samnøen
LUKK OYNENE
Tenk på en skog. En mork og spennende skog, med fantastiske planter og
traer.
Ser du den? Er det ikke fint å tenke på at alle i hele verden, når de
lukker oyene, ser for seg en helt egen og spesiell skog? Alle har en unik
skog i fantasien sin. Det er ganske fantastisk!
Prov igjen, men tenk på noe annet. Tenk på en gutt som flyr på en drage.
Langt under dem ligger et enormt hav. Lukk oynene og se dette for deg.
Så du dette også? Muligheten av spennende bilder du kan se for deg er
uendelig. Det er som en egen verden, utenfor den verdenen som vi lever i,
som bare finns i fantasien vår. Den dukker opp når vi lukker oynene, eller
når du leker, eller leser en bok.
Erlend Samnøen
er utdannet danser og koreograf, og
har danset ved en rekke produksjoner
blant annet ved Det Norske Teatret og
Teater Ibsen. Han har hatt koreografi
på forestillinger som Et juleeventyr
på Trøndelag Teater og Minus 2 på
Nationaltheatret, og har de siste årene
kombinert sin dansebakgrunn med regi
på blant annet Bør Børsson på Trøndelag Teater, Lindås og Krig og fred på
Teater Avant Garden.
I forestillingen Den Uendelige Historie heter denne verdenen Fantàsia. Den
er satt sammen av fantasien til alle barn i verden. Fantàsia er uendelig
stort. Der finnes fantasivesener. For eksempel en gutt som heter Atreju, en
drage som heter Fuchur, og en jente som heter Barnekeiserinnen.
Tenk på en ny ting : en stor mork sky. Den blir storre og storre. Den spiser
opp alt som forsvinner inn i skyen. Den er farlig! Pass deg!!! Dessverre
er det nettopp en slik sky som truer med å spise opp hele Fantasia. Atreju,
Fuchur og Barnekeiserinnen er i stor fare!
Fantasia trenger hjelp, og det eneste som hjelper, er at vi bruker fantasien
vår ekstra godt så ikke alle fantasibildene forsvinner.
I Den Uendelige Historie er det et barn som heter Bastian. Han er
veldig flink til å bruke fantasien sin, og han er den eneste som kan hjelpe
Fantàsia. Men tor han å gjore det som trengs for å redde Fantàsia?
Kom på teatret så får du se.
Hilsen Erlend
26 — Hålogaland Teater vår 2014
Den uendelige historie
Av Michael Ende
Oversatt og dramatisert av Morten Espeland.
I samarbeid med Lille Hålogaland Teater og Kulta.
Michael Ende
Michael Andreas Helmuth Ende (1929 – 1995) var tysk
forfatter og skrev barnebøker og fantastisk litteratur.
Blant hans mest kjente bøker er Den uendelige historie,
Momo eller kampen om tiden samt Jim Knapp og Lukas
lokomotivfører. Verkene hans er oversatt til mange
språk og tilpasset film og scene. Selv om bøkene hans
var skrevet for barn, mente han at de inneholdt temaer
som var relevante også for voksne lesere.
Skuespillere
Jacob Stabell/Isak Bakli Aglen*
Frida Mathea Sørbøe/Fia Augusta Bøckmann*
Huy Le Vo
Gunnar Eiriksson
Kristian Fr. Figenschow jr
Trond Peter Stamsø Munch
Inge Kolsvik
Peder Emil Sandøy/Peder Funderud Solvang*
Tuva Frydenlund/Liv Marie Ovanger*
Jacob Nordin Andreassen/Mattias Fosse Marjala*
Hanna Karlberg/Sofie Warvil Vedeler*
m.fl.
Regi/koreografi
Erlend Samnøen
Scenografi
Terese Arildsdatter Riis
Kostymer
Katrine Tolo
Lysdesign
Jesper Kongshaug
Lyddesign
Nils Jacob Langvik
Maskedesign
Helena Andersson
*skuespillere fra Lille HT
Ungdomskortet
Hålogaland Teater
lanserer
ungdomskortet!
Er du mellom 15 og 25 år kan du få teaterbillett
til bare kr 100,- uansett førpris.
Hva er ungdomskortet?
Ungdomskortet er et gratis tilbud for deg
mellom 15 og 25 år og som gir deg muligheten til å kjøpe billett til alle Hålogaland
Teaters forestillinger til kun kr. 100,- **
Tilbudet vil etter hvert bli utvidet til også å
omfatte eksklusive tilbud og fordeler som
f.eks. mulighet til å møte skuespillere, bli
oppdatert på ungdomsrelaterte forestillinger, delta på arrangementer eller få tilgang
til konkurranser.
UNG
Hvordan få kortet?
Kortet vil bli tilgjengelig i starten av 2014.
Lanseringsdato og informasjon om hvordan
du registrerer deg for å få kortet finner du
på Hålogaland Teaters hjemmeside
www.ht.no/ung
Hvordan bestille/kjøpe billett til ungdomspris?
Kortet tas med til en bemannet billettskranke. Kortet registreres for hvert kjøp. Husk å
ha kortet tilgjengelig også på forestillingen
ved eventuell kontroll.
**Kortet kan benyttes av alle fra 15 til 25 år.
Kortet er personlig, og gjelder for én billett
per produksjon. (Gjelder ikke ved skoleeller gruppebestillinger). Ungdomsprisen
gjelder for teaterets egne produksjoner.
UNGDOMSKORTET
15–25 ÅR
Hålogaland Teater vår 2014 — 27
mellomspill
mellomspill
UNDER
LUPEN
UNDER LUPEN er den nye overskrifta for alle arrangementene Hålogaland Teater har i tilknyning til de enkelte
forestillingene. Dette kan være en samtale med en regissør
eller en skuespiller på scenekanten etter forestillinga, en
konsert i Teaterkafeen, et seminar eller en debattkveld.
Følg med på hjemmesida og i kulturstripa i avisa så ser du
hva teatret setter under lupen de nærmeste ukene.
POWER! er i gang
Hålogaland Teaters ungdomsprosjekt POWER!
ble sjøsatt på Nordkapp maritime fagskole og
videregående skole i Honningvåg i september.
Samtidig med at HKH Kronprins Haakon og
hans prosjekt Global Dignity Day besøkte skolen
var også skuespillerne Marius Lien, Trude Øines, Bernt Bjørn og Rebekka Nystabakk til stede
sammen med teatersjef Nina Wester. De holdt en
to dagers workshop der elevene fikk undersøke
makt fra ulike perspektiv gjennom samtaler,
diskusjon og improvisasjon.
- Vi ønsker å rette oppmerksomheten mot hvilken innflytelse ungdom har i samfunnet og hvilke tanker de har om makt. Videre skal vi se på
maktens strukturer og hvordan ungdom kan
gjøre seg gjeldende uten at de i dag har rett til å
delta i valg, sier teatersjef Nina Wester.
Elevene begynte med å si hva de assosierer med
makt, og ord som kontroll, sjef, lærer, Erna Solberg og Barack Obama dukket opp. Deretter tok
elevene for seg magasiner og aviser og klippet
ut bilder av personer de mener har makt - eller
ikke har det. Så fikk de i oppgave å rangere dem
i forhold til hvem som har mest og minst makt:
her scoret dronning Elisabeth høyt, mens Ari og
Märtha ikke nådde helt opp.
Elevene i Honningsvåg synes selv de har en del
makt og at de er bevisst på å bruke den. Men de er
også klar over at voksne og lærere har stor innvirkning på deres daglige liv. Etter workshopen
med teatret, mente de at de hadde blitt mer bevisste på hvordan makt virker og hvilken makt
de selv har.
I arbeidet videre med POWER! skal elevene i
Honningsvåg undersøke makt og kjønn, og teatret vil komme tilbake for å følge opp tematikken. I årets sesong vil det bli arrangert workshoper og samtaler i tilknytning til forestillingen
Martyrer. Mer info vil komme om dette på teatrets hjemmesider. L
EUROnation
OM NASJONSBYGGING
I EUROPA Minifestival mars 2014
#økonomisk krise
kunstnerisk vekst
humanitær katastrofe
I kjølvannet av dette har det oppstått kunstnerisk vekst og en humanitær katastrofe som
teatret ønsker å se nærmere på. Det inviteres
til foredrag, samtaler og andre arrangementer i
Teaterkaféen, i samarbeid med regionkontoret
for Amnesty International i Tromsø. L
Mer informasjon om festivalen vil komme på vår
hjemside www.ht.tr.no.
BILLIG BRUS
Det er ingen som er bedre til
å improvisere historier enn
barna!
Billig Brus er en gruppe skuespillere som lager
improvisert teater for barn. De går på scenen
uten manus, men sammen med barna i salen
dikter de fram historien underveis. Barna får se
sine ideer bli utspilt på scenen, og skuespillerne
får spille nye og spennende historier de aldri har
hørt om før. Resultatet blir en unik teateropplevelse for hele familien!
Billig Brus har vært tilknyttet Hålogaland Teater
siden 2010. De har vært, og er, en stor suksess
blant barnefamilier. Våren 2012 måtte det settes
opp doble lørdagsforestillinger på grunn av stor
etterspørsel, hvorpå mange til og med kjøpte billetter til begge – for «det skjer jo noe nytt hver
gang». Magien, gleden og historiene oppstår
sammen med publikum, og barna får oppleve
teater på deres egne premisser – helt uten hemninger. L
Medvirkende
Anethe Alfsvåg, Mats Holm Ernstsen,
Agnes Bohne, Espen Renø Svendsen,
Mariann Lødemel, Fredrik Nyseth.
28 — Hålogaland Teater vår 2014
I jubileumsåret 2014 setter teatret fokus
på nasjonsbygging i Europa. Under tittelen
EUROnation vil det være fokus på nasjonale
konstruksjoner og dekonstruksjoner i de europeiske landene som de siste årene har vært inne
i en dyp økonomisk krise.
Tromsøpublikum om Billig Brus:
«Dæm e så god»
Eiril 4 år, som i tillegg har oppkalt kosehunden sin etter Billig Brus´
oppvarmingssang «Tuttitei»
«E det lenge til neste Billig Brus?»
Leonard 6,1/5 år, sagt fem minutt etter forestilling.
«Vet du ka, æ holdt på å flire mæ i hjel»
Marie 4,1/5 år
«Det her e jo like artig for mæ»
Mormor 55 år
Hålogaland Teater vår 2014 — 29
mellomspill
ARTLab
mellomspill
Turné
Fra ARTLab #8 Levende dukker med castingansvarlig Nina Erdahl. Foto: Marius Fiskum
TURNÉ
Våre faste turnésteder
ARTLab er et samarbeid mellom Hålogaland
Teater, det frie scenekunstmiljøet RadArt og
Dramatikkens Hus som ble sjøsatt i januar 2013.
Målet er å lage en arena for prosjekter underveis.
Alle labene har kort prøvetid, de tar i bruk enkle
virkemidler og setter undersøkelsen i sentrum.
Laborantene tar for seg et tema, de prøver ut en
form eller setter i gang en dialog med publikum.
I året som gikk har det vært laget åtte slike laber under ledelse av kurator Tale Næss. Regissører som Ole Giæver og Maria Bock har undersøkt egne tekster på scenegulvet sammen med
skuespillere fra RadArt og Hålogaland Teater.
Dramatiker Maja Bohne Johnssen har fått se sitt
manus om Vestregata ta form på scenen med
seks kvinner i rollene. Eline Petrine har undersøkt nord-norsk fortellertradisjon med en egen
lavvolab på Stortorget og fikk blant annet besøk
av ordfører Jens Johan Hjort og fotballsupportere fra Tottenham rundt bålet. Castingansvarlig
Nina Erdahl har gjenskapt en motereportasje
fra Vogue live på scenen på Rådstua og Kirkens
Bymisjons skrivegruppe De beste har fått sine
tekster fremført av skuespillere under ledelse
av Kristin Bjørn og Rebekka Brox Liabø.
I 2014 fortsetter prosjektet. Gjennom hele året
vil vi presentere nye tekster, forske i sceniske former og skyte fra hofta. I løpet av våren
kan publikum møte scenekunstnere som Liv
Hanne Haugen, Lawrence Malstaff, Siri Broch
Johansen, Nanna Elisabeth Berntsen, Rebekka
Nystadbakk, Kristoffer Jørgensen med flere. L
Kirkenes Sør-Varanger kulturhus
Vadsø Vadsø Kino
Båtsfjord Teatersalen
Tana Miljøbygget
Karasjok Karasjok Kulturhus
Hammerfest Arktisk kultursenter
Honningsvåg Nordkapp Kino
Alta Alta Kultursal
Følg med på teatrets hjemmeside www.ht.tr.no
Lakselv Kultursalen
Sørreisa Sørreisa Kulturhus
Fra ARTLab #5 Vestregata –
en tekst av Maja Bohne Johnsen
i samarbeid med Ferske Scener.
Foto: Bernt Bjørn
Finnsnes Finnsnes Kulturhus
Harstad Harstad Kulturhus
Sjøvegan Sjøvegan Kulturhus
Heggelia Istindportalen
Skjervøy Skjervøy Kulturhus
Fra ARTLab#7 Øyeblikk – et samarbeid med skrivegruppa De beste på Kirkens Bymisjon under ledelse av
Rebekka Brox Liabø i Rulleramp. På scenen skuespillere
fra RadArt og Hålogaland Teater.
Foto: Sissel Wessel-Hansen
30 — Hålogaland Teater vår 2014
Fra ARTLab #6 Lavvolab
på Stortorget med Eline Petrine.
Foto: Elin Danielsen
Bilder tatt av:
Hilde Brinchmann, Mats Ernstsen
Stein S. Fredriksen, Trine Lise Olsen,
Håvard Paulsen.
Hålogaland Teater vår 2014 — 31
Å REISE EN
GRUNNMUR
backstage
På speed-date
På speed-date
Det er et stort maskineri i sving bak
hver teaterproduksjon på Hålogaland Teater, og mange yrkesgrupper samarbeider tett for å lage den
endelige forestillingen. Planleggingen av en forestilling begynner et
år før den skal ha prøvestart. Da
har regissør og scenograf møter
med de ulike avdelingene på teatret
for å klarlegge hvordan scenografi
skal bygges, og hva som trengs av
materiale, kostymer og rekvisitter.
Vi har vært på speed-date med én
av de mange som jobber i kulissene på
teatret for å få vite mer om hva deres
rolle er.
Rune Pedersen
Scenemester
tekst
Trude Haugseth Moe
foto
- Scenen er et eget ansvarsområde, akkurat som for
eksempel lyd, kostyme og sminke, forklarer Rune.
Scenemesteren har ansvaret for den fysiske delen av
oppsettet; kulisser og alle større elementer på scenen.
- Jobben starter lang tid i forveien, sier Rune og beskriver en omstendelig prosess der idéene bearbeides
i samarbeid med regissør og scenograf. Det blir bygget
modell og tegninger av scenen før de blir realisert i
smia, på snekkerverkstedet og i malerverkstedet.
- I tillegg til den konkrete produksjonen av elementene, er det er både produktutvikling og mye logistikk i
denne jobben. Kulisser må kunne flyttes på – og hvor
skal man gjøre av elementene når de ikke er i bruk?
forklarer Rune.
Også under forestillinga har scenemesteren ansvaret
for at elementer flyttes og ordnes til riktig tid. Høyt
oppe under taket sitter loftsteknikeren og sørger for
at alt som skal senkes og heises opp beveger seg når
det skal.
32 — Hålogaland Teater vår 2014
- Men dette er vanskelig å skjønne uten å ha sett det,
fastslår Rune og oppfordrer til å bli med på en omvisning.
Vi står på den for øyeblikket tomme scenen og Rune
peker og forteller ivrig om sin verden backstage. Tunge
sorte fløyelstepper skjuler for publikum all den yrende
aktiviteten som foregår bak scenen.
- Det er viktig å bevare teatermagien, forklarer Rune.
Publikum må ikke se hvordan elementer forflyttes og
ordnes.
Det er svimlende høyt under taket - 18 meter, ifølge
Rune. I en egen etasje oppunder taket festes elementene til de 48 vinsjene i taket. Gulvet består av gjennomsiktige metallrister og er urovekkende gjennomsiktig
– selv om Rune forsikrer at det kan bære en elefant.
Alle vinsjer styres digitalt. Tida for å dra i tau bak sceneteppet er definitivt over på HT.
- HT er et veldig teknisk avansert teater, selv om vi
ikke er så store, sier Rune med en god porsjon stolthet
i stemmen.
En refleksjon over vårens repertoar
av Tale Næss, dramaturg Hålogaland Teater
Det er senvinter. Jeg sitter i huset mitt høyt
oppe på øya og ser ned på byen. Det er stort snøfall. Et øyeblikk forsvinner Tinden i det hvite.
Borte er broa som forbinder øya med fastlandet,
bilene som kjører over den, husene og kjøpesenteret på den andre siden.
Tinden er en stor tann. Den kan ikke rokkes på.
Den var her før oss og den vil stå lenge etter at
vi er borte. Noen ting er udiskutable. Som dette fjellet. I skuffen på soverommet ligger passet
mitt. Det røde passet med riksvåpenet i gull.
En løve holder ei øks. Øksa som Olav den hellige brukte til å henrette sine fiender med, eller
øksa som felte ham ved Stiklestad i 1030. Det er
et dobbelt bilde. Ingen endelig definisjon er foretatt. Om staten beskyttes av en kriger-kongen,
eller av ham som gikk i døden for oss. Han som
forsvarte kristendommen med sitt liv, eller han
som først gjennom sin død gjorde tap til seier.
Det er et slikt paradoks vår nasjon er bygget på.
Det er slike paradoks kristendommen er bygd
på. De ligger innebygd i ideen om martyren og
martyriet.
Ingun A. Mæhlum
Det skjer mye bak scenen som publikum ikke ser.
Og slik må det være, mener Rune Pedersen.
Har han eksempler på utfordringer som har oppstått
under forestilling? Rune ler en hes latter, har helst
ikke lyst å røpe noe konkret. Han sier det kan oppstå
feil i teknikken, men da er det viktig å skjule det for
publikum så godt man kan. Og sikkerheten har høyeste
prioritet, forklarer Rune og henviser til at en vegg som
dingler over scenen kan veie opptil 2000 kg.
Hva er det beste ved å jobbe på HT?
- Det er helt klart team-jobbinga, det at mange fra forskjellige fagområder jobber sammen mot et felles resultat. Det er en super arbeidsplass, veldig inkluderende. L
«HT er et veldig teknisk
avansert teater, selv om
vi ikke er så store»
mellomspill
Vårens repertoar
Når Hålogaland Teater åpner året 2014 med
Marius von Mayerburgs Martyrer, spør vi oss:
hvor står vårt forhold til kristendommen i dag?
Hvem er dagens martyrer? Finnes de? Og hva vil
det i så fall si, å dø for sin tro i dag?
I stykket er det femtenåringen Benjamin som
stiller seg selv disse spørsmålene. Og når han
ikke får svar, vender han seg mot samfunnet,
mot familie og venner for å se hva de kan møte
ham med. Hva slags motstand han får. For om
han velger å ta Bibelen bokstavelig, leve etter
den, følge de påbud de pålegger ham – hva har vi
å sette opp mot dette? Og om han er villig til å dø
for den, ja til og med å påføre andre smerte, - er
vi i stand til å stoppe ham?
Da Norge ble en nasjon valgte man å fusjonere
kirke og stat. I den grenda av lover og forordninger Norge skulle bestå av, ble kirka sentralt
plassert side ved side med storting og slott. Folket skulle styre, kongen garantere legitimitet,
og kirka skulle by oss et liv etter dette. Å være
norsk var å være kristen. Riket var udelelig. Gud
voktet over oss.
I 2014 feirer vi at Norge fikk sin første grunnlov. Kanskje er den den grunnmuren vårt statsborgerskap er tuftet på. Rettsvesenet gir oss
beskyttelse, skoleverket gir oss en utdanning,
helsevesenet tar seg av helsen vår. Den sikrer at
vi kan reise hvor vi vil, bo hvor vi vil, si det vi vil.
At vi lever i et land der det er likhet for loven. Så
lenge vi er nordmenn, født i Norge.
Det fortsetter å snø. Snøen dekker gårdsplassen, oppkjørselen, hoper seg opp på trappa mi
til jeg må grave meg ut. De andre i huset er bortreist. Jeg har all denne snøen for meg selv. Mørket ligger tett og ingen kan se meg her jeg står
med polvotter og spade lik ei anna lita jente. Hvis
jeg vil kan jeg brekke av en istapp og suge på den.
Hvis jeg vil kan jeg grave meg en snøhule, tenne
lys der inne og flytte inn der. Hvis jeg vil kan jeg
legge meg på rygg og lage engler, der i skjul for
midtvintersmørket. Jeg kjenner på nøkkelen
min i lomma og ser det lyser fra vinduene der
oppe. Om jeg lukker øynene, kan jeg se folk danse der inne, korse seg der inne, spille bingo der
inne, temme drager der inne, skape musikk der
inne, pleie sine syke der inne.
Da Norge ble Norge fantes det ikke noen universitet, ingen konserthus og ingen teatre. Norske komponister ble utdannet i utlandet under
utenlandske mesener. Mange dro til Tyskland.
Kanskje dro de til Wien, som Wolfgang Amadeus Mozart gjorde på 1700-tallet, og hverken
deres eller Mozarts musikk var tilgjengelig eller
ble spilt her oppe. De var forbeholdt et engere
publikum. En liten elite. En bestemt klasse. Det
var en del av det norske prosjektet å gjøre noe
med dette.
Hålogaland Teater var en del av det prosjektet. Hvordan gjøre kunsten til allemannseie,
musikken til allemannseie, teatret til et sted for
alle. Peter Schaffers Amadeus handler om denne tiden. Om hvilke kår den bød på, både for de
som komponerte denne musikken og for de som
fikk tilgang til den. Keiseren hadde sine konsertsaler, sin opera og midler til å bestille verker av
dem som behaget ham. Vi ønsker å åpne scene
vest for alle som vil for å dele opplevelsen av å se
dette stykke om overmot, misunnelse og gleden
ved det å skape.
Hendene brenner av kulde når jeg går inn.
Inne på kjøkkenet venter en kopp te. Der, i varmen fra ovnen, sitter jeg. Kjøkkenet er stedet for
mat, for samvær, for historiefortelling. Vårens
tredje forestilling, Simone Grøtte Pedersens
Mannen som stoppa hurtigruta utspiller seg ved
et kjøkkenbord. Den dreier rundt slike fortellinger som fortelles der. Ikke i et etnisk rent og kulturelt norsk Norge. Men i det Nord-Norge som er
slik det alltid har vært; flerspråklig, sammensatt
og med et verdensbilde der det er rom for myter
og fakta, for livets realiteter og det overjordiske.
Det er ved kjøkkenbordet, ikke i kirka eller de
store konsertsalene denne kulturen har levd videre. Fortellerkulturen og kunnskapen om Kaaven, han som kunne helbrede de syke, finne det
som var tapt og stoppe hurtigruta om så, hvis det
var det som skulle til.
Hva er en nasjons hjerte? Slottet? Katedralen? Stortinget? Eller kanskje er det ingen av
de tre, men samfunnshuset. Rundkjøringa i
det lokale demokratiet. Da Hålogaland Teater
ba Jo Strømgren om å lage en forestilling som
hyllet samfunnshuset hadde vi våre grunner.
Samfunnshuset er huset som skal romme alt.
Alle anledninger og alle former for samvær:
konfirmasjoner og kommunevalg, 50-årsdager
og auksjoner, korøvelser og folkemøter. Alt det
som samfunnet renner over av: konflikter, markeringer av viktige begivenheter og ikke minst
det norske folkets umettelige behov for en slåsskamp og en fest.
Mørket faller også inne hos meg. Jeg slukker
lyset over sofaen og byen under meg forandrer
seg til en rekke lyspunkter. Flakkende, virrende
lys mellom snøfnuggene. Det er som om månen
skjelver stor og gul. Som om den vinker og roper og viser vei inn til en verden bak denne. En
verden som ikke kan styres av våre lovverk. En
fantastisk verden kanskje befolket med kentaurer, lykkedrager og mangefarget ørkensand som
i Michael Endes barnebokkIassiker.
Når vi avslutter teatervåren med Den uendelige historie er det for å åpne dørene inn til fantasiens rike. Til et sted der barn og voksne er
likestilte, der det ikke finnes noen grenser eller
prinsipper som ikke kan brytes, bare fantasien
strekker til. Et hus har mange rom. Det har kjeller og loft. Det har dører vi åpner til daglig og dører vi kanskje aldri åpner. Dører til drømmene
våre og håpet vårt.
I snøen under soveromsvinduet mitt har en
engel laget spor med vingene sine. Eller var det
kanskje meg, eller barnet i meg, som slapp fri et
øyeblikk, der under snømåkingen. Natta er her.
Kanskje venter det en lykkedrage inne i den som
kan bære meg langt, langt bort og gi meg kraft og
mot til å fortsette å bygge dette landet som ble og
stadig blir mitt, nå som for 200 år siden. L
Hålogaland
HålogalandTeater
Teaterhøst
vår 2014
2013 — 33
KALENDER
ansatte
Hålogaland Teater våren 2014
Ann-Jorunn Pedersen
Syer
Beate Stang Aas
Direktør
Birgit Bøeng
Markedsrådgiver
Birgitte Warvik
Rørtveit
Plansjef
Bjørn-Hugo Nilsen
Snekker
Børge Kvaal
Snekker
Elbjørg Hanssen
Avdelingsleder
kostyme og påkleder
Ellen Tyldum Skogen
Syer
kalender
Premierer vår 2014
JANUAR
FEBRUAR
MARS
APRIL
MAI
NORGESPREMIERE
23. JANUAR
PREMIERE
15. FEBRUAR
URPREMIERE
6. MARS
URPREMIERE
24. APRIL
NORGESPREMIERE
6. MAI
MARTYRER
AMADEUS
Av Peter Shaffer
MANNEN
SOM STOPPA
HURTIGRUTA
SAMFUNNSHUSET
Av Marius von Mayenburg
DEN UENDELIGE
HISTORIE
Erlend Ø. Nilsen
Lysmester
Av Jo Strømgren
Av Michael Ende
Av Simone Grøtte
Eva Hodnefjell
Kostymemaker
Irene Lind
Rekvisitør
Gry Norberg
Kostymemaker
Jim-Odvar Hansen
Lydtekniker
Gunnar Eiriksson
Skuespiller
Jo Inge Wernberg
Økonomirådgiver
Guri Johnson
Skuespiller
Johan Bergstrøm
Tekniker
Heidi Beate Lekang
Markedsrådgiver
Jon H. Paulsen
Produksjonsteknisk sjef
Ida Nilsen Aune
Inspisient
Ketil Høegh
Skuespiller
Inge Kolsvik
Musiker
Kiku Schjølberg
Markedssjef
Ingeborg Ugland
Inspisient
Kolbjørn Lyslo
Lydtekniker
Ingrid Stensen
Inspisient
23. januar – 15. februar
6. – 29. mars
15. februar – 15. mars
6. – 31. mai
24. april – 24. mai
TURNÉ
TURNÉ
18. FEBRUAR – 4. MARS
5. APRIL – 2.MAI
Kristian Fr.
Frigenschow jr.
Skuespiller
MANNEN
SOM STOPPA
HURTIGRUTA
MARTYRER
Av Marius von Mayenburg
Av Simone Grøtte
i lag med
Kristine Henriksen
Skuespiller
Ove Bråthen
Scenemester
Linda Nilsen
Rekvisitør
Paul Dzur
Rekvisitør
Line Alvilde Grønnslett
Smustad
Lysmester
Liv Henriksen
Avdelingsleder for
kostyme
Marius Lien
Skuespiller
Rakel Nystabakk
Tekniker
Rebekka Nystabakk
Skuespiller
Ruben Westerli Johnsen
Lystekniker
Martin Eilertsen
Maler
Maryon Winther Eilertsen
Skuespiller
Neagoe Remus Florin
Tekniker
Nina Wester
Teatersjef
Æ HAR RÆTT!
Av og med Trine Lise Olsen
Rune «Asterix»
Strømsæther
Loftstekniker
Rune Pedersen
Scenemester
Stein Eliassen
Scenemester
Stein Sebastian Fredriksen
Informasjonsrådgiver
Billetter får du her
På Aurora Kino Fokus:
www.aurorabillett.no
tlf. 820 01 330
På vår hjemmeside:
www.halogalandteater.no
Tale Næss
Dramaturg
Thomas Myrvoll
Tekniker
ØVRIG PERSONALE
Dagfinn Karlsen
Turnéleder/tekniker
Torbjørn Hjelmen
Scene -og driftsleder
Trond Peter
Stamsø Munch
Skuespiller
Trude Øines
Skuespiller
Vegard Krane
Prosjektleder
Vidar Sørensen
Kontormedarbeider
Vivi-Ann Sømhovd
Administrasjonssektretær
Øystein Heitmann
Avdelingsleder
for lyd og lys
Billettluken på teatret åpner 1 time før
forestilling. På dagtid kan billetter hentes
ut fra billettautomat i foajéen.
Funksjonshemmede
Teateret har god tilgang for rullestolbrukere.
Gi beskjed om at du kommer i rullestol når du
kjøper billetter. Ledsager med bevis får gratis
inngang.
Teatret er utstyrt med et infrarødt system (IR)
på Scene Vest og Scene Øst som kan brukes
med vanlig høreapparat. Utstyr for teleslynge
får du i skranken.
Bli Teaterkontakt
Er du glad i teater? Vil du være informert om
våre planer og prosjekter i Tromsø og på turné?
Registrer deg som teaterkontakt!
Informasjon og registreringsskjema finner du
på teatrets hjemmeside.
Sosiale medier
www.facebook.com/halogalandteater
www.twitter.com/hteater
Sturla Bertheussen Personalrådgiver
34 — Hålogaland Teater vår 2014
Hålogaland Teater vår 2014 — 35
36 — Hålogaland Teater vår 2014
www.halogalandteater.no