Transcript Her kan du lese hva VestNytt skriver om innsamlingen.

11
KULTUR
Vestnytt torsdag 27. september 2012
Thora Vik (f.v.), Ivar Schjetne, Ritha Helland og Vidar Andersen ser hvordan gamle bilder kan bli vist på nett. Øygarden Sogelag og Øygarden folkebibliotek samarbeider også med Sund folkebibliotek om bildeprosjektet. Foto: Anders Jakobsen
Vil ha dine bilder
20. oktober
begynner
innsamlingen
av gamle bilder
fra Øygarden.
Stikkord er
bevaring og
tilgjengelighet.
Rong: Vi vil digitalisere bilder og legge dem
ut på nett. Så kan man finne ut hvem som
har tatt bildene, hvor de er tatt og når det er
tatt. Vi ønsker i stor grad å identifisere personer, hus og gårder, sier Ivar Schjetne, leder i
Øygarden Sogelag.
Sammen med Øygarden folkebibliotek vil
de samle inn bilder som viser livet i kommunen. Tanken er at publikum hele tiden kan føye
til informasjon om bildene.
Trend på Facebook
– Det har stor kulturhistorisk verdi. Det sørger
for dokumentasjon av livet i Øygarden og de
som har bodd her, sier Vidar Andersen, styremedlem i sogelaget.
Han forteller at lignende prosjekter har blitt
en trend på Facebook.
– Vi ser at yngre, og godt voksne, lager
grupper der personer kan legge ut gamle bilder. Disse gruppene vokser seg store og rike
på informasjon fordi brukere gir opplysninger, sier Andersen.
Nå vil han ta kontakt med Facebook-gruppene med bilder fra Øygarden og oppfordre
dem til å komme til biblioteket eller sogelaget med originalbildene. I forbindelse med
prosjektet har sogelaget gått til innkjøp av
egen skanner.
– Det er en skikkelig god modell, forsikrer Andersen.
Trygt lagret
Noe av poenget med prosjektet er å sikre bildene, ifølge Ritha Helland, bibliotekssjef i
Øygarden folkebibliotek.
– Bildene vil bli lagt inn på en ekstern server, der de blir bevart trygt for ettertiden. I
tillegg vil de være tilgjengelige for offentligheten, sier hun.
I utgangspunktet er det nemlig ikke planlagt noen brukerbegrensning på bildene.
– Når vi samler inn, vil de som gir, måtte
skrive under på at bildene er offentlig tilgjengelig, sier Helland.
Det er imidlertid litt ulike praksiser i Norge,
ifølge bibliotekssjefen.
– Noen har vannstempel på bildene, mens
andre har bilder som ikke har så høy oppløsning. Vi er ikke helt sikre enda på hvordan det
blir, sier Helland
– Dersom man vil ha bilder med god kvalitet, vil man likevel kunne få det hvis man
tar kontakt med biblioteket, forsikrer Helland.
Startskudd i oktober
20. oktober vil innsamlingen starte på Rong
senter. Da kan man komme med gamle bilder,
og så vil de bli skannet og registrert.
– Det viktige er å komme i gang. Det haster med gamle bilder, sier Vidar Andersen.
Fra 1. november kan man levere bilder til
skanning hver tirsdag mellom klokken 14.00
og 19.00.
– Vi kan også komme hjem til folk som
ikke har anledning til å komme, og vi kan ha
stands andre steder i Øygarden, sier Andersen.
Planen er at prosjektet skal pågå lenge.
– Det vil være en kontinuerlig prosess så
lenge det blir tatt bilder. Og det blir det jo,
sier Andersen.
tige som historisk materiale.
– Rene, oppstilte bilder er selvsagt fine, men
de er helt bak mål som historisk materiale. De
som er oppstilte, forteller ikke det de gir seg
ut for å fortelle. Dette er spesielt et problem
med bilder fra 1800-tallet, for da måtte folk
stå dørgende stille for å få et skarpt foto fordi
kameraene var så trege, sier han.
Historikeren er likevel positiv til prosjektet.
– Hvis det i første omgang er snakk om
å redde noe som ville gått tapt, er det nyttig, sier han.
Dyrvik forteller at man flere steder har gått
videre til å lage bøker etter å ha bygget opp
bildesamlinger.
– I Etne hadde de berget samlingene til to
lokale fotografer. Disse ble digitalisert og så
gitt ut som fotobok i to bind, forteller han.
Viktige bildetekster
Historikeren har likevel en klar formaning når
det kommer til bilder.
– Folk tror bilder er selvforklarende, men
det er de ikke. Alle detaljene som er interessante, trenger de hjelp til å se, sier han.
Derfor er det viktig å lage gode tekster til
bildene, og da trenger man folk som kan tolke
detaljene i bildene.
– Det er eldre folk med erfaring fra det som
det konkrete bildet viser. I Etne måtte de ofte
ut i bygden for å finne spesiell kompetanse,
folk som hadde grundig innsikt i eldre redskapskultur, sier Dyrvik.
Problematiske bilder
Ståle Dyrvik, professor i historie ved Universitetet i Bergen, forsker blant annet på lokalhistorie. Han forteller at bilder kan være vik-
Anders Jakobsen
[email protected]
922 90 574