Transcript Les meir om sakene her

INNKALLING TIL STYREMØTE
Rådhuset på Askøy - Kleppestø
9. mars 2015
11:30 – 13:30
Stad:
Dato:
Tid:
07/15
Referat frå møtet 19.01.15
Referat frå
styremøte - 19 jan 20
08/15
Søknader til Fylkesmannen sine skjønsmidlar til fornying- og
innovasjonsprosjekt i kommunane 2015
Sekretariatet for Regionrådet Vest har fått inn 5 søknader på
Fylkesmannen sine skjønsmidlar for 2015. I denne søknadsrunden skal
han fordela 12 mill til prosjektskjøn.
Følgjande området vert prioritert:
1. Barn og unge – kommunane sitt arbeid mot barnefattigdom
2. Lokale/interkommunale tiltak for utvikling av framtidsretta og
gode omsorgstenester.
3. By- og tettstadsutvikling
4. Beredskaps og samfunnstryggleik
5. Tiltak innan miljø- og landbruksområdet
Regionrådet Vest har søknader som fordeler seg på to av desse punkta:
Punkt 2: Lokale/interkommunale tiltak for utvikling av framtidsretta og
gode omsorgsteneste.
Prioritering
Namn på
prosjektet
JordmorHeim i 3
kommunar
Deltakarkommunar Vedlegg
Fjell, Sund, Øygarden
Søknad om
skjønsmidlar - Jordmo
Vedlegg 1 - signert
samarbeidsavtale Hel
Vedlegg 2 samarbeidsavtale mel
Kunnskapstilfang
til nytt for
lokalmedisinsk
senter
Fjell, Sund, Øygarden
Søknad om
skjønsmidlar - kunnska
Utvikling av
pilot innan
habilitering og
rehabilitering
Kommunen som
samskaper med
frivillig og privat
sektor
Fjell, Sund, Øygarden
SØKNAD OM
SKJØNSMIDLAR 2015
Fjell
141007_Sluttrapport
forprosjekt.pdf
Punkt 4: Beredskap og samfunnstryggleik:
Prioritering
Namn på
prosjektet
Kartlegging av
eksplosivfare og
miljøforureining
kring Fjell
festning
Deltakarkommunar Vedlegg
Fjell
Vedlegg 1 - synfaring
Fjell festning.pdf
150225 TEXT VEDK
SKJØNSMIDLER FJELL
Regionrådet Vest skal i dette møtet gå igjennom søknadene og prioritera
dei.
Frist for å sende søknadene inn til Fylkesmannen er 13. mars 2015.
09/15
Gjennomgang – samarbeidsprosjekt i regi av Regionrådet Vest
Etter sist styremøte i RRV er lista ajourført med tilgjengeleg informasjon.
Lista vert presentert i møtet med det føremål å ta stilling til korleis den
einskilde kommune arbeider vidare med prosjekta.
Oppdatert etter
møte i RRV 19 jan - st
I tillegg har Fjell også utarbeidd ei liste over andre samarbeid mellom
regionrådskommunane og mellom regionrådskommunane og andre.
Denne lista vert lagt ved til orientering.
Oversikt over alle
samarbeidsprosjekt -
10/15
11/15
12/15
13/15
Brannsamarbeid
Drøfte vidare organisering.
Kommunereform
Oppdatere kvarandre på status i arbeidet så langt. Drøfte organisering av
prosessen vidare.
Orientering
Arbeid med planprogram for Regional plan for kompetanse og
arbeidskraft – ved ordførar Kari Anne Landro
Ymse
Forprosjekt –
Vest-Hordaland brann
REFERAT - STYREMØTE
Stad:
Dato:
Tid:
Desse møtte:
Kommunehuset i Sund kommune, Skogsvåg
19. januar 2015
11:00 – 12:50
Kari Anne Landro (ordførar i Sund), Eli Årdal Berland (ordførar i Fjell),
Åse Gunn Husebø (ordførar i Øygarden), Siv Høgtun (ordførar i Askøy)
Stig Arne Thune (rådmann i Sund)Steinar Nesse (rådmann i Fjell), Siri
Fahlvik Pettersen (rådmann i Øygarden), Odd Magne Utkilen (rådmann i
Askøy)
Informasjonsrådgjevar Vigleik Brekke og møtesekretær/dagleg leiar
Grethe Bergsvik
Forfall:
Andre:
Møtet starta med at styreleiar ønskja den nye ordføraren i Øygarden, Åse Gunn Husebø
velkommen i Regionrådet Vest. Deretter presenterte alle møtedeltakarane seg for henne.
01/15 Referat frå møtet 15.09.14
Referatet vart gjennomgått og godkjent.
02/15 Askøy kommune – utmeldt frå 01.01.16
Ordførar Siv Høgtun i Askøy gjorde greie for kvifor Askøy kommune har valt å
trekkje seg ut av Regionrådet Vest frå og med 1. januar 2016.
Når det gjeld kommunestruktur ser Askøy to ulike alternativ, der det eine er å halde
fram som ein kommune som i dag og det andre er å bli del av ein større Bergen
kommune. Kommunestyret på Askøy opplevde det difor som krevjande at Askøy frå
2016 skulle overta styreleiarrolla i Regionrådet Vest og samstundes vere tydeleg på at
samanslåing med dei tre andre i rådet ikkje er eit alternativ.
Regionrådet Vest drøfta også framtida til rådet og det kom synspunkt på at denne
regionen har lange tradisjonar for samarbeid og at aktørane vil gjerne halde fram med
samarbeid i organisert form. Sekretariatet førebur ei oversikt over alle formar for
samarbeid mellom kommunane. Denne vert sendt rådmenna for gjennomgang før den
vert lagt fram i neste styremøte i Regionrådet Vest til drøfting.
Ordførar og rådmann i Askøy var opptekne av å signalisere at dei ikkje vil melde seg
ut av alle gode samarbeidsprosjekt i regionen, men vil vurdere ulike måtar å ivareta
relasjonane på.
Det kom framlegg om at det vert utgreidd ei sak om vidare organisering av
regionrådssamarbeid og at denne saka særleg drøftar kva type saker Regionrådet Vest
heretter skal ha på sakskartet.
03/15 Søknader til Fylkesmannen sine skjønsmidlar til fornying- og
innovasjonsprosjekt i kommunane 2015
Rådmenna drøfta i sitt møte vidare framgangsmåte når det gjeld søknader frå
kommunane.
Kvar kommune sender søknadene inn til sekretariatet som systematiserer dei og
sender ut eit samledokument til neste styremøte i Regionrådet Vest – som vert 9.
mars.
Styremøtet prioriterer søknadene. Sekretariatet sender alle søknadene samla inn til
Fylkemannen – før fristen 13. mars.
Kort om områda som Fylkesmannen ønskjer å prioritera:
1.
Barn og unge – kommunane sitt arbeid mot barnefattigdom
2.
Lokale/interkommunale tiltak for utvikling av framtidsretta og gode
omsorgstenester.
3.
By- og tettstadsutvikling
4.
Beredskaps og samfunnstryggleik
5.
Tiltak innan miljø- og landbruksområdet
Prosess for tildeling:
Kommunane som er organisert i eit regionråd skal, som hovudregel sende søknad til
sitt regionråd.
Regionråda skal ha ei koordinerande rolle og prioritere søknadene i tillegg til å
initiere og bidra til at kommunane får fram gode prosjekt med sikte på fornying og
innovasjon.
Kommunar i eit regionråd kal likevel søkje direkte til Fylkesmannen dersom det ligg
føre særskilte årsaker til det.
04/15 Status pågåande prosjekt
Styremøtet gjekk i gjennom lista over pågåande samarbeidsprosjekt som Regionrådet
Vest har initiert og koordinert og oppdaterte den med ny informasjon. Kvar rådmann
få også ansvar for å sjekke med sine saksbehandlarar
Lista vert ytterlegare oppdatert og lagt fram for Regionrådet Vest til behandling i
neste møte.
05/15 Val av representant til styringsgruppe for planprogram for kompetanse og
arbeidskraft
Til å representere Regionrådet Vest i Hordaland Fylkeskommune si styringsgruppe
for arbeid med Regional plan for kompetanse og arbeidskraft vart ordførar i Sund,
Kari Anne Landro samrøystes valt.
I forkant av arbeidet er ho invitert til innspelsmøte 30. januar for drøfting av ulike
problemstillingar som er relevante for planarbeidet. Innspel frå møtet vil danne
grunnlag for diskusjon i første møtet i styringsgruppa som er sett til 6. februar.
Styringsgruppa si rolle vert å peike ut retning og leggje hovudrammene for arbeidet.
Styringsgruppa er:
- Mona Røsvik Strømme (leiar)
- Tom Knudsen, NHO
- Roger Pilskog, LO
- Roald Stenseide, styreleiar Hordaland fagskulestyre
- Oddrun Samdal, UIB
- Høgskolen i Bergen, ennå ikkje utnemnd
- Tale Berntsen, Bergen kommune
- Leif Vambheim, Hardangerrådet
- Kari Anne Landro, Regionrådet Vest.
07/15 Drøfting – Vidare organisering av prosjektet Kompetanseheving for politisk og
administrativ leiing – kommunereform
Rådmenna orienterer om framlegg til organisering av prosjektet. Spørsmål om kor i
stor grad sitjande politikarar har høve til å gå tungt inn i arbeid med kommunereforma
før valet vart avklart. Det er dei ny formannsskapa etter kommunestyrevalet i
september 2015 som gjennom kompetansehevande tiltak skal setjast i stand til å gjere
best mogelege vedtak i saka.
Alle 4 kommunane vel å gå for ordinært hovudløp II, som inneber å gjera vedtak før
juni 2016 og eventuelt endring av kommunestruktur frå 01.01.2020.
Plan for kompetanseheving må vere klar til å starte opp like etter valet for den nye
politiske leiinga, medan administrasjonane som skal utgreie spørsmåla vil starte sitt
arbeid tidleg i 2015.
08/15 Møteplan for 2015
Framlegget til møteplan for 2015 vart justert med at det foreslåtte tidspunktet for
møtet i mars vart flytta til 9. mars.
Styreleiar bad om at møtedeltakarane vurderer kva som kan vere tema på Tinget i
Vest som er sett opp til 27. april. Aktuell framgangsmåte kan vere å lufte spørsmålet i
formannskapsmøta.
Rådmannen
Dato:
19.01.2015
Vår ref.: 2013/205 - 1192/2015
Ark.kode: 403.5
Notat
Til: Regionråd vest
Fylkesmannen i Hordaland
Frå: Rådmannen
Søknad om skjønsmidlar - JordmorHeim i 3 kommunar
Konseptet - der lokal jordmor følgjer opp barselkvinner og barn i heimen - er prøvd ut med
godt resultat i Fjell kommune sidan januar 2011. I eit samarbeid mellom Øygarden, Sund,
Fjell og Helse Bergen er konseptet utvikla vidare og femner no også om ei vaktordning og
ein lokal jordmorbase i eit prøveprosjekt frå 08.12.2014 til 31.12.2016. Prosjektet er godt
politisk forankra i alle dei 3 kommunane.
Det detaljerte innhaldet i prøveprosjektet er nedfelt i ein samarbeidsavtale signert 04.12.2014
mellom Helse Bergen og dei 3 kommunane, sjå vedlegg 1. I tillegg er det inngått ein
samarbeidsavtale kommunane i mellom signert 06.01.2015 som m.a. presiserer kommunane
sitt økonomiske ansvar, sjå vedlegg 2.
Av dette vedlegg 2, siste kulepunkt under pkt 2, går det fram at kommunane tek på seg å
dekkja «Andre driftsutgifter» i prøveprosjektet stipulert til omlag kr 170.000 pr år. Det heiter
også i avtaleteksten at kommunane i fellesskap skal søkja om skjønsmidlar frå fylkesmannen
alternativt må ein dekka dette over eige budsjett med ein tredjedel kvar.
Det vert med dette søkt om kr 170.000 til føremålet for 2015 på vegner av dei 3 kommunane.
Summen skal dekka utgifter til køyregodtgjersle, husleige for felles jordmorbase, IKT etc.
Søknaden er i tråd med prioriteringane i rundskrivet frå fylkesmannen av 22.12.2014 dvs
- at det er eit interkommunalt prosjekt i etableringsfasen
- at det er eit interkommunalt tiltak for utvikling av framtidsretta og gode
omsorgstenester.
Med helsing
Svein Fjelland
spesialrådgjevar
Postadresse:
Postboks 184
5342 STRAUME
Besøksadresse:
Telefon: 55 09 60 00
Telefaks: 55 09 60 01
www.fjell.kommune.no
Bankkonto:
Bankkonto for skatt og avgift:
8580 14 08600
Postadresse:
Postboks 184
5342 STRAUME
Besøksadresse:
Telefon: 55 09 60 00
Telefaks: 55 09 60 01
www.fjell.kommune.no
Bankkonto:
Bankkonto for skatt og avgift:
8580 14 08600
Samarbeidsavtale
mellom Helse Bergen HF og kommunane Fjell, Sund og Øygarden
vedrørande prosjektet JordmorHeim
i Fjell, Sund og Øygarden
1.
Bakgrunn
Nasjonal fagleg retningslinj e for barselomsorga slår fast at den kommunale helse- og
omsorgstenesta og spesialisthelsetenesta
har eit felles ansvar for organiseringa av eit
samanhengande og heilskapleg tilbod i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorga. Ansvaret
og roller skal avklarast i avtalar.
Kvinneklinikken ved Helse Bergen HF har saman med kommunane Fjell, Sund og Øygarden
sett i gang prosjektet «J ordmorHeim i Fj ell, Sund og Øygarden»
framtidsretta modell for barselomsorg.
for å prøve ut ein ny og
Fjell kommune har sidan januar 2011 hatt eit samarbeidsprosjekt med Kvinneklinikken ved
Helse Bergen HF om lokal barseloppfølging
gjennom prosjektet <<JordmorHeim i Fje11>>.
Gjennomsnittleg liggetid på Kvinneklinikken har i denne prosj ektperioden vore 1,5 døgn og
etter heimreise har kvinnene i Fj ell kommune fått oppfølging av kommunej ordmor. Jordmor
har vore tilgjengeleg for kvinnene alle yrkedagar, men ikkje på kveldstid, i helger eller
høgtider. Evalueringa av prosjektet har vore svært positiv, og Fjell kommune held fram med
tilbodet etter prosj ektslutt 3 1.desember 2013.
Nabokommunane
Sund og Øygarden har vist stor interesse for barseltilbodet til Fjell
kommune. Etter utgreiinga «Jordmor heim i vest» i 2012, tok desse tre kommunane kontakt
med Kvinneklinikken
ved Helse Bergen HF og ønskte samarbeid om barseltenesta med alle
dei tre kommunane.
Gjennom prosjektet «J ordmorHeim i Fjell, Sund og Øygarden» blir jordmor-tenesta i Sund og
Øygarden kommune utvida, slik at jordmor i desse kommunane også kan følgje opp
barselkvinner. I Fjell kommune blir eit godt etablert barseltilbod utvida. Tilbodet legg til rette
for at kvinner med bam der det etter fødsel ikkje er trong for spesiell oppfølging i sjukehus,
kan reise heim frå sjukehuset allereie 6-24 timar etter fødselen og få oppfølging av kommunal
jordmor heime i barseltida.
Fleire detaljar om prosjektet er skildra i Prosj ektdirektivet,
godkjent 30. april 2014.
Denne avtalen er inngått for å regulere dei rettar og plikter partane har i samband med
prosjektet <<JordmorHeim i Fjell, Sund og Øygarden».
2.
Partar
Kommunane Fjell, Sund og Øygarden er saman med Kvinneklinikken
partari denne avtalen.
l
ved Helse Bergen HF,
3.
Formål
Det overordna
0
o
0
målet med prosjektet
etablere og utvikle
trygg og nær barselomsorg
i dei aktuelle kommunane.
skape ei tilgjengeleg og heilskapleg heimebasert barselteneste
som bidrar til betre
kontinuitet og kvalitet i tenestene med familien i fokus.
sikre at mødrer og bom som reiser tidleg heim etter fødsel, får tilbod i
heimenfkommunen
om nødvendige kontrollarfoppfølgingar
og
screeningundersøkingar
4.
er å:
ei moderne,
Pasienttilbod
i tråd med Nasjonale faglige retningslinjer.
og avgrensingar
Tilbodet er primært oppretta for pasientar som ønskjer tidleg heimreise og som fyller dei
medisinske kriteria for å kunne reise frå fødeavdelinga
6-24 timar etter fødsel. Vidare er også
tilbodet meint for dei som reiser heim frå fødeavdelinga
seinare enn 24 timar etter fødsel.
Dersom talet på fødande i periodar er stort, skal dei som ikkje har fått utført nødvendige
kontrollar (til dømes vektavvikskontroll)
og/eller screeningundersøking
prioriterast først.
Prosjektet og tilbodet er geografisk avgrensa til å omfatte fødande som er busette i ein av dei
tre kommunane som er part i avtalen.
Kommunane vil med dette overta nokre oppgåver og behandlingsopplegg
barselomsorga
frå Kvinneklinikken,
Helse Bergen HF.
5.
Forholdet
til andre
avtalar
mellom
knytt til
partane
Den til ei kvar tid
eldande overordna samarbeidsavtale,
tenesteavtale
8 og eventuelle
retningsliner utarbeidd til denne
eld i tillegg mellom partane. Ved ein eventuell motstrid
denne avtalen ha forrang for den gruppa pasientar avtalen omfattar.
vil
Denne samarbeidsavtalen
gjeld berre så lenge prosjektet varer. Partane er samde om at dei må
inngå ein ny avtale dersom det blir aktuelt å fortsette tilbodet om tidleg heimreise i same eller
justert form etter at prosjektet er avslutta. Ein eventuell ny avtale om samarbeid i samband
med tidleg utreise etter fødsel skal inngåast i samsvar med den etablerte avtalestrukturen
som
allereie finst for samhandling mellom partane.
6.
Prosjektorganisering
og arbeidsform
Prosjektet er organisert med prosjekteigar,
styringsgruppe
og ei prosjektgruppe.
Detaljane i
organiseringa
av prosjektet og arbeidsforma
går fram av nemnde prosj ektdirektiv, jf. punkt 1.
Dersom
det skal gjerast endringar
i organiseringa
alle partar.
2
eller arbeidsforma
må dette godkjennast
av
7.
Oppstart
Partane
2014.
8.
av tilbodet
tar sikte på at det nye interkommunale
Overordna
barseltilbodet
skal starte opp 8. desember
ansvarsfordeling
For fødande som blir skrivne tidleg ut frå Kvinneklinikken
ved Helse Bergen HF tar dei tre
kommunane
på seg oppgåva med å e kvinna og den nyfødde ei forsvarleg barselomsorg
i
samsvar med tilrådingane i Nasjonal faglig retningslinj e for barselomsorga,
gjennom heile
året. Spesielt nemner ein at kommunane tar på seg oppgåva med å gjennomføre
nyføddsereening
i samsvar med nasjonale
retningsliner.
Kommunane
forpliktar
dei rutinar og retningsliner som er utarbeidd i samarbeid med Kvinneklinikken
Bergen HF i samband med prosjektet. Kvinneklinikken
ved Helse Bergen
nødvendig kompetanseoverføring
til kommunane
i samband med dette.
Dei respektive kommunane har ansvar for å stille avtalt jordmorressurs,
seg til å følgje
ved Helse
HF har ansvar for
sjå kap. 8 i
prosj ektdirektivet,
med nødvendig kompetanse til disposisjon for det interkommunale
tilbodet og for at tilbodet er opent og i drifl den tida som er avtalt mellom partane.
Ansvar for kostnadanei
punkt 15.
samband
med gjennomføringa
av prosjektet
er omtalt i eige punkt, sjå
Partane er samde om at Fjell kommune skal ha ansvaret for administrasjonen
og
koordineringa
av tilbodet. Dei tre samarbeidande
kommunane Fjell, Sund og Øygarden
forpliktar seg til å avklare den nærare ansvars- og oppgâvefordelinga
9.
Opplæring
og kompetanseoverføring
Det er utarbeidd
barseloppfølginga
ein plan for opplæring for dei jordmødrene
som skal delta i
i samband med prosjektet. Dei kommunane
som deltek i samarbeidet
sørgje for at dei aktuelle jordmødrene
tilstrekkeleg
seg imellom.
kompetanse
skal
gjennomfører nødvendig opplæring eller allereie har
før dei startar arbeidet
sitt i dette nye barseltilbodet
i kommunane.
Kvinneklinikken
ved Helse Bergen HF forpliktar seg til å bidra med nødvendig
kompetanseoverføring
i tråd med nemnde plan for opplæring.
Fjell kommune forpliktar seg også til å bidra med kompetanseoverføring
Fjell til deltakarane frå dei andre kommunane
i prosjektet.
opplæring
frå J ordmorHeim
og
i
10. Personell/drift
Ved oppstart er det utvida tilbodet dimensjonert med 0,9 jordmorårsverk.
endrast av styringsgruppa
Partane
er samde om at dei einskilde
jordmødrene
Talet kan eventuelt
etter ei evaluering.
kommunane
som deltek i barselomsorga
har personalansvaret
for dei respektive
for kvinner som reiser tidleg heim etter fødselen.
3
Fjell kommune har arbeidsgivaransvaret
for dei tilsette i prosjektstilling.
Dersom
prosjektkoordinator
vert tilsett i ei av dei andre kommunane, har denne kommunen
arbeidsgj evaransvar for prosj ektkoordinatoren.
Kvinneklinikken
ved Helse Bergen HF forpliktar seg til å gje nødvendig rettleiing knytt til
barselomsorga
på førespurnad frå tilsette i den interkommunale
jordmortenesta
i heile
avtaleperioden,
jf. rutinar for tilvising til Kvinneklinikken.
11.
Innhaldet
i tilbodet
Dei deltakande kommunane skal i fellesskap og i samarbeid med Kvinneklinikken
ved Helse
Bergen HF, etablere ei interkommunal
jordmorteneste
som skal ta hand om barselomsorga
for
dei pasientane som fell inn under denne avtalen, jf punkt 4.
Tenesta vil i stor grad bli organisert
ved ein interkommunal
jordmorbase
som heimebesøk på dagtid, men og ved konsultasjonar
på Straume helsestasjon.
Den kommunale jordmortenesta
skal også omfatte vakt på kveldstid på kvardagar og på
laurdagar. Det blir utarbeidd faste kriterium for kva kvinner og bom som kan inkluderast
prosjektet.
i
Partane er samde om at kommunal jordmor dei første 5 dagane etter fødsel, kan tilvise den
nyfødde og/eller barselskvinna
direkte til Kvinneklinikken
ved Helse Bergen HF utan å gå via
fastlege eller legevakt. Frå dag 6 må eventuell tilvising til spesialisthelsetenesta
gå via
fastlege eller legevakt. Partane har utarbeidd felles rutinar for dette.
Kommunane er ansvarlege for at det er etablert og tilgjengeleg eit j oumalsystem.
Vidare er
kommunane ansvarlege for at dokumentasjon
knytt til oppfølginga av barselkvinna
og den
nyfødde som blir utført av den kommunale jordmortenesta,
blir dokumentert
i joumalen til
pasienten i kommunen i samsvar med reglane for joumalføring.
12. Utstyr
Partane er samde om at kommunane skal vere eigarar av det utstyret som er nødvendig for å
kunne yte barselomsorga
i samsvar med avtalte retningsliner.
Det går fram av utstyrsliste
utarbeidd i fellesskap mellom partane og godkjent av styringsgruppa,
kva utstyr det er behov
for. Kommunane er ansvarlege for innkjøp og nødvendig vedlikehald av utstyret. Kven som
skal dekke kostnadane til utstyret er omtalt i punkt l5.
Dersom tilbodet blir vidareført ut over prosjektperioden
beheld kommunane utstyret
vederlagsfritt.
I motsett fall skal partane i dialog avklare kven som skal overta heile eller delar
av utstyret.
Kvinneklinikken
ved Helse Bergen HF er ansvarleg for innkjøp av iPad for å gjennomføre
brukarundersøkingar.
Helse Bergen HF vil eige og ha ansvar for vedlikehald av desse
nettbretta.
4
13. Koordinering
av den interkommunale
jordmortenesta
Partane er samde om at Fjell kommune skal ha eit overordna ansvar for å koordinere
interkommunale
j ordmortenesta,
mellom anna ved å setje opp vaktliste, handtere
ferieavvikling
og skaffe vikar ved sjukdom.
14. Informasjon
om tilbodet
Alle partar har ansvar for å
medarbeidarar
Kommunane
infonnasjon
og kommunikasjon
mellom
den
nivåa
ere tilbodet og aktuelle rutinar kjende for alle sine involverte
og samarbeidspartar.
som deltek i det interkommunale
samarbeidet, er forplikta til å gje nødvendig
om tilbodet til innbyggjarane
i kommunen, både ved oppstart og seinare.
Det skal utarbeidast felles rutinar for overføring av nødvendige opplysningar frå sjukehuset til
kommunal
jordmor
og vice versa.
Det skal utarbeidast felles skrifllege rutinar for kommunikasjonen
mellom Kvinneklinikken
ved Helse Bergen HF og dei kommunale jordmødrene
om dei einskilde pasientane, mellom
anna om innsending av stadfesting av
ennomført nyføddscreening
osv.
Alle partar er forplikta
til å sørgje for at dei felles rutinane
blir følgt.
15. Finansiering
Kvinneklinikken
ved Helse Bergen HF, forpliktar seg med denne avtalen til å dekke auka
utgifter til j ordmorressursar
til vaktordning med inntil kroner 870 000 per år.
Kvinneklinikken
ved Helse Bergen HF dekker utgifter til prosj ektleiing avgrensa til kroner
350 000 per år (fordelt kroner 210 000 til Kvinneklinikken
og kroner 140 000 til
kommunane).
Kvinneklinikken
ved Helse Bergen HF dekker 50 prosent
av eingongsinvesteringar
til utstyr,
under føresetnad av at faktura med underlag kjem føretaket i hende innan 1. desember 2014.
Fjell kommune sender faktura til Kvinneklinikken
ved Helse Bergen HF for dei utgiftene
avdelinga er ansvarleg for å dekke den 15. mai og 15. november så lenge prosjektet er i gang.
Løn for prosj ektkoordinator
kan fakturerast Kvinneklinikken
ved Helse Bergen HF direkte frå
den kommunen vedkomande
er tilsett i etter same faktureringsrutinar.
Kommunane
har ansvar for å følgje opp dei økonomiske rammene i prosjektet, og for å setje i
verk tiltak dersom ein står i fare for å overskride rammene. Detaljar kring dette samarbeidet
vert regulert i eigen avtale mellom kommunane.
Kommunane
og prosjektleiinga
forpliktar
seg til å ha ein halvårleg
gjennomgang
av den
økonomiske statusen for prosjektet (tilhøvet mellom avtalt budsjett og faktisk bruk) og å
leggje denne fram for styringsgruppa.
5
l
Kvar av partane
helsepersonellet
er ansvarlege for å dekke kostnadane ved nødvendig opplæring
som skal delta i oppfølginga av kvinnene og dei nyfødde.
av
16. Avtaleperiode
Denne
avtalen gjeld for perioden
frå oppstart
Alle partar kan krevje avtalen revidert
Ved gjentakande/vedvarande
dersom
avtalebrot
8. desember
vesentlege
frå ein av partane,
2014 og ut 2016.
føresetnadar
for avtalen blir endra.
kan avtalen seiast opp med 6
mânaders varsel.
17. Monitorering,
evaluering
og rapportering
Partane er samde om at drifla skal føl ast opp kontinuerleg og er samde om ei rekkje
kvalitetsindikatorar
som skal føl ast opp (mellom anna ammefrekvens,
vekttap, infeksjonar
og re-innleggingar).
Opplysningar
om kvalitetsindikatorane
skal samlast inn av
kommunejordmor
på heimebesøk eller ved annan konsultasjon med barselkvinna,
og dei skal
registrerast fortløpande. Indikatorane skal summerast og rapporterast kvartalsvis til
styringsgruppa.
Til koordinering
av dette arbeidet har Kvinneklinikken
ved Helse Bergen HF
tilsett ein prosjektleiar i 30 % stilling. Kvinneklinikken
ved Helse Bergen HF finansierer også
ein prosj ektkoordinator
i deltid tilsett i ein av kommunane som er partar i denne avtalen.
Nødvendige justeringar skal
erast undervegs i dialog mellom prosjektleiar
og
prosjektkoordinator.
Større endringar skal vurderast av styringsgruppa.
Prosjektleiar
ansvar for å kalle inn styringsgruppa
kvartalsvis. Styringsgruppa
og prosjektgruppa
inn til sarnarbeidsmøte
kvart halvår.
Det skal utarbeidast ei oversikt over kva effekt tiltaket har på liggedøgn
for kvinnene i dei aktuelle kommunane.
har
blir kalla
på Kvinneklinikken
Partane er samde om at det skal utførast fortløpande brukarundersøkingar
som ein del av
evalueringa av tilbodet. Brukarane skal nytte iPad for utfylling av data. Undersøkinga
er
planlagt gjennomført under den første kontakten helsesøster har med kvinnene.
Kvinneklinikken
ved Helse Bergen HF har ansvar for klargj ering av undersøkinga
og
samanstilling
av resultata. Helse Bergen HF har ansvar for utarbeiding av nødvendig
databehandlaravtale
i denne samanheng.
Styringsgruppa
skal ha ei orientering om oppsummeringa
av undersøkinga
etter 6 månadars
drift, og ved avslutninga av prosjektet.
Tilbodet
skal evaluerast
i dialog mellom
partane
og det skal utarbeidast
ein skriflleg
rapport ut
frå dei nemnde parametrar og eventuelle andre moment partane blir samde om. Evalueringa
skal ferdigstillast
seinast
3 månadar før prosjektet blir avslutta.
6
18.
Avvik
Avvik som blir avdekt i samband med prosjektet eller pasientbehandlinga
skriftleg til prosjektleiar,
og skal bli forsøkt løyst på lågast mogleg nivå.
Kvar av partane
skal meldast
har ansvar for å melde og lukke avvik som ligg under eige ansvarsområde.
19. Tvistehandtering
(handtering
av usemje)
Dersom det oppstår tvist om tolking eller rettsverknadane
av kontrakten, skal partane
forhandle om ei løysing. Fører ikkje dette fram, skal tvisten avgjerast av dei ordinære
domstolane, med mindre partane blir samde om avgjerd ved skilsdom (voldgift).
20. Dato og underskrift
Dato:
av begge parter
04.12.14
Helse Bergen HF
Fjell, Sund og Øygarden
f
Ingrid
ohanne Games
kommune
'v
Steinar Nesse
Klinikkdirektør
Rådmann
Kvinneklinikken
Fjell kommune
‘K ‘i
Stig A%
b'
Thune
Rådma
Sund kommune
firm,r
I
Siri Fahlvik
Rådmann
Øygarden
lx
7
Pettersen
kommune
0 M M ms,
FJELL KOMMUNE
Sentralarkivet
'l 9 JAN.2015
J.nr.
L.nr.
Arkiv m. Lbgfä
saksh.5\/
Samarbeidsavtale
mellom
Fjell,
Sund
og Øygarden
kommunar
om prosjektet
J ordmorHeim
1. Denne avtalen
supplerer samarbeidsavtalen
mellom Helse Bergen
kommunane Fjell, Sund og Øygarden dagsett 04.12.2014.
Avtalen
sikra realiseringa av prøveprosjektet
jordmorheim
i regionen i tida
31.12.2016 Avtalen legg vekt på å avklara ansvarstilhøva
mellom
HF og
skal vera med å
08.12.2014 —
dei tre kommunane.
2. Det økonomiske
ansvaret
er avklart i saksførelegget
«Trygge kvinner i ei modeme
barselomsorg»
til politisk nivå i dei 3 kommunane vinteren 2014, prosjektdirektivet
godkjent sommaren 2014 av styringsgruppa
og den nemnde samarbeidsavtalen
mellom Helse Bergen HF og dei 3 kommunane.
Oppsumert gjeld følgjande
ansvarsdeling
for økonomien i prøveprosjektet:
0
I
Helse Bergen dekkjer utgifter til auka utgifter til jordmorressursar
med inntil
kr 870.000 pr år. Dette skal dekkja løn til 0,9 stilling ekstra og vaktordningai
tråd med arbeidsavtale
mellom kommunane og Den norske jordmorforening
av 28.11.2014. Helseføretaket
dekkjer også utgifter til prosjektleiing
med kr
350.000 pr år fordelt med kr 210.000 på Helse Bergen og kr 140.000 til
kommunane.
Dessutan dekkjer Helse Bergen HF 50% av
eingongsinvesteringane.
Kommunane stiller følgjande jordmorressursar
heimebesøk
til rådvelde for å sikra
til mor og bam: Fjell ei 100% stilling,
Sund ei 30% stilling og
Øygarden ei 10% stilling.
0
Kommunane
dekkjer 50% av eingongsinvesteringane.
Det som ikkje vert
dekka av skjønsmidlar
frå fylkesmannen
med ei restløyving på kr 170.000,
vert å fordela mellom dei 3 kommunane med ein tredjedel kvar slik som
skissert i det før nemnde saksførelegget.
0
Kommunane
tek på seg å dekkja «Andre driftsutgifter»
stipulert til omlag kr
170.000 pr år. Kommunane
søkjeri fellesskap om skjønsmidlar
til dekning av
desse utgiftene. Dersom fylkesmannen
ikkje finn å kunna prioritera søknaden,
vert utgiftene å fordela mellom kommunane med ein tredjedel kvar.
3. Rekneskapsføring
om følgjande
av prøveprosjektet
vert utført av Fjell kommune.
Partane
er samde
rutinar:
Løn og sosiale kostnader inkl. kjøregodtgjersle
Fjell kommune fører løn for 2 prosjekt-tilsette
i 50% og 40% stilling i sin rekneskap
i alt 90% stilling. I tillegg kjem løn i 20% stilling som prosjektkoordinator.
Postadresse:
Postboks
184
5342 STRAUME
Besøksadresse:
Telefon:
55 09 60 00
Bankkonto:
Telefaks:
55 09 60 O1
Bankkonto
www.tjell.kommune.no
-
8580 14 08600
for skatt og avgift:
Utgifter
i vaktordninga
kjøregodtgjersle)
kommune
(dvs utrykking,
kvelds — og helgetillegg
samt
vert ført i kvar kommune sin rekneskap og fakturert til Fjell
pr. 15.05 og 15.11.
Helse Bergen refunderer
utgiftene for 90% stilling og 20% av denne refusjonen
dekkjer løn til administrativt
arbeid for dei 3 kommunane.
Helse Bergen refunderer
dessutan utgiftene til 20% stilling som prosjektkoordinator
for kommunane
samt
utgifter i vaktordninga.
Fjell kommune fakturerer Helse Bergen slik som spesifisert
Samarbeidsavtalen
dagsett 04.12.2014 dvs pr 15.05 og 15.11.
i
Andre driftsutgifter
Husleige for jordmorbasen
på Straume Helsesenter er fastsett til kr 70.000 pr år og
inkluderer straum, reinhald og vaktmeisterteneste.
Husleiga vert lagt til den totale
rekneskapen
og delt likt på dei 3 kommunane.
Rekvisita brukt på jordmorbasen
vert å føra i Fjell kommune sin rekneskap og fordelt
likt mellom kommunane.
Telefonutgifteri
vaktordninga
med eitt felles telefonnummer
vert å føra i Fjell
kommune sin rekneskap, men refundert av Helse Bergen basert på faktura pr 15 .05 og
15 . 1 1.
Eventuelle andre driftsutgifter
styringsgruppa
fastset.
som kan koma til i prosjektet
vert å handsama
slik
Eingongsinvesteringar
Det er i 2014 kjøpt inn nødvendig medisinsk og teknisk utstyr for ca kr 433.000.
Dette er rekneskapsført
i Fjell og fakturert til Helse Bergen. Kommunane
skal dekkja
50% eller ca kr 216.600. Skjønsmidlar
med kr 170.000 dekkjer det meste av denne
summen medan resten vert fordelt likt mellom kommunane.
4.
Koordineringa
av den interkommunale
jordmorstenesta
er lagt til Fjell kommune.
Med dette meiner ein at Fjell har eit overordna ansvar for å setja opp vaktlister,
handtera ferieavvikling
og sj ukdomsfråvær.
Dei andre kommunane
skal vera med å ta
ansvar for dei daglege, praktiske løysingane som tenesta krev t.d. ved sjukefråvær,
kurs og ferie.
Ein annan del av koordineringa
gjeld lønsforhandlingar
om vaktordninga.
Det er
semje mellom kommunane at Fjell tek på seg denne oppgåva og kan signera
protokollen på vegner av dei 3 kommunane.
5. Av faglege tilhøve bør særleg desse nemnast:
0
Det er tilsett i alt 40% stilling som jordmor til dekning av administrative
gjeremål (20%) og prosjektarbeid
(20%) for dei 3 kommunane.
Dette er gjort
for å sikra tilstrekkeleg kapasitet og kompetanse i prosjektet lokalt.
Postadresse:
Postboks 184
5342 STRAUME
0
Jordmor i vaktordning skal tenestegjera i alle dei 3 kommunane
og har tilgang
til joumalsystemet
i alle kommunar. Kvar kommune er ansvarleg for at
jordmor signerer avtale om teieplikt.
0
Kvar kommune
for tenesta.
Besøksadresse:
er sjølv ansvarleg
Telefon:
Telefaks:
for at jordmor
55 09 60 00
55 09 60 01
www.fiell.kommune.no
Bankkonto:
Bankkonto
har nødvendig
kompetanse
8580 14 08600
for skatt og avgift:
Kvar kommune må leggja vekt på å utvikla eit konstruktivt samarbeid med
helsestasjon
og helsesøster.
Det må utviklast faglege rutinar for å sikra trygg og lik praksis. Dette arbeidet
må gjerast i fellesskap mellom kommunane
og Helse Bergen HF. Døme på
dette er:
Kriteria for utskriving frå KK i prosjektet
Rutinar
Rutinar
Rutinar
Rutinar
Rutinar
6. Kvar kommune
Sotra og Øygarden
ved vekttap
ved gulsott
ved screening dvs nyfØCld-screening og høyrseltest
ved avviksregistrering
for oppfølging av mor/barn i barseltida
forpliktar seg til å yta sitt for å gjera dette til eit vellukka prosjekt.
den 6. januar
2015
Sund kommune
arden
kommune
lim
Marita Hilleren
Kommunalsjef
Helsesjef
Åse Vik
Kommunalsjef
Kopi: Helse Bergen
Postadresse:
Postboks 184
5342 STRAUME
Besøksadresse:
Telefon: 55 09 60 00
Telefaks: 55 09 60 Ol
www.flell.kommune.no
Bankkonto:
Bankkonto for skatt og avgift:
8580 14 08600
Fjell kommune
Dato:
20.01.2015
Vår ref.: 2012/2347 - 1237/2015
Ark.kode: 400
Notat
Til:
Regionråd vest
Fylkesmannen i Hordaland
Frå:
Rådmannen
Søknad om skjønsmidlar – kunnskapstilfang til nytte for lokalmedisinsk
senter
Lokalmedisinsk senter (LMS) er under planlegging – skisseprosjektet vert vinteren 2015
behandla i kommunestyra for Fjell, Sund og Øygarden medan Helse Bergen alt har sagt ja til
sin del av prosjektet. Senteret femner om spesialiserte tenester levert av Helse Bergen,
interkommunale og kommunale tenester samt private tilbod. Denne store variasjonen i
teneste-yting krev både tett samarbeid og kunnskap om kva som er særleg viktig for å utvikla
desse tenestene både i høve til tilsette og brukarar.
Kommunane i vest har saman med Helse Bergen alt sidan 2010 drive nokre av tenestene som
skal inn i det lokalmedisinske senteret. Døme på dette er intermediær avdeling som held til i
sjukeheimspaviljongen. Mange stader i landet elles fungerer ikkje alltid dei intermediære
tilboda. Men vårt prosjekt får svært positive tilbakemeldingar både frå brukarar, pårørande,
tilsette og fagfolk ved Haukeland Universitetssjukehus. Spørsmåla vi gjerne skulle hatt svar
på er desse:
(1) Kva er dei viktige suksess-faktorane for den intermediære avdelinga i vest?
(2) Kva konsekvensar bør dette få for tilrettelegginga av drifta ved lokalmedisinsk senter?
I tillegg til desse 2 hovudspørsmåla er det også ønskjeleg at den spesielle ordninga med
kompetanseoverføring i prosjektet vert særskilt vurdert. Her har sjukepleiarar frå kommunane
og Helse Bergen hospitert i eitt år ved den intermediære avdelinga for så å venda attende til
opphavleg arbeidsplass. Kva har dette hatt å seia for avdelinga og kva kompetanseoverføring
til eigen organisasjon har ein fått til? Er dette ei ordning som bør kopierast i LMS t.d. innan
rehabilitering?
For å finna svar på desse spørsmåla må det mellom anna gjennomførast grundige intervju
med brukarar, pårørande, tilsette, eksterne fagfolk og leiarar. Dessutan må
grunnlaget/rammene for den intermediære satsinga vurderast slik det er gjort i rapporten
Postadresse:
Postboks 184
5342 STRAUME
Besøksadresse:
Telefon: 55 09 60 00
Telefaks: 55 09 60 01
www.fjell.kommune.no
Bankkonto:
Bankkonto for skatt og avgift:
8580 14 08600
«Betre saman» frå okt.2009. Arbeidet kan gjerast t.d. av eit konsulentfirma eller ein forskar
eller ein masterstudent. Kostnadene er stipulert til ca kr 150.000.
Det vert med dette søkt regionrådet om denne summen.
Å utvikla tenester bygd på presise kunnskapar er noko kommune-Noreg bør strekkja seg
etter. Historisk er det slik at kommunar brukar svært lite midlar på dette, ja, så lite at ein no er
forplikta gjennom lov til å driva forsking. Her har vi lokalt sjansen til å gjera ei endring! Med
nytt kunnskapstilfang vil vi kunna halda fram med å levera framtidstretta og gode helse – og
omsorgstenester i regionen. I tillegg kjem det faktum at temaet er av nasjonal interesse.
Med helsing
Svein Fjelland
Spesialrådgjevar
Postadresse:
Postboks 184
5342 STRAUME
Besøksadresse:
Telefon: 55 09 60 00
Telefaks: 55 09 60 01
www.fjell.kommune.no
Bankkonto:
Bankkonto for skatt og avgift:
8580 14 08600
INTERNT NOTAT
ØYGARDEN KOMMUNE
RÅDMANN
Til:
Regionrådet Vest
Fylkesmannen i Hordaland
Dok. ref.
12/77-36/K2-G00//ÅSV
Frå:
Styringsgruppa for helsesamarbeidet Betre
saman
(Handsama i møte 18.02.2015)
Dato:
20.02.2015
SØKNAD OM SKJØNSMIDLAR 2015 TIL UTVIKLING AV PILOT
INNAN HABILITERING OG REHABILITERING
Bakgrunn
Fjell, Sund og Øygarden har sidan 2009 samarbeida om utvikling og etablering av nye
interkommunale tenester innanfor ramma av føringar gitt i samhandlingsreforma. Arbeidet er gjort i
tett samarbeid med Helse Bergen.1 Samarbeidet har så langt gitt avdeling for intermediær behandling,
lindrande behandling og ØH- senger. Friskliv- og mestringssenter er den siste satsinga, her utviklar vi
eit tilbod som linkar lokale frisklivstilbod med kompetansen i helseføretaket sitt Lærings- og
mestringssenter og forskingsmiljø på universitet og høgskule.
Våren 2015 handsamar dei tre kommunane skisseprosjekt for eit lokalmedisinsk senter på Straume i
Fjell, som skal gi plass både til kommunale og interkommunale helsetenester og tenester drifta av
Helse Bergen. Ei ny interkommunal teneste som er planlagt inn i dette senteret er habilitering og
rehabilitering. Det er planlagt areal både til dag- og døgnrehabilitering saman med satsing på
kvardagsrehabilitering i kvar kommune. Rehabilitering grensar også mot frisklivs- og meistringstiltak
og kan inngå i det alt etablerte interkommunale – og kommunale tilbodet.
Vi ønskjer å planlegge ei kjede av tiltak som kan gjere det mulig for kommunane å overta alt ansvar
for habilitering og rehabilitering, og slik etablere eit heilskapleg tilbod til innbyggarane i regionen.
Den største utfordringa for våre tre kommunar er veksten i talet på eldre framover. Vi veit at behovet
for rehabiltering er størst i denne gruppa og aukar med aukande alder. Det er eit mål at alle skal få bu
heime lengst mulig, då er god og effektiv rehabilitering i kommunen eit virkemiddel.
Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler,
hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for
å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet.2
Både kommune- og spesialisthelseteneste har ansvar for habilitering og rehabilitering og ansvaret er
gjort greie for i forskrift om habilitering og rehabilitering. På sjukehus kan det både vere eigne
rehabiliteringsavdelingar og rehabilitering i ulike sjukehusavdelingar. I tillegg kjøper helseføretaka
rehabiliteringstenester frå private institusjonar. Kommunane har ansvar for at alle som bur i
kommunen får tilbod om å få utreda for - og følgt opp dersom ein har behov for sosial, psykososial
eller medisinsk habilitering eller rehabilitering. Koordineringsoppgåva er lagt til koordinerande eining
i kommunen og i spesialisthelsetenesta. Sjølv om det er utforma avtale mellom kommune- og
1
2
«Betre saman»
Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator
Side 1 av 3
spesialisthelsetenesta3 viser det seg i praksis at det er vanskeleg for kommunen å få full oversikt over
vidare habilitering- eller rehabiliteringsbehov hos ein person som blir skrive ut frå
spesialisthelsetenesta.
Alle kommunane ser no på eigne modellar for å starte opp med kvardagsrehabilitering som del av sine
helse- og omsorgstenester. Her er viktige innspel til kva som skal ligge i eit lokalmedisinsk senter og
kva som skal utøvast desentralisert i den enkelte brukar sin heim.
Pilotprosjektet
Kommunane Øygarden, Sund og Fjell ønskjer å utgreie ein plan for eit pilotprosjekt for habilitering og
rehabilitering i interkommunalt samarbeid. Vi ønskjer i denne piloten å utvikle ein modell for å
overføre alt ansvar for feltet frå spesialisthelseteneste til kommune. Vi vil mellom anna støtte oss til
dei kriteria for god oppgåveløysing som er lagt til grunn for sluttrapporten4 til ekspertutvalet for
kommunereforma. Utvalet si vurdering er at kommunar med innbyggartal rundt 20.000 med fordel vil
kunne overta ansvaret for habilitering og rehabilitering av eigne innbyggarar. Dei erfaringane vi har
gjort i dei åra vi har arbeidd med utvikling av gode kommunale tenester i skjeringspunktet mellom
sjukehus og kommune, gjer at vi er trygge på at vi har gode føresetnader for å kunne auke
tenestekvaliteten for våre innbyggarar ved å overta dette ansvaret. Ekspertutvalet peikar på at det er
behov for ein plan for pilotering av kommunal tenestemodell før dette kan implementerast.
Mandat og organisering
Mandatet for prosjektet vil vere å greie ut og lage ein plan for heilskapleg habilitering og
rehabilitering i interkommunalt samarbeid der både kvardagsrehabilitering, dag- og
døgnrehabilitering og bruk av ressursar i friskliv- og meistringssenter inngår. Det skal leggast til grunn
at alt habiliterings- og rehabiliteringsansvar blir overført frå spesialisthelseteneste til kommune. Det
planarbeidet som alt er gjort knytt til rehabilitering i lokalmedisinsk senter, skal inngå i planen. Dei
økonomiske konsekvensane ved at kommunen tar over ansvaret for all habilitering og rehabilitering
skal avklarast, både overføring frå sjukehus/stat til kommune og betalingsordningar for ulike tenester.
Vi reknar med ein prosjektperiode på eit år.
Styringsgruppe for prosjektet er styringsgruppa for «Betre saman»5 . Arbeidsgruppa skal setjast
saman av representantar frå helseføretak og kommunar.
Søknad om skjønsmidlar:
Det vert søkt kr. 1.000.000 til dekning av utgifter til stilling som prosjektleiar og andre utgifter.
Med helsing
På vegne av styringsgruppa Betre Saman
Åse Vik
Kommunalsjef Øygarden kommune
3
Tenesteavtale 2, Retningsliner for samarbeid knytt til innlegging, utskriving, habilitering, rehabilitering og lærings- og meistringstilbod for
å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester
4
5
Ekspertutvalet sin sluttrapport: Kriterier for god kommunestruktur, Desember 2014
Gruppe med representantar frå Helse Bergen og kommunane.
ØYGARDEN KOMMUNE
INTERNT NOTAT
RÅDMANN
Side 3 av 3
Forprosjekt
Sluttrapport «Sjef i eige liv»
Føremålet med dette forprosjektet var å kunna testa ut
deler av ein totalmodell for framtidige tenester til eldre
levert av både kommune, frivillige og private.
1. september 2014
………
……………………………………….
1
Prosjekttittel:
Prosjektområde:
Prosjekteigar i HS:
Prosjektansvarleg i HS:
Prosjektleiar i Fjell
Prosjektsøkjar i InnoMed:
Prosjektleiar i InnoMed:
Søknadsbeløp:
Utarbeidd av:
Sjef i eige liv
Utvikling av nye løysingar for eldre
Fjell kommune
Line Barmen
Janne Mo
Innovest
Jens Reigstad
500 000
Svein Fjelland, Line Barmen, Janne Mo, Atle Justad,
Sigmund Kvernes og Jens Reigstad
1. september 2014
………………………………………………
2
Innholdsfortegnelse
1
Samandrag .................................................................................................................... 4
2
Bakgrunn for prosjektet .................................................................................................. 5
3
Målsetting med prosjektet .............................................................................................. 6
4
Organisering av prosjektet ............................................................................................. 6
5
Resultatet frå prosjektet ................................................................................................. 7
5.1
Forankring av prosjektet.......................................................................................... 7
5.2
Behovskartlegging .................................................................................................. 9
5.2.1
6
Intervju og dialog med ulike primær- og sekundærbrukargrupper .................... 9
5.3
Kartlegging og vurdering av eksisterande løysingar .............................................. 12
5.4
Bearbeiding av informasjon................................................................................... 13
5.5
Finne bedrifter for vidareføring .............................................................................. 13
5.6
Konseptutvikling av ny løysing .............................................................................. 14
5.7
Marknadsvurdering av ny løysing .......................................................................... 14
5.8
Bistand i etablering av hovudprosjekt .................................................................... 14
Konklusjon ................................................................................................................... 15
3
1 Samandrag
Forprosjektet har lagt grunnlag for etablering av fleire hovudprosjekt med sikte på å realisere
måla som er lagt for dette arbeidet. Utgangspunkt for satsinga er Fjell kommune sitt arbeid
med å skapa god helse hjå innbyggjarane og organisera dette med betre kvalitet til ein
rimeleg kostnad.
«Vi vil at du då framleis skal vera sjef i eige liv og i eigen heim! I slike høve vil du oppleva at
vi gir deg rask og kompetent hjelp og at vi støttar deg i å mobilisera eigne og andre sine
ressursar t.d. familie, venner, naboar, frivillige og private»« heiter det i Fjell kommune sin
visjon for helse og omsorgstenestene, «Sjef i eige liv».
Med utgangspunkt i rapporten «Sjef i eige liv» og oppfølgjande tiltak har forprosjektet hatt
som ambisjon å studera kritiske element i ein totalmodell for korleis kommunar kan møta eit
veksande tal på eldre og gjerne testa ut deler av ein slik modell. Det har kome fram ei liste
med 21 punkt som er sentrale når det gjeld tilrettelegging for eldre og andre med særskilde
behov som ønskjer å bu heime. Desse blir viktige å følgja når nye løysingar skal realiserast i
eit aksjonssenter, gjerne basert på eitt eller fleire hovudprosjekt.
Sjef i eige liv femner om tilrettelegging av eksisterande bustad eller andre eigna bustader
,praktisk hjelp i heim og hage, tildeling av hjelpemidlar til rett tid, aktiv bruk av
velferdsteknologi, bruk av private og frivillige leverandørar i organisering av sosiale trenings
– og aktivitetstilbod, transportordningar, og ikkje minst eit aksjonssenter for koordinering og
sikring av tenester som skal leverast av offentlege, private og frivillige aktørar.
Tenesteleveranse vil byggje på etterspurde behov frå målgruppa..
Eit viktig funn i forprosjektet er betydinga av å få eit fast grep om innhaldet i aksjonssenteret,
eit senter som skal kombinera kommunikasjon med brukarar og sikra handling gjennom
kontakt med tenesteleverandørar anten dei er kommunale, private eller frivillige. Det viser
seg å vera viktig å setja søkjelyset på forventningar til frivillige. I arbeidet med rapporten
«Sjef i eige liv» kom det fram ein viss skepsis til om det finst eit potensiale for auka frivillig
innsats. Folk har nok med eigne liv, har somme hevda. Forprosjektet viser at det kan finnast
ressursar berre innsatsen er organisert utifrå slik folk lever i dag, dvs tidsmessig avgrensa
innsats som er godt tilrettelagt.
Det er arbeidd vidare med å skaffe god forankring internt i kommune, lokalsamfunn og på
nasjonalt nivå. Forprosjektet har vist at det er svært mange som deler oppfatninga av at
omsorgstenestene må organiserast etter ein modell som er vist i rapporten. Det er arrangert
folkemøte med presentasjon av "Sjef i eige liv", rapporten har mellom anna vore presentert
for frivillige lag, eldreråd i kommune og fylke, på nasjonal konferanse for helseleiarar og for
Helse og omsorgsdepartementet.
Kommunen har på si side gjennomført konkrete tiltak, mellom anna etablert eit
visningshusvære for velferdsteknologi for å visa aktuelle brukarar/pårørande og eigne tilsette
kva som finst av hjelpemidlar. Planlegginga av lokalmedisinsk senter ligg alt føre som
skisseprosjekt og eit interkommunalt samarbeid om friskliv og meistring har starta opp. Det
er også etablert ein prøveavtale med eit frivillig lag om praktisk hjelp til innkjøp og andre
tiltak for eldre.
4
«Sjef i eige liv» legg opp til at privat sektor skal ha ein viktig rolle som leverandør av tenester
til eldre. Fjell kommune har konkludert med at det offentlege og frivillige ikkje vil kunna «fiksa
alt» - til det er oppgåva altfor stor. Difor har det vore nødvendig å skaffa seg oversyn over
private leverandørar av betalte tenester. Det lokale eldrerådet er oppteken av at kommunen
bør kvalitetssikra slike leveransar gjennom rammeavtalar med firma, her er det ein del
spørsmål vi ønskjer å finna ut meir om i eit hovudprosjekt.
Vi har også spurt oss om det finst ein framtidig kommersiell marknad for konseptet for drift
av aksjonssenteret og då kanskje særleg knytt til ikt-løysingane. Forprosjektet har kome
ganske langt i å identifisera samarbeidspartnarar som seinare kan verta aktuelle for OFUprosjekt. Det blir sett på ulike retningar å samarbeide med private bedrifter og det er starta
ein god prosess som vil kunne avdekke nye konsept som kan utviklast av private
leverandørar.
2 Bakgrunn for prosjektet
Sitat frå Fjell kommune sin visjon:
"Helse og omsorgstenestene i Fjell skal hjelpa deg som innbyggjar til å leva eit mest
mogeleg sjølvstendig liv, også om du vert ramma av alvorleg sjukdom og funksjonssvikt. Vi
vil at du då framleis skal vera sjef i eige liv og i eigen heim! I slike høve vil du oppleva at vi
gir deg rask og kompetent hjelp og at vi støttar deg i å mobilisera eigne og andre sine
ressursar t.d. familie, venner, naboar, frivillige og private.."
Forprosjektet kom i stand som eit resultat av at Fjell kommune gjennom fleire år har arbeidd
med ein ny modell for organisering av omsorgstenester under tittelen Sjef i eige liv. Dette har
munna ut i ein rapport som skisserer korleis omsorg i framtida vil handla om meir enn det
offentlege bidraget slik det i hovudsak er i dagens organisering. Fjell kommune har erkjent at
fleire aktørar må engasjera seg dersom det skal vera mulig å ha eit godt tenestenivå og
kunna nå målet om at alle som ønskjer det skal kunna bu i eigen heim, sjølv om dei pga
alder eller av andre grunnar treng hjelp. I framtida vil dei som bur heime og treng hjelp til
praktiske oppgåver i langt større grad måtte skaffa seg dette gjennom private og frivillige
tenester. Fjell kommune ønskjer å leggja til rette for dette og meiner den beste måten vil
vera å organisera alt gjennom eit såkalla aksjonssenter.
For å kunne vera trygge på at tilbodet skal få ei form og eit innhald som møter behova best
mogleg, var det ønskjeleg å gjennomføre eit forprosjekt. Dette for å avdekka behov,
tilgjengelege løysingar og tenkjelege måtar å utvikle ein totalmodell for tenestene. Etter å ha
kontakta HOD, vart dei engasjerte i prosjektet tilrådd å venda seg til Innomed. Resultatet av
dette så langt er at dette forprosjektet er vorte finansiert og gjennomført.
5
3 Målsetting med prosjektet
Hovudmålsetjinga med forprosjektet var å undersøkje grunnlaget for ein totalmodell
for omsorgstenester som er presentert i rapporten "Sjef i eige liv". Dei aktuelle
delane femner om kommunale, frivillige og private tenestetilbod, jfr delmåla
nedanfor. Fjell kommune legg vekt på at innbyggjarane med behov for omsorg skal
få rask og kompetent hjelp, anten denne kjem frå det offentlege, frivillige eller
private.
Delmåla er som følgjer:

å konkretisera innhald i aksjonssenteret basert på ei kartlegging av brukar - og
pårørandebehov. Arbeidsoppgåver, arbeidsmåtar, samarbeidspartar, kapasitet og
organisering skal utgreiast.

å kartlegga eksisterande frivillig innsats og testa ut kva potensialet for slik innsats er i
framtida. I samband med dette skal ein evaluera og vidareutvikla avtalen kommunen har
inngått med Tremor-kirken slik at denne kan verta ein mulig basis-avtale for slikt
samarbeid.

å etablera kontakt med private aktørar som kan tilby ulike betalte tenester som vert
etterspurt av brukarar. I samband med dette skal det utviklast døme på rammeavtale
med private aktørar som kan auka tryggleiken til brukaren ved kjøp av slike private
tenester.

å identifisera private aktørar som kan vera med på å utvikla standardiserte løysingar for
aksjonssenteret. Føremåler er å lokalisera aktørar som kan verta aktuelle for mulig OFUkontrakt og framtidig systemleverandør.
Tanken var at forprosjektet skulle danna grunnlag for eitt eller fleire hovudprosjekt som alle
er med på å underbyggja løysingar til bruk i eit totaltilbod til denne gruppa av innbyggjarar i
kommunane.
4 Organisering av prosjektet
Prosjektet er organisert med ei prosjektgruppe med deltakarar frå Fjell kommune, Innomed
og SINTEF. Prosjektleiar Janne Mo er knytta til avdeling for omsorg i kommunen, medan
prosjektansvarleg er omsorgssjef og gjennom dette har tett kontakt med det politiske miljø.
Prosjektgruppe:
Fjell kommune:
Svein Fjelland
Fjell kommune:
Line Barmen
Fjell kommune:
Janne Mo
SINTEF:
Sigmund Kvernes
Innovest AS/InnoMed:
Jens Reigstad
6
Referansegruppe:
Det er etablert ei referansegruppe med deltaking frå nabokommunar, Helse Bergen, frivillig
organisasjon, eldreråd, Høgskolen i Bergen, KS med fleire.
Fjell kommune
Fjell eldreråd
Øygarden kommune
Tremorkirken
Helse Bergen HF
Innovasjon Norge
KS
SINTEF IKT
Sund kommune
Kommunalt råd for menneske med nedsett
funksjonsevne
Høgskulen i Bergen
Heidi Robertson - HTV for NSF
Nestleiar Else Marie Kind Hevrøy
Åse Vik
Roald Kvam
Solveig Hansen
Grethe Bergsland
Liv Overaae
Babak Fahrschian
Anne Grete Hareide
Gunnar Angeltveit
Sturle J. Monstad
5 Resultatet frå prosjektet
5.1
Forankring av prosjektet
.Forankringsarbeid er retta mot:
• Ulike lag / råd som representer målgruppa i prosjektet
• Tilsette i helse og omsorg
• Alle leiarar i kommunen
• Presentert i koordineringsutvalet til Innovasjonssatsinga (innovasjon og
næringsutvikling 2008-2017), Helsedirektoratet
• Presentert i HOD, avd for kommunehelsetenester
• Eksternt - interkommunalt
• Ressurspersonar i kommunen
• Politiske fora
Dette arbeidet kjem i tillegg til politisk og administrative forankring som i stor grad var på
plass innan forprosjektet starta opp.
Vidare fokus i forankringsarbeide vil vera mot:
• Private aktørar
• Frivillige aktørar
Presentasjon av prosjektet
Fagdag for 350 medarbeidarar i Omsorg - Fjell mars 2014 Lier kommune 25.03.14
 Hordaland pensjonistforbund. 24.04.14
 Reportasje i nyhetsbrevet til Gode Sirklar – mai -14Møte om «Sjef i eige liv» versus
velferdsprogrammet / bustadsosial handlingsplan i Fjell 19.05.14.
 Landsstyremøtet i Pensjonsistforbundet 04.06.14 – Oslo. Leiarar i Bømlo kommune 17.
06.14
 Leiarar i eldrerådet i Bergen, Askøy, Sund og Øygarden - Fjell 17. 06.14 SINTEF IKT og
SINTEF Teknologi og Samfunn ( Avdeling Helse), Oslo 21. aug).
 HOD, avd for kommunehelsetenester (21. Aug.14)
7
 Koordineringsutvalet til Innovasjonssatsinga (innovasjon og næringsutvikling 2008-2017),
Helsedirektoratet. Line Barmen/ Janne Mo. Svært gode tilbakemeldingar i etterkant av
møtet – både over presentasjon, engasjement og innhald. I møtet fekk deltakarane utdelt
rapporten «Sjef i eige liv», dei har også på førespurnad fått tilsendt presentasjonen. Leiar
for koordineringsutvalet ville kome tilbake med spørsmål til oss, men elles fekk vi råd om
allereie no å laga ein solid finansieringsplan for hovudprosjektet og søkja økonomisk
støtte mange stader, også EU –prosjekt.
Resultat i høve til identifiserte mål:

Konkretisera innhald i aksjonssenteret basert på ei kartlegging av brukarar og pårørande
sine behov.
o

Kartlegging av eksisterande frivillig innsats og test av potensial for dette i framtida.
o

Det er vist i 5.3 korleis ein vurderer behov og tilbod av slike tenester frå frivillige
og kva dei bør innehalde. Her er det presisert at fagleg nærvær har stor
betydning for sluttbrukar. Vidare kjem det fram ein del moment som er
avgjerande for å kunne rekruttere frivillige og kva prosessar som skal til for å få
dette til å fungere i det daglege. Det er sagt at det er tid for nytenking omkring det
å engasjera frivillige. Prosjektgruppa har hatt god dialog om dette med sentrale
organisasjonar som Kirkens Bymisjon, Tremor kirken og Frivillighetssentralen.
Etablera kontakt med private aktørar omkring betalte tenester til denne brukargruppa.
o

Forprosjektet har fått fram mykje kunnskap om behova til dei som er aktuelle
brukarar av eit senter som dette. I stor grad gjeld dette det som kan kallast
kvardagsassistanse og som er beskrive nærare under 5.2., både under «Viktige
primærbehov for målgruppa» og «Ulike behov ei portalløysing må fylla». Her ser
ein tydeleg kor stor plass trygghet og trivsel har for målgruppa. Det kjem og godt
fram kva ulike portalar i eit slikt senter skal innehalda og korleis dei skal
organiserast. Data i materialet har skaffa ei god oversikt over aktuelle
arbeidsoppgåver, arbeidsmåtar, samarbeidspartar, kapasitet og organisering.
Næringsråd i regionen er orientert om forprosjekt og forsøkt engasjert i ein
prosess for å avklare forhold mellom kunde, leverandør og kommune.
Forprosjektet har ikkje fått noko avklaring rundt bruk av rammeavtalar med
private aktørar som skal auka tryggleiken til brukaren ved kjøp av slike private
tenester.
Ein viktig del av forprosjektet skulle handla om å identifisera private aktørar som kunne
delta i utvikling av standardiserte løysingar for aksjonssenteret. I etterkant av
forprosjektfasen er det sett i gang ein prosess saman med Innovasjon Norge med sikte
på å presentere sentrale behov med tanke på å avdekke forretningsområde som kan
vera aktuelle for eit utval av bedrifter. Bedriftene har respondert positivt på tilnærminga,
der kommunen møter dei med meir opne «bestillingar» framfor heilt spesifikke krav.
8
5.2
Behovskartlegging
Det er gjennomført ei grundig behovskartlegging med omkring 100 informantar. Desse
fordeler seg på eldre med omsorgsbehov, pårørande til personar med demens,
senioruniversitet, eldreråd, frivillige organisasjonar, tilsette i kommunehelsetenesta m.fl.
Kartlegging av målgruppa sine primærbehov – og tiltak/ tenester som vert etterspurde
• 9 gruppeintervju - ca 75 personar
• 9 intervju av brukarar med lite, middels og stort hjelpebehov. Alder 54 – 94 år
• møte med ein samfunnsengasjert og profilert mann på 88 år
• møte med 16 leiarar frå omsorgsavdelinga
• møte med lokal ressursgruppe av samfunnsengasjerte politikarar
5.2.1 Intervju og dialog med ulike primær- og sekundærbrukargrupper
SAMTALE MED ENGASJERT I FRIVILLIG ARBEID( C G RIEBER 88 år )
Synspunkta nedfelt i «Sjef i eige liv» samsvarer bra med fleire prosjekt Rieber-fonda støttar.
Viktig å avklare korleis private verksemder skal kunne ta del i prosjekt. Det må skapast
begeistring kring prosjektet slik at fleire kan løfta i lag! Private «såkornsmidlar» som vert
gjeve til frivillige som driv samfunnsnyttig arbeid er ein veg å gå. Men bedrifter må også sjå
eigeninteressa i å vera med – raus deltaking kan skapa ekstra engasjement frå tilsette.
MØTE MED SENIORUNIVERSITETET / SOTRA OG ØYGARDEN
Det var 39 frammøtte, også nokre frå Bergen som hadde lest om møtet på nettet. Etter
presentasjon var det lett servering, tid til å svare på eit spørjeskjema og gruppedialog. Ein
hadde 5 grupper med omlag 8 – 10 i kvar. I nokre grupper var deltakarar referent.
Spørjeskjema vart fylt ut av alle men nokon synest det var litt vanskeleg å svara. I
samtalane kom det fram mange gode moment som er samla punktvis i referatet.
MØTE MED LEIARGRUPPA i OMSORG
16 leiarar frå omsorgstenestene var til stades, og «sjef i eige liv» var presentert. Dei vart
ikkje intervjua, men svarte individuelt på same skjema som vart nytta på senioruniversitetet.
SAMTALE I LOKAL RESSURSGRUPPE
Den lokale ressursgruppa, sett saman av samfunnsengasjerte folkevalde (tidlegare og
noverande), var til samtale med Line Barmen og Svein Fjelland.
8 av 14 personar stilte, først til kaffi med noko attåt og så til orientering og samtale. Vi
orienterte først om «Sjef i eige liv» og forprosjektet. Under vegs vart det stilt spørsmål og
kommentert med alvor og humor – god stemning med andre ord!
VIKTIGE PRIMÆRBEHOV FOR MÅLGRUPPA OG TILTAK EIN VURDERER KAN
GJENNOMFØRAST I EIT HOVEDPROSJEKT
Ut frå spørjeskjema og intervju er det samla 21 punkt som er vurdert å vera viktige for eldre
som ønskjer å bu vidare i eigen heim. Det er ikkje gjort nokon prioritering av desse, men det
er opplagt slik at nokre av punkta er av større betyding enn andre. Ei dekkjande overskrift
kan vera «Behov for kvardagsassistanse».
9
IKT/portal løysing
Det er gjennomført eit omfattande arbeid vedrørande IKT/portal løysing, dette omfattar
spesielt den delen av aktivitet 3 i prosjektet, gjeld kartlegging og vurdering.
I prosjektgruppa for dette delprosjektet deltok:
Ivar Einarsen (Kultursjefen)
Kjell Fyllingen (IKT-sjefen)
Atle Justad (Rådmannen)
Cecilie Krohn (Plan-og utbyggingssjefen),
Janne Mo (Omsorgssjefen)
Fredrik von der Ohe,(Servicetorgsjefen)
Berit Vik (Kultursjefen)
Maren Sekkingstad (Fjell frivilligsentral)
Delprosjektet har sett på eksisterande IKT-løysingar for frivillig arbeid / portalløysing, mellom
anna med kartlegging av organisatoriske og teknologiske del løysingar som er i bruk i frivillig
arbeid både nasjonalt og internasjonalt.
Basis har elles vore at Fjell kommune har lang erfaring med å rekruttera og behalda frivillige
og veit at dette er eit utfordrande arbeid. I framtida er det behov for mange fleire frivillige og
det er naudsynt å tenkja nytt kring arbeidsoppgåver, organisering og rekruttering. Erfaring frå
andre kommunar, men også t.d. Danmark og England, kan gje innspel og ny retning for kva
løysingar Fjell skal velja i utvikling av frivillig innsats i framtida.
10
ULIKE BEHOV EI PORTALLØYSING MÅ FYLLA FOR BRUKAR, PÅRØRANDE,
FRIVILLIGE OG TILSETTE
A.
Portal for innmelding av behov for frivillige tenester :
-Behov må kunne meldast inn av brukar/ pårørande/ andre i nettverk eller tilsette i
kommunale tenester
-Brukargruppa etterspør eitt kontaktpunkt (aktuelt med både telefon og data)
-Etterspurde behov må kunne koplast geografisk og mot frivillige (enkeltpersonar eller lag)
som har registrert at dei kan tilby denne tenesta og mot tidspunkt dei tilbyr denne tenesta på
(kalender dei administrer sjølv)
Spørsmål og moglege utfordringar:
-Kven skal ta i mot meldingar og eller ha ansvar for aksjon -aksjonssenter / frivilligsentral/
begge?
-Behandling av sensitiv informasjon ved innmelding av behov og overføring av oppdrag til
frivillige
-Overføring av naudsynte persondata (eks. fødselsdata, adresse og helseopplysningar) o
-Overføring på telefon / faste «nøytrale skjema / teieplikt / samtykke frå brukar ( opne
/ sikre system)o
-Er det berre administrator som skal søkja frivillige til å utføra enkelt oppdrag – eller
skal frivillige kunne «shoppa» oppdrag sjølv
-Loggføring og utsjekk av innmeldte behov -i pasientjournal og eller i eige
dokumentasjonssystem?
B.
Portal for frivillige som vil tilby sine tenester -enkeltpersonar og organisasjonar
-Nettside / app -marknadsføring av namn – må vera lett å finna
-Nye som tek kontakt – må vera mogleg både på nett/e-post og telefon
Enkel informasjon om:
-Definerte etterspurde tenester frå brukargruppa – kva frivillig arbeid og
enkeltoppgåver er det mogleg både for enkeltpersonar eller organisasjonar å «haka» av
for at ein vil delta i?
-Tilbod om opplæring / ev krav om kurs (kompetanse) / teieplikt
-Kvar skal arbeidet utførast – reise? Geografisk val.
-Kostnader –kva blir dekka?
-Tidsbruk på oppdrag.
-Oppfølging av frivillige -tilbod om kurs / samlingar m.m. -verdsetting
-Sjølvadministrering av profil / logging / attest -logging av timar brukt og
køyrelengde (utgifter)
-Forplikting ved oppdrag / avbestilling.
C.
Portal for frivillige organisasjonar
-Sjølvadministrering av side
-Melder seg som gruppe som kan tilby tenester til etterspurde behov
-Handterer sjølv å finne frivillige – ansvar for eigne / opplæring mm. o
-Kan ha eiga «verveside» -info.
11
D.
Administratorrolle
-Ta i mot innmelde behov -marknadsføra oppdrag
-Ha tilgang til profilar
-Kunna ta ut rapporter over behov, område, tidsbruk, kilometer, personar, logging av
utførte oppdrag, ta ut for ulike lag/ ta ut sjølv.
5.3
Kartlegging og vurdering av eksisterande løysingar
Det er etablert kontakt med ei rekkje institusjonar innanfor helseområdet, kommunar,
høgskule og teknologiske miljø. Prosjektgruppa har skaffa seg god oversikt over aktuelle
leverandørar på området og har sett nærare på ulike løysingar mellom anna i samband med
messer/konferansar. Vidare er det er gjort besøk hjå brukarar av omsorgsteknologi både i
Norge og andre land. Prosjektgruppa har hatt god kontakt med Lindåsprosjektet når det
gjeld omsorgsteknologi og Bergen Legevakt når det gjeld organisering av vaktsentral.
Høgskulen i Bergen og SINTEF har bidrege aktivt på eigen teknologidag for å skaffe oversikt
over tilgjengeleg teknologi og ikkje minst om utviklinga hjå store internasjonale aktørar. Det
er forventa at standard teknologi saman med god tilrettelegging og kontroll etterkvart vil
gjera det enklare å bu lengre i eigen heim.
Teknologi og organisering knytt til bruk i eit framtidig aksjonssenter har og
vore tema i denne delen av forprosjektet. Det er meininga at aksjonssenteret mellom
anna skal:
• Vera ein mottakssentral for tryggleiksalarmar og anna velferdsteknologi, « som gir deg rask
og kompetent hjelp og at vi støttar deg i å mobilisera eigne og andre sine ressursar»
• Kunna respondera og vidareformidla telefonar frå innbyggjarane i kommunen til ulike
aktørar
Når det gjeld frivillig arbeid vart det peika på at fagleg nærvær var svært viktig for kvaliteten
på sluttprodukt til brukarar. Det er og vurdert at eit ønskje om å hjelpe av ulike ideelle
årsaker ikkje er tilstrekkeleg. Kirkens Bymisjon har frivilligheitskoordinator som kartlegg
«motivasjon» for å delta, har inntaks-samtaler og gjev informasjon om ulikt arbeid ein kan
velje å delta i. Hovudkoordinator arrangerer og temakveldar, fest og kurs for frivillige. I tillegg
fins det oppfølging av andre koordinatorer som er knytt direkte til eitt tiltak og har ansvar for
«sine» frivillige. Private tiltak innan eldreomsorg eller frivillige tenester mot heimebuande
eldre, er eit område dei førebels ikkje hadde arbeidd med i Bergen, i motsetnad til
eksempelvis i Oslo. Kirkens Bymisjon er interessert i å levera på områder «der få / ingen
andre leverte». Er ikkje framand for å arbeida innan eldreomsorg i framtida og evt.
ekspansjon av arbeidet til omliggande nye «småbyar» som til dømes Stord, Odda,
Haugesund, Fjell og Os. Det er ei utfordring og spenningsfelt i deira arbeid å levere både
non – profitt- tenester og betalte tenester.
Frivilligheitssentralen i Fjell formidlar at tida er inne for nytenking kring rutinar for
rekruttering, kva oppgåver dei bør ha fokus på framover og korleis dei betre kan møte
etterspurde behov hjå brukargruppa i framtida.
12
Utsegn frå møter med ulike andre frivillige:







5.4
Dei fleste ønskjer ikkje å forplikta seg til frivillig innsats over lengre tid, men seier
gjerne ja til ei overkomeleg og avgrensa oppgåve. Viktig at oppgåvene er konkrete.
Det var fleire framlegg til kva frivillige kan gjera. Døme på dette er å vera
besøksvenn, å handla, å gå på kafe eller kino, å gå på tur, å lesa for eldre med
svekka syn, å dansa, å vera «spise-venner», å gå på tur med den eldre sin hund eller
tilby at den eldre kan stundevis få låna ein hund til tur-gåing, å reparera tøy etc.
Det vart også sagt at oppgåvene dei frivillige kom til å utføra burde «tangera» det dei
elles gjorde, dvs ikkje heilt nye oppgåver.
Det vart understreka at frivillige lag treng eit stadig påfyll av nye frivillige. Å utvikla
enkel informasjon som kan nå mange er viktig for rekrutteringa. Kino-reklame er eit
anna tiltak. Få også fram «what is in it for me». Ei nettside som kunne gje moglegheit
for frivillige til å leggje inn kva ein ville delta på og kor tid, vart trekt fram som viktig.
Fleire gav støtte til ideen om eit felles hus for frivillige lag. Det vil vera ei god
investering for kommunen, vart det hevda med stort engasjement.
Tremor-kirken har ein avtale med kommunen om å vera besøksvenn, utføra innkjøp
o.l. Heimetenestene prioriterer kven som får eit slik tilbod. Ein representant for kyrkja
sa td. at « Vi gjer dette med glede og med kvilepuls!» Han meinte også at «Sjef i eige
liv» legg opp til eit varmare samfunn der folk hjelper folk.
Det vil vera behov for kursing av frivillige – t.d. held Røde Kors kurs for alle sine
besøksvenner.
Bearbeiding av informasjon
Kunnskap ein har vunne i forprosjektet er samla og brukt i presentasjonar både for frivillige,
private bedrifter og offentlege organisasjonar, I tillegg er det brukt i lokale og nasjonale fora
for å skapa interesse for tiltaket. Desse er viktige for å kunne utfordre fleire ulike miljø, og
gjennom dette få innspel til behov og løysingar, sikre støtte og finansiering til gjennomføring
av planar etter at forprosjektet er gjennomført. Det finst referat og rapportar som
dokumenterer data og utviklinga i prosjektet. Rapportane som er utarbeidde vil vera
tilgjengelege for dei som ønskjer å sjå nærare på resultata.
5.5
Finne bedrifter for vidareføring
Lokalt næringsliv er orientert om planane i Fjell kommune gjennom Vest Næringsråd, som er
næringsforeining for regionen. I etterkant av forprosjektet er det sett i gong ein prosess
saman med Innovasjon Norge som tar sikte på å identifisere gode forretningsidear og leggje
til rette for prosjekt der nye løysingar kan realiserast. Opplegget går ut på å samle relevante
leverandørar og frivillige organisasjonar med lokal og nasjonal profil for å arbeide med tema i
workshop over to dagar. Målet med dette er å skapa engasjement som kan bringe fram idear
til nye løysingar som inkluderer leveranse frå private aktørar. Prosjektgruppa saman med
andre ressurspersonar deltar i prosessen gjennom tilrettelegging i pre-workshop.
13
5.6
Konseptutvikling av ny løysing
Næringsliv både lokalt og nasjonalt blir utfordra på konsept som kan passa inn i
behovsområdet, dette gjeld mellom anna ein avansert portal til bruk i eit aksjonssenter og
ulike tenester som skal lette tilvære for dei som treng spesiell tilrettelegging eller oppfølging i
eigen heim. Resultat frå forprosjektet vil stå sentralt i utforming av eit nytt tilbod som skal
gjera det trygt og meiningsfullt å bu i eigen heim, også for dei som vil ha bruk for hjelp i ein
slik situasjon.
Ein frivillig portal bør kunne tilby ulik tilgang for ulike brukargrupper, kunne handtere søk
mellom etterspurde behov og geografiske område, profil for frivillige som og inneheld
kalender med tidspunkt for når ein tilbyr sine tenester (inkl.org). Døme på deler av dette kan
ein finne i nettsider for frisør- hudterapeut-bestilling/ turnus–portal vaktshopping.
Basert på ny kunnskap føreligg det eit godt grunnlag for å utvikle nye løysingar, på den eine
sida saman med frivillige og på den andre sida private. Prosessen vidare vil måtte avklare
nøyaktig innhald i dette.
5.7
Marknadsvurdering av ny løysing
Prosessen som er sett i gong av Innovasjon Norge saman med prosjektgruppa vil kunne
avdekka kva som fins av forretningspotensiale på området og om det er realistisk å utvikla
nye konsept. Behov som er kartlagt gjennom forprosjektet vil bli presentert for bedrifter og
frivillige som deltar på workshop. Det er forventa at fleire i større grad vil skaffa seg tenester
til eigen heim gjennom ein open privat marknad. Ei marknadsvurdering på tekniske og
organisatoriske løysingar er utfordrande sidan dette tildels handlar om produkt som ikkje fins
i dag.
5.8
Bistand i etablering av hovudprosjekt
Vidareføring i eit hovudprosjekt er avhengig av at representantar for leverandørar og frivillige
organisasjonar fattar interesse for å delta i utvikling av løysingar til beste for dei som har
bruk for desse tenestene. Det vil stilla store krav til koordinering frå dei som skal driva
prosjektet vidare og det vil krevja betydelege ressursar om det skal lukkast å få fram eit nytt
totalkonsept som kan vera kjernen i ein ny omsorgsmodell. Fjell kommune vil arbeida med
intern avklaring av ressursbruk og eigen satsing på Sjef i eige liv. Prosjektgruppa vil følgje
opp resultat frå forprosjektet saman med interesserte bedrifter med sikte på å skaffe ekstern
finansiering til utvikling av innhald i aksjonssenteret. Det er diskutert korleis det kan
utarbeidast søknader saman med forskingsmiljø til Regionalt Forskingsfond (Forskingsrådet)
og til Innovasjon Norge saman med bedrift(er).
14
6 Konklusjon
Prosjektet har gitt mykje ny kunnskap om eldre og omsorgstrengjande sine behov i forhold til
det å bu i eigen heim. Ei grundig kartlegging av behov både hjå dei som treng tenester sjølv,
pårørande, frivillige og andre relevante ressursar viser at det kan utløysast eit betydeleg
potensial gjennom å organisera tenester frå private og frivillige ved sida av eit godt offentleg
tilbod. Det er etablert kontakt med ei rekkje aktørar som kan vera aktuelle
tenesteleverandørar i ein ny omsorgsmodell. Både bedrifter og frivillige er invitert inn i eit
samarbeid med sikte på å utvikle tenestene som vil gje den beste omsorg for eldre som
ønskjer å halda fram med å bu i eigen heim anten dei er sjuke eller på anna vis har bruk for
hjelp.
Forprosjektet har vist at engasjementet for dette er større enn ein såg for seg, både frå dei
som skal bruka tenestene men og frå bedrifter og frivillige som kan vera aktuelle
leverandørar til tenesteområdet. Prosjektgruppa opplever å ha fått mykje ut av arbeidet med
forprosjektet og det ligg godt til rette for å realisere nye løysingar ut frå resultata som
føreligg. Det kan byggjast vidare på kunnskap og nettverk som er bygt opp gjennom
forprosjektet og det er på plass strukturar som det er viktig å ta med seg vidare. Dei nye
tankane om måten å organisera omsorgstenester for framtida har fått støtte frå nær sagt alle
hald. Både lokale og nasjonale myndigheiter har gjeve honnør til arbeidet som er sett i gong
og positiv vilje frå virkemiddelapparatet gjev grunn til optimisme når det gjeld støtte til
gjennomføring av dei ulike satsingar som vil koma. Dette gjev prosjektgruppa tru på at ein
er på rett veg og at det skal vera råd å nå våre mål, på same tid er ein audmjuk i høve til
kompleksiteten i dette og dei store utfordringar som knyter seg til å lukkast.
Det står att å sjå på kva måte eit nytt konsept let seg realisera. Ambisjonane er høge og det
vil krevje betydeleg innsats frå ei rekkje ulike aktørar om dette skal fungere godt. Målretta
innsats i fleire retningar og god koordinering er avgjerande for å lukkast med denne
satsinga. Prosjektgruppa opplever at forprosjektet har ført arbeidet med Sjef i eige liv nærare
ei realisering, sjølv om det står store og viktige oppgåver framføre oss.
Helsebasert verdiskaping til beste for pasienter og samfunnet
www.innomed.no
15
Søknadsskjema skjønnsmidler 2015
Navn på prosjekt:
Søker (kommune):
Andre kommuner som
deltar:
Søknadsbeløp:
Egen prioritering av
søknaden:
Tilskot utbetales til
kommune:
Prosjektets varighet:
Organisering:
Prosjektleder:
E-postadresse:
Forankring ift.
vedtakssorgan og
formannskap i begge
kommunar
Målsetting
Prosjektbeskrivelse
Om prosjektet
Kommunen som samskapar med frivillig og privat sektor
Fjell
Private og frivillige aktørar
300 000
Ikke angitt
Fjell
1 år
Prosjekt
Janne Mo
[email protected]
Kommunestyre des. 2012 -plandokument.
Målsetting og beskrivelse
Fjell kommune skal intensivera arbeidet med å utvikla nye modeller
for aktivitetstilbod for yngre og eldre seniorar i samarbeid med
frivillige og private aktørar. Modellane vil kunne ha
overføringsverdi til andre kommunar.
Ulike lågterskeltilbod i frivillig og/eller privat regi, skal gje
innbyggjarane ein aktiv kvardag med innslag av trening, kultur og
sosialt fellesskap. Tilboda skal vera helsefremmande og redusera
etterspurnad etter tradisjonelle kommunale dagtilbod, samstundes
som det skal førebyggja einsemd og sosial isolasjon hjå
heimebuande eldre. Kommunen i ny rolle som tilretteleggjar og
samskapar med private og frivillige aktørar som utøvarar, vil stå
sentralt i måloppnåinga.
Gjennom mange år har kommunane utvikla gode interkommunale
samarbeidsprosjekt innan mange område. No er det viktig å ta eit
skritt vidare - å utvikla innovative prosjekt i samarbeid med frivillig
og privat sektor. Dette er eit krevjande arbeid og det vert søkt om
midlar til prosjektleiing og koordinering av 4 ulike delprosjekt.
1. Aktiv+ - eit aktivitetstilbod til heimebuande yngre og eldre
seniorar. Ulike lag og organisasjonar driftar i samarbeid med Fjell
kommune eit aktivitetstilbod i Sotra arena. Prosjektet er i startfasen
og so langt møtar 80-100 seniorar kvar tysdag til trening, kultur og
sosialt fellesskap. Prosjektet er tenkt vidareutvikla til å bli eit
kraftsenter for førebyggjande helsearbeid og rekruttering til frivillig
innsats i lokalsamfunnet.
2. Seniortreff på lokalt handlesenter. Eit samarbeidsprosjekt mellom
Fjell kommune, Sartor senter og Turbuss Vest. Ein ønskjer her å
tilretteleggja eit særskilt tilbod ei dag i veka for heimebuande
seniorar ved Sartor Senter. Turbuss Vest vil stå for transport og
senteret vil bidra med kulturinnslag, matservering, handlehjelp
m.m. Fjell komune vil kunna bidra med tilbod frå Fjell
folkeboksamling og Fjell frivilligsentral. Andre aktørar vil kunna
vera elevar frå vidaregåande skule.
3. Dagtilbod for personar med begynnande demenssjukdom x 2 pr.
veke. I eit pilotprosjekt ønskjer Fjell kommune å utvikla eit nytt
dagtilbod for heimebuande med nyleg diagnostisert
demenssjukdom i eit treningssenter på Straume. Mange personar
ønskjer ikkje på dette stadium av sjukdomen å nytta kommunale
dagtilbod på institusjonar. Samstundes treng dei aktivitet og dei
pårørande treng avlasting. Fjell kommune står for transport og
Aktiv 365 i samarbeid med frivillige og NAV vil organisera
trening, aktivtet og matservering.
4. I samarbeid med frivillige organisasjonar ønskjer Fjell kommune
å utvikla kvardagsstøtte for heimebuande eldre. Homestart er eit
kjent tilbod kor barnefamiliar med særskilte behov kan får hjelp i
heimen. Det er ein liknande modell vi ønskjer å utvikla for eldre
som bur
heime. Hjelp til praktiske gjeremål, besøksvenn, handling eller
andre behov skal dekkast av dei frivillige. Dette er tenester som dei
eldre meiner er kritisk i forhold til å kunne bu lenger i eigen heim.
Kort statusrapport om
prosjektet har fått Ikke angitt
skjønnsmidler tildligere
Legg til vedlegg her
Legg til vedlegg her
Vedlegg
141007_Sluttrapport forprosjekt.pdf
brosjyre_aktivpluss_2015_oppdatert.pdf
NAMN PÅ PROSJEKTET:
KARTLEGGING AV EKSPLOSIVFARE OG MILJØFORUREINING KRING FJELL FESTNING.
Bruken av området kring Fjell festning: I 2004 overtok Fjell kommune Fjell festning med omlag 620
mål eigedom frå Skifte Eiendom. I kjøpekontrakten for festninga, er det hefte frå Riksantikvaren og
Forsvaret. Riksantikvaren har, i samsvar med forskriftene freda eigedomen, og Forsvaret har òg
nokre brukshefte. Fjell festning stiftinga eig omlag 65 mål.
Området kring festninga vert i dag mellom anna nytta til friluftsliv, aktivitetar for speidarar,
arrangement med krigshistorisk innhald og tilstellingar i tårnet.
Mykje av heilårsbruken i området er knytt til friluftsliv . Lokaliseringa på Sotra gjer området
tilgjengeleg for eit stort publikum frå heile regionen, og fleire turstiar har universell utforming.
Turane i området er familievenlege, og området vert omtala på ei rekke nettstadar som til dømes
Fjell Turlag, «Visit norway», Ut.no og Museum Vest. På toppen av festninga vert ein møtt med ei
fantastisk utsikt over Fjell gard, Sotra, Øygarden og havet. Speidarar har fast lokalitet i eit bygg på
festningsområdet. Friluftsorganisasjonar har ønskje om utvida bruk av området
Krigshistorisk er festninga òg eit trekkplaster for eit stort publikum både lokalt, regionalt, nasjonalt
og internasjonalt. Museum Vest har utvikla gode museumstilbod innan sitt konsept, og Sotra og
Øygarden Forsvarsforening har aktivitetar i festningsområdet. Mykje av utstillinga til Museum Vest er
frå den underjordiske militære «landsbyen», omlag 10 m under bakken inne i Fjedlafjellet. Her er det
om lag ein km med tunnelar. Museet ønskjer også å utvida tilbodet.
Fjell kommune ønskjer å leggja tilrette festningsområdet best mogleg for å samarbeida med alle
aktuelle interesseorganisasjonar.
Bakgrunnen for søknad – eksplosiv- og miljøfare. Tidleg i 2013 fekk Fjell kommune fleire
bekymringsmeldingar om funn av gammal ammunisjon kring festningsområdet. I tillegg til funna, vart
det òg meldt om observasjonar av gammal ammunisjon av stort kaliber i fleire småvatn i området.
Politiet vart kontakta vedkomande bekymringsmeldingane, og dei kontakta igjen Forsvaret ved
miljøoffiseren på Haakonsvern orlogsstasjon. Forsvaret, Politiet og Fjell kommune var på synfaring i
området. Sjå vedlegg I.
På Wikipedia – under temaet Fjell festning - står dette om etterkrigstida: «Etter krigen opprettholdt
det norske forsvaret festningen som forsvarsverk og kystfort frem til 1968. En del av nærforsvaret,
blant annet flere av flammekasterne, ble fjernet like etter frigjøringen, og flammekasteroljen (totalt
4000 liter) ble brent. Mye utstyr ble dumpet i nærliggende vann, og ligger der den dag i dag. Nøyaktig
hva som ligger hvor, er det få som vet i dag.»
Undersøking og tiltak anbefalt av Forsvaret. Etter synfaringa laga Forsvaret ein rapport med
anbefaling om ei undersøking av vatna i området for å få eit bilete av kor mykje og kva type
ammunisjon som ligg der. Ei slik undersøking vil vera bakgrunn for Forsvaret sine råd til Fjell
kommune. Sjå vedlegg II.
I eit av vatna har det vår og sommar vore etablert ein badeplass. Forsvaret understreka at dei har
ikkje kartlagt om det er gammal ammunisjon her. Forsvaret har òg tilrådd skilting – både
opplysning/varsel og forbod - i området .
Politiet og Forsvaret kjente òg til andre døme på ammunisjonsfunn, og kommuneoverlegen er, frå
legar i kommunen, også kjent med dette. Det er òg kjent at det etter vintre med mykje tele i jorda,
kjem ammunisjon opp i dagen.
På bakgrunn av synfaringa og anbefaling frå Forsvaret/Marinens jegervåpen, vidaresendte
Fellesoperativ eining i Hordaland politidistrikt, oppmodinga om bistand til Forsvaret ved forsvarets
operative hovudkvarter (FOH). I juni 2013 vart Fjell kommune orientert om at Forsvaret ga avslag på
Politiet si oppmoding om opprydding. Grunngjevinga til forsvaret var då at det ikkje var gjort
konkrete funn av eksplosivar og ingen akutt fare, men samstundes vart det òg presisert tiltak som
hindrar begrensingar av framferd i området. Sjå vedlegg III.
Miljøforureining i festningsområdet: I samband med merksemda om eksplosivfunna på den gamle
festninga, etterspurde beredskapleiar dokument knytt til anlegget. I denne samanheng gjorde
Forsvarsbygg kommunen merksam på at det i 2003 vart laga ein miljørapport over eit større området
inne på festninga. Rapporten stadfestar funn av miljøgifter knytt til dumping av gammalt
krigsmateriell på eit avgrensa deponiområde. I konklusjonen vert det anbefalt nye miljøprøver før
det vert gjennomført ei risikovurdering. Til no har det ikkje vore oppfølging av denne anbefalinga. Sjå
vedlegg IV.
Tiltak for trygg bruk og utvikling av området: Fjell kommune er kjent med at det er risiko knytt
både til eksplosivar og miljøforureining på festningsområdet. Dette skaper usikkerhet knytt til bruk
av område og det vert vanskeleg å planleggja og leggja til rette for utvikling av området.
For å få til ei planmessig og framtidsretta utvikling av alle aktivitetar i festningsområdet, er det
særdeles viktig å få kartlagt og sett i verk tiltak som kan sikra at området får ein godkjent tryggleikog miljøstandard. Dette krev ein heilskapleg plan og eit systematisk arbeid. Skifte under
Forsvarsbygg har stor erfaring med slikt arbeid, og Fjell kommune har bede dei om ei tilråding om ein
planmessig sikring av området. Som første steg i arbeidet anbefaler dei synfaring, forundersøking
med vurdering av fare for forureining- og eksplosivar og rapport med tilråding for vidare arbeid.
Tiltaket er budsjettert i søknaden. Sjå vedlegg V.
Spesialkartlegging, risikovurdering og tiltaksplan naudsynt: Prioriterte tiltak er gjennomføring av
både eksplosivkartlegging med sikring, pluss forsvarleg miljøkartlegging. På bakgrunn av slike
undersøkingar bør det lagast ei risikovurdering og ein ryddeplan for å sikra vanleg framferd i
området.
Budsjett for miljø-og eksplosivkartlegging og planframlegg for tiltak.
Beløpa er kalkulerte ut frå kostnader frå liknande prosjekt og frå innspel frå Forsvaret og
Forsvarsbygg.
TILTAK
Befaring og forundersøking frå S
Garnfiske og prøvetaking fisk (5 stk)
Prøver av jordfaste massar på land rundt deponi – 3 lokalitetar
Prøver av vatn – 4.stk.
Prøver av botnsediment
Rapport m. framlegg til tiltak
Sum miljøkartlegging
Kartlegging av to vatn og eit tjern – 3 mann 5 dagar kr. 15 000/dag
Rapport m. framlegg til tiltak
Sum eksplosivkartlegging og tiltak (demolering)
Skilting av området i hht. forventa fårereg. /anbefaling
SUM
Kr. 50 000
Kr. 75 000
Kr. 20 000
Kr. 80 000
Kr. 50 000
Kr. 45 000
Kr. 20 000
Kr. 60 000
TOTALT
Kr. 60 000
Kr.275 000
Kr. 65 000
Kr. 60 000
Kr. 460 000
MÅLSETTING:
Kartleggja miljø- og eksplosivrisiko i frilufts- og museumsområdet på Fjell festning på Sotra og
utarbeiding av ein plan med tiltak for sikring og opprydding.
Antall vedlegg: 5
Prosjektets varighet: 01.01.2015 – 31.12.2015.
Organisering: Arbeidsgruppe i Fjell kommune med deltaking frå avdelingar med kommunalt ansvar
på festningsområdet. Herunder: Plan og utbyggingssjefen, Eigedomssjefen, Kultursjefen, Helsesjefen.
Prosjektansvarleg: Beredskapsleiar Roy-Erik Hansen
Forankring: Ordførar og rådmann.
Pågåande prosjekt og samarbeid – REGIONRÅDET VEST – oppdatert etter styremøte 19.01.15
Prosjektnamn
Prosjektansvar/ prosjektleiar
Barnevern:
Askøy kommune v/ Torgeir
Sæter
Betre saman for barna.
Nye prosjekt:
Utvida barnevernsvakt
Oppfølging av
fosterheimsplasserte barn
Prosjektperiode
2013 slutt
2015 - 2016
Status:
Prosjektet ble avsluttet i 2013, og midlene brukt til tiltak vedtatt i
prosjektet.
I mai 2014 ville Fylkesmannen ha et møte med prosjektledelsen (en
fra hver kommune) for å få en gjennomgang av resultatene fra
prosjektet. Utfallet av det møtet ble at Fylkesmannen gav positive
tilbakemeldinger til prosjektet generelt og ba regionen om å søke
på skjønnsmidler også for 2014, med tanke på etablering av
barnevernsvakt.
• Utvida barnevernsvakt i regionen
Det var Fjell som stod som søkerkommune her da mye av
utfordringen med barnevernsvakt var knyttet til Sund-FjellØygarden siden Askøy allerede hadde etablert barnevernsvakt på
hverdager.
Søknaden til Fylkesmannen på skjønnsmidlar var innvilga med kr
Utredning og iverksetting av barnevernsvakt er under planlegging
og iverksetting i Fjell, de andre kommunene blir involvert.
Oppfølging av fosterheimsplasserte barn, dette er sett på vent, må
avklare finansiering.
Regionalt fosterhjemskontor er ikke blitt realisert grunnet uklare
meldinger fra statlige myndigheter om oppgave- og
arbeidsfordeling på dette tjenesteområdet, samt usikkerhet i de fire
kommunene om det er hensiktsmessig å ha en regional
fellesetablering.
Kommentar frå styremøte i RRV 19.01.15: Må avklarast
ansvardeling og sjå på kost/nytte effekten.
Plan og byggesak
Gerhard Inge Storebø
2013-2014
Skjønsmidlar frå fylkesmannen 2013 til Byggesak fellesportal: kr
250.000
Felles internettportal plan/byggesak.
Til dette prosjektet har me fått kr. 250.000.- i skjønsmidlar frå
fylkesmannen.
Det er semje om ei teknisk løysing – der hovudstrukturen no er på
plass. Det vert arbeidd med å klargjera stoff før første publisering.
IKT-rådet har oppfylging for det som gjeld teknisk løysing.
Utgreiing om felles landbrukskontor er lagt på vent i fht
kommunestrukturdiskusjonen
Strandsone og
næringsareal
Gerhard Inge Storebø
(2014) 2015 - 2017
Vedteke i alle kommunestyre.
Skjønsmidlar 2013: til Strandsoneplan: kr.200.000 og til
Næringsareal: kr.300.000
Strandsone: arbeid ikkje starta opp
Regionrådet Vest meiner dette arbeidet må prioriterast og startast
opp i neste fase – etter næringsarealarbeidet er ferdig.
Næringsareal: I samband med planarbeidet har kommunestyra i
dei fire kommunane oppnemnt ei politisk referansegruppe, sett
saman av to politikarar frå kvar kommune.
Som første steg i planarbeidet vart det 6.11.2014 arrangerte ein
oppstartskonferanse, der den politiske referansegruppa,
ordførarane og rådmenna i dei fire kommunane var inviterte.
Målsetjing er å få utarbeidd felles kommunedelplan for
næringsareal.
For å fylgja opp kommunestyrevedtaka om fullfinansiering er det
nytta tid på søknad om midlar frå HFK i tillegg til skjønsmidlane.
Fylkeskommunen har og løyvt kr.300.000.-. Planprogrammet er no
under arbeid.
Rusomsorg – Prosjekt Vest
Askøy kommune v/Torgeir
Sæther
2012 – avslutta
Tilrådd vidare arbeid. Følgje opp statlege signal når dei kjem
Evt vidareføring:
Det opprinnelige prosjektet ble avsluttet i 2012, men styret i
Regionrådet Vest ønsket en oppfølging og videre arbeid med dette..
Ta kontakt med
spesialisthelsetenesta v/Ola
Gjøsendal (Helse Bergen)
Sett ned arbeidsgruppe for de fire kommunene som jobbet med
dette. Her er status og framdrift uklar.
Kven gjer det??
Kommentarar i styremøte i RRV 19.01.15. Askøy har bygd opp eit
tilbod på Juvik. Dette er eit anna konsept enn det som er på
Blåkors.
Vil Regionrådet ha ekstra oppdatering på status og synfaring på
Blåkors i neste styremøte som skal vere på Askøy?
Fjell arbeider vidare med sin rusomsorg. Kjøpt bustad og har fått
statlege midlar til å realisere eit ROP-butilbod for dei som treng det
mest.
Interkommunalt
bufellesskap psykisk
helsevern
Øygarden kommune v/ Åse
Vik
Prosjekt rapport
lagt fram i 2014
Evt realisering av
tilråding
Kommunane i samarbeid med DPS.
Skjønsmidlar 2013: kr 300.000
Regionrådet fekk orientering om prosjektet i møte 19. mai i
Øygarden.
Rapporten «Utgreiing om interkommunalt bustadprosjekt innan
psykisk helse» vart presentert. Det vert arbeidd vidare med å
realisere tilrådingane som prosjektgruppa kom med.
Kommentar i styremøte i RRV 19.01.15: Rapporten legg opp til
butilbod til dei mest trengande – bufellesskap med 2 x 6 bueiningar
– totalt 12 plassar (6 på Askøy og 6 i Fjell).
Dersom alle kommunane ønskjer dette må det arbeidast fram felles
sak – meiner at dette må bero då kommunane ikkje er klare ennå.
Frisklivs- og
meistringssenter
(del av Betre saman,
samhandlingsreforma i
region vest)
Fjell vertskommune v/Anita
Røyneberg Alvheim
2015
Tiltak realisert
Prosjektleiar tilsett frå des.2012. Arbeidsgruppe med rep. frå alle
kommunane. Samhandlingsmidlar 2012 kr. 350.000.
Skjønsmidlar 2013 kr.400.000.
Skjønsmidlar 2014 kr. 310 000
Andre midlar frå Fylkesmannen
-
Tilskot til fagdag kr. 30 000
Tilskot til etablering og utvikling av frisklivssentralar 2014:
kr 10 000 til røykesluttkurs
Tilskot til oppfølging av personar med kroniske lidingar i
frisklivssentral 2014 kr. 212 000
Regionrådet Vest fekk orientering om prosjektet i møte 15.
september i Fjell.
Tiltaket er starta opp og er godt i gang.
Skjønsmidlane har vorte nytta til:
2013 : Utvikling og etablering av Frisklivs- og meistringssenteret.
Konkrete tiltak; kompetansehevande tiltak og kursverksemd,
publikasjonsutgifter og t-skjorter med trykk, frikjøp av
helsepersonell, nettverksbygging, prosjektmøter og kursmateriale
til livsstilskurs.
2014: Vidareutvikling og forankring av Frisklivs- og
meistringssenteret. Midla er nytta til å dekke løn til prosjektleiar, og
deler av midlane vil bli bedt om å få overført til 2015.
Det blei arrangert ein fagdag hausten 2014 og det er skal haldast
eit interkommunalt røykesluttkurs jan-mars 2015.
Sluttrapportering på midlane til Fylkesmannen: Det er rapportert på
kr. 133 936 for 2013, resterande beløp blei overført til 2014 og vil
bli rapportert på no. Sluttrapport på dei andre tildelingane utanom
tilskot til kronikarar er under utarbeiding.
Kommentar frå styremøte i RRV 19.01.15:
Signal frå toppleiarmøte om at ein ikkje lenger kan reparere, men
førebyggje.
Få fram forskningsresultat som viser kva som verkar – meiner
Frisklivssentralar sitt fokus er feil – metoden er ikkje bærekraftig –
og arbeidet må evaluerast og dokumentasjon utarbeidast.
Kompetanseheving for
politisk og administrativ
Rådmann i Sund og Øygarden
2014 - 2015
Søkte og fekk kr 800.000 i skjønsmidlar frå Fylkesmann om
skjønsmidlar i 2014.
Tinget i Vest 27. oktober var i sin heilskap via til
kompetanseheving/informasjon kring tema kommunereform.
leiing – kommunereform
Nye tiltak for politisk og administrativ leiing er under planlegging.
Kommentar i styremøte i RRV 19.01.15:
Rådmenna arbeider vidare med plan og legg denne fram til
godkjenning i styremøte 9. mars
Regional konsulent for
bygningsvern
Fjell kommune
3 – årig prosjekt
2013 - 2015
Prosjektleiar er tilsett for 3 år. Finansiert av fylkesmannen/
fylkeskommunen
Søkte og fekk kr 285.000 i skjønsmidlar frå Fylkesmannen også i
2014.
Det vart halde evalueringsmøte for prosjektet i november 2014. Det
er midlar for ordninga fram t.o.m. juni 2015. Det er tvilsomt at det
kjem fleire midlar frå Fylkesmannen sine skjønnsmidlar, men at det
bør søkjast om. Etter dette vart det reist spørsmål om Hordaland
fylkeskommune kunne gå inn og finansiera stillinga, som det er
stort behov for, om Fylkesmannen ikkje går inn med midlar.
Felles ansvar
Åsta Årøen
31.12.13.
Finansiert av næringslivet i regionen. Arbeider med vidare
finansiering av 6 prosjekt og vidareføring av arbeidet.
Skal det gjerast noko her?
Lokalmedisinsk senter
Fjell vertskommune
2012 - 2015
Styringsgruppe med rep frå alle fire kommunar og Helse Bergen.
Samhandlingsmidlar 2012, funksjonsprogram: kr 500.000
Skjønsmidlar 2013, driftsmodell: kr.400.000.
Skjønsmidlane har vorte nytta til:
1) Funksjonsprogrammet er for lengst ferdig i eit samarbeid med
SINTEF. Det er rapportert til Helsedir om dette.
Funksjonsprogrammet er nytta som grunnlag for skisseprosjektet ,
sjå nedanfor.
2) Midlane på kr 400.000 er brukt til utgreiing av ein modell for
økonomisk fordeling av kapital – og driftsutgifter for det planlagde
lokalmedisinske senteret på Straume. Konklusjonane frå arbeidet er
tekne med i saksutgreiinga « Skisseprosjekt – lokalmedisinsk
senter» som no skal til politisk behandling i dei 3 kommunane
vinteren 2015. Helse Bergen har alt gjeve sin tilslutnad til
prosjektet.
Sluttrapportering på midlane til Fylkesmannen:
Det er gjeve melding i 2014 til fylkesmannen.
Kommentar frå styremøte i RRV 19.01.15:
Avventar vedtak i Sund og Øygarden. Sund signaliserer at
investeringane vert for krevjande. Ber om at foreslått
organisasjonsform vert drøfta.
Fjell behandlar saka i mars 2015 – Øygarden behandlar saka etter at
Fjell har gjort vedtak.
Intermediær avdeling
Fjell vertskommune
v/Terje Handal
I drift
Pilot (6 plassar) i drift frå februar 2010. Samhandlingsmidlar i 2010
og 2011.
Avtale med Helse Bergen: Sjukehuset dekker 50% av driftsutgiftene.
I dette prosjektet held kommunane Fjell, Sund og Øygarden fram
med tenesta.
Kommentar i styremøte i RRV 19.01.15:
Askøy byggjer opp eigen intermediæravdeling
Palliativ avdeling
Askøy vertskommune
v/Anne Kjersti Drange
I drift
(4 plassar) starta opp i oktober 2012. Samhandlingsmidlar 2012:
kr 500.000.
Avtale med Helse Bergen, sjukehuset dekker kr. 800.000 i 2014.
I dette prosjektet held Askøy fram med tenesta.
Fjell startar opp eigen paliativavdeling –
Sund kommune er avventande til å delta saman med Fjell, meiner
Askøy har bygd opp eit godt tilbod.
OVERSIKT OVER SAMARBEIDSPROSJEKT - UTOVER PROSJEKT I REGI AV REGIONRÅDET VEST
A
B
C
1 PROSJEKTNAMN
Sortert på avdeling
DELKTAKAR-KOMMUNAR
2 Miljøretta helsevern
Alle sjefar
Helsevernetaten i Bergen
3 De Utrolige årene
Barnehagesjefen
Fjell og RKBU Vest
Interkommunalt tilsyn i
4 barnehagar
Barnehagesjefen /
Servicetorgsjefen
Fjell, Sund, Øygarden og
Askøy
5 IRIS -
Eigedomsjefen
6 Interkommunale nettverk
7 Trafikksikring
Eigedomsjefen
Eigedomsjefen
?
Bergen og omegnskommunane
Fjell og statens vegvesen
Eigedomsjefen /
Bustadsosialt
velferdsprogram
sosialsjefen
8
9 Styrking av familiar
Helsesjefen
D
PROSJEKTANSVAR/
PROSJEKTLEIAR
Eigedom og
informasjonsrådgje
var
E
PROSJEKTPERIODE
F
FINANSIERING
PROSJEKTSKILDRING MED STATUS
Fjell og mange andre kommunar kjøper tenester hos Bergen
kommune innanfor godkjenning av barnehagar og skular,
kontroll av badevatnkvalitet, bistand i miljøretta problemsaker
Etablert
Kommunen betaler for som støy, forureining i tillegg til generell rådgjeving innanfor
ordning
tenestene
desse områda.
Program som har blitt implementert i kommunen både med
foreldrerettleiing og til tilsette i barnehagane. Programmet er
no forankra hos RKBU Vest, og vi har jevnlege møter og
rettleiing med RKBU i høve til dette, og i høve til å prøve ut nye
program innan Dei utrolege åra.
Etablert
Etablert
Etablert tilsynsteam i kvar kommune som samarbeidar etter
ordning frå Kommunane dekkjer oppsett plan og fører tilsyn i barnehagar i alle 4 kommunar,
2009
eigne kostnader
men ikkje i barnehagar i eigen kommune.
Finansiert eigne midlar Forskning - Samarbeidsprosjekt om kommunikasjon om dei
- deltaking
usynlege farene (risikokommunikasjon)
Innanfor drift og vedlikehald, samferdsel, brann og reinhald
Etablert ordning,
avtalefesta med
Husbanken - 5 årig,
kan bli utvida
Bustadkontoret,
Fjell og programkommunar (sosialsjefen og
saman med Husbanken
eigedomssjefen)
Fjell og Sund
Fjell ved
Psykiatritenesta
Forskningsprosjekt
2015
10 Rask psykisk helsehjelp
Helsesjefen
Førebels Fjell som pilot
Fjell ved
Psykiatritenesta
Elise Bergsagel
11 Sotra legevakt
Helsesjefen
Fjell og Sund
Carl Martin Welde
og Christian Mork
Helsesjefen
UIB, ulike Helseinstitusjonar,
høgskulen i Bergen, Bergen Senterleiar Anders
kommune og Fjell
Berheim
Prosjektmidlar frå
Helsedirektoratet. I
tillegg til
prosjektmidlar har
kommunen
eigenfinansiering ved
at 2 stillingar er teke
2013-2015 inn i prosjektet.
Kommunane dekkjer
Etablert
kostnader etter
ordning
fordelingsnøkkel
Utdanningsinst har
Samarbeid ansvar for økonom og
savtale 4 år fagleg drift. Fjell og
om
Bergen stiller med
gongen.
praksisplassar
Fjell og Bergen
Etablert
ordning
Tveps - udanning av
12 kandidater
Voldtektsmottak ved Bergen
13 legevakt
Helsesjefen
G
Betalar pr pasient
SB holder mannskap
og SL er ansvarleg for
organisering og
opplæring i førstehjelp
og bruk av
hjertestartar
Bustadplanlegging - kartlegging og anskaffing av bustader til
vanskelegstilte personar
Forskningsprosjekt - Styrking av familiar er eit terapeutisk
program for mellom anna å styrke kommunikasjon mellom
foreldre, barn, partnar m.m. Samlingar på Øyane DPS Straume
kvar veke i 14 veker. Målgruppe familiar med born i alderen 611 års
Pilotprosjekt som Fjell er med å prøver ut i regi av
Helsedirektoratet. Skal ut i alle kommunar etter
utprøvingsperioden er over og evaluering gjort.
Interkommunal legevakt for akutt sjuke og skadde.
Utdanning av kandidatar i tverrprofesjonelt samarbeid og
saman med brukarar. Kommunane stiller praksisplassar til
rådvelde for studentar.
Beboere i Fjell kommune som blir utsatt for overgrep får komme
til undersøkelser og 1.gangs behandling på Bergen legevakt.
Videre psykososial oppfølging har Fjell kommune ansvar for.
14 First responder funksjon
Helsesjefen
Sotra legevakt og Sotra
brannvern
15 Urinprosjekt
Helsesjefen
Helsestasjon Politi og
Helsetenester Vest
Sotra Brannvern rykkjer ut på alvorlege hendinger som f.eks
hjertestansepisoder. Lokalisering gjer at brannvesenet tidvis kan
vere raskare på plass på skadestaden og starte gjennomliving
før ambulanse/lege er på plass. Livreddande funksjon.
Urinprøvetaking som skal hindre yngre personar (13-22 år) i år bli
rusmiddelavhengig, eit førebyggjande prosjekt som har gode
resultater.
Fjell kommune, HUS,
Idrettsorg, Høgskulen i
Bergen og pasientorganisasjonar
Planlegging for areal for diagnostikk, behandling,
rehabilitering/habilitering, undervising og forskning. Gymsal
med tribune 25 meter svømmebasseng m/ varmtvannsbasseng
og plaskebasseng. Senteret skal vera tilgjengeleg for
kommunale føremål, til idrettslag og pasientorganisasjonarSenteret skal drivast som eit samhandlingstiltak. Målsetjing:
Stimulera og leggja tilrette for fysisk aktivitet blant barn og unge
med sjukdom eller nedsett funksjonsevne.
Barnas energisenter på
Haukeland
16 Universitetssjukehus
Tidleg intervensjon retta mot
ungdom med angstproblem
17 (prosjekt 235707)
18 Oktoberseminar
Planlegge kurs i meistring av
19 panikk
Helsesjefen
Helsesjefen
Fjell, Sund, Øygarden og
Askøy i samarbeid med
Regionalt Kunnskapssenter
for barn og unge + Uni
Research
Askøy, Fjell, Sund og
Øygarden + Helse Bergen
ved BUP Øyane
Helsesjefen
Fjell, Sund og Askøy
Helsesjefen
HFU - Helsestasjon for
20 ungdom
Helsesjefen
Fjell, Sund og Øygarden
21 Kreftkoordinator 100% stilling
Helsesjefen
Fjell og Sund
22 Vestlandsløftet
Helsesjefen
Bergen, Os,Kvam,Lindås og
Fjell
Etablert
ordning
Rådmann deltek i
styringsgruppa Ergoog fysioavdelinga
har med 1 person i
arbeidsgruppa
2012-2015
Regionalt
Forskningsfond
Vestlandet (RFFVest)
har tildelt midlar til
gjennomføring av
prosjektet. Vilkår for
tildeleinga er at alle
kommunane som
deltek går inn med
faglege og/eller
økonomiske
ressurssar.RKBU Vest
dekker lønsutgifter til
koordinatorstillingar
Fjell kommune ved
tilsett i Fjell og Askøy
rådmann Steinar
kommuner totalt 40% i
Nesse.
2014 2016). 1 år og 30% i 1 år
Fjell v/helsesøster
Etablert
Kostnader vert delt
ordning
mellom deltakarane
Under planlegging
Fjell stiller lokale til
rådvelde, utstyr,
personell og naudsynt
materiell til dagleg
drift av tiltaket. Det er
ft knytt helsesøster i
20% stilling.
Kostnadene vert
fordelt mellom
Etablert
kommunane etter
ordning
fordelingsnøkkel
75% stilling finansiert
av Kreftforeninga i 3
år. 25% finansiert av
Fjell og Sund etter
Drift
folketal
Prosjektet har som hensikt å prøve ut og evaluere effekten av to
lavterskeltiltak for ungdomsskuleelevar (12-16 år) med
angstsymptom. Tiltaka vil bli samanlikna med ei venteliste
(kontrollgruppe) og har som mål å redusere angstsymptom og
betre livskvalitet hos ungdommane. Tiltaka blir gjennomført i
regi av skulehelsetenesta.
Årlig konferanse og samarbeidsmøte mellom fagpersonar med
fokus på tema psykisk helse for barn og unge
Fjell er førespurt av kommunane om å etablere eit slikt kurs.
Ttilbod om lavterskel helsetenester til ungdom mellom 13 og 20
år lokalisert på Straume Helsestasjon
Mottatt kr 150 000 i
2014 og søkt om 75 000
for 2015 frå Norsk
Innføring og utvikling – elektronisk meldingsutveksling mellom
Helsenett
kommune, sjukehus og fastlegar.
OVERSIKT OVER SAMARBEIDSPROSJEKT - UTOVER PROSJEKT I REGI AV REGIONRÅDET VEST
A
B
C
1 PROSJEKTNAMN
Sortert på avdeling
DELKTAKAR-KOMMUNAR
Nettverk i kreftomsorg og
lindrande behandling – for
sjukepleiarar og
23 fysio/ergoterapeutar
Helsesjefen /
Omsorgsjefen
Helse Bergen og alle
kommunar i Helse Bergen
sitt opptaksområde
24 KartIKUS
IKT sjefen
Fjell og Øygarden
25 Dig1PlanDialog
IKT sjefen
Fjell og Øygarden
26 Prosjekt skoleadm. system
IKT sjefen
27 Innkjøpsavtale PC
28 PasientIKUS
IKT sjefen
IKT sjefen /
Helsesjefen
29 Meldingsløftet i kommunane
IKT sjefen /
Helsesjefen
Fjell, Sund og Askøy
Fjell, Sund, Øygarden,
Askøy, Os og Samnanger
Fjell, Sund, Øygarden og
Askøy
Askøy, Sund, Øygarden, Fjell
og fastlegane og Helse
Bergen
30 BibliKUS
FeitIKUS (Felles-elev-ITInterKommunalt
31 UtviklingsSamarbeid)
32 IKKUS - kultursamarbeid
33 AktivSaman
34 Kulturminneplan
35 Felles nettside for biblioteka
36 Debatt på tvers
IKT sjefen /
Kultursjefen
D
PROSJEKTANSVAR/
PROSJEKTLEIAR
i drift i Fjell,
Øygarden - Ekstern finansiering
under
med skjønsmidlar
arbeid
100.000 i 2013
Fjell v/IKT-sjefen
under
arbeid
Fjell v/IKT-sjefen
Etablert
2013 - 2016
Fjell og Askøy
Ansvar for drift - Fjell
Skjønsmidlar frå FM kr
v/IKT-sjefen
200.000 i 2012
I drift
I drift,
Ansvar for drift - Fjell
v/IKT-sjefen
I drift
IKT sjefen /
skulesjefen
Kultursjefen
Fjell, Sund, Øygarden og
Askøy
Koordinert i Fjell
v/Kultursjefen
Kultursjefen
Kultursjefen
Fjell, Sund, Øygarden og
Askøy
Kultursjefen
Fjell, Sund, Øygarden og
Askøy
Kultursjefen
Biblioteksjefane i Fjell, Sund,
Øygarden og Askøy
Fjell, camp Hissøy
og sykkelprosjekt
Fjell v/Kultursjefen
38 MOT-festival
Kultursjefen
Fjell, Sund og Øygarden
Fjell v/Kultursjefen
40 Seglas med Loyal
Nettverkssamlingar for
tenesteområdet Vest innan
41 økonomisk sosialhjelp.
Kultursjefen
Fjell, Sund og Øygarden
Fjell, Sund, Øygarden og
Askøy
NAV
Fjell, Sund, Øygarden og
Askøy
42 Støttekontaktnettverk
Nettverk
43 Psykoeudikativt nettverk
Nettverk
44 ØH-plassar
Omsorgsjefen
Samarbeidsutvalet for
45 Bergensregionen (Helse)
Omsorgsjefen
46 «Sjef i eige liv»
Omsorgsjefen
47 «Sjef i eige liv» - nytt prosjekt - Omsorgsjefen
48 Seniorsenter «Aktiv +»
Omsorgsjefen
Interimstyre: Fjell og Sund
senioruniversitet, Lions,
Sotra Sportsklubb, Fjell
Turlag, Fjell kommune.
Omsorgsjefen
Askøy, Fjell, Sund,
Øygarden,
Nasjonalforeningen for
folkehelsen, Askøy
demensforening, Fjell, Sund
Øygarden demensforening
Omsorgsjefen
Omsorgsjefen
52 Nettverk for demenskontaktar Omsorgsjefen
Kjøp av sjukeheimsplassar
53 ved Kleppestø sjukeheim
54 Politiråd
Omsorgsjefen
Overordna
På omgang
mellom
kultursjefane?
Leiar av IKKUS
Fjell NAV
Bergen kommune
Helse Bergen, Bergen,
Askøy, Lindås, Fjell, Osterøy Helse Bergen,
mfl
Autismeteamet
Fjell v/intermediær
avdeling
Fjell og Sund
Helse Bergen, region vest
og Bjørnefjordsregionen
Fjell, Sintef, Innomed ,
Innovasjon Norge
Fjell, Sintef, Høgskulen i
Bergen, Lindås kommune
I drift
Prosjekt
2014-2015
Fjell, Sund og Øygarden
Kultursjefen
2014-2016
2016-2017
Sund kommune
Leiarfunksjon føl
regionrådsleiarfunksjon
PROSJEKTSKILDRING MED STATUS
Finansiert av tidl
helsedirektoratet og
direktorat for
naturforval - gj HFK
Finansiert gjennom
midlar frå
Riksantikvaren og HFK
med kr 200.000
Elektronisk pasientdataflyt i regionen
Meldingsutveksling mellom kommune, primærlege- og
spesialistteneste er i drift, under arbeid er meldingar til/frå Helse
Bergen
Pilotprosjekt for å få ungdom med innvandrarbakgrunn ut i
naturen
Felles arbeidsmøte mellom personar med
kulturminnekompetanse i kommunane, Samarbeid koordinert
under Hordaland fylkeskommune sitt prosjekt
Kulturminnekompetanse i kommunane.
Finansiert med midlar
frå Nasjonalbiblioteket
kr 100.000
Kontinuerleg samarbeid om drift og utvikling
Nasjonalbiblioteket
med kr 250.000 og
skjønsmidlar i 2014 på
250.000
Debattfora
4 fagdagar
pr år
Etablert
Ingen kostnader
ordning
Avslutta
forprosjekt
Rammeavtale innkjøp IT-utstyr, årleg utlysing
Felles-elevident - InterKommunalt UtviklingsSamarbeid
Jamlege møter om samarbeidsprosjekt og utveksling av
informasjon. Fellessamling kvart år. Skriv fellesuttaler.
Underteikna samarbeidsavtale godkjend av regionrådet
Finansiert gjennom
midlar frå
Gjensidigestiftelsen
(200.000). Produksjon
av skilt er ferdig og det
gjenstår utplassering.
Finansiert gjennom
midlar frå
Sparebanken vest
2015 (150.000)
Finanisert gjennom
tilskot frå Hordaland
fylkeskommune kvart
årleg
år, kr 20.000
Sovande
Finansiert vha ulike
prosjekt
tilskotsordningar
Etablert
ordning
Etablert
ordning
Basert på personleg innlogging (ID-porten) vil samordna
informasjon om innbyggaren sine eigedomar bli servert på ein
lettfatteleg måte saman med relevante planer og eventuelle
krav til innspel i forhold til planane.
Anskaffelse av skuleadministrasjonssystem for 3 kommunar.
Kravspesifisering pågår, implementering hausten 2015
Felles datasystem på biblioteka
I drift i 7
kommunar
Kultursjefen
39 Ung i Vest
FINANSIERING
G
Organisert i lokale nettverksgrupper for sjukepleiarar – Helse
Bergen, Askøy, Fjell, Sund og Øygarden
Fjell, Sund, Øygarden og
Askøy
Askøy, Fjell, Sund,
Øygarden, Fusa, Os,
Samnanger, Tysse
HFK, Samnanger, Askøy,
Fjell og Bergen
F
Ansvar for drift - Fjell
v/IKT-sjefen
37 Nordsjøåra
Pårørandekurs for pårørande
til menneske med
49 demenssjukdom
Samarbeidsavtale om
50 praksisplassar til studentar
Samarbeidsavtale med
51 frivillige
E
PROSJEKTPERIODE
Ingen kostnader
Padleløype frå Sund, gjennom Fjell og til Øygarden. Anerkjend
pilotprosjekt nasjonalt
Samarbeid om å arrangere felles opplegg for ungdom
Sommaraktivitetar for ungdom
Samarbeid om ulike seglaser og galleasen som fyrtårn for
kystkultur i region vest
Samarbeidsfora der ulike faglege tema vert sett på dagsorden.
Fokus på støttekontaktordningar til beste for brukarane.
Kjennskap og kunnskap om ulike løysingar innanfor feltet
Kunnskapsutveksling av ulike metodar i arbeidet med personar
og familiar innan autismespekteret.
Etablert 4 strakshjelp plassar (med på tidl liste til RRV)
Sekretariat funksjon
med 20% stilling vert
Eige underutval for RRV er etablert. Samarbeidsutvalet for
finansiert av
Bergensregionen (Helse) – overordna samarbeidsavtale med 13
regionrådet
tilhøyrande tenesteavtalar.
Mottatt kr. 260 000 frå
Innomed.
Søknad til regionalt forskingsråd om midlar til prosjekt – finna
metode for å måla effektar av eit døgnope aksjonssenter
300-000 frå
helsedir.2014. Sendt ny
Seniortiltak godt i gang, fleire frivillige lag ønskjer å- delta i
søknad 2015- Søkjar
om 700 000 i 2015
etablering av nytt styre
Tilskot i 2014 Helsedirektoratet 50.000,- Søkt for 2015 – 50.000,-
Fjell og HIB og Haraldsplass
Fjell, Tremorkirken og Bildøy
bibelskule
Pågåande
Frivillig innsats til heimebuande eldre
Interkommunalt, Olaviken
Askøy, Fjell
Fjell, Sund, Øygarden og
Askøy
Politiet har
koordineringsfunksj
onen
Avslutta
01.05.15
Nye plassar må etablerast
Etablert
ordning
Tverrfagleg råd på ordførar / rådmannsnivå i tillegg til personar
som arbeider innan SLT oppgåver. Tett og forpliktande
samarbeid mellom lokalt politi, skular, barnevern og NAV.
Førebyggjande og oppfølgjande arbeid inn kriminalitetarbeid.
OVERSIKT OVER SAMARBEIDSPROSJEKT - UTOVER PROSJEKT I REGI AV REGIONRÅDET VEST
A
1 PROSJEKTNAMN
55 Trigger - arbeidsfellesskap
56 ByR - Byregionprogrammet
B
Sortert på avdeling
Overordna
Plan og
utbyggingsjefen
C
DELKTAKAR-KOMMUNAR
D
PROSJEKTANSVAR/
PROSJEKTLEIAR
E
PROSJEKTPERIODE
Fjell, Sund?, Askøy
Askøy har dagleg
leiar
I drift
Bergen kommune
v/Astrid Rongen
33 byregionar er med i programmet, som skal gje kunnskap om
korleis samspelet mellom byane og omlandet foregår – og kva
Finansiert med kr 900 faktorar som bidreg til vekst. Det handlar om å utnytta det
000 av KMD + 50%
potensialet som ligg i byregionene, uavhengig av kor dei
eigendel i
administrative grensene går. Gjennom programmet ønsker
2015-2015 kommunane (totalt 1,8 departementet å stimulere til samarbeid og til læring innan dei
33 regionane og mellom dei
ca 1 1/2 år mill)
Bergen, Fjell, Askøy og
Lindås
57 Kontroll av akohollova
Servicetorgsjefen
Fjell og Sund
Fjell
Etablert
v/Servicetorgsjefen ordning
58 Gode Sirklar AS
Servicetorgsjefen
Fjell, Sund og Øygarden
Fjell har
Etablert
sekretariatsfunksjon ordning
59 Interkommunalt arkiv
60 Etablerarrettleiarforum
Servicetorgsjefen
Servicetorgsjefen
Alle kommunar i Hordaland
Fjell, Sund og Øygarden
F
FINANSIERING
G
PROSJEKTSKILDRING MED STATUS
Selskap som sysselset yrkeshemma
Kvar kommune
betalar for sin del av
kontrollane
Felles ordning der Securitas har kontrolloppgåver for begge
kommunar når det gjeld sals- og skjenkeløyve for alkohol.
Forskningsbasert kompetanse og utviklingsselskap
I drift
Selskapet arbeider for at for at verdifullt arkivmateriale i
deltakarkommunane vert tatt vare på og sikra som
informasjonskjelder for samtid og ettertid, og gjort tilgjengeleg
for offentleg verksemd, forsking og andre administrative og
kulturelle formål, jf.
I drift
Møtes for å drøfte felles praktisering av etablerarretteiartenesta
i kommunane
Nettverk for administrativt
61 valarbeid
Servicetorgsjefen
Fjell, Sund og Øygarden
I drift
Felles annonsering (går på omgang) og utveksling av erfaring
om praktisk gjennomføring.
62 Nettverk for arkivleiarar
Servicetorgsjefen
Fjell, Sund, Øygarden og
Askøy
I drift
Drøftar felles utfordringar knytt til arkivarbeid.
I drift
Vertskommunesamarabeid etter §28 c i Kommunelova. Fjell
kommune er vertskommune.
63 Felles kemnerkontor
Servicetorgsjefen
Fjell, Sund og Øygarden
Rekneskapskontrollar kemneren i Fjell, Sund og
64 Øygarden
Servicetorgsjefen
Fjell, Sund, Øygarden
Skulesjefen
Ytre Midthordland
kursregion og
eksamensregion (Askøy,
Fjell ,Sund og Øygarden)
Migrasjonspedagogisk
66 nettverk (MIGNETT)
Skulesjefen
Ytre Midthordland,
Midthordland,
Nordhordland, Bergen og
Os
NAFO (norsk foreining for
67 fleirkulturell opplæring)
Skulesjefen
Kompetansebyggjande
samarbeid gjennom
65 avvikling av eksamen
Syns og Audiopedagogisk
68 senter
Skulesjefen
Kemneren i Fjell, Sund og Øygarden kjøper rekneskapskontroll
tjenester frå Kemneren i Bergen. Inngått særskild avtale.
Nasjonalt og interkommunalt skuleeigar nettverk
Bergen og omegnskommunar
Kompetanseplan for
69 barneverntjenestene
Sund, Øygarden, Askøy, Fjell Fjell bvtj
70 Kvello opplæring
Alle kommunar i Hordaland Bergen kommune
71 SLT arbeid
?
72
Skulesjefen Fjell
Evalueres
kvart år
Evalueres
kvart år
Finansiert med midlar
frå Fylkesmannen
Finansiert med midlar
frå fylkesmannen.
side 1 av 53 side 1 av 53 Forprosjekt
(2013 – 2014)
Askøy kommune
Fjell kommune
Sund kommune
Øygarden kommune
Askøy Brann & Redning
Askøy kommune
Sotra Brannvern IKS
Fjell kommune og Sund kommune
Øygarden Brannvesen
Øygarden kommune
side 2 av 53 0.0
Sammendrag
I § 9 brann- og eksplosjonsvernloven fremgår krav om at kommunen skal sørge for etablering og
drift av et brannvesen, som kan ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver etter loven,
på en effektiv og sikker måte. Alle kommuner har plikt til å sørge for en effektiv brann- og
redningstjeneste. Alene eller sammen med andre. Kommunen skal gjennomføre en risiko- og
sårbarhetsanalyse slik at brannvesenet blir best mulig tilpasset de oppgaver det kan bli stilt overfor.
§ 10 i samme lov fremsettes et krav om at kommunen skal dokumentere at plikten etter § 9 blir fulgt
opp.
Brannsjefene i Askøy brann & redning, Sotra Brannvern IKS og Øygarden brannvesen,
gjennomførte i april 2012 – januar 2013, en felles brann- og redningsteknisk risiko- og
sårbarhetsanalyse(ROS). Hovedkonklusjonene i denne utredningen var at det burde vurderes om en
felles brann- og redningstjeneste kunne være en fremtidsrettet løsning for Region Vest –
kommunene. Det ble utarbeidet en felles sak til aktuelle politisk organ for å få forankring for et
forprosjekt. Sotra Brannstyre behandlet saken 30.01.2013, Øygarden formannskap behandlet saken
30.01.2013 og Utvalg for teknikk og miljø i Askøy kommune behandlet saken 07.02.2013. Alle
organ gav sin tilslutning til at det skulle gjennomføres et forprosjekt som omtalt.
Prosjektet ble etablert med en styringsgruppe, en arbeidsgruppe og tre faggrupper. Arbeidet pågikk i
perioden mars 2013 til februar 2014. Underveis var arbeidsgruppen også på en studietur og besøkte
Midt-Hedmarken brann- og redningsvesen IKS, Hedmarken brannvesen og Øvre Romerike brann &
redning IKS. Tillitsvalgte fra de ansatte har vært med hele veien, og har også kommet med en felles
uttale som ligger som vedlegg. Arbeidsgruppen har vurdert anbefalinger og konklusjoner i tre
aktuelle rapporter om framtidig brann- og redningstjeneste, som kom høsten 2013. Mer om dette
finner en i kap. 13. Brannsjefen i Midt-Hedmarken brann & redningsvesen IKS, Nils-Erik
Haagenrud, har medvirket som prosesskonsulent. Anbefaling og uttale ligger ved som vedlegg.
Arbeidsgruppen skulle gi svar på følgende punkter:
o
o
o
o
o
Økonomiske gevinster (er det noe økonomisk å spare ev. gir det mer forutsigbar og mindre sårbar
økonomisk drift?)
Forbedret forebyggende arbeidet (vil det forebyggende arbeide bli mer fleksibelt, mer robust, øket evne
til å kjøre egne prosjekter, forbedret fagmiljø, m.m?)
Styrket beredskap (bedret samlet slagkraft og fagmiljø?)
Tydeliggjøring av driften (brann- og redning blir et eget resultatområde ev. eget rettssubjekt, og får en
mer bedriftsøkonomisk driftsmodell?)
Styringsmuligheter og ønsker (hvilke muligheter får en til å styre utvikling og retning av driften, mer
politisk interesse for fagområdet gjennom et eget styre (gjelder ikke vertskommunemodellen), ønske om
mer regional utvikling for Region Vest?).
For å konkludere på de fem kulepunktene fikk de tre faggruppene tildelt hvert sitt mandat.
Faggruppen kom så med tilbakemeldinger og vurderinger til arbeidsgruppen.
Arbeidsgruppen har utarbeidet et svar med basis i vurderingene fra faggruppene og egne
konklusjoner, og gitt en anbefaling for videre arbeid.
Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 3 av 53 Når det gjelder konklusjonene på kulepunktene er svaret «ja» for alle punkt.
Noen punkter er betinget av nærmere avklaringer/tiltak. Vi ser ikke for oss store økonomiske
innsparinger, men ser at et fellesbrannvesen vil kunne gi eierne bedre økonomisk forutsigbarhet.
Den største gevinsten ligger i styrking av fagmiljøet, bedre bruk av ressursene og kvalitet på
tjenestene. Arbeidsgruppen mener at en vil styrke både det forebyggende arbeidet og beredskapen i
regionen.
Arbeidsgruppens medlemmer vil anbefale at Askøy brann & redning, Sotra Brannvern IKS og
Øygarden brannvesen blir ett felles brann- og redningsvesen med navnet Vest-Hordaland brann &
redning (VHBR). Det nye brannvesenet anbefales organisert som et interkommunalt selskap. De tre
brannvesen har tydelige likehetstrekk i organisasjonskultur og risikobilde, eksisterende samarbeid
på delområder, og geografisk nærhet til hverandre. Det ligger til rette for enda bedre forebyggende
og beredskapsmessige løsninger, og større fagmiljø. Den nye organisasjonen vil være robust og uten
å bli for stor til å miste lokal forankring. Arbeidsgruppen ser det som naturlig at det nye VHBR
søker å videreføre tjenester, som det respektive brannvesen utfører for eierkommunene i dag. Det er
støtte fra sentrale næringsaktører i regionen, til et fellesbrannvesen med lokal forankring og
forsterket beredskap.
Det utarbeides en felles sak til politisk behandling i de respektive kommuner.
Etablering av et Vest-Hordaland brann & rednings IKS vil være et godt kompromiss mellom
anbefalinger som fremkommer i NTNU Samfunnsforskning sin utredning om framtidig brann- og
redningstjeneste, DSB-rapporten om brannvesenets organisering og ressursbruk, og Oslo
Economics samfunnsøkonomisk analyse av modeller presentert i DSB-utredningen.
Hordaland Sivilforsvarsdistrikt har Fredsinnsatsgrupper i Askøy og Fjell, som ved flere anledninger
har vært sentrale støttestyrker ved større utmarksbranner i regionen. Det er i dag et utmerket forhold
mellom de tre brannvesen og Hordaland Sivilforsvarsdistrikt (HSFD). Her ser arbeidsgruppen
potensiale for mer samarbeid på det forebyggende området (ROS-analyser, beredskapsplanverk,
øvelser m.m.). Dette vil kunne gi synergieffekter i kommunenes beredskapsarbeid gjennom tettere
samarbeid mellom stat (HSFD), kommune (VHBR) og næringsvirksomhet i region vest.
Slikt samarbeid kan gjøre regionen til en foregangsaktør innenfor sikkerhet og beredskap.
Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 4 av 53 1.0
Innholdsfortegnelse
0.0
1.0
2.0
3.0
4.0
5.0
6.0
Sammendrag
Innholdsfortegnelse
Innledning og sentrale føringer
Bakgrunn, forankring og bestilling
Suksesskriterier og rammebetingelser
Trygghet for ansatte
Prosjektoppbygging
6.1
Prosjektorganisering
6.2
Prosjektplan og møteoversikt
6.3
Prosjektøkonomi
6.4
Prosesskonsulent
6.5
Tillitsvalgte og informasjon for ansatte
Dagens administrative organisering
7.1
Askøy brann & redning
7.2
Sotra Brannvern IKS
7.3
Øygarden brannvesen
Styringsgruppen
Arbeidsgruppen
Faggrupper
10.1
Generelt
10.2
Faggruppe administrasjon, støttefunksjoner og økonomi
10.3
Faggruppe beredskap
10.4
Faggruppe forebyggende
Økonomiske fordelingsmodeller
11.1
Generelt om modeller
11.2
Ulike økonomiske fordelingsmodeller
11.3
Grovt budsjettestimat
Alternative organisasjonsmodeller for samarbeid
12.1
Generelt om organisasjonsmodeller
12.2
§ 27 selskap etter kommuneloven
12.3
§ 28 b og c etter kommuneloven
12.4
Kommunalt foretak
12.5
IKS etter lov om interkommunale selskaper
12.6
AS etter lov om aksjeselskap
12.7
Fordel/ulempe-vurdering av de mest aktuelle modellene
12.8
Anbefalt modell
Aktuelle utredninger om framtidig brann- og redningstjeneste
13.1
Framtidens brann- og redningstjeneste
13.2
Brannvesenets organisering og ressursbruk
13.3
Samfunnsøkonomisk analyse av ny organisering av brann- og redningsvesenet
13.4
Konklusjon VHBR-prosjektet målt mot rapporter i kap. 13.1 - 13.3
Tilsvarende prosjekter - erfaringsinnhenting
Konklusjoner - svar på bestilling
Anbefalinger og videre arbeid
Referanser
7.0
8.0
9.0
10.0
11.0
12.0
13.0
14.0
15.0
16.0
Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 2
4
6
8
9
10
11
11
11
11
12
12
13
13
13
14
15
16
17
17
17
19
22
25
25
25
28
30
30
31
31
32
33
33
34
36
37
37
38
40
41
44
46
50
53
side 5 av 53 Vedlegg 1 Fellesuttale fra arbeidstakerorganisasjoner
Vedlegg 2 Uttale fra prosesskonsulent
Vedlegg 3 Nøkkeltall for Askøy, Fjell, Sund og Øygarden
Vedlegg 4 Forslag til organisasjonskart
Vedlegg 5 Intervjumal benyttet ved innhenting av erfaringer
Vedlegg 6 Sammendrag fra fellesROS
Vedlegg 7 Eksempel på oppsett av branndokumentasjon for Askøy, Fjell, Sund og
Vedlegg 8 Eksempel på innhold i selskapsavtale for Vest-Hordaland brann & redning IKS
Vedlegg 9 Overenskomst om trygghet for ansatte
Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 6 av 53 2.0
Innledning og sentrale føringer
I § 9 brann- og eksplosjonsvernloven fremgår krav om at kommunen skal sørge for etablering og
drift av et brannvesen, som kan ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver etter loven,
på en effektiv og sikker måte. Alle kommuner har plikt til å sørge for en effektiv brann- og
redningstjeneste. Alene eller sammen med andre.
Kommunen skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse slik at brannvesenet blir best mulig
tilpasset de oppgaver det kan bli stilt overfor. § 10 i samme lov fremsettes et krav om at kommunen
skal dokumentere at plikten etter § 9 blir fulgt opp. Det er gjennomført en brann- og
redningsteknisk risiko- og sårbarhetsanalyse for Askøy, Fjell, Sund og Øygarden. Analysen er
utførte av brannsjefene i de tre brannvesen i 2012 -2013. Ut fra analyse er det gitt en bestilling om å
gjennomføre en vurdering om en felles brann- og redningstjeneste kan være en formålstjenlig og
fremtidsrettet løsning. Se ellers kap. 3.
Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjoneringsforskriften)
Forskriften skal sikre at enhver kommune har et brannvesen som er organisert, utrustet og
bemannet, slik at oppgaver pålagt i lov og forskrifter blir utført tilfredsstillende. Videre skal
forskriften sikre at brannvesenet er organisert og dimensjonert på bakgrunn av den risiko og
sårbarhet som foreligger. Den kommunale risiko- og sårbarhetskartleggingen må beskrive
dimensjoneringsbehovet utover minstekravet til gjennomføring av oppgavene. I henhold til
dimensjoneringsforskriften § 7-1 Kommunens plikter, skal kommunen sørge for
at personell i brannvesenet tilfredsstiller de kvalifikasjoner som forskriften stiller.
Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (forebyggende forskriften)
Forskriften skal verne liv, helse, miljø og materielle verdier gjennom krav til forebyggende tiltak
mot brann og eksplosjon.
Forskriften regulerer de alminnelige plikter til å forebygge brann og eksplosjon, herunder
gjennomføring av brannforebyggende tiltak i ethvert brannobjekt i bruk, og kommunens
brannforebyggende oppgaver.
Forskriften regulerer også nærmere bestemt brannvernutstyr og apparater.
Stortingsmelding nr. 22 (2007-2008) om Samfunnssikkerhet
Utdrag fra stortingsmeldingen: ”Grunnberedskapen i samfunnet sikres ved at det legges til rette for
at enkeltpersoner, frivillige organisasjoner, virksomheter, sektorer, nødetater, fylkesmenn og
kommuner kan forebygge og håndtere dagligdagse og ekstraordinære hendelser. Regjeringen vil
sikre at nødetatene, Sivilforsvaret og de frivillige organisasjonene er best mulig rustet til å håndtere
konsekvensene av større hendelser som terroranslag, bruk av masseødeleggelsesmidler og
klimaendringer.
Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 7 av 53 Regjeringen vil styrke krisehåndteringsevnen gjennom et nytt digitalt nødnett, nye
redningshelikoptre, tilstedevakt med lege på redningshelikopterbasene, godt øvede
redningsressurser og et moderne sivilforsvar med forutsigbar og tidsriktig kapasitet, lokal
tilstedeværelse og god mobilitet.
Erfaringer har vist at det bør finnes særlige forsterkningsressurser som kan bistå ved
redningsaksjoner og annen katastrofeinnsats. Regjeringen vil styrke, modernisere og omstille
Sivilforsvaret som statens forsterkningsressurs og utarbeide ny lov om Sivilforsvaret og sivile
beskyttelsestiltak, herunder varsling og evakuering”
Stortingsmelding nr. 35 (2008- 2009) om Brannsikkerhet
Utdrag fra stortingsmeldingen: ”Alle landets kommuner har et brannvesen som på kort varsel er
klar til innsats uansett dag og tid på døgnet. Brannvesenene er i dag godt rustet til å håndtere det
store mangfoldet av oppgaver de blir stilt overfor, både av forebyggende og beredskapsmessig
karakter. Samtidig innebærer endinger i oppgaver og behovet for økt samvirke og samordning en
rekke utfordringer knyttet til dimensjonering, organisering og kompetanseutvikling”.
Stortingsmelding nr. 29 (2011-2012) om Samfunnssikkerhet
Utdrag fra stortingsmeldingen: ”Gjennom at kommunene 1. januar 2010 ble pålagt en generell
beredskapsplikt ved ny lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret
(sivilbeskyttelsesloven), skal kommunene se beredskapsarbeid i sammenheng og planlegge ut fra
dette. Den kommunale beredskapsplikten pålegger kommunen selv å ta ansvar for et systematisk,
kontinuerlig og kvalitetsmessig godt arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, og vurdere
behovet for eventuelle særskilte beredskapsforberedelser”.
Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 8 av 53 3.0
Bakgrunn, forankring og bestilling
Brannsjefene i Askøy brann & redning, Sotra Brannvern IKS og Øygarden brannvesen,
gjennomførte i april 2012 – januar 2013, en felles brann- og redningsteknisk risiko- og
sårbarhetsanalyse. Hovedkonklusjonene i denne utredningen var at det burde vurderes om en felles
brann- og redningstjeneste kunne være en fremtidsrettet løsning for Region Vest – kommunene. Det
ble utarbeidet en felles sak til aktuelle politisk organ for å få forankring for et forprosjekt. Sotra
Brannstyre behandlet saken 30.01.2013, Øygarden formannskap behandlet saken 30.01.2013 og
Utvalg for teknikk og miljø i Askøy kommune behandlet saken 07.02.2013. Alle organ gav sin
tilslutning til at det skulle gjennomføres et forprosjekt som omtalt. I tillegg ble det besluttet å søke
Fylkesmannen i Hordaland om prosjektmidler. Søknad ble sendt 31.01.2013, men Fylkesmannen
tildelte ikke prosjektet økonomiske støtte.
Utdrag fra konklusjonsdelen av rapporten:
Brannsjefgruppen vil anbefale at det i særlig grad legges vekt på å vurdere følgende områder:
o
o
o
o
o
Økonomiske gevinster (er det noe økonomisk å spare ev. gir det mer forutsigbar og mindre sårbar
økonomisk drift?)
Forbedret forebyggende arbeidet (vil det forebyggende arbeide bli mer fleksibelt, mer robust, øket evne
til å kjøre egne prosjekter, forbedret fagmiljø, m.m?)
Styrket beredskap (bedret samlet slagkraft og fagmiljø?)
Tydeliggjøring av driften (brann- og redning blir et eget resultatområde ev. eget rettssubjekt, og får en
mer bedriftsøkonomisk driftsmodell?)
Styringsmuligheter og ønsker (hvilke muligheter får en til å styre utvikling og retning av driften, mer
politisk interesse for fagområdet gjennom et eget styre (gjelder ikke vertskommunemodellen), ønske om
mer regional utvikling for Region Vest?).
Det skulle altså gjennomføres et prosjekt som, så langt det var mulig, skulle gi svar på de fem
påstandene som er fremstilt over. Intensjonen var at prosjektet skulle gjennomføres slik at en sikret
politisk behandling i løpet av 1. halvår 2014.
Prosjektet har fått arbeidstittelen Vest-Hordaland brann & redning (VHBR). Til hjelp i arbeidet har
arbeidsgruppen fått assistanse av Nils-Erik Haagenrud, som er brannsjef i Midt-Hedmarken brann
& redningsvesen IKS. Han har fungert som prosesskonsulent, og gitt faglige råd underveis i
prosessen. Nils-Erik Haagenrud er leder av Norges Brannbefalslag og var medlem av gruppen som
utførte den såkalte «Brannstudien» som Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap
gjennomførte.
Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 9 av 53 4.0
Suksesskriterier og rammebetingelser
Gjennomføring av dette forprosjektet har til hensikt å svare på en del påstander. Intensjonen er å gi
styringsgruppen et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for å vurdere videre arbeid. En rekke områder
ble vurdert. Arbeidet har vært utført av ansatte i de tre brann- og redningstjenestene, tillitsvalgte og
andre ressurspersoner.
Tjenestetilbudet skal bli minst like godt og robust som i dag. Krav i lovverk og forskrifter skal
oppfylles.
Her er noen forhold som kan fremme/hemme etablering av et felles brannvesen
For eierne – kommunene
Forhold som kan fremme





Forhold som kan hemme


Samme nivå på service/tjeneste til alle i kommunene
Like faglige vurdering i alle kommuner
Samkjøring ved innkjøp og vaktordninger, som kan redusere
kostnader på sikt
Innsparte midler på administrasjon nyttes til økt tjenestetilbud og
høyere kvalitet
En mer forutsigbar økonomisk utvikling

En kan ikke forvente reduserte kostnader på kort sikt
Det vil være noe økte kostnader i forbindelse med den
organisatoriske omstillingen i startfasen
Kommunene vil gi fra seg noe kontroll til et fellesbrannvesen
Forhold som kan fremme






Mulighet for å unngå delte stillinger
Utvikling/kompetanseheving i et større fagmiljø
Mer fleksibel og mindre sårbar organisasjon
Bedre rekrutteringsmuligheter
Bedre fagspesifikk internkontroll og hms
Harmonisering av lønns- og avtalevilkår
Forhold som kan hemme



Kulturer fra de respektive brannvesen må smeltes sammen
Usikkerhet i prosjektfase vedr. framtidig organisering
Endring i stilling for enkeltpersoner (gjelder i hovedsak på øverste
ledernivå)
For de ansatte
Ved vedtak om å etablere en felles brann- og redningstjeneste, må det gjennomføres et prosjekt for
iverksetting. Det kan da være hensiktsmessig å engasjere en egen prosjektleder til å ta seg av den
formelle etableringen av det nye brann- og redningsvesenet. Prosjektlederen kan komme fra en av
samarbeidskommunene.
Arbeidsgruppen vil påpeke viktigheten av å snarlig avklare alle usikkerheter rundt stillinger, lønn
og godtgjørelser, arbeidssted og andre forhold som berører de ansatte. Herunder harmonisering av
lønnsnivå. Spesielt viktig er det å bestemme utlysingsprosesser av stillinger; interne eller eksterne
utlysninger. Avgivende arbeidsgiver opprettholder ansvaret ved behov for omplasseringer av
arbeidstakerne, som overføres til fellesbrannvesenet. Dette gjelder ikke arbeidstakere som blir
rekruttert til fellesbrannvesenet etter etablering.
Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 10 av 53 5.0
Trygghet for ansatte
Det var viktig å sikre at ansatte i de tre brannvesen tidlig fikk en trygghet rundt egne vilkår. Det ble
derfor etter anbefaling av prosesskonsulenten utarbeidet en overenskomst om trygghet for ansatte.
Den ble lagt fram for både tillitsvalgte og styringsgruppen, som alle gav prinsipiell tilslutning til
dokumentet.
Dokumentet har også vært til gjennomlesning i respektive personalavdelinger og tillitsvalgte.
Overenskomsten synliggjør rettigheter som den ansatte har i forbindelse med oppretting av et felles
brannvesen, der prosessen blir oppfattet som en virksomhetsoverdragelse. Det er den ”avgivende”
arbeidsgiver og tillitsvalgt for de ansatte, som signerer for ansatte i det gjeldende brannvesen. Dette
gjelder uavhengig hvilke organisasjonsform som velges.
Det var ikke en ensartet oppfatning blant de ansatte om behovet for en slik avtale i forbindelse med
forprosjektet, men desto viktigere om det blir vedtak om å etablere et prosjekt som leder fram til ett
felles brann- og redningsvesen.
Arbeidsgruppen valgte derfor å stille det fritt å signere en avtale nå, men ser det som sentralt å få
snarlig på plass en overenskomst ved vedtak om etablering av fellesbrannvesen.
Se ellers vedlegg 9 for mer informasjon.
Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 11 av 53 6.0
Prosjektoppbygging
6.1
Prosjektorganisering
Forprosjekt - Vest-Hordaland brann & redning
Prosjektorganisering 2013 - 2014
Politisk forankring
Politisk forankring
Politisk forankring
Askøy kommune
Fjell og Sund kommuner
Øygarden kommune
(Utvalg for Teknikk og Miljø)
(Sotra Brannstyre)
(Øygarden formannskap)
Forkortelser
ABR: Askøy brann & redning
SB: Sotra Brannstyre
SBV: Sotra Brannvern IKS
ØBV: Øygarden brannvesen
KT: Komité for Teknikk, Øygarden kommune
MHBR: Midt-Hedmarken brann- og redningsvesen
UTM: Utvalg for Teknikk og Miljø, Askøy kommune
FTV A: Fellestillitsvalgt for NITO/Fagforbundet, Askøy
Styringsgruppe
Nina Glesnes, SB
Bjørn Rathem, SB
Ingrid Marie Toft, KT
Henrik Hellesøy, KT
Cecilie E. Sørli, UTM
Helge Andreassen, UTM
Viggo Kristiansen, UTM
Arbeidsgruppe
Bjørn Olav Paulsen (leder), SBV
Pål Fromreide Hansen, ABR
Trude Bjørkaas, FTV A
Jan Gaute Haug, ØBV
Jarl Martin Hestad, ØBV
Leif Ole Reithaug, SBV
(Nils-Erik Haagenrud, MHBR)
Faggruppe
Administrasjon, støttefunksjoner
og økonomi
Pål Fromreide Hansen (leder), ABR
Ingvar Thorsen, ABR
Jan Gaute Haug, ØBV
Victor Oen. ØBV
Bjørn Olav Paulsen, SBV
Einar Magerøy, SBV
Faggruppe
Beredskap
Jarl Martin Hestad (leder), ØBV
Eirik Monssen, ØBV
Roger Ingebrigtsen, ABR
Stig Juvik, ABR
Nils Anders Mæland, SBV
Børre Brekkvassmo, SBV
Faggruppe
Forebyggende
Terje Jakobsen (leder), ABR
Herik Grindheim, ABR
Ove Geir Stusdal, SBV
Ronny Gilborne, SBV
Jan Gaute Haug, ØBV
6.2
Gjennomføring
Arbeidet startet opp i mars 2013 etter vedtak i de respektive kommuner/styre. Arbeidsgruppen
etablerte tre faggrupper, som fikk tildelt mandat for arbeidet. Faggruppene har underveis i arbeidet
informert arbeidsgruppen, fått tilbakemelding og ev. korrektiver. Alle faggruppene har utarbeidet et
resyme for sitt arbeid. Arbeidsgruppen har diskutert og vurdert innspill fra faggruppene, aktuelt
forskriftsverk, rapporter m.m. For å få et bredere grunnlag for sin anbefaling ble det gjennomført en
studietur 7-8 januar 2014, der en utvidet arbeidsgruppe besøkte Midt-Hedmarken brann- og
redningsvesen IKS, Hedmarken brannvesen og Øvre Romerike brann- og redning IKS.
Styringsgruppen har hatt tre møter, hvorav prosjektrapporten ble overlevert i det tredje møtet
19.02.2014. Se mer under kap. 8. og 9.
6.3
Prosjektøkonomi
Kostnadene med prosjektet har vært lave. Det er benyttet om lag kr 20 000 på reise, opphold og
annen kostnadsdekning for prosesskonsulent. Sotra Brannvern IKS har påtatt seg denne kostnaden.
Møtene har gått på omgang mellom de tre brannvesen.
Det ble 7-8. januar 2014 arrangert en studietur. Arbeidsgruppen besøkte Midt-Hedmarken brann- og
redningsvesen IKS, Øvre Romerike brann- og redning IKS og Hedmarken brannvesen.
Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 12 av 53 Formålet var å innhente informasjon fra andre brannvesen, som har gjennomført tilsvarende
prosjekt med ulik organisasjonsform. Samlet kostnad for dette var om lag kr 25 000 (7 deltakere).
Utgiftene for deltakerne må sies å være lave.
6.4
Prosesskonsulent
Det var tidlig avklart at forprosjektet ville være tjent med ekstern bistand. Ikke i form av en
tradisjonell konsulent, som laget en utredning, men en kollega fra et annet brannvesen med erfaring
fra tilsvarende prosjekt. Etter politiske vedtak om igangsetting, ble brannsjefen i Midt-Hedmarken
brann- og redningsvesen IKS (MHBR), Nils-Erik Haagenrud, forespurt om å medvirke som
prosesskonsulent. Tanken var å få en ”sparringspartner” på gjennomføring av prosjektet, innhold,
mulige fallgruver m.m.
MHBR består av følgende kommuner i Hedmark fylke: Rendalen, Tolga, Tynset, Våler, Elverum,
Trysil, Alvdal, Engerdal, Folldal og Stor-Elvdal. Til sammen ca. 48 000 innbyggere og et areal på
om lag 17 700 km2. Brannvesenet har flere vakttyper fra døgnkasernering i Elverum til stasjoner
med dreiende vakt for deltidspersonell og stasjoner uten ordinær vaktordning. Brannvesenet er
vertsbrannvesen for 110 Innlandet (Opplan og Hedmark).
Nils-Erik Haagenrud er leder av Norges Brannbefalslag og var medlem av gruppen som utførte den
såkalte «Brannstudien» som Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap gjennomførte.
En uttale og anbefaling fra ham ligger med som vedlegg 2.
6.5
Tillitsvalgte og informasjon for ansatte
Respektive brannsjefer har hatt ansvar for intern informering. De ansatte har vært representert i
faggrupper og i arbeidsgruppen. Underveis i prosessen har det vært gitt jevnlige oppdateringer, samt
at det til enhver tid har vært mulig å ta kontakt med aktuell tillitsvalgt eller ledelse i det respektive
brannvesen for mer informasjon.
Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 13 av 53 7.0
Dagens administrative organisering
7.1
Askøy brann & redning
Askøy Brann & Redning (ABR) er organisert som en seksjon i fagavdelingen Teknisk i Askøy
kommune. Brannsjefen har delegert myndighet fra kommunestyret via rådmann. I det daglige
rapporterer brannsjefen til fagsjef teknisk - politisk til Utvalg for teknikk og miljø.
Brannvesenet ledes av brannsjef i 100 % stilling.
ABR er delt inn i to avdelinger, beredskapsavdeling og forebyggende avdeling, og er plassert på
Askøys brannstasjon i Florvåg med en beredskapsstyrke på tjuefire personer fordelt på fire vaktlag.
ABR har flere oppgaver på vegne av andre seksjoner i kommunen som vaktmestertjeneste,
vintervedlikehold og flagging.
Ny stasjon bygges på Haugland med antatt ferdigstillelsesdato 1.9.2014 og ABR vil fra da ha en
stasjon som er døgnbemannet.
Per 01.09.2013 har ABR 31 stillingshjemler som er fordelt på 26 ansatte.
Bakarvågen brannstasjon
Nye Haugland brannstasjon
7.2
Sotra Brannvern IKS
Sotra Brannvern IKS (SBV) er organisert etter lov om interkommunale selskaper. Selskapet ble
etablert 01.01.2006, og er et eget rettssubjekt heleid av Fjell og Sund kommuner. SBV ivaretar
eierkommunens forpliktelser ihht. brann- og eksplosjonsvernloven. Representantskapet er
selskapets øverste organ og består at ordførerne i eierkommunene. Sotra Brannstyre har seks
medlemmer. Tre fra Fjell og to fra Sund. I tillegg har de ansatte en representant i styret, samt en
observatør. Observatøren har tale og forslagsrett, men ikke stemmerett. Det er videre personlig vara
for alle medlemmene. En selskapsavtale er det styrende dokument for organiseringen. Selskapet har
en daglig leder – brannsjefen, som rapporterer til styret. Daglig leder er selskapets øverste
administrative leder, og har på mange måter samme funksjon som en rådmann i en kommune eller
en administrerende direktør i en privat bedrift. Representantskapet godkjenner årsmelding og
regnskap, og vedtar budsjetter. Brannsjefen har ansvar for den daglige driften, samt følger opp
anmodninger og vedtak fra styret. Det er styret som legger til rette og følger opp driften av
selskapet. SBV er inndelt i tre avdelinger; administrasjonsavdeling, beredskapsavdeling og
forebyggende avdeling.
Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 14 av 53 Hovedbrannstasjonen ligger på Ågotnes i Fjell med en beredskapsstyrke på i alt 20 personer
(inkl. 4 overbefal). Ved bistasjonen i Skogsskiftet i Sund kommune er det en beredskapsstyrke på
16 personer. SBV har i tillegg det administrative ansvaret for Kystverkets oljeverndepot, som er
lokalisert til Coast Center Base på Ågotnes. Selskapet er godkjent som lærebedrift i feierfaget.
er 31.12.2013 var det 45 hel- og deltidsansatte i selskapet fordelt på 56 stillinger.
Skogsskiftet brannstasjon
Ågotnes brannstasjon
7.3
Øygarden brannvesen
Øygarden brannvesen er et kommunalt brannvesen som er organisert som en del av den ordinære
kommunale strukturen. Brannvesenet får støttefunksjoner som økonomi, IT og personalavdeling
gjennom kommunen. Brannvesenet er en del av enheten teknisk drift og service (TDS), som ellers
har oppgaver som VAR (vann, avløp og renovasjon), teknisk drift og renhold. Brannsjefen har
delegert myndighet fra kommunestyret via rådmann. Dette gjør at kommunestyret er det øverste
ansvarlige organet. I det daglige rapporterer brannsjefen til enhetsleder TDS.
Brannvesenet har to heltidsansatte der en har oppgavene brannsjef, leder forebyggende,
forebyggende, og en leder beredskap og feier. I tillegg har brannvesenet oppgaver innen kommunal
beredskap og kommunale avgifter.
Brannvesenet har 25 deltidsstillinger i
beredskapen, dette er inkludert de to
heltidsansatte. Det er en 5-delt vaktordning
med helgevakt for mannskaper og ukesvakt
for overbefal.
Øygarden brannstasjon
Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 15 av 53 8.0
Styringsgruppen
Styringsgruppen har bestått av:
Navn
Bjørn Rathem
Cecilie Ellinor Sørli
Helge Oddvar Andreassen
Henrik Hellesøy
Ingri Marie Toft
Nina Glesnes
Viggo Kristiansen
Kommune
Fjell
Askøy
Askøy
Øygarden
Øygarden
Sund
Askøy
Styre/Utvalg
Sotra Brannstyre
Utvalg for teknikk og miljø
Utvalg for teknikk og miljø
Komité for teknikk
Komité for teknikk
Sotra Brannstyre
Utvalg for teknikk og miljø
Styringsgruppen bestemte i første møte 29.05.2013, å ikke velge en leder. Gruppen lot det være opp
til leder for arbeidsgruppen å sørge for innkalling og referat fra møtene i styringsgruppen.
I styringsgruppens møte 27.11 fikk styringsgruppen en mer grundig gjennomgang i det arbeid som
på daværende tidspunkt var gjennomført. Leder for arbeidsgruppen ba også om føringer for
detaljeringsnivå for bl.a. økonomiske fordelingsmodeller. Styringsgruppen ønsket at arbeidsgruppen
la inn i rapporten 3. ev. 4. modeller som skissert.
Denne rapporten legges fram for styringsgruppen, som tar stilling til videre arbeid.
Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 16 av 53 9.0
Arbeidsgruppen
Gruppen har bestått av følgende personer:
Leder:
Medlem:
Bjørn Olav Paulsen
Pål Fromreide Hansen, Jan Gaute Haug, Leif Ole Reithaug, Jarl Martin Hestad,
Trude Bjørkaas.
I arbeidsgruppens første møte 7. mars 2013, ble Bjørn Olav Paulsen valgt som leder.
Arbeidsmetodikken for arbeidsgruppen, har vært å holde dobbeltsamlinger i prosjektets første fase
(mars-juni 2013). Dag en i hver samling har vært benyttet til å la faggruppene rapportere om status
for sitt arbeid. Arbeidsgruppen har da fått anledning til å stille spørsmål og gi ev. presiseringer/råd
til videre arbeid i faggruppene. Dag to i hver samling har i stor grad vært benyttet til en
sammenstilling og videreutvikling av faggruppenes innspill. Videre arbeid har så vært basert på
kortere dagssamlinger (november 2013 - februar 2014). Etter alle møter i arbeidsgruppen er det
utarbeidet møtereferat.
Underveis har Nils-Erik Haagenrud vært med på to ordinære møter i regionen, der han har gitt
innspill til arbeidet. I tillegg var en utvidet arbeidsgruppe på studietur 7-8. januar 2014 der Nils-Erik
Haagenrud var vert for et besøk hos Midt-Hedmarken brann- og redningsvesen. I den forbindelse
ble gruppen orientert om brannstudien, og fikk innspill på VHBR-arbeidet så langt. I tillegg besøkte
arbeidsgruppen Hedmarken brannvesen og Øvre Romerike brann- og redning. Dette var nyttig for å
få belyst en rekke tema, som arbeidsgruppen har arbeidet med. Rapporten oppsummerer
arbeidsgruppens arbeid for å få et tilstrekkelig faglig godt grunnlag til å konkludere og gi anbefaling
for videre arbeid.
I løpet av prosjektperioden har tre rapporter, som vurderer framtidig organisering av brann- og
redningsvesenet, blitt lagt fram. Gruppen har vurdert konklusjoner og anbefalinger i disse
rapportene, opp mot VHBR-prosjektet. Se mer om dette i kap. 13.
Det har vært godt og konstruktivt samarbeidsklima i arbeidsgruppen.
Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 17 av 53 10.0 Faggrupper
10.1 Generelt
Faggruppene fikk tildelt mandat og delmål for sitt respektive fagområde. I mandatet forelå også et
tentativt antall heltids- og deltidsstillinger, som den respektive gruppe disponerte. Gruppene har så
utarbeidet svar og gitt anbefalinger til arbeidsgruppen.
Det har vært fokus på faglige løsninger og ikke vurdert valg av organisasjonsform eller økonomi,
med unntak av Faggruppe administrasjon, støttefunksjoner og økonomi.
Det ligger i sakens natur at gruppene ikke kunne gå i detaljer rundt f.eks. programvare og
utstyrstilpasninger. Dette er tema for implementeringsprosjektet som skal gjennomføre selve
etableringen av det ev. nye brannvesenet. En må da også se på samkjøring av bl.a.
vaktgodtgjørelser.
10.2 Faggruppe administrasjon, støttefunksjoner og økonomi
Gruppen har bestått av følgende personer:
Leder:
Pål Fromreide Hansen (ABR)
Medlem:
Jan Gaute Haug (ØBV), Bjørn Olav Paulsen (SBV), Ingvar Thorsen (Askøy
kommune), Victor Oen (ØBV), Einar Magerøy (SBV, fom november 2013)
Gruppen har tatt utgangspunkt i en stillingspool på 3,0 årsverk. I tillegg til brannsjef er det lagt inn
et årsverk til plan og utredning, som også er tiltenkt en nestlederfunksjon (varabrannsjef). Fordelen
med dette er at nestelederen ikke er tilknyttet en bestemt avdeling og vil dermed ha en mer objektiv
tilnærming til problemstillinger, som er viktig ved utøving at funksjonen som brannsjefens
stedfortreder. Gruppen har i sitt mandat å vurdere en rekke forhold bl.a. personal, ikt, informasjon,
hms, internkontroll. økonomi (inkl. lønn) og regnskap. Konklusjonen er at gruppen ser behovet for
en stabsfunksjon som kan ivareta personal og hms-oppgaver, mens tjenester innen økonomi (inkl.
lønn), regnskap og ikt, med fordel kan leveres fra en av eierkommunene. Med hensyn til størrelsen
på en fellesløsning, så bør det vurderes om dette er tilstrekkelige administrative ressurser, når ny
organisasjon er godt etablert.
Dagens løsning med tre separate brannvesen
Fordeler
Ulemper
-
Ledelsen er samlokalisert
-
SBV lengre avstander til kommunaldrift
-
Tett opp mot driftsfunksjoner kommune (ØBV
-
Må anskaffe støttefunksjoner (Økonomi)
og ABR)
-
Tette bånd kan hemme myndighetsutøvelse
-
Korte kommandolinjer
-
ØBV og ABR er nr 3 i rekken adm.
-
SBV Brannsjef er øverste adm.leder
-
SBV lønnsforhandlinger, rask avklaring
Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 18 av 53 Foreslått fellesløsning
Fordeler
-
Frigjøre administrative oppgaver i
Ulemper
-
brannvesenet til å gjøre annet faglig arbeid
-
Kortere beslutningslinjer administrativt
-
Brannsjef er øverste adm.leder
-
Gruppen anser det som en stor fordel om
Ledelsen ikke samlokalisert med alle
heltidsstillinger.
-
Større avstand til andre kommunale tjenester
fondsavsetning velges (Investering/uforutsatte
kostnader)
Når det gjelder økonomiske fordelingsmodeller, så viser faggruppen til kap. 11.0 Økonomiske
fordelingsmodeller for mer informasjon.
Gruppen har valgt å ikke gå detaljert inn på hvordan en skal praktisere framtidige investeringer
verdifastsettelse av bilpark m.m, men knytter noen kommentarer til mulige løsninger. En løsning er
at eierne «skyter inn» den bilpark og det utstyr som brannvesenet rår over i dag. Den respektive
kommune viderefører ansvaret for å stile egnede lokaler til rådighet for et fellesbrannvesen, ev.
videreføre eksisterende leieavtaler der brannstasjonene blir leiet.
Gruppen vil presisere viktigheten for et fellesbrannvesen av ha drifts- og investeringsfond. Ved
faste årlige avsetninger av tilstrekkelig størrelse, vil alle investeringer i småbiler og rimeligere
utstyr, tas i sin helhet over et investeringsfond ev. driftsfond. En står da igjen med låneopptak for de
store brannbilene når disse skal skiftes ut. Dette vil gi god forutsigbarhet både for brannvesenet og
for eierne.
Når det gjelder utforming av en samarbeidsavtale, så vil dette i stor grad være avhengig av valg av
organisasjonsform.
SBV har i dag det administrative ansvaret for Kystverket sitt oljeverndepot på Ågotnes. Til dette
depotet er det tilknyttet 11 stillinger. Gruppen ser for seg at depotet legges til administrasjonsavdelingen, men er åpen for at det også kan ligge til beredskapsavdelingen i et nytt storbrannvesen.
Gruppen har kartlagt de forskjellige ordninger for vakthavende brannsjef, samt andre faste
lønnsforhold. Det vil være et behov for samkjøring av de ulike vaktordninger både mhp
vakthavende brannsjef og resten av beredskapsstyrken. En viss harmonisering av lønnsnivå for alle
stillinger, må også påregnes.
Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 19 av 53 10.3 Faggruppe beredskap
Gruppen har bestått av følgende personer:
Leder:
Jarl Martin Hestad (ØBV)
Medlem:
Nils Anders Mæland (SBV), Børre Brekkvassmo (SBV), Roger Ingebrigtsen (ABR),
Stig Juvik (ABR), Eirik Monsen (ØBV)
Gruppen har gått gjennom delmålene i mandatet, samt tatt utgangspunkt i vedtak om etablering av
døgnkasernert beredskap på Askøy og eksisterende vaktsystem i de andre kommunene. Så ble det i
tillegg lagt inn tiltak for å imøtekomme krav i fellesROS’en for regionen, som anbefaler
endring/forsterking av beredskapen i alle de tre andre kommunene.
Størst endring er det i Fjell
kommune der etablering av
dagkasernering på Ågotnes er
foreslått.
I tillegg etableres en mindre
fremskutt enhet (førsteinnsats)
sentralt på Straume, samt at det
over tid kan være ønskelig fast
døgnkontinuerlig ukesvakt også
i Øygarden.
Avvikling av ordningen med
ikke-dreiende vakt ved alle
stasjoner med slik løsning, er
også ønskelig. Det kan være
aktuelt og gradvis innføre
endringene.
Gruppen mener at en på lang
sikt bør se på en større stasjon i
Straume/Kolltveit/Knappskogområdet. Dette for å samle
ressursene som i dag eksisterer
på Ågotnes, og den anbefalte
fremskutte enheten
(førsteinnsatsenheten) på
Straume. Brannstasjon
Haugland
Vakttype
døgnkasernert + deltid innkalling (støttestyrke)
Skogsskiftet
deltid innkalling
Øygarden
deltid innkalling
Ågotnes
Straume FRE
dagkasernert + deltid innkalling
deltid innkalling (liten fremskutt enhet, førsteinnsats)
Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 20 av 53 Gruppen anbefalte videre en reduksjon i antall vaktordninger for vakthavende brannsjef. Regionen
har i dag tre, men her ser en for seg en løsning med to; en for ytre og en for indre region. En positiv
effekt med to slike vaktordninger er fleksibiliteten, kompetansen og robustheten på overordnet
ledelsesnivå dette vil gi det nye brann- og redningsvesenet. I tillegg vil alle stillinger i denne
vaktordningen utgjøres av personer som har heltidsstilling i brannvesenet.
Når det gjelder utstyr og bilpark ser gruppen bl.a. behovet for:
 høyderedskap i regionen
 snarlig utskifting av mannskapsbil til nye Haugland brannstasjon
 etablering av sjøtjeneste med redningsdykking
Standarden på utstyret ellers er bra, og ganske jevn. Gruppen ser for seg en mer stabil økonomisk
situasjon ved et fellesbrannvesen, som igjen skal sikre god og lik forvaltning av utstyr og materiell.
Økt satsing på beredskap opp mot vann/sjø/gass- og oljerelatert virksomhet, vil være et naturlig
satsingsområde. Gruppen ser at et felles storbrannvesen kan bli en realitet med de rette rammer.
Et fellesbrannvesen vil gi muligheter til nytenkning innen beredskap, både mhp personell og utstyr.
En todeling av regionen, som var naturlig rent geografisk, er en utfordring, men samlet sett vil
fellesbrannvesenet bli en slagkraftig enhet, og med lokal tilnærming for å løse utfordringer i
lokalsamfunnet. Ideelt sett er det ønskelig at ledelse er lokalisert på en plass.
Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 21 av 53 Gruppen har gjennomført 4 møter, samt et oppsummeringsmøte og har også utarbeidet en
fordel/ulempe-vurdering for dagens tre separate løsninger vs. en fellesløsning.
Dagens løsning med tre separate brannvesen
Fordeler
Ulemper
-
Kjente og vante rutiner
-
Helt lokal, god kunnskap om egne ressurser og
utgifter til andre brannvesen for beredskap i
kapasiteter
det som er naturlig eget distrikt
Lett og kjent samarbeid med andre lokale
(kommunegrenser og slukkeavtale med
kommunale beredskapsressurser
Bergen)
-
-
Kjent lokalt beredskapsbilde
-
Unaturlige grenser mellom stasjonene og
Forskjellig vaktløsning/beredskapsnivå og
kommunegrensetenking mellom
brannvesenene, vanskeliggjør god utnyttelse
av felles ressurser når det haster som mest.
-
Kontakten mellom felles yrkesutøvere er
vanskeliggjort av kommunegrenser/økonomi,
dette gjør samhandlende regionale oppgaver
tyngre.
-
Separate og mer sårbare økonomiske rammer
-
Manglende kunnskap om hverandres
kapasiteter
Foreslått fellesløsning
Fordeler
-
-
Enhetlig struktur og mer robust størrelse på
-
Noen av de problemene som er der, vil fortsatt
organisasjonen (eliminering av mange
være der (avstander – tilnærmet nåværende
eksisterende sårbarhets punkter)
stasjonsstruktur)
Bedre utnyttelse av felles ressurser både på
-
Forbigående lærings- og samhandlings-
kompetanse, materiell og økonomi
periode (jobbe vekk eksisterende «kommune-
Mer slagkraftig beredskapsmessig som i dag
grensetenking» og egne vaner og uvaner i de
og med en lavere terskel for full utnyttelse av
separate brannvesenene)
regionale ressurser på et tidligere tidspunkt
ved en større hendelse.
-
Ulemper
-
Må regne med noe «støy/uro» fra de ansatte i
en «omveltningsperiode»
Enhetlig struktur for lønn og godtgjørelse
Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 22 av 53 10.4 Faggruppe forebyggende
Gruppen har bestått av følgende personer:
Leder:
Terje Jacobsen (ABR)
Medlem:
Ove Geir Stusdal (SBV), Ronny Gilborne (SBV), Henrik Grinheim (ABR), Jan
Gaute Haug (ØBV)
Det foreligger per i dag avvik i krav til bemanning jf. § 3-2 dimensjonerings –
forskriften for Askøy brann & redning (ABR) med 0,7 årsverk og Sotra Brannvern IKS med 1,0
årsverk. Før et ev. fellesbrannvesen vil være etablert, vil innbyggertallet i ABR og SBV være ca.
64 000. I det videre arbeidet blir det derfor tilført 2 årsverk slik forskriftsverket krever. Direktoratet
for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har gitt ABR utsettelse for oppretting av avviket i
påvente av resultatet av dette forprosjektet, mens DSB ikke gav SBV avvik fordi selskapet selv
allerede hadde avdekt avviket, og lagt inn det nye årsverk i løpet av 2014.
Blant gruppens anbefalinger er to hensiktsmessige lokasjoner. En for ytre region (Sund, Fjell og
Øygarden) og en for indre region (Askøy). Gruppen ser ikke for seg en samlokalisering av hele
forebyggende avdeling på en stasjon. Det blir forebyggende personell på to stasjoner; Haugland og
Ågotnes. Tilsynspersonell og feiere får oppmøteplass på den stasjonen de tilhører. Dette gir mer
effektiv utnyttelse av arbeidsdagen og lavere driftsutgifter.
Gruppen har tatt utgangspunkt i en stillingspool på 17 heltidsstillinger + 3 lærlinger. Dette er 1,0
årsverk mer enn direkte fra dimensjoneringsforskriften og dagens behov relatert til feiing og tilsyn
med fyringsanlegg. Gruppen mener at organisasjonen bør legge opp til at opptak av lærlinger
forsetter, det er også ønskelig at avdelingen tilegner seg mer kompetanse innen informasjonsarbeid.
Det er ønske om at en stilling tildeles oppgaver med å følge opp tilbakemeldinger på
tilsynsrapporter, reaksjoner på manglende eller utilfredsstillende tilbakemeldinger m.m.
Andre viktige oppgaver ved avdelingen er oppfølging av lærlinger, kurs, forebyggende aksjoner og
prosjekter.
Gruppen anbefaler at enkelte stillinger ved avdelingen vil få tillagt et særskilt ansvar for en del
oppgaver som: prosjekter, kampanjer, salg av tjenester, behandling av div. søknader,
informasjonsarbeid. Fordelingen av disse oppgavene bør ligge hos avdelingslederen ut fra
interessefelt, kompetanse og kapasitet. Gruppen mener at salg av brannvernkurs til næringslivet og
kommunale virksomheter, gir en god forebyggende effekt mot allmenheten. Dagens nivå på salg av
kurs er greit i forhold til å komme gjennom de lovpålagte oppgavene, samt andre forebyggende
prosjekter/oppgaver.
Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 23 av 53 Gruppen mener at en robust organisasjon kjennetegnes av:
 jevn god økonomi som tåler en dårlig periode uten at produksjonen rammes i nevneverdig grad
 tilstrekkelig utstyr med riktig kvalitet på den enkelte stasjon, tilpasset de oppgaver brannvesenet
kan forventes å møte i vår region
 bedriften tåler en vakant stilling/sykemelding over noe tid uten at produksjonen rammes i en slik
grad at fastsatte mål ikke nås
 personell med god og riktig kompetanse, faglig og sosialt
 god på HMSK, har gode systemer og godt planverk
 lite personavhengig
 konkurransedyktige vilkår og god trivsel blant medarbeidere
En sårbar organisasjon er en bedrift som ikke har, eller i liten grad har, de egenskapene som er
nevnt over.
Dagens løsning med tre separate brannvesen
Fordeler
Ulemper
-
oppleves trygt, vet hva man har og trives med
-
det
i ulike grader sårbar ved sykdom/vakante
stillinger
-
nærhet til ledere på ulike plan
-
tett kontakt med andre etater i kommunen
tendenser til ”bukk og havresekk”
(Askøy og Øygarden)
(Øygarden)
-
-
gode muligheter for å omplassere personell når
-
ansatte har flere roller noe som kan gi
i ulike grader små fagmiljø
man er en del av kommunen (Askøy og
Øygarden)
Foreslått fellesløsning
Fordeler
-
Ulemper
mindre sårbar løsning enn dagens tre separate
-
mindre nærhet til ledere
brannvern
-
til tider kan det bli lengre kjøring i
-
større fagmiljø
arbeidstiden pga. lengre avstand ved jobb i
-
flere ressurser hva gjelder utstyr og personell
annen kommune
-
lik kvalitet på tjenester til innbyggere i
-
skilles brannvesenet ut fra kommunen kan
regionen
dette medføre mindre kontakt mellom
-
mindre preg av ”bukk og havresekk”
kommune og brannvesen, gjelder blant annet
-
større mulighet for endrede
byggesaksavd/byggeiere
oppgaver/omplassering innen brannvesenet
Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 24 av 53 Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 25 av 53 11.0 Økonomiske fordelingsmodeller
11.1 Generelt om modeller
Presentasjon av de ulike økonomiske fordelingsmodellene kan være vanskelig. Dette er eksempler
på mulige fordelingsmåter.
Vi har prøvd å gjøre det så oversiktlig som mulig. Arbeidsgruppen støtter seg til Faggruppe for
administrasjon, støttefunksjon og økonomi, i denne sammenheng. I prosessen var det viktig å få
fram sammenlignbare tall. Dvs. tall som viser den reelle kostnaden for driften av brann- og
redningstjenesten. Modellene slår ulikt ut, og arbeidsgruppen ønsker å anbefale en modell som gir
best mulig synergieffekter for alle. En klar intensjon er at kostnaden for den respektive kommune
ikke skal bli høyere enn for en sammenlignbar, selvstendig, løsning. Dvs. at de selvstendige
modellene innehar samme beredskapsnivå, som for fellesløsningen.
Tallgrunnlaget må under alle omstendigheter ansees som omtrentlige fordi det kan bli endringer ved
implementering av et fellesbrannvesen. En årsak kan være harmonisering av lønns- og
vaktgodtgjørelser.
Til sist kan eierne bli enige om en annen modell for kostnadsfordeling enn det som er presentert her.
11.2 Ulike økonomiske fordelingsmodeller
1.
Referansemodell
Dette er den sammenslåtte kostnad for de tre brannvesen om de fortsetter som selvstendige
organisasjoner. For å kunne foreta reell sammenligning er det lagt inn samme beredskapsnivå som
for fellesløsningen.
2.
Direkte innbyggertallmodell
Denne modellen fordeler kostnadene med et VHBR flatt etter innbyggertall fra en gitt dato. En kan
her «fryse» andelen i for eksempel tre år dersom det er stor forskjell i vekst på deltakerkommunene.
Dette vurderes ikke å være tilfellet i vår region, der det kan se ut som en vekst på 2,3 % er realistisk
for alle kommuner minst for de neste 5 årene. Modellen vil kunne slå ulikt ut. Dersom en kommune
har et høyere kostnadsnivå i dag enn andre, vil en slik modell gi rimeligere drift for denne
kommunen, men da høyere for de andre. Den er svært enkel å administrerer, men vil slå ugunstig ut
økonomisk for Fjell og Sund, og tilsvarende gunstig ut for Askøy og Øygarden.
Innbyggertall per 01.01.2014
Andel i %
Askøy
27 338
43,69
Fjell
23 873
38,16
Sund
6 614
10,57
Øygarden
4 742
7,58
62 567
100
VHBR
Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 26 av 53 3.
Innbyggertall – utjevningsmodell med grunnsats
Modellen er bygget opp ved at kommunene går inn i samarbeidet med den kostnad som de har for
selvstendig brannvesen i 2014. Dette gir da en prosentandel i forhold til totalen, som kan avvike i
forhold til den andel som folketallet utgjør.
Så vil dette gradvis jevnes ut slik at en fra og med år fire har en ren innbyggertall modell.
Denne modellen gjør overgangen mer gradvis, slik at ikke kostnadsøkningen ”over natten” blir
vesentlig for noen og reduksjonen tilsvarende stor for andre. Med ulik kostnad per innbygger vil en
direkte overgang til innbyggertallmodell gi både Fjell og Sund stor økning og særlig Øygarden og
Askøy en markant reduksjon. I bunn legger en så en grunnsats, la oss kalle det en ”medlemsavgift”
på f.eks. 0,5 %, som fordeles likt for alle kommunene. En slik grunnsats benyttes i andre
brannvernsamarbeid, men da gjerne noe høyere (f.eks. 1,0 %)
Etter f.eks. tre år går en så over til en innbyggertallmodell med grunnsats. Etter noen år vil en kunne
se bedre hvordan selskapet fungerer. Modellen vil fungere godt når kommunene har relativt jevn
folkevekst.
I praksis vil dette si at Askøy og Øygarden prosentvis betaler mest det første året, for så gradvis
betale mindre de neste to årene fram til år fire. Da vil vi ha kommet til at driftsandelen samsvarer
med faktisk innbyggertallandel. For Fjell og Sund vil denne modellen føre til at de betaler
prosentvis mindre det første året, for så gradvis betale mer fram til år fire, da vi har kommet fram til
at driftsandelen samsvarer med innbyggertallandel.
Innbyggertall per
01.01.2014
Faktisk
Innskutt
Utjevning over 3 år
Innbyggertall
andel i %
andel i %
% per år
model
per 1.1.14
per 1.1.15
År 1
År 2
År 3
År 4
Askøy
27 338
43,69
47,81
46,78
45,75
44,72
43,69
Fjell
23 873
38,16
33,78
34,87
35,97
37,06
38,16
Sund
6 614
10,57
9,14
9,51
9,86
10,22
10,57
Øygarden
4 742
7,58
9,26
8,84
8,42
8,00
7,58
62 567
100
100
100
100
100
100
VHBR
4.
Harmoniseringsmodell
Denne modellen er et kompromiss mellom de andre modellene. Dersom en ser på kostnadsnivået
for det respektive brannvesen, så ser en at både Askøy og Øygarden kommuner godt ut i en
innbyggertallmodell, mens Fjell og Sund kommer mindre godt ut. Intensjonen med en
harmoniseringsmodell er at alle kommuner skal komme bedre ut rent økonomisk, enn de vil gjøre
som selvstendig sammenlignbare brannvesen. Denne modellen gir derfor eierandeler som ikke
gjenspeiler det direkte innbyggertallet. Modellen er basert på gjennomsnittet av den andel som den
enkelte kommune initierer av driftsbudsjett for fellesbrannvesenet, og den andel som folketallet
utgjør. Eks. Øygarden kommune initierer en budsjettandel på 9,26 %, mens faktisk
innbyggertallandel er 7,58 % (per 01.01.2014). Gjennomsnittet blir da 8,42 %.
Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 27 av 53 Modellen gir da følgende eierandeler:
Innbyggertall per 01.01.2014
Faktisk andel i %
Innskutt andel i %
Gjennomsnitt i %
Askøy
27 338
43,69
47,81
45,75
Fjell
23 873
38,16
33,78
35,97
Sund
6 614
10,57
9,14
9,86
Øygarden
4 742
7,58
9,26
8,42
62 567
100
100
100
VHBR
Hovedargument her er en solidaritetstanke. Askøy kommune og Øygarden kommune har høyere
kostnader, enn Fjell og Sund per i dag. Dette er særlig merkbart for Askøy sin del som innfører
døgnkasernert beredskap høsten 2014. En hovedtanke er at modellen i et fellesbrannvesen skal gi
alle en lavere kostnad enn om en fortsatte som selvstendige brannvesen med sammenlignbare
beredskapsløsninger som i fellesalternativet.
Konklusjon
Arbeidsgruppen ønsker at en optimal modell skal tilfredsstille følgende kriterier
1. fremstå logisk og forutsigbar
2. være enkel å forvalte
3. oppleves rettferdig for eierne
En modell som går direkte på innbyggertall vil i gi en betydelig reduksjon for Askøy og Øygarden,
og dertil økning for Fjell og Sund. Dette vil ikke tilfredsstille kriterie 3 om opplevd rettferdighet på
kort sikt.
Modellen med utjevning over 3 år er i så måte en bedre løsning. Den vil fra og med år 4 være en ren
innbyggertallmodell, men på grunn av det forskjellige kostnadsnivået ved inngangen, foretas en
gradvis tilpassing av andelene slik at de tilsvarer det reelle eiernivået basert på innbyggertallet.
Uansett organisasjonsform ligger det en del basiskostnader i bunn. I og med at den settes til en flat
sats, f.eks. 0,5 % av driftsbudsjettet, vil dette slå prosentvis mindre gunstig ut for Sund og
Øygarden, enn for Fjell og Askøy. Arbeidsgruppen mener likevel at dette er av en slik
størrelsesorden at det kan aksepteres. Hvorvidt denne andelen skal settes til 0,5 %, 1 % (som de
bruker i Øvre Romerike IKS) eller andre, bli en vurdering som eierne må bli enig om.
I Harmoniseringsmodellen er det solidaritetstanken som gjelder; alle skal få lavere kostnad enn om
en fortsatte alene, med sammenlignbar beredskap og bemanning som et fellesbrannvesen.
Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 28 av 53 Arbeidsgruppen anbefaler derfor følgende prioritering for økonomisk fordelingsmodeller
1. Harmoniseringsmodell
Modellen er forståelig og forutsigbar. Den er enkel å forvalte og alle får lavere kostnad enn ved
ikke å danne et fellesbrannvesen, om en sammenligner med samme beredskapsnivå for
selvstendige løsninger. Modellen kan også fryse eierandelen i en periode, for så foreta ny
fordeling etter noen år.
2. Utjevningsmodell med grunnsats
Modellen er forståelig og forutsigbar fram til utjevningen er foretatt. Dernest går den direkte på
innbyggertallet, men fremdeles med en grunnsats. Modellen vil ellers slå litt mindre gunstig ut
for Fjell og Sund, mens mer gunstig for Askøy og Øygarden. En tanke kan være å foreta
nedtrappingen over tre år, for så fra og med år 4 avtale ny fordeling.
11.3 Grovt budsjettestimat
Det er utarbeidet et grovt budsjettestimat. Budsjettestimatet tar utgangspunkt i reelle nettobudsjett
for 2014, som så er skalert opp med en deflator på 3,0 % per år, over en periode på fem år.
For å kunne sammenligne modellen for et fellesbrannvesen (VHBR), med løsninger der det enkelte
brannvesen fortsetter som i dag, har en lagt inn samme beredskapsnivå som i fellesbrannvesenet.
Dette gjelder i særlig grad for Fjell og Sund, der en dagkasernert løsning på Ågotnes og en liten
fremskutt enhet på Straume er lagt inn. En vil se at den totale kostnad for «aleneløsningen» dermed
blir høyere enn for fellesløsningene.
Vekstrate/år
År
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2,3 %
Askøy
26 831
43,85 %
27 448
43,85 %
28 079
43,85 %
28 725
43,85 %
29 386
43,85 %
30 062
43,85 %
30 753
43,85 %
Utvikling i innbyggertall (per 1.1)
Fjell
23 277 38,04 %
23 812 38,04 %
24 360 38,04 %
24 920 38,04 %
25 494 38,04 %
26 080 38,04 %
26 680 38,04 %
Sund
6 514 10,65 %
6 664 10,65 %
6 817 10,65 %
6 974 10,65 %
7 134 10,65 %
7 298 10,65 %
7 466 10,65 %
Øygarden
4 563 7,46 %
4 668 7,46 %
4 775 7,46 %
4 885 7,46 %
4 998 7,46 %
5 112 7,46 %
5 230 7,46 %
Regionen
61 185
62 592
64 032
65 505
67 011
68 552
70 129
Modellene på neste side inkluderer ikke avsetninger til drifts- og investeringsfond, som blir anbefalt
ved opprettelsen av VHBR. Størrelsen på disse årlige avsetningene må eierne i fellesskap bli enige
om, og avtalefeste i en samarbeidsavtale. En fornuftig ramme for fondsavsetninger vil være kr 1,4
mill. med en fordeling på 400 000 til driftsfond og 1 000 000 til investeringsfond.
Tallene er nettokostnader for eierkommunene (eksl. fondsavsetninger), og bruttobudsjettet vil være
ca kr 4,5 mill. større. I summen på ca. 4,5 mill. ligger salg av tjenester, refusjoner m.m.
Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 29 av 53 Under er det satt opp tabeller som viser utslag for respektive kommuner for de ulike modeller for
fordeling av kostnader. Avsetninger til drifts- og investeringsfond tilkommer.
Noen mulige feilkilder: - kalkulasjonsfeil, feil i tallgrunnlaget for budsjettet, budsjettets vekstrate er for høy eller for lav
- uforutsatte virkninger av nye tiltak, endringer i beredskapsstrukturen
Askøy kommune (nettotall i hele kr 1 000)
Modell
2015
2016
2017
2018
2019
5 år
1. ABR
24 460
25 190
25 950
26 730
27 530
129 860
2. VHBR - Utjevning med grunnsats
24 540
24 600
24 640
24 670
25 410
123 860
3. VHBR - Direkte innbyggertall
22 660
23 340
24 040
24 760
25 500
120 300
4. VHBR - Harmoniseringsmodell
23 730
24 440
25 170
25 930
26 710
125 980
Fjell kommune (nettotall i hele kr 1 000)
Modell
2015
2016
2017
2018
2019
5 år
1. SBV
19 410
19 990
20 590
21 210
21 850
103 050
2. VHBR - Utjevning med grunnsats
17 420
18 680
20 000
21 390
22 030
99 520
3. VHBR - Direkte innbyggertall
19 790
20 380
20 990
21 620
22 270
105 050
4. VHBR - Harmoniseringsmodell
18 650
19 210
19 790
20 380
20 990
99 020
2018
2019
5 år
Sund kommune (nettotall i hele kr 1 000)
Modell
2015
2016
2017
1. SBV
5 430
5 590
5 760
5 930
6 110
28 820
2. VHBR - Utjevning med grunnsats
4 920
5 320
5 730
6 170
6 350
28 490
3. VHBR - Direkte innbyggertall
5 480
5 650
5 820
5 990
6 170
29 110
4. VHBR - Harmoniseringsmodell
5 110
5 260
5 420
5 580
5 750
27 120
Øygarden kommune (nettotall i hele kr 1 000)
Modell
2015
2016
2017
2018
2019
5 år
1. ØBV
4 740
4 880
5 030
5 180
5 340
25 170
2. VHBR - Utjevning med grunnsats
4 980
4 820
4 640
4 450
4 580
23 470
3. VHBR - Direkte innbyggertall
3 930
4 050
4 170
4 300
4 420
20 870
4. VHBR - Harmoniseringsmodell
4 370
4 500
4 640
4 780
4 920
23 210
Vest-Hordaland brann & redning (nettotall i hele kr 1 000)*
Modell
2015
2016
2017
2018
2019
5 år
1. Som i dag
54 040
55 650
57 330
59 050
60 830
286 900
2. VHBR - Utjevning med grunnsats
51 860
53 420
55 020
56 680
58 370
275 350
3. VHBR - Direkte innbyggertall
51 860
53 420
55 020
56 680
58 370
275 350
4. VHBR - Harmoniseringsmodell
*Merk at tallene er avrundet.
51 860
53 420
55 020
56 680
58 370
275 350
Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 30 av 53 12.0 Alternative organisasjonsmodeller for samarbeid
12.1 Generelt om organisasjonsmodeller
I valg av organisatoriske modell kan en velge mellom flere typer selskaps- og organisasjonsformer.
Det er likevel en del viktige skiller. Et aksjeselskap kan ha både kommunale og private eiere, mens
et interkommunalt selskap bare kan kommunale eller fylkeskommunale eiere. Skal kommunene
samarbeid med private må aksjeselskapsformen brukes (FoU KS, Haavind Vislie, 2008).
En rapport utarbeidet for Kommunal- og regionaldepartementet tar for seg konsekvenser av
interkommunalt samarbeid for norske kommuner (IRIS, 2013). Rapporten vurderer så å si alle
kommunale ansvarsområder, og tar også for seg de mest vanlige former for samarbeidsmodeller.
§ 27-selskap ihht. kommuneloven, § 28 b og c ihht. kommuneloven, interkommunalt selskap ihht.
Lov om interkommunale selskaper og aksjeselskap ihht. Lov om aksjeselskap. Brann og redning er
områder som blir omtalt i rapporten.
Vi har valgt å gi en kort innføring i modeller som kan være aktuelle. I kap. 12.7 redegjør
arbeidsgruppen for hvilke alternative former for organisering, som gruppen mener er de mest
relevante, samt hvilke kriterier som er lagt til grunn for å velge ut den anbefalte modell.
I kap. 12.7 begrunnes valg av modell.
Antall brann- og redningsvesen per
Antall innbyggere i brann- og redningsvesenets
type brann- og redningsvesen og
antall innbyggere i ansvarsområdet
Type brann- og redningsvesen
ansvarsområde
<
3 000-
10 000-
30 000-
>
2 999
9 999
29 999
69 999
70 000
Totalt
1
Felles brann- og redningsvesen,
interkommunalt foretak – IKS
0
2
9
6
9
26
2
Felles brann- og redningsvesen,
andre samarbeidsformer enn IKS
0
2
5
3
0
10
3
Selvstendig samarbeidende
brann- og redningsvesen 1
43
17
3
0
0
63
4
Selvstendige brann- og
redningsvesen 2
65
86
41
10
3
205
Kilde: Samfunnsøkonomisk analyse av ny organisering av brann- og redningsvesenet, Oslo Economics
Definisjoner av fire typer brann- og redningsvesen er gjort av DSB ut i fra innrapportert tallgrunnlag fra brannog redningsvesen.
1) Selvstendige samarbeidende brann- og redningsvesen er i utgangspunktet selvstendige. Kommunen har enten
ikke rapportert egen brannsjef, årsverk på beredskap eller årsverk på forebygging. En stor del av disse har
samarbeidsavtale med andre kommuner/brann- og redningsvesen om forebygging. Vertskommunen for
samarbeidene regnes som selvstendige.
2) Selvstendige brann- og redningsvesen har egen brannsjef og rapporterer inn årsverk til beredskap og
forebygging. I denne kategorien regnes også selvstendige brann- og redningsvesen som har ansvar for
forebygging eller beredskap i andre kommuner.
Sotra Brannvern IKS
Askøy brann & redning
Øygarden brannvesen
Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014
side 31 av 53 12.2 § 27 selskap etter kommuneloven
Samarbeid etter kommuneloven § 27 skjer gjennom et eget styre. Slikt samarbeid kan være eget
rettssubjekt, men er som oftest ikke det. Styret må tildeles noe selvstendig beslutningsmyndighet,
men myndigheten avgrenses til drift og organisering. Styrets myndighet er derfor mindre enn i et
interkommunalt selskap (se pkt. 12.4). Et samarbeid etter § 27 er lite regulert i kommuneloven og
det er derfor opp til kommunene selv hvordan de vil organiser samarbeidet. Det er begrenset
myndighet som kan legges til samarbeidet og dette avgrenser hva det kan samarbeides om, dersom
vi sammenligner med f.eks. vertskommunemodell etter § 28 i kommuneloven. Det skal være tale
om avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. En naturlig fortolkning er da at
styret ikke skal kunne foreta investeringer og ev. strategiske valg, og det kan også tolkes som at
utøvelse av myndighet ligger utenfor styrets kompetanse (Resch-Knudsen, 2011). Slike beslutninger
må da gå gjennom alle deltakerkommunene før endelig godkjenning, noe som kan begrense
fleksibiliteten betraktelig i forhold til andre samarbeidsformer.
Etter arbeidsgruppens mening gir dette for uklare, og lite fleksible, løsninger for en effektiv brannog redningstjeneste. Arbeidsgruppen vurderer derfor § 27 selskap, som mindre aktuell modell for
organisering av en felles brann- og redningstjeneste
12.3 § 28 b og c etter kommuneloven
Disse samarbeidsformene blir omtalt som såkalte vertskommunemodeller. En vertskommune er den
kommune som får delegert myndighet fra andre kommuner i et samarbeid, til å utføre oppgaver og
treffe avgjørelser på disse kommuners vegne. Samarbeidskommune er den kommune som delegerer
myndighet og oppgaver til vertskommunen. Vi omtaler kommuner som samarbeider slik som
deltakerkommuner. Øverste forvalter vil være administrasjonssjefen i vertskommunen (rådmann),
og leder for brannvesenet vil derfor være organisatorisk underlagt rådmannen som omgjørings- og
instruksjonsmyndighet (Resch-Knudsen, 2011).
Vertskommune + samarbeidskommune(r) = deltakerkommuner
§ 28 b er et administrativt vertskommunesamarbeid som ikke har noen organisatorisk overbygning i
form av et felles folkevalgt organ. I en slik samarbeidsform kan en bare delegere myndighet i saker
uten prinsipiell betydning. Det er viktig å ta inn bestemmelser i en samarbeidsavtale om hvordan
slike saker skal behandles, samt hva som blir definert å være av prinsipiell karakter. Denne
samarbeidsformen er ikke tilpasset samarbeid hvor det er behov for politisk behandling av saker, og
er altså mer egnet for samarbeidsområder som er regelstyrte og som krever særskilt kompetanse for
å bruke faglig skjønn. Kommunestyret har bare instruksjons- og omgjøringsmyndighet for saker
som har sitt opphav fra egen kommune.
Denne modellen vurderes derfor å være lite uaktuell for et fellesbrannvesen i vår region.
Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014
side 32 av 53 § 28 c er en vertskommunemodell med kommunal nemnd. Dette brukes der en ønsker å delegere
myndighet i saker av prinsipiell betydning. I motsetning til § 28 b modellen, administrativt
vertskommunesamarbeid, må alle deltakere delegere samme myndighet til den felles folkevalgte
nemnden. Denne nemnden kan så delegere videre saker til administrasjonen i vertskommunen, som
ikke er av prinsipiell betydning. Den enkelte deltakerkommune kan fastsette retningslinjer for hva
kommunen mener er saker av prinsipiell betydning, som da må avgjøres i nemnden. Dette betyr at
selv om deltakerkommunene har delegert samme kompetanse til nemnden, kan den enkelte
kommune gi ulike instrukser om hvordan myndigheten skal utover i saker som alene berører
kommunen eller dens innbyggere. En kan da risikere at tilnærmet like saker får ulik behandling
avhengig av hvilke kommune saken gjelder.
Skal en kommune overlate til en annen kommune (vertskommune i denne sammenheng) til å treffe
avgjørelser i saker som er av prinsipiell betydning, må det opprettes en folkevalgt nemnd. I arbeid
med brann- og redningstjenesten vil beslutninger av prinsipiell karakter kunne oppstå. Med
prinsipiell karakter kan vi mene vedtak ut fra en vurdering av i hvilken utstrekning de viktigste
skjønnsmessige sider av avgjørelsen må ansees som avklart gjennom politiske vedtak, instrukser
eller tidligere praksis.
Arbeidsgruppen vurderer vertskommunemodellen § 28 c, til å være en mulig modell for
organisering av en felles brann- og redningstjeneste
12.4 Kommunalt foretak
Et kommunalt foretak blir opprettet av en kommune jf. kommunelovens kap. 11, og er ikke et
selvstendig rettssubjekt. Det opprettes et styre som er underlagt kommunestyret.Foretaket blir altså
en del av kommunen, men ledelsen i foretaket blir gitt større handlingsrom enn tilfellet er for annen
kommunal organisering. Foretaket er underlagt kommunestyrets budsjettmyndighet. Det er
kommunestyret som vedtar foretakets budsjett og økonomiplan. Kommunene er fullt ut ansvarlig
for foretakets økonomiske forpliktelser, og dermed kan ikke foretaket gå konkurs (Rech-Knudsen,
2011). For å bruke en slik modell for et brannvernsamarbeid, må en kommune opprettet foretaket,
for så å la foretaket selge tjenester til de andre samarbeidskommunene. Vi får altså en modell ikke
ulik § 28 c, men det er en vesentlig forskjell i at foretaket svarer for styret og ikke overfor en
administrasjonssjef, slik tilfellet er i § 28 c – løsningen. Dette gir både foretakets ledelse og styret
større handlefrihet. Organisasjonsformen er ment å gi en balanse mellom kontroll og kommunal
styring på den ene siden og frihet for foretaksledelsen på den andre (Rech-Knudsen, 2011). Det er
uansett tale om en ”kjøp-av-tjeneste”- løsning for de andre samarbeidskommunene, og direkte
innflytelse på driften er likeledes begrenset. Mhp. innflytelse vil § 28 c (med kommunal nemnd)
muligens være en noe bedre løsning.
Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014
side 33 av 53 Arbeidsgruppen vurderer vertskommunemodellen med basis i et kommunalt foretak, til å være en
mulig modell for organisering av en felles brann- og redningstjeneste. § 28 c vil muligens gi en noe
større grad av innflytelse fra samarbeidskommunene, mens foretaket isolert sett vil gi brannvesenet
større frihet, dog underlagt styret. Dersom styret er sammensatt av medlemmer fra alle
samarbeidskommunene vurderes denne modellen å være bedre enn en ordinær § 28 c-løsning.
12.5 IKS etter lov om interkommunale selskaper
Samarbeid organisert som interkommunale selskaper er regulert i lov om interkommunale
selskaper. Selskapet er en egen juridisk enhet hvor kommuner og/eller fylkeskommuner kan være
deltakere. Deltakerne i et interkommunalt selskap har ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser,
til forskjell fra et aksjeselskap. Dette betyr i praksis at et interkommunalt selskap ikke kan gå
konkurs. Et interkommunalt selskap skal ha et representantskap som velges av kommunestyret, men
der medlemmene ikke må komme fra kommunestyret, selv om dette ofte er vanlig. Samtlige eiere
skal være representert i representantskapet. I tillegg skal det være et styre, som velges av
representantskapet. Det er imidlertid vanlig at representantskapet rådfører seg med respektive
kommunestyre før valg av styre. Selskapet skal ha en daglig leder, som er ansatte i selskapet.
Daglig leder blir ofte ansatte av styret, men denne myndigheten kan også ligge til
representantskapet. Arbeidsgruppen vil anbefale at ansettelse av daglig leder er styrets oppgave, da
daglig leder vil rapportere til styrets leder.
IRIS-rapporten (2013) synliggjør at denne organisasjonsformen både er hensiktsmessig og i
dominerende grad, blir benyttet innenfor brann- og redningstjeneste der flere kommuner
samarbeider. Organisasjonsformen gjør det mulig med både offentlig myndighetsutøvelse, drift og
organisering, samt at et styre gjør investeringer og strategiske beslutninger. Dette gjør også den
samlede politiske innflytelse større for alle samarbeidskommunene.
Arbeidsgruppen vurderer denne organisasjonsformen til å være en aktuell modell for en felles
brann- og redningstjeneste.
12.6 AS etter lov om aksjeselskap
Aksjeselskap skiller seg fra f.eks. et interkommunalt selskap ved å ha begrenset økonomisk ansvar
for deltakerne. Den enkelte eier er ikke ansvarlig for forpliktelser i selskapet utover den innskutte
kapital. Et aksjeselskap kan derfor gå konkurs, noe som gir mindre gode lånevilkår enn for en
kommune. Kommunalt samarbeid i aksjeselskap må brukes når andre enn kommuner deltar, og den
politiske innflytelsen vil være dårligere enn i et interkommunalt selskap. Innsyn fra offentligheten
vil også være svakere.
Arbeidsgruppen vurderer denne samarbeidsformen som å være uaktuell for en brann- og
redningstjeneste, som i klart overveiende grad vil være avhengig av driftsmidler fra eierne. Dette til
forskjell fra f.eks. kommunale aksjeselskap som ivaretar vann-, avløps- og renovasjonsoppgaver for
kommunene, som kan fullfinansieres med avgifter.
Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014
side 34 av 53 12.7 Fordel/ulempe-vurdering av de tre mest aktuelle modellene
Arbeidsgruppen har valgt ut tre modeller som er vurdert til å være mest aktuell for å organisere en
felles brann- og redningstjeneste.

Samarbeid etter kommunelovens § 28 c (vertskommunemodell med felles folkevalgt nemnd)

Samarbeid der en av samarbeidskommune etablerer et foretak som igjen selger tjenester til de andre.
Modellen blir en variasjon av vertskommunemodellens § 28 b, men med eget styre

Samarbeid etter lov om interkommunale selskaper (IKS)
Opplisting av fordeler/ulemper på side 32, går på administrativ og politisk styring, og kontroll.
Faglige vurderinger knyttet til brann- og redningstjenesten er ikke direkte inkluderte i vurderingen
over, men tilgang til særskilte investerings- og driftsfond vurderes til å ha betydning for brann- og
redningstjenestens fleksibilitet til utskifting av kjøretøy og dyrere materiell.
IKS








Vertskommune § 28 c
Er et eget rettssubjekt,
rettslig og økonomisk skilt
fra eierne. Definert gjennom
en selskapsavtale vedtatt av
alle eierne
Politisk styring utøves
gjennom representantskapet.
Representantskapet
behandler selskapets
regnskap, budsjett,
økonomiplan og årsmelding.
Ansatte er representert i
styret
Selskapet kan ikke gå
konkurs
Kan ikke ta opp lån med
mindre det er beskrevet i
selskapsavtalen
Kommunene har ubegrenset
ansvar for sin del av
selskapets forpliktelser
Det er ikke moms på
tjenester selskapet utfører for
eierkommunene.
Kan velge mellom
kommunale
regnskapsprinsipper eller
regnskapsloven




Det er vertskommunen som
har styringsretten for drift og
organisering av tjenestene.
Vertskommunen er ansvarlig
for å levere tjenester i
samsvar med den avtale som
er inngått med
samarbeidskommunene
Samarbeidskommunene har
innflytelse over de leverte
tjenester kun gjennom den
avtale som er inngått.
Vertskommunen kan dermed
få stor økonomisk risiko
Samarbeidskommunene må
betale moms på tjenesten.
Kommunalt foretak





Er ikke eget rettssubjekt,
men er en del av en
kommune.
Foretaket er direkte
underlagt kommunestyret,
men har eget styre, som
daglig leder rapporterer til.
Rådmann i kommunen har
ikke instruksjonsrett overfor
foretaket, men har
oppsettende vetorett overfor
vedtak fattet av foretakets
styre. Rådmannen kan
dermed kreve at vedtaket
ikke blir implementert før
kommunestyret har gitt sin
godkjennelse.
Foretaket kan selge tjenester
til andre. Det er imidlertid
kommunestyret som velger
styret, og ev. kjøpere av
tjenester (samarbeidskommuner) har dermed
ingen direkte rett til
representasjon i styret.
Rettigheter og frihet for
foretaket avgjøres i
styringsdokumentasjonen for
foretaket.
Kilde: KAD – Veileder for interkommunalt ikt- samarbeid, 2008 (gjelder iks og vertskommune § 28 c)
Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014
side 35 av 53 Vertskommune § 28 c
IKS





Fordeler/positive sider
Større frihet for å organisere,
drifte og utvikle brann- og
redningstjenesten ut fra
brann- og redningsfaglige
vurderinger og prioriteringer
Dominerende
organisasjonsform for
organisering av felles brannog redningstjenester mellom
likeverdige kommuner
Likeverdig mulighet for
styring og kontroll for
deltakerkommunene basert
på eierandel og
representasjon i styrende
organ
Klare ansvarsforhold, og
kommunene har ikke
arbeidsgiveransvaret
De ansatte er representert i
styret, og representasjon ihht
§ 10 i iks-loven





Ulemper/mindre





positive sider
Folkevalgtes styring kan
svekkes og erstattes av et
mer faglig fokusert styre
Brannvesenets budsjett kan i
større grad bli utformet ut fra
faglige anbefalinger og
myndighetskrav, med mindre
vekt på kommunenes
økonomiske situasjon
Kommunen har ubegrenset
ansvar for sin eierandel i
selskapet
Det vil påløpe kostnader
med styre (godtgjørelse satt
av representantskapet), og
representantskap (ev.
godtgjørelse satt av
kommunestyret)
Kommunene overfører
fagkompetanse til selskapet
Fordeler/positive sider
Unngår kostnader med styre
og representantskap
Vertskommunen kan vedta
driftsbudsjettet for
brannvesenet som er tilpasset
kommunenes økonomiske
situasjon
Klare ansvarsforhold –
ansvaret ligger hos
vertskommunen
Styring og kontroll baseres
på vurderinger og politiske
vedtak gjort av
vertskommunen etter
forankring i felles kommunal
nemnd
Vertskommunen har
arbeidsgiveransvar
Kommunalt foretak




Ulemper/mindre





positive sider
Vil gi et demokratisk
underskudd i
samarbeidskommunene.
Myndighet flyttes fra politisk
til administrativt nivå i de
kommuner som ikke er
vertskommune.
Sotra Brannvern IKS må
avvikles som selskap
Liten påvirkningsmulighet i
avtaleperioden for
samarbeidskommunene som
kjøper tjenesten.
Endringer i
samarbeidskommunenes
behov vil medføre endringer
i samarbeidsavtalen og derav
økonomiske vilkår
Brannsjefen må rapporter til
fire kommunestyrer og ev.
flere politiske utvalg i
deltakerkommunene.
Fordeler/positive sider
Vertskommunen kan vedta
driftsbudsjettet for
brannvesenet, som er
tilpasset kommunenes
økonomiske situasjon
Klare ansvarsforhold –
ansvaret ligger hos
vertskommunen
Arbeidsgiveransvaret utøves
via styret
Større frihet til daglig drift
og strategisk planlegging enn
som etat/avdeling i
kommunen ref. § 28 csamarbeid
Ulemper/mindre



positive sider
Vil gi et demokratisk
underskudd i
samarbeidskommunene.
Myndighet flyttes fra politisk
til administrativt nivå i de
kommuner som ikke er
vertskommune.
Sotra Brannvern IKS må
avvikles som selskap
Liten påvirkningsmulighet i
avtaleperioden for
samarbeidskommunene som
kjøper tjenesten, med mindre
samarbeidskommunene
tildeles representasjon i
styret. Imidlertid vil styret
uansett være underordnet
kommunestyret i
vertskommunen
Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014
side 36 av 53 12.8 Anbefalt modell
I arbeidet med modellvalg kan det være hensiktsmessig å vurdere i hvor stor grad en ønsker større
frihet for brann- og redningstjenesten til selv å organisere den daglige driften, og hvordan en når
mål. I selskapsformen (IKS) vil eierne ikke styre driftsmessige saker. Da får styret og daglig ledelse
større frihet i forhold til retning og virkemidler. Dette kan igjen gi bedre behovstilpasning og større
produktivitet. Eierne trekker da opp de strategiske linjene f.eks. gjennom en eierstrategi, samt fører
kontroll med selskapets økonomi og resultat-oppnåelse (IRIS, 2013). Slik kontroll utøves typisk ved
representantskapets behandling av regnskap, budsjett og årsmelding.
I IKS-modellen får styret en mer strategisk eierrolle. Det blir en mer brukerstyrt ansvarskontroll.
Med bruker mener vi her både innbyggere og besøkende i regionen. Eierne benytter mål og
resultatstyring som styringsverktøy, gjerne gjennom en eierstrategi. Med en slik modell for
organisering av det interkommunale brann- og redningsvesen blir eiernes rolle mer å legge
strategisk til rette og utøve kontroll. Det er de siste årene etablert flere større interkommunale
brannvesen og den dominerende organisasjonsformen er interkommunale selskap.
Ved valg av modell må en sikre fornuftig, men fleksibel eierstyring og kontroll, samt at modellen
gir stor grad av økonomisk forutsigbarhet både for eierne og for brann- og redningstjenesten. Alle
eierkommunene må sikres reell innflytelse og medvirkning. Arbeidsgruppen mener at dette sikres
best gjennom å organisere samarbeid som et interkommunalt selskap. Et slikt interkommunalt
selskap skal ha et representantskap som velges av kommunestyret. Representantskapet velger så
styret, og det er kutyme for at representantskapet rådfører seg med kommunestyret i forkant.
Dersom et flertall av de ansatte ønsker det, har de ansatte rett til styremedlem(mer) og/eller
observatører ihht. § 10 i iks-loven. Det normale er videre at styret ansetter daglig leder. Loven sier
ikke noe om representasjonen i representantskapet utenom at alle eierne skal være representert.
Styret skal ha minst tre medlemmer, men dersom det velges inn ansattrepresentant(er) i styret skal
det bestå av minst fem medlemmer. Dersom et flertall av de ansatte krever representasjon i styret,
vil det ihht § 10, 9. ledd gi to styremedlemmer. I et styre med åtte medlemmer kan de ansatte kreve
to. Er styret på ni medlemmer kan de ansatte kreve tre.
Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014
side 37 av 53 13.0 Aktuelle utredninger om framtidig brann- og redningstjeneste
13.1 Framtidens brann- og redningsvesen
NTNU Samfunnsforskning AS og Sintef NBL har på oppdrag for Kommunenes Sentralforbund
(KS) utarbeidet en rapport om framtidenes brann- og redningsvesen (høsten 2013).
Arbeidsgruppen har vurdert viktige momenter som
–
verken god eller dårlig
fremkommer i denne rapporten, og sammenlignet med våre
+
bra
lokale løsninger
++
meget bra
ABR
28 000
1.1.2015
SBV
31 000
ØBV
5 000
Felles brannvesen
1.1.2015 (1.1.2019)
VHBR
64 000 (70 000)
+
+
–
++
Tilrettelegge for ledelse på heltid
+
+
–
++
Tilrettelegge for gode fagmiljøer
+
+
–
++
Geografisk nærhet
++
++
++
++
Styrket fagmiljø
+
+
–
++
+
+
–
++
+
+
–
++
++
++
++
++
+
–
+
+
+
+ +
+
+
+ +
++
–
+ –
++
+ + + ++
+ + – ++
NTNU Samfunnsforskning
Framtiden brann- og
redningsvesen
Selvstendige brannvesen
Regionen organiseres etter et
prinsipp om mest mulig likt
risikobilde og geografisk nærhet
Stort nok befolkningsgrunnlag/
areal for å gi hendelse av et gitt
antall
Faglig robusthet
Tilrettelegge for lokalkunnskap
eller tilstedeværelse
Tilrettelegge for nødvendig
deltakelse i kommunale prosesser
Tilrettelegge for samarbeid med
andre aktører på det forebyggende
området
Tilrettelegge for at personell og
tilstrekkelig utstyr kan lokaliseres
slik at kravet til responstid
innfris(førsteinnsats)
Mulighet for omdisponering av
mannskap og utstyr
Mulighet til standardisering av
oppgaver
Kompetanseoppbygging og
erfaringsoverføring
Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014
side 38 av 53 13.2 Brannvesenets organisering og ressursbruk
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har på oppdrag fra Justisdepartementet, satt
ned en arbeidsgruppe for å vurdere brannvesenets organisering og ressursbruk
Arbeidsgruppen har vurdert viktige momenter som
–
verken god eller dårlig
fremkommer i denne rapporten, og sammenlignet med våre
+
bra
lokale løsninger
++
meget bra
ABR
28 000
1.1.2015
SBV
31 000
ØBV
5 000
Felles brannvesen
1.1.2015 (1.1.2019)
VHBR
64 000 (70 000)
+
+
–
++
+
+
–
++
+
+
–
++
-
-
-
+
+
-
+
+
+
+
–
++
+
+
–
++
++
++
++
++
+
–
+
+
+
+ +
+
+
+ –
+
+
+ +
++
Selvstendige brannvesen
DSB
Nasjonal brannstudie
Mest mulig effektiv bruk av de
samlede ressursene til brann- og
redningstjenesten i dag
Tilrettelegge for ledelse på heltid
Tilrettelegge for gode fagmiljøer
Tilrettelegge for sammenliknbar
faktabasert kunnskapsutvikling på
tvers av enheter
Tilrettelegge for deltakelse i
utarbeidelse av ROS og
beredskapsplaner i kommuner og
fylker
Stort nok
befolkningsgrunnlag/areal for å gi
hendelse av et gitt antall
Tilrettelegge for gode og robuste
fagmiljøer
Tilrettelegge for lokalkunnskap
eller tilstedeværelse
Tilrettelegge for nødvendig
deltakelse i kommunale prosesser
Tilrettelegge for samarbeid med
andre aktører på det forebyggende
området
Tilrettelegge for nasjonale
forebyggende oppgaver
Tilrettelegge for at personell og
tilstrekkelig utstyr kan lokaliseres
slik at kravet til responstid
innfris(førsteinnsats)
Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014
side 39 av 53 Arbeidsgruppen har vurdert viktige momenter som
–
verken god eller dårlig
fremkommer i denne rapporten, og sammenlignet med våre
+
bra
lokale løsninger
++
meget bra
ABR
28 000
1.1.2015
SBV
31 000
ØBV
5 000
Felles brannvesen
1.1.2015 (1.1.2019)
VHBR
64 000 (70 000)
+ + + ++
+ + + ++
+ + + +
++ ++ ++ ++
+ + + ++
+ + + +
– – – –
Region på 100 000 innbyggere
– – – – (+)
Region på 20 000 innbyggere
+ + – ++
Selvstendige brannvesen
DSB
Nasjonal brannstudie
Tilrettelegge for enhetlig og
effektiv ledelse av hendelser
Tilrettelegge for best mulig
samvirke/samarbeid med andre
beredskapsaktører
Tilrettelegge for en organisering
som gir godt grunnlag for
samarbeid mellom nødalarmering
og brannberedskap
Tilrettelegge for kompetanse og
lokalkunnskap hos mannskapene.
Tilrettelegge for klare roller,
ansvar og styringslinjer i
organisasjonen
Ny organisering skal ivareta
formelle strukturer for
kommunenes påvirkning på
brann- og redningsvesenet (som
eier)
Fylkesbrannvesen
Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014
side 40 av 53 13.3 Samfunnsøkonomisk analyse av ny organisering av brann- og redningsvesenet
Oslo Economics har gjort en samfunnsøkonomisk analyse av ny organisering av brann- og
redningsvesenet. Analysen er gjort på oppdrag fra arbeidsgruppen for Brannstudien.
Arbeidsgruppen har vurdert viktige momenter som
–
verken god eller dårlig
fremkommer i denne rapporten, og sammenlignet med våre
+
bra
lokale løsninger
++
meget bra
ABR
28 000
1.1.2015
SBV
31 000
ØBV
5 000
Felles brannvesen
1.1.2015 (1.1.2019)
VHBR
64 000 (70 000)
+
+
+
++
+
+
+
++
+
+
+
++
–
–
–
++
–
–
–
++
–
–
–
–
–
–
–
Selvstendige brannvesen
Oslo Economics
Samfunnsøkonomisk analyse av
ny organisering av brann- og
redningsvesenet(Brannstudien)
Rom for å tilpasse organisering og
dimisjoneringen av brann- og
redningsvesenet til lokale
utfordring og lokalt risikobilde
Kommunene får handlingsrom til
å møte sine utfordringer
Geografisk tilhørighet eller fysisk
plassering av ressursene i
utgangspunktet opp til
organisasjonen selv
Antall brann- og redningsvesen
reduseres
Bedre kompetanse og mer robust
brannvesen
Frigjorte personellressurser
Region på 100 000 innbyggere
–
(+)
I rapporten omtales det at brannvesen med nedslagsfelt på > 50 000 innbyggere har færre
administrative årsverk per innbygger enn brannvesen med < 50 000 innbyggere. Dette kan tyde på
at det går et skille på 50 000 innbygger hva gjelder ressursbruk for administrative kostnader.
Kanskje regioner på min. 50 000 innbyggere kan være et gunstig utgangspunkt?
For VHBR vil det totale antall ansatte være det samme som samlet for de tre selvstendige
brannvesen, når avvik jf. § 3-2 i dimensjoneringsforskriften (forebyggende personell) er lukket.
Dette vil være tilfelle før en ev. etablering av VHBR. Antall ansatte går altså verken ned eller opp,
men omdisponering av personellressurser resulterer i mer omfattende tjenester og høyere beredskap.
Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014
side 41 av 53 13.4 Konklusjon VHBR-prosjektet målt mot rapporter i kap. 13.1 – 13.3
Alle rapportene har det til felles at det anbefales større enheter. Arbeidsgruppens scoring av de tre
rapportene er gjort etter vår lokalkunnskap og faglige skjønn, og så objektivt som mulig.
DSB-rapporten har valgt ut tre modeller som er mer eller mindre kvantifiserbar i forhold til
innbyggertall. Brannstudien anbefaler fylkesbrannvesen, men med et kommunalt ansvar (modell 1).
Arbeidsgruppen er enig i at større enheter i utgangspunktet kan ha bedre forutsetninger for
spesialiseringer. Arbeidsgruppen er usikkert på om å etablere fylkesbrannvesen er rett løsning, da vi
snakker om store forskjeller i både innbyggertall og areal. Det er ikke automatikk i at kvaliteten på
f.eks. forebyggende arbeid blir proporsjonalt bedre jo flere heltidsansatte en har. Arbeidsgruppen
mener også at DSB-rapporten vektlegger for lite kommunenes innflytelse, påvirkning og autonomi.
Avstander er også en parameter som i mindre grad blir vektlagt. Utover dette vil arbeidsgruppen
legge til de store utfordringer en får med praktiske og kulturelle forskjeller som finnes innenfor de
ulike fylker.
Modell 3 legger til grunn regioner på 20 000 innbygger. Dette kan forstås med det at
dimensjoneringsforskriften da automatisk gir et krav om heltidsansatt ledelse og to forebyggende
personell (min. 5 personer + feiere). Denne modellen vil for mange kommuner medfører at
brannvernregionen blir mindre både i areal og geografiske avstander, enn for modell 1 og 2. Den vil
også i vesentlig større grad sikre deltakerkommunene større påvirknings- og styringsmuligheter. For
mange kommuner vil et mer formalisert samarbeid også være sammen med nabokommuner, som
kanskje en allerede har godt samarbeid med, og ofte er av tilsvarende størrelse. Modell 3 vil likevel
kunne bli noe liten med tanke på fagmiljø.
Flere av motforestillingene arbeidsgruppen har til brannstudiens anbefaling om fylkesbrannvesen,
blir også trukket fram i rapporten fra Oslo Economics. De anbefaler på sin side modell 2 – regioner
på 100 000 innbyggere. Oslo Economics har i hovedsak gjort en akademisk, samfunnsøkonomisk,
analyse. De har dermed i mindre grad vurdert de faglige rammer som denne modellen gir.
Det er i det hele tatt vanskelig å sammenligne DSB-rapportens tre alternativer, nettopp fordi
modellene er så ulike.
KS-rapporten anbefaler også større enheter, men konkretiserer ikke regionene i innbyggertall og
utstrekning. Dette er fornuftig all den tid Norge er svært variert både med hensyn til
befolkningskonsentrasjoner, geografi og infrastruktur.
Den enkleste løsningen er trolig å arbeide målrettet med insentiver for sammenslåing, og gjerne
etablere samarbeidsløsninger der den nødvendige tillit bygges i forkant av strukturelle endringer.
Endringsprosesser må være forankret i en god forståelse av hva som fungerer i dag i forskjellige
kommuner og regioner, og det finnes neppe en quick fix som kan rulles ut.
Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014
side 42 av 53 Det er flere fallgruver knyttet til slike prosesser og, spesielt gitt den store heterogeniteten som
foreligger i dag, er det viktig å forankre endringsprosessene og arbeide for å ivareta det som
fungerer i dagens modell. I den grad det er mulig bør nye modeller komme nedenifra, altså ikke
som store reformer» (NTNU Samfunnsforskning m.fl. 2013)
Det presiseres at beslutninger om å etablere større enheter må være godt fundamentert.
Gjøre en vurdering i forkant, ikke store reformer, ingen «quick-fix» og aller helst bygges opp
nedenfra. Brannvesen til brannvesen. Disse råd blir utfordrende i forhold til modell 2 i DSBrapporten, men ikke minst i modell 1. Det advares også mot å fjerne gode lokale løsninger, om en
ikke vet konsekvensene dette kan medføre. Rapporten anbefaler å etablere samarbeid mellom
kommuner med noenlunde likt risikobilde og med geografisk nærhet til hverandre.
Hvordan står så VHBR-prosjektet seg mot disse tre rapportene?
VHBR-prosjektet er basert på en rekke vedtak og forarbeider:
- Askøy kommunestyre sitt vedtak om at Askøy brann og redning kan, der det vil være
formålstjenlig, søke samarbeid med andre kommuner i regionen. Her er vil Sotraregionen
være en naturlig samarbeidspartner.(2009)
- Kommunestyrene i Fjell og Sund sine vedtak om å beholde dagens organisering av
brannvesenet (saken gjaldt om Bergen skulle overta brannvernet), men samtidig åpne for at
det i framtiden bør legges til grunn at brannvernet kan utvide samarbeidet i regionen. (2011)
- Brannsjefen i Askøy, Fjell og Sund, og Øygarden gjennomførte en brann- og
redningsteknisk risiko- og sårbarhetsanalyse og gir anbefalinger om å gjennomføre et
forprosjekt for å vurdere et fellesbrannvesen. (2012-2013)
- Utvalg for teknikk og miljø i Askøy, Sotra Brannstyre og komite for teknikk i Øygarden
vedtok å sette i gang et forprosjekt med basis i anbefalinger fra felles ROS (2013)
- Det ble så våren 2013 etablert en arbeidsgruppe, som skulle være ansvarlig for forprosjekt.
Faggrupper ble nedsatt, og i tillegg var det en styringsgruppe med medlemmer fra de tre
politiske organer.
- Styringsgruppen vil på selvstendig grunnlag vurdere videre arbeid.
Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014
side 43 av 53 Anbefalinger i KS-rapporten
VHBR-prosjektet
for utvikling av større brann- og
Askøy, Fjell, Sund og Øygarden kommuner
redningsenheter
Anbefaling
Oppfyller Kommentar
Noenlunde lik risikobilde
√
Geografisk tilhørighet
√
Ingen «quick-fix»
√
Oppstart av prosjektet er basert på
Ingen stor reform
√
fellesROS og politiske vedtak. Utredning er
Modellen kommer nedenfra
√
et initiativ fra brannvesene selv.
Ta vare på velfungerende lokale løsninger
√
Intensjonen er å føre videre oppgaver som
respektive brannvesen utfører i dag.
Større enheter
√
VHBR blir robust og vil dekke en
hurtigvoksende region på ca. 64 000
personer fra 1.1.2015.
Estimat på 70 000 i løpet 2019.
Vår prosess treffer svært godt i forhold til anbefalt framgangsmåte fra KS-rapporten.
Arbeidsgruppen ser at det ikke er i samsvar med anbefaling fra DSB-rapporten (modell 1), og at
regionen blir mindre enn det som er modell 2 (region på 100 000 innbyggere), men vesentlig større
enn modell 3 region på 20 000 innbyggere. Med samme folkevekst de neste 10-12 årene er regionen
på størrelse med Finnmark fylke.
Arbeidsgruppen mener at etablering av et fellesbrannvesen gir en relativt stor enhet med et godt
potensiale for faglig robuste løsninger, samtidig som den geografiske utstrekningen ikke blir for
stor. Samarbeidet etableres mellom kommuner med mye likt risikobilde, og geografisk nærhet.
Dette viser at kommunene ved etablering av VHBR møter mange av de «suksesskriterier» som er
nevnt i rapportene.
Arbeidsgruppen mener at vårt nye brann- og redningsvesen blir et godt kompromiss mellom de tre
rapportene.
Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014
side 44 av 53 14.0 Tilsvarende prosjekter – erfaringsinnhenting
Arbeidsgruppen utarbeidet en intervjumal (vedlegg 5), som ble benyttet ved innhenting av
erfaringer fra tilsvarende prosjekter.
Nedre Romerike IKS(NRBR)
NRBR, Østre Romerike brann- og redningsvesen IKS (ØRBR), Nittedal brannvesen og AurskogHøland brannvesen slo seg sammen fra og med 1. januar 2014. De dekker syv kommuner og 166
000 innbyggere. Det nye NRBR blir Norges sjette største brannvesen utfra innbyggertall. Det nye
selskapet har 190 ansatte. Brannvesenet har i dag et budsjett på ca 100 mill. Det har ikke skjedd noe
med beredskapen i forbindelse med sammenslåingen, men de skal gjennomføre en ny ROS og vil da
også vurdere brannstasjonsstrukturen.
Per Kristian Kneppe jobber som branninspektør på forebyggende avdeling og er utrykningsleder
deltid samtidig som han er tillitsvalgt. Han kommer fra ØRBR som dekket Fet og Sørum kommuner
(ca 25 000 innbyggere)
ØRBR ble slått sammen med NRBR 1.1.2014. De har gjort et grundig arbeid i prosessen som varte
i to og et halvt år. De leide inn en prosesskonsulent til å hjelpe til med prosessen, og ny ROS ble
utarbeidet av konsulentselskapet Sweco.
Per Kristian Kneppe mener at det ikke er noe, ev. lite økonomisk å spare, men at gevinsten ligger på
bedre fagmiljø. De har per i dag felles lokalisering av forebyggende avdeling inkl. feiere og
administrasjon. Styret består av syv medlemmer, herav to ansattrepresentanter. Ingen har gått ned i
lønn. Lønnsnivået har blitt harmonisert. Dette var med i saksframlegget, noe som var avgjørende for
å få det igjennom. Han mener dette var et veldig viktig suksesskriterie.
Kenneth Wangen var ansatt rep i styret før 1.1.14, nå vara. Han er også lokalpolitiker. NRBR ble
stiftet i 1992 og ble utvidet nå i 2014. De fleste ansatte er positive til fellesbrannvesenet.
Han sier at standarden på Østre Romerike brannvesen IKS var veldig bra mht standard på materiell
og kompetanse, men at utfordringene slik han ser det var mangel på tilgang til deltidsansatte.
Begge er positive til fellesbrannvesenet. De mener det ikke er økonomisk billigere, men at man får
et bedre fagmiljø. Begge mener at IKS modellen er eneste løsningen for et slikt selskap, men
Kenneth Wangen påpeker at han som politiker får mindre og mindre innflytelse over selskapet
etterhvert som det blir større. Fordelen for selskapet er at driften blir mer forutsigbar.
Sogn brann & redning IKS
Sogn brann & redning består av kommunene Balestrand, Leikanger, Luster, Sogndal og Vik og ble
opprettet 01.01.2011. Selskapet dekker et område med til sammen 18 841 innbyggere og 4 890 km2.
Selskapet ble opprettet for å få bedre kvalitet og større fagmiljø. Selskapet er organisert som et IKS,
med et eget styre og et representantskap.
Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014
side 45 av 53 Prosessen med etablering av samarbeidet forgikk i stor grad med at det ble brukt ekstern konsulent.
Rådmannen i en av kommunene ansatte brannsjef på vegne av det nyopprettede selskapet.
Etter at selskapet var opprettet startet en arbeidet med ny brannordning. Dette førte til mye støy og
en erfaring er at en bør ha klar organisering av det nye brannvesenet før dette blir opprettet.
Erfaringene med bruk av ekstern konsulent var at en ble litt distansert fra arbeidet, en så også at
kvaliteten på de data som ble brukt var av varierende kvalitet. Dette førte til at en var svært usikker
på budsjett for det første året i drift. Utgiftene kommunene i samarbeidet har til branntjenesten, har
for det meste økt etter opprettelsen av selskapet. Dette skyldes i stor grad et stort etterslep på
kompetanse, kvalitet og utstyr hos de ulike kommunene.
Personell som ble « til overs» ble løst med personlige avtaler. Mange var eldre og gjekk av i løpet
av kort tid, men en fikk en del ulikheter i lønn den første tiden. Flere som tidligere gikk som
overbefal fortsatte med samme lønn som utrykningsleder i sin kommune.
Overordnede erfaringer er at kvaliteten på brannvesenet er hevet både på utstyr og kompetanse, men
at det har blitt dyrere. Noen kommuner føler at IKS er dårlig styringsform og at vertskommune
kunne vært en bedre ordning. Det er viktig å utarbeide felles brannordning før en starter selskapet,
slik at en kan slippe støy som kommer med store endringer underveis. Intervjuer Jan Gaute Haug.
Ålesund KF
Brannsjef Geir Thorsen ble intervjuet av Trude Bjørkaas.
I tillegg til å være et kommunalt foretak, er Ålesund Brannvesen KF med i et interkommunalt
brannvernsamarbeid med kommunene Giske, Norddal, Skodje, Stordal, Sula, Ørskog og Ålesund.
Samarbeidet utgjør en region på ca. 70 000 innbygger og 1 394 km2, ble startet i 1984, og utvidet i
1998 pga oppdatert lovverk. De har nå en ny avtale som gjøres gjeldende fra 1.1.2014. Samarbeidet
er formalisert etter kommunelovens §§ 28 b) og e). Det er per i dag ingen ansatte som var med
under selve etableringen i 1984. I forbindelse med arbeidet for å oppdatere avtalene fra 1.1.2014, er
det avholdt møter med alle de ulike kommunene, for å se hva det er behov for. I dette samarbeidet
har alle kommunene beholdt sine brannsjefer, slik at det ikke ble noen overflødige brannsjefer.
Samarbeidet er styrt fra Ålesund. Brannsjef Geir Thorsen må redegjøre for foretaket i bystyret, i
form av eierskapsmelding. Forebyggende er lokalisert i Ålesund.
Årsmøtet holdes innen 1.4 hvert år. Årsmøtet består av 2 representanter fra hver kommune. Her tas
opp årsmelding, regnskap, virksomhetsplan kommende år, økonomiplan for 4 år, strategiplan.
Brannsjefmøte innen 1.10 hvert år. Her tas opp budsjett/planer for neste år. Enkelte kommuner har
feiertjenester selv. Samarbeidet er formalisert slik at eksterne kommuner kjøper tjenester av
Ålesund. Ålesund har vedtaksmyndighet for de andre kommunene delegert til seg, og foretar da
tilsyn og saksbehandling i alle kommuner. De kommunene som er med på samarbeidet er veldig
fornøyd, og alle kommunene ønsket å fortsette samarbeidet.
Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014
side 46 av 53 15.0 Konklusjoner - svar på bestilling
Prosjektet har hatt som målsetting å gi svar på de fem momentene, som ble satt fram i vår brann- og
redningstekniske risiko- og sårbarhetsanalyse.
o
o
o
o
o
Økonomiske gevinster
Forbedret forebyggende arbeid
Styrket beredskap
Tydeliggjøring av driften
Styringsmuligheter og ønsker
I det videre vil vi i kortform gi arbeidsgruppens svar til disse momentene.
o Økonomiske gevinster
Er det noe økonomisk å spare ev. gir det mer forutsigbar og mindre sårbar økonomisk drift?
I vårt konkrete tilfelle er svaret et betinget «ja» på de fleste spørsmål.
Det er vist at spørsmålet om økonomisk gevinst er interessant fra et politisk ståsted. Imidlertid er et
ønske om økt kvalitet og bredere tjenestetilbud ofte et viktigere moment ved etablering av
interkommunale samarbeidsprosjekt (IRIS, 2013).
 Valg av økonomisk fordelingsmodell vil slå ulikt ut.
 Ved valg av Harmoniseringsmodellen, som arbeidsgruppen anbefaler, vil alle spare på en
fellesløsning i forhold til tre selvstendige løsninger med sammenlignbar beredskap.
 Det vil gi mer forutsigbar, og mindre sårbar, drift av brann- og redningstjenesten.
 En kan ikke forvente økonomisk innsparing på kort sikt, meg gir både brannvesenet og eierne en
mer forutsigbar økonomisk situasjon. Drift over tid vil vise om det er mulig med innsparinger.
Organisering av brannvesen som interkommunalt selskap har vist seg å gi brannvesenet en mer
stabil økonomisk plattform, noe som igjen gir eierne en mer forutsigbar økonomisk hverdag.
Planlegging og utskifting av kostbart utstyr og bilpark, blir ofte mer målrettet. Når en etablerer et
større interkommunalt brannvesen, som VHBR vil være, er det naturlig med faste, årlige
avsetninger til både driftsfond og fond for investering. Driftsfond for å ta naturlige svingninger i
driften uten at eierne trenger å skyte inn mer kapital. Investeringsfond for bedre forutsigbarhet med
hensyn til utskifting av biler og annet dyrere materiell. Samkjøring og standardisering av utstyr
ventes også på sikt å kunne gi noe økonomisk gevinst.
Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014
side 47 av 53 o Forbedret forebyggende arbeid
Vil det forebyggende arbeide bli mer fleksibelt, mer robust, øket evne til å kjøre egne prosjekter,
forbedret fagmiljø, m.m?
Svaret her er «ja» for alle spørsmål.
Det blir en robust forebyggende avdeling med mulighet for spesialisering innen flere felt.
Sårbarhetene ved vakanser og sykdom reduseres. Bedre mulighet for å sette inn ressurser i områder
der tjenesteproduksjonen er lavere enn planlagt. Faggruppens anbefaling er en to-deling av
regionen, noe som arbeidsgruppen finner naturlig i forhold til innbyggertall og geografi. Spesielt vil
arbeidsgruppen vise til muligheten til å ha særskilt kompetanse innen ikt-oppgaver. Dette er et
fagområde Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har pekt på som viktig i framtiden.
Mye informasjon hentes via internett og andre digitale medier. Utforming og innhold at informasjon
er viktig, og særlig sett opp mot de ulike målgruppene vi har; barn, unge, voksne,
fremmedspråklige, personer med særlige behov, pårørende, ansatte i bedrifter og institusjoner,
kommuneledelse og kommunale beslutningstakere. Faggruppen peker særlig på gevinsten med
ensartet tilsyn både av ildsteder og i særskilte brannobjekt (for eksempel skoler, overnattingssteder,
større bedrifter, sykehjem m.fl.). Avdelingen vil ha kapasitet til å kjøre egne mer omfattende
prosjekter (se gjerne NOU 2012:4 Trygg hjemme) og vil ha kompetanse innen flere forebyggende
fagfelt. Fra feiere med svennebrev til branningeniører med høyskoleutdanning. Fellesbrannvesenet
vil og være lærebedrift i feierfaget. Arbeidsgruppens anbefaling gir en avdeling med 16
heltidsansatte og 2-3 lærlinger.
o Styrket beredskap
Bedret samlet slagkraft og fagmiljø?
Svaret her er «ja», gitt at en innfører de tiltak som er skissert.
Arbeidsgruppen ser for seg at beredskapsavdelingen i et felles VHBR, vil styrke både slagkraft og
fagmiljøet. Ikke minst på ledernivå og antall personer som har brannvern som hovedyrke, men også
mer personell på vakt vil være en fordel. Gruppen anbefaler inntil videre å opprettholde to
overordnede vaktordninger. En for ytre region (Øygarden, Fjell og Sund) og en for indre region
(Askøy). Det er i dag tre slike ordninger.
Dette gir en meget god fleksibilitet og styrke til for eksempel ledelse av større og mer langvarige
aksjoner etter ELS-prinsippet. (Enhetlig Ledelses System). Gruppen ser for seg en gevinst med
samkjøring av utstyr og materiell, øvelser, rutiner, og spesialiserte tjenester ved ulike stasjoner m.m.
I fellesROS’en, som er basis for denne utredningen, pekes det på Lillesotra og Bildøy som et sårbart
område rent beredskapsmessig. Dette selv om Sotra Brannvern IKS per i dag har en slokkeavtale
med Bergen.
Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014
side 48 av 53 Området er i voldsom ekspansjon både mht innbyggere, bygningsmasse og bymessig utvikling.
Arbeidsgruppen anbefaler å etablere en liten fremskutt enhet i området. Denne ventes å være et
positivt bidrag til en forbedret beredskap med hurtig respons.
Arbeidsgruppen vil peke på at et fellesbrannvesen åpner nye muligheter for spesialiserte tjenester,
som skjærgårdsredning og for olje- og gassrelaterte hendelser.
Det er støtte fra tunge næringsaktører på Ågotnes (Coast Center Base, Aker Solutions, FMC
Techologies) for etablering av bedre beredskap og samarbeid i regionen, herunder bl.a.
dagkasernering på Ågotnes og et fellesbrannvesen for Askøy, Fjell og Sund, og Øygarden.
o Tydeliggjøring av driften
Brann- og redning blir et eget resultatområde ev. eget rettssubjekt, og får en mer bedriftsøkonomisk
driftsmodell?
Svaret her er «ja» for disse spørsmålene.
Brann- og redningstjenesten blir et mer tydelig område. Særlig ved organisering som eget selskap
og til en viss grad også som foretak. Måten en velger å organisere samarbeidet på vil være av
betydning for hvor autonom tjenesten blir. I et eget selskap vil det blir større frihet, men også mer
ansvar. Det blir stilt krav til et engasjert og kompetent styre, og et velfungerende representantskap.
En god selskapsavtale er viktig i så måte. Et riktig økonomisk fundament er sentralt for å legge
forholdene til rette for en mer bedriftsøkonomisk styring.
o Styringsmuligheter og ønsker
Hvilke muligheter får en til å styre utvikling og retning av driften, mer politisk interesse for
fagområdet gjennom et eget styre (gjelder ikke vertskommunemodellen), ønske om mer regional
utvikling for Region Vest?
Svaret her er et betinget «ja» for disse spørsmålene.
Svaret kan variere ut ifra hvilket ståsted en har. Etablering av et interkommunalt brannvesen kan
gjøres på flere måter. Se kapittel 12 Alternative organisasjonsmodeller. Det kommer fram at den
dominerende form for organisasjonsmodell av interkommunale brannvesen er etter lov om
interkommunale selskaper (IKS).
Det kan tyde på at innsynsmuligheten er bedre innenfor IKS/AS-modellene enn for de andre
samarbeidsformene. IRIS-rapporten (2013), peker på at dette kanskje kan skyldes at de mindre
fristilte organisasjonsformene fremstår juridisk mer uklare for folkevalgte. Muligheten for styring
oppleves å være mer begrenset med de fristilte organisasjonsformene enn for modeller som i større
grad er en integrert del av en kommune.
Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014
side 49 av 53 Flere tilsvarende utredningsarbeider (for eksempel Øvre Romerike-utredningen, 2011) konkluderer
med at muligheten for påvirkning, innflytelse og styring for alle deltakerne, er større der en ikke
velger modeller som er basert på vertskommuneprinsipper. Samtidig blir ikke fellesbrannvesenet
VHBR «for» stort til at den lokale tilknytningen blir borte. Deltakerkommunene vil gjennom et
felles styre ha oversikt, påvirkning og kontroll med utviklingen av brann- og redningstjenesten i
regionen.
Arbeidsgruppen vil anbefale interkommunalt selskap som organisasjonsform for fellesbrannvesenet.
Arbeidsgruppen vil peke på viktigheten av valg av styre med bred kompetanse, samt interesse for
fagområdet. Arbeidet i et styre for et fellesbrannvesen organisert som et interkommunalt selskap,
gir vide fullmakter og det enkelte styremedlem blir stilt overfor flere spennende og utfordrende
problemstillinger. Det blir også sett på som viktig med en skriftlig eierstrategi. I IRIS-rapporten
(2013) går det fram at der det er utarbeidet slik eierstrategi, er det generelt sett mer positiv
opplevelse med selskapet.
Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014
side 50 av 53 16.0 Anbefalinger og videre arbeid
Forprosjektet Vest-Hordaland brann & redning er basert på en felles brann- og redningsteknisk
risiko- og sårbarhetsanalyse, som brannsjefene i de tre brannvesen utarbeidet i 2012. I rapporten
som gruppen laget, ble det anbefalt å gjennomføre et forprosjekt for å vurdere et felles brannvesen.
En tilnærmet likelydende sak ble lagt fram for de respektive politiske organ/styre som brannvesenet
rapporterer til. Dette ble gjort for å få en forankring for arbeidet. Utvalg for teknikk og miljø i
Askøy kommune, formannskap i Øygarden kommune og Sotra Brannstyre, gav sin tilslutning til
forprosjektet. Arbeidsgruppen knyttet til seg brannsjef Nils-Erik Haagenrud fra Midt-Hedmarken
brann- og redningsvesen IKS, som prosesskonsulent.
Arbeidsgruppen satte ned tre faggrupper i arbeidet med vurdering av de momenter som skulle
belyses. Det er gjennomført et betydelig arbeid, og prosessen har brakt fram mange kreative
løsninger. Faggruppenes innspill er blitt vurdert i arbeidsgruppen, som til slutt har kommet fram til
en anbefaling for videre arbeid.
Anbefalinger fra Brannstudien (høringsfrist 17.02.2014), Oslo Economics og KS-rapporten om
framtidens brann- og redningsvesen, er vurdert i forbindelse med konklusjonene og denne
anbefalingen.
Arbeidsgruppens medlemmer anbefaler at Askøy brann & redning, Sotra Brannvern IKS og
Øygarden brannvesen blir ett felles brann- og redningsvesen. Dette er i dag brannvesen med mye lik
organisasjonskultur og risikobilde med geografisk nærhet til hverandre. Arbeidsgruppen mener det
ligger til rette for enda bedre forebyggende og beredskapsmessige løsninger. Den nye
organisasjonen vil være robust og med en potensiale for et enda bedre fagmiljø.
Arbeidsgruppen ser det som naturlig at det nye VHBR søker å videreføre tjenester som det
respektive brannvesen utfører for eierkommunene i dag. Typisk eksempel er at vakthavende
brannsjef i Øygarden også har oppgaver relatert til vakt ved kommunaltekniske anlegg. En
videreføring av denne tjenesten ser gruppen på som naturlig om Øygarden kommune ønsker dette.
Både Askøy og Fjell har egne heltidsansatte beredskapsledere, mens Øygarden har dette som en
delfunksjon i brannsjefstillingen. I Sund er det også en tilsvarende kombinertfunksjon, men da i
kombinasjon med stilling i stab hos rådmannen. Arbeidsgruppen mener det vil være ønskelig at det
nye VHBR støtter oppunder Sund og Øygarden kommuner med sin kompetanse innen
beredskapsplanlegging, risiko- og sårbarhetsanalyser og annet beredskapsarbeid. Slike
støttefunksjoner/oppgaver mener arbeidsgruppen bør ligge innenfor de rammer av oppgaver som
VHBR utfører for disse kommunene. Arbeidsgruppen mener at intensjonen må være at andre
oppgaver som brannvesenet utfører for kommunene i dag, kan videreføres i fellesbrannvesenet.
På sikt bør det vurderes omfanget av tjenesteproduksjon utenom det ordinære fagområdet for å sikre
større fokus på forebyggende og beredskapsrelaterte oppgaver. I særlig grad gjelder dette for Askøy
der omfanget av slike tjenester er relativt omfattende i dag.
Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014
side 51 av 53 Hordaland Sivilforsvarsdistrikt har Fredsinnsatsgrupper i Askøy og Fjell, som ved flere anledninger
har vært sentrale støttestyrker ved større utmarksbranner i regionen. Det er i dag et utmerket forhold
mellom de tre brannvesen og Hordaland Sivilforsvarsdistrikt (HSFD). Her ser arbeidsgruppen
potensiale for mer samarbeid på det forebyggende området (ROS-analyser, beredskapsplanverk,
øvelser m.m.). Dette vil kunne gi synergieffekter i kommunenes beredskapsarbeid gjennom tettere
samarbeid mellom stat (HSFD), kommune (VHBR) og næringsvirksomhet i region vest. Slikt
samarbeid kan gjøre regionen til en foregangsaktør innenfor sikkerhet og beredskap. Arbeidsgruppen forventer at det gode samarbeid vi har med HSFD videreføres og styrkes gjennom VHBR.
Vest-Hordaland brann & redning vil ved etablering ha 114 stillinger inkludert 3 lærlinger. Av disse
vil 40 være heltidsstillinger. Regionen ventes å ha ca. 64 000 innbyggere per 01.01.2015, og vil
passere 70 000 i løpet av 2019 (vekst på 2,3 % per år).
Brann- og redningsvesenet vurderes til å bli en robust og framtidsrettet løsning for brann- og
redningsoppgaver i regionen.
Arbeidsgruppens anbefalinger og forutsetninger
1. Det etableres en felles brann- og redningstjeneste for kommune Askøy, Fjell, Sund og Øygarden
som får navnet Vest-Hordaland brann & redning.
2. Samarbeidet organiseres som et interkommunalt selskap etter lov om interkommunale selskaper.
Selskapet etableres av praktiske årsaker på plattformen til Sotra Brannvern IKS. En slipper da
større etableringskostnader i Brønnøysundregistrene. Selskapet utvides til å få fire
deltakerkommuner, nytt styre og representantskap. De ansattes rettigheter bl.a. vedrørende
ansiennitet, sikret gjennom at prosessen blir sett på som en virksomhetsoverdragelse etter Aml.
kap. 16.
3. Det etableres et interimsstyre som får i oppgave å gjennomføre etableringen gjennom et
prosjekt, som skal lede fram til en felles brann- og redningstjeneste i løpet av 2015. Styret bør
bestå av representanter fra Askøy kommune (2), Fjell (2), Sund (1) og Øygarden (1), og
representanter for de ansatte ihht § 10 i lov om interkommunale selskaper.
4. Etablering av det nye brannvesenet blir organisert som et prosjekt. Prosjektet ledes av person
med nødvendig kompetanse, slik at alle viktige forhold avklares på en ryddig måte. I særlig grad
gjelder dette forhold for de ansatte. Det kan være hensiktsmessig at prosjektet ledes av en
person som ikke har direkte tilknytning til noen av de tre brann- og redningstjenestene, og at en
fellestillitsvalgt for de ansatte med bred erfaring får en sentral rolle i prosjektet.
5. Den økonomiske fordelingsmodellen baseres på Harmoniseringsmodellen omtalt i kap. 11
sekundært Utjevningsmodellen med grunnsats.
6. Arbeidsgruppen anbefaler at it-, økonomi- og regnskapstjenester kjøpes av eierkommunene
7. Arbeidsgruppens forslag til organisasjonsplan er en anbefaling. Andre løsninger i fht
oppbygging av brann- og redningsvesenet, som f.eks. hensiktsmessig plassering av
skjærgårdstjenesten i forhold til primærinnsatsområde, kan vurderes innenfor gitte rammer.
8. Det må påregnes noe kostnad med etableringen (logo, merking av biler, utstyr og bekledning,
felles it-løsninger o.a)
Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014
side 52 av 53 9. Interimsstyret tar, i samråd med arbeidstakerorganisasjonene, stilling til prosessen rundt
rekruttering av brann- og redningssjef (intern vs. ekstern utlysning). Andre stillinger lyses ut
internt. Styret skal stå for utlysning og ansettelse av brann- og redningssjef(daglig leder) i det
nye fellesbrannvesenet. Det opprettes så et ansettelsesutvalg som skal stå for alle andre
ansettelser. Utvalget består av styreleder, brann- og redningssjefen og fellestillitsvalgt for de
ansatte.
10. Arbeidsgruppen anbefaler at ny struktur (døgnkasernert ordning og ny brannstasjon) i Askøy
Brann & Redning er etablert før iverksettelse av VHBR. Dette med bakgrunn i
arbeidsmiljøbelastning for ansatte.
11. Arbeidsgruppen anbefaler
o
avgivende kommune beholder sitt ansvar ved eventuelt behov for omplasseringer av
arbeidstakere som overføres til det nye selskapet. Gjelder ikke nyansatte som rekrutteres via en
ekstern utlysningsprosess.
o
seksjonsledere, feiermester, avdelingsledere og brannsjefer, fristilles
o
alle andre stillinger tilbys direkte tilsetting i tilsvarende stillinger som i dag.
o
alle ansatte med funksjon vakthavende brannsjef skal være heltidsansatte i VHBR
o
for ansatte i Øygarden kommune med funksjon som vakthavende brannsjef (gjelder ikke
heltidsansatte i Øygarden brannvesen), anbefales personlige ordninger/tilbud om stilling som
utrykningsleder om dette er mulig
12. En selskapsavtale må inneholde og regulere ev. tilleggstjenester som ønskes av
deltakerkommunene.
13. Det blir utarbeidet en felles sak via Komité for teknikk (Øygarden), Sotra Brannstyre (Fjell og
Sund) og Utvalg for teknikk og miljø (Askøy), til de respektive kommunestyrer.
14. Det er hensiktsmessig at selskapet utarbeider en eierstrategi for VHBR. Eierstrategien skal være
forankret i aktuelt nasjonalt regelverk, og lokale ambisjoner og føringer.
15. Det utarbeides ny felles branndokumentasjon i prosjektet. Branndokumentasjonen skal ta
utgangspunkt i fellesROS utarbeidet av brannsjefene, samt konklusjoner for organisering av
administrative, beredskapsmessig og forebyggende tjenester i dette forprosjektet.
16. Arbeidsgruppen anbefaler at pensjonsordninger samkjøres, og at VHBR kjøper
pensjonstjenester gjennom en pensjonsleverandør som eierkommunene har i dag.
17. Alle avvik knyttet til bemanning jf. forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen,
forutsettes lukket ved etablering av VHBR
18. Ved etablering av VHBR opprettes drifts- og investeringsfond der eierne årlig setter av avtalt
beløp for å dekke svingninger i driften (driftsfond kr 400 000) og framtidige investeringer
(investeringsfond kr 1 000 000). Avsetningene indeksjusteres i samsvar med den årlige
deflatoren. Fordeling går fram i selskapsavtalen.
19. Arbeidsgruppen anbefaler at forprosjektet sendes på høring til de respektive brannvesen etter det
er presentert for styringsgruppen. Det gis en høringsfrist på 14 dager. Høringer skal gå via de
rette kanaler (tillitsvalgtsystemet) og behandles i aktuelle politiske system.
Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014
side 53 av 53 Referanser














International Research Institute of Stavanger AS (IRIS) m.fl. – Konsekvenser av
interkommunalt samarbeid for norske kommune (2013), for Kommunal og
regionaldepartementet.
Askøy brann & redning, Sotra Brannvern IKS og Øygarden brannvesen – Brann- og
redningsteknisk risiko- og sårbarhetsanalyse (2012-2013)
Enhetlig LedelsesSystem er et gjennkjennbart system for aksjonsledelse. Prinsippene i systemet
er en systematisk tilknytning til oppgaver som må ivaretas ved håndtering av enhver hendelse.
Jf. Veileder om enhetlig ledelsessystem (ELS). (DBS m.fl. 2011)
KS: Fra drift i avdeling til utskilling i selskap – En veileder for gjennomføring av prosessen.
Utarbeidet for KS av advokatfirmaet Haavind Vislie
Vibeke Resch-Knudsen: Kommunalt eierskap – roller, styring og strategi. (Kommuneforlaget
2011)
NTNU Samfunnsforskning AS og SINTEF NBL, Framtidens brann- og redningsvesen, (2013)
Brannstudien DSB, Brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk, (2013)
Oslo Economics, Samfunnsøkonomisk analyse av ny organisering av brann- og redningsvesenet
(for Brannstudien av DSB, 2013)
Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen
Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn
Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets
redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven)
Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven)
Lov om interkommunale selskaper
Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven)
Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014
side 1 av 21 VEDLEGG
1
Fellesuttale fra arbeidstakerorganisasjonene i de tre brannvesen
2
Uttale fra prosesskonsulent
3
Nøkkeltall for Askøy, Fjell, Sund og Øygarden
4
Forslag til organisasjonskart
5
Intervjumal benyttet ved innhenting av erfaringer
6
Sammendrag fra FellesROS for deltakerne
7
Eksempel på oppsett av branndokumentasjon for Askøy, Fjell, Sund og Øygarden
kommuner – Vest-Hordaland brann & redning IKS
8
Eksempel på innhold i selskapsavtale for Vest-Hordaland brann & redning IKS
9
Forslag til overenskomst om trygghet for ansatte
Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014
side 2 av 21 Vedlegg 1 – Fellesuttale fra arbeidstakerorganisasjonene i de tre brannvesen
Uttale fra HTV NITO/ HTV Fagforbundet Askøy HTV Delta Øygarden og HTV Fagforbundet Sotra Forprosjekt Vest‐Hordaland Brann & Redning. VHBR I Utvalg for Teknikk og Miljø 7.2.2013 var Rådmannen sin innstilling at: ‐ Utvalget for Teknikk og Miljø (UTM) gjennomfører et “Forprosjekt” for vurdering om etablering av et felles brann‐og redningsvesen er en framtidsrettet løsning. Hovedtillitsvalgte fra Delta, Fagforbundet og fra NITO har vært tidlig orientert om prosessen og i oppstarten av forprosjektet. På Askøy ble det valgt en Fellestillitsvalgt i prosjektet. Trude Bjørkaas NITO. Hun har representert ansatte fra ABR i arbeidsgruppen. HTV I NITO og HTV i Fagforbundet Askøy ,Helèn Tyrhaug har samarbeidet godt, og holdt hverandre orienterte i hele prosessen. Fellestillitsvalgte har jobbet utfra innspill fra underarbeidsgrupper. I underarbeidsgruppene har de ansatte har vært representert, i faggruppe Beredskap, faggruppe forebyggende og administrasjon. De ansatte har selv valgt inn sine representanter, som har snakket for seg selv og sine medarbeidere. De ansatte har blitt informert fortløpende i prosessen. På Askøy har informasjon blitt gitt gjennom personalmøter, faste mandagsmøter og sist på ABR sitt Årsmøte i Januar 2014. En endelig uttale på vegne av de ansatte vil Fellestillitsvalgte komme med innen høringsfristen på 14.dager etter Styringsgruppen sitt møte den 19.2.2014 HTV NITO/ HTV Fagforbundet Askøy HTV Delta Øygarden og HTV Fagforbundet Sotra Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014
side 3 av 21 Vedlegg 2 – Uttale fra prosesskonsulent
Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014
side 4 av 21 Vedlegg 3 – Nøkkeltall for Askøy, Fjell, Sund og Øygarden (1:2)
Brannvesen
Areal i km2
Innb. 1.1.2014
Innb. 1.1.2015
(+ -2,3 % / år fom 1.1.2013)
Tettsteder per 1.1.2012,
innb. (jf. SSB)
Aksjoner i 2013
Brannstasjon/
fremskutt enhet
§ 13-objekt
Ildsteder / røykløp
Askøy, Fjell, Sund og
Øygarden kommuner
Vest-Hordaland
brann & redning IKS
Askøy kommune
Fjell kommune
Askøy brann & redning
Sund kommune
Øygarden kommune
Sotra Brannvern IKS (SBV)
Øygarden brannvesen
416
61 185
101
27 338
148
23 873
100
6 614
67
4 742
64 025
27 966
24 442
6 766
4 851
Askøy
19 138
Knarrevik/Straume
9 746
Ågotnes
1 442
Knappskog
1 115
Klokkarvik
649
Solsvik
568
Skoge/Møvik
540
Telavåg
491
Vindenes
445
Hammersland
402
Li
342
Fjell
322
Misje
275
495
Bakarvågen brannstasjon
Skogsskiftet brannstasjon
Øygarden brannstasjon
Ågotnes brannstasjon
Straume (FRE)
371
20 252
17 601
Askøy
19 138
246
Bakarvågen brannstasjon
Knarrevik/Straume
Ågotnes
Knappskog
Solsvik
Skoge/Møvik
Vindenes
Li
Fjell
Misje
Ågotnes brannstasjon
151
8 467
9 746
1 442
1 115
568
540
445
342
322
275
Klokkarvik
Telavåg
Hammersland
183
Skogsskiftet brannstasjon
77
7 676
7 721
649
491
402
66
Øygarden brannstasjon
22
6 360
Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014
2 561
26
2 062
1 503
1 503
side 5 av 21 Vedlegg 4 – Forslag til organisasjonskart
Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014
side 6 av 21 Vedlegg 5 – Intervjumal benyttet ved innhenting av erfaringer
FORPROSJEKT
VEST-HORDALAND
BRANN & REDNING – 2013 INTERVJUMAL, INTERKOMMUNALE BRANNVESEN
DATO FOR INTERVJU:
INTERVJUER:
BRANNVESEN
INFORMANT:
INFORMANTENS STILLING:
Hva slags organisasjonsform har samarbeidet?
Hvilke kommuner er med?
Hvor lenge har samarbeidet eksistert?
Hva var hovedgrunnen til å etablere det felles brannvesen
Finnes det egne vedtekter eller selskapsavtale?
Er det utarbeidet en eierstrategi eller eierskapsmeldinger der
det går fram hvem som styrer og kontrollerer samarbeidet?
Hva slags funksjon har du i samarbeidet, og hva slags
funksjon hadde du ev. før samarbeidet ble etablert?
Hvordan foregikk prosessen med etablering av
fellesbrannvesenet?
Hvem tok initiativet til etablering av samarbeidet?
Hvordan sikre medvirkning fra ansatte og
arbeidstakerorganisasjoner?
Følte de at de reelt ble hørt?
Om eget styre, hvem er representert der?
Om representantskap, hvem er representert der?
Har samarbeidet egne drifts- og ev. investeringsfond?
Har du inntrykk av at alle deltakerkommunene føler at de blir
”hørt”, har reell medvirkning?
Dersom det skulle bli vurdert å endre organisasjonsform,
hvilke organisasjonsform tror du i så fall ville vært mest
aktuell?
Hvordan håndterte dere ev. ”overflødige” vakthavende
brannsjefer?
Hvilke stillinger ble ”fristilt” i forbindelse med etablering av
det felles brannvesen?
Hvilken erfaring har dere med samarbeidet så langt?
Annet?
Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014
side 7 av 21 Vedlegg 6 – Sammendrag fra fellesROS
Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff, og om brannvesenets arbeidsoppgaver
(brann- og eksplosjonsvernloven) krever i § 9 at kommunen skal sørge for etablering og drift av et
brannvesen som kan ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver etter loven på en effektiv og
sikker måte. Det skal gjennomføres en risiko- og sårbarhets-analyse slik at brannvesenet blir best mulig
tilpasset de oppgaver det kan bli stilt overfor. En risikoanalyse er en systematisk metode for å beskrive
og/eller beregne risiko. Den utføres ved å kartlegge uønskede hendelser, årsaken til, og konsekvensene av
disse. Dernest beregnes risikoen som et produkt av sannsynlighet og konsekvens.
Med basis i vedtak fra kommunestyrer, styrevedtak og statlige føringer har Region Vest-brannsjefene (Pål
Fromreide Hansen - Askøy brann & redning, Bjørn Olav Paulsen - Sotra Brannvern IKS og Jan Gaute Haug Øygarden kommune) gjennomført en felles risiko- og sårbarhetsanalyse der både generelle og spesifikke
elementer med et utvidet samarbeid, er vurdert.
Gruppen ser at Region Vest er den klart hurtigst voksende regionen i Hordaland. Dette basert på den samme
organisasjonskultur og beredskapsfilosofi, gjør at det gjennomføres en analyse med basis i de tre
brannvesens egen region.
Hensikten med denne fellesROS’en er særlig å se Region Vest- kommunene sine områder og ressurser i
sammenheng, med tanke på en bedre utnyttelse av felles ressurser. Det er viktig også å ha tanker om
forebyggende tiltak for å redusere sannsynlighet for hendelser som store branner, ulykker m.m.
Normalt bør akseptkriterier (definisjoner på nivå på risiko, som en er villig til å akseptere) vedtas av
bemyndiget folkevalgt organ. Brannsjefgruppen har valg og selv definere kriteriene basert på faglig skjønn,
erfaring og kompetanse. Våre besluttende myndigheter kan vurdere annen inndeling. I hovedsak er kriteriene
delt inn i effekt på mennesker, økonomi, drift og miljø. Terskelen for risiko for mennesker er satt strengere
enn for de andre gruppene.
Gruppen har samlet inn mye data for den respektive kommune. Dette gjelder for eksempel bygningsmasse og
type, befolkningskonsentrasjoner, trafikkforhold, industri m.m. Risikoklassene er delt inn i grupper og plottet
i en risikomatrise. Ut fra scoren i matrisen er det så skissert eksempler på tiltak for å redusere risikoen.
Risikoen består at et produkt av sannsynlighet og konsekvens. For å redusere risikoen kan en altså redusere
sannsynligheten for at noe skjer, ha tiltak som gjør at konsekvensene blir lavere, eller kombinasjoner av
disse. Hensikten er å redusere risikoen ned til et akseptabelt nivå. Gruppen vil presisere at samfunnet må
leve med en viss risiko, men at det bør gjøres så lav som mulig. Det blir dessverre ofte et spørsmål om kost
vs. nytte.
I vår risikovurdering har vi tatt utgangspunkt i den type aktivitet som vi som brannvesen utøver.
Risikovurderingen (risiko- og sårbarhetsanalysen) er derfor først og fremst av brann- og redningsteknisk art.
Dvs. at vi ikke har gjennomført risikovurdering for svikt i drikkevanns-forsyning, svik i pumpeanlegg for
kloakkrenseanlegg, svikt i strømforsyning og lignende.
Vi har konsentrert oss om brann- og redningsoppdrag. I tillegg er noen vurderinger knyttet til naturskapte
hendelser, samt noen betraktninger omkring behov for vannforsyning.
Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014
side 8 av 21 Region Vest (Askøy, Fjell, Sund og Øygarden kommuner) er en av landets raskest voksende regioner. Vekst
i perioden 1990 – 2012 er på 18 258 personer (41 500 → 58 758) som utgjør 44 %.
Det går tydelig fram at Region-Vest kommunene har hatt en klart større vekst i innbyggertall enn resten av
Hordaland. Alle Region-Vest kommunene har en vekst på 29 % – 54 % innenfor tidsrommet 1990 – 2012. I
en demografisk framskriving ser vi at det de neste 10 årene kan ventes en sterk vekst innen aldersgruppen
67+ år. Det er lokale variasjoner, bl.a. ventes det ikke like stor vekst i Øygarden som i de tre andre
kommunene. En slik demografisk forskyving vil nok føre til at en bør intensivere det brann- og
skadeforebyggende arbeidet. Vi ser også en dreining i færre sykehjemsinstitusjoner til flere
omsorgsleiligheter og flere hjemmeboende eldre. Dette har flere positive sider, men kanskje bør
brannvesenet i større grad medvirke i en risikovurdering i slike løsninger enn tilfellet er i dag. Vi tenker f.
eks. på varslings- og rømningsmuligheter.
Vi ser også en tendens til fortetting i boligmønsteret, gjerne kombinert med nærings- og andre servicetilbud.
Naturlig nok er det i Fjell og Askøy slike områder blir mest framtredende. Her nevner vi særlig de store
utbyggingsplanene i og rundt Straume kystby. I slik regionsutvikling må brann- og redningsressursenes
lokalisering ikke glemmes. Brannsjefgruppen mener en forsterket beredskap for Straume må på dagsorden.
Den trafikale situasjonen som gjør seg gjeldende for Lillesotra er og alvorlig. Det er en foruroligende
køutvikling både om morgen og ettermiddagen. Framkommeligheten for utrykningskjøretøy er til tider en
stor utfordring. For Askøy sin del vil tettstedet Askøy i løpet av 2013 ventelig passere 20 000 innbyggere.
Askøy kommune har tatt konsekvensen av dette og det er vedtatt etablering av døgnberedskap i ny
brannstasjon i 2014.
Denne risikoanalysen konkluderer med høyest risiko i områdene branner i boligkomplekser og
omsorgsboliger, og trafikkulykker. Analysen skisserer tiltak for å redusere risikoen. Disse tiltakene går i
retning av mer forebyggende arbeid og forhøyet beredskap.
Brannsjefgruppen med stab har nedlagt en betydelig mengde arbeid ved utarbeiding av denne fellesROS’en.
Arbeidet ble startet opp i april 2012 og sluttføres i januar 2013. Det er viktig å forstå at en slik risiko- og
sårbarhetsanalyse ikke har kan påvise alle farer i detaljer. Til det er en grovanalyse et for grovmasket nett.
Metoden er like fullt et godt redskap for å påpeke sårbare områder og ev. løsninger for å redusere risiko i mer
generell karakter.
De tre brannvesens organisasjonskultur er mye lik, og brannsjefene tror det kan være fornuftig å vurdere et
tettere samarbeid. Anbefalingen er at det blir gjennomført et forprosjekt for å vurdere om et felles brann- og
redningsvesen for Region Vest- kommunene kan være en fremtidsrettet modell. For øvrig er dette en modell
som har blitt anbefalt av fylkesmannen i Hordaland.
Sikkerhet er uten tvil den beste investering vi kan gjøre.
Spørsmålet er ikke hva det koster oss, men hva vi kan spare. (Robert E. Mckee, Conoco (UK) Ltd).
Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014
side 9 av 21 Vedlegg 7 – Eksempel på oppsett av branndokumentasjon for Askøy, Fjell, Sund og
Øygarden kommuner – Vest-Hordaland brann & redning IKS
0.0
FORORD
Etter krav i §§ 9 og 10 lov av 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlige
stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) og forskrift av 26. juni 2002
nr. 729 om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjoneringsforskrifta), er det utarbeidd
branndokumentasjon for Askøy, Fjell, Sund og Øygarden kommunar, Vest-Hordaland brann & redning IKS,
som viser korleis brannvernarbeidet er organisert gjennom avdelingsstruktur og beredskapsoppsett. I det
vidare blir Vest-Hordaland brann & redning korta ned til VHBR.
Branndokumentasjonen inkluderer også dimensjonering av seksjon for feiing og fyringsanlegg for å
tilfredsstille krav i forskrift av 26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn
(førebyggjandeforskrifta)
Denne branndokumentasjonen erstattar tidlegare brannordningdokument/branndokumentasjon for Askøy,
FJell, Sund og Øygraden kommunar, og viser eit brann- og redningskorps som skal vere rusta til å handtere
både førebyggjande og beredskapsmessige oppgåver i regionen.
VHBR
dd.mm.2014
N.N
brann- og redningssjef
Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014
side 10 av 21 0.0
FORORD
1.0
INNHALDSREGISTER
2.0
ORGANISERING AV BRANNVERNET
2.1
Namn og formål
2.2
Grunnlagsdata
2.3
2.4
2.5
2.6
side
2.2.1
Basis
2.2.2
Aktuelle tal for Askøy kommune
2.2.3
Aktuelle tal for Fjell kommune
2.2.4
Aktuelle tal for Sund kommune
2.2.5
Aktuelle tal for Øygarden kommune
Administrasjon og organisering
2.3.1
Administrasjon og arbeidsgjevaransvar
2.3.2
Organisering og delegering
2.3.3
Stillingsinnhald og arbeidsplan
2.3.4
Internkontroll
2.3.5
Planverk
2.3.6
Kjøretøy
Administrasjonsavdeling og leiing av selskapet
2.4.1
Generelt
2.4.2
Brannsjef
2.4.3
Varabrannsjef
2.4.5
Avdelingsleiing, leiargruppe og stabsfunksjonar.
2.4.6
Kompetanse
Brannførebyggjande avdeling
2.5.1
Generelt
2.5.2
Avdelingsleiar
2.5.3
Seksjon for hms-tilsyn og opplæring
2.5.4
Seksjon for feiing og tilsyn med fyringsanlegg
2.5.5
Utstyr
2.5.6
Kompetanse
2.5.7
Samkjøring av årsverk ved seksjonane
Beredskapsavdeling
2.6.1
Generelt
2.6.2
Avdelingsleiar
2.6.3
Vakthavande brannsjef
2.6.4
Vakthavande utrykkingsleiar
2.6.5
Røyk- og kjemikaliedykkarar
2.6.6
Oppmøtetid - beredskapsstyrke
2.6.7
Materialforvaltning
2.6.8
Innsatstid
2.6.9
Kompetanse
Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014
side 11 av 21 2.6.10
Vaktperiode – alarmering
2.6.11
Vaktstyrke
2.6.12.1 Generelt
2.6.12.2 Vakthavande brannsjef
2.6.12.3 Haugland brannstasjon
2.6.12.5 Skogsskiftet brannstasjon
2.6.12.5 Øygarden brannstasjon
2.6.12.4 Ågotnes brannstasjon
2.6.12.5 Straume FRE
2.6.13
Kommandoføring
2.6.14
Øvingar, kurs og helsekrav
2.6.15
Brannstasjonar
2.6.16
Fremskutt eining
2.6.17
Utrusting av beredskapen
2.6.17.1 Kjøretøy og utstyr
2.6.17.2 Personleg verneutstyr
2.7
Oljeverndepot
2.8
Sivilforsvar
2.9
Alarmering og melding om brann
2.10
Bistandsavtale og assistansar
2.11
Vatn til brannsløkking
2.12
Nye ordningar og risikoreduserande tiltak
2.12.1
Generelt
2.12.2
Risikoreduserande tiltak og ordningar
2.13
Risiko- og sårbarheitsanalyse
2.14
Endringar
2.15
Saksbehandling
Vedlegg 1 Organisasjonskart for Vest-Hordaland brann & redning IKS
Vedlegg 1 Kommandoliner ved aksjonar
Vedlegg 3 Stasjonsoppsett
Vedlegg 4 Matrise for sannsynleg oppmøte - utrykking
Vedlegg 5 Innsatstider
Vedlegg 6 Beredskapsoppsett
Vedlegg 7 Ordforklaring
Vedlegg 8 Selskapsavtale for Vest-Hordaland brann & redning IKS
Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014
side 12 av 21 Vedlegg 8 – Eksempel på innhold i selskapsavtale for
Vest-Hordaland brann & redning IKS
§ 1 FIRMA
Selskapet sitt namn er Vest-Hordaland brann & redning IKS, forkorta til VHBR i dette dokumentet.
Jf. Lov av 21. juni 1985 nr. 79 om enerett til firma og andre forretningskjennetegn (firmaloven).
§ 2 EIGARKOMMUNAR
Eigarkommunane er Askøy, Fjell, Sund og Øygarden kommunar i Hordaland fylke. Desse kommunane har
gjennom vedtak i Askøy kommunestyre dd.mm.2014, Fjell kommunestyre dd.mm.2014, Sund
kommunestyre dd.mm.2014 og i Øygarden kommunestyre dd.mm.2014 etablert det interkommunale
selskapet Vest-Hordaland brann & redning IKS. Selskapsavtalen er etablert i medhald av lov av 29.01.1999
nr. 6 om interkommunale selskap. Eigarkommunane pliktar til ei kvar tid å ha ein oppdatert
branndokumentasjon i høve til krav i brann- og eksplosjonsvernloven.
§ 3 RETTSLEG STATUS
VHBR er eige rettssubjekt.
§ 4 HOVUDKONTOR
VHBR har hovudkontor i XXXX kommune.
§ 5 FØREMÅL OG ANSVARSOMRÅDE
VHBR sitt primære føremål er å ta i vare eigarane sine behov, plikter og oppgåver slik dei er nedfelt i lov og
forskrift vedk. brann – og redningsberedskap, brannførebyggjande arbeid, samt feiing og tilsyn. Sekundært
kan VHBR yta desse og liknande tenester mot vederlag til andre kommunar og verksemder.
VHBR sine plikter og arbeidsoppgåver:
 gjennomføra informasjons – og motivasjonstiltak i kommunane om brann og andre akutte ulukker
 gjennomføra brannførebyggjande tilsyn
 vere kommunane sin innsatsstyrke ved brann
 gjennomføra ulukkesførebyggjande oppgåver
 vere kommunane sin innsatsstyrke ved andre akutte ulukker t.d. trafikkulukker
 gjennomføra feiing og tilsyn med fyringsanlegg
 vere kommunane sin første innsatsstyrke ved akutt forureining og inngå i aksjonsleiinga
 gjennomføra nærare definerte oppgåver i krise – og krigssituasjonar
 ta del i utforminga av eigarkommunane sine planar og arbeid med krise og beredskap
 for Øygarden og Sund gje særleg bistand ved beredskapsplanlegging, risiko- og sårbarhetsanalyser
og annet beredskapsarbeid
  Kommunane kan også leggja andre arbeidsoppgåver til VHBR så sant desse ikkje svekkjer gjennomføringa
av oppgåvene lista opp framom.
Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014
side 13 av 21 § 6 DELEGERT MYNDE
VHBR har på vegner av eigarkommunane ansvar for oppfølging av brannvern – og eksplosjonsvernlova med
forskrifter vedk. brannberedsskap og førebyggjande arbeid, jf.:
 lov av 14.juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulukker med farleg stoff og om
brannvernet sine redningsoppgåver, sjå brann – og eksplosjonslova (brann- og eksplosjonsvernloven)
 forskrifter heimla i brann- og eksplosjonsvernloven.
Kommunestyra i eigarkommunane delegerer det myndet som etter lova av 14. juni 2002 med forskrifter er
lagt til kommunen, til styret i VHBR. Styret gjer vedtak om vidare delegasjon til brann- og redningssjefen.
Delegering av mynde femner ikkje om viktige saker der lova krev vedtak i kommunestyret sjølv.
§ 7 INNSKOTSPLIKT OG EIGARDEL
VHBR er ansvarleg for vedlikehald, forsikring og nykjøp av utstyr/materiell.
Årleg driftstilskot får eigarkommunane overførast i tre like overføringar følgjer: 1.1, 1.5 og 1.9.
I tillegg kjem avsetnad til investerings- og driftsfond. Sjå § 24
Utover dette har eigarkommunane ikkje plikt til å gje andre ytingar enn det som går fram av budsjett og
økonomiplanar.
§ 8 ANSVARSDELING
For VHBR sine samla skyldnader heftar kvar av eigarkommunane med heile sin formue i høve til sin
eigardel. VHBR sitt årsbudsjett for åra 2015, 2016 og 2017 vert finansiert av eigarkommunane utifrå
fordelinga i tabell under
Fordelinga skal vere som følgjer:
Kommune
Askøy kommune
Fjell kommune
Sund kommune
Øygarden kommune
Sum
Eigarandel i VHBR
45,75 %
35,97 %
9,86 %
8,42 %
100 %
For seinare år vil eigarkommunane, ved representantskapet, semjast om ny fordeling i løpet av 2017, med
verknad frå og med 2018.
§ 9 INTERKOMMUNALE ORGAN
Organ til løysing av felles oppgåver i VHBR har tre nivå
 representantskapet
 brannstyret (styret)
 brannsjefen (dagleg leiar)
Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014
side 14 av 21 § 10 VAL AV REPRESENTANTSKAP
VHBR sitt øvste organ er representantskapet. Her sit to representantar frå kvar eigarkommune med ei
røystefordeling som avspeglar det økonomiske ansvaret.
Det er likevel eit krav at dei som røystar for eit forslag minst må kome frå to av eigarkommunane, kor den
eine skal vere frå ein eigarkommune med eigardel ≤ 20 %, og ein med eigardel > 20 % Kommunestyra
nemner opp kvar sine vararepresentantar til representantskapet.
§ 11 REPRESENTANTSKAPET SINE OPPGÅVER
Ordinære representantskapsmøte handsamar:
 val av leiar og nestleiar for 2 år i representantskapet
 val av brannstyret sine medlemmer og varamedlemmer, unnateke dei tilsette sine representantar
 val av leiar og nestleiar i brannstyret
 vedta budsjett og økonomiplan innan fastsett frist.
 vedta årsmelding og rekneskap innan 01.05 etter rekneskapsåret
 val av revisor
 fastsetting av godtgjersle for leiar og medlemmer i brannstyret
 fastsetting av godtgjersle til leiar i representantsskapet
 vedta branndokumentasjon for eigarkommunane, VHBR.
Ordinær frist for innkalling til møte i representantskapet er fire, 4 ,veker. Innkallinga skal vere skriftleg med
saksliste og saksdokument. Det kan kallast inn med kortare frist når det er påtrengjande nødvendig. Leiaren
av brannstyret og brannsjef- og redningssjefen har plikt til å vere til stades i representantskapsmøta med
mindre det er openbart unødvendig eller det ligg føre gyldig forfall. Ved forfall møter nestleiaren i
brannstyret og nestleiar i VHBR. Møta er opne om ikkje representantskapet bestemmer anna.
Medlemmene i brannstyret har høve til å vere til stades og til å uttala seg i representantskapsmøta, men
representantskapet har kan gjera unntak frå denne hovudregelen i einskildsaker.
Leiaren skal syta for at det vert ført protokoll frå møtet. Protokollen skal underskrivast av medlemmene i
representantskapet. Medlemmene i brannstyret og brann- og redningssjefen har rett til å få protokollert sitt
syn på ei sak. Brann- og redningssjefen er sekretær for representantskapet. Utskrift av protokollen for
representantskapsmøte vert å senda eigarkommunane og medlemmene i representantskapet og styret.
Leiaren har plikt til å kalla inn representantskapet til møte når brannstyret, revisor eller ein av
eigarkommunane krev det for handsaming av ei særskilt sak.
Ved utviding av VHBR må det fremjast sak for kommunestyra. Representantskapet vil då verta utvida med
ordføraren frå vedkommande kommune og røystefordelinga mellom eigarkommunane skal avspegla kvar
kommune sine økonomiske utteljingar til VHBR.
Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014
side 15 av 21 § 12 VAL AV BRANNSTYRE
Representantskapet vel seks, 6, medlemmer med varamenn til brannstyret, samt leiar og nestleiar for ein
periode på to, 2, år. I val av medlemmer skal det leggjast vekt på interesse for fagfeltet og breidde i
kompetanse.
Askøy kommune
Fjell kommune
Sund kommune
Øygarden kommune
2 representantar
2 representantar
1 representantar
1 representantar
Dei tilsette har høve til å velje representant(ar) og ev. observatør til styret i høve til § 10 i lova.
Representanten for dei tilsette er fullverdig medlem i styret med det unntaket som er nemnt i § 10, ellevte
ledd i lova, samt andre saker der styret tek i vare reine arbeidsgjevarinteresser (t.d. ved behandling av
tariffavtaler og i lønns- og tarifforhandlingar).
§ 13 BRANNSTYRET
Leiaren i brannstyret skal sørgje for at brannstyret møtast etter behov. Både medlemmene i brannstyret og
brann- og redningssjefen kan krevje at styret vert innkalla. Ordinær frist for innkalling er ei veke. Innkallinga
skal vere skriftleg med saksliste og saksdokument. Møta er lukka.
Ved fråvær av leiaren, vert møtet leia av nestleiar. Dersom ingen av desse er til stades, vert det vald
møteleiar. Brannstyret er vedtaksfør når minst halvparten av medlemmene er til stades.
Kvart medlem har ei røyst og vedtak vert gjort med simpelt fleirtal. Ved likt røystetal er møteleiaren si røyst
avgjerande. Det er likevel eit krav at dei som røystar for eit forslag minst må kome frå to av
eigarkommunane, kor den eine skal vere frå ein av dei to minste eigarkommunane.
Leiaren skal syta for at det vert ført protokoll frå møtet. Protokollen skal skrivast under av dei i styret som
var til stades i møtet. Ved usemje har eit medlem og/eller brannsjefen høve til å få sitt syn protokollert.
Brann- og redningssjefen er styret sin sekretær. Rådmennene i eigarkommunane har høve til å vere til stades
på styremøta med talerett.
Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014
side 16 av 21 Brannstyret sine oppgåver er:
 å utarbeida årsmelding og rekneskap som vert å leggja fram for representantskapet
 å gi innstilling i saker der representantskapet er avgjerdsinstans
 å gi innstilling i saker der kommunestyra er avgjerdsinstans
 følgje opp vedteken branndokumentasjon. Styret kan gjere endringar i branndokumentasjon innanfor dei
til ei kvar tid gjeldande forskriftsverk for dimensjonering av brann- og redningsteneste, og gjeldande
økonomiske rammer.
 å skjøtta arbeidsgjevaransvaret ved å tilsetja gjennom eige tilsetjingsutval, seie opp og vedta instruksar
 å fastsette løns – og arbeidstilhøve for alt personell
 å fremje forslag til budsjett innanfor fastsette fristar
 å føra tilsyn med brann- og redningssjefen si leiing av VHBR. Leiaren for brannstyret er brann- og
redningssjefen sin næraste overordna, og styreleiar har det daglege arbeidsgjevaransvaret overfor dagleg
leiar.
 å etablera tingingsutval; jamfør oppgåvene nemnt i §14 i lova
 å etablera tilsettingsutval som får mynde til å tilsette i alle stillingar unnateke dagleg leiar, der styret er
tilsettingsinstans.
 å etablere arbeidsmiljøutval med lik representasjon frå arbeidsgjevar- og arbeidstakarsida
 å syte for at det vert utarbeida naudsynt personal- og arbeidsreglement
§ 14 TINGINGSUTVALET
Tingingsutvalet vert leia av leiaren i brannstyret. Elles er brann- og redningssjefen medlem, og eitt medlem
frå brannstyret som styret sjølv peikar ut. Tingingsutvalet sitt mandat er:
 å halda seg orientert om lønsutviklinga i kommunal og interkommunal sektor
 å gjennomføra lokale lønstingingar innanfor dei rammer brannstyret har gjeve, og leggje resultatet fram
for styret til orientering. Unnataket er lønsvilkåra til brann- og redningssjefen som vert fastsett av leiaren
i brannstyret samt den andre styremedlemmen i utvalet.
§ 15 TILSETJINGSUTVALET
Tilsetjingsutvalet har mynde til å tilsetje og seie opp alt personell unnateke brann- og redningssjefen. Desse
er med i utvalet: leiar for brannstyret, brann- og redningssjefen og ein tillitsvald for dei tilsette.
Mindretalsanke i utvalet vert handsama i brannstyret som gjer endeleg vedtak.
§ 16 LEIING AV VEST-HORDALAND BRANN & REDNING IKS
Drifta av brannvernet vert leia av brann- og redningssjefen. Han/ho står for den daglege leiinga og skal følgja
dei retningsliner og pålegg som brannstyret fastset. Han/ho har tilvisingsmynde innan ramma av det vedtekne
budsjettet. Tilvising frå fond vert gjort av brannsjefen etter vedtak i brannstyret.
Brann- og redningssjefen skal til ei kvar tid halde brannstyret orientert om alle viktige tilhøve inkludert
økonomi og personell. Han/ho skal rapportere til brannstyret på ein slik måte og så ofte som situasjonen eller
styret krev.
Brannstyret skal på si side sørgje for at representantskapet har tilstrekkeleg oversikt for at det i tide kan
førebu nødvendige disposisjonar.
Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014
side 17 av 21 § 17 REPRESENTASJON
Leiaren i brannstyret og brann- og redningssjefen forpliktar i fellesskap VHBR. Brann- og redningssjefen
forpliktar åleine VHBR for daglege gjeremål.
§18 INHABILITET
Vanlege reglar for inhabilitet gjeld i dei styrande organa – sjå § 40 i kommunelova, nr. 3.
§ 19 ÅRSBUDSJETT
VHBR nyttar same budsjett – og rekneskapsår som eigarkommunane. Det vert gjennomført ein
budsjettprosess mellom styrande organ i VHBR og eigarkommunane. Denne endar opp med at
representantskapet vedtek budsjettet for kommande kalenderår tufta på kommunestyra sine budsjettvedtak
om tilskot til VHBR.
Budsjettet skal gi eit realistisk bilete av drifta og dei sannsynlege inntektene og utgiftene for året.
§ 20 REKNESKAP
Kommunelova sine føringar vert lagt til grunn for rekneskapen.
§ 21 ØKONOMIPLAN
Representantskapet skal ein gong i året vedta VHBR sin økonomiplan. Økonomiplanen skal leggjast til
grunn for både budsjettarbeidet og anna planleggingsarbeid.
Planen skal femna om dei neste fire, 4, åra og gje eit realistisk oversyn over sannsynlege inntekter og
utgifter, samt prioriterte oppgåver inkludert investeringar for perioden. Eigarkommunane må særleg
samhandle om investeringar som dei skal finansiera utanom det årlege driftstilskotet.
§ 22 OVER/UNDERSKOT I REKNESKAPEN
Ved eventuelt overskot i rekneskapen skal heile eller delar av summen overførast til driftsfondet jf. §23. Den
del som eventuelt ikkje blir sett inn på driftsfondet skal overførast til investeringsfondet.
§ 23 DRIFTSFOND.
Selskapet skal ha eit ubunden fond som skal kunne nyttast til å dekkje mindre underskot i driftsrekneskapen,
til større ad hoc-utgiftar og til generell styrking av driftsbudsjettet. Bruk av driftsfondet krev godkjenning av
styret.
Kvart år skal det setjast av kr 400 000 til driftsfondet. Dette skal fordeleast med kr 125 000 for Askøy og for
Fjell, og kr 75 000 for Sund og Øygarden
§ 24 INVESTERINGSFOND.
Ved overskot i drifta kan representantskapet velje å sette delar av overskotet inn på investeringsfondet til
framtidige planlagde investeringar. Bruk av investeringsfondet krev godkjenning i styret.
Kvart år skal det setjast av kr 1 000 000 til framtidige investeringar. Dette skal fordelast med kr 300 000 for
Askøy og Fjell, og kr 200 000 for Sund og Øygarden.
Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014
side 18 av 21 § 25 LÅNEOPPTAK
VHBR kan ta opp lån utan godkjenning frå eigarkommunane innanfor ei samla grense på
kr 10 000 000. Styret skal tilrå og representantskapet godkjenne opptak av lån. Dette gjeld ikkje nødvendig
kortsiktig likviditetslån på inntil kr 700 000 hos den eigarkommune som er leverandør av rekneskaps- og
økonomitenester til selskapet.
§ 26 REVISJON
Representantskapet har mynde til å velje revisjon.
§ 27 ARBEIDSGJEVARORGANISASJON
VHBR vert tilslutta KS Bedrift (Kommunenes Sentralforbund sin bedriftsseksjon).
§28 PENSJON
Dei tilsette sine pensjonsrettar vert å sikra gjennom medlemskap i XXXX pensjonskasse.
§ 29 UTMELDING AV VEST-HORDALAND BRANN & REDNING IKS
Før ein eigarkommune kan melda seg ut av selskapet, må det liggja føre utmeldingsvedtak frå eksisterande
og påfølgjande kommunestyre. Varslingstida for utmelding er min. 24 månader. Slik varsling skal alltid vere
skriftleg.
Dersom den/dei attverande kommunane i selskapet vert økonomisk skadelidande av utmeldinga, må den
utmelde kommunen vere budd på å yta økonomisk kompensasjon.
Dersom eigarkommunane ikkje sjølve kan semjast om vilkåra for utmeldinga, vert dette avgjort av ei
valdgiftsnemd på tre, 3, medlemmer oppnemnt av fylkesmannen.
Kvar av eigarkommunane kan med straksverknad melda seg ut av selskapet dersom kommunen sin rett er
krenka gjennom vesentleg misleghald. Likevel kan utmelding ikkje skje før den utmeldande kommunen har
fastsett og utarbeid ny branndokumentasjon i høve til krav i brann- og eksplosjonsvernloven.
§ 30 OPPLØYSING AV VEST-HORDALAND BRANN & REDNING IKS
Selskapet kan oppløysast om kommunane er samde om dette. Vilkåret er at det ligg føre vedtak om dette i
alle kommunestyra. Iverksettinga må venta til dess kommunane har fått fastsett og utarbeid ny
branndokumentasjon i høve til krav i brann- og eksplosjonsvernloven. Oppløysing må godkjennast av
departementet jf. § 32.
Dersom eigarkommunane ikkje sjølve kan semjast om vilkåra for oppløysing, vert dette gjort av ei
valdgiftsnemd på tre, 3, medlemmer oppnemnt av fylkesmannen.
§ 31 UTVIDING
Kommunestyra i eigarkommunane må gjera vedtak om utviding. Det må liggja føre full semje mellom
eigarane om slik utviding.
Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014
side 19 av 21 § 32 ENDRING AV SELSKAPSAVTALEN
Det er berre dei to kommunestyra som kan endra selskapsavtalen på følgjande punkt, jamfør §4 i lov om
interkommunale selskap, og det må liggja føre semje mellom kommunane:
 § 1 Firma
 § 2 Eigarkommunar
 § 4 Hovudkontor
 § 5 Føremål og ansvarsområde
 § 6 Delegert mynde
 § 7 Innskotsplikt og eigardel
 § 8 Ansvarsdeling
 § 10 Val av representantskap
 § 12 Val av brannstyre. Gjeld berre for talet på medlemmer. Sjølv styret blir vald av representantskapet
 ----- Anna som etter lov skal avgjerast av kommunestyra.
Andre endringar i selskapsavtalen kan representantskapet avgjere med eit fleirtal på minst to tredelar av
røystene.
§ 33 KLAGE
Klage på tilhøve som gjeld driftsoppgåver, ytingar eller tenester som er utført av VHBR, skal behandlast i
brannstyret.
Klage på vedtak i personalsaker, skal behandlast (a) i representantskapet dersom vedtaket er gjort i
brannstyret (b) i brannstyret dersom vedtaket er gjort av brannsjefen.
§ 34 TVIST
Usemje om tolking av denne selskapsavtalen vert avgjort ved valdgift med bindande verknad for
eigarkommunane. Reglane i tvistemålslova vert lagt til grunn.
§ 35 YMSE
Elles gjeld den til ei kvar tid gjeldande lov om interkommunale selskap.
§ 36 VEDTAK
Denne selskapsavtalen er vedteke av kommunestyra i eigarkommunane.
 Kommunestyret i Askøy gjorde vedtak dd.mm.2014
 Kommunestyret i Fjell gjorde vedtak dd.mm.2014
 Kommunestyret i Sund gjorde vedtak dd.mm.2014
 Kommunestyret i Øygarden gjorde vedtak dd.mm.2014
_________________________________
ordførar i Askøy kommune
__________________________________
ordførar i Fjell kommune
__________________________________
ordførar i Sund kommune
__________________________________
ordførar i Øygarden kommune
Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014
side 20 av 21 Vedlegg 9 – Forslag til overenskomst om trygghet for ansatte
OVERENSKOMST OM TRYGGHET FOR ANSATTE Mellom partene Askøy kommune, Øygarden kommune, Sotra Brannvern IKS, og de
berørte arbeidstakerorganisasjoner, i forbindelse med etablering av
et felles interkommunalt brannvesen.
1.
Bakgrunn og formål
Etter drøftinger med berørte arbeidstakerorganisasjoner gis slike retningslinjer for etablering av et
nytt felles brann- og redningsvesen -Vest-Hordaland brann- og redning. Heretter kun omtalt som
fellesbrannvesenet.
Avtalen skal i det følgende beskrive hvilke prinsipper, rettigheter og forpliktelser som skal legges til
grunn ved overføring av de ansatte fra de respektive kommunale brannvesen/iks, og til det nye
fellesbrannvesenet.
De forhold som er omtalt i de følgende punkter er drøftet i møter mellom de berørte
arbeidstakerorganisasjoner og forhandlingsutvalg (eller tilsvarende) for de eksisterende virksomheter
den dd.mm.åååå
2.
2.1
Konkrete avtalepunkter
Fellesbrannvesenet trer som arbeidsgiver inn i alle sentrale og lokale tariffavtaler og øvrige avtaler
som ved oppstart av fellesbrannvesenet er inngått mellom de deltakende kommuner og de berørte
ansatte. Dette omfatter også forsikringsordninger og pensjonsordninger.
Dersom partene blir enige om det, kan det ved oppstarten av fellesbrannvesenet eller senere gjøres
hensiktsmessige justeringer i det lokale avtaleverket for å tilpasse det til reelle forhold knyttet til
virksomheten i det nyetablerte fellesbrannvesenet.
2.2
Revisjon av de eksisterende avtaler med de ansattes organisasjoner baseres på den
forutsetning at fellesbrannvesenet organisatorisk er tilknyttet en arbeidsgiverorganisasjon.
2.3
Hovedprinsippet er at de ansattes forhold til arbeidsgiver vil være uendret ved omorganiseringen fra
kommunal virksomhet/iks, til fellesbrannvesenet. Eventuelle endringer skal være et resultat av
forhandlinger mellom partene.
Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014
side 21 av 21 2.4
Lønn og andre ytelser, som den enkelte ansatte har rett til ved omdanningen fra kommunal
virksomhet /iks til fellesbrannvesenet, beholdes uendret.
Det vises til arbeidsmiljølovens kapittel XVI.
Som lønn regnes også alle variable pensjonsgivende tillegg.
De ansattes opparbeidede lønns- og tjenesteansiennitet skal overføres selskapet.
2.5
Etter omorganiseringen skal de ansatte så langt det er mulig tilbys samme typer
Arbeidsoppgaver, som tidligere. For øvrig vises det til arbeidsgivers alminnelige
styringsrett.
2.6
Fellesbrannvesenet forplikter seg til å påse at de ansatte får en pensjonsordning som er minst like god
som tidligere, ved tilknytning til en av de deltakende kommuners pensjonsordning.
2.7
Det vises for øvrig til arbeidsmiljøloven, hovedavtalen og hovedtariffavtalen.
2.8
Ved overføring fra nåværende virksomhet til fellesbrannvesenet skal hver enkelt medarbeider få
utstedt et overføringsbrev/tilsettingsbrev påført de rettigheter medarbeideren har på
overføringstidspunktet.
2.9
Dersom det oppstår uenighet mellom partene i forbindelse med denne overenskomsten, skal denne
løses gjennom forhandlinger mellom partene, jfr. Hovedavtalens bestemmelser.
Ågotnes, dd.mm.åååå
__________________________________
for arbeidsgiver
N.N
__________________________________
for arbeidstaker
X.X
Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014