Transcript 1,14mb, PDF
Leselyst og språkforståelse – to sider av samme sak Prosjektrapport til Nasjonalbiblioteket Av prosjektleder Anne Kristin Undlien Kort prosjektbeskrivelse Det ett-årige prosjektet ”Leselyst og språkforståelse – to sider av samme sak” ble støttet av Nasjonalbiblioteket og fullført sommeren 2011. Prosjektet var et samarbeidsprosjekt mellom de fem største byene i Norge; Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. Målsetningen med prosjektet var å fremme erfaringsutveksling mellom bibliotek som hadde ulike bibliotektilbud rettet mot flerspråklige bibliotekbrukere. Deltakerne utvekslet erfaringer, diskuterte utfordringer, deltok i studiebesøk og forelesninger i prosjektperioden. Hvert bibliotek gjennomførte ulike tiltak i prosjektperioden: - Oslo: Lesesirkler på Stovner filial for voksne – biblioteket som læringsarena. - Bergen: Kreativt skrivekurs på tre språk + lesegruppe for flerspråklige kvinner. - Trondheim: Lesekafé på Saupstad, Byåsen og ved hovedbiblioteket. - Stavanger: Forfattere forteller flyktningers historie + lesegruppe for elever ved videregående skole som skal lære norsk + kreativt skrivekurs. - Kristiansand: Unge elever som skal lære norsk, møter pensjonister som jobber frivillig – møte på tvers av generasjonene. Prosjektet førte til at bibliotekene fikk et faglig nettverk. Hovedhensikten var å gi bibliotekene erfaring med gode måter å arbeide med flerkulturelle bibliotektjenester. Prosjektmedarbeiderne deltok både i planlegging og som deltakere i den nasjonale konferansen ”Fornuft og følelser : En konferanse om språkforståelse og leselyst i et flerkulturelt Norge” 18.11 2010. Prosjektets oppstart og mål: Folkebibliotekene i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand ønsket å gjennomføre et ettårig prosjekt i tilknytting til ”workshops” med tema leseglede som foreningen !les arrangerte i Oslo for tospråklig ungdom og unge voksne. Vi ønsket å styrke lese- og språkferdigheter hos mennesker med annen språkbakgrunn enn norsk. Alle folkebibliotekene arbeider aktivt på det flerkulturelle området, og har ansatte som har spesielt ansvar for fagområdet. Bibliotekene ønsket å prøve ut forskjellige tilnærmingsmåter systematisk, sammenligne erfaringer både mens prosjektet pågikk og i etterkant. Hovedhensikten var å finne ulike program som fungerte bra, og som kunne bli gjentatt for nye deltakere i årene framover. Nasjonalbiblioteket støttet prosjektet med 400 000,- bibliotekene deltok med en egenandel på rundt 180 000,-. Prosjektmidlene skulle brukes til å iverksette ulike aktiviteter og til erfaringsutveksling. 1 Prosjektperioden var ett år, vi startet høsten 2010 og sluttet sommeren 2011. Prosjektmidlene ble også brukt til å presentere prosjektet på en nordisk konferanse i København august 2011. Elisabeth Svåna, Marianne Tveterås, Karen Marie Loge, Else Marie Nesse, Sølvi Eriksen Lind og Cecilie Bergh på studiebesøk på Stovner mars 2011 Prosjektorganisasjon Styringsgruppe Biblioteksjefene i deltakende bibliotek: Liv Sæteren – Deichmanske folkebibliotek i Oslo Trine Kolderup Flaten – Bergen Offentlige bibliotek Berit Skillingsaas Nygard – Trondheim folkebibliotek Marit Egaas – Sølvberget og Stavanger folkebibliotek Anne Kristin Undlien – Kristiansand folkebibliotek Styringsgruppen hadde tre møter I prosjektperioden, og brukte ellers e-post for å diskutere prosjektet. Prosjektkoordinator og leder av arbeidsgruppen Anne Kristin Undlien Arbeidsgruppen Oslo : Cecilie Bergh, Marianne Tveterås og Elisabeth Svånå Bergen: Karen Marie Loge og Anne Berit Helland Trondheim: Sølvi Eriksen Lind og Liv Edel Berge 2 Stavanger: Aud Jorunn Aano og Olaug Øygaarden Kristiansand: Oddhild Hildre og Else Marie Nesse Arbeidsgruppen hadde fire møter i løpet av prosjektet. I tilknytting til prosjektet hadde vi forelesnig av Birthe Simonsen fra Universitetet i Agder, vi besøkte Stovner filial og deltok på et av møtene i Barbro Thorvaldsens lesesirkel. Vi besøkte Bergen Offentlige bibliotek og så hvordan deres nye bygning forbedret bibliotektilbudet. Vi hadde også et sterkt møte med den nye Fribyforfatteren i Bergen. ICORN (International Cities of Refuge Network), plasserer forfulgte forfattere i byer som er villige til å være vertskap for disse. Arbeidsgruppen utarbeidet en blogg som sitt arbeidsverktøy: http://blogg.deichman.no/leselyst/ Vi ønsker at bloggen skal gi inspirasjon og gode råd i arbeidet med flerkulturelle bibliotektjenester. Representanter fra Nasjonalbiblioteket og foreningen !les deltok på det første arbeidsgruppemøtet. Nasjonalbiblioteket betraktet prosjektet som et nasjonalt prosjekt og ønsket derfor å delta i det første planleggingsmøtet. Nasjonal konferanse “Fornuft og følelser: En konferanse om språkfortståelse og leseglede I et flerkulturelt Norge” 18.11.2010 Styringsgruppen ble spurt av foreningen !les og Nasjonalbiblioteket om å delta i planleggingen av denne konferansen, hvilket vi gjorde på vårt første møte, på et telefonmøte og via e-post. Trondheim folkebiblioteks arbeid med lesekafé på Saupstad ble presentert på konferansen av Sølvi Eriksen Lind, og Barbro Thorvalden presenterte lesesirkelarbeidet i Oslo på konferansen. Både styringsgruppe og arbeidsgruppe deltok på konferansen og hadde møter i tilknytting til konferansen. Vi hadde godt utbytte av konferanseprogrammet. Presentasjon av paper på Nordic Library Conference - Cultural Diversity, Community and Services, København 25.-26.8.2011 Anne Kristin Undlien meldte på vegne av prosjektgruppen inn et paper til denne konferansen. Forslaget til paper ble antatt og prosjektgruppen skrev paperet sammen. På konferansen presenterte Anne Berit Helland paperet og deltok på hele konferansen. Prosjektet betaler for reise og opphold, mens Nasjonalbiblioteket betaler konferanseavgiften for de norske deltakerne som gav presentasjoner. I presentasjonen la vi spesielt vekt på partnerskap og nettverksbygging i lokalmiljøet i forbindelse med de ulike tiltakene, fordi dette har vært et klart suksesskriterium. Det viste seg også at hele konferansen bygget opp om nettopp dette gjennom de ulike foredragene, samtalene og diskusjonene i tillegg til at deltakelse på konferansen bidro til nettverksbygging blant deltakerne. Vedlagt denne prosjektrapporten ligger bildene som ble vist under presentasjonen. Anne Berit har også laget en konferanserapport på prosjektets blogg. ”Bibliotek som flerkulturell arena” – seminar 26.8 2011 i regi av Oppland fylkesbibliotek på Lillehammer Oddhild Hildre presenterte prosjektet med hovedvekt på arbeidet hun hadde vært med på ved Kristiansand folkebibliotek på denne fagsamlingen. Nå følger en presentasjon av de ulike delprosjektene. 3 Arfi Ahmed Abdi møter forfatter og illustratør Cecilie Seim foto: Groruddalen.no Oslo: Leseglede på Deichmans bibliotek, Stovner filial Bakgrunn Drabantbyene Stovner og Grorud har et lavt utdannelsesnivå sammenlignet med andre deler av Oslo. Det er også færre som er i ferd med å ta høyere utdannelse fra disse bydelene. I tillegg er andelen i arbeid blant de laveste i Oslo, og dette gjelder spesielt befolkningen med ikke-vestlig bakgrunn. I noen områder er andel i arbeid nede i 44% og blant de med lite utdannelse har kun 37% en eller annen type jobb. Leseglede Stovner filial ønsker å fokusere på biblioteket som en læringsarena for voksne. I tilknytting til prosjektet ”Leselyst og språkutvikling” startet man en lesesirkel for voksne med annet morsmål enn norsk. Lesesirkelen ble ledet av Barbro Thorvaldsen, som jobber som lærer i voksenopplæringen og som bibliotekar. Thorvaldsen bruker en læremetode som heter ”suggestopedi” i sitt arbeid med lesesirkelen. Hun har skrevet lærebøker ut fra metoden, ”Leseglede 1,2,3” (Thorvaldsen, B. 2010). Lesesirkelen hadde 8 møter våren 2011, I tillegg hadde de ett forfatterbesøk. Forfatteren Cevilie Seim snakket om boka ”Souads vesker”; Seim ble presentert i lokalavisen (Akers Avis) da hun var på biblioteket. Vi kan anbefale å bruke henne i en slik sammenheng. Barbro Thorvaldsen presentert sitt arbeid i et norsk bibliotekfagtidsskrift våren 2011. Vi hadde 6 – 30 deltakere på disse møtene. Barbro Thorvaldsen vil arrangere et kurs for lærere og bibliotekarer neste høst om hvordan man kan arbeide med lesesirkler. Noen av medlemmene i arbeidsgruppen kommer til å delta på dette kurset. Stovner filial ønsker å finne flere samarbeidspartnere for å gi flere grupper mulighet til å delta på lesesirkler til høsten. 4 Et suksesskriterium for arbeidet var samarbeidet med voksenopplæringen, noe som gjorde at vi fikk tak i mange deltakere. Deichman har i tidligere prosjekter samarbeidet med AOF om lesesirkler for flerspråklige kvinner, som følge av dette samarbeidet ønsket AOF å betale kurslederen i Leseglede-prosjektet på Stovner. Dette gjorde at Deichmanske bibliotek brukte mindre prosjektmidler enn opprinnelig planlagt. De fleste deltakerne deltok i lesesirkelen som en del av opplegget i voksenundervisningen. Lesesirkelen var åpen for alle, men vi har ikke lykkes i å få tak i mange andre deltakere så langt. Vi reklamerte for lesesirkelen ved å henge opp plakater i biblioteket, dele ut løpesedler, sende ut informasjon og kopier av plakat og løpesedler og ved å sende e-post til utvalgte personer. I tillegg skrev lokalvisa om tiltaker. Vi annonserte også på hjemmesida vår, på facebook og Origo. (”Hva skjer på Deichman.”) Lesesirkelen var vellykket. Elevene synes Barbro var en god lærer. Deltakerne gav uttrykk for at de likte programmet, og en del var spesielt begeistret for boka ”Souads vesker”. En kvinne fra Somalia sa at boka var svært troverdig, og at forfatteren hadde beskrevet Souads følelser på en gjenkjennelig måte. Samling for kvinnegruppe i Bergen Bergen (1): Kreativt skrivekurs på Bergen Offentlige bibliotek November 2010 Bergens fribyforfattere Ayaz Khonsyawashan og Hossein Heidary holdt et kreativt skrivekurs på kurdisk og farsi/dari seks kvelder i november. Fribyforfatterne hadde vært i Norge to år. Hovedmålgruppen for tiltaket var ungdom med utenlandsk språkbakgrunn. Vi engasjerte også den tospråklige forfatteren og musikeren Pedro Carmona-Alvarez, slik at deltakere som foretrakk å skrive på norsk kunne få hjelp til tekst og dikt av Carmona-Alvarez. Vi hadde seks deltakere som skrev på tre ulike språk. Kursets seks kvelder ble viet til forskjellige litterære temaer; romanteori, dikt, teater/drama, manuskriptanalyse. Vi hadde et forberedende møte der de tre forfatterne og en tolk deltok. Carmona-Alvarez skulle åpne hver av de seks kveldene med å snakke om dagens tema, og gi deltakerne skriveoppgaver, siden dette primært skulle være et skrivekurs og ikke en forelesningsrekke. 5 På grunn av fribyforfatternes begrensede norskkunnskaper, var det vanskelig for fribyforfatterne å skjønne det Carmona-Alvarez sa, og Carmona-Alvarez ante bare konturene av hva fribyforfatterne snakket om til deltakerne. Fribyforfatterne skulle gå igjennom ungdommens tekster på deres morsmål. I løpet av kurset ble det tydelig at fribyforfatterne heller ville holde forelesninger enn å jobbe med de skriftlige oppgavene studentene hadde fått. Dette gav studentene verdifull tid med samtale om litterær teori med forfatterne, men de fikk da ikke god nok anledning til å samtale om oppgavene. Vi tror deltakerne hadde hatt større utbytte av en mer praktisk tilnærming der de måtte jobbe med egne tekster ut i fra tema for kvelden. Tidligere erfaring tilsier at praktisk arbeid med tekstene er det deltakerne lærer mest av, da får de et kvalifisert blikk på sin tekst og lærer å se både styrker og svakheter ved eget arbeid. Dette er en arbeidsform vi er vant med i Norden. Vi har en teori om at fribyforfatterne kommer fra en tradisjon hvor undervisningen i større grad foregår via tradisjonelle forelesninger, og at dette var et forhold vi ikke hadde tatt nok hensyn til. Derfor vil vi anbefale enda grundigere forarbeid til et slikt kurs, for å forsikre seg om at man er enige om arbeidsform. Det er også mulig det ville vært klokt å ha tolk tilstede i hvert fall innledningsvis hver kveld, slik at alle parter har klart for seg hva man skal jobbe med. Bedre kommunikasjon og bedre mulighet til å overvinne språkbarrieren er nødvendig for å få et mer velfungerende kurs. Bergen (2): Lesegruppe for minoritetsspråklige kvinner høsten 2010 og våren 2011. Biblioteket arrangerte lesegruppe for flerspråklig kvinner hver tirsdag fra kl 13-15. Gruppen møttes fra høstferien 2010 til og med 14.juni 2011. Det deltok 8-19 kvinner på samlingene. Biblioteket samarbeidet med Mottaks- og kompetansesenteret for flyktninger (MOKS) om påmelding til gruppen. De fleste deltakerne deltar i introduksjonsprogrammet til kommunen. Resten har meldt seg på direkte til biblioteket. MOKS bidro til gruppen med et lite tilskudd. 6 Formålet med gruppen var å praktisere norsk muntlig i en sosial setting ved å lese og snakke om det vi leste. Vi ønsket å skape leseglede og stimulere leselyst, samtidig som vi skapte et sosialt fellesskap og nettverk for deltakerne. Vi startet gruppesamlingen samlet med for eksempel en runde rundt bordet med korte kommentarer fra alle i forhold til et spørsmål, opplesning av et dikt, vi sang en sang sammen eller vi hadde en runde med et ordspill med kort. Vi sørget for at alle deltok. Fra nyttår til påske delte vi gruppen i to etter språknivå med en ansatt i biblioteket som leder for hver gruppe. I høst og i vår holdt vi gruppen samlet med en ansatt som leder. Vi hadde kaffe, te, frukt og kjeks i pausen, og ønsket å ha en uformell tone. Ved oppstart i høst hadde vi besøk av forfatter Tanja Kjeldset som snakket om og leste fra bøkene sine. Det var populært i gruppen, selv om ikke alle kunne forstå alt som ble sagt. Deltakerne ble smittet av forfatterens engasjement og entusiasme og valgte seg en av hennes bøker til å lese i gruppen. I januar hadde vi byvandring med Gunnar Staalesen til stor glede for deltakerne – og lederne! Vi hadde på forhånd lest Gunnar Staalesens bok Duen fra Bergen med handling fra Bergen og fulgte i hovedpersonens fotspor. Da deltakerne evaluerte opplegget på slutten av året, skrev alle at lesegruppen hadde fått dem til å ville lese mer. Å lese høyt fra bøker sammen, spille med ordkort og å gå på byvandring var de mest populære aktivitetene, ved siden av å snakke og fortelle. Biblioteket anser lesegruppen som et vellykket prosjekt og ønsker å fortsette med dette arbeidet. Vi kunne ønske oss å ha lesegruppen annenhver uke – fordi forberedelsene ril møtene er krevende. Men så lenge vi samarbeider med MOKS kreves det at vi har ukentlige samlinger. Samarbeidet med MOKS er av stor verdi. Vi tror også vi på sikt vil trenge noe mindre tid til forberedelser pga erfaringsdeling i prosjektet og fordi vi blir mer rutinerte. 7 På byvandring med Gunnar Staalesen Trondheim: Språkkafeér i Trondheim Saupstad Saupstad bibliotek ligger I en bydel I Trondheim med innbyggere fra mange forskjellige land. Innbyggerne snakker totalt mer enn 30 ulike språk. I forbindelse med prosjektet ”Leselyst og språkforståelse” startet vi Språkkafé her. Vi ønsket at Språkkaféen skulle være et viktig bidrag i forbindelse med inkludering, språkopplæring og leselyst hos flerspråklige. Målgruppen var flerspråklige som trengte et sted å praktisere norsk og lære mer om norsk kultur. Vi startet Språkkaféen januar 2010. Etter en lang oppstartsperiode kan vi nå si at Språkkaféen er i full drift, og den har blitt en suksess! Språkkaféen er et samarbeid mellom Saupstad bibliotek og Saupstad frivillighetssentral. Vi inviterer til Språkkafé hver tirsdag kl. 13 – 14. To kjempedyktige damer driver kaféen: Sigrun Helle, som deltar som frivillig fra frivillighetsentralen og Gyro Rygnestad, som er pedagog, deltar via biblioteket. Vi var svært aktive for å verve deltakere. Vi hengte opp plakater mange steder, men ingen kom. For å få tak i deltakere måtte vi oppsøke dem der de vanligvis var. Vi kontaktet voksenopplæringen, snakket med NAV og INN (Kvalifiseringssenteret for innvandrere). I tillegg fikk vi omtalte av tiltaket i den lille lokalavisa for området. Etter hvert begynte folk å komme. I dag har Senteret for voksenopplæringen 8 plasser på Språkkaféen mens de resterende 8-10 plassene er forbeholdt de som bor i bydelen. På Språkkaféen har vi fokus på å skape en ufarlig og hyggelig atmosfære slik at ingen trenger å være redd for å dumme seg ut. Vi prøver å ikke være for lik en vanlig skole/undervisningssituasjon, men vi har alltid med pedagogiske verktøy i arbeidet. Vi tar hensyn til hva deltakerne ønsker å snakke om, men har alltid tenkt på et tema å ta opp dersom det ikke dukker opp forslag. Vi planlegger et opplegg og videre progresjon for hver tirsdag. Vi har ulike typer aktiviteter for å sørge for at konversasjonen ikke dør ut og for å sikre at alle får mulighet til å si noe. En populær aktivitet har vært hukommelsesleken ”Kims lek”. Avisartikler har også blitt brukt som bakgrunn for samtale. En gang tok vi utgangspunkt i en notis om en som hadde vunnet i 8 lotto og snakket om hva vi ville ha gjort dersom vi vant i lotto. Man kan snakke om det aller meste. Vi går på museum eller lignende ca. en gang i året. For å få mest mulig ut av museumsbesøket forbereder vi oss på forhånd. Deltakerne på Språkkaféen kommer fra mange forskjellige land, fra Japan, Irak og Bhutan. Felles for alle deltakerne er at de sier de nå har fått et større nettverk og at de trives med å delta på Språkkaféen. Byåsen og fransk Språkkafé På Byåsen bibliotek planla vi å starte opp en fransk Språkkafé sist vinter. Byåsen bibliotek er samlokalisert med Byåsen videregående skole, og tanken var at denne språkkaféen skulle være et samarbeid mellom elevene og lærerne på skolen. Elevene fra voksenopplæringen på Helse- og sosialfag på skolen skulle bidra på Språkkaféen. På denne linjen går det elever med fransk-afikansk bakgrunn. I tillegg tenkte vi at franskelevene på videregående skole skulle delta. Vi gikk også ut og inviterte lokale lånere – gjennom å snakke med dem på biblioteket, via plakater og via annonsering på nett og brosjyrer. Vi brukte midttimen annenhver uke til denne aktiviteten. Vi hadde Språkkafé noen få uker, men fikk ingen deltakere, så vi bestemte oss for å stoppe aktiviteten. Vi tror tidspunktet for aktiviteten ikke var godt, da midttimen blir brukt til veldig mye forskjellig. Selv om mange var entusiastiske i utgangspunktet, førte ikke dette til at elevene deltok på tilbudet. Vi ønsker nå å starte opp en norsk Språkkafé på Byåsen. Vi skal ha et møte med Internasjonal Kvinnegruppe i byen for å høre om de vil være med. Vi vil også kontakte INN, finne et godt tidspunkt på dagen (ikke kveldstid) og en oppstartsdato. Vi kommer enten til å bruke en bibliotekansatt eller en frivillig som leder for kaféen. Språkkafé på hovedbiblioteket I midten av april 2011 startet vi Språkkafé på hovedbiblioteket. Vi samarbeidet med INN, som ønsket at noen av deres deltakere på det to-årige introduksjonsprogrammet skulle delta på Språkkaféen. Vi fikk en liste med ti deltakere, fire av disse har deltatt. Vi har ikke annonsert dette tilbudet, for vi anså en gruppe på ti som passende deltakerantall. Vi har likevel gradvis fått flere deltakere, slik at vi nå har åtte deltakere. Opplegger er det samme som for Språkkaféen på Saupstad. En ansatt på Saupstad og to ansatte på hovedbiblioteket drifter tilbudet. Vi ønsker å utvide tilbudet til høsten og er derfor på jakt etter flere samarbeidspartnere. 9 Bibliotekbesøk på Sølvberget Stavanger (1): Bokpraten Hver torsdag har vi invitert gjester til å snakke om bøker på biblioteket. Det kan være kjente personer i lokalmiljøet, som snakker om favorittbøker eller leseopplevelser. Det kan være forfattere som leser fra sine egne bøker. Vi inviterer både forfattere av prosa og sakprosa. Denne ordningen har eksistert som en del av kulturbiblioteket I Stavanger sitt tilbud i nesten fire år, og publikum har blitt mer og mer klar over ordningen. Det er aldri mindre enn 40 tilhørere og ofte så mange som 100 som hører på. Som en del av vårt prosjekt ble det bestemt at en gang i måneden skulle Bokpraten fortelle historien til norske innvandrere. Vi ønsket å få fram suksesshistoriene, da det er mer en nok av historier som får fram problemer og vansker i forbindelse med innvandring. Samtidig vet vi at det også er mange som får et godt liv i Norge av dem som kommer hit, mange som til og med gjør suksess. Så vi hadde fire ”innvandrer-forfatter-gjester” på Bokpraten våren 2011. Det var vellykket. Tilhørerne satte stor pris på å få høre disse nye stemmene. Det vi må jobbe enda mer med er hvordan vi kan få gjort tilbudet kjent overfor innvandrergrupperingene. 10 Vi vil fortsette med Bokprat til høsten, og også da invitere inn forfattere med innvandrerbakgrunn spesielt. Elver fra St.Svithun vg skole Stavanger (2): Ungdom leser på skolen I Stavanger går all ungdom mellom 13 og 16 år med minoritetspråklig bakgrunn på Svithun skole. Dette er ungdom som skal lære seg norsk. Biblioteket startet et lese-prosjekt i samarbeid med lærere og elever. Biblioteket kjøper bøker til hver elev som elevene leser på skolen sammen med læreren. Elevene skriver en logg der de forteller oss på biblioteket hva de liker og misliker ved bøkene. De forteller også hva som er lett og hva som er vanskelig å forstå. Når de er ferdige, kommer bibliotekaren på besøk for å snakke om boka og vise en film basert på boka de har lest. Vi leste “Ronja Røverdatter” av Astrid Lindgren med de yngste elevene. Overraskende nok var den boka litt for vanskelig. Elevene på 14 år leste Susan Hinton’s ”Outsiderne”. Det passet perfekt. De eldste elevene – 15-16 år leste Ingvar Ambjørnsens ”Brødre i blodet”. Det fungerte ikke bra. Tempo i boka var for langsomt og boka var på en måte for ”voksen” for leserne, MEN de satte stor pris på filmen. Vi kommer til å fortsette med dette prosjektet høsten 2011. 11 Full konsentrasjon på Sølvberget Stavanger (3): Kreativt skrivekurs Høsten 2010 arrangerte kulturhuset “Sølvberget” et skrivekurs som en del at et prosjekt I samarbeid med ICORN (International cities of refuge network) og et EU-prosjekt, “Sherazad 2”. Skrivekurset var for både etnisk norsk ungdom og ungdom med innvandrerbakgrunn. Kurset fant sted om ettermiddagen på Madla bibliotek. Vi leide inn en norsk dikter, Odveig Klyve, og en norsk/arabisk dikter, Mansur Rajih, tidligere fribyforfatter fra Yemen. Mange ønsket å delta på kurset, men dessverre endte kurset likevel opp med få deltakere. Selv om mange sa de ville delta, så kom de likevel ikke. Vi tror idéen bak kurset var god, men konstaterer at tid og kostnader brukt på prosjektet ikke står i forhold til at så få deltok på kurset. Dersom vi gjør dette igjen, vil vi samarbeide i enda større grad med lærerne og arrangere kurset som en del av elevenes undervisning. Vi er veldig glad for at vi fikk anledning til å delta med disse tre prosjektene, og også glade for å være en del av et nasjonalt nettverk. 12 Frivillige pensjonister og elever fra Kongsgård skolesenter i Kristiansand Kristiansand – samarbeid med leseombud Kristiansand folkebibliotek har i mange år samarbeidet med Kongsgård skolesenter og pensjonister som arbeider frivillig som leseombud og som leder lesegrupper for elever ved Kongsgård skolesenter. Disse elevene skal lære seg norsk. Dette arbeidet ble videreført som en del av prosjektet. Elevene som deltok i prosjektet, skal ta grunnskoleeksamen våren 2012. De brukte leseboka “Kontekst”. Kongsgård skolesenter er den skolen i Kristiansand som tar hånd om innvandrere som skal lære norsk – det er kun elever med innvandrerbakgrunn på skolen. Skolen har både barn og voksne som elever. Vi brukte prosjektmidler for å kjøpe læreboka ”Kontekst” til leseombudene som jobbet med prosjektet. Elevene, leseombudene og læreren til elevene møtte opp hver torsdag kl 12.45 på Kristiansand folkebibliotek. Elevene ble delt opp i fire grupper og opplegget varte til 14.15. Vi brukte 10 frivillige – det var ikke de samme frivillige som møtte opp hver uke. Leseombudene satte selv opp timeplanen når de forskjellige skulle delta. Vi startet med 22 elever, men noen sluttet. Alle hadde ikke oppholdstillatelse og noen ble sendt hjem til sitt hjemland. 13 Prosjektet er en del av undervisningen for elevene, derfor var det viktig å bruke læreboka “Kontekst”. Leseombudene skal ikke fungere som lærere, men noen av pensjonistene var pensjonerte lærere. Vi arbeidet med dagens tekst, som læreren hadde gitt beskjed om. Samtalen rundt teksten gir imidlertid ofte assosiasjoner ganske fjernt fra originalteksten. Muligheten til å snakke om teksten er en viktig del av læringsprosessen. Elevene poengterte at det var flott at alle fikk anledning til å lese høyt når de var sammen med leseombudene. Vi la vekt på det sosiale. Det var positivt at unge mennesker fikk mulighet til å bli kjent med eldre mennesker med norsk bakgrunn, og at de ble vant til å bruke biblioteket. Vi serverte kaffe/te og hjemmebakt kake hver gang, vi hadde en avtale med en ansatt på biblioteket som lagde kakene. Pausen og det sosiale er viktig og det fungerte også bra. Et annet suksesskriterium var at leseombudene hadde et godt forhold til læreren. Læreren skal ikke delta på møte mellom elevene og leseombudene, da kan læreren fort blir den som overtar opplegget, men det skal være lett å komme i kontakt med læreren, å få spurt om det man lurer på og å få råd. Derfor er det viktig at læreren går sammen med klassen til biblioteket. Vårt prosjekt har beskjeftiget seg mest med språkforståelsen til elevene. Men som en viktig del av prosjektet fikk elevene møte den norske forfatteren Rune Belsvik i desember. Det var veldig populært og også noe elevene så fram til. Som en avslutning av prosjektet arrangerte vi en båttur, for å feire alt det gode arbeidet som var gjort av elever, leseombud, lærer og bibliotekansatte i prosjektperioden. Leseombudene får ikke betalt for sin innsats, så det er viktig å sørge for at de får annen type belønning. Det er lett å tenke at dette er et greit prosjekt å lede, fordi bibliotekansatte ikke leder samlingene på biblioteket, men fungerer som koordinator og møteplass. Det stemmer, men vår erfaring er at det tar mye tid å ta godt vare på både elever, leseombud og lærer – og denne innsatsen må ikke undervurderes dersom du ønsker å få et godt resultat. Vi er veldig fornøyd med vårt arbeid, og det er også lærerne, leseombudene og elevene: Lærerne og skolen: - Vi setter pris på den sosiale delen av prosjektet, våre elever er stolte av at de kjenner “vanlige” norske innbyggere. De andre klassene er faktisk litt misunnelig på elevene som deltar I prosjektet. - Som et resultat av prosjektet mener vi at elevene har blitt flinkere til å spørre når de ikke forstår. Vi tror de har lært noen teknikker for å få en mer omfattende forståelse. (comprehensiv understanding) - Vi ønsker å fortsette med denne type arbeid. Leseombudene: - Vi ønsker å fortsette med denne type arbeid. Vi satte spesielt stor pris på den ros og anerkjennelse vi fikk av elevene. - Vi ønsker å arbeide med andre tekster enn pensumtekster, tekster vi selv kan velge, og kanskje ikke så vanskelige tekster. Elevene: - Vi synes denne måten å jobbe på er nyttig. - Vi likte at vi fikk besøke biblioteket. - Det aller beste med prosjektet var å bli kjent med de vennlige leseombudene, å få snakke sammen og å få tid til å lese høyt. - Mange av oss har, som et resultat av prosjektet, fått større leseglede. - Leseombudene kunne forklare vanskelige ord, og fortelle mye om Norge som vi ikke visste. Leseombudene var flinke til å forklare. 14 Møte på biblioteket i Kristiansand Oppsummering “utvikling gjennom samarbeid” – hva lærte vi av å jobbe sammen dette året? Om prosessen: Prosjektet inneholder både suksess-historier, det er flest slike, og noen mindre vellykkete erfaringer. De mindre vellykkede erfaringene inneholder også nyttig læring, vi ble blant annet klar over noen fallgruver. I utviklingsarbeid er de negative erfaringene like nyttige som sukess-historiene. Prosjektdeltakerne hadde er sterk opplevelse av at vi jobbet sammen I en læringsprosess, prosjektet var ingen konkurranse mellom fem deltakende bibliotek. Deltakerne hadde en god dialog på fellesmøtene og det var godt å få snakke med kollegaer som jobbet med samme fagområdet og få utveksle erfaringer. Prosjektet bidro helt klart til at den enkelte fikk et større faglig nettverk på området. Mange jobber forholdsvis alene med flerkulturelle bibliotektjenester på sitt bibliotek, også på større folkebibliotek i Norge. Prosjektet var inspirerende fordi det sørget for at vi jobbet systematisk, at vi videreutviklet tjenestetilbudet og at vi rapporterte og delte erfaringer. Prosjektet gjorde oss mer fokusert på arbeidsområdet, og gav også deltakerne perspektiver på betydningen av det flerkulturelle bibliotekarbeidet. Det var inspirerende å jobbe sammen – 1+1 er mer enn 2! Resultatene: 15 Vi utvekslet verdifulle tips på god litteratur å bruke i arbeidet. Vi lagde en egen side med lesetips på vår blogg: http://blogg.deichman.no/leselyst/ . Bibliotekene som har deltatt i prosjektet, ønsker å kunne bidra med praktiske råd til andre bibliotek som ønsker å starte lignende arbeid. Når det er sagt er vi klar over at mange andre bibliotek også gjør godt arbeid på dette område. Alle de lokale prosjektene hadde en eller annen form for samarbeidspartner. Vi mener det er viktig. Biblioteket når lenger ut og gjør en bedre jobb i samarbeid med andre som jobber innen dette området. Dersom du skal begynne med noe – gjør det enkelt i starten. Lær å gå før du løper. Det som er viktig er at man starter. Det er videre viktig å feire sine seire. Og viktig at man ikke tar sine eventuelle nederlag altfor høytidelig. Den eneste som ikke feiler, er den som aldri gjør noe som helst. Behovet for gode flerkulturelle bibliotektjenester i Norge i regi av folkebibliotekene er stort. Nok en gang elevene fra St.Svithun i Stavanger IIn 16 17