Transcript Last ned Nabladet oktober 2012

Ναβλαδετ
Nr. 5/oktober 2012
Årgang nr. 19
SLADDERET fra
fadderperioden
Intimt intervju med
Åsmund Eldhuset
Dramatisk
badekarpadling!
Møt det nye
kjellerstyret!
Leder
Høst. En årstid der vinden river bladene
av trærne og gradestokken kryper
under null om natten. Personlig synes
jeg ikke høsten er så verst. Man får en
unnskyldning til å pakke seg inn i store
ullskjerf og drikke kakao med krem på
kafé. Det er utallige ting man kan gjøre
på høsten annet enn å sitte nedgravd
i en fysikk- eller matematikkbok1. To
av våre flinke skribenter har testet
høstaktiviteter i og rundt Trondheim
sentrum. La deg inspirere, eller få deg en
god latter.
Denne utgaven inneholder mye
stoff. Mye. Vi har tatt oss den frihet
å skildre det meste som har skjedd
siden semesterstart i Nablas interne
kretser. Dette innebærer blant annet
fadderperioden, det grufulle2 opptaket,
immball, UFO-tur og badekarpadling.
Sistnevnte fikk en dramatisk hendelse,
men heldigvis gikk alt bra!
Innhold
Nablas nye kjellerstyre ble tatt opp i
september under en, etter hva ryktene
sier, ganske klein og lettkledd seanse.
Dessverre har redaksjonen blitt nektet å
granske omstendighetene rundt denne
ville festen, men du kan bli bedre kjent
med kjellerstyret
på kjelleren eller
ved å lese om
dem i Nabladet3.
Ellers er det
verdt å nevne at
midtsidene fikk
en dobbel fangst
fra buret denne
gangen.
Takk til mine
flotte skribenter
som lydig drar ut
på oppdrag!
Elisabeth Skaar Hasund
Redaktør
4. Opptaket
6. Immball
9. NTNUI-koiene
10. Høstaktiviteter
14. NTNUI+SiT=sant?
15. Poesispalten
16. Intervju - Åsmund Eldhuset
20. Midtsidenerder
22. Kjellerstyret
25. Space-spalten
26. Mannen som løste kryssordet
28. Badekarpadling
30. UFO-tur
32. Fem i førsteklasse
34. Ting som skjer
35. Fadderperioden
40. Siste side
Sitater
”Det er veldig mye sketchy på G her nå”
Christian i matte 4K-øving
”There is something rotten in the Kingdom of Denmark”
Peter Lindqvist
Får du med deg artige fraser, eller har noen gullkorn selv?
Send inn sitat til [email protected]
1
selv om det går an å drikke
kakao om du leser også
2
og i år ganske gjennomvåte
3
Redaksjonen:
Kristine Salamonsen
Bjørnar Skåre
Brynjar Larssen Bakken
Eivind Eskerud Harris
Espen Velsvik
Anders Voldsund
Trine Nordgård
Knut Andreas S. Hasund
Kjetil Landgraff Ekern
Henrik Hemmestad Bjerke
Camilla Østevold
Andrea Hjelt
Marit Funderud
Haris Fawad
Elise Otterlei Brenne
Ingeborg Hovde Grimstad
2
Begge alternativene anbefales!
Side-3-integralet
tan(x)dx
3
Aldri mer 5. september
Andrea Hjelt og Brynjar Larssen Bakken
Utenfor presser kveldsmørket mot vinduet. Jeg ser bekymret ut på de regnvåte
trærne, men tvinger blikket atter ned i fysikkskriveboka, hvor en alt for uferdig øving ligger på skrivebordet. Blikket mitt er tomt og tankene det samme. 3,14159265
– Nei! Slutt! Ikke tenk på det nå. På skammelen ligger mine styggeste klær pent
sammenbretta, klar til bruk, og på veggen foran meg henger det en post-it: Husk å
kjøpe egg! Jeg elskede sjøen i fra jeg var ung; Hvordan gikk nå den melodien igjen?
Et lyn flerrer over den bekmørke himmelen og lyser opp rommet. Fokus. Skrått
kast. Vis at kula når en horisontal lengde . g? Mener de gravitasjonskonstanten
på gamle fysikk? Husker ikke, husker ikke, husker ikke! Usikkerheten er i alle fall
0,0000004 m/s2. Jeg innser at jeg ikke får gjort noe mer øving i dag, den får forbli
ulevert. Jeg trenger søvn. 2,718281828459045… π… gamle fysikk…
Det er kaldt og vindfullt, og jeg står i det
våte gresset i alt for tynne klær. I går
natt raste en storm over Trondheim. Jeg
vet ikke om jeg skjelver av kulde eller
av redsel. Én etter én blir folk plassert i
rekker og rader. Som en uunnslippelig
matrise. Tankene vandrer til filmen ”The
Matrix”. Kommer denne opplevelsen til å
gi meg et nytt syn på livet? Eller kanskje
et helt nytt liv? Hva er virkelighet? Jeg
grøsser.
Theodor begynner å runge over plenen
foran hovedbygget, og med bind foran
øynene blir jeg bedt om å gå på kne. Jeg
blir brølt til siden jeg ikke synger med,
og jeg gjør mitt beste for å følge koret
rundt meg. Enda jeg aner ufred og fare,
blir sterktluktende matprodukter en
uhyggelig overraskelse i det de renner
forbi og omslutter neseborene og
leppene mine. Theodor runger fortsatt
rundt meg, men jeg bare jobber for å
spytte ut det som ufrivillig rant inn i
munnen min. Syng! Theodor stopper
aldri. Halsen min er sår. Føtter og hender
er numne. What is the Matrix?
Noen skriker: Hopp som en gladlaks i
motstrøm! Uten syn er det ikke en enkel
sak å holde balansen. Jeg hopper og
spreller med alle krefter jeg er i stand
til å legge i oppgaven. Inni meg skriker
det. De forfrosne anklene trygler om å
slippe å bli dengt mot gressplenen nok
en gang. Endelig er det tur for ”hode,
skulder, kne og tå”. Det går ikke fort nok,
de skriker og de skriker. Svimmelheten
tar hodet mitt, jeg kan ikke se. Jeg deiser
fremover på plenen. Lukten av fiskeslo
trenger inn i neseborene mine. Noen
slår meg på ryggen og hyler: Reis deg og
syng! Som straff for at jeg viste svakhet
blir et fremmedlegeme skjøvet motvillig
inn i munnen min. Jeg spytter det ut før
jeg i det hele tatt tør å smake på det.
I blinde, med sursildsmaken i munnen og
kaffegrut i munnviken, synger vi Theodor mens vi marsjerer. I det kalde været
blir ikke tiden mer enn et begrep og en
varm kropp noe annet enn et falmet
håp. Stemmen begynner å svikte, men
livredd for at sangens klang skal dø ut,
presser jeg meg selv til det ytterste. Lys.
Jeg får synet mitt tilbake og jeg blendes.
Klærne skal av, og det nå. For hvert
plagg jeg tar av meg, kjenner jeg den
hensynsløse vinden bedre og bedre på
den allerede våte kroppen. Velkommen
til den virkelige verden.
Jeg kjenner gresset stikke mot kinnene
mine og ser til at om jeg ikke var det fra
før, er jeg det nå; Klissvåt. Uten noen
følelse i ekstremitetene mine, gjør jeg
min inderligste innsats i å etterligne
cosh(x). I det jeg får min første hvil på
bakken på en alt for lang tid, merker jeg
at jeg mister viljen til å reise meg igjen.
Jeg mister viljen til å gjøre noe som
helst ut av meg. Hva er vitsen med å
4
kunne calculus… når jeg mangler evnen
til å snakke? En dusj med kaldt vann.
Kroppen min smuldrer opp i isregnet.
Jeg svarte galt; Integralet av finnes visst
ikke. Skjelettet skjelver. Jeg får en ny
oppgave, men ordene gir ikke lenger
mening. En ny issprut. Nivlheims vrede
skyller over meg. De sier vi marsjerer.
Jeg er ikke lenger sikker. Smerte i mine
iskalde føtter. Døden lukter jordbærsyltetøy.
Jeg blir igjen bevisst i det jeg kjenner
omsorgen av en lun lavvo. Hånda mi er
plassert på en velkjent formelsamling.
Rottmann, kan marerittet være over? Ja,
bare gjenta etter meg. Jeg gjentar det
Rottmann sier, men det gir ikke mening.
Ord er bare gutturale lyder for meg i
dette øyeblikk. Igjen pisker været mot
min skrøpelige, dog velskapte kropp.
Kulde. Det kjennes verre nå etter det
varme møtet med Rottmann. Hender
griper mine overarmer, og jeg blir svøpt
i olje. Lys brer over meg. Mye sterkere
enn før. Alt øynene mine kan se er engleaktige silhuetter med paraplyer som
leker på det hvite lerretet. Liv! Jeg må
berøre dem, og de lar meg. De ønsker
meg velkommen inn i lyset. ”Hvorfor
gjør hjernen min så vondt?”, spør jeg.
Det er fordi du ikke har brukt den før.
Med løftet hode stiger jeg ut av den
store matrisen. Jeg er nyfødt. Jeg er en
Nablakomponent. Jeg er våken.
5
Nablas immatrikuleringsball
Eivind Eskerud Harris
Kveldene begynte
å bli mørkere,
fadderperioden var
over, og leveren til
fadderne og deres
fadderbarn hadde
endelig begynt å
komme til hektene.
Tidligere på dagen
hadde de nye
komponentene
blitt utsatt
for grufulle
opptaksprøver i
kulde og regn som
de kjempet seg
tappert igjennom.
Nå var det på tide å introdusere dem til
en annen av våre tradisjoner, med skåler,
underlige rop og av-med-buksa; Det var
endelig klart for immatrikuleringsball!
Kvelden startet med vors på Gossip,
der de nye komponentene fikk
utveksle erfaringer om ansjosspising
og integralspyling. Imponerende nok
hadde alle klart å vaske av seg det meste
fra opptaket og fått på seg finstasen.
Lukten av rypeinvoller og andre
uhumskheter var minimal. Dette var
utvilsomt en bra start på kvelden, særlig
for Erik, som1 åpenlyst ble sjekket opp av
bartenderen!
Så gikk turen videre til Radisson Blu
Royal Garden, der en bedre middag
ventet komponentene. Etter litt
lett mingling, var det på tide å finne
plassene sine, og Trygve ønsket alle
velkommen med en limerick. Deretter
var det den meget velkledde og dyktige
toastmasteren2 sin tur. Han startet med
å ta av seg buksene og introdusere noen
sanger.
Kveldens første taler var Jon Andreas
Støvneng, som merkelig nok fikk
beholde buksene på. Han snakket
varmt om fysmatstudenter og viste
nok en gang at han er blant vår aller
kjæreste forelesere. Deretter ble
maten servert, og de sultne og utslitte
førsteklassingene fikk endelig spise litt.
Neste taler var Beate, som utvilsomt
viste at hun var leder for Gløshaugens
1
2
til Camillas store begeistring
om jeg må si det selv
største nerder med sangen ‘’Æ vil bare
løs ligning’’. Litt senere fikk vi også se
revygutta Brynjar, Bjørnar og Sigurd
smelte mange fysmat-pikehjerter
med stripping og Nabla skrevet på
rumpeballene.
I løpet av kvelden var det diverse andre
innslag også; Elisabeth holdt en helt
vidunderlig herrenes tale3 og hadde
mange gode skildringer av en typisk
fysmatgutt, som blant annet skrur
bordbeina ned i gulvet i stedet for opp i
bordplata. Reka hadde også tradisjonen
tro sitt innslag, og damenes tale ble
holdt av Vegard, som en overbevisende
tale.
Det var heller ikke bare
nablakomponenter som møtte opp
på ballet, vi fikk også besøk fra andre
linjeforeninger. De tok med seg gaver;
Fra HC fikk vi en spesialdesignet
labfrakk, og fra Online et tre med
Newtons eple. Deretter fikk vi se vår nye
Deus for første gang, som hadde reist
helt fra Oslo for å delta. 5.klasse hadde
også sitt innsalg der vi fikk et kort og
3
6
dette måtte jeg si for at jeg
skulle få lov til å skrive teksten
humoristisk resymé av deres fem år på
gløs. Helt til slutt fikk, tradisjonen tro,
Åsmund Eldehuset holde sin tale, og
Nabla fikk en ”i-siste-liten”-gave fra et
par 5.klassinger4.
Så var middagen omsider over, og
store deler av den lett berusede
forsamlingen dro for å erobre loungen
nede i kjelleren, mens 1.klasse fikk utdelt
diplomene sine. I loungen ble det raskt
god stemning og høy partyfaktor, og
med allsang til ”Dont Stop Me Now” og
pokemon-sangen, var det ingen tvil om
hvilken linjeforening som hadde fest. En
del benyttet sjansen til å bli enda bedre
kjent, og Severin og Inger-Emma fant
tonen raskt5. Vennskapet mellom Anette
og Pål nådde nye høyder, og det ryktes
også at Audun heller ikke forlot lokalet
tomhendt. Etter hvert som timene gikk,
valgte flere og flere å ta veien videre,
enten hjem, eller på et nach. Det hele
ble en meget vellykket kveld!
4
et skreddersydd Nabla-flagg fra
Asia i kommunist-inspirerte farger
5
noe som endte med at Elise
måtte gå alene hjem
7
NTNUI-koiene
Koiegruppa er en gjeng sosiale friluftsentusiaster som liker både frisk luft og praktisk
arbeid. De drifter 24 koier som danner et nett som går fra skjærgården og opp til
1200 meter over havet i Trollheimen. For bare 20/30 kroner natten får du tak over
hodet, seng og en ovn å fyre opp i. Men du får også en unik sjanse til å oppleve norsk
natur på sitt beste sammen med dine medstudenter. Lukten av bål, varmen fra
badstuen og utsikten fra koievinduet lokker studentene til fjells og skogs gjennom
hele året. Koiene er intime og ubetjente, og ofte må du tråkke din egen løype. Når
gitaren tas ned fra veggen om kvelden og mørket siger på utenfor, da er det ikke
lenger mulig å stresse over eksamener og øvinger. Det er det beste fristed på jord.
I fjor åpnet det to ny koier og en ny badstue. Få øynene opp for de fantastiske
mulighetene som åpenbarer seg bare en busstur unna! Og vil du ikke utforske koiene
på egenhånd, så er du hjertelig velkommen til å bli med på dugnader, turer eller
møter i regi av koiegruppa.
n
e
k
k
i
t
u
b
t
Bruk Net
o
n
.
b
t
på a
Les mer på www.ntnui.no/koiene
Velkommen skal du være!
n
e
k
k
i
t
u
b
t
Bruk Net
o
n
.
b
t
på a
t med
lt og tryg riode.
e
k
n
e
rt
o
t t:k
er pe
Fyll på diter VISA. Verdi ellu på atb.no
ll
d
e
r
e
rd
ll
a
ti
MasterC
t:kort bes
RING
8
Ruteopplysning 177 - SMS 2027 - atb.no
Sistpeå
nytt
en
RING
9
Espen Johansen Velsvik og Anders Voldsund
Testar Haustaktivitetar
Trea kjenner også på at hausten er mørk og tung. Rundt om i Trondheim har
byens mange parkanlegg fått ei ny drakt. Det som for nokre månadar sidan
var farga i grønt, har no blitt dekt av eit gulbrunt hav av lauv og blader.
Vi har sett potensialet i desse oppsamlingane av falne blader. Denne
gulbrune fargen gjer seg nemleg veldig bra på kamera. Ein kan også legge
på effektar før ein legg det ut på Instagram. Vi kan anbefale ”Toaster”, som
passar perfekt saman med den oransje fargen i blada. Krydre også gjerne
med spennande hashtaggar. Om ein i tillegg gjer noko morosamt på bileta,
som til dømes å hoppe medan ein kastar lauvet over seg, vil følgjarane på
det sosiale fotomediet kome som flytandes på ei fjøl.
”Men kva om eg ikkje har Instagram,
eller ikkje tek meg bra ut på bilete?”,
spør du kanskje. Ta det med ro. Vi har
enda eit tips til ein haustaktivitet som
inneber leik med lauv og blader. Viss ein
legg seg på ryggen i ein haug av blad, og
byrjar å vifte med bein og armer, vil det
etter kort tid forme seg ein fin lauvengel
på bakken. Denne kan du vise til venene
dine, og seie: ”Sjå kor flink eg er!”.
For mange er hausten ei tid for både
refleksjon og ettertanke. Den flotte
fargepaletten av oransje, gult og raudt
har aldri vore flottare. Vêret klarer ikkje
å bestemme seg, og gir både regn og sol
samstundes. I det regnjakka går av, kjem
både skjerf og strikkajakke på. Den klåre
lufta og dei kjølege nettene vitnar om
nok ein herleg haust, og ymtar frampå
om innekos. Ei tid for å krype ned i
godstolen med bestseljarlitteraturen
som er i vinden., om det så er
husmorerotikk eller ei rett spanande
krimbok. Brette ullpleddet ekstra godt
rundt seg, medan kakaoen kjøler seg
ned. Då gjer det ingenting at vinden ular
og regnet piskar mot ruta.
Vi har også tatt med oss venen vår på
kafé. Dette er jo eigentleg noko ein kan
gjere når som helst, men det er ekstra
koseleg å ta seg eit kakestykke med ein
kaffitår attåt når den kalde haustvinden
herjar utanfor. Vi vil utfordre deg til å
utforske andre meir eksotiske kaffitypar
enn den vanlege svarte kaffien. Blant
våre favorittar finn ein caffè latte, caffè
moccha og americano, men her er det
verkeleg berre utvalet til kafeen som
set grenser. Å ta eit djupdykk i nye
kaffismakar er verkeleg noko ein bør ta
seg tid til om hausten. Tida på kaféen er
perfekt for litt sladder om venane dine,
og elles andre ting av interesse. Pass på
å fortelje om sjalusislagsmålet utanfor
Samfundet førre helg, og å oppdatere
deg om kven som har bollar i omnen.
Hausten innbyr ikkje berre til refleksjon
og tenking rundt eit kakestykke, men
også til andre uteaktivitetar. Som ei
majestetisk dronning renn Nidelva
gjennom Trondheim sentrum, og tek
10
11
med seg impulsar frå den gamle stad.
Den smyg seg nedover i eit mystisk og
lokkande meandermønster som innbyr
til leik og moro på dryge haustdagar,
men også fører til erosjon og avsetjing
av sand og grus. Underteikna har, heilt
sidan sine fyrste skritt, funne lukka i
å setje ut båtar laga av bark og siv på
elva. Dette er ein aktivitet som passar
for folk i alle aldrar. Om du har eit stort
konkurranseinstinkt tilrår vi deg å
utfordre venene dine til eit barkebåtløp
nedover Nidelva. Om du hevdar deg, bør
du kontakte Trondheim Barkebåtlag.
Dei kan hjelpe deg med vidare trening.
Men nokre er jo også som oss, av den
typen som ikkje liker å konkurrere.
Vi brukar godt med tid for å finne det
beste organiske materialet til å lage våre
båtar av. Når flåten endeleg er ferdig,
set vi han ut, og følgjer han på si ferd
nedover elva, medan vi syng ei strofe av
”Nidelven stille og vakker du er”;
Nidelven stille og vakker du er
Her hvor jeg går og drømmer.
Drømmer om deg
som jeg hadde så kjær,
Nu er det bare minner.
Hausten er óg ei tid for å hauste fruktene
av det du har sådd. Fylle bøttene til
randen med epler, pærer og plommer.
Men det er ikkje alltid like mykje å
hauste for ein student som ikkje har
grøne fingrar. Då er gode råd dyre, i
motsetning til plommeslang. Vi fann
difor ut at vi ein sein haustkveld skulle
freiste lukka i eit av dei lokale fruktfata
i Trondheim. Det er ikkje så mykje ein
treng å uroe seg for når ein naskar
forboden frukt, sjølv om det alltid er ei
overhengjande fare for nedfallsfrukt.
Denne gongen var vi diverre litt uheldige
og vart tatt på fersken. For eplekjekke
Espen stakkar skar det seg fullstendig då
huseigaren greide å huke tak i han.
Ein annan flott aktivitet er sopptur i
skogen. Utstyrt med ei frekk flettekorg
og inngåande kunnskap om sopp,
testa vi ut kva byen har å by på. Frå
før har eg hatt gode erfaringar med
både traktekantarellsuppa og den
steikte kantarellen til tanta mi. Men
når ein ikkje har ei tante i Trondheim
med kompetanse innan sopp, må ein
freestyle. Hugs at naud lærer naken
kvinne å spinne. Sjølv trengte vi ikkje
12
å gå lenger enn Høgskuleparken for å
finne nokre verkeleg flotte eksemplar
god matsopp. I soppboka kunne vi lese
informative skildringar som: svært
giftig, gir kraftige hallusinasjonar og
svekka høyrsel. Men sidan det ikkje
skildra smaken så godt, tenkte vi å
prøve soppen i den deilege risottogryta
vår. Vi trur det kan tilføre gryta ein ny
dimensjon.
For alle tilhengjarar av hausten er det
nokre grep ein kan gjere for å få hausten
til å vare lenger. Her må vi nesten nemne
bladpressing som ein av våre absolutte
favorittar. Her kan du gå fullstendig
bananas, og røske med deg alle moglege
blad frå ulike lauvtre. Lønn eignar
seg særskild godt til dette føremålet,
medan gleda over bjørkeblad er litt
mindre. Her kjem ein langt med relativt
tørre blad, som ein legg under bøker
ein aldri bruker. Og her er det mange å
velje mellom. Kjemiboka, exphilboka
og teknologileiingsboka er alle bøker
som leverer varene. Dersom ein vil, kan
ein lage eit fargerikt haustbilete ut av
alt lauvet. Det er òg artig å ta med seg
eingongskameraet og ha photoshoot
i parken. Her poserer ein benk villeg,
medan Espen prøver å stele rampeljoset.
Andre klassikarar som å hoppe i
sølepyttar og fly drakar, eller rake lauv
i hagen, tilrådast også sterkt. Gjerne
i kombinasjon. Det både er, og ser
morosamt ut. Fram mot vinteren vil det
vere mykje lauvfjerning rundt om på
Gløshaugen. Spør gjerne om tips og triks
til korleis ein blir kvitt lømlane. Desse
rakkarane fjernar ikkje seg sjølv.
I kategorien mat og drikke kjem ein ikkje
utanom fårikål. Med sin fyldige smak, og
rike historie har denne retten gleda store
som små i lang tid. Underteikna har
allereie fått eit fårikålmåltid, og vi var
særs nøgde. Hugs store gryter. Elles må
ein vaske opp 8 stykk, ganske nøyaktig,
når ein lagar til 12 personar.
Her har du altså oppskrifta på ein
perfekt haust. Gå no ut som disiplar av
denne årstida, og leik dykk i hans prakt.
Hausten lokkar med uling i trea og
tromming på taka, og ber dykk om svar.
Gje deg i kast med hans utfordringar,
dans til hans tonar, og føre alt: ver
frimodig.
13
Bjørnar Skåre mener:Bjørnar Skåre
Det var en gang et Arbeidsutvalg i et velferdsting som
hadde store planer. Nei, dette er ikke et eventyr. Dette
er ikke en heltemodig historie å fortelle dine barn. Ei
heller vil den ha en lykkelig slutt. Kanskje. Dette, tror
jeg, er bare et eksempel på noen som har veldig lyst
å gjøre en forskjell før deres verv tar slutt. For det var
nemlig slik det så ut da Velferdstinget 27/09-12 skulle
behandle saken om samarbeidet mellom NTNUI og SiT
burde brytes opp.
Først til sakens kjerne: Arbeidsutvalget (AU) har
kommet frem til at den nåværende avtalen mellom
NTNUI og SiT er ugunstig for studentene i den gamle
stad. Grunnlaget for dette er at studenter på HiST
betaler 100 kronasjer mer enn NTNUs studenter for
å bli medlem av SiT Idrett, og at NTNUs studenter
automatisk «ufrivillig» også blir medlem av NTNUI. Selv om dette bare har fordeler
for NTNU-studenter, ettersom det ikke vil bli billigere å splitte opp NTNUImedlemsskapet, mener altså AU at dette strider mot organisasjonsfrihetsprinsippet.
Og dette er selvsagt noe som alle proteindrikkende NTNU-studenter er uhyre
opptatt av.
At HiSTs studenter må betale mer, kommer av den enkle årsaken av at NTNU
sponser SiT Idrett 18 millioner årlig (som ved rask hoderegning innebærer 1 500
kronasjer per NTNUI-medlem), mens HiST sponser den nette sum av kroner null,
nada og niks! I tillegg sitter medlemmer av diverse NTNUI-lag som resepsjonister
i idrettsbyggene, som sparer SiT Idrett for en god slump penger, og som i så måte
betaler tilbake de proteindrikkende NTNU-studentene for «støtten» de får fra dem.
At AU innså at de ikke hadde tenkt gjennom saken grundig nok på forhånd var
ganske tydelig, da de hadde jobbet på spreng den siste uken før møtet med å
revidere sitt eget forslag, som de fikk ferdig så lenge som et kvarter før møtet skulle
begynne.
Poesispalten
Trekant
Hun ville ha den største av dem inni seg nå. At hun var
vakker hadde hun alltid vært klar over. Oppmerksomheten
tente henne, hun så rundt seg og valgte seg ut en som
ville fylle den villige kroppen hennes. Hun red. Gav sin
kjærlighet med en dyrisk villskap. Han var akkurat så stiv
som hun hadde trodd. Hun byttet partner. Han var eldre,
men han var like, om ikke mer lysten enn den yngre. Hun
svaiet med han og stønnet tilfreds i det hun kom. Hun
strøk seg nedentil, hun var sår, det var ikke alltid like greit
å få av all barken.
Gard Fostad Moe
Limerick
I has a cute cat who likes fud
but he's always in a bad mud.
His spelling's a curse,
and his grammar be worse,
so I call teh kitty quite crud.
1010 nerdy limericks
Så til slutt er det da bare å håpe at byrokratiet går sin gang, som byråkratiet ofte
gjør, og at saken blir stående på stedet hvil til våren, da Velferdstinget (og AU) på
nytt skal skiftes ut.
Godt valg!
14
Har du en liten poesispire i deg, og ønsker å freelance?
Nabladet tar gjerne imot bidrag til poesispalten: [email protected]
15
Neddykk i nerdenes verden Åsmund Eldhuset
Andrea Hjelt og Marit Funderud
Denne spesielle onsdagskvelden satt
vi på Mormors stue og ventet, mens vi
nippet til et glass isvann og klødde litt
på en kanelbolle. Vi
skulle få møte ham.
Åsmund
Eldhuset.
Vi har hørt navnet
før, hvisket med
ærefrykt i gangene.
Denne
mystiske
karakteren er omtalt
som ”legenden på
NTNU”. Kjent for å
være dritgod på data.
Vi venter i spenning1.
Det er nå 8 år siden Eldhuset kom til
Trondheim for å studere datateknikk.
Turen oppover fra Kolbotn ble en liten
familieekspedisjon
og
han husker godt den
blandede følelsen av sterk
melankoli og nyvunnet
frihet da han sa ha det til
foreldrene sine, og syklet
over broa på egenhånd.
2
Nå sitter han her, ferdig
utdannet
sivilingeniør.
Selv har han ikke strøket
et eneste fag. Definitivt
et forbilde. Hva er
oppskriften? Vi starter
med barndommen.
Fem minutter etter
planen trer han inn i
rommet. Han har tid
til å treffe oss mellom
19:15 og 20:15, før
han skal på pardans.
Åsmund Eldhuset er
en travel mann.
Selv påstår han det er fordi han pleier å
si ja til alt. Vi, på vår side, tror det er fordi
han er på hemmelige superheltoppdrag
på fritiden. Vi prøver å fiske rundt
legendestatusen, men det første han
gjør er å avkrefte. ”Jeg føler jeg blir hypet
en del, og jeg er absolutt ingen legende”.
1
Åsmund har i ettertid tatt seg
bryet i å rette litt på vår tolkning av ham.
Dette synes vi var kult og litt sært, og
har derfor valgt å kursivere hans ekstra
kommentarer og utfyllinger.
”Helt seriøst. Jeg har visst
helt fra barneskolen at
jeg skulle bli noe innen
vitenskap.”
Vi får en mistanke. ”Var du den lille
drittungen som alltid skulle komme med
irriterende og usaklige funfacts?”
Han ler. Ja. Det kan han si seg enig i.
Vi sper på med et spørsmål om han var
av den typen som samlet på insekter.
Åsmund avskyr insekter. Han var ikke
den type barn. Han var den som satt
2
Vi er skuffet. Da var han var
ingen substitutt for julenissen allikevel.
16
inne og leste bøker. Mange bøker. ”Det
gikk mye i populærvitenskaplige ting,
ting som var altfor komplisert for meg.”
Før han begynte på barneskolen gikk det
også mye i tegneserier. Den gang var Ole
Brumm favoritten.
”Jeg er en bedre person nå enn som barn”
Sier han ettertenksomt. ”Jeg var nok litt
slitsom”
Noe han samlet på var derimot Lego.
Vi liker det vi hører. Vi tipser han om
nettsiden lekgodt.no, og han slår
øyeblikkelig opp på smarttelefonen
sin mens han kommenterer. ”Ja, Lego
betyr jo ”lek godt” på dansk. Det var jo
en ren tilfeldighet at det også betyr ”jeg
leker” på latin..”. Vi noterer. ”..vent med å
skrive. Det der må jeg sjekke opp!”. Han
blar på telefonen og kommer frem til at
Lego betyr ”jeg bygger”. Passer like bra.
Vi er imponert.
Åsmund begynte med programmering
allerede som 12-åring, men kan forsikre
om at det er håp for oss andre også. Man
må bare være tålmodig. ”Det tar lang tid
å bli god til å programmere. Å lære seg de
ulike ordrene tar ikke så lang tid. Det tar
mye lenger tid å skjønne hvordan man
skal bruke dem til å løse et problem. Man
må tenke på en helt ny måte”
Helt frem til universitetet spilte han mye
dataspill. Nå blir det nedprioritert til
fordel for sosiale ting, men av og til setter
han seg ved sin stasjonære PC fra 2004
og spiller gamle slagere som ”Half Life
2”, ”Unreal Tournament” , ”Deus ex” og
”Heroes 3”.
Når vi spør om 1.klasse, kan han
avsløre at han fikk en ”kalddusj” i
Matematikk 1. 3”Jeg hadde jo smuglest
litt
universitetsmatematikk
på
videregående, så jeg hadde forventet å
kunne komme gjennom første semester
med bind for øynene, men slik ble det
ikke helt”. Det tok tre uker før han forsto
epsilon delta skikkelig4, men etter at han
hadde kommet over bøygen, gikk det
fint.
I forbindelse med overgangen fra å være
smartest i klassen, til å være en av mange
på et universitet, sier han at man ikke må
gi opp selv om man føler alle andre får
det til. ”Det vil alltid være noen som er
flinkere enn deg i et fag, men det betyr
ikke at du er dårlig – dessuten er det aldri
samme person som er flinkere enn deg
i alt.” Kloke ord fra en klok mann.5 Han
savner det å være student og i den grad
han kan beordre leserne våre, vil han
befale alle til å bli med i en linjeforening,
Samfundet, NTNUI, etc. ”De fleste på
Samfundet jobber opptil 20 timer gratis
i uka. Det sier litt. Man tar seg tid til det
man synes er gøy.”
Han oppfordrer nye studenter (og
gamle) til å engasjere seg, bli kjent med
folk (også utenfor din egen klasse) og
begynne på dans6.
”Jeg gjorde den tabben å ikke begynne å
danse før 4. klasse. ”
3
Noen som kjenner seg igjen?
4
Nå blir vi litt usikre på om vi
faktisk har skjønt det selv
5
Da er det bare å holde ut!
6
NTNUI har pardans for nybegynnere på mandager og swing på
søndager. Her er alle velkommene!
17
Han danser swing og har akkurat begynt
med lindy hop, boogie woogie og tango,
og han holder en knapp på pardansen.
”Det er en helt egen følelse å danse med
en person”
Til sist spør vi om han er singel.
Jenter. Hold dere fast. HAN ER SINGEL! 7
Drømmedama er fra en vestlandsbygd,
spiller et instrument (gjerne fiolin), er
varm og koselig og er helst ikke datajente.
Han mener det blir dumt hvis han er bedre
enn henne på hennes spesialfelt. Hun kan
også være nerd, men helst ikke for mye8.
Og så nevner han at det selvfølgelig kan
bli bra selv om hun ikke oppfyller alle
kravene. Det aller viktigste er at man
føler seg lykkelige sammen. Ut i fra egen
(bitter) erfaring sier han at man ikke må
tenke for mye, og ta sjansen selv om man
7
Men er riktignok ikke interessert i one-night stands. Han presiserer at
han er på utkikk etter et langvarig forhold,
men at førsteklassinger sannsynligvis er
for unge for ham. Må skuffe dere der,
jenter.
8 Men det er viktig at hun setter
pris på at han er det! I likhet med ham selv
bør hun ha allsidige interesser og trives
med alt fra rolige kvelder med peiskos til
fjellvandring.
er usikker. ”Kjærlighet er ikke rasjonelt9.”
Når Åsmund Eldehuset sier det, så stoler
vi på ham.
Det begynner å bli sent. Han rakk ikke
pardansen i dag. Kanelbollene er spist
opp og isbitene i vannet vårt er smeltet.
Nå har vi også et inntrykk av denne
mannen alle kaller en legende, men vi
synes han virker som en ganske normal,
litt over gjennomsnittet smart nerd.
Ti ikke fullt så kjappe:
Hva er det beste med fysmatere: De er nerder og stolte av det
(som han har nevnt på alle fysmat-immball de siste årene).
Favoritt Disneyfilm: Ja, kan vi si tegnefilm generelt? Flukta frå
Dyreskogen. (fordi den er modig, på nynorsk og har bra musikk)
Favorittkonstant: … Tenker…. Fortsatt. (spurte om han kunne
sende en mail når han hadde bestemt seg, og endte opp med å
heller velge en favorittalgoritme: Dijkstras algoritme)
Favorittmat: *Download* Var veldig glad i lørdagsgrøt som liten
(også var han fornøyd med å ha knallet til med en reinsdyrsteik
forrige lørdag)
Favoritt Pokemón: Har aldri sett på Pokemón
Vært i slåsskamp: Hva forventer du egentlig? (nei)
Drikke på by’n: I fadderperioden var det cider det gikk i. Skal han
slå skikkelig til nå, blir det en drink. Ellers er vin til bedre måltider
fint.
Favorittbok: Ringdrotten (Ringenes Herre på nynorsk) og 1984.
9 Jeg har prøvd å anvende logikk
på kjærlighet, og det fungerer ikke.
Hovedinteresse: (- data): Å være med venner og spille klassisk
piano
Drømmejobben: Fornøyd med jobben nå. Men ”drømmejobben”
har han ikke klart å definere enda
Sjekkereplikk: Om noen kommenterer siv.ing-ringen er han ”gift
med vitenskapen”
18
19
20
21
Nabladet presenterer:
Kjellerstyret 12/13
Tyrkersjef Espen
Heisann! Jeg heter Espen og er kjellerns nye tyrkersjef! Det
vil si at jeg har ansvar for å brygge den superhemmelige
Nablatyrkeren som dere kan nyte på kjellern. Hva gjorde jeg
på opptaket for å fortjene denne flotte stillingen spør du?
Vel, det nekter hukommelsen min å meddele, men jeg har en
stygg mistanke om at det finnes bilder… Jeg er forresten 20 år,
og har vokst opp i hovedstaden. Etter et traumatisk år altfor
langt nord i Norge, er jeg nå klar til å selge 5 år av livet til Gløs.
Ellers er jeg ofte å finne på kjellern, både bak baren, under
bordet, oppå bordet, ute i buskene og i buret. Økonomisjef Erik
Hej allihopa! Erik heter jeg, og etter å ha gjennomlevd det
noe fuktige og lettere kleine kjellerstyreopptaket, ble jeg
tydeligvis funnet verdig en plass i styret! Etter tre år på Oslo
Handelsgymnasium (med bare realfag) og etter å ha lært
om disiplin og struktur et år i militæret (slapp tjeneste med
mye perm), så skjønte jeg at det var økonomisjef jeg måtte
bli! Jeg har allerede satt det noe hårete målet om at kjelleren
skal gå i null, og samtidig at den nye stillingen oppussingssjef
faktisk skal få utført noe. På tross av at noen anser meg som
klumsete, så satser jeg på å utføre jobben som bartender med
bravur, og selv om jeg ikke fyller 20 før i november, vil jeg nok
både servere og innta annen væske enn øl bak baren, så det er
bare å stikke innom kjellern både på fredager og langåpent!
Spritsjef Anja
Hei! Anja heiter eg, og er frå Førde i Sogn og Fjordane, som
eg forresten er greit stolt av. Sannsynligvis har eg klart å bli
21 år før dette kjem på trykk, og er veldig kvalifisert til å kjøpe
sprit. Av den grunn har eg fått det ærefulle vervet Spritsjef.
Med stor S. Eg skal ta meg mange turar på vinmonopolet, slik
at kjellaren ikkje blir spritlaus. Før eg endelig kom på å flytte
til Trondheim og studere fysikk og matte, dansa eg meg stort
sett gjennom livet. Etter å ha dansa i over 15 år har eg lagt det
på hylla og fokuserer no all min tid på å lade opp til heftige
festar på kjelleren. Derfor er det berre å kome innom ein
22
fredag, kjøpe ein drink, ta ein dans og forhåpentlegvis ta ein
tur i buret. Ser deg på kjelleren!
Oppussingssjef Alexander
Hallo, mitt navn er Alexander og jeg er en nerd fra
Tønsberg som liker å konsentrere energien min gjennom
trommespilling og å danse shuffle. Jeg har fått æren av å få
den nye tittelen oppussingssjef, og jobben min er egentlig
å gjøre ingenting bortsett fra å få klager når ting slutter å
fungere, eventuelt fikse problemene, men alt til sin tid. På
fritiden er jeg glad i å skape nye ting, som for eksempel, under
badekarsabotasjen, da jeg og resten av Fysmat var de første
til å lage badekarpornografi. Målet mitt med kjellerstyret
er å få ført inn nye, kreative tradisjoner, og gjerne noen nye
drikkeleker, samt være i buret et tresifret antall ganger i løpet
av året. Snakk med meg i baren hvis dere har noen gode idéer,
og forresten... jeg er utrolig dårlig til å si nei hvis dere spør om
vi skal ta shot i lag. K-vektor Rannei
Heia ! Jeg heter Rannei (nei, ikke Rannveig) og ved hjelp av litt
blotting og mye alkohol smatt jeg inn i bak baren på kjelleren.
I følge Postgirobygget kommer jeg fra stedet der man finner
sommer på jorda, nemmelig Langesund! Jeg har æren av å
være K-vektor det vil si at jeg har blitt slaven til alle de andre
i kjellerstyret, og det skal gjøres med et smil om munnen og
en øl/shot(er) i hånda. Ellers liker jeg å se på halvnakne, helst
nakne gutter i buret, det går også greit med jenter. Så jeg
håper på å se deg der hver helg!
Ølsjef Martin
Hei hei! Eg heiter Martin og er den nye ølsjefen på kjellaren.
Eg er 20 år og er opprinnelig fra ei lita bygd gjømt vekk bak
fjord og fjell, som i all hovudsak blei utbygd for å lage et asyl
for nutjobs. Valen i Kvinnherad. Men, men... Nå derimot
brakar det laus i bartebyen Trondheim! Etter fadderperiode,
opptak og eit framifrå fuktig kjellarstyreopptak, gleder eg
meg til en talfrelst kvardag på Gløs. For ikkje å snakke om
minnerike og mindre-minnerike kvelder på kjelleren. Der
skal eg sørge for at alle og ein kvar kan drikka seg utørst på
Turborg Grønn. Ser fram til eit awesome år på kjellaren! Vel
møtt!
23
Listesjef Marius
Her skal egentlig Marius skrive om seg selv, men etter en hard
helg med baderkarpadling, kasting av diverse substanser som
en parabel over Nidelven og en dukkert, ligger han nede, og
kjellersjefen skriver derfor en liten hilsen. Det er et fåtall av
gangene medlemmer av kjellerstyret ligger nede på grunn
av noen annet enn alkohol, men som vi vet er ingenting
verre enn å være fyllesyk. Det går nok derfor bedre med
ham enn med resten av oss, som må overleve nok en søndag
ute av stand til å bevege seg ut av senga. Marius er den nye
listesjefen i kjellerstyret, og har derfor mye makt. Det er han
som bestemmer hvem som skal stå i baren, og hvem som
må være edru på langåpent (buuu!!!) Marius er 19 år og for
alle(les: de få) jentene på fysmat må jeg dessverre meddele at
denne kjøttbiten allerede er tatt, selv om det kanskje er mulig
å ta en liten titt i buret på spesielle anledninger. Vi får håpe
han er tilbake i full gang på kjelleren snart.
Innkjøpssjef Silje
Hejhej, kjære medstudenter! Jeg heter Silje, og er den nye
innkjøpssjefen. Det stemmer, det ærefulle oppdraget som
omfatter anskaffelse av både dopapir, pølser og blandevann
er nå mitt. Jeg tar dette selvfølgelig dønn seriøst, og jeg
tenker derfor å påpeke at det er best for dere at forbruket av
håndsåpe samsvarer med forbruket av dopapir. Neida. Joda.
Hvordan jeg endte opp i kjellerstyret er litt uklart, men one
thing led to another, og her er jeg. Jeg gleder meg stort til mer
fyll tull og fanteri på vår kjære kjeller! Vi ses!
Blæstesjef Scott
Hallaisen godtfolk!! Jeg heter Scott og er kjellerens nye
blæstesjef. Det er min jobb og informere om MÆÆÆGISKE
happeninger som skjer på kjelleren og få MÆÆÆGISKE folk
til å komme!! Kjelleren er mitt andre hjem, og jeg lover at
det kommer til å bli kjempestemning der utover høsten og
vinteren. Jeg oppfordrer alle til å bli så fulle som overhode
mulig. Enda bedre er det om dere gjør dette nettopp på
kjelleren som da er møtepunktet for oss fysmatere!! Om du
har en trang for et glass vann eller har ett musikkønske du er
litt flau over er det bare å komme til meg, jeg står i baren og
skriker på forhåpentligvis riktig sang. Jeg er 18 år og kommer
fra Bergen, men skal tilbringe de neste fem årene her i
Trondheim. Snx på kjelleren!!
24
Space-spaltenBrynjar Larssen Bakken
I denne spalten tar jeg for meg underlige spørsmål man kan stille seg
omhandlende space, selvfølgelig. I dag: Hvor lenge varer en solnedgang
på polene til Uranus?
Det er ikke tilfeldig at jeg valgte
planeten Uranus. Ikke bare er det en
nydelig, blå perle av gass med hele 23
naturlige satellitter og en retrograd
rotasjonsretning. Uranus har en veldig
spesiell aksehelning, nemlig en på
hele 97,8°. Altså rotasjonsaksen ligger
nesten i planet til planetens bane rundt
Sola, hvilket kan forårsake noen ganske
spennende solrelaterte effekter sett fra
Uranus’ overflate.
Vi runder for enkelhets skyld
aksehelningen ned til 90°, og vi antar
for samme grunn at det er mulig å stå
på overflaten til Uranus uten å falle
inn i den eller å dø av grunner som
oksygenmangel, trykk og kulde. Dersom
man befinner seg på ekvator, vil sola
ved en gitt årstid krysse senit på dagen
og nadir på natta. Etter noen hundre
dager på Uranus vil man se at solas bane
krysser horisonten litt skeivere. Sola vil
da også stå litt lavere på himmelen på
det høyeste. Etter et kvart Uranus-år, 21
jordår eller drøyt 10000 Uranus-dager vil
faktisk solas bane over himmelen ha falt
såpass at sola nå kun beveger seg langs
horisonten og en solnedgang/-oppgang
er å se for flere hundre dager på Uranus.
Romantisk! Men hva med polene?
Når sola farer horisontlangs sett fra
ekvator, vil den stå i senit på én av
polene. Hele dagen lang, spør du?
HELE DAGEN LANG. Sola står midt på
himmelen og snurrer rundt seg selv.
Den står tilsynelatende helt stille i en
så lang periode at hvis du har fulgt med
på den hele tiden i denne perioden,
er du for lengst blind. Sola vil bevege
seg på himmelen i det som ser ut som
sirkler med senit i sentrum. Etter hvert
som tida går vil sirkelene blir større og
sola havner lenger og lenger ned på
himmelen. Til slutt vil sola nå horisonten,
og i motsetning til ved ekvator, vil
faktisk sola legge seg. Fra sola snurra
om seg selv midt på himmelen har det
nå gått 21 år.
D
Ω
V
D
Ω
Under en solnedgang på Uranus går sola
rundt og rundt langs hele horisonten
opptil flere ganger. Vi definerer en
solnedgangs varighet som tida fra sola
tangerer horisonten til tida den ikke
lenger syns. Vi regner med Uranus
omløpsbane som rett i det den passerer
sola, slik at vi lettere kan beregne
solnedgangsvarigheten S ut i fra solas
diameter D og Uranus’ omløpsfart V,
se figur 1. S kan regnes ut slik: der R er
avstanden mellom sola og Uranus, og
T er Uranus’ omløpstid. Med innsatte
25
verdier finner vi noe som tilsvarer 2.4
dager på jorda og 3.3 dager på Uranus.
En ganske lang solnedgang, kan du si.
Det skulle bare mangle, sier jeg. Det
er 42 år til du ser sola igjen. Jepp, på
Uranus’ poler er det effektivt dag i 42
år og natt i de neste 42. Aksehelning er
artige greier.
Haris Fawad
Karen som knakk kryssordkoden
Brynjar Larssen Bakken
I
Nabladet utgitt den 18. mai fulgte
det med et eksamenskryssord lagd av
undertegnede. Den 21-årige ålbyggen,
Thomas Grønli, imponerte en hel linje1
da han etter rekordkort tid sendte inn
det korrekte løsningsordet og gjorde seg
fortjent til den gylne kryssordpenn. Jeg
følte meg drevet til å ta en prat.
1
I alle fall redaksjonen.
Ute faller løvet i den kjølige høstlufta.
Det er nå fire og en halv måned siden.
Trærne står sin stand, urokkelige og
forberedte på vinterens ankomst. Lenge
har jeg ventet på å møte han som knakk
koden. Jeg ser tallet 29 over døra og
ringer på. Døra går opp og et vennlig
ansikt lyser mot meg og inviterer meg
inn. En komfortabel husvarme omslutter
kroppen min. Så fort skoene og jakka
er av, blir jeg tilbudt kaffe og en plass i
sofaen. Ja takk.
Med rykende kopp kaffe i hånda spør jeg
Thomas: Hvordan forberedte du deg
på kryssordet? «Jeg var ikke klar over
på forhånd at det kom et kryssord i det
nabladet, men å løse den typen kryssord
er noe jeg ofte gjør i ferier. Man blir
26
riktignok ikke så mye flinkere av å løse den
typen kryssord siden de ikke bruker så mange
etablerte ordkombinasjoner, annet enn at
man lærer seg å tenke mer kreativt. Det ble
i alle fall mye kaffe, ettersom kryssordet ble
løst på natta.»
Er du flink på ordspill? «Det hender seg det
dukker opp et par av den typen kryssord i
Allers-kryss, rett i ruta, tror jeg det heter.
Ordspill kan være vanlig i kryssord, men ikke i Norge. Man må bruke hjernen litt
annerledes. Vanlige kryssord er jeg ikke sånn spesielt flink på.»
Hvilken innstilling hadde du? Var du bestemt på å løse krysset? «Da jeg så
Nabladet komme ut, så jeg i nettutgaven at det var et kryss der, men jeg var jo midt
i eksamenslesninga, så jeg tenkte ikke mer over det der og da. Men på kvelden så
jeg gjennom bladet litt grundigere, og så at kryssordet hadde premie, og at det så
overkommelig ut. Jeg så et par ord som var ganske gitt, og da bestemte jeg meg for
at det skulle løses i løpet av natta. Jeg hadde ikke vært på skolen den dagen, så jeg
hadde ikke nabladet i papirform . Da ble jeg nødt til å løse det i hodet mens jeg så på
pdf-fila.» Jeg ser på Thomas med åpne øyne og ler.
Og det gikk greit? «Jeg måtte bruke litt fantasi og litt eliminasjon. Jeg mener at
visse bokstavkombinasjoner i det norske språk ikke kan brukes på spesielt mange
måter. Det var veldig ofte at jeg måtte tilbake og sjekke. Jeg måtte telle bokstavene
bortover for å finne ut nøyaktig hvilken bokstav som var i den ruta, og så må du gjøre
det med mange ord og ha alt i minnet samtidig.» Jeg er imponert.
Ser du fram til neste kryssord? «Ja, jeg har store forhåpninger til det.
Hovedfortrinnet mitt var jo det at de fleste andre velger å bruke eksamensperioden
fornuftig. Så for min del ville det ha vært en fordel hvis det neste kryssordet, som
forrige, kommer i en eksamensperiode.»
Tidslinje:
18. mai:
10:54 – Redaktør Elisabeth poster på facebook at nytt Nablad er ute.
Ca. 23:00 – Thomas burde ha gått og lagt seg.
19. mai:
Ca. 02:00 – Thomas ser nærmere på kryssordet på nettet.
Ca. 05:30 – Thomas har løst kryssordet i hodet.
06:09 – Thomas sender inn løsningsordet en liten tid etter for å virke reservert.
09:15 – Thomas erklærer for resten av Fysmat på facebook at han er fornøyd med
bladet.
27
Blod, sveitte, strev og tårer BadekarpadlingaIngeborg
2012
Hovde Grimstad
Etter intens skryting frå kull 11 om deira
prestasjonar under Badekarpadlinga,
var presset stort før førebuinga til årets
Badekarpadling. Dei aller fleste av oss
førsteklassingane hadde nok anten
høyrt om, eller sett den gullaminerte
prestisjetunge anda på Nablakontoret.
Spenninga var difor til å ta og føle på
då vi møttest i R10 for årets første
badekarmøte. Allereie før dette møtet
tok plass, hadde enkelte eldsjeler
utmerka seg. Martin Raknes Holth
blei etter få minutt utpeikt til årets
BadComsjef. Og det tok ikkje lang tid
før fleire engasjerte sjeler melde seg
til å vere ansvarlege for dei mange
andre arbeidsoppgåvene. Etter eit par
kronerullingar midt i dei meterlange
bevisa til Digernes, låg alle forhold
til rette for at FysMat for andre år
på rad skulle utpeike seg positivt i
Badekarpadlinga.
Det dei fleste såg aller mest fram til, var
nok sabotasjedelen. Terrorsjef Espen K.
Wold fortel: ”Rolla som terrorsjef hoppa
eg inn i med mykje iver, og skyhøge
forventningar.” Briljante FysMathjerner
hadde fleire idear om kva dei ville
gjere med andre sine badekar. Blant
publisere ein video som vart svært godt
tatt imot av BadComjuryen.
føreslaga var: dekke badekar med
hundehår, byggje ein ”Newton’s Cradle”
av flåtemateriell og tønner, frakte eit
badekar til toppen av Galdhøpiggen
osb. Iveren var stor, men etter ei stund
måtte søte, små Fysmattarar innsjå at
det å faktisk stele eit badekar er lettare
sagt enn gjort. Fleire dagar gjekk, og
vi vart smertefulle vitner til andre sin
suksess, og vårt eige nederlag. Både
Medisin, Bygg, ja, sjølv Indøk publiserte
sabotasjevideoar, utan at vi var i
nærleiken av å gjere det same. Dette var
ei tung tid for Espen. ”Det er ikkje så kult
å vere terrorsjef når ein er den einaste
linja som ikkje får gjort noko.” Men så
løyste det seg endeleg, og vi kunne stolt
28
Omsider vart det tid for å finne eit
tema. Både Narnia, Kontiki, Pokemon
og Batman blei nøye vurdert. Til slutt
enda vi opp med ein nerdete versjon
av ”Game of Thrones”. Det forrykande
showet hadde alt; muskuløse, autoritære
mannfolk, lettkledde damer, nerdete
ordspel, musikk, latter og dans. Showet
vart så bra at vi fekk æra av å vise det
på sjølve dagen for Badekarpadlinga.
Dette låg dermed an til å bli ein særs
vellukka dag. Sola skein, temperaturen
låg godt over 10 grader, og humøret
var på topp. Den gjennomførte flåten
til Fysmat vart plassert ved elvebredda,
og spente deltakarar gjorde seg klar
til padlinga. Flåten, eller borga, var
lasta med maurtuer og ei død rotte, eit
terrormiddel som seinare på kvelden
kvalifiserte til å vinne terrorprisen.
Sjølve padlinga starta bra. Fysmatarane
var ivrige, og naboflåtene var til ei kvar
tid skjult under ei evig tåke av maur.
Lukta av roten fisk og anna grums
spreidde seg raskt utover Marinen,
og gjorde at vi alle blei litt i ørska. Det
upåklagelege veret og den fantastiske
iveren til deltakarane gjorde at
stemninga var på topp. Men udramatisk
vart det diverre ikkje. Heimelaga flåter
er naturleg nok ustabile fartøy. Dette
førte til at flåten kantra, og ein av våre
studentar vart fanga under flåten mot
elvebotnen. Det vart nokre dramatiske
minutt, men god kommunikasjon og
heroisk innsats av både fysmattarar og
redningsmannskap, førte heldigvis til at
studenten blei henta opp av elva i tide.
Etter eit lengre sjukehusopphald, har
han det no betre. Vi er alle svært letta
over at ulukka ikkje fekk eit verre utfall
enn ein lungebetennelse.
29
UFO-tur til Hessdalen
Elise Otterlei Brenne
trudd at ei vise med såpass mange
traumatiske minner knytt til seg1, kunne
skape slik ei stemning.
Dagen var komen. Tida var endeleg inne.
Ein større gjeng enn noko år før sette 22.
september av garde til Hessdalen, ut på
det ærefulle oppdraget, å representere
Nabla i jakta på utanomjordisk liv. Det
grøssa på ryggen då vi, berre dagar
før avreise, kunne lese på adressavisa.
no: «Flere har sendt inn bilder av en
ufo-lignende skyformasjon i Trøndelag
onsdag morgen.» Teikna var klare –
noko venta på oss der ute.
Det store spørsmålet vi alle ein gong
har filosofert over, med vinglaset i eine
handa og fysikkboka i andre – kan det
vere liv der ute? Det var dette vi hadde
som mål å finne ut av, denne laurdagen
seint i september. Vi leita litt rundt
om i dalen, og fann raskt flekken med
dei sterkaste ailien-vibbane. Her slo vi
oss sjølve ned og telta opp, fyrte opp
båla, og etter kvart som mørkret kom
krypande steig humøret i leiren. Nabla
si eiga visebok var sjølvsagt med, og
aldri har visa om Teodor høyrt betre ut,
akkompagnert av muntre harmoniar
frå både munnspel og gitar. Kven hadde
Men medan vedsekkane tømtes og
timane flaug av garde, var det ingen
som gløymde den eigentlege grunnen
til nattens utflukt. Minst eitt årvake
auge var alltid festa på den stjernefylte
nattehimmelen. Og brått skjedde
det. Eit flyktig lysglimt mellom trea.
Førsteklassing Solveig Masdal Hovden
skildrar ungeblinken då folk byrja å fatte
kva som var i ferd med å skje. «Først: ein
brennande redsel. Men så.. Så grilla eg
vidare. For eg har lært at ein UFO skal
ein sjå på, ikkje ta på. Men det var kult.
Ein UFO, liksom.»
uskyldige E.T. Men tvilen kom dei stakars
romskipskapteinane til gode, då dei
verka harmlause nok. Intelligent liv eller
ikkje, hos fysmatarar er alle velkomne.
Dei to bortkomne aliensa blei tekne inn i
varmen, og festen kunne fortsette.
morgontimane byrja folk å lure på om
det heile kanskje berre hadde vore
innbilling. Men på bussen heimover
etter kunne ein om aldri så lite redusert
gjeng i alle fall konkludere med ein ting:
I Hessdalen skjer det.
Utover natta forsvann dessverre alle
spor av dei nye venane våre, og ut i
Heldigvis var leiren fylt av hakket meir
ivrige folk som sette i gong jakta, og to
lysande sølvskip vart henta inn. Men
in black. Aliens. Promethius. Ikkje alle
framstillingar av framande livsformer
har vore like venlege som Spielberg sin
1
Kvar ein ekte Nabla-komponent
veit kva det er snakk om.
30
31
Fem1 i Knut
førsteklasse
Andreas Hasund og Kjetil Landgraff Ekern
Spørsmål1:
1: Hva er den beste måten å tilberede en grandiosa på?
2: Hvilket øl er det billigste du får i Trondheim?
3: Hvilken ligning tror du best representerer en fysmatters
kaffeinntak over fem år?
4: Hva er det vanskeligste faget på fysmat?
1
Vi var litt usikre på om disse spørsmålene var veldig meningsfylte å stille, da løsningsforslaget sannsynligvis
er lekket ut på forhånd.
Helge og Kristoffer:
1: H: På så kort tid som mulig. K: I mikroen
2: H: Hjemmelaget K: Drikker ikke
3: Proporsjonalt med arbeidsmengde og noe sånn som
y(t)=C*tan(t)*arbeidsmengde1.
4: Ex.phil.2
1Enheter?
2
Etter å ha sammenlignet svarene
vi fikk med løsningsforslaget, begynner
vi heller å lure på om kokeegenskapene
til yngre generasjoner rett og slett har
sunket betraktelig.
Runar:
1: Spiser ikke grandis, 225 gc i
steinovn i 30 min1
2: Grans bare2
3: k=t^t, t=dager, k=kopper
4: Ex.phil.
Løsningsforslag til fire i første
∇
11.10.2012
1
Skjønner godt at han
ikke gidder å spise svart grandis...
2Æsj
1
En grandiosa tilberedes best ved ˚
a steke den i 13 minutter i en ovn som er
forh˚
andsvarmet til 225o C.
2
Fredrik:
3
.
Ved ˚
a tenke litt gjennom hva som egentlig skjer her, kom vi fram til at ligningen
9
−(t−110+182.5i)2
2π(t−770)
2πt
−t
128
K = 3650.4
t+0.4+( 0.2
))(1+0.01sin( 365
)+(0.2+ 365∗40
) i=0 e
+
˙
1.5 arctan(
50
5+1
1
−(t−(47+182.5i))
−(t−217)2
−(t−237)2
18
+ 0.07s 18
+ 0.07s 18
i=0 0.07e
gir en god beskrivelse av kaffeforbruket til en fysmater gjennom studiene. Se
figur 1.
enhet for kaffe er uvisst
4
1
.
Det billigste ølet er det du f˚
ar p˚
a bedriftspresentasjoner.
1: Sånn at osten har en gyllenbrun farge: 200 gc i 8-10 min.
2: Dahls på kjelleren.
3: exp(t), t=dager1
4: Fadderuka?
1
.
Fire, da det var mangel på tid og førsteklassinger
32
.
Nr spørsm˚
alet er stilt p˚
a denne m˚
aten, er det ˚
apenbart at svaret m˚
a være
”Tøflus”.
33
Fadderperioden 2012
Camilla Østevold
Figur 1: Tidsutvikling for kaffe for fysmatter over fem år.
Visste du at?
Det blir tur til Åre
13. januar
Jule
treb
o
er g rdfest
øy
Thyra brakk foten etter
heftig swing-dansing,
og lå på sykehus i
nesten to uker
Nablarevyen
blir sykt bra
t av
r sponse
Nabla bli rg kaffe
Kjeldsbe
34
Akk, nok en fadderperiode er over og
et nytt kull med ferske førsteklassinger
er tatt opp som Nablakomponenter.
Siden de alle var så fornuftige og
valgte den gylne vei til suksess og
lykke1 sitter de mest sannsynlig
fast i Norges beste studentby i fem
lange år til. Vi gamle tenkte da at det
hadde vært litt koselig om de fikk
seg noen venner slik at studietiden
skulle bli fylt av noen andre ting enn
partiellderivering og taylorrekker,
og dermed var fadderperioden 2012 i
gang.
fakultetet var de så hensynsløse at de
gjorde seg ferdig hele ti, 10, TI minutter
for tidlig i år (!), så da de forvirrede
førsteklassinger strømmet ut av R1 og
bort til kantina ble de møtt av enda mer
forvirrede faddere. Dette forårsaket et
noe kaotisk scenario, men til syvende
og sist ble de alle tatt inn under
beskyttende vinger og stappet fulle av
brownies og brus. Samme kveld var det
første vors med de nye faddergruppene,
en kveld preget av høflig small-talk
og den populære og obligatoriske
favorittaktiviteten navneleker.
Den startet tradisjonen tro med grilling
på festningen for å mingle og spise
pøsler under sol og blå himmel. Noen
hadde visst god karma og ordnet
fint vær hele den første uken, så fint
at andre med litt dårligere karma
kledde seg litt for slutty og pådro
seg semesterets første forkjølelse.
Tross snufsende neser dro vi i gang
den første festen på Kjelleren dagen
etter, hvor førsteklassingene ble kjent
med Grusomme Geir, Buret, schvette
faddere og forhåpentligvis hverandre.
Hardtarbeidende faddere bedrev
lobbyvirksomhet for å huke tak i så
mange som mulig av nullvektorene
til sine respektive faddergrupper, og
dagen etter kunne vi høste fruktene
av vårt arbeid. Tirsdag er den store
immatrikuleringsdagen, men la deg
ikke lure, å hilse på prorektor er langt
fra det viktigste som skjer denne
sensommerdagen på Gløshaugen. På
Innen BadCom arrangerte den første
festen på Studenten var all høflig
small-talk borte2 og erstattet med skrik
og skrål. For den hengivne fysmatteren
Erling ble det litt mye whisky denne
kvelden, uten at det hindret ham i få
hele tre jenter i senga på én gang3,
dessverre uten at han var der selv.
Audun var nok hakket mer målbevisst,
han og Marit befant seg fort i hverandres
armer, kavende ganske lite subtilt
under pulten til Erling. Nablas nestleder
Vegard stilte opp som fadder 2.0 i år,
og gjorde et iherdig og tappert Indiana
Jones-inspirert forsøk på å muntre
opp Gudmundur på vei hjem fra byen.
Tross i at Vegard nå burde være ganske
dreven i fadderyrket, klarte han ikke
annet enn å få stakkars Gudmundur til
å slukne på fortauskanten. Bedre lykke
neste år, Vegard. Denne kvelden rev
Gruppecos ned den første varmeovnen,
1
fysmat
2
3
35
to dager og mange øl senere
pluss Severin
i bar overkropp på scenen, og det ble
forøvrig de 200 andre i rommet også.
Resten av kvelden tilbrakte han for det
meste to cm unna ansiktet til Anna, noe
de begge virket å trives svært godt med.
den skyldige holdes anonym av hensyn
til familie og personens gode navn og
rykte.
Lørdag var det duket for togaparty
på kjelleren, hvor kvelden ble startet
med å kåre vinnerne av rebusløpet.
Kveldens antrekk var så klart toga, og
selv om dette antagelig er årets mest
leddekledde fest på kjelleren, så var det
garantert årets svetteste. Det rant fra
tak og vegger, kameralinser dogget og
buret ble hyppig besøkt av komponenter
som lette etter en unnskyldning til å
kle av seg. Her ble det observert4 flere
nakne mannerumper, men skuffende få
damerumper. Espen og Fredrik hadde
ingenting mot i å dele litt kroppssvette
og dro i gang en strippeduo, mens en
noe snurt Erik ble lurt til å ta av samtlige
plagg. Det var heller ikke helt galt at
Nablas langrennshunk Øystein tok seg
en tur bak stengene, fnis. Gutta fikk
denne kvelden en ny blodfan som alltid
sto på første rad med store øyne, og
som gjerne hjalp til med å rive av noen
plagg. Anna var også selv en tur innom
buret, så klart. Silje L var derimot ikke så
interessert i hverken Espen eller Fredrik
sin rumpe, men fant munnen til Thomas
mer innbydende.
4
og dokumentert
I løpet av uka fikk noen av fadderbarna
erfare den gøyale drikkeleken Wisest
Wizard, hvor bestefadder Astrid møtte
opp i Heinekensinglet og viste hvordan
det skulle gjøres, både i buret og på
drikkefronten. Hun duellerte og drakk
seg til en meget velfortjent seier, mens
Marius og Sondre måtte duellere om
andreplassen.
På bar-til-bar fikk førstisene erfare at
livet som student kan bli ganske dyrt. I
løpet av kvelden var de innom så mange
som mulig av ni barer i Midtbyen, hvor
fadderne satt klare med diverse bar-tilbar aktiviteter og det hele ble avsluttet
på utestedet Zo. Mange gav alt for å
vinne heder og ære5, Ingeborg H. G,
Martina og Karoline N klinte bokstavelig
talt til ved flere anledninger, det samme
skal Alexander V og Andreas M ha gjort
både med hverandre og en anonym6.
Kvelden etter rev Gruppecos ned den
andre varmeovnen.
Blåturen gikk i år til et kult og mystisk
sted langt i gokk. Her grillet vi pøsler og
annet digg, vinneren av bar-til-bar ble
kåret og Vegard stilte opp med quiz om
Batman og annet diverse skrull. Noen
vågale tok til og med et bad, mens andre
i frykt av tuberkulose foretrakk å pakke
seg inn i allværsjakka.
Den siste kvelden av fadderperioden
ble så klart markert med part A og
full baluba på forskjellige vors rundt
omkring i Trondheim. Ryktene sier at
mannlige strippere møtte opp på et
av disse, noe som kan bekreftes av
både Solveig H og et uskyldig offer fra
Dragvoll som valgte å feire bursdagen
sin med fysmat. Kvelden hadde utfall
i begge ender av skalaen, noen ble
hensynsløst kastet ut av utesteder mens
andre fikk napp på kroken. Espen var
en av de mer heldige, som visstnok fikk
snøret i bunn med en viss leopardkledd
forførerske i andre klasse.
Fadderperioden 2012 kom til slutt til
sin ende, men det gjorde heldigvis ikke
sladderet. Våre kjære førsteklassinger
fortsatte å levere blant annet på
kjellerstyreopptaket og på inn/ut-fest,
begge på kjelleren. Vår egen kjellersjef
Christian fikk testet ut sin skeive side,
som han i ettertid påstår er nøyaktig
90 grader. Til slutt et sitat fra Brynjars
bofelle Simen Aamodt: «Etter inn/
ut-festen hadde Nina og Brynjar en
inn/ut-fest hos Brynjar». Men det
er ikke i vår natur å spekulere i slike
rykter, vi takker heller for en fantastisk
bra fadderperiode og ønsker våre
fadderbarn lykke til i Trondheim!
BadCom vol. 2 var en viktig event for
mange, og nok en gang gikk turen til
Studenten. Ved ankomst ble flere av
fadderne ønsket velkommen av Sondre
5
6
og en pose twist
denne personen er faktisk anonym, aner ikke hvem det var
36
37
38
39
Til slutt en vits
A graduate student of mathematics who used to come to the university on
foot every day arrives one day on a fancy new bicycle.
“Where did you get the bike from?” his friends want to know.
“It’s a `thank you’ present”, he explains, “from that freshman girl I’ve been
tutoring. But the story is kind of weird...”
“Tell us!”
“Well”, he starts, “yesterday she called me on the phone and told me that
she had passed her math final and that she wanted to drop by to thank me
in person. As usual, she arrived at my place riding her bicycle. But when I had
let her in, she suddenly took all her clothes off, lay down on my bed, smiled
at me, and said: `You can get from me whatever you desire!’”
One of his friends remarks: “You made a really smart choice when you took
the bicycle.”
“Yeah”, another friend adds, “just imagine how silly you would have looked
in a girl’s clothes - and they wouldn’t have fit you anyway!”
40