Transcript En reise i verdensrommet

En reise i verdensrommet
Astronomi – læren om stjerner og
planeter.
Verdensrommet er gammelt…

Vi tror at universet ble
”født” for ca. 13,7
milliarder år siden.
 Mesteparten er tomt,
men her og der finner
vi ”øyer” av materie –
stjerner, planeter,
tåker, kometer osv.
Vår del av universet kalles
SOLSYSTEMET.

Mer enn 99,9999 % av
all masse solsystemet
er Sola.
 Sola er ei helt vanlig
stjerne. Den virker
større enn de andre
fordi den er mye
nærmere.
SOLA er så stor at en million jordkloder
ville ha fått plass inni den.
Sola

På overflaten er
temperaturen 6000
grader Celsius.
 I en solflekk er
temperaturen ”bare”
5000 grader.
 Inni Sola er det varmt
– ca. 15 millioner
grader!
Planetene

Forskjellen på en
planet og en stjerne er
at stjernene skinner
selv, mens planetene
bare reflekterer –
sender tilbake – det
lyset de får fra
stjernene.
 Planetene går i bane
rundt stjerner.
Merkur

Den planeten som går i bane nærmest Sola heter
Merkur. Den er bare litt større enn Månen, og den
blir veldig varm – opp mot 400 grader - på den
sida som vender mot Sola, og iskald på den andre
sida. (Nesten 180 minusgrader.)
 Merkur likner på Månen, med kratere, fjell og
”hav”. Etter Jorda er det den mest massive
planeten.
 Merkur bruker 88 døgn på en tur rundt Sola.
 Merkur er oppkalt etter romernes gud for handel,
reiser og tyveri. Det er fordi den beveger seg så
fort rundt Sola.
Venus

Venus er nesten like stor som Jorda, men
overflaten er en stor, tørr og varm ørken.
(Det kan bli så varmt som 500 grader der!)
 Over overflaten svever det tunge skyer som
gjør at vi ikke kan se overflaten fra Jorda –
vi ser bare de blålige skyene.
 Venus er oppkalt etter romernes kjærlighetsgud.
Jorda

Dette er den eneste planeten i hele universet
vi vet helt sikkert at det finnes liv på.
 Jorda har en måne, som heter Månen.
Merkelig nok er det mange som regner
Månen som en planet, siden den er relativt
stor i forhold til Jorda – ca. en tredel så stor.
 Jorda kalles ofte ”den blå planeten”. Det
egentlige navnet på Jorda er Tellus.
Månen

Nye oppdagelser tyder på at Månen oppstod
på en interessant måte: Jorda kolliderte for
ca. 4 milliarder siden med en annen stor
planet, sannsynligvis på størrelse med Mars.
Restene av den ødelagte planeten endte opp
med å gå i bane rundt Jorda, og klumpet seg
etter hvert sammen til Månen som vi
kjenner den i dag.
Mars

Mars er omtrent halvparten så stor som Jorda, og
om sommeren kan det bli så varmt som – 24
grader Celsius.
 Mars har to måner, Phobos og Deimos. På norsk
betyr navnene ”Skrekk” og ”Redsel”, og det
passer jo godt, siden Mars er oppkalt etter
romernes krigsgud.
 Mars har fått dette navnet på grunn av den røde
fargen.
Phobos



Phobos er en liten måne.
Den er egentlig en
asteroide.
Asteroider, eller
småplaneter, er ujevne
klumper som svever i
baner rundt Sola.
De fleste asteroidene
ligger i et belte mellom
Mars og Jupiter.
Jupiter

Jupiter er den største av alle planetene i
solsystemet. Hele fire jordkloder ville ha fått plass
i den røde flekken!
 Den røde flekken er en stor storm som har vart på
Jupiter i over 300 år!
 Jupiter er oppkalt etter romernes ”sjefsgud”, og
navnet betyr ”Himmelfaren”.
 Jupiter har mange måner. De største er større enn
Månen, mens de minste er små asteroider. Til
sammen har Jupiter minst 63 måner.
Jupiters gigantmåner

De største månene
rundt Jupiter heter Io,
Europa, Ganymedes
og Callisto.
 På bildet ser du
hvordan de går rundt
kjempeplaneten.
Disse beltene er lag i
atmosfæren på Jupiter.
Saturn





Saturn er den nest største av planetene, og i likhet
med Jupiter er den en gassplanet, med en hard
kjerne i sentrum.
Saturn har også mange måner – minst 200.
Saturn er mest kjent for de vakre ringene, som er
is, gass og steiner som svever rundt den.
Saturn er lettere enn vann, og ville derfor kunne
flyte på et hav som var stort nok til det!
Saturn er oppkalt etter romernes jordbruksgud, og
er opphavet til det engelske ordet Saturday.
Ulike ringfaser
Nærbilde av Saturns ringer
Uranus

Uranus er også en gassplanet, men den har en helt
annen farge enn Jupiter og Saturn.
 Det skyldes at Uranus har mest av andre gasser –
metan og ammoniakk.
 Uranus har 27 måner, og ringer, akkurat som
Saturn. (Jupiter har også ringer, men de er
vanskeligere å se.)
 Uranus er oppkalt etter den eldste romerske guden,
far til Saturn, eller Kronos, som han het på gresk.
Kronos – eller Saturn – var igjen far til Jupiter
(eller Zevs).
Neptun

Neptun har også ringer, som de andre
gassplanetene.
 Den er oppkalt etter romernes havgud.
 Neptun har minst 13 måner.
 Den største av månene heter Triton.
 Neptun er mindre enn Uranus, men mye
tettere.
Pluto




•
•
Pluto regnes ikke lenger som en planet.
Pluto har en måne som er nesten like stor som seg
selv, Charon.
Pluto bruker 248 år på å gå en gang rundt Sola.
Pluto ble oppdaget av Clyde Tombaugh i 1930.
Pluto er oppkalt etter den guden romerne trodde
hersket over dødsriket. (Tilsvarer den greske
Hades.)
Temperaturen varierer fra –235 til –210 grader.
Pluto og ”månen” Charon
Andre legemer i solsystemet

Vi har allerede nevnt asteroidene. De er små
planet-deler som går i bane rundt Sola. De fleste
finner du mellom Mars og Jupiter.
 Meteorer er ”steiner” som finnes svevende i
solsystemet. Når de går gjennom Jordas
atmosfære, kaller vi dem stjerneskudd.
 Kometer er store klumper av frossen gass + stein
som går i elliptiske baner rundt Sola. Når de
kommer i nærheten av Sola, lager solvinden en
hale bak kometen.
Halleys komet, fotografert i 1910.
Utenfor solsystemet

Solsystemet er vårt eget nabolag i universet.
Drar vi lenger bort, finner vi sannsynligvis
andre solsystemer – kanskje med liv?
 Vi skal nå se på hvordan en stjerne ”fødes”,
”vokser opp” og ”dør”.
En stjernes fødsel


I stjernebildet Orion ligger
det ei stjernetåke, kjent
under navnet M42
(Messier 42).
Denne tåka er en enorm
”stjernefabrikk”. Tåka
fortettes, og stjerner
dannes. Vår sol kom også
herfra.
Et nærbilde av tåka i Orion
Her ser du tåka – den
røde ”stjerna” i sverdet
til Orion er egentlig ei
tåke, eller en ”stjernefabrikk”.
 Ser du opp mot Orion,
vil du se at denne
”stjerna” er ekstra
diffus, eller uklar.

Stjerner finnes i mange størrelser…
Betelgeuze i Orion

Betelgeuze er en rød
kjempe, og er 290
ganger større enn
Sola!
 Hvis vi plasserte den i
solsystemet, ville den
ta opp plassen helt til
utenfor jordbanen!
Stjernetyper

I tillegg til røde kjemper har vi blå kjemper.
 Vår sol er en gul stjerne, og den er av
omtrent middels størrelse.
 Det finnes stjerner som er små – røde og
hvite dverger. De kan være mindre enn
Jorda.
 De største stjernene blir supernovaer – og
siden kanskje svarte hull.
Galakser




Som nevnt er universet for
det meste tomt.
Øyene i universet heter
galakser.
Vi bor i en galakse som
heter Melkeveien.
Den nærmeste galaksen
heter Andromedagalaksen, og er 2 000 000
lysår borte.
Nærbilde av Andromedagalaksen
Enda nærmere…
I en galakse finner vi mange rare objekter.

Kulehoper, som er
stjerner som står så tett
at de ser ut som en
tåkedott på himmelen.
Denne finner du i
stjernebildet Hercules.
Åpne stjernehoper

Åpne stjernehoper er
nesten det samme,
men stjernene står litt
fjernere fra hverandre.
 Den mest kjente er
nok Sjustjernen, eller
Pleiadene, som de
egentlig heter.
Her er Praesepe, Smykkeskrinet.
Tåker

Ringtåker er restene av
ei eksplodert stjerne.
 Sola kan en dag bli
som denne.
Det finnes også mørke tåker.

Den mest kjente
mørke tåka er
Hestehodetåken. Kan
du se at den likner?
Kilder

Bildene er for det meste hentet fra
NASA.gov og Roy Hagens bildesamling.
 Du finner mer nyttig informasjon på
www.jenteporten.com.
 ©2006 - 2009, JLN