Transcript Last ned Nabladet oktober 2011

Nr. 5/oktober 2011
Årgang nr. 18
Faddertid
Badekarpadlingen
Badekar
Opptaket
UFOtur
Leder
Et lite utvalg av høstens sitater
Høstmørket har nok en gang
senket seg over trønderstaden
og temperaturen kryper sakte
nedover. Mest av alt frister det
å sitte inne under pleddet med
kakaokoppen i hånda. Men slikt
har man ikke tid til nå som UKA
har inntatt byen. Hvor enn jeg
snur meg ser jeg et UKEprogram,
en UKEfunk, en UKEbutikk eller
det store teltet i Dødens Dal, som
mest av alt ligner på en gigantisk
sukkertopp. Utrolig hvor mye
en festival kan prege byen. Og
jammen er det gøy! Håper dere
alle har tenkt dere på enten
trønderfest, Guetta, Robyn eller
kanskje striptease!
Nå som vi er halvveis uti oktober
er det på sin plass å være godt i
gang med skole og øvinger. Jeg
for min del føler at semesteret
nettopp har startet, men innser
at vi dessverre er halvveis mot
en ny eksamensperiode! Men la
oss ikke tenke på slikt enda, først
kan vi kose oss med et flunkende
nytt nummer av Nabladet! For
her er det litt av hvert å lese på.
Redaksjonen har tatt seg bryet
for å finne ut hva som skjedde
med lesesalplassene til fysikk, vi
gir deg professorenes syn på de
superraske nøytrinoene og sist
men ikke minst: En presentasjon
av gjengen som skal styre kjelleren
det kommende året.
Fadderperioden er forbi og
”Alt som er løst er tagbart.”
- Brynjar
”That cock was a dick.”
- Henrik Bjerke, uttalt på den mer eller mindre engelskspråklige
ferieøya Tengatapu i Stillehavet.
”Den er kanskje litt skeiv, men den står!”
- Vegard J.
”Jeg kan bare skjære kakestykker i desimaltall.”
- Eivind
”Det er ingen som får meg til å komme som Euler.”
- Trygve B.
Gullkorn fra forelesermunn:
fysmat har fått nytt påfyll av
nablakomponenter, et kull som er
noe for seg selv. Kull 11 har sørget
for at Nabladet har flere sider enn
noen sinne, årets fadderperiode
gikk nemlig ikke rolig for seg.
Redaksjonen satt med liste opp
og liste ned med saftig sladder
fra førsteklasse og deres start på
fysmat. Har du gått glipp av noe?
Frykt ikke, det har ikke Nabladet!
Ha en fin høst og kos dere med
UKA!
Kristine Salamonsen
Redaktør
2
”This often happens in physical systems: it only takes a finite
amount of time before something blows up.”
- Jens O. Andersen
”I can guarantee you that in a few months you will be sick and
tired of fixed points - if you aren’t already. But I can assure you
that you will have nightmares about them.”
- Jens O. Andersen
Side-3-integralet
1
x
−1
(x2 − 2)x2 + 1 dx(1)
3
INNHOLD
2 Leder
20 Midtsidepike
3 Sitater
22 Superraske nøytrinoer observert
6 Opptaksprøva
25 Allvêrsjakkenotis
9 Tegneserie
26 Fadderperioden 2011
10 Veddeløpsinferno
28 Sladder fra en fadder
14 Lesesal til fysikk
32 Badekarpadlingen
16 Vellykket UFOtur
36 Kjellerstyret 11/12
18 En helaften med Nabla
40 Dette skjer i høst
Redaktør:
Kristine Salamonsen
Redaksjonen: Yngvild Neset
Eivind Eskerud Harris
Magnus Valle Dahl
Gaute Linga
Adrian Kirkeby
Torbjørn Ringholm
Åsmund Ervik
Henrik Bjørklund
Astrid J. Tessem
Hvordan finansiere
studietiden? Nabladet
sendte to av sine
representanter til
Leangen for å teste
inntektene på rikstoto.
S. 10
S. 6
Elisabeth Skaar Hasund
Brynjar Larssen Bakken
Espen J. Velsvik
Anders Voldsund
Trine Nordgård
Cecilie Drabløs Frøysa
Helene Tangen
Kjetil Landgraff Ekern
Henrik Hemmestad Bjerke
Nr. 5/oktober 2011
Årgang nr. 18
Nr. 4/august 2011
Årgang nr. 18
Faddertid
Badekarpadlingen
Opptaket
UFOtur
Badekar
4
Velkommen
til Nabla!
5
Opptaksprøva
Skrive av: Espen J. Velsvik og Anders Voldsund
Den årlege opptaksprøva til
Nabla vart, tradisjonen tru, ei
usmakeleg affære for brorparten
av nullvektorane. Til trass for at
vêrgudane var på vår side denne
dagen, var det derimot andre
krefter i sving som skulle gjere
dette til eit nytt botnpunkt i livet
vårt. Under kritikkverdige HMStilhøve vart vi i fem timar fornedra
og gjort til skamme. Den gjerrige
sunnmøringen i oss alle revurderte
nok både ein og to gongar om
dette verkeleg var verd 200 kroner,
6 egg og kvelden før. Sistnemnte
gjekk nemleg med til pugging
av desimalar, fysiske lover, og ein
song som kjem til å følgje oss for
resten av livet.
Vi fekk nyss om at det fanst ein
person som hadde gjort denne
vurderinga, og valt den lette
vegen ut. Etter mykje om og men,
samtykka han i å late seg intervjue
av oss. Ein av føresetnadane var
at han kunne halde seg anonym,
og vi kallar han difor “Øystein”.
Fyrste gong vi møter Øystein, er to
veker før opptaket. Den livsglade
Askerguten ser sunn og frisk ut. “Eg
gler meg så mykje til opptaket”
seier Øystein, medan han ser oss
djupt inn i auga. “Eg føler meg
verkeleg verdsett her, og gler meg
til å ta del i fellesskapen”, seier
han medan han lét handflata gli
over dei glansfulle lokkane. “Du
veit, det er ikkje alltid så lett å få
seg vener når ein kjem frå Asker”,
forklarer Øystein, “men som Ibsen
ein gong sa: Den sterkeste mann
i verden det er han som står mest
alene.” Og vi ser det. Dei solbrune
overarmane grip merksemda vår,
og vi misser fokus.
6
Stanken av gamal fisk råkar oss
idet vi stig av bussen ved NTNUI.
Frykta er til å ta og føle på. Ingen
veit kva som ventar dei denne
dagen. Over ein time seinare
har vi eit ganske godt inntrykk
av kvar lista er lagt. Fyrst idet
talet på gongar vi har sunge
Theodorsongen har blitt tresifra, får
vi rørt litt på oss.
Og då startar ein rundtur på
gløs som skal vare i over fire
timar til. Ein tur som inneber
nakenheit, offentleg audmjuking
og “vittige” leikar. Kven kan vel
gløyme lettkledd dansing utanfor
realfagskantina, integralrekning
under press eller rulling ned
bakken i Dødens Dal?
Det heile vert avslutta med brask
og bram av ein tradisjonsrik
seremoni i eit badekar. På akkurat
same plassen som vi starta.
Sirkelen er slutta. 2π. På vegen
hadde vi vore gjennom tallause
utprøvingar, og overlevd dei alle.
Alle utanom èin. Alle utanom
Øystein...
Fleire dagar seinare møter vi igjen
Øystein. Denne gongen er det
ikkje på ein offentleg stad. Etter
opptaksprøva har han flytta til
Buran, og bur no i ei pappkasse.
Han seier det vekker mindre
merksemd. Den skarpe guten som
vi ein gong kjende, verkar sløv og
demotivert. Innimellom kjem det
brotstykker av ein song frå betre
dagar. Ein song om velskapte
kroppar og sjø i harmoni. Men
melodien er heilt feil. Og han veit
det, noko som berre gjer han
endå meir deprimert.
Det er ikkje lenge sidan Øystein
vart observert spurtande bort
frå Gløshaugen etter opptaket.
Mykje har hend sidan det. Vi spør
korleis han hugsar dagen då alt
gjekk gale. Han ser på oss med
våte auge, og seier gråtkvalt: ”I
byrjinga var det så kjekt. Kleslenkja
vart ein endelaus opptur for meg
personleg. Ordtaket ”ei lenkje er
ikkje sterkare enn det svakaste
leddet” fekk ei heilt ny tyding
for meg.” Men…,” seier han,
og hikstar ukontrollert. ”…det
vart berre ein liten opptur for at
nedturen skulle bli endå større.”
7
Eigentleg hadde unge Øystein
store ambisjonar om å verte
langrennsløpar. Asker skiklubb var
hans andre heim. No er det berre
nokre slitte treningstights og eit par
rulleski som vitnar om ei svunnen
stordomstid. ”Integraldelen vart
eit vendepunkt i livet mitt. Etter
å ha slite med diagnosen kronisk
hypokonder i heile livet mitt, vart
iskaldt vatn den siste dropen for
min del.
Å verte forkjøla var det verste som
kunne hende for skikarriera mi.
Men det var ikkje berre det. Som
ein forkjempar for sanninga, vart
det prinsipielt feil å også verte
straffa for rett svar. Difor sprang
eg. Langt, langt bort. Eg såg meg
ikkje tilbake før eg var komen
langt derifrå. Då var eg komen hit.
Til Buran, altså. ”
Livet i pappkassa har ikkje tent
Øystein godt, og kort tid etter
den grufulle kalddusjen vart
han alvorleg sjuk. Han fortel at
sjukdom er hans verste fiende,
men trua på ei høgare makt
fekk han gjennom det. Øystein
tek ofte turen ned til Focaults
pendel for å tilbe guden sin,
James Maxwell. ”Realfagsbygget
er mi kyrkje”, seier Øystein, og
myser gjennom eit av kikehola i
pappkassa. Plutseleg tek vinden
fatt i pappkassa, og flytter Øystein
eit par meter bortover gata. Dette
livet unner vi ingen.
Men trass i motgangen han har
hatt etter opptaksprøva, ber
ikkje Øystein nag til arrangørane.
Han vil også påpeike at han
har blitt fint handsama etter
hendinga, og vil rette ei stor takk
til sosialomsorga i Trondheim.
Utan dei ville kvardagen ha vore
langt tøffare, påstår Øystein. ”Dei
har skaffa meg ein av dei beste
bustadane som Buran kan tilby”,
seier Øystein med eit smil, og
klappar stolt i taket på den vesle
einebustaden. Plutseleg er det
som om himmelens sluser opnar
seg, og slepp ein kald dusj over
Øystein, som kryp inn i pappkassa
for å søke ly. Vi bestemmer oss for
å avslutte, og takkar Øystein for
praten. Vi går raskt for å nå siste
bussen heim, og rekk den akkurat.
Søkkvåte stig vi på, og sett oss ved
vindauget for å vinke til Øystein.
Men i striregnet ser vi han ikkje. Alt
vi kan sjå er omrisset av ein mann
som sørgjer over det som ein gong
var eit herskapshus, men som no
ikkje er meir enn ei samanklappa
pappkasse. Det kan verke som om
det blir ei lang natt for Øystein.
8
9
Veddeløpsinferno
som setter den, eller hvordan
den beregnes. Men man vet at
det er et enhetsløst tall som man
ganger med innsatsen (vanligvis
en endelig mengde norske kroner,
engelske pence eller dollar),
og vips - så har man gevinsten.
Enkelte historikere mener at det
er medlemmer av den såkalte
Bokmakerlosjen som bestemmer
oddsen, og at det hele er en
sammensvergelse mellom Norsk
tipping, staten og Bokmakerne.
- stalltips om odds, rikdom og hostesaft
Skrevet av: Adrian Kirkeby og Gaute Linga
Illustrasjoner: Gaute Linga
For mange studenter kan hardt
arbeid synes å være den eneste
måten å klare seg, en vei utenom
det økonomiske isødet som
assosieres med tomme konti og
slunken lønningspåse. Hvorfor ta
sommerjobb på rekepilleriet når
muligheten for høye gevinster
med påfølgende liv i sus og dus
ligger knappe fire kilometer i østlig
retning fra haugen? Jeg snakker
selvfølgelig om veddeløpsbanen
på Leangen. Rikstoto. Hester som
løper om kapp mot hverandre,
en eldgammel, tradisjonsrik
sport, som har røtter helt tilbake
til romertiden, og gudene vet,
kanskje før, da treller spent fast
til hester ble satt til å navigere
disse firbeinte vesenene rundt i
hippodromene, til de skuelystne
borgernes store forlystelse.
Vinnerne ble belønnet med evig
liv, og taperne sendt til løvene,
noe som er vel dokumentert i det
klassiske verket Ben-Hur av Dag
Solstad.1
To en gang så fordomsfulle
skribenter er av Nabladet sendt
ut i ukjent farvann. Utstyrt med
en kikkert bestående av to
dorullhylstre teipet sammen, et
rustent speilreflekskamera, fire
kvasse penner, en sløv 4B-blyant,
1 Ben-Hur er fortsatt regnet som en
av tidenes beste kusker, ved siden
av Atle Hamre.
en halvtom pose Fisherman’s
Friend, 200g tørt gress, 100mL
Cosylan hostesaft, en pakke
fyrstikker, en dagsdose nyfikenhet,
nada bluferdighet, medlemskort
for Den Norske Turistforening
og null erfaring med hest og
hestesport tar vi sparkesyklene fatt
og triller ned til Leangen travpark.
Forventningståken ligger tykk over
området denne formiddagen det er klart for Lunsjtrav. En måse2
hvisker oss i øret at vi er gærne.
Om en drøy time skal første løp
starte, mer presist klokken 13:373.
Området er overraskende øde,
nesten folketomt, selv så tett
innpå starten. Noen pensjonister
har begynt å sige inn i salongen,
og en av dem er allerede i gang
med å skumtyne jockeyene for
dyrebar informasjon.
- Er Silkerassen kvikk etter hevelsen
under venstre fronttapp?
Med slepende stemme spør
gubben, som er kledd i rutete
flanellskjorte og har underbitt i
samme størrelsesorden som en
fullvoksen piraja. Frykten lyser i
kuskens øyne, han snur seg og går
hastig ut av lokalet. Vi går bort til
gubben, som ser ut som en ringrev
innenfor dette gamet.
- Har du noen tips?
2 som minner mistenkelig om
Todd-Sverre.
3 Tilfeldig? Neppe.
10
- Ja, svarer han biskt. - Ikke hør på
tipset. Tipset er feil.
En gang i løpet av tusenårene
som fulgte fra Ben-Hurs herjinger
i Jerusalems hippodromer, gikk
trav fra å være et spill om (evig)
liv eller død4, til å bli den litt
uglesette karrieremuligheten det
er i dag. Enkelte historikere mener
dette kan ha skjedd i Ulan Bator
rundt 1984, uten at det finnes
noe som direkte tyder på dette.
For tilskuerne handlet det ikke
lenger om kampen travkuskene
imellom, men om mannen på
tribunen - som gjettet på vinneren
- mot oddsen. Få eller ingen vet
hva oddsen egentlig er, hvem
4 evig det også, for så vidt.
Løp nr. 1 er i gang. Hestene med
jockeyer på slep farer av sted.
Tweedjakker fyker veggimellom
på tribunen. Valget av hest var
opplagt, navnet til hest nr. 7,
“Adrian’s News” virker tiltalende.
Ved å krysse av for P på det
innfløkte veddeløpsskjemaet
vil en pallplassering gi grunker i
pengebaggen. Løpet er over før
lunta til gresspipa har sagt stopp,
og i infernoet som oppstår ved
målpassering høres en stemme.
Det er den rungende røsten til
Torbjørn Digernes. - “Adrian’s
News” har løpt inn til tredjeplass i
heat nr. 1!
Fulle av forventningsfullhet løper
vi ned og casher ut gevinsten
hos en frodig dame som ruger
på en pengesekk på størrelse
med et norsk statsbudsjett.
Bokmakeren Odd Nordstoga
gliser foraktelig bak henne.
Oddsene er gode, og vi casher
ut 3,5 ganger innsatsen. Det vil
si omtrent 70 spenn. Vi rekker
ikke å hvile på de besnærende
11
laurbærene før røsten runger over
høyttaleranlegget igjen:
- Heat 2 starter om fem minutter!
Godt hjulpet av et par lodne
muldvarpkompiser og noen
formler fra Rottmann5 klarer
vi å knekke travgåten. Ved
bruk av stokastiske metoder
utleder vi en ligning som
sannsynlighetsmaksimerer
vinnersjansene våre. Et
messingjazzband, Something
Odds, spiller opp mens vi setter
alle penga på Dagens dobbel,
tar hvert vårt melkeglass Cosylan
hostesaft og lener oss tilbake
mens vi venter på et liv i dus på
sydhavsøyen Sør-Georgia.
***
Vi kommer til bevissthet en time
senere. Det ble åpenbart for mye
Cosylan, men hvordan vi havnet
i denne situasjonen er uvisst6. Vi
befinner oss slett ikke på noen
sydhavsøy, men på hver vår
hesterygg i full galopp, midt ute
på hippodromen på Leangen.
Bak oss løper en blodsprengt
tweedkledd fyr på fire meter, også
han i full galopp. Bak ham henger
en vogn med en rødmusset
blind dverg oppi. - Catch those
thieves! roper han, med en kvass,
ilderaktig stemme. Det eneste
5 tro det eller ei, men alle de
rare formlene du aldri bruker
i Rottmannboka di er faktisk
hesteoddsformler!
6 Cosylan er dog sterke greier,
bare spør Lil Wayne.
som gjelder nå er å komme seg
herfra med pengene vi har stjålet,
og helst livet, i behold. Vi har tre
muligheter:
Alternativ 1: Det hele er iscenesatt
av narkobaronen Arne Hjeltnes.
Alternativ 2: Vi putter kjapt gryna i
en ryggsekk og svelger sekken. Vi
bygger så raskt et gjerde av de 4
kvasse pennene og 4B-blyanten
som tweedfyren tryner i. I det
han faller kveler vi ham med
plastposen. No stress. Videre
lokker vi dvergen ut på E6 ved
å lage en lang sti av Fishermans
Friend-pastiller, der han blir brutalt
overkjørt av en Peppes Pizza-bil.
I ekte MacGyver-stil lager vi en
jetpack av fyrstikkesken, gresset
og bluferdigheten vår, og flyr
avgårde til en hemmelig øy
utenfor sydspissen av Argentina
for å leve resten av våre dager
i sus og rikdom på Den Norske
Turistforenings hytte der. Ha det
fett i Trondheim, suckers. Snakkes
aldri!
Alternativ 3: Sparkesyklene ble
stjålet, men vi fikk dem tilbake.
Hvordan vil dette ende? Det er
opp til deg å bestemme!
Send “Alternativ [ditt alternativ]”
til Nabladet avd. Sør-Georgia,
Sør-Georgia street 13, 5071 SørGeorgia, Sør-Georgia, og bli med
i trekningen av en død muldvarp,
samt et dagspass på Leangen
travbane. Merk konvolutten med
“Sprittusj”.
12
13
Lesesal til fysikk
Skrevet av: Henrik Bjørklund
Jeg ble stående foran døren,
stirrende inn gjennom det lille
vinduet i den mens jeg forsøkte å
bringe synet som møtte meg der i
overensstemmelse med min egen
hukommelse. Haka hang slapt
på brystkassa, liksom årets første
skolesekk på ryggen, foreløpig kun
lastet med ei nysmurt matpakke,
ei kladdebok full av blanke ark, og
ambisjoner. Miljøkoppen dinglet
upåaktet fra venstre hånd og
sølte nyutblandet pulverkaffe
utover gulvet. I det fjerne bjeffet
en hund.
“De har endret på matrisa,”
mumlet jeg for meg selv. Innenfor
døra så jeg ikke lenger den
koselige lesesalen med kjøleskap,
mikrobølgeovn og utsikt over
Realfagsbiblioteket som jeg
hadde forlatt etter tredjeklasse
for å dra på Erasmus-eventyr i
utlandet. I stedet så jeg et labrom,
underlig likt det som hadde vært
der tidligere, før det ble erstattet
av min kjære lesesal. Hadde
klokkene på NTNU i løpet av det
året jeg var borte, stilt seg ett år
tilbake? I så fall måtte Einsteins
relativitetsteori justeres ganske
kraftig1, og følgelig sannsynligvis
også matrisa som representerer
Lorentz-transformasjoner mellom
forskjellige inertialsystemer, hvilket
naturligvis var hva jeg siktet til der
1 mer om det i Åsmund Erviks
artikkel om nøytrinoet som gikk så
sabla fort.
jeg mumlet for meg selv.
Noe etter slo det meg at dette
også kunne skyldes organisatoriske
endringer ved Institutt for fysikk,
en teori som ganske raskt ble
styrket da det viste seg at også
selve Institutt for fysikk hadde
flyttet på seg mens jeg var borte.
En halvglemt epost fra nettopp
IFY som hadde dumpet ned i
postboksen tidlig i august viste seg
nå å kaste lys over situasjonen:
Hele 4. og 5. årstrinn på Teknisk
fysikk var blitt flyttet til en stor
lesesal i U1.
En tekfys- eller biofysikkstudent
som drar på besøk til gamle
klassekamerater nå på Industriell
matematikk, kan vel ikke unngå å
bli litt misunnelig. Dem finner man
bak prektige dører i en egen fløy
av Sentralbygget, og for å komme
inn til dem må man pent vente til
det kommer en indmat-student og
slipper deg inn med nøkkelkortet
sitt. På innsiden venter Matteland
- en liten koloni der indmatere
kan leve for seg selv, avsondret
fra den store vide verden, med
egen datasal (flunkende nye pcer
- selvsagt!), lesesaler, sofakrok,
kaffetrakter og ping-pong-bord...
Selv blant hardbarkede realister
som jo fysikkstudenter er, er det
vel få som er helt fremmed for å
dagdrømme litt innimellom om et
slags tilsvarende Fysikkland - men
dessverre! Vi kan jo se at de fysiske
14
forutsetningene rett og slett ikke er
til stede i Realfagsbygget. Likevel,
en stund på slutten av sitt tredje år
syntes i hvert fall undertegnede at
et slags fysikkstudentmiljø var i ferd
med å blomstre i tredje etasje. Vi
var kanskje ikke alle samlet der,
men i hvert fall ganske mange av
oss.
De av oss som har forvillet
seg opp i tredje etasje dette
semesteret, vet at på de
gjenværende lesesalene der
(tidligere befolket også av tekfysstudenter,) nå er studenter fra
biofysikk og masterprogrammet
i fysikk. Mange på tekfys,
undertegnede deriblant, har
derfor lurt på hvorfor tekfys har
flyttet i det hele tatt. Også for
tredjeårsstudentene, som inntil i
fjor hadde egne lesesalplasser,
men nå tilsynelatende står uten, er
det grunn til å lure på hva som har
skjedd. Nabladet har derfor tatt
turen inn i maktens korridorer på
jakt etter klarhet.
En av disse korridorene, med utsikt
mot lesesalen i U1, disponeres
av NT-fakultetet, og i denne
korridoren kan man finne kontoret
til Vidar Broholm, seksjonssjef med
ansvar for koordinering og ledelse
av fakultetets samlede økonomiog planarbeid. Han kan fortelle
at NT-fakultetet (og forøvrig alle
andre fakulteter ved NTNU) i de
siste har gjennomgått endringer
som har påvirket romsituasjonen
for blant annet Institutt for fysikk.
Fakultetene mottar midler etter
størrelse (antall ansatte, studenter)
og må nå betale en intern leie
bestemt av hvor mye areal de
disponerer. Dette har ført til at
NT-fakultetet har foretatt en
omfordeling av rommene det
disponerer, med målsetning om
at de forskjellige instituttene skal
ha den plassen de trenger, og
man kan kvitte seg med eventuelt
overskuddsareal. Det er som del
av denne prosessen at Institutt for
fysikk har havnet på flyttefot, at
enkelte tidligere lesesaler nå er
borte, og enkelte erstattet med
laboratorierom, og at Institutt for
fysikk nå disponerer lesesalen i U1.
Når det gjelder hvor mye
rom som er beregnet til
studentarbeidsplasser, kan Vidar
Broholm fortelle at det fra i år
av er krav fra NTNU sin side om
at fakultetene skal sørge for en
dekningsgrad2 på henholdsvis
65% og 80% studenter på 4.
og 5. årstrinn. Grunnlaget
for dekningsgraden er antall
møtte studenter ved opptaket
høsten 2010. NT-fakultetet har
imidlertid som målsetning en
opplevd dekningsgrad på 100%
for begge årstrinn, hvilket blant
annet har avgjort hvor mange
lesesaler Institutt for fysikk nå har til
rådighet. For 1.-3. årstrinn, er det
imidlertid fra i år Studieavdelingen
som har ansvar for lesesaler, ikke
fakultetet. For disse er kravet fra
2 “Dekningsgrad på x prosent” vil
si at x prosent av studentene skal
ha mulighet til å få fast lesesalplass
dersom de ønsker det.
15
NTNU en opplevd dekningsgrad
på 20%. Tilsynelatende er det altså
slutt på egne lesesalplasser for
fysikkstudenter på 3. årstrinn, slik
tilfellet har vært tidligere.
Så er altså rommene på
Realfagsbygget fordelt, og Institutt
for fysikk har fått sin andel. Da kan
man jo sagtens lure på hvorfor
hele tekfys nå er i U1? Ifølge
Snorre Hansen, seniorkonsulent
ved Institutt for fysikk er dette
ganske enkelt fordi man har
fordelt lesesalplassene slik at de
forskjellige studieretningene skal
sitte samlet, og siden tekfys er
den største av dem, er det tekfys
som er blitt plassert på den store
lesesalen. Vellykket UFOtur
Skrevet av: Astrid Tessem
Dagen vi alle hadde ventet
på var endelig kommet, og
40 nablakomponenter var nå
klare for å erobre Hessdalen.
Tydeligvis var ikke bussjåføren
som skulle frakte oss så kjent i
denne beryktede dalen, men
bussens lille villtur medførte at alle
passasjerene fikk være tilskuere
til litt hestesex, og hva er vel
mer spennende enn det? Da vi
omsider ankom plassen hvor vi
skulle slå leir, var lavvoene første
oppgave. Som forventet hadde
alle nablakomponentene mer enn
gode nok evner til å sette opp
lavvoer uten problem.
Vi tente bål, og koste oss med
grilling, quiz og pils. Vi speidet
etter ufoer, og til alles skuffelse
var det fortsatt ingen å se. Men
andre merkverdige ting var i
gang med å skje. For hvor var
egentlig Jørgen blitt av? For ikke å
snakke om Olav? Magnus hadde
en teori om at de hadde blitt
bortført av romvesener. Dette
synes vi alle var ganske troverdig,
i og med at vi faktisk befant oss
i Hessdalen. Ikke lenge etter
ble våre enorme forventninger
om å se ufoer tilfredsstilt. To stk
grønne ufoer roterte forbi leiren
vår med røde laserpistoler.
16
Heldigvis ble ingen skadd, og alle
nablakomponentene kom vekk
fra hendelsen uten varige mèn.
Men hva hadde vel vært mer gøy
enn å feste videre sammen med
ufoene? Vi måtte lete litt før vi fant
dem, men da vi gjorde det takket
de selvfølgelig ja til å være med
på nablafest. Til vårt hell hadde
den ene ufoen også med seg et
teleskop der han viste oss bl.a. tre
av jupiters 63 måner.
var grønn rundt munnen? Og
hvorfor alien nr. 1 hadde blitt hvit
der Camilla hadde blitt grønn?
Hva gjorde egentlig Fredrik i
soveposen til Anna? Og hvem
var brunetten som gikk til sengs i
Jørgens jervenduk, uten Jørgen
men sammen med alien nr. 2?
Og ikke minst, hvorfor i alle dager
hadde Jonas med seg Ex.Phil.boken på UFOtur?
Alt i alt en veldig lærerik tur, med
litt for mange spørsmål og litt for få
svar. Takk skal du ha, Olav, som ga
oss en så fin mulighet til å komme
i nærkontakt (noen nærmere enn
andre) med ufoer og aliens.
Fortsatt var ikke Jørgen og Olav til
å finne. Hvor hadde de to guttene
blitt av? Flere andre spørsmål ble
stilt utover de sene nattestimer.
Spørsmål som hvorfor Camilla
17
En helaften med Nabla
Skrevet av: Elisabeth S. Hasund
Nablas årlige immatrikuleringsball
er overstått, og undertegnede
var så heldig å få være med på
denne storslagne, og for noen,
ganske fuktige kvelden. For de
av dere komponenter som opplevde denne begivenheten som
litt tåkete, kan jeg meddele at
festkomiteen med Jean i spissen
gjorde en formidabel jobb.
Første stoppested for kvelden ble
bestemt ut ifra rang og sosialt
omdømme i Nabla. Mens styret
og andre viktige personer nøt
hverandres selskap på en eksklusiv
klubb på Trondheims beste
vestkant, ble nydusjede førstiser
sendt til mørke lokaler under
bakken1, der de fikk en smak
av hva man kan vente seg når
nablakomponenter samles i godt
lag.
Etter hvert som skumringen senket
seg over Barteby, gikk det glade
selskap videre til Prinsen Hotell
der selve festens episenter befant
seg. Her ble gjestene ønsket
velkommen av Nablas styre, med
1 Bedre kjent som utestedet
Gossip.
Ingvild antrukket i rød fotsid kjole
i spissen. Mens noen allerede
var blitt i overkant brisne, allierte
andre seg med Erling i nabogata,
og hadde dermed sitt personlige
lager av høstkald kasseøl bare et
steinkast fra festlokalet2.
Etter noen runder med mingling
og turer i baren3, begynte folk
omsider å finne plassene sine.
Trygves stramme
lår ønsket alle
velkommen, og
mange senere
sceneaktører
fulgte hans
bukseløse
eksempel
eksemplarisk.
Ingvild var en
av de heldige
som slapp å høre
folkemengdens
ivrige rop: “Av med buksa!”. Det
som reddet henne var nok den
lille sorte. Vi i Nabla er nemlig
velsignet med en leder som alltid
har en kjole i ermet hvis noe skulle
finne på å revne. Hun holdt en
engasjerende tale og vant våre
hjerter med harmonisk pianospill
ved god hjelp fra Eivind. Andre
taler som er verdt å nevne er
Lisa Lorentzens fremstilling av
studenten som var for kreativ til
2 Hvem skulle trodd at førstisser var
så rutinerte?
3 Som for øvrig hadde meget stive
priser ifølge Eivind.
18
å svare på eksamensoppgaven,
Johannas nydelige dikt til
herrene i salen, Deus’ dissing
av matematikken og ikke minst
femteklasses “Fysmat på fem
minutter”.
Mens de aller fleste nøt
hverandres selskap over en bedre
middag, begynte de første, litt
lettpåvirkelige å snike seg hjem til
loppekassa. Dette satte imidlertid
ikke en stopper på festen, og
etter enda flere bukseløse taler,
sanger og skåler, var det slutt på
karamellpuddingen. Beruset på
sukker4 var det ingen tvil om at
dansegulvet snart skulle bli erobret
av ivrige danseløver. Enkelte
hadde derimot andre intensjoner,
så pianobaren og andre mørke
hjørner ble straks svært populære.
Etter et av kveldens toalettbesøk
ble undertegnede stående og
prate med selveste Mr. Volvox i
“mingleområdet” som forbinder
dame- og herretoalettet. Lite
visste jeg (og sikkert han) da at
han skulle ende opp med Trine
den kvelden. Andre som fant
hverandre var Eirik og Elisabeth,
eller var det Solveig, eller Ingrid?
4 Og en del andre ting, som vi
kommer tilbake til senere.
Redaksjonen stiller seg her åpen
til innspill. Noen som ikke var like
heldige, var et styremedlem fra
Abakus. Han ble brutalt dumpet
av anonym fysmater den kvelden,
og kom visstnok med følgende
utsagn: “Hvordan kan jenter være
så kyniske?!” etter at “anonym”
hadde danset med ham uten
å mene noe videre med det.
Heldigvis var det ikke mange
som ble sterkt preget av en
datateknikkers kjærlighetssorg
den kvelden, så det satte ingen
merkbar demper på stemningen.
Etter en runde med polonese
som endte i forvirring og kaos,
ble pianobaren raskt fylt opp. Her
var det god stemning for allsang,
en hjelpende tamburinhånd eller
en svingom på dansegulvet.
Bankettsalen derimot var
sterkt preget av listepop og
hjemmelagde dance moves. Selv
en sjenert fysmater kunne her
slå seg løs uten at noen hevet et
øyenbryn. Ute i de små timer ble
beaten skrudd ned et par hakk,
og de som hadde tatt swingkurs
på Gløshaugen lagde show på
dansegulvet. Etter hvert som
klokken nærmet seg sent fant
slitne føtter veien ut av lokalet.
Om kvelden endte her eller på
nachspiel5 vet vi ikke, men tror og
håper at de fleste hadde en flott6
kveld.
5 Eller på Realfagsbygget i dress
neste morgen.
6 og minnerik
19
Høstens midtsidepike
Navn: Trine Nordgård
Født: 12. august 1990
20
21
Superraske nøytrinoer observert
- Tok Einstein feil?
Skrevet av: Åsmund Ervik
Som den årvåkne
nablakomponent utvilsomt
har fått med seg, har det blitt
observert noen uforklarlig raske
nøytrinoer i et fysikkeksperiment
i Europa. Pressen rapporterer
at det får uante konsekvenser
for Einsteins arv, fysikkens
framtid og skjebne og ikke
minst lesesalplassene på fysikk.
Som Nabladets selvutnevnte
partikkelkorrespondent er
undertegnede selvfølgelig
nødt til å kommentere denne
oppdagelsen, denne gangen
også med kommentarer fra
diverse professorer ved Instituttet.
møtte noen svært få av dem sitt
endelikt i emulsjonståkekammeret,
mens resten fortsatte videre ut i
uendeligheten3. Det er verdt å
merke seg at nøytrino-strålen som
treffer Gran Sasso er 2 km bred,
og man har altså forsøkt å måle
hastigheten til disse nøytrinoene.
Denne målingen har gitt et svar
som er 10^-5 for høyt.
Men la oss aller først klare
opp noen av de feilaktigheter
som Dagbladet og andre
”nyhetskilder” har rapportert. For
dette eksperimentet ble nemlig
ikke utført ved CERN, hvis vi skal
spikke fliser1. Nøytrinoene ble
riktignok født ved CERN, men de
reiste så gjennom berg og fjell til
bunnen av et dypt hull2 i Italia,
et hull ved navn Gran Sasso.
De reiste altså ikke gjennom en
lang, lang tunnel, slik som den
italienske forskningsministeren
prøvde å påstå (og ta æren
for), men rakt gjennom stein.
Vel framme i ricottaens rike
Jo, fordi kun noen veldig få av
nøytrinoene som blir født ved
CERN treffer detektoren i Gran
Sasso, må man ta tiden på dem
for å vite hvilke nøytrinoer det var
som traff når. Har man gjort det,
kan statistikerne gjøre magiske
triks med den velkjente Gauss’
feilforplantningslov5 og redusere
feilmarginen med minst et par
størrelsesordener. Den høye
hastighetsmålingen er altså et
biprodukt av eksperimentet.
For så å rekonstruere hvordan
situasjonen har skapt så store
1 og det skal vi.
2 partikkeljegere er ofte nede i
dype hull.
Dette er jo vel og bra, sier du, men
er ikke dette apparatet bygd for
å studere my-ny-oscillasjoner?
Hvorfor har de målt hastigheten
istedet? Dette er gode spørsmål
du stiller!4
3 og forbi!
4 Vi liker at du stiller spørsmål.
Fortsett sånn.
5 en kjær formel fra bl.a. labkurs i
Mekanisk Fysikk.
22
oppslag, skal vi se på en liknende
situasjon på labben. Her har du og
din labpartner akkurat gjenskapt
Cavendish’ berømte eksperiment,
og bestemt tyngdekonstanten
med pinlig nøyaktighet. Men dere
har fått feil svar! Som gode fysikere
har dere gått tilbake, sjekket en
gang til om dere har brukt en
treig stoppeklokke, og så har dere
klødd dere i hodet og sagt «Nei,
dette skjønner vi ikke.» Så har dere
spurt de to på nabobordet: «Hvis
dere tester, hva blir det da?»6. Så
langt er dette en vanlig hendelse
i 3. etasje i Realfagsbygget.
Men det som så skjer, er at en
dragvolling går forbi labben i det
du sier til den andre labgruppen
«Vi fikk at tyngdekonstanten
er 1 % høyere enn den skal
være, og vi har sjekket mange
ganger!». Når dragvollingen
hører dette, tar han bena fatt og
hastepubliserer en artikkel i Under
Dusken: «Tyngdekonstanten er feil!
Newtons teorier må forkastes!» Det
er en sensasjonell nyhet som sprer
seg fort i Nyhetsbildet!7
Med dette nokså nøyaktige bildet
av hva som har skjedd, håper
undertegnede at den alminnelige
nablakomponent allerede har
6 Ved Gran Sasso har man brukt
en artikkel til å spørre naboen.
7 For dere unge, naive som
tror at journalistikk innebærer
faktasjekking og sånt så beklager
vi å måtte ta livet av denne
illusjonen her. Men alt som står i
denne artikkelen er sant, altså.
Jeg lover.
forstått at Einsteins teorier om
relativitet ikke kan forkastes helt
enda.8
Så slapp nu av, kjære komponent.
Vi trenger ikke enda forkaste vårt
idol Albert, vi trenger ikke å kvitte
oss med alle GPS-enheter som
ikke virker lengre fordi teorien
de er basert på er feil, og vi
trenger ikke spekulasjoner i hva
virkeligheten egentlig består av!
Et grunnprinsipp i eksperimentell
fysikk er at ”uvanlige resultater
krever uvanlig høy sikkerhet”,
- man må få feil resultat på
veldig mange labgrupper før man
reviderer tyngdekonstanten.
Så enn så lenge tar vi det med
en klype salt. Men hvis det ikke
er riktig at nøytrinoene gikk så
sabla fort, hva er det som kan ha
skjedd?9
Her kommer Instituttets forelesere
inn. Disse utømmelige kilder
til visdom har naturlig nok
kommentarer på enhver nyhet
i fysikkmiljøet10. Den første
kommentaren undertegnede
mottok var fra en viss herr M.K.
om at ”Zee neutrinos ’ave
travelled vor eine very very
grofle distance, so zey probably
8 Dette er naturligvis i tråd med
den alminnelige komponents
begjær.
9Eller sagt på labspråket:
Hvem har sparka til pulten med
tyngdependelen?
10 Seriøst. Pass deg for dette hvis
du har dårlig tid.
23
macthen ein error in ze distance
measurement.” Videre fulgte
en obskur kommentar om hva
konsekvensene av superraske
nøytrinoer ville vært for henfallet
av eksiterte W+ bosoner i visse
supersymmetriske teorier, og at
det derfor er intuitivt at resultatet
er feil11.
Nestemann ut til å kommentere
resultatet var ingen ringere enn
B.S.S., i kvantetelefonisk kontakt
med undertegnede. Han hadde
følgende å si:
- Nja, du vet. Det är lite sådär med
neutrinoer och sånt. Man vet jo
aldrig vart dom kommer från, du
har jo inte sett dom, va? Nej, det
trodde jag inte. Det blir vel lite
skakigt då, vad, att säga att dom
har så høg precision?
- Så du tror at det rett og slett er
en målefeil?
- Njå, mätningsfel och mätningsfel,
nu måste vi holda tungan bent i
munnen, vad? Nej, vi får ta det
lungt, så hitter dom vel på nån
ting smart. I värsta fallet får jag
finne fram en Chianti Classico
från 1990 och sen kan vi ta och
fundera på det12.
Etter denne opplysende samtalen
følte undertegnede at allt var
lugnt, så det var nesten med
gru at jeg oppsøkte enda en
11 Nabladets lesere spares herved
for hodebryet med å tolke denne
bemerkningen.
12 Nabladets partikkelekspert er
enig med B.S.S i at 1990 var et
godt år.
professors ufeilbarlige mening, og
banket på døren til J.M.s kontor.
- Hallo?
- Hallo?
- Hei?
- Hei?
- Gjentar du det jeg sier?
- Ja, jeg gjorde visst det. Hehehe.
Hva er det?
- Ehm, ja. Jo. Det var disse
nøytrinoene som du sikkert har
hørt om.
- Ja, selvfølgelig. Hehehe. Jeg
kjenner jo godt personlig både
D’Ambrosio og Buontempo, så jeg
har fått telegrafisk beskjed.
- Hva tror du, da?
- Vel, jeg er nå litt skeptisk, hehe.
Du vet, supernova-dataene er
stikk i strid med dette resultatet.
SN 1987A, en av mine personlige
favoritter, gav jo hele 24 nøytrinoer
som ble detektert her på jorden,
og det skjedde ikke mange
minutter etter at man så lyset.
Hehehehe. Lyset.
- Så du tror heller ikke at det er
riktig?
- Hehehehe. Hehehe. Riktig?
Hehehe. Hehe.
- Jeg må visst dra, hadetbra.
- Hehe. God eftermiddag.
Hehehe.13
Som en siste foranstaltning, i
tilfelle det faktisk skulle vise seg
at nøytrinoene er superluminelle,
bestemte jeg meg for å spørre
en som garantert var optimistisk
overfor resultatet: Den andre prof.
13 På dette tidspunktet fant jeg
det betimelig å plutselig ha en
avtale.
24
M.K. Mine forutanelser skulle vise
seg å være riktige:
- Ja, dæm hærre nøytrinoan,
de som når skreien kommer, vet
du. Dæm gamle sei alltid at
skreien kommer te feil tid, så det
skulle ikke forbause mæ om han
gamleste Einsten tok litt feil han
å. Nei, farsken, no har æ glæmt
nåkka. Det e alltid så travelt veit
du. Æ rækk jo ikke å lage skikkelig
lf te eksamen en gang, einda
de herre studentan mase sånn.
Ja, det va henting av ongan
ja, svarte. Nei, æ må nu bærre
spreng!
Ved enden av visa føler du kanskje
ikke at du er så mye klokere14,
men du vet ihvertfall tre ting: Du
skal aldri stole på vitenskapelige
artikler i Dagbladet, du skal stole
på Einstein fremfor alt, og sist
men ikke minst: Du må ha god tid
og en solid mentalhygiene hvis
du skal spørre en professor om
hva han tror om kontroversielle
oppdagelser.
14 Dette er ikke uvanlig når man
spør en professor.
Allvêrsjakkenotis
Gore kjem i haust med sin nye Gore-Tex Active
Shell-membran som mellom anna er å finne i
Norrøna si nye Lofoten-jakke til latterlig billige
4499 spenn. Den revolusjonerande nyvinninga
pustar ”ekstremt godt”, og held både deg og
Rottmannen i lomma tørr. Frekt.
Lang veg til skulen? Nabladet kan anbefale
anten Arc’teryx Theta eller kanskje verstingen
Norrøna Trollveggen. Begge i prissjiktet eit halvt
til tre kvart månadsstipend. Den høge prisen
skuldast at jakkene er utstyrte med hette og
glidelås.
Bergans’ toppmodell for hausten heiter Isogaisa,
og er utrusta med teknologi som innerlomme og
vakkert Dermizax-materiale. Gi-bort-pris på 4400 i
ein butikk nær deg.
For dei mer seriøse av oss er vel noko anna
enn ein Lofoten One-Piece Suit ei fornærming.
Held ute vind, regn og buksevatn. Her avbilda i
fargekode Nabbi.
25
Nabladet
anbefaler:
Fadderperioden
2011
Rebusløp
MOT-cup
Bar-til-bar
Wisest wizard
Blåtur
26
27
Sladder fra en Fadder!
-Usensurert versjon
Skrevet av: Helene Tangen og Trine Nordgård
Fadderuken er nå forbi. I år har
barna vært villere, våtere og
kåtere enn noe år tidligere. De
to ukene bestod av mye kos,
latter, lek, spill, sosiale aktiviteter,
man fikk nye venner, noen kjørte
go-kart, andre ridde på ponnier
og fanget sommerfugler og bla,
bla, bla. Kjedelig. Dette husker
alle og det gidder vi ikke skrive
mer om. Det vi skriver om er alt
det interessante som skjedde;
FYLL, FESTING, SEX OG HEFTIG
FLØRTING- det mange av dere
ikke husker fordi dere var for
dritings. Frykt ikke! Fadder-Trine og
fadder-Helene husker ALT og ennå
mer, og nå er det tid for mimring.
Grunnet ekstremt mange episoder
av fyll, festing, sex og heftig flørting
ble denne teksten litt rotete. For å
få litt struktur i artikkelen trengte vi
en rød tråd: Fadder-Pål.
Pål og Astrid sparket i gang
fadderuken da de dro hjem
og tok av seg alle klærne.
Da var festen i gang! Noen
faddergrupper hadde en regel
som sa at fadderne ikke skulle
gjøre noe uanstendig med
fadderbarna, derfor tok andre
faddere på seg dette ansvaret1.
Høydepunktet for mange2
var nok rebusløpet. Her fikk
vi uskyldige fadderbarn til å
nedverdige seg selv på det
groveste. Fadderbarna fikk poeng
for blant annet lemlesting og
“devirgination” av seg selv. Noen
hadde større konkurranseinstinkt
enn andre. Inge for eksempel,
rev sin egen skulder ut av ledd.
Der scoret du mange poeng!
Noen syntes mime-posten
var en traumatisk opplevelse,
mens andre benyttet denne
anledningen til å tafse litt ekstra
1 Pål.
2 Spesielt fadderene.
28
på hverandre. Da Sigurd fikk i
oppgave å mime 69 sammen
med Maria, kjørte han på med
et minst ti minutters langt vorspiel
etterfulgt av heftig elskov.
Dette gikk kanskje litt ut over
tidspoengene, men han sjarmerte
dommerne i senk3 og fikk full pott
på smiskepoeng.
Som alle nå bør ha fått med seg,
settes det meget stor pris på
nakenhet. Med Maria i spissen var
det ikke tvil om at dette var denne
gruppen sin sterkeste side. For alle
dere som tenker, ӌnei, det fikk jeg
ikke sett!”, ta det rolig; Maria og
resten av gruppen er nudister. De
vil nok kle av seg igjen. Opptil flere
ganger.
Pål rotet med Camilla Ø. Det
kan ikke ha vært noe særlig,
for Camilla Ø. holdt seg til
fadder- Olav etter det, og Pål
gikk tilbake til Astrid. Ryktet sier
at disse to “parene” hadde en
slags konkurranse seg imellom.
Uten å ha fått det bekreftet, kan
en jo tenke seg til hva denne
konkurransen gikk ut på. Altså, vi
faddere har i år hatt stort fokus på
at alle fadderbarna skal bli tatt
godt vare på. Dette tok ikke bare
Pål og Olav, men også Alexander
mer seriøst enn andre. Eller hva
Maria?
Men flere ganger gikk dette også
den andre veien. Tarjei tok for
eksempel godt vare på Trine etter
at hun ble kastet ut av Gossip
3 Spesielt Pål
og ikke helt visste hvilken vei
som gikk hjem. Men ikke si at vi
er uansvarlige faddere! FadderHelene delte ut kondomer til både
Vegard og Astrid. Og fadder-Jean
fulgte en sjanglende fadderTrygve W. trygt i seng. Han ble ikke
med inn i sengen altså.
Pål rotet med Solveig.
Som ekte fysmattere kommer vi
ikke uforberedt til eksamen. Det
gjør vi heller ikke til buret. Dette vet
Heidi og Solveig alt om. Ikke bare
hadde de kjøpt nytt undertøy til
anledningen, de hadde også øvd
inn et eget dansenummer. Det ble
en gråtkvalt lørdag da jentene
fant ut at kjelleren var stengt. De
fikk heldigvis flere anledninger til å
bruke det nye undertøyet, blant
annet den kvelden de voldtok Ivar
i buret. BN-lederen selv beskriver
hendelsen som sitt livs lykkeligste
øyeblikk.
Det er nok ikke bare tilfeldig at
Familiebarna var gjengangere
i buret. De har lært av sine
faddere Helene og Pål som en
sen fredagskveld gav dem en
heftig demonstrasjon på hvordan
buret egentlig skal brukes. Det
blir nok ekstra mye liv på kjeller’n
fremover! Apropos festligheter
på kjeller’n. Det ble arrangert
“Wisest Wizard” og undertegnede
var dessverre ikke tilstede under
konkurransen. Det eneste vi har
hørt er at en deilig fallskjermjeger
ble vinneren. Please legg oss til på
Facebook!
29
Fadderuken handler mye om
flørting, sex og kjærlighet. Men i
år var det utrolig mange av de
nye fadderbarna som ikke var
single! Dette kan for mange være
et stort problem i fadderuken,
men fysmattere som vi er var
det noen som fant en kreativ
løsning på dette også. Anette
for eksempel erklærte at hun
er i et ÅPENT FORHOLD! Dette
anbefales til de av dere som har
kjæreste, men har lyst til å ha
det litt gøy på byen. Et godt tips,
you are welcome! Når vi er inne
på ekte kjærlighet kan vi røpe at
fadder-Susanne har funnet seg en
hemmelig elsker i Elgesetergate.
Vi må også nevne at Fredrik H. og
Linn ble observert i heftig flørt på
kjelleren. Og det går også et rykte
om at Heidi var på en hot date på
Tyholt, men var det med Vegard
eller var det med Brynjar? Og hva
skjer med Eirik og Elisabeth S. som
har rotet både på Samfundet og
på kjellerstyreopptaket? Ingenting
slår riktignok Gløshaugens søteste
kjærestepar, Simen og Beate, som
er de råeste på heftig flørting på
dansegulvet. Vi misunner dere!
En ekstra dramatisk opplevelse
skjedde hos faddergruppen Fader
Jacobi. Som dere kanskje har hørt
erklærte Geir sin evige kjærlighet
til Elisabeth. Elisabeth hadde
kjæreste og hun hadde dessverre
ikke lært av Anette, så hun avviste
han. Dette ble for mye for Geirs
samboer Trygve B. Det ble så mye
at han rett og slett slo til Elisabeth.
Sånt gjør man bare ikke! Heldigvis
var Snorre beredt til å redde en
”jomfru” i nød.
Det er ikke tvil om at ett
fadderbarn fort ble alles yndling.
Ja, dere vet hvem vi snakker om,
Thyra. Hun var så populær at hun
rett og slett måtte rote med Trygve
S. og Frode samme kveld. Det var
eneste løsning.
Litt drama ble det også da Geir,
med Susanne på bagasjebrettet,
nesten kræsjet med en bil da de
syklet til Samfundet. De endte i
grøfta og ankom festen blodige
og fulle av blåmerker. Flaks noen
fikk tak i førstehjelpsskrin!
Pål rotet med Trine. Og Anna.
Det går også et rykte om at
Anna og Knut hadde syv minus
en. Vi må understreke at dette
ryktet ikke er bekreftet, men vi i
Nabladet velger og alltid tro det
verste om folk. Et annet rykte,
som vi kan bekrefte er sant, er at
redaksjonens egen Torbjørn og
fadderbarn-Vanje rotet heftig og
at Vanje ble observert i noe som
lignet svært på ”walk of shame”
dagen derpå. Men det kan godt
hende hun bare var på butikken…
er ikke gamle og vi har ikke gått
for lenge på fysmat. Det er bare
dette kullet som er sykt gærne.
VI LIKER DET! Fadderperioden er over, men det er ikke
moroa. Det er kanskje på tide å ta igjen
det tapte på skolen, men vi har alle tid til
litt sprell på si. Redaksjonen tar heller aldri
en pause og her er siste nytt:
Hørt at:
Maria og Kristoffer rotet utenfor doen på
full før barne-TV.
Førsteklassing testet to styrkeprøver på rappen. Dette
endte i en tidlig kveld.
Audun ble fulgt hjem av Anette og Astrid etter en
hard dag på kjelleren.
Og hvem er dette?
Det ryktes at disse to turdelduene
forlot lokalet sammen relativt
tidlig denne kvelden.
Har DU meldt
deg på Åre?
Påmeldingsfrist
27. oktober, for
mer info:
www.nabla.no
Etter endt fadderperiode har vi
fått roet oss og begynt å tenke
litt. Fadderbarna har så mye
energi, de er ikke redde for å feste
og lage liv, de er rett og slett litt
ville. Var vi sånn i fjor? Har vi blitt
gamle? Har vi gått for lenge på
fysmat? Vi har pratet med eldre
fysmattere og de sier at; Nei, vi
30
31
Badekarpadlingen 2011
Skrevet av: Brynjar Larssen Bakken og Eivind Eskerud Harris
Siden 1966 har studenter
konkurrert i den tradisjonsrike
badekarpadlingen på Nidelva
der de ulike linjene har bygd hver
sin flåte med et badekar i, og
kjempet tappert mot hverandre
i et forrykende flåteres. Det var
stor spenning knyttet til den
34. badekarpadlingen, som
ble arrangert i høst. Tidligere
hadde fysmats deltagelse vært
heller pinlig, men kull 2011, med
modige padlere, hemningsløse
strippere og kreative sjeler,
skulle stå for et skille i vår linjes
badekarpadlingshistorie og bringe
konkurransen til et nytt nivå!
Det startet i et grupperom på
gløs, hvor en gjeng engasjerte
fysmatere begynte å planlegge
årets deltagelse. Viktige
avgjørelser ble tatt og Sigurd fikk
den ærefulle oppgaven å være
sjef i dette selskap. Brynjar, Tarjei
og Runar ble henholdsvis showsjef,
terrorsjef og byggsjef, en oppgave
de alle tok svært seriøst.
Temaet måtte også bestemmes,
og vi la alle våre skarpe
fysmathjerner i bløt for å komme
opp med gode ideer. Alt fra
bade-kor til pokémon ble tatt
opp. Det kom selvfølgelig også
frem noen forslag i god fysmatånd som planck-πratene og
ρ-båten, men til slutt ble den kloke
avgjørelsen på Flåklypa som tema
tatt. Det var nå opp til denne
gjengen å lede fysmat til seier!
Så skulle vi finne et sted å bygge
flåta. Og vi fant et øde, folketomt
sted, utenfor allfarvei. Der ingen
gløsinger noen gang ville forville
seg opp. Med andre ord: vi fant
et sted på Dragvoll. Byggingen
startet med en gang, og som
studenter som nesten ikke eier
nåla i veggen ble det særs god
stemning da Severin fikk ordnet
sponsede materialer for flere tusen
kroner fra XL bygg! Mange jobbet
dag og natt for å få flåta i stand,
og bortsett fra et lite e-postuhell
hos Sigurd vi ikke snakker om, (som
endte med en demontert flåte
foran realfagsbygget) gikk alt
etter planen.
For når det kom til sabotasje
utmerket fysmat seg tidlig ved
å stjele matteks to badekar. En
gravferd gjennom stripa med
dresskledde deltagere, som
endte i en legendarisk begravelse
ved hovedbygget, satte en ny
standard for sabotasje, og vi tok
ledelsen i sabotasjekonkurransen.
32
En dyktig prest holdt en rørende
tale mens karet ble dekket av
jord, og ordene “Herren gir, Herren
tar – også materialteknologis
badekar” satte et verdig punktum
for seremonien. Det var ikke et tørt
øye i forsamlingen. Sabotasjen
ga mersmak, og dette fikk bygg
smertelig erfare da deres flåte en
vakker morgen var bygd om til en
mektig portal, kronet av nablasymbolet, rett ved siden av stripa.
Det var snedig etterretningsarbeid
utført av Sigurd som ledet oss
til byggs plankehaug, som vi så
gledelig fikk demontere.
ikke overraskende at det vakte
stor begeistring blant publikum!
Vi var til og med en av de få
utvalgte som fikk vise showet
vårt på marinen før padlingen.
Samtlige som ikke fikk se den
halvnakne sjeik Ben Reddik Fy
Fasan oppfordres herved til å ta
kontakt på tlf. 41291787 for en
privat oppvisning.
Når det kom til showet var det liten
tvil: Som stolte fysmatere og seks
usedvanlige kjekke og velbygde
gutter var et strippeshow det
eneste alternativet.
Brynjar ledet oss med rytmisk
stødighet og høy presisjon, og
satte sammen et forrykende show.
De som så strippeshowet fikk se en
rålekker magedanser i nattkjole,
en breakende sjeik, tre etter hvert
lettkledde karer og en forteller
med bukser som heldigvis ikke
var sterkere i sømmen. Det var
Etter at showet var over,
og maskin hadde vunnet
fartskarkonkurransen, var det
endelig klart for det store
høydepunktet. Alle flåtene
var sjøsatt og spenningen til å
ta og føle på. Den mektige Il
Tempo Gigante stod klar til å
forsvare vår ære. Badekarene
var fylt til randen med kebabfett,
fiskeslo, hestebæsj, blod og
annet gørr, som til sammen fylte
konkurranseområdet med en
umiskjennelig stank. Elgeseterbro
og marinen var fylt med folk. Alle
ventet i spenning. Endelig gikk
startskuddet, og padlingen var i
gang. Fysmat startet med å avfyre
våre to kraftige rakettmotorer
(les: nødbluss), og fortsatte
så med målbevisst og iherdig
33
padling. Vi ble tidlig utsatt for en
kaskade av hestebæsj og fiskeslo,
men sparket godt i fra oss med
kebabfett, råtten frukt og hår. Det
var full krig. Alle mot alle. Mann
mot mann. Flåte mot flåte. Linje
mot linje. Alle kjempet tappert.
Bortsett fra bygg, som på uhyre
feigt vis snek seg unna all “moroa”
og knabba dunken med himkok
før vi andre hadde rukket å tørke
kebabfettet ut av øynene. Men
vi kan jo skjønne at de ikke turte
å leke med de store gutta og
vår mektige Il Tempo Gigante,
vel vitende om at det var vi som
saboterte flåta deres!
Dagen på marinen viste seg til å
være en sterk mental påkjenning
for samtlige deltagere. Mange
ble preget under padlingen, noen
mer enn andre. Her er en ekstra
forferdet padlers historie:
Alt er svart. Jeg ligger nede,
slått ut. Slått ut av den fysiske
utmattelsen. Hele kroppen min
verker. Slått ut av de alt for
grusomme bildene jeg i dag har
vært vitne til. Bilder jeg aldri kan
bli kvitt. Slått ut av virkeligheten av
det hele. Her ligger jeg, uten utvei.
Alt er svart.
Rundt meg hører jeg lyder av
kaos. Lyder av krig. Høye brøl og
skrik av smerte og tortur i det folk
endeløst slåss for deres stolthet
og rett. Jeg hører plask hele tida,
og jeg kan kun tenke meg til
hvor mange menneskeliv som i
dag ender på elvebunnen. Hvor
mange som ser sine venner falle
om og hvor mange barn som
i kveld ved middagsbordet vil
spørre: “Mamma, når kommer
pappa hjem?”
Enda verre enn lydene er lukta,
man brekker seg av tanken.
Essensen av råtnende kompost
og kadavre fyller hodet mitt og
jeg kjenner jeg blir svimmel. Med
kroppen dekket av ekstrementer
og olje kan jeg ikke bli kvitt den
uutholdelige stanken. Jeg kniper
igjen øynene alt jeg makter, og
ingen lindring for smertene ville ha
vært større enn å vite at marerittet
er over.
Jeg vet dessverre at det motsatte
er sant. Jeg åpner forsiktig
øyene og ser at gulvet jeg ligger
på bader i blod. Fiskehoder,
fiskelevre og hestepærer ligger
strødd rundt. Avskydd av synet,
kvikner jeg til og kommer meg
på beina. Det eneste jeg klarer
å fatte med mitt sløve syn, er
alle menneskekroppene i vannet
som driver med strømmen. Jeg
blir deretter oppmerksom på et
intenst leven bak meg, og vender
hodet mitt akkurat fort nok til å
få med meg medisinstudentene
trekke sine aller siste åndedrag på
deres flåte i det de måtte knele
for elva for aldri å nå overflaten
igjen.
kjenner jeg må gi tapt. Jeg deiser i
gulvet og blir liggende. Alt er svart.
Så var padlingen over. Det kom
som et slag i magen da vi alle
innså at øyeblikket vi så lenge
hadde grua oss til nå var kommet.
Gjennom tårevåte øyne så vi vår
kjære Il Tempo Gigante bli brutalt
kappet opp med motorsag og
revet fra hverandre. Fiskesloa i
håret og kebabfettet i ansiktet
ble helt ubetydelig der vi stod
målløse. Selv dekket av hestebæsj
var hun den skjønneste av alle
flåtene på marinen. Likevel måtte
livet gå videre og padlere gå i
dusjen.
prisen for beste gjennomføring av
tema! Det var en stolt Sigurd, med
hele fysmatgjengen bak seg, som
mottok prisen. Det var en perfekt
avslutning på en perfekt dag!
Etter å ha tømt varmtvannstanken
og felt noen tårer var det duket
for bankett, og vi var alle svært
spente på prisutdelingen. Senere
på kvelden ble det gjort klart at
fysmat hadde vunnet en av de
gjeveste prisene: Den gylne and –
Et hardt objekt treffer meg i
bakhodet, og igjen kjenner
jeg jorda snurre. Jeg prøver å
opprettholde balansen, men
34
35
Nabladet presenterer:
Kjellerstyret 11/12
God morgon, komponenter!
Mitt navn er Per Eigil og det er jeg som er
deres kjellers nye innkjøpssjef. Mitt ansvar
inkluderer ikke innkjøp av øl og sprit, som
har sine egne respektive sjefer, men hvis
du derimot sitter på kjellerens koselige
do uten noe å tørke deg bak med, er
det meg du skal skylde på. Ikke det at
kjelleren kommer til å gå tom for papir
med det første, jeg har allerede vært på
EuroPris og kjøpt 292 ruller (det er 11000000
binære ruller). Den freshe lavendelsåpa
som snart inntar badet til fordel for den kjedelige, hvite first price-såpa
er også mitt verk, samt alt blandevannet som snart skal brukes på
diverse forferdelige egenkomponerte drinker. På fritida liker jeg å slå
folk i ansiktet mens de prøver å slå meg i ansiktet, og å shotte tequila
og drikke billig øl; begge aktiviteter som jeg tenker fint kombineres med
vår kjære kjeller. Egészségedre!
Heia!
Jeg heter Camilla, er 19 år og
kommer fra vakre og fasjonable
Frogner. Dette er dessverre/
heldigvis IKKE den Frogner dere
tror, men derimot en enda bedre
og ikke minst kulere Frogner
som ligger omtrent midt mellom
hovedstaden og Gardemoen.
Nå har jeg endelig forlatt
åkeren og flyttet til metropolen
Trondheim for å studere fysikk og
matematikk ved NTNU. I tillegg til
å studere er jeg med i kjellerstyret etter å ha passert et knakende bra
kjellerstyreopptak som vi tidlig kommer til å glemme/fortrenge. Her har
jeg fått den store æren av å være tyrkersjef, noe som betyr at jeg har
ansvaret for at det alltid er fullt av Nablatyrker i kjøleskapet på kjelleren.
Hvis du har noe å klage på er det bare å si fra, men forbered deg på
høylytt skriking og skjellsord i retur. Ellers har jeg sammen med resten av
36
kjellerstyret også ansvar for at det alltid er full baluba på kjellerfest.
Heihei, navnet som ble satt på
fødselsattesten er da Christian. Som ung
var jeg dum, og er det enda, men noe har
forandret seg. Det var en tid når musikk,
alkohol og studier var uinteressant. Det
var som for mange andre tryslinger alpint
som fristet, men etter et par hyggelige
møter med alkohol, musikk og studier(helst i
kombinasjon) var fysmat det logiske valget.
Jeg tror nok dette er første gang en fra Trysil
har fått innpass i nablas kjellerstyre, men
jeg skal, på tross av vanskeligheter med å
kjøpe øl etter norske priser, prøve å holde
dere hydrert. Jeg har nemlig sjeldent forsøkt
meg inn på en norsk butikk for å skaffe slike
drikker. Som dere da helt sikkert har skjønt
er jeg da den nye ølsjefen, og du kan lett
kjenne meg igjen med det store skjegget,
som er kjekt å ha i tilfelle ølsøl(da har man noe igjen til dagen etter
også) og det lange håret.
Ein kald oktoberdag for snart 19 år sidan kom vesle Kristoffer Hunvik
til verda. Mellom høge fjell i ein trang dal voks Kristoffer opp. Men
etterkvart vart Stryn for lite for Kristoffer, han måtte ut og kjenne på
verda, ta utdanning og ta del i studentlivets gleder. Han la ut på ei
strabasiøs og lang ferd som leidde han heile vegen til Trondheim. Her
hadde han høyrt det var ein legendarisk kjeller, men før han kunne
nå kjelleren måtte han gjennom mange prøver. Med glans kom han
seg igjennom teknostart, fadderperiode og opptaksprøver. Tilslutt sto
han forann den viktigaste prøva i
hans liv, kjellerstyreopptaket. Etter
djupgåande intervju-rundar og ein
tur i buret overbeviste han alle om at
dette var den rette mannen. I dag
er han den nye blæstesjæfen, og
skal sørge for at DU møter opp på
kjelleren og har det sinnsykt artig!
Ellers er Kristoffer ein hyggelig kar som
likar å utsette øvingar til siste liten,
vere med på eit random sprell og
sove lenge på søndagar.
37
Hallo! Jeg heter Solveig og er kjellerstyrets sindige
sørlending. Etter 19 år i Norges sommerby numero uno
(Kristiansand tæ æ dør!) har jeg kommet hit til NTNU for
å berike mitt sinn. Etter å ha smisket/drukket meg til en
plass i kjellerstyret har jeg nå fått det ærbare verv som
websjef. Offisielt består denne stillingen i å sende ut
mail og poste på nabla.no, men bak i kulissene driver
websjef med en god del hacking, HTML-koding og
forløkking. Med dette mener jeg muligens faceraping,
rosablogging og kjedemailsending. Men skal ikke
kjede dere med de detaljene der. Når jeg ikke studerer
trener jeg minst mulig, slik at jeg kan spare krefter til nye
krumspring på kjelleren. Vi sees i buret!
Hei, jeg heter Thyra og etter en runde stein-saks-papir
med den eneste andre over 20 i kjellerstyret, vant jeg den gjeve tittelen
”Sjefen over all kjellersprit”. Jeg kommer fra Asker
(som ikke er det samme som Bærum, bare så det er
sagt), rett vest for Oslo for de som ikke er godt kjent
med Østlands-geografi. Jeg er 21 år, og de som kan
telle skjønner da fort at jeg drev dank i hele 2 år før
jeg begynte på fysmat, men jeg er her nå, bedre
sent enn aldri. Ellers liker jeg å strikke mens jeg hører
på hard rock, og nei, jeg er ikke sinnssyk, det bare
kan virke sånn til tider. Ta deg en tur innom kjelleren,
vi er godt selskap, and the booze will flow…
Hallo, jeg er Elisabeth, og er kjent for
å alltid være su(h)r! Jeg er den nye
alt-muligmannen/-kvinnen/poteten i
kjellerstyret, som betyr at jeg egentlig ikke
har noen spesiell oppgave annet enn å
hjelpe til der det trengs.
Som Thyra, kommer jeg fra Asker, og har
tilbragt de siste 3 årene på videregående
der, så jeg er ikke så gammel. Jeg liker å
høre på musikk og se film, og når jeg ikke er
på skolen(noe som skjer litt for ofte) henger
jeg som oftest på Sing, eller prøver å trene
litt.
Det var litt om meg. For mer, møt opp på
kjelleren da vel, den er ganske tøff!
38
Hei hei! Runar heiter eg og er den nye
økonomisjefen på kjelleren. Eg kjem frå
ein bortgløymd dal på Vestlandet der eg
vaks opp på frisk luft og regn. Heilt sidan
eg var liten har eg kjend draginga mot
bartebyen og karsk. Så fort eg vart ferdig
med vidaregående retta eg derfor auga
mot gløshaugen og tok sekken på ryggen
(sekken gjekk forsåvidt i bagasjerommet,
men det er berre detaljer). I fadderperioden
fant eg fort ut at eg måtte inn i kjellerstyret.
For kven er det som ikkje liker billig drikke og
god stemning? Etter eit hardt opptak der eg
kjempa med både alkohol og hud, skal eg det kommande året skape
eit fantastisk liv på kjelleren og gleder meg derfor til å sjå deg der kvar
helg.
Hallo! Mitt navn er Sigurd (fra Drammen!
- red.anm), og jeg ble med i kjellerstyret
for å leve ut min ungdomsdrøm om å
tilbringe tid på klamme mørke steder,
akkurat som sneglen. Snegler er fine
dyr, og jeg liker dem. De har ikke noe
hastverk, og de lar seg ikke stresse av
noe. Jeg vil være som sneglen. Min
eneste bekymring er at det visstnok skal
være salt og alkohol på Kjelleren, og det
er ikke bra for snegler. Snegler trenger
naturlige ting som vann og råtnende
blader. Dessuten foretrekker de steder
som er kjølige, men jeg tror ikke det er så
kjølig på Kjelleren. Kom til Kjelleren, jeg
diskuterer mer enn gjerne snegler med
deg når det skal være!
39
Dette skjer i høst:
Oktober:
18. Nablaquiz
21.-23. LAN
November:
3. Bed.press: Scandpower
5. Langåpent på kjelleren
5.-11. Tur til Tallinn
10. Bed.press: Energy Micro, 1.-5.klasse
Har du en gamer i deg?
Vær hilset komponenter! Jeg har den glede å
annonsere at helgen 21.-23. vil det bli arrangert LAN i
p15-bygget i regi av linjeforeningene Online og Nabla.
Det vil bli holdt kompoer i Counter – Strike 1.6, League
og Legends, Guitar Hero, Soldat og Starcraft 2, samt
en egen hacker-kompo for spesielt interesserte. Det
blir fete premier til dem som viser seg å være ”teh 1337
of teh 1337”, samt goodie-bags med masse kult til de
første 100 som møter opp fredag 21. oktober klokken
19:00. Inngangsprisen er 50 kroner. Husk å følge nøye
med på www.nabla.no for oppdateringer.
Vel møtt, hilsen Festkom ;)
40