Transcript SLUTTRAPPORT: PROSJEKT HVITFISK 2013

SLUTTRAPPORT: PROSJEKT HVITFISK 2013
Mattilsynets nasjonale tilsynsprosjekt
FORORD
Mattilsynet valgte vinteren 2013 å gjennomføre
et nasjonalt tilsynsprosjekt rettet mot
hvitfisknæringen – Prosjekt Hvitfisk 2013.
Bakgrunnen for prosjektet var at både Mattilsynets
egne tilsyn og inspeksjoner gjennomført av
ESA (EFTAs overvåkingsorgan) har avdekket
flere og til dels alvorlige mangler hos flere
hvitfiskvirksomheter. Prosjektet rettet tilsynet
hovedsakelig på hygiene, men vi sjekket også
noen sentrale kriterier som er avgjørende for
kvaliteten på fisken.
Prosjektgruppen ble nedsatt i første halvdel av
2012, og prosjektarbeidet har vært lærerikt og
utfordrende fra start til slutt.
På vegne av gruppen vil jeg takke for innsatsen og
engasjementet som Mattilsynets inspektører har
vist. Jeg vil også takke Hovedkontoret – seksjon
sjømat og regionkontorene for god koordinerende
innsats og oppfølging av distriktskontorene
underveis i prosjektperioden. Uten denne
innsatsen ville vi ikke klart å gjennomføre
prosjektet så bra og innenfor tidsrammen.
Som leder for prosjektet vil jeg også rette en stor
takk til prosjektgruppens medlemmer som alle har
bidratt med verdifull erfaring, solid fagkunnskap
og en positiv innstilling hele veien. Til tross for
en hektisk arbeidshverdag har den enkelte sikret
framdrift og bidratt til avgjørende avklaringer, noe
som har vært nødvendig for gjennomføring av
prosjektet.
Tromsø 22. oktober 2013
Eivind Bjerck
Prosjektleder
Generelt om Mattilsynets nasjonale tilsynsprosjekter
Et tilsynsprosjekt er et tidsavgrenset prosjekt
hvor virksomhetenes etterlevelse av regelverket
innen en bransje eller et fagtema kontrolleres.
Tilsynet er koordinert tids- og innholdsmessig.
Mattilsynet får inn nyttig informasjon om tilstanden
på området gjennom tilsynsprosjektene. Det gis
opplæring til inspektørene om gjennomføring av
tilsynet og eventuell virkemiddelbruk. Tilsynet i et
prosjekt kan være både inspeksjoner, revisjoner
og prøvetaking.
Et tilsynsprosjekt kan bruke ulike virkemidler
for å stimulere virksomhetene til etterlevelse
av regelverket. Dette kan for eksempel være
gjennom informasjonsarbeid og samarbeid med
bransjeorganisasjoner og andre myndigheter.
2
MATTILSYNET - SLUTTRAPPORT HVITFISK 2013
Prosjektene kan være nasjonale, gjelde for
hele landet og involvere alle eller de fleste av
Mattilsynets distriktskontorer. De kan også være
regionale/lokale og gjennomføres da i begrensede
deler av landet.
De nasjonale tilsynsprosjektene styres av
Tilsynsavdelingen ved Mattilsynets hovedkontor.
Planleggingen og gjennomføringen av prosjektene
er som hovedregel delegert til et regionkontor
med regiondirektøren som prosjektansvarlig.
Regiondirektøren utpeker en prosjektleder som
oppretter en prosjektgruppe. Prosjektgruppen
har det daglige ansvaret for gjennomføring av
prosjektet.
INNHOLD
1.0 Sammendrag
4
2.0 Bakgrunn og gjennomføring
2.1 Bakgrunn
2.2 Målsetninger - effektmål og resultatmål
2.3 Organisering
2.4 Regelverk
2.5 Målgruppe
2.6 Ansvar og virkemiddelbruk
2.7 Tilsynsmetodikk, gjennomføring og prosjektmateriell
5
5
5
5
6
6
6
6
7
3.0 Resultat og vurderinger
3.1 Tilsyn på åtte av ti
3.2 Ni av ti fikk reaksjoner
3.3 Nesten halvparten hadde flere enn fem avvik
3.4 Hvordan fordeler avvikene seg?
8
8
8
9
10
4.0 Konklusjon
16
Vedlegg: Liste over virksomheter og reaksjoner
17
MATTILSYNET - SLUTTRAPPORT HVITFISK 2013
3
1.0 SAMMENDRAG
Hensikten med prosjektet var å føre tilsyn med at
mottaks- og produksjonsvirksomheter av hvitfisk
følger hygienekrav i gjeldende regelverk. Sentrale
kvalitetskriterier som i stor grad er med på å definere
sluttproduktet ble også vektlagt.
Det ble gjennomført tilsyn med 232 av 279
hvitfiskvirksomheter, dvs at vi førte tilsyn med 83 prosent
av virksomhetene. De fleste tilsynene ble gjennomført i de
nordligste regionene der det også er flest virksomheter.
Av de 232 inspiserte fikk 209 varsel om vedtak/ vedtak eller
hastevedtak. Det vil si at Mattilsynet fant avvik hos 9 av 10
virksomheter. 31 av avvikene var av svært alvorlig karakter og
resulterte i hastevedtak.
Vi ser også at de som har fått avvik ofte ikke bare har fått
ett, men opptil flere avvik. Nesten halvparten fikk flere enn 5
varsel om vedtak/ vedtak.
Det er funnet flest avvik per virksomhet i de tre nordligste
regionene. Det er også bare i disse regionene det er fattet
hastevedtak, 16 i Troms og Finnmark, 12 i Nordland og 3 i
Trøndelag, Møre og Romsdal.
Av de 15 kravpunktene som ble sjekket skilte orden, renhold
og vedlikehold seg ut med flest avvik. De strengeste
reaksjonene ble gitt utfra dette kravpunktet. Mange av de
forholdene som vi avdekket viser at det svikter på generelle
og elementære hygienekrav.
Når det avdekkes mange mangler i virksomhetene er det
ikke overraskende at vi også avdekket mangler i forbindelse
4
MATTILSYNET - SLUTTRAPPORT HVITFISK 2013
med virksomhetens internkontroll- og HACCP system.
Mange virksomheter har ikke et godt nok system for å
avdekke eventuelle mangler eller farer som kan oppstå under
produksjonen.
Hvitfisknæringen bruker store mengder is og vann som er i
direkte kontakt med fiskerivarene. Vi avdekket at mange ikke
har tilstrekkelig kontroll på om vannet og isen de bruker til
produksjon og bearbeiding av fisk og fiskerivarer er rent.
Vår konklusjon etter tilsynsprosjektet er at bransjen straks
må få på plass en grunnleggende hygieneforståelse, og
skjønne viktigheten av et fungerende internkontroll- og
HACCP-system. Dette er viktige forutsetninger for å
produsere trygg mat. Vi mener det må en holdningsendring
og kompetanseheving til for å få dette på plass.
Prosjektgruppen ser at Mattilsynets tilsynspersonell gjennom
prosjektperioden er blitt mer enhetlige i sine tilsyn. Imidlertid
ser vi at vi kan bli enda bedre og mer enhetlige når det gjelder
bruk av virkemidler.
Mattilsynet følger opp avvikene vi har avdekket i prosjektet. I
de kommende årene vil vi prioritere tilsyn av hvitfisknæringen
og ikke minst bruke virkemidlene våre aktivt.
Det største ansvaret for å rette opp forholdene har imidlertid
bransjen selv og Mattilsynet forventer derfor at bransjen tar
prosjektets konklusjoner på alvor.
2.0 BAKGRUNN OG GJENNOMFØRING
Region Troms og Finnmark fikk ansvar for planlegging
og gjennomføring av tilsynsprosjekt om hygiene i
hvitfiskvirksomheter. Tilsynsprosjektet ble planlagt i 2012
og gjennomført i 2013.
Et av Mattilsynets viktigste mål er å sikre forbrukerne trygg
mat. Hensikten med prosjektet var å føre tilsyn med at
mottaks- og produksjonsvirksomheter av hvitfisk følger
hygienekrav i aktuelt regelverk. Sentrale kvalitetskriterier
som i stor grad er med på å definere sluttproduktet ble også
vektlagt.
Prosjektet skulle også fungere som en rettledning i enhetlig
tilsyn i forbindelse med inspeksjon, og bidra til at tilsyn foregår
på en målrettet måte. Det ble avholdt opplæringsmøter for
involverte inspektører i Mattilsynet.
For å oppnå dialog med bransjene, ble det gjennomført
oppstarts- og dialogmøte før tilsynsprosjektet ble igangsatt.
Det ble også gjennomført møte med representanter for
de involverte bransjeorganisasjoner før offentliggjøring av
prosjektrapporten.
2.1 Hvitfisknæringen
Den norske hvitfisknæringen består i dag av om lag 279
virksomheter og sysselsetter omlag 3300 årsverk. Norsk
sjømateksport var i 2012 på 51,6 milliarder norske kroner
mens volumet var på 3,4 millioner tonn. Eksport av hvitfisk
sto for 10,3 milliarder norske kroner. I tillegg ble det omsatt
hvitfisk for 5-6 milliarder i Norge.
Hvitfisknæringen er på mange måter utfordrende. Sesongen
er kort og hektisk og det meste av torskekvoten landes i løpet
av vinter og vår. Torskekvoten for 2013 var rekordhøy og på
vel 440 000 tonn.
Utviklingen i hvitfisknæringen de siste tiårene bærer preg
av kontinuerlig rasjonalisering og omstrukturering. Antall
virksomheter er kraftig redusert. Siden midten av nittitallet er
over hundre virksomheter nedlagt.
Det er særlig stort trykk på hvitfiskvirksomheter lokalisert
i Nordland, Troms og Finnmark, ettersom det er her
størsteparten av torskekvoten landes.
Tall fra Råfisklaget viser også en endring i
råstoffbehandlingen, ved at båtene lander mer rund fisk enn
før. Fisken sløyes oftere på land, noe som er fordelaktig
da man kan nyttiggjøre seg alle deler av råstoffet. 85 – 90
prosent av fisken som ble landet i årets sesong var rund.
2.2 Målsettninger - effektmål og resultatmål
Ved gjennomføring av prosjektet ble målsetninger
definert som effektmål og resultatmål. Effektmålene
beskriver måloppnåelse (hensikten med prosjektet), mens
resultatmålene beskriver konkrete handlinger/ gjøremål.
2.2.1 Effektmål
•
•
•
•
Økt bevissthet på hygiene i hvitfiskvirksomheter og bedre
kvalitet på fiskeråstoff.
Økt forståelse for regelverket. Bevisstgjøre næringen
regelverkskrav, samt viktigheten/ nytten av å ha et
velfungerende Internkontroll/ HACCP system.
Øke Mattilsynets tilsynskompetanse, sikre likebehandling
og kalibrering av tilsyn og reaksjonsformer ved
regelverksbrudd.
Aktiv bruk av virkemidler og vektlegging av oppfølging.
2.2.2 Resultatmål
•
•
•
•
•
•
Gjennomføre tilsyn med 100 prosent av tilsynsobjektene
innenfor det bestemte omfanget.
Utarbeide kravpunktmal og øvrig tilsynsmateriell.
Avholde opplæringssamlinger for Mattilsynets
inspektører.
Skrive sluttrapport og komme med forslag til forbedringer.
Sikre informasjon til tilsynsprosjektets målgruppe
gjennom presentasjon i fora hvor tilsynsobjektene er til
stede.
God dialog med næringen.
2.3 Organisering
Prosjekteier: tilsynsdirektør Kristina Landsverk
Styringsgruppe:
Regiondirektør Torkjell Andersen, Regionkontoret for Troms
og Finnmark
Distriktssjef Arne Mjøs, Distriktskontoret for Tromsø
Underdirektør Geir Arne Ystmark, Regionkontoret for
Nordland
Prosjektleder Eivind Bjerck, Distriktskontoret for Tromsø
Prosjektansvarlig:
Regiondirektør Torkjell Andersen, Regionkontoret for Troms
og Finnmark
Prosjektgruppe:
Rrosjektleder Eivind Bjerck, Distriktskontoret for Tromsø
Sylvi Anita Olsen, Hovedkontoret seksjon sjømat
Robin Martinsen, Regionkontoret for Troms og Finnmark
Berit Hultgren Myrvold, Regionkontoret for Nordland
Lars Tore Hestad, Hovedkontoret Stab kommunikasjon
Inger Johanne Johansen, Regionkontoret for Troms og
Finnmark
Referansegruppe intern:
Edvard Lorentzen, Distriktskontoret for Tromsø
Birger Willumsen, Distriktskontoret for Salten
Aud Skrudland, Regionkontoret for Trøndelag, Møre og
Romsdal
Geir Atle Årsheim, Distriktskontoret for Nordfjord
Eirik Sandnes Holmen, Regionkontoret for Rogaland og
Agder
MATTILSYNET - SLUTTRAPPORT HVITFISK 2013
5
Referansegruppe ekstern:
Norges Råfisklag
FHL (fiskeri- og havbruksnæringens landsforening)
NSL (norske sjømatbedrifters landsforening)
Fiskeridirektoratet
FiFor (fiskekjøpernes forening)
Forskrift 22. desember 2008 nr. 1624 om særlige
hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse
(animaliehygieneforskriften). Forskriften gjennomfører blant
annet forordning (EF) nr. 853 /2004 i norsk rett og som
gir særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk
opprinnelse.
2.4 Regelverk
Forskrift 15. desember 1994 nr. 1187 om internkontroll for å
oppfylle næringsmiddellovgivningen (Internkontrollforskriften)
Kvalitetsforskrift for fisk og fiskevarer 14. juni 1996 nr. 667
(fiskekvalitetsforskriften)
Fiskerinæringa har et omfattende regelverk å forholde
seg til i den daglige driften. Hygieneregelverket (også kalt
Hygienepakken) er en samling av flere forordninger som til
sammen utgjør en samlet regulering av hygienekrav i EUog EØS-området. Hovedformålet med forordningene er å
etablere et høyt beskyttelsesnivå for forbrukerne med hensyn
til næringsmiddeltrygghet, og like regler for å oppnå fri handel
av næringsmidler.
Fiskeri- og kystdepartementet vedtok 28. juni 2013 en ny
fiskekvalitetsforskrift som ble gjeldende fra 1. september
2013. Fram til 1. september gjaldt kvalitetsforskrift for fisk og
fiskevarer av 14. juni 1996 nr. 667, og det er denne som ble
brukt i prosjektperioden.
Mattilsynets inspektører førte tilsyn etter følgende
regelverk:
Lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og
mattrygghet mv (matloven)
Forskrift 22. desember 2008 nr. 1620 om allmenne prinsipper
og krav i næringsmiddelregelverket (matlovforskriften).
Forskriften gjennomfører blant annet forordning (EF) nr.
178/2002 i norsk rett, der artikkel 18 omhandler sporbarhet.
Forskrift 22. desember 2008 nr. 1623 om
næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskriften).
Forskriften gjennomfører bl. a. forordning (EF) 852/2004
i norsk rett som fastsetter alminnelige regler for
næringsmiddelhygiene.
6
MATTILSYNET - SLUTTRAPPORT HVITFISK 2013
Forskrift 4. desember 2001 nr. 1372 om vannforsyning og
drikkevann (drikkevannsforskriften)
Forskrift 22. desember 2008 nr. 1622 om særlige regler for
gjennomføring av offentlig kontroll av produkter av animalsk
opprinnelse beregnet på konsum (animaliekontrollforskriften).
Forskriften gjennomfører forordning 854/2004 som gir
særlige regler om offentlig kontroll av produkter av animalsk
opprinnelse beregnet på konsum.
2.5 Målgruppe
Prosjektet hadde som mål å gjennomføre tilsyn hos
100 prosent av hvitfiskvirksomhetene. Innsatsen skulle
rettes mot hvitfiskvirksomheter med følgende godkjente
produksjonsformer; fiskerivarer mottak, foredling saltfisk,
foredling klippfisk, foredling tørrfisk.
Fartøy og virksomheter som produserer pelagisk, reker, laks
og ørret var ikke en del av prosjektet.
2.6 Ansvar og virkemiddelbruk
Hovedregelen er at virksomheten selv må finne frem til
hensiktsmessige forsvarlige løsninger for å oppnå målene i
regelverket om at sluttproduktet er trygt for forbrukerne.
Hygieneregelverket legger opp til målstyring og stor grad av
fleksibilitet. Det gis mulighet for tilpasning av kravene utfra
aktiviteten som skal utøves. Foretakene er gitt stor frihet
til å finne løsninger som fører til trygg mat, og tilsvarende
ansvar for å dokumentere at egne valg, rutiner og kontroll
sikrer oppfyllelse av regelverket. Mattilsynets inspektører skal
konsentrere seg om resultatet og i mindre grad på løsninger.
2.7 Tilsynsmetodikk, gjennomføring og
prosjektmateriell
Mattilsynets distriktskontor er delegert myndighet til
å føre tilsyn og fatte nødvendige enkeltvedtak for å
sikre gjennomføring av regelverket. For å bidra til lik
forvaltningsmessig oppfølging, ble virkemiddelbruk og
hvordan skrive gode tilsynsrapporter grundig gjennomgått.
Det ble utarbeidet 15 kravpunkter som skulle sjekkes av
inspektørene i prosjektperioden. Med kravpunkt menes krav i
regelverket som er knyttet mot virksomhetens daglige drift.
Et virkemiddel er en reaksjon på et regelbrudd (avvik) og skal
sikre at virksomheten følger kravene i lover og forskrifter.
Mattilsynets inspektører har i forbindelse med tilsyn på
virksomheter brukt ulike virkemidler;
Påpeking av plikt er rettslig sett å anse som en veiledning om
regelverket, men er også en faktisk advarsel til tilsynsobjektet.
Et vedtak skal som hovedregel forhåndsvarsles (varsel om
vedtak). Det betyr at virksomheten får informasjon om at
vedtak vil bli fattet og virksomheten får mulighet til å uttale
seg om forholdet innen en gitt frist.
Ved å fatte et vedtak stiller Mattilsynet som myndighet krav til
at virksomheten skal innrette seg etter regelverket og utbedre
forholdene.
Hastevedtak er det samme som vedtak uten forhåndsvarsel.
Hastevedtak skal fattes i de tilfellene der tiltak må
gjennomføres øyeblikkelig for å unngå mulig helsefare,
smittefare, miljøskade o.l. Med andre ord hvor det kan være
tale om akutte tilfeller som krever øyeblikkelig inngrep. Typisk
eksempel på hastevedtak er stenging av et mottaksanlegg,
et emballasjelager eller en sløyemaskin der hygienen ikke er
god nok til at det kan produseres trygg mat.
Tilsynsprosjektet ble gjennomført i form av inspeksjoner
som i hovedsak var uanmeldte. Vi åpnet for at inspektørene
i enkelte tilfeller kunne varsle kort tid på forhånd for å sikre
at ressurspersonell var tilstede under gjennomføringen av
tilsynsbesøket.
Videre ble det utarbeidet en kravpunktmal med utfyllende
veiledning til hvert enkelt av kravpunktene. Denne skulle
være med på å sikre en enhetlig gjennomføring av
inspeksjonene.
Det ble gjennomført tre prøvetilsyn i forkant av prosjektet for
å prøve ut om kravpunktmal og tilsynsmetodikk fungerte etter
hensikten.
Det ble også utarbeidet en prosjektveileder hvor det ble gitt
en kort forklaring for bakgrunn, mandat og organisering av
prosjektet, samt hvilke mål som skulle oppnås. Videre ble
det gitt en beskrivelse av gjennomføringen av inspeksjoner,
samarbeidsparter, samt hvilket regelverk som tilsynet skulle
føres etter. Det ble også gjennomført opplæringssamlinger for
inspektørene hvor prosjektmaterialet ble gjennomgått
Målsettingen med prosjektmaterialet var å bidra til en mest
mulig enhetlig gjennomføring av prosjektet.
MATTILSYNET - SLUTTRAPPORT HVITFISK 2013
7
3.0 RESULTAT OG VURDERINGER
Figur 3.1: Antall virksomheter inspisert
Vi vil her presentere resultatene fra prosjektet og gi
en oversikt over antall tilsyn som er gjennomført,
virkemiddelbruk og hvordan funnene fordeler seg på de
ulike kravpunktene.
3.1 Tilsyn på åtte av ti
Tilsynsprosjektet har vært omfattende og det ble til sammen
utført 232 tilsyn/inspeksjoner (se figur 3.1 og Vedlegg 1
oversikt over inspiserte virksomheter og reaksjoner). Målet
var å føre tilsyn med alle 279 hvitfiskvirksomheter. Likevel er
232 tilsyn mange, og betyr at vi førte tilsyn med 83 prosent
av virksomhetene. De fleste inspeksjonene ble gjennomført i
de tre nordligste regionene, Troms og Finnmark, Nordland og
Trøndelag, Møre og Romsdal.
3.2 Ni av ti fikk reaksjoner
Mattilsynet avdekket veldig mange avvik og ga mange
reaksjoner (se figur 3.2). Kun 19 av de 232 inspiserte fikk
ingen reaksjoner, mens 4 fikk påpekning av plikt. Hele
209 fikk varsel om vedtak, vedtak eller hastevedtak. Det
vil si at Mattilsynet fant avvik hos ni av ti virksomheter. 31
av avvikene var av svært alvorlig karakter og resulterte i
hastevedtak.
32 distriktskontorer i 7 av Mattilsynets 8 regioner deltok i
prosjektet. Rundt 60 inspektører bidro til gjennomføring av
tilsyn.
Noen regioner nådde målsetningen og gjennomførte tilsyn
ved samtlige virksomheter i sin region. Andre regioner
oppnådde ikke målet helt, slik som f. eks. region Nordland.
Denne regionen har imidlertid flest virksomheter, og har
gjennomført flest tilsyn.
Figur 3.2: Virkemiddelbruk ved de 232 inspiserte virksomhetene
8
MATTILSYNET - SLUTTRAPPORT HVITFISK 2013
Tab 3.2: Antall virksomheter som har fått reaksjoner - regionvis.
Når vi ser nærmere på virkemiddelbruken i de ulike
regionene, ser vi at det er avdekket flest avvik per virksomhet
i de tre nordligste regionene. Det er også bare i disse
regionene det er fattet hastevedtak, 16 i Troms og Finnmark,
12 i Nordland og 3 i Trøndelag, Møre og Romsdal.
Til tross for at det er fattet mange vedtak, har Mattilsynet
mottatt kun to klager fra virksomhetene. Det at vedtak i så
liten grad har blitt påklaget, tolker vi som at virksomhetene er
enige i våre vurderinger, og at de dermed jobber med å rette
opp i forholdene.
Hastevedtakene ble fattet utfra disse avvikene:
• Mangelfullt renhold av lokaler og utstyr. Virksomhetene
kunne ikke åpne igjen før de hadde vasket ned og blitt
inspisert på nytt av Mattilsynet.
• Mangler ved vareflyt og lagring av råstoff utendørs.
Virksomhetene måtte holde stengt inntil all fisken som
var mottatt var produsert.
• Omsetningsforbud.
• Destruksjon av fiskerivarer.
• Forurenset is.
3.3 Nesten halvparten av virksomhetene hadde
flere enn fem avvik
I prosjektet har vi sett en trend der mange ikke bare har
ett men opp til flere avvik. Totalt fikk 106 virksomheter fra
1 til 4 reaksjoner, 82 fikk fra 5 til 9 reaksjoner, mens 21
virksomheter fikk 10 eller flere reaksjoner. Det vil si at nesten
halvparten hadde flere enn 5 avvik. Vi ser også her at det er i
de tre nordligste regionene at vi finner flest virksomheter med
mange avvik.
I regionene Rogaland og Agder og Oslo, Akershus og Østfold
er det en noe lavere frekvens av virkemiddelbruk/ avvik per
virksomhet.
Fig 3.3: Fordeling antall reaksjoner per virksomhet.
MATTILSYNET - SLUTTRAPPORT HVITFISK 2013
9
3.4 Hvordan fordeler avvikene seg?
Avvikene som ble avdekket fordeler seg over alle
kravpunktene som var gjenstand for tilsyn. Det er likevel noen
av kravpunktene som skiller seg negativt ut. Orden, renhold
og vedlikehold hadde flest avvik og ga også de strengeste
reaksjonene. Andre punkter som også skilte seg ut var
internkontroll og kryssforurensning.
Vi vil i dette kapittelet gå nærmere inn på avvikene som ble
funnet på hvert av de 15 kravpunktene. Vi ser at avvikene i
enkelte kravpunkt går over i hverandre, noe vi har bemerket
i de tilfellene hvor det fremgår spesielt. Orden, renhold
og vedlikehold vil bli grundigere presentert enn de andre,
ettersom vi fant klart avvik her.
Fig 3.4.1 Reaksoner på orden, og vedlikehold.
Mangelfullt renhold både i lokaler og på utstyr som er i
kontakt med fiskerivarene, gikk igjen. Vi fant steder med
gamle fiske- og blodrester samt bakteriebelegg. Bruk av
vaske- og desinfeksjonsmidler i mange virksomheter inngår
ikke i det daglige renholdet. Det er en utbredt praksis i
hvitfisknæringen at de kun grovspyler med vann. Dette er ikke
godt nok, og vask- og desinfeksjonsmidler må derfor brukes
mye oftere for å hindre bakteriebelegg på lokaler og utstyr.
Vi avdekket også mangelfulle ordensrutiner. Mange
lagrer uvedkommende ting (ødelagt utstyr og maskiner) i
produksjonslokaler og emballasjerom. Dette vanskeliggjør
et grundig og effektivt renhold. Manglende rutiner for
oppbevaring av kniver og oppkveiling av vannslanger gikk
også igjen. Urene kniver lå på ukurante steder som karmer,
skjærefjøler ol. Videre lå vannslangene på gulvet. Denne
type mangelfulle rutiner kan direkte/ indirekte forurense
næringsmidlene som produseres.
Fig 3.4: Virkemiddelbruk per kravpunkt/Virksomhet.
Transportbånd med bakteriebelegg.
3.4.1 Orden, renhold og vedlikehold
Formålet med dette kravpunktet var å sjekke tilstanden på
orden, renhold og vedlikehold av lokaler og utstyr som brukes
i næringsmiddelproduksjon.
132 virksomheter fikk ett eller flere varsel om vedtak/vedtak
og 15 virksomheter fikk hastevedtak utfra dette kravpunktet,
jfr. figur 3.4. I tillegg ser vi at flere av avvikene som er
registrert under kravpunktet lagring og håndtering, omhandler
forhold som gjelder orden, renhold og vedlikehold(se kapittel
3.4.7).
Totalt sett fikk 63 prosent av virksomhetene en eller flere
reaksjoner, og virksomhetene i de 3 nordligste regionene
hadde flest brudd(se figur 3.4).
10
MATTILSYNET - SLUTTRAPPORT HVITFISK 2013
Gult bakteriebelegg på gulv.
Skittent kar.
Skittent tak i produksjonslokale.
Det løpende vedlikeholdsarbeidet er en stor utfordring for
mange. Mange produksjonslokaler er preget av slitasje og har
slitte tak, vegger og karmer, avflakking av maling, sprukket/
avflakket gulv, etc. I tillegg fant vi mange sprukne kar som
viser at virksomhetene må ha bedre rutiner for å vedlikeholde/
skifte ut skadde kar. Kar som er skadd er vanskelig å holde
tilstrekkelig rene.
Mange virksomheter manglet også rutiner for
avviksbehandling. Vi kom over flere som ikke hadde
utarbeidet prosedyrer i sin internkontroll dersom
vannprøvene viste forurenset vann (se også kapittel 3.4.5
Vann- og iskvalitet). Andre fulgte ikke opp egne prosedyrer
for prøvetaking. Det gjaldt både renholds-, produkt- og
vannprøver.
Funnene viser at en stor del av næringen ikke tilfredsstiller
elementære hygienekrav, noe vi mener er å anse som en
forutsetning for å produsere trygg mat.
Det er ikke overraskende at det ble avdekket at mange
manglet vedlikeholdsplan, siden tilsynene viser at mange
produksjonslokaler bærer preg av manglende vedlikehold.
3.4.2 Internkontroll
Samlet viser dette at virksomhetene ikke har styring og
kontroll på sentrale forutsetninger som skal være på plass når
de skal produsere trygg mat til forbrukerne.
Formålet med dette kravpunktet var å avdekke om
virksomheten hadde et tilfredsstillende internkontrollsystem.
Internkontroll kan beskrives som en systematisk
gjennomføring av tiltak for å sikre at maten som produseres
er trygg og at gjeldende regelverk følges.
I tilknytning til dette kravpunktet ble det gitt 112 varsel om
vedtak/vedtak, jfr. figur 3.4.
Vi fant virksomheter som enten manglet eller hadde for dårlig
internkontrollsystem, og andre som hadde system, men
som ikke brukte dette aktivt.Internkontrollen skal revideres
(internrevisjon) og oppdateres jevnlig, men mange gjør ikke
det.
Internkontrollsystemet bør ses i sammenheng med de
andre kravpunktene. En virksomhet med et mangelfullt
internkontrollsystem er ofte også en virksomhet med
flere mangler siden de ikke har noe system for å avdekke
eventuelle mangler/ farer som kan oppstå.
3.4.3 Kryssforurensning
Formålet med dette kravpunktet var å sjekke rutiner for å
forebygge eller forhindre forurensning/ kryssforurensning av
næringsmidlene. Kryssforurensning inngår som et element
i mange kravpunkt, men her sjekket vi spesielt hygienisk
stabling av kar (kar som har stått direkte på gulv skal ikke
Fiskerivarer i direkte kontakt med trepaller.
MATTILSYNET - SLUTTRAPPORT HVITFISK 2013
11
stables oppå hverandre), lagring og emballering av saltfisk
og frossenfisk, håndtering av fisk som faller på gulv og
skadedyrkontroll.
I tilknytning til dette kravpunktet ble det gitt 107 varsel om
vedtak/vedtak, og 2 hastevedtak jfr. figur 3.4.
Kar som hadde stått direkte på gulvet ble ofte stablet i
høyden uten beskyttelse imellom karene. Dette fører til at
skitt og urenheter som følger med karet fra gulvet, renner
ned i karet eller karene med næringsmidler som står underst.
Disse karene var i mange tilfeller heller ikke i god stand eller
tilfredsstillende rengjort.
Stabling av paller med saltfisk oppå hverandre uten
beskyttelse mellom trepall og råstoff var også en utbredt
praksis blant de inspiserte virksomhetene. Bruk av
tremateriale på en slik måte kan føre til forurensning av
fiskerivarene. Det er også et problem at fisk som har falt
på gulvet blir lagt oppå produksjonslinjen igjen. En slik
praksis kan forurense både råstoff og utstyr i virksomhetens
produksjonslokaler.
Disse eksemplene viser at mange virksomheter ikke har gode
nok rutiner for å forebygge eller hindre kryssforurensning av
næringsmidlene.
3.4.4 Personal- og vareflyt
Formålet med dette kravpunktet var å sjekke planløsningen
i virksomhetene, med tanke på hensiktsmessig personal- og
vareflyt. Næringsmiddelvirksomheter skal ha en plan for
hvordan de forebygger eller forhindrer at forurensning blir
forflyttet fra urene soner til renere soner i virksomheten.
I tilknytning til dette kravpunktet ble det gitt 82 varsel om
vedtak/vedtak, og 4 hastevedtak jfr. figur 3.4.
Avvikene gjenspeiler at mange ikke har gjennomtenkte
planløsninger, spesielt med tanke på flyt av personell og
trucker. Det foregår en utstrakt forflytning av utstyr og
personell mellom rene og urene soner.
Rotete garderobe
12
MATTILSYNET - SLUTTRAPPORT HVITFISK 2013
Skitne kjeledresser.
For å illustrere dette med et praktisk eksempel kan både
truck og personell, som kjører/ går direkte utenfra og inn
i produksjonslokalene, bringe med seg forurensning. Slik
forurensning kan utgjøre en fare for næringsmidlene som
produseres.
Mange sluser fremstår også som underdimensjonert ut fra
aktivitetsnivået i virksomheten. Dette resulterer i garderober
overfylt av støvler, kjeledresser, oljeklær, privattøy, hansker ol.
En slik lagring og oppbevaring av arbeidsklær er uhygienisk.
Våte arbeidsklær vil ikke tørke i overfylte garderober, men i
stedet bli sure og uhygieniske.
3.4.5 Vann- og iskvalitet
Formålet med dette kravpunktet var å sjekke virksomhetenes
kontrollprosedyrer av vann (sjøvann/ ferskvann) og is som
benyttes til og i næringsmiddelproduksjon.
I tilknytning til dette kravpunktet ble det gitt 76 varsel om
vedtak/vedtak, og 1 hastevedtak jfr. figur 3.4.
En del hadde mangelfull prøvetakning av både ferskvann,
sjøvann og is. De hadde med andre ord ikke kontroll på
om vannet og isen de benyttet var rent. I tillegg fant vi flere
som selv hadde avdekket forurensede vannprøver. De
hadde imidlertid ikke hadde tatt ut nye prøver eller gjort
annen oppfølging for å finne årsaken, og gjøre noe med
forurensningen.
Dette er alvorlige mangler ettersom vann (sjøvann, ferskvann
og is) er i direkte kontakt med næringsmidlene.
3.4.6 Personlig hygiene
Formålet med kravpunktet var å kontrollere hvilke rutiner
virksomhetene hadde for opplæring av de ansatte med
hensyn til personlig hygiene. Viktige sjekkpunkter var
bekledning, pauserutiner og rutiner ved sykdom.
I tilknytning til dette kravpunktet ble det gitt 63 varsel om
vedtak/ vedtak i prosjektet jfr. figur 3.4.
Omtrent halvparten av reaksjonene omhandlet mangelfull
opplæring innen personlig hygiene. Det ble funnet
arbeidsklær i garderober og i bruk som var befengt med
fiskerester, blodflekker og bakteriebelegg.
Det ble også avdekket manglende handvaskrutiner, defekte/
fravær av håndvasker i sluser, tomme fotbad, sluser uten
såpe og desinfeksjonsmidler, fravær av papir for tørk
av hender og papirkurv. Flere manglet også rutiner for
bekledning av besøkende.
3.4.7 Lagring og håndtering
Formålet med dette kravpunktet var å sjekke virksomhetenes
rutiner for lagring av trepaller og salt, samt rutiner for lagring
av fisk i kjølt vann.
På dette kravpunktet ble det gitt 63 varsel om vedtak/vedtak,
og 8 hastevedtak jfr. figur 3.4. En del funn på mangelfullt
renhold av utstyr har blitt registrert her, men skulle vært under
kravpunkt orden, renhold og vedlikehold. Hastevedtakene
fattet utfra dette kravpunktet viser det.
Avvikene vi fant gjenspeiler i hovedsak manglende rutiner
tilknyttet lagring av saltsekker og trepaller. Disse blir i mange
Skitne arbeidshansker.
virksomheter lagret ute uten noen form for beskyttelse
mot skadedyr, vær og vind. Dette kan resultere i at de blir
forurenset.
Slik forurensing kan i neste omgang tilføres
produksjonslokalene der næringsmidlene blir produsert. Salt
er en ingrediens som brukes til å konservere fiskerivarene, og
det er viktig at salt lagres under kontrollerte forhold.
3.4.8 Innpakking og emballering
Formålet med kravpunktet var å sjekke om virksomhetenes
lagring av innpakkingsmaterialer og emballasje ble gjort på en
hygienisk måte. Kravpunktet genererte 58 varsel om vedtak/
vedtak jfr. figur 3.4.
Mattilsynet avdekket ved flere anledninger at emballasje
og innpakkingsmaterialer ble lagret i produksjonslokalene.
Som en følge av dette var de forurenset fra aktiviteten i
produksjonslokalene.
På emballasjelagrene ble det reagert på manglende renhold/
hygieniske rutiner, og lagring av irrelevant utstyr som for
eksempel båter, sykler, diesel, private gjenstander etc.
Spesielt innpakkingsmateriale som er i direkte kontakt med
Saltsekker lagret utendørs uten beskyttelse og eksponert for forurensning og skadedyr.
MATTILSYNET - SLUTTRAPPORT HVITFISK 2013
13
Vi avdekket at flere virksomheter mangler HACCP-system.
Andre hadde et HACCP-system, men dette var ofte ikke
tilstrekkelig oppdatert til virksomhetens faktiske produksjon og
rutiner.
Årsaken til disse manglene er nok mye den samme som ved
kravpunkt internkontroll. Mange i hvitfisksektoren ser ikke
nytten av et slikt system, og følgelig bruker de ikke ressurser
på å holde det oppdatert.
3.4.10 Parasitter
Lagring av urelevant utstyr på emballasjelager.
næringsmidler skal beskyttes mot forurensning. Vi fant også
emballasje som ikke var næringsmiddelgodkjent.
3.4.9 HACCP
HACCP er en fareanalyse eller identifikasjon av kritiske
kontrollpunkter. HACCP er en del av virksomhetenes
internkontroll som skal hjelpe med å sikre at maten som
produseres er trygg. HACCP-metoden skal hjelpe til å finne
farer som kan oppstå under produksjon av næringsmidler, og
videre bidra til å eliminere eller kontrollere disse.
Formålet med kravpunktet var å undersøke om
virksomhetenes HACCP-system var oppdatert til dagens
produksjon, og videre om det var i regelmessig bruk.
Det ble gitt 57 varsel om vedtak/ vedtak i prosjektet jfr. figur
3.4.
HACCP og internkontroll henger tett sammen. De
reelle avvikstallene er nok betydelig høyere enn de 57
reaksjonene på dette kravpunktet. Årsaken til det kan være
at prosjektgruppen veiledet inspektørene til ikke å gå videre
inn i HACCP-systemet dersom de avdekket store mangler i
internkontrollsystemet.
Fisk lagret i blodvann.
14
MATTILSYNET - SLUTTRAPPORT HVITFISK 2013
Formålet med dette kravpunktet var å sjekke virksomhetenes
rutiner i forbindelse med kontroll av tilstedeværelse av
parasitter (kveis) i hvitfisk. Vi sjekket om det er beskrevet i
virksomhetens internkontrollsystem, hvilke vurderinger som er
gjort og hva som gjøres i praksis.
Kravpunktet har generert 55 varsel om vedtak/ vedtak i
prosjektet jfr. figur 3.4.
Mange hadde skriftlige prosedyrer for parasittkontroll, men
disse ble av en del ikke fulgt opp i praksis. Fisken som tas
imot og bearbeides skal gjennomgå en parasittkontroll.
3.4.11 Sporbarhet
Det ble sjekket om virksomhetene har system og
fremgangsmåter for sporing av produkter ett skritt frem og ett
tilbake, slik at de er i stand til å tilbakekalle helseskadelige
produkter. Videre ble det sjekket om virksomhetene hadde
umerkede eller ikke identifiserbare produkter i virksomheten.
Det ble gitt 45 varsel om vedtak/ vedtak i kampanjen jfr. figur
3.4.
Mattilsynet fant tilfeller med helt umerkede og mangelfullt
merkede produkter. Noen virksomheter hadde rutine som tilsa
at de kunne gjøre rede for produktene, i andre tilfeller ikke.
Dette gjaldt spesielt for frysevarer som hadde vært lagret
over lang tid, gjerne også uemballert. Det ble også avdekket
manglende system og fremgangsmåter for sporing.
Dårlig renset fisk lagret i blodvann.
3.4.12 Næringsmiddelavfall
Formålet med kravpunktet var å undersøke om
virksomhetene har rutiner for lagring og fjerning av avfall.
I tillegg sjekket vi om virksomheten har skriftlige rutiner for
dette, samt om restråstoff og biprodukter merkes og sendes
til godkjent mottaker.
Det ble gitt 25 varsel om vedtak/vedtak i prosjektet, jfr. figur
3.4.
Mattilsynet avdekket i enkelte virksomheter
næringsmiddelavfall som kan utgjøre et potensielt hygienisk
problem. Disse manglet rutiner for lagring (skitne, ikke
lukkede kar) og fjerning (tidsfaktor) av slikt avfall.
3.4.13 Krav til ferske fiskerivarer
Formålet med dette kravpunktet var å sjekke virksomhetenes
rutiner for nedkjøling av råstoff ved mottak, og videre
temperatur ved lagring/ forsendelse. I tillegg kontrollerte vi om
virksomhetene håndterte råstoffet på en hygienisk måte.
Kravpunktet genererte 19 varsel om vedtak/ vedtak og 1
hastevedtak, jfr. figur 3.4.
Det ble avdekket manglende rutiner for temperaturkontroll
av råstoff ved mottak. Videre ble det avdekket mangelfull
nedkjøling/ ising, og for høy oppbevaringstemperatur
av råstoffet. Enkelte steder stod det lagret fisk i selve
produksjonslokalene. Vi avdekket også mangelfull kontroll
med temperaturer på kjøl- og fryselager.
3.4.14 Kvalitetskrav
Formålet med kravpunktet var å sjekke råstoffet med tanke
på konsistens, bløgging, utblødning og om sløying var
tilfredsstillende utført. I tillegg sjekket Mattilsynet forekomst av
midd i saltfisk, og evt. avvikende lukt i fersk-, tørr- og saltfisk.
Mattilsynet avdekket flest mangler vedrørende sløying og
rensing av fisk. Det ble også observert råstoff liggende i kar
med innvollsrester og blodvann.
Videre ble det avdekket mangler på skriftlige rutiner, herunder
dokumentasjon på utført mottakskontroll.
3.4.15 Krav ved landing
Formålet med kravpunktet var å sjekke virksomhetenes
rutiner under og etter landing av råstoff, og da om det legges
til rette for en hygienisk håndtering av fiskerivarene før de
kommer inn i virksomheten.
Utstyr ble sjekket med tanke på om det var funksjonelt, rent
og i god stand. Videre sjekket Mattilsynet om det hopet seg
opp fiskerivarer på kai under landing, og om næringsmidlene
da var tilstrekkelig beskyttet mot evt. skadedyr og forurensing.
Vi fant færrest funn på dette kravpunktet og ga 12 varsel om
vedtak / vedtak jfr. figur 3.4.
De avdekkede manglene gikk i hovedsak på mangelfull
rengjøring av utstyr som benyttes ute på kaia. Utstyret
var flere steder befengt med både bakteriebelegg og
innvollsrester. Utstyret ble også ofte lagret ute i friluft uten
tildekking mot forurensing. Antall reaksjoner er nok reelt sett
høyere i og med at mange av disse avvikene er blitt registrert
under kravpunktet som gjelder orden, renhold og vedlikehold.
Inspektørene har ansett det naturlig å ta renhold av utstyr på
kai og renhold i lokalet, under samme kravpunkt. Vi mener
derfor at en del virksomheter må bli bedre også når det
gjelder renholdsrutiner av utstyr som brukes på kai.
Det ble gitt 15 varsel om vedtak/vedtak i prosjektet, jfr. figur
3.4.
MATTILSYNET - SLUTTRAPPORT HVITFISK 2013
15
4.0 KONKLUSJON
Resultatene fra hvitfiskprosjektet 2013 er
svært nedslående. Totalbildet viser mange og
til dels alvorlige avvik i hvitfisksektoren. Ni av
ti virksomheter har fått reaksjoner og nesten
halvparten har fått flere enn fem varsel om
vedtak/ vedtak.
Mattilsynet har inspisert 232 virksomheter i forbindelse
med prosjektet. Dette tilsvarer 83 prosent av alle
hvitfiskvirksomhetene. Hovedtyngden av hvitfisknæringen
befinner seg i de nordligste fylkene, og det er gjennomført
flest tilsyn her. Det var også her det ble funnet flest avvik.
Hvitfiskprosjektet var et omfattende prosjekt og det var
mange forhold vi ønsket å inspisere. Mattilsynet valgte 15
kravpunkter som grunnlag for alle tilsynene. Vi fant flest avvik
knyttet til orden, renhold og vedlikehold og det var her vi ga
de strengeste reaksjonene. Det ble gitt 132 varsel om vedtak/
vedtak og i tillegg fikk 15 virksomheter hastevedtak for mer
alvorlige forhold. Mange av de forholdene som ble avdekket
viser at det svikter på generelle og elementære hygienekrav,
som er en av de viktigste forutsetningene for å produsere
trygg mat.
Når det avdekkes mange avvik på et sted er det tegn på
at virksomhetene har for dårlige rutiner, noe som fører til
svikt i den daglige driften. Det var derfor ikke overraskende
at vi avdekket mange avvik på kravpunktet som omfattet
internkontroll. Vi fant virksomheter som enten manglet eller
hadde for dårlig internkontrollsystem. Andre hadde system,
men brukte ikke dette systemet aktivt. Dette viser at mange
virksomheter ikke har prioritert eller ikke ser nytten av å
innføre en internkontroll, og videre etterleve den i den daglige
driften.
Kravpunktet om HACCP kom bedre ut enn vi kanskje kunne
forvente siden HACCP er en del av internkontrollsystemet.
De reelle avvikstallene er nok betydelig høyere enn det
som kommer frem under dette kravpunktet. Grunnen til
dette er at inspektørene i flere tilfeller ikke har valgt å
gå videre til kravpunktet som gjelder HACCP ettersom
internkontrollsystemet hadde store mangler. Mangelfull
etterlevelse av HACCP-krav hos sjømatvirksomheter generelt
var også en konklusjon i tidligere tilsynsprosjekt i regi av
Mattilsynet i 2012 (Tilsynsprosjekt HACCP i 2012).
Et velfungerende og levende internkontroll- og HACCPsystem er en viktig forutsetning for å produsere trygg mat. Et
slikt system skal sikre at virksomheten forebygger, avdekker
og følger opp og lukker avvik. Systemet skal også være med
16
MATTILSYNET - SLUTTRAPPORT HVITFISK 2013
på å sikre tilstrekkelig opplæring av ansatte. Det er derfor
svært alvorlig at så mange virksomheter i hvitfisknæringen
ikke har tatt dette på alvor
Mange virksomheter har ikke tilstrekkelig kontroll på vann- og
iskvaliteten. Hvitfisknæringen bruker store mengder vann, og
vannet er i direkte kontakt med fiskerivarene. I tillegg brukes
det samme vannet til renhold av virksomhetene. Det er derfor
spesielt viktig at de har kontroll og rutiner for å sikre at vannet
som benyttes er rent.
Prosjektet har avdekket urovekkende mange avvik.
Alvorlighetsgraden på avvikene varierer, men totalbildet viser
likevel at hvitfisknæringen følger regelverket for dårlig.
Mattilsynet vurderte fortløpende om det som ble avdekket var
helsefarlig, eller kunne føre til helsefare. Vi kom over noen
tilfeller der vi måtte gripe inn straks fordi mattryggheten var
i fare. Fisk inneholder sjeldent bakterier som er helsefarlig
for mennesker fordi fisk er kaldblodige dyr mens vi er
varmblodige. Dessuten blir hvitfisk vanligvis varmebehandlet
før konsum. Det gjør at fisk gjennomgående blir ansett som
trygt å spise, men alvorlig slurv med hygienen vil kunne
sette dette i fare. Dette er derfor ingen unnskyldning for
dårlig hygiene. Hvitfiskprodusenter må som alle andre
matprodusenter ha god hygiene i produksjonen. God hygiene
vil dessuten gi bedre kvalitet på produktene og forlenge
holdbarheten
Mattilsynet forventer at bransjen tar prosjektets konklusjoner
på alvor og rydder opp. Bransjen må først og fremst etablere
en grunnleggende hygieneforståelse og forstå viktigheten
av et fungerende internkontroll- og HACCP system. Dette er
viktige forutsetninger for å produsere trygg mat. Vi mener det
må en holdningsendring og kompetanseheving til, for å få
dette på plass.
Gjennomføringen av prosjektet har vært utfordrende for
Mattilsynet, og vi har brukt mye ressurser på tilsynene og ikke
minst oppfølgingen av disse. Vi ser at vi gjennom prosjektet
er blitt mer enhetlige i tilsynene våre, men vi kan fremdeles bli
bedre og mer enhetlige når det gjelder bruk av virkemidler.
Resultatene fra dette tilsynsprosjektet viser at Mattilsynet de
siste årene ikke har prioritert tilsyn av denne bransjen høyt
nok. Distriktskontorene vil fortsette å følge opp at avvikene
er lukket innen de tidsfristene som er gitt. I tillegg vil tilsyn av
hvitfisknæringen bli prioritert enda mer de kommende år, og
vi vil bruke virkemidlene våre aktivt. Det største ansvaret for å
rette opp i forholdene har imidlertid bransjen selv.
VEDLEGG: Liste over virksomheter som er inspisert og reaksjoner
Merk at kolonnen Varsel om vedtak/vedtak ikke skiller på alvorlige og mindre alvorlige avvik.
Tilsynsobjekt
A. Johansen AS
ABS AS
Aksel Hansen AS
Andenes Fiskemottak AS
Arctic Catch AS
Arendal Fiskemottak AS
Astrup Lofoten AS
Atlantic Seafood AS Avd. Burfjord Fiskemottak
Atlantic Seafood AS Avd. Dunvik Spildra
Fiskemottak
Atlantic Seafood AS Avd. Manndalen
Fiskemottak
Atlantic Seafood AS Avd. Sørkjosen Fiskemottak
Atlantic Godøy AS
Atlantic Seafood AS Avd. Skjervøy Sjømat
Ballstad Fisk AS
Bensvik Fiskekjøp ANS
Bjørn Gjertsen AS
Bofisk AS
Bofisk AS Avd. Holstad
Brødr Aarseth AS
Brødr Remø AS
Brødrene Andreassen Værøy AS
Brødrene Arntzen AS
Brødrene Berg AS
Brødrene Berggren AS
Brødrene Hardy AS
Brødrene JTB Olsen AS
Brødrene Karlsen AS
Brødrene Larsen Eftf AS
Brødrene Skogen Fiskehandel AS
Brødrene Sperre AS
Brødrene Sperre AS Avd. Hoff
Brødrene Sperre AS Avd. Vest
Brødrene Sperre AS Avd. Øst
Bugøynes Kongekrabbe as
Bulandet Fiskeindustri AS
Byrkenes Servicesenter AS
Båly Fisk AS
Båtsfjordbruket AS
Båtsfjordbruket AS Avd. Vadsø
Christensen Kjell P
Dolmøy Seafood AS
Dønna Fiskemottak AS
Påpekning
av plikt
0
0
0
0
2
0
0
0
0
Varsel om
Hastevedtak
vedtak/vedtak
10
0
2
0
11
0
8
0
2
0
1
0
9
0
0
0
6
0
1
5
0
1
0
1
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
1
3
0
0
0
0
1
1
0
0
1
0
1
0
0
6
4
5
3
1
6
5
10
4
6
7
9
8
2
2
5
3
4
0
5
3
6
4
3
1
1
2
7
5
6
2
1
1
0
1
1
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
1
0
0
0
Tilsynsobjekt
Edward Johnsen AS
Eide Handel AS
Ellingsen Seafood AS
Ellingsøy Klippfisk AS
Fiskeeksperten Skagerakbygget
Fiskelaget AS Mandal
Fiskernes Salgslag
Fiskesalg AS Avd. Gravane, Skagerakfiskbygget
Fiskesalg AS Avd. Gravane
Fjordfisk Avd. Skjærhalden
Fjordfisk fiskemottak Utgårdskilen
Fjordfisk Skånevik
Fjordlaks AS
Fonn Egersund AS
Forsøl AS Avd. Hammerfest
Framnes Fiskeindustri AS Sjøanlegget
Framnes Fiskeindustri AS
Froan Forretningsdrift AS
Glea AS
Grande Fiskerute AS
Grytestranda Fiskeindustri AS
Gunnar Klo AS Avd. Myre
Gunnar Klo AS Avd. Stø
Gustav Stokke AS
Gutvik fiskemottak A/L
H. Sverdrup AS
Hans Fauske & Sønn AS
Helligvær Sjømat AS
Henry Johansen Drift AS
Hermann export AS
HitraMat AS
ILA Fiskemottak AS
Ingolf Engeset AS
Isanlegget AS
Ivan Lorentzen Fiskeforetning AS
J. M. Nilsen Fisk AS
Jacob Bjørge AS
Jakob & Johan Dybvik AS
Jangaard Export AS Avd. Røst
Jangaard Export AS Avd. 4
Jangaard Export AS Avd. Nordmøre
Fiskeindustri
Jangaard Export AS Henningsvær
Jangaard Export AS Kleivane
Jangaard Export AS Stamsund
Jensen Benjamin AS Avd. Ballstad
Joh H. Pettersen AS
Johan B. Larsen FISK AS
Påpekning
av plikt
0
1
1
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
1
0
0
0
0
0
0
1
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Varsel om
Hastevedtak
vedtak/vedtak
2
0
9
0
5
0
1
0
3
0
3
0
2
0
0
0
1
0
0
0
1
0
7
0
3
0
3
0
5
0
7
1
4
0
2
0
10
0
0
0
1
0
13
2
9
0
5
0
1
0
3
0
3
0
6
0
7
0
4
0
2
0
2
0
4
0
3
0
7
0
11
0
3
0
3
0
5
0
0
0
0
0
6
3
4
1
11
4
1
0
0
0
0
0
Tilsynsobjekt
Johan Giskeødegård AS
Johan Kvalsvik AS
John Greger AS
Johs. Greger AS Avd. Ekrem
Johs. Giæver AS Avd. Djupvik
Johs. H. Giæver AS
Johs. H. Giæver AS, Henningsvær
Karls fisk & skalldyr AS
Karsten Flem AS
K-fisk
Kjella Samvirkelag
Kleppstadfisk AS
Kongshaug krabbe
Korsneset Klippfisk AS
Krifo Fisk AS
L Bergs Sønner AS, Avd. Laukvik
L Bergs sønner AS, Avd. Svolvær
Langesundfisk AS
Lenangsøyra Fiskemottak BA
Lofoten Fish Export AS
Lofoten Klippfisk AS
Lofoten Viking AS
Lyngvågen Fisk ANS
Løksfjord AS
Mathias Bjørge AS
Mausund Fiskemottak AS
Modolv Sjøset Fisk AS, Avd. Aldra
Modolv Sjøset Fisk AS, Avd. Selvær
Modolv Sjøset Fisk AS, Avd. Bolga
Modolv Sjøset Fisk AS, Avd. Nordnesøy
Modolv Sjøset Fisk AS, Avd. Sleneset
Modolv Sjøset Fisk AS, Avd. Træna
Modolv Sjøset fisk AS, Avd. Vega
Moltu Eiendom AS
Myre Fiskemottak AS
Møre Codfish Comp AS Avd. Bud
Napp Fisk AS
Naustvik Enghav Tromsø AS
Nergård Bø AS
Nergård Senja AS, Avd. Grunnfarnes
Nergård Senja AS, Avd. Gryllefjord
Nergård Senja AS, Avd. Senjahopen
Nergård Sørøya AS, Avd. Hasvik
Nergård Sørøya AS, Avd. Breivikbotn
Nic Haug AS
Nils Sperre AS
Nora Sjømat AS
Nord- Reker AS
Påpekning
av plikt
0
1
1
1
0
0
2
0
0
0
1
0
0
0
1
0
0
0
1
0
0
2
0
0
0
0
0
0
1
0
0
0
0
0
0
0
0
1
1
0
0
0
0
0
1
0
0
0
Varsel om
Hastevedtak
vedtak/vedtak
5
0
4
0
7
0
6
0
2
0
0
0
3
0
6
0
7
0
1
0
6
0
6
0
8
0
4
0
0
0
3
0
5
0
3
0
2
0
5
1
9
0
5
1
4
0
9
0
2
0
3
0
4
0
3
0
5
0
4
0
4
0
5
1
4
0
5
0
7
0
0
0
3
0
4
0
11
0
7
0
11
0
8
0
7
0
7
0
4
2
3
0
0
0
0
0
Tilsynsobjekt
Nord Senja Fisk AS
Nordhordland Fisk AS
Nordkyn Seafood AS
Nordvågen AS
North Export AS
Norway Kingcrab Production AS, Avdeling Tana
Norway Seafood AS, Avd. Kløvnes
Norway Seafood AS, Avd. Sørvær
Norway Seafood AS, Vardø
Norway Seafoods AS, Avd Stamsund
Norway Seafoods AS, Avd Stamsund
Norway Seafoods AS, Avd. Berlevåg
Norway Seafoods AS, Avd. Båtsfjord
Norway Seafoods AS, Avd. Hammerfest
Norway Seafoods AS, Avd. Melbu
Norway Seafoods AS, Avd. Tromvik
Norway Seafoods Nordkyn AS, Avd. Kjøllefjord
Norway Seafoods Nordkyn AS, Avd. Mehamn
Notø AS
O. Skarsbø as
Olav E. Fiskerstrand AS
Olavsen AS
Oldervik Fiskeindustri AS
Ole K Rostad AS, Avd. Hamnøy
Ole Løvold AS
Peder B Sørvik AS
Per Stave AS
Petter's Sjømat AS
Polar Seafood Berlevåg AS
Rafael Dybvik ANS
Ramberg Fisk AS
Refsnes Fiskeindustri AS
Reinhartsen fiskemottak AS
Reinøy Sjømat AS
Rennesøy Fisk og skalldyr mottak
Rennesøy Reker
Riksheim Fisk AS
Risør fiskemottak AS
Rya Produkter AS
Rygjabø Vidaregåande skole
Rørvik fisk AS
Rørvik fisk AS, Avd. Måneset
Rørvik fisk Avd. Vandsøy
Røst Fiskeindustri AS
Røst Sjømat AS
Saga Fisk AS
Sandefisk AS
Scanprod AS
Påpekning
av plikt
0
0
0
0
1
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
1
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
1
0
2
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
3
0
0
0
0
Varsel om
Hastevedtak
vedtak/vedtak
11
0
4
0
12
0
9
0
5
0
1
0
1
1
7
0
10
1
2
0
5
0
4
1
10
0
1
0
3
0
8
1
11
2
8
0
5
0
1
0
2
0
5
0
5
0
3
0
5
0
2
0
2
0
2
0
3
0
5
1
3
0
0
0
0
0
2
0
1
0
0
0
6
0
1
0
6
0
0
0
4
0
1
0
3
0
6
0
8
0
10
1
6
0
4
0
Tilsynsobjekt
Seashell AS
Seløy Fisk AS
Sevrin Tranvåg AS
Sigurd Folland AS
Sigurd Løkeland AS
Sirevaag AS
Sjøfisk AS
Skagerakfisk Kragerø AS
Skarvågfisk AS
Skiftun fiskemottak
Skjånesbruket AS
Slottet Gård
Snorre Seafood AS
Solundmat AS
Sommarøy produksjonslag AS
Sommarøy produksjonslag AS, Avd. Finnholmen
Spindaj
Steigen sjømat AS
Steinfjorden Sjømat AS, Avd. Sakrisøy
Steinfjorden Sjømat AS, Avd. Tangstad
Stokfisk AS
Storbukt fiskeindustri AS
Storbukt Fiskeindustri AS, Avd. Kamøyvær
Storbukt Fiskeindustri AS, Avdeling Kiberg
Strømsholm fiskeindustri AS
Sufi AS
Sunnmørsfisk AS
Sædis AS
T.L. Seafood Skjervøy AS
Telavåg Fiskemottak AS
Th. Lindaas AS
Tindskjær DA
Tobø fisk AS
Torsken Havprodukter AS
Torsvågbruket AS
Tufjordbruket AS Avd. Tufjord
Tufjordbruket AS Avd. Ingøyfisk
Ulland AS
Vardøbruket AS
Varna DA
Veidholmen Fisk AS
Veidholmen Fisk AS, Nordvika
Vevelstad Fiskemottak
Vigrafisk AS
Yrkje Fiskemottak AS
Åkra Sjømat AS
Årvikbruket AS
Påpekning
av plikt
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
1
1
2
0
3
0
0
0
0
0
1
0
0
1
0
0
2
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
1
Varsel om
Hastevedtak
vedtak/vedtak
4
0
3
1
3
0
7
0
12
0
0
0
5
0
2
0
10
0
0
0
4
0
0
0
7
0
1
0
8
0
7
0
1
0
9
0
2
0
8
0
0
0
4
0
3
0
7
1
5
2
1
0
6
0
12
0
0
0
1
0
3
0
6
0
9
1
11
0
10
2
5
2
2
0
1
0
6
0
0
0
7
0
2
0
4
0
2
0
1
0
0
0
1
1