Transcript Prosjekt «Nettbrett»

Prosjekt «Nettbrett»
Et glimt inn i en skoledag med nettbrett
Om Odin Hetland Nøsen
• Undervisningsinspektør på
Harestad skole fra høsten 2002.
• Rådgiver hos skolesjefen i
Randaberg kommune siden januar
2012.
• Ihuga, men pragmatisk, fri
programvare-entusiast.
• Kontaktinfo
• Mobil: 47011873
• Epost: [email protected]
• Blogg: www.iktogskole.no
Om Harestad skole
• En av tre skoler i Randaberg
kommune.
• Stor kombinert barne- og
ungdomsskole med rundt 700
elever og 100 ansatte.
• Hatt en stødig IKT-satsing siden
før 2002.
Liker å gjøre ting selv…
• Alle tjenester på skolen (nesten)
• Autentiserings-, fil-, skriver- og
webtjenere
• Virtuelle tjenere
• Media-tjener (film og lyd)
• Epost-tjener til Google Apps tok over
• Hjemmekontor for alle
• LMS (Moodle) til Google Apps tok
over
• Sikker sone med egen løsning for
IOPer og andre sensitive opplysninger
• Nettverk, brannmur og routing
• Sikkerhetskopiering
• Rombestilling, helpdesk-system,
dokumentasjonsbase/wiki
• Alt er basert på fri programvare.
Forutsetting og
målsetting
Konkret hva vi gjorde
Erfaringer
Forutsettinger høsten 2011
• God tilgang til PCer for ansatte
og elever.
• 450 maskiner på 680 elever og
95 ansatte.
• IKT-vante elever (og ansatte).
• Fullt belegg på 4 datarom hele
året.
• Neste steg er 1-til-1.
• Google Apps for Education.
Målsettinger for Prosjekt «Nettbrett»
• Gjøre erfaringer om endringer i
skolehverdagen når elever og
lærere har 1-til-1-tilgang til en
digital enhet/datamaskin.
• Vi vil også se i hvilken grad et
nettbrett kan erstatte en ordinær
PC.
• Tenkt løsning for hele skolen.
• Skulle brukes mest mulig – der
det virket fornuftig.
• Prøve ting!
Hva bør skje i en 1-til-1-klasse?
•
•
•
•
•
Mer aktivitet og flere ulike uttrykk (hør og lær → gjør og lag)
Mer samarbeid (hele klasseaktiviteter → mer gruppeaktiviteter)
Utvidet læringsområde (klasseromsaktiviteter → mer feltarbeid)
Mer spenning (læring er hardt → læring er inspirerende)
Mer tilpasset (et fast læringsløp → et læringsløp tilpasset den
enkelte elev)
• Mer effektivt (må hente informasjon om elevers progresjon →
informasjonen er alltid tilgjengelig)
• Lettere tilgjengelig informasjon (ulike lærebøker som ligger et fysisk
sted → alt er tilgjengelig på en mobil enhet til enhver)
Hva har vi gjort?
(Helt konkret)
Velge nettbrett (eller bærbar PC)
• Valgte Asus Transformer TF101.
• Tastaturdock med touchpad og
ekstra batteri.
• Android (og Google Apps).
• Bestilt inn før sommeren 2011.
• Delt ut til aktuelle lærere i mai.
• Holdt det hemmelig for
elevene…
Utdeling august 2011
• Delt ut første skoledag høsten
2011 til 9A.
• Elevens personlige nettbrett,
men skolens eiendom.
• Lov å ta med hjem etter skole, i
helger og i ferier.
• Sanksjon – nettbrett må være
igjen på skolen etter skoletid!
Distribusjon av apper
• Prøvde ut en rekke ulike former.
• Ingen gavekort-funksjon i
Google Play.
• Apper kan kjøpes og installeres
utenom Google Play.
• Sendt rundt og installert via
epost.
• Lastet ned fra område på
skolen / Google Disk.
• Finnes en enterprise-løsning om
du kjøper apper direkte fra
utvikler/leverandør.
• Løsningen ble en «meta»bruker
• Alle elever har lagt til denne
brukeren.
• Kjøper og distribuerer apper via
denne brukeren på Google
Play.
Digitalisering av tekst
• Alle papir og kladde-/arbeidsbøker forsvant!
• Beholdt lærebøkene.
• Fikk bare tak i enkeltkapitler av
enkelte læreverk i digital form.
• Målplanene i fag endret form
radikalt med en gang.
• Utvidelse av læremidler ut over
læreboken.
• Video, nettsteder, lyd, musikk,
ekstra dokumenter.
Skriveverktøy
• Brukes i alle fag (utenom
matematikk).
• Testet ut ulike tekstbehandlingsprogrammer.
• Kommunikasjon via epost.
• Har i praksis endt opp med
Google Disk – når appen ble
mer moden.
• Ikke brukt notatapper. Tastaturet
har vært enklere å bruke.
Flipped classroom i matematikk (og RLE)
• Brukt litt og så tok hverdagen
over…
• Grødem skole i Randaberg har
fulgt dette bedre opp.
• http://10b.grodemskole.no
• Elevene likte det godt!
• Dette kommer vi til jobbe videre
med i enkelte fag fra høsten
2013 (på 8. trinn).
Spesialapper – Stopmotion i RLE
• Spennende for elevene å gjøre
noe helt uvandt.
• Mye morsomt en kan gjøre med
stopmotion ift. til vanlig film.
• Tidkrevende med spesialiserte
apper en ikke bruker jevnlig.
• Apper for å…
• skape innhold.
• finne data.
• visualisere fagstoff.
http://blogg.harestadskole.no/mylittleblogg/
• Elever skrevet klasseblogg
f.o.m. januar 2012.
• Månedlig tema.
• Utviklende for elevene.
• Blandet entusiasme – elevene
synes det er stress.
• Med i vurdering i norskfaget.
• Driftet på egen installert
Wordpress-tjener → Full
kontroll!
Videoblogg
• De fleste elevene elsket dette
– noen hatet det.
• Bra resultater når elevene
kunne si det i stedet for å
skrive det.
• Veldig effektivt både for elev
og lærer.
• Google Disk som
kommunikasjonskanal.
• Ikke åpent tilgjengelig på nett.
Kunst og håndverk
• Førte til mer direkte arbeid og
eksperimentering.
• Lite tid går tapt til forberedelse
og omkringliggende arbeid.
• Spesielt kameraet kommer til
sin rett.
Hjemmekontor
• Når nettbrettet
ikke strekker til.
• Løsning skolen
hadde fra før.
• VNC
• VNC m/SSH
• NX
Alt på en gang
Også iPad (fra høsten 2012)
• Klassesett med 20 stk iPad2.
• Spesielt beregnet på faget
musikk – GarageBand.
• Gavekort og installert
programmer på en konto.
• Samme konto på alle iPad2-er.
• Suksess på alle trinn.
Erfaringer
Fra datarom til rom med data
Pedagogiske endringer
• Utfordring å «sette strøm på
kladdeboken og blyanten».
• Nå er det en utfordring at vi ikke
kommer på hvordan det var før.
• Ting vi ikke kunne gjøre før – uten
at vi enten måtte på datarom eller
låne kamera o.l.
• Må være ekstra bevisst på hvorfor
en legger opp til den metoden en
velger (ut i fra at elevene har
nettbrett) – og kunne formidle det
til elevene.
Digitale læremidler
•
•
•
•
Forlagene ikke på hogget.
Begynner å komme noe nå.
Savner NDLA for grunnskolen.
Elevene likte det de fikk prøve.
•
•
•
•
Lettere å lese enn papirbok.
Glemmer ikke boken.
Alltid tilgang.
Tungvint å bytte mellom ebok
og tekstbehandling.
• Ville hatt eboken om de fikk
velge.
Mer læring?
• Vanskelig å måle.
• Se etter endringer i klasserommet.
• Skriver mer (tenker mer).
• Leser mer enn før.
• Bruker flere kilder enn lærebok og
lærer.
• Skolen mer autentisk.
• Lavere terskel for kommunikasjon
/ raskere tilbakemelding.
• Utvidet arena for hvor læring skjer.
• Lærer, og det lærer gjør, er viktigst.
• Vi mener det fører til bedring.
Tilbakemeldinger fra elever og ansatte
• Motiverende for elevene
• Synes det var stas i starten. Mer
reflektert etter 2 år, men positive.
• Handler om hvordan lærer bruker
systemet.
• Utfordringer i klasserommet?
• Ja, men ikke ut over det som ville
være uten nettbrett.
• Lærere må få tid til å utforske.
• Fagdidaktiske vurdering må være
utgangspunktet for bruk av teknologi.
• En del tilbakemeldinger om nettbrett
vs bærbar datamaskin.
• Uansett – Ingen ville vært uten!
Nettbrett vs bærbar datamaskiner
• Tilgjengelighet / mobilitet.
• Kan tas med over alt.
• Batteritid.
• Kamera, GPS osv.
• Grensesnitt – enkelt til
komplekst.
• Både en fordel og en ulempe.
• Apper vs programmer.
• Touch vs tastatur/mus.
• Knyttet til forventning om hva
«dingsen» skal gjøre.
Hva nettbrett gjør bra
• Samme som Monitor 2012.
• Fysisk utforming / batteritid /
umiddelbar oppstart.
• Lett tilgang gir økt produksjon.
• Leser og skriver mer.
• Gir mange nye pedagogiske
muligheter.
• Generell tidsbesparing rundt
digitale aktiviteter.
• Nye kommunikasjonskanaler
med elevene.
• Papirløst (og elevene forventer
det).
• Digital dannelse / digitalt
fastboende / digitalt innfødte.
Hva nettbrett ikke gjør bra
• Nettleser
• Mange nettsteder virker fremdeles
dårlig med nettbrett.
• Mange sider støtter ikke HTML5
(heller ikke video).
• Mangler Flash og Java.
• iPad manglende filsystem.
• Apper
• Appen ofte ikke så godt som
tilsvarende nettside/program.
• Kontorpakke
• Stavekontroll ikke-eksisterende.
• Regneark fungerer dårlig.
• Udir
• Tydelig PC-preferanse i praksis.
• Eksamen / nasjonale prøver.
• Har et problem… App ↔ HTML5
• Spes.ped.-programmer
• Lite utviklet/tilpasset nettbrett.
• Hjemmekontor løser en del…
• …men du er litt tilbake til start.
To utfordringer
To løsninger
Klassesett med nettbrett
Nettbrett i 1-til-1-løsning på skoler
• Stort sett bare fordeler.
• Nettbrettet fungerer veldig bra i
en slik løsning.
• Noe rot med tilgang til det du
lager på nettbrettet når det
brukes av andre.
• Skolen har som regel vanlige
PCer tilgjengelig.
• Mange fordeler / fleksibel bruk.
• Lavterskeltilbud.
• Mangler/utfordringer blir
tydeligere.
• Mangler noen «uunnværlige»
programmer.
• Distribusjon av programvare.
• Lagring/overføring av data.
Android vs iOS/iPad
iPad
+ apper (spesielt musikk).
+ grensesnitt (det virker).
- ingen Enterprise-løsning hvor
skole eier/styrer data.
- lock-in mot Apple.
Android
- ikke samme app-base/-kvalitet som
iPad (men det skjer ting raskt).
+ delingsmuligheter, integrasjon og
Google-tjenester.
+ grensesnitt mer fleksibelt.
+ god Enterprise-løsning for
utdanning.
+ større frihet.
- ikke så utbredt i skole.
Nettbrett og skytjenester
• Skytjenester er en
grunnleggende forutsetning for
nettbrett.
• iTunes / iCloud / AppStore
• Google Apps / Google Play
• Microsoft Store
• Skylagring er også obligatorisk.
• iCloud / Google Drive / Dropbox
/ Evernote / Connect
• Apper kan være «forkledde»
skytjenester.
• Showbie / Prezi / Creaza
Hvis jeg skal mene noe…
(…og det gjør jeg lett)
Quo vadis?
«Vi kan, vi bør – men
vi må ikke»
IKT-løsning på en
ungdomsskole
Prosjekt «Se mot Randaberg!»
• Samarbeid om forskning rundt
1-til-1-bruk i klasserommet.
• Utformingen av prosjektet både
pedagogisk og teknisk.
• Hybrid-løsning (foreløpig).
• Randaberg kommune skal fra
høsten 2014 dele ut bærbare
maskiner til alle elever på 8.
trinn i kommunen.
Om noen lurer på noe…