Transcript Olaviken`s infohefte: Erfaring, teori og praksis

HUNTINGTONAVDELINGEN
Erfaringer og teori i praksis
Forord
Dette heftet er utarbeidet av det tverrfaglige teamet ved Huntingtonavdelingen ved NKS
Olaviken Sykehus. Det er ikke ment som en teoretisk innføring om Huntingtons Sykdom,
men bygger på de erfaringene vi synes er viktig for best mulig å ivareta personer med
langtkommen HS. Vi ønsker at det skal være til hjelp for andre som arbeider med HS, og
ønsker gjerne tilbakemeldinger på om innholdet i heftet er til hjelp, evt. forslag om endringer.
Ta gjerne kontakt med avdelingen.
E-post: [email protected]
Tlf: 56151040
Innhold
Huntingtonavdelingen
ved NKS Olaviken Alderspsykiatriske Sykehus………………………
Adferd………………………………………………………………….
Marte Meo……………………………………………………...............
Hjelpeteknikker…………………………………………………………
Miljøbehandling………………………………………………………..
Musikkterapi……………………………………………………………
Pårørendearbeid…………………………………………………………
Aktuelle hjelpemidler…………………………………………………..
Kost og ernæring……………………………………………….….........
Vedlegg………………………………………………………………….
NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus AS
NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus er et spesialisthelsetjenestetilbud innen
psykisk helsevern og med direkteavtale med Helse-Vest RHF.
Vi gir tilbud om utredning og behandling til mennesker med alderspsykiatriske lidelser og
demenssykdommer.
NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus har Poliklinikk og Hukommelsesklinikk i Bergen, ved
Haraldsplass Diakonale Sykehus. Vår Huntington poliklinikk er tilknyttet denne.
Huntington poliklinikken gir i hovedsak tilbud om kontroll og oppfølging av personer med
diagnostisert Huntington sykdom.
I tillegg driver NKS Olaviken en døgnavdeling på spesialsykehjemsnivå for pasienter
med Huntingtons sykdom. Avdelingen har driftsavtaler med ulike kommuner i landet.
Huntingtonavdelingen
Vi har erfaring med personer med Huntington sykdom helt tilbake til 1985. Den
gang på samme avdeling som personer med demens.
I 1998 erkjente vi behovet for spesialisert pleie for personer med Huntington sykdom på egen
avdeling.
Derfor startet vi en egen Huntington avdeling for 3 personer i 1999.
I 2005 åpnet vi spesialavdeling for 6 personer med tverrfaglig team.
Huntington poliklinikk ble åpnet i 2007.
I 2009 utvidet vi avdelingen til 8 plasser.
Vi jobber tverrfaglig og teamet består av spesialsykepleiere, sykepleiere, ergoterapeut,
vernepleier, spesialhjelpepleiere, hjelpepleiere, lege/psykiater, Marte Meo terapeut,
musikkterapeut, kokk og (psykolog).
Hovedfokuset vårt er miljøbehandling og relasjonskompetanse. Vårt tverrfaglige team
jobber aktivt med å utvikle dette.
Avdelingen vår
For at pasientene våre skal få en optimal livskvalitet har vi kommet frem til en del viktige
faktorer som vi legger vekt på.
Kunnskap og tverrfaglig samarbeid er nøkkelord, og vi jobber kontinuerlig for å utvikle oss
og øke kompetansen.
Avdelingen har seminarer og internundervisning for å tilegne oss mer kunnskap. I tillegg har
vi hospitert i Danmark og Nederland.
Vi er flere som er medlemmer i Euro- HD nettverket.
En time hver uke har personalet fast overlapping i vaktsystemet der vi har avdelingsmøte. Der
har vi rom for å ta opp og diskutere saker som kommer opp i avdelingen. Dette møtet blir
også brukt til veiledning og undervisning.
Hver pasient har en primærsykepleier og en primærhjelpepleier.
De utarbeider omfattende detaljerte pleieplaner, også med miljøtiltak.
Vi har ukentlige behandlingsmøter med vår overlege og psykiater. Der vi oppdaterer status,
evaluerer og tilrettelegger for forbedringer.
Rutiner
Rutiner i avdelingen bygger på forutsigbarhet.
Vi fordeler arbeidsoppgaver i vaktboken hver dag. En person har ansvar for kjøkken. Der
tilberedes maten individuelt, hvor man følger pasientene sine kostlister.
Pleiere får tildelt pasienter som de skal følge opp, slik at de får hjelp av samme pleier
gjennom vakten. Pleieplan med miljøtiltak følges.
Samhold
Personalet i avdelingen er en stabil og engasjert gjeng. Vi er svært opptatt av at alle skal bli
ivaretatt. I vår arbeidshverdag er det mye rom for humor og latter. Vi håper at alle som
kommer i kontakt med oss får oppleve noe av den gleden og entusiasmen som vi har i
personalgruppen vår.
Utfordringer med endret adferd ved Huntingtons Sykdom
Huntingtons sykdom er en nevrologisk sykdom, en sykdom i hjernen. Cellene i den sentrale
delen av hjernen dør. Mye av hjernens virksomhet går gjennom dette området, og celledøden
fører til at det påvirker nesten alt ved personen, så som bevegelser, sinnsstemning og
tankeprosesser. Fordi HS forårsaker ødeleggelser på innsiden av hjernen, vil personen virke
relativt funksjonsfrisk inntil de senere stadier av sykdommen. Vi gjør ofte den feilen at vi
antar at forandringene skyldes mangel på motivasjon, latskap eller verre, og ikke selve
sykdommen. ( Pollard)
Å forstå kognitive forandringer
Personer med HS kan være ukonsentrert, forvirret, lite samarbeidsvillig, sint og
tilbaketrukket. De kan kreve at saker skal gjennomføres øyeblikkelig, og utfordrer oss med
raseri når vi prøver å beskytte dem mot skader. De kan til og med true og hyle når du spør
dem om å gjøre de enkleste ting.
Som pleier er det vanskelig å ikke ta dette personlig. Det er viktig at vi ikke glemmer at de
problemene vi står ovenfor er forårsaket av Huntingtons sykdom. Oppførselen som skyldes
forandringer i hjernen er utfordringen.
Ved å forstå forandringene i hjernen vil vi kunne være bedre rustet til å lese pasientens behov
og ønsker. ( Pollard)
FORANDRINGER
- Langsommere tenkning. Sagt på en enkel måte er det færre sunne hjerneceller til å
bearbeide informasjon. Dette fører til lang latenstid. Vi må lære oss å vente på
reaksjon eller et svar.
- Vansker med å lære. Det er en myte at HS pasienter ikke kan lære noe nytt. Men
det er vanskeligere etter hvert som sykdommen progredierer. De trenger mange
anledninger til å lære, og mange gjentagelser. Fordi læring kan være vanskelig, hjelper
det å gi presise instruksjoner og rettledning. Positive tilbakemeldinger og oppmuntring
med bekreftelser på pasientens mestring er viktig for personer med HS.
-
Vansker med å organisere handling. Vanligvis har vi ubevisst organisert
informasjon om handlingenes gang, når vi skal kle oss opp for eksempel. I løpet av HS
får de visse problemer med å organisere disse delene. Ved trinnvis å få hjelp til
rekkefølgen, kan det være til stor hjelp for personen med HS.
-
Behov for rutine og fasthet. En fast rekkefølge og rutine på hva som skal skje til
faste tidspunkt kan være til stor hjelp når pasienten er kommet langt i sin fremskreden
av HS. Dette skaper trygghet og forutsigbarhet for pasienten.
-
En nevrologisk mangel på selvinnsikt. Dette kan vise seg ved at de reiser seg og
prøver å gå selv om de har mistet balansen. Eller at de kjører bil etter at de har fått
betydelige bevegelser. Dette skyldes nevrologisk mangel på selvforståelse, at de ikke
er i stand til å oppfatte seg selv nøyaktig. Når du gjør de oppmerksom på store
bevegelser, vil de ofte si at de ikke er klar over dette selv. Selv om de kanskje benekter
sykdommen, lar de seg ofte hjelpe uten noen begrunnelser fra vår side.
-
Dårlig dømmekraft. Dette kan føre til maktkamp når vi prøver å fraråde dem å gjøre
ting vi helst ikke vil de skal gjøre. Du må vite når du skal gi deg. Ta tiden til hjelp og
være ”smidig” i samhandlingen.
-
Vansker med å vente. Personer med HS kjemper for å kontrollere sine impulser.
Kravene deres er drevet av hjerneskaden som følge av sykdommen. Dette fører til
dårlig impulskontroll, de kan ikke vente. Det er lurt å gi din hjelp så fort det lar seg
gjøre. Å spørre dem om å vente, er å spørre om noe som de neurologisk kan være ute
av stand til å gjøre.
-
Å ta feil av bevegelsesforstyrrelse og dårlig oppførsel. Vi kan oppleve at pasienter
faller på gulvet, eller mister skjeen gang på gang. Vi får en følelse av dette er ”med
vilje”. Denne tilstanden er et aspekt av bevegelsesforstyrrelser som er mindre kjent.
Det er forårsaket av de progressive forandringene i hjernen og ikke deres personlighet,
sinnsstemning eller karakter.
-
Å kjøre seg fast. Det er vanlig at pas. i langt fremskredet stadium av HS henger seg
opp i eller kjører seg fast i et emne. Dette kan gjentas i det uendelige. Krav kan stilles
som er umulig for oss å gjennomføre. Dette kan føre til roping og banning. Våre
forklaringer synes å være like ufornuftige for dem som deres ønske er for oss. Det er
vanskelig for dem å stoppe når de har hengt seg fast. Noen få prinsipper kan hjelpe
med å takle gjentatt tvangsmessig oppførsel.
¤ Hold på rutiner som er opprettet
¤ Hold det du lover
¤ Hold deg til planen og fortell om det neste som skal skje
¤Pass på at det finnes positive opplevelser i pas. hverdag. Det kan være få måter
en person i senstadiet av HS kan føle seg bra eller lykkelig. Å nekte slike gleder
på grunn av ”dårlig oppførsel” eller travel arbeidsplan er ikke god omsorg.
( Pollard)
Hvordan kan vi forstå utfordrende atferd?
Hos personer med Huntingtons sykdom ser vi at det er en endring eller forsterkning av
tidligere personlighet. Dette er et demenssymptom. De som tidligere har hatt tendenser til
beskyldninger mot andre og mistenksomhet vil lettere utvikle mistenksomhet og psykose ved
en demenssykdom.
FØLELSESREAKSJONER
Økende behov for hjelp
Andre begynner å ta styring
Opplevelse av å være til belastning
Svekkelse av opplevd identitet
Styrking av depressive tendenser.
Svekket identitet og selvbilde kan medføre tap av sosial tilpasningsevne og at man blir
opplevd som vanskelig. Utagering kan være et forsøk på å ta kontroll. Eks. banning og
obskøniteter. Adferd som gis oppmerksomhet har en tendens til å komme tilbake.
Adferd er individuell. Dette vanskeliggjør bruk av generelle tiltak. Likevel kan det være til
hjelp at de erfaringer og kunnskap som finnes kan gi oss en bedre forståelse og et
utgangspunkt til å hjelpe personer med sykdommen på en best mulig måte. ( Våre erfaringer)
Å forstå forandringer i sinnsstemning
IRRITASJON
Vi blir alle irritert når vi er trette, sultne, tørste, har vondt eller føler at vi ikke blir forstått.
Det er viktig at vi ser til at disse behovene er dekt. Når det kommer til opplevelsen av å ikke
kunne få ting til, er forståelse og toleranse fra pleiere til stor hjelp.
AGGRESSIVITET
En person med Huntingtons sykdom mister succesivt muligheten til å kontrollere sine følelser.
Når ønskemål ikke tilgodesees, kan personen reagere med temperamentsutbrudd i stedet for
med det som er sosialt akseptert.
Aggresjonen kan sterkt forverres på grunn av den tiltagende vanskeligheten med å beherske
følelsene.
Aggressiviteten kan hastig blusse opp, men like hastig roe seg ned, ofte fortere enn hos den
personen som reaksjonen var rettet mot. Kunnskap om denne hastige vekslingen mellom ulike
følelser er viktig i møtet med personer med Huntingtons.
Har en fått et oppførselsmønster, er det svært vanskelig å bryte. Personen lærer seg å nå sine
mål med aggressivitet. Når negativ oppførsel skal forandres, er det viktig å fokusere på den
ønskede oppførselen. Hvis vi påminner den negative oppførselen, kan dette i stedet forsterke
denne oppførselen.
STRATEGIER VED TEMPERAMENTSUTBRUDD
1. Forsøk å identifisere det som utløser følelsesutbruddet. Personen kan være sulten eller
ha smerter. Han eller hun klarer ikke å formidle til omgivelsene hva det er som plager
dem.
2. Prøv å styre personen vekk fra kilden til sinneutbruddet.
3. Tenk over dine egne forventninger til personens forutsetninger. Utbruddet kan bero på
at dere ikke forstår hverandre. Du antar kanskje at personen er like kapabel til å ta
samme ansvar som før, og prøver iherdig å få dem til å gjøre som tidligere.
4. Selv om det er vanskelig må du lære deg å svare diplomatisk og forstå irritabiliteten
som et sykdomstegn.
5. Konfrontasjoner og ultimatum bør unngås.
6. Miljøet bør være så rolig som mulig.
7. Etabler daglige rutiner og overhold disse så langt det er mulig. Personer med
Huntingtons sykdom behøver struktur og stabilitet.
Sykdommen innebærer et tap av normal regulering av impulser som iblant kan bidra til at
usikre situasjoner oppstår. Sørg for å alltid ha annet personale i nærheten eller sammen
med deg hvis du kan forvente at slike situasjoner kan oppstå.
Ifølge Pollard (En omsorgsgiver håndbok) er det mange grunner for at en person med HS
til å bli sint. Noen grunner på listen kan være HS i familien, tap av foreldre på grunn av
sykdommen og tap av evne til å ta vare på seg selv. Bekymringer for å utsette eventuelle
barn for sykdommen, eller være avhengig av andre kan være en grunn.
Disse grunnene til frustrasjon og sinne, koblet med et nevrologisk basert problem med
impulskontrollen, skaper en tendens til å bli fort sint, det gir ham en kort lunte. Sinnet kan
være ekstremt og skremmende for de som ser det, og det kan være rettet mot deg.
Dette er tiden for å gi ham rom eller en vid oppankringsplass. Det betyr å beskytte deg
selv og dem i nærheten. Hold deg på god avstand. Forsøk ikke å forklare eller
argumentere. Dette kan gjøre ham enda mer fiendtlig. Prøv å finne ut hva som utløste
sinneutbruddet slik at det kan unngås i fremtiden. Folk som passer på og venter med å
gripe inn, erfarer at personer med HS ofte kjøler ned like fort som de blir varm i toppen.
DEPRESJON / APATI
Depresjon er en vanlig og tidlig reaksjon ved Huntingtons sykdom. Likegyldighet og
apati, sosial isolering, forandring i appetitt og vekt, kraftige humørsvingninger er alle tegn
som kan tyde på depresjon.
STRATEGIER VED DEPRESJON
1. Å få være med på ulike aktiviteter.
2. Å ha sosial omgang med andre.
3. Å få regelmessig mosjon.
4. Å få bekreftelse på seg selv.
URO/ ANGST
Uro som stiger til angst ses etter hvert som sykdommen progredierer. Angsten hører
sammen med hjerneskaden som forverres etter hvert som sykdommen framskrider. Når
man får det vanskeligere med å bearbeide inntrykkene i hjernen og alt blir mer kaotisk,
stiger angsten.
STRATEGIER VED ANGST.
Prøv ut hva som fungerer best, alene eller flere av punktene sammen.
1. Prøv å finne ut av hva som er skremmende og sørg for å skape størst mulig trygghet.
2. Bruk en rolig stemme, med enkle korte setninger.
3. Spill beroligende musikk, men vær obs på at musikken kan innebære et ytterligere
stimuli og kan derfor oppleves negativ.
4. Pust sammen med lange dype åndedrag.
5. Berør med rolige bevegelser. ( Prøv i normal tilstand å finne ut hvilke berøring som er
best.)
6. Hold om den syke.
7. Vask ansiktet med noe kaldt og kjølig.
8. Hold den syke fast med såkalt ”holding” for å roe ned og for å unngå at han eller hun
kan skade seg.
TVANGSTANKER ELLER TVANGSHANDLINGER
En tvangsmessig tanke kan være uro for en eller flere saker som kan ha en grunn i
virkeligheten men som ikke behøver å ha det. Ett eksempel kan være uro for å miste
funksjonsmulighetene. Dette er en uro grunnet i fakta, ettersom sykdommen er progressiv.
Tvangshandlinger er når man kjenner en indre trang til å utføre samme ting gang på gang.
Dette kan som tvangstankene ha utgangspunkt fra virkeligheten. Om man ikke helt har
kontroll over minnet, kan det være at man vil kontrollere ekstra, som om man har låst
ytterdøren eller har stengt av platen på komfyren.
STRATEGIER VED TVANGSHANDLING
Når tvangstankene eller tvangshandlingene blir for tidkrevende er det på tide å gjøre noe.
1. Iblant kan en rolig og rasjonell diskusjon hjelpe.
2. Når personen har vanskelig for å kommunisere blir det vanskeligere. Forsøk å forstå
hva som kan være bakgrunnen for den tvangsmessige oppførselen.
3. Prøv å finne ut av når det kommer, eller når det begynner, hvordan situasjonen var da,
hva personen prøver å si med sine tvangshandlinger.
Et eksempel på dette var en kvinne som hadde så tvangsmessig tørste og som ikke kunne
kommunisere. Temperaturen ble senket i rommet hennes, og da avtok hennes tørste.
HALLUSINASJONER
Hallusinasjoner kan variere mellom feiltolkninger av virkeligheten til skremmende
opplevelser som helt savner virkelighetsforankring. Hørsel, syn, lukt, smak og følelser.
Høre lyd ( spesielt stemmer som gir formaninger.) se bilder, kjenne lukter, oppleve smak
og ha en følelse av å bli tatt på. Et eksempel på dette er at en person med Huntingtons sier
at bevegelsene i beina berøres av spøkelser.
Sykelig mistenksomhet (paranoia) kan være assosiert med hallusinasjoner og til og med
utløse dem. Ettersom personen har begrenset mulighet til å kontrollere sin tilværelse blir
paranoide tanker svært vanskelig å håndtere.
STRATEGIER VED HALLUSINASJONER
1. Se til at personen har legekontakt. Medisinering behøves ved alvorlige hallusinasjoner.
Men medisinering skal være annenhåndsløsning, etter først å forsøke å forstå og
dermed forandre på oppførselen.
2. Ikke le av personens vrangforestillinger eller reaksjoner med for eksempel en
umotivert latter.
3. Holde på rutiner, slik at pasienten vet hva som kommer til å skje. ( Huntingtons
sjukdom, En praktisk handledning)
Viktig at hjelperne har kunnskap
Det er lettere å skjønne hvordan problemer med balansegangen kan føre til fall enn det er
å skjønne hvordan problemene med tankegangen kan påvirke oppførselen. Ved å forstå
hvordan forandringer i hjernen påvirker tankeprosessene, kan du begynne å finne årsakene
til den upassende oppførselen. Du kan ofte finne enkle løsninger på det som til å begynne
med virket som vanskelige situasjoner.
Erfaringene våre
Erfaringene våre er at blide, smilende pleiere blir foretrukket. På grunn av den kognitive
svikten har de vanskelig for å tolke ansiktsutrykk. Det samme gjelder stemmeleiet, det kan
virke som om det er viktig å holde en litt ”gladere” tone i samhandlingene. Dette viser seg
å ha positive effekter på pas. mestring. Det er også viktig at vi bekrefter pasientene ofte.
Dette viser seg å ha god effekt på sinnsstemningen og opplevelse av mestring hos
pasientene våre.
Litteraturhenvisning:En omsorgsgivers håndbok, Utgitt av Kanadas Huntingtonforening.
2000Huntingtons sjukdom: En praktisk handledning. Mun-H-Center, Gøteborg. 2004
Marte Meo
Marte Meo er et kommunikasjonsverktøy til hjelp i samhandlingen med pasienter som har
svake og vanskelige tolkbare signaler. Hensikten med metoden er å øke personalets
kommunikasjonskompetanse i omsorgen og behandlingen av denne pasientgruppen. Dette er
en løsningsorientert veiledningsmetode som bruker film som arbeidsredskap. Veiledningen er
basert på korte filmopptak av dagligdagse situasjoner der det foregår samspill mellom pasient
og omsorgsgiver.
På vår avdeling har vi en Marte Meo terapeut, som veileder personalet ved hjelp av film.
Marte Meo veilederutdanning er en videreutdanning for helsepersonell med
høgskoleutdanning eller tilsvarende. Utdanningen er toårig på deltid og ledes av Marte Meo
supervisor.
Alle våre fast ansatte har en praktikerutdanning i Marte Meo. Dette er et 6 dagers kurs med
fokus på funksjonsstøttende kommunikasjon,og ledes av Marte Meo terapeut eller supervisor.
Hvordan bruker vi Marte Meo i avdelingen?
Vi starter med det er en utfordring med en pasient. Dette kan for eksempel være avvisende
eller utagerende atferd, der personalet opplever det utfordrende å tilnærme seg pasienten.
Marte Meo terapeuten filmer da situasjonen som oppleves som vanskelig, det kan være for
eksempel det første møte om morgenen eller et morgenstell. Det er viktig at både pasient og
pleier er med på filmen for å kunne se hvordan samhandlingen foregår.
Neste steg er at Marte Meo terapeuten har en veiledning der flest mulig pleiere deltar. Der
gjennomgår veilederen korte filmklipp som viser hvor det er løsning, altså der hvor
samhandlingen mellom pasient og pleier er god. Pasienten er alltid i fokus. I veiledningen blir
en så enig om å fortsette å jobbe videre med det vi ser fungerer. Så blir det tatt ny film med
påfølgende veiledning. Dette fortsetter vi med til endelig løsning er klar. Det er viktig å
understreke at vi alltid fokuserer på der det er løsning, og ikke på problemene.
Et eksempel på Marte Meo fra avdelingen:
Vi hadde en pasient som kunne være svært avvisende mot pleierne når de kom inn på rommet
om morgenen. Hvis pasienten ble presset kunne dette føre til at pasienten utagerte fysisk.
Dette førte til at mange pleiere var engstelige for å gå inn til denne pasienten. Noe måtte
gjøres!
Vi ble enig om hva vi trodde denne pasienten trengte av oss ved det første møte. Når vi gikk
inn på rommet skulle vi smile. Et stort smil forstår vi alle. Så skulle vi finne ut hva pasienten
var opptatt av akkurat der og da. Denne pasienten hadde noen få ting hun var svært opptatt av,
det være seg en spesiell CD, lommeboken eller et spesielt blad. Det var altså forholdsvis lett
for oss å finne ut hva pas kunne være opptatt av. Det viste seg at når vi gjennomførte dette,
altså å være interessert i det som pasienten har interesse av, ble pasienten interessert i oss
også. Vi gjorde oss synlige for pasienten. Denne situasjonen ble filmet, og i veiledningen i
etterkant viste filmklippene tydelig hvor samhandlingen fungerte. Når pasienten ble møtt av
en smilende pleier, responderte hun positivt. Da pasienten opplevde at vi var interessert i hva
hun var opptatt av, viste hun stolt frem dette. Relasjonen var opprettet, pasienten var tryggere
og det var lettere for oss å få gjennomført for eksempel et morgenstell.
Erfaringer ved bruk av Marte Meo:
Erfaringen som vi gjorde med disse tiltakene, førte til at vi som pleiere ble oppmerksom på
hvor mye det betydde for denne pasienten at vi var interessert og opptatt av det samme som
hun. Det vil si at pasient og pleier har felles oppmerksomhet. Det kom opp et forslag om å
lage en perm som inneholdt bilder og beskrivelse av det som pasienten har vært og er
interessert i. Eksempler er pasientens familie, tidligere ferieturer, favorittsanger, tidligere
arbeidsplass, nåværende turer og aktiviteter. Det ble skrevet en kort kommentar til hvert bilde,
som fortalte hva bildet handlet om. Når pasienten så på bildene sammen med pleier kunne de
lettere samtale om det pasienten var interessert i. Alle pleierne i avdelingen ble oppfordret til
å gjøre dette sammen med pasienten. Erfaringen som ble gjort var at det ble lettere å komme i
posisjon til å gjøre daglige aktiviteter sammen med pasienten, hvis samhandlingen startet med
å se i permen sammen.
Eksempel fra permen
Jeg elsker tøffe biler og favoritten er Volvo.
I alle størrelser og farger.
Eksempel fra permen
Dette er en bobil som heter Dethleffs. Jeg likte godt å reise
på tur med bobil. Jeg har vært mye på ferie med bobil.
Hjelpeteknikker
Hurry up and wait!
Er en bok skrevet av Jimmy Pollard og er et flott tilskudd til litteraturen som etterhvert vokser
frem om Huntington sykdom. Den gir oss alle en unik mulighet til å prøve å forstå hvordan
Huntington ser ut fra ”innsiden” og hvilke utfordringer og vansker en Huntington pasient står
overfor. ( www.huntington.no)
Vi har nå en oversettelse av Hurry up and wait. Jimmy Pollard har årelang erfaring og blir
jevnlig brukt som foredragsholder ved international Huntington Associations og European
Huntington Associations møter. I de neste avsnittene har vi trukket ut noe av det som Pollard
skriver i boken sin om det å gjennomføre et godt stell.
Mellomstadiet: Hjelpe til med å dusje
Her er et eksempel på å bruke flere av taktikkene i en omsorgssituasjon for å hjelpe en person
i mellomstadiet av HS til å dusje. Fortelleren er en person med HS med alle de kognitive
trekkene som sykdommen har:
Hei! Disse ideene kan gjøre det enklere for oss begge mens du hjelper meg med å dusje. Det
er ingen spesifikke metoder som du trenger å kunne bare fordi jeg har HS. Men det fins noen
teknikker du kan bruke for å ta hensyn til noen av de utfordringene jeg møter. Mange andre
personer med HS har oppdaget at disse gjør dusjing enklere og mer behagelig for dem også.
Det jeg har lært.
Andre personer med HS som trenger hjelp til dusjing, er enige i at:

De hater overraskelser. De liker å vite når vannet slås på, når du skal vaske ansiktet og
håret deres.

De hater å vente på håndklede og såpe, eller det som verre er; å vente på hjelp.

De har hatt noen ubehagelige erfaringer i badekaret eller i dusjen. Kanskje har de
sklidd eller falt. Kanskje har de hatt folk til å hjelpe dem som ikke har vært til hjelp på
noen som helst måte.

De ønsker å vite hva de kan forvente seg. Det er sannsynlig at forskjellige hjelpere
hjelper dem på forskjellige måter. Noen ganger går det smidig, mens andre ganger
igjen.....aaarrrggghhh!

Når vannet er på, er det bedre med betryggende ord enn reprimander eller
instruksjoner som endres.

De ønsker å få det gjort så effektivt som mulig.

Det er lettere om det blir gjort på samme måte hver gang, på samme sted, på samme
tid, i samme rekkefølge.

De ønsker virkelig å vite hvor mye lenger det kommer til å ta.
Å hjelpe deg til å hjelpe meg.
Her er en håndfull ting som vil hjelpe deg til å hjelpe meg.

Vær så snill å minne meg på når det nærmer seg, og når det er tid for å ta en dusj.

Vær så snill å forstå mine to viktigste bekymringer: At du har hjulpet meg med å
posisjonere meg trygt og at du har alt vi trenger slik at du ikke må gå fra meg.

Vær så snill å gi tegn rett før du skal til å vaske håret, vaske meg i ansiktet, og foran
og bak.

Vær så snill å hjelp meg i samme rekkefølge som de andre hjelperne, fra topp til tå.

Vær så snill å fortell meg hver ting du skal gjøre, på lik måte som ”faste
sportskommentatorer” forteller om kamper.

La meg få vite når vi er kommet halvveis, når vi nesten er ferdige og når vi er ferdige.

Vær så snill å bruke de samme instruksjonene hver gang. Det er lett å bli forvirret med
alt som foregår.
Komme i posisjon.
La oss bruke den tiden vi trenger for å komme i posisjon, enten stående eller
sittende i dusjstolen. Pass på at armlenene er innenfor rekkevidde og at vi begge
føler oss trygge. Nå kan du skru på vannet!
Behagelig og hurtig.
Noen ganger tar det en liten stund før jeg kan respondere på spørsmål eller
instruksjoner, og enda litt lenger for å samle tankene. Det kan bli forvirrende i
den lille plassen som finnes i et dusjkabinett med vann som spruter rundt
omkring. Vi kan få dette gjort behagelig og hurtig. Det er enklere for oss begge
om du forteller meg hva som skjer, hva som skal skje etterpå og hvor lang
tid det er igjen før vi er ferdige. Gi meg tegn først og bruk den samme rekkefølgen for å
hjelpe meg med å vaske meg. Hvis jeg ikke responderer hurtig, vær så snill å vent litt på meg.
Samme hjelp i samme rekkefølge.
Vær så snill å hjelpe meg i samme rekkefølge hver gang, slik som dette:
1. ”La oss massere inn sjampoen i håret ditt.”
2. ”Løft hodet ditt bakover; jeg skal skylle håret ditt.”
3. ”La oss nå vaske ansiktet ditt.”
4. ”La oss vaske ørene dine.”
5. ”La oss vaske under armene dine.”
6. ”La oss vaske deg nedentil.”
7. ”La oss vaske deg bak.”
8. ”Og la oss vaske beina dine.”
9. (hvis sittende, ”løft foten din, så skal jeg vaske den.”)
Samme beroligende ord
Gi meg de samme beroligende ordene hver gang. For eksempel:

”Jeg kommer tilbake om fem minutter. Det er snart tid for å dusje!”

”Ok, vi har håndklær, såpe og sjampo.”

”Ok, alt er som det skal. La oss komme i gang.”

”Jeg skal sjamponere håret ditt.”

”La oss nå vaske ansiktet ditt (eller ørene, nedentil, bein, føtter etc...).”

”Flott, nå er vi kommet halvveis.”

”Ferdig! Da skal vi tørke deg.”
Jeg vil ikke gjøre enkle ting på en komplisert måte. Jeg ønsker at du forstår at jeg trenger å
vite det neste som skal skje. Jeg hater overraskelser. Det er enklere for oss begge dersom vi
gjør ting så og si i samme rekkefølge. Jeg trenger masse beroligende ord og jeg blir lett
forvirret. Et par gjennomkjøringer, og det blir nesten helt naturlig for oss. Enkelt som bare
det! Jeg vil prøve å hjelpe deg til å hjelpe meg. Vi kommer til å bli et velsmurt maskineri!
Miljøbehandling og miljøtiltak
Når vi setter inn miljøtiltak er det viktig at vi forsøker å identifisere hva pasientene har
interesse og motivasjon for å gjøre. Det er også svært viktig å vurdere hvilke ressurser
pasienten har og tilpasse aktivitetene til ressursnivå slik at pasienten opplever å mestre.
Her er noen av de miljøtiltakene vi har satt i gang på avdelingen.

Trening/velvære i terapibad (ukentlig)

Turer i skog og mark

Musikkterapi i gruppe og individuelt

Musikk og bevegelse(trim)

Beboermøte hver uke / brukermedvirkning – da samles alle beboerne i fellesstuen og
alle får komme med ønsker om god mat til helgen. Vi går også gjennom hva som har
vært positivt siste uken og evt. hva som ønskes forbedring på. Vi har fast agenda som
vi går gjennom hver gang slik at møtene blir forutsigbar for pasientene.

Kafé /vaffelsteking i avdelingen – sansestimulering

Høytlesing

Bilturer

Underholdning av lokal musiker en gang pr. mnd.
Miljøtiltakene er satt inn i en fast ukestruktur.
I tillegg er det lagt opp til individuelle ferieturer og sightseeing turer.
Musikkterapi på Huntingtonavdelingen
Musikkterapeut er en del av det tverrfaglige teamet på Huntingtonavdelingen. Musikkterapi
som supplerende og ikke-medikamentell behandlingsmetode anvender flere metoder ut i fra
målsettinger ved symptomatisk behandling hos den enkelte beboer. Nedenfor er en oversikt
over musikkterapeutisk virke ved avdelingen.
Musikkterapeutens virke kan deles inn i 4 hovedgrupper:
Musikkterapi i gruppe
Her er det fokus på relasjonsbygging beboere imellom, og mellom beboere og ansatte.
Ved bruk av sanger av spesiell betydning for den enkelte
beboer, åpnes muligheten for å vise sin identitet og sin livshistorie. Samtidig er dette et
fint forum for opprettholdelse av kommunikasjonsredskaper (tur-tagning, dynamikk,
kroppsspråk, lytting, formidling osv).
Musikk og bevegelse
Musikalske elementer blir brukt som støtte til målbevisste og kontrollerte bevegelser.
Etter innledende sang som markerer begynnelsen på aktiviteten, spilles en cd med
kjent musikk, mens musikkterapeuten sørver en ballong mellom beboerne. Varigheten
av dette er på ca. 20 minutter, før det hele avsluttes med en runde med ønskesanger.
Individuell musikkterapi
Musikkterapi i én-til-én-situasjon med utgangspunkt i spesifikke mål. Metoder som
anvendes kan være:
Kjente sanger: Synging av og/eller lytting til sanger av spesiell personlig
betydning.
Låtskriving: Skrive tekster, gjerne til melodi av kjente sanger.
MMIT: Musikkterapeutisk metode som fremmer språk og artikulasjon hos
beboer.
Klinisk improvisasjon
Beroligende musisering
Musikkterapeuten i miljøet
Det har vist seg meget tjenelig å være i avdeling også utenom de overfornevnte
kontekstene. Dette åpner for bekjentskap til beboerne gjennom å vise bekjentskap til
andre ansatte med sterkere relasjon til beboerne.
Musikkterapeutisk arbeid viser seg å fremme bl.a. ressurser, identitet, relasjon,
kommunikasjon og livskvalitet.
Eksempel på musikkterapeutisk metode:
Av hensyn til beboeren, er denne anonymisert.
Beboeren hadde i en periode vist tydelige tegn på misnøye ved morgensituasjonen, spesielt
det å komme seg ut av sengen. Etter samtale med primærsykepleier og avdelingsleder,
begynte jeg å gå inn til beboeren hver morgen før stell. I begynnelsen av denne prosessen ble
det spilt rolig og positiv harmonisk improvisert musikk på gitaren, samt lavmælte versjoner av
kjente sanger. Etter hvert begynte jeg å inkludere ord fra beboeren inn i improvisasjonen.
Dette falt i smak, så vi fortsatte med denne improvisasjonen en periode. Beboeren ba meg så
skrive ned de setningene vi brukte i improvisasjonen. Dette resulterte i en tekst som vi
sammen hadde skrevet, til melodien ”Anne Knutsdotter”. Sangen ble så arrangert og spilt inn
på CD slik at den kunne brukes før morgenstellet hver morgen.
Resultatet av dette tiltaket var at beboerens engstelser rundt morgensituasjonen avtok, og
videre at den innspilte sangen ble en del av behandlingsplanen for beboeren.
Sengehesten
Melodi: Anne Knutsdotter.
Navnet i teksten er anonymisert og derfor ikke personens egentlige navn.
God morgen kjære Ola, i dag er en ny dag
Med tjas og mas konstant.
Han bygger barrikader og slipper ingen inn
Og sier så, bastant:
Ref:
Jeg vil heller bære sengen rundt på ryggen min
Enn å måtte stå opp.
Ola har ansatt en vakt som går i takt, men som
Av og til er sløv.
Han slipper ingen inn for det går jo ikke an.
”La meg ligge her i fred.”
Jeg vil heller…
Ola vil ikke ut av sengen sin,
Han ligger limet fast.
”Slutt å mas på meg heller ta i et ordentlig tak og bær ut
Senga med meg i.”
Jeg vil heller…
Og Ola han ligger i sengen sin så god,
Og barrikaden står.
Men vakta han ble lurt av en sjokoladebit
Og ut på plassen går.
Jeg vil heller…
Med vakten ut av spill sniker ulumskheten inn
Nå er det på’n igjen
Men pleierne som er her de vil meg bare godt, ja,
Nå vil jeg gjerne stå opp
Jeg vil ikke ligge mer i sengen min,
Nå vil jeg heller stå opp.
Jeg vil ikke ligge mer i sengen min,
Nå vil jeg heller stå opp.
Pårørende arbeid
Ved mottak av ny pasient på Huntingtonavdelingen orienterer primærkontakten generelt om
Olaviken Alderpsykiatriske Sykehus og spesielt om avdelingen.
Avdelingen har åtte sengeplasser som spesialsykehjem, fem av disse plassene har driftsavtale
med Bergen kommune og tre med andre kommuner.
Personalet på avdelingen er tverrfaglig og har høy kompetanse. Det er psykiater, lege,
musikkterapeut, ergoterapeut, sykepleiere med videreutdanning i psykiatri, geriatri og Marte
Meo terapi, hjelpepleiere, flere med videreutdanning, og kokk.
Det er utarbeidet en serviceerklæring for Huntingtonavdelingen der det er lagt vekt på:

Verdighet

Trygghet

Forutsigbarhet

Livskvalitet

Samhold og lojalitet
Primærkontakt:
Hver pasient har sine primærkontakter i miljøet, en sykepleier og en hjelpepleier. Disse er
også hovedkontaktpersonene med pårørende under oppholdet. Dette medfører at pasienten og
pårørende slipper å forholde seg til så mange ulike personer og at behandlingen av pasienten
blir mer enhetlig og helhetlig. Det avklares hvilke forventninger de pårørende har til
avdelingen og hva de har behov for av hjelp.
Dersom det er mulig, ønsker vi at de pårørende hjelper til å innhente bakgrunnsopplysninger.
Vi har ikke laget eget skjema, men bruker et som blir brukt i eldreomsorgen, se vedlegg.
Primærkontakten avklarer hvordan de ønsker å ha kontakten med oss. Vi tilbyr fire møter i
året for de som ønsker det. Da kan det være psykiater og/eller psykolog med, eller andre
fagpersoner dersom det er ønskelig. Det varierer mye hva hver enkelt familie ønsker. Enkelte
vil ha mye opplysninger om sykdommen og dens utvikling, andre vil høre hvordan det går i
hverdagen og ikke forholde seg til hvordan det kan bli. Noen ønsker å snakke om problemet
rundt det å teste seg mens andre har tatt en avgjørelse om at de ikke vil bli testet. Disse
møtene er et tilbud til de pårørende. Noen familier ønsker kun regelmessig kontakt med
primærsykepleier.
Besøksrutiner.
Vi ønsker et tett samarbeid med pårørende, men vi er oppmerksom på at det ikke alltid er lett
for de pårørende, etter kanskje mange år med store utfordringer.
De er hjertelig velkommen på besøk, men vi ønsker at de bruker pasientens rom eller annet
egnet rom for å få ro rundt besøket. Enkelte ganger er det ikke praktisk mulig å bruke eget
rom. Da tilrettelegger primærkontakten et egnet rom. Pårørende kan ringe til avdelingen når
de ønsker.
Pårørendefest.
Huntingtonavdelingen arrangerer fester noen ganger i året der hver pasient kan invitere de
som de ønsker. Eksempel julefest, grillfest, vårfest eller at en har et tema, for eksempel
sjømat.
Festene blir planlagt på beboermøtene. Der blir mat, sanger og underholdning bestemt.
Personalet dekker bord til hver familie der vi setter opp et navneskilt slik at når besøkende
kommer, ser de hvor de skal sitte. Dette er også greit i forhold til at det er svært ulikt hvor
mange som kommer til hver enkelt. Det er alltid en av personalet som sitter med hver familie
på festen .
.
Informere om andre tilbud:
Etter dødsfall er det praksis her at vi tar kontakt med pårørende etter ca.3 mnd. for å høre
hvordan de har det eller om de har spørsmål.
Olaviken alderpsykiatriske sykehus har poliklinikk for Huntington sykdom, der må en ha
henvisning fra fastlege for time.
Huntingtonforeningen har et lokallag i Hordaland.
Aktuelle hjelpemidler for mennesker med Huntingtons Sykdom
Mennesker med Huntingtons Sykdom får utover i sykdomsforløpet vansker med å utføre
forskjellige aktiviteter. Man prøver da å tilrettelegge for at pasienten lettere skal kunne klare
sine daglige aktiviteter, og det vil da ofte være et behov for ulike typer hjelpemidler.
Vi har samlet et knippe hjelpemidler i dette heftet som vi har god erfaring med og
hjelpemidler som vi ser er velegnet til mennesker med Huntingtons Sykdom. Det er viktig å få
frem at ikke alle vil få behov for alle disse hjelpemidlene da Huntingtons Sykdom gir seg
utslag på ulikt vis hos den enkelte som får sykdommen. Dette er tiltak som må vurderes
individuelt.
Når man skal velge hjelpemidler ift. stellsituasjoner er det viktig å ha flere fokus. Man skal
helt klart dekke pasientens behov, men løsningen må også være forenelig med at pleierne som
skal hjelpe vedkommende kan arbeide i gode arbeidsstillinger. Samtidig må man ta hensyn til
det fysiske miljøets rammer.
I noen tilfeller finnes det ikke ferdig utviklede løsninger spesielt designet for mennesker med
Huntingtons Sykdom. Man trenger da spesialtilpassede løsninger. For eksempel
spesialpolstring og lignende. Det finnes flere firma som driver med dette. Ved å kontakte
Hjelpemiddelsentralen i ditt fylke, vil du kunne få navn på firma som de samarbeider med i
slike saker.
Hjelpemiddelmarkedet er i stadig utvikling og det er derfor viktig å følge med hva som rører
seg der ute. Vi har fått en del tips ang hjelpemidler når vi har hospitert ulike steder i Europa,
og det kan være svært nyttig å bevege seg utenfor landegrensene for å finne de beste
løsningene til mennesker med Huntingtons Sykdom, som har spesielle behov ift hjelpemidler.
Det er ikke alt av hjelpemidler vi finner innen Norges grenser, men vi ser en positiv utvikling
der flere norske aktører nå begynner å ta inn hjelpemidler spesialdesignet for mennesker med
Huntingtons Sykdom.
Meywalk 2000 – Leverandør Bardum A/S, www.bardum.no
Meywalk 2000 er et hjelpemiddel vi ikke har så lang, men foreløpig god erfaring med. Vi
bruker den til en pasient som ikke kan gå alene uten hjelp av pleiere pga nedsatt balanse og
koordinasjon. Men når hun kommer inn i Meywalken, så kan hun gå på egenhånd med tilsyn.
Ved hjelp av Meywalken får hun god støtte rundt overkroppen og i og med at det er sete
under pasienten, hindrer det pasient å ramle på gulvet og skade seg. Meywalken har store,
gode hjul bak og store svinghjul foran som tillater bevegelsesutslag sideveis uten fare for at
den velter.
Brukeren får gjennom bruk av Meywalk belastet beinstrukturer, vedlikeholdt og opprettholdt
muskulatur og balanse, bedret sirkulasjon og fordøyelse gjennom økt bevegelse og ikke minst;
det gir en utrolig mestringsfølelse å få til noe på egen hånd!
Atlas Dusjvogn TR 4200, Leverandør Handicare A/S, www.handicare.no
Denne dusjvognen bruker vi til flere av våre langtkomne pasienter. Den tåler opp til 240 kg og
er mer stabil enn mange andre dusjvogner pga at den har to stag. Dette er det utrolig viktig å
tenke på i forhold til at pasienter med Huntingtons Sykdom ofte har store ufrivillige
bevegelser. Det er derfor viktig med robuste og slitesterke konstruksjoner. Denne bruker vi på
pasienter som har svært nedsatt stabilitet i overkroppen og som derfor sitter dårlig i vanlig
dusjstol.
Den kan tiltes/skråstilles og heves/senkes elektrisk og sidegrindene kan felles ned manuelt.
Manuell tretrinns bremse, utslagsslange og propp om man ønsker karbad. Vi har erfaring med
at flere av våre pasienter blir avslappet og roligere når vi setter i proppen og de får følelsen av
å være omsluttet av varmt vann.
Rolltalk Compact, Leverandør Abilia A/S, www.abilia.no
Rolltalk er et databasert kommunikasjonshjelpemiddel. Her kan man legge inn en mengde
data og skreddersy program til hver enkelt bruker. Hjelpemiddelet har touch skjerm og det
finnes stativ og mye ekstrautstyr til. Man kan velge om man ønsker å legge inn sin egen
stemme eller legge inn talesyntese.
For å kunne benytte seg av dette hjelpemiddelet er det viktig at brukeren får trene på å bruke
det jevnlig, og det er viktig å begynne i en tidlig fase hvor brukeren enda klarer å lære nye
ferdigheter.
Doge Basic Chair, Leverandør Doge Collection , http://www.dogecollection.eu/content/category/2/13/20/lang,en/
Dette er en spesialkonstruert stol som vi så første gang i Nederland. Den er utviklet i
samarbeid med ergoterapeuter ved Overduin kompetansesenter for Huntingtons Sykdom.
Stolen kan justeres i høyde, bredde, rygg og tilt. Den er godt polstret, robust i kontruksjon og
er trukket i et slitesterkt materiale som også er lett å rengjøre.
Carendo dusjstol, Leverandør Arjo A/S, www.arjo.no
Dette er en dusjstol som vi har lang erfaring med og som vi er svært fornøyd med. Den er
robust og stødig, har fire hjul med bremser, god polstring, mulighet for belte og den kan heves
opp i god arbeidshøyde samt tiltes bakover slik at pasienten sitter trygt. Det finnes også
bekken som tilbehør og kan i tillegg derfor brukes som toalettstol, evt. heves og trilles over
toalett.
Omega Chair, Leverandør i Norge Fleximed A/S, www.fleximed.no
Denne stolen er designet og produsert spesielt for personer med Huntingtons Sykdom. Den er
konstruert slik at den ikke kan velte og er svært godt polstret for å unngå at pasientene skader
seg. Puffen kan tas bort når personen evt. skal reise seg. Stolen kan reguleres opp og ned i
ryggen og setet er skråstilt for å øke stabilitet i bekkenet og hindre at pasienten faller ut av
stolen. Den går på hjul, og dette tillater å transportere pasienten fra A til B ved behov. Stolen
er svært behagelig å sitte i og gir god støtte og avlastning.
Spesialseng Huntington, Leverandør i Norge Fleximed A/S,
www.fleximed.no
Dette er en seng som er spesiallaget for personer med Huntingtons Sykdom. På grunn av store
ufrivillige bevegelser er det mange som skader seg på sengekanter og lignende. Denne sengen
er svært godt polstret på alle kanter og har hengselfester på sidene og fotenden.
Røykerør med solid munnstykke, Leverandør i Norge Fleximed,
www.fleximed.no
Sigarettrøret hindrer at den som røyker brenner seg på fingrene og hindrer at glør faller av
sigaretten og skader pasient, møblement, klær osv. Forebygger brann. Det solide munnstykket
tåler det meste og er umulig å knekke.
Kost og ernæring
Mye av hverdagen vår går ut på å ha fokus på kost og ernæring samt svelgproblemer.
Hver enkelt pasient har en egen kostliste der vi har utfyllende data. Her har vi også en
detaljert beskrivelse rundt måltider og tilrettelegging av disse.
Vi regner ikke ut kaloriinnhold, men ser i stedet på vekten til pasientene. Denne gir uttrykk
for om det er balanse mellom inntak av mat og forbrenning.
Vedlegg
Eksempel på kostliste
Tilrettelegging av spisesituasjon:
 Sittestilling: Hun må sitte godt opp i ryggen og få støttet hodet i bakkant slik
at hun ikke sitter bakoverbøyd med hodet. Dette er KJEMPEVIKTIG for å
unngå at hun får i halsen.
 All tørr mat, som skiver og kaker, MÅ være godt bløtet med væske.
 Middagen må moses HELT og bruk mye saus på.
 Drikke blandes med Thick`n easy og gis med skje eller sugerør. Tilpass
tykkelsen på drikken etter om du gir med skje eller sugerør.
 Blir matet med plastskje.
 Trenger god tid i måltidet og trenger ro rundt seg.
Frokost
 Mat: 2 skiver uten skorpe. Hun er glad i reker med majones eller
rekesalat. Ellers syltetøy og smørbare oster. Liker også egg.
 Drikke: Kaffe med fløte, juice. Liker også saft og isvann.
Lunsj
 Hjemmelaget smoothies eller næringsdrikk.
Middag
 Liker det meste, men er ikke så glad i fisk. Liker fiskemat som
fiskepudding, fiskekaker og fiskeboller.
Kaffemat
 Hun er glad i kaffe og kaker.
Kveldsmat
 Samme som frokost.
Eksempel på kostliste
Tilrettelegging av spisesituasjon:
 Hun spiser alle sine måltider i spisestuen utenom kaffemåltid som hun spiser
i fellesstuen.
 Sitter i huntingtonstolen når hun spiser. Be henne rette seg godt opp i stolen
slik at hun får en god stilling.
 Setter lett i halsen og har ikke innsikt i sine svelgproblemer.
 Bruker engangssmikke og serviett ved måltider.
 Foretrekker å spise med plastgaffel , plastskje til supper og dessert. Hun
drikker to glass drikke til alle måltider.
 Hun får hjelp av personalet i alle måltider.
Frokost
 Mat: Spiser 1 skive u/ skorpe med gult syltetøy på. Spiser en liten yoghurt
også, men liker ikke den med skogsbærsmak.
 Drikke: 1.glass skummet sur melk og 1 glass juice.
Lunsj
 Vi tilbyr henne hjemmelaget smoothies, men ikke alltid hun ønsker dette.
Middag
 Liker det meste. Er glad i fisk når dette står på menyen. Hun får maten
delt opp i biter og kneket. Kjøtt ønsker hun å få malt. Bruk rikelig med
saus på.
Kaffemat
 Glad i kaffemat, men drikker ikke kaffe. Drikker to glass saft.
Kveldsmat
 Spiser to skiver til kvelds. Spør henne hva hun ønsker som pålegg.
OBS! I helgen liker hun å spise egg til frokost. Ett bløtkokt egg skåret i
båter i en skål. Hun vil også ha brus til kaffemåltid og kvelds.
Generelt om svelgproblemer
 Syrlige drikker/ sitrusdrikker stimulerer
svelgrefleksen.
 Når vi gir drikke med skje, stimulerer vi
svelgrefleksen ved å gi tungen et lite trykk med
skjeen.
 Varme og kalde drikker er enklere å kjenne i
munnen enn tempererte drikker.
Næringsdrikk
400 kalorier pr oppskrift
1 EGG
1DL APPELSINJUICE
1/2 DL KREMFLØTE
1-2 SS SUKKER
PISK EGG OG SUKKER TIL EGGEDOSIS.
TILSETT KREMFLØTE OG APPELSINJUICE.
GANGES OPP ETTER ØNSKET MENGDE.
BAKGRUNNSOPPLYSNINGER
KLIENTENS NAVN:
FØDSELSDATO:
PÅRØRENDES NAVN:
SLEKTSKAP:
PÅRØRENDES ADRESSE:
TELEFON:
Er du enig i at dette skjema følger pasienten ved utskrivning?
Ja
□
Nei
□
Dato …………………….Underskrift ………………………………………………
Kopi gitt til sykehjem / Pleie og Omsorg: …………………………………………..
v/sykepleier: …………………………………………………………………………
NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus
5306 Erdal. Telefon: 56 15 10 00. Telefax: 56 15 10 01.
1.
FORELDRE OG SØSKEN.
Navn, alder, yrke, eventuelt dødsår. Har det vært spesielt mye kontakt med noen av
søsknene eller deres barn ?
2.
SKOLEGANG/YRKESUTDANNELSE.
Hvilken type skolegang og yrkesutdannelse fikk den eldre ? Er det spesielle hendelser
det har vært snakket mye om i denne forbindelse ?
3.
ARBEID.
Hva slags type arbeid har den eldre hatt ? Hvor lang tid har arbeidsforholdet
vart ? Har den eldre arbeidet etter pensjonsalderen ? Er det spesielle
arbeidskamerater som huskes ?
4.
BOSTED.
Hva var den eldres adresse som barn ? Voksen ? - og som pensjonist ?
5.
EKTEFELLE(R).
Navn, fødselsdato, yrke, dato/årstall for bryllupet. Ektefelles eventuelle adresse nå.
Opplysninger (minner) dere mener vil være av betydning å fremheve.
6.
BARN.
Navn, fødselsår, yrke, bosted, ektefeller. Barnebarn/navn. Har det vært spesielt god
kontakt med noen av disse ?
7.
HOBBYER.
Har den eldre vært opptatt av spesielle hobbyer som f.eks. håndarbeid, matlaging,
dyr, hagearbeid, båter, samlet på noe spesielt etc. ?
8.
RELIGIØSE INTERESSER.
Har den eldre vært medlem i religiøse foreninger/organisasjoner ? Vært opptatt av
religiøs sang ? Gått i kirken ?
9.
LESING.
Har den eldre likt å lese f.eks. aviser ? (Hvilke ?) Bøker ? (Hvilken type ?)
Blader ?
10.
SANG OG MUSIKK.
Har den eldre vært interessert i musikk, eventuelt hva slags musikk ? Har han/hun likt
å synge selv, spille selv ? (Hva slags instrument ?) Stått i sangkor ?
11.
FORENINGER.
Har den eldre vært medlem av spesielle foreninger, klubber, organisasjoner,
pensjonistforeninger etc. ?
12.
ANDRE INTERESSER.
Er det andre interesser som det kan være viktig å kjenne til ?
Eks.: Reising/ferie (f.eks. spesielle feriemål/hytte), jakt, fiske, friluftsliv, sport, teater,
film, spill etc.
13.
VANER.
Har den eldre vaner som det er viktig for personalet å kjenne til, f.eks. døgnrytme,
sovevaner, røykevaner, hva slags mat liker/liker ikke etc.
Klær: har den eldre likt å pynte seg ?
14.
SAMVÆR MED ANDRE.
Har den eldre vært utadvendt og glad i å prate - kontaktsøkende -, eller mer
innadvendt -, likt å være for seg selv ? Har han/hun vært den som lyttet - mer enn den
som selv tok ordet ?
15.
AKTIVITETER.
Er det noen aktiviteter den eldre spesielt vil like å delta i ? Er det aktiviteter som
spesielt ikke vil bli likt ?
16.
EVENTUELLE ANDRE OPPLYSNINGER.
Vi legger her særlig vekt på gode minner eller ting/hendelser den eldre likte å fortelle
om mens han/hun var frisk.
Dette anamneseskjema er utarbeidet av Eek og Haugen 1986.