Transcript avdeling i - Arkivportalen

Organisasjon og arbeidsoppgaver
Arbeidstjenestens sentralorganisasjon var en egen (og nokså frittstående) avdeling i
”Departementet for Arbeidstjeneste og Idrett”, som den ble opprettet samtidig med,
nemlig høsten 1940. På flere måter var den en avløser for ”Den frivillige
Arbeidstjeneste”, som nå ble oppløst, idet at oppgavene foreløpig var omtrent de
samme. Men det var også et par meget vesentlige forskjeller, nemlig at den nå ble
underlagt en kommissarisk statsråd og at den ble obligatorisk for norsk ungdom, i
første omgang for menn (ved forordninger 17.4. og 11.6.1941), senere også for
kvinner (ved forordning 25.3.1943).1
Sentralorganisasjonen ble ledet av en general og ble organisert etter militært
mønster. Landet ble delt i 6 arbeidsditrikt hver ledet av en brigadefører.
Distriktsstabene”, som holdt til i h.h.v. Oslo (AD 1), Drammen (AD 2), Kristiansand
(AD 3), Bergen (AD 4), Trondheim (AD 5) og Tromsø og Bodø (AD 6).
Arbeidsdistriktene ble så delt igjen i arbeidsfylkinger ledet av en fylkingsfører. Hver
arbeidsfylking ble igjen delt inn i såkalte ”sveiter”, som besto av tropper og lag og var
forlagt i diverse leirer rundt om i landet.
Sentralstaben i Oslo var delt inn i seks avdelinger, nemlig:
- Organisasjonsavdelingen (for utskrivning m.v.)
- Personellavdelingen (personellsaker, lønn m.v.)
- Planavdelingen (arbeidsoppgaver, -planer og -utførelse)
- Forvaltningsavdelingen (hvis sjef samtidig var Generalintendant)
- Sanitetsavdelingen (hvis sjef samtidig var Sanitetssjef)
- Opplæringsavdelingen (for skoler og kurser i AT)
Arbeidstjenesten for kvinner (ATK) ble organisert på lignende måte, men i mindre
målestokk og med enklere overbygning. I stedet for de ovenfornevnte lokale staber
ble det opprettet et fåtall fylkingsstaber med områder omtrent som distriktene og med
sete i h.h.v. Oslo, Hamar, Skien, Kristiansand, Bergen og Trondheim.
Sentralorganisasjonen var følgelig også mindre og ble underlagt bare en såkalt
stabsleder, mens øverste sjef så vel som enkelte avdelinger og fagmyndigheter var
felles med Arbeidstjenesten ellers.
Under okkupasjonen ble Arbeidstjenesten (heretter AT) et statlig prosjekt
avmasseomfang der all norsk ungdom i fravær av ordinær verneplikt ble utskrevet til
4-8 ukers obligatorisk tjeneste. Selv om AT opprinnelig ble initiert av
Administrasjonsrådet, kom det snart under Departementet for arbeidstjeneste og
idrett. Utskrivning av ungdom ble hjemlet i forordning om AT av oktober 1940 og i lov
om AT i 1942 og 1943.
1
Man kan finne en del opplysninger om Arbeidstjenesten i arkivet for ”Beauftragter des Reichsarbeitsfürer beim
Reichskomissar Norwegen, i pkt. 1, legg 1943-1945 og i pkt 2 legg III/1/c og III/1/f,g.
I 1941 så organisasjonen slik ut:2
Arbeidstjenestens
sentralorganisasjon
Lederstaben
I
Organisasjons
avdelingen
II
Personellavdelingen
III
Planavdelingen
IV
Forvaltninsavdelingen
V
Sanitetsavdelingen
VI
Skoleavdelingen
Organsisasjonskontoret
Lønnskontoret
1. kontor
Regnskapskontoret
1. kontor
Skoler og
kurser
Utskrivningskontoret
Pensjons- og
trygdekontoret
2. kontor
Materiellkontoret
2. kontor
Yrkesopplæring
3. kontor
Matkontoret
Kroppskultur
Innkjøpskontoret
Det tekniske
kontor
Revisjonskontoret
Utskrivningen somrene 1941-1943 førte til at om lag 30 000 ungdom tjenestegjorde i
AT (dvs. ca halvparten av de rulleførte årskull). I samme tidsrom rekrutterte Kvinnelig
AT ca
3 000 unge kvinner til onnearbeid og omsorgsinnsats. Fra 1944 gikk det ut parole fra
Hjemmefronten om at tjeneste i AT var å anse som unasjonalt. En sabotasjeaksjon i
mai 1944 førte til at deler av utskrivningsrullene ble ødelagt.
Avviklingen av Arbeidstjenesten
(ATA) ble opprettet i følge kgl. res. 8.5.1945 og trådte i virksomhet noen uker etter.
Den var underlagt Forsvarsdepartementet og sto lokalt og sentralt i nøye kontakt
med de militære myndigheter, som overtok mye av både materiellet og
etablissementene etter AT. – Øverste organ var sentralstyret i Oslo, som foruten
sekretariatet med juridisk konsulent besto av kontorer for henholdsvis eiendoms-,
anleggs-, materiell- og regnskapssaker. Under dette var distriktskontorer, som igjen
hadde mindre avdelingskontorer som hjelp. De lokale kontorene ble stort sett ferdige
med sine oppgjør i 1946, slik at de kunne nedlegges, og 15.4.1947 kunne også de
sentrale kontorene reduseres til bare ett kontor, som skulle ta seg av resterende
saker. Dette ble offisielt nedlagt 30.6.1948.
2
Organisasjonskartet er hentet fra Ole Kolsrud: En splintret stat, s. 216, Oslo 2004
Arkivet
Arkivene til Arbeidstjenesten var tydeligvis nokså omfattende den tid de daglig var i
bruk. Men under frigjøringen i 1945 og i årene like etter, ble de så sundplukket og
redusert at det nå er bare små og ofte rent tilfeldige rester igjen. – Dette skyldes for
en del at også disse arkivene - i likhet med andre fra okkupasjonen – temmelig fort
ble ribbet for en hel del viktigere materiale, særlig ting som kunne ha betydning for
det kommende rettsoppgjøret. I dagene før kapitulasjonen ble således Nasjonal
Samlings sambandskontor i AT tømt for alt innhold, bl.a. et omfattende kartotek over
alt tilhørende personell. Deler av dette kartoteket ble seinere funnet igjen hos
sikkerhetsstaben og deponert i Norges hjemmefrontmuseum fram til 2007.
Likeledes ble deler av arkivet fra AT og Departementet beslaglagt, for det første av
Kriminalpolitiet og Etterretningsavdelingen ved Forsvarets overkommando (FO 2),
dernest også sivile institusjoner, bl.a. Norges Idrettsforbund, som overtok
Idrettsavdelingens arkiv. Hvorvidt noe av dette ble levert tilbake eller eventuelt ennå
eksisterer som utlån, har en ikke funnet svar på i det nåværende arkiv. For i dette er
det ikke bare vedkommende materiale som mangler, men også kvitteringer og
oversikter over det som ble utlevert. Det samme gjelder også de senere avleveringer
til bl.a. Riksrevisjonen i 1946-47 og til fylkenes landbruksselskaper, som i 1948
overtok lokale planarkivene.
Den største avgang må imidlertid ha hatt sin årsak i kassasjoner og rene
ødeleggelser. I Heyerdahlsgt. 1 i Oslo, der Departementet selv og det meste av ATs
sentralorganisasjon holdt til, ble dler av arkivet brent like før frigjøringen. Da
Riksadvokaten og Erstatningsdirektoratet flyttet inn i lokalen umiddelbart etter
frigjøringen, ble således arkivmapper og andre papirer spredt til alle kanter og gikk
for en stor del tapt.
Selve foranledningen til de store reduksjonene er imidlertid åpenlys: I de aller fleste tilfeller
var det mangelen på plass. For det var ikke bare under ommøbleringen i 1945, men også i
årene etter var dette et problem som for AT-arkivenes vedkommende stadig var tilstede,
uansett hvor mye de ble flyttet på og redusert. Verst var kanskje forholdet utpå høsten 1946,
da restarkivene fra de lokale avviklingskontorene kom inn til Oslo, samtidig som det
midlertidige sentralarkivet i Storgt. 38 måtte flyttes ut. De eneste lokalene som kunne
oppdrives i stedet - nærmere bestemt kjellerrommene i to delvis ledige brakker på Ekeberg var nemlig alt for små, slik at antagelig størstedelen måtte tas hånd om på annen måte og
trolig ble makulert. Men også i mai 1947, da brakkene ble tatt til boliger og arkivene derfor
måtte flyttes til Smestadleiren, ble det store problemer og tilsvarende kassasjoner. For også
her ble lokalene for trange, både kjellerrommet som først ble brukt, og skuret som
arkivkassene ble stablet inn i senere.
Arkivsakene ble liggende i Smestadleiren helt til Riksarkivet i november 1958 kunne
skaffe hylleplass i et av krutthusene på Hovedøya.
Nærmere om AT arkivet skjebne er beskrevet av Ole Kolsrud i artikkelen Riksarkivet
og okkupasjonsarkivene. 3
3
Trykt i Norsk arkivforum 16, s. 187 ff, Kristiansand 2001
Ordning av arkivene
Ordningen av arkivene etter Arbeidstjenesten inklusive arkivene fra avviklingen av
denne, ble på grunn av vanskelige arbeidsforhold ikke påbegynt før i 1972. Under
arbeidet ble det en del vanskeligheter med å proveniensbestemme og replassere alt
som var skadet og blandet sammen, fordi det manglet både arkivnøkler og andre
oversikter. Likedan var det av og til vanskelig endog å avgjøre i hvilken hoveddel av
arkivet enkelte dokumenter burde legges, fordi saker fra det egentlige AT-arkivet ofte
var blitt innlemmet i nye sammenhenger i ATAs arkiv, mens det i andre tilfeller var
vedkommende mappe i AT-arkivet som var blitt brukt som saksmappe også for ATA.
Som regel er sistnevnte problem løst ved at enkeltdokumenter og -saker har fått ligge
der de var, mens hele mapper er lagt tilbake på sin opprinnelig plass, og førstnevnte
ved at ny arkivsammenheng er skapt på grunnlag av serier som er i behold og ved
hjelp av kontorinndelingen, som er noenlunde klar.
Plasseringen av enkeltsaker og legg er derfor ofte blitt gjort etter skjønn, og i flere tilfeller er
mapper blitt godtatt som de var, enda de av og til burde vært oppdelt og nøyere registrert.
Dette gjelder særlig saksmapper fra slutten av avviklingen og enkelte oppgjørsmapper som
inneholder papirer av privat og fortrolig art, så som identitetskort. I noen finnes også
lønnskort og i ett tilfelle rulleblad. Plasseringen i slike tilfeller er således foreløpig og gjort i
påvente av eventuell tilgang senere av lignende materiale og av opplysninger til hjelp under
registreringen.
Under pakkingen ble det ikke avsatt noen ledig plass. Heller ikke har en villet la
eskene stå bare delvis fylte av andre grunner, men prøvd å fylle dem, enten ved
ombytting eller deling av legg. Derfor kan det forekomme at den kronologiske eller
systematiske rekkefølge av leggene er brutt, eller at kopier og register over disse
befinner seg i forskjellige esker. Men slike ting vil en kunne se av katalogen.
Arkivet var opprinnelig ordnet i katalogen etter avdeling og kontor. Ved registrering av
arkivet i databasesystemet Asta har man beholdt skillet mellom de enkelte kontor.
Imidlertid har man registret arkivet i ulike serier der hvert kontors kopibøker har fått
en egen underserie i serien Kopibøker, hvert kontors sakarkiv har fått en egen
underserie under serien Sakarkiv osv. Den opprinnelige nummerering på eskene er
beholdt. Man vil derfor finne enkelte lakuner i nummerrekken innenfor hver serie.
Personarkivet for AT-befal er blitt plassert i serie P Personalforvaltning. 2 esker med
diverse materiale som også ble overført fra Norges hjemmefrontmuseum, er plassert
i serie Y Diverse.