Transcript KRAFT-SATSING PÅ HANESTAD

INFORMASJON TIL ANDELSEIERE NR. 4 2012
Sikringsskap
– Bør vi eller må vi skifte ut
sikringsskapet?
– Hvis sikringsskapet er godt
vedlikeholdt, oppgradert i
forhold til forbruk og har
jevnlig ettersyn med hensyn
til varmgang og tilkoblinger
vil det sannsynligvis ikke være
nødvendig med utskifting.
En skal imidlertid huske på
at endret bruk og økning av
strømforbruk kan kreve en
oppgradering til flere kurser og
større hovedsikringer. Dette vil
i de fleste tilfeller krever et nytt
sikringsskap.
Det vil også gi brukeren en
større sikkerhet å bytte til
jordfeilbryterautomater. Dette
er vern som vil koble ut kursen
ved en jordfeil på anlegget.
ANSVAR OG UTFØRELSE: NØK Kraftlag gjennom Det lokale Eltilsyn og DLE-ansvarlig Jens Christian Bjøntegaard (til
venstre) har ansvaret, men kjøper tjenestene knyttet til eltilsyn av Terje Roar Brænd og hans kolleger i Elsikkerhet
Norge.
Eltilsyn – for kundens sikkerhet
En av nettselskapet NØK Kraftlag sine oppgaver er å føre tilsyn med elektriske anlegg i vårt geografiske område.
Både boliger, landbrukseiendommer, virksomheter og hytter skal få sine elektriske anlegg kontrollert med ulike
tidsintervaller.
Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap (DSB) legger føringer
og prioriteringer for hva Det lokale
Eltilsyn (DLE) skal gjøre.
NØK Kraftlag sitter med ansvaret
for Eltilsynet, men kjøper selve
kontrolltjenesten av et sakkyndig
selskap – Elsikkerhet Norge.
utbedret innen fristen og vedtak
iverksettes er det NØK Kraftlag som
myndighetsorgan som kommer
inn i bildet, sier Bjøntegaard for
å belyse de ulike rollene til NØK
Kraftlag/DLE som ansvarlig og
Elsikkerhet Norge som utførende
kontrollør.
JENS CHRISTIAN BJØNTEGAARD,
– I TILLEGG til periodiske
DLE-ansvarlig i i NØK Kraftlag,
forklarer at Elsikkerhet Norge på
selvstendig grunnlag har anledning
til å plukke ut elektriske anlegg
og gjennomføre tilsyn. Varsel om
utbedring av feil og mangler etter
tilsyn sendes også fra Elsikkerhet
Norge som sakkyndig selskap.
– Men hvis påleggene ikke blir
kontroller av eksisterende anlegg
gjennomføres det kontroll av alle
nye elektriske anlegg, forteller
Bjøntegaard.
Kontrollene av nye anlegg gjøres
for å påse at installatørene i
regionen leverer feilfrie anlegg. Når
det gjelder kontroll av eskisterende
anlegg innen landbruk og hos
virksomheter skal det i tillegg
påses at HMS-bestemmelser er
ivaretatt og at det er rutiner for
internkontroll.
– GENERELT vil jeg si at kvaliteten
på de elektriske anleggene i
vårt område er god, fortsetter
Bjøntegaard.
Han forteller at de vanligste feil og
mangler er knyttet til manglende
eller dårlig jording.
– Så ser vi ofte at bruksmønsteret
endres på eldre anlegg.
Installasjonen står ofte ikke
i forhold til forbruket, og må
oppgraderes.
– Kontrollene gjøres for å
ivareta kundens sikkerhet rundt
den ”farlige” varen vi selger,
understreker Bjøntegaard.
DLE HAR i tillegg til kontrollene
gjennom Elsikkerhet Norge
sterkt fokus på informasjon og
holdningsskapende arbeid.
– Skoler, lag, foreninger,
hjemmesykepleien, hjemmehjelper
og landbruksorganisasjoner er
blant de som får besøk, forteller
Bjøntegaard og legger til at
informasjon til publikum generelt
også er viktig.
I tillegg bistår de politiet ved
brannetterforskninger.
Utgitt av NØK - Tomtegata 8, 2500 Tynset
Kontortid: Mandag-fredag kl. 07.30-15.00
Tlf. 62 70 07 00 - Faks: 62 70 07 01,
[email protected] - www.nok.no
Layout, redaksjonelt arbeid, tekst og foto: DMT Alvdal
KRAFT-SATSING
PÅ HANESTAD
side 2 og 3
Seterstrøm
på Åsan
Side 2
NØK Kraftlag
Flest branner
i desember
Side 2
NØK Kraftlag
Trolig lave
vinterpriser
Side 3
NØK Kraftlag
Eltilsyn til
kundens beste
Side 4
NØK Kraftlag
Kan forsyne 1.000 boliger med strøm
Øvergaard åpner sitt tredje småkraftverk på Hanestad
som gardbruker for rundt 30 år
siden, og sier dette om hvorfor han
har valgt å satse på utbygging av
småkraftverk.
– Det handlet om å se litt i
krystallkula hva framtida ville
bringe da vi tok over. Vi så
nedgangen komme innen både
jord- og skogbruk. Skogen er ikke
det den var, samtidig som utmarka
er full av rovdyr. Det handlet om
å finne andre måter å utnytte
eiendommens ressurser på. Vi så
fort denne muligheten med to
utbyggbare elver på eiendommen
og valgte å satse, sier Øvergaard.
Med åpningen av Hanestadnea
kraftverk kan Erling Øvergaard på
Hanestad produsere nok strøm i
BLIR STRØM: Mye og hard jobb ligger bak, men nå blir det strøm til setrer og hytter på Åsan i Tynset. Martin
Aaen (fra venstre), Olav Urset Østigård og Nils Odden er tilfreds med at arbeidet nå straks er sluttført.
Gjorde det umulige mulig
Ett år etter at arbeidet startet blir det nå strøm på 14 setrer og hytter på
Åsan i Tynset. Med en total investering på 2,2 millioner kroner blir området
mer attraktivt både for seterdrift og hyttefolk. Takket være stå-på vilje og
stor innsats er et vanskelig prosjekt blitt realitet.
– Dette er et vinn-vinn prosjekt
med gevinst for alle. Dette vil
bidra til å gjøre seterdrifta lettere,
og kanskje få enda flere til å
begynne med setring. I tillegg øker
det verdiene på eiendommene i
området. Åsan vil ble mer attraktivt,
også som hytteområde, mener
Nils Odden, Olav Urset Østigård og
Martin Aaen – tre av pådriverne for
prosjektet.
DE ER ovebervist om at det nå
blir mer aktivitet i området, og
ser allerede at flere er i gang med
restaurering av hytter. Og de har
godt håp om at de åtte setrene
som i dag er i aktiv drift kan få
følge av flere når det nå er strøm
på plass.
– Dette er en investering for
framtida, og en verdiskaping vi er
veldig glad for at NØK Kraftlag også
ser verdien i, sier Nils Odden.
PROSESSEN startet for tre-fire år
siden med en henvendelse til alle
de nærmere 180 grunneierne i hele
Åsan-området.
– Men det var mye vatn mellom
båtene. Vi fant raskt ut at vi måtte
innskrenke området og ikke minst
finne ut hva folk var villige til å
betale for å få strøm i området,
fortsetter Odden.
RESULTATET ble at fire setergrender
som ikke ligger så langt fra hverandre ble med i prosjektet, og 14
av 29 eiendommer innenfor det
aktuelle området får strøm.
– Det er bygd rundt 3,5 kilometer
med ny høyspent fra Riksveg 3 i
Tunndalen, og i tillegg gravd ned
Aksjon boligbrann er
en landsomfattende
informasjonskampanje som
arrangeres av Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap,
Norsk brannvernforening og
Gjensidige.
Desember er årets
AKSJONEN innledes med
verste brannmåned.
Derfor samarbeider
flere aktører om en
felles kampanje om
brannsikkerhet i
private hjem.
Røykvarslerens dag 1.
desember og fortsetter med en
landsomfattende boligkontroll i
dagene 4. til 6. desember.
Målet for Aksjon boligbrann er
å sette et massivt søkelys på
brannsikkerhet i private hjem.
NØK KRAFTLAG har stått
for byggingen av den nye
høyspentlinja, mens mye av
arbeidet med å grave ned
lavspentkabel er gjort på dugnad.
– NØK Kraftlag kjøpte ikke ideen
umiddelbart. De var redd det ble
for dyrt, men etter hvert ble de
positive, og vi har hatt et godt
samarbeid underveis.
Når arbeidet er sluttført vil NØK ta
over anlegget og ha driftsansvaret
for det.
– NØK har bidratt, grunneierne
har bidratt og stilt grunn fritt til
disposisjon og selvsagt betaler de
som får strøm sin andel. I tillegg
fikk vi 350.000 kroner i tilskudd
fra kommunen og Fylkesmannen.
Det har vært avgjørende for
realiseringen av prosjektet,
supplerer Olav Urset Østigård, en
av de andre initiativtakerne.
Det er ikke tilfeldig at aksjonen
gjennomføres i desember, årets
verste brannmåned. Da øker
antall boligbranner kraftig.
– Kos med levende lys, bruk av
peisen og økt bruk av elektrisitet
og elektrisk utstyr, kanskje i
kombinasjon med alkohol, er
de største brannårsakene i
desember. Det er viktig å tenke
brannsikkerhet, selv om man
hygger seg, sier avdelingsdirektør
Tor Suhrke i DSB i forbindelse med
aksjonen.
ELSIKKERHET Norge deltar i
1.000 boliger med strøm. Vanvittig
mange timer og 70 milllioner
kroner er investert i løpet av en
tiårsperiode for å komme dit han er
i dag. Og NØK Kraftlag har vært en
viktig støttespiller underveis.
– Det gjelder å være behersket
utålmodig for å kunne lykkes
med et prosjekt som dette, sier
Erling Øvergaard der han står
ved det nye, flotte kraftverket sitt,
ved Hanestadnea på vestsida av
Glomma noen kilometer sør for
Hanestad. På østsida av elva og
nærmere Hanestad har han de to
andre – i Kiafallet, der det første
kraftverket ble satt i produksjon i
2003 og det andre i 2009.
– DET HANDLER om å ville det nok
og aldri gi opp, fortsetter Øvergaard
om den lange veien gjennom
byråkratiet for å få nødvendige
tillatelser og konsesjoner til å sette
i gang med bygging og drift av
småkraftverk.
Han har hatt både tålmodigheten,
pågangsmotet og kapitalen som
har vært nødvendig for å realisere
drømmen.
– Pluss mange gode hjelpere og
støttespillere, sier Øvergaard og
aksjonen i NØK Kraftlags område
4. - 6. desember med spesielt
fokus på informasjon om
røykvarslere og brannfarene på
denne tida av året.
Gjennom dør-til-dør aksjoner
i samarbeid med kommunale
brann-/feiervesen, lokale eltilsyn
og Gjensidiges distriktskontorer
skal så mange som mulig få besøk
og bli godt informert.
ETTER TI ÅRS mer eller mindre
sammenhengende innsats med
utbygging av tre småkraftverk er
han nå klar for en liten pause. Men
ideene kverner fortsatt i hodet, og
siste prosjekt er langt fra fullført
for driftige Øvergaard på Hanestad.
– Vi har et prosjekt med et kraftverk
til litt lenger oppi lia her. Det blir
i så fall litt mindre enn dette, sier
Øvergaard.
– Så er det spennende å tenke på
muligheter knyttet til fiskedammer
og –oppdrett i tilknytning til
kraftverkene. Det ligger på
mange måter til rette for det,
men foreløpig er det bare på
tankestadiet.
400 BOLIGER: Erling Øvergaards nye kraftverk – Hanestadnea, produserer nok strøm til å dekke behovet til
rundt 400 boliger.
70 MILLIONER kroner har han
investert for å bygge opp tre
kraftverk, de to første med en
turbin hver, det nyeste med to
turbiner. Han kan nå stå for en total
produksjon på mellom 18 og 20
millioner kilowattimer i året, nok
til å betjene rundt 1.000 boenheter
med det de trenger av strøm.
NØK Kraftlag bidrar som
formidler av strømmen for salg på
kraftbørsen, og har vært sentral
hele veien i forbindelse med
nødvendig infrastruktur, som
høyspentforbindelser.
Øvergaard medgir det har vært
Forventer lave
vinterpriser
Årsaken er først og fremst god
vannmagasinfylling takket være
mye nedbør i sommer og høst.
nevner både konsulent Kolbjørn
Tønnensen, Sparebanken Hedmark
og selvsagt alle de han har hatt
hjelp av i NØK Kraftlag underveis.
– Uten dem hadde ikke dette gått,
understreker han.
– Ei grepa kjerring og flinke unger
har også vært helt avgjørende,
legger han til.
15. november 2012
Forventningene til vinterens
strømpriser ligger på rundt 40
øre/kWh.
Markedsansvarlig Merete
Hektoen i NØK Kraftlag forteller
at gjennomsnittsprisen hittil i år
ligger på 27,87 øre/kWh, mens den
i fjor lå på 47,03 øre/kWh. Altså
en prisreduksjon på nærmere 50
prosent.
– DET HAR medført økt
kraftproduksjon og dermed lavere
strømpriser, sier Hektoen.
– FÅR VI en mild vinter med mye
nedbør, forventer vi lave priser
også gjennom vintermånedene.
Ekstrem kulde kan skape en
prisøkning for en kort periode,
men ressurssituasjonen i Norden
er nå veldig bra gjennom høy
vannmagasinfylling og mange
enormt mye jobb og mange
utfordringer underveis. Men han
angrer ikke, sjøl om det vil ta tid før
investeringene kaster av seg i form
av store inntekter.
– Det avhenger selvsagt av
strømprisen, men det ligger en
langsiktig tanke bak det hele, og
det er som en boliginvestering. Det
vil gå 20 år før investeringene er
nedbetalt, sier han.
ØVERGAARD kom til Hanestad
90
80
70
60
50
40
30
20
4
2012
8
12
16
2011
20
24
2010
28
kjernekraftverk i drift i Sverige og
Finland.
– For at det skal bli en vesentlig
prisøkning må været bli tørt og
32
36
median
40
44
min
48
52
ma
kaldt over en lengre
periode, forteller
Hektoen.
STRØMPRISEN
EL-SIKKERHET
Aksjon
boligbrann
og røykvarslerens
dag
omtrent tilsvarende med lavspentkabel i området, forteller Odden.
sine tre småkraftverk til å forsyne