Transcript fritt lån på kr. 1500,-. Finn Qvale meddelte meg et terpå

~
skikkelige bøker på
fritt lån på kr. 1500,-. Finn Qvale meddelte meg et­
terpå at Misterheim, som stasjonen ble kalt, var den
billigste for Turistforeningen der noensinne til da
var opprettet.
Johanne Moen stelte godt med fotturistene for det
meste med ekte god seterkost og hun var avholdt.
Til dette merket jeg noen fjellruter i Sølenfjell­
traktene. Fikk for dette en hyggelig påkjønnelse
idet jeg ble innvotert som innbudt medlem og får den
gode og omfattende årsboken.
llunalt i min tid, men
~t av det jeg har opp­
le som formann i en
t som slutten bragte,
)m noe lignende som
v må overta hele for-
at jeg ikke tok igjen
bøker. Da kunne det
u er det lO-dobbelte.
'redsstilleIse for alle.
mmunal jobb, nemlig
i styre for den kom­
rdal, Åmot, Stor-Elv­
ene. Dette var meget
~ne ved gjennomgåel­
~jennskap til hvordan
terte sine forskjellige
pleiehjem m. m.
ktene mer i skuddet
den Norske Turist­
ststasjon på Mister­
: fikk i oppdrag fra
lajor Finn Qvale om
ohanne Moen, senere
tte og tok på seg job­
1 seterstue og kjøpte
d dette.
'istforeningen og Jo­
ydet henne et rente­
't
101
v
1
Høyfjellskommisjonen
Da Sæland sluttet i høyfjellskommisjonen var det
spørsmål om en ny mann fra Østlandet. I mai 1918
fikk jeg telegram fra Justisdepartementet ved dets
sjef Knut Øien med forespørsel om jeg var villig til
å gå inn som medlem av høyfjellskommisjonen, om
det ble spørsmål om det. Svaret ble sendt omgående
og ja. En tid etter fikk jeg telegrafisk beskjed om
utnevnelsen. Senere fikk jeg høre av daværende fyl­
kesmann at min utnevnelse hadde passert ikke helt
smertefritt. Daværende statsminister Gunnar Knud­
sen holdt på en annen her i fylket mens fylkesman­
nen holdt på meg. Det var vekslet meninger diverse
ganger mellom vår fylkesmann og statsministeren,
men Knudsen måtte til slutt bøye av. Han husket meg
formentlig etter samtalene i 1913, 1914 og 1915 om
eiendomsretten til Rendalens østfjell.
Høyfjellskommisjonen nedsatt ved lov av 1908 og
består av 5 mann, hvorav 2 jurister og 3 legdommere
kjent med fjellforhold, er en ekstraordinær domstol,
hvis kjennelse kan prøves for høyesterett. Ved et
felts innkomminasjon ble interessenter og parter inn­
kalt ved såkalt almannastevning. Forliksmegling ble
aldri prøvet i min tid.
102
Mitt første møte v~
1918 for behandling a
dalen, Atnadalen og
var Olaf Amundsen
mann, O. Bjelland, Fi
og jeg med Edv. Lass
Mitt medlemskap i
å vare i 35 år til 195i
og denne tid er så ril
bekjentskap med fjell
N orge og den utallig
skuer jeg har hatt, at
detaljer.
Formenn i min tid 1:
senere justisminister,
Nord-Gudbrandsdal, J
fylkesmann i Opland,
rettsjustitiarius Edv.
sjef.
En stabil sammens€
meste av Ihlens tid n
Andersen, Valdres sm
Reimers fra Rogaland
I Grettes formannst
nestformann, Reiners
land. I Edv. Lassens
sekretær. Øygarden,:
ders Sæther fra ØkSI
Sekretær var først i n
Gerhard Klaumann l!
Nordenfjells, Per Ank
sekretær, senere lagd!
lsjonen
·
.'.
::
"
kommisjonen var det
Istlandet. I mai 1918
lartementet ved dets
om jeg var villig til
iellskommisjonen, om
t ble sendt omgående
legrafisk beskjed om
Ire av daværende fyl­
ide passert ikke helt
nister Gunnar Knud­
ket mens fylkesman­
;let meninger diverse
l og statsministeren,
l av. Han husket meg
13, 1914 og 1915 om
tfjell.
t ved lov av 1908 og
!ter og 3 legdommere
straordinær domstol,
høyesterett. Ved et
Isenter og parter inn­
:. Forliksmegling ble
Mitt første møte var i retten ved Atnabrua 18. juli
1918 for behandling av fjellpartiet mellom Glommen­
dalen, Atnadalen og Folldal. Medlemmer den gang
var Olaf Amundsen formann, Paul Olsen nestfor­
mann, O. Bjelland, Fister, Sigurd Kolltveit, Kviteseid
og jeg med Edv. Lassen som sekretær.
Mitt medlemskap i Høyfjellskommsijonen kom til
å vare i 35 år til 1953, da kommisjonen ble opphevet
og denne tid er så rik på opplevelser med hensyn til
bekjentskap med fjellbygdbefolkningen i det sydlige
Norge og den utallighet av herlige og vakre fjell­
skuer jeg har hatt, at det er umulig å innlate seg på
detaijer.
Formenn i min tid har vært: Olav Amundsen 1918,
senere justisminister, Paul Olsen 1919, sorenskriver i
Nord-Gudbrandsdal, Alfred Ihlen 1920-1929 senere
fylkesmann i Opland, Sverre Grette 1930/36, høyeste­
rettsjustitiarius Edv. Lassen 1937-1953, før byrå­
sjef.
En stabil sammensetning hadde kommisjonen i det
meste av Ihlens tid med Paul Olsen og sorenskriver
Andersen, Valdres som nestformann. Kolltveit, Otto
Reimers fra Rogaland. Han erstattet Bjelland.
I Grettes formannstid var medlemmene Per Anker,
nestformann, Reiners og Aslak Øygarden fra Rau­
land. I Edv. Lassens tid Per Anker nestformann og
sekretær. Øygarden, som erstattet Kolltveit, og An­
ders Sæther fra Øksendal. Han erstattet Reimers.
Sekretær var først i min tid: Edv. Lassen 1918/1920.
Gerhard Klaumann 1921-1927, senere sorenskriver
Nordenfjells, Per Anker 1927-1953 nestformann og
sekretær, senere lagdommer.
103
lij
Major Finn Qvale var hele tiden vår kartkonduktør
og var med på mange store befaringer. Mange steder
var ikke brukbare karter og her var det kartkonduk­
tøren måtte suplere.
Vår arkivkonsulent var Gunnar Tank. Statens inte­
resser ble ivaretatt av advokat Henrik Berg, først
ved ham personlig og senere ved fullmektigens advo­
kat Meinick Olsen. Advokat Jacob Hoel og advokat
Eiliv Fougner, som senere overtok Henrik Berghs
forretning.
De privates prosessfullmektiger har jeg ikke tall
på, men 2 representerte i mange saker, nemlig Vil­
helm Heiberg og Folkvard Bugge.
Høyfjellskommisjonen var et stort apparat. Opp­
gaven var ved kjennelse å avgjøre hvilke strekninger
av våre fjell var statsalmenning og hvilke undergitt
privat eiendomsrett.
Opplysninger om forholdene fikk vi vesentlig fra
arkivene og gjennom gamle vitner. Det som mest
særpreget domstolen var at kommisjonen hadde
selvstendig opplysningsplikt.
Om en interessent eller part ikke møtte med opp­
lysninger og påstand, var det vår plikt å skaffe oss
opplysninger om vedkommendes interesser. Dette
forekom iblandt, men ikke ofte. Møtte en part med
utilstrekkelige opplysninger måtte vi søke suplerende.
Det var tidlig delte meninger om nytten av høyfjells­
kommisjonens arbeide, men den side av saken er helt
klar nu.
Det er et kultursamfunns ufravikelige plikt å brin­
ge på det rene, hvilke eier hvilket. HøyfjeUskommi­
104
sjonen kom noe sent,
Det har vist seg hvor
det rene, hvem eier,
dier, reguleringsbassE
jeg før har meddelt
fjellene i 1907 og 19(
dom foregikk det i st
Gjennom lange tide
eiendomsretten til v
gjaldt det de nærmer,
i N ord-0sterdal hade
som arbeidet fra 178(
domsretten til Rendal
- den største skoga
almenning i Brydals­
100 år deretter i 1
dalskommisjonen, sOl
skogalmenninger i N
Kommisjonen fra
med dom i 1786, kl
kjennelser prøves vec
av rendølene med app
festet kommisjonsdor
Det var Landbruksc
fjellskommisjon de f
handling og det ble m
sjonen arbeidet og ste
Til behandling ha
sønnenfjells fra Lysel
syd til Haltdalen og E
linje på ca. 500 km., g
ca. 120 km og areale"
.en vår kartkonduktør
,ringer. Mange steder
r var det kartkonduk-
"
,.
ar Tank. Statens inte­
t Henrik Berg, først
:l fullmektigens advo­
Lcob Hoel og advokat
~rtok Henrik Berghs
'fer har jeg ikke tall
'fe saker, nemlig Vil­
'e.
stort apparat. Opp­
Ire hvilke strekninger
5' og hvilke undergitt
fikk vi vesentlig fra
tner. Det som mest
kommisjonen hadde
ikke møtte med opp­
år plikt å skaffe oss
~s interesser. Dette
, Møtte en part med
te vi søke suplerende.
l nytten av høyfjells­
side av saken er helt
Lvikelige plikt å brin­
:et. Høyfjellskommi­
sjonen kom noe sent, men dog i forholdsvis rett tid.
Det har vist seg hvor nødvendig det hele ble å ha på
det rene, hvem eier våre fjellstrekningers store ver­
d~er, reguleringsbassengene og fossefallene. Slik som
leg før har meddelt reinjakten foregikk i Rendals­
fjellene i 1907 og 1908 med jaktkort på privat eien­
dom foregikk det i store deler av landets fjell.
Gjennom lange tider er det ofret meget for å bringe
eiendomsretten til vår grunn på det rene. Først
gjaldt det de nærmere liggende trakter, skogen. Her
i Nord-0sterdal hadde vi en dømmende kommisjon,
som arbeidet fra 1780 til 1786 og som avgjorde eien­
domsretten til Rendalens statsalmenning ved Femund
den største skogalmenning i landet og Tyldalens
almenning i Brydals- og Spekedalstrakten.
100 år deretter i 1880-årene hadde vi Gudbrands­
dalskommisjonen, som avgjorde grensen for mange
skogalmenninger i N ord-Gudbrandsdal.
Kommisjonen fra 1780-1786 i Rendalstraktene
med dom i 1786, kunne som høyfjellskommisjons
kjennelser prøves ved høyere rett og den ble prøvet
av rendølene med appell til Overhofsretten, som stad­
festet kommisjonsdommen.
Det var Landbruksdepartementet, som tildelte høy­
fjellskommisjon de felter som skulle tas under be­
handling og det ble mange gjennom de 45 år, kommi­
sjonen arbeidet og store arealer.
Til behandling har vært det sentrale fjellparti
sønnenfjells fra Lysebotten
øst for Stavanger
i
syd til Haltdalen og Singsås i nord, en avstand i luft­
linje på ca. 500 km., gjennomsnittsbredde på feltet er
ca. 120 km og arealet utgjør ca. 60 000 kvadratkilo­
105
I(
meter. Det er henimot % av Norges areal syd for
Haltdalen.
Det står igjen kun noen få saker som er appellert til
Høyesterett og ikke avgjort der, før rettsforholdene
på disse fjellstrekninger er bragt helt i orden, stats­
almenning kontra privat eiendom.
Grensene mellom disse er nøye beskrevet i kjennel­
sen og avmerket med 1 meter kubiske stenvarder ve­
sentlig i alle vinkelpunkter. Grensemerkingen er for
det vesentligste utført av major Finn Qvale og etter
hans avgang av lagdommer Per Anker.
Som formenn i kommisjonen har det alltid sittet
dyktige menn med klart og godt syn på almennings­
retten. Det er de som i første rekke har satt opp
kjennelsen, som for hvert felt er omfattende historie
om bygdenes fjellstrekninger - rene bygdebeskrivel­
ser for fjellbygdene. For de største felter er kjennel­
sene på flere hundre tettskrevne foliosider.
I min tid vil jeg nevne spesielt Ihlen, Grette og Las­
sen. I det senere har Anker også vært mester for
noen utkast. Jeg har den store tilfredsstillelse å ha
vært med på de fleste av kjennelsene. Det har vært
et særdeles interessant arbeide og enda mer befarin­
ger som kort sagt er ubeskrivelige.
I tillegg til å avgjøre rettsforholdene, hadde vi å
bringe klarhet i de administrative grenser, fylkes­
herreds- og sognegrenser og bringe forslag. De ble
fastsatt ved Kongelig resolusjon.
Dette var i høy grad en praktisk ordning for det
offentlige, da vi som domstol befor trakten og ble
godt kjent med forholdene. Det skaffet meget arbeide
og undersøkelser. Mange steder var det mer prose­
106
dyer om disse grer
sogn enn om rettsfe
der store skatteobj
som ved Tyinoset, l
til voldgift og enda
må beklage den venl
lom fylkene Opplan
Sunndal). Er ikke i
til Lesja etter ca. 2::
trakt. Dette veier I
fladisk beskrevet gl
den, da Trondhjems
gjelder her Aursjød
delt, koster ca. 20 m
Marsjene kunne v
eldre iblant, men je~
over, men ble til sIv
ikke som i unge dag
Uvær med sne ellE
ger utsatt for og del
leia vi skulle ta, n
marsdagen et par g
På de store vidde
landsheien hadde vi
ble marsjene korte]
vi skulle arbeide. r:
lange regnværsperi<
vått tøy. I 1928 på
et plagg på 3 uker.
ombytte til bruk om
våt skjorte. Det va
teltene blåste overei
~orges
areal syd for
som er appellert til
, før rettsforholdene
;t helt i orden, stats~r
~
m. ~
beskrevet i kjennel­
lbiske stenvarder ve­
'nsemerkingen er for Finn Qvale og etter
. Anker.
har det alltid sittet
. syn på almennings­
rekke har satt opp
omfattende historie
rene bygdebeskrive1­
ste felter er kjennel­
foliosider.
[hlen, Grette og Las­
;så vært mester for
tilfredsstillelse å ha
Isene. Det har vært
g enda mer befarin­
geo
holdene, hadde vi å
lve grenser, fylkes­
1ge forslag. De ble
isk ordning for det
;)for trakten og ble
:affet meget arbeide
var det mer prose­
dyer om disse grenser mellom fylker, herreder og
sogn enn om rettsforholdene. Det gjaldt mange ste­
der store skatteobjekter særlig reguleringsdammer
som ved Tyinoset, hvor saken ble gitt kommisjonen
til voldgift og enda mer ved Aursjøen i Lesja. Jeg
må beklage den vending denne sak tok i striden mel­
lom fylkene Oppland og Møre (herredene Lesja og
Sunndal). Er ikke i tvil om at Aursjøområdet ligger
til Lesja etter ca. 250 års så å si enerådighet i denne
trakt. Dette veier meget mer for meg enn en over­
fladisk beskrevet grense i 1658 under Rosskildefre­
den, da Trondhjems len ble avstått til Sverige. Det
gjelder her Aursjødammen som, etter hva meg med­
delt, koster ca. 20 millioner kroner.
Marsjene kunne være lange og anstrengende for de
eldre iblant, men jeg var ikke plaget av det lenge ut­
over, men ble til slutt selv av de eldre og da var det
ikke som i unge dager.
Uvær med sne eller regn og tåke var vi mange gan­
ger utsatt for og det var somme tider diskusjoner om
leia vi skulle ta, men vi kom alltid frem selv om
marsdagen et par ganger ble 18-20 timer.
På de store vidder særlig Hardangervidda og Sør­
landsheien hadde vi kløvhester å lå i telt. Ved dette
ble marsjene kortere, da teltleiren alltid lå i feltet
vi skulle arbeide. Det var et herlig liv selv om det i
lange regnværsperioder var slemt med å få tørket
vått tøy. I 1928 på Sørlandsheien fikk vi ikke tørke
et plagg på 3 uker. Da gjaldt det å beholde et tørt
ombytte til bruk om natten, for om morgenen å ta på
våt skjorte. Det var regn og snevær med storm, så
teltene blåste overende om natten, men det gikk godt.
107
"t
Ingen ble syk, ikke så meget som forkjølet, før vi
kom tilbake til Haukeli-seter i oppvarmet hus. Det
tålte vi ikke, alle mann fikk snue.
Alt dette er bare blåbær i forhold til alt det herlige
vi opplevet. Vi hadde felles messe kommisjonen og
prosessfullmektigene. Hermetikken søkte vi å skifte
med fjellvatnets herlige ørret.
Jeg ble utnevnt til fiskesjef og brukte ofte garn i
sjøene. Fantes det ikke båt, brukte jeg lang snor og
trakk garnet over viker i vatnet. Husker spesielt et
morgenfiske i et lite vatn like nord for Aurahorten, 1
og 1% kg. ørret hang tett i tett på et garn og vi
hadde ørretmiddag i flere dager. Da var major Qvale,
som var messesjef blant annet, veldig begeistret og
alle ble tilkalt for å beskue fangsten og jeg ble gra­
tulert. Vi hadde da spist bare hermetikk i lengre tid
og selv om den er varierende blir det i lengden ikke
som ferskt.
Mannskap og hester til de store teltbefaringer had­
de vi alltid fra Eidfjord og disse må huskes. De var
enestående til å ta seg frem med kløvhestene i ulendt
og vanskelig fjell. De var i godt humør og tjeneste­
villige. Bare en gang var det murring og de sa stopp
og ville sadle av ved Meinsvatnet mens vi hadde be­
stemt neste leirplass en mils vei lengre nord. Vi had­
de hatt et vanskelig terreng for kløvhestene den dag
og i en bratt fjellside måtte det være 2 mann til hver
fjording
en foran for å trekke i grima og en bak
for å støtte og skyve på hesten
for å komme opp.
Det gikk bra, men det var en både anstrengende og
ikke ufarlig jobb for Eidfjordingene. Ikke noe rart
at de var noe trettkjørte en tid etter, da det led ut
108
på kvelden. Da vi vill
Qvale sendt som forh
Turen hadde vart i 8
1 flaske akevitt i klø'
få hvis de ville fortset1
hvor jeg stillet i utsH
Det ble kontakt og av;
var forbauset over at
talte det etter fremko
holdsmann) Kolltveit
aldri en brennevinsfla;
dag kom vi tilbake til
noen dager for å ful
det var også rettsmøl
Der traff jeg Frit.
prat med ham på gru
Kristensen, hadde væl
de ski av tenafuru OJ
samme sort til hans t
fra meg om hvordan:
og kjelkene KristensI
det var godt og solid
men skiene var for !
skruisen.
Nansen var ivrig j
meg en dag at vi sk1
sa ja tiL
Det var jævlig kalt
ytterst dårlig vær fm
holdt på til jeg ble s
greide å eien kroken
en stund og jeg fikk.
om forkjølet, før vi
oppvarmet hus. Det
på kvelden. Da vi ville stoppe og sadle av ble jeg av
Qvale sendt som forhandler og det greide jeg raskt.
Turen hadde vart i 8 uker og jeg hadde enda igjen
1 flaske akevitt i kløvkisten og den sa jeg de skulle
få hvis de ville fortsette til et lite vatn øst for Viviken,
hvor jeg stillet i utsikt også bedre beite for hestene.
Det ble kontakt og avmarsj med en gang, og de andre
var forbauset over at knuten ble løst så fort. Jeg for­
talte det etter fremkomsten og den solide og bra (av­
holdsmann) Kolltveit bemerket: «Slik nytte har vel
aldri en brennevinsflaske gjort noen gang før». Neste
dag kom vi tilbake til Haukeliseter og der lå vi rolige
noen dager for å fullføre befaringsbeskrivelsen og
det var også rettsmøte.
Der traff jeg Fritjof Nansen og kom adskillig i
prat med ham på grunn av at en gammel rendøl, Ola
Kristensen, hadde vært hos Nansen en vinter og gjor­
de ski av tenafuru og skikjelker med glidemeier av
samme sort til hans tur over Grønland. På spørsmål
fra meg om hvordan Nansen var fornøyd med skiene
og kjelkene Kristensen hadde gjort, svarte han, at
det var godt og solid arbeide og de var meget glatte,
men skiene var for skjøre i minus 40-50 grader i
skruisen.
Nansen var ivrig fisker med flue og han foreslo
meg en dag at vi skulle ut å kappfiske, hvilket jeg
sa ja til.
Det var jævlig kalt med vind og sneblanding og et
ytterst dårlig vær for fluefiske. Jeg brukte mark og
holdt på til jeg ble så valen på fingrene at jeg ikke
greide å eien kroken lenger. Fisken bet riktig godt
en stund og jeg fikk flere på vel Y2 kg. Nansens dat­
e.
old til alt det herlige
3se kommisjonen og
ren søkte vi å skifte
5" brukte ofte garn i
Ide jeg lang snor og
. Husker spesielt et
~d for Aurahorten, 1
:t på et garn og vi
Da var major Qvale,
veldig begeistret og
sten og jeg ble gra­
rmetikk i lengre tid
r det i lengden ikke
teltbefaringer had­
må huskes. De var
!døvhestene i ulendt
humør og tjeneste­
'ring og de sa stopp
, mens vi hadde be­
mgre nord. Vi had­
:løvhestene den dag
oere 2 mann til hver
i grima og en bak
- for å komme opp.
le anstrengende og
ene. Ikke noe rart
~tter, da det led ut
109
,,/f,
ter Irmelin hørte vi skulle ut å kappfiske og så meg
på veien da jeg kom tilbake og kom meg i møte for å
se resultatet. Hun var overveldet og bad meg kjære
og vakkert om å gjemme fisken i kjelleren og ikke
vise det frem til far, for han taper grundig og det vil
han ikke like. Jeg så gjorde og det ble ikke mer talt
om den fisketuren mellom Nansen og meg.
Irmelin fortalte meg etterpå at Nansen hadde fått
bare et par små pinner. Etter disse turene på befa­
ring ble vi i god trening og form. I 1929 hadde vi in­
tern befaring i de samme trakter med påkjennelse
for øye. Internt er det når parter ikke er med. Un­
der disse befaringer kunne kommisjonen dele seg og
jeg som den yngste ble noen ganger sendt avsted
alene for å iaktta terreng i vanskeligere tilgjengelige
trakter, særlig hvor det var elver, som kunne være
vanskelige å vade for de eldre.
Min rekordmarsj hadde jeg fra Stranddalen til
Nesflaten over topper, blant annet Snønuten, daler og
elver. Lengden var kun ca. 60 km., men det var opp­
stigninger på tilsammen ca. 2000 meter og nedad
2500 meter. Jeg gikk ut fra Stranddalshytta kl. 6
om morgenen og ankom Nesflaten kl. 8 om kvelden.
Da gikk jeg hele tiden og spiste min niste under
gang og kjente ingen stivhet i bena dagen etter. Mitt
livs største form i bena hadde jeg et år (husker ikke
hvilket) etter en 14 dagers befaring i fjellene mellom
Romsdalen og Eikisdalen. Vi bodde nede i dalen først
på Finset og Reitan i Eikesdalen så i Hen og til slutt
på Åndalsnes, Hårgheim og Fladmark i Romsdalen.
Disse befaringer gikk vi brattene opp til høyder av
1300 til 1500 meter og ned igjen. Under en av disse
110
befaringer gikk vi M
skråtind, i sydhellinge
dalshorn og ned Oles
mann, advokat Holm f
på en berghylle og kc
hørte ropene om hjelp
opp med tau og firet l
skade, men det var en
dagene i RomsdalsfjeU
livs beste form hva be
Turen etterpå ble pi
hilse å si vi hadde fl~
Vi sluttet det år på
Siste marsjdag gikk ~
Olsen og jeg gikk tid
hvortil det var bilvei
bestille bil dit til de :
Rauhellehytten kl. 5 on
stølen kl. 11,30. Det,
morgenen så vi gikk
marsj. Lange streknin
oss ingen ting den gal
5 mil, men så langt var
beneste vei.
Neste dag var hvilec
delt at en gubbe, forril
oppsøkte ham for å g
sto i vedskålen å hug)
gratulasjon og spørsrr
og hadde det som 10(
«Gu bære, det er dårli~
mer og mer vrien og
{appfiske og så meg
om meg i møte for å
~t og bad meg kjære
l i kjelleren og ikke
~r grundig og det vil
:let ble ikke mer talt
en og meg.
t Nansen hadde fått
lisse turene på befa­
. I 1929 hadde vi in­
.er med påkjennelse
~r ikke er med. Un­
nisjonen dele seg og
:anger sendt avsted
,eligere tilgjengelige
~r, som kunne være
befaringer gikk vi Marsteinskåra opp rundt Kall­
skråtind, i sydhellingen av Vengetindende til Roms­
dalshorn og ned Oleskaret. Ned Oleskaret gikk 2
mann, advokat Holm fra Molde og Ihlen jun. seg fast
på en berghylle og kom hverken ned eller opp. Vi
hørte ropene om hjelp og 2 mann ble om natten sendt
opp med tau og firet karene fri. Alle kom ned uten
skade, men det var en spennende tur. Etter disse 14
dagene i Romsdalsfjellene kom jeg som før sagt i mitt
livs beste form hva bena angår.
Turen etterpå ble på Hardangervidda og jeg skal
hilse å si vi hadde flyt i gangen på de slette flyer.
Vi sluttet det år på Rauhelleren ved Langesjøen.
Siste marsjdag gikk østover til Uvdal og Meinnick
Olsen og jeg gikk tidlig morgen til Solheimstølen,
hvortil det var bilvei fra Uvdal og telefon, for å
bestille bil dit til de andre kom etter. Vi gikk fra
Rauhellehytten kl. 5 om morgenen og ankom Solheim­
stølen kl. 11,30. Det var kaldt og frosne myrer om
morgenen så vi gikk rettlinjen og det var hurtig­
marsj. Lange strekninger i småtrav, men det gjorde
oss ingen ting den gang. Det het seg at veiene var
5 mil, men så langt var det nok ikke for oss, som fløy
beneste vei.
Neste dag var hviledag i Uvdal. Det ble meg med­
delt at en gubbe, forrige dag var fyldt 100 år og jeg
oppsøkte ham for å gratulere med gårdagen. Han
sto i vedskålen å hugg ved da jeg kom. Etter min
gratulasjon og spørsmål om hvordan han likte seg
og hadde det som 100-åring, kom det fra gubben:
«Gu bære, det er dårlige saker, denne kjølbjørka blir
mer og mer vrien og slem å kløve og skjønner itte
fra Stranddalen til
t Snønuten, daler og
1., men det var opp­
)0 meter og nedad
randdalshytta kl. 6
n kl. 8 om kvelden.
~e min niste under
la dagen etter. Mitt
; et år (husker ikke
tlg i fjellene mellom
le nede i dalen først
så i Hen og til slutt
mark i Romsdalen.
o opp til høyder av
Under en av disse
111
••
anne enn jeg snart må begynne med briller, når jeg
skal lese aviser
det er brennevinet som har drebe
meg». J eg ble forundret og bemerket at jeg kunne
ikke forstå dette i slik form som du er, hvortil gub­
ben sa: «je hadde noen ruskete fyllkuler i mine unge
daer». Dermed var det vesentligste av intervjuet til
ende.
Denne opplevelsen fortalte jeg en forbudsagitator
som også var i Rendalen et par år etter. Han ble sint,
slo i katetret med knytneven og uttalte at hans sak
var for alvorlig og god til å bli møtt med slike løgn­
historier. Jeg opp igjen, trampet i gulvet, og be­
kreftet at historien er sand fra ende til annen. Der­
med var vår diskusjon slutt og møtet ble hevet.
Hadde bestemt meg for etter hjemkomst det år å
gå til setra og tilbake på en dag. Til setra er det en
stri dagsmarsj, men det skulle vært bare blåbær for
meg den gang å gå frem og tilbake på en dag. Imid­
lertid ble det intet av på grunn av plikter hjemme et­
ter å ha vært borte i 8 uker.
Som før meddelt ble kommisjonen opphevet i 1953
og det var forsåvidt vel og bra som det var gjort fer­
dig Søndenfjells, men Nordenfjells står igjen. Har
talt med offentlige skogfunksjonærer, som meddeler
at det i nordre delen av Nordland fylke og Troms er
ugreie med eiendomsforholdene i fjellene. Min mening
er at det også der burde greies opp med eiendomsfor­
og en bedre og
holdene - staten kontra de private
billigere måte å gjøre det på enn gjennom en døm­
mende kommisjon finnes ikke. Høyfjellskommisjo­
nens årsbudsjetter oversteg kun litt et større soren­
skriverembedes.
112
Diverse
I
I 1914 ble jeg flØtl
da var 3200 tylter. D
på Mistra nordre.
midtemåling på Mist]
gang meget skog, sor
midten og betalt ettE
tørrfuru og hala, se
Store mengder mange
halaer skiltes fra sin
jan blå» sydover og k
rat i passe tid, for SOl
under første verdens~
I min drift i Mister
150 tylter friskt og 6
jeg ingen bestemt pst
full pris også for det·
fest for Misterdalen, l
nøyd med tømmeret
Mistra beholdt jeg t
fløting med solid og l
tid valgte ut, er det
arbeide jeg har hatt.
8
e med briller, når jeg
levinet som har drebe
;merket at jeg kunne
tm du er, hvortil gub­
fyllkuler i mine unge
igste av intervjuet til
;g en forbudsagitator
år etter. Han ble sint,
g uttalte at hans sak
møtt meu slike løgn­
lpet i gulvet, og beende til annen. Der­
møtet ble hevet.
, hjemkomst det år å
g. Til setra er det en
vært bare blåbær for
ake på en dag. Imid­
LV plikter hjemme et-
Jnen opphevet i 1953
om det var gjort fer­
eUs står igjen. Har
lærer, som meddeler
.d fylke og Troms er
fjellene. Min mening
~p med eiendomsfor­
lte - og en bedre og
~n gjennom en døm­
Høyfjellskommisjo­
litt et større soren-
Diverse om fløting m. m.
I 1914 ble jeg fløtersjef i nordre Mistra, hvor det
da var 3200 tylter. Det største kvantum som har vært
på Mistra nordre. Det var første gang vi hadde
midtemåling på Mistra og det var i Misterdalen den­
gang meget skog, som det var en fordel å få målt på
midten og betalt etter kubikk. Det var også meget
tørrfuru og hala, som kom på vassdraget det år.
Store mengder mange århundrer gamle og digre tørr­
halaer skiltes fra sin oppvekstplass og gikk på «bøl­
jan blå» sydover og kom frem til kjøperplassen akku­
rat i passe tid, for som ved å avhjelpe brendselsnøden
under første verdenskrig som begynte i 1914.
I min drift i Misterdalen det år, 750 tylter, var det
150 tylter friskt og 600 tylter tørt. Heldigvis hadde
jeg ingen bestemt pst. av tørt på kontrakten og fikk
full pris også for det tørre. Det var en stor renselses­
fest for Misterdalen, men kjøperne var høylig misfor­
nøyd med tømmeret de fikk. Fløtersjefstillingen i
Mistra beholdt jeg til neste verdenskrig i 1940 og
fløting med solid og pålitelig mannskap, som jeg all­
tid valgte ut, er det interessanteste og hyggeligste
arbeide jeg har hatt.
8
113
I 1920-årene ble jeg også formann i Fløtingsstyret
for søndre Tysla, en stilling jeg har enda. I Tysla er
det tammere fløting, unntagen i Tyslafallet, når dam­
men slippes. Der går det livlig for seg og jeg fryder
meg ved synet som ligner meget på Mistradammens
krefter, når den kommer brølende nedover og tar løs­
tømmer og lunner på ryggen og i frådende skumbøl­
ger kjærer det durk i Storsjøen. Det er etter min
smak «et syn for guder» og jeg vil se det så lenge
jeg lever.
Det hadde gått så stille og fredelig her med all
tømmerfløting til 1'930, men da kom forandringen
med såkalte demonstrasjoner, som vel nærmere var
revolusjonsøvelser.
Lesingen av russiske teser fikk innflydelse og var
gått mange av våre gutter i blodet og farangen som
fulgte varte i 3 år. Spesielt fløtingen fikk føle dette
på våre kanter av landet og det var spenning.
17. mai 1930 om ettermiddagen ved festen på Ren­
heim fikk vi høre at mange biler var gått nordover
fulle med folk, og omsider hadde noen fått nyss i at
hensikten var å stoppe fløtingene i Unsetåsen og
Tysla.
Som formann i styret for søndre Tysla, tok jeg
affære ved å mobilisere skogeierne med haker, for å
ta fløtingsarbeide, om det skulle bli nødvendig for å
få tømmeret frem. Da vi kom oppover var det ca. 300
såkalte demonstranter fra bygden her og nabobygden.
De var enkelte ganger nærgående til fløterne, men
gikk for det meste og så på og det gjorde også vi.
Fløterne lot seg ikke skremme fra elven og fortsatte
helt frem.
114
Den tredje dag un
mesteren gjennom l,
holde meg hjemme.
vakte forargelse blan
~< men da skal dere v
kommer frem». Jeg l
gen var kommet til R
treffe Jens Løken. D
stranter da jeg kom t
uten at noe skjedde.
kom tilbake, stimlet c
gang og flokken fulgi
«Vi går og leter eter
sa: «Her er'n, er det
ten til side uten å l
spredte seg. Min km
til Løken og jeg ble (
noen. Omsider gikk .
ble forfulgt aven gj,
å blåse i et bukkeh(
småsten i hælene på
småjente trillende er
reddere og jeg ba hen
gikk vår sakte gang j
Nygarn, hvor går&:
bygdeveien. Jeg had(
stemt på at jeg skuII
min eiendom, men dE
gikk på bygdeveien.
hadde organisert opp
Denne konflikt gja
var å stoppe arbeidet.
lann i Fløtingsstyret
har enda. I Tysla er
l'yslafallet, når dam­
:or seg og jeg fryder
t på Mistradammens
le nedover og tar løsi frådende skumbøl­
n. Det er etter min
~ vil se det så lenge
fredelig her med all
a kom forandringen
,om vel nærmere var
(k innflydelse og var
det og farangen som
ingen fikk føle dette
var spenning.
:n ved festen på Ren­
er var gått nordover
le noen fått nyss i at
~ene i Unsetåsen og
mdre Tysla, tok jeg
rne med haker, for å
e bli nødvendig for å
)pover var det ca. 300
n her og nabobygden.
Ilde til fløterne, men
~ det gjorde også vi.
:ra elven og fortsatte
-.
Den tredje dag under oppsynet fikk jeg fra politi­
mesteren gjennom lensmannen beskjed om helst å
holde meg hjemme. Begrunnet med at jeg ved elven
vakte forargelse blant den store masse. «Ve!», sa jeg,
«men da skal dere være ansvarlige for at tømmeret
kommer frem». Jeg ble hjemme, men en kveld fløtin­
gen var kommet til Rena bro, skulle jeg bortover for å
treffe Jens Løken. Det var svart i veien med demon­
stranter da jeg kom til brua og gikk gjennom flokken
uten at noe skjedde. Men da jeg etter Yz times forløp
kom tilbake, stimlet de om meg. Jeg gikk min vanlige
gang og flokken fulgte. Hørte en bak i flokken ropte:
«Vi går og leter eter Heljesen». Jeg snudde meg og
sa: «Her er'n, er det noe du vil?» Da lusket unggut­
ten til side uten å svare og flokken omkring meg
spredte seg. Min kone sto igjen på brua, da jeg var
til Løken og jeg ble også stående der litt og tale med
noen. Omsider gikk min kone og jeg hjemover og vi
ble forfulgt aven gjeng, som holdt veldig leven ved
å blåse i et bukkehorn, akkompagnert med å rulle
småsten i hælene på oss. Min kone ble redd og en
småjente trillende en barnevogn vi møtte, ble enda
reddere og jeg ba henne snu og bli i følge med oss. Vi
gikk vår sakte gang forbi Sletta, Negarn, Haugen og
Nygarn, hvor gårdsveien til Bjøntegaard tar av
bygdeveien. Jeg hadde revolver i lommen og var be­
stemt på at jeg skulle vise dem alvor om de kom på
min eiendom, men de hadde nok sine instrukser og
gikk på bygdeveien. Jeg tar ikke meget feil av hvem
hadde organisert oppløpet.
Denne konflikt gjaldt ikke lønn e.l., men formålet
var å stoppe arbeidet. Det var ikke bare her i bygden
115
det var spetakkel. Vi husker Julusa, Torpa og Men­
stad, hvor det var enda verre.
Vi har opplevet meget i de 25 år som er hengått
siden, men noe så horibelt har vi dog ikke hatt blant
våre egne i bedriftene selv om det ellers har vært noe
av hvert. Demonstrasjonene fortsatte i 2 år, men i
avtagende grad, andre året 100 og tredje kun 8 og
dermed var det slutt.
Tredje året om våren forsøkte formannen i arbei­
derorganisasjonen her i bygden K. W. Brøten å lede
hurlumheien inn i organisasjonsformer ved å ringe
meg og be om forhandling om fløtningen i søndre
Tysla. Svaret var at fløtingen allerede var bortsatt
og vi ikke hadde noe å forhandle om. Brøten bemer­
ket til dette, at vi muligens ikke var større på det,
enn han kunne få styret i tale, hvortil jeg sa at det er
det ingen ting i veien for.
Jeg innkalte mine kolleger i styret, Erik J. HeIstad
og Peder Lombnes, og Brøten sine menn og vi møttes
en aften på Grøndals kafe. Med Brøten møtte Lars
Hangaard og Ødegaard fra hovedorganisasjonen.
Brøten åpnet møte med å si de gjerne ville tale
med styret om fløtingen. Min bemerkning var som
før at fløtingen allerede var bortsatt for våren. Etter
en del snakk frem og tilbake blant annet om demon­
strasjonene, som jeg karakteriserte etter min mening,
kom det spørsmål fra Brøten om vi ville forhandle
med dem neste år, hvis de unnlot og demonstrere
denne vår.
Svaret mitt var at dette har jeg ikke talt med
mine styremedlemmer om, men jeg kan på stående
fot si min mening og den er: «Har dere lyst til å
116
demonstrere så ban
dere for å oppnå fl
Dere har en ting å
norsk folkeskikk før
Deretter kom 0dei
ning at her har de b~
teresser fremmes ikk
har funnet sted her.
Da reiste L. Hang
Ødegaard en skrape
av oss som smilte inr
Det som forbauset
klarlig i denne tider
Torpa og Menstad m
gerlig styre i landet
demonstrantene med
heller ikke alminne:
rene revolusjonsøvels
land for å sette vårt
ikke vært tålt.
På høyres landsmø
jeg min mening om I
vi skulle se på galsl
fremskudte høyremer
ikke burde tales slik
gledelig oppreisning
tylt - for meg helt fl
plimenterte meg for I
jeg en ny erfaring 0i
vår samfunnsordning
det gikk som det gjor
Det var våre bols;
llusa, Torpa og Men­
:5 år som er hengått
'i dog ikke hatt blant
et ellers har vært noe
rtsatte i 2 år, men i
I og tredje kun 8 og
!
:e formannen i arbeiK. W. Brøten å lede
$former ved å ringe
. fløtningen i søndre
allerede var bortsatt
e om. Brøten bemer­
!te var støITe på det,
vortil jeg sa at det er
tyret, Erik J. HeIstad ne menn og vi møttes d Brøten møtte Lars
dorganisasjonen. de gjerne ville tale
bemerkning var som
:satt for våren. Etter
ant annet om demon­
,rte etter min mening,
>m vi ville forhandle
nlot og demonstrere
,r jeg ikke talt med
. jeg kan på stående
«Har dere lyst til å
~. demonstrere så bare fortsett, legg ingen tvang på
dere for å oppnå forhandlinger med oss neste år.
Dere har en ting å lære først og det er alminnelig
norsk folkeskikk før vi kan tales ved om fløting.»
Deretter kom Ødegaard med et innlegg i den ret­
ning at her har de båret seg galt ad. Arbeidernes in­
teresser fremmes ikke ved slike fremgangsmåter som
har funnet sted her.
Da reiste L. Hangaard seg i hele sin velde og ga
Ødegaard en skrape for hans tale. Da var det noen
av oss som smilte innvendig.
Det som forbauset meg og som jeg fant helt ufor­
klarlig i denne tiden - under opptøyene i Julusa,
Torpa og Menstad m. fl. - var at det under et bor­
gerlig styre i landet kunne foregå slike ting uten at
demonstrantene med kraft ble satt på plass. Det var
heller ikke alminnelig lønnsdemonstrasjoner, men
rene revolusjonsøvelser. De mottok penger fra Russ­
land for å sette vårt samfunn på kant og det burde
ikke vært tålt.
På høyres landsmøte i Larvik like etter fremholdt
jeg min mening om denne sak og spurte hvor lenge
vi skulle se på galskapen uten å ta affære. Av de
fremskudte høyremenn ble jeg imøtesakt med, at det
ikke burde tales slik. Jeg var skuffet, men fikk en
gledelig oppreisning om kvelden på festen da ca. en
tylt - for meg helt fremmede damer
kom og kom­
plimenterte meg for mine 2 innlegg. Etter dette fikk
jeg en ny erfaring og respekt for kvinnenes syn på
vår samfunnsordning. Mener fremdeles det var galt
det gikk som det gjorde.
Det var våre bolsjevikere i 3D-årene som for en
117
stor del fremtvang nazismen og dens kjørebane senere
kjenner vi. Heletatt 30-årenes politikk her i landet er
noe man med gru tenker tilbake på. Fedreland had­
de vi ikke. Kongehuset var hånet og nasjonalmerket
var det brukne gevær. Det endte like før krigen med
at vi fikk en militærnekter til forsvarsminister. Et
land eller samfunn som kjører slik må nødvendigvis
før eller senere havne i grøfta og dit kom vi. Krigen
kom. Vi ble angrepet fordi vi var lette å ta på grunn
av vårt forsvars tilstand. Vi fikk lide for galskapen,
men krigstiden «lærte nøken kvinne og spinne». Etter
denne fikk vi fedreland og vårt kongehus ble høyak­
tet. Vi er blitt en militærmakt, som skal bidra til å
holde orden i stormaktenes rekker. Det er ikke måte
på hvor gromt alt er blitt.
Det er ikke dårlig at man på kun 5 år lærte så
meget. En helomvending som nærmer seg en verdens­
rekord. Venstre bidro meget til at vårt forsvar i
30-årene ikke ble holdt ved like og oppbygget og det
var ikke første gang de viste sitt fremsyn. Vi husker
vår statsministers uttalelse i 1914 like før det braket
løs: «Himmelen var skyfri».
Jeg er enig med Hambros bemerkning til en ven­
stremanns tale i Stortinget som roste venstres poli­
tikk gjennom årene: Nøysomheten er så stor at han
kun har en å sammenligne med og det var en mann
fra Stavanger som hadde uttalt: «Me ska vere gla
me er fødde, de e ikke alle som de e».
118
Om
Skogen har alltid
gjenveksten i høytliggl
trakter særlig reinmoE
lubben helt hindrer fl
og kan spire. Den ene!
på reinmosen er å set'
at mosen med roten J
dette er det store area:
blir avskoget.
Det første areal av
først brente var ca. 1
Tennesbekkmoene og
dag med riktig brisretl
gikk helt fint og småJ
å se det og avskogin~
i mange hundre år frE
Under brannen kom
en av mine menn: «S1
slukke varme i denne
bare tenner på, sa gut
ingen ting.
Det annet felt jeg i
somhet på var moene l
hytta. I den skogen s
der i juli med Leif Ha
kom ut om morgenen'
rat den jeg skulle ha
til Leif, at han i dag'
brenne.
Som sagt så gjort,
:lens kjørebane senere
olitikk her i landet er
e på. Fedreland had­
et og nasjonalmerket
.e like før krigen med
forsvarsminister. Et
slik må nødvendigvis
'g dit kom vi. Krigen
lr lette å ta på grunn
(k lide for galskapen,
nne og spinne». Etter
kongehus ble høyak­
, som skal bidra til å
ær. Det er ikke måte
i'
!
lå kun 5 år lærte så
ermer seg en verdens­
til at vårt forsvar i
og oppbygget og det
t fremsyn. Vi husker
14 like før det braket
-#
merkning til en ven­
roste venstres poli­
ten er så stor at han
og det var en mann
t: «Me ska vere gla
. de e».
l
Om brannflatene
Skogen har alltid hatt min interesse og særlig
gjenveksten i høytliggende kjølskog. Her har vi i våre
trakter særlig reinmosen, som der den vokser tett og
lubben helt hindrer furufrøet i å komme ned i jord
og kan spire. Den eneste rasjonelle måte å gjøre ende
på reinmosen er å sette varme på når det er så tørt
at mosen med roten brendte helt opp. Gjøres ikke
dette er det store arealer på 0stkjølen som med tiden
blir avskoget.
Det første areal av Bjøntegaardsskogen, som jeg
først brente var ca. 150 mål ved Misterdalsveien ,på
Tennesbekkrnoene og i Kjeiaslien i 1945. Valgte en
dag med riktig brisretning og hadde med 2 mann. Alt
gikk helt fint og småfurua gror nu så det er en lyst
å se det og avskoging på dette felt er nu utelukket
i mange hundre år fremover.
Under brannen kom 2 turister forbi og bemerket til
en av mine menn: «Stakkars dere, er det ikke felt å
slukke varme i denne heten». «Vi slukker ikke, vi
bare tenner på, sa gutten». De gikk videre og forsto
ingen ting.
Det annet felt jeg i flere år hadde min oppmerk­
somhet på var moene langs Mistra sydover fra Sølen­
hytta. I den skogen skulle jeg drive tømmer og var
der i juli med Leif Haugseth og skulle blinke. Da vi
kom ut om morgenen var det fin bris fra nord, akku­
rat den jeg skulle ha for å brenne dette felt og sa
til Leif, at han i dag måtte blinke alene for jeg ville
brenne.
Som sagt så gjort, men aberen var at det var for
119
-,,
langt til bygden og varsle, men jeg tok risken. Jeg
hadde brendt ca. halve arealet og måtte gå til hytta
etter mer fyrstikker. Da jeg kom tilbake var det
kommet mannskap og hadde slukket min varme.
Lensmannsfulmektigen var også med og ville ha min
forklaring, hvortil jeg svarte at det kunne han få
om han var rask, for jeg skal fyre på igjen og brenne
feltet innen kvelden når jeg har denne brisen. Han
var også rask og alt gikk som det skulle.
Mosen ble antendt ved en vei på nordsiden av feltet
og varmen sendt mot Mistra i syd og en bløt myr,
Tandvoldsmyra i vest.
Om en tid kom saken tilbake fra politimesteren med
spørsmål om jeg blant annet hadde foretatt de i
brannreglene anførte forsiktighetsregler med først
å ta opp grøfter rundt brannfeltet. Hertil forklarte
jeg at varmen ble sendt mot Mistra som er ca. 15 me­
ter bred og masesvis av blaut myr på andre siden
og mot Tandvoldsmyra, som er 200 meter bred og det
er meget sikrere enn noen grøfter.
Saken kom enda en gang tilbake med nye spørs­
mål og jeg bemerket da at den eneste rasjonelle måte
og kultivere kjølskog på i reinmoseterreng er å bren­
ne. «Jeg har brent en del og tenker å brenne noen
hundre mål hvert år så lenge jeg lever og håper å bli
en gammel mann.» Da hørte jeg ikke mer. Dette felt
er også nu godt besatt med små planter og er sikret
mot avskoging i lange, lange tider.
120
Under kri
I dette avsnitt vil :
deIsene i hjembygdeI
mange slags ordrer b~
var dengang ofte en g
om at islagt tømmer ~
skulle fløtes den vår.
ordre mer tilknytning
sjef i det meste av Øs
at jeg har ingen tro pi
det fløting og da mi
slik gikk det.
Spesielt i Alvdal b
land, men ellers svær
på med oppkjøringer
hjemme seg når de t
var det mange av den
med oppkjøringen ku
fra det hold.
Da fløtingen nærm
var fløtingsinspektør
fløtningsdirektør Job
av å få fløtingen i Gli
jeg tok risken. Jeg
g måtte gå til hytta
:om tilbake var det
llukket min varme.
med og ville ha min
t det kunne han få
e på igjen og brenne
, denne brisen. Han
et skulle.
i nordsiden av feltet
lyd og en bløt myr,
politimesteren med
ladde foretatt de i
~tsregler med først
:et. Hertil forklarte
ra som er ca. 15 me­
nyr på andre siden
)0 meter bred og det
r. ake med nye spørs­ este rasjonelle måte seterreng er å bren­ nker å brenne noen lever og håper å bli ikke mer. Dette felt planter og er sikret r. Under krigen 1940-1945
l,
•
I dette avsnitt vil jeg vesentlig holde meg til hen­
delsene i hjembygden. Under krigsårene 1940 kom
mange slags ordrer både militære og sivile og hvorfra
var dengang ofte en gåte. Det kom blant annet ordre
om at islagt tømmer skulle kjøres på land da det ikke
skulle fløtes den vår. Som distriktssjef hadde denne
ordre mer tilknytning til min stilling. Som distrikts­
sjef i det meste av Østerdalen sa jeg til tømmereierne
at jeg har ingen tro på dette holder, sannsynligvis blir
det fløting og da må tømmeret kjøres ut igjen og
slik gikk det.
Spesielt i Alvdal ble det kjørt en del tømmer på
land, men ellers svært lite. Jeg sa til noen som holdt
på med oppkjøringen at de burde søke dekning og
hjemme seg når de tyske bombefly gikk over og de
var det mange av den tid. Forsto tyskerne hensikten
med oppkjøringen kunne de risikere en ublid hilsing
fra det hold.
Da fløtingen nærmet seg i direksjonsvassdragene
var fløtingsinspektør Grinaker borte og jeg fikk fra
fløtningsdirektør Johansen henstilling om å ta meg
av å få fløtingen i Glomma igang.
,l
121
Først reiste jeg en tur til fløtersjefene i de for­
skjellige soner fra Tynset i nord til Aamot i syd og
svaret på mitt spørsmål om de ville fløte var, at det
ville de gjøre når jeg skaffet dem smør og det lovet
jeg såvidt mulig. Ved henvendelse til den i slike til­
feller under hele krigen hjelpende mann meieribesty­
rer 0ian på Koppang fikk jeg første gang 50 kg og
fløtingen var sikret og den gikk som vanlig.
Det oppsto snart to fraksjoner jøssinger og nazis­
ter som var høyst uenige om problemene så lenge
krigen varte. Nazistene var i mindretall kun 5 pst.,
mens vi jøssinger 95 pst., pent måtte være «yndige
larver» og rette seg etter det som skrevet og sagt ble.
Invasjonen kostet oss her i bygden lite, kun en bru og
ei ku. Av tyskere hadde vi ingen fastboende kun over­
nattinger så vi hadde ingen ulemper av dem lokalt og
direkte. Men vi hadde aktive N.8.-medlemmer, som
ga oss noe å tenke på og måtte snu oss frem så godt
det lot seg gjøre.
Det var litt trist da radioen og geværene ble tatt
fra oss, men radio hørte en del av oss praktisk talt
så meget vi ønsket uten å høre nasistenes. Vi som
hørte England var bedre underrettet enn de andre
om de virkelige hendelsene ute i verden. Rasjone­
ringsbestemmelsene, holdt vi ikke, vi lurte unna alt vi
kunne av korn, smør og kjøtt m. m. Det gjorde for
øvrig også nasistene. En av dem hadde gjemt unna
18 tønner bygg etter treskingen og han ble senere
kalt Johan byggmester. Ellers har en del av hendel­
sene latterlighetens preg.
Jeg husker spesielt to og her er den ene. Vår dat­
ter Vesla, som da var 12 år, hadde 2 år før fått tykk­
122
strikket rød topplue
av sin søster Liv for
vei om vinteren. En
(visstnok den yngStl
den bemerkning at (
topplue. Vesla kom
dette, hvoretter jeg 1
skjed at han intet h~
vi gikk kledd på BjØl
Jeg ble anmeldt og
mannen et par gang
jeg var temmelig ar]
mannen spurte en g~
vet som sagt og det
Saken gikk til stat
det var ikke slutt m
rum som var fra Lø
«hovmodige forklaril
Den andre var følgE
anmeldt for overtre(
sene og det var forh
nistrator og dessuter
Under forhør av meg
børs med matvarer l
aldri gjort og vil he]
om jeg overholdt ra
jeg ja, såvidt mulig.
Så kom det: «De e
ner De noe til eller:
bestemmelsene når c
at hun er noe for SI
Mitt svar: «Ja, je
.øtersjefene i de for~
d til Aamot i syd og
ville fløte var, at det
~m smør og det lovet
)lse til den i slike til­
:le mann meieribesty­
:ørste gang 50 kg og
~ som vanlig.
~r jøssinger og nazis­
problemene så lenge
lindretall kun 5 pst.,
måtte være «yndige
n skrevet og sagt ble.
en lite, kun en bru og
fastboende kun overLper av dem lokalt og
LS.-medlemmer, som
snu oss frem så godt
j
::>g geværene ble tatt
av oss praktisk talt
nasistenes. Vi som
rettet enn de andre
i verden. Rasjone­
e, vi lurte unna alt vi
I. m. Det gjorde for
n hadde gjemt unna
l og han ble senere
lar en del av hendel­
~r den ene. Vår datle 2 år før fått tykk­
.'
strikket rød topplue, vanter og strømper i julegave
av sin søster Liv for å bruke den 2,5 km lange skole­
vei om vinteren. En dag møtte hun en ung nasispire,
(visstnok den yngste i hele flokken) som kom med
den bemerkning at det ikke var tillatt å bruke rød
topplue. Vesla kom mismodig hjem og fortalte meg
dette, hvoretter jeg tok gutten i telefon med den be­
skjed at han intet hadde med å blande seg i hvordan
vi gikk kledd på Bjøntegaard og så ble det spetakkel.
Jeg ble anmeldt og måtte avgi forklaring til lens­
mannen et par ganger. Siste gang skal innrømmes
jeg var temmelig arrogant i min forklaring og lens­
mannen spurte en gang om jeg ville ha det nedskre­
vet som sagt og det forlangte jeg.
Saken gikk til statsadvokaten og ble henlagt. Men
det var ikke slutt med det. En nasistørrelse i Elve­
rum som var fra Løten, ville ha meg tiltalt for min
«hovmodige forklaring», men også det gikk i fløyten.
Den andre var følgende. 6 gårdbrukere av oss var
anmeldt for overtredelse av rasjoneringsbestemmel­
sene og det var forhør med en fra Hamar som admi­
nistrator og dessuten rasjoneringsnemnda her i byen.
Under forhør av meg ble jeg spurt om jeg drev svarte­
børs med matvarer hvortil jeg svarte at det har jeg
aldri gjort og vil heller aldri gjøre det. På spørsmål
om jeg overholdt rasjoneringsbestemmelsene svarte
jeg ja, såvidt mulig.
Så kom det: «De er jo meget borte på reiser. Kjen­
ner De noe til eller har erfaring for at fruen holder
bestemmelsene når de er borte. Kan det ikke tenkes
at hun er noe for snild iblant.»
Mitt svar: «Ja, jeg kjenner et tilfelle og det angår
123
t<
smørrasjoneringen». Da denne kom fikk man under
utnisting av mannskapet til slåtten på engene en kopp
hver fyldt med dobbelt vekt av ukerasjonen. Onsdag
kveld kom alle smørkoppene tomme sendt til min
kone med ordre om mer smør, ellers gikk de vekk fra
arbeide. Min kone sendte mer smør for at slåtten ikke
skulle stoppe. Nu spør jeg: «Var det riktig av henne
dette for å få avhøstet høyavlingen. Eller hva mener
De en kvinne skulle gjøre i et slikt tilfelle ?».
Administrator ble taus og svar skyldig. For meg
var spørsmål og svar dobbelt morsomme av den
grunn at en av lagretten (rasjoneringsnemndas med­
lemmer) var en av de omskrevne smørgauker. Tre av
de 6 tiltalte fikk mulkt, men jeg slapp.
Det hyggeligste jeg opplevet under krigen var på
turen til Oslo å ta med noe mat, fløte, smør og kjøtt
til mine venner. Spesielt gjaldt dette mine venner
fra Tømmermålingen og Høyfjellskommisjonen.
Jeg var som distriktssjef i den lykkelige situasjon
at jeg kunne få kjøre viden om med min bil. Husker
en gang jeg hadde 5 sauskrotter i bilen til fordeling
og alt gikk helt fint.
Etter som tiden gikk utover under krigen ble tys­
kerne og også våre nasister mer og mer iltre og
beordret og foretok handlinger for å sette skrekk i
oss nordmenn. Vi husker med gru da 10 mann av
våre beste, hvoriblant min venn Gunnar Aakran ble
tatt og skutt i Trondheim. Men heller ikke det hjalp.
Vår motstand ble bare mer innbitt.
Mange kom i faresonen og måtte rømme til Sverige.
Også her i bygdene skulle flere arresteres og sendes
vekk, men vi hadde en kjekk og strålende lensmann
124
her i Sæmund Lombr
kommet i faresonen
Lensmannen var inn
gen, men var innstil1
budt til jøssingenes f
stasjon i rekken vee
rømlinger som skulle
De første var 3 €
til fjells under slagl
hadde ikke ski, gikk
sne under våroppløsl
Slik fortsatte de (
Jakob Hornseth, etb
var de ledsaget av (
Hanestad, som haddi
a v de engelske var sl
at han kastet seg i e
mann som såvidt ko
bare sekunder om å l
sjø og ved hjelp av l
kom han seg videre
hentet ham med mil
ski, proviant og kjen
sen.
Ellers hadde vi ma
i 1944. En gang kon
at jeg var i fareson
anbefalte sterkt det.
på nært hold å se en
Hvordan det arte
ingen og tok meg. l
på hvordan dette k
)m fikk man under
på engene en kopp
ærasjonen. Onsdag
nme sendt til min
!rs gikk de vekk fra
r for at slåtten ikke
det riktig av henne
!n. Eller hva mener
t tilfelle?».
'skyldig. For meg
morsomme av den
ringsnemndas med­
mørgauker. Tre av
slapp.
tIder krigen var på
løte, smør og kjøtt
dette mine venner
kommisjonen.
lykkelige situasjon
~d min bil. Husker
bilen til fordeling
tl
der krigen ble tys­
r og mer iltre og
'r å sette skrekk i
:u da 10 mann av
:unnar Aakran ble
Iler ikke det hjalp.
rømme til Sverige.
resteres og sendes
trålende lensmann
her i Sæmund Lombnæs. Han varslet mange som var
kommet i faresonen, så de kom seg vekk østover.
Lensmannen var innmeldt N.S. for å beholde stillin­
gen, men var innstilt som en av oss og var ofte inn­
budt til jøssingenes fester. Vi hadde på Bjøntegaard
stasjon i rekken vest/øst for å gi husly og mat til
rømlinger som skulle til Sverige.
De første var 3 engelskmenn som måtte rømme
til fjells under slaget i Rosten nord for Otta. De
hadde ikke ski, gikk tilfots over fjell og daler i djup
sne under våroppløsningen.
Slik fortsatte de også østover herfra ledsaget av
Jakob Hornseth, etter å ha hvilt her i 2 dager. Hit
var de ledsaget av Goren Bjøntegaard fra Sæm. H.
Hanestad, som hadde stasjon etter Sollia. En yngre
av de engelske var så trettkjørt ved fremkomsten hit
at han kastet seg i en seng da de kom inn. En Oslo­
mann som såvidt kom unna tyskerne i Oslo, det var
bare sekunder om å gjøre, kom seg på toget til Vålå­
sjø og ved hjelp av min svigersønn Christian Hagen
kom han seg videre med rutebil til Alvdal, hvor jeg
hentet ham med min bil. Han ble her utrustet med
ski, proviant og kjentmann Jon Bjøntegaard til gren­
sen.
Ellers hadde vi mange som skulle samme vei, særlig
i 1944. En gang kom lensmannen til meg og fortalte
at jeg var i faresonen og burde ta østover og han
anbefalte sterkt det. Jeg sa nei, jeg vil være her for
på nært hold å se endskapen på dette.
Hvordan det artet seg visste jeg ikke, det kom
ingen og tok meg. Lensmannen Lombnæs lurte også
på hvordan dette kunne være. Etter krigens slutt
125 kom en mulig forklaring. I et arkiv ble funnet en
sterk klage på meg og undertegnet av lagføreren her.
I klagen var anført at jeg var til fortred og hinder for
N.S.'s utbredelse m. m. Det var sterkt anbefalt at jeg
skulle ribbes for alle mine stillinger særlig som di­
striktssjef og medlem av Høyfjellskommisjonen, da
disse stillinger ga anledninger til meget reiser og
kom i kontakt med mange og derved var en far­
lig agitator mot N. S. Klagen i original har jeg
enda.
Under min ettersforskning som lensmann etter kri­
gens slutt ble klagen forelagt lagføreren som med­
delte at soknepresten hadde skrevet klagen og han
ba lagføreren underskrive, da klagen dermed ville
få større virkning og mer klem. Videre forteller lag­
føreren at det en gang kom 2 tyskere til ham og
spurte hvor Bjøntegaard lå. Han fulgte tyskerne ut
og viste det og med spørsmål om hva de skulle der.
Jo, de skulle ta mannen på gården, hvortillagføreren
forteller å ha bemerket. Han må de ikke ta, det er
største prøyseren vi har i bygden. Tyskerne reiste
sin kos og jeg fikk gå der som før.
Dette høres temmelig usannsynlig ut, men jeg er
heller ikke i stand til å tro at lagføreren har sagt
meg en usannhet. Nok om det, slik gikk det.
På en inspeksjonstur som distriktssjef til Bjøra­
nesset kjørte jeg en skogeier fra Stor-Elvdal som var
N.S. og målerlaget. På nedturen om kvelden talte vi
litt pent om tyskerne og krigen. Det var den tid V.l
og V. 2 ble sendt innover London og vakte verdens
bestryteIse. Skogeieren bemerket og lurte på hva det
tredje ville bli. Da svarte en av målerne: «Jo, det
126
skal jeg si deg, det bl
merstad. En annen I
Hanestad. Den ene l
Han var godlynt og
temmelig fritt om N
mening om at Quislil
bedt Hitler komme hil
føreren lo kalt. Jeg
om det og til det fors
ter ble det ikke talt l
Etter krigens slutt
ger som viste at jeg Il
var blitt inngått.
En dag, etter krig
funnet og kunngjort
kommende om han hl
med ham om Quvisli
husker jeg godt og j,
verden du kunne vite
vi hadde bedre rede •
N.S.-medlemmeen i R
Som medlem av hje
juli 1944 områdesjef ~
overordnede. Det kOl
skulle skyte, slakte Ol
dyr for å ha mat på la
oppgjøret kom.
Dette sa jeg bent:
med så gjennomsiktii
hemmelighet og kom
let gjort, ville vi bli
Dertil kommer den t
trkiv ble funnet en ~t av lagføreren her. :>rtred og hinder for :erkt anbefalt at jeg 1ger særlig som di­
lIskommisjonen, da :il meget reiser og lerved var en far­ i original har jeg lensmann etter kri­ gføreren som med­
!vet klagen og han lagen dermed ville Tidere forteller lag­ yskere til ham og fulgte tyskerne ut hva de skulle der. , hvortillagføreren de ikke ta, det er 1. Tyskerne reiste
"
llig ut, men jeg er
Lgføreren har sagt
le gikk det.
'iktssjef til Bjøra­
tor-Elvdal som var
1m kvelden talte vi
let var den tid V. 1
og vakte verdens
)g lurte på hva det
målerne: «Jo, det
skal jeg si deg, det blir W.C. det». Godt svart Ham­
merstad. En annen g;ng kjørte jeg et målerlag til
Hanestad. Den ene måleren var N. S. og ordfører.
Han var godlynt og ikke ondskapsfull, så vi talte
temmelig fritt om N.S. og krigen. Jeg uttalte min
mening om at Quisling hadde vært til Tyskland og
bedt Hitler komme hit å gi oss en styvert, hvortil ord­
føreren lo kalt. Jeg ville inngå veddemål med ham
om det og til det forslag lo han enda kaldere. Deret­
ter ble det ikke talt mer i bilen om det.
Etter krigens slutt fant man i Tyskland beretnin­
ger som viste at jeg hadde vunnet veddemålet om det
var blitt inngått.
En dag, etter krigen og etter at beretningen var
funnet og kunngjort i norske aviser spurte jeg ved­
kommende om han husket veddemålet jeg ville inngå
med ham om Quvisling, hvor han svarte: «Ja, det
husker jeg godt og jeg har tenkt over hvordan i all
verden du kunne vite dette», hvortil jeg bemerket at
vi hadde bedre rede på det som hadde foregått enn
N.S.-medlemmeen i Rendal. Ja, ja, ja var svaret.
Som medlem av hjemmefronten var jeg i 1943 og til
juli 1944 områdesjef og hadde en del kontrafeier med
overordnede. Det kom vinteren 1944 ordre om at vi
skulle skyte, slakte og salte ned i tønner ca. 80 reins­
dyr for å ha mat på lager til hjemmefronten når slutt­
oppgjøret kom.
Dette sa jeg bent nei til, da dette i en liten bygd
med så gjennomsiktige forhold, ikke lot seg gjøre i
hemmelighet og kom det opp, som det sikkert ha vil­
let gjort, ville vi bli sendt minst dit pepperen gror.
Dertil kommer den ting og som er enda mer a vgjø­
127
rende at vi har sikrere og bedre kjøtt om reinsdyrene
får leve og blir tatt når vi får bruk for det.
Vi ble kritisert for å være for lite foretagsomme
her av vår sjef i Elverum, og begrunnet det med alt
de gjorde der.
Ja, sa jeg, det er godt og vel, men det viktigste er
vel nu å stelle seg slik at man er på plass når slutt­
slaget kommer.
Sommeren 1944 så man tydelig at tyskernes stor­
hetsdager var talte. På grunn av dette at noe kunne
skje mens jeg var borte i Høyfjellskommisjonen i
6 uker og uoverenstemmelse med sjefen, sa jeg fra
meg stillingen som områdesjef. Min ettermann i stil­
lingen ble dyrlege Halvorsen som jeg anmodet om å
fare forsiktig frem. Det gjorde han og alt gikk bra.
Bare noen uker senere måtte sjefen i Elverum og
flere med ham rømme til Sverige på grunn av at de
hadde vært for dristige med sine foretagender. Sje­
fen ble dessverre syk i Sverige og kom først hjem
lenge etter krigens slutt. Ved hjemkomsten ble det
holdt en berettiget stor fest for ham i Elverum, hvor
det møtte mange med damer.
Arrangementskomiteen hadde stilt 3 damer til rå­
dighet for hedersgjesten for blant disse å velge seg
sin borddame. Valget falt på min kone, en honnør
som særlig jeg satte stor pris på. Mannen var Didrik
Cappelen Møystad.
Ryggraden for Norge under krigen var Kongen og
regjeringen, selv om de oppholdt seg i England.
Elverumsfullmakten som Hambro var far for, ga
styresmaktene lovmessig fullmakt til å styre og
handle på grunnlovsmessig basis. Mangt og meget
128
var blitt anderledes Ol
blitt tatt av tyskerne
men det lykkes heldigl
det, Hamar, Elverum,
brandsdalen, Romsdall
net de i Tromsø, hvorf
over til England. Her
et for landet og folket
Fra Tromsø fikk vi
sjon fra Kongen og ri
å sette alle vårek refti
sak. Vi tror på at vi s
et fritt og selvstendig
kunne gjøre det med 8
all vår gjerning der ut
med alle hjemme liggE
for Norge».
I en radiotale 1. ju
Kong Haakon blant a
at det gode til slutt m
vi troen på rett og rE
nasjoner har livet tap
Det var disse og mi
hjemme som bidro til
oppe. Arene var langE
1'945 og forandret det l
seg som da fienden m
heten tilbake. Flaggee
retninger med plakater
Det sto igjen å få fiend
og gikk stort sett bra.
Som før omskrevet b
kjøtt om reinsdyrene
mIk for det.
:>r lite foretagsomme
egrunnet det med alt
men det viktigste er
er på plass når slutt­
.ig at tyskernes stor­
LV dette at noe kunne
yfjellskommisjonen i
ed sjefen, sa jeg fra
Min ettermann i stil­
m jeg anmodet om å
han og alt gikk bra.
sjefen i Elverum og
~e på grunn av at de
le foretagender. Sje­
, og kom først hjem
1jemkomsten ble det
ham i Elverum, hvor
stilt 3 damer til rå­
mt disse å velge seg
nin kone, en honnør
. Mannen var Didrik
rigen var Kongen og
)Idt seg i England.
>ro var far for, ga
akt til å styre og
is. Mangt og meget
var blitt anderleaes om Kongen og styremaktene var
blitt tatt av tyskerne og disse gjorde hva de kunne,
men det lykkes heldigvis ikke. Etter å ha krysset lan­
det, Hamar, Elverum, Trysil, Rendalen, Tynset, Gud­
brandsdalen, Romsdalen, Åndalsnes, Molde m. m. hav­
net de i Tromsø, hvorfra de tok ombord i båt og reiste
over til England. Her ble de i akkurat 5 år og utførte
et for landet og folket strålende arbeide.
Fra Tromsø fikk vi 9. juni 1940 denne proklama­
sjon fra Kongen og regjeringen: «Vi er bestemt på
å sette alle vårek refter og alt vi eier inn for Norges
sak. Vi tror på at vi snart skal få komme tilbake til
et fritt og selvstendig Norge og vi håper at vi skal
kunne gjøre det med ære. Den tanken som skal bære
all vår gjerning der ute og som vi vet vi har sammen
med alle hjemme ligge i ordene - Leve Norge «Alt
for Norge».
I en radiotale 1. juni 1941 til det norske folk sa
Kong Haakon blant annet: «J eg er overbevisst om
at det gode til slutt må vinne over det onde. Oppgir
vi troen på rett og rettferdighet for mennesker og
nasjoner har livet tapt sin rett».
Det var disse og mange flere hilsener til oss her
hjemme som bidro til at motet og håpet ble holdt
oppe. Årene var lange og tunge, men så kom våren
1'945 og forandret det hele. Aldri har vårt folk gledet
seg som da fienden måtte kapitulere og vi fikk fri­
heten tilbake. Flaggeen til topps og kontorer og for­
retninger med plakater: «Stengt på grunn av glede».
Det sto igjen å få fienden ut av landet. Det tok sin tid
og gikk stort sett bra.
Som før omskrevet ble jeg beordret å overta stillin­
9
129
gen som lensmann og noe av det første jeg var borti
må meddeles.
Det var en masse tyske biler som kjørte sydover
gjennom Rendalen og disse skulle ha skriftlig bevis
med for at de var på hjemtur. For å kontrollere dette
hadde jeg poster ved Tyslebrua på Elvaal, ved kirken
og ved grensen mot Ytre Rendal samt 3 der nede.
Postene hadde ordre om hvis bilene ikke stoppet på
signal og skyte punktering i bakhjulene.
En dag var jeg ved kirkestuen bare 50 meter fra
posten ved kirken og hørte 3 rifleskudd. Jeg gikk til
posten og så en tysk bil rygge tilbake og ut steg 2
halvfulle tyskere og sinte som hvepser og brukte kraf­
tig kjeft. De hadde ikke stoppet på signalet fra pos­
ten og han skjøt men traff ikke slik at det ble punk­
tering. Derimot hadde en kule gått inn gjonnem bak­
vinduet i bilen mellom tyskernes hoder og ut front­
glasset. Da stoppet de.
Under samtalen som var hektisk, bemerket tys­
kerne at vi skulle ha den spøa for signal. «Nei, sa jeg,
det er norske signaler på de norske landeveier i dag».
Etter å ha fått se papirene bad jeg de kjøre videre,
men stopp siden på signal ellers får dere flere kuler
gjennom bilen, hvoretter de kjørte. Tenk hvilken til­
fredsstillelse det var en gang å få være herre over
herrefolket.
E
l
130
Det som særpre,
store glede vi hadd
regjeringen og alle
til landet.
Kongen kom 7. j
han fikk med Oslo i
ikke sett maken til.
gripende, hjertelige
sterkt inntrykk på J
I sin tale sa Kon
landsmenn; Vi ville
Vi vil si; Vi gjorde I
mange ganger kan
mørkt ut, - at vi k(
da det norske folk 1
igjen, det er for meE
Senere fikk vi følg
juni hadde jeg den gl
disse fem krigens år.
en velkomst som liv
minne og som vil gi
vet at denne velkom
første jeg var borti
som kjørte sydover
le ha skriftlig bevis
Ir å kontrollere dette
lå Elvaal, ved kirken
al samt 3 der nede.
ilene ikke stoppet på
:hjulene.
n bare 50 meter fra
leskudd. Jeg gikk til
tilbake og ut steg 2
epser og brukte kraf­
: på signalet fra pos­
slik at det ble punk­
ått inn gjonnem bak­
s hoder og ut front­
ktisk, bemerket tys­
r signal. «Nei, sa jeg,
lke landeveier i dag».
l jeg de kjøre videre,
l får dere flere kuler
rte. Tenk hvilken til­
t få være herre over
Etterkrigstiden
~
Det som særpreger krigens slutt var først den
store glede vi hadde i 1945 da først kronprins Olav,
regjeringen og alle utreiste nordmenn kom tilbake
til landet.
Kongen kom 7. juni og den hjertelige mottagelse
han fikk med Oslo i festrus og fyrverkerier har man
ikke sett maken til. Gerhardsen holdt velkomsttalen,
gripende, hjertelige og formfullendt. Den gjorde et
sterkt inntrykk på meg og mange.
r sin tale sa Kong Haakon blant annet: «Kjære
landsmenn: Vi ville se våre etterkommere i øynene.
Vi vil si: Vi gjorde det vi kunne. Arene var lange og
mange ganger kan det for mange av dere ha sett
mørkt ut, - at vi kom tilbake nettopp på den dagen,
da det norske folk fikk sin frihet og selvstendighet
igjen, det er for meg et godt varsel».
Senere fikk vi følgende hilsen fra Kongen: «Den 7.
juni hadde jeg den glede atter å gjense mitt folk etter
disse fem krigens år. Det ble budt meg og min familie
en velkomst som livet ut vil være meg et dyrebart
minne og som vil gi meg styrke i min gjerning. Jeg
vet at denne velkomst hviler på gode og oppriktige
131
"
følelser, som jeg av hjertet gjengjelder. Jeg ber auto­
ritetene - som hver enkelt borger, mann og kvinne ­
herigjennom motta min varmeste takk.
Haakon R.»
Vi kom etter hvert inn i det gamle vanlige liv og
enhver drev med sitt. Konjunkturene var gode og
stadig stigende helt til siste år, da mange ting tyder
på at det tar en vending.
Jern, stål og kobber er falt, fraktene er gått veldig
ned til ca. % for manges vedkommende og mange
båter ligger i opplag. Arbeidsledighet har meldt seg
større enn noen gang etter krigen.
Så kommer det store spørsmål. Er vi rustet til å
ta mot og beherske den kommende situasjon? Våre
styremakter mener etter alle ting å dømme ja, mens
mange andre og jeg med dem mener nei.
Det har vært for stort og lettsindig bruk av penger
i etterkrigstiden og særlig de siste år. Den enkelte
som bedriftene er skatteflået i den grad at det er blitt
for lite til fornyelser og konkurranseevnen er svekket
nettopp den tid da det mere enn noen gang gjelder
å være konkurransedyktig. Under diskusjoner om
disse ting har jeg ofte fremholdt at Norge er det
mest skatteredne land på vår klode. Dette har mange
motsagt, men mange har vært enige.
N år vi er kommet så langt at mange med større
inntekter innskrenker for ikke å komme høyere, da
alt går skatter på grunn av progresjonsstigningen
for statsskatten, er vi kommet på avveie. De større
inntekter blir beskattet med inntil 90 pst. og en inn­
tekt på kr. 100000,- med 65 a 70 pst. Hadde enda
under disse forhold de direkte skatter dekket det
132
meste av statsbudsje
kunne det ha vært e
langt fra tilfelle. De
der fjerdeparten, ell€
inn i form av omsetr
baner for øvrig. Ek
tall, men jeg har en
skog med 3500 m3 t
driver vi årligårs vel
kr. 60 000,-. Herav:
hele tilveksten ville]
kr. 40 000,- til kr. 1
de kr. 40000,- får,
resten ca. kr. 35 000,­
Alt dette viser me(i
ket går over alle rime
det kommer til å straf
når normale tider igj€
N år man fremholdl
og kommuner fåes so
av arbeiderpartiet. N.
fast på dette.
Et typisk og markru
uttalelse fra vår avgå
kom inn på kontoret Ol
redskassereren åpnet :
bunke papirpenger. «l
mannen. «Ja», sa herr,
ger og her blir det pen
til makten de som hold
Denne er fandenimel
Vi må imidlertid hve
~jelder.
Jeg ber auto­
~r, mann og kvinne ­
te takk.
Haakon R.»
gamle vanlige liv og
{turene var gode og
da mange ting tyder
aktene er gått veldig
wmmende og mange
dighet har meldt seg
:en.
ål. Er vi rustet til å
nde situasjon? Våre
19 å dømme ja, mens
o.ener nei.
lindig bruk av penger
liste år. Den enkelte
en grad at det er blitt
'anseevnen er svekket
III noen gang gjelder
tlder diskusjoner om
lIdt at Norge er det
>de. Dette har mange
enige.
at mange med større
å komme høyere, da
lrogresjonsstigningen
på avveie. De større
ltil 90 pst. og en inn­
l 70 pst. Hadde enda
~ skatter dekket det
,~,
meste av statsbudsjettet som er på ca. 5,5 milliarder,
kunne det ha vært en slags moral i det, men det er
langt fra tilfelle. De direkte skatter dekker kun un­
der fjerdeparten, eller ca. 1,2 milliarder. Resten tas
inn i form av omsetningsavgifter og avgifter i lange
baner for øvrig. Eksempler kunne fortelles i hope­
tall, men jeg har en som er karakteristisk. Fra en
skog med 3500 m 3 tilvekst jeg bestyrer som verge,
driver vi årligårs vel 2000 m 3 , som gir en netto av vel
kr. 60000,-. Herav skatter vi ca. det halve. Drev vi
hele tilveksten ville nettoinntekten øke med om lag
kr. 40000,- til kr. 100 000,-, men omforladelse av
de kr. 40 000,- får vi beholde ca. kr. 5000,-, mens
resten ca. kr. 35000,- går til skatter.
Alt dette viser med all tydelighet at pengeforbru­
ket går over alle rimelige grenser. Det kjøres slik at
det kommer til å straffe seg stygt for etterkommerne
når normale tider igjen innfinner seg.
Når man fremholder dette for de styrende i stat
og kommuner fåes som svar at dette kan reguleres
av arbeiderpartiet. Mange av de tror vist fullt og
fast på dette.
Et typisk og markant eksempel på dette har vi i en
uttalelse fra vår avgåtte herredskasserer. En mann
kom inn på kontoret og skulle heve noen bidrag. Her­
redskassereren åpnet pengeskapet og tok ut en stor
bunke papirpenger. «Du har penger du ser jeg», sa
mannen. «Ja», sa herredskassereren, «her er det pen­
ger og her blir det penger så lenge den ikke kommer
til makten de som holder og leser Aftenposten».
Denne er fandenimeg god og typisk.
Vi må imidlertid hver arbeide med vårt, men sosia­
133
-.;,
lismen er oss nærmere inn på livet enn de fleste aner.
Her arbeides etter Brantings linje og lære, som pro­
fiterte med at det aldeles ikke er nødvendig å tl;L be­
driftene fra folk for å sosialisere et samfunn. Det er
bare å beskatte, beskatte og beskatte og dette er det
som i vårt samfunn blir gjort. For litt siden i dag
21. februar 1958 hørte jeg stortingspresident Torp
tale i Stortinget og bragte Stortingets hilsen og gra­
tulasjon til kronprins Harald som i dag er 21 år og
myndig.
Torp sa blant annet at det er mange hundre år si­
den vi hadde en norskfødt kronprins i landet. Det er
21 år i dag siden Storhaugfurra, som nu er blitt til 10
kubbstoler og 2 stabber under bordet i peisestuen her
på Teigen, ble hugget og kjørt til gårds. Den er vok­
set opp omtrent i det tidsrom det ikke var født noen
arveprins i Norge. Det var i 1937, 636 år gammel,
altså spiret i 1301. Den siste arveprins av Harald
Hårfagreætten, Håkon 5. Magnusson, var født i 1277,
gift i 1299, kronet til konge i Nidaros 12/8 1299 og
døde i 1319.
Torp sa som riktig var, det er mange hundre år
siden. Nøyere fortalt er det 669 år. Også vi oppe i
fjellbygden sender i stillhet våre beste og varmeste
hilsner til vår avholdte kronprins Harald med ønske
om en lykkelig framtid for konge, land og folk.
134
Diver~
For å få med ves
gang koste over heni
forestod jeg Øvre RE
med kraftstasjon i N
hestekrefter og skuI:
kraft fra Haugseth i r
tet ca. kr. 30 000,­
kr. 10 000,- og lednb
Det var en god og J
de en fatal feil, som i
kostet kr. 10 000,- n
Haukåen viste seg å f
føring om vinteren d.
ringsmulighet var del
alt i drift i vel 40 ~
Østerdal Kraftlag mel
i 1955.
Er medlem av Kraf1
godt arbeid da vi ans
Det var mange søken
sveen hadde fullverdi)
vært innnom N.S. som
t enn de fleste aner.
e og lære, som pro­
, nødvendig å ta be­
et samfunn. Det er
:aUe og dette er det
For litt siden i dag
tingspresident Torp
ngets hilsen og gra­
m i dag er 21 år og
:nange hundre år si­
rins i landet. Det er
30m nu er blitt til 10
roet i peisestuen her
: gårds. Den er vok­
t ikke var født noen
137, 636 år gammel,
,rveprins av Harald
ison, var født i 1277,
"idaros 12/8 1299 og
.)
Diverse en gang til
"
<li
~r
mange hundre år
år. Også vi oppe i
~ beste og varmeste
s Harald med ønske
:, land og folk.
For å få med vesentlige tillegg må jeg enda en
gang koste over henimot et halvt hundre år. I 1912
forestod jeg Øvre Rendal Elektristitetsverks anlegg
med kraftstasjon i Nordre Haukåen. Den var på 30
hestekrefter og skulle forsyne bygden med lys og
kraft fra Haugseth i nord til Haarseth i syd. Det kos­
tet ca. kr. 30000,- hvorav for kraftstasjonen ca.
kr. 10 000,- og ledninger ca. kr. 20 000,-.
Det var en god og billig tid å bygge i, men vi gjor­
de en fatal feil, som ikke valgte Kverninga, men den
kostet kr. 10000,- mer og det var penger dengang.
Haukåen viste seg å føre bare % av den minstevann­
føring om vinteren den var kalkulert for og regule­
ringsmulighet var det ikke. Dette anlegg var tross
alt i drift i vel 40 år til det ble avløst av Nord­
Østerdal Kraftlag med utbygging av Egnunda ferdig
i 1955.
Er medlem av Kraftlagets styre og har der gjort et
godt arbeid da vi ansatte driftsbestyrer Nordsveen.
Det var mange søkere til stillingen, men kun N ord­
sveen hadde fullverdige kvalifikasjoner. Han hadde
vært innnom N.S. som høyst passivt medlem og flere
135
J,.',
styremedlemmer hadde på grunn av våre overordne­
des (Vassdragsvesenets) mulige innstilling frykt for
ansettelsen.
Jeg holdt hårdnakket på Nordsveen og ved tredje
gangs avstemning gikk det til alt hell for kraftlaget.
Ingen er i tvil om det etterpå, når vi har fått syn for
hva han har utrettet for oss.
Vår gode venn og det gode menneske lensmann
Lombnæs hadde en eneste feil og den var at han
iblant tok en tår over tørsten. Dette hente i 1921 og
det ble sendt en ondartet klage på Lombnæs full av
usannheter og uetterretteligheter til Justisdeparte­
mentet.
Blant annet var det anført i klagen: «Vi har klaget
på forholdet til ordføreren, men han sier det er intet
å bry seg om. Han drikker selv med lensmannen».
Klagen var undertegnet «Mødre i Rendalen».
Da politimesteren kom personlig til meg for å opp­
ta forklaring fortalte jeg hva som tangerte sann­
heten og hva som var løgn og dikt.
Etter den tiraden om ordføreren bestemte jeg meg
for å gjøre det jeg kunne for å redde lensmannen og
stillingen. Dette fortalte jeg politimesteren og han
var helt enig i at jeg skulle gjøre det.
Dette var et par dager før jeg skulle reise til Hamar
på fylkestinget. Før avreisen budsendte jeg Lomb­
næs og fortalte om min beslutning og satte som be­
tingelse at han for ettertiden skulle ta seg sammen
og det lovet han. Kommet til Hamar meddelte jeg
min beslutning for fylkesmannen, som også hadde
sett klagen. Han var enig med meg med samme be­
grunnelse som politimesteren, at Lombnæs alltid had­
136
.
de hatt sitt kontor i
mest ekspeditte len~
For ikke å forsle
jeg en søndag å rei~
Justisen, som var
sekretær i H.R. og
og justisministeren,
Lassen ringte meg (
møtes en bestemt ti
De kjente begge 1
lysninger om hva so
sen om jeg syntes dt
at Lombnæs skulle
total avholdsmann:
«Nei,» sa jeg, «de
se på». «Vel», sa Arr.
advarsel». Dermed'
vart en Y2 time. Så
bekjentskapene i sk;
Dette var et resu
være fornøyd med. '
Lombnæs gjorde fm
tider imellomkrig,
krigsårene.
En gang i 30-årenl
liste til Stortingsv~
plass. Dette medfør
drag. Ruten var lag
var høyst middels. ;
gangsmåte gikk dur
jeg ikke likte. Det 1
gen diplomat i den f
l
av våre overordne­
innstilling frykt for
lsveen og ved tredje
t hell for kraftlaget.
,r vi har fått syn for
.t
menneske lensmann
og den var at han
lette hente i 1921 og
på Lombnæs full a v
~r til Justisdeparte­
tgen: «Vi har klaget han sier det er intet 'I med lensmannen». i Rendalen». ig til meg for å opp­
som tangerte sann­ kt. ~n bestemte jeg meg -edde lensmannen og ,litimesteren og han ~ det. kulle reise til Hamar udsendte jeg Lomb­
ng og satte som be­
:ulle ta seg sammen famar meddelte jeg m, som også hadde neg med samme be­
Lombnæs alltid had­
l'
de hatt sitt kontor i skjønneste orden og var en av de
mest ekspeditte lensmenn i hele fylket.
For ikke å forsømme noe på fylkestinget planla
jeg en søndag å reise til Oslo. Jeg ringte byråsjefen i
Justisen, som var min venn Edv. Lassen, tidligere
sekretær i H.K. og bad om et møte søndag med ham
og justisministeren, som var tidligere formann i H. K.
Lassen ringte meg omgående og meddelte at vi skulle
møtes en bestemt tid søndag i departementet.
De kjente begge klagens innhold og etter mine opp­
lysninger om hva som var sant og ikke spurte Amund­
sen om jeg syntes det skulle settes som betingelse, for
at Lombnæs skulle få fortsette at han skulle være
total avholdsma~n:
«Nei,» sa jeg, «det synes jeg ikke, han får selv pas­
se på». «Ve!», sa Amundsen, «da blir det sendt ham en
advarsel». Dermed var det hele gjort og møtet hadde
vart en Y2 time. Så glatt kan det gå, men så var også
bekjentskapene i skjønneste orden i dette tilfelle.
Dette var et resultat bygdens folk har grunn til å
være fornøyd med. Vi er takknemlige for alt Sæmund
Lombnæs gjorde for mange i bygden under de hårde
tider i mellomkrigsårene og under tyskerveldet i
krigsårene.
En gang i 30-årene var jeg stilt som nr. 2 på Høyres
liste til Stortingsvalget med Peder Gaustad på 1.
plass. Dette medførte at jeg måtte ut og holde fore­
drag. Ruten var lagt over Hedemarken og fremmøtet
var høyst middels. Jeg brukte min alminnelige fram­
gangsmåte gikk durk på og hamret kraftig løs på det
jeg ikke likte. Det fremgikk tydelig her at jeg er in­
gen diplomat i den forstand og akter heller ikke å bli
137
'l<i
det. Resultatet var at Høyre fikk ingen den gang.
Ved senere valg, da jeg ble borte, har vi hatt en mann,
først Gaustad og senere Alf Kjøs. Han er en av tin­
gets mest hørte menn med sin rolige og beherskede
fremtreden og sine gode og saklige argumenter.
Etter Hambros avgang ble han Høyres formann, en
stilling han røkter på en helt utmerket måte og som
vi hans partifeller - gleder oss over.
Fra 1923 - da jeg måtte innstille mine betalinger
og kom under privat administrasjon,
til 1936 slet
jeg veldig økonomisk. Prisen var blitt for høy på
eiendommene jeg kjøpte igjen og det gikk stadig
nedover. I 1936 lot jeg min eldste datter, Birgit gå på
med odel. Løsingssummen for hele Bjøntegaard ble
kr. 25000,- ved første og kr. 23500,- ved over­
taksten. Skal si det var lav pris på eiendommer den
gang. Siden er det gått fremover og bra.
Tryslingene, som praktisk talt eide all Rendalssko­
gen rundt Sølensjøen, ble mer og mer nærgående til
våre gamle fiskerier i sjøen. På grunn av mitt arbeide
i Høyfjellskommisjonen hadde jeg kjennskap til slike
gamle fiskeretters sterke eiendomsrett til vatnene.
Forholdene er mest likt i så måte i Øvre Rendal og
Uvdal, som har en masse gamle fiskerier i Lange­
sjøen, Bjønesfjorden og mange mindre vann og elver
omkring disse.
Disse 2 bygder er det vel også, som har de mest
utbrette og beste ferskvannsfiskerier Sønnenfjells. I
Uvdal ble fjellvidda omkring fiskevannene kjent for
å være statsalmenning, men vannene ble privat i sin
helhet.
Vi opptok sak med trysilingene om fisket. Den
"
138
menige mann her SOl
stod lite eller helst i
vanskeligheter med i
prosesskomite ble val
saksanlegget derfor
fullmektig vi kunne
I herredsretten mø
tig, som ikke hadde €
rett.
Under rettssaken ,
forsøkte å gjøre fulm
opplagt, men jeg hal
virket noe synderlig.
den. Vi tapte med orr
Under kjøringen:
skjea i andre handa»
jeg visste var god i sl
Oslo for å tale med jl
ken og søkte om fri f
det bedre stemning c
eierne.
Så begynte beviso]
slik som Bugge kreve
beide med saken for c
ble gransket og alle n
de sistnevnte mest av
Da saken prosedert
rendøler tilstede. Do
domsberettiget til va1
fradkmt ethvert fiskE
Like etter dommen
mentet for å meddel€
• ingen den gang.
Lr vi hatt en mann,
Han er en av tin­
ige og beherskede
argumenter.
[øyres formann, en
lrket måte og som
\Ter.
le mine betalinger
m, - til 1936 slet
. blitt for høy på
; det gikk stadig
atter, Birgit gå på
e Bjøntegaard ble
~ 500,- ved over­
i eiendommer den
)g bra.
de all Rendalssko­
ner nærgående til
nn av mitt arbeide
rjennskap til slike
srett til vatnene.
i Øvre Rendal og
'iskerier i Lange­
dre vann og elver
il 'I
som har de mest
er Sønnenfjells. I
vannene kjent for
le ble privat i sin
om fisket. Den
menige mann her som fiskeloddeier i Sølensjøen for­
stod lite eller helst intet av dette og vi hadde store
vanskeligheter med å få de med på saksanlegg. Til
prosesskomite ble valgt Jens Løken og jeg. Vi startet
saksanlegget derfor med den aller billigste prosess­
fullmektig vi kunne oppdrive.
I herredsretten møtte og dømte en nybakt fullmek­
tig, som ikke hadde en dust av forstand på den slags
rett.
Under rettssaken forklarte jeg meg som part og
forsøkte å gjøre fulmektigen forståelig at vår sak var
opplagt, men jeg hadde mine tvil om min belæring
virket noe synderlig. Min tvil kom til bekreftelse si­
den. Vi tapte med omkostninger.
Under kjøringen senere til Høyesterett «tok vi
skjea i andre handa» engasjerte Folkvord Bugge, som
jeg visste var god i slike saker. Deretter reiste jeg til
Oslo for å tale med justisminister Trygve Lie om sa­
ken og søkte om fri sakførsel. Det fikk vi og da ble
det bedre stemning og mer tilslutning av fiskelodd­
eierne.
Så begynte bevisopptagelsen og den ble grundig,
slik som Bugge krevet dem. Det var veldig meget ar­
beide med saken for oss i prosesskomiteen. Arkivene
ble gransket og alle mulige og umulig midler ble ført,
de sistnevnte mest a v motparten.
Da saken prosedertes i Høyesterett var vi og flere
rendøler tilstede. Dommen falt: Vi ble kjent eien­
domsberettiget til vatnet i sin helhet og trysilingene
fradkmt ethvert fiske.
Like etter dommen faldt gikk jeg til Justisdeparte­
mentet for å meddele Trygve Lie resultatet og takk
139
.
for hjelpen. På denne tur møtte jeg i gaten fullmek­
tigen fra herredsretten og spurte om Sølensjøsaken.
«Jo,» sa jeg, «det falt dom i Høyesterett for en n time
siden». Hvordan gikk det?
«Jo, det gikk akkurat
slik som jeg belærte Dem om under herredsretten i
Kirkestuen». Da gikk han og sa ikke et ord mer.
Det var meget diskusjon mann og mann i mellom
om resultatet av denne sak og jeg hadde 12 vedde­
mål gående på hver en fl. conjak. Det var 10 vedde­
mål her i bygden og 2 med tryslinger. Jeg vant altså
alle og de 10 har jeg fått, men ikke de 2.
I Sølensjøen er fiskerettene delt på lodder. Det er
i alt 20 hele, men 32 eiere, idet gårdene har 1;1, n, %
og 1fs lodder hver. Foruten i Sølensjøen har rendø­
lene skattlagte fiskeretter i Isteren, Buviken i Fe­
mund, Kora, Misjøen og selv midt nede i bygden er
sikfiske i Rena skattlagte retter.
I Øvre Rendal er det i alt 122 skattlagte fiskeretter.
De ble ilagt skyld ved første matrikulering av fast
eiendom i landet i 1654, 1665 og gjentatt ved senere
revidering i 1723, 1818 og 1864.
Herav vil en forstå at det er eiendomsrettigheter
som det ikke er å knipse av. I 1936 ble jeg anmodet
om et kåseri i Oslo Sportsfiskeres forening om Ren­
dalens fiskerier. A v en hel del fotografier ble der
lavet lysbilleder (42 stk.) for fremvisning i forbin­
delse med foredraget, som jeg kaldte: «Om Renda­
lens fiskeherligheter».
I samme forbindelse hadde jeg lavet en grafisk
fremstilling av fiskemengden tatt i Misjøen og Sølen­
sjøen i 40 år (18'96-1936).
For Misjøens vedkommende var oppgavene for
140
hvert år helt nøyakt
var ført nøye regns]
vene basert på munt
kere og egne erfarin
merksomhet og hele
godt an. Lokalet i H
fullt. Til stede var
undersøkelser proff.
foredraget kom diSSE
det travelt neste daE
reise hjem. Dahl ber
om fiskeriundersøkE
selvfølgelig hjemrei~
og Sømme på Fisker
Tøyen.
Begynnende undel
Misjøen ble foretatt
og vandringene var
fanget og merket en
i Storsjøen for å få
tilbake til Mistra og
del tok Rena og Tys
dersøkeisen ble drel
kom den fordømte
videre arbeide. Vi f
tiden ble for kort til
fremdeles delte men
sjøen for det vesentl
vassdragets nordligE:
kommer fra StorsjøE
I mange år var det
på Hardangervidda
....,
g i gaten fullmek­
om Sølensjøsaken.
!rett for en % time
, det gikk akkurat
er herredsretten i
ke et ord mer.
og mann i mellom
5 hadde 12 vedde­
Det var 10 vedde­
;er. Jeg vant altså
e de 2.
på lodder. Det er
:lene har 1;1, %, %
nsjøen har rendø­
m, Buviken i Fenede i bygden er
hvert år helt nøyaktige, idet all fisk var solgt og det
var ført nøye regnskap. For Sølensjøen var oppga­
vene basert på muntlige opplysninger fra gamle fis­
kere og egne erfaringer. Disse oppgaver vakte opp~
merksomhet og hele foredraget med lysbilleder slo
godt an. Lokalet i Håndverkeren i Oslo var stuvende
fullt. Til stede var våre fremste kyndige for fiske­
undersøkelser proff. Dahl og Svein Sømme. Etter
foredraget kom disse til meg og spurte om jeg hadde
det travelt neste dag, hvortil jeg svarte at jeg skulle
reise hjem. Dahl bemerket da at det gjalt en samtale
om fiskeriundersøkelser i Rendalen. Jeg oppsatte
selvfølgelig hjemreisen og var til samtale med Dahl
og Sømme på Fiskerikontoret i Zoologisk Museum på
Tøyen.
Begynnende und~rsøkelser om ørreten i Mistra og
Misjøen ble foretatt allerede neste sommer. Veksten
og vandringene var det første det gjaldt. Det ble
fanget og merket en del småørret i Misjøen og sluppet
i Storsjøen for å få bragt på det rene om disse gikk
tilbake til Mistra og Misjøen. Det ble begge deler, en
del tok Rena og Tysla oppover og en del Mistra. Un­
dersøkelsen ble drevet av Sømme et par år, og så
kom den fordømte krigen og satte en stopper for
videre arbeide. Vi fikk et lite innblikk i saken, men
tiden ble for kort til å få et pålitelig resultat. Det er
fremdeles delte meninger om ørreten som tas i Mi­
sjøen for det vesentlige er mer stedbunden til Mister­
vassdragets nordlige del eller om den for størstedelen
kommer fra Storsjøen. Jeg tror på det siste.
I mange år var det drevet undersøkelser om ørreten
på Hardangervidda vesentlig i Langsjø- og Bjønes­
:Uagte fiskeretter.
:ikulering av fast
jentatt ved senere
~ndomsrettigheter
:; ble jeg anmodet
forening om Ren­
tografier ble der
lvisning i forbin­
[te: «Om Renda­
lavet en grafisk
M:isjøen og Søl~moppgavene for
141
"
fjordvassdragene og jeg hadde på møter i Jeger~ og
Fiskeforbundet gjentagende anmodet om å få en del
av arbeidet flyttet over til våre trakter, men uten
resultat. Etter mitt foredrag i Sportsfiskerforenin­
gen fikk de ledende på omårdet annet syn på saken og
vi fikk en del av undersøkelsene henlagt hit, hvilket
jeg var strålende fornøyd med.
På foredraget var også bergensere og de ville ha
meg til Bergen, men krigen satte også en stopper for
dette. Det samme foredrag med lysbilleder holdt jeg
i Østerdølenes forening i Oslo i 1937. Lokalet var
fullt, det faldt i smak og stemningen var god. Etter
dette fikk jeg en hyggelig påskjønnelse idet jeg ble
slått til ridder av «Den gyldne gran».
På min 60 års dag i 1945 fikk jeg en mer enn
morsom og kvikk gratulasjon skrevet på Håvamål fra
Østerdølenes forening. Det er alltid hyggelig å treffe
våre utvandrede østerdøler og i februar 1958 hadde
jeg den store glede igjen ved å være innvitert til en
rakfiskaften i Ingeniørenes hus i Seniorlaget i øster­
dølenes lag.
Her hadde jeg et kort kåseri om Østerdalsbygdenes
gamle fiskerier i vann og sjøer på viddene østover.
Fikk også denne gang en påskjønnelse i en meget pen
og tiltalende «plakat» med inngravert navn og års­
tall.
På pjolterfesten med dans etter rakfisken var det
fest som sa seks
70 og 80-åringer danset som ung­
dommer til festens slutt. Å dømme etter det man så
på denne fest er det en stor feiltagelse å tro at våre
gammelkarer inne i Oslo er i mindre god form enn vi
som har levet oppe i dalene - Det er nærmest tvert
142
imot. Blir jeg noen g
innover for å fortel
kommer jeg på førs1
Under fjellturer l
både underlig og va
så jeg sammen med
stad og John Sollim
Sølen den 3/3 1933.
Nede ved Mistra o
vi så bare noen få rr
liten skitur for å bli
skyte ren og hadde ~
og mørkt mitt på dl
reinsflokk og satte
fjellsiden i Nordre ~
melig som å kommE
omkring oss med bal
opp av havet. Slik l
vegeise hele tiden;
Vestover lå tåkehav
lette å ta ut med sir
Vi fant reinflokkE
18 dyr. Disse dro v
under bratte etter e
sneføre, rene løypa,
båret det navn sidel
Sølenhytta et meget
gjalt også tåke. De
over toppene av nm
gen de et ca. 20 mete
videre ned i Sølens:
skaret og over sønd
~,
L møter i J eger- og
det om å få en del
trakter, men uten
:portsfiskerforenin­
net syn på saken og
ftenlagt hit, hvilket
sere og de ville ha
)gså en stopper for
vsbilleder holdt jeg
1937. Lokalet var
~en var god. Etter
nneise idet jeg ble
an».
k: jeg en mer enn
Tet på Håvamål fra
d hyggelig å treffe
~bruar 1958 hadde
!re innvitert til en
eniorlaget i øster-
Østerdalsbygdenes
~ viddene østover.
;lse i en meget pen
vert navn og års­
rakfisken var det
r danset som ung­
~ etter det man så
reIse å tro at våre
'e god form enn vi
er nærmest tvert
imot. Blir jeg noen gang senere anmodet om å komme
innover for å fortelle om gammelt i Østerdalen, så
kommer jeg på første varsel.
Under fjellturer har jeg opplevet og sett meget
både underlig og vakkert og noe som var et særsyn
så jeg sammen med Halvor Svenkerud. Didrik Møy­
stad og John Sollien fra høyeste ryggen på Nordre
Sølen den 3/3 1933.
Nede ved Mistra og Sølen hytta var tåken så tett at
vi så bare noen få meter foran oss da vi skulle gå en
liten skitur for å bli litt sultne til middag. Vi skulle
skyte ren og hadde geværer. Det var nærmest skomt
og mørkt mitt på dagen. Vi kom på sporet etter en
reinsflokk og satte etter og det bar oppover bratte
fjellsiden i Nordre Sølen. Kommen opp var det for­
melig som å komme til himmelen. Vi så tåkehavet
omkring oss med bare topper på 1200 meter stikkende
opp av havet. Slik lå det hele uten noensomhelst be­
vegelse hele tiden; vi var på ryggen i vel 3 timer.
Vestover lå tåkehavet helt til Vengetindene, som er
lette å ta ut med sine sagtakker sett øst fra.
Vi fant reinflokken på Ryggen og skjøt og slaktet
18 dyr. Disse dro vi ut på stupet og rente de neden­
under bratte etter en forsenkning, hvor det var fint
sneføre, rene løypa, som ble døpt reinløypa og har
båret det navn siden. En annen gang hadde jeg fra
Sølenhytta et meget sjeldent syn en sommerdag. Det
gjalt også tåke. Det var svakt luftdrag fra nord og
over toppene av nordre og midtre Sølen kom det si­
gende et ca. 20 meter tykt tåkeband, som randt sakte
videre ned i Sølenskaret og opp på andre siden av
skaret og over søndre Sølentoppen. Tåkebandet var
143
så langt at det rakk samtidig over hele Sølenpartiet,
var drivende hvitt som bomull og fulgte bakken i den
grad at Sølenkartet ikke mistet noe av sin kontur da
tåkebande passerte skaret. Ellers var himmelen sky­
fri og deilig sol. Det var et både sjeldent og vakkert
syn.
Fester er noe som hører livet til og jeg har opp­
levet mange både borte og hjemme. En hjemme som
ikke glemmes, var min 60 årsdag i 1945. Selv om det
var om høsten så var det tydelig noe av fredsgleden
igjen enda og det hadde nok sin innflydelse.
Det var 60 til middag og folk fra Tynset i nord til
Oslo i syd, hvorfra direktør Bernts i Tømmermålingen
og Lassen, formann i Høyfjellskommisjonen, hvilket
jeg satte pris på.
Vi satt og spiste og fikk høre flott dombjelleklang
ute på gårdsplassen. Deretter hørte vi i gangen tunge
tramp av vinterkledde folk og inn steg et digert troll
med reinshorn på hodet. Trollet var veldig stort og
flott kledd og det var et syn da det kom anstigende
stuegulvet i retning mot meg og uttalte med grov
trollstemme idet han satte en krone på mitt hode:
Godkveld, godkveld.
3. Jeg tar:
Snart er
Da er de
å styre l
4. Jeg orke
å styre:
Og derfe
må bli n
5. Du kan f
ta plass I
Og som E
jeg gir d
6. I denne s
må sjølSl
bli pynte
Trollet lE
sier:
7. Fra denn
du konge
Kong To:
8. Ja, lykke
Nå vil je~
Jeg rusle:
høyt opp
Går, snur
1. Jeg er det gamle trollet jeg,
som styrer Sølenfjell.
J eg hørte du var seksti år
så drog jeg hit i kveld.
God natt,
Nå kjem
Et flott skjøte .
Til v
2. Du er så glad i fjellet du,
i sol og regn og vind
Jeg derfor gjerne hedrer deg
du gode gutten min.
144 Ragnvald of Ta?
kampen, il
10
3. Jeg tar nå til å eldres,
Snart er jeg tusen år.
Da er det ikke like til
å styre land og gård.
g over hele Sølenpartiet,
Il og fulgte bakken i den
tet noe av sin kontur da
mers var himmelen sky­
låde sjeldent og vakkert
4. Jeg orker ikke mere jeg,
å styre Sølens land.
Og derfor har jeg tenkt at du
må bli min ettermann.
livet til og jeg har opp­
jemme. En hjemme som
;dag i 1945. Selv om det
:lelig noe av fredsgleden
sin innflydelse.
olk fra Tynset i nord til
ernts i Tømmermålingen
~llskommisjonen, hvilket
5. Du kan fra denne festens stund
ta plass oppå min trone.
Og som et synlig tegn på makt
jeg gir deg denne krone
6. I denne store høytidsstund
må sjølsagt og din kone
bli pyntet med en krone.
Trollet leser da skjøte, leverer meg og
sier:
7. Fra denne stund fra denne kveld
du konge er av Sølenfjell.
Kong Torleif ja, av Sølenfjell.
øre flott dombjelleklang
r hørte vi i gangen tunge
g inn steg et digert troll
ollet var veldig stort og
l da det kom anstigende
~g og uttalte med grov
~n krone på mitt hode:
8. Ja, lykke til da gutten min.
Nå vil jeg heimat fare.
Jeg rusler nu i fjellet inn
høyt opp i Sølenskaret.
le trollet jeg,
Går, snur seg ved døra og sier:
~nfjell.
God natt, god natt.
Nå kjem jeg aldri att.
seksti år
i kveld.
tI'
Et flott skjøte fra Jutul R.
Til vitterlighet:
Ragnvald of Tandvola, Fredrik of Trønnes­
kampen, Asbjørn av Gråhøgda.
fjellet du,
'vind
ne hedrer deg
min.
10 145
Dette var en stor og vellykket overraskelse for alle.
Husets folk visste intet om dette og vil si det var et
godt og morsomt påfunn, som var satt i scene av
Ragnvald Sanner og frue samt Fredrik Halvorsen og
Asbjørn Bjørnstad. Dette satte spiss på dagen og
festen og jeg sier takk for det overraskende mor­
somme for hele selskapet.
For anledningen fikk jeg 18 dikt og sanger og over
100 telegrammer som varierte og kastet skytts og ros
i alle himmelretninger: 2 skal refereres:
«60 år er da ingen ting, det er vi alle her omkring». Stortrollet i Gråhøgda. Det ligner plenty Dagny Møystad. Et annet varmet både kropp og sjel:
«Hver gang jeg traff deg, sa jeg for meg sjøl: Han er en type på en Østerdøl så sterk og still - så ekte - vak og var han går gjeve fedres fotefar. Og når han reiser - landet rundt iblant han er for dalen vår en god gesanb. I dag så skal du høre hva jeg sa og takk fra Østerdalen skal du ha. Bestehilsner - Bjørn fra landet. Takk Bjørnstad. Hørte i dag søndag 23. februar 1958 kl. 09,20 i
radio om fjellbygdenes reindrift hvor jeg deltok om
reindriften i Rendalen. Det var gjengivelse av et opp­
146
,
;:
'
tak iKringkastin
omskrevet før.
Kan ikke unnI at
grunn at en del av
sen og det nettop
ville hatt med. D.
og Landbruksdepa
legger i veien for'
beste måte. Min k
annen måte og jeg
senere.
Noen påsketurer
Hans Kiær, Terje 1
mann Lombnæs ha
og derfra til Grøn<
1936 og 1937. Trek
lensmannens Rapp I
I 1938 var det el
Elvålsvollen, Fiske,
hos Kiær på Aas.
Terje Braaten sen.
snotsere og min Ml
føre mellom Holøier
kneet hele veien og
for at hundene sku]
kje tur. Gjentagne
juniorene om det val
km. og en gang fikk
Rendalskilometer ell
herlige turer og desE
kommende etter at
fikk en annet å gjørE
overraskelse for alle.
e og vil si det var et
var satt i scene a v
i'redrik Halvorsen og
e spiss på dagen og
toverraskende mor­
ikt og sanger og over
; kastet skytts og roS
efereres:
tg,
ring».
la.
;ny Møystad.
og sjel:
; for meg sjøl:
,kog var
dt iblant
~t».
ha.
ldet.
lruar 1958 kl. 09,20 i
1ft hvor jeg deltok om
: gjengivelse av et opp­
tak i Kringkastingshuset 23. januar d. å. og som er
omskrevet før.
Kan ikke unnlate å omtale saken en gang til a v den
grunn at en del av mitt innlegg er utelatt i gjengivel­
sen og det nettopp det avsnitt som jeg helst av alt
ville hatt med. Det gjaldt en kritikk mot Viltstyret
og Landbruksdepartementet for de vanskeligheter de
legger i veien for vår reindrift og dens utnyttelse på
beste måte. Min kritikk skal da bli frembragt på en
annen måte og jeg skal love den skal ikke bli mildere
senere.
Noen påsketurer med trekkhunder må huskes: Med
Hans Kiær, Terje Braaten, Erik Th. HeIstad og lens­
mann Lombnæs hadde jeg turer over til Sølendalen
og derfra til Grøndalen og havnet hos Kiær på As i
1936 og 1937. Trekkhunder var dengang Kiærs Caro,
lensmannens Rapp og min revehund Maks.
I 1938 var det en lengre tur til Kåsa, Holøidalen,
Elvålsvollen, Fiskevollen, Grøndalen og havnet igjen
hos Kiær på Aas. Den gang var følget Ajas Kiær,
Terje Braaten sen. og jun. og trekkhunder 2 risen­
snotsere og min Maks. Vi hadde på turen et tungt
føre mellom Holøien og Elvålsvollen. Vi gikk ned til
kneet hele veien og måtte gå løype med 3 renner i,
for at hundene skulle greie det. Det var en lang og
kje tur. Gjentagne ganger hadde jeg spørsmål fra
juniorene om det var langt frem. Jeg oppga lengden i
km. og en gang fikk jeg tilleggsspørsmål om det var
Rendalskilometer eller siviliserte kilometer. Det var
herlige turer og dessverre opphørte det for mitt ved­
kommende etter at jeg ble distriktssjef i 1939. Da
fikk en annet å gjøre i påsketiden med tømmermålin­
147
gen. Disse mine nedtegnede opplevelser og erindrin­
ger var egentlig tilegnet min slekt og mine venner,
men ved nærmere ettertanke tror jeg de kan bli til
mest nytte for meg.
Ettersom jeg blir eldre og glemselen innfinner
seg, tror jeg det vil bli interessant og hygge­
lig å slå opp i boka og oppfriske det gamle. For at
det da skal bli mest mulig fullkomment vil jeg, mens
husken enda er god, sette opp en del stikkord som
minner meg om historier - og såkaldte skrøner
som gjennom årene har foranlediget meget morro og
latter, - ja rene salver.
Vår
J
Min kones foreldrE
er meddelt før og ro
Min kones og mil
alene gjenlevende av
jeg den eldste i søsk
ter Kirsti ble i 19m
overtok Sollerud. JE
1952. De hadde 5 ba
1. Hans, som reiste
2. Liv, gift med Kr
og Per.
3. Olav, gift med OIE
Morten.
4. Herleif, gift med
Hans Peter og Lis
5. Jorun, gift med A
ning og Liv.
Min kones eldre b
ugift. Min bror ble ~
døde barnløs i 1924.
bankkasserer og forr
Han giftet seg senel
1. Renjakt i Sølenskaret.
2. Vågårds og Piltingsruds veddemål.
3. Bubenken og frakkeforet.
4. Den reisendes pikk og pakk.
5. Tolgagutten og istappen.
6. Låvebrannen med etterforsking. Jenta og
gutten.
7. Om kjempebrua og mannen som også ville kysse.
8. Tok-Ola og fuglenes temperatur.
9. Eldre dammer, om kjærlighet i gamle dager,
fiskeknippe.
10. Handelsbetjenten og kvisthøla. 11. Gutten, mora og musa.
12. Friing gammelt. Millehauggubben og Dale.
148
t
eveiser og erindrin­
lkt og mine venner, >r jeg de kan bli til fl" Vår nærmeste slekt
glemselen innfinner lressant og hygge­
e det gamle. For at mment vil jeg, mens en del stikkord som såkaldte skrøner ­
iget meget morro og ddemåI. Iking. Jenta og som også ville kysse. atur. let i gamle dager, ~la.
;ubben og Dale.
"i.
Min kones foreldre døde i 1900. Min fars bortgang
er meddelt før og min mor døde i 1938.
Min kones og mine søsken er alle døde, så vi er
alene gjenlevende av kullene. Hun var den yngste og
jeg den eldste i søskenflokken. Min kones eldre søs­
ter Kirsti ble i 1'905 gift med P. H. Jevanord, som
overtok Sollerud. J evanord døde i 1918 og Kirsti i
1952. De hadde 5 barn:
1. Hans, som reiste til Amerika.
2. Liv, gift med Kristian Aas og har 2 gutter, Jan
og Per.
3. Olav, gift med Ole Berner og har 2 barn, Unni og
Morten.
4. Herleif, gift med Dagny Høgvold og har 2 barn,
Hans Peter og Lise Lene.
5. Jorun, gift med Arvid Amdal og har 2 barn, Hen­
ning og Liv.
Min kones eldre bror Anders døde i 1918 og var
ugift. Min bror ble gift i 1917 med Goro Høye, som
døde barnløs i 1924. Jon kjøpte Bekkelund og var
bankkasserer og forretningsfører i K.S.K. og R.T.V.
Han giftet seg senere med Sigrid Hovik i 1929 og
149
døde i 1948. De har 2 barn (tvillinger): Bjørg, gift
med Borgar Telnesset og bor i Trondheim og Ingrid
gift med John 0ie og bor på Ardalstangen. Min søs­
ter Marie døde ugift i 1927.
Min bror Ole ble gift 1917 med Marthe Høye. Han
kjøpte Hanestad Gjestgiveri i 1916 og drev dette med
handel. Han døde i 1939. De har 4 barn:
1. Bertha, gift med doktor Hein Tønder i 1940 og
bor i Kristiansund N. De har 3 barn: Jens, Tove
og Ole.
2. Jens, gift med Margit Bergseth i 1945 og har 4
barn: Ole, Ida, Anne Katrine og Sigvald. Han dri­
ver etter sin far, gjestgiveri som barnepensjonat.
3. Marit, gift i 1948 med John Fines og bor i Elve­
rum og har 3 barn: Liv, Mari og Ole Petter.
4. Coren, gift i 1946 med en engelsk dame, bor i Ryg­
ge og har 2 barn: Trygve og Robert.
Tiden går fort. Det er ikke lenge før en ny genera­
sjon overtar.
150
Vi og våre næl
Som før meddelt bl,
ble vår første datter
bodde der under mitt
Greaker Cellulose.
Sommeren 1909 ov
kr. 40 000,-. Et par
teig på 1000 mål for:
ha gjort, men bøtte
kjøpe 4000 mål hardt
Birgit utdannet seE
på Høsbjør, deretter
skjellige poster i Osle
fra Rena i 1939 og ha
Bays hotell, som Osl
kars far Peder Olsen
også Bjøntegaard, SOl
ves ved bortforpaktr
Birgit og Oskar h:
som begge nu er konf
lig den fremtidige bl"l
11. juni ble vår datte
Hg anlegg for håndar
Ilinger): Bjørg, gift
rrondheim og Ingrid
laistangen. Min søs­
d. Marthe Høye. Han
Vi og våre nærmeste og mine venner
16 og drev dette med
~r 4 barn:
in Tønder i 1940 og
r 3 barn: Jens, Tove
,eth i 1945 og har 4
~ og Sigvald. Han dri­
som barnepensjonat.
Fines og bor i Elve­
ri og Ole Petter.
elsk dame, bor i Ryg­
: Robert.
1ge før en ny genera-
Som før meddelt ble jeg gift i 1908 og 17. april 1909
ble vår første datter Birgit født på Greaker, idet vi
bodde der under mitt praktikum ved Kiærsbruket og
Greaker Cellulose.
Sommeren 1909 overtok jeg gården etter mor, for
kr. 40 000,-. Et par års tid etter solgte jeg en skog­
teig på 1000 mål for kr. 33 000,- noe jeg ikke skulle
ha gjort, men bøtte på galskapen ved like etter å
kjøpe 4000 mål hardt hugget skog for kr. 10 000,-.
Birgit utdannet seg kjøkkenveien ved først å være
på Høsbjør, deretter Maristuen og hadde senere for­
skjellige poster i Oslo. Hun ble gift med Oskar Moen
fra Rena i 1939 og har senere vært på Moen og drevet
Bays hotell, som Oskar og Birgit overtok etter Os­
kars far Peder Olsen i 1953. Samme år overtok de
også Bjøntegaard, som nu hvad jordbruket angår dri­
ves ved bortforpaktning.
Birgit og Oskar har 2 barn. Per Helge og Guri,
som begge nu er konfirmert. Per Helge blir forment­
lig den fremtidige bruker på Bjøntegaard. I 1911 den
11. juni ble vår datter nr. 2 Liv født. Hun viste tid­
lig anlegg for håndarbeide og gikk Industriskolen og
151
hadde også noen poster i Oslo. Hun ble gift i 1937
med Christian Hagen ved jernbanen. Han var sta­
sjonsbestyrer ved Vålåsjø st. på Dovrebanen i 10 år
og kom deretter i 1947 til Hamar på distriktssjefens
kontor og er nu bestyrer ved trafikkavdelingen. De
har 2 barn, Torleif Johan, som er voksen og gått inn
ved Marinens sambandsskoles radioavdeling i Hor­
ten for utdannelse i radio og radar m. m. Sveinar er
12 år og en spiker med gode evner og vittig som bare
det. I 1913 den 20. mai ble vår datter nr. 3 Marta
født. Hun utdannet seg kjøkkenveien og var kold­
jomfru ved Victoria Hotell, Hamar i mange år. Hun
ble gift i 1947 med Gudmund Lombnæs fra ytre,
mangeårig fullmektig hos sin onkel lensmann Lomb­
næs i Rendal.
Gudmund ble av nasistene under krigen 1940-1945
uttrakasert fra lensmannskontoret, fordi han ikke
ville være medlem av N. S. Jeg trengte en kontorist
til på mitt distriktssjefkontor den gang og budsendte
Gudmund. Han var således hos meg våren 1945 da
krigen sluttet. Nasistene ble satt utenfor og jeg ble
beordret å overta lensmannsstillingen i Rendal. Jeg
knaset imot med den bemerkning at det måtte la seg
gjøre å finne en som hadde bedre tid og anledning enn
meg. Svaret var: «Kom ikke å by frem folk som har
god tid». Da var jeg så heldIg som jeg ikke har vært
noen gang, idet jeg hadde Gudmund på mitt kontor
og flyttet han over på lensmannskontoret og dette
var da i gode og sikre hender med regnskaper og alt
som følger.
Hadde lensmannsstillingen i 2% år og jeg var lite
på kontoret. Derimot tok jeg det vesentligste av et152
\
terforskningene av ni
sant å erfare de forl
gene og medlemskap
nu i Stange, er barnl
toret i Romedal hos
mann Huse i StangE
Ved lensmannsbesett
tet, var han innstille
gen. Hadde han blit
de vært brukere på B
løp, 12. juli 1930, fi
Marie, kalt Vesla.
Hun var den viltrI
god unge, som mor o
så godt å få ha henn
ut av redet. Vesla le
Hamar første gang, l
eksamen andre året.
heim på Lade Fabri~
student Einar Werge
Raufoss og har en lil
vell år.
Einar er ingeniør VE
ved kontrollavdelingE
over og er tilfreds rr
godt bevart og boenl
Raufoss så vi ofte ka
Men jeg kan ikke u
skuffelse, at vi ikke
hendt i slekten de 21
gaard. Foruten de ti
på Haarseth og Hane
Hun ble gift i 1937
fanen. Han var sta­
. Dovrebanen i 10 år
r på distriktssjefens
afikkavdelingen. De
r voksen og gått inn
'adioavdeling i Hor­
lar m. m. Sveinar er
~r og vittig som bare
. datter nr. 3 Marta
nveien og var kold­
Lar i mange år. Hun
Lombnæs fra Ytre,
kei lensmann Lomb­
~r krigen 1940-1945
tret, fordi han ikke
trengte en kontorist
n gang og budsendte
meg våren 1945 da
:t utenfor og jeg ble
ingen i Rendal. Jeg
~ at det måtte la seg
tid og anledning enn
'Y frem folk som har
1m jeg ikke har vært
lund på mitt kontor
nskontoret og dette
d regnskaper og alt
~
år og jeg var lite
t vesentligste av et­
<:J
terforskningene av nasistene m. m. og det var interes­
sant å erfare de forskjellige motiver for innmeldin­
gene og medlemskapet der. Marta og Gudmund bor
nu i Stange, er barnløse og han er på lensmannskon­
toret i Romedal hos Sjaastad. Før var han hos lens­
mann Huse i Stange etter de flyttet fra Rendalen.
Ved lensmannsbesettelsen her i 1947, etter jeg slut­
tet, var han innstillet som nr. 2 og fikk ikke stillin­
gen. Hadde han blitt lensmann i Rendal da, hadde
de vært brukere på Bjøntegaard nu. Etter 17 års for­
løp, 12. juli 1930, fikk vi vår datter nr. 4 Kirsten
Marie, kalt Vesla.
Hun var den viltreste som småjente, men var en
god unge, som mor og jeg var veldig glad i. Det var
så godt å få ha henne etter at de andre 3 var fløyet
ut av redet. Vesla leste lite og dompet til artium på
Hamar første gang, men gikk på igjen og tok en bra
eksamen andre året. Hun tok en kontorplass i Trond­
heim på Lade Fabrikker og ble kjent med høyskole­
student Einar Wergeland. De ble gift i 1955, bor på
Raufoss og har en liten god datter Anne, som nu er
vell år.
Einar er ingeniør ved Raufoss Ammunisjonsfabrikk
ved kontrollavdelingen. Min kone og jeg gleder oss
over og er tilfreds med å ha alle 4 gjentene gift og
godt bevart og boende på Rena, Hamar, Stange og
Raufoss så vi ofte kan besøke dem alle.
Men jeg kan ikke unnlate å nevne mitt livs største
skuffelse, at vi ikke fikk en gutt. Dette har ikke
hendt i slekten de 200 år den har vært på Bjønte­
gaard. Foruten de tidligere omskrevne gode venner
på Haarseth og Hanestad har jeg siden mange, hvor153
o
av jeg vil nevne: Ingar og Sigvald Høye, Erik Th.
og Erik J. HeIstad, Jens Løken, H. S. Bergseth, lens­
mann Lombnæs, Leif Heiberg, Asbjørn Bjørnstad,
Ragnvald Sanner, Fredrik Halvorsen, Halvor Landet,
Stor-Elvdal, Olav Mykleby, Svein Melderseth, Kaare
Sjølie, Amot og Halvor Svenkerud, Elverum. I til­
legg alle mine kolleger i Høyfjellskommisjonen, hvor­
av spesielt Sverre Grette og Per Anker.
Dertil kommer alle venner fra direksjonen i Glom­
mens Tømmermaaling, hvorav spesielt Hans Th. Kiær
og Terje Braaten og i administrasjonen direktør Kar­
sten Bernts og kontorsjef, senere direktør Johan El­
ster, samt mine kolleger i styret for N ord-0sterdal
Kraftlag og Nordsveen.
Alle disse og mange mange flere har jeg meget å
takke for alt interessant og herlig vi har opplevet
sammen. Bringer mine hjerteligste hilsner og håper
det ikke er slutt på mange år enda.
SIuttb
Når tankene går ti
dringene huskes - im
rende og rikt liv. Det
og det motsatte.
Imidlertid er det gc
i erindringen. Flere e
å nevne disse:
1. Mange skipremi,
1899-1905.
2. Flagget fra tantE
1906.
3. 3 skyttermedaljel
i tiden 1906---1921
4. Sølvpokal fra Øs
for reinstammen
5. Sølvstaup fra Sv
beste reinskytter
6. Innbudt medlem
1934.
7. Ridder av Den g;
terdølenes forenil
8. Æresmedlem i Ø:
ening fra 1939.
154
d Høye, Erik Th.
S. Bergseth, lens­
3bjørn Bjørnstad,
:n, Halvor Landet,
Y.lelderseth, Kaare
I, Elverum. I til­
)mmisjonen, hvor­
.nker.
reksjonen i Glom­
.elt Hans Th. Kiær
men direktør Kar­
iirektør Johan El­
:or Nord-Østerdal
~
Sluttbemerkninger
Når tankene går tilbake og opplevelsene og erin­
dringene huskes
innrømmer jeg å ha hatt et varie­
rende og rikt liv. Det er en stor blanding av tabber
og det motsatte.
Imidlertid er det gode og positive mest framskutt
i erindringen. Flere er belønnet og jeg vil slutte med
å nevne disse:
har jeg meget å
5' vi har opplevet
~
hilsner og håper
/
1. Mange skipremier fra hoppbakkene i tiden
1899-1905.
2. Flagget fra tante Martha for Jønsbergeksamen
1906.
3. 3 skyttermedaljer i sølv og mange førstepremier
i tiden 1906-1920.
4. Sølvpokal fra 0sterdal Jeger- og Fiskeforening
for reinstammen 1928.
5. Sølvstaup fra Svenskerud, Møystad og Sollien,
beste reinskytter 3-3-1933.
6. Innbudt medlem i Den Norske Turistforening
1934.
7. Ridder av Den gyldne Gran med diplom fra Øs­
terdølenes forening i Oslo 1936.
8. Æresmedlem i Østerdalens Jeger- og Fiskefor­
ening fra 1939.
155
,
1957. Det var 30 ven
grammet for den VE
ville gjøre forsøk på
peisestuen og dens il
Jeg utnevnte til de
ter: Sverre Myrberg
stad, Hanestad og ]
Dekanus, dyrlege Pa
Dr. Berrum, Leif He
Tross min kone ku
fikk jeg doktograder
tasia».
I 1958 har jeg to o
terdølens seniorlag n
aften, hadde jeg lag
var selv invitert og
ten. Der var tilstedl
døler på 70 og over
den ganske natt og I
gers takt.» Jeg for
gamle fiskerier og h
med Østerdølenes u
er allerede plasert VI
Har fortalt meget
fra mine brødre Jon
hadde reist til Jøns'
storsmågutter med
lene opp og ned og
punktet. Da de for d
kom tilgårds, gikk l
hane og spankulerte
borte. «Vil du våg«
9. Merke med diplom fra Kronprins Olav for
hjemmefronten 1945.
10. Skjøte fra Sølentrollet på Sølenfjell av 7. desem­
ber 1945.
11. Gavebrev fra Renselskapet på å felle en reins­
bukk pr. år på levetid 1948.
12. Kong Haakon 7 fortjenestmedalje i gull på 65årsdagen 1950.
13. Æresmedlem med pent merke i Norges Jeger- og
Fiskeforbund 1954.
14. Pokal fra Glommens Tømmermaaling for di­
striktssjef 1939-1953, 1956.
15. En meget pen plakat fra seniorlaget i Østerdø­
lens lag i Oslo 1958.
Alle er både morsomme og hyggelige å ha og størst
pris setter jeg selvfølgelig på Kongens fortjenstme­
dalje i gull. A dømme etter de ting Kong Haakon
helst talte om, da jeg hadde audiens for å takke,
gjaldt medaljen for mitt lange arbeide i Høyfjellkom­
misjonen og gjenreisingen av reinstammen i Rendals­
fjellene. Kongen var den gang en aldrende mann, men
meget ungdommelig under samtalen. Det var et sær­
deles hyggelig møte.
Et av de siste års store begivenheter er at vi bygget
oss hus, passe stort praktisk og lettvint. Marthe og
jeg trives her mer enn godt og har det så bra som
aldri før, etter vi flyttet inn for et år siden. Arkitekt
har jeg ikke brukt, men planlagt det hele selv og er
vel fornøyd med resultatet. Under husbyggingen sør­
get jeg selvfølgelig for å få et rom for mine kubb­
stoler, som har stått på kjøkkenloftet i hovedbygnin­
gen i 18 år uten noen passende omgivelser.
Peisestuen er i kjelleretasjen, ble ferdig november
siste høst og innviet på min 72-årsdag 7. desember
156
I
onprins Olav for
!nfjell av 7. desem­
li å felle en reins­
dalje i gull på 65­
i Norges Jeger- og
ermaaling for di­
lorlaget i Østerdø­
~lige å ha og størst
1gens fortjenstme­
ing Kong Haakon
jens for å takke,
ide i Høyfjellkom­
;ammen i Rendals­
drende mann, men
n. Det var et sær­
ter er at vi bygget
ttvint. Marthe og
Lr det så bra som
Ix siden. Arkitekt
~et hele selv og er
lUsbyggingen sør­
n for mine kubb­
:et i hovedbygnin­
iveiser.
! ferdig november
sdag 7. desember
,1
I.
1957. Det var 30 venner tilstede. Her la jeg opp pro­
grammet for den vesentligste underholdning ved å
ville gjøre forsøk på å ta en rensdalsk doktorgrad på
peisestuen og dens innbo.
Jeg utnevnte til dekanus dyrlege Paus og opponen­
ter: Sverre Myrberget, Koppang, Håkon Chr. Hane­
stad, Hanestad og Erik Th. HeIstad, Øvre RendaL
Dekanus, dyrlege Paus utnevnte som det høye råd:
Dr. Berrum, Leif Heiberg og min kone.
Tross min kone kun stemte for en kaffedoktergrad,
fikk jeg doktograden med tittelen: «Kubbstolia Fan­
tasia».
I 1958 har jeg to opplevelser som vil huskes. Til Øs­
terdølens seniorlag møte 25. januar, som var rakfisk­
aften, hadde jeg lagt ned et kvartel Sølensjørøye og
var selv invitert og det var en særdeles hyggelig aT­
ten. Der var tilstede mange eldre utvandrede Øster­
døler på 70 og over 80. «De danset som ungdommer
den ganske natt og nød sin pjolter med en begersvin­
gers takt.» Jeg fortalte noe om Østerdalsbygdenes
gamle fiskerier og ble overrakte en meget pen plakat
med Østerdølenes Lags emblem. Takk for den! Den
er allerede plasert ved den Gyldne Gran.
Har fortalt meget om mine meritter og jeg har en
fra mine brødre Jon og Ole. Det var høsten 1904, jeg
hadde reist til Jønsberg. De drev skyteøvelser som
storsmågutter med en jarmansrifle, som sendte ku­
lene opp og ned og til alle sider i forhold til sikte­
punktet. Da de for den dag hadde innstilt øvelsene og
kom tiIgårds, gikk hønseflokken med en stor stram
hane og spankulerte nord ved sauefjøset ca. 80 meter
borte. «Vil du våge hanen for meg, sa Ole». «Ja,
157
f
med den børsa skal jeg våge'n», sa Jon. Ole la seg
ned, tok sikte og klemte på.
Forundringen ble stor da hanen eksploderte med
slik effekt at vinger, ben og alt som litt tyngre var,
for i alle himmelretninger og kun en fjørhaug lå til­
bake. De fikk bedre tillit til Jarmannsriften etter
dette.
Noen episoder fra småjentene skal også foreviges.
Birgit var alltid en stor spissbur og hadde typisk an­
legg etter bestemorslekten. Pussigheten med henne
var uttallige. En gang satt Birgit og Liv på rommet
til Dortinus dreng og skulle spille kort. «Knippen og
stikken» som det het. De har fem kort hver og den
som får stikk skal knippe sin motspiller i panna. På
bordet til Dortinus lå en slenge skråtobakk og Birgit
foreslo at den tapende, istedenfor å få et knip skulle
bite i tobakken. Birgit hadde ordnet seg med et speil
på bordet og så Livs kort. Resultatet var at Liv for
det meste måtte bite i tobakken og ble syk. Til slutt
oppdaget Liv humbugen med speilet og ble fykende
sint, men hadde ikke krefter til å utføre det hun had­
de lyst til.
På Bjøntegaard var 2 telefoner og Birgit ringte fra
den ene til den andre og bad om å få en hushjelp i
telefonen, en som hun visste hadde kjærest. Ved å
forandre sin stemme avtalte hun stevnemøte på be­
stemt sted. Birgit moret seg, når hushjelpen flidd og
pyntet gikk avsted om kvelden for å møte sin hjer­
tens kjære.
Liv stille og mest pliktoppfyllende til å hjelpe mor.
Hun gikk hele folkeskolen i 7 år uten å være borte
fra skolen en eneste dag. Martha en liten bløthjertet
158
jente, oppriktig og ~
og kvikk. Birgit, so
hjelpende hånd, der
de det travelt og Skl
henne. «Kan du dr
enda? «Ja, sa Birgi
bemerket jeg. Det,
dette.
Marta var flink ti
En dag fant hun u
busua. Hun skulle h
egg det var og derIl
tok en staur for å VE
gende fast i stauren
slagene. Til slutt ka
høna ble liggende r
Marta gråtende inIl
nesten ihjel en høne
det skal snart ordn
Marta nedover. Kor
ruget.
Tante Martha val
ble bestevenner me<:
de søndagsskole ute
som tante foreslo.
foreslå en sang og d
«Jeg kan ikke den,»
Vesla og kjørte ive
o.s.v.». Tante som
sett le så godt noen
En gang var Ve:
barna der. Hun fU
sa Jon. Ole la seg
:.
n eksploderte med
om litt tyngre var,
en fjørhaug lå til­
rmannsriften etter
kal også foreviges.
g hadde typisk an­
gheten med henne
og Liv på rommet
kort. «Knippen og
l kort hver og den
;piller i panna. På
~åtobakk og Birgit
å få et knip skulle
et seg med et speil
l.tet var at Liv for
~ ble syk. Til slutt
let og ble fykende
tføre det hun had­
g Birgit ringte fra
l få en hushjelp i
le kjærest. Ved å
,tevnemøte på be­
ushjelpen flidd og
~ å møte sin hjer­
.e til å hjelpe mor.
lten å være borte
n liten bløthjertet
,J
jente, oppriktig og god. Vesla (Kirsten Marie, vilter
og kvikk. Birgit, som eldst, måtte først stå i med en
hjelpende hånd, der det trengtes. En morgen jeg had­
de det travelt og skulle slipe en øks, ropte jeg opp til
henne. «Kan du dra slipestenen for meg, sover du
enda? «Ja, sa Birgit». Da må jeg få tak i en annen,
bemerket jeg. Det var hun som moret seg mest over
dette.
Marta var flink til å se om hønsene og ta inn egg.
En dag fant hun utunder låven en høne som lå på
busua. Hun skulle ha vekk høna for å se hvor mange
egg det var og dermed gikk høna til angrep. Marta
tok en staur for å verge seg med å slå. Høna ble hen­
gende fast i stauren og fulgte med opp og ned under
slagene. Til slutt kastet Marta stauren og denne med
høna ble liggende rolig på bakken. Dermed sprang
Marta gråtende inn til mor og sa, hun hadde slått
nesten ihjel en høne. Birgit hørte dette og bemerket,
det skal snart ordnes og tok salongriflen og fulgte
Marta nedover. Kommen til åstedet lå høna igjen og
ruget.
Tante Martha var ofte hjemme i sommerferien og
ble bestevenner med Vesla. En søndag morgen holdt
de søndagsskole ute i haven og de sang flere sanger,
som tante foreslo. Omsider sa tante at Vesla skulle
foreslå en sang og det kom spontant «Gøy på landet».
«Jeg kan ikke den,» sa tante. «Men jeg kan den,» sa
Vesla og kjørte ivei. «Gøy på landet, gøy på landet
o.s.V.». Tante som var meget religiøs har jeg ikke
sett le så godt noen gang som da hun fortalte dette.
En gang var Vesla i prestegården og lekte med
barna der. Hun fikk spørsmål fra presten om hun
159
kunne synge? «Ja, litt så,» sa Vesla. «Da må du syn­
ge en sang for meg», sa presten. Vesla stemte i med
full røst. «Kyss meg Per, mer og mer, å hvor det er
deilig». Hele huset lo og presten mest.
Det jeg har satt mest pris på av alt i livet, uten­
om mine kone og mine barn, er en real, rettskaffen
og god venn, som aldri svikter en og jeg har den store
glede å ha mange slike.
Barnebarna er det meget hyggelig å besøke og
treffe og den sOm trekker mest nu er Vesla og Einars
lille gode Anne, som nu er vel lår. Bestemor og
bestefar må ofte reise til henne.
160